Trafikk hele veien utdrag

Kristin Eli Strømme Bård Morten Johansen

TRAFIKK HELE VEIEN

Forord Denne boken heter Trafikk hele veien fordi vi er trafikanter hver dag, og vi er trafikanter hele livet. Trafikksikkerhet angår alle. Derfor er det mange som har ansvar. Når mange har ansvar, kan det ofte bli uklart hvem som har hovedansvaret. Vi ønsker med denne boken å vise hvorfor trafikkopplæring er en sentral del av trafikksikkerhetsarbeidet og hvordan skolen kan ta sin del av dette ansvaret.

Foranledningen til å lage denne reviderte utgaven av en tidligere bok, er etterspørsel fra dem som utdanner lærere til trafikalt grunnkurs og valgfaget trafikk på ungdomstrinnet. Her får du svar på formelle spørsmål rundt valgfaget trafikk, du får bakgrunn for trafikksikkerhetsfaglige vurderinger, og du får mange metodiske forslag og tips. Boken omtaler betydningen av tidlig start og kontinuitet i opplæringen og omfatter både barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Derfor er boken også relevant for deg som arbeider på barnetrinnet og i lærerutdanningene. Drøftings- og refleksjonsoppgaver gjør det lett å bruke boken i utdanning og kompetanseutvikling.

Mens vi har skrevet denne boken har det kommet en stortingsmelding om Kunnskapsløftet. (Meld. St. 28 (2015–2016)), Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Planen er å beholde dagens fag, men redusere antall kompetansemål for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Tre tverrfaglige temaer skal prioriteres; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Læreplanverkets generelle del skal også

5

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 5

20.07.2016 14.02

revideres. Begrunnelsen er at den i for liten grad brukes i det lokale arbeidet med læreplaner og dermed svekker skolens dannelsesoppdrag. I denne boken har vi en grundig gjennomgang av trafikk i Kunnskapsløftet. Her er det mange argumenter i kommende diskusjoner rundt skolens ansvar for trafikkopplæring og trafikksikkerhet.

Vi ønsker å takke Anders Kristoffersen og Anders Isnes for gode kommentarer og innspill. Takk til forlaget for godt samarbeid, og takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening som støtter revisjonsarbeid når det trengs!

Oslo, juli 2016

Bård Morten Johansen og Kristin Eli Strømme

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 6

20.07.2016 14.02

Kapittel 1

[[illus stre fo

Hvorfor skal vi drive med trafikkopplæring?

##Ny kapitl

Mennesker lærer og påvirkes hele livet, men grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges i barneårene. Derfor må trafikkdannelsen starte tidlig og være en del av hverdagen både hjemme, i barnehagen og på skolen. Læringen bør tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide.

9

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 9

20.07.2016 14.02

kapittel 1

Trafikk er samvær og samspill Som trafikanter gjør vi egne vurderinger og tar selvstendige valg, men disse vurderingene skjer mens vi er sammen med andre.

Trafikk er et samspill med mange forskjellige deltakere. Sosial ­kompetanse er blant annet evne til samarbeid, selvkontroll og selvhevdelse. En trafikant må kunne ta andres perspektiv, følge regler, ­beherske følelser, vente på tur, dele med andre, hjelpe andre og inngå ­kompromisser. Evnen til å ta de riktige beslutningene i ­trafikken ut­vikles delvis ­gjennom kunnskap, men i minst like stor grad ­gjennom egne erfaringer i trafikken. Trafikkopplæring er utvikling av sosial ­kompetanse.

Tidlig start Foreldre har hovedansvaret for sine barn, også for trafikkopplæring, men både barnehage og skole har ansvar for barnas sikkerhet. Et offentlig utdanningssystem skal i tillegg bidra til å utjevne sosiale forskjeller, noe som er aktuelt i trafikksikkerhetsarbeidet. Forskning viser at det tar tid å arbeide systematisk med å påvirke atferd i trafikken (Waylen & McKenna, 2002). Holdninger dannes tidlig, og derfor er det nødvendig med en tidlig innsats.

