Nmm 8 geo blabok

Jon Strindhaug Petter Haagensen

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Jon Strindhaug Petter Haagensen

• Oppgavestoff som krever en utforsker • Narrative tekster og fagtekster • Mange bilder og illustrasjoner som bidrar til levende geografi

• Ordforklaringer i marg • Kart og grafer som støtter forståelsen • Oppsummeringer med bilder Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-43950-7

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 439507

www.cdu.no

BOKMÅL

Jon Strindhaug Petter Haagensen BOKMÅL

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 1

25/07/14 14:41

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 2

25/07/14 14:41

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor samfunnsfag?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan bruke boka?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 8

Kapittel 1

Kart og globus.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det greske verdenskartet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mentale kart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiske kart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Christofer Columbus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjøkart etter behov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kart og gammel storhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidssoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra kule til flate. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Seierherrene skriver historien».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kart dekker behov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karttegn er ord i historien.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Målestokk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke kompasset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GPS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 14 16 16 18 22 23 24 25 25 26 29 30 31 32 33 34 36

Kapittel 2

Været.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atmosfæren.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vind og lufttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høytrykk og lavtrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det regner i dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Luftfuktighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skyer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tåke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lyn og torden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 50 52 53 54 56 58

Kapittel 3

Jordkloden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jordas overflate. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er langs kanten det skjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fjellene reiser seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vulkaner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pompeii forsvinner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vil det kunne skje igjen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jordskjelv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Richters skala. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det rister i bakken – jordskjelv i Norge!. . . . . . . . . . . . . . .

Katastrofer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan vi hindre framtidige katastrofer?. . . . . . . . . . . . . . . . .

Tsunami. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 63 65 67 69 70 72 74 74 76 77 78 80 82 84

Kapittel 4 39 41 44 48

Landskapet endres.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forandringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forvitring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ras og skred.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 89 90 92

3

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 3

25/07/14 14:41

Istid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Isen former landskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Daler formet av breen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Morener.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Det store raet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Landet stiger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Leirras. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Elva graver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Elva frakter …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 … og elva legger fra seg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Bølger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Vind. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Natur og mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Et ødeleggende samarbeid.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Kapittel 5

Klima og vegetasjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Klima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Sydvesten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kystklima og innlandsklima.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Klima- og vegetasjonssoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Den tropiske sonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 De subtropiske sonene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 De tempererte sonene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Polarsonene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Klimaendringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Menneskeskapte klimaendringer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 FNs klimapanel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Liten tue kan velte stort lass.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Størst temperaturendringer i polare områder. . . . . . . 129 Ekstremvær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Kyoto-avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Miljøavtaler gir gode resultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Kapittel 6

Norges befolkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Vi var alle jegere og sankere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Næringene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Primærnæring og bosetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Sekundærnæringen og bosetting.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Tertiærnæringen og bosetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Urbanisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Hvem flytter mest?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 17 mennesker per kvadratkilometer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Befolkningsveksten var rekordhøy i Norge i 2012.. . 154 Hvem er «nordmenn»?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Innvandring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 2,1 barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

4

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 4

25/07/14 14:41

Kjære elev!

Hvorfor samfunnsfag?

Vi stilte følgende spørsmål til disse elevene i ungdomsskolen: Hvorfor tror du vi har samfunnsfag i skolen? og Hva forbinder du med ordet «utforskeren»?

Her er de svarene vi fikk: • Samfunnsfag er vel viktig for at vi skal skjønne hvorfor landet vårt er som det er!

• I samfunnsfagstimene skal vi lære å diskutere ordentlig.

• Samfunnsfag er viktig for å lære om alt som skjer, sånn at vi kan forstå det vi hører på nyhetene.

• Siden vi har venner fra mange forskjellige land, er det greit å vite noe om andre samfunn.

5

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 5

25/07/14 14:41

her.

• Når vi er ute og reiser, er det fint å vite noe om de stedene vi kommer til.

• Det er spennende å lese om hvordan det var i gamle dager.

• Det er alltid så mye snakk om forandringer; både av samfunnet, i naturen og i miljøet. I samfunnsfag får vi vel lære om alle slags forandringer?

• En utforsker må være en som undersøker noe han eller hun lurer på.

• En utforsker er sikkert nysgjerrig!

• En utforsker spør om alt.

• En utforsker lærer mye om nesten alt mulig.

• En utforsker er nok veldig opptatt av fakta.

Vi som har skrevet denne geografiboka, er opptatt av at du skal bli nysgjerrig på hvorfor jordkloden ser ut som den gjør, på hvordan menneskers handlinger påvirker den, og på hvordan menneskers liv kan bestemmes av jordkloden.

Geografi betyr jordbeskrivelse, og kan deles i naturgeografi og samfunnsgeografi. Naturgeografer er mest opptatt av å beskrive og forklare naturprosesser, mens samfunnsgeografer er mest opptatt av beskrive og forklare menneskenes levekår på jorda. Geografer kan også være opptatt av hvordan naturprosesser påvirker og blir

6

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 6

25/07/14 14:41

påvirket av menneskeskapte forhold. I geografibøkene vil du derfor lære å beskrive og forklare naturgitte og menneskeskapte forhold, og hvordan disse forholdene påvirker hverandre.

For å beskrive og forklare naturgitte forhold, for eksempel hvorfor en fjelltopp er der den er, studerer naturgeografer endringer som kan ha tatt mange millioner år. Fjelltoppen vokser og slites ned så sakte at du tror den er evig. For å se at jordens overflate hele tiden er i bevegelse, må du øve deg på å skru tiden fram og tilbake millioner av år.

Samfunnsgeografer kan for eksempel studere hvordan den samme fjelltoppen tiltrekker seg turister som vil oppleve uberørt natur, og hvordan turistene påvirker levekårene til menneskene som bor i landsbyen ved foten av fjellet. Hvem i landsbyen får inntekter ved å tilby tjenester til turistene, og hvordan påvirker de økte inntektene levekårene i landsbyen? I dag er det mange som har anledning til å være turister, og ved hjelp av kart kan samfunnsgeografer for eksempel vise hvilke steder i verden som er mest besøkt.

Men hvordan påvirker alle turistene naturen i området når de bestiger fjelltoppen? Hva skjer når lokalbefolkningen hugger ned alle trærne i nærområdet for å tilby turistene varme bad når de kommer tilbake fra turen? Og hva med flyreisen som turistene tok for å komme til en flyplass i nærheten av fjelltoppen? Hvordan påvirker den på sikt klimaet til landsbyen ved foten av fjellet og andre steder på jorda? Slike spørsmål er geografer også opptatt av.

7

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 7

25/07/14 14:41

Hvordan bruke boka?

Det er alltid lurt å gjøre seg godt kjent med en ny lærebok. Bruk tid på å lese innholdsfortegnelsen, bla i boka og se på overskrifter og bilder slik at du får et inntrykk av hva du skal jobbe med i geografi på 8. trinn.

Hvert kapittel er bygd opp på samme måte: Innledningen inneholder: • Et stort bilde som forhåpentlig gir deg et inntrykk av hva kapitlet skal handle om. Se nøye på bildet. Hvilke tanker gir det deg?

• Refleksjonsspørsmål som du kan forsøke å tenke gjennom og diskutere med de andre elevene og læreren.

• Målformuleringer for hva vi ønsker du skal lære om i dette kapitlet, og hvilke ferdigheter du bør øve på. Disse målene bør du alltid se tilbake på når du er ferdig med kapitlet. Har du nådd noen av målene, eller har du nådd alle?

• Etter målformuleringene finner du en liten fortelling med et bilde.

Vi håper at denne fortellingen gir deg lyst til å lese videre, og at den også setter i gang noen tanker hos deg om hva du skal lære – på en annen måte enn målformuleringene over.

Før du leser videre i kapitlet, er det lurt å bla noen sider framover for å se på underoverskrifter og bilder. På den måten forbereder du hjernen din godt på det du skal lære!

I margen ser du at det er forklaringer til mange ord og begreper.

I en fagtekst vil du ofte finne ord du ikke kjenner eller forstår, så ved å se på disse forklaringene kan du lære deg betydningen av vanskelige eller ukjente ord på forhånd eller underveis i lesingen.

Ikke glem at bildene og illustrasjonene er en veldig viktig del av det du skal lære! Se på dem, les bildetekstene, og tenk gjennom hva du ser.

Vi tror at bildene og illustrasjonene vil hjelpe deg til ikke bare å forstå, men også å føle hvordan livet var for de menneskene du leser om.

Bruk disse Refleksjonsspørsmålene er merket slik: spørsmålene til å tenke gjennom hva du har lest, og diskuter gjerne med de andre elevene og med læreren.

Noen tekstavsnitt ligger i et farget felt. Dette er tekster som i større grad er fortellinger, mens den øvrige teksten er ren fagtekst.

Vi håper fortellingene vil bidra til å gi deg større nærhet til teksten og kanskje hjelpe deg til å huske stoffet bedre.

8

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 8

25/07/14 14:42

Pekerne i teksten minner deg om andre steder i læreverket der du kan finne stoff som er nyttig å lese.

På slutten av hvert kapittel finner du oppsummeringer, spørsmål og oppgaver. Oppsummeringene tror vi vil hjelpe deg til å få en oversikt over det viktigste i det du har lest. Bruk tid på disse oversiktene, som også inneholder bilder for å gi deg en litt bredere forståelse av den perioden eller det temaet du skal kunne noe om.

Kanskje kan det også være lurt å lage dine egne oppsummeringer i form av tankekart, tidslinjer eller liknende – alt etter hvordan du lærer best.

Spørsmålene er for at du skal sjekke om du har fått med deg det viktigste. Oppgavene er mer utfordrende. Her må du i tillegg til å bruke de kunnskapene du har tilegnet deg, også se i andre bøker, spørre andre mennesker og lete på internett.

