M&m10geo blabok

Petter Haagensen Jon Strindhaug

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Petter Haagensen Jon Strindhaug

• • Narrative tekster og fagtekster • Mange bilder og illustrasjoner som levendegjør og Oppgavestoff som krever en utforsker

forklarer årsakssammenhenger

• Ordforklaringer i marg • Kart som støtter forståelsen • Oppsummeringer med bilder

Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-51313-9

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 513139

www.cdu.no

BOKMÅL

Petter Haagensen Jon Strindhaug BOKMÅL

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 1

17.03.16 11.13

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 2

17.03.16 11.13

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1

En reise jorda rundt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På verdens tak – Himalaya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nede i det ukjente – de store havdypene. . . . . . . . . . . . .

De iskalde utpostene – Arktis og Antarktis. . . . . . . . . .

Fra is og kulde til tørke og varme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdens lunger – den tropiske regnskogen. . . . . . . . . . .

Asia – den folkerikeste delen av verden.. . . . . . . . . . . . . .

Kina. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

India.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pakistan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tunisia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Somalia.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sør-Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Brasil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Canada. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9 10 12 16 19 21 23 27 30 32 33 36 38 41 42 45 48 50

Bistand som hjalp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettferdig handel – Fairtrade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrokreditt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grameen Bank. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64 66 68 69 72 74

Kapittel 3

Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Hva kan vi gjøre for å få til en bærekraftig utvikling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Økologi og forbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Bærekraftig utvikling, hva er det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Konsekvenser av global oppvarming. . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Rovdrift på naturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Er ny teknologi løsningen på miljøproblemene?. . . . 90 Velger vi et bærekraftig forbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling.. . 95 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Kapittel 4

Folk i bevegelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kapittel 2

Bistand og utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er bistand?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra utbytting til utvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk bistand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjelpen som ikke hjalp.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Den grønne revolusjonen». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

53 55 56 59 60 62

Befolkningseksplosjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hva var det som skjedde?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Befolkningsvekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Levealder og befolkningsstruktur.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kina – «midtens rike». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Ettbarnspolitikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 India, en hurtigvoksende kjempe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

3

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 3

17.03.16 11.13

Verdens byer vokser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Historiens største folkevandring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Migrasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Flyktninger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Kapittel 5

Fattige og rike på samme klode. . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 1 prosent av verdens befolkning eier 50 prosent av verdens rikdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Europa og Latin-Amerika.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Øst-Asia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Afrika sør for Sahara. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Staten og økonomisk utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 En annen verden er mulig!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hvordan gikk det? Hva ble resultatet i 2015?. . . . . . . 139 Vi har bare én klode og ingen andre steder å dra. . . 145 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Kapittel 6

En rettferdig verden?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Jakten på olje og kunnskap om klimaet. . . . . . . . . . . . . . . 153 En sammenlikning: Norge, Nigeria og Tanzania. . . . . 154 Hvorfor har alle innbyggere i Norge lik tilgang til olje- og gassressursene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Kan verdier være «limet» i et samfunn?. . . . . . . . . . . . . . 159 Hvorfor klarer ikke den nigerianske staten å ta vare på sin egen befolkning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Tanzania fikk nasjonal identitet etter frigjøringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Hvordan fordele ressurser på en bærekraftig måte i framtiden?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Hva med Afrika sør for Sahara?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Kan det bli for mange mennesker på jorda?. . . . . . . . . 175 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

4

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 4

17.03.16 11.13

Kjære elev!

I geografiboka for 10. trinn skal du lære om Europa og verden, ofte med utgangspunkt i tema du allerede har jobbet med på 8. og 9. trinn. Du skal lære om befolkningsvekst, og om hvordan utvalgte land har prøvd å håndtere utfordringene en slik vekst fører med seg.

Videre skal du lære om hvor skjev ressursbruken på jorda er, både i og mellom land. Bistand har du sikkert hørt om før, men fører den alltid til utvikling? Er det nok å ville hjelpe? Hva med moderne informasjonsteknologi og transportteknologi? Hvordan påvirker de dagens mulighet for migrasjon? Og hva menes egentlig med bærekraftig utvikling? Dette er blant temaene du skal lære om.

Pekerne i boka viser hvor du kan lese mer om et tema i de andre Makt og Menneske-bøkene. Bøkene i samfunnsfag bør ses i sammenheng med andre fag. Samfunnsfag, naturfag, norsk og KRLE har mange felles tema, og matematikk og engelsk trenger du for å kunne behandle tall og ta i bruk engelske kilder.

Lærebøkene er kilder, men du finner også kilder i media. Temaene du skal lære om i geografiboka, samfunnskunnskaps­boka og historie­ boka for 10. trinn, blir jevnlig oppdatert og diskutert på nyhetene.

Følg med på nyhetene og lær mer om det du jobber med på skolen!

Det er forskjell på å beskrive og å vurdere en sak eller et tema.

Når du beskriver en sak, da presenterer du fakta som andre kan sjekke i ulike kilder. Når du vurderer en sak, da sier du hva du mener er verdifullt og riktig eller negativt og uakseptabelt. Vurderingen din kan ikke være feil, det er din personlige vurdering, akkurat som andre kan ha sine vurderinger av samme sak. Det er helt greit å ha ulike vurderinger, det er blant annet derfor vi har ulike politiske partier. Og det er lov å skifte mening hvis andre klarer å overbevise deg om at saken bør vurderes på en annen måte!

