Politikk og makt

Melbye-PolitikkOgM-BM:Melbye-PolitikkOgM-BM

22-09-09

09:44

Side 1

BOKMÅL

MELLBYE | KVAL | SAGEN

MELLBYE | KVAL | SAGEN

Politikk og makt LÆREBOK OG NETTSTED (www.politikkogmakt.cappelendamm.no)

Politikk og makt

ISBN 978-82-02-26805-3

www.cappelendamm.no

AXEL J. MELLBYE | KARL-EIRIK KVAL | MARIANNE SAGEN

Politikk og makt PROGRAMFAG POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER

Forord

Velkommen som bruker av Politikk og makt! Læreboken skal være til nytte og inspirasjon for alle samfunnsengasjerte elever – og dem som ønsker å nærme seg samtidens norske og internasjonale maktforhold for første gang.

Lærere og elever trenger et møtested og et fast holdepunkt, ikke minst i et fag som favner så vidt som Politikk og menneskerettigheter. Denne læreboken trekker fram sammenhenger, mønstre og begreper som gjør det enklere å forstå, diskutere og søke ny kunnskap. På bokas nettsted, www.politikkogmakt. cappelen.no , finner du fordypningsoppgaver, aktuelt stoff og sammendrag.

Denne nye versjonen av Politikk og makt bygger delvis på sin forgjenger fra 2003. Tidligere brukere vil kjenne igjen mye av strukturen og oppbyggingen fra den forrige boken. Alt stoffet er imidlertid revidert og oppdatert. Mye er også nyskrevet, blant annet for å møte den nye læreplanens vektlegging av menneskerettigheter. Menneskerettighetene møter vi i tre helt nyskrevne kapitler. Dessuten går rettigheter og rettslige bindinger igjen i mange av de øvrige kapitlene.

Boken er inndelt i sju hovedområder. Første del tar for seg grunnleggende begreper i faget, som politikk, makt, menneskerettigheter og demokrati. Annen del ser på det norske styringssystemet, den såkalte styringskjeden der Stortinget og stortingsvalg står i sentrum. I tredje del møter du ulike former for påvirkning av styringskjeden, som medier, organisasjoner og kampanjer.

Fjerde del tar for seg viktige sider ved det internasjonale systemet. Viktige organisasjoner som FN, EU og WTO møter du i femte del, mens sjette del er viet internasjonale konfliktområder som sikkerhet, handel, fattigdom, energi og miljø. Menneskerettighetenes betydning i Norge og verden er temaet i bokas avsluttende sjuende del.

I slutten av hvert kapittel finner du Forum. Her introduseres leserne for en eller flere aktuelle problemstillinger. Forum skal være elevens utgangspunkt for egen refleksjon og drøfting av sentrale problemstillinger i samtiden. Her er vi framme ved fagets og lærebokens dypere mål: Å utvikle elevens evne og lyst til å delta i utformingen av vår felles framtid.

Oslo, 19. mai 2008 Karl Eirik Kval Axel J. Mellbye

Innhold

kapittel 3

Del 1

Menneskerettigheter

Inn i politikken Kapittel 1

Politikk og samfunn

10

Hva er et godt samfunn? 11 Hvordan skal godene fordeles? 12 Frihet eller trygghet – må vi velge? 13 Strid mellom ulike interesser og verdier 14 Politikk 15 Hvem driver med politikk? 15 Hva handler offentlige politiske vedtak om? 15 Privat og offentlig sektor 17 Det sivile samfunnet: Åpen debatt, frie organisasjoner 18 Markedene 18 Markedene og den offentlige politikken 19 Samspill mellom markedene og den offentlige politikken 20 Arbeidsmarkedet – marked og offentlig regulering 21 Fra nattvekterstat til velferdsstat 22 Politisering 22 Privatisering og liberalisering 22 Nivåer og systemer 23 Politikkens hensikt – to hovedsyn 24 Konflikt og maktkamp 24 Harmoni og enighet 24 Forum 25 Oppgaver 28 Kapittel 2

Makt og aktører

29

Maktens tre ansikter 30 Makt i åpne konflikter 30 Usynlig makt over dagsordenen 30 Makt over tenkemåter 31 Maktressurser – kilder til makt 32 Individuelle maktressurser 32 Gruppers maktressurser 32 Maktressurser er ikke makt 33 Makten og de politiske aktørene 33 Om begrepet stat 34 Andre aktører 35 Forum 37 Oppgaver 39

40

Menneskerettigheter på dagsordenen 41 Hva er menneskerettigheter? 41 Kjennetegn ved menneskerettigheter i vår tid 41 Ulike typer rettigheter 42 Fra naturrett til FNs verdenserklæring 43 Statens forpliktelser 44 Hva kreves av staten? 44 Moralsk, politisk og juridisk ansvar 44 Gjennomføring på nasjonalt og internasjonalt nivå 45 Forum 47 Oppgaver 51 Kapittel 4

Demokrati

52

Demokrati – retten til medbestemmelse 53 Diktatur 53 Demokrati 54 Representativt demokrati i praksis – noen minstekrav 55 Ulike syn på folkestyrets innhold 56 Deltakerdemokrati 57 Konkurransedemokrati 57 Andre syn på det representative demokratiet 58 Forum 62 Oppgaver 64 Del 2

Partier, velgermakt og styringsorganer i Norge Kapittel 5

Den politiske styringskjeden

68

Snøhvit – et politisk drama 69 Politiske kanaler? 71 Ulike påvirkningsformer 72 Styringskjeder på ulike nivåer: stat, fylker og kommuner 72 Styringskjedens grunnlag: statsforfatningen 73 Grunnlovens opprinnelige hovedprinsipper 73 Parlamentarisme – fra sedvane til grunnlov 75 Forum 77 Oppgaver 78

innhold KAPittel 6

Partiene og partisystemet

79

Partienes rolle i offentlig politikk 80 Det norske partisystemet i dag 80 Antall partier 80 Størrelse 81 Politisk avstand 82 Norsk politisk historie: Demokratisering og velferdsstat 84 Embetsmannsstaten 84 Konflikter og nye allianser 84 Parlamentarisme og partier 85 Arbeiderbevegelsen 86 Landbruksinteresser og motkulturer 86 Nøytralitet og revolusjon 86 Mot skatter og reguleringer 87 Fra stabil topartistat til ustabil flerpartistat 87 Partiene som organisasjoner 88 Fra masseparti til nettverksparti? 88 Forum 93 Oppgaver 95 KAPITTEL 7

Velgermakt

96

Stemmerett 97 Valgatferd 97 Velgere på vandring 97 Valgforskning 99 Fornuft eller følelser? 99 En ny forklaringsmodell 100 Sosial bakgrunn 100 Politiske skillelinjer 102 Saker i valgkampen 104 Oppsummering: Ny vekt på politiske skillelinjer 104 Valgdeltakelse 104 Organiseringen av stortingsvalg 105 Valgkretser og mandattall 105 Nominasjonen 105 Fordelingen av 150 distriktsmandater 106 Fordelingen av 19 utjevningsmandater 106 Sperregrense ved utjevningsmandater 106 Valgordningens uforenlige krav 108 Forum 111 Oppgaver 112 KAPITTEL 8

Stortinget

113

169 folkevalgte fra partier og fylker 114 Stortingets organisering 114 Plenum 114 Partigruppen og fagkomiteene 114 Presidentskap 115 Makt i de lukkede rom 116 Stortingets funksjoner 116 Lovvedtak 116

Grunnlovsendringer og suverenitetsavståelse 119 Budsjettvedtak 119 Stortingets kontroll med regjeringen 122 De viktigste kontrollordningene 123 Rettsliggjøring og internasjonale avtaler 126 Stortinget er bundet av tidligere vedtak 127 Domstoler – stadig viktigere 129 Stortinget kan si nei – men tør de? 130 Jus erstatter politikk? 131 Forum 132 Oppgaver 134 KAPITTEL 9

Regjeringen

135

Regjeringsmaktens to sider 136 Regjeringens funksjoner 136 Arbeidet i regjeringen 136 Regjeringstyper og muligheter for makt 137 Parlamentarismen i praksis 139 Stortingets kritiske blikk 139 Regjeringsdannelse og regjeringsavgang 140 Årsaker til regjeringsskifte 140 Presset hverdag for statsrådene 142 Forum 144 Oppgaver 146 KAPITTEL 10

Statsforvaltningen

147

De ikke-politiske fagpersonene 148 Byråkratiets vekst 148 Sentral og lokal statsforvaltning 148 Departement og direktorat 149 Den sentrale forvaltningens funksjoner 150 Krav til forvaltningen 151 Omstilling og effektivisering 151 Er fristilling løsningen? 152 Mister politikerne kontroll? 153 Politikernes motiver 153 Forum 154 Oppgaver 157 KAPITTEL 11

Lokale styringsorganer

158

Grunnlaget for lokalstyret 159 Staten og det lokale selvstyret 159 Rammene for selvstyret 160 Styringen av kommunene 161 Kommunestyre eller bystyre 162 Formannskap, ordfører og hovedutvalg 162 Alternativ: kommuneråd eller byråd 163 Administrasjonen (den kommunale forvaltningen) 166 Styringen av fylkeskommunen 166 Fylkesmannen 166 Lokalvalg 167 Innvandrere og lokalvalg 167 Partier og bygdelister 167

innhold

Adgang til å endre stemmeseddelen 168 Trenger vi lokale folkevalgte organer? 170 For mange fylker og kommuner? 170 Forum 171 Oppgaver 173 KAPITTEL 12

Makt og styring i ulike stater

174

Hvorfor forskjeller? 175 Viktige skiller mellom demokratiske stater 175 Er staten en republikk eller et monarki? 175 Er statslederen aktiv eller passiv? 175 Maktfordeling, parlamentarisme eller en kombinasjon? 175 Har de utøvende myndighetene oppløsningsrett? 176 Topartisystem eller flerpartisystem? 177 Forholdstallsvalg eller flertallsvalg? 178 Enhetsstat eller føderasjon? 178 Forum 179 Oppgaver 183 DEL 3

Press og påvirkning i den norske styringskjeden KAPITTEL 13

Organisasjonsmakt

186

Stat og organisasjoner 187 Pluralisme og korporatisme 187 Ulike typer organisasjoner 188 Interesseorganisasjonenes kamp om goder 189 Forhandlingsprosesser 190 Formaliserte påvirkningsmuligheter i staten 191 Organisasjonenes ressurser 192 Staten ønsker å samarbeide 193 Forum 194 Oppgaver 196 KAPITTEL 14

Mediemakt

197

Medienes funksjoner 198 Mediene formidler informasjon og meninger 198 Mediene redigerer 198 Mediene kontrollerer 199 Mediene påvirker dagsordenen 199 Utformer mediene spillereglene i politikken? 200 Kjennetegn ved medienes tenkemåte 200 Mediene regisserer politikken 201 Informasjonssjefer, mediestrategier og «spin» 201 Politikk blir underholdning 202 Intimitet og privatliv 203 Hvorfor deltar politikerne på medienes premisser? 203 Fra partijournalistikk til kommersielle eiere 204 Uviss framtid for NRK 205 Forum 206 Oppgaver 208

KAPITTEL 15

Kampanjemakt

209

Om kampanjemakt 210 Direkte kontakt og lobbyvirksomhet 210 Hvem er lobbyistene? 211 Lobbyisme i endring 212 Lykkes lobbyistene? 212 Aksjoner 213 Aksjoner og mediene 214 Sivil ulydighet 215 Virker aksjonene? 215 PR-byråene 216 Forum 218 Oppgaver 221 KAPITTEL 16

Mangfold og medborgerskap

222

Medborgerskap og politisk deltakelse 223 Nye former for deltakelse 223 Hvorfor noen ikke deltar 225 Betingelser for medborgerskap 230 Mangfoldet og de folkevalgte 231 Stemmer teller – ressurser avgjør? 231 Må sterke særinteresser stenges ute? 231 Åpenhet viktig 232 Den internasjonale utfordringen 233 Forum 235 Oppgaver 239 Del 4

Internasjonal politikk – stater og strukturer KAPITTEL 17

Den internasjonale arenaen

242

FNs tusenårsmål – fram mot 2015 243 Politikk på den internasjonale arenaen 244 Det internasjonale systemet 244 Anarki og maktkamp 245 Samarbeid og orden 245 Globaliseringen – ujevn og mangfoldig 248 Forum 250 Oppgaver 253 KAPITTEL 18

Statenes utenrikspolitikk

254

Statenes mål i utenrikspolitikken 255 Sikkerhet 255 Økonomi og velferd 255 Prestisje og respekt 255 Idealpolitikk 256 Andre utenrikspolitiske mål 256 Verdier og interesser i internasjonal politikk 256 Makt og maktressurser 256 Kilder til makt: maktressurser i utenrikspolitikken 257 Virkemidler i internasjonal politikk 258 Diplomati 258

innhold

Propaganda 259 Økonomisk press og belønning 259 Fordekt aksjon 260 Bruk av militær makt 260 Utformingen av utenrikspolitikken 261 Indre og ytre faktorer i utenrikspolitikken 262 Norsk utenrikspolitikk – aktører og prosesser 262 Beslutningsmåter og aktører i norsk utenrikspolitikk 263 Forum 267 Oppgaver 269 KAPITTEL 19

Andre internationale aktører

270

Internasjonale statlige organisasjoner 271 Internasjonale ikke-statlige organisasjoner 271 Transnasjonale selskaper (TNS) 271 Nasjoner og etniske minoriteter 272 Multinasjonale stater – og nasjoner på tvers av stater 272 Forum 274 Oppgaver 277

3 Det retts- og innenrikspolitiske samarbeidet 298 Andre viktige saksområder i EU 298 Lisboatraktaten og veien videre 298 Norge, EU og EØS 300 Forum 303 Oppgaver 306 KAPITTEL 22

Verdens handels­organisasjon (WTO)

308

Handelsorganisasjonens mål 308 Et system for ikke-diskriminering 308 WTOs hovedoppgaver 308 Doha-runden 309 Organisering og virkemåte 311 Andre organisasjoner i verdensøkonomien 311 Pengefondet 311 Verdensbanken 312 OECD 312 Norge og WTO – frihandel med forbehold 313 Forum 314 Oppgaver 315 Del 6

Internasjonale utfordringer i vår tid

Del 5

Internasjonale statlige organisasjoner

KAPITTEL 23

KAPITTEL 20

De forente nasjoner (FN)

280

FNs mål 281 FN-pakten 281 FNs oppbygning 281 Sikkerhetsrådet 281 Generalforsamlingen 283 FN-sekretariatet og generalsekretæren 284 FNs økonomiske og sosiale råd 284 Den internasjonale domstolen i Haag 284 Den internasjonale straffedomstolen – et barn av FN 284 Norge og FN. Drømmen om orden og stabilitet 286 Forum 287 Oppgaver 290 KAPITTEL 21