Foto (mar

For å bli bedre kjent med boka kan du gjøre disse oppgavene: 1. Bruk innholdsfortegnelsen: Hvilke temaer blir tatt opp i denne boka?

2. Slå opp på kapitlet som heter «Jordkloden». Bruk fem minutter på å se på bildene. Hva forteller bildene deg om innholdet i kapitlet?

3. Finn målene for hva du skal lære i kapitlet «Jordkloden». Fortell med dine egne ord til en medelev hva dere skal lære.

4. Les ordforklaringene på side 69, og snakk med en annen elev om hva disse ordene betyr.

5. Se på bildet øverst på side 74, og lag en fortelling om mannen med jenta på armen.

6. Se på kartet side 65. Hva forteller dette deg?

7. Se på figurene side 75. Fortell med egne ord hva de viser.

Lykke til!

Hilsen Jon Strindhaug og Petter Haagensen

9

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 9

25/07/14 14:42

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 10

25/07/14 14:42

Foto B

Kart og globus Hva tror du trengs for å legge ut på en oppdagelsesreise?

Hvordan er det mulig å lage flate kart når jordkloden er en kule?

Hvordan var det mulig å finne jordas omkrets for over 2000 år siden?

Den første Fram-ekspedisjonen, 1893–1896, med Fridtjof Nansen og mannskapet hans. De gjorde viktige vitenskapelige målinger og observasjoner som ga ny kunnskap om Polhavet. Mannskapet gjør her sine solobservasjoner og målinger 6. april 1894. Den ombygde Colin Archer-skøyta frøys fast i isen. Fra 14. mars 1895 dro de videre med hunder og sleder i forsøket på å nå Nordpolen. (E. Tilly)

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 11

25/07/14 14:42

unn:

I dette kapitlet skal du lære

• at kart har blitt stadig mer detaljerte og presise opp gjennom historien

• at kart i flere hundre år har vært et svært viktig hjelpemiddel for å kunne reise trygt

• at et kart sier noe om hvem som hadde makt og myndighet den gangen det ble tegnet

• å bruke kart og kompass slik at du kan ta deg fram i ukjent terreng

Hvite flekker på kartet Nå hadde det seg slik at jeg som guttunge var lidenskapelig opptatt av kart. Jeg kunne sitte i timevis og glo på Sør-Amerika, eller Afrika, eller Australia, og fortape meg helt i drømmer om alle oppdagelsesreisens herligheter. På den tiden var det mange hvite flekker på kloden, og hver gang jeg fant en på kartet som virket spesielt innbydende – det gjorde de jo, alle sammen – satte jeg fingeren på den og sa: Når jeg blir stor, skal jeg reise dit. Nordpolen var en av disse flekkene, husker jeg. (…) Andre slike flekker lå strødd rundt ekvator og på hver bidige breddegrad overalt på begge halvkulene. (…) det fantes en slik flekk – den største – den hviteste, for å si det sånn – som jeg virkelig higet etter.

Fra Joseph Conrad: Mørkets hjerte, 1902

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 12

Joseph Conrad (1857– 1924) Han skrev romanen Mørkets hjerte etter at han hadde vært kaptein på en elvebåt i Kongo i åtte år. Boka har inspirert mange filmprodusenter, forfattere, musikere og andre kunstnere.

25/07/14 14:42

Kart

Ordf P Felle Anta K Samm verde

I det korte utdraget fra Mørkets hjerte møter vi hovedpersonen, kaptein Marlow, som ung gutt i 1850-årene. Han studerte kart og ble fascinert av alle stedene han kunne reise til. Det var særlig de hvite flekkene på kartet som virket tiltrekkende på ham.

Du har kanskje også sittet over et kart og drømt deg bort på oppdagelsesreise? Det som kjennetegner moderne kart, er at de er detaljerte og presise. Men slik har det ikke alltid vært. Helt opp til 1900 var det mange hvite flekker på verdenskartet – i polarområdene og langt inne på kontinentene. De hvite flekkene var områder kart­ tegnerne ikke visste noe om. I dag er alle landområdene kartlagt, men det fins fortsatt områder under havflaten som vi ikke vet så mye om.

Foto Polarområdene Fellesbetegnelse på Arktis og Antarktis.

Kart som er tegnet i Venezia i 1536. De grønne feltene er landområder som europeerne kjente til. Som du ser, mangler store deler av Nord-Amerika. Australia er ikke med i det hele tatt, og det er heller ikke New Zealand. Derimot trodde man at det lå fastland rett sør for Sør-Amerika.

Kontinent Sammenhengende fastland, verdensdel.

Fastland Stort, sammenhengende landområde.

13

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 13

25/07/14 14:42

e

Roald Amundsen (1872–1928)

Roald Amundsen og hans menn på basen som de kalte Polheim.

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var to nordmenn som ville utforske noen hvite flekker på kartet. Med Fram-ekspedisjonen i 1895 nådde Nansen 86 grader nordlig bredde. Så langt mot nord hadde ingen mennesker vært før.

Nansens ekspedisjon var med på å gjøre folk i Norge stolte av å være nordmenn, og Nansen ble hyllet som nasjonalhelt da han kom hjem. Også Amundsen ble feiret etter at han i 1911 vant kappløpet mot Sørpolen i konkurranse med den engelske kapteinen Robert F. Scott.

Hva forbinder du med en nasjonalhelt? Hvilke nasjonalhelter kjenner du til?

Fridtjof Nansen (1861–1930)

Ekspedisjon Stor, ofte vitenskapelig, reise.

Nasjonalhelt En person som er viktig for alle innbyggerne i et land og for deres selvfølelse.

Det greske verdenskartet De første karttegnerne, eller «kartografene», hadde ikke oversikt over mer enn et lite geografisk område. For over 2000 år siden begynte grekerne å lage kart over den verden de kjente til, og naturlig nok var det Middelhavet som var sentrum for dem.

I den greske mytologien levde gudene og menneskene i samme verden. Titanene var noen kjempestore urvesener som lå i strid med gudene. Da Zevs og de andre gudene hadde vunnet over titanene,

Titaner Mektige guder i den greske gudeverdenen. De var udødelige kjemper med en voldsom styrke, barn av Gaia (Jorda) og Uranos (Himmelen).

14

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 14

25/07/14 14:42

fikk Atlas, en av titanene, som straff å holde hele himmelhvelvingen oppe. De gamle grekerne tenkte seg at Atlas sto så langt mot vest som det gikk an. Det er mulig at det er denne fortellingen om Atlas som forklarer valg av navn på Atlasfjellene i Nordvest-Afrika. Vest for Gibraltar og Atlas-fjellene ligger Atlanterhavet. Vi ser at det er en navnelikhet mellom Atlas og Atlanterhavet. Den blir enda mer slående når vi vet at Atlas og Atlantos er ulike former av det samme navnet.

Grekerne mente altså at gudene og menneskene levde i samme verden. Og slik historien fortalte at titanen Atlas befant seg på et bestemt sted i denne verden, ble også myten om den fønikiske prinsessen Europa en del av geografien. Det var Zevs som erobret prinsesse Europa. Ordet Europa betyr «å gå ned». Hvis du tenker deg at du er i våre dagers Hellas, gir det god mening. For sola går ned i vest, og der ligger Europa. Sola kommer opp i øst, og der ligger Asia, som betyr «å stige opp».

Foto Zevs Konge og gud for himmel og torden i den greske gudeverdenen. Ørnen er hans hellige fugl, og han er kjent for sitt begjær etter både jordiske og guddommelige kvinner.

I 1442 tegnet den venetianske kartografen Giovanni Leardo et kart som viste hele den kjente verdenen på det tidspunktet. Kartet var ganske likt det verdensbildet som de gamle grekerne hadde. De gamle grekerne levde over 1500 år tidligere og tenkte seg at den beboelige verden lå klemt mellom iskalde områder i nord og ørken i sør. Grekerne kjente til deler av dagens Europa, Nord-Afrika og Asia.

15

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 15

25/07/14 14:42

Et moderne verdenskart slik australiere kan se det.

Mentale kart De gamle grekerne så for seg verden på en bestemt måte. Også du og jeg har et bilde av verden i hodene våre. Dette bildet kan vi kalle et mentalt kart. Mentale kart er i stor grad preget av manglende kunnskap og oversikt. Forsøk viser at forestillingene våre om formen og størrelsen på landene og landområdene avhenger av hvor vi kommer fra, og av hva som er i nyhetene. Nordmenn ser for eksempel ofte for seg Norge i sentrum av sitt mentale kart og oppfatter landet som større enn det er i virkeligheten.

st:

Mental Psykisk, åndelig.

På 1500-tallet arbeidet vitenskapsmenn intenst med å forstå hvordan verden så ut.

Hvordan er ditt mentale kart av verden?

Historiske kart Det som er felles for mentale kart og svært gamle kart, er nettopp mangelen på oversikt og nøyaktighet. Den manglende kunnskapen ga karttegneren større frihet til å fylle ut det som manglet. Det er lett å bli imponert over kart fra 1500- og 1600-tallet. Se for eksempel på kartet Carta marina fra 1539.

Kartet er tegnet av Olaus Magnus, og han brukte flere kilder da han tegnet det for hånd. Han hadde selv reist mye i Norden, og i tillegg

16

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 16

25/07/14 14:42

Carta marina, kartet som Olaus Magnus tegnet.

Utsnittet viser havets skapninger, slik Magnus forestilte seg dem.

Foto

Utsnitt av Carta Marina fra 1539.

brukte han tekster fra antikken (fra 700 f.Kr. til 400 e.Kr.). Det sier mye om hvor avansert kulturen var i antikken når observasjoner fra den tiden ble brukt over tusen år senere. Sist, men ikke minst, lyttet han til sjømenn. Det er trolig fortellingene deres alle sjøuhyrene på kartet er inspirert av.

