Pareto 1

CM

G8I<KF ( PARETO 1

PARETO 1 er skrevet for faget samfunnsøkonomi 1, VG2. Læreverket består av lærebok og nettsted.

Lærebokas nettsted finner du på: www.pareto.cappelen.no

BM

BOKMÅL ISBN 978-82-02-25620-3

9

788202 256203 www.cappelen.no

M> ) J8D=LEEJ¥BFEFD@ (

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Torunn Berge/KOBOLT Omslagsdesign: Grethe Thoresen Illustrasjoner: Torunn Berge Forlagsredaktør: Magnus Bøckmann Bilderedaktør: Kristine Kvamme, All over press/Magnus Bøckmann Repro: Renessanse Media Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Steinar Holden har mottatt stipend fra Det faglitterærere fond til arbeidet med denne boka.

Utgave 1 Opplag 5 ISBN: 978-82-02-25620-3

www.cappelendamm.no www.pareto.cappelen.no

Til leseren Du er nå i ferd med å ta fatt på et nytt og spennende fag. Selv om de fleste teoriene i denne boka er nye for deg, vil du nok allerede kjenne til mange av emnene. Samfunnsøkonomiske temaer er nemlig stadig oppe til debatt, og er en viktig del av det daglige nyhetsbildet. Vi håper derfor at denne boka gir deg kunnskap du kan ha glede og nytte av i mange år fremover.

Som fag bærer samfunnsøkonomi preg av at mange av teoriene bygger på hverandre og er knyttet sammen på ulike vis. Temaer som rente, inflasjon og valuta henger for eksempel nøye sammen.

Boka er derfor skrevet på en slik måte, at du ved å følge kapittelstrukturen vil bygge lag på lag med kunnskap. Du vil altså oppleve at du etter hvert blir i stand til å se stadig flere emner i sammenheng.

Hvert kapittel åpner med en tekst som gir en smakebit på hva du skal lære om i kapittelet. I tillegg vil du underveis finne en rekke bokser med utfyllende informasjon og eksempler. Hensikten med disse boksene er å vise hvordan teoriene du lærer om fungerer i virkeligheten. Figurene i boka er også plassert i egne bokser med tilhørende tekst. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet. Etter hvert kapittel finnes det både repetisjonsoppgaver og arbeidsoppgaver.

Repetisjonsoppgavene skal gjøre det lettere for deg å kontrollere at du har fått med deg det viktigste.

Leter du i teksten skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeligere. På en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka. Disse oppgavene er merket med *.

I tillegg til fasit finner du på nettsiden en rekke andre oppgaver til hvert kapittel. På nettsiden kan du også lese mer om enkelte temaer, og du kan finne lenker til relevante kilder. Her har vi også lagt ut en oversikt over hvor de enkelte punkter i læreplanen er drøftet i boka.

Se www.pareto.cappelen.no

Steinar Holden har skrevet teksten til boka, mens Nina Caspari har bidratt med pedagogisk tilrettelegging og oppgaver, både i boka og på nettsiden. I arbeidet med boka har vi fått god hjelp og mange nyttige kommentarer fra en rekke personer. Finn Holden har kommentert hele boka og Anders og Mari Brekke Holden har lest og kommentert en del kapitler fra et ungdommelig perspektiv.

Fredrik Wulfsberg og Lars Holden, samt kollegaer ved Økonomisk institutt, Robert Hansen, Halvor Mehlum, Kalle Moene og Jon Vislie har lest enkeltdeler. Egil Andresen fra Nøtterøy vgs. har også bidratt med mange nyttig kommentarer og Svetlana Bobrinskaia har hjulpet til med figurer. Stor takk til dem alle. Først og fremst vil vi imidlertid takke forlagsredaktør Magnus Bøckmann for god og utrettelig innsats.

INNHOLD KAPITTEL 1 HVA ER SAMFUNNSØKONOMI? 6 Marked og økonomi 8 Samfunnsøkonomi som fag 10 Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? 10 Samfunnsøkonomiske teorier 11 Når økonomer er uenige 12 Oppsummering 14 Oppgaver 14 KAPITTEL 2 TILBUD OG ETTERSPØRSEL 17 Etterspørsel 18 Skifte i etterspørselskurven 21 Tilbud 25 Tilbud og etterspørsel 28 Tilbake til boligmarkedet 32 Oppsummering 34 Oppgaver 35 KAPITTEL 3 TILBUD OG ETTERSPØRSEL, KORT OG LANG SIKT 39 Mer om tilbud og etterspørsel 40 Tilbudet på lang sikt 44 Markeder og konkurranse 48 Oppsummering 50 Oppgaver 51 KAPITTEL 4 MARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER 53 Økonomiske systemer 54 Fullkommen konkurranse og effektivitet 55 Effektiv fordeling og produksjon 56 Effektivitet og fordeling 59 Markedssvikt 61 Marked og stat 65 Markedet – godt eller dårlig? 66 Oppsummering 67 Oppgaver 68 KAPITTEL 5 INNLEDNING TIL MAKROØKONOMI 71 Mikroøkonomi og makroøkonomi 72 Det økonomiske kretsløpet 73 Konjunkturer og vekst 74 Stabiliseringspolitikk 78 Oppsummering 80 Oppgaver 81

4

KAPITTEL 6 NASJONALREGNSKAPET OG NORSK ØKONOMI 83 Nasjonalregnskapet 84 Produksjonsfaktorene 84 Bruttonasjonalproduktet 85 Hva produserer vi i Norge? 87 Konsum og investering 90 Inntekt og sparing 92 Nasjonalformue 94 Oppsummering 95 Oppgaver 96 KAPITTEL 7 PENGER OG VALUTA 99 Hva er penger? 100 Pengemengden 101 Penger og inflasjon 102 Valuta og valutakurs 103 Fast og flytende valutakurs 104 Etterspørsel etter og tilbud av valuta 104 Virkninger av en endring i valutakursen 107 Svingninger i valutakursene 108 Oppsummering 109 Oppgaver 110 KAPITTEL 8 INFLASJON 113 Hva er inflasjon? 114 Konsumprisindeksen (KPI) 115 Årsaker til inflasjon 118 Arbeidsledighet og inflasjon – Phillips-kurven 119 Kostnader ved inflasjon 122 Oppsummering 124 Oppgaver 125 KAPITTEL 9 PENGEPOLITIKK 127 Inflasjonsmål 128 Hvordan virker Norges Banks styringsrente? 128 Hvorfor har vi et inflasjonsmål? 131 Kan Norges Bank styre inflasjonen? 133 Pengepolitikken i Norge de siste årene 134 Oppsummering 135 Oppgaver 136

KAPITTEL 10 FINANSMARKEDENE 139 Finansmarkedene 140 Ulike spareformer 141 Ulike finansieringsformer 143 Finansiell ustabilitet 147 Internasjonale kapitalbevegelser 149 Oppsummering 151 Oppgaver 152 KAPITTEL 11 OFFENTLIG SEKTOR 155 Hva driver egentlig det offentlige med? 156 Offentlig ansvar for viktige fellesoppgaver 157 Offentlig eller privat produksjon? 159 Skattefinansiering eller brukerfinansiering? 160 Regulering av privat/økonomisk aktivitet 161 Skatter, velferd og omfordeling 161 Hvordan blir det bestemt hva staten og kommunene skal bruke penger på? 164 Oppsummering 167 Oppgaver 168 KAPITTEL 12 LØNN OG LØNNSFORSKJELLER 171 Lønn 172 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? 180 Er lønnsforskjellene for store? Eller kanskje for små? 182 Oppsummering 185 Oppgaver 186 KAPITTEL 13 SYSSELSETTING OG ARBEIDSLEDIGHET 189 Store forskjeller i arbeidsledighet 190 Hvilke forhold bestemmer likevekstsledigheten? 196 Arbeidsledighet og likevektsledighet 199 Sysselsetting og uførhet 202 Offentlige tiltak mot arbeidsledighet 204 Oppsummering 205 Oppgaver 207

KAPITTEL 14 INNTEKTSFORDELING OG FATTIGDOM 209 Inntekstforskjeller 210 Fattigdom 214 Hvordan kan myndighetene påvirke inntektsfordelingen? 217 Oppsummering 222 Oppgaver 223 KAPITTEL 15 MILJØ 225 Miljøproblemer 226 Tiltak mot miljøproblemer og forurensning 231 Noen viktige miljøpolitiske prinsipper 236 Oppsummering 238 Oppgaver 239 KAPITTEL 16 ØKONOMISK VEKST I NORGE OG ANDRE INDUSTRILAND 241 Økonomisk vekst i industrilandene 242 Økonomisk vekst i Norge 245 Næringsutvikling over tid 248 Hva forteller egentlig tallet BNP per innbygger? 249 Oppsummering 252 Oppgaver 253 KAPITTEL 17 RIKE OG FATTIGE LAND 255 Enorme forskjeller 256 Økonomisk utvikling i den tredje verden 260 En oppskrift på økonomisk vekst? 264 Oppsummering 266 Oppgaver 267 KAPITTEL 18 INTERNASJONAL HANDEL 269 Internasjonal handel og komparative fortrinn 270 Virkninger av internasjonal handel 273 Frihandel eller proteksjonisme? 275 Taper de fattige landene på handel? 276 Handel og konkurranseevne 277 Oppsummering 281 Oppgaver 283 ET BLIKK PÅ FAGETS HISTORIE 285

5

1 HVA ER SAMFUNNSØKONOMI? Global økonomi Den økonomiske veksten i Kina har de siste 10 årene vært svært høy. Produksjonen er doblet på få år. Dette har ført til en stor velstandsøkning i landet. Men har veksten i Kina noe å si for oss, som befinner oss på motsatt side av jorden? Ja, som noen av dere kanskje har lest i avisene, har veksten i Kina stor betydning for oss, og det på mange måter. La oss se på tre av de viktigste.