Hilsen forfatterne

5

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 5

17.03.16 11.13

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 6

17.03.16 11.13

01_0

En reise jorda rundt Har du noen gang tenkt på hvor vanskelig det må være å finne en annen planet der det kan bo mennesker? Den måtte ha hatt akkurat riktig atmosfære, temperatur, trykk, beskyttelse mot stråling og tilgang på vann.

Har du også tenkt på at store deler av vår egen jord er ubeboelig for mennesker?

Satellittbilde av jorda.

Hvilke tanker får du ved første blikk på bildet?

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 7

17.03.16 11.13

I dette kapitlet skal du lære om

• områdene på vår planet der mennesker ikke kan bo • livsbetingelser og levekår ulike steder i verden

(et

om/

Fra Jenny Skavlans blogg i forbindelse med NRKs innsamlingsaksjon for Regnskogsfondet i 2015 Regnskogen er jo en av jordas mest verdifulle ressurser. Den lagrer milliarder av tonn karbon i vegetasjonen sin og reduserer dermed menneskeskapte klimaendringer. Og den inneholder halvparten av alle dyre- og plantearter som har utviklet seg på jorda siden tidenes morgen.

Vi har ikke råd til å miste Regnskogen!

I dag legger jeg ut på den mest spennende reisen jeg noensinne har vært på. Jeg skal inn i den dypeste regnskog i Papua Ny-Guinea for å kunne skildre hva årets aksjon går til. To uker i tykkeste bushen. Telt, krypdyr, feit regnskog og alt som føles fjernt for en godt vant Oslojente.

70 % av Papua Ny-Guinea er dekket av regnskog.

Med årets tv-aksjon skal vi sammen bevare et regnskogsområde større enn Danmark og Norge, for fremtiden vår og for de 260 millioner menneskene som har regnskogen som sitt hjem.

Jeg har fått en relativt avansert pakkeliste!

Programlederne i tv-aksjonen 2015. Jenny Skavlan i midten

Papua Ny-Guinea Et land vest i Stillehavet. De ti siste årene har landet hatt en enorm avskoging. Fortsetter dette, vil halvparten av regnskogen være borte i 2021.

29. mai 2015

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 8

17.03.16 11.13

Himalaya

01_0

På verdens tak – Himalaya Himalaya er et enormt stort fjellmassiv i Asia, i grensetraktene mellom India, Pakistan og Kina. Det henger sammen med Hindukushfjellkjeden i Afghanistan og Karakorum-fjellene i Pakistan. De 110 høyeste fjelltoppene i verden ligger i dette området. Den aller høyeste toppen er Mount Everest, som i 2005 ble målt til 8844 moh.

Himalaya er dannet gjennom bevegelser i de tektoniske platene, der det indiske subkontinent blir skjøvet inn under resten av den asiatiske platen. De klimatiske forholdene i høyden er ekstreme. Om vinteren ligger gjennomsnittstemperaturen rundt minus 36 °C, men En skadet person bringes ned til Everest Base Camp ved foten av Mount Everest. Base Camp er leiren som er utgangspunkt for klatrere som vil bestige verdens høyeste fjell.

Klatrerne tilbringer noen dager her for å venne seg til den tynne lufta og unngå høydesyke. Det blir liggende mye søppel igjen etter klatrerne.

Myndighetene i Nepal startet med opprydning i 2010. I den første ryddeekspedisjonen tok mannskapene med seg 25 tonn søppel.

9

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 9

17.03.16 11.13

)

den kan synke ned mot minus 60 °C. Om sommeren er temperaturen høyere, men aldri over frysepunktet. Lufttrykket på toppen av Mount Everest er omtrent 1/3 av trykket ved havnivået.

Les også Geografi 8 side 65 Det er ikke tilfeldig at områdene som ligger over 8000 meter, kalles dødssonen av fjellklatrere. Nær toppen av Mount Everest ligger det i dag omtrent 200 døde klatrere. Det er for farlig å frakte dem ned.

Her oppe kan mennesker bare oppholde seg i korte perioder, og selv det er farlig. Alle kroppsdeler som utsettes for slike voldsomt lave temperaturer, risikerer frostskader. Mangelen på oksygen er likevel det største problemet. Fordi lufttrykket er så lavt, blir innholdet av oksygen i lufta lite. Hjerterytmen øker, og mange kroppsfunksjoner, for eksempel fordøyelsen, stopper midlertidig opp. Pusterytmen økes til det tredobbelte, noe som i seg selv kan føre til utmattelse. Slike høyder er det ikke mulig å tilpasse seg. Blir du der for lenge, dør du.

Fjellklatrere Ca. 4000 klatrere har til nå besteget Mount Everest. De første nordmennene nådde toppen i 1985, ledet av Arne Næss. I 2004 besteg de første norske kvinnene toppen: Randi Skaug og Cecilie Skog.

Nede i det ukjente – de store havdypene Livet på jorda oppsto i havet for flere milliarder år siden. I karbontiden, for rundt 300 millioner år siden, tok dyrene landjorda i besittelse.

Havet er ikke et naturlig element å leve i for oss mennesker. Vi lever langs kanten av havet og kan foreta reiser over de store oseanene.

Osean er det samme som verdenshav. Verdenshavene dekker mer enn 70 prosent av jordoverflaten. De største oseanene er Stillehavet, Atlanterhavet, Indiahavet, Nordishavet og Sørishavet.