Foto

17

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 17

25/07/14 14:42

Christofer Columbus Christofer Columbus og andre i hans samtid visste godt at jorda var rund. Grekerne hadde oppdaget det over 1500 år tidligere. En av dem som studerte formen på jorda, var Eratosthenes (276–194 f.Kr.). Han var både matematiker, geograf og astronom, og han var bibliotekar ved det berømte biblioteket i Alexandria i Egypt. Han brukte kunnskapene sine i geografi og matematikk og kom fram til at jorda hadde form som en kule. Ved hjelp av et forsøk viste han at en stokk som sto rett opp og ned i Syene, en by 80 mil sør for Alexandria,

Eratostenes Han var den første til å bruke ordet «geografi».

Astronomi Læren om himmellegemene.

Astronom Fagperson som jobber med astronomi.

Geograf Person som har utdannelse innen geografi.

Her sier dronning Isabella og kong Ferdinand farvel til Christofer Columbus (1451–1506) og mannskapet hans før de drar ut på den første reisen til «Den nye verden», 8. august 1492. På 1500-tallet var flere europeiske konger opptatt av å erobre nytt land, og behovet for kartlegging vokste. Da hadde Christofer Columbus allerede funnet sjøveien til India, trodde han. (Ukjent kunstner)

18

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 18

25/07/14 14:42

ikke kastet skygge på en bestemt dato og klokkeslett, 21. juni klokka 12.00. Han fant ut at på samme dato og klokkeslett kastet en tilsvarende stokk i Alexandria en skygge med en vinkel på 7 grader.

Ved blant annet å bruke sine matematiske kunnskaper beregnet han helt riktig at jorda hadde en omkrets på ca. 40 000 km.

Christofer Columbus’ oppdagelse av Amerika i 1492 var en sensasjon som fikk store følger for mange millioner mennesker.

Ill 1_ vedle T

Les mer om Christofer Columbus i kapittel 5 i historieboka.

Alexandria Solstråler

Syene

21. juni klokka 12.00 er vinkelen mellom stokken og sola 7 grader i Alexandria. Samme dato og samme klokkeslett kaster en tilsvarende stokk i Syene ikke noen skygge.

19

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 19

25/07/14 14:42

Kunnskapene til Eratosthenes og andre kloke grekere gikk gradvis tapt i Europa etter at Romerriket gikk under ca. 500 år e.Kr. I dag vet vi at vi kan takke lærde muslimer for at de studerte og tok vare på tekster skrevet av blant andre Eratosthenes og Aristoteles. Et hovedsete for dette arbeidet var Bagdad i dagens Irak. På 1100-tallet ble noen av tekstene til blant andre Aristoteles oversatt og lest av lærde mennesker i Europa. Kunnskapen og idéene i tekstene inspirerte dem til å fornye både kunsten og vitenskapene.

Noen har hevdet at Christofer Columbus bevisst sa at omkretsen på jorda var noe mindre enn den egentlig var. Det gjorde han fordi han trodde det ville øke mulighetene til å få pengestøtte fra kongen og dronningen av Spania til planen om å finne sjøveien til India ved å seile vestover. Christofer Columbus klarte å overbevise kongen og dronningen, og de utnevnte ham til admiral og visekonge over alt land han måtte støte på. 12. oktober 1492 gikk Christofer Columbus i land på en av Bahamas-øyene. Christofer Columbus trodde han hadde funnet India, og kalte naturlig nok de innfødte indianere. De fortalte ham om ei stor øy som het Cuba, og ut fra sitt verdensbilde mente Christofer Columbus at det måtte være Japan.

Bagdad Var under muslimsk styre fra år 750 til 1258 et sentrum for utdanning og forskning. Perioden kalles islams gullalder. I 1258 ble byen erobret av mongolene.

Christofer Columbus trodde han hadde funnet India, og kalte de innfødte indianere.

Christofer Columbus, kong Ferdinand og dronning Isabella.

20

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 20

25/07/14 14:42

«Leiv Eiriksson oppdager Amerika».

En ekspedisjon som ofte har blitt glemt, var Leiv Eirikssons reise til Amerika. Helge Ingstad og hans team av forskere påviste i 1960-årene at en vikingbosetning på Newfoundland stammet fra ca. år 1000 e.Kr. Vikingene hadde altså vært i Amerika 500 år før Christofer Columbus. (Christian Krohg, 1852–1925)

Leiv Eiriksson Sønn av Eirik Raude.

Født på Island ca. 973, død ca. 1020.

Foto Fot 01_ F

At Christofer Columbus manglet geografisk oversikt, ga ham få problemer. Litt flaks må man altså ha! Hva om det for eksempel ikke hadde ligget et kontinent mellom Europa og India? Da ville trolig ekspedisjonen ha sluppet opp for mat, og det ville endt i katastrofe for alle som var med. Hele ekspedisjonen kunne ha blitt glemt for ettertiden.

21

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 21

25/07/14 14:42

Sjøkart etter behov Gerhardus Mercator het egentlig Gerhard Kremer. Navnet Kremer betyr kjøpmann, og på latin heter kjøpmann mercator. Han er grunnleggeren av den moderne karttegningen, og var den første som brukte ordet atlas da han ga ut en samling med kart i 1594.

Christofer Columbus hadde hatt et svært mangelfullt verdenskart.

Først i 1569, mange år etter at Christofer Columbus var død, klarte Gerhard Kremer å vise den krumme jordoverflaten på et papir.

Kremer løste problemet ved hjelp av såkalt sylinderprojeksjon – se illustrasjonen nederst på denne siden. Tenk deg at du har en globus med lys i. Lag en sylinder av plast, og tre plastsylinderen ned over globusen. La plastsylinderen komme helt inntil globusen ved ekvator.

Når du tenner lyset i globusen, kan du se et bilde av jordkloden på plastsylinderen. Å tegne overflaten på en kule over på et ark på denne måten, ble en suksess. Det ga kart som egnet seg godt for navigasjon.

Først nå var det mulig å bestemme nøyaktig hvor et sted lå, i øst eller vest, nord eller sør. Vinklene på kartet ble rette, altså 90°. Da kunne sjøfolkene stikke ut kursen på kartet og seile trygt fra kyst til kyst. Å tegne kart på denne måten kalles Mercators projeksjon. Den blir benyttet også i dag.

Sylinderprojeksjonen forvrenger arealet ved polene.

Sekstanten er et navigasjonsinstrument.

Navigasjon Kunsten å navigere: læren om hvordan man bestemmer posisjonen og kursen til en båt eller et fly. Å navigere Bestemme posisjon og kurs.

Områdene nær ekvator blir gjengitt med nesten riktig størrelsesforhold, men jo lenger mot nord og sør vi kommer, desto mer blåses de opp. Det blir så galt at for eksempel Grønland, som bare er 1/15 av Afrika i utstrekning, på kartet er like stort som Afrika. Ved 60 grader nordlig og 60 grader sørlig bredde blir områdene tegnet dobbelt så store som det som er riktig. Ved 80 grader er områdene tegnet seks ganger større enn det som er riktig.

22

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 22

25/07/14 14:42

Kart og gammel storhet

Foto

På en globus kan du se hvilke områder på jorda som ligger langs en linje øst–vest eller nord–sør. Disse linjene kalles breddegrader og lengdegrader (eller meridianer).

Breddegradene begynner på 0 grader ved ekvator og øker opp til 90 grader på polene. Mellom hver breddegrad deles avstanden inn i 60 minutter. Ekvator er den linjen som danner grensen mellom den nordlige og den sørlige halvkula. Det gir derfor mening å si at breddegradene begynner med null akkurat ved ekvator.

Lengdegradene begynner på 0 grader gjennom London. De går fra pol til pol, rundt hele jorda, både østover og vestover, og møtes på 180 grader i Stillehavet. Også avstanden mellom lengdegradene deles inn i 60 minutter.

Foto

På globusen går breddegradene ut fra polene som ringer i vann, og meridianene strekker seg fra pol til pol.

Monument som markerer ekvator i Ecuador. Det heter «La Mitad del Mundo» som betyr «Midten av verden», og står på den uoffisielle linjen som deler verden i den nordlige og den sørlige halvkule.

23

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 23

25/07/14 14:42

st:

Men hva er grunnen til at lengdegraden er null gjennom London?

I 1883 ble det bestemt at 0-meridianen skulle gå gjennom det astronomiske observatoriet i Greenwich i London. Dette er et tydelig eksempel på at noen «setter seg selv på kartet» og krever at resten av verden skal se det på samme måte. Astronomene ved Greenwichobservatoriet definerte altså sitt observatorium som et slags verdens sentrum. Det er ikke nytt at noen setter seg selv i sentrum av verden.

Kineserne, for eksempel, kaller selv Kina for «Midtens rike».

The Royal Observatory ved Greenwich i England.

Tidssoner Et annet viktig spørsmål på 1800-tallet var hvordan man skulle bestemme klokkeslettet på ulike steder i verden. Behovet for en felles forståelse av tid oppsto blant annet som følge av at jernbanenettet ble utbygd. Det var svært upraktisk at klokkeslettet var definert forskjellig i de byene toget kjørte igjennom.

I 1879 ble det foreslått at jorda skulle deles inn i 24 tidssoner på én time hver. Rundt hele jorda er det 360 grader. Det betyr at hver tidssone dekkes av en meridiansone på 15 grader. Utgangspunktet ble igjen Greenwich-meridianen, og tiden skiftet med en hel time for hver meridiansone man reiste østover eller vestover. Norge innførte sonetid i 1895.