BILLIGE VARER OG LAVERE RENTE For det første produserer Kina billigere varer enn de fleste andre land, slik at vi kan kjøpe klær, sko, leker, datautstyr og mange andre ting mye billigere enn før. Det at vi betaler mindre for de varene vi kjøper, fører også til at Norges Bank setter en lavere rente enn banken ellers ville gjort. Hvorfor? Det får du se senere i boka. Lavere rente er fint for alle som har lån, men er en ulempe for mange pensjonister med sparepenger i banken. ØKTE OLJEINNTEKTER For det andre medfører den økte veksten i Kina at landet har behov for mer olje. Den økte etterspørselen etter olje har bidratt til at oljeprisen de siste årene har vært høy.

Dermed strømmer oljepengene inn til Statens pensjonsfond – Utland, slik at vi kan få høyere pensjoner enn det vi ellers ville fått.

Den enorme veksten i Kina har også betydning for oss i Norge.

6

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

MILJØPROBLEMER Fordi veksten i Kina fører til økt bruk av olje og kull, øker også utslippene av klimagasser.

Dette er med på å forsterke den globale oppvarmingen. Kanskje må vi om noen år innføre mye strengere tiltak enn det vi har nå, for å begrense våre utslipp av klimagasser?

EN DEL AV DEN GLOBALE ØKONOMIEN Vi ser at Norge og Kina er knyttet sammen gjennom den globale økonomien. Det som skjer på motsatt side av kloden, kan påvirke oss sterkt. I denne boka skal vi se på mange ulike deler av den globale økonomien. Vi skal se på små spørsmål, som hvordan økt etterspørsel etter boller påvirker prisen på boller, eller hvor mye det egentlig koster å låne penger, for eksempel til bil, utdanning eller bolig. Vi skal også se på mange store spørsmål. Hvordan ble Norge så mye rikere enn landet var for 100 år siden, og hvorfor har ikke Nigeria hatt den samme veksten?

Hvorfor setter Norges Bank renten ned når prisveksten er lav, og hvordan virker det inn på den norske økonomien?

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi Hvorfor det er viktig å kunne noe om samfunnsøkonomi Hvorfor økonomer kan være uenige

7

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Marked og økonomi

I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Se for deg en typisk lørdag formiddag på et handlesenter. I butikkene vrimler det av mennesker som handler alle slags varer. Utvalget er enormt, og mye av det som selges, er produsert i andre land enn Norge. Selv om varene gjerne har blitt fraktet svært langt, er ikke prisene høyere enn at de fleste av oss kan kjøpe mange ting som vi ønsker oss.

Kjøperne og selgerne på handlesenteret er en viktig del av den norske økonomien. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Sammenligner vi situasjonen i dag med situasjonen i Norge for hundre år siden, vil vi se at de aller fleste har det mye bedre nå, rent økonomisk. Økonomien som helhet har vokst enormt. Men hvem står bak denne utviklingen? Hvem er «sjefen» for økonomien?

Vi importerer stadig mer klær fra Kina. I 1990 kom 5,3 prosent av importverdien av klærne fra Kina, mot hele 32,5 prosent i 2004.

8

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

I mikroøkonomien ser vi på hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien.

I makroøkonomien ser vi på de forholdene som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

I Norge er det ingen enkeltindivider som styrer hele økonomien. Økonomien består av ulike markeder, som i stor grad styrer seg selv, selv om de også blir påvirket av resten av økonomien. I innledningsteksten nevnte vi for eksempel at prisene i oljemarkedet blir påvirket av den økonomiske veksten i Kina. Blant de markedene som utgjør økonomien i Norge, kan vi nevne for eksempel markeder for biler, klær, mat, konserter og håndverkertjenester.

I en markedsøkonomi produserer bedriftene varer og tjenester for å selge dem til andre, til husholdninger, til andre bedrifter, eller til det offentlige. Hva som produseres, avhenger av prisene på markedet. Dersom prisen på et produkt, for eksempel sykler, stiger, blir det mer lønnsomt å selge sykler, og sykkelfabrikantene vil produsere flere sykler.

Som forbruker er også du med på å påvirke økonomien. Hele tiden gjør du valg og vurderinger når det gjelder hva du ønsker å bruke pengene dine på. De aller fleste av oss har begrenset med penger, og vi må derfor velge hva vi ønsker å kjøpe. Den delen av samfunnsøkonomifaget hvor vi ser på de beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har, kaller vi mikroøkonomi.

Selv om Norge som land stadig blir rikere, er ikke den økonomiske vekDersom det kommer nye og bedre produkter, for eksempel TV sten jevn. Økonomien utvikler seg i med flatskjerm, vil prisene på de gamle TV-typene måtte settes bølger. I noen perioder øker landets ned, og produsentene vil redusere eller avslutte produksjonen av produksjon og inntekter sterkt, og sta- de gamle typene. dig flere personer kommer i jobb. I andre perioder er veksten lavere, og mange arbeidstakere mister jobben. I en slik situasjon vil myndighetene gripe inn for å få mer fart på økonomien. Det kan de gjøre ved for eksempel å senke renten eller bruke mer penger på de offentlige budsjettene. Den delen av samfunnsøkonomifaget som tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon, kaller vi makroøkonomi.

I vår moderne økonomi er handel med andre land viktigere enn noen gang. Ved å selge varer som olje og fisk til utlandet (eksport) skaffer vi oss penger til å kjøpe en rekke varer fra utlandet (import). Tenk bare på klærne dine eller de elektroniske apparatene du bruker, som mobiltelefon, MP3-spiller eller PC. Hvor mye av dette er produsert i Norge?

Som fag tar samfunnsøkonomien opp spørsmål som er svært aktuelle og viktige for det samfunnet vi lever i, og mange av spørsmålene er stadig framme i mediene. Her er noen eksempler:

• Hva skjer med etterspørselen etter boliger når renten stiger?

• Hva kan vi gjøre med arbeidsledigheten?

• Burde vi bruke mer av oljepengene?

• Hvorfor er det dyrt i Norge?

• Hvorfor tjener leger mer enn prester?

Kan du svare på disse spørsmålene? Hvis ikke, har du noe å lære i denne boka!

9

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Samfunnsøkonomi som fag

Insentiver er de fordeler du får ved å velge et alternativ.

Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene som økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar, og forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør. Ved å studere aktørenes beslutninger og valg kan en også si mer om hvordan disse beslutningene og valgene endres dersom omgivelsene endres.

Det er mange årsaker til at økonomiske aktører gjør som de gjør. Dersom du kjøper dyre moteklær, skyldes det kanskje reklame og at kameratene dine gjør det. Hvis familien din reiser til Thailand neste sommer, er de kanskje blitt påvirket av andre som har vært der, eller av en flott brosjyre fra et reisebyrå. Eller kanskje dere syntes at det regnet for mye i Norge i sommer, og vil være sikre på å få det varmt?

I samfunnsøkonomiske forklaringer bygger en på at økonomiske aktører vanligvis tar beslutninger som de har fordeler av. De fordeler du har ved å velge ett alternativ, kaller vi insentivet ved å velge dette alternativet. Dersom prisen på reiser til Thailand faller, slik at familien din ikke behøver å betale så mye for å dra dit, øker deres insentiv til å reise dit. Når økt oljepris fører til høyere pris på bensin, får bilistene insentiv til å redusere bilkjøringen. Kanskje vil noen bilister velge å ta toget til jobben istedenfor, for å spare utgifter til bensin?

Knappe ressurser En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den.

Samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser.

Samfunnsøkonomi blir av og til definert som «læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser». En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet.

Ressursene i økonomien er naturen (råvarer som olje, areal til tomter, osv.), realkapital (maskiner, fabrikker, bygninger osv.) og arbeidskraft. Av og til skjelner en mellom arbeidskraft målt i timer, og humankapital, som er kunnskapene og ferdighetene til arbeidskraften. For å produsere en bil, trengs alle disse tre ressursene. Råvarer og areal, fabrikker og maskiner, arbeidskraft i timer, med kunnskap om hvordan dette skal gjøres.

En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der man kunne trenge den. For deg er nok din arbeidskraft eller tid en knapp ressurs. Kanskje ville du gjerne ha mer tid til skolearbeid, venner, fritidssysler og jobbing. Dersom skolen vil at du skal bruke mer tid på skolearbeid, bør skolen øke ditt insentiv for å gjøre dette.

Karakterer er en måte å gjøre det på. Dersom du jobber godt med skolearbeidet ditt, vil du kunne få bedre karakterer enn du ellers ville fått.

