Pareto 2

MM

CM

PARETO 2

PARETO 2 er skrevet for faget samfunnsøkonomi 2, VG3.

Læreverket består av lærebok og nettsted.

Lærebokas nettsted finner du på: www.pareto.cappelen.no

BM

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Holden har ledet tre offentlige utvalg og har publisert en rekke arbeider i internasjonale tidsskrifter.

Robert G. Hansen er utdannet cand. oecon. fra Universitetet i Oslo og arbeider som førstelektor i samfunnsøkonomi ved BI. Hansen har lang undervisningserfaring på ulike nivåer.

Bokmål ISBN 82-02-28389-6

ISBN 978-82-02-28389-6

9

788202 283896 www.cappelendamm.no

© Cappelen Damm AS, Oslo 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Torunn Berge Ombrekk: Ingunn Framgården Omslagsdesign: Grethe Thoresen/Melkeveien designkontor AS Illustrasjoner: Ingunn Framgården Forlagsredaktør: Magnus Bøckmann Bilderedaktør: Magnus Bøckmann Repro: RenessanseMedia, Oslo Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Steinar Holden og Robert G. Hansen har mottatt stipend fra Det faglitterærere fond til arbeidet med denne boka.

Utgave 1 Opplag 2 ISBN: 978-82-02-28389-6

www.cappelendamm.no www.pareto.cappelendamm.no

Til leseren Du som leser denne boka kan sannsynligvis allerede en del om samfunnsøkonomi, og du vil nok kjenne igjen mange av emnene som tas opp. I denne boka bygger vi videre på det du lærte i samfunnsøkonomi 1. Boka starter med en repetisjon og utvidelse av den velkjente tilbuds- og etterspørselsmodellen. Denne modellen er så viktig at vi synes den fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Hvert kapittel åpner med en tekst som gir en smakebit på hva du skal lære om i kapitlet.

I tillegg vil du underveis finne en rekke bokser med utfyllende informasjon og eksempler.

Hensikten med disse boksene er å vise hvordan teoriene du lærer om fungerer i virkeligheten.

Figurene i boka er også plassert i egne bokser med tilhørende tekst. Til mange av kapitlene finner du et såkalt «dypdykk». Dette er tekster som går litt utover kjernestoffet i kapitlet, og som egner seg for fordypning. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet.

Etter hvert kapittel finnes det både repetisjonsoppgaver og arbeidsoppgaver. Repetisjonsoppgavene skal gjøre det lettere for deg å kontrollere at du har fått med deg det viktigste.

Leter du i teksten skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeligere. På en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka. Disse er merket med i boka. Til hvert kapittel har vi også laget et par oppgaver som er ekstra vanskelige. Disse er markert med V.

*

Vi oppfordrer deg til å besøke nettsiden til boka. Der finner du en rekke oppgaver til hvert kapittel. På nettsiden kan du også lese mer om enkelte temaer, og du kan finne lenker til relevante kilder.

Se www.pareto.cappelen.no Vi har fått god hjelp og mange nyttige kommentarer fra en rekke personer. Finn Holden har kommentert hele boka. Mari Brekke Holden har lest og kommentert en del kapitler, mens Randi Wergeland Brekke, samt kollegaer ved Økonomisk institutt, Michael Hoel, Halvor Mehlum og Asbjørn Rødseth, har lest og kommentert enkeltdeler. Egil Andresen fra Nøtterøy vgs. har også bidratt med nyttige kommentarer, og Tord Krogh har hjulpet til med figurer og gode kommentarer. Stor takk til dem alle. Som for Pareto 1 vil vi imidlertid først og fremst takke forlagsredaktør Magnus Bøckmann for god og utrettelig innsats.

INNHOLD KAPITTEL 1 TILBUD OG ETTERSPØRSEL 6 Etterspørsel 8 Etterspørselselastisiteten 10 Tilbud 14 Tilbudselastisiteten 16 Markedsløsningen under fullkommen konkurranse 16 Endringer i markedsforholdene 17 Oppsummering 20 Oppgaver 21

KAPITTEL 5 KONKURRANSEFORMER OG KONKURRANSEPOLITIKK 71 Ufullkommen konkurranse 72 Oligopol 73 OPEC og oljemarkedet 75 Monopolistisk konkurranse 77 Konkurransepolitikk 80 Dypdykk: Spillteori og fangens dilemma 85 Oppsummering 88 Oppgaver 89

KAPITTEL 2 PRODUSENTERS PROFITTMAKSIMERING 23 Bedriftens tilbud 24 Bedriftens kostnader 24 Hvilken produksjon gir størst overskudd? 26 Er det lønnsomt å drive virksomheten? 29 Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven 30 Produsentoverskudd 32 Oppsummering 34 Oppgaver 35

KAPITTEL 6 KONJUNKTURER OG ARBEIDSLEDIGHET 91 Sjokk og konjunktursvingninger 92 Ulike årsaker til konjunkturer 96 Kortvarige og langvarige konjunkturer 99 Dypdykk: Boligpriser og konjunkturer 101 Oppsummering 103 Oppgaver 104

KAPITTEL 3 KONSUM OG SAMFUNNSØKONOMISK OVERSKUDD 37 Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger 38 Konsumentoverskuddet 38 Samfunnsøkonomisk overskudd 40 Effektivitet og fordeling 45 Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd 46 Dypdykk: Individer og nyttemaksimering 47 Oppsummering 50 Oppgaver 51 KAPITTEL 4 MONOPOL OG PRISDISKRIMINERING 53 Monopol og markedsmakt 54 Årsaker til monopol og markedsmakt 55 Monopoltilpasningen 56 Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen 59 Naturlig monopol 61 Prisdiskriminering 63 Dypdykk: Naturlig monopol 66 Oppsummering 68 Oppgaver 69

4

KAPITTEL 7 FINANSPOLITIKKEN 106 Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk 107 Måling av finanspolitikken 109 Kan finanspolitikken stabilisere økonomien?

111 Finanspolitiske regler 112 Dypdykk: Keynes-modell 115 Oppsummering 119 Oppgaver 120 KAPITTEL 8 ARBEIDSLEDIGHET OG INFLASJON 122 Konjunkturer og likevektsledighet 124 Likevektsledigheten 124 Arbeidsledighet og konjunkturledighet 127 Arbeidsledighet og inflasjon 129 Forskjeller i arbeidsledighet 131 Virkemidler for å få ned arbeidsledigheten 135 Hvordan skape nye arbeidsplasser? 137 Oppsummering 138 Oppgaver 139 KAPITTEL 9

KONJUNKTURER OG ØKONOMISK POLITIKK 141 AD-AS-modellen 143 Økonomisk politikk 147 Finanspolitikk 147 Pengepolitikk 149 Dypdykk: Avveininger i pengepolitikken 155 Oppsummering 156 Oppgaver 157

KAPITTEL 10 FINANSMARKEDER OG VALUTA 159 Internasjonale finansmarkeder 161 Underskudd og overskudd på driftsbalansen 162 Avkastning og risiko ved kapitalbevegelser 165 Valuta og valutamarked 168 Hvordan kan myndighetene påvirke valutakursen? 171 Flytende valutakurs 172 Fast valutakurs 174 Virkninger av endringer i valutakursen 176 Dypdykk: Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs? 177 Oppsummering 179 Oppgaver 180 KAPITTEL 11 VELFERDSSTATEN OG OFFENTLIGE FINANSER 182 Offentlige finanser 183 Petroleumsinntekter og handlingsregelen 184 Befolkningsutviklingen og offentlige finanser 187 Pensjonsreformen 188 Høyere kostnadsvekst i tjenesteproduksjon 190 Arbeidstilbudet 193 Oppsummering 196 Oppgaver 197 KAPITTEL 12 ØKONOMISK VEKST 199 Årsaker til økonomisk vekst 200 Produksjonsfaktorer – realkapital og humankapital 200 Produktivitet 202 De bakenforliggende årsakene 207 Dypdykk: Hva skyldes forskjellene i produksjonsnivå? 211 Oppsummering 214 Oppgaver 215 KAPITTEL 13 VEKST OG FATTIGDOM 217 Økte forskjeller 218 Befolkningsutviklingen 219 Vekst i verdensøkonomien 220 Vekst og fattigdom 222 Vekst og helse 224 Hva kan gjøres? 226 Oppsummering 232 Oppgaver 233

5

KAPITTEL 14 ØKONOMISK AKTIVITET OG MILJØPROBLEMER 235 Bærekraftig utvikling 236 Naturressurser 238 Fornybare ressurser 241 Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 243 Klimaendringer 244 Kyotoavtalen 247 Dypdykk: Langsiktige klimautfordringer 250 Oppsummering 253 Oppgaver 254 KAPITTEL 15 VIRKEMIDLER I MILJØPOLITIKKEN 256 Store miljøproblemer 257 Allmenningens tragedie 257 Eksterne virkninger 258 Miljøpolitiske virkemidler 260 Dypdykk: Kan markedet løse miljøproblemene på egen hånd? 267 Oppsummering 270 Oppgaver 271 KAPITTEL 16 INTERNASJONAL HANDEL OG KOMPARATIVE FORTRINN 273 Hvorfor land handler med hverandre 275 Absolutte og komparative fortrinn 276 Bakgrunn for komparative fortrinn 281 Spesialisering og stordriftsfordeler 282 Effekten av handel 283 Dypdykk: Komparative fortrinn og valutakursen 286 Oppsummering 288 Oppgaver 289 KAPITTEL 17 HANDELSPOLITIKK OG HANDELSAVTALER 291 Frihandel og proteksjonisme 292 Handelshindringer 293 Organisasjoner og handelsavtaler 297 EU 298 EFTA og EØS – avtalen 300 Verdenshandelsorganisasjon (WTO) 303 Dypdykk: Subsidiering av innenlandsk produksjon 307 Oppsummering 309 Oppgaver 310 BEGREPER 312 REGISTER 319 ILLUSTRASJONSLISTE OG KILDER 320

1 TILBUD OG ETTERSPØRSEL Forbud mot brennevin I 1916 innførte Stortinget i Norge et forbud mot omsetning av brennevin, det såkalte «brennevinsforbudet». Bruk av brennevin medførte store helseskader og sosiale problemer, og Stortinget ønsket å redusere disse. Også en del andre land, som USA, Sverige, Finland og Island, innførte lignende forbud i den samme perioden. Forbudet fungerte imidlertid ikke etter hensikten. Smugling og illegal omsetning florerte. Særlig var det utstrakt smugling ved bruk av båt fra «smuglerhavner» langs kysten mot sør, med kort vei til Danmark og Sverige.