Den europeiske union (EU)

291

Den europeiske integrasjonsprosessen 292 Starten: Kull og stål 292 EUs viktigste institusjoner 294 Det europeiske råd 294 Ministerrådet 294 Europakommisjonen 295 Europaparlamentet 295 EF-domstolen 295 Den europeiske sentralbank 296 Samarbeidets tre pilarer 296 1 Det økonomiske og monetære samarbeidet 296 2 Det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet 297

Sikkerhet og fred

318

Fra tradisjonell til utvidet sikkerhet 319 Politisk, økonomisk, sosial og økologisk sikkerhet 319 Masseødeleggelsesvåpen 319 Terrorisme 321 «Røverstater» og mislykkede stater 321 USAs globale militære rolle 323 USAs overlegenhet 323 Fra en unipolar verden til en multipolar verden? 323 Nato – fra Europa til verden 325 Nye oppgaver og virkemidler 325 Veien videre – en klubb av demokratier mot globale trusler? 327 Internasjonale konflikter – årsaker og håndtering 328 Konflikthåndtering 329 Norsk sikkerhetspolitikk: Sårbare nordområder og global fredsbygging 331 Norsk sikkerhetspolitikk: Sårbare nordområder og global fredsbygging 331 Forum 335 Oppgaver 337

INNHOLD

Allmenningens problemer 382 Veier ut av allmenningens problem 383 Internasjonalt samarbeid om miljøvern 383 Klimakonvensjonen (1992) 384 Kyotoprotokollen (1997) 384 Bali-møtet (2007) 385 Norsk klimapolitikk 386 Forum 388 Oppgaver 391

KAPITTEL 24

Økonomi og handel

338

Internasjonal økonomi og politikk henger sammen 339 Fra proteksjonisme til frihandel 339 Former for økonomisk globalisering 340 Debatten om økonomisk globalisering 342 Begrunnelser for globalisering 342 Motstanden mot frihandel og globalisering 342 Regionalt handelssamarbeid 343 Norge i verdensøkonomien 345 Forum 347 Repetisjonsoppgaver 350

DEL 7

MENNESKERETTIGHETENE I VÅR TID – OVERGREP OG HÅP KAPITTEL 28

Utfordringer for menneskerettighetene

KAPITTEL 25

Fattige stater

351

De fattige – tragedie og politisk utfordring 352 Globalisering av fattigdommen 352 Å måle vekst og fattigdom 353 Bruttonasjonalprodukt (BNP) 353 FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) 353 Noen kjennetegn ved fattigdom og fattige stater 354 Tusenårsmålene innen rekkevidde? 354 Store forskjeller mellom fattige land 355 Årsaker til at stater er fattige 356 Historisk bakgrunn 356 Ytre årsaker 357 Indre årsaker 359 Når ulikhet og korrupsjon ødelegger staten 360 Norsk utviklings- og bistandspolitikk 362 Forum 365 Oppgaver 368 KAPITTEL 26

Olje og gass i internasjonal politikk

369

Uten olje stopper verden 370 Energimarked med store spenninger 370 USA og Kina – rivaler på energimarkedet 370 De sårbare transportrutene 372 Konflikter om olje og gass: Fra Midtøsten til Barentshavet? 372 Oljeprisen og den globale økonomien 372 Norge og det internasjonale energimarkedet 373 Forum 375 Oppgaver 378 KAPITTEL 27

Klimautfordringen 379 Klimaendringene – hundreårets politiske utfordring 380 Noen viktige årsaker til miljø- og ressursproblemer 380

394

Utfordringene 395 Vår tids slaver 395 Straff og fangebehandling 397 Kampen mot terror 399 Utsatte kvinner 400 Diskriminering og rasisme 401 Liv i håpløshet og fattigdom 401 Ytringsfrihet og personlig frihet 402 Utsatte minoriteter 402 Mediene og menneskerettighetene 403 Forum 404 Oppgaver 407 KAPITTEL 29

Det internasjonale menneskerettighetssystemet

408

Fra kunnskap til handling 409 Fra moral til jus 409 Det internasjonale systemet for menneskerettigheter 409 Menneskerettighetene i FN 410 Avtaler 410 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 414 Hjelper tidligere autoritære stater i øst 415 OSSE og EU 415 Samarbeid om menneskerettigheter i Amerika og Afrika 415 Unnvikende stater – aktive organisasjoner? 416 Humanitær rett 417 Forum 419 Oppgaver 422

Kompetansemål: Politikk og menneskerettigheter 423 Illustrasjonskilder 425 Stikkordliste 427

Inn i politikken Bli med inn i politikken! Politikk handler om å styre og forandre samfunnet og er derfor noe som angår oss alle. I bokens første del blir du kjent med de viktigste begrepene i faget. Disse må du kunne for å komme videre mot målet: Å forstå samtiden og diskutere utfordringene i samfunnet rundt deg.

• I kapittel 1 vil du se at offentlig politikk legger rammene for det meste som skjer i et moderne samfunn. Et sentralt tema i alle samfunn er hvordan godene i et samfunn blir fordelt.

Av og og tiltilpåvirker påvirkerden den offentlige offentlige politikken politikken fordelingen fordelingen av goav der direkte, goder direkte, som som i statsbudsjettet. i statsbudsjettet.I I de de flfleste este større samfunn er likevel mye av godefordelingen overlatt til de private bedriftene i ulike markeder. I kapitlet møter vi et sentralt spørsmål i all politisk debatt: Hvor mye av godefordelingen, verdiskapningen – og folks personlige valg – skal reguleres gjennom offentlig politikk?

• I kapittel 2 ser vi nærmere på hva som ligger i begrepet makt. Makt er, kort sagt, evnen til å påvirke politikken. Har du mye makt, kan du få mye å si for hvordan samfunnet utvikler seg. Derfor handler mye av politikken om å skaffe seg makt, eller såkalte maktressurser. I kapitlet spør vi hvordan vi kan studere hvem som har makt, når de mektigste menneskene går sammen i ulike lukkede nettverk. Vi presenterer også de viktigste aktørene i den politiske maktkampen.

Mest oppmerksomhet får staten.

• I kapittel 3 introduserer vi menneskerettighetene. Disse rettighetene skal passe på at staten ikke misbruker sin makt, men legger til rette for et verdig liv for alle sine innbyggere. FNs verdenserklæring (1948) markerte starten på et internasjonalt samarbeid om å regulere den politiske maktkampen i samfunnet. Mot slutten av kapitlet undersøker vi hva som ligger i de viktigste av Verdenserklæringens rettigheter.

• Demokrati, er temaet i kapittel 4. Mange mener det er en menneskerett å leve i et demokrati, et levende folkestyre. I et slikt samfunn har befolkningen rett til å delta i styringen av samfunnet. Mange legger vekt på retten til å stemme i valg. Andre mener ekte demokrati innebærer noe mer. Til slutt i kapitlet spør vi: Hvorfor er mange verden over villige til å ofre livet sitt for politiske idealer som demokrati og menneskerettigheter?

Del

1

Kapittel

1

Politikk og samfunn

Tenk deg et samfunn som ikke er bygd på spenn Der alle har trygge hjem og ressurser til å bygge dem Ingen vektere, snut eller maktsjuke menn Suksess måles ikke i stort hus Men lykke (…)

Så blir alt bra Hvis vi endelig får Fred, frihet og alt gratis!

Futurama 15, Gatas Parlament (fra platen «Fred, frihet og alt gratis», 2004) Vi har alle tanker om hvordan livet og samfunnet bør være. Frihet, trygghet og rettfer-

10

dighet er viktige verdier for mange. Dessuten ønsker de fleste av oss gjerne å tilhøre et fellesskap der vi blir verdsatt.

For å få det livet og samfunnet vi ønsker, kan vi bruke viljen og evnene våre. Men vi er også avhengige av fellesskapene rundt oss.

Derfor er det viktig hvordan samfunnet er organisert og styrt. Mange spør hvordan samfunnet kan bli bedre og mer rettferdig. Slike tanker om samfunnet og samfunnets framtid handler om politikk.

I dette kapittelet ser vi nærmere på begrepet politikk og politikkens rolle i samfunnet. Mye av framstillingen tar for seg vårt eget land, Norge. Senere i boka møter vi stater og organisasjoner på den internasjonale arenaen.

Kapittel 1 • INN I POLITIKKEN

DEL 1

Hva er et godt samfunn?

Til venstre: Oppvekst i Sierra Leone skiller seg enormt fra oppvekst i Norge.

Tenk deg at du har vokst opp og bor i Sierra Leone. Da ville du hatt et helt annet liv enn i Norge. Den høye spedbarnsdødeligheten i Sierra Leone gjør at den gjennomsnittlige levealderen er bare rundt 35 år. Flere av søsknene dine har derfor trolig ikke overlevd barndommen. Du kan ikke ta for gitt at du vil få skikkelig legehjelp om du blir syk. Selv om du snart er voksen, har du fått så mangelfull skolegang at du neppe kan lese, skrive og regne skikkelig.

Dagliglivet er preget av frykt for å mangle mat – og utrygghet for voldelige bander som plyndrer og skaper uro. I lange perioder har det vært borgerkrig, diktatur og militærstyre med vilkårlig fengsling, portforbud og manglende ytringsfrihet.

FN rangerer hvert år statene i verden etter hvor gode levekår de har. Norge og Sierra Leone har i mange år vært ytterpunktene: Norge framheves som verdens beste land å bo i, mens Sierra Leone har ligget nederst eller blant de aller nederste på lista.

Sammenliknet med Sierra Leone framstår Norge som et paradis med vår materielle overflod, vårt moderne helse- og skoletilbud, tryggheten i hverdagen og, ikke minst, innbyggernes mange muligheter til å skape et variert og meningsfullt liv.

Men også vårt land har mange utfordringer: Økende sosiale og økonomiske forskjeller, overdosedødsfall, ensomhet hos eldre og enslige, og depresjoner og selvmord blant unge har vært noen av temaene i samfunnsdebatten.

Vi ser også at forventningene og kravene til fortsatt materiell vekst fortsetter å øke. Nordmenn er heller ikke lykkeligere enn før, ifølge spørreundersøkelser.

Den største utfordringen er likevel trolig at levemåten vår truer miljøet rundt oss. Bruken av ressurser og utslippene til atmosfæren er ikke tilpasset naturens tålegrense.

Hva er et godt samfunn – og hvordan skaper vi det? Filosofer, samfunnsforskere, økonomer, makthavere og vanlige samfunnsmedlemmer har diskutert dette spørsmålet i flere tusen år. I vår tid har de politiske partiene ofte ulike meninger om hvordan samfunnet kan forbedres. Uenigheten dreier seg gjerne om hvordan godene i et samfunn skal skapes og fordeles.

Indikatorer/land

Norge

Sierra Leone

Befolkningsstørrelse

4,7 millioner

6,2 millioner

Gjennomsnittsalder

39 år

18 år

Befolkningsvekst

0,4 prosent

2,3 prosent

Gjennomsnittlig levealder

80 år

40 år

Fertilitetsrate

1,8 barn per kvinne

6 barn per kvinne

Barnedødelighet

4 per 1000 fødte

158 per 1000 fødte

Dødsrate

10 per 1000 i året

23 per 1000 i året

Andel HIV-smittede

0,1 prosent

7 prosent

AIDS-døde per år

Under 100

11 000

Lese- og skriveferdighet

100 prosent

35 prosent

Kilde:CIA The World FActbook, 2008

11

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Hvordan skal godene fordeles?

Eksempler på viktige goder i et samfunn er inntekter, arbeidsplasser og utdanning. Også rent vann, sunn luft og fysisk trygghet er goder som er høyt verdsatt. Fordeling av goder skjer overalt i samfunnet. Når arbeidsgiveren gir deg lønn, når fylket gir deg tilbud om plass på en bestemt videregående skole, og når du innvilges studielån fra Statens lånekasse, er du med i det store spillet om goder, som preger alle samfunn i vår tid.

Det er mange aktører som er med på å bestemme hvordan godene skal fordeles. I Norge er blant annet Stortinget, bedriftene, organisasjonene i arbeidslivet, mediene og domstolene viktige for godefordelingen. På den internasjonale arenaen gjør store statlige organisasjoner, som EU, WTO og FN, vedtak som påvirker fordelingen av viktige goder. EU og WTO er med på å fastsette prisen på viktige varer, som mat og medisiner. FN kan gripe inn og stoppe kriger og overgrep, hvis de største medlemslandene ønsker det.

I de senere årene har mange vært opptatt av hvordan de store internasjonale bedriftene påvirker fordelingen av goder i en rekke land. Det har vært diskutert om vestlige selskaper, som Nike og H&M, sørger for at de asiatiske fabrikkene som produserer for dem, tilbyr sine ansatte anstendige inntekter og arbeidsvilkår. Enkelte har krevd at internasjonale politiske institusjoner, blant annet FN, må presse næringslivet til å bedre arbeidsforholdene i fattige land.

De som har et gode, får lettere tilgang til nye goder. For eksempel gir utdanning gjerne både høy inntekt og et godt arbeidsmiljø. Den høye inntekten gjør det igjen lettere å skaffe seg nye goder: enebolig, bil osv. Mange samfunn i vår tid er kjennetegnet av en slik systematisk skjev fordeling av goder: Godene hoper seg opp hos enkelte samfunnsgrupper, og det blir en lagdeling i befolkningen.

Mange ønsker å motvirke en urimelig eller urettferdig fordeling av goder og byrder ved å forsøke å styre godefordelingen. Det kan skje etter ulike prinsipper. Alle kan få like mye av et gode, eventuelt samme rett til et gode, for eksempel stemmerett. Noen mener at en byrde bør oppveies av et gode. De som har store belastninger, som stort ansvar, helsefarlig arbeid eller funksjonshemninger, bør dermed få flere goder enn andre. Andre legger vekt på at alle bør få etter behov.

Det er ikke uvanlig å betrakte godene som skal fordeles, som en kake som skal stykkes opp og serveres: Hvem skal få? Hvor store stykker skal de få? Den politiske debatten handler imidlertid ikke bare om selve fordelingen av denne samfunnskaken, men også om hvordan en kan gjøre kaken større – for eksempel gjennom økt verdiskaping, ofte kalt økonomisk vekst. I Norge er det en stor kake som skal fordeles, i Sierra Leone en liten.

12

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Fabrikk i et fattig land som produserer goder for rike land.

DEL 1

Frihet eller trygghet – må vi velge?

Hva synes du er viktigst i et godt samfunn: frihet til å gjøre som du vil, eller maksimal trygghet for deg og dine? Forholdet mellom godene frihet og trygghet har alltid vært et sentralt tema i diskusjonen om veien til et godt samfunn.