Når vi snakker om at tidlig start er viktig i trafikkopplæringen, er det med to mål for øyet. Det ene er naturligvis at barn og unge skal lære hva som er trygt og hva som er farlig, slik at de unngår ulykker i et kortsiktig perspektiv. Det andre er å tenke i et langsiktig, forebyggende perspektiv. Det barn lærer som små, forsterkes når det gjentas og brukes. Ved å skape gode vaner blir trafikksikkerhet en del av hverdagen. Får alle barn kontinuitet og progresjon i opplæringen, øker forståelsen for trafikksikkerhet både nå og i et fremtidsperspektiv.

10

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 10

20.07.2016 14.02

hvorfor skal vi drive med trafikkopplæring?

Voksne er forbilder Holdninger dannes tidlig, og grunnlaget for gode eller dårlige vaner likeså. Barn ser hver dag voksne som følger trafikkreglene, men de ser også mange som ikke gjør det. Alle inntrykkene fester seg og blir tolket og forstått ut ifra barnas egne forutsetninger. Barn lærer av observasjon og imitasjon, og derfor er det slik at det foregår opplæring hver gang vi er ute sammen med barn i trafikken. Trafikk­ opplæring er å hjelpe barn til å sortere inntrykk, forsterke det riktige og lære dem et språk for det som skjer.

Utforskning og problemløsning Barn lærer gjennom det de gjør og erfarer. De må hele tiden finne løsninger på de utfordringene som dukker opp. Etter hvert u ­ tvikler barn evnen til å overføre det de har lært til nye situasjoner og nye steder. Selv i et relativt enkelt trafikkmiljø må vi bruke vår egen ­vurderingsevne – i tillegg til kunnskap om trafikkregler. ­Uforutsette ting kan skje, og andre trafikanter bryter kanskje regler eller overser noe. Trafikkopplæring er systematisk oppbygging av kunnskap og trening av ferdigheter, evne til refleksjon og risiko­ for­ståelse.

Aktivitet i nærmiljøet Barn og unge er aktive og bruker nærmiljøet sitt til lek og samvær.

Trafikkopplæring er både beskyttelse og utfoldelse. Overgangen fra å bli passet på til å bli en selvstendig trafikant tar mange år og betinger god veiledning og støtte underveis, både i rollen som fotgjenger, som syklist, på moped og motorsykkel, og ikke minst som sjåfør.

Den praktiske treningen for fotgjengere og syklister skjer i elevenes eget nærmiljø og er knyttet til de utfordringene de møter der. Den

11

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 11

20.07.2016 14.02

kapittel 1

teoretiske forståelsen utvikles gjennom utforskning av trafikkmiljøet i nærområdet, å lære, huske og forstå regler, utvikle evne til refleksjon og risikoforståelse.

Medbestemmelse Barn og unge skal ha medvirkning og medbestemmelse i saker som angår dem. De må lære å ta stilling til den kunnskapen og den informasjonen de får. Trafikkopplæring er å forholde seg aktivt til om­givelsene, vurdere hva som fungerer godt og dårlig, delta i ­diskusjoner og se kritisk på forhold som bør endres.

Vi er alle trafikanter Trafikk er samspill, og vi lærer gjennom det vi gjør og det vi snakker om. Trafikkopplæring blir brukt om flere typer opplæring, både hjemme, i barnehagen, på skolen og i føreropplæringen. Mange tenker på trafikkopplæring som det å lære regler, skilt og kunne be­herske et motorkjøretøy. Trafikkreglene og nødvendige ferdigheter inngår naturligvis i trafikkopplæringen, men vi mener det er viktig å se på trafikkopplæring i et bredere perspektiv. Trafikkvekst i byene skal skje gjennom kollektivtransport, sykling og gange. ­Passasjerer i bil har også et ansvar for sikkerheten rundt en sjåfør.

Vårt perspektiv er derfor at trafikkopplæring angår alle.

Trafikksikkerhet er tverrfaglig og tverrsektoriell. Det handler om helse, miljø, fremkommelighet, demokrati, veibygging, reguleringsplaner, teknologi og psykologi. Til tross for store fremskritt når det gjelder teknologi i bilen og på veien, er den menneskelige faktoren fortsatt sentral.