Du har kanskje lest «Smuglere» av Arthur Omre? Hvis ikke, har du noe å glede deg til. Omre deltok i smuglervirksomheten, men ble så forfatter etter å ha sonet sin dom.

Også i USA var det i 1920-årene alkoholforbud. Her ødelegger en representant for politiet tønner med øl.

6

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Forbudet førte altså neppe til noen særlig reduksjon i brennevinsforbruket. I tillegg medførte forbudet mye kriminalitet. Et annet problem var at folk i noen tilfeller fikk tilgang på farlig sprit, som metanol, som kan føre til alvorlige helseskader eller død. Staten økte etter hvert kontrolltiltakene, med mer tollervirksomhet og mer politi, men resultatet ble først og fremst at flere folk ble satt i fengsel. I en folkeavstemning i 1926 om forbudet stemte et flertall på 56 prosent for å oppheve forbudet, og dette ble da gjort. Også de andre landene opphevet etter hvert sine forbud, etter lignende erfaringer.

Det er liten tvil om at forbudet gjorde det mye vanskeligere og mer risikabelt å selge brennevin i Norge. Hvorfor førte forbudet likevel ikke til redusert forbruk?

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hvilke faktorer som forklarer etterspørsel og tilbud av varer og tjenester Forskjellen mellom en bevegelse langs en tilbuds- eller etterspørselskurve og et skifte i kurvene Hvordan pris og kvantum bestemmes ved fullkommen konkurranse Om maksimalprisen på barnehager fører til mangel på barnehageplasser

7

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Etterspørsel I samfunnsøkonomi 1 lærte du blant annet om hvordan prisen på en vare bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen i markedet. Denne teorien er så grunnleggende og viktig at vi starter denne boka med å se litt mer på de viktigste sammenhengene rundt tilbud og etterspørsel. I tillegg ser vi i mer detalj på elastisiteter, som vi bruker til å måle hvor sterk virkning en endring i prisen har på etterspørselen og tilbudet. Vi starter med å se på hva som påvirker etterspørselen etter varer og tjenester.

Endring i prisen Flere forhold påvirker etterspørselen etter varer og tjenester. For det første er etterspørselen avhengig av prisen på produktet. Synker prisen på varen, vil vanligvis etterspørselen øke. Dette kalles ofte for loven om avtakende etterspørsel. Denne sammenhengen skyldes for det første at prisreduksjonen vil gjøre varen billigere enn før, sammenlignet med andre varer. Hvis for eksempel prisen på Pepsi går ned sammenlignet med prisen på Coca Cola, vil en del velge å kjøpe Pepsi heller enn Coca Cola. Dette kalles substitusjonseffekten. For det andre vil en prisreduksjon også øke konsumentenes kjøpekraft. Når en vare blir billigere, har du jo råd til å kjøpe mer av den. Det fører vanligvis til økt etterspørsel etter varen, og kalles for inntektseffekten.

Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer. Som regel kjøper vi mer av en vare hvis prisen på varen går ned.

8

1 • TILBUD

Etterspørselen er også avhengig av prisen på andre varer. Noen varer henger nært sammen i forbruket, som potetgull og dipp, PC og printer, osv. Slike varer eller goder kalles komplementære. For slike goder vil etterspørselen etter det ene godet synke når prisen på det andre øker. Hvis prisen på potetgull øker, vil etterspørselen etter dipp reduseres. Andre goder er alternativer, eller substitutter, som mer eller mindre kan erstatte hverandre i forbruket. Det kan være ulike tannkremer, eller melk fra forskjellige produsenter. Hvis prisen på et slikt gode øker, så vil dette føre til at etterspørselen etter alternative goder også øker. Hvis prisen på XBox øker, vil etterspørselen etter PlayStation3 og Nintendo Wii øke.

OG ETTERSPØRSEL

Hva skjer med etterspørselen etter reiser med flytoget hvis prisen på flybussen øker?

Andre forhold som påvirker etterspørselen De fleste av oss øker forbruket når vi får økt inntekt. Men det er ikke gitt om etterspørselen etter en bestemt vare går opp eller ned når inntekten øker. Dersom etterspørselen øker når inntekten øker, kaller vi varen normal. Dersom etterspørselen synker når inntekten øker, kaller vi varen mindreverdig. Et eksempel kan være kneippbrød. Når inntekten øker, vil du kanskje unne deg et dyrere brød?

Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger og preferanser og forventninger.

Endringer i etterspørselen kan også skyldes forhold som kan være vanskelige å påvise. For eksempel vil etterspørselen etter visse typer klær endre seg etter hvert som moten endrer seg. Endringer i holdninger og preferanser gjør også at etterspørselen endres. Økt oppmerksomhet rundt miljøspørsmål har for eksempel ført til økt etterspørsel etter hybridbiler.

Vi vet også at forventninger er med på å bestemme etterspørselen, i hvert fall for noen produkter. Hvis du for eksempel forventer at prisen på jakka du har lyst på, vil gå ned om et par måneder, vil du kanskje vente med å kjøpe den.

Etterspørselskurven Etterspørselskurven er en grafisk framstilling av etterspørselen som viser hvordan denne er avhengig av prisen på varen.

9

1 • TILBUD

I et diagram der etterspørselen er avhengig av prisen på varen, er det vanlig å måle prisen langs den vertikale aksen og etterspurt kvantum langs den horisontale aksen.

Det betyr at man velger å fokusere på sammenhengen mellom pris og kvantum. Etterspørselskurven viser dermed hva som skjer med etterspurt kvantum hvis prisen endres. Når prisen endres, beveger vi oss altså langs etterspørselskurven. Dersom en av de andre størrelsene som påvirker etterspørselen endres, kan vi framstille dette ved å flytte på etterspørselskurven. Dette refereres til som et skifte i etterspørselskurven.

OG ETTERSPØRSEL

Advarsel Ikke les videre hvis du ikke er sikker på hva som er forskjellen mellom en bevegelse langs en kurve og et skifte i kurven.

På figur 1.1 under er sammenhengen mellom etterspørselen etter en vare og prisen gitt ved etterspørselskurven E1. Etterspørselskurven er som regel fallende, slik at lavere pris gir større etterspørsel. Hvis for eksempel inntekten øker, vil etterspørselen etter normale goder øke. Dette er vist i diagrammet ved et positivt horisontalt skifte i etterspørselskurven fra E1 til E2, det vil si at etterspørselskurven flytter seg til høyre i diagrammet.

Pris

FIGUR 1.1 ETTERSPØRSELEN AVHENGER AV PRISEN

E2 E1 Kvantum

Etterspørselskurven viser hvor stor etterspørselen er, avhengig av hva prisen er. Når etterspørselskurven skifter mot høyre, betyr det at etterspørselen øker – uansett pris.

Etterspørselselastisiteten Vi har sett at etterspørselen avhenger av prisen. Ofte vil det være nyttig å vite hvor mye etterspørselen endres når prisen endres. Dersom prisen på en vare reduseres med 10 og etterspurt kvantum av den grunn øker med 100, er det mye eller lite?

Det er fristende å svare «mye». Men egentlig er riktig svar at det kan vi ikke vite fordi spørsmålet er for upresist til å gi mening. Vi kan ikke si om en kvantumsøkning på 100 er mye uten at vi vet hva pris og kvantum var i utgangspunktet.

Dersom prisen opprinnelig var 11 kroner (for en flaske brus), vil en prisreduksjon

10

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

på 10 kroner være svært mye målt i prosent, men om prisen i utgangspunktet var på 1 000 000 kroner (for en SAAB med svært mye ekstrautstyr), vil en prisreduksjon på 10 kroner være helt ubetydelig. Tilsvarende vil 100 ekstra solgte flasker brus sannsynligvis utgjøre en forsvinnende liten del av det totale salget (selv om vi måler per dag), mens 100 ekstra solgte SAAB levert fra en bestemt lokal forhandler vil utgjøre en svært stor salgsøkning (selv om vi måler per år).

Intuitivt forstår vi altså at det ikke er den absolutte endringen i pris og kvantum som forteller den mest interessante historien, men snarere hvordan endring i pris målt i prosent påvirker kvantum målt i prosent. Hvis vi på denne måten baserer oss på relative endringer istedenfor absolutte endringer, får vi et mye mer relevant mål for etterspørselens prisfølsomhet. Dette oppnår vi med etterspørselselastisiteten, som defineres slik:

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med en prosent.