I Sierra Leone er det i dag få rammer rundt befolkningen. Staten og politiet mangler ressurser og handlekraft til å styre og regulere samfunnet. Innbyggerne har dermed stor grad av «frihet» fra statlig tvang og statlige påbud. På den andre siden lever de i konstant utrygghet: Vold, sult og sykdom preger samfunnet. Da er friheten lite verdt. Det virker dermed som om virkelig frihet er avhengig av en viss grad av trygghet for liv og helse.

Andre ganger kan det virke som om frihet og trygghet er motpoler. I perioden etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 ble det både i USA og i Norge satt i verk en rekke tiltak for å avdekke nye terrorplaner. Stikkord var økt grensekontroll og flere muligheter for politiet til å drive overvåkning.

Debatten, både i USA og her hjemme, kom raskt til å dreie seg om hvor mye kontroll samfunnet kan akseptere før det går ut over grunnleggende verdier i samfunnet. Noen slike verdier er bevegelsesfrihet og retten til privatliv.

Spørsmålet ble hvor grensen skulle gå mellom individenes frihet på den ene siden og samfunnets behov for å beskytte seg på den andre. Mange mente dessuten at tiltakene mot terror kunne gå ut over idealene om toleranse og likeverd, og vår imøtekommenhet overfor mennesker på flukt.

13

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Strid mellom ulike interesser og verdier Vårt eget syn på hva som er et godt samfunn og en rettferdig fordeling, formes av hvilke interesser og verdier vi har.

Interesser handler i første rekke om ønsker som er knyttet til egen velferd, som penger, tid, materielle goder, tilgang til naturressurser og eiendom. Ofte er det den posisjonen vi har i samfunnet, som former interessene våre. En arbeidsgiver har ofte andre ønsker enn en arbeidstaker når det gjelder bedriftens lønnsnivå. En bonde har neppe samme syn på import av billig utenlandsk kjøtt som en student med dårlig råd.

Verdier er de mer generelle holdningene hos en person: synspunkter om etikk og moral, religion, synet på menneskeverd og demokrati. Disse synspunktene blir også påvirket av vårt ståsted i samfunnet, men handler ikke om det som vil gi oss selv raske personlige fordeler. Mange ønsker å bidra til fellesskapet og engasjerer seg for at flere skal få gode levekår. Dessuten har mange av oss klare oppfatninger av hvilke verdier fellesskapet vårt bør bygge på. I Norge har blant annet debattene om miljøvern, fattigdom, selvbestemt abort, angrepiller og visse typer forskning fått fram ulike verdisyn.

Også stater, bedrifter og organisasjoner har ulike interesser og verdi. Holdningen deres til omverdenen er preget både av hva de selv vil tjene på, og hvilke grunnleggende verdier de mener bør gjelder for fellesskapet. Når bedrifter sponser idrettslag og stater gir u-hjelp, kan motivet være dobbelt: De bidrar til positiv utvikling for andre, men får samtidig oppmerksomhet som kan gi dem økte inntekter.

Vi ser altså at det er mange meninger om hvordan styringen og godefordelingen bør være i idealsamfunnet. Derfor handler praktisk politikk både om dialog, diskusjon og dragkamp.

14

Miljøvern er et verdispørsmål som betyr mye for mange.

Miljøforkjemper Ingeborg Gjærum gråt da regjeringen vedtok å bygge gasskraftverk på Mongstad uten rensing fra dag én.

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

DEL 1

Politikk I denne boka definerer vi politikk som beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet. I slike prosesser står ofte striden om fordeling av knappe goder og valg av verdier sentralt. Ofte møter vi også spørsmålet om hva eller hvem som skal prioriteres. Å løfte fram visse interesser, verdier og praktiske løsninger framfor andre er en viktig del av politikken.

Hvem driver med politikk?

Det kan være nyttig å skille mellom offentlig politikk og andre former for politisk beslutningsvirksomhet. Offentlig politikk handler i første rekke om hvordan offentlige organer kommer fram til vedtak, og hvordan disse vedtakene blir satt ut i livet. Med offentlige organer mener vi i hovedsak de kommunale, fylkeskommunale og statlige styringsorganene. I internasjonal sammenheng skjer det offentlig politikk på alle arenaer der stater er med, for eksempel i internasjonale organisasjoner, som FN, EU og WTO. Den offentlige politikken står i en særstilling både nasjonalt og internasjonalt, ettersom den ofte legger rammene for den øvrige virksomheten i samfunnet.

Ikke-offentlig politikk foregår for eksempel i bedrifter, medier og organisasjoner. Det er stor enighet om at de største og mektigste av dem kan ha stor innflytelse. Ofte er påvirkningen deres begrenset til egen virksomhet, andre ganger kan de ha betydning for den generelle samfunnsutviklingen. Beslutninger hos den amerikanske bilprodusenten General Motors (GM) har betydning for økonomien til hundrevis av lokalsamfunn og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte over hele kloden. GM påvirker lokale og globale miljøforhold gjennom valg av teknologi og produksjonsmåte. Dessuten er bilprodusenten en viktig samarbeidspartner for det amerikanske forsvaret, blant annet under okkupasjonen av Irak. Mange har satt pengene sine i GM-aksjer, og GM har eierinteresser og investeringer verden over. Dermed er GM, direkte og indirekte, med på å påvirke aksjekursene og aktiviteten ved alle de store børsene.

Mange understreker at politikk omfatter ikke bare selve vedtakene, men alle forsøk på å påvirke vedtakene og iverksettingen av dem. Derfor er store deler av samfunnet i kortere eller lengre tidsrom engasjert i politisk virksomhet. Kanskje arbeider idrettslaget ditt for å få offentlig støtte til en ny treningshall? Deltakerne i politikken kaller vi politiske aktører, enten de vedtar, iverksetter eller påvirker.

Hva handler offentlige politiske vedtak om?

Den offentlige politikken handler i praksis om å fordele goder og byrder, velge regler og verdier for samfunnet og velge strategier for å nå felles mål. Dette er viktige oppgaver både for et kommunestyre, en nasjonalforsamling og FNs generalforsamling. I det følgende skal vi se nærmere på disse delene av den offentlige politikken.

15

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Å fordele goder og byrder

Goder er alt som kan være med på å fylle menneskers behov – som mat, bolig, fysisk trygghet, arbeid, et naturmiljø i balanse og materielle ting. Det er de knappe godene politikken er mest opptatt av, det vil si goder det er mangel på. Dersom et gode er tilgjengelig for alle, er det ingen vits i å fordele det.

Eksempler på goder som politikerne fordeler på den nasjonale arenaen, er pensjoner, trygder, legebehandling og skoleplasser. Politikerne pålegger befolkningen byrder for å kunne tilby de godene folk ønsker. Slike byrder kan være for eksempel skatter, avgifter og verneplikt. Politikk på den internasjonale arenaen handler ofte om staters kamp om goder som økonomisk velferd, trygghet og selvstendighet. Byrder kan i denne sammenhengen være blant annet tollmurer, boikott, pålegg om nedrustning, rensing av utslipp eller utenlandsk innblanding. Å velge regler og verdier for samfunnet

Politikerne staker ut kursen for samfunnet ved å slå fast hvilke prinsipper og verdier som skal prioriteres. Lovverket er i praksis et resultat av politikernes holdninger og verdisyn gjennom tidene. Lovene kan bli endret fordi nye generasjoner av politikere har andre grunnholdninger. Stortinget vedtok i 1970-årene å verne kvinner mot diskriminering i arbeidslivet gjennom likestillingsloven. Lovendringer er også et resultat av at nye typer problemer dukker opp. En betydelig utfordring for politikere i vår tid er å holde følge med utviklingen innenfor gen- og bioteknologien. Dette fører til en rekke etiske dilemmaer som krever at politikerne må vurdere ulike hensyn. Spørsmålet om å tillate forskning på befruktede egg for å utvikle behandling for syke mennesker er et slikt aktuelt tema.

Også på det internasjonale området handler politikk om å etablere klare, anerkjente lover, regler og verdier. FN har siden den andre verdenskrigen vært drivkraften i arbeidet for å utarbeide et sett regler mellom stater (folkeretten) og få internasjonal respekt for tanken om menneskets medfødte rettigheter.

16

Fra bilfabrikk eid av General Motors.

Produksjonen påvirker lokale og globale miljøforhold.

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Viktige verdier: Mehmet Yildiz som trengte en bror eller søster som stamcelledonor for å bli frisk fra sin blodsykdom.

Imidlertid er det 25 prosent risiko for at Mehmets nye lillesøster eller lillebror også har sykdommen, samtidig som søsken som skal kunne gi Mehmet ny beinmarg eller stamceller må ha samme vevstype som Mehmet.

Dette er det også 25 prosent sjanse for. Den medisinske løsningen fantes, men den er forbudt i Norge. Se om du kan finne ut mer om hva saken handlet om.

DEL 1

Å velge strategier for å nå felles mål

Politikk handler også om måter å realisere felles mål og dekke behov på. Ikke sjelden er en enig om målet, men strides om hvordan en skal nå fram til det.

De fleste politikere deler idealet om skoler som er preget av trivsel og læring, men er uenige om hvordan dette skal realiseres. Også viktige fellesoppgaver, som forsvar, politi, veibygging og forvaltning av naturressursene i et land, skaper debatt.

Internasjonalt er det ofte enighet om en rekke behov. De fleste mener at det må være effektive organer for konfliktløsning, et godt internasjonalt samarbeid om miljø og helse og felles regler for alt fra flytrafikk til handel og våpenutvikling. Men uenigheten kan være stor om hvordan en skal få til dette i praksis.

Privat og offentlig sektor Den offentlige politikken legger rammene for hele fellesskapet. Den gir lover og reguleringer som alle innbyggere, bedrifter og organsasjoner må respektere.

Likevel er de fleste moderne demokratiske stater opptatt av at det bør gå et skille mellom den offentlige og den private sektoren i samfunnet.

Den offentlige sektoren er den delen av samfunnet som tar offentlige politiske og der befolkningen møter offentlige tjenester, for eksempel undervisning, legebehandling og eldreomsorg. Den private sektoren er de områdene i samfunnet som i stor grad er åpne for enkeltmenneskenes valgfrihet og frie samhandling med andre. Kulturelt mangfold og politisk opposisjon er viktige sider ved denne ikke-offentlige delen av samfunnet. Den private sektoren rommer blant annet det som kalles det sivile samfunnet, ikke-statlige organisasjoner og markedet.

17

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Den offentlige sektoren

Det sivile samfunnet

Frivillige organisasjoner

Offentlig Privat Markedet

Det sivile samfunnet: Åpen debatt, frie organisasjoner Det sivile samfunnet er en viktig del av den private sektoren. Dette er en arena mellom staten på den ene siden og folks privatliv på den andre. Her finner vi i moderne demokratier et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner. I sivilsamfunnet kan borgerne fritt søke kunnskap, diskutere, kritisere og organisere seg uten at offentlige organer griper inn på en forstyrrende måte.

Statlige organer er ofte tungrodde og har begrenset kontakt med samfunnslivet ellers. Politikerne er derfor avhengige av det som kommer fram i det sivile samfunnet. Den frie og åpne debatten gjør det trolig lettere å avdekke samfunnsproblemer og komme fram til gode løsninger. Mange peker derfor på at et mangfold av frie og kritiske medier er en forutsetning for et levende sivilsamfunn.

Rivalisering, debatt og forhandlinger mellom grupper og organisasjoner med ulike verdier og interesser er en viktig side ved sivilsamfunnet. I de fleste demokratiske stater spiller de private organisasjonene også en sentral rolle i samspillet mellom privat sektor og offentlig sektor. De er med på å formulere ønsker og krav overfor politikerne, og de deltar i utformingen og gjennomføringen av politiske vedtak. I mange stater er det først og fremst organisasjonene i arbeidslivet som spiller en slik viktig rolle. I vårt land vil det blant annet si LO og NHO.

Markedene Et marked er en møteplass mellom tilbydere (selgere) og etterspørrere (kjøpere) av knappe goder, nesten slik som markedsplassen var i tidligere tider.

Markedene fungerer i prinsippet som auksjoner, der et gode er til salgs til høystbydende. Et hovedprinsipp er at prisen på godet blir avgjort av hvor mye som blir tilbudt, og hvor stor etterspørselen er.

Mange ønsker seg romslige, nyoppussede leiligheter i de mest attraktive sentrumsområdene i en storby. Etterspørselen er stor. Men det finnes ikke mange nok slike leiligheter til alle interesserte. Tilbudet er altså begrenset. Når slike leiligheter legges ut for salg, oppstår det konkurranse mellom mulige kjøpere. Den som byr mest, får kjøpe leiligheten. De aller fleste som ønsker 18

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Marked i Marokko.

DEL 1

seg en av de mest attraktive leilighetene, må la det bli med drømmen og nøye seg med en rimeligere og mindre ettertraktet bolig.

Mange goder er heldigvis langt mer tilgjengelige enn flotte leiligheter.

Mange produsenter, lave produksjonskostnader, fri handel og stor konkurranse mellom butikkene har gjort at en mengde produkter, for eksempel klær, er blitt stadig billigere de siste årene.

I dagligtalen snakker vi om markedet i entall, men som vi allerede har sett, finnes det mange markeder. Vi er daglig i kontakt med en rekke markeder og undermarkeder: matvaremarkedet (med undermarkeder for brus, kjøtt, vaskemidler osv.), arbeidsmarkedet (med undermarkeder for sykepleiere, økonomer, dataeksperter osv.), transportmarkedet (med undermarkeder for biler, fly- og togreiser osv.) – for bare å nevne noen. Mange markeder overskrider landegrenser. Eksport og import knytter norske markeder opp mot internasjonale markeder. Slik internasjonal utveksling av varer og tjenester blir ofte misvisende kalt verdensmarkedet, som om det dreier seg om én oversiktlig markedsplass, noe det ikke er.

Markedene og den offentlige politikken Vi kan nå slå fast at moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder: • Fordeling gjennom offentlig politikk. Lokale, nasjonale og internasjonale styringsorganer gjør viktige prioriteringer og vedtak. Statsbudsjettet er et 19

DEL 1

Kapittel 1 • INN I POLITIKKEN

nærliggende eksempel. Politikere og partier har ulike tanker om hva som er et godt samfunn. Deres syn på fordelingen av goder er styrt av det de mener er rimelig og rettferdig og til beste for dem selv, velgerne deres og samfunnet som helhet.

• Fordeling gjennom markeder, det vil si en mer eller mindre fri konkurranse mellom privatpersoner eller private bedrifter. De som leverer godene, har vanligvis økonomisk gevinst som hovedmål.

Både på markedene og i den offentlige politikken skjer mye av fordelingen gjennom forhandlinger. Det kan for eksempel være forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår eller fordeling av territorium og viktige naturressurser.