Havbunnen er ikke flat. Langs kystene finner vi kontinental­ hyller. Det er grunne områder med et rikt dyre- og fiskeliv. Derfra stuper kontinentalskråningene ned mot dyphavet, med dybder på 3000 til 5000 meter.

Det er svært mye vi ikke vet om livet under havoverflaten.

Det gjelder særlig de mest utilgjengelige områdene, nemlig dyphavsgrøftene. Der kontinentalplater presses ned under andre plater, oppstår det store, sammenhengende grøfter. Den dypeste av dem er Marianergropen. Den finner vi på bunnen av Stillehavet like øst for øygruppa Marianene. Her blir Stillehavsplaten presset ned under den filippinske plata, og det har oppstått en grøft som på det dypeste er 11 035 meter. Den er til sammenlikning over 2 kilometer dypere enn Mount Everest er høy. Det tar mer enn en time for et kilolodd å synke ned til bunnen. Trykket der nede på bunnen er på

Fossiler er rester, avtrykk eller spor etter tidligere liv. Her er rester av trilobitter, en utdødd gruppe av marine leddyr.

10

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 10

17.03.16 11.13

Don Walsh og Jacques Piccard i dykkerklokken under rekorddykket.

Dypsjøfisk i Atlanterhavet

omtrent 1000 atmosfærer. Tenkt deg 22 elefanter oppå en pakke margarin! Det tilsvarer omtrent det samme trykket.

Bare to mennesker har besøkt denne delen av verden. Don Walsh og Jacques Piccard krabbet 23. januar 1960 inn i en spesialkonstruert dykkerklokke, en batyskaf. De to mennene klemte seg sammen i en trang stålkule med en diameter på ca. to meter og med 17 centimeter

01_0 marg

Batyskaf Et selvgående ubåtliknende fartøy. Består av en kabin og en tank.

Kabinen er festet under tanken som gir oppdrift.

11

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 11

17.03.16 11.13

n

Bildetekst

tykke vegger. I totalt mørke satt de to sammen og frøs i fem timer før de nådde bunnen. Temperaturen inne i kula var 7 °C, og det var så godt som umulig å bevege seg. Da de passerte 9000 meter, kom det plutselig et smell, og hele dykkerklokka ristet. Det viste seg at et av de ytre vinduene hadde sprukket på grunn av trykket. Det skulle senere også vise seg at selve stålkula var klemt sammen, slik at diameteren var blitt én cm. mindre.

Nede på bunnen tente de lyset, og til sin store overraskelse oppdaget de flyndreliknende fisker som svømte bort. Ingen hadde trodd at det var mulig å finne liv i oksygenfattig vann med et slikt voldsomt trykk. Ingen har senere kopiert denne turen.

Gråsteinbiten holder til i nordområdene av Atlanterhavet.

Den gyter på 50–150 meters dyp. Gråsteinbit er populær hos sportsdykkere, både å observere, fotografere og fange for å spise.

De iskalde utpostene – Arktis og Antarktis Til Arktis regner vi gjerne områdene nord for polarsirkelen, 66° 33′ nordlig bredde. Når vi definerer Arktis på denne måten, blir det nordligste Norge en del av Arktis. En annen måte å avgrense området

12

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 12

17.03.16 11.14

Isbjørnen lever i Arktis, og kalles også polarbjørn. Verdens isbjørnbestand var i 2015 antakelig mellom 20 000 og 25 000 dyr.

I Norge lever isbjørnen på Svalbard og i isområdene omkring Svalbard.

Isbjørnjakt på Svalbard ble forbudt i 1973 i overenstemmelse med internasjonale avtaler for å bevare isbjørnbestanden.

på, er å regne alt land nord for tregrensen som Arktis. I vårt land er det da bare de aller nordligste kyststrøkene i Finnmark som kommer inn under definisjonen. Til tross for tøffe klimatiske forhold er store deler av området bebodd.

Du kan lese mer om klima og vegetasjon i kapittel 5 i Geografi 8 Ser vi på området rundt Nordpolen, er forholdene annerledes. Her er det et goldt isøde. Det finnes ikke fast land, bare isflak som brytes opp og skrus mot hverandre. Planteliv eksisterer ikke, bortsett fra hardføre

Goldt Nakent, uten vegetasjon Hardfør Som tåler mye

01_0 0

Mikroorganismer Organismer som er så små at vi ikke kan se dem. De består av bare noen få celler.

Seler lever i nesten alle havområder i verden, men ikke i store, åpne hav.

De tilbringer det meste av tiden i vann og er gode svømmere og dykkere.

13

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 13

17.03.16 11.14

1_10

vt.

mikroorganismer som kan leve i isen. Dyrelivet er sparsomt, men livet i havet under isen er rikt. Det gir livsgrunnlag for flere selarter, som igjen gir livsgrunnlag for isbjørnen. For mennesker er området så godt som ubeboelig. Sterk kulde og bitende vind sammen med is i bevegelse gjør at området bare er egnet for forskere og eventyrlystne.

Antarktis er ikke en samling drivis, men et enormt kontinent på 14 millioner km². Fjellgrunnen her har tidligere hørt sammen med både Afrika, Australia og India, men på grunn av bevegelser i kontinentalplatene har landområdene skilt lag. Fossilfunn av planter, amfibier og krypdyr forteller oss at klimaet en gang har vært helt annerledes. I dag er nesten 99 prosent av Antarktis dekket av en iskappe, som i gjennomsnitt er 2000 meter tykk – og på det tykkeste 4800 meter. Det isfrie arealet er mindre enn Norges samlede areal.