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med én prosent.

Et annet ord for etterspørselselastisitet er priselastisitet. Disse begrepene brukes om hverandre, og de betyr nøyaktig det samme.

Vi finner etterspørselselastisiteten ved å se hvor mye etterspurt kvantum endres når det skjer en endring i prisen. Hvis prisen endres mer eller mindre enn en prosent, beregnes etterspørselselastisiteten slik:

prosentvis endring i kvantum etterspørselselastisiteten =

prosentvis endring i pris

Hvis for eksempel prisen øker med to prosent, og etterspurt kvantum da synker med en prosent, får vi at etterspørselselastisiteten blir lik – ½ = – 0,5. Siden etterspørselen synker når prisen stiger, blir etterspørselselastisiteten vanligvis et negativt tall. For å gjøre det litt enklere for oss selv, er det vanlig å droppe det negative fortegnet, og si at etterspørselselastisiteten i dette tilfellet er lik 0,5.

Lar vi Δx være endring i kvantum og Δp endring i pris, kan vi skrive utregningen over slik:

‰ = etterspørselselastisiteten =

Δx x Δp

(x og p er kvantum og pris før endring)

p

Legg merke til at siden vi måler både endringen i etterspørselen og endringen i prisen i prosent, vil måleenheten for kvantum og pris være uten betydning for resultatet – det spiller ingen rolle om kvantum måles i kilo, hektoliter eller antall enheter, ei heller om prisen måles i kroner, øre eller euro.

11

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Elastisk etterspørsel vil si at etterspørselen endres med mer enn en prosent, hvis prisen endres med en prosent.

Uelastisk etterspørsel vil si at etterspørselen endres med mindre enn en prosent, hvis prisen endres med en prosent.

Dersom kvantumsendringen er større enn prisendringen målt i prosent, sier vi at etterspørselen er elastisk eller priselastisk. Hvis f.eks. etterspørselen etter wienerpølser faller med to prosent når prisen stiger med én prosent, er altså etterspørselen etter wienerpølser elastisk. Tilsvarende sier vi at etterspørselen er uelastisk eller prisuelastisk, dersom kvantumsendringen er mindre enn prisendringen målt i prosent. I spesialtilfellet der etterspørselen endrer seg like mange prosent som prisen, slik at etterspørselen stiger med én prosent hvis prisen reduseres med én prosent, sier vi at etterspørselen er prisnøytralelastisk.

Oppsummert har vi altså at

• ‰>1 • ‰<1 • ‰=1

: Priselastisk : Prisuelastisk : Prisnøytralelastisk

Det er flere faktorer som påvirker størrelsen på etterspørselselastisiteten. La oss nevne noen av de viktigste:

• Substitusjonsmuligheter. Jo enklere det er å finne substitutter eller alternativer for den aktuelle varen, jo mer følsom vil varen vanligvis være for prisendringer, og jo større er altså priselastisiteten (dobles prisen på Maarud potetgull, vil du nok vurdere å kjøpe chips av et merke som ikke har steget i pris).

• Budsjettandel. Varer som legger beslag på bare en liten andel av totalbudsjettet ditt, er vanligvis prisuelastiske. Et eksempel er vanlig bordsalt, som for øvrig også har få substitutter.

• Tid. Vanligvis er etterspørselen mer elastisk på lang sikt enn på kort sikt, blant

annet fordi substitusjonsmulighetene ofte øker med tidsperspektivet. Øker for eksempel strømprisen kraftig, vil forbrukerne vurdere andre energikilder, men det tar gjerne litt tid å bytte ut komfyren, panelovnene, lysarmaturen osv.

EKSEMPLER PÅ ETTERSPØRSELSELASTISITETER Grønne erter Restaurantmåltider: Biler: Elektrisitet: Øl: Kinobesøk: Sko: Kaffe: Teater og opera:

2,80 1,63 1,35 1,20 1,19 0,87 0,70 0,25 0,18

Kilde: McDowell, Thom, Frank og Bernanke (2006).

12

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Hvorfor tror du etterspørselselastisiteten er mye større for grønne erter enn for en tur i teatret eller operaen? Svaret er trolig at hvis erter blir dyrere, finnes det andre nære alternativer en kan kjøpe.

Derimot er teater og opera mer spesielle produkter, der en ikke så lett finner andre alternativer.

Pris

FIGUR 1.2 ELASTISK OG UELASTISK ETTERSPØRSEL

Elastisk etterspørsel

p1

p2

Kvantum

Pris

x1

x2

Uelastisk etterspørsel p1

p2

Kvantum x1

x2

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten reduksjon i prisen, fra p1 til p2, føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2. Ved uelastisk etterspørsel vil selv en stor endring i prisen gi en liten endring i etterspørselen.

Merk at når vi vanligvis sier at den bratte etterspørselskurven innebærer uelastisk etterspørsel, så er ikke det helt presist. Det viser seg at etterspørselselastisiteten ikke er konstant langs en rett linje.

Etterspørselselastisiteten er høy helt øverst til venstre på linjen, når kvantum er nær null. Derimot er etterspørselselastisiteten lav helt nederst til høyre på linjen, der prisen er nær null. Hvis du vil forstå hvorfor det er slik, kan du gjøre arbeidsoppgave 8 bakerst i kapitlet.

Men når vi tegner en bratt kurve, viser vi vanligvis bare den delen der etterspørselselastisiteten er lav, slik at den vanlige omtalen da er riktig.

13

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

TO SPESIALTILFELLER søtningsmiddel vil da være fullkomment elastisk.

Hvis en av søtningsmiddelprodusentene øker prisen, vil alle brusprodusentene velge den andre leverandøren. Til høyre på figuren har vi fullkomment uelastisk etterspørsel. Etterspørselen er lik kvantumet x0 uansett hvor høy prisen er. Dette kan for eksempel gjelde ved en livsnødvendig medisin der det ikke finnes alternative medisiner, og der kjøperen har råd til å betale uansett hvor høy prisen er.

Pris

Pris

Figuren under illustrerer to spesialtilfeller. I venstre del av figuren er etterspørselen fullkomment elastisk, og her vil selv den aller minste prisøkning fra nivået p0 føre til at etterspørselen faller til null – noe som gjelder der det finnes perfekte substitutter.

Se for eksempel for deg produksjon av sukkerfri brus. I den sukkerfrie brusen blir det tilsatt et kunstig søtningsmiddel som kjøpes fra underleverandører. Det finnes to produsenter av søtningsmiddel, og søtningsmidlene har nøyaktig de samme egenskapene. Brusfabrikantens etterspørsel etter

p0

Kvantum

ɛ = oo: Fullkomment elastisk etterspørsel

x0

Kvantum

ɛ = 0: Fullkomment uelastisk etterspørsel

Tilbud Til nå har vi fokusert på etterspørselssiden i økonomien. Men for at bildet skal bli komplett, må vi også ta hensyn til tilbudssiden. Vi starter med å se på hvordan tilbudet avhenger av prisen.

Endring i prisen

Tilbudet av en vare er avhengig av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen.

14

1 • TILBUD

På samme måte som for etterspørselen er det flere forhold som påvirker tilbudet av varer og tjenester. For det første er tilbudet avhengig av prisen. Øker prisen på varen, vil vanligvis tilbudet øke. Se for deg en liten bedrift som lager sko og vesker for hånd. Det er begrenset hvor mange sko og vesker bedriften klarer å lage i løpet av én dag. Den må derfor velge hvor mye tid den vil bruke på å lage sko, og hvor mye tid den vil bruke på å lage vesker. Hvis prisen på sko stiger, vil bedriften sannsynligvis velge å bruke mer tid på produksjon av sko og mindre tid på produksjon av vesker. Dermed øker tilbudet av sko.

OG ETTERSPØRSEL

Andre faktorer som bestemmer tilbudet Tilbudet bestemmes også av prisen på innsatsfaktorene som går med i produksjonen. Anta for eksempel at prisen på skinnet som brukes til å lage sko, går ned.

Da blir det mer lønnsomt for bedriften å produsere sko, og den velger derfor å produsere flere sko og heller redusere antallet vesker. Igjen øker tilbudet av sko.

På samme måte vil ny produksjonsteknikk også påvirke tilbudet. La oss si at bedriften i vårt eksempel har investert i en ny maskin som gjør at kostnadene ved produksjon av vesker blir lavere. Tilbudet av vesker vil da øke.

Tilbudet av en vare er blant annet også avhengig av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

Det er også andre faktorer som kan påvirke tilbudet. For eksempel kan reduserte avgifter øke tilbudet. Hvis staten bestemmer å redusere avgiften på el-biler, vil produsentene av disse bilene øke tilbudet. Forventninger om framtidig pris vil også påvirke tilbudet. Hvis en bilprodusent forventer økt etterspørsel etter mer miljøvennlige biler neste år, vil den legge om produksjonen i denne retningen.

Tilbudskurven

Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet som avhengig av prisen på varen.

Tilbudskurven viser hvor stort kvantum bedriftene tilbyr, avhengig av hva prisen er. Tilbudskurven er som regel stigende. På figur 1.3 under viser tilbudskurven, T1, hvor stort kvantum som blir tilbudt, avhengig av hva prisen er. Tilbudskurven er som regel stigende fordi produsenten øker sitt tilbud når prisen øker.