Samspill mellom markedene og den offentlige politikken I vår tid er de aller fleste større stater og samfunn kjennetegnet av et nært samspill mellom offentlig politikk og markedene. De to fordelingsarenaene er knyttet sammen i et uløselig fellesskap, der den ene er avhengig av den andre. Det er blitt sagt at offentlig styring uten marked vil ende i fattigdom og diktatur. I dette ligger det en tanke om at for sterk offentlig kontroll med samfunnet bremser næringslivets evne til å skape økonomiske verdier.

På den andre siden kan markeder uten offentlig politikk ende med kaos og hensynsløs utnytting av mennesker og ressurser: • Uten reguleringer kan markedet bli dominert av noen få, store aktører med tilnærmet monopol på sine områder.

• En rent markedsstyrt fordeling av goder kan øke spenningene og de øko­ nomiske ulikhetene mellom grupper i samfunnet.

• Markedet vil kanskje ikke alltid utnytte og fordele ressurser på en måte som samfunnet har nytte av på lang sikt. Mange peker på at markedets ønske om kortsiktig lønnsomhet går på tvers av kravet om miljøvennlig utvikling. Politikerne må gripe inn og kreve lav forurensning og god ressursbruk, blir det hevdet.

• Det er behov for standarder, sikkerhetskrav, garantier osv. som gir trygghet for forbrukerne.

• Markedet trenger lover og reguleringer som sikrer eiendomsretten, motvirker kriminalitet og gir muligheter til å løse konflikter på en ryddig og anerkjent måte.

De fleste ser derfor i dag ut til å være enige om at alle markeder er avhengige av en eller annen form for regulering og beskyttelse, både nasjonalt og internasjonalt. Det sentrale spørsmålet i samfunnsdebatten er hvor grensen skal gå mellom den offentlig politikken på den ene siden og det private næringslivet og markedene på den andre.

20

Diktatur; en styreform der makten er konsentrert hos en person eller noen ganske få uten at flertallets vilje tas hensyn til

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

DEL 1

Arbeidsmarkedet – marked og offentlig regulering Det norske arbeidsmarkedet er et godt eksempel på samspill mellom offentlig regulering og markedets konkurranse. Arbeidsgiverne konkurrerer seg imellom om arbeidstakere som har den rette erfaringen, kunnskapen og motivasjonen for en stilling. Hvis mange arbeidsgivere konkurrerer om relativt få kandidater, blir lønnstilbudet presset opp. Andre ganger trenger de folk til enklere oppgaver der høy utdanning ikke er nødvendig. Her er det mange å velge blant, og de behøver ikke å betale spesielt høye lønninger. Også jobbsøkerne konkurrerer med hverandre om de ledige stillingene. Mange tar ekstra utdanning for å styrke stillingen sin på arbeidsmarkedet.

Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad påvirket av politiske vedtak og organer. Lovverket setter rammer for hvordan arbeidsgivere kan opptre overfor de ansatte, gjennom for eksempel arbeidsmiljøloven og likestillingsloven.

Den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) sørger for at syke og funksjonshemmede får utdanning og overgangsordninger som kan få dem i arbeid. NAV gjør det lettere for arbeidsledige å oppnå kontakt med mulige arbeidsgivere gjennom utdanningstilbud, arbeidsformidling og jobbsøkerkurs.

I enkelte tilfeller gir staten midler til omstilling og nye arbeidsplasser når lokalsamfunn rammes av store bedriftsnedleggelser, for eksempel da Skien og Årdal mistet viktige industriarbeidsplasser. Arbeidsgiveravgiften i de nordligste fylkene er redusert for å opprettholde sysselsettingen her. Dessuten kan vi se hele det offentlige utdanningssystemet fra 6-årsalderen som et virkemiddel for at befolkningen skal få kunnskap og ferdigheter som styrker mulighetene deres på arbeidsmarkedet.

Mennesker flest ønsker meningsfullt arbeid og gode arbeidsvilkår – og bedriftene trenger kompetente arbeidere. Mange hevder at offentlige politiske

Arbeidssøkere fra «Dagsen» i Oslo. Her fordeles midlertidige jobber, ofte bare for en dag.

21

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

tiltak er med på å gjøre begge deler mulig, og ivaretar både menneskelige, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn.

Arbeidsmarkedene i Asia står i kontrast til det vi har beskrevet ovenfor.

Her har det lenge vært vanlig at myndighetene har lagt svært mye av ansvaret for arbeidstakernes arbeidsvilkår på de enkelte private bedriftene og oppdragsgiverne deres.

Fra nattvekterstat til velferdsstat Den statlige innblandingen i samfunnet bør være så liten som mulig, mente mange på 1800-tallet. Tilhengerne av den såkalte nattvekterstaten så for seg at staten hadde som hovedoppgave å verne om liv og eiendom, og ellers gjøre så lite som mulig. I velferdsstaten, som i Europa vokste fram i siste halvdelen av 1900-tallet, er staten langt mer aktiv. Den trekker inn penger fra markedet (skatter og avgifter) for å finansiere offentlige velferdsordninger, som trygder, sykelønn og utdanning. Dessuten regulerer og overvåker staten markedet på ulike måter.

Nattvekterstaten; en stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver.

Vanligvis begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen og forsvar

Politisering Fram til 1800-tallet, på dine tippoldeforeldres tid, holdt en seg gjerne til slektsgården og bygda hele livet, og transporten foregikk stort sett med hest og vogn. Da var behovet for offentlig regulering begrenset. Industrialisering, folkevekst og flytting til byene har skapt nye behov for offentlig samordning og kontroll. Samtidig har det etter den andre verdenskrigen vært økende politisk enighet om at staten skal ha et betydelig ansvar for befolkningens levekår gjennom livet. Offentlige myndigheter har dermed gradvis blandet seg mer inn i den enkeltes liv gjennom regulering og fordeling. Slik sett har det funnet sted en politisering av samfunnet. Velferdsstaten er ett av resultatene av denne prosessen. I dag er vi alle påvirket av offentlige politiske vedtak fra vugge til grav: barnetrygd, undervisning, arbeidsmiljø, ledighetstrygd, sykepenger, trafikkregler, kollektivtransport, avgifter, fartsgrenser, pensjoner og aldershjem.

Privatisering og liberalisering De siste tiårene har imidlertid privatisering og liberalisering kommet på dagsordenen. I 1980-årene gikk flertallet av politikerne inn for å redusere den offentlige reguleringen på en rekke områder. Vi fikk endringer både når det gjaldt åpningstider i butikkene, antallet tv- og radiokanaler, boligmarkedet, bankenes utlånsmuligheter, og ikke minst handelen med andre land. For dagens ungdom er det kanskje vanskelig å fatte at Norge i 1970-årene hadde én tv-kanal, at alle butikker stengte klokka 17, og at billige utenlandske klær ble møtt med høy toll på grensen. Kritikerne fryktet at liberaliseringen ville føre til at norske arbeidstakere fikk vanskeligere arbeidsvilkår, og at de store kommersielle bedriftene ville få for mye makt over samfunnsutviklingen.

22

Privatisering,Er når private bedrifter overtar ansvar for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor

Liberalisering; blir i politisk sammenheng ofte brukt om en overgang til mindre statlig kontroll og styring

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

I nattvekterstaten skulle det offentlige bare sørge for å verne innbyggernes liv og eiendom. Tenk om politi var det eneste det offentlige drev med i dag.

DEL 1

Nivåer og systemer Fordelingen av goder blir i vår tid ofte avgjort gjennom et samspill mellom ulike nivåer i den offentlige politikken: det lokale (bydelen, kommunen), det regionale (fylket, landsdelen), det nasjonale eller statlige (hele landet) og det internasjonale nivået. Et eksempel på det er at de nasjonale myndighetene i Norge har avtaler med EU, som er en internasjonal organisasjon. Avtalen innebærer blant annet at Norge må tilpasse seg EUs regelverk. Og EU har regler for forurensning i storbyer. Mange norske byer, blant annet Bergen, sliter med forurensning fra trafikk og industri. EU krever så at lokalpolitikerne i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune gjør noe for å bedre bylufta og oppfylle målene som er satt av organisasjonen. Forurensningen i vestlandsbyen involverer på denne måten alle de fire politiske nivåene: kommunen, fylket, riksnivået og det internasjonale nivået.

Det har blitt stadig vanskeligere å skille mellom den offentlige politikken i Norge og den som finner sted ute i verden, den internasjonale politikken.

Ofte er det uklart hvilket nivå som er viktigst i et politisk spørsmål. I dag gir det kanskje mest mening å si at nivåene påvirker hverandre, og at det internasjonale nivåets betydning øker.

De ulike politiske nivåene er til dels svært ulikt organisert. Et viktig skille går mellom det nasjonale politiske systemet og det internasjonale politiske systemet. Det nasjonale systemet, som rommer lokale, regionale og nasjonale styringsorganer, er mye mer ordnet, stabilt og oversiktlig enn det internasjonale.

Dette kommer vi tilbake til i kapittel 17.

23

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Politikkens hensikt – to hovedsyn Noen ser politikken som en arena for endeløs konflikt og maktkamp – andre legger vekt på at politikk kan skape harmoni og enighet.

Konflikt og maktkamp Mange mener at det i alle samfunn, også internasjonalt, alltid vil være bitre maktkamper. Uforenlige interesser og verdier vil alltid stå mot hverandre. Full enighet er utenkelig. Politikk blir en form for praktisk konflikthåndtering, en måte å gjøre viktige vedtak på uten at motsetningene undergraver og lammer samfunnet.

Ifølge konfliktperspektivet er det nasjonale og det internasjonale samfunnet preget av kamp, konflikt og egeninteresse, og har alltid vært det – alt annet er ønsketenkning. Lar en seg styre av urealistiske idealer om fred og forbrødring, kan en bli et lett bytte for mektige krefter i deres kamp for egne interesser, blir det hevdet. Denne retningen gir uttrykk for det som er kalt et realistisk eller skeptisk syn på verden.

Harmoni og enighet Andre hevder at samfunn dypest sett er preget av harmoni, og at politikkens mål er å finne fram til enigheten og de felles interessene i befolkningen. Offentlig politikk handler ofte om samarbeid, selv om det ikke alltid kommer fram i mediene. At politikk også dreier seg om å forvalte viktige fellesinterresser, som politi, veier, forsvar og naturmiljø, gir grunnlag for enighet. Internasjonalt ser vi at stater finner sammen i et fruktbart samarbeid, der FN kanskje er det fremste eksempelet.

Mange frivillige organisasjoner mener at bevisstgjøring og kampanjer kan vekke befolkningen i verdens land til kamp for menneskehetens felles interesser, som menneskerettigheter, økonomisk rettferdighet og et rent og rikt naturmiljø. De hevder at politikernes kortsiktige maktspill er det største hinderet for internasjonal forbrødring. Dette verdensbildet karakteriseres gjerne som idealistisk, fordi en har tro på at verden kan forandres.

Samarbeid mellom politikere fra ulike partier. Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik hadde hemmelige møter mens Stoltenberg var opposisjonsleder og Bondevik var statsminister.

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

DEL 1

forum Hvor mye offentlig politikk?

Hvor langt kan det offentliges lover og

fram til barna er 18 år gamle. Hvis det

reguleringer strekke seg?

oppstår mistanke om at de ikke får

Nedenfor ser vi nærmere på hvordan offentlig

nødvendig trygghet og stell av foreldrene,

politikk griper inn i nordmenns liv, også

kan det offentlige barnevernet gripe inn.

privatlivet. Spørsmålet blir om utviklingen har

I ytterste fall kan barnevernet ta over

gått for langt. De politiske partiene har ulike svar. Hvor mener du selv at grensene skal gå

omsorgen for barnet.

•

Offentlige organer setter grenser for

for politikernes regulering og kontroll?

hva slags ytringer som skal være tillatt i

•

Kjærlighetslivet og seksualiteten er

mediene. Det siste hundreåret har vi sett

kanskje den mest private delen av livet.

at politikerne gjennom lover har ønsket

Har politikerne noe de skulle ha sagt på

å beskytte mottakerne mot blasfemi,

dette området? Er det for eksempel riktig

grov pornografi og rasisme. Dette målet

av dem å sette den seksuelle lavalderen

veies i vår tid opp mot ytringsfriheten,

til 16 år? I vår tid får dessuten unge jenter

som politikerne også forvalter. Offentlige

gratis prevensjon hos legen, som følge av

organer er dessuten ansvarlige for å sette

politiske vedtak og offentlige budsjetter.

Politikerne har også vedtatt at selvbestemt

•

aldersgrenser på filmer og tv-spill.

•

Også når du kjøper en mobiltelefon, er

abort skal være tillatt innen utgangen av 12.

politikerne innblandet. De har for det første

svangerskapsuke.

sørget for at du må betale 25 prosent i

For dem som får barn, venter fødselspenger

merverdiavgift til staten (moms). For det

fra den offentlige folketrygden. Det offentlige støtter barnehagene økonomisk, tilbyr

Bør staten ta noe av ansvaret for at man får seg

kontantstøtte og gir månedlig barnetrygd

en kjæreste?

Bildetekst?

25

DEL 1

•

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

andre har de vedtatt rettigheter du har

siste årene ført til krav om at politikerne må

som forbruker og kunde. Dessuten har

beskytte utsatte jenter bedre, for eksempel

politikerne sørget for at internasjonale

gjennom lovendringer og kontroll. På den

produktstandarder stiller krav til produktet

andre siden mener mange det er urimelig

før det kan omsettes på markedet.

at politikerne skal bestemme, når myndige

For noen tiår siden mente mange at røyking

mennesker fra enkelte minoriteter skal gifte

var en privatsak. I 2004 ble det klart at

seg.

stortingsflertallet ikke var enige i det. De slo fast at røyking rammer uskyldige. Den nye

Hvor mye av godefordelingen skal den

tobakkskadeloven («røykeloven») forbød

offentlige politikken påvirke?

derfor all røyking i offentlige lokaler. Enkelte

Et annet sentralt spørsmål er om offentlig

politikere vil nå gå videre. De vil forby røyking

sektor eller privat sektor skal levere viktige

i private hjem der barn er til stede. Vi er

tjenester og goder til befolkningen. Gir

vant til at offentlige kampanjer advarer mot

offentlige eller private institusjoner det beste

skadene ved røyking og alkoholbruk og vil få

tilbudet? Mange mener det avgjørende må

oss til å trene og spise sunt. Er det statens

være hva som er mest lønnsomt for samfunnet

oppgave å oppdra oss på denne måten?

•

26

Mange jenter i minoritetskulturer frykter at de kan bli tvunget til å inngå ekteskap mot

Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap fører

sin vilje. Dramatiske medieoppslag om

til mange problemer for unge med innvandrer-

tvangsekteskap og såkalte æresdrap har de

bakgrunn.

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

som helhet og de svakeste blant oss. Andre legger vekt på betydningen av konkurranse og at befolkningen har frihet til å velge mellom ulike alternativer.