Tidssonekartet viser at lokale forhold spiller inn og påvirker hvor tidssonegrensene går. Kartet er forenklet.

24

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 24

25/07/14 14:42

Fra kule til flate Et hovedproblem med Mercators kartprojeksjon og denne måten å avbilde jordkloden på, er altså at landområdene nord og sør på kloden blir for store når de gjengis på kartet. Sammenlikn størrelsen på Grønland og størrelsen på Afrika på en globus og i et atlas. Hvis atlaset viser verden slik Mercator tegnet den, ser du at det er noe som ikke stemmer. Globusen viser korrekt størrelsesforhold mellom de ulike områdene på jorda, mens på kart som er tegnet etter Mercators projeksjon, blir områdene gradvis større jo lenger man kommer mot nord eller mot sør.

Helt fra den gang Mercator-kartene ble tegnet første gang på 1500-tallet, har landene i Europa og etter hvert i Nord-Amerika dominert verden økonomisk og politisk. Da kan det virke naturlig at disse landene er store, for de er jo mektige. Men Mercators kart bedrar.

Gerhardus Mercator, 1512–1594.

«Seierherrene skriver historien» Historikere har gjort en interessant observasjon. De sier at det er seierherrene som skriver historien. Selv om dette ikke var Mercators hensikt, kan vi betrakte kartet hans som en historie om hvor store og mektige landene i Europa og Nord-Amerika var.

I 1960- og 70-årene var det mange nye tanker blant unge mennesker i Vesten, og det ble stilt spørsmål ved mange «sannheter».

For eksempel laget den tyske historikeren Arno Peters et alternativt kart over verden. Han ville tegne et nytt kart der det fremdeles skulle

Vesten Landene i Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

Merkelig nok var det en historiker og ikke en geograf som i 1973 laget et kart som gjenga landene med korrekt størrelse på flateinnholdet dem imellom. Under arbeidet med en bok om verdenshistorien ble Arno Peters klar over at alle kart presenterte Europa med for stort flateinnhold.

Peters’ projeksjon gjengir landene med riktig flateinnhold, men ulempen er at formen på landene blir feil.

25

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 25

25/07/14 14:42

Mercators kart var et viktig hjelpemiddel i europeernes erobring av verden. Kartet ble også brukt i alle verdens klasserom og viste et Europa med for stort flateinnhold i forhold til de andre verdensdelene.

st: være lett å navigere korrekt øst–vest og nord–sør. Men i tillegg skulle det nye kartet gjengi landene i riktig størrelsesforhold.

På det alternative kartet som Peters tegnet, blir hele verden strekt ut i nord–sør-retningen. Formen på landene blir forvrengt og stemmer ikke med den formen de har fått på en globus. Kartet gjengir imidlertid flateinnholdet til de ulike landene korrekt. Her skiller Peters’ kart seg kraftig fra Mercators gjengivelse av verden.

Arno Peters tegnet sitt kart for å problematisere vår forståelse av verden. Han utfordret dermed «seierherrenes» historieskrivning.

Det er altså ikke sant at Europa og Nord-Amerika er så store som vi alltid har fått inntrykk av ut fra kartene på skolen. Dette poenget ble viktig for alle som var opptatt av forholdet mellom rike og fattige land. Det er mulig å tenke seg en annen verden, og vi må utfordre våre egne mentale kart. Verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN) bruker i dag Peters’ kart som politiske oversiktskart, men det skal selvsagt mer enn et endret kart til for å forandre verden.

Kart dekker behov Det er med kart som med alle andre ting vi mennesker driver med.

Vi lager kart fordi vi trenger dem, de dekker et behov vi har. Da noen land i Europa på 1500-tallet sto klare til å erobre verden, hadde de behov for kart til å navigere etter. Kolonimakten Storbritannia fikk kontroll over landområder spredt over hele verden. Den

26

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 26

25/07/14 14:42

makten dette imperiet hadde, kommer trolig til å bli markert på verdenskartene for all framtid ved at 0-meridianen går gjennom London.

Det kartet Peters laget, vil fortelle en alternativ historie om verden. Kart kan altså være med på å trekke opp de store linjene om makt og avmakt i historien om oss mennesker. I løpet av ungdomsskolen kommer du til å studere mange ulike typer kart som forteller forskjellige historier. Når du skal lese et kart, må du prøve å tenke ut hvilken historie dette kartet er en del av. Hva vil menneskene som laget kartet, vise deg?

Systematiske kart over Norge er blitt laget helt siden 1773. I dag er det Statens kartverk som har ansvaret for produksjon og oppdatering av kart i Norge. Moderne kart blir til ved at fly tar bilder av terrenget fra stor høyde. Et annet hjelpemiddel er satellittene.

Thor Heyerdahl ble verdensberømt etter den eventyrlige Kon-Tikiekspedisjonen i 1947. Da seilte han og mannskapet hans ut fra Peru i en kopi av de forhistoriske indianske flåtene av balsatre. Ideen var å la seg drive med vinden og havstrømmene til Polynesia i Stillehavet. Han ville vise at indianere fra Amerika kunne ha reist vestover på balsaflåter og befolket Polynesia. Heyerdahl brukte 101 dager på seilasen fra Peru til Polynesia. Her fra Kon-Tiki-filmen, 2012.

Foto

27

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 27

25/07/14 14:42

st: ser

Fly- eller satellittbildene blir overført til datamaskiner, slik at det kan lages svært nøyaktige kart. Kobles bildene for eksempel sammen med opplysninger om hvor ferskvannet har lav pH-verdi, kan datamaskinene skrive ut kart som viser hvor i Norge sur nedbør er et problem.

I tidligere tider ble kart stort sett brukt til å navigere etter og til militært bruk. I dag trenger vi kart i mange andre sammenhenger også. Det er viktig å forstå hva ulike kart kan fortelle. Noen kart kan gi deg informasjon om hvor påsketuren kan gå, andre viser hvor i verden barn ikke får skolegang eller legehjelp. Kart kan være med på å gi deg den kunnskapen du trenger for å ta del i diskusjoner om både hverdagslige og politiske spørsmål.

Landmålerinstrument

ser

kst: 4, ner n

Kart over Norge som viser det fysiske landskapet.

Kart over Norge som viser fylkesgrensene.

28

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 28

25/07/14 14:42

Karttegn er ord i historien I historie og samfunnskunnskap lærer du om hva som har skjedd opp gjennom historien, og om hvordan det moderne Norge er i dag. Men Norges samtidshistorie kan du til en viss grad også lese deg til ved å studere kart. Se på kartutsnittet på neste side, som er et eksempel på et topografisk kart. Ordet topografi har vi fra gresk, og det kan deles i to: topos, som betyr «sted», og grafein, som betyr «skrive». Topografi betyr derfor stedsbeskrivelse. Du kan altså forstå det området som kartet beskriver, ved hjelp av en egen tegnforklaring. Etter hvert lærer du å kjenne igjen tegnene på kartet og forstår hva de står for.

Hvis du er i tvil om hva tegnene betyr, kan du lese tegnforklaringen som fins på alle kart. Hvis du lager egne kart, er det svært viktig at du skriver inn en tegnforklaring, slik at andre kan skjønne hva du vil fortelle med kartet.

«Sommerferie, på vei til Nordpolen.» Cecilie Skog, født i 1974, er kjent for sine ekspedisjoner til Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen. Hun er den eneste norske kvinnen som har gjennomført disse tre ekspedisjonene.

Ill 1_

29

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 29

25/07/14 14:42

N

L o vu n d Lovunden

HALDEN By med 15 000 – 75 000 innbyggere

Ise Svinndal

By / større tettsted med 3000 – 15 000 innbyggere

5

H

Mindre by / tettsted med 200 – 3000 innbyggere

EL

L E G

A

Onøy

Æ TR

OSLO By med mer enn 75 000 innbyggere

fjor de n

JO F N

Vanlige symboler på norske kart

Mysen

Lurøya

Stig

ark3_33_41_10.indd 39

E RD

Sleneset

Sjo

D N A

Forsland

Tomma

Ha øy

S

Løkta

Mindre sted

Hugla Horn

Glein

Tollstasjon

Rana

Dønna

Lufthavn / Flyplass

Skaga

Ulvangen

Bjørn

Dønmannen

Kraftverk

Engan

66°

Annen riksvei

De

Flovær

Bilferje

r st

Austbø

Tennvalen

Jernbane

Alstahaug

Hurtigruten

Hestøysund

Fylkesgrense Riksgrense

Isbre

Skog

sju

sø

fs Ve

Stuvl

en

rd o j nf Vestvågen

Hund

Søroffersøy

M

Gryt åga

Tjøtta

Kartet viser den sørlige delen M avindland ysværfylke. Hvilke karttegn eller HNordland symboler finner du her?

Finnkneet

Stokkasjøen

Mindværfjorden

6

Veigsteinen

Igerøy

Dyrket mark, Sundsvoll eng

Snaufjell

Sandnessjøen

A l s t e ne

Silvalen

Mindre vei

L e la n d

Kvi

Seløy

Europavei, større gjennomfartsvei

Gladstad

Ve g a

Vevelstad

Hamnøya Rørøy

Ylvingen

Anndalsvågen

Horn

Vikasjøen

Målestokk

en

Vist

f Ve l

d ortegnet.

På kartet skal det også alltid stå i hvilken målestokk skartet infjer e t n r e Kv 1 : 50 000 Tilrem De fleste topografiske kart i Norge har målestokken (leses «én til femti tusen»). Men hva betyr det? Poenget ligger i rønnøysund Btilfelle målenheten. Det er lurt å velge centimeter som enhet. I vårt får vi da at 1 : 50 000 betyr at 1 cm på kartet er 50 000 cm i terrenget.

jo

rd

en

Skillebotn

Torghatten

Hommelstø

Sømna

Berg

30

Hombornes

Vik Våg

Breiv

tinde

Tosbo

n

Horsvær

jor de

UNIVERSA

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 30

na

25/07/14 14:42

50 000 cm er det samme som 500 m eller 0,5 km. Du kan altså bruke linjalen og finne ut lengden i luftlinje fra ett sted til et annet sted på kartet.

