Samfunnsfag for barnehagelærere bla i bok

SamfUnn, Religion livSSyn og etikk

Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje

ReligioneR, mangfold og etikk i baRnehagen

SAMFUNNSFAG FOR BARNEHAGELÆRERE tar opp sentrale problemstillinger knyttet til barnehagelæreryrket. Boka gir en bred samfunnsfaglig presentasjon av temaer knyttet til barns sosialisering og legger særlig vekt på å se barn som en egen sosial gruppe. Videre presenterer boka ulike måter å forstå samfunnet på, herunder betydningen av endringer knyttet til at samfunnet er blitt mer kulturelt, sosialt og religiøst sammensatt. Boka henvender seg til barnehagelærerprofesjonen ved å knytte samfunnsanalysen til temaer som kulturelt mangfold, sosial ulikhet, kjønn og likestilling.

Bokas siste kapittel presenterer perspektiver på barnehagen og barnehagelærerprofesjonen innenfor rammene av en helhetlig samtidsforståelse.

Denne analysen tar blant annet utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat, og viser hvordan aktuelle temaer som offentlig styring av barnehagen, barnehagens vektlegging av læring, barns rettigheter og syn på barn må forstås med utgangspunkt i endringer som finner sted i en bredere samfunnskontekst.

Målgruppen er ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Boka tar opp fagstoff som hører hjemme i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen.

SAMFUNNSFAG FOR BARNEHAGELÆRERE Kasin og Bergflødt

Flere bøker i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk:

Olav Kasin og Sigurd Bergflødt

SAMFUNNSFAG FOR BARNEHAGELÆRERE

Olav Kasin er sosiolog og høgskolelektor i samfunnsfag ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kasin arbeider blant annet med problemstillinger knyttet til kulturforståelse, det flerkulturelle samfunn samt kjønn og likestilling i barnehagen.

Kasin har publisert flere artikler på disse områdene, blant annet Kultur som mangfold og problem i barnehagen (2010) og Flerkulturell – hva er det og hvem er de (2008).

Sigurd Bergflødt er sosiolog og høgskolelektor i samfunnsfag ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er redaksjonsmedlem i Anthropology of Food og arbeider blant annet med forbindelsene mellom mat, samfunn og barn.

ISBN ISBN 978-82-02-43376-5

9 788202 433765 www.cda.no

Samfunnsfag i bhg.indd All Pages

14.05.14 13:29

Forord Målet med Samfunnsfag for barnehagelærere er å formidle en sosiologisk fundert tilnærming til aktuelle samfunnsfaglige temaer i barnehagen og barnehage­ lærerutdanningen.

Samfunnsfaget inngår i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. Fagets plass i dette kunnskapsområdet har inspirert oss på to måter i arbeidet med denne boka. For det første har vi ønsket å tydeliggjøre fagets kjerne knyttet til aktuelle temaer i barnehagelærerutdanningen, slik som barns sosialisering, forståelse av kulturforskjeller og forståelse av sosial ulikhet. For det andre har vi ønsket å tydeliggjøre hvordan samfunnsfaglige spørsmål deles med en rekke andre fag, slik som de felles problemstillingene som omhandler den kulturelle og religiøse kompleksiteten i vårt samfunn. I tillegg til å være et felles kjennetegn og et tverrfaglig tema aktualiserer denne kompleksiteten en spesifikk sosiologisk fagkunnskap og spesifikke sosiologiske forklaringsmodeller.

Vi underviser begge ved barnehagelærerutdanningen og har opp gjennom årene hatt mange diskusjoner med studenter og kollegaer omkring samfunnsfaglige spørsmål. Gjennom denne kontakten har vi fått en fornemmelse av hva som fremstår som vanskelig, hva som fremstår som tilsynelatende selvsagt, men også hva som oppleves som interessevekkende og nyttig ved samfunnsfaget. Vi håper denne boka blir et bidrag til faglig funderte diskusjoner omkring samfunnsfaglige temaer i og rundt barnehagen. En slik faglighet handler om å stille «nye» så vel som «gamle» spørsmål, og det handler om å vekke interesse og nysgjerrighet, samt om å avklare, oppklare og gi faglig trygghet. Samfunnsfaglige begreper og teorier er til hjelp for oss og gir oss et presist og godt språk for å snakke om barn og barnehager i vårt samfunn.

Vi håper denne boka gir deg lyst til å kaste deg ut i samfunnsfaget og oppdage at de ulike begrepene, temaene og perspektivene angår deg i din fremtidige jobb som barnehagelærer.

Takk til forlaget og takk til kollegaer som har gitt gode innspill i arbeidet med denne boka.

Oslo, februar 2014 Olav Kasin og Sigurd Bergflødt

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 5

12/05/14 13:29

Innledning Hva er et individ? Hva er et samfunn? Og hva er forbindelsen mellom dem?

Denne boka belyser alle tre spørsmålene og tar også opp hvorfor en barnehage­ lærer behøver å jobbe med slike spørsmål.

Bokas grunnlag I samfunnsfagene, og kanskje spesielt sosiologien, er forholdet mellom individ og samfunn et sentralt tema. Det kalles gjerne et grunnlagsproblem – et spørsmål som er så grunnleggende at det kan knyttes til en lang rekke andre temaer. Slike grunnlagsproblemer i sosiologien kan kanskje best beskrives som den typen spørsmål som leder oss til nye spørsmål. Eksempel på slik spørsmål kan være følgende: Hva er den beste forklaringen på sosiale fenomener som vennskap, barns lek i et nærmiljø og familiers levemåter? Er dette først og fremst en sum av enkeltindividers handlinger, deres tanker, språk og aktiviteter? Eller er det slik at vennskap, barns lek og familiers levemåter først og fremst er resultat av samfunnets strukturer, alt fra familiers bomiljø til samfunnets lover og regler, politikk, livssyn og religion? Et annet eksempel er synet på mennesket: Er vi mennesker frie og kreative vesener som handler på en selvstendig og nyskapende måte?

Eller er vi først og fremst et «produkt» av våre omgivelser, påvirket av familieoppvekstmiljø, av kontakt med venner og gjennom deltakelse på arenaer som barnehage, skole, utdanning og arbeid?

Forsøkene på å svare er interessante i seg selv, men det er vel så viktig at slike spørsmål leder oss til en måte å tenke på. Å lure på hva et individ er, hører ikke til den typen spørsmål vi strever med til daglig. Om vi likevel stopper opp ved et slikt spørsmål, ledes vi inn i noe som handler om det vi generelt kan omtalte som menneskesyn: Handler og tenker individer ut fra deres egennytte, eller er mennesker sosiale vesener som handler på vegne av fellesskap?