Hver høst møtes partiene på Stortinget for å sy sammen planene for statens bruk av penger i det kommende året, statsbudsjettet.

I mediene ser vi hvordan forskjellene mellom partier raskt trer fram. Partiet Høyre går inn for

DEL 1

TENK OVER

• Vi tilbringer stadig mer tid på Internett, både når vi skal handle, skaffe oss kunnskap, la oss underholde og møte andre. Bør politikerne i større grad regulere aktiviteten på Internett?

• Bør politikerne ha et ansvar for at alle skal få oppleve kjærlighet, nærhet og sex?

at staten ikke skal kreve inn så mye i skatter og avgifter. La oss heller redusere statens

tiårene har gjort det stadig tydeligere at

utgifter og dermed behovet for høye skatter

statenes politikere enten ikke kan eller ikke

og avgifter, sier de. Dette partiet ønsker at

ønsker å korrigere og regulere det inter-

markedet skal fordele mer av de økonomiske

nasjonale markedet, slik de gjorde i tiårene

verdiene. Borgerne kan bruke det de sparer i

etter den andre verdenskrigen. Den offentlige

redusert skatt, på noen av de private skolene

kontrollen med markedet er gradvis blitt

og helseinstitusjonene som har vokst fram de

redusert. Hensikten er å legge til rette for

siste tiårene, mener de.

økende handel, mer effektiv produksjon og

Mot dette synet står tradisjonelt partier som

friere flyt av investeringer over landegrensene.

Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.

Håpet er at det skal gi billigere varer og

De hevder at mye av fordelingen må skje

samtidig bidra til vekst og utvikling i fattige

gjennom offentlig politikk, fordi markedet har

stater. I dag er det en økende debatt om

en tendens til å fordele svært skjevt og dermed

denne utviklingen har gått for langt, og om

skape tapere. Staten må sikre at alle får like

det er behov for strammere regulering av det

muligheter, uansett bakgrunn. Derfor må staten

internasjonale markedet.

omfordele og gjerne ta fra de rike og gi til dem

Tenk deg at du kjøper et par joggesko

som er dårligere stilt. Dessuten må staten tilby

til tusen kroner. Skoene er produsert på

blant annet undervisning og helsetjenester,

Filippinene. Arbeiderne får 1/200 av det du har

slik at alle kan få dekket disse grunnleggende

betalt, altså rundt fem kroner. Den amerikanske

behovene. De frykter at privatisering ville

merkevareeieren som har bestilt skoene, og

ende med at vi får private supersykehus og

butikken som selger dem, sikrer seg nesten

superskoler for de rike, mens de med dårligere

alt du har betalt. Er dette en riktig fordeling av

betalingsevne må ta til takke med helse- og

tusenlappen din, slik du ser det? Du får i tillegg

skoletjenester av lavere kvalitet.

vite at arbeiderne som har produsert skoene, må arbeide skift på 10–12 timer, ofte mer. Har du som kunde et ansvar for disse arbeidernes

Bør politikerne regulere det globale markedet?

arbeidsvilkår?

Hva med politikerne – kan de og bør de

Den internasjonale handelen øker, og de store

gripe sterkere inn og regulere et slikt globalt

internasjonale bedriftene som styrer denne

marked? Lønns- og arbeidsforhold i den fattige

handelen, får stadig større betydning. Det

delen av verden er et stadig viktigere tema

har ført til at forholdet mellom internasjonalt

i samfunnsdebatten og et tema vi kommer

næringsliv og statenes politikere er i endring.

tilbake til senere i boka.

Globaliseringen og liberaliseringen de siste

27

DEL 1

KAPITTEL 1 • INN I POLITIKKEN

Repetisjonsoppgaver 1 Gi eksempler på viktige goder som blir fordelt i et moderne samfunn.

2 Hvem er med på å bestemme fordelingen av godene i et moderne samfunn?

3 Hva menes med at mange samfunn har en systematisk skjev fordeling av goder?

4 Hvilke fordelingsprinsipper kan man bruke dersom man ønsker å styre fordelingen av goder?

5 Hva kjennetegner godene «frihet» og «trygghet»?

6 Hva er forskjellen på interesser og verdier?

7 Hva skiller offentlig politikk fra andre former for politikk?

8 Vis hvordan offentlige politiske vedtak handler om a) å fordele goder og byrder

11 Hva er det sivile samfunnet? Hvilken betydning har det?

12 Hva kjennetegner markeders måte å fordele goder på?

13 Hvilke motiver ligger under den fordelingen av goder som skjer i markeder? Og hvilke motiver ligger ofte under fordelingen gjennom offentlige politiske vedtak?

14 Hvordan kan man hevde at markeder er avhengige av en viss grad av offentlig politisk regulering?

15 Hvordan er arbeidsmarkedet preget av et samspill mellom privat marked og offentlig politikk?

16 Hva mener vi med nattvekterstat og velferdsstat?

17 Hvordan kan man hevde at det har foregått en politisering av samfunnet siden 1800-

c) å velge strategier for å nå felles mål

tallet?

9

b) å velge regler og verdier for samfunnet Hva slags goder blir fordelt i norsk

politikk? Hvilke goder blir fordelt på den internasjonale politiske arenaen?

10 Hva går skillet mellom privat og offentlig

18 Hva mener vi med privatisering og liberalisering?

19 Hva mener vi med ulike nivåer i offentlig politikk?

sektor ut på?

Arbeidsoppgaver 1 Hva er et godt samfunn, slik du ser det?

2 Hvordan kan man hevde at store bedrifter

ønsker for de nærmeste årene, for eksempel

som StatoilHydro, Microsoft og Nestlé gjør

utdanning, bolig, jobb … Hvor mange av

viktige politiske vedtak?

disse behovene tror du vil bli oppfylt gjennom

3 Lag en dialog mellom Laila og Erik. Laila ønsker at de rikeste skal få lavere skatt, mens Erik mener tvert imot at de bør betale mer i skatt. Vis hvordan de to begrunner meningene sine.

4 I dag mottar alle foreldre barnetrygd på

28

5 Lag en liste over ti av dine viktigste behov og

offentlig politikk, og hvor mange gjennom markedet? Er det noen tvilstilfeller?

6 Kan behovet for vennskap og kjærlighet knyttes til politikk og marked?

7 Vis hvordan goder blir fordelt gjennom marked og politikk, og pek på hva som kjennetegner

samme vilkår, uansett hvor velstående de er.

de to fordelingsmåtene. Vurder om et

Er det rimelig? Skriv et leserinnlegg under

fullstendig fritt marked uten noen form for

tittelen «Like mye barnetrygd til alle?»

politisk regulering er mulig.

Kapittel

2

Makt og aktører

«Den virkelige makthaver bærer makten sin på innerlommen, ikke i knapphullet. «Dette sitatet sier noe viktig om makt: De mektigste blant oss er det kanskje ikke alltid så lett å få øye på. Derfor ba Stortinget i 1998 en professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, lede et utvalg som skulle undersøke hvem som hadde makt her i landet. Makt- og demokratiutredningen, som var ferdig fem år senere, var særlig opptatt av å finne ut om vi fortsatt hadde et levende folkestyre, eller om makten i samfunnet hadde flyttet seg bort fra folket.

I forrige kapittel så vi hvordan politikk i stor grad er en kamp om goder. Alle deltakerne i politikken, enten det er enkeltpersoner, grupper eller stater, ønsker seg mest mulig makt for å kunne påvirke denne fordelingen. I dette kapittelet går vi nærmere

inn på hva makt er. Deretter presenterer vi noen viktige politiske aktører, ikke minst staten.

Makt blir ofte forklart som evnen til å nå sine mål. Vi skiller ofte mellom en brutal og en snill bruk av makt. Press, vold, trusler og løfter om belønning er offensive, pågående måter å presse viljen sin igjennom på. En forsiktigere og snillere form for maktbruk skjer gjennom diskusjon og overtalelse.

Denne mykere formen for maktbruk blir av noen kalt innflytelse, men her i boka vil du se at vi bruker begrepene makt og innflytelse om hverandre.

Makt er ikke noe en person, en gruppe eller en institusjon har i seg selv. Makt utøves i et forhold mellom aktører, der den ene aktørens ønsker tilsynelatende vinner fram på bekostning av den andres.

USA har mange militære maktressurser.

29

DEL 1

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Maktens tre ansikter Samfunnsforskere understreker ofte at makt utøves på forskjellige måter. I dag snakker de om maktens tre ansikter eller dimensjoner.

Makt i åpne konflikter Makt kommer til syne når motstridende interesser møtes i åpen konflikt om interesser og verdier. To barn slåss om det samme kakestykket – hvem vinner?

I den offentlige politikken møter vi slik makt blant annet når to partier kappes om å få forslaget sitt vedtatt på Stortinget, eller når en stat invaderer en annen. Åpen maktbruk kan ende med at den ene parten til slutt gir seg som følge av den andres tvang, press, trusler eller overtalelse. Andre ganger er resultatet av maktkampen kaos og stadig mer vilkårlig brutalitet. I moderne samfunn foregår mye av denne åpne politiske rivaliseringen i mediene, ikke minst i tvkanalenes nyhets- og debattprogrammer.

Mye av den åpne maktbruken i politikken handler om å vinne fram med de sakene, problemene og løsningene som en selv er opptatt av. Målet for dragkampen blir å få gjennomslag for ens egen tolkning av virkeligheten.

Usynlig makt over dagsordenen Det er sjelden vi finner konkurrentene Coca-Cola og Pepsi på samme brusautomat. Eieren av automaten har makt til å bestemme hvilke typer brus som skal tilbys, og hvilke som ikke slipper til. Valgmulighetene er altså avgjort på forhånd av folk med andre interesser enn dine. Noe liknende kan oppstå i samfunnet ellers: Hvilke politiske temaer og alternativer som skal vurderes, kan være avgjort på forhånd, nærmest i det skjulte. Kanskje har elitene og ekspertene innenfor politikk og medier makt til å hindre at visse saker kommer på dagsordenen, og at visse løsningsalternativer aldri vinner fram. Og kanskje utøver de denne makten ubevisst. Hvordan forklarer vi dette?

Når mektige grupper i samfunnet samhandler over tid, dannes det mønstre eller strukturer som de selv har fordeler av. Derfor kaller noen dette strukturell makt. Det blir for eksempel hevdet at sentrale politikere og deler av olje- og bilindustrien har bremset utviklingen av biler med mer miljøvennlig drivstoff ved skjult makt, for eksempel makt over budsjettene til forskning og utvikling.

I diktaturer blir ofte krav om menneskerettigheter og medbestemmelse holdt unna dagsordenen gjennom strukturell maktbruk: Når staten kontrollerer alle mediene, er det vanskelig for opposisjonen å bli hørt.

30

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

DEL 1

Hvem har bestemt at det skal være cola og ikke pepsi på denne automaten?

Makt over tenkemåter Ovenfor så vi at noen kan påvirke vårt eget valg av brusmerke ved å bestemme hvilke sorter som skal være tilgjengelige på en automat. Men brusprodusentene kan også bruke markedsføring til å påvirke valgene våre. Gjennom annonser, plakater og filmer ønsker de å forme oppfatningene våre av ulike brusmerker og få oss til å velge ett merke framfor et annet. Denne formen for makt dreier seg om evnen til å påvirke andres holdninger og tenkemåte, og den finnes på alle samfunnsområder, ikke minst i politikken.

Slik maktbruk handler altså ikke om at en viss sak får oppmerksomhet, eller om det endelige utfallet av den, men om hvilke meninger som blir dannet om den. Satt på spissen kan vi si at det dreier seg om makt til å «programmere» andres oppfatninger. Resultatet kan bli at mange mennesker ikke handler til beste for seg selv. De har rett og slett blitt påvirket til å tenke på måter som andre enn de selv har fordeler av.

I samfunnsdebatten møter vi slike problemer. Er kvinner i mannsstyrte samfunn undertrykt, selv om de sier at de er fornøyde? Hvorfor gikk for eksempel kvinner i Sveits lenge imot innføringen av kvinnelig stemmerett (innført først i 1971)? Mange er bekymret over at fattige mennesker mange steder er opplært til å tenke slik de bedrestilte ønsker at de skal tenke. India er et demokratisk land med flere hundre millioner svært fattige. Hvorfor gjør de ikke opprør? I marxismens samfunnskritikk forklares slike tilfeller med at «de herskende tanker er de herskendes tanker». Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makten over måten store samfunnsgrupper tenker på.

Det blir ofte kalt ideologisk hegemoni.

31

DEL 1

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Maktressurser – kilder til makt Individuelle maktressurser Hva er det som gir enkelte mennesker, grupper og stater mer makt enn andre? Faktorer som kan forklare hvorfor noen enkeltmennesker har lettere for å hevde seg, er selvtillit, penger, utseende og utstråling, kunnskap, at vedkommende er flink til å prate for seg, osv. Kjønn, sosial status, gode kontakter og nettverk kan også ha betydning. Mange har påvirkningskraft fordi de har en viktig formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling. Disse egenskapene kan gjøre det lettere å vinne fram i diskusjoner og dragkamper.

Ofte brukes uttrykk som maktressurser eller politiske ressurser om de evnene og forutsetningene en har til å fremme sitt syn i det politiske systemet.

Gruppers maktressurser Grupper som deltar i politiske prosesser, er blant annet stater, institusjoner, bedrifter, organisasjoner og mer frittstående grupper og nettverk. De kan ha makt ved at de har én eller flere av følgende maktressurser: • •

• •

•

•

• •

• •

Stor oppslutning, mange medlemmer.

En viktig posisjon nasjonalt eller internasjonalt. Har en aktør en strategisk viktig rolle, kan andre aktører bli sårbare og avhengige. Særlig betydningsfullt er det å ha en stilling som er beskyttet av lover og statsforfatningen.

Et godt forhold til mediene: kontakter, medietekke hos enkeltpersoner, popularitet og sympati blant lesere og journalister.

Kontroll over informasjon. Medienes presentasjon av saker og personer har stor betydning. Det gir dem som er i stand til å hente fram, sile eller holde tilbake informasjon, et viktig maktmiddel.

Tilhørighet i et nettverk av personer og grupper med store ressurser. Mulighetene til effektiv og skjermet kommunikasjon med nettverket, for eksempel over Internett, er også en viktig maktressurs.

Kunnskap og kompetanse. Både offentlig politikk og privat næringsliv er i dag avhengige av oppdatert og korrekt kunnskap for å kunne ta riktige avgjørelser.

Moderne teknologi. I en tid med raske teknologiske endringer har de som ligger langt framme i utviklingen, klare fortrinn.

Militære ressurser handler gjerne om hvor avanserte våpen staten har.

Også ressurser som sprengkraft og antall fly, stridsvogner og soldater gir militær styrke.

Kontroll over økonomiske ressurser, for eksempel fabrikker, kapital, markeder, investeringer og råvarer.