Men det fins enda et viktig mål på topografiske kart.

I tegnforklaringen står det oppgitt hva ekvidistansen er. Ordet ekvidistanse er latin og er sammensatt av ekvi, som betyr «lik», og distanse, som betyr «avstand». Når det i tegnforklaringen på vårt kart står at ekvidistansen er 20 m, vil det si at høydeforskjellen mellom de brune linjene på kartet er 20 meter. Disse brune linjene, eller kotene, går gjennom steder som har samme høyde over havet.

Med kunnskapen om hva ekvidistanse og koter står for, kan du unngå farlige skrenter, stup og liknende når du går tur i terrenget.

Kompass Med kompasset kan vi finne ut i hvilken retning vi skal gå for å komme fra ett sted til et annet. Trolig var det kineserne og grekerne som først forsto hvordan magnetisk jernmalm blir påvirket av kjempemagneten jorda. Men det er araberne som har fått æren av å ha spredd kunnskapen om kompasset. De brukte kompass på sine reiser i Middelhavet og Indiahavet allerede på 700-tallet. De første kompassene besto av magnetisk jernmalm som lå på en treplate i en skål med vann. Kompasset ble tatt i bruk i Europa på 1100-tallet, men det var først under de store oppdagelsesreisene på 1400-tallet at det virkelig slo igjennom som navigasjonsredskap.

Et eksempel på et topografisk kart.

Kompasslinjal Kompassnål

Nordretningspil Marsjretningspil

Nord–sør-strek

Foto

Kompasshus

31

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 31

25/07/14 14:42

Å bruke kompasset Det er enkelt og trygt å ta seg fram i ukjent terreng ved hjelp av kart og kompass. Alt du må lære deg, er tre enkle trinn:

1 Først må du legge kompasset på kartet slik at kompasslinjalen ligger langs den veien du skal gå, fra der du står, til der du skal ende opp.

2 Deretter må du vri på kompasshuset slik at nord–sør-strekene på kompasshuset blir liggende parallelt med lengdegradene (meridianene) på kartet.

3 Tredje og siste trinn er å orientere kartet, det vil si å holde kartet i nord–sør-retning. Det gjør du ved å vri kart og kompass til kompassnåla faller sammen med nord-retningspila. Samtidig sikter du deg inn på et sted lenger framme, som du kan gå mot. Nå kan du legge bort kartet og bare gå i den retningen marsjretningspila peker. Når du har kommet fram til dette stedet, må du igjen sikte deg inn på et nytt sted å gå mot. Slik fortsetter du helt til du er framme.

Kompassnåla viser retningen mellom de to magnetiske polene på jorda. De ligger ikke på nøyaktig samme sted som de geografiske polene, og de flytter seg også noe over tid. Forskjellen mellom den geografiske og den magnetiske polen kalles misvisning eller deklinasjon. I tillegg til bevegelsene til de magnetiske polene kan magnetisk uvær fra sola og store mengder jernmalm i nærheten av kompasset påvirke retningen som kompassnåla peker i.

1

2

3

Fjellvettregel nummer 6: Bruk kart og kompass!

32

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 32

25/07/14 14:43

GPS

Plass F F F

I dag kan GPS – Global Positioning System (det globale posisjoneringssystemet) – være nyttig tilleggsutstyr til kart og kompass. En GPS mottar signaler fra satellitter. For at den skal kunne regne ut hvor den er, må den få inn signaler fra minst tre satellitter. GPS-en gir deg mye nyttig turinformasjon. Den forteller deg hvor du er, og retningen du skal gå i for å komme dit du skal.

Men husk at den ikke forteller deg hvor det er farlig å gå! Den kan også si deg hvor lang tid det er igjen til du er framme hvis du holder samme jevne farten. Og den kan vise deg nøyaktig samme vei tilbake.

Hvis du legger inn elektroniske kart i GPS-en, kan du finne din egen posisjon avmerket på kartet.

Det er imidlertid flere grunner til at du ikke må legge fra deg kartet og kompasset hjemme og utelukkende stole på GPS-en. For det første bruker GPS-en strøm, og når det ikke er mer strøm igjen, står du der uten hjelpemiddel til å finne veien. For det andre må GPS-en få inn signaler fra minst tre satellitter. I trange daler eller i tett skog kan signalene utebli. Du bør altså ikke ha med deg bare en GPS, men sammen med kart, kompass og kunnskap om hvordan disse hjelpemidlene brukes, kan den være nyttig som tilleggsutstyr.

33

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 33

25/07/14 14:43

Oppsummering

Giovanni Leardos kart var i stor grad basert på kartene som ble tegnet av grekerne 1500 år tidligere.

1569

Christofer Columbus’ reise til og fra Amerika var den første av flere spektakulære oppdagelsesreiser rundt år 1500. Disse oppdagelsesreisene ga svært mye ny informasjon om hvordan verden så ut, og kartene ble på kort tid mye mer like verdenskartene vi kjenner til i dag.

1492

1442

194 f.Kr

276 f.Kr

Grekeren Eratosthenes regnet ut jordas omkrets for over 2000 år siden. Kartene som grekerne tegnet, ble brukt av kartografer i Europa til 1400-tallet.

Kart tegnet i Venezia i 1536 begynner å likne på verdenskartet vi bruker i dag. Det tok mange hundre år før alle hvite flekker på kartet var fargelagt. I dag er alle landområdene i verden kartlagt, men det finnes fortsatt områder under havoverflaten vi vet lite om.

Mercator tegnet et kart som sjøfolkene kunne navigere trygt etter.

Blant annet ved hjelp av det nye kartet, kompass og sekstant ble verden erobret. Kartet hans var tegnet slik at områdene nord og sør på jordkloden ble tegnet større og større jo nærmere polene man kom.

34

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 34

25/07/14 14:43

1978

Peters tegnet et alternativ til Mercators kart. Det nye kartet viste korrekt flateinnhold på alle verdens land. Nå ble Afrika større enn på Mercators kart, og Europa og Nord-Amerika vesentlig mindre.

1973

1883

Det ble bestemt at lengdegraden skulle være null gjennom London, «tilfeldigvis» hovedstaden til datidens største imperium.

GPS (Global Positioning System) gjør det mulig for en mottaker å bestemme egen posisjon med stor nøyaktighet overalt i verden. 24 satelitter i bane rundt jorda sørger for dette.

Hvis du skal gå i ukjent terreng, kan du bruke en GPS for å finne fram, men du må i tillegg alltid ha med kart og kompass.

Hvis GPS-en går tom for strøm eller signalene fra satellittene svikter, kan du: • ved hjelp av kartets målestokk beregne hvor langt det er å gå før du er framme • ved hjelp av kartet se hvor i terrenget det er trygt å ferdes • ved hjelp av kartet og kompasset finne veien til dit du skal

35

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 35

25/07/14 14:43

Spørsmål 1 Hva mener vi med «hvite flekker på kartet»?

2 Hva menes med et «mentalt kart»?

3 Hvor er breddegradene 0 grader?

4 Hvor er lengdegradene 0 grader?

5 Hvorfor var Mercators kart så nyttig for reisende?

6 Hvor mange tidssoner fins det?

Oppgaver 1 Drøft med medelever hvorfor polarområdene og det indre av kontinentene var ukjente områder helt fram til år 1900.

2 Diskuter med en medelev hva mentale kart er. Hvorfor de har likhetstrekk med svært gamle kart?

3 Forklar med egne ord hvordan Eratosthenes fant ut at jorda var rund.

4 Hvor mye for stort er Norge på et klassisk Mercator-kart? Hint: Finn ut hvilke breddegrader Norge ligger på. Gjør et overslag ut fra opplysningene du finner i teksten til kartet på side 22.

5 Bruk et atlas og angi omtrent hva koordinatene til Vatikanstaten er.

6 Hvilken innsjø ligger under ekvator på 32 grader østlig lengde, og hvem er innsjøen oppkalt etter?

7 Studer tidssonene på kartet på side 24. Noter hvilke land i VestEuropa som ligger i en annen tidssone enn den vi tilhører.

8 Hvis klokka er 13.30 i Norge, hvor mye er klokka da i England, Japan, Etiopia, Los Angeles og Beijing?

9 Finn fram til et land i verden som går gjennom flere tidssoner.

Diskuter med en medelev ulike utfordringer det kan føre med seg.

Vær konkret.

36

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 36

25/07/14 14:43

10 Hva mener du om Peters’ forsøk på å utfordre vår måte å se verden på ved å tegne et alternativt kart? Skriv ned noen stikkord for deg selv før du diskuterer med noen medelever.

11 Studer de to kartene over Norge på side 28. Bruk et atlas og diskuter med en medelev hvilket av kartene som viser Norge i korrekt nord–sør-stilling. Spiller det en rolle hvilken vinkel Norge presenteres i på et kart?

12 Hvor mye tilsvarer 1 cm på kartet ute i terrenget hvis kartets målestokk er 1:250 000?

13 Finn fram et kart og tegn av minst ti ulike karttegn på papirlapper.

La medelevene dine trekke hver sin lapp og la dem forklare hva karttegnet betyr.

14 Forklar en medelev hva man må vite om jorda og verdensrommet for å kunne forstå kompasset og GPS-en.

15 Tegn inn alle fylkene på et norgeskart. Marker de største byene/ tettstedene. Lag en tegnforklaring til kartet på en slik måte at den som leser det, forstår hva du vil at kartet skal gi informasjon om.