Iskappen i Antarktis inneholder 90 prosent av verdens ferskvann.

Antarktis er det kontinentet som har størst gjennomsnittshøyde over havet, 2400 meter. Toppen Vinson Massif på 5140 moh. er det høyeste punktet.

Temperaturene i Antarktis er svært lave. I det indre av kontinentet varierer gjennomsnittstemperaturen fra minus 60 °C

Området rundt Sørpolen heter Antarktis. Som i Arktis er temperaturen lav hele året. Sørishavet ligger rundt Antarktis. Ordet Antarktis betyr «omvendt av Arktis».

14

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 14

17.03.16 11.14

om vinteren til opp mot minus 30 °C om sommeren. Ute ved kysten varierer gjennomsnittstemperaturen fra minus 25 °C til minus 2 °C. Den lange mørketiden gir av naturlige grunner lite stråling fra sola. Man skulle kanskje tro at midnattssola om sommeren utjevnet dette, men is og snø fører til at ca. 80 prosent av solstrålingen blir reflektert.

Den strenge kulden i de sentrale områdene og høydeforskjellen mellom kysten og innlandet gjør at det oppstår iskalde fallvinder som blåser ut mot kysten. Vegetasjonen i de isfrie områdene består

Pingviner er en fugleart, men kan ikke bruke vingene til å fly med.

Derimot fungerer vingene som en slags årer når de svømmer i havet omkring Antarktis.

Stormfuglen oppholder seg i havområdene på den sørlige halvkule. Den tilbringer det meste av tiden svevende over åpent hav hvor den fanger fisk og annen føde.

Stormfuglen drikker saltvann.

15

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 15

17.03.16 11.14

være

i hovedsak av alger, mose og lav. Langs kysten finner vi sjøfugl, pingviner og seler. Mens deler av områdene nord for 66° N har vært bebodd gjennom tusener av år, hadde ikke mennesker satt sin fot i Antarktis før på 1800-tallet. Bortsett fra de som holder til på forskningsstasjonene, finnes det ikke fastboende her.

Britisk forskningsstasjon i Antarktis.

30 land har forskningsstasjoner i området. Til sammen oppholder ca. 4000 personer seg på disse stasjonene om sommeren, og ca. 1000 overvintrer.

Fra is og kulde til tørke og varme Dersom du er sunn og frisk, kan du greie deg i noen uker uten mat.

Skulle du derimot mangle vann, snakker vi i beste fall om dager.

Hvis det i tillegg er svært varmt og du må gjøre fysisk arbeid, kan det være snakk om timer. Det er derfor gode grunner til at det ikke bor mennesker i de fleste ørkenområdene i verden. Områder med mindre enn 250 mm nedbør per år regnes som ørken. Sahara i NordAfrika er verdens største ørken. Med sine rundt 10 millioner km² er Sahara større enn hele USA! Her finnes det områder med mindre enn 1 mm nedbør per år. Om dagen kan temperaturen komme opp i 50 stekende varmegrader, mens det kan være minusgrader om natten.

16

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 16

17.03.16 11.14

Ørkenlandskapet består av sanddyner, steinplatåer, tørrlagte elvedaler og saltsletter. Noen steder er det fjellkjeder. Det er lite vegetasjon, men enkelte steder trær og busker.

Det bor ca. 2,5 millioner mennesker i Sahara. Her er et bosted for berbere. Berberne er en urbefolkning i Nord-Afrika, og var tradisjonelt nomader.

17

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 17

17.03.16 11.14

I tørkeperioder dør mange dyr av sult og tørste. Etter en voldsom tørkeperiode i nord-østre Kenya i 2005 mistet mange bønder kuene sine.

Andre store ørkener er Kalahari i det sørlige Afrika og Gobi i Mongolia og Kina. Ikke alle ørkener er varme. Gobi er en såkalt kald ørken. Verdens tørreste ørken ligger i Sør-Amerika. Atacamaørkenen i Chile har målestasjoner som ennå ikke har registrert nedbør.

Menneskelig aktivitet, spesielt gjennom husdyrhold, har mange steder ført til såkalt ørkenspredning. Langvarig tørke og nedbeiting har ført til uttørring og erosjon av jordsmonnet, slik at stadig nye områder blir ubeboelige. Også menneskeskapte klimaendringer bidrar til denne prosessen.

Nedbeiting Når husdyr spiser opp all vegetasjonen Erosjon Nedbryting av jordoverflaten

18

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 18

17.03.16 11.14

Selv om ørkener er ugjestmilde, finnes det mennesker som klarer seg under disse vanskelige forholdene. Tuaregene i Nord-Afrika leder siner karavaner fra oase til oase gjennom Sahara, og san-folket i Kalahari livnærer seg av jakt og sanking i den skrinne ørkenen.

Verdens lunger – den tropiske regnskogen

En tuareg på vei med kamelene sine. De fleste tuaregene som lever i ørkenen, driver med kameler og geiter, litt jordbruk i oasene og noe handel. Tuaregene er et berberfolk, men mange av dem har gitt opp livet som nomader i ørkenen på grunn av tørkekatastrofer de siste tiårene.