Natur er også blitt en knapp ressurs. Dersom grønne områder bebygges, kan de ikke lenger brukes til lekeplass og rekreasjon. Forsøpling reduserer også vår glede av naturen.

I Norge er det pant på tomflasker for å gi folk et insentiv til å levere flaskene tilbake til butikken, slik at de ikke blir liggende i naturen.

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig?

Hvorfor trenger vi å kunne noe samfunnsøkonomi? Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. For eksempel sier bruttonasjonalproduktet (BNP) hvor mye som totalt blir produsert i et land i løpet av et år. Produserer vi mer enn svenskene, dersom vi ser i forhold til folketallet?

Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor er det så dyrt i Norge i forhold til andre land? Hvorfor har oljeprisen steget?

10

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som vil skje.

Et tredje formål er å finne ut om vi bør påvirke hva som skjer. Bør Norges Bank sette opp renten for å dempe farten i norsk økonomi? Bør skattene senkes for at flere skal komme i jobb, eller bør vi tvert om heve skattene for å dempe presset i økonomien?

Et fjerde formål er å kunne gjette bedre om hva som vil skje i økonomien. Kommer oljeprisen til å synke neste år? Kommer skatteinntektene til å øke neste år, slik at kommunen kanskje kan få råd til å bygge ny idrettshall?

Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er dermed viktig for alle dem som tar beslutninger i samfunnet. Når politikerne på Stortinget bestemmer hva skattesatsene skal være neste år, er det bra om de kan noe om hvordan skattene virker inn på samfunnet. Når en bedriftsledelse bestemmer seg for om bedriften skal bygge en ny fabrikk eller ikke, er det viktig at den har realistiske forestillinger om hvordan økonomien vil utvikle seg neste år. Når du bestemmer deg for hvilken utdanning du vil ta videre, eller kanskje for at du vil jobbe isteden, bør du også tenke på hvordan dette valget vil påvirke din inntekt i årene framover.

Kunnskap og forståelse er imidlertid ikke bare viktig for de beslutningene som tas.

Kunnskap og forståelse er også et mål i seg selv, blant annet fordi det gir en glede å kunne noe om samfunnet. Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er også viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. I mange viktige politiske debatter spiller økonomien en stor rolle. De ulike politiske partiene har forskjellig syn på hvordan økonomien virker. Når du skal velge hvilket parti du vil stemme på, bør du også ha tenkt igjennom om du tror på at den politikken som et parti ønsker, faktisk vil føre til det resultatet som partiet sier.

Samfunnsøkonomiske teorier En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

11

1 •

Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap. For å forstå hvordan økonomiske aktører handler, og konsekvensene av handlingene, lager økonomene teorier. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. En enkel teori om etterspørsel sier at dersom prisen på en vare stiger, vil etterspørselen etter varen synke. Det følger derfor av teorien at dersom prisen på olje stiger, vil husholdninger og bedrifter kjøpe mindre olje. Slike teorier kan brukes til å forstå hva som har skjedd, til å forutse hva som vil skje, eller til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål.

La oss se på et enkelt, men likevel viktig eksempel.

For å redusere utslipp av klimagasser ønsker myndighetene å få flere folk til å bruke kollektivtransport istedenfor bil til jobben. Som nyutdannet økonom kan du anbefale dem å subsidiere kollektivtransporten, slik at billettprisene kan settes ned. Ifølge din teori vil lavere billettpriser gjøre at flere velger å reise kollektivt. Din teori sier altså at etterspørselen går opp når Hva tror du skjer med antallet passasjerer på trikken hvis bensinprisen går opp? prisen går ned.

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Ved å kreve høy pris, kan klesplagget virke eksklusivt.

Men ofte går det helt annerledes enn teorien sier.

Kanskje går passasjertallet ned selv om billettprisene synker.

En årsak til det kan være at andre forhold også er endret.

Kanskje har antall parkeringsplasser i byen økt, slik at flere bruker bil av den grunn. I så fall er ikke teorien om at lavere billettpriser gir økt kollektivtransport, feil, den er bare ufullstendig. Det skjedde noe annet som var viktigere.

For å kunne forklare hva som skjer, må du utvide teorien.

Den må også ta hensyn til at bedre parkeringsmuligheter i byen øker insentivene til å kjøre bil, slik at færre vil velge kollektivtransport.

Verre er det for deg og din teori dersom prisendringen i seg selv har motsatt virkning av det teorien sier. Dette virker lite sannsynlig når det gjelder billettpriser for kollektivtransport. Men det kan godt tenkes at en klesdesigner ved å kreve høy pris for et klesplagg kan få folk til å synes at dette klesplagget er særlig fint og eksklusivt, slik at etterspørselen etter plagget øker. Men særlig ofte kan ikke dette skje – i så fall ville nok enda flere klesselgere forsøkt å øke prisene, for dermed å få både høyere pris og økt salg.

Siden samfunnsøkonomiske teorier gir et forenklet bilde av hvordan verden egentlig er, vil teoriene aldri kunne være helt riktige. I nesten alle sammenhenger kan også andre forhold ha betydning, slike som teorien ikke tok hensyn til. Likevel kan teorien være nyttig når vi prøver å forklare hva som skjer i den virkelige økonomien. Dette betyr igjen at faget stadig er i utvikling, på jakt etter nye teorier som bedre kan forklare hvordan økonomier i Norge og andre land fungerer.

Når økonomer er uenige Uenighet blant økonomer kan skyldes uenighet om hva virkningene i økonomien er, eller uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

12

1 •

Økonomer blir ofte spurt om å komme med vurderinger av økonomiske sammenhenger og gi råd om økonomisk politikk. Bør bensinavgiftene settes opp? Bør renten heves?

Mange ganger er økonomene uenige, og gir forskjellige råd. Hva er årsaken til det? Slik uenighet kan skyldes uenighet om virkningene av endringene, og uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Hvis bensinavgiften settes opp, vil nok de fleste økonomer være enige i at den økte avgiften fører til at folk kjører mindre bil. Derimot vil det være uenighet om hvor stor virkningen er, dvs. hvor mye bilkjøringen reduseres. Det vil også være uenighet om hva som er viktigst. Noen økonomer vil mene at det er lurt å heve bensinavgiftene, fordi dette fører til mindre bilkjøring, og dermed mindre forurensning og mindre køproblemer. Andre økonomer vil mene at bensinavgiften ikke bør økes, fordi de synes at folk allerede betaler nok for å kjøre bil.

Spørsmålet om bensinavgiften skal økes for å redusere bilkjøringen, er et politisk spørsmål som samfunnsøkonomien ikke kan gi klart svar på. Likevel kan samfunnsøkonomien være svært nyttig som et verktøy for å vurdere de ulike alternativene.

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Bilkjøring er med på å skape miljøproblemer. Hvilke muligheter ser du for deg for å løse et slikt problem?

Samfunnsøkonomiske undersøkelser kan hjelpe til å finne ut av hvor mye bilkjøringen vil bli redusert, hvis f.eks. bensinavgiften blir økt med en krone. Slike undersøkelser kan også si noe om virkningene av andre virkemidler for å redusere bilkjøringen, som f.eks. å forbedre busstilbudet.

Er alle samfunnsøkonomer enige i det som står i denne boka? På mange områder finnes det flere alternative teorier, og samfunnsøkonomer er uenige om hvilken teori som passer best. Denne boka gir en innføring i mange av de mest kjente og aksepterte teoriene i faget.

Målet er at du skal få nok kunnskap til å kunne ha egne meninger om eller synspunkter på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål.

Når du jobber med faget, kan det også være lurt å følge med i mediene. Da vil du se hvor mye av samfunnsøkonomien som kan brukes på aktuelle samfunnsspørsmål.

13

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Oppsummering •

Faget samfunnsøkonomi studerer hvor-

•

En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Naturen, realkapital, og arbeidskraft er de viktige ressursene.

En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den.

•

Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien.

Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som skjer.

•

En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

dan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

•

•

Mikroøkonomien tar opp hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien. Makroøkonomien omhandler de forhold som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

Insentiv er de fordeler du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

Repetisjonsoppgaver 1

Nevn tre områder hvor veksten i Kina har påvirkning på oss.

2 Hva er mikroøkonomi?

3

Hva er makroøkonomi?

4 Hva er et insentiv? Hva er ditt insentiv for å gjøre lekser i samfunnsøkonomi?

5

Hva mener vi med ressurs? Hvilke ulike ressurser har vi, og hva mener vi med knappe ressurser?

6 Forklar kort hva faget samfunnsøkonomi går ut på.

7

14

Hva er en teori?

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

Arbeidsoppgaver 1

I denne oppgaven ser vi på etterspørselen etter biler og problemer knyttet til bruk av bil.

a Hva kan vi forvente vil skje med salget av biler hvis prisen på biler går opp? b Hva tror du vil skje med salget av dieselbiler hvis prisen på bensin går ned? c De fleste familier i Norge eier en eller flere biler. Hvilke alternativer til bil eksisterer det? Hvis det ble mye dyrere å kjøre bil, hva tror du din og andre familier der du bor ville gjort?

d Bilkjøring er med på å skade miljøet.

Lag en liste over tiltak som kan føre til at folk kjører mindre bil. e Sammenlignet med mange andre land er det dyrt å kjøpe og eie bil i Norge.