16 Finn et kart over hjemstedskommunen din. Hvor lang tid tar det for deg å komme til offentlige goder som for eksempel bibliotek, sykehus og skole? Er du fornøyd med tingenes tilstand, eller burde politikerne legge forholdene bedre til rette? Begrunn synspunktene dine.

17 Tegn ditt eget mentale kart av Norge, Norden eller verden.

Sammenlign dette mentale kartet med kartet over det aktuelle området slik det er tegnet i et atlas, og med de mentale kartene til to medelever. Hva er likt, og hva er forskjellig? Hva kan forskjellene komme av?

18 Bruk kart og finn fram til breddegraden og lengdegraden til stedet der du bor. Finn andre steder på kloden som enten ligger på samme breddegrad eller samme lengdegrad som hjemstedet ditt.

Er det noe som overrasker deg?

37

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 37

25/07/14 14:43

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 38

25/07/14 14:43

Været Hvorfor er det riktig å si at alt vær egentlig er et spørsmål om temperatur?

Hva er det som gjør at været er slik det er akkurat i dag?

Kan vi forutse hvordan været blir i morgen?

Stormen «Berit» slo til langs norskekysten 26. november 2011. Her slår sjøen over Atlanterhavs­ veien som er en del av fylkesvei 64 på Nordmøre i Møre og Romsdal. Stormen førte til flom mange steder, særlig i Nord-Norge. Vannstanden ble veldig høy, høyere enn den noen gang hadde vært mange steder. Veier ble vasket bort, og båter ble knust, men ingen mennesker ble skadet.

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 39

25/07/14 14:43

ppes

I dette kapitlet skal du lære om

• hva vær faktisk er • hvordan de ulike værtypene oppstår, og hvilke sammenhenger det er mellom dem

I sin rosa 34-fots båt «Ella’s Pink Lady» seilte 16 år gamle Jessica Watson 23 000 nautiske mil uten stopp og hjelp. Hun trosset bølger som var 12 meter høye. To ganger krysset hun ekvator. I løpet av de 210 døgnene turen varte, spiste hun blant annet 576 sjokolader.

Jessica var en sjenert, rolig jente som slet med dysleksi. 11 år gammel begynte hun å drømme om å seile jorda rundt. Hun brukte flere år på å lære seg så mye som mulig om vær for å kunne forstå og forutse mest mulig om vind, nedbør, skydekke og temperatur. Hun måtte forstå hvordan været innvirker på bølgene, og hvordan havet «oppfører seg» i storm. Selvfølgelig måtte hun også lære seg alt det tekniske i båten.

Australias statsminister ønsket Jessica velkommen hjem og kalte henne en nasjonalhelt da hun la til kai i Sydney en lørdag i mai 2010.

Titusener av mennesker var møtt opp langs bryggene, og innseilingen ble sendt direkte på australsk fjernsyn.

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 40

Jessica Watson er den yngste personen som har gjennomført en verdensomseiling helt alene. «Alt er mulig bare man jobber hardt nok», sa Jessica. Hvorfor tror du det var helt nødvendig for Jessica å lære mye om vær før hun la ut på seilasen?

25/07/14 14:43

Fra månens overflate.

Atmosfæren Gasslaget rundt jordkloden kalles atmosfæren. Dersom jorda ikke hadde hatt atmosfære, hadde det sikkert ikke vært liv her. Blant de gassene som danner atmosfæren, fins det oksygenet vi trenger for å puste. Dessuten beskytter atmosfæren oss mot strålingen fra sola, som ellers ville tatt livet av oss. Månen har ingen atmosfære.

Dersom du ser et kart over månens overflate, vil du med en gang se at månen er full av krater etter store og små meteorer som har truffet overflaten. Slik ville også jordas overflate ha sett ut dersom ikke de fleste av meteorene som er på vei mot jorda, hadde brent opp i atmosfæren.

Vi kan dele inn atmosfæren i flere ulike lag. Det nederste laget kalles troposfæren, og det er litt over 10 km tykt. Temperaturen er høyest nær bakken og synker til nesten 60 kulde­grader der tropo­ sfæren slutter. Da er vi omtrent så høyt oppe som moderne passasjer­ fly går. På utsiden av flyvinduet kan altså temperaturen være 80–85 grader kaldere enn temperaturen inne i kabinen. Det er i tropo­sfæren det skjer det meste av det vi opplever som vær nede på bakken.

Stratosfæren er det neste laget. Den strekker seg videre til omtrent 50 kilometers høyde. Det merkelige er at her øker temperaturen igjen jo høyere vi kommer. I 50 kilometers høyde er temperaturen kommet opp i et par plussgrader. Årsaken er at ozon­laget, som tar imot

Gasslaget rundt jorda kalles atmosfæren. Oksygenet vi trenger for å puste, er en av gassene i atmosfæren.

Foto F

Uten atmosfæren ville strålingen fra sola tatt livet av oss.

Ill 2_ Il

Foto

41

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 41

25/07/14 14:43

800 km

Nordlys/ sørlys

Satellitt i bane rundt jorda.

Eksosfære Termosfære

500 km

Nordlys/ sørlys

80 km

Mesosfære Stratosfære

50 km

Troposfære

10 km

-100

-80

-60

-40

-20

0

20

C°

Modellen viser de forskjellige lagene i atmosfæren og hvordan temperaturen forandrer seg med høyden. Det virkelige størrelsesforholdet kan du se i stolpen til høyre.

42

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 42

25/07/14 14:43

Sola.

mesteparten av den skadelige ultra­fiolette strålingen fra sola, ligger i stratosfæren. Ozon er en gass som likner litt på oksygen, men som har evnen til å hindre ultrafiolette stråler i å trenge igjennom og ned til bakken. Mesteparten av denne gassen befinner seg i et lag som ligger 15–35 kilometer over jordoverflaten. Når du soler deg, bør du bruke solkrem for å hindre at den ultrafiolette strålingen skader huden din.

Ozonlaget er på en måte jordklodens egen solkrem. Skulle dette laget bli borte, vil livet på jorda stå i fare.

Mesosfæren ligger over stratosfæren og strekker seg opp til en høyde på ca. 80 km. Her synker temperaturen ned mot 90 kulde­grader igjen, før vi kommet opp i termosfæren. Der øker temperaturen på nytt etter hvert som vi kommer lenger bort fra jorda. Der oppe er gass­laget ekstremt tynt. Temperaturen kan komme opp i mye over 1000 grader på grunn av strålingen fra sola. I dette laget brenner romskrot og mindre meteorer opp.

Foto

Romskrot Mer enn 300 millioner biter fra raketter og satellitter ute i atmosfæren utgjør en økende trussel.

De kan skade satellitter og romskip, og i verste fall føre til tap av menneskeliv.

43

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 43

25/07/14 14:43

Vind og lufttrykk Vind og lufttrykk hører sammen. Vind vet vi hva er. Vi kan kjenne vinden når den rusker oss i håret. Vind er luftmasser som er i bevegelse. Men hva er lufttrykk? Selv om vi ikke kjenner det, har vi alle en stor mengde luftmolekyler over oss. Disse luftmolekylene trekkes mot jorda på grunn av tyngdekraften. Vi kan på en måte si at vi går rundt og bærer på en søyle av luft på hodet.

Luft er en gassblanding, og som alt annet stoff på jorda er den bygd opp av forskjellige molekyler. Disse molekylene beveger seg rundt i alle retninger og kolliderer med hverandre. Nede ved bakken er avstanden mellom molekylene liten. Det er fordi tyngdekraften presser dem sammen. Oppe i høyden er avstanden mellom molekylene større.

Lufttrykket er derfor større nede ved bakken. Forskjellen på høyt lufttrykk og lavt lufttrykk kan man faktisk føle på kroppen.

Satellittbilde av orkanen «Alex», 30. juni 2010. Alex fikk orkan styrke, 45 m/s eller 155 km i timen, da den nådde den vestlige delen av Mexico-gulfen.

44

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 44

25/07/14 14:43

Beauforts skala for å måle vindstyrke VINDSTYRKE

VIRKNING PÅ LAND

VIRKNING PÅ SJØEN

0 Stille

Røyk stiger rett opp

Speilblank sjø (havblikk)

1 Flau vind

Røyk driver i vindens retning

Røyk driver i vindens retning, små krusninger, ikke skum

2 Svak vind

Små løvblader i bevegelse

Korte små bølger

3 Lett bris

Løv og små kvister rører seg, lette flagg strekkes

Bølgekammene begynner å toppe seg, litt skum

4 Laber bris

Kvister og små greiner rører seg, støv virvles opp

Lengre bølger, en del skumskavler

5 Frisk bris

Mindre løvtrær svaier, bølgekammer Middelstore, lange bølger med på innsjøer lange skumskavler

6 Liten kuling

Store greiner rører på seg

Store bølger begynner å danne seg, skumskavlene er større overalt

7 Stiv kuling

Hele trær rører seg, tungt å gå mot vinden

Sjøen tårner seg opp, skummet blåser i strimer mot vinden

8 Sterk kuling

Kvister brekker, tungt å gå mot vinden

Middels høye bølger med større lengde. Sjørokk driver i strimer med vinden

9 Liten storm

Store trær svaier og hiver på seg, takstein kan blåse ned

Høye bølger, tette skumstrimer, sjøen begynner å «rulle»

10 Full storm

Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus

Meget høye bølger, havflaten hvit av skum, tung og støtende rulling

11 Sterk storm

Forekommer sjelden, og følges av store ødeleggelser

Ualminnelig høye bølger, sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak

12 Orkan

Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser

Lufta er fylt av skum og sjørokk, sjøen er fullstendig hvit av ­drivende skum

45

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 45

25/07/14 14:43

En gruppe fra Den Norske Turistforenings Fjellsportgruppe opplevde storm i kastene da de skulle hente vann ved Tindeklubbhytta i Skagadalen i Jotunheimen.