Religiøs og politisk påvirkningsevne. Ofte dreier det seg om en form for ideologisk eller religiøs makt, der makten utøves av grupper som nyter spesiell respekt når det gjelder ideologier og religion. Et land som er kjent som forkjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter, kan lettere påvirke andre, mener mange.

32

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Medlemmer av LO demonstrerer utenfor NHOs hovedkontor. Hvilke maktressurser har disse organisasjonene?

DEL 1

Maktressurser er ikke makt Det er viktig å understreke at maktressurser ikke er det samme som makt.

Mange stater, samfunn og grupper er tilsynelatende rike på maktressurser, men velger samarbeid, kompromissvilje og ydmykhet i politiske oppgjør. Det har sammenheng med at en ofte i det lange løp får mer igjen for å være smidig enn konfronterende. Vi må derfor alltid se maktressurser i sammenheng med aktørens kortsiktige og langsiktige mål. USA har i rundt femti år forsøkt å endre det politiske styret i det lille nabolandet Cuba uten å lykkes. Kostnadene ved å bruke alle maktressurser, også militære, for eksempel atomvåpen, har vært regnet som altfor store i forhold til gevinsten.

Makten og de politiske aktørene I denne boka studerer vi dem som deltar i offentlig politikk, de politiske aktørene, og hvordan forholdet mellom dem kan betraktes som et spill om makt.

Alle aktørene i dette spillet har interesser og verdier som de ønsker skal vinne fram. Den mest sentrale aktøren, både i nasjonal og internasjonal politikk, er staten.

33

DEL 1

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Cubas Fidel Castro taler og vifter med det cubanske flagget.

Hvorfor har ikke USA maktet å fjerne regimet på Cuba?

Om begrepet stat Begrepet staten blir i dag brukt i forskjellige betydninger, noe du også vil oppdage i denne boka: •

•

«Staten» er en fellesbetegnelse på statsorganene som skal stå for styringen av et land. I Norge innebærer det i første rekke regjeringen, Stortinget og domstolene. Den tyske sosiologen Max Weber definerte staten som den institusjonen som hadde enerett på tvangsmakt i samfunnet. Det understreker den unike oppgaven statsorganene har, nemlig å motvirke oppløsning, utrygghet og vilkårlighet.

«Statene» er også brukt for å betegne politiske enheter, ofte kalt «riker» og «land» i det internasjonale samfunnet. Eksempler er staten Norge og staten USA. Staten USA er imidlertid sammensatt av en rekke understater, gjerne kalt delstater. Denne statsformen kaller vi føderasjon.

Stater og styringsorganene deres må ha fullt herredømme, suverenitet, over eget område. Vi kan skille mellom ulike typer suverenitet. Ytre suverenitet handler om den kontrollen staten må ha over landets grenser og ressurser overfor omverdenen. Et landområde og landets styringsorganer må derfor være anerkjent av andre stater for å kunne framstå som en fullverdig stat i det internasjonale samfunnet. Indre suverenitet innebærer at staten må ha kontroll og innflytelse over det som skjer innad i samfunnet. Det er vanskelig å tenke seg en stabil stat der forskjellige private væpnede grupper får operere fritt, slik situasjonen har vært i Sierra Leone og Somalia i en årrekke.

Mange understreker at en stats indre suverenitet bør basere seg på en viss respekt eller anerkjennelse i befolkningen, også kalt legitimitet. I dag ser man34

Kapittel 2 • MAKT OG AKTØRER

DEL 1

ge det slik at frie, rettferdige valg er den viktigste forutsetningen for et legitimt styre. Ikke alle stater baserer styret sitt på denne formen for legitimitet. I dikta­ turer er den indre suvereniteten ofte et resultat av voldelig undertrykking.

Statlige myndigheter må vise styringsevne og handlekraft. Ellers kan både suvereniteten og legitimiteten bli svekket. Andre stater vil miste respekt og tillit til en stat som ikke makter å realisere viktige interesser og mål. Også befolkningen krever handlekraft for at de skal være lojale mot myndighetene.

Mye av virksomheten i de statlige organene går ut på å samarbeide med lokale og regionale organer, som kommuner og fylkeskommuner. På den an­ dre siden er de sentrale myndighetene opptatt av å forsvare Norges interesser i forhold til andre stater. Staten står dermed i en posisjon med lokalsamfunnet på den ene siden og verdenssamfunnet på den andre. På begge disse arenaene har en moderne demokratisk velferdsstat to grunnleggende mål: • å sikre innbyggerne maksimal velferd, ikke minst økonomisk trygghet • å verne innbyggerne mot trusler mot liv, helse, eiendom og frihet

Andre aktører Suverenitet over eget område. Jagerfly avskjærer fly fra en fremmed makt.

Stater og statlige organer befinner seg ikke i et tomrom. De blir presset og påvirket av et mylder av nasjonale og internasjonale politiske aktører. I denne boka vil du se at mange av de ikke-statlige politiske aktørene ofte kontrollerer viktige maktressurser.

35

DEL 1

•

•

•

•

• •

•

•

•

•

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Kulturelle og religiøse fellesskap. Eksempler på det er nasjoner og etniske grupper. I Norge skiller vi ofte mellom etniske nordmenn, samer (som er et urfolk) og kulturelle minoriteter, som pakistanere og irakere. Noen kulturelle fellesskap med stor internasjonal betydning er kurdere, jøder og palestinere. Den katolske kirken med paven i spissen og sjia- og sunnimuslimene i Midtøsten er eksempler på store internasjonale, religiøse fellesskap som også har viktige politiske roller.

Medier og nyhetsbyråer. Viktige medier i Norge er VG, Aftenposten, NRK og TV2, mens CNN og BBC har globalt nedslagsfelt. Nyhetsbyråer som Reuter og Associated Press leverer nyheter til medier verden rundt.

Politiske partier. I vårt land er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre de største partiene. I global sammenheng er trolig det kinesiske kommunistpartiet blant dem som har størst betydning både for Kina og for verden for øvrig.

Internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Røde Kors og Amnesty International er viktige organisasjoner med internasjonale forgreininger. De har enkeltpersoner som medlemmer.

Internasjonale statlige organisasjoner. FN, NATO og EU er blant de viktigste organisasjonene der stater er medlemmer.

Ansatte i forvaltningen, enten det er i en stat som Norge eller i internasjonale statlige organisasjoner. Dette er foreløpig nokså anonyme grupper som vokser i antall og trolig også i betydning.

Nasjonale bedrifter. Her skiller vi ofte mellom konkurranseutsatte bedrifter og de som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse om kunder og markedsandeler.

Internasjonale bedrifter, ofte kalt transnasjonale selskaper, er store bedrifter med datterselskaper, investeringer og produksjon i mange land. I Norge er StatoilHydro det fremste eksempelet. Internasjonalt er Shell, Toyota og Nestlé blant de største.

Uformelle elitegrupper. Det fremste eksempelet er kanskje Det økonomiske toppmøtet som i mange år har funnet sted i Davos. Her møtes framtredende personer innenfor offentlig politikk, næringsliv og forskning fra hele verden, til seminarer og diskusjoner.

Andre pressgrupper. Aksjonsgrupper, forbrukergrupper og andre mer eller mindre spontane interessegrupper kan raskt få stor betydning i vår tid, vel å merke om de lykkes med å få oppmerksomhet i mediene.

36

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

DEL 1

forum Jakten på makten – lar den seg fange?

Makt kan, som vi har sett, utøves både på

delen av maktutredningen som var knyttet til

en synlig og en usynlig måte. Du som bru-

det norske folkestyret.

ker denne boka, kan se på deg selv som en detektiv som går inn i et problem, et drama,

Maktens nettverk

et mysterium, for å lete etter spor etter hvem

I maktutredninger kan det være fristende å

som har makt, og på hvilken måte. Men som

nøye seg med å studere institusjoner som

i kriminalsaker er det gjerne ikke dem som

Stortinget, mediene, de store organisasjonene

vekker oppsikt ved første øyekast, som er de

og bedriftene, og personene som sitter i viktige

«skyldige».

posisjoner på disse stedene. Men trolig gir slike

Sluttrapporten fra makt- og demokratiut-

studier et ufullstendig bilde av maktforholdene.

redningen ble levert til Stortinget i 2003 etter fem års gransking av maktforholdene i norsk politikk og samfunnsliv. Mange titalls forskere

Charlie Chaplin opplevde en heksejakt i USA i

fra en rekke fagområder bidro til utgivelsen av

1950-årene. Han ble beskyldt for å være kom-

rapporter og bøker. I den læreboka du nå sit-

munist. Beskyldningene hadde sitt utspring i et

ter med, møter du viktige konklusjoner fra den

nettverk av konservative politikere.

37

DEL 1

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

Hva med dem som er mindre synlige, men kanskje ikke mindre mektige?

Moderne maktforskning, både i Norge og i utlandet, forsøker å gå bak enkeltpersonene og institusjonene. Enkelte forskere ser det som en særlig spennende utfordring å avdekke makten til nettverk. Slike nettverk kan bestå av

TENK OVER

• Hvorfor mener mange at ungdom er spesielt utsatt for påvirkning, manipulasjon og skjult maktbruk?

• Hvordan kan ungdom selv påvirke maktbruken til toppfolkene i næringslivet?

personer som har felles mål og tenkemåte, og som har opprettet kontakt på tvers av bedrifter

verden. En kobling mellom terrorgruppen Al

og institusjoner. De viktigste nettverkene er

Qaida og Iraks diktator, Saddam Hussein, ble

trolig uformelle, de er lukket for utenforstående,

antydet igjen og igjen. Folkets støtte til en væp-

de kan bestå av folk som ikke er synlige i det

net aksjon mot Irak økte fra måned til måned,

daglige mediebildet, og de kan ha internasjo-

både i befolkningen og blant de folkevalgte i

nale forgreininger. Kanskje kan vi for eksempel

Kongressen.

snakke om nettverk av investorer og bedrifts-

I tiden etter invasjonen i mars 2003 ble det

ledere på tvers av landegrensene. Andre

avdekket at Irak verken hadde masseødeleg-

mener at det finnes et nettverk av politikere,

gelsesvåpen eller kontakter med Al Qaida. Den

journalister og ansatte i PR-byråer. I forbindel-

politiske kampanjen før invasjonen i Irak i 2003

se med interne strider i enkelte norske partier

ser mange i dag på som et dramatisk uttrykk

har det vært nevnt uformelle nettverk som har

for hvordan et elitenettverk selv i et moderne

utviklet seg til en nærmest usynlig fiende for

demokrati kan manipulere folkemeningen i den

partiledelsen.

retningen de ønsker. Likevel mener mange at

Ulike nettverk representerer ulike interes-

det først og fremst er i ikke-demokratiske stater

ser, verdier og tenkemåter som kan spres

at den politiske eliten styrer ved hjelp av mani-

videre om kreftene er sterke nok. I USA oppsto

pulasjon, propaganda og ensretting.

det før invasjonen i Irak i 2003 en uformell «alli-

Demokratiet er en forholdsvis ny styreform

anse» mellom presidenten og hans nærmeste

som presses fra mange kanter. Innsikt i norske

stab, forsvarsdepartementet, CIA og sentrale

og internasjonale maktforhold gjør det kanskje

tv-stasjoner. Budskapet fra disse gruppene gikk

lettere å få øye på forhold som kan true vårt

i korthet ut på at det var nødvendig med en

demokratiske system. Samtidig er det et mål

militær invasjon i Irak snarest. Bilder fra ame-

å finne måter som kan sikre at demokratiet får

rikanske spionsatellitter skulle visstnok vise

fotfeste også i nye stater, ikke minst i fattige

Saddams ulovlige masseødeleggelsesvåpen,

land i Afrika og Asia.

og ble presentert i FN og i medier over hele

38

KAPITTEL 2 • MAKT OG AKTØRER

DEL 1

Repetisjonsoppgaver 1 Hva mener vi med makt, og hvordan kan man skille mellom «brutale» og «snille» former for maktbruk?

2 Hva kjennetegner maktbruk i åpne konflikter?

3 Hvordan kan noen ha usynlig makt over dagsordener og handlingsalternativer?

4 Hvordan kan noen få makt over andres tenkemåter?

5 Hvilke ressurser kan gi makt til personer og grupper?

6 Hva mener vi med overskriften «maktressurser

7 På hvilke ulike måter bruker vi betegnelsen stat?

8 Hva mener vi med at alle stater er avhengige av suverenitet?

9 Hvorfor er det vanlig å stille krav om at stater også må bygge på legitimitet og effektivitet?

10 Statlige myndigheter er ikke alene om å forsøke å forme samfunnsutviklingen.

Hvilke andre aktører deltar i det politiske maktspillet?

11 Hva mener vi med at nettverk kan ha makt?

er ikke makt»?

Arbeidsoppgaver 1 Finn eksempler på hvordan vi kan se at maktens tre ansikter kommer til uttrykk i samfunnet rundt oss, for eksempel i familien, i skolen, i arbeidslivet eller på fotballaget.

2 Finn argumenter for og imot påstanden: «Man må hjelpe jenter fra innvandrermiljøer

6 Vurder hvilke grupper og personer som har størst mulighet til å få sin vilje igjennom i det norske samfunnet.

7 Hvilke maktressurser har de statlige styringsorganene overfor innbyggerne?

8 Finn fram til mulige årsaker til at en gruppe

til å frigjøre seg, selv om de ikke føler at de er

med overlegne maktressurser, for eksempel

undertrykte!»

en stat, ikke tar maktressursene i bruk for å

3 I hvilken grad er ungdom ofre for «hjernevask» og manipulerende markedsføring gjennom mediene?

4 Velg en av titlene: «Ikke la de sterkeste bestemme!» eller «La de sterkeste

nå sine mål.

9 Vurder om internettbaserte nettverk som Facebook gir deltakerne viktige maktressurser.

10 Presenter en stat som har svak ytre

bestemme!» Skriv et innlegg der du forsvarer

suverenitet og en som har svak indre

synspunktet i tittelen.

suverenitet.

5 Diskuter hvilken av de tre maktformene som er mest effektiv for en aktør som ønsker å påvirke samfunnsutviklingen.

39

Kapittel

3

Menneskerettigheter

En oktoberdag 2006 ble den russiske journalisten Anna Politkovskaja brutalt myrdet utenfor sin egen leilighet. Hun var på vei hjem etter å ha levert en artikkel som hevdet at myndighetene aksepterte tortur mot opprørere i den russiske republikken Tsjetsjenia.

Den 48 år gamle journalisten hadde i lang tid mottatt trusler etter artikler om myndighetenes krigføring mot de tsjetsjenske separatistene. Politkovskaja var kjent som en ivrig forsvarer av menneskerettigheter og frie, kritiske medier.