Vi mener det er viktig at trafikkopplæring har en tydelig plass i det offentlige utdanningssystemet.

12

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 12

20.07.2016 14.02

Kapittel 2

Trafikkopplæring i planer

Trafikkopplæring som et offentlig ansvar er omtalt i samferdselsplaner, i forskrift om miljørettet helsevern og i forskrift til opplæringsloven. Både planer og praksis har vist at trafikkopplæring i skolen foregår med ulik grad av systematikk. Mange har inntrykk av at trafikksikkerhetsarbeidet blir båret av ildsjeler innenfor og utenfor skoleverket mer enn av en gjennomgående systemtankegang.

13

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 13

20.07.2016 14.02

kapittel 2

Nullvisjonen Vi har en «nullvisjon», en visjon om et transportsystem som fungerer så godt at ingen blir drept eller hardt skadd. Det er tverrpolitisk enighet om at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og at dette krever langsiktig, systematisk og målrettet arbeid (St.meld, nr. 46 (1999–2000). Nullvisjonen bygger på etikk, vitenskapelighet og ansvar. Det etiske perspektivet er at vi ikke kan akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken. Utforming av veisystemet skal bygge på kunnskap og vitenskap. Ansvaret for trafikksikkerhet ligger på både trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten.

Trafikantene har ansvar for sin egen atferd, de må være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Veimyndighetene har ansvar for at veisystemet tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av det man kaller «normale» feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å lage trafikksikre kjøretøy.

Politiet har ansvar for kontroll og oppfølging av trafikantene. Andre aktører, for eksempel utdanningsmyndigheter, helsemyndigheter og organisasjoner, har også et ansvar for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. Virkemidlene for å redusere antall ulykker og skader blir ofte delt inn i tre hovedkategorier: tiltak på veinettet, kjøretøyrettede tiltak og trafikantrettede tiltak. Du kan lese mer om nullvisjonen og strategier i trafikksikkerhetsarbeidet i kapittel 7.

Nasjonale planer Stortinget fastsetter etappemål på vei mot nullvisjonen. I Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er det satt et mål om det skal være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vei­ trafikken i 2024. På bakgrunn av Nasjonal transportplan utarbeides Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017 (Statens

14

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 14

20.07.2016 14.02

trafikkopplæring i planer

vegvesen mfl., 2014). I tiltaksplanen setter man mål for tilstand når det gjelder atferd, kjøretøy og veinett. Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres, både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. Tiltakene gjennomføres av forskjellige aktører, det vil si Statens vegvesen, politiet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Trygg Trafikk, andre organisasjoner, fylkeskommuner og kommuner.

I den norske nullvisjonen er det holdningsskapende arbeidet prioritert høyt. Allerede i den første tiltaksplanen (som het handlingsplan den gangen) (Statens vegvesen mfl., 2002) stadfestet man at trafikkopplæring i skoleverket regnes som viktig for å innarbeide gode holdninger til trafikken. Fordi gode holdninger tilegnes best gjennom læring over tid, er det viktig at man så tidlig som mulig innfører trafikk som tema for barn og unge. Det ble sagt at naturlige arenaer for slik læring er barnehagen og skolen, og dermed også lærerutdanningene. Gode holdninger skapes ved at foreldrene er gode rollemodeller. Opplæringen må være tilpasset dagens samfunn og legges opp slik at den best mulig treffer barn og unge. For å lykkes i dette arbeidet er skolen avhengig av å samarbeide med mange aktører, ikke minst barna selv og foreldrene. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002–2011 sto der blant annet: Mennesker lærer og påvirkes gjennom hele livet, og trafikk­opplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Opplæringen skal tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiver og til å samarbeide. Alle tiltak må forankres i gjeldende læreplaner og rammeplaner. For at opplæringen i skole­ systemet skal være av høy kvalitet, er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærerne.