Drøft om dette er fornuftig politikk eller om bil burde bli billigere.

d Sjekk klærne du har på deg. Hvor er de laget? Hvorfor tror du så få av klærne vi kjøper er laget i Norge? e Kan du nevne tre ulike typer varer som produseres i Norge og selges i utlandet?

3* Hvordan går det med ditt insentiv til å gjøre lekser i samfunnsøkonomi, dersom

a karakterene på videregående skole ikke har betydning for opptak til høyere utdanning?

b prøvene i samfunnsøkonomi i stor grad bygger på det du har hatt i lekser? c karakteren i samfunnsøkonomi bestemmes utelukkende gjennom en prosjektoppgave som gjøres på slutten av året?

4* Dersom læreren i samfunnsøkonomi vil at du skal gjøre lekser, hvordan kan hun eller han styrke ditt insentiv til å gjøre dette?

2 I innledningsteksten til dette kapitlet så vi at det som skjer i Kina har stor betydning for oss i Norge. Vi er en del av den globale økonomien.

a Hva menes med at Norge er del av den globale økonomien? b Hvilke fordeler tror du det kan ha for Norge at vi er den del av den globale økonomien? c Lag en liste over ting som ville vært annerledes i hverdagslivet ditt hvis vi ikke hadde tilgang til varer fra andre land enn Norge.

15

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

5* Hva menes med at tiden kan være en knapp ressurs? Er tiden din en knapp ressurs? Blir det større knapphet på din tid hvis

a læreren din krever at du gjør mer lekser? b du blir skadet i kneet og derfor må slutte med den idretten du drev med tre kvelder i uka? c sykkelen din blir ødelagt slik at du må gå til skolen? d det kommer et nytt PC-spill som du bare MÅ runde?

6 Når du nå har hatt dine første timer i samfunnsøkonomi, hvordan vil du forklare hva faget samfunnsøkonomi dreier seg om til dine skolekamerater som ikke tar faget?

Lag en kort presentasjon.

7

Gi fem eksempler på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål. Ranger disse spørsmålene etter hvilke du synes er mest viktige. Begrunn rangeringen.

8 Lag en liste over de fem siste produktene du kjøpte.

a Var det prisen som gjorde at du kjøpte akkurat disse produktene, eller var det andre faktorer som påvirket deg? b Lag en liste over faktorer som er avgjørende når du skal velge hvilke produkter du velger å kjøpe. Ville du kjøpt disse produktene dersom de hadde kostet betydelig mer? c Hvordan påvirker reklamen hvilke produkter vi kjøper? Gi eksempler på reklame som har påvirket deg til å kjøpe et spesielt produkt.

16

1 •

H VA E R S A M F U N N S Ø KO N O M I ?

9 Skaff deg en avis eller gå inn på en av nettavisene. Finn en sak som har med samfunnsøkonomi å gjøre. Tips: Ved å se på innholdsfortegnelsen i denne boka vil du få en oversikt over hvilke emner og saker som kan være aktuelle.

a Lag en kort oppsummering av hva saken dreier seg om, og hvorfor den er relevant i forhold til faget samfunnsøkonomi. b Dreier saken seg om mikroøkonomiske eller makroøkonomiske problemstillinger?

2 TILBUD OG ETTERSPØRSEL Økte boligpriser I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Boligprisen er derfor viktig for privatøkonomien til folk. Fra 1992 til 2006 steg kvadratmeterprisen på leiligheter i Norge med ca. 320 prosent målt i dagens pengeverdi, fra 8 200 kroner til 26 500 kroner. Særlig i de store byene var veksten kraftig i denne perioden. En familie som var heldig eller forutseende nok til å kjøpe en leilighet på 100 kvadratmenter i 1991 til drøyt 800 000 kroner i dagens pengeverdi, vil dermed ha fått en verdistigning på nesten 2 millioner fram til 2006.

Hva er så grunnen til at prisen på boliger har steget så kraftig? Hvordan bestemmes prisen i boligmarkedet? Du har kanskje hørt økonomer si at prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Slik er det også i boligmarkedet. I dette kapitlet skal du lære mer om hva som påvirker tilbudet på og etterspørselen etter et produkt, og dermed hva som bestemmer prisen på produktet.

Boligpriser til himmels?

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer tilbudet av en vare Hva som bestemmer likevekten og dermed prisen i markedet Hva markedsmekanismen er

17

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Etterspørsel Hvor sterkt du selv etterspør et produkt, dvs. hvor mye du vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold. Har du behov for det, eller liker det? Hvor mye koster det? Har du nok penger? I dette avsnittet skal vi først se på hvordan etterspørselen endrer seg når prisen går opp eller ned. For å gjøre forklaringen oversiktlig og enkel, tar vi utgangspunkt i etterspørselen etter et bestemt produkt, nemlig boller.

Etterspørselen etter boller avhenger blant annet av prisen på boller.

Etterspørsel etter boller Etterspørselen etter et produkt er det kvantum (dvs. mengde eller antall) en velger å kjøpe av et produktet, til en bestemt pris.

18

2 •

Kari er glad i ferske boller, og kjøper gjerne boller flere ganger i uka. Kari har imidlertid mange andre ting hun også ønsker å bruke penger på. Hvor mange boller hun kjøper, avhenger derfor av prisen på boller. Dersom en bolle koster mer enn 12 kroner, vil hun aldri kjøpe boller. Dersom en bolle koster 10 kroner, vil hun kjøpe en bolle i uka, og hun vil kjøpe to boller i uka hvis prisen er 8 kroner. Jo lavere prisen er, desto flere boller vil Kari kjøpe. Dette er en sammenheng som gjelder for mange varer. Jo lavere pris, desto høyere er etterspørselen etter varen. For å vise hvor mange boller Kari ønsker å kjøpe avhengig av prisen, kan vi tegne en etterspørselskurve, se figur 2.1.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

FIGUR 2.1

KARIS ETTERSPØRSELSKURVE ETTER BOLLER Pris på boller

12 kr

10 kr

Etterspørselskurven viser hvor mange boller Kari vil kjøpe hver uke, avhengig av prisen på boller. Lavere pris gir økning i etterspørselen etter boller, slik at etterspørselskurven går nedover i diagrammet. Vi sier at etterspørselskurven er fallende, den faller fra venstre mot høyre.

8 kr

6 kr

4 kr

I figuren har vi tegnet en heltrukket kurve gjennom punktene som viser Karis etterspørsel. Dermed kan vi for hver pris finne hvor mange boller Kari vil kjøpe per uke.

2 kr

0 0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Etterspurt antall boller per uke

Etterspørselskurven viser hvor stort kvantum som blir etterspurt, avhengig av hva prisen er.

Vi ser at jo lavere prisen er, dvs. jo lenger ned i diagrammet vi er, desto høyere er etterspørselen, dvs. desto lenger til høyre i diagrammet kommer vi. Dette virker umiddelbart riktig – dersom en vare er billig, vil vi kjøpe mer av den enn dersom varen er dyr.

Markedets etterspørsel

Markedets etterspørsel finner vi ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet.

19

2 •

Per er også glad i boller. Og fordi Per har litt mer penger enn Kari, vil han kjøpe en bolle i uka selv om den koster 12 kroner. Både Per og Kari handler bollene sine hos Baker’n.

I vårt enkle eksempel er Per og Kari de eneste kundene i bollemarkedet, og Baker’n er den eneste som selger boller.

For å finne markedets etterspørsel etter boller må vi legge sammen etterspørselen til Kari og Per. Gjør vi det, finner vi markedets etterspørselskurve, se figur 2.2.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

FIGUR 2.2

MARKEDETS ETTERSPØRSELSKURVE Pers etterspørselskurve

14

Pris per bolle

Pris per bolle

Karis etterspørselskurve

12

16 14 12

10 10 8 8 6 6 4

4

2

2

0

0 0

2

4

6

8 10 12 Antall boller per uke

0

1

2

3

4

5

6 7 8 Antall boller per uke

Pris per bolle

Markedets etterspørselskurve 16

Pris på boller i kroner

14 12

Karis etterspørsel

Pers Markedets etterspørsel etterspørsel

14

0

0

0

12

0

1

1

10

1

2

3

8

2

3

5

6

4

4

8

4

6

5

11

2

10

6

16

10 8 6 4 2 0

0

5

10

15 20 Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve finner vi ved å legge sammen Kari og Pers etterspørsel for hver pris.

For eksempel ser vi at ved en pris på 8 kroner vil Kari etterspørre 2 boller og Per 3, slik at den totale etterspørselen i markedet blir 5 boller. Legger vi sammen etterspørselen ved ulike prisnivåer, finner vi til slutt markedets etterspørselskurve.

20

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Baker’n har altså bare to kunder, Per og Kari. Dette gjør eksemplet oversiktlig. Men prinsippene bak er de samme også i mer realistiske markeder. Etterspørselskurven for ferske boller på Gjøvik vil for eksempel være summen av etterspørselskurvene til alle som oppholder seg på Gjøvik. Den totale etterspørselen dersom ferske boller kostet 8 kroner, ville være lik summen av det alle som er på Gjøvik, kjøper til denne prisen.

Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende.