40

I forrige kapittel leste du om ulike former for makt. Drap, trusler og tortur er eksempler på brutal politisk maktbruk. I dette kapittelet skal vi se hvordan en de siste hundreårene har forsøkt å regulere den politiske maktbruken gjennom nasjonale og internasjonale normer og regelverk. Særlig etter den andre verdenskrigen har idealene om menneskerettighetene blitt løftet fram som etiske og politiske idealer verden over.

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

DEL 1

Menneskerettigheter på dagsordenen Menneskerettighetene sier noe om hvordan mange mener menneskenes verden bør være, ikke hvordan den faktisk er. Både i vår egen samtid og gjennom historien ser vi at enkeltmennesket ofte har liten verdi. I stedet har det overalt og til alle tider skjedd utallige overgrep, utnytting og diskriminering i ulike former.

Fortsatt lever trolig størstedelen av verdens befolkning i stater der myndighetene tillater eller selv står bak vilkårlig, umenneskelig behandling av innbyggere. I mange av disse statene gjør en også lite for dem som går til grunne i sykdom og sult. Til tross for at verdens ledere sier de er opptatt av menneskerettigheter, er livet for mange fortsatt preget av krenkelser, ufrihet og frykt for framtiden. Hardest kår har menneskerettighetene i samfunn preget av fattigdom og diktatur.

Tidligere hadde en lite kunnskap om overgrep begått i andre stater og verdensdeler. I dag sørger medier og internasjonale organisasjoner for at menneskerettighetsbrudd blir avdekket og får oppmerksomhet mens de pågår.

Menneskerettigheter og krenkelser står derfor stadig høyere på samfunnets dagsorden. Verdenssamfunnet kan ikke lenger late som om det ikke vet hvor, hvordan og når overgrep blir begått. Vi vet også at vi ser bare toppen av isfjellet: De fleste menneskerettighetsbrudd holdes fortsatt skjult for omverdenen.

Spørsmålet blir om det finnes vilje og effektive virkemidler til å gripe inn og bidra til å sikre respekt for menneskerettighetene verden over.

Hva er menneskerettigheter?

I vår tid er menneskerettigheter slått fast i en rekke internasjonale tekster og avtaler. De har som felles utgangspunkt at alle mennesker er likeverdige og har samme medfødte rettigheter til viktige goder og friheter.

Kjennetegn ved menneskerettigheter i vår tid •

•

• Til venstre: Minnemarkering for drapet på Anna Politkovskaja.

•

Som hovedregel er det enkeltindividene i et land som har menneskerettigheter. Det er de statlige myndighetene som har plikt til å oppfylle dem.

Rettighetene sier noe om hva myndighetene må gjøre, og hva de må unngå å gjøre.

Menneskerettighetene er universelle, og med det mener vi at de gjelder for absolutt alle mennesker, uansett hudfarge, kultur, religion, statsborgerskap, kjønn, stilling og økonomisk posisjon. Ingen trenger å gjøre seg fortjent til å nyte godt av menneskerettigheter.

Menneskerettigheter er normer med høy prioritet. De skal normalt ha forrang overfor andre hensyn. Det skal svært gode grunner til å sette én eller flere rettigheter til side for en periode. Diskriminering og brudd på retten til liv, tanke- og trosfrihet og forbudet mot tortur og slaveri kan aldri aksepteres. Å oppheve rettigheter permanent er uakseptabelt.

Menneskerettighetene er minimumsstandarder. Det er lov å gå lenger enn 41

DEL 1

•

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

det menneskerettighetene sier, og det er tillatt å gjennomføre dem på ulike måter i ulike samfunn og kulturer. Ofte sier vi at menneskerettighetene er dynamiske, det vil si at de blir tolket og brukt på ulike måter etter hvert som samfunnet møter nye utfordringer, for eksempel miljøproblemer.

Det er viktig å merke seg at menneskerettighetene gjelder også for innbyggerne i stater der myndighetene avviser og bryter viktige rettigheter. Det er bred internasjonal anerkjennelse for at systematiske brudd på menneskerettigheter i en stat angår hele det internasjonale samfunnet.

Ulike typer rettigheter Det er vanlig å dele menneskerettighetene inn i to hovedkategorier. Sivile og politiske rettigheter gjelder retten til liv, frihet fra tortur, trosfrihet og ytringsfrihet, og politiske rettigheter, slik som retten til å delta i valg. Økonomiske og sosiale rettigheter omfatter retten til eiendom, retten til arbeid og rimelige arbeidsvilkår, og sosiale sikkerhetsgarantier, slik som sosial trygghet, helsetilbud, utdanning og beskyttelse mot sult.

Mange steder dreier det seg om enda flere kategorier av rettigheter, for eksempel kulturelle rettigheter. Det kan gjelde retten til en kulturell identitet og retten til å snakke sitt eget språk. Det kan også dreie seg om rettigheter for medlemmer av ulike grupper, som barn, kvinner, urfolk og kulturelle minoriteter.

42

Demonstrasjon i Oslo for menneskerettigheter og demokrati i Burma.

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

DEL 1

Fra naturrett til FNs verdenserklæring Tanken om menneskers rettigheter er ikke ny. I den vestlige kulturen går linjene helt tilbake til de stoiske filosofenes tanker om naturretten på 300-tallet f.Kr. Ideen om naturretten gikk ut på at alle mennesker var født med fornuft og derfor hadde visse moralske og juridiske rettigheter. Naturretten har fulgt vestlig filosofi fram til vår tid, men har vært vag når det gjelder å lansere konkrete rettigheter og krav til myndighetene i en stat. Dessuten har naturrettstenkere gjennom historien forsvart for eksempel slaveri. Likeverd kunne ikke gjennomføres i praksis her på jorden, hevdet de, men først i en «annen verden». Naturretten er derfor uegnet som kilde til moderne menneskerettigheter, mener mange – i tillegg til at den først og fremst er en vestlig og ikke en global filosofisk retning.

På 1700-tallet fikk tanken om menneskerettigheter et gjennombrudd med opplysningsfilosofene. Deres ideer la grunnlaget for den amerikanske (1776) og den franske (1789) menneskerettighetserklæringen og de nye grunnlovene i de to landene. Også den norske Grunnloven (1814) var tidlig ute med borgerrettighetene sine. Disse erklæringene og grunnlovene likner på mange måter moderne sivile og politiske menneskerettigheter, men er ofte langt mer generelle. Dessuten ble store deler av befolkningen, som kvinner og fattigfolk, i praksis ikke beskyttet av de nye rettighetene. Og det var ennå langt fram til et internasjonalt samarbeid om menneskerettigheter.

Dagens menneskerettigheter har ikke én kilde eller begrunnelse. De er resultater av en rekke historiske hendelser, dragkamper og kompromisser. I diskusjonen om menneskerettigheter finner vi derfor et mangfold av meninger og tolkninger. Mangfoldet spenner fra dem som helt avviser tanken om at alle individer har ukrenkelige rettigheter, til dem som mener at det må etableres enda flere rettigheter. Vi ser også stadig eksempler på at stater tolker en rettighet vidt forskjellig. Et kontroversielt spørsmål er homofiles rettigheter. Noen stater bruker menneskerettighetene for å sikre denne gruppen mot krenkelser og diskriminering, mens andre stater mener at homofile ikke har krav på vern – snarere tvert imot.

Midt i denne debatten er det likevel mulig å finne fram til et felles utgangspunkt når menneskerettigheter står på dagsordenen: Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Den historiske bakgrunnen var brutaliteten og folkemordene under den andre verdenskrigen. Verdenserklæringen og dannelsen av FN skulle bidra til å hindre en ny menneskelig katastrofe. Alle FNs medlemsstater har signert erklæringen. Her finner vi de aller fleste sentrale menneskerettigheter, men de er ofte vagere formulert og derfor mer åpne for tolkninger enn de som er tatt med i senere avtaler. Det er likevel klart at Verdenserklæringen ikke kunne fått slik global oppslutning om den hadde inneholdt for konkrete, spesifikke rettigheter.

43

DEL 1

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

Statens forpliktelser Myndighetene er forpliktet til å respektere og oppfylle borgernes grunnleggende rettigheter – og sørge for at andre, for eksempel private bedrifter og organisasjoner, gjør det samme. Hvis den enkelte statens myndigheter unnlater å gjøre dette, bryter den internasjonale avtaler. Myndighetene er derfor ansvarlige både overfor borgerne i landet og fellesskapet av stater som står bak en internasjonal erklæring eller konvensjon.

Hva kreves av staten?

De sivile og politiske rettighetene skal blant annet beskytte individet mot en for sterk, egenrådig stat. De gjør det klart hva staten ikke må gjøre, hvilke friheter den ikke kan frata individene: ytringsfrihet, trosfrihet osv. Vilkårlig fengsling, tortur, sensur og religiøs forfølgelse er handlinger som klart bryter med sentrale sivile og politiske rettigheter.

De økonomiske og sosiale rettighetene derimot sier noe om hva staten må gjøre, nemlig legge til rette for et minimum av grunnleggende goder for den enkelte, for eksempel mat, bolig og utdanning. Vi ser her at mangel på handling kan være i strid i menneskerettighetene. Å la folk dø av sult eller la dem bo eller arbeide under uverdige forhold er klare brudd på menneskers økonomiske og sosiale rettigheter.

Ytringsfriheten er et eksempel på en annen rettighet som kan holdes levende ved aktiv statlig politikk. Staten kan for eksempel regulere hvor mange medier en bedrift får eie. Den kan også gi økonomisk støtte til små aviser, organisasjoner og religiøse samfunn. Slik støtte gjør det trolig lettere for utkantstrøk og minoritetsinteresser å bli hørt i samfunnsdebatten. Vi ser her hvordan en stat kan oppfylle kravene til ytringsfriheten både passivt, ved at den avstår fra sensur, og aktivt, ved at den sørger for at mange ytringer kommer fram – også ytringer som innebærer kritikk av myndighetene.

Retten til liv og personlig sikkerhet krever at staten avstår fra visse handlinger og iverksetter andre. Retten til liv innebærer selvsagt at staten ikke selv skal drepe innbyggerne. I tillegg er staten pålagt å beskytte individene mot trusler og vold fra andre. Men menneskerettighetene går enda lenger: Staten skal også hjelpe individene til å overleve ved at den bidrar til en viss levestandard (mat, bolig, legehjelp osv.) gjennom aktive politiske tiltak.

Moralsk, politisk og juridisk ansvar Menneskerettighetene gjelder ikke mellom mennesker, bare mellom individer og myndighetene. Likevel kan det hevdes at vi alle har et viktig moralsk ansvar overfor medmenneskene våre. Det moralske ansvaret bygger på de samme grunnleggende verdiene som menneskerettighetene: troen på gjensidig respekt, likeverd og toleranse.

Menneskerettigheter er i vår tid langt mer enn moral og sosiale normer.

Internasjonale erklæringer og avtaler har gitt de statlige myndighetene ikke 44

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

Valglokale i Norge: Mulighet til politisk medbestemmelse er en menneskerett.

Statsforfatning; kalles også konstitusjon og er rettsreglene som ligger til grunn for styret av et land

Folkeretten; viser til de universelle prinsippene og lovene som regulerer staters suverenitet og forholdet mellom stater i det internasjonale samfunnet (unntaksvis kan den vise til forholdet mellom enkeltindividet og stater)

DEL 1

bare moralske forpliktelser, slik vi innbyggere har, men også politisk og juridisk ansvar.

Det politiske ansvaret tar utgangspunkt i at statene har undertegnet politiske erklæringer, for eksempel FNs verdenskerklæring. Det juridiske ansvaret oppstår når staten har undertegnet og godkjent internasjonale traktater, konvensjoner og protokoller om menneskerettigheter.

Gjennomføring på nasjonalt og internasjonalt nivå Vi skal se nærmere på hvor langt mange stater har gått i å gjennomføre menneskerettigheter både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Mange stater har innlemmet viktige rettigheter, særlig sivile og politiske, i statsforfatningen sin. Ofte er de nedskrevet i en grunnlov, slik vi har gjort det her i Norge.

Etter den andre verdenskrigen har stater vedtatt erklæringer og ratifisert (godkjent) viktige forpliktende internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter (se kapittel 29). Menneskerettighetene blir dermed en viktig del av folkeretten, reglene som gjelder mellom stater (se side 245). Det innebærer at statene har forpliktet seg overfor hverandre til å oppfylle viktige menneskerettigheter og legge til rette for at de blir respektert av alle. De viktigste internasjonale erklæringene og avtalene om menneskerettigheter er det FN og 45

DEL 1

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

Europarådet som står bak. Dem kommer vi tilbake til i kapittel 29.

Noen stater har gått enda et skritt videre. De har innlemmet menneskerettighetene i de internasjonale konvensjonene i sitt eget nasjonale lovverk.

Menneskerettighetene får dermed en klart sterkere stilling enn om de bare er nevnt som vage formuleringer i en grunnlov. Menneskerettighetsloven som det norske Stortinget vedtok skulle gjelde fra 21. mai 1999, gir dessuten menneskerettighetene forrang hvis det er konflikt mellom dem og andre norske lover.

Amnesty International og Human Rights Watch Amnesty International og Human Rights Watch er trolig de to viktigste internasjonale ikke-statlige organisasjonene som arbeider for menneskerettighetene. De undersøker, gir ut rapporter, kritiserer og aksjonerer for å presse stater til å leve opp til de idealene og bestemmelsene disse statene har forpliktet seg til. Organisasjonene fokuserer særlig på de sivile og politiske rettighetene, kampen mot dødsstraff og tortur og overgrep under militære konflikter. De har underavdelinger i mange land. Amnesty International er en medlemsorganisasjon med til sammen over en million medlemmer.

De iverksetter aksjoner for å hjelpe navngitte samvittighetsfanger og ofre for tortur. Human Rights Watch har rundt 150 advokater, journalister og andre høyt utdannede eksperter som arbeider på heltid med å avdekke brudd på menneskerettighetene. Rapportene fra Amnesty International og Human Rights Watch får ofte bred omtale i mediene, noe som bidrar til å øke presset mot stater som står bak gjentatte brudd.

46

I India lever og bor mange på gata. India er et demokrati, likevel brytes menneskerettighetene hver dag når folk bor og lever på gata.

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

DEL 1

forum Menneskerettighetene – nyttige normer eller bare store ord?

Menneskerettigheter blir gjerne pakket inn i store ord og idealer. Men hva innebærer det å

og organisasjoner mener er tortur.

Gjelder retten til liv alle de titusener afri-

ta menneskerettighetene i Verdenserklæringen

kanske barn som hver dag dør av sykdommer

alvorlig i politikken?

som det finnes vaksiner og medisiner mot?