Senere utgaver av planverkene har fulgt opp dette både på strategiog tiltaksnivå. Utdrag fra Nasjonal transportplan 2010–2019 (St.meld. nr. 16 (2008–2009), s. 282):

15

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 15

20.07.2016 14.02

kapittel 2

Regjeringen legger til grunn at trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess. Det er avgjørende at trafikantene er bevisst sitt eget ansvar for å ferdes aktsomt og unngå bevisste regelbrudd i trafikken. God opplæring og holdningsskapende arbeid er viktig for at trafikantene skal kunne bidra med trafikksikker atferd. Samferdselsdepartementet vil derfor styrke trafikkopplæring, føreropplæring og holdningsskapende arbeid rettet inn mot ulike livsfaser, trafikantgrupper og arenaer.

Videre (s. 283): Trafikkopplæring i barnehage og skole er et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet gjennom utvikling av kunnskap og gode holdninger.

Regjeringen søker i planperioden et tettere samarbeid mellom samferdsels- og utdanningsmyndighetene for en ytterligere styrking av trafikkopplæring i samsvar med intensjonene i læreplanene for grunnopplæringen i Kunnskapsløftet. Det er videre et mål å tilrettelegge for samarbeid mellom den offentlige skole og trafikkskolene, og for at flere skoler skal kunne tilby trafikalt grunnkurs i tilknytning til skolene.

Trafikkopplæring – veien til trafikkforståelse I 2002 nedsatte Samferdselsdepartementet en arbeidsgruppe for å vurdere trafikkopplæringen i skoleverket. Gruppens mandat var å gjennomgå trafikkopplæringens historie i barnehage og skole, kartlegge status og komme med anbefalinger og forslag til konkrete endringer. Medlemmene av arbeidsgruppen var fra Politidirektoratet, Læringssenteret (inngår i nåværende Utdanningsdirektoratet), Oslo kommune skoleetaten, Vegdirektoratet, Samferdselsdeparte­mentet og Trygg Trafikk. Anbefalingene fyller flere sider og er detaljert beskrevet på hvert trinn (Sollien mfl., 2003). Hovedretningen på anbefalingene er at

16

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 16

20.07.2016 14.02

trafikkopplæring i planer

•

trafikkopplæring må ha en jevnere progresjon, et større omfang og være mer forpliktende fra førskolealder til førerkortalder • forskrift til opplæringsloven bør sikre at skolens totale ansvar for trafikksikkerhetsarbeid blir tydeligere • læreplaner for skolen og rammeplan for barnehagen må gi klare føringer • læremidler skal være oppdaterte og lett tilgjengelige • skoler bør ha en trafikkansvarlig lærer • trafikk må være et naturlig tema i skole–hjem-samarbeidet • lærerutdanningen må ha trafikk som obligatorisk tema • sykkelhjelmpåbud bør inn i skolens reglement • elevenes egen medvirkning må oppmuntres.

Etter at arbeidsgruppen la frem sin rapport i 2002, er trafikk tatt inn som kompetansemål i Kunnskapsløftet 2006, og forskrift til opplæringsloven ble endret høsten 2015. Disse endringene er utdypet i neste kapittel.

I de følgende tre avsnittene, «Et tilbakeblikk på trafikkopplæringens plass i læreplaner», «Skolekartlegginger i 2001–2002» og «Lærerutdanningene», refererer vi og kommenterer noen momenter som er hentet fra Samferdselsdepartementets rapport.

Et tilbakeblikk på trafikkopplæringens plass i læreplaner I 1960- og 1970-årene var det langt flere trafikkulykker med barn og unge enn i dag. I takt med nedgangen i antall ulykker ser vi at det har skjedd en svekkelse av trafikkopplæringens plass i de offisielle læreplanene. I Mønsterplan for grunnskolen 1974 (Kirkeog undervisningsdepartementet, 1974) var trafikkopplæring ett av flere obligatoriske emner gjennom hele grunnskolen, med klare mål, progresjon og oversikt over hvilke emner som passer for de

17

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 17

20.07.2016 14.02

kapittel 2

forskjellige trinnene. I Mønsterplan for grunnskolen 1987 (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1987) ble trafikkopplæring bare nevnt som eksempel på tema i tverrfaglig undervisning. Da seks-åringene begynte på skolen i 1997, var det mye oppmerksomhet rundt sikre skoleveier for de yngste, og i læreplanverket L97 (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1997) var det kun på småskoletrinnet det sto noe eksplisitt om trafikk under mål for fagene.