Hvordan ville du følt deg hvis du var en av deltakerne på turen i Jotunheimen, tror du?

Dersom du er vant til å bo i lavlandet og så reiser på tur til et høyfjellsområde, merker du at du blir fortere sliten. Du puster tyngre, og det er vanskeligere å få oksygen nok til musklene. Dersom du prøver deg på fjellklatring i de høyeste fjellene i Himalaya, må du sannsynligvis ha ekstra oksygentilførsel. En fjellklatrer beskrev det å bestige Mount Everest uten oksygenflasker som å løpe maraton mens du puster gjennom et sugerør. Vi sier at det er tynn luft, eller at lufttrykket er lavt. Det er dette idrettsfolk utnytter når de driver høydetrening for å venne kroppen til å bruke mindre oksygen.

Det er altså høyere trykk nede ved bakken enn oppe i høyden.

Men trykket kan endre seg. Når luftmolekylene får tilført varme,

46

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 46

25/07/14 14:43

Varm luft stiger – kald luft synker.

beveger de seg fortere og presser seg fra hverandre. De trenger større plass. Varm luft er derfor lettere enn kald luft. Dette utnytter ballongføreren som flyr en varmluftballong. Ved hjelp av varm, lett luft kan hun eller han ta ballongen opp i høyden uten å bruke motor.

Når bakken varmer opp lufta, stiger lufta opp. Høyt oppe blir lufta nedkjølt. Da blir den tyngre igjen, slik at den begynner å synke nedover. Siden det fortsatt kommer ny varm luft opp fra bakken, skyves den kaldere lufta ut til siden før den synker ned mot bakken igjen. Der luft varmes opp og stiger, blir det plass til ny luft. Der lufta synker ned, blir det altså trangt, og lufta blir dermed presset mot områder med bedre plass.

I luft som stiger, synker temperaturen med gjennomsnittlig 0,65 grader per hundre meter. I luft som synker, øker temperaturen med gjennomsnittlig 0,65 grader per hundre meter.

47

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 47

25/07/14 14:43

Høytrykk

Lavtrykk

Høytrykk

Kald luft

Varm luft

Kald luft

Kald luft synker ved høytrykk, varm luft stiger ved lavtrykk. Nede ved bakken beveger lufta seg fra høytrykk mot lavtrykk.

Høytrykk og lavtrykk Nede på bakken oppleves denne transporten av luft fra høytrykksområder til lavtrykksområder som vind. Vind skyldes altså forskjeller i lufttrykk. Vinden blåser alltid fra et høytrykk mot et lavtrykk. Vanskelig å huske? Tenk deg en sykkelpumpe. Når du presser håndtaket ned og holder en finger over ventilåpningen, blir trykket inne i pumpa høyt. Du har laget et lite høytrykk. Når du tar fingeren bort, blåses lufta ut og bort fra det lille høytrykket ditt.

Hva har det å si for været? Ved lavtrykk stiger lufta, og dersom lufta er fuktig, danner det seg skyer. Ved et høytrykk synker lufta ned, og det er derfor mindre sannsynlig at vanndampen blir kondensert. Dette er grunnen til at et lavtrykk ofte gir overskyet vær, mens et høytrykk ofte gir klarvær.

Det regner i dag Når jeg ser ut vinduet, ser jeg at regnet øser ned. Jeg vet godt hva det betyr. Det betyr at jeg blir våt når jeg går ut. Men hva er det egentlig

Varm luft tar med seg vanndamp opp i høyden, og det danner seg skyer.

48

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 48

25/07/14 14:43

som skjer? Hvorfor regner det i dag, og hvor kommer egentlig alt dette vannet fra? Vannet som strømmer ned fra den grå himmelen, må jo ha kommet opp dit på en eller annen måte. Det regner aldri fra klar himmel. Noen ganger kan det regne mens sola skinner, men det er alltid skyer til stede. Vannet må altså komme fra skyer, men hvor kommer skyene fra?

Når vi koker poteter eller andre matvarer, ser vi at det danner seg vanndamp. Egentlig er ikke vanndamp synlig, men når fuktigheten i lufta er høy nok, kan vi se de ørsmå vanndråpene. Når vi tilfører varme til vannet, fordamper det. Skulle vi være uheldige å glemme kjelen en stund, vil den koke helt tørr. Alt vannet forsvinner opp i lufta. Vanndampen er lett å se på kjøkkenet, men fordamping skjer overalt der det fins vann. Mesteparten av jordas overflate består av vann. Det fins også vann på landjorda. Fuktig jord, gress og planter – vann er det overalt. Til og med du og jeg inneholder vann. Vi mennesker består av omtrent 70 prosent vann. Dersom du puster mot et speil, kan du se at det danner seg dogg på speilet. Vi er altså med på å lage vanndampen i lufta. Fordampingen skjer selv om vi ikke kan se det med øyet.

Hvorfor ser vi vanndamp når vi koker poteter og andre matvarer?

Ill 2_

49

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 49

25/07/14 14:43

nt

Luftfuktighet All luft inneholder vann i form av damp. Noen ganger er det mye, andre ganger lite. Innholdet av vann i lufta kan vi måle med et hygrometer. Dersom det er mye vann i lufta, kan hygrometeret fortelle oss at luftfuktigheten er 100 prosent. Vi skulle da tro at lufta rundt oss bare består av vann, at vi befinner oss under vannflaten, og at vi snart vil drukne. Men slik er det heldigvis ikke. Når hygrometeret sier at luftfuktigheten er 100 prosent, betyr det bare at nå greier ikke lufta å holde på mer vann. Lufta er mettet. Tilfører vi da mer vanndamp, begynner vannet å kondensere. Det vil si at vanndampen går tilbake til vann i form av dråper.

Varm og tørr luft ved bakken kan ta opp i seg store mengder vann. Varm luft er også lettere enn kald luft. Den varme lufta stiger og tar med seg vanndampen opp i høyden. Nå vet vi altså hvordan vannet kommer opp i lufta. Men hvorfor kommer det da ned igjen som regn? Hvorfor begynner kondenseringen langt opp i lufta?

Varm luft er lettere enn kald luft, men den kan også holde på mer vann. Når den varme, fuktige lufta stiger opp, blir den nedkjølt og klarer ikke lenger å holde på like mye vann. Dermed begynner kondenseringen. Vannet i lufta går over fra å være en gass til igjen å bli vann i flytende form. Bitte små partikler med vann kondenserer på små støvpartikler eller saltpartikler som fins i lufta. Når vannet på denne måten bindes opp til støvpartiklene, blir dampen synlig.

Dersom kondenseringen skjer nede ved bakken, kalles det tåke.

Dersom den skjer oppe i lufta, kalles det skyer. Etter hvert kolliderer enkelte vanndråper med andre vanndråper inne i skyene, og til slutt blir de så store og tunge at de faller nedover. Vi får nedbør.

Nede på bakken kan vi oppleve at nedbøren har ulike former.

Ofte er det regndråper som kommer, andre ganger snøfnugg og noen ganger hagl. Det er blant annet temperaturforholdene i skylaget som avgjør hvilken form for nedbør vi får. Dersom det er tilstrekkelig kaldt i skylaget, danner det seg iskrystaller som faller ned som snø.

Snø er altså ikke regn som fryser til snø på veien ned. Hagl oppstår inne i selve skylaget under tordenvær med kraftige luftstrømmer.

Vanndråpene beveger seg i stor hastighet gjennom luftlag med ulike temperaturer. Vannet fryser og smelter vekselvis, slik at det til slutt bygger seg opp store iskrystaller. Under ekstreme forhold kan haglene bli så store som hønseegg. Det sier seg selv at slike kjempehagl kan gi store skader. I 1986 ble 92 mennesker drept i Bangladesh under et uvær da hagl på nesten ett kilo traff bakken.

Hygrometer: Et instrument som måler luftfuktighet.

Kondensere Damp går over til flytende form.

Barometer: Et instrument som måler lufttrykk.

50

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 50

25/07/14 14:43

Vi pleier å skille mellom tre ulike årsaker til at varm, fuktig luft stiger opp til en høyde der vanndampen kondenserer, og den fuktige lufta må gi fra seg vann som blir til nedbør.

Teks figur ILL Ill 2_ Ill 2_ bilde

Konvektiv nedbør oppstår som regel i tropiske strøk, der fuktig luft varmes raskt opp nede ved bakken for så å stige så høyt at kondenseringen starter.

Kald luft

Varm luft

Fuktig luft Tørr luft

Loside

Leside

Når fuktige og relativt varme vindstrømmer møter en fjellkjede, blir lufta presset opp i høyden på grunn av fjellene. Dersom fjellene er høye nok, blir lufta presset opp over grensen for kondensering, og det blir nedbør. Det kalles orografisk nedbør.

Når lufta kommer over fjellet, er den blitt mye tørrere, og fordi den varmes opp når den synker igjen, holder den på fuktigheten. På baksiden av slike fjellkjeder får vi det som kalles regnskygge. Der er det ofte svært tørt.

Det er denne formen for nedbør som er årsaken til at det i Norge kommer mer nedbør på Vestlandet enn på Østlandet.

Frontnedbør skyldes møtet mellom varme og kalde luftstrømmer. Den kalde og dermed tyngre lufta presser seg inn under den varme og lettere lufta. Slik tvinges den varme, fuktige lufta opp til det nivået der den kondenserer.

Dette er den vanligste nedbørstypen i Norge.