Dersom en av de andre størrelsene som påvirker tilbudet endres, kan dette framstilles ved å flytte på tilbudskurven. Dette refereres til som et skifte i tilbudskurven. Hvis for eksempel lønningene øker uten at produktiviteten øker tilsvarende, vil produsentenes kostnader øke. Dette er vist på figur 1.3 ved at tilbudskurven skifter til venstre i diagrammet, fra T1 til T2. Dette kalles også et negativt horisontalt skifte i tilbudskurven.

Pris

FIGUR 1.3 TILBUDSKURVEN T2

T1

Kvantum

Tilbudet avhenger av prisen. Hvis tilbudskurven skifter til venstre, innebærer det at tilbudet reduseres – uansett pris.

15

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Tilbudselastisiteten På tilsvarende vis som vi definerte etterspørselens følsomhet for prisendringer ved hjelp av etterspørselselastisiteten, kan vi definere tilbudets prisfølsomhet som: Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen øker med en prosent.

Tilbudselastisiteten er økningen i tilbudet, målt i prosent, når prisen øker med én prosent.

Tilbudselastisiteten beregnes på tilsvarende måte som etterspørselselastisiteten: prosentvis endring i kvantum tilbudselastisiteten =

prosentvis endring i pris

Et fullkomment elastisk tilbud, det vil si at tilbudselastisiteten er uendelig stor, innebærer at tilbudskurven er horisontal. Det betyr at det er en fast pris, og at etterspørrerne kan kjøpe så mye de vil til den prisen. Til lavere pris vil de imidlertid ikke få kjøpe noe. Dette er ikke helt urealistisk i praksis, spesielt ikke i produksjonsprosesser der bedriftenes kostnadsøkning ved å produsere én ekstra enhet av varen alltid er den samme.

På samme måte definerer vi et fullkomment uelastisk tilbud som en situasjon der det er en vertikal tilbudskurve. Det betyr at tilbudselastisiteten er lik null. Heller ikke dette er helt urealistisk i praksis, spesielt ikke på kort sikt. I en konsertsal, for eksempel, er det gjerne et bestemt antall plasser, og det er derfor ikke mulig å øke tilbudet utover dette.

Markedsløsningen under fullkommen konkurranse Markedet er i likevekt når prisen er akkurat så høy at tilbudet er like stort som etterspørselen.

Møteplassen for tilbydere og etterspørrere kalles markedet. Med likevekt i markedet mener vi en situasjon der prisen er slik at tilbudet er like stort som etterspørselen.

Dermed får alle tilbyderne solgt så mye som de ønsker til den prisen som gjelder i markedet, og etterspørrerne får kjøpt så mye de ønsker. Grafisk betyr dette at tilbuds- og etterspørselskurvene krysser hverandre. Likevektsprisen p0 og likevektskvantumet x0 kan da avleses på aksene som på figur 1.4 under.

Pris

FIGUR 1.4 LIKEVEKT I MARKEDET T

P0

E x0

16

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Markedslikevekten (x0 og p0) oppstår i skjæringspunktet mellom tilbudskurven T og etterspørselskurven E. Kvantum

Hvis etterspørselen er forskjellig fra tilbudet, er det ikke likevekt i markedet.

Vi ser at det er bare prisen p0 som gir likevekt i markedet. Hvis prisen er lavere enn p0, ser vi av figuren at etterspurt kvantum er større enn tilbudt kvantum, og markedet er derfor ikke i likevekt. I en slik situasjon vil noen av kjøperne som ikke får tak i varen, by opp prisen. Økningen i prisen vil føre til at tilbudet stiger og etterspørselen synker. Først når prisen har steget til p0, er det igjen likevekt i markedet, og tilbudet er lik etterspørselen.

I framstillingen over tar vi utgangspunkt i at partene tar prisen for gitt, dvs. at verken kjøpere eller selgere forsøker å endre prisen på produktet. Dette er den sentrale forutsetningen for fullkommen konkurranse, eller frikonkurranse, som er det samme. Vi sier det er fullkommen konkurranse i et marked når følgende betingelser er oppfylt:

•

Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet.

•

Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker produkter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere.

• • •

Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd.

Alle kjøpere og selgere kjenner til prisen hos alle selgerne.

Det er fri etablering og fri avgang.

Endringer i markedsforholdene Hvis noen av forholdene som bestemmer etterspørselen eller tilbudet endres, vil dette føre til en endring i markedslikevekten. På figur 1.5 ser vi hvordan et skifte i etterspørselskurven fører til økt pris og kvantum. Et slikt skifte i etterspørselskurven kan for eksempel komme av økt inntekt eller økt pris på alternative varer.

Pris

FIGUR 1.5 NY MARKEDSLIKEVEKT

T B P1 P0 A

E1

E0 x0

17

1 • TILBUD

x1

OG ETTERSPØRSEL

Endringer i andre forhold enn prisen fører til skifte i kurven(e). Økte inntekter eller økt pris på alternative varer fører for eksempel til at etterspørselskurven flytter seg mot høyre i diagrammet fra E0 til E1.

Da øker prisen fra p0 til p1, og kvantum øker fra x0 til x1.

Kvantum

Vi ser av figur 1.5 at skiftet i etterspørselskurven fører til at etterspørselen blir mye større enn det tilbudet er med den gamle prisen p0. Til den prisen kan altså ikke alle kjøperne få kjøpt det de ønsker. Kjøperne vil derfor by opp prisen for å få tak i varen. Slik figuren viser, vil dette nødvendigvis føre til at markedsprisen blir høyere – på figuren blir den nye prisen p1. Også kvantumet øker, fra x0 til x1.

FORBUD MOT BRENNEVIN liten virkning på forbruket. Folk drakk omtrent like mye som før. Kan vi bruke det du har lært om tilbud og etterspørsel til å forklare dette?

Pris

Innledningsvis leste du om virkningene av brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Du så at til tross for at forbudet gjorde det mye vanskeligere og mer risikabelt å selge brennevin, hadde det

Figuren viser en mulig forklaring. Som et resultat av forbudet skiftet tilbudskurven kraftig til venstre. Til den gamle prisen, før forbudet (p0), ville tilbudet nå vært svært lavt. Siden salg av brennevin var forbudt, var det svært få som ville selge til så lav pris. Imidlertid var etterspørselskurven svært bratt, noe som innebar en svært lav priselastisitet. I den nye likevekten ble prisen mye høyere enn før (p1). Høy pris førte til at flere ville selge ulovlig brennevin, og dermed ble omsatt kvantum, dvs. forbruket av brennevin, nesten like stort som før.

E T1 p1

T0

p0

x1

x0

X Kvantum

MAKSIMALPRIS I BARNEHAGER Vi har sett at prisen i et marked bestemmes av samspillet mellom tilbudet og etterspørselen. I dette eksemplet skal vi se på hva som skjer dersom det kommer en prisregulering som gjør at prisen ikke blir lik markedsprisen. Mer presist skal vi se på hva som skjer dersom myndighetene har fastsatt en maksimalpris som er lavere enn markedsprisen.

Tenk deg at markedet for barnehageplasser kan

18

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

beskrives som et frikonkurransemarked.

Tilbudskurven er stigende, for ved høyere pris blir det mer lønnsomt å etablere barnehager, og dermed øker tilbudet. Etterspørselskurven er fallende, for ved svært høy pris vil flere foreldre kanskje velge alternative løsninger som praktikant eller dagmamma. Frikonkurranselikevekten oppstår i skjæringspunktet mellom kurvene og gir en likevektspris pFK og et likevektskvantum xFK.

Pris

I dette punktet får alle som ønsker det barnehageplass til gjeldende markedspris, og alle som tilbyr barnehageplasser, får disse fylt til markeds-

prisen. Alle som vil ha plass, får plass, og alle plasser blir fylt.

T

pFK

pmaks

Etterspørselsoverskudd

x1T

x FK

E

x1E

x Kvantum

skifter kraftig til høyre, blir det ikke lenger noe etterspørselsoverskudd, til tross for maksprisen.

Men i dette tilfellet har økningen i tilbudet ført til at likevektsprisen har sunket ned til maksprisen.

Dermed har ikke lenger maksprisen noen betydning i markedet.

Nå var det imidlertid ikke dette som skjedde ved barnehagereformen i Norge i 2006–2007. Det skyldes at maksimalprisordningen ble kombinert med en kraftig offentlig satsing på økt barnehageutbygging, og store beløp i støtte til barnehagene.

På figuren under ser vi at dersom tilbudskurven

Pris

Hvis det nå innføres en maksimalpris som settes lavere enn likevektsprisen, på figuren illustrert ved maksimalprisen pmaks, vil dette føre til at likevekten i markedet ikke gjelder lenger. Vi ser at til prisen pmaks øker etterspørselen etter barnehageplasser til xE1 , mens tilbudet synker til xT1. Som følge av maksimalprisen pmaks oppstår det dermed et etterspørselsoverskudd som tilsvarer størrelsen xE1 – xT1 . Det vil altså være noen foreldre som ikke finner barnehage til sitt barn, selv om de er villige til å betale den gjeldende prisen pmaks . Maksprisen fører dermed til mangel på barnehageplasser.

Figuren viser at dersom tilbudet øker nok vil ikke maksimalprisen ha betydning for likevektsøkningen.