Lover, forskrifter og læreplaner gitt fra sentrale myndigheter har utviklet seg i retning av å bli mer overordnede styringsdokumenter, noe som gir skoleeier og den enkelte skole større ansvar og lokalt handlingsrom når det gjelder skolens faglige innhold. Derfor er det interessant å følge med på hva som skjer i skolens egne planer og praksis.

Skolekartlegginger i 2001–2002 På begynnelsen av 2000-tallet kartla Trygg Trafikk trafikk­ opplæringens omfang og nivå i grunnskolen. Undersøkelsene foregikk i fire fylker (Norsk Gallup & Trygg Trafikk, 2002). På barnetrinnet svarte rundt 60 % at temaet trafikk er tatt inn i skolens egne planer. På ungdomstrinnet var det generelt mindre trafikk­opplæring, bare 33 % hadde trafikkopplæring i skolens planer. Skolene som drev systematisk trafikkopplæring, gjorde dette i et bredt spekter av fag, særlig i samfunnsfag, norsk, natur- og miljøfag og kroppsøving.

I Akershus deltok to kommuner (Ski og Gjerdrum) i et prosjekt der trafikksikkerhet ble integrert og samordnet med eksisterende læreplaner i «førskole, grunnskole og videregående skole» over en to-årsperiode. Poenget var å nedfelle det som allerede ble gjort, ikke utvikle nye temaer i trafikkopplæringen. Rapporten (Fyhri & Lange­ land, 2002) viser til en økning i omfanget av trafikkaktiviteter på alle trinn. Kvaliteten på det som ble gjort, hadde også til en viss grad økt. I barnehagen ble personalet bedre i stand til å levendegjøre

18

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 18

20.07.2016 14.02

trafikkopplæring i planer

opplæringen. På barnetrinnet ble trafikkopplæringen satt mer i system, men på ungdomstrinnet og i videregående skole fikk man bare i begrenset grad trafikkopplæring inn i læreplanene. Resultatene viste at det er viktig å engasjere og forplikte kommunen og fremfor alt rektorene. Personalet var avhengig av faglig og metodisk påfyll, og de understreket betydningen av økonomisk støtte og stimulans.

Lærerutdanningene I 1980-årene var antall lærerhøyskoler som drev trafikkopplæring, synkende, og i stortingsmeldingen Om trafikksikkerhet og trafikkopplæring (St.meld. nr. 18 (1986–1987) sto det bl.a. i pkt. 4.1.1 Lærerutdanningen: Opplæring i trafikk i skoleverket vil i stor grad bygge på den kunnskap og interesse de enkelte skoler og lærere har til stoffet. Fra flere hold har det blitt pekt på at undervisningen i trafikk ikke er tilstrekkelig ved de pedagogiske høgskoler. Det er flere skoler som ikke gir undervisning i trafikkunnskap. I de tilfeller hvor undervisning blir gitt, bygger undervisningen på materiell fra Trygg Trafikk. Regjeringen er ikke tilfreds med denne situasjonen og vil se til at slik undervisning i fremtiden blir gitt på førskole- og allmennlærerlinjen ved de pedagogiske høgskoler.

Samferdselskomiteen understreket dette siste punktet i sin merknad: Komiteen er enig med Regjeringen i at trafikkundervisningen i fremtiden blir gitt på førskolelærer og allmennlærerlinjene ved de pedagogiske høgskolene.

Stortinget ga sin tilslutning til dette punktet i meldingen under sin behandling av saken.

I Rammeplan for allmennlærerutdanningen fra 1998 ble trafikk en obligatorisk del av 10- vekttallsstudiet «natur, samfunn og miljø».

Her het det at studentene

19

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 19

20.07.2016 14.02

kapittel 2

• skal kunne gjøre rede for barns utvikling av sanser og andre forutsetninger for å oppfatte og forstå et komplisert trafikkbilde • skal vite hvordan de kan legge opp arbeidet for å utvikle barns evne til å ferdes trygt i trafikken • skal kunne vurdere trafikksituasjonen i et område rundt en skole, samt planlegge og gjennomføre trafikkopplæring tilpasset skolens nærmiljø • skal kunne foreslå tiltak både på kort og lang sikt for å øke trafikksikkerheten i et område nær en skole.