I forlengelsen kan vi beskrive et tilsvarende samfunnssyn. Er samfunnet først

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 13

12/05/14 13:29

14 innledning og fremst en ramme som begrenser eller styrer enkeltindividers livsutfoldelse, eller må det heller beskrives som et felles prosjekt for å realisere det gode livet for flest mulig mennesker? Av og til bruker vi uttrykket «i vårt samfunn …» når vi omtaler det som foregår rundt oss, enten det er barns oppvekst, bruk av sosiale medier eller kriminalitet. Det indikerer at samfunn er forbundet med forestillinger om noe vi mennesker har felles, noe vi er en umiddelbar del av og hører hjemme i. I forlengelsen av en slik forestilling er samfunnet også noe sårbart, en helhet som må bygges og utvikles, og som kan skades. At noe beskrives som «samfunnsfiendtlig», slik som korrupsjon, maktmisbruk, terror eller andre former for trusler mot samfunnet, er eksempler på dette. Også det å stå «utenfor» samfunnet oppfattes som et problem, slik som manglende inkludering i sosiale fellesskap.

Forholdet mellom individ og samfunn er relevant for barnehagen av flere grunner. For det første er den en institusjon som skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

I et samfunnsfaglig perspektiv handler dette om at de ansatte i barnehagen må forstå betydningen av barns sosialisering, både hvordan de utvikler seg som særegne og unike individer, og hvordan de utvikler seg som deltakere i et samfunn. Sosialisering handler om hvordan barn blir begge deler.

For det andre har barnehagen oppgaver som innebærer at den må ta stilling til en rekke temaer i samfunnet, slik som likestilling mellom kjønn, sosial ulikhet, kulturelt og religiøst mangfold samt bærekraftig utvikling. Disse temaene er aktuelle på mange arenaer i samfunnet, slik som i familier, utdanning og arbeidslivet. Barnehagelærerens oppgave blir her å se forbindelsen mellom barnehagens praksis og øvrig samfunnsliv samt reflektere over det særegne ved barnehagen som institusjon.

For det tredje er barnehagens forhold til samfunnet knyttet til endring. Samfunnet endrer seg, og barnehagen endrer seg. Her er målene for barnehagen at den dels skal gjenspeile endringer i samfunnet, slik som endringer i den kulturelle og religiøse sammensetningen av samfunnet. Og dels skal barnehagen være med å påvirke samfunnsforhold, slik som å fremme verdier og å støtte barns identitetsutvikling basert på deres sosiale, kulturelle og religiøse tilhørighet. Noen av disse samfunnsendringer handler om barnehagen direkte, slik som den økte barnehagedekningen de siste tiårene. Barnehagen rekrutterer barn fra alle deler av befolkningen. Dette betyr også at barnehagen ikke kan ta for gitt at barn og barnas familier har en felles kulturell, religiøs eller sosial bakgrunn.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 14

12/05/14 13:29

innledning 15

En annen aktuell endring er barnehagens rolle som skoleforberedelse og forberedelse til deltakelse i framtidig yrkes- og samfunnsliv. Myndighetene har i tiltakende grad formulert målet med barnehagen som starten på «livslang læring» (St.meld. nr. 16 (2006–2007); NOU 2007: 6; NOU 2012: 1). Dette innebærer at barnehagen blir sett på som en investering knyttet til framtidig skole-, utdannings- og yrkesdeltakelse. Tradisjonelt har barnehagen blitt forstått som et omsorgstilbud for barn, som et velferdstilbud for barnas familier og som en pedagogisk institusjon som dyrker det særegne ved barns lek. At myndighetene legger vekt på «livslang læring» og forstår barnehagen som første trinn i et utdanningsløp (NOU 2009: 10), handler derfor grunnleggende sett om hva en barnehage er og skal være.

Alle disse temaene kan føres tilbake til grunnlagsdiskusjoner om forholdet mellom individ og samfunn. I denne boka har vi tatt mål av oss å presentere slike grunnlagsdiskusjoner knyttet til barnehagelærerens yrkesutøvelse.

Bokas innhold Kapittel 1 presenterer sosialiseringsteori ut fra to synsvinkler: 1) Hvordan barn utvikler seg som særegne individer med en egen sosial og kulturell identitet, og 2) hvordan barn tilpasser seg og deltar i ulike sosiale sammenhenger. I kapitlet tar vi opp spørsmål knyttet til det sosiale selvet, sosial identitet og sosiale roller. Kapitlet tar også opp ulike forståelse av barns utvikling, slik det fremstår innenfor ulike fagtradisjoner som sosiologi, pedagogikk og psykologi.

Kapittel 2 tar opp temaet sosiale grupper som et mellomledd mellom samfunnet og det enkelte individet. Sosiale grupper både påvirker individers forståelse av seg selv og bidrar til å regulere forhold til andre mennesker. Kapitlet presenterer perspektiver på barn og familier som særegne sosiale grupper i samfunnet.

Barns tilknytning til hjem og barnehage drøftes med utgangspunkt i begreper som primær- og sekundærgrupper samt primær og sekundærrelasjoner. Forskjellige aspekter ved familien som sosiale gruppe vektlegges i presentasjonen.

I kapitlet viser vi hvordan oppfatninger av familien har endret seg i takt med utviklingen av velferdsstaten, spesielt knyttet til forholdet mellom familieintern og familieekstern omsorg for barn. Kapitlet belyser også hvordan endringer i familien henger sammen med endringer i kjønnsroller og utviklingstrekk på arbeidsmarkedet.

I kapittel 3 presenterer vi ulike måter å forstå samfunnet på: som menneskers kontakt og samhandling med hverandre, som grenser rundt oppfatninger av å

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 15

12/05/14 13:29

16 innledning være et «vi», som en «kontrakt» som regulerer individers livsutfoldelse og som et moralsk eller solidarisk fellesskap basert felles mål og verdier. I forlengelsen av ulike måter å forstå samfunnet på tar vi i dette kapitlet for oss barnehagens betydning, slik som oppgaven med å gjenspeile mangfold, arbeid for likestilling mellom kjønn, utjevning av sosiale forskjeller og arbeid med å fremme barns rettigheter. Dette er aktuelle temaer på mange samfunnsområder (omsorg, velferd, familie, utdanning og arbeidsmarked), og barnehagen befinner seg i et slags spenningsfelt mellom å skulle gjenspeile det samfunnet den befinner seg i, og aktivt ta stilling eller endre det. I kapitlets siste del beskriver vi fremveksten av velferdsstaten og barnehagens rolle i utvikling av den.

Barnehagens oppgave knyttet til å utjevne sosial ulikhet behandles i kapittel 4.