01_1

01_1 0

Områdene vi hittil har besøkt, er ubeboelige og til dels livsfarlige å oppholde seg i. Hva med de områdene der det faktisk bor mennesker? Et slikt område er den tropiske regnskogen. Tropisk regnskog er motsetningen til alt vi har sett på så langt. Klimaet er varmt og fuktig, og det finnes en ufattelig mengde dyre- og plantearter der. I regnskogen i Amazonas lever det et sted mellom ½ og 1 million indianere. Selv om livet i regnskogen ikke er umulig, er det krevende. Den gjennomsnittlige levealderen er derfor lav i disse områdene. Vi sier at regnskogen er ekstrem på mange måter.

19

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 19

17.03.16 11.14

Den gjennomsnittlige årsnedbøren er minst 2000 mm. Det virker kanskje ikke så mye for en bergenser, men det er tre ganger årsnedbøren i Oslo. I enkelt områder kan nedbørmengden være 10 000 mm, og det er iallfall ekstremt.

Det er alltid varmt i regnskogen. Middeltemperaturen ligger rundt 27 °C. Til sammenlikning har Oslo en årsmiddeltemperatur på 6 °C. Det er små årstidsvariasjoner i regnskogene, for de fleste ligger i et belte langs ekvator. Amazonasområdet i Brasil er det største sammenhengende regnskogsområdet. I Afrika finner vi regnskog i de sentrale delene av kontinentet. I Sørøst-Asia finner vi regnskog i Thailand, Malaysia, Indonesia og de østlige provinsene i India og Ny-Guinea.

Dyre- og plantelivet i den tropiske regnskogen er preget av en artsrikdom som vi ikke finner andre steder på kloden. Regnskogen utgjør bare 6 prosent av landområdene på jorda, men har rundt 22 prosent av verdens registrerte plantearter. Sannsynligvis finnes det også et stort antall planter som ikke er oppdaget ennå.

Flere av dem kan kanskje inneholde stoffer som kan bli til viktige medisiner. Det finnes 50 000 ulike treslag i regnskogen, mens vi i

Den tropiske regnskogen strekker seg i et belte langs ekvator.

Årsmiddeltemperatur Faguttrykk for gjennomsnittstemperatur

Apekatter i regnskogen

20

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 20

17.03.16 11.14

Norge har færre enn 30. Den tropiske regnskogen kalles i mange sammenhenger verdens lunger. Det er fordi de grønne plantene skiller ut store mengder oksygen og tar opp CO2 – den motsatte prosessen av den som foregår i lungene våre. Det er imidlertid ikke produksjonen av oksygen som gjør regnskogen så viktig, men at den binder store mengder CO2. Avskogingen av regnskogen er derfor også en trussel mot klimaet på jorda.

Asia – den folkerikeste delen av verden «Folk ristet på hodet da de passerte Corte del Milion, huset til Il Millione.

Mannen måtte jo være gal! Historier om steiner som glødet og avga varme, papir som betalingsmiddel – og alle disse overdrivelsene … Ikke rart at folk i Venezia kalte ham Il Millione. Større løgner enn denne Marco hadde verden aldri sett!»

I 1295 kom Marco Polo hjem til Venezia, etter 24 eventyrlige år på reise i Asia. Beretningene hans var så fantastiske at få trodde på ham.

Sivilisasjonen lå jo i Europa og ikke i Asia, trodde europeerne!

Asia er det største av alle kontinentene. Her finner vi nesten 30 prosent av verdens samlede landareal og rundt 60 prosent av befolkningen på jorda. Egentlig er Asia og Europa to deler av samme kontinent. Det er politiske og til dels religiøse årsaker til at det

Stor skogbrann i Kampar i Indonesia i november 2015. Den økologiske skaden er enorm etter en slik brann. Både mennesker, dyr og klima trues. Mange skogbranner i Indonesia og Malaysia er påsatt for å etablere oljepalmeplantasjer.

Palmeoljeindustrien er en hovedårsak til at regnskog ødelegges i Sørøst-Asia.

Billig palmeolje er en stor eksportvare, men Regnskogfondets kampanje mot å bruke palmeolje har hjulpet. I Norge er forbruket av palmeolje i matvarer redusert med to tredjedeler.

01_1

01_2

01_2

Marco Polo (1254–1324)

21

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 21

17.03.16 11.14

te

eurasiske kontinentet deles ved Uralfjellene. Grensen mot Afrika går ved Suezkanalen i Egypt.

Landskapet og klimaet i Asia varierer fra den kalde tundraen i nord til de tropiske regnskogene i sør. I sørvest finner vi store, golde ørkener.

Alle de store verdensreligionene har sin opprinnelse i Asia.

Jødedommen, kristendommen og islam i Midtøsten, og hinduismen og buddhismen i Sørøst-Asia.

I Kina, India og Pakistan oppsto to av de første store høykulturene eller sivilisasjonene for flere tusen år siden. I dag bor mer enn hvert tredje menneske på jorda i disse landene.

Shanghai er den største byen i Kina og har verdens største havn, blant annet med en enorm containerhavn.

Også verdens nest største havn ligger i Asia, i Singapore. Shanghai har sterk økonomisk vekst og har blitt et viktig finanssentrum. Byen er også et viktig skole- og universitetssenter.