T1

T2 pFK

pmaks

E Kvantum x1T

19

1 • TILBUD

x FK

OG ETTERSPØRSEL

x1E

x

Oppsummering •

•

Tilbudskurven er en grafisk framstilling av tilbudet som avhengig av prisen på varen. Når prisen endres, beveger vi oss langs kurven. Tilbudskurven får et skifte hvis en av de andre faktorene som påvirker tilbudet, endres.

stilling av etterspørselen som viser hvordan denne er avhengig av prisen på varen. Når prisen endres, viser etterspørselskurven hvordan dette påvirker etterspørselen, dvs. vi beveger oss langs kurven. Hvis derimot en av de andre faktorene som påvirker etterspørselen endres, får vi et skifte i etterspørselskurven.

•

Tilbudselastisiteten er endringen i tilbudt

•

Under fullkommen konkurranse finner vi markedslikevekten der tilbudt kvantum er lik etterspurt kvantum til gjeldende priser.

Etterspørselselastisiteten er endringen i etterspurt kvantum, målt i prosent, når prisen øker med en prosent. Etterspørselen er elastisk hvis kvantum endrer seg med mer enn en prosent, og uelastisk hvis kvantum endrer seg med mindre enn en prosent. Etterspørselselastisiteten er blant annet avhengig av substitusjonsmuligheter, budsjettandel og tidsperspektivet.

•

Betingelsene for fullkommen konkurranse er: • mange kjøpere og selgere, • standardisert produkt, • selgeren forsøker å maksimere overskuddet, • alle har all informasjon om priser, • fri etablering og avgang i markedet.

•

Hvis andre forhold enn prisen endres, og dette påvirker tilbudet eller etterspørselen, fører det til skifte i en eller begge kurvene. Det fører til endring i pris og kvantum.

Etterspørselen etter en vare er avhengig

både av prisen på varen og av prisen på andre varer. Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger og preferanser og forventninger.

•

•

•

Etterspørselskurven er en grafisk fram-

Tilbudet av en vare er avhengig av prisen.

Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen. Tilbudet er også avhengig av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

20

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

kvantum, målt i prosent, når prisen øker med en prosent.

Repetisjonsoppgaver 1

Hvilke forhold påvirker etterspørselen etter en vare?

2 Er etterspørselskurven som regel fallende eller stigende? Vis på figur.

3 Fører en endring i prisen til et skifte i etterspørselskurven eller en bevegelse langs kurven? Hva skjer hvis inntekten øker?

8 Nevn tre faktorer utenom pris som kan påvirke tilbudet.

9 Er tilbudskurven vanligvis stigende eller fallende? Vis på figur.

10 Hvordan defineres tilbudselastisiteten?

11 Hva kan vi si om tilbudt og etterspurt kvantum når vi har likevekt i markedet?

4 Hva menes med etterspørselselastisitet?

12 Hvilke betingelser må være oppfylt for at 5

Hva vil det si at etterspørselen er uelastisk?

6 Nevn tre faktorer som påvirker etterspørselselastisiteten.

7

Hva skjer som regel med tilbudet hvis prisen går opp?

vi skal ha fullkommen konkurranse?

13 Kan en bedrift under fullkommen konkurranse selge til høyere pris enn sine konkurrenter? Hvorfor eller hvorfor ikke?

14 Hva skjer hvis det innføres en maksimalpris som er lavere enn likevektsprisen under fullkommen konkurranse?

Arbeidsoppgaver 1

Gjør rede for hva som menes med substitusjonseffekten og inntektseffekten.

Gi eksempler.

2 Vis i diagram hva som skjer med etter-

21

3 Vi vet at endringer i holdninger og preferanser kan føre til endringer i etterspørselen. Gi tre dagsaktuelle eksempler på dette.

4 Vis i diagram hva som skjer med tilbuds-

spørselskurven i følgende situasjoner:

kurven i følgende situasjoner:

a Inntekten øker b Prisen på en alternativ vare går ned c Du tror at prisen vil gå ned om to uker

a b c d

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

Prisen øker Prisen på en produksjonsfaktor halveres Prisen på en alternativ vare går opp Bedriften får en ny og bedre maskin

5

6

Vis i diagram og forklar hvordan pris og kvantum blir bestemt i et marked med fullkommen konkurranse.

*Vi tar utgangspunkt i markedet for utleieleiligheter i Oslo. Vi antar at det er fullkommen konkurranse i markedet. Bruk en grafisk framstilling til å vise hva som skjer i følgende tilfeller:

8 V

*

Anta at etterspørselen etter et bestemt konsumgode er gitt ved x = 100 – 2p, der x er etterspørselen og p er prisen per enhet i kroner.

a Regn ut etterspurt kvantum i følgende tilfeller: i) ii) iii)

a Innflyttingen til Oslo øker b Beskatningen av utleieinntekter øker c Boligmassen i Oslo øker fordi en

p = 40 p = 25 p = 10

Tegn opp etterspørselskurven i et rutediagram og kontroller at du har regnet riktig.

rekke igangsatte boligprosjekter blir ferdige d Det gis skattefordeler til de som vil investere i egen bolig

b Regn ut etterspurt kvantum etter en 7

*

V En undersøkelse av takstene til NSB viser at for reiser opp til 60 km er elastisiteten av trafikkvolumet med henhold på prisen ca. 0,4.

a Anta at det er 100 000 reiser som er under 60 km. Hva blir antall reiser hvis takstene øker med 10 prosent? b Den tilsvarende elastisiteten for reiser over 300 km er beregnet til ca. 0,9.

Hva kan være grunnen til at denne elastisiteten er større i tallverdi enn den førstnevnte? Hvis det også her er 100 000 reiser, og takstene så øker med 10 prosent, hva blir antall reiser da?

22

1 • TILBUD

OG ETTERSPØRSEL

prisreduksjon på to kroner, for hvert av de tre tilfellene i oppgave a. c Regn ut etterspørselselastisiteten ved hver av prisendringene i oppgave (b), og avgjør om etterspørselen er priselastisk, prisnøytralelastisk eller prisuelastisk i de enkelte tilfellene.

Illustrer i diagram. Er etterspørselselastisiteten konstant langs en rettlinjet etterspørselskurve?

9 V

*

Tenk deg at prisen på kokosboller blir bestemt i et marked med fullkommen konkurranse. Hva blir virkningene hvis det innføres en minimumspris på kokosboller? Forklar og vis i diagram.

2 PRODUSENTERS PROFITTMAKSIMERING Overskudd hos Ekornes I 2007 hadde møbelprodusenten Ekornes en omsetning per tredje kvartal (dvs. etter de ni første månedene) på 1886,5 millioner kroner. Dette var en økning på 42 millioner kroner sammenlignet med samme periode i 2006. Konsernets driftsresultat eller overskudd var per tredje kvartal 2007 på 328 millioner kroner, mot 368 millioner i samme periode 2006.

Selv om omsetningen hadde økt, gikk altså resultatet ned. Det betyr at noe må ha skjedd enten med prisene i markedet eller med kostnadene til bedriften.

Bedrifter som Ekornes forsøker å få størst mulig overskudd, slik at eierne av bedriften tjener penger.

Hvis prisene eller kostnadene endres, er det vanligvis lønnsomt for bedriften å endre produksjonen. Bør produksjonen økes? Eller er det mest lønnsomt å stoppe driften? Dette er eksempler på bedriftsøkonomiske vurderinger som vi ser på i dette kapitlet.

Fabrikkarbeider monterer en Stresless-stol for Ekornes.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hvilken produksjon som er mest lønnsom for bedriften Hvordan vi finner bedriftens tilbudskurve Hva produsentoverskuddet er Hvorfor det kan lønne seg for en bedrift å fortsette produksjonen selv om den taper penger

23

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Bedriftens tilbud

Ved fullkommen konkurranse er produsentene pristakere, dvs. at de ikke kan påvirke markedsprisen.

I forrige kapittel så vi blant annet på tilbudssiden i markedet, og vi sa at økt pris førte til økt tilbud. Du leste også at bedriftens tilbud avhenger av kostnadene til bedriften. I dette kapitlet skal vi se nærmere på disse sammenhengene. Vi skal se på hvilket tilbud eller produksjonsnivå som er mest lønnsomt for bedriften, og hvordan dette endres hvis for eksempel kostnadene endres. I kapittel 1 så vi at prisen på varen blir bestemt i markedet, og derfor skal vi anta at bedriften tar prisen som gitt.

Bedriften kan altså selge så mye den vil, men den kan ikke påvirke prisen. Faktisk er dette et sentralt kjennetegn ved fullkommen konkurranse – ingen aktør i markedet, verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden, kan påvirke prisen. Vi sier at aktørene er pristakere eller prisfaste kvantumstilpassere.

Bedriftens kostnader De faste kostnadene er like store uavhengig av hvor stor produksjonen er.

La oss se på en bedrift som produserer kjøkkenbord. Produksjon av kjøkkenbord innebærer mange ulike typer kostnader: til råvarer, lønn, maskiner, verktøy, husleie, oppvarming av lokale, osv. Vi kan dele disse kostnadene i to ulike typer. Noen kostnader er like store uansett hvor mange kjøkkenbord bedriften produserer. Denne typen kostnader kaller vi faste kostnader. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til fabrikklokalet (husleie, oppvarming, belysning o.l.) og til maskiner og verktøy. Vår bedrift har faste kostnader på 3300 kroner per dag.

En del av bedriftens kostnader er faste og like store uavhengig av hvor stor produksjonen er.

Dette gjelder for eksempel kostnader til lokaler, oppvarming og strøm.