Helt åpenbart gjør den det. Men dette er et ek-

Retten til liv og sikkerhet

sempel på hvordan menneskerettighetsbrudd

Verdenserklæringen slår fast at alle mennesker

fortsetter, fordi mange stater mangler økonomi

skal ha rett til liv og slippe å bli utsatt for bru-

og handlekraft til å iverksette tiltak. I slike tilfel-

tale, smertefulle overgrep. Menneskerettighe-

ler spør mange seg hvorfor ikke rike stater og

tene skal beskytte mot mord, massakre, tortur,

bedrifter gjør mer for å oppfylle disse barnas

voldtekt og umenneskelig straff. Det er ikke

rettigheter.

noe konkret forbud mot dødsstraff i Verdenserklæringen, i motsetning til i enkelte senere

De grunnleggende frihetene

konvensjoner. Derfor er det ulike meninger om

Kjernen i de grunnleggende frihetene er retten

og når denne typen straff kan anvendes.

til å leve et liv basert på egne valg, ønsker og

Tortur er derimot uttrykkelig forbudt. Mange

holdninger. Alle skal ha tanke- og trosfrihet.

stater praktiserer eller aksepterer likevel ulike

Det innebærer ytringsfrihet, frihet til å danne og

former for brutal psykisk og fysisk behandling

melde seg inn i organisasjoner og rett til kultu-

av for eksempel fanger og opposisjonelle.

rell utfoldelse. Mange steder er nettopp retten

Under Russlands krigføring i Tsjetsjenia og USAs krigføring i Afghanistan og Irak har mediene dokumentert eksempler på behandling av

Er det en menneskerett å bære niqab også

krigsfanger som både internasjonale eksperter

i klasserommet?

47

DEL 1

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

til å organisere seg, for eksempel i fagforenin-

ter blir krenket. En rettsstat er kjennetegnet av

ger, første skritt på veien mot bedre levekår.

at alle borgere har likeverdig, juridisk beskyttel-

Det heter også i Verdenserklæringen at

se, og at lovene begrenser og regulerer myn-

alle som blir personlig forfulgt, skal ha rett til

dighetenes maktbruk overfor enkeltborgerne.

å søke beskyttelse (asyl) i et fremmed land. I

Prinsippet om rettssikkerhet er viktig her:

mange vestlige stater er det en voksende de-

full likhet for loven. Dessuten skal ingen stemp-

batt om innvandring og integrering. Det har ført

les som skyldig og straffes før det er bevist at

til krav fra enkelte om å begrense retten til asyl

de har forbrutt seg mot en lov. De må ha fått

og innvandring.

dom i en rettferdig rettssak. Domstolene må

Slaveriliknende arbeidsforhold er, ifølge Verdenserklæringen, ikke tillatt. Dagens pro-

være uavhengige av det øvrige maktapparatet.

I mange stater bruker autoritære myndig-

blemer med organisert prostitusjonstrafikk over

heter rettssystemet som et middel til å kvele

landegrensene, basert på tvang («trafficing»),

kritikk og holde opposisjonen nede. Vilkårlig

rammes av dette. En annen utfordring er knyt-

fengsling, lovløshet og korrupte og politisk

tet til de harde arbeidsforholdene ved fabrikker

motiverte domstoler er vanlig i slike stater.

i fattige land. Når arbeidere uten rett til syke-

Også i demokratiske stater blir rettssyste-

lønn og ferie tvinges til å arbeide 12–13 timer

met utfordret av menneskerettighetene. Mange

daglig for å sy klær for eksport, kan det være

spør seg om det er lettere å dømme menn uten

brudd på flere viktige menneskerettigheter.

utdanning og fra lavere sosiale lag enn tilsynela-

Vilkårlig innblanding i privatsfæren, enten

tende vellykkede, velutdannede lovbrytere. Det

det er i hjemmet, familien eller i privat kom-

vil i så fall være et alvorlig brudd på ideene bak

munikasjon, skal heller ikke finne sted. Her er

rettsstaten og alle innbyggeres rettsikkerhet.

det mange utfordringer i vår tid. Mulighetene til å skaffe seg informasjon om menneskers

Likeverd og ikke-diskriminering

privatsfære øker i takt med veksten i private og

Flere av rettighetene understreker individers

offentlige databaser og bruken av ulike over-

likeverd. Usaklig forskjellsbehandling skal ikke

våkingssystemer. Politiet har i mange land fått

forekomme. Alle skal ha like rettigheter, ikke

fullmakt til å bruke nye, mer avanserte metoder

minst i ekteskapet, i arbeidslivet og i rettsvese-

i arbeidet med å avdekke terror. Samtidig ser vi

net. I praksis betyr det blant annet at kvinner

at kriminelle tar i bruk ny teknologi. I vår tid er

skal ha samme status, frihet og rettigheter. Når

det mange grunner til å være bevisst hva slags

det gjelder kvinnenes stilling i ulike samfunn i

privat informasjon en sender over mobiltelefon-

vår tid, ser vi at det er langt igjen før denne ret-

nettet og Internett.

tigheten er oppfylt. Kvinner står ofte nederst på

Ingen skal bli tvunget inn i ekteskap mot

rangstigen. De blir utsatt for vold og overgrep,

sin vilje, sier Verdenserklæringen. Dette be-

har svak stilling i rettsvesenet og har ofte dårli-

rører den aktuelle debatten om tvangsekte-

gere oppvekst- og arbeidsforhold enn menn. I

skap. Noen mener også at denne rettigheten

vårt land er debatten om lik lønn mellom menn

indirekte styrker homofiles ønsker om å inngå

og kvinner stadig aktuell.

ekteskap på linje med heterofile.

I dag opplever innbyggere med innvandrerbakgrunn i vestlige stater diskriminering og

Rettsstat og rettssikkerhet

rasisme i mange former. Mange blir møtt med

Verdenserklæringen slår fast at et samfunn må

trakassering og forskjellsbehandling, både på

ha både en viss orden og effektive tiltak som

bolig- og arbeidsmarkedet og i nærmiljøet.

kan tre i kraft når individers friheter og rettighe-

48

Mange spør dessuten om skolevesenet

Kapittel 3 • menneskerettigheter

DEL 1

makter å gi alle undervisning og utfordringer

minoriteter, som flyktninger og innvandrere, er

på deres nivå. Eller er det slik at skolen driver

sikret både tilstrekkelig vern og en fullverdig

skjult diskriminering av for eksempel funksjons-

plass i demokratiet.

hemmede, kronisk syke og elever fra mindre ressurssterke hjem?

Økonomiske og sosiale minstekrav Blant økonomiske og sosiale minstekrav finner

Beskyttelse av utsatte grupper og

vi minstekrav til levekår, deriblant samfunnets

­minoriteter

helsetjenester, omsorg ved fødsler og mulighe-

Verdenserklæringen gir beskyttelse bare til

ter til utdanning. Også retten til ferie og fritid er

enkeltindivider og er ikke opptatt av å gi spe-

nevnt. Dessuten har alle krav på et økonomisk

sielt vern til dem som tilhører utsatte grupper,

sikkerhetsnett.

som kvinner, barn, minoriteter og urfolk. Andre

avtaler om menneskerettigheter går lenger i

krever at det innføres en velferdsstat etter

retning av å gi medlemmer av visse grupper

nordeuropeisk modell. Selv om en ikke tolker

spesielle rettigheter. Men også Verdenserklæ-

det slik, virker det åpenbart at en nattvekterstat

ringens generelle krav, for eksempel forbudet

(se side 22) ikke er tilstrekkelig til å oppfylle

mot diskriminering, kan styrke stillingen til dem

menneskerettighetene. Likevel er det uklart

som tilhører utsatte grupper i samfunnet.

om staten selv skal sørge for gode levekår

eller bare legge til rette for det gjennom lovgiv-

Flere slags minoriteter kan stå i fare for

Spørsmålet blir om menneskerettighetene

å bli overkjørt av det demokratiske flertallet. I

ning og reguleringer. Dette er en svært aktuell

Norge har mange vært bekymret for om flertal-

debatt i mange deler av verden, ikke minst i

let tar nok hensyn til eldre, kronisk syke, uføre

fattige stater som er i ferd med å etablere et

og arbeidsledige i vårt land. Andre har vært

moderne politisk og økonomisk system.

opptatt av om urfolk, som samene, og kulturelle

Fru Justisia med sverd og vektskåler. Romersk gudinne for lov og rett. Også i dag brukes hun som symbol for rettsstaten og rettssikkerheten.

49

DEL 1

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

TENK OVER

• I hvilken rekkefølge ville du rangert

politisk styringssystem der målet er å løse konflikter uten å ramme enkeltindividers rettigheter.

menneskerettighetene vi har presentert ovenfor? Begrunn rangeringen din.

• Er dødsstraff et brudd på retten til liv, slik du ser det? Eller er det slik at mordere og drapsmenn ikke kan regne med å bli beskyttet av menneskerettighetene?

Konflikter mellom rettigheter Rettigheter kan komme i konflikt med hverandre. Vinteren 2006 samlet muslimer over hele verden seg til voldsomme protester mot noen danske karikaturtegninger av profeten Muhammed. Profeten var tegnet blant annet med en bombe i turbanen. Tegningene ble først gjengitt

Politisk deltakelse og demokrati

i danske og norske aviser, deretter i mange

I Verdenserklæringen heter det: «Enhver har

andre land i Europa. Denne «karikaturstriden»

rett til å ta del i landets styre, direkte eller gjen-

viste tydelig hvordan det kan oppstå konflikter

nom fritt valgte representanter.» Dessuten

mellom ulike menneskerettigheter eller grupper

slår erklæringen fast at «folkets vilje skal være

av dem. Vi så at avisenes bruk av ytringsfrihe-

grunnlaget for offentlig myndighet. Denne viljen

ten ble oppfattet som brudd på religionsfriheten

skal komme til uttrykk gjennom periodiske og

og forbudet mot diskriminering. Det er likevel

reelle valg med allmenn og lik stemmerett og

vanligere at ytringsfriheten rammer retten til

med hemmelig avstemning eller likeverdig fri

privatliv. Eksemplene er mange på at mediene

stemmemåte».

grafser i kjente personers kjærlighetsliv på jakt

Dette kan tolkes som at det er en men-

etter salgbare skandaler.

neskerett å leve i et demokrati. En rekke av de

I andre spørsmål ser vi at økonomiske og

autoritære myndighetene som har undertegnet

sosiale rettigheter settes opp mot politiske og

Verdenserklæringen, er nok ikke enig i dette.

sivile rettigheter. Noen hevder at frie ytringer

I denne boka påstår vi likevel at det bare er de-

som formidles gjennom mediene, kan skape

mokratiske stater som er i stand til å etterleve

uro og splittelse og svekke respekten for lan-

menneskerettighetene fullt ut. Bare i et folke-

dets ledere. Det kan i sin tur gjøre det vanskeli-

styre må makthaverne stå fullt ansvarlig overfor

gere for myndighetene å skaffe seg handlekraft

medborgerne og bli vurdert etter sin evne til å

nok til å sikre alle trygghet, mat og bolig på en

oppfylle viktige rettigheter.

effektiv måte, blir det påstått.

De siste tiårene har vi sett at det autoritære

Et aktuelt dilemma gjelder eiendomsretten

politiske styringssystemet i flere store og små

til vitenskapelige arbeider. Den kan komme i

stater har brutt sammen. Det er økende forstå-

konflikt med retten til liv og mat. Fattige stater

else for at universelle menneskerettigheter er

trenger gjerne både billige medisiner, blant

viktige når stater som har kollapset, skal byg-

annet mot hiv og aids, og genmanipulerte så-

ges opp igjen. Arbeidet med å etablere stabile

korn til effektiv matproduksjon. Det er ofte store

demokratier kommer ingen vei om de ikke har

internasjonale bedrifter som har «eiendoms-

rettigheter som ivaretar de etniske og religiøse

retten» til slike medisiner og såkorn. Derfor

minoritetenes behov for trygghet og politisk

slår de ned på billige kopier og holder prisene

innflytelse. Dessuten sørger demokrati for et

oppe, til stor fortvilelse for de fattigste landene.

50

KAPITTEL 3 • MENNESKERETTIGHETER

DEL 1

Repetisjonsoppgaver 1 Hva har bidratt til å sette menneskerettigheter på dagsordenen?

2 Hvem har menneskerettigheter?

3 Hva menes med at menneskerettighetene i prinsippet er universelle?

4 Vi skiller ofte mellom ulike typer menneskerettigheter – hvilke?

5 Hva gikk den såkalte naturretten ut på?

Hvorfor mener mange at naturretten er uegnet som kilde til moderne menneskerettigheter?

6 Hvilke land var tidlig ute med å knytte menneskerettigheter til sin statsforfatning?

7 Hva var bakgrunnen for Verdenserklæringen om menneskerettigheter som FN-landene vedtok i 1948?

8 Hvilke forpliktelser har statene i vår tids menneskerettigheter?

9 Hvordan kan man hevde at vi alle har et moralsk ansvar for å oppfylle menneskerettighetene?

10 Hvordan er menneskerettighetene i dag iverksatt gjennom internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak?

11 Hva er Amnesty International og Human Rights Watch?

12 Hva sier Verdenserklæringen om tortur og dødsstraff?

13 Hva går de såkalte «grunnleggende frihetene» ut på? Gi eksempler.

14 Hva krever Verdenserklæringen av virkemåten til et lands juridiske system?

15 Hva sier Verdenserklæringen om minoriteter og andre utsatte grupper?

16 Gi eksempler på økonomiske og sosiale minstekrav i Verdenserklæringen.

17 Hvordan kan man hevde at Verdenserklæringen legger opp til at alle mennesker har rett til å leve i et demokrati?

18 Hvordan kan menneskerettigheter komme i konflikt med hverandre?

Arbeidsoppgaver 1 FNs hovedoppgave er å sikre freden i verden. Hvorfor tror du FN mener det er en sammenheng mellom menneskerettigheter og fred?

2 Finn fram til tre land du mener er gode til å respektere menneskerettighetene, og tre land som er mindre gode. Begrunn valget ditt.

3 Skriv et innlegg med tittelen «Trenger vi menneskerettigheter?»

4 Gå til nettsidene til Amnesty International

din. Hvem har i så fall ansvaret for at menneskerettighetene blir oppfylt her?

6 Finn argumenter for og imot påstanden: «Vi har alle et ansvar for å oppfylle menneskerettighetene for dem som lever rundt oss.»

7 Drøft påstanden: «Dødsstraff er ikke brudd på menneskerettighetene så lenge avrettingen ikke påfører ofrene unødig smerte.»

8 Finn argumenter for og imot påstanden:

eller Human Rights Watch og presenter noen

«Politiske og sivile rettigheter er viktigere enn

aktuelle saker organisasjonene er opptatt av

sosiale og økonomiske.»

akkurat nå.

5 Diskuter om menneskerettighetene gjelder

9 Diskuter påstanden: «Det er viktig at også grupper har menneskerettigheter.»

hjemme hos deg der du bor med familien

51