Utjevning av sosial ulikhet er et sentralt tema i den norske velferdsstaten, men det handler også om en mer grunnleggende forståelse av forskjeller i samfunnet, noe vi i dette kapitlet beskriver som samfunnets grunnleggende sosiale organisasjon. Her analyserer vi sosial ulikhet i lys av sosiologisk klasseteori og teorier om reproduksjon av ulikhet i et samfunn. Her beskrives viktige «mekanismer» for både utvikling og utjevning av ulikhet, slik som eiendom og økonomi, utdanning og kunnskap, kjønn samt sosial og etnisk bakgrunn. Kapitlet avsluttes med en gjennomgang av barnehagens mulige rolle i utjevning av sosial ulikhet i samfunnet.

I kapittel 5 presenterer vi perspektiver på barnehagen og barnehagelæreprofesjonen innenfor rammene av en helhetlig samtidsforståelse. Denne analysen tar blant annet utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat og viser hvordan aktuelle temaer som offentlig styring av barnehagen, barnehagens vekt på læring, barns rettigheter og syn på barn må forstås med utgangspunkt i endringer som finner sted i en bredere samfunnskontekst.

Kapittel 1, 3, 4 og 5 er skrevet av Olav Kasin. Kapittel 2 er skrevet av Sigurd Bergflødt.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 16

12/05/14 13:29

Kapittel 1

Individet Barnehagen og det enkelte barnet En barnehage er et sted der barn møter andre mennesker, andre barn, ansatte og andre barns foreldre. Barna er der for sin egen del, de møter ikke opp som representanter for noen andre. De er heller ikke forventet at de skal gjøre et arbeid der. De går ikke på jobb når de er i barnehagen, slik mange voksne gjør. Barna er der som seg selv, som unike enkeltindivider. Barnehagen er motsvarende en institusjon som er til for det enkelte barnet. Barnehagen er definert av at barn kommer dit som seg selv, som enkeltindivider med krav på omsorg, beskyttelse og muligheter for å være aktive og lekende. En annen måte å uttrykke dette på er at barnehagen er en institusjon som på en grunnleggende måte styres av oppfatninger om hva det vil si å være et menneske, spesielt hva det vil si å være barn.

Det er på ingen måte selvfølgelig at en institusjon fungerer slik. Mange institusjoner i samfunnet styres av helt andre forhold, slik som krav om økonomisk inntjening, produksjon og salg. Barnehagen er en samfunnsinstitusjon1 som har i oppgave å være der for barna.

Det store spørsmålet blir da hva dette barnet er for noe. Et lite menneske på vei til å bli voksen? Opplagt er det det. Men det er også noe mer. Det enkelte barnet er også et menneske som er kjennetegnet ved at det er barn. Barndommen har et særpreg, og dette særpreget har barnehagen fått i oppgave å fange inn. Utgangspunktet er at barnehagen har blitt en del av livet for de fleste barn i Norge anno 2014. Ved utgangen av 2012 gikk rundt 90 prosent av alle barn mellom ett til fem år i barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2013a). Dette kan ses som en betydelig endring i barns oppvekstvillkår. For om vi går 30–40 år tilbake i tid, var det bare 2 prosent av barn i Norge som gikk i barnehage (St.meld. nr.

93 (1980–81): Barnehager i 80-årene). Barnehagen får i våre dager med andre 1

Hva det betyr at barnehagen er en samfunnsinstitusjon, vil vi ta opp grundigere i kapittel 3–4. I denne sammenhengen ser vi på det mandatet barnehagen har fått når det gjelder å ta vare på det enkelte barnet i barnehagen.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 17

12/05/14 13:29

18 kapittel 1 ord kontakt med de fleste barn som befinner seg i det norske samfunnet. Det gjør barnehagen til en unik institusjon i barns oppvekst.

Det sosiale barnet Barnehagens utfordring blir å forstå hva som er spesielt med barn og barndom.

I ett av de sentrale dokumentene som er med på å styre barnehagens virksomhet, Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, har norske myndigheter forsøkt å sette ord på dette: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Kunnskapsdepartementet 2011: 7).

Disse formuleringene er hentet fra barnehageloven § 12 og er slik sett ikke tilfeldige beskrivelser av hva som er kjennetegn ved barn og barndom. De er del av barnehagens lovgrunnlag. La oss se nærmere på noen av ordene som brukes: skaperglede, undring, utforskertrang, lek, vennskap. Dette er kjennetegn ved det å være barn. Samtidig inneholder formålsparagrafen ord som tillit, respekt, medvirkning, fellesskap, demokrati og likestilling. Dette er kjennetegn ved samfunn.

En annen måte å formulere dette på er at barn forstås i den sammenhengen de befinner seg i, og det er i samfunnet, i sosiale situasjoner med andre mennesker. Grunnantakelsen i formålsparagrafen til barnehagen er med andre ord at barn er sosiale individer. Om vi leser videre i rammeplanen for barnehagen, vil vi oppdage at barn også ses som medlemmer av samfunnet, og ikke bare små mennesker som venter på å bli store nok til å «slippe ut» i samfunnet og bli betraktet som fullverdige medlemmer. Barnehagen skal arbeide for at barn kan «se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap».

I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva det innebærer å forstå individer som sosiale.3 Vi skal da behandle det vi kan kalle forholdet mellom sosialitet og individualitet. Og dette forholdet handler om noe langt mer enn at barn møter

2 3

Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager, se http://www.lovdata.no.

I de to neste kapitlene («Gruppen» og «Fellesskapet») skal vi gå nærmere inn på hva det innebærer å betrakte barns spesielt og mennesker generelt som medlemmer i et samfunn.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 18

12/05/14 13:29

individet 19

andre mennesker og «blir sosiale». Barn blir også klar over seg selv ved å møte andre mennesker. Barnets individuelle og sosiale sider henger dermed nøye sammen. Hvordan dette henger sammen, skal vi vise ved å presentere ulike teorier knyttet til barns sosialisering.

Forskjellige individer og forskjeller i samfunnet Før vi går igang med slik sosialiseringsteori vil vi imidlertid foregripe et grunnleggende perspektiv på sosialisering: Alle individer blir sosialisering i et konkret samfunn. Sosialisering er med andre ord spesifikk, knyttet til familiers særpreg, kulturforskjeller i samfunnet, sosiale forskjeller, religiøse sammenhenger og særpreg ved barns nærmiljø og oppvekstsvilkår. Hva som er særpreg ved det enkelte individet, henger slik sett sammen med hva som særpreger samfunnet. Dette har stor betydning for hvordan vi forstår det enkelte barnet. I rammeplanen for barnehagen kommer det til uttrykk mange steder, blant annet i forbindelse med det som kalles barnehagens samfunnsmandat4: Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (Kunnskaps­ departementet 2011: 8).