Markedets etterspørselskurve for en vare viser altså hvor stort salget av produktet vil bli, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende, fordi lavere pris fører til at salget øker. Økningen i salget skyldes to forhold:

• de som kjøper produktet, vil vanligvis kjøpe mer dersom prisen reduseres • lavere pris gjør at flere mennesker velger å kjøpe produktet

Skifte i etterspørselskurven Etterspørselskurven viser bare hvordan etterspørselen avhenger av prisen, og ikke hvordan andre forhold virker inn. På figurene ovenfor måles pris langs den vertikale aksen og kvantum (antall boller) langs den horisontale aksen. Med andre ord er det forholdet mellom pris og kvantum som vises i figurene.

Hvor mye en ønsker å kjøpe, avhenger ikke bare av prisen, men også av en rekke andre faktorer. Hvor høy inntekt en har, og hva en må betale for alternative produkter, er òg viktig. Vi kan imidlertid ikke se av etterspørselskurven hva som skjer dersom slike forhold endres. Dersom andre forhold enn prisen endres, må vi tegne en ny etterspørselskurve. Vi får det vi kaller et skifte i etterspørselskurven.

Endret inntekt Økt inntekt fører som regel til at etterspørselskurven skifter mot høyre, slik at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er.

21

2 •

Dersom Kari tar seg en jobb ved siden av skolen, vil hun få mer penger, og hun kommer trolig til å bruke mer penger på boller. Da må vi lage en ny kurve for Karis etterspørsel etter boller, som viser at hun kommer til å kjøpe mer boller. Den nye etterspørselskurven vil ligge til høyre for den gamle, for uansett hva prisen er, vil Kari nå kjøpe mer boller enn det hun gjorde før hun begynte å jobbe. Vi sier at etterspørselskurven skifter mot høyre, eller at det er et positivt skifte i etterspørselskurven.

Forskjellen mellom en bevegelse langs kurven, og et skifte i kurven, er illustrert i figur 2.3.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

SKIFTE I ETTERSPØRSELSKURVEN OG BEVEGELSE LANGS KURVEN

8

E1

E2 A

6

B

Pris per bolle i kroner

Pris per bolle i kroner

FIGUR 2.3

8

E A

6

4

4

2

2

C

0

0 0

2

4

6 8 Antall boller per uke

Figuren til venstre: Økt inntekt fører til at Kari kjøper flere boller. Etterspørselskurven skifter mot høyre, og derfor må vi tegne en ny etterspørselskurve, som ligger til høyre for den gamle. Dersom prisen er 6 kroner, øker Karis etterspørsel fra 4 til 6 boller, dvs. fra punkt A til punkt B på figuren.

0

2

4

6 8 Antall boller per uke

Figuren til høyre: Kari ville også ha kjøpt flere boller uten at inntekten hennes hadde økt, dersom prisen på boller hadde falt. Uten inntektsøkningen må vi se på den gamle etterspørselskurven. Dersom prisen faller til 4 kroner, vil Karis etterspørsel øke til 6 boller. I dette tilfellet skjer det en bevegelse langs etterspørselskurven.

Endring i prisen på andre produkter To produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til økt salg av det andre produktet.

Etterspørselskurven for et produkt skifter mot høyre dersom prisen på et alternativt produkt øker.

Produkter der økt pris på det ene gir redusert etterspørsel etter det andre, kaller vi komplementære produkter.

22

2 •

Endring i prisen på andre produkter, særlig på produkter som dekker det samme behovet, vil også påvirke etterspørselen etter et produkt. Dersom prisen på skolebrød faller, velger kanskje Kari og Per å kjøpe færre boller og flere skolebrød enn de gjorde før. I så fall skifter etterspørselskurven deres etter boller til venstre. Det skjer et negativt skifte i etterspørselskurven. Tilsvarende kan økt pris på skolebrød føre til at Kari og Per kjøper flere boller. I så fall vil etterspørselkurven få et positivt skifte. Vi sier at to produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre produktet.

Skolebrød og boller er dermed alternative varer. Årsaken er at de i stor grad dekker det samme behovet hos kjøperne – begge deler er jo god, enkel mat som smaker nokså likt.

Det finnes også produkter der økt pris på produktet fører til redusert salg av andre produkter. Et eksempel er ski og skibindinger. Dersom ski blir dyrere, vil færre kjøpe nye ski, og trolig vil også færre kjøpe nye skibindinger. Slike produkter, der økt pris på det ene gir redusert salg av det andre, kaller vi komplementære. Går prisen på ski opp, fører det altså til at etterspørselskurven for skibindinger skifter mot venstre.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Andre forhold som påvirker etterspørselen Etterspørselen etter ulike produkter er også avhengig av mange andre forhold.

Dersom det kommer nye produkter som kundene mener er bedre enn de som er i salg fra før, vil etterspørselen etter de gamle produktene bli redusert, dvs. at etterspørselskurven skifter mot venstre.

Nye TV-er med flatskjerm har redusert etterspørselen etter TV-er med billedrør.

For mange produkter er været viktig – sol og varme fører til økt etterspørsel etter is, mineralvann og badetøy, mens snøvær fører til økt etterspørsel etter skiutstyr. Befolkningsstrukturen har også betydning – for eksempel vil flere barnefødsler gjerne føre til økt etterspørsel etter barnevogner og babyutstyr.

Noen endringer i etterspørselen kan skje uten slike lett påviselige årsaker. Årsaken kan rett og slett være at smaken av eller annen grunn har endret seg. Et eksempel på det er klær og moter. Men endringene kan også skyldes økt kunnskap – for eksempel kan økt informasjon om kosthold og helse føre til økt etterspørsel etter visse typer sunn mat.

Tror du været påvirker etterspørselen etter ski og staver?

Etterspørselselastisitet

Elastisk etterspørsel vil si at en liten endring i prisen fører til stor endring i etterspørselen.

Uelastisk etterspørsel vil si at selv en stor endring i prisen bare fører til liten endring i etterspørselen.

23

2 •

Ovenfor har vi sett at økt pris på et produkt vanligvis fører til at etterspørselen avtar. Det er imidlertid stor forskjell på hvor kraftig denne virkningen er. For noen varer og tjenester kan en begrenset økning i prisen føre til en kraftig nedgang i etterspørselen. Kanskje synes mange kunder at et annet produkt er et godt alternativ, og kanskje er dette produktet nå billigere enn det produktet som har økt i pris. Eller kanskje finner kundene ut at de kan greie seg uten det produktet som er blitt dyrere.

Vi kan illustrere dette ved å tegne en slak etterspørselskurve, slik at en prisøkning fører til en kraftig reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter produktet er elastisk, fordi vi får en stor endring i etterspørselen selv om prisen endrer seg lite.

I andre tilfeller har selv en betydelig økning i prisen lite å si for etterspørselen.

Kundene kjøper nesten like mye som før, selv om prisen øker. Kundene kan ha sterkt behov for produktet, samtidig som det ikke finnes andre produkter de kan kjøpe isteden.

Dersom prisen på bensin stiger, vil nok de fleste kjøre nesten like mye som før. Dermed vil etterspørselen etter bensin ikke falle så mye. På figuren tegner vi en bratt etterspørselskurve, slik at en prisøkning bare fører til en liten reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter dette produktet er uelastisk eller lite elastisk.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Pris

ELASTISK OG UELASTISK ETTERSPØRSEL

Pris

FIGUR 2.4

p1

p1 p2 p2

X1

X2 Kvantum

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten prisreduksjon fra p1 til p2 føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2.

X1

X2

Kvantum

Ved uelastisk etterspørsel er etterspørselskurven bratt. Da vil en stor prisreduksjon fra p1 til p2 føre til bare en liten økning i etterspørselen fra x1 til x2.

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel?

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel og andre uelastisk? Ovenfor har vi nevnt to faktorer. Et produkt vil gjerne ha uelastisk etterspørsel dersom

• det ikke finnes nære alternativer til produktet • produktet dekker et behov som er viktig for etterspørrerne Det er imidlertid en tredje faktor som er vel så viktig: Etterspørrerne må ha råd til produktet selv når prisen stiger. Mange mennesker i verden får for lite mat, selv om mat åpenbart dekker et livsviktig behov og det ikke finnes alternativer til mat. Dette skyldes at mat er for dyrt for dem. Produkter som folk bruker en stor del av inntekten sin på, kan ofte ha elastisk etterspørsel. Det skyldes at kundene ikke har råd til å kjøpe like mye som før dersom prisen øker. Derimot vil produkter som vi bruker en relativt liten del av inntekten på – bordsalt er et typisk eksempel – gjerne ha uelastisk etterspørsel, fordi en prisøkning her har minimal betydning for husholdningsbudsjettet.

24

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Tilbud Tilbudet av et produkt er det kvantum som en person eller en bedrift ønsker å selge av produktet til en gitt pris.

Tilbudskurven er stigende.

Jo høyere prisen er, desto mer ønsker tilbyderne å selge.

Hittil har vi sett på hvordan etterspørselen i et marked bestemmes. Nå skal vi se nærmere på hvordan tilbudet bestemmes. Igjen er vi først og fremst opptatt av hvordan tilbudet avhenger av prisen på produktet.