22

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 22

17.03.16 11.14

Kina

01_2 G F en «s i kap

RUSSLAND

MONGOLIA

KIRGISISTAN K I N A

Hu

a

i

Gulehavet

a

l a y a NEPAL BHUTAN

Ch

g an

J ia

ng

Øst-Kinahavet TAIWAN

INDIA VIETNAM MYANMAR Sør-KinaLAOS havet

AV

PAKISTAN

EH

H

m

NORDKOREA

ng

TADSJIKISTAN AFGHANISTAN

Beijing

He

G o b i

ET

KASAKHSTAN

ST

IL

L

Kina er verdens tredje største land i utstrekning, og det er det mest folkerike landet i verden. Her finner vi også verdens eldste sammenhengende sivilisasjon. Kineserne har skriftlige, historiske kilder fra 3500 år tilbake i tid! En lang rekke viktige oppfinnelser ble gjort i Kina, lenge før de dukket opp andre steder.

Boktrykkerkunsten, pengesedler, porselen, krutt og silke – alt dette ble oppfunnet i Kina.

Kina ble styrt av en rekke ulike keiserdynastier, fra Shangdynastiet for 3500 år siden fram til keiserriket falt i 1912. Da var Kina i nesten hundre år blitt kraftig svekket gjennom flere kriger mot Storbritannia, Frankrike og Japan. På grunn av utstrakt korrupsjon og fattigdom gikk riket i oppløsning, og utenlandske interesser dominerte.

Den kinesiske republikken eksisterte fram til 1949. I perioden fra 1912 til 1949 opplevde Kina både okkupasjon og borgerkrig.

Kommunistene tok makten i 1949 og kalte landet Folkerepublikken Kina. Nasjonalistene, som hadde slåss mot kommunistene, måtte rømme fra fastlandet, og de etablerte seg på Taiwan. Siden da har verden måtte forholde seg til to kinesiske stater, som begge hevder å representere hele Kina.

Kina kan deles inn i tre geografiske regioner. I sørvest finner vi det tibetanske høylandet, der den gjennomsnittlige høyden ligger på

Dynasti En slekt av herskere som styrer et land gjennom flere generasjoner.

01_2 Borgerkrig Krig som utkjempes mellom innbyggere i en stat.

Taiwan Øy i Øst-Kina-havet

01_2

23

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 23

17.03.16 11.14

Turister besøker en nasjonalpark på Taiwan. Landskapet er formet av bølger, vind, jordskjelv og andre bevegelser i jordoverflaten.

4900 moh. Ingen annen region i verden ligger høyere. På grunn av høyden er klimaet kaldt. Området ligger i regnskyggen av Himalaya.

Det fører til at monsunen, som gir store nedbørsmengder sør for Himalaya, ikke gir nedbør her.

Lenger nord finner vi Tarimbassenget og Gobi, som er kalde ørkenområder. Disse ørkenene strekker seg fra grensen mot

Regnskygge Område som ligger bak høye fjellområder, og som av den grunn får lite regn.

19. januar 2016 handler folk inn til feiringen av kinesisk nyttår. De kjøper mat, drikke og klær. Kinesisk nyttår er den viktigste helligdagen for de fleste kinesere.

24

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 24

17.03.16 11.14

Afghanistan og østover inn i Mandsjuria. Dette området er for tørt og kaldt til at det kan drives vanlig jordbruk der. Gjeterfolk driver med husdyr, blant annet sauer og hester.

Lengst i sør er klimaet tropisk. Her kan det dyrkes tre risavlinger i året! Bananer og tropiske frukter er andre viktige produkter.

Selv om de fleste kinesere er sysselsatt innenfor landbruket, har Kina mye industriproduksjon. Landet har store mengder kull og store forekomster av jern. Kina driver oljeutvinning og er samtidig verden nest største forbruker av olje. En konsekvens av dette er at Kina i dag sliter med store miljøproblemer. Kinas viktigste ressurs er likevel tilgangen på billig arbeidskraft.

Tibetansk brudepar foran bønneflagg i Tibet.

01_2

01_2

25

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 25

17.03.16 11.14

I det sørøstre hjørnet av Kina, på elveslettene rundt Chang Jiang-elva (Yangtze) og Huang He (Den gule flod), drives et intensivt jordbruk, basert på kunstig vanning. Langs de store elvene ligger det utallige rismarker i terrasser opp langs dalsidene.

Tropiske frukter selges på markedet i Sanya i den sørkinesiske provinsen Hainan.

Les mer om Kina og Tibet i Historie 10.

Les mer om Kinas store miljøproblemer i kapittel 3.

26

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 26

17.03.16 11.14

India

01_2 G F KINA PAKISTAN

Ind

H

us

i m

a l a y a NEPAL

Delhi New Delhi

Ga

n

ge

B r a h m a p u t ra

BHUTAN

s

I N D I A Arabiahavet

Cherrapunji BANGLADESH Kolkata

MYANMAR

Bengalbukta

Mumbai Hyderabad

I N D I A H AV E T

Bangalore

Chennai I N D I A H AV E T

SRI LANKA

India er en føderasjon av 28 relativt selvstyrte stater. Landet har verdens nest største befolkning. I utstrekning er India det sjuende største landet i verden, med drøyt 3,2 millioner km2. Noen av de første store sivilisasjonene oppsto her mellom elvene Indus og Ganges. Gjennom tidene har India blitt påvirket av arabere, tyrkere og mongoler. Fra 1600-tallet ble det etablert europeiske handelsstasjoner, og fra 1805 hadde britene kontroll over hele det enorme området.