Religion er i ytterst liten grad noe barn velger selv. Heller ikke kulturbakgrunn, etniske tilhørighet eller familiens sosiale situasjon er noe barn selv velger. De vokser opp i den verden de blir født inn i, og preges av den. For barnehagen betyr dette konkret at barnehagen oppgave om å ta vare på det enkelte barnet også blir en oppgave om å forstå samfunnets særpreg. Oppdraget til barnehagen går også enda lenger. Barnehagen skal ta stilling til det samfunnet barn vokser opp, blant annet ved å fremme likestilling, utjevne sosial ulikhet samt gjenspeile og skape rom for mangfold. Det betyr at barnehagens blikk på det enkelte barnet også innebærer et blikk på det samfunnet barna lever i. Forholdet mellom det enkelte barnet og det samfunnet de lever i, kan ikke ses adskilt.

Sosialiseringsteori kan hjelpe de som jobber i barnehagen å forstå hvorfor. La oss derfor gå igang.

4

Barnehagens samfunnsmandat blir behandlet nærmere i kapittel 3.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 19

12/05/14 13:29

20 kapittel 1

Unik og slik som andre?

And, you know, there is no such thing as society. There are individual men and women, and there are families (Margaret Thatcher 1987).

Uttalelsen fra Margaret Thatcher, tidligere statsminister i Storbritannia, kom som en kommentar til det hun mente var urealististe forventninger til staten når det gjelder å løse enkeltmenneskers problemer. Siden er uttalelsen brukt som et klassisk uttrykk for liberalisme, at samfunnets grunnelement er det enkelte mennesket, dets rettigheter og dets frihet. Samfunn betraktes bare som en sum av enkeltindivider og deres aktiviteter.

Når vi i dette kapitlet skal presentere teorier om utvikling av det enkelte mennesket, av individet, vil vi snu på dette perspektivet. Vi vil starte med å spørre om man ikke like gjerne må søke forståelse av det enkelte mennesket ved å begynne med samfunnet. Det finnes mange grunner til å gjøre det. Om vi ser på ulike fenomener i vår daglige verden, er det mange «enheter» som består av mer enn enkeltindividet: Håndballaget er en slik enhet, en gruppe av individer som samarbeider om å vinne over et annet lag. Vi får ikke tak i hva håndballaget og håndballspillet er ved å se på det som en sum av enkeltindivider. Vi må heller se på laget som en helhetlig eller enhet. I tillegg til enkeltspillere består denne helheten av et sett av regler, oppgavefordeling, spillemåter, strategier, motstandere, materiell som ball, mål og bane. Om vi tar bort noen av disse elementene, blir håndballaget noe annet. Det samme kan vi si om alle andre samarbeidende lag og grupper innen idrett, sport, spill og en rekke andre fenomener. Rolaget er en enhet av roere, båt, årer og koordinerte bevegelser. Bandet eller orkesteret er en enhet av samarbeidende musikere, instrumenter, utstyr osv. Familien er en enhet av medlemmer, omsorgsansvar, økonomi, bosted. Barnehagen er en enhet av barn, ansatte, oppgave- og ansvarsfordeling, bygninger og økonomi.

Mange fenomener i det daglige livet kan derfor ikke tilbakeføres eller forklares som en sum av enkeltindivider. Om vi ser nærmere etter, er det vanskelig å få øye på et isolert enkeltindivid. Et totalt isolert individ er ukjent for vår erfaring. Og grunnen er at vi mennesker alltid befinner oss i en situasjon, i en verden, der vi blir tydelige i relasjon til noen eller noe annet. Individet blir tydelig for oss i kraft av disse relasjonene. På bakgrunn av dette kan vi si at individet primært er relasjonelt, og ikke avgrenset, enkeltstående, isolert. Uten relasjoner, intet individ.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 20

12/05/14 13:29

individet 21

Mennesket er ikke en øy – det relasjonelle individet Umiddelbart kan denne måte å fremstille det på virke merkelig. Selvfølgelig finnes individer, i kraft av at vi kan se dem og forholde oss til dem hver for seg. Vi kan observere dem og snakke med dem, og vi møter dem som enkeltindivider i mange sammenhenger, slik som i barnehagen, på skolen, på legekontoret og på idrettsarenaer. Poenget vårt er ikke å problematisere om det finnes enkeltindivider. Vår hensikt er å forsøke å få en dypere forståelse av hva individer er, hvordan det utvikler seg og hvordan det oppleves å være et individ. For å utvikle en forståelse av alt dette studerer vi individets mange relasjoner til verden.

Når vi skal beskrive enkeltmennesket, er det en rekke begreper som melder seg. I tillegg til individ kan vi bruke begreper som individualitet, person og personlighet, subjekt og subjektivitet, identitet, selvet, jeg, meg. Begrepene er beslektede og beskriver alle egenskaper ved det enkelte mennesket. En viktig inngang til sosiologiens begreper og særegne forståelse av individet er følgende: • Individet og individualitet forstås gjennom dets omgivelser. Individer befinner seg alltid i en situasjon, og denne situasjonen er sosial i en eller annen forstand. Så – intet samfunn, intet individ.

• Individer blir individer i kraft av samfunnet. Samfunnet er her før individene og fungerer som en forutsetning for at mennesker skal utvikle individualitet.

Den sosiologiske forståelsen av det enkelte mennesket er med andre ord at individualitet er noe sosialt. Dette er på ingen måte selvfølgelig og kan til og med virke motsetningsfullt. En mer umiddelbar forståelse av individualitet ville kanskje være at det springer ut av den enkelte, som noe førsosialt og unikt? Det er kanskje naturlig å tenke at sosiologien, som en lære om samfunnet, ikke har de beste beskrivelsene av det enkelte mennesket – hvordan det utvikler en identitet, og hvordan enkeltmennesker gjør seg gjeldende med sin egen personlighet. Vi finner kanskje bedre beskrivelser og forståelser av individet innenfor fag som psykologi og filosofi? Når et menneske kommer til verden, er det både vanlig og rimelig å tenke at det er et unikt individ som utvikler seg. Det enkelte barnet fremtrer med sin helt egen sammenføyning av egenskaper og personlighetstrekk, ulikt alle andre individer. Grunnforståelsen varierer kanskje: Det enkelte mennesket er unikt som Guds skaperverk, gjennom dets egenverdi eller i kraft av sin genetiske sammenføyninger eller særegne erfaringer. Forståelsen og forklaringene på individet er mange. Formålet her er ikke å ta opp en «konkurranse» med religiøse, filosofiske, psykologiske eller biologiske syn på individet.

Vi ønsker heller å tydeliggjøre en særegen sosiologisk forståelse.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 21

12/05/14 13:29

22 kapittel 1 Den sosiologiske forståelsen er som følger: den enkeltes individualitet er ikke bare noe som ganske enkelt er der, noe som ligger der ferdig fra vi er født.

Individualitet er noe mennesket utvikler og kanskje forandrer, og dette skjer i samfunn, i sosiale situasjoner der vi møter andre mennesker.