La oss se på Baker’ns tilbud av boller. Dersom prisen på boller er lav, 4 kroner per bolle, vil Baker’n bare lage en mindre porsjon boller, 40 stykker i uka, og han vil gjøre det selv. Hvis prisen blir høyere, 6 kroner per bolle, vil det lønne seg for ham å ha en assistent som kan hjelpe ham om morgenen. Dermed kan han øke produksjonen til 200 boller i uka. Hvis prisen blir enda høyere, kan Baker’n ta seg råd til å la assistenten komme enda tidligere, slik at produksjonen kan økes ytterligere.

Generelt kan vi si at jo høyere prisen på et produkt er, desto mer vil tilbyderne ønske å selge av produktet. Dette fører til en stigende tilbudskurve. Endringer i prisen vil føre til en bevegelse langs tilbudskurven.

Pris per bolle

FIGUR 2.5

BAKER’NS TILBUDSKURVE

12

10

8

6

4

0 0

100

200

300

400 500 Antall boller

Dersom prisen er 4 kroner per bolle, produserer Baker’n 40 boller i uka. Er prisen 6 kroner, lønner det seg for Baker’n å ansette en assistent. De klarer da å bake 200 boller i uka. Økes prisen ytterligere, kan Baker’n øke produksjonen enda mer.

Tilbudskurven vil dermed være stigende.

Baker’n er imidlertid ikke alene i bransjen. En dame fra Namsos har flyttet til byen og startet en bedrift, Bollefabrikken. Hun er ivrig etter å komme i gang, og selv til 4 kroner per bolle vil hun selge 70 boller i uka. Hvis prisen blir lavere enn 4 kroner, vil hun ikke selge noe. Men dersom prisen blir høyere, vil også hun selge flere boller. På samme måte som vi fant markedets etterspørselskurve, finner vi markedets tilbudskurve ved å legge sammen tibudet til alle tilbyderne i markedet. I vårt eksempel legger vi sammen tilbudet til Baker’n og Bollefabrikken, se figur 2.6.

25

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

FIGUR 2.6

MARKEDETS TILBUDSKURVE Bollefabrikkens tilbudskurve

14

Pris per bolle

Pris per bolle

Baker’ns tilbudskurve

12

14

12

10

10

8

8

6

6

4

4

2

2

0

0 0

100

200

300

400 500 Antall boller

0

100

200

300

400 500 Antall boller

Pris per bolle

Markedets tilbudskurve 14

Pris per bolle

12

Baker’ns Bolle- Markedets tilbud fabrikkens tilbud tilbud

4

40

70

110

6

200

140

340

8

300

200

500

10

400

300

700

12

500

400

900

10

8

6

4

2

0

0

100

200

300

400 500 Antall boller

600

700

Baker’n og Bollefabrikken er de eneste som selger ferske boller i området, og markedets tilbudskurve er derfor summen av disse to selgernes tilbud.

26

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Skifte i tilbudskurven Når prisen endres, fører det til en bevegelse langs tilbudskurven. Men på samme måte som med etterspørselskurven kan det skje ting som fører til et skifte i selve tilbudskurven.

Tilbudet av boller fra Baker’n og Bollefabrikken avhenger ikke bare av prisen på boller.

Dersom kostnadene øker, for eksempel ved at prisen på mel eller strøm stiger eller husleien for butikklokalene eller lønnen til de ansatte øker, blir det dyrere å bake boller.

Dersom assistenten til Baker’n krever høyere lønn, er det kanskje ikke lenger lønnsomt for Baker’n å bruke assistenten hvis prisen er 6 kroner. Dermed vil Baker’n tilby færre boller enn før. Dette betyr altså at selgerne vil selge færre boller enn før, enda prisen er den samme. Vi sier at tilbudskurven skifter mot venstre, se figur 2.7.

Tilbudskurven kan også skifte fordi tilbyderne tar i bruk ny teknologi. Dersom Baker’n får en ny maskin som gjør det mye enklere å bake boller enn før, kan han selge flere boller til samme pris. Tilbudskurven skifter da mot høyre, se figur 2.7

T2

T1

Kvantum

I figuren til venstre skifter tilbudskurven mot venstre, et negativt skifte. Et slikt skifte i tilbudskurven kan blant annet komme av at kostnadene økes. For hvert prisnivå ønsker tilbyderen nå å tilby færre enheter av varen.

Pris

Pris

FIGUR 2.7 SKIFTE I TILBUDSKURVEN T1

T2

Kvantum

I figuren til høyre ser vi at tilbudskurven skifter mot høyre. Dette kalles et positivt skifte i tilbudskurven. Et slikt skifte i kurven kan komme av at kostnadene ved produksjonen har gått ned.

Dermed ønsker tilbyderen å tilby flere enheter av varen enn før, uansett hva prisen er.

Tilbudselastisitet Vi har sett at økt pris vanligvis fører til økt tilbud av en vare eller tjeneste. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike produkter på hvor mye tilbudet øker. For noen produkter vil en prisøkning gi en kraftig økning i tilbudet. Tilbudskurven er slak, og vi sier at tilbudet er elastisk. For andre produkter øker tilbudet mye mindre når prisen øker.

Tilbudskurven er da bratt, og vi sier at tilbudet er uelastisk, se figur 2.8.

27

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

ELASTISK OG UELASTISK TILBUD Pris

Pris

FIGUR 2.8

p2

p2 p1

p1

X1

X1

X2 Kvantum

Ved elastisk tilbud er tilbudskurven slak. Da vil en liten prisøkning fra p1 til p2 føre til en stor økning i tilbudet fra x1 til x2.

X2 Kvantum

Ved uelastisk tilbud er tilbudskurven bratt. Da vil selv en stor prisøkning fra p1 til p2 bare føre til en liten økning i tilbudet fra x1 til x2.

For mange typer produkter er det lett å øke tilbudet dersom prisen øker. Hvis for eksempel prisen på joggesko i Oslo øker, kan butikkene normalt importere flere sko og dermed øke tilbudet. Slike produkter har et elastisk tilbud. For andre produkter kan det være vanskeligere å øke tilbudet. Høyere pris på multer gjør det mer lønnsomt å plukke multer, men tilbudet vil trolig ikke øke så mye, fordi det er vanskelig å finne nok multer.

Dermed blir tilbudet uelastisk.

Tilbud og etterspørsel Markedet for en vare består av de som etterspør varen og de som tilbyr varen.

28

2 •

Vi kan nå se på hvordan hele markedet fungerer, og hvordan etterspørsel og tilbud til sammen bestemmer prisen og det kvantumet som omsettes i markedet. Ved ordet «marked» vil en ofte tenke på et marked i en by, for eksempel et fiskemarked, der mange som selger fisk, er samlet og kundene kan komme og kjøpe. Men i samfunnsøkonomien bruker vi marked i en videre betydning, som en betegnelse på etterspørselen, tilbudet og samspillet mellom de to. Vi kan for eksempel snakke om markedet for bruktbiler i et område, eller markedet for fotballspillere i Norge.

La oss gå tilbake til bollemarkedet vårt. Ovenfor har vi funnet tilbudskurven i dette markedet, som består av summen av tilbudet fra Baker’n og Bollefabrikken. Den er vist som kurven T i figur 2.9. Den etterspørselen som disse to bakerne står overfor, består av mange kunder som Kari og Per. I figur 2.9 har vi latt etterspørselen være 100 ganger så stor som hva Kari og Per til sammen ville kjøpe, og dette er vist som kurven E. I dette eksemplet forutsetter vi altså at det er flere enn bare Kari og Per som kjøper boller.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Pris

FIGUR 2.9

MARKEDSLIKEVEKTEN

14

T 12

10

8

6

E

4

2

0 0

200

400

600

800

1000

1200 Antall boller

Kurvene viser samlet tilbud av og etterspørsel etter boller i vårt lille bollemarked. Vi sier at det er likevekt i markedet når tilbud og etterspørsel er like store. I dette tilfellet er det når prisen er 8 kroner per bolle. Det vil da bli solgt 500 boller. Likevekten er der hvor kurvene krysser hverandre.

Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store.

Vi ser på figur 2.9 at dersom prisen er 8 kroner per bolle, da er tilbudet av boller lik etterspørselen etter boller, siden begge deler er lik 500 boller. Til denne prisen får Baker’n og Bollefabrikken solgt alle de bollene de ønsker å selge. Samtidig får alle kunder som vil kjøpe bolle til 8 kroner, gjort det. Vi sier at det er likevekt mellom tilbud og etterspørsel, fordi tilbudet og etterspørselen er like store til denne prisen.

Hva hvis prisen på boller ikke er lik 8 kroner? I figur 2.10 har vi tegnet inn en mye lavere pris, 4 kroner, og vi ser at til denne prisen er etterspørselen etter boller mye større enn tilbudet. Da kan ikke alle kunder som ønsker å kjøpe ferske boller, få tak i det.

Tilsvarende ser vi at dersom prisen på boller er høy – 10 kroner – blir tilbudet av boller mye større enn etterspørselen. Baker’n og Bollefabrikken vil til sammen ønske å selge 700 boller til denne prisen, mens etterspørselen bare vil være 300 boller. Til denne prisen vil det med andre ord være 400 boller som ikke blir solgt.