India fikk sin selvstendighet i 1947 etter lengre tids motstand mot det britiske styret. Motstanden ble ledet av ikkevoldsforkjemperen Mahatma Gandhi. De muslimske områdene av kolonien ble skilt ut som egen stat, Pakistan, delt i Vest- og Øst-Pakistan. Øst-Pakistan ble egen stat, Bangladesh, i 1971.

India kan deles inn i fire ulike geografiske regioner. Lengst i nord finner vi Himalaya, med sine høye fjell og sitt ugjestmilde klima. Sør for fjellene ligger de nordlige elveslettene, med temmelig

01_2 marg

27

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 27

17.03.16 11.14

En hindu bader i den hellige elva Ganges på fullmånefeiringen 24. januar 2016.

En indisk bonde pløyer marken i oktober 2015 i den nordøstre provinsen Assam. Området langs Brahmaputraelva er et viktig jordbruksområde som forsyner hele provinsen med mat.

28

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 28

17.03.16 11.14

tørre, ørkenlignende områder mot Pakistan i vest og med ekstremt nedbørrike områder i øst. Cherrapunji sør for Brahmaputradalen har en normal årsnedbør på rundt 11 440 millimeter, men rekorden fra 1860–61 var 26 461 millimeter over en periode på 12 måneder.

De sentrale delene av India-halvøya består av Deccan-platået, som er avgrenset mot kystområdene i vest av fjellkjeden Western Gats. Den fjerde regionen er lavlandet rundt den 7000 km lange kysten.

Bortsett fra Himalaya er hele India påvirket av monsunvinden.

Denne vinden fører varm og fuktig luft inn fra havet i sommerhalvåret og gir mye nedbør. Om vinteren strømmer kalde, tørre luftmasser fra Sentral-Asia utover mot havet.

Etter Kina er India det landet som har hatt den største økonomiske veksten i nyere tid. Jordbruket er fremdeles den viktigste næringsveien. Kornproduksjonen, der ris er viktigst, drives på 75 prosent av alt dyrket areal. India er også en stor produsent av bomull og tobakk. Indias industriproduksjon er i sterk vekst og omfatter en rekke ulike varer. I de senere årene har det vært satset mye på informasjons- og datateknologi. Men veksten i indisk økonomi har ikke kommet alle innbyggerne til del, og forskjellene i inntektsnivå er enorme.

Indiske landarbeidere sorterer bønner.

01_3

I Mumbai produseres det store mengder filmer hvert år.

01_3 skal f med bilde nr -3 0 marg

Lederen på et forskningssenter i Haryana i nord-India jobber med å finne de beste kornslagene for dyrking i området.

29

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 29

17.03.16 11.14

AN tte

Pakistan

H

KINA i m

Peshawar AFGHANISTAN

a

l a y a

Islamabad K a s h m i r Rawalpindi Faisalabad Lahore

Quetta P A K I S T A N IRAN

In

du

s

INDIA

Karachi Arabiahavet

Fram til 14. august 1947 delte Pakistan mye av sin historie med India. Etter at britene erobret mesteparten av Pakistan på midten av 1800-tallet, ble begge landene administrert sammen, under navnet Britisk India. Da det britiske styret ble avviklet og den tidligere kolonien skulle få selvstyre, krevde muslimene å få sin egen stat.

Ved frigjøringen i 1947 ble denne staten opprettet som Pakistan.

Landet besto av to områder, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan. I 1971 En moské i Lahore er pyntet med belysning i anledning id al-fitr, Profeten Muhammeds fødselsdag 23. desember 2015. Pakistan har ca. 160 millioner innbyggere, de fleste muslimer.

30

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 30

17.03.16 11.14

rev Øst-Pakistan seg løs fra resten av Pakistan og skiftet navn til Bangladesh.

Pakistans politiske historie er en historie om veksling mellom parlamentarisk demokrati og militærdiktatur. I 2008 måtte lederen for militærdiktaturet, general Musharraf, gå av, og Pakistan fikk en demokratisk valgt president.

Pakistan grenser i øst til India. De østlige provinsene Punjab og Sindh har svært tørt klima. Her ligger Thar-ørkenen, som på indisk side blir kalt Cholistan. Store deler av ørkenen er likevel fruktbar på grunn av kunstig vanning fra elva Indus. Kanalsystemet skal være et av verdens største. Her dyrkes det store mengder hvete, ris, bomull og sukkerrør. Den vestlige provinsen, Balutsjistan, som grenser til Iran og Afghanistan, er et tørt fjellområde. I nord er klimaet mye fuktigere, og her er det fuktige, tempererte skoger.

Lengst nord i Pakistan ligger det omstridte området Kashmir. Det gamle fyrstedømmet, som ble delt mellom India og Pakistan i 1947, har vært utgangspunktet for tre kriger mellom de to landene. I den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir, som grenser mot Kina, er det store, mektige fjell, deriblant K2, som er verdens nest høyeste.

Både kvinner og menn jobber på en mursteinsfabrikk i Dhaka i Bangladesh, januar 2016.

01_3

Fjellklatrer i K2. Fjelltoppen er ansett for å være den vanskeligste og farligste å bestige.

31

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 31

17.03.16 11.14

Jordbruket sysselsetter rundt 40 prosent av befolkningen i Pakistan, men står for bare en firedel av bruttonasjonalproduktet.

Bomull, ris, lærvarer og tepper er viktige eksportartikler.