Oppgaven for en sosiologisk forståelse av menneskers individualitet blir da å beskrive hvordan man blir unik og ulik alle andre, og samtidig et samfunnsmedlem, omtrent slik som alle de andre. Med en slik oppgave er det ikke nødvendig å ha som utgangspunkt at individet er et fullstendig «produkt» av samfunnet, altså at alle sider ved mennesket, dets egenskaper og særtrekk, kan forklares som et resultat av samfunnets omgivelser. Vi kan utmerket godt ha som utgangspunkt at mennesker er født med egenskaper. Å overse eller fornekte at mennesker for eksempel er utstyrt med genetiske disposisjoner fra fødselen, ville bare være en unødvendig blindhet. For eksempel er det ikke uvanlig å se på menneskets evne til å kommunisere som et medfødt særtrekk, altså uavhengig av hvor vi fødes.

Det sosiologien kan gi oss av kunnskap, er derimot hvordan utviklingen av disse egenskapene skaper individualitet og sosialitet. Forståelsen av mennesker som unike individer og forståelsen av mennesker som samfunnsvesen er derfor ikke motstridende, men gjensidig og utfyllende. I den sosiale verden fremstår vi alle som både unike og slik som andre.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 22

12/05/14 13:29

individet 23

Sosialiseringsteori En kortversjon av samfunnsfaglig sosialiseringsteori er følgende: 1. Sosialitet – det enkeltmenneske lærer å bli et samfunnsmedlem.

2. Individualitet – det samme mennesket lærer samtidig å bli et individ.

Dermed er sosialisering en gjensidig prosess. Sosiale forhold blir indre personlige forhold, og indre forhold blir sosiale forhold. Den første betydningen av sosialisering støtter det vi kan kalle en popularisert eller hverdagslig forståelse av begrepet: å være sosial, å bli del av en sosial sammenheng, å bli et medlem av en gruppe. Den andre betydningen er kanskje noe vanskeligere å forstå og dreier seg om at vi blir klar over oss selv som individer i møte med andre mennesker.

Grunnlaget for en slik forståelse finner vi spesielt utformet hos den amerikanske sosialpsykologen Georg Herbert Mead (1863–1931) og hans perspektiv på det sosiale selvet (Mead 1967).5 Perspektivene på sosialitet og individualitet gir oss mulighet til å forstå hvordan mennesker utvikler seg. Vi vil med rimelighet forvente mer av en voksen person enn et barn med hensyn til deres refleksjon over hvem de er.

En fire år gammel gutt i barnehagen har en begynnende forståelse av seg selv og vil i framtiden være avhengig av å gjøre en rekke erfaringer, tilegne seg et stadig rikere språk, utvikle ferdigheter, inngå forbindelser til ulike mennesker, erfare ulike sosiale sammenhenger og møte ulike forventninger til seg selv.

Først etter en tid med slike erfaringer vil han får en mer eller mindre klar og konsistent oppfattelse av seg selv. En 40 år gammel kvinnelig barnehagelærer har en helt annen forutsetning for å reflektere over hvem hun «egentlig» er.

Hun vil ha utviklet en mestring av seg selv, for eksempel ved å være klar over at hun møter andre forventninger til seg selv blant barn og kolleger i barnehagen enn det hun gjør blant venner. Hun vil kanskje også være i stand til å takle motstridende forventninger til seg selv fordi hun har relasjoner til mange og svært ulike mennesker. Samtidig vil hun være i stand til å uttrykke hvem hun er som person. Hva er det eventuelt ved sosialiseringsprosessen som har satt henne i stand til dette?

5

Meads teori om det sosiale selvet presenteres i et eget avsnitt senere i kapitlet. Vi skal her først presentere noen overordnede perspektiver på forholdet mellom individ og samfunn.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 23

12/05/14 13:29

Kapittel 2

Gruppen Sosiale grupper og sosiale grenser I dette kapitlet skal vi se det enkelte individet i forbindelse med gruppetenkning og nærme oss den sosiale dynamikken som finnes i grupper av mennesker og sosiale nettverk. Vi skal redegjøre for tenkning om samfunnet på gruppenivå.

Gruppenivået befinner seg mellom det enkelte individet på den ene siden og samfunnet i stort på den andre siden. Det vies ekstra oppmerksomhet til familien i dette kapitlet, både ved å se nærmere på familien som samfunnsinstitusjon og ved å knytte familien til begreper om primær- og sekundærgrupper og hovedperspektiver fra sosiologien.

Barn – en sosial gruppe Barn møter samfunnet som deltakere og medlemmer av sosiale grupper, for eksempel som sønn eller datter i en familie. De får erfaring med det sosiale livet i grupper, gjennom deltakelse i uorganiserte, uformelle vennegrupper eller gjennom organiserte, formaliserte fritidsaktiviteter. Barn forstås og behandles som en gruppe med egne behov og distinkte egenskaper, for eksempel i utformingen av politikk som angår familie og oppvekst. De har individuelle rettigheter knyttet til seg som personer, samtidig som de er representanter for en gruppe mennesker med spesifikke kjennetegn.

Barnehager forvalter en forståelse av hva slags gruppe mennesker barn er.

I arbeidet med barn forholder ikke barnehagepersonale og pedagoger seg bare til enkeltindivider og deres foreldre, men vil også ha en generalisert forståelse av hva barn er, og hva som er spesielt for dem som gruppe.

Barnehagenes rammeplan har mange beskrivelser av hva som kjennetegner og er spesielt for barn som gruppe (Kunnskapsdepartementet 2011). Her trekkes det fram at barn er i en sårbar posisjon og må behandles deretter. Barn har som følge av deres spesielle situasjon fått nedfelt egne rettigheter i norsk lovverk

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 64

12/05/14 13:29

gruppen 65

og i FNs barnekonvensjon. Barn har egne måter å uttrykke seg og sine følelser på, og derfor er det viktig å anerkjenne barns særegne uttrykk og språk. Det er sentralt at man som barnehageansatt har en følsomhet for måten verden fortoner seg på for barn og unge. Det enkelte barnets opplevelse av verden vil være vanskelig å generalisere fordi verden oppleves forskjellig fra barn til barn, men vi kan allikevel vite noe om hva som er typisk for barn i en gitt alder eller på et gitt nivå i sin utvikling.

Barn som sosial gruppe omtales i det som kalles fagområdet «nærmiljø og samfunn» i rammeplanen for barnehagen.

Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag (Kunnskapsdepartementet 2011: 28).

Her trekkes det fram at barn deltar i et indre liv i barnehagen, som er én form for deltakelse i en sosial gruppe – nemlig barnegruppa og de ansatte i en barnehage.

Barns hverdag i barnehagen skal ha et innhold som gir innsikt i og deltakelse i et demokratisk samfunn. Egenskaper man som oftest finner hos barn, som tillit og nysgjerrighet, skal stimuleres i barnehagen.