Varm luft Kald luft

51

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 51

25/07/14 14:43

Skyer Har du ligget på ryggen og studert skyene? En sky kan se ut som en gammel mann, en annen likner kanskje en hund. Det fins skyer med mange ulike former og fasonger. Meteorologene skiller mellom en rekke forskjellige typer. Skyene har ikke bare ulik form. De opp­står også i ulike lag i atmosfæren, de oppstår på ulike måter, og de får ulike følger for været på bakken.

Cirrusskyer (cirrus = hårlokk) er tynne slørskyer høyt oppe i atmosfæren. Disse skyene gir ikke nedbør, men kan fortelle om fronter som er i anmarsj.

Cumulusskyer (cumulus = haug) dannes der lokale bobler av fuktig luft stiger opp.

Cumulusskyene har som regel flat bunn der kondenseringen begynner, og blomkålaktig overflate på grunn av luftstrømmer inne i skyen. Det fins mange typer cumulusskyer. De minste er godværsskyer som ikke gir nedbør.

De virkelig store, som kalles cumulonimbus, kan strekke seg flere tusen meter opp i atmosfæren, og de kan gi kraftig regnvær med torden. Inne i disse skyene beveger lufta seg med stor hastighet, og turbulensen kan være farlig for flytrafikken.

Stratusskyer (stratus = lag) er de laveste skyene. De oppstår nær bakken, opptil et par tusen meters høyde. De kalles også lagskyer, og de er sjelden tykke, men kan dekke store deler av himmelen.

De oppstår der store mengder fuktig luft stiger opp, og når vindforholdene i atmosfæren er ganske rolige. Stratusskyer gir lite nedbør, men de kan være farlige for flytrafikken fordi de kan skjule terrenget.

en )

52

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 52

25/07/14 14:43

Foto

Tåke Tåke er rett og slett en svært lav sky. I likhet med andre skyer er det fuktigheten i lufta som kondenserer. Ofte skjer det fordi bakken blir nedkjølt om natta, og fuktig luft nær bakken kondenserer. Denne tåka forsvinner vanligvis tidlig om morgenen når sola igjen varmer opp bakken og lufta blir varmere. Siden denne typen tåke oftest forekommer når det ellers er klarvær, blir tåka avløst av fint vær om dagen.

Står du opp tidlig etter en klar og kjølig natt, vil du som regel se vanndråper på gress og blad. Dersom laget med fuktig luft ikke er tykt nok til at det dannes tåke, foregår kondenseringen bare helt nede ved bakken, der det danner seg dogg. Hvis det er kuldegrader, vil resultatet bli rim. Luftfuktigheten danner iskrystaller festet til steiner, gress og trær.

I store byer kan det oppstå en helt spesiell form for tåke. Lufta i mange storbyer er sterkt forurenset, og den store mengden av partikler øker sannsynligheten for at fuktigheten kondenserer.

Denne tåka ødelegger ikke bare sikten, men innholdet av giftige stoffer fører til helseplager for dem som puster inn lufta. Slik tåke kalles ofte smog (smoke + fog = smog).

Foto

53

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 53

25/07/14 14:43

Lyn og torden Noe av det mest dramatiske været vi kan oppleve, er et skikkelig tordenvær. Regnet spruter ned, mens himmelen flerres av lyn, etterfulgt av kraftige smell. Mange mennesker er redde for tordenvær, mens andre bare syns det er flott. Lynnedslag kan være farlige. Det er store mengder energi i et lyn, og den som er uheldig og blir truffet, kan bli drept. En vanlig sikring i sikringsskapet hjemme tåler en strømstyrke på 10 ampere. I et lyn kan det bli opp til 300 000 ampere. Heldigvis er sannsynligheten for å bli rammet av lyn svært liten. Hvis vi unngår åpne plasser og høyder, kan vi føle oss rimelig trygge, men å sitte oppe i en metallmast i tordenvær er ikke det lureste du kan gjøre.

Lyn oppstår når elektriske spenninger i skyene blir utladet.

I enkelte områder av skyene oppstår det sterke negative ladninger, mens det andre steder oppstår positive ladninger. Motsatte ladninger tiltrekker hverandre, og når isolasjonen mellom dem blir for svak,

Ampere Måleenhet for elektrisk strøm. Symbolet er A. Måleenheten er oppkalt etter den franske fysikeren A.M. Ampere (1775–1836).

54

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 54

25/07/14 14:43

trekkes de mot hverandre. De fleste slike utladninger foregår oppe i skylaget, men noen går mellom skyene og bakken. Da får vi det som kalles lynnedslag.

Smellet som vi hører etterpå, kommer av at lufta rundt lynet blir varmet hurtig opp til mange tusen grader. Den utvider seg derfor raskt, for så å trekke seg sammen igjen. Det skaper lydbølger.

Dersom det er fjell i nærheten, blir lydbølgene kastet fram og tilbake mellom fjellene, og det høres ut som en serie av smell. Siden lyset beveger seg fortere enn lyden, ser vi lynet før vi hører smellet. Du kan beregne avstanden til lynet ved å telle sekunder. På tre sekunder går lyden omtrent én kilometer. Neste gang det tordner, kan du gå ut og telle, hvis du tør …!

Ill 2_

Modellen viser hvordan forskjellige typer lyn oppstår ved elektrisk utladning.

55

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 55

25/07/14 14:43

Oppsummering SOLA

Nedbør

• Regn • Snø

Temperatur

- Konvektiv - Orografisk - Frontnedbør Et hygrometer måler luftfuktighet.

Kondensering

• Damp blir vann.

Fordamping

• Vann blir damp.

56

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 56

25/07/14 14:43

Lufttrykk

• Høytrykk • Lavtrykk

Et barometer måler lufttrykk.

Vind

Skyer

• Cirrusskyer • Cumulsskyer • Stratusskyer

• Stille • Vind • Bris • Kuling • Storm • Orkan

Beauforts skala måler vindstyrke.

- Tåke - Rim - Dugg - Lyn og torden (elektriske spenninger)

57

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 57

25/07/14 14:44

Spørsmål 1 Finn minst tre grunner til at atmosfæren er viktig for livet på jorda.

2 Hvorfor stiger varm luft?

3 Hvorfor er det umulig at hele jorda kan ha det samme været samtidig?

4 Forklar hva kondensering er.

5 Hva skjer ved fordamping?

6 Forklar hvorfor det faller mer nedbør i de indre delene av Sogn og Fjordane enn det gjør i Valdres og Hallingdal.

7 Et barometer kan måle lufttrykk. Hvordan kan dette instrumentet fortelle oss noe om været?

8 Hvorfor kan det føles ubehagelig å fly gjennom store uværsskyer?

9 Hvorfor er en bil et av de tryggeste stedet å være når det lyner og tordner?

Oppgaver 1 Hvordan er været akkurat i dag? Lag en liste over det du må ha med for å beskrive været.

2 Ville det være bra om vi kunne regulere været? Hvilke problemer tror du ville oppstå da? Hvilke fordeler kunne det ha?

3 Vi snakker ofte om godt og dårlig vær. Hva mener vi med det?

4 I hvilke situasjoner har været betydning for deg? Skriv ned noen stikkord.

5 Hva er typisk for været der du bor? Hva hadde skjedd der du bor, hvis dere bare hadde såkalt godvær hele tiden?

6 Kan du tenke deg at mennesker andre steder i verden har en annen opplevelse enn deg av hva som er godt eller dårlig vær?

Hvorfor?

7 Hvor tykk er egentlig atmosfæren rundt jorda? Hvor tykk er troposfæren, den delen av atmosfæren der været oppstår?

58

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 58

25/07/14 14:44

8 Jordas diameter er 12 750 km ved ekvator. En fotball har en diameter på ca. 22 cm. Hvor tykk hadde troposfæren vært dersom jorda var like stor som en fotball?

9 Hva slags vær blir det i morgen? Studer værkart i aviser eller på internett og bruk det du har lært til å forklare hvorfor været blir slik du tror ut fra værkartet.

10 I eldre tider hadde vi ikke tilgang til daglige værmeldinger gjennom media. Allikevel var det mange som kunne «spå» været. Mange gamle værtegn var ikke pålitelige. At været på en dato skulle forutsi hvordan været skulle bli i uker og måneder framover, stemmer dårlig med virkeligheten. Det fins også mange såkalte værtegn som slår hverandre i hjel. «Mye rognebær gir snørik vinter», heter det.

Andre sier at «rogna bærer ikke tungt to ganger samme år». Her må en av disse påstandene være gal – eller kanskje begge?

11 Andre værtegn som varsler været i nær framtid, kan ha mye fornuft i seg. «Når sola går ned i en sekk, er den neste dag vekk.»

Siden de fleste lavtrykk kommer vestfra, er det ikke urimelig at når sola forsvinner i skyer i vest, vil den neste dagen ha tett skydekke.

Finn eksempler på flere slike værtegn. Forsøk å forklare disse ut fra det du vet om været.

12 Bruk værtjenester på nettet. Sammenlikn minst to langtidsvarsel for hjemstedet ditt. Viser de samme varsel for perioden? Dersom de viser ulike langtidsvarsel, hva tror du årsaken til dette er? Noter ned hvordan været faktisk var i denne perioden, og sammenlikn med langtidsvarslene. Hvorfor er langtidsvarsler ofte mindre pålitelige enn varsler for neste dag?

13 Bruk Beauforts vindskala og registrer hvordan vinden endrer seg over en kortere eller lengre periode. Presenter resultat i en tabell.

14 Lag din egen nedbørsmåler. Sett ut et glass som du leser av til samme tidspunkt hver dag i en uke. Tøm glasset etter hver måling og lag en tabell for nedbør denne uka. Dersom det er snø, må du la snøen smelte før du måler. Bruk en linjal med millimeterstreker.

Presenter resultatet i form av en tabell.

59

104426 GRMAT Geografi 8 BM 140101.indd 59

25/07/14 14:44