Vi ser altså at det er bare er når prisen er lik 8 kroner, at det er likevekt i markedet, slik at tilbudet er lik etterspørselen.

29

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

FIGUR 2.10

ETTERSPØRSELSOVERSKUDD OG TILBUDSOVERSKUDD Tilbudsoverskudd

14

Pris

Pris

Etterspørselsoverskudd 14

12

12

tilbudsoverskudd 10

10

8

8

6

6

4

4

etterspørselsoverskudd

2

2

0

0 0 110 200

400

600

800

1000 1100 1200 Antall boller

Dersom prisen er 4 kroner, dvs. er lavere enn likevektsprisen på 8 kroner, blir det etterspurt 1100 boller, mens det bare blir tilbudt 110 boller.

Da er det ikke likevekt i markedet.

Dersom etterspørselen er større enn tilbudet, vil de etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen.

Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen reduseres, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen.

Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by ned prisen. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

30

2 •

0

200

400

600

800

1000 1200 Antall boller

Dersom prisen er 10 kroner, dvs. er høyere enn likevektsprisen, blir tilbudet av boller større enn etterspørselen. Heller ikke da er det likevekt i markedet.

Kan vi være sikre på at bolleprisen blir lik 8 kroner, slik at det er likevekt i markedet?

Hvis prisen er lavere enn likevektsprisen, slik at det er etterspørselsoverskudd, er det noen av kundene som ikke får tak i boller. De kan dermed være villige til å betale mer for å få boller, og de vil by opp prisen. Da beveger prisen seg mot likevektsprisen. Økonomer kaller gjerne denne prosessen, der et etterspørselsoverskudd fører til at prisen øker, for markedsmekanismen. Markedsmekanismen sikrer at hvis det er et etterspørselsoverskudd i markedet, vil etterspørrerne by opp prisen, slik at tilbudet øker og etterspørselen går ned. Dermed blir det likevekt i markedet, ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Det tilsvarende vil skje hvis prisen er høyere enn likevektsprisen. Da er det tilbudsoverskudd, slik at noen av tilbyderne ikke får solgt så mye som de ønsker. De vil være villige til å selge for en lavere pris, og de vil derfor by ned prisen. Igjen fører markedsmekanismen til at prisen beveger seg mot likevektsprisen. Når prisen synker reduseres tilbudet, og etterspørselen øker. Dermed blir det likevekt i markedet, ved at tilbudet er lik etterspørselen.

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Hva skjer hvis tilbudskurven skifter?

La oss nå se på hva som skjer i bollemarkedet dersom Baker’n får en ny maskin som gjør at kostnadene ved å bake boller blir lavere enn før. Dersom prisen er den samme, vil Baker’n nå selge flere boller enn tidligere. Tilbudskurven skifter mot høyre.

En ny maskin gjør at kostnadene til Baker’n reduseres. Det fører til et skifte i tilbudskurven.

SKIFTE I TILBUDSKURVEN Pris

FIGUR 2.11

14

T1 12

T2 10

8

6

Den nye markedslikevekten ligger i punktet der den nye tilbudskurven, T2, skjærer etterspørselskurven E. Den nye likevektsprisen blir 6 kroner. Salget av boller øker til 800 per uke.

E

4

2

0 0

500

800 Antall boller

I den nye likevekten har både etterspørselen og tilbudet økt fra 500 til 800 boller.

Tilbudet har økt fordi kostnadene til Baker’n er blitt lavere, slik at tilbudskurven har skiftet mot høyre. Etterspørselen har økt fordi prisen på boller har gått ned.

Etterspørselskurven har altså ikke flyttet på seg. Vi sier at det har vært bevegelse nedover langs den opprinnelige etterspørselskurven.

31

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Hvordan når bollemarkedet fram til den nye likevekten? Igjen er det markedsmekanismen som virker. Dersom Baker’n skulle holdt på den opprinnelige prisen på 8 kroner, ville bedriften ikke få solgt alle bollene den ønsket å selge. Før solgte den jo 200 boller per uke, mens de nå ønsker å selge 300 til. For å få solgt flere boller, vil Baker’n sette ned prisen på boller. Dersom Baker’n selger boller billigere, kommer flere til å kjøpe boller her, og dermed blir det Bollefabrikken som ikke får solgt så mye som denne bedriften ønsker. Den må derfor svare med å sette ned prisen, den også. Så lenge prisen er høyere enn den nye likevektsprisen på 6 kroner, vil Baker’n og Bollefabrikken til sammen få solgt færre boller enn de ønsker å selge, og de vil sette ned prisen for å selge mer. Dette vil fortsette helt til prisen er nede i 6 kroner, den nye likevektsprisen.

Tilbake til boligmarkedet Kan vi nå svare på hvorfor boligprisene steg så mye mellom 1992 og 2006? Vi må se på hvilke faktorer som påvirker etterspørselen etter og tilbudet av boliger, og hvordan de har endret seg gjennom disse 15 årene.

Etterspørselen etter boliger Etterspørselen etter boliger avhenger av hvor mange personer som ønsker å kjøpe bolig.

Men den avhenger i tillegg av mange økonomiske forhold. Etterspørselen øker dersom inntektene til husholdningene øker, fordi husholdningene da får mer penger som de kan bruke til boligkjøp. Lavere rentenivå gir også økt boligetterspørsel, fordi det da blir billigere å låne penger i banken. Dessuten blir etterspørselen etter bolig også påvirket av hva husholdningene tror om framtiden – dersom de regner med god inntektsvekst og lav rente i årene framover, vil etterspørselen etter boliger øke. Og endelig avhenger boligetterspørselen av hva husholdningene tror om den framtidige prisutviklingen på boliger.

Hvis de tror at boliger vil stige i pris, vil det lønne seg å låne mer til boligkjøp, for å tjene på prisstigningen ved et framtidig salg.

I 1992 hadde vi en langvarig nedgangskonjunktur med dårlig inntektsvekst, økende arbeidsledighet og høye lånekostnader. Dette førte til at boligprisene falt gjennom flere år, og boligprisene var lave. Men utover på 1990-tallet og første del av 2000-tallet har det vært gode tider i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter har steget med over 50 prosent målt i dagens pengeverdi. Siden 2003 har lav rente gjort det billig å låne.

Mange har derfor kjøpt seg bolig, eller byttet til en større bolig, for å kunne dra fordel av en framtidig prisstigning på boliger.

Tilbudet av boliger Tilbudet av boliger har ikke økt i takt med veksten i etterspørselen. Det ble bygd forholdsvis få nye boliger på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, 15 000–20 000 boliger i året. Den begrensede boligbyggingen hang delvis sammen med liten lønnsomhet ved å bygge nye boliger, fordi det har vært billigere å kjøpe en eksisterende bolig. De siste årene har økte boligpriser ført til kraftig økning i nybyggingen, opp mot 33 000 boliger i 2006, men dette har foreløpig monnet lite i forhold til den kraftige økningen i etterspørselen.

32

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

FIGUR 2.12

BOLIGPRISENE 1985–2006

1000 kroner

Pris pr. m2 for ulike boligtyper, i 2005-kroner 30

25

20

15

10

5

0 1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010 År

Enebolig

Delt

Leilighet

Figuren over viser utviklingen i boligprisen for ulike typer boliger. Hvordan tror du boligprisene har utviklet seg det siste året? (2005-kroner innebærer at vi har korrigert for endring i det generelle prisnivået, målt ved konsumprisindeksen.)

Hva med framtiden?

Hva vil skje med boligprisene i årene framover? En lærebok er et dårlig sted for spådommer, fordi lærebøker forhåpentligvis leses i flere år etter at de er gitt ut, slik at leseren kan få kontrollert om spådommen er riktig. La oss derfor nøye oss med å peke på noen viktige momenter. Utsiktene til vekst i befolkningen (blant annet på grunn av innvandring) og god inntektsvekst taler for at prisene vil fortsette å stige. På den annen side ser det ut til at også renten vil øke, og at boligtilbudet blir større, noe som taler for lavere prisvekst. Vi ser altså at boligprisene bestemmes både av tilbudet og etterspørselen i boligmarkedet.

33

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Oppsummering •

•

•

•

•

•

34

i prisen fører til stor endring i etterspørselen. Ved uelastisk etterspørsel fører en

Etterspørselen etter et produkt, dvs. hvor

stort kvantum (antall eller mengde) en vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold, blant annet inntekt og prisen på produktet. Etterspørselskurven viser hvordan det etterspurte kvantumet avhenger av prisen. Lavere pris fører vanligvis til økt etterspørsel, slik at etterspørselskurven er fallende.

Vi finner markedets etterspørsel ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende, fordi lavere pris vanligvis fører til at kundene kjøper mer av produktet, og fordi lavere pris normalt fører til at flere enn før velger å kjøper produktet.

Dersom det skjer endringer i andre faktorer som påvirker etterspørselen, enn prisen, vil etterspørselskurven skifte. Økt inntekt fører normalt til at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er, slik at etterspørselskurven skifter mot høyre.

To produkter er alternative hvis økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre produktet. Etterspørselskurven skifter mot høyre dersom prisen på et substitutt øker.

Produkter der økt pris på det ene produktet gir redusert etterspørsel etter det andre produktet, kaller vi komplementære produkter.