Variable kostnader avhenger av størrelsen på produksjonen. Totale kostnader er summen av faste kostnader og variable kostnader.

24

Andre kostnader er avhengig av hvor mange kjøkkenbord som produseres. Jo flere kjøkkenbord bedriften produserer, jo større utgifter vil den ha til råvarer (trevarer, elektrisk strøm o.l.) og til lønn til ansatte. Vi omtaler dette som variable kostnader siden de varierer med produksjonens størrelse. Totale kostnader er summen av faste kostnader og variable kostnader.

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

I mange sammenhenger er det mest interessant å se kostnadene i sammenheng med hvor mange kjøkkenbord som blir produsert. Kostnadene per enhet, dvs. gjennomsnittskostnadene eller enhetskostnadene, er kostnadene delt på antall kjøkkenbord. Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader. variable kostnader Variable enhetskostnader =

antall enheter

totale kostnader Totale enhetskostnader =

antall enheter

Figur 2.1 viser hvordan enhetskostnadene avhenger av produksjonens størrelse, og tabell 2.1 viser de tilhørende tallene. Vi ser at i vårt eksempel er enhetskostnadene lavest dersom bedriften produserer seks kjøkkenbord per dag. Enhetskostnadene er gjerne lavest når det er normal drift i bedriften. Bedriftens produksjonsutstyr er dermed beregnet for at bedriften skal produsere seks bord. De variable kostnadene ved å produsere dette antallet er 12 000 kroner, dvs. 2000 kroner per bord.

Kostnad per kjøkkenbord

FIGUR 2.1 KOSTNADER PER KJØKKENBORD 8000

Totale enhetskostnader (TEK)

7000

Variable enhetskostnader (VEK)

6000 5000 4000

TEK 3000 2000

VEK

1000 0

Antall kjøkkenbord 1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Enhetskostnadene er lavest dersom bedriften produserer seks bord per dag. Da er de variable enhetskostnadene 2000 kroner og de totale enhetskostnadene 2550 kroner.

25

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

TABELL 2.1 • Variable enhetskostnader er

Antall bord

Variable kostnader

Variable enhetskostnader

Totale enhetskostnader

1

4000

4000

7300

2

6200

3100

4750

3

7600

2533

3633

• Totale enhetskostnader er totale

4

8800

2200

3025

kostnader delt på antall bord.

5

10200

2040

2700

6

12000

2000

2550

7

14700

2100

2571

8

18400

2300

2713

9

23400

2600

2967

10

31000

3100

3430

variable kostnader delt på antall bord.

• De totale kostnadene er variable kostnader pluss faste kostnader.

• De faste kostnadene er 3300 kroner.

Hvorfor er enhetskostnadene høyere dersom bedriften produserer flere eller færre enn seks bord? Dersom bedriften produserer færre kjøkkenbord, blir de variable kostnadene lavere. Men kostnadene vil neppe gå ned i samme takt som antall bord reduseres. Det kan for eksempel være vanskelig for bedriften å redusere lønnsutgiftene selv om arbeiderne egentlig ikke behøver å arbeide like mange timer når de skal lage færre enn seks bord. Dersom arbeidstakerne får full lønn selv om de ikke arbeider hele arbeidsdager, blir kostnadene per bord, dvs. enhetskostnadene, høyere.

Bedriften kan produsere flere bord ved å holde produksjonen i gang utover en vanlig arbeidsdag, men også dette innebærer ekstra kostnader fordi de ansatte har krav på høyere lønn hvis de arbeider overtid. Igjen blir enhetskostnaden høyere.

Hvilken produksjon gir størst overskudd?

Overskuddet = salgsinntekter minus totale kostnader.

Salgsinntektene = prisen per bord multiplisert med antall bord.

26

Bedriften ønsker å produsere det antall kjøkkenbord som gir det største overskuddet.

Overskuddet eller profitten er salgsinntektene minus de totale kostnadene. Salgsinntektene (eller omsetningen) er prisen per bord multiplisert med antall bord.

Hvordan skal vi finne ut hvor mange bord det er mest lønnsomt å produsere? La oss anta at prisen per bord er 2800 kroner. Bedriften kan selge så mange bord den vil til den prisen. Vi forstår at bedriften vil gå med overskudd dersom prisen er høyere enn de totale enhetskostnadene. I så fall er jo inntekten per bord (dvs. prisen) høyere enn utgiftene per bord (totale enhetskostnader), og bedriften tjener penger. Vi ser fra tabell 2.1 at de totale enhetskostnadene er lavere enn prisen på 2800 kroner dersom bedriften produserer fem, seks, sju eller åtte bord, slik at bedriften dermed får et overskudd.

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Vi kan imidlertid ikke se av tabellen hvilket antall bord som gir størst overskudd.

Umiddelbart skulle en kanskje tro at seks bord er mest lønnsomt, siden de totale enhetskostnadene er lavest da. Siden kostnaden per bord er lavest, blir jo fortjenesten per bord høyest. Dette taler for at seks bord gir størst overskudd.

Det er også mulig at sju bord er mest lønnsomt. Riktignok er fortjenesten per bord noe mindre, men samtidig øker antall bord. Kanskje økningen i antall bord mer enn oppveier at fortjenesten per bord blir lavere?

Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet.

For å svare på dette må vi finne ut hvordan salgsinntektene og kostnadene endres dersom bedriften øker produksjonen fra seks til sju bord. Økningen i salgsinntektene er lett – den er jo lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene er litt vanskeligere, for her må vi se på hvordan de variable kostnadene endres når produksjonen øker. Vi ser av tabell 2.1 at de variable kostnadene øker med 2700 kroner, fra 12 000 kroner ved seks bord til 14 700 kroner ved sju bord. Økningen i de totale kostnadene er også 2700 kroner, for de faste kostnadene jo er like store uansett hvor stor produksjonen er. Økningen i kostnadene når produksjonen øker med én enhet, kaller vi for bedriftens grensekostnad.

Vi ser at prisen på 2800 kroner er høyere enn grensekostnaden på 2700 kroner.

Dette betyr at salgsinntektene øker mer enn kostnadene dersom produksjonen øker fra seks til sju enheter. Dermed øker overskuddet – det er mer lønnsomt å produsere sju bord enn seks bord.

Dersom prisen er høyere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke når produksjonen øker.

Bør produksjonen økes ytterligere? Kanskje bedriften kan tjene mer på å produsere åtte bord? Vi kan regne på samme måte. Økningen i salgsinntektene er lik prisen på 2800 kroner. Økningen i kostnadene, grensekostnaden, er lik 3700 kroner, fra 14 700 kroner ved sju bord til 18 400 kroner ved åtte bord. Nå er grensekostnaden høyere enn prisen. Dermed vil salgsinntektene øke mindre enn kostnadene når produksjonen øker, slik at overskuddet reduseres. Produksjonen bør derfor ikke økes til åtte bord.

Bør produsenten øke produksjonen hvis prisen er høyere enn grensekostnaden?

27

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

I tabell 2.2 har vi utvidet tabell 2.1. I femte kolonne har vi regnet ut grensekostnaden til bedriften for hvert antall bord. Hvis for eksempel bedriften øker produksjonen fra tre til fire bord, så øker de variable kostnadene med 1200 kroner, fra 7600 kroner til 8800 kroner. Grensekostnaden er altså 1200 kroner. Vi ser at grensekostnaden avhenger av produksjonens størrelse. I siste kolonne har vi regnet ut bedriftens overskudd. Overskuddet er størst, 1600 kroner, dersom bedriften lager sju bord.

TABELL 2.2 Antall Variable bord kostnader

Variable enhetskostnader

Totale enhetskostnader

Grensekostnad

Overskudd ved pris = 2800 kr

1

4000

4000

7300

4000

–4500

2

6200

3100

4750

2200

–3900

3

7600

2533

3633

1400

–2500

4

8800

2200

3025

1200

–900

5

10200

2040

2700

1400

500

6

12000

2000

2550

1800

1500

7

14700

2100

2571

2700

1600

8

18400

2300

2713

3700

700

9

23400

2600

2967

5000

–1500

10

31000

3100

3430

7600

–6300

Kostnad per kjøkkenbord

FIGUR 2.2 KOSTNADER PER KJØKKENBORD 8000

GK

7000 6000 5000 4000

TEK 3000

VEK

2000 1000 0 1

2

3

4

5

6

7

8 9 10 Antall kjøkkenbord

Grensekostnad (GK) Totale enhetskostnader (TEK) Variable enhetskostnader (VEK)

28

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Grensekostnaden er økningen i kostnader ved å produsere ett bord til.

Vi finner grensekostnad for tre bord ved å ta variable kostnader for tre bord minus variable kostnader for to bord.

Overskuddet er salgsinntektene (antall bord ganger pris per bord) minus de totale kostnadene.

Vi ser at grensekostnadskurven ligger under enhetskostnadskurven når produksjonen er lav. Det betyr at dersom bedriften øker produksjonen fra for eksempel fire til fem bord, så vil økningen i kostnadene ved å gjøre dette (dvs. grensekostnaden) være lavere enn den gjennomsnittlige kostnaden for å produsere fire bord (dvs. enhetskostnaden). Dermed reduseres enhetskostnadene hvis produksjonen øker fra fire til fem bord. Dette er på samme måte som at gjennomsnittshøyden i klassen faller hvis det kommer inn en ny elev som er lavere enn gjennomsnittet.