Nærmiljøet og lokalsamfunnet er en arena der barn, som en gruppe, spiller en rolle og påvirker omgivelsene. Samtidig påvirkes barn av omgivelsene.

Barnegruppen og deres omgivelser står i et aktivt forhold til hverandre. Når politiet deler ut reflekser, måler hastighet og bøtelegger bilister som kjører for fort forbi skoler og barnehager, er det et målrettet tiltak for å minne om at barn ferdes i trafikken, og at de er en spesiell type deltakere i trafikken i et nærmiljø. Det er et konkret eksempel på at barn finnes i samfunnet som en gruppe med krav og rettigheter, og som fortjener en egen type oppmerksomhet. Dette kommer til uttrykk også på formelle måter, i form av utvikling av eget lovverk til å ivareta barns rettigheter og institusjonelle uttrykk som for eksempel Barneombudet.

Til slutt viser sitatet til en form for samspill mellom flere grupper og arenaer der barn ferdes. I både familien, nærmiljøet og mediene oppfattes og kommuniseres det med barn som en sosial gruppe. Barn er indirekte en meget kjøpesterk gruppe mennesker (Brusdal og Frønes 2008). Via foreldre og besteforeldre er

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 65

12/05/14 13:29

66 kapittel 2 det gode muligheter for kommersielle aktører å tjene penger på produkter av varierende nytteverdi rettet mot barn og unge. Forbudet mot reklame rettet mot barn i norsk fjernsyn er en måte å redusere den typen kommersiell påvirkning rettet mot barn som forbrukere.

Sosial samhandling – individet og gruppen For å få en følelse av hvor vi vil med det sosiologiske perspektivet på sosiale grupper, kan vi starte med et par illustrasjoner på sosial samhandling på gruppe­nivå.

Et orkester er et nærliggende eksempel som illustrerer forholdet mellom et individ og en gruppe. Gjennom musikken er hvert enkelt medlem i orkesteret med på å bidra til et lydbilde som blir større og mektigere enn bare summen av enkeltinstrumenter. Som ny og usikker klarinettist ønsker man kanskje å gjemme seg litt og la de andre ta seg av jobben i perioder, mens man kan bidra der man er trygg. Som ivrig trommeslager kan man bidra til å øke tempoet slik at 50 andre medmusikanter spiller altfor fort. I klarinettistens tilfelle vil orkesteret som helhet spille i vei, og det vil fortsatt låte bra uten at klarinettstemmen er med hele veien. Man kan la fellesskapet dominere. I trommeslagerens tilfelle vil han eller hun kunne påvirke hele orkesteret ved å spille for raskt, og konsekvensene blir større enn denne enkelte trommeslagerens handlinger.

Andre eksempler på sosial samhandling kan vi finne ved å se på kollektive goder som telefon, Internett og sosiale medier, fjernsyn, kollektivtrafikk og postvesen. Dette er fenomener som forutsetter at flere mennesker benytter seg av dem. Det blir ikke mindre av et slikt gode selv om mange benytter seg av det.

Tvert om er det slik at de styrkes og vedlikeholdes ved at de benyttes av mange.

Telefon blir først noe nyttig og verdifullt om det finnes mange man kan ringe til.

Om man stemmer ved valg, og hva man stemmer, er opptil en selv å avgjøre, men disse avgjørelsene tas ikke i et sosialt vakuum. Hvilke matvaner man har, eller sjansen for å begynne eller eventuelt slutte å røyke, er påvirket av hva som er normalt i det sosiale nærmiljøet.

Eksemplene ovenfor viser til hvilke krefter som virker innenfor sosiale grupper. De viser at sosiale grupper øver innflytelse på oss ved at vi defineres av hverandre. Dette kan igjen ses på to måter: 1. Det enkelte individet kan overskride seg selv og sine egne begrensninger ved å være deltaker i større sosiale prosesser, som i utsagnet «sammen er vi sterkere» eller som i eksemplet med orkesteret.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 66

12/05/14 13:29

gruppen 67

2. Det enkelte individet er gjenstand for påvirkning fra sine omgivelser som kan legge føringer på den enkeltes oppfatninger, holdninger, valg og handlinger, som i eksemplene med matvaner eller røyking. Vi definerer og defineres av hverandre.

Det sosiale livet omslutter oss på alle bauger og kanter, og vår fremstilling av sosiale grupper vil imøtegå en seiglivet forestilling om «det isolerte individet», altså en forståelse av sosialt liv som noe som til syvende og sist kan reduseres til ønsker, motivasjon og mål hos den enkelte. Samfunnet er mer enn summen av de individuelle samfunnsmedlemmenes handlinger. Hvis vi skal forstå hvordan samfunnet fungerer, må vi forsøke å finne hva som skaper bånd mellom mennesker, og hva disse båndene er. Da kan vi kanskje få øye på de sosiale aspektene ved samfunnslivet, hvor samhandling mellom flere mennesker danner grunnlaget for fenomener som det enkelte individet ikke er i stand til å skape på egen hånd. En måte å få øye på dette er å gå veien om begreper som beskriver sosiale grupper.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 67

12/05/14 13:29

Kapittel 5

Framtiden I denne boka har vi presentert samfunnsfaglige kunnskaper om individet, sosiale grupper, fellesskap og forskjeller i samfunnet. I kapittel 1 har vi vist at barnets sosialiseringsprosess er en aktivt prosess, der barnet er en aktiv deltaker i kommunikasjon med andre mennesker fra første stund. Sosialiseringen innebærer ikke bare at barnet utvikler seg som samfunnsmedlem. Gjennom sosiale aktiviteter oppdager barnet også seg selv og utvikler selvbevissthet. Det samfunnsfaglige perspektivet på sosialisering er derfor dobbelt, både at barn lærer å tilpasse seg samfunnet, og at barn samtidig utvikler seg som selvstendige individer.

I kapittel 2 har vi utviklet dette perspektivet og vist hvordan barn kan ses som en sosial gruppe. De danner i seg selv sosialt liv og er ikke bare små uferdige individer som gradvis blir del av sosiale grupper i samfunnet. Barnehagen er i seg selv en slik sosial gruppe. Barnehagen er sosialt liv som formes av barns aktiviteter.

I kapittel 3 og 4 har vi tatt opp hvordan barnehagen også er formet av samfunnets forventninger til hva barnehagen skal være. Den skal være et fellesskap som bygger på de samme verdiene som er ønsket ellers i samfunnet, slik som nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt. Barnehagen må også forholde seg til noen av de samme problemene som vi finner ellers i samfunnet, slik som sosial og økonomisk ulikhet, diskriminering og fremmedfrykt.