Disse målene falt ut igjen høsten 2003 da det kom nye rammeplaner for lærerutdanningene (1–7 og 5–10). Nå er det opp til hvert studiested om de velger å ha trafikkopplæring som eget tema i utdanningene.

Helse, miljø og sikkerhet I henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal barnehager og skoler fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Skoleeier og skoleleder har ansvar for at trafikksikkerhet inngår i internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt, og at ansatte og foreldre er kjent med reglene. Det finnes veiledere for internkontrollsystemet, men ofte er trafikksikkerhet utelatt. Derfor må rektorer selv sørge for at trafikksikkerhet inngår som en naturlig del av HMS-arbeidet ved deres skoler.

I § 14 om Sikkerhet og helsemessig beredskap står det at skolen har ansvar for elevenes sikkerhet i hele skoletiden enten de befinner seg på skolens område eller er på turer og utflukter. Det står at trafikksikkerhet handler både om fysisk tilrettelegging av trafikkforholdene og holdninger og atferd hos elevene, foresatte og ansatte. Videre at det er viktig at ansatte har oppdatert kunnskap om gjeldende regelverk for sikring av elever under transport enten det benyttes

20

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 20

20.07.2016 14.02

trafikkopplæring i planer

bil, buss, sykkel eller gange. Det henvises til at Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for «trafikksikker skole».

Trafikksikker kommune – trafikksikker skole Kommunale myndigheter har ansvar for å forebygge trafikkulykker.

Kommunen har flere roller, både som veieier, skole- og barnehageeier, arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. Det er kommunens ansvar å foreta risikovurderinger og å legge til rette for trygge skole­veier, atkomst til barnehager, skoler og fritidsaktiviteter. Ansvaret omfatter uteområdet ved barnehager og skoler. Kommunen er pålagt å ha ulykkesforsikring for elevene, og slike forsikringer skal også gjelde på veien mellom skole og hjem.

Tverrfaglig trafikksikkerhetsarbeid forutsetter at flere etater engasjerer seg. For å sikre helhet og systematikk må arbeidet forankres i kommunens politiske og administrative ledelse. Trygg Trafikk arbeider aktivt med å bistå gjennom konseptet «Trafikksikker kommune» (www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune), der «oppvekst» er et sentralt område. Noen av de anbefalte tiltakene er at trafikksikkerhet blir løftet inn i samfunnsdelen av kommuneplanen, og at det lages en kommunedelplan for trafikksikkerhet. Arbeidet bør følges opp gjennom politiske utvalg som sikrer at trafikksikkerhetstiltak blir prioritert på budsjettet. Når det gjelder oppvekst er anbefalingene: •

Kommunens etatsleder for oppvekst/skole/barnehage bør delta i utarbeidelse av kommunens trafikksikkerhetsplan.

• Barnehage og skole synliggjøres i kommunens trafikksikkerhetsplan gjennom konkrete tiltak og rapportering.

• Alle barnehager og skoler skal ha årsplaner for trafikk.

• Alle barnehager og skoler skal ha regler for reiser og transport i kommunens regi.

21

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 21

20.07.2016 14.02

foran tedet opp-

OPPGAVER

Lover, forskrifter og læreplaner har utviklet seg i retning av å bli mer overordnede styringsdokumenter, noe som gir den enkelte skoleeier og skole større ansvar og større lokalt handlingsrom.

Drøft hvilke konsekvenser dette har for trafikkopplæringens plass i det lokale læreplanarbeidet.

Trafikkforholdene varierer mye fra skole til skole, og elevene har forskjellige forutsetninger og behov. Hva kan man likevel dele av maler for lokalt læreplanarbeid? Hvilke erfaringer har du med lokale læreplaner for trafikk?

106442 GRMAT Trafikk hele veien 160101.indd 22

20.07.2016 14.02