Etterspørselskurven skifter mot venstre dersom prisen på et komplementært produkt øker.

Etterspørselselastisiteten forteller hvor mye etterspørselen endres hvis prisen endres.

Ved elastisk etterspørsel vil en liten endring

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

•

•

•

•

•

stor endring i prisen bare til en liten endring i etterspørselen.

Tilbudet av et produkt, dvs. det kvantum som en person eller en bedrift (tilbyderen) ønsker å selge av produktet, avhenger av flere forhold, blant annet prisen på produktet og hvor mye det koster å framstille produktet. Tilbudskurven viser hvor stort kvantum tilbyderen vil selge, avhengig av prisen på produktet. Høyere pris fører vanligvis til økt tilbud, slik at tilbudskurven er stigende.

En økning i kostnadene, for eksempel høyere lønn eller høyere priser på materialer fører vanligvis til at tilbyderne vil selge færre produkter enn før, dersom prisen er den samme. Da skifter tilbudskurven mot venstre.

Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store.

Hvis etterspørselen er større enn tilbudet (etterspørselsoverskudd), vil de etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen går ned, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen.

Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by prisen ned. Dermed øker etterspørselen, og tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Repetisjonsoppgaver 1 Hva menes med «etterspørselen etter et produkt»?

2 Hva viser etterspørselskurven?

3 Hvordan finner vi markedets etterspørselskurve?

4 Hva skjer med etterspørselskurven hvis inntekten øker? Tegn i diagram.

5 Gi et eksempel på to produkter som er alternative produkter.

6 Hva menes med komplementære produkter?

7 Nevn forhold som påvirker etterspørselen etter et produkt.

8 Hva menes med elastisk og uelastisk etterspørsel? Tegn i diagram.

9 Nevn tre grunner til at et produkt kan ha uelastisk etterspørsel.

10 Hva mener vi med «tilbudet av et produkt»?

11 Hva mener vi med begrepet «marked» i samfunnsøkonomien?

12 Hva viser tilbudskurven, og hvordan finner vi markedets tilbudskurve?

13 Nevn faktorer som kan føre til positive og negative skift i tilbudskurven.

14 Hva menes med begrepet markedslikevekt?

15 Hva skjer med pris og kvantum i et marked hvis tilbudet øker, dvs tilbudskurven skifter mot høyre? Tegn i diagram.

16 Hva skjer med pris og kvantum i et marked hvis etterspørselen reduseres, dvs. etterspørselskurven skifter mot venstre? Tegn diagram.

35

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

Arbeidsoppgaver 1* Vi ser på markedet for poteter. Hva blir virkningen på pris og antall solgte poteter hvis tilbudet av poteter øker? Tegn i et diagram. Har det noe å si for virkningen på antall solgte poteter om etterspørselen etter poteter er elastisk eller uelastisk?

Vis begge tilfeller i et diagram. Hva tror du er mest realistisk?

Hvordan vil dette påvirke boligprisene i Stavanger eller Texas? Hvor tror du virkningen blir størst? Vis i et diagram.

4 a Hva er den generelle sammenhengen mellom pris og etterspørsel? b Kan du komme på eksempler på produkter hvor etterspørselen går ned når prisen går ned?

2 a Hvordan var utviklingen i boligprisen b c

d

e

fra 1992 til 2006?

Hvorfor tror du de største økningene i pris har kommet i de store byene?

Hvorfor er folk i Norge så opptatte av boligprisen? Hvem har interesse av at boligprisen øker? Hvem har interesse av at prisen går ned?

Lag en liste over faktorer som påvirker tilbudet og etterspørselen etter boliger.

Bruk internett eller aviser til å finne ut hva som har skjedd med boligprisene det siste året.

3* I USA flytter folk mye oftere enn det er vanlig å gjøre i Norge og andre europeiske land. Dersom det er vanskelig å finne jobb i en stat, er det mange som flytter til en annen del av landet for å finne jobb. Dette har betydning for hvor mye boligprisene svinger. Hvis f.eks. oljeprisen faller, slik at oljeselskapene vil ansette færre folk, blir det mindre etterspørsel etter arbeidskraft i oljeområder som Stavanger og Texas.

36

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

5* I denne oppgaven ser vi på hvordan Stines etterspørsel etter brus varierer med prisen.

Hvis prisen på en flaske brus er 5 kr ønsker Stine å kjøpe 7 flasker i uka.

Hvis prisen er 20 kr ønsker hun å kjøpe 1 flaske i uka.

a Tegn Stines etterspørselskurve etter brus. b Hvor mange flasker vil Stine kjøpe hvis prisen er 10 kr? c Myndighetene mener dagens unge drikker alt for mye brus. Sukkeret i brusen gjør dem fete og gir hull i tennene. Myndighetene ønsker derfor at brus skal bli dyrere, og lager en brusavgift på 3 kr pr flaske. Hvordan vil dette påvirke Stines etterspørsel etter brus? Vis endringen i diagrammet.

6 Forklar forskjellen mellom et skifte i etterspørselskurve og en bevegelse langs kurven.

7

a Hva mener vi når vi sier at etterspørselen etter et produkt er elastisk eller uelastisk? Nevn tre produkter med elastisk etterspørsel, og tre produkter med uelastisk etterspørsel. b Vis forskjellen mellom en elastisk og uelastisk etterspørselskurve ved å tegne to diagrammer. c Hvilke av disse produktene tror du har uelastisk etterspørsel? Tannkrem, sigaretter, hamburgere og cd-plater.

Begrunn svaret ditt.

10 Ta utgangspunkt i et tilbuds – og etterspørselsdiagram og tegn inn skift i tilbuds- eller etterspørselskurven for pizza hvis;

a prisen på mozzarellaost stiger. b en artikkel i VG sier at hamburgerkjøtt kan være helseskadelig. c prisen på tomatsaus faller. d forbrukerne venter et prisfall på pizzaer om en uke.

11 Ved hjelp av tilbuds- og etterspørsels8 I denne oppgaven ser vi på markedet for hamburgere i Fredrikstad. Start med å tegne en stigende tilbudskurve og en fallende etterspørselskurve for dette markedet. Tegn endringer i diagrammet, og si hva som skjer med prisen og antall solgte hamburgere, når følgende skjer:

a Det åpner en ny pølsebod som selger pølser til svært lave priser. b Prisen på pizza øker. c Det generelle inntektsnivået i byen øker.

9 a Tegn en tilbudskurve for sjokolade.

Er tilbudskurven elastisk eller uelastisk? b Hva vil skje med prisen på sjokolade hvis råvareprisene på sukker og kakao stiger? Tegn inn i prisendringen i det samme diagrammet

37

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

kurver viser du hva som skjer med pris og kvantum i følgende situasjoner:

a Markedet for baguetter: Myndighetene publiserer en ny studie som viser at baguetter er ekstremt fetende. b Markedet for aviser: Det etableres stadig flere og bedre nettaviser. c Markedet for PCer: Ny teknologi gjør det mulig å produserer billigere PCer. d Markedet for dieselbiler: Avgiftsreduksjoner gjør at prisen på dieselbiler går ned.

12 a Forklar hvorfor tilbudskurven er stigende og etterspørselskurven er fallende. b Gi eksempler på faktorer som kan føre til henholdsvis positive og negative skift i tilbudskurven.

13 Tilbudet og etterspørselen etter fersk makrell i Oslo er vist i følgende tabeller: Tilbudet av makrell i Oslo Pris per kilo makrell Antall kilo tilbudt 25 800 20 700 15 600 10 500 Etterspørselen etter makrell i Oslo Pris per kilo makrell Antall kilo etterspurt 25 200 20 400 15 600 10 800

14 Noen varer varierer i pris avhengig av sesong, ferier eller høytider.

Dette vet vi, og det er temmelig forutsigbart. Tegn tilbuds-og etterspørselskurver for situasjonene som er beskrevet under.

Noen ganger kan endringene i tilbuds-og etterspørselskurven skje samtidig.

a Prisen på juletrær er lavere etter jul enn før jul. b Prisen på sydenturer faller etter at skoleferien er over om sommeren, selv om reiseoperatørene reduserer tilbudet også.

c Prisen på jordbær faller selv om folk etterspør mer jordbær om sommeren enn om høsten.

a Tegn tilbudskurven og etterspørselsb

c

– –

–

–

38

kurven etter makrell i Oslo Hva er likevektsprisen i dette markedet?

Hvor mange kilo fisk selges til likevektsprisen?

Ta utgangspunkt i dette markedet og tegn diagrammer for følgende situasjoner: På grunn av klimaendringer er det ekstra mye makrell i Oslofjorden.

På Sørlandet har makrellfisket også vært svært godt. Fiskerne der har derfor ekstra fisk å selge, og tar denne med til fiskemarkedet i Oslo.

Myndighetene kjører en kampanje i media som viser hvor sunt det er å spise fisk.

Det er gode tider i arbeidsmarkedet og fiskerne krever høyere lønn.

2 •

TILBUD OG ETTERSPØRSEL

15 Diskuter: De siste årene har vi opplevd en enorm økning i etterspørselen etter forbruksvarer som for eksempel klær. Hvilke negative konsekvenser har denne utviklingen? Hvilke positive konsekvenser har den?