Barnehagens innhold er styrt av samfunnets forventninger til denne institusjonen. Barnehagen må derfor være i stand til å artikulere og forholde seg til endringer som skjer i samfunnet, slik som endringer i den kulturelle sammensetningen av samfunnet, endringer i menneskers økonomi og levekår, endringer knyttet til utdanning, og ikke minst – endringer i synet på hvem barn er og hva slags status og plass de har i samfunnslivet.

Når vi studerer slike relasjoner mellom barnehagen og samfunnet, er vi ofte opptatt av mål og funksjoner barnehagen har. Vi forsøker å forstå barnehagen

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 249

12/05/14 13:29

250 kapittel 5 ut fra de oppgavene den har, hva den skal utrette, og hvilke verdier den skal forvalte, slik som nestekjærlighet, solidaritet og toleranse. Et slik perspektiv på barnehagen finner vi uttrykt i rammeplanen for barnehagen. Barnehagen er til for barn. Men hvordan barnehage eventuelt påvirker samfunnet gjennom pedagogikk og funksjon knyttet til familieekstern omsorg, kan imidlertid være noe vanskelige å få tak i. Det krever at vi reflekterer nærmere over hva slags samfunn barnehagen befinner seg i. Hva kjennetegner vår samtid, og hvordan kan barnehagen bidra til å påvirke framtidens samfunn?

Slike spørsmål er forsiktig antydet i barnehagens formål og planer. Barnehagen skal bygge på nestekjærlighet og bidra til å utvikle toleranse og solidaritet.

Den skal bidra til å utvikle likestilling. Den skal ha en helsefremmende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Videre skal den bidra til at barn får en begynnende forståelse for en bærekraftig utvikling i dagliglivet. Dette er mange trekk ved samfunnet, men det presenteres bare kort og uten nærmere utdyping i barnehagens styringsdokumenter.

Vi finner imidlertid noe mer om samfunnsutviklingen i den offentlige utredningen som lå til grunn for ny formålsparagraf i barnehagen (innført i 2010): Det har skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet siden begynnelsen av 1970-årene. På mange måter er økt pluralisme et stikkord. Demografiske endringer har ført til større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Det norske «vi» er blitt større og mindre homogent. Samfunnet påvirkes av økt globalisering på mange områder, og en informasjons- og kommunikasjonsteknologi i rivende utvikling påvirker hverdags- og arbeidsliv stadig mer.

Det har foregått en utdanningsrevolusjon i Norge. De aller fleste begynner i videregående opplæring, og antallet som tar høyere utdanning er stadig økende. Arbeids­ livet er mer kompetansebasert og internasjonalisert. Økonomisk velstand omfatter en økende del av befolkningen, og forbruket vokser. Det samme gjør presset på natur og miljø, sammen med ny kunnskap om konsekvensene av dette. For mange er barndom og ungdomstid blitt forlenget sammenliknet med tidligere generasjoner, og samfunnet både rommer og aksepterer større variasjoner i samlivs- og familieformer.

Utvalget mener at formålene må gjenspeile samfunnsutviklingen på en slik måte at barnehage, skole og lærebedrift57 ikke bare skal påvirkes av det som skjer, men selv kan være med på å påvirke livsvilkår og samfunnsutvikling både i og utenfor Norge. For å møte noen av utfordringene i et postindustrielt samfunns- og yrkesliv, er utdanningens rolle blitt vektlagt stadig sterkere. Behovet for å utvikle bred kompetanse og å

57

Utredningens mandat var også knyttet til ny formålsparagraf for grunnopplæringen (skole), og ikke bare for barnehagen.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 250

12/05/14 13:29

framtiden 251

legge et tidlig grunnlag for livslang læring blir bekreftet av forskning og er manifestert i styringsdokumenter for barnehagen og grunnopplæringen. Utvalget mener det er naturlig at dette også gjenspeiles i formålsparagrafene (NOU 2007: 6, s. 11–12) (vår utheving).

Utredningen tar opp mange forhold, slik som økt internasjonalisering, kulturell utvikling, endring av kommunikasjons- og informasjonsteknologi, forbruk, utdanning, økonomi og næringsliv (blant annet beskrevet som det «postindustrielle samfunnet») samt økt press på natur og miljø. Men også her får vi presentert relativt stikkordspregede beskrivelse av utviklingen i samfunnet.

Listen over av utviklingstrekk gir ikke noe helhetlig bilde av samfunnet. Den sier bare noe om hvordan samfunnet har endret seg siden 1970. Vårt spørsmål er da: Er det mulig å gi et slikt helhetlig bilde? Lar det seg gjøre å beskrive våre «nye» samtid i et slags helhetsperspektiv? Og er det mulig å plassere barnehagen inn i et slikt helhetsperspektiv?

Svaret på dette har vi ikke før vi har prøvd.

Vi vil derfor i dette kapitlet presentere bidrag til en helhetlig beskrivelse av samfunnet, også kalt «samtidsdiagnoser». Siden barnehagen forstås som en institusjon som skal bidra til å «påvirke livsvilkår og samfunnsutvikling», vil slike samtidsdiagnoser også innebære forestillinger om framtiden, altså hva slags samfunnsutvikling som er ønsket. Hvordan kan vi mer konkret få tak i barnehagens rolle i en slik framtidsorientering? Det spørsmålet skal vi forsøke å besvare i dette kapitlets siste del.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 251

12/05/14 13:29

252 kapittel 5

Barnehagen og samtid I denne delen skal vi forsøke å plassere barnehagen i en helhetlig beskrivelse av samfunnet. Når vi da opererer med begrepet samfunn og samtid, refererer vi dels til det norske samfunnet og den norske samtiden, blant annet slik vi møter den gjennom aktuell norsk barnehagepolitikk. Men denne norske avgrensningen vil fort blir for snever når vi tar opp temaer som byråkrati, kapitalisme, sosial rettferdighet (utjevning av sosial ulikhet) og bærekraft. Ved behandlingen av slike spørsmål vil vi ganske raskt måtte se utover grensene av det norske samfunnet og en norsk samtid.58 Dette vil vi gjøre ved å analysere barnehagen i lys av to forenklede bilder av samfunnet som fanger opp temaer som globalisering, universelle menneskerettigheter og utvikling av kulturelt sammensatte samfunn.

1. Det ene bildet vil vi kalle et vertikal organisering av samfunnet. Det innebærer å se barnehagen og barnehagepolitikken som en del av et samfunn hvor vi har klare maktsentra i samfunnet, og hvor samfunnet er styrt ovenfra og ned, altså et hierarkisk organisert samfunn basert på makt, beslutninger og fordeling av funksjoner og oppgaver innenfor ulike samfunnsområder.

2. Det andre bildet av samfunnet vil vi kalle et horisontalt organisert samfunn. Vi vil da se barnehagen og barnehagepolitikken i lys av samtids­ diagnoser som beskriver samfunnet som mer oppsplittet og «desentrert», det vil si at vi ikke uten videre kan betrakte for eksempel politikk eller økonomi som det eneste og tydeligste sentrum i samfunnet. Ulike områder i samfunnet vil kunne ha rollen som et «sentrum», i den forstand at det blir et referansepunkt for å organisere menneskers hverdagsliv og aktiviteter.