Når produksjonen er høy, ligger grensekostnadskurven over enhetskostnadskurven. Hvis produksjonen øker fra åtte til ni bord, vil altså økningen i kostnadene være større enn enhetskostnadene. Da vil enhetskostnadene stige når produksjonen øker, akkurat som gjennomsnittshøyden i klassen stiger hvis det begynner en høy elev. Dette betyr at enhetskostnadene er på det laveste – enhetskostnadskurven har sitt minimumspunkt – når de tilsvarer grensekostnaden. Dette innebærer at grensekostnadskurven skjærer gjennom minimum til enhetskostnadskurvene.

La oss nå se på hva bedriften vil gjøre dersom prisen på bord faller, for eksempel til 2600 kroner. Prisen ved å produsere bord nummer sju blir nå lavere enn grensekostnaden, som jo er 2700 kroner. Med den lavere prisen taper bedriften altså 100 kroner på å produsere bord nummer sju. Bedriften vil derfor velge å redusere produksjonen til seks bord. Ytterligere reduksjon i produksjonen vil likevel ikke lønne seg siden grensekostnaden for bord nummer seks er 1800 kroner.

Ut fra dette kan vi fastslå en generell regel for hvilken produksjon som er mest lønnsom:

• Så lenge prisen er høyere enn grensekostnaden, vil bedriftens overskudd Overskuddet er størst dersom bedriften produserer det antall enheter som gjør at grensekostnaden = prisen.

øke når produksjonen øker.

• Dersom prisen er lavere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke dersom produksjonen reduseres.

• Overskuddet er dermed størst når grensekostnaden er lik prisen.

Hvorfor er overskuddet størst når grensekostnaden er lik prisen? Jo, hvis prisen er større enn grensekostnaden, vil bedriften tjene på å øke produksjonen, siden økningen i inntekt (som er lik prisen) er større enn økningen i kostnadene (som er lik grensekostnaden). Tilsvarende, hvis prisen er lavere enn grensekostnaden, lønner det seg å redusere produksjonen, fordi dette gir en mindre reduksjon i salgsinntektene enn det kostnadene faller med.

Er det lønnsomt å drive virksomheten?

Hva bør bedriften gjøre hvis prisen på kjøkkenbord faller ytterligere, for eksempel ned til 2400 kroner per bord? Ut fra det vi nettopp har lært, bør bedriften fortsette å produsere seks bord, siden grensekostnaden er lavere enn prisen. Vi ser imidlertid av tabell 2.2 at de totale enhetskostnadene for seks bord er 2550 kroner, og dermed høyere enn prisen. Bedriften vil dermed gå med underskudd.

Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene.

Når dekningsbidraget er større enn null, er det mest lønnsomt å fortsette driften.

For å svare på hva som ville vært mest lønnsomt, er det hensiktmessig å definere begrepet dekningsbidrag, som er de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene.

Det er dekningsbidraget som viser om det på kort sikt er lønnsomt å stoppe driften eller ikke. Dersom driften ble stoppet, ville bedriften tape sine salgsinntekter, men også spare de variable kostnadene. Så lenge dekningsbidraget er større enn null, vil bedriften dermed tape penger på å stoppe driften.

De faste kostnadene er imidlertid ikke med i dekningsbidraget. Det er fordi vi her antar at bedriften ikke kan slippe unna de faste kostnadene selv om den stopper driften.

Det kan for eksempel tenkes at bedriften har en langsiktig leieavtale på produksjonslokalene. Faste kostnader som bedriften må betale selv om den slutter å produsere, kalles driftsuavhengige faste kostnader. (Vi ser altså bort fra faste kostnader som faller bort dersom driften stoppes, for eksempel utgifter til belysning av lokalene.

Slike kostnader kalles driftsavhengige faste kostnader.)

29

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

I vårt tilfelle er dekningsbidraget ved produksjon av seks bord lik 2400 kroner. Vi regner slik: Salgsinntektene er 2400 kr * 6 = 14400 kroner, og variable kostnader er 2000 kroner * 6 = 12000, slik at dekningsbidraget = 14400 kroner – 12000 kroner = 2400 kroner.

Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet. Men dersom de variable enhetskostnadene er lavere enn prisen per enhet, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskuddet da blir mindre enn det ellers ville blitt.

Bedriften slipper imidlertid ikke unna de faste kostnadene på 3300 kroner. Overskuddet totalt blir dekningsbidraget minus de faste kostnadene, dvs. 2400 kr – 3300 kr = – 700 kr, dvs. et underskudd på 700 kroner Men dersom driften var blitt stoppet, ville underskuddet vært større, lik de faste kostnadene på 3 300 kroner.

Vi ser altså at det lønner seg å produsere kjøkkenbord dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene, selv om bedriften da går med underskudd, dvs. selv om salgsinntektene er lavere enn de totale kostnadene. Dette skyldes at de faste kostnadene må betales uansett, slik at underskuddet i slike tilfeller blir enda større dersom bedriften velger å stoppe produksjonen.

Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven La oss oppsummere bedriftens produksjonsbeslutning. Dersom prisen ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, dvs. de laveste variable enhetskostnadene som det er mulig å oppnå, er det ikke lønnsomt å produsere. Da bør produksjonen stoppe.

Men dersom prisen ligger over minimumspunktet for de variable enhetskostnadene, er det lønnsomt å produsere. Det mest lønnsomme er da å produsere det antallet enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen. Dette innebærer at bedriftens tilbudskurve, som viser hvor mange enheter bedriften vil tilby til de forskjellige prisene, tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene. Skjæringspunktet for de to kurvene vil være i det punktet der de variable enhetskostnadene er lavest. Dette er illustrert på figur 2.4 på neste side.

Tilbudskurven tilsvarer den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene.

Kostnad per kjøkkenbord

FIGUR 2.3 BEDRIFTENS TILBUDSKURVE 8000

Bedriften vil produsere det antallet bord som ligger i det punktet der tilbudskurven skjærer prisen. Produksjonen blir null dersom prisen er lavere enn 2000 kroner, fordi prisen i så fall ligger under minimumspunktet for de variable enhetskostnadene. Dersom prisen er 2800 kroner, vil bedriften produsere sju bord, siden grensekostnaden ved å produsere inntil sju bord er lavere enn 2800 kroner.

Dersom prisen øker til 4500 kroner, vil bedriften produsere åtte bord fordi økningen i kostnadene ved å produsere ett bord til (grensekostnaden) er mindre enn prisen.

Men det er ikke lønnsomt å øke produksjonen ytterligere til ni bord, for da er grensekostnaden høyere enn prisen.

Tilbudskurven 7000 6000 5000 4500 4000 3000 2800 2000 1000 0 1

2

3

4

5

Tilbudskurven

30

2 • PRODUSENTERS

6

7

8

9

10

Antall kjøkkenbord

Pris = 2800

PROFITTMAKSIMERING

Pris = 4500

DEKNINGSBIDRAG OG OVERSKUDD

FIGUR 2.4 Pris

Det kan være nyttig å gjennomgå resonnementene én gang til uten å knytte framstillingen til det konkrete talleksemplet. I diagrammet har vi tegnet de ulike kostnadskurvene. Legg merke til at grensekostnadskurven skjærer kurvene for totale enhetskostnader og for variable enhetskostnader i minimumspunktene for disse.

GK

p1

TEK p2

VEK

p3

Hvis prisen er større enn p3, dvs. større enn minimum for de variable enhetskostnadene, er det mest lønnsomt å produsere det kvantum som gjør at grensekostnadskurven skjærer prisen.

x3

x2

x1 Kvantum

Tilbudskurven til bedriften består derfor av den delen av grensekostnadskurven som ligger over p3, markert ved tykkere kurve.

På figuren ser vi at hvis prisen er p1, vil produsenten dermed maksimere overskuddet ved å produsere x1.

Overskuddet er differansen mellom salgsprisen og de totale enhetskostnadene, multiplisert med antall enheter, og det vises i det skraverte arealet på figuren.

Hvis prisen er p2, er det mest lønnsomt å produsere x2. I dette tilfellet blir overskuddet null, men produsenten får dekket alle sine faste kostnader.

Hvis prisen er p3, vil det være likegyldig for produsenten om han velger x = x3 eller x = 0. Ved å velge x = x3 vil han få dekket de variable kostnadene, men ikke mer. Både for x = 0 og for x = x3 vil dermed tapet være det samme og lik de faste kostnadene.

Over definerte vi dekningsbidraget som de totale salgsinntektene fratrukket de variable kostnadene.

Dekningsbidraget er altså det produsenten sitter igjen med til dekning av de faste kostnadene pluss eventuelt overskudd. For p3 og x3 over vil derfor dekningsbidraget være lik null siden produsenten får dekket bare de variable kostnadene. Dermed blir underskuddet lik de faste kostnadene.

Vi ser videre at dersom prisen er høyere enn p3, men lavere enn p2, vil dekningsbidraget være større enn null selv om overskuddet er mindre enn null. For p3 < p < p2 vil det dermed være lønnsomt å produsere det antall enheter som svarer til pris er lik grensekostnad, siden produsenten da får dekket i alle fall noen av de faste kostnadene.

31

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Markedets tilbud La oss nå anta at det er flere produsenter av kjøkkenbord. Noen av disse har lavere kostnader enn vår produsent og vil produsere kjøkkenbord selv om prisen er lavere enn 2600 kroner. Andre har høyere kostnader enn vår produsent og må ha høyere pris enn 2600 kroner for at det skal lønne seg for dem å selge kjøkkenbord.