Slike helhetsbilder rommer naturligvis langt flere temaer enn barnehager og barnehagepolitikk. Hensikten er å vise at de gir ulike perspektiver på hva barnehagen er, og hva slags rolle den kan spille i samfunnet. Er barnehagen først og fremst en avgrenset «funksjon» i et større samfunnssystem, eller kan det også ses på som selvstendig sosialt liv? Vi kommer tilbake til dette nedenfor. Først vil vi ta for oss selve fenomenet «samtidsdiagnose».

58

En av grunnene til dette tok vi opp allerede i kapittel 3, der vi pekte på at avgrensningen av samfunnet fort blir for snever dersom vi ikke ser forbindelsen mellom ulike samfunn, slik som politisk og økonomisk samarbeid samt gjensidig kulturell påvirkning.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 252

12/05/14 13:29

framtiden 253

Hva er samtidsdiagnoser?

Samtidsdiagnose kan defineres som en «teoretisk formidlet, empirisk testbar og helhetlig beskrivelse av samtiden, ofte med kritiske ambisjoner» (Aakvaag, 2006: 10). Beskrivelsene eller «diagnosene» må ha egne begreper og teorier som beskriver sammenhenger og særpreg ved samtiden. De må basere seg på undersøkelser (data, empiri) av faktiske forhold ved samtiden, altså ikke bare være «løse spekulasjoner». Dernest må de formidles som helhetlige beskrivelser, altså hva som særpreger eller kjennetegner helheten av et samfunn. At de har kritiske ambisjoner, kan for eksempel dreie seg om at de peker på noen problemer ved samfunnet, for eksempel at det kapitalistiske samfunnet skaper urettferdighet (ulike fordeling av økonomiske ressurser), eller at moderne forbruk medfører sløsing av ressurser, ødeleggelser av naturen og endringer av klimaforhold på jorden. Med slike helhetlige beskrivelser av samfunnet dukker det gjerne opp mange betegnelser på samfunnstyper, slik som føydalsamfunn, kapitalistisk samfunn, industrisamfunn, postindustrielt samfunn, forbrukssamfunn, informasjonssamfunn, kunnskapssamfunn og nettverkssamfunn.59 Forsøk på å lage slike helhetlige beskrivelser eller samtidsdiagnoser har preget sosiologien i hele fagets historie, fra den franske filosofen August Comte (1798–1857) til den nålevende tyske sosiologen Ulrich Beck (f. 1944). De mest kjente forsøkene på sammenfattende analyser av moderne vestlige samfunn finner vi spesielt hos Karl Marx (1818–1883) og Max Weber (1864–1920). Nyere forsøk på en slik helhetlig beskrivelse av samfunnet finner vi spesielt hos den tyske sosiologen Ulrich Beck, den britiske sosiologen Anthony Giddens (f. 1938) og den polske sosiologen Zygmunt Bauman (f. 1925). Vi skal senere i kapitlet presentere hva som preger deres samtidsdiagnoser, men vil her ta for oss noen fellestrekk ved diagnosene.

Siden slike samtidsdiagnoser lenge har vært en del av sosiologien, er det relativt åpenbart at de kommer med forskjellige beskrivelser siden det er snakk om forskjellige samtider. For eksempel fantes det verken en omfattende velferdsstat eller et stort omfang av barnehager da Karl Marx beskrev utviklingen av det kapitalistiske samfunnet på 1800-tallet. Samtidsdiagnoser handler derfor om hvordan sosiologene forsøker å fange inn særtrekk ved sin egen samtid.

Hvordan beskriver de samfunnet de lever i?

59

Mange av disse begrepene har gått inn i dagligspråket, uten at det av den grunn er teoretisk formidlet, empirisk testet eller representerer helhetlige perspektiver på samfunnet. De har heller fått status som «merkelapper» på omtrentlige kjennetegn ved samfunn.

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 253

12/05/14 13:29

254 kapittel 5 Selv om samtidsdiagnosene beskriver forskjellige samtider, er det i hvert fall to elementer som er felles.

1. For det første formidler de et helhetlig bilde av hvordan samfunnet er organisert. Hva preger forholdet mellom de ulike samfunnsområdene, slik som omsorg og utdanning, økonomi og arbeidsliv, forbruk og livsstil.

2. For det andre beskriver samtidsdiagnosene hva som preger forholdet mellom samfunn og individ. De beskriver noen fellestrekk ved menneskers erfaring med å leve i samtiden, altså hva slags grunnleggende tilstand samfunnets medlemmer befinner seg i. De antyder også hvilke konsekvenser disse erfaringene har for den enkelte.

Differensiering i moderne samfunn Det første kjennetegnet ved samtidsdiagnosene, hva som kjennetegner organiseringen av samfunnet, handler om forholdet mellom ulike funksjoner, institusjoner og områder i samfunnslivet. Eksempel på slike samfunnsinstitusjoner er økonomi (produksjon, varer og tjenester), politikk (maktforhold), lovgivning (regulering av normer og adferd), familie- og slektskapssystemer (reproduksjon), religion (trossystemer), vitenskap og utdanning (kunnskapssystemer) og medier (informasjon, meningsutveksling). Slike institusjoner påvirker samfunnslivet og gir det særpreg: Økonomien påvirker folks arbeid, privatøkonomi og bosted, familien påvirker menneskers sosialisering og oppvekstsvilkår, politikk og økonomi påvirker fordelingen av goder og byrder i samfunnet, religionen og livssyn vil påvirke menneskers verdier og oppfatninger.

Erfaringer knyttet til det å leve i et samfunn med ulike institusjoner eller samfunnsområder kan vi finne ved å se hvordan barn og familier må forholde seg til en rekke institusjoner i dagliglivet. For barn er barnehagen gjerne en av de første erfaringene av et samfunn utenfor hjemmet. Den er en offentlig institusjon som skal samarbeide med foreldre, og være et supplement til foreldres omsorg for barn. Men samtidig er også barnehagen en selvstendig institusjon med et eget pedagogisk innhold som skiller seg fra hjemmet på flere måter. For eksempel er det barnehagens oppgave å gi et balansert tilbud med hensyn til sosiale, religiøse og kulturelle forskjeller i samfunnet, en oppgave som ikke i samme grad kan legges til den enkelte familien. En familie vil også oppleve at arbeidsliv og øvrig sosialt liv, slik som aktiviteter i lokalsamfunn, organisasjoner og sosiale grupper, fremstår som adskilte områder i samfunnet. En familie må

104275 GRMAT Samfunnsfag for barnehagelaerere 140101.indd 254

12/05/14 13:29