Markedets tilbudskurve tilsvarer summen av tilbudskurvene til alle de bedriftene som vil produsere til den prisen. Siden tilbudskurvene til bedriftene er lik bedriftenes grensekostnadskurver, vil markedets tilbudskurve være summen av bedriftenes grensekostnadskurver. På figur 2.5 har vi tegnet et eksempel med to bedrifter.

Pris

FIGUR 2.5 MARKEDETS TILBUD T1

T2

T

p

Kvantum x1

x2

x

Til prisen p vil bedrift 1 produsere x1 og bedrift 2 x2, slik at markedets tilbud blir x = x1 + x2.

Produsentoverskudd Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag.

Hvor mye tjener bedriftene på å tilby varen? Som vi tidligere har nevnt, er gevinsten til bedriftene ikke lik profitten eller overskuddet. Ved beregning av bedriftenes profitt trekker vi alle kostnadene fra salgsinntektene, også de faste kostnadene. Men de faste kostnadene må jo bedriftene betale også dersom de slutter å produsere.

Derfor er det dekningsbidraget, dvs. salgsinntekter minus variable kostnader, som er det riktige uttrykket for bedriftenes gevinst ved å tilby varen. Dekningsbidraget blir også kalt produsentoverskuddet. Produsentoverskuddet er altså ikke helt det samme som bedriftenes profitt eller overskudd, fordi ved beregning av produsentoverskuddet trekker en ikke fra de faste kostnadene, siden de påløper uansett om det produseres eller ikke.

Figuren på neste side illustrerer produsentoverskuddet ved fullkommen konkurranse.

Vi ser at produsentoverskuddet er gitt ved arealet som ligger mellom tilbudskurven og den rette linjen for prisen.

32

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Pris

FIGUR 2.6 PRODUSENTOVERSKUDD

T Produsentoverskudd

Produsentoverskuddet er arealet mellom tilbudskurven og linjen for prisen.

pFK

E

Kvantum xFK

SAS RISIKERER KONKURS Ja, det var overskriften i Nettavisen 24. januar 2008. En fagforeningsleder i danske SAS hevdet at økonomien til SAS var utilfredsstillende. Hjemmemarkedet var for lite, og SAS hadde ikke greid å dra nytte av veksten i totalmarkedet de siste årene.

Hva skal til for at SAS skal gå konkurs? Hvis selskapet ikke har store nok inntekter til at det kan dekke sine utgifter, kan kreditorene til SAS, dvs. de som SAS skylder penger, begjære SAS konkurs. Et selskap kan altså gå konkurs dersom det ikke er i stand til å betale sin gjeld eller sine utgifter. Da mister selskapet rådigheten over sine eiendeler, og disse overtas av kreditorene, som i fellesskap oppretter et konkursbo.

I mange tilfeller vil selve produksjonsvirksomheten fortsette selv om selskapet går konkurs. Dersom SAS skulle gå konkurs, ville nok flyene fortsette å fly, bare for et annet selskap. Dekningsbidraget til SAS er med andre ord positivt, ved at inntektene ved å fly er større enn de variable kostnadene. Men hvis SAS har stor gjeld fra tidligere, slik at selskapet over flere år kan få negativ profitt, kan selskapet likevel gå konkurs.

Kommer SAS til å gå konkurs? Forfatterne kan bare gjette, mens du kanskje vet hva som har skjedd. Men det er verdt å huske at det har vært langvarige konflikter mellom fagforeningene i SAS Danmark og selskapets ledelse. Derfor bør en nok ikke legge altfor mye vekt på slike utspill.

33

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Oppsummering •

Faste kostnader er kostnader som er uavhengige av hvor stor produksjonen er. Det kan for eksempel være kostnader til husleie eller oppvarming av lokaler.

•

Variable kostnader varierer med størrelsen på produksjonen. Jo flere enheter som produseres, jo høyere blir de variable kostnadene. Dette kan for eksempel være kostnader til råvarer som brukes i produksjonen.

•

Grensekostnaden er økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med én enhet. Dersom prisen er høyere enn grensekostnaden, vil overskuddet øke når produksjonen øker.

•

Overskuddet er størst dersom bedriften produserer det antall enheter som gjør at grensekostnaden er lik prisen.

•

Dekningsbidraget er de totale salgsinntektene fratrukket de variable kostnadene.

•

Bedriften går med underskudd dersom de totale enhetskostnadene er høyere enn prisen per enhet. Men dersom prisen er høyere enn de variable enhetskostnadene, slik at dekningsbidraget er større enn null, er det likevel lønnsomt å produsere fordi underskuddet da blir mindre enn det ellers ville blitt.

Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader.

•

I mange sammenhenger kan det være nyttig å se på kostnadene i forhold til antall enheter som er produsert. Enhetskostnadene er kostnadene delt på antall enheter. Vi skiller mellom variable og totale enhetskostnader.

•

Enhetskostnadene er gjerne lavest når det er normal drift i bedriften.

•

Overskuddet eller profitten er lik salgsinntekter minus totale kostnader. Salgsinntektene eller omsetningen er lik prisen per enhet multiplisert med antall enheter.

Tilbudskurven er den delen av den stigende grensekostnadskurven som ligger over kurven for de variable enhetskostnadene.

•

Produsentoverskuddet er lik summen av produsentenes dekningsbidrag.

•

34

•

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Repetisjonsoppgaver 1

Forklar begrepene:

5

a b c d e

6 Hva er den generelle regelen for hvilken

Faste kostnader Variable kostnader Totale kostnader Variable enhetskostnader Totale enhetskostnader

2 Når vil enhetskostnadene normalt være lavest? Hvorfor?

Hva skjer med overskuddet hvis produksjonen øker når prisen er lavere enn grensekostnaden?

produksjon som er mest lønnsom?

7

Hva menes med dekningsbidrag?

8 Vis hva som er sammenhengen mellom grensekostnad og tilbudskurven.

3 Hvordan defineres overskuddet?

4 Hva menes med grensekostnad?

9 Hva er produsentoverskudd?

10 Hvordan kan en bedrift gå konkurs, og hva skjer hvis den gjør det?

Arbeidsoppgaver 1

Prisen på en CD er 150 kroner og det selges 2000 eksemplarer. De totale kostnadene er 200 000 kroner. Hva blir overskuddet?

4

*Er det alltid lønnsomt å stenge bedriften hvis den går med underskudd? Forklar.

5 Vi ser på bordprodusenten fra kapitlet.

2

*Forklar hvorfor det er slik at overskuddet maksimeres når grensekostnaden er lik prisen.

3 Gjør rede for hvorfor markedets produsentoverskudd er det samme som summen av dekningsbidragene til alle produsentene.

35

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

Regn ut bedriftens overskudd dersom den produserer henholdsvis seks og sju bord og prisen er 2600 kroner per bord.

Kontroller at seks bord gir størst overskudd. Bruk tallene i tabell 2.2.

6

*En bedrift har tatt opp et lån på 20 millioner for å kjøpe inn maskiner. Lånet forfaller etter ett år. For enkelhets skyld antar vi at renten er 0. Maskinene er verdiløse etter to år. Etter ett år kan de selges for 5 millioner. Etter at det første året har gått, viser det seg at bedriften bare har tjent 8 millioner. Bedriften har imidlertid 15 millioner på bankkonto, og kan betale lånet med dette. Forventet inntekt det andre året er 6 millioner.

a Bør man fortsette driften, eller selge maskinene og nedlegge driften? b Hva ville svaret på spørsmålet være der som lånet var på 30 millioner? c Hva hvis forventet inntekt det andre året var på 4 millioner? d Hva ville skje hvis bedriften ikke hadde penger i banken?

a Finn markedslikevekten under fullkommen konkurranse, og illustrer i en figur. b Illustrer produsentoverskuddet i samme figur som i oppgave (a), og regn ut hvor stort det blir.

9 V

*

Anta at grensekostnaden til en bedrift er gitt ved GK = 10 + x, der x er antall produserte enheter. De faste kostnadene er på 500 kroner. Bedriften kan selge varen til en fast pris på 60 kroner per enhet.

a Lag et diagram med pris og mengde

b

c 7

Hva er forskjellen på driftsuavhengige og driftsavhengige faste kostnader? Lag noen eksempler som illustrerer forskjellen.

d 8 V

*

I denne og noen av de senere oppgavene må du bruke noe av det du har lært i matematikk, som å løse to ligninger med to ukjente. Husk også at arealet til en trekant er lik grunnlinjen ganger høyden delt på 2.

Anta at tilbudet og etterspørselen etter et bestemt gode er gitt ved henholdsvis (1) x = 20 + 2p (tilbud) (2) x = 220 - 2p (etterspørsel) der p er prisen på varen og x er kvantum.

36

2 • PRODUSENTERS

PROFITTMAKSIMERING

e

på aksene, og illustrer situasjonen beskrevet over.

Avgjør hvilken mengde bedriften bør produsere for å maksimere overskuddet.

Hvor stort blir overskuddet og dekningsbidraget hvis bedriften produserer det antall enheter som maksimerer overskuddet?

Anta at de faste kostnadene øker til 1000 kroner. Hvor mange enheter bør bedriften produsere i dette tilfellet for å maksimere overskuddet?

Hva blir overskuddet og dekningsbidraget i dette tilfellet?

Vil svaret i oppgave (d) endres hvis de faste kostnadene øker til 1500 kroner?