Tekstilproduksjonen er viktig for landets økonomi, og byene Lahore og Karachi er de store sentrene for denne industrien.

Les mer om Pakistan i Historie 10.

Afrika Afrika er det nest største kontinentet på jorda. Hele kontinentet har varmt, tropisk og subtropisk klima. Lengst i nord er det typisk middelhavsklima, med tørre somre og regn om vinteren. Verdens største ørken, Sahara, deler kontinentet i to. Ved ekvator finner vi tropisk regnskogsklima, mens det sørlige Afrika har et noe kjøligere og tørrere klima.

Afrika består av hele 49 land og i tillegg seks øystater. Ingen andre kontinenter har så mange stater. Mange forbinder Afrika med sult, krig og elendighet, men det er langt ifra noe fullstendig bilde. La oss besøke Tunisia, Somalia og Sør-Afrika. Disse landene representerer kontinentets ytterpunkter i nord, øst og sør. I tillegg er de eksempler på ulike typer økonomi og politikk på dette kontinentet.

32

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 32

17.03.16 11.14

Tunisia

01_3 G F

ITALIA Sardinia

M I D D E

L

Sicilia H

A

Tunis

V

s l a e A t l l e n e f j

E

Sousse Monastir

T

MALTA

T U N I S I A Sfax Shatt alJarid Gabes ALGERIE

S a h a r a

LIBYA

Republikken Tunisia i Nord-Afrika ble selvstendig i 1956. Africa var navnet på den romerske provinsen som omfattet store deler av den afrikanske middelhavskysten. Hovedsetet for denne provinsen var Kartago, som lå i dagens Tunisia. Navnet Africa er trolig avledet av det latinske aprica, som betyr «fylt av sol».

Kartago er et av UNESCOs verdensarvsteder. I sin glanstid hadde byen ca. 700 000 innbyggere.

UNESCOs liste over verdens kultur- og naturområder inneholder steder som har verdi for alle i hele verden. Lista inneholder nå mer enn 1000 steder.

33

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 33

17.03.16 11.14

tt

ukes

Den opprinnelige befolkningen i området er berbere. Det er et nordafrikansk nomadefolk. Bystaten Kartago ble grunnlagt av fønikerne rundt 900 f.Kr. Fønikerne kom fra områder i Syria og Libanon og drev handel i hele middelhavsregionen. Romerne erobret Tunisia i 146 e.Kr., og på 600-tallet kom araberne østfra og fikk etter hvert kontroll over hele Nord-Afrika og store deler av Spania. Fra 1881 ble Tunisia et fransk protektorat fram til selvstendigheten i 1956.

Lengst nord ligger den østlige delen av Atlasfjellene, som strekker seg vestover gjennom Algerie og Marokko. Det høyeste fjellet i Tunisia er Jebel Chambi på 1544 moh. Slettene i nordøst er fruktbare, og med kunstig vanning blir det dyrket hvete, bygg, grønnsaker, oliven og ulike sitrusfrukter. Den store saltsjøen Chatt al-Jarid deler landet nesten i to. Den er tørr store deler av året. Den saltholdige jorda og det tørre klimaet gjør området lite egnet for jordbruk. Sør for saltsjøen møter vi de første sanddynene i den store ørkenen Sahara. Selv om landskapet virker ubeboelig, dukker det opp oaser i det tørre landskapet, der tusenvis av daddelpalmer gir skygge.

Oliven, aprikos, druer og granatepler dyrkes mellom palmene.

Klimaet i nord er typisk for middelhavsregionen, med varme somre og milde vintre. I sør kan temperaturen komme opp i 50 °C.

Området ved Chatt al-Jarid. På sommertid er vannet som regel tørket helt inn.

Protektorat En stat som står under beskyttelse av en annen stat.

Sitrusfrukter For eksempel appelsin, klementin, grapefrukt, mandarin og sitron

34

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 34

17.03.16 11.14

Hovedstaden i Tunisia heter Tunis.

Byen ligger nær kysten, og en kanal forbinder byen med Middelhavet.

Halvparten av industrien i landet er i Tunis, og kanalen brukes til frakt av varer ut til havet.

Tunisia er et ganske velstående land. Jordbruksproduksjonen er viktig for økonomien, men olje og eksport av mineraler er blitt stadig viktigere. Turisme er også en stor næring. Fram til 2011 var landet en ettpartistat der den politiske friheten var begrenset, men der kvinners stilling var sterkere enn i de fleste andre arabiske land.

Den arabiske våren 2011 førte til Sjasmin-revolusjonen i Tunisia.

Diktaturet falt, og det ble gjennomført demokratiske valg. I 2015 gikk Nobels fredspris til fire organisasjoner som har vært sentrale i arbeidet for å utvikle demokrati i Tunisia.

Den arabiske våren Protestbevegelser i arabiske land i Nord-Afrika og Midtøsten i 2010 og 2011. De krevde demokratisering, menneskerettigheter og bedre levekår. I Tunisia fikk revolusjonen navn etter landets nasjonalblomst, sjasmin.

35

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 35

17.03.16 11.14

Somalia

sse

JEMEN

Adenbukta

DJIBOUTI

Puntland

ETIOPIA

A eli

M

h ib

O

eS

L

Ogaden

S

We

bb

I A

Somaliland Hargeysa

Beledweine I N D I A H AV E T

KENYA

Mogadishu

Somalia skiller seg fra en rekke andre afrikanske land ved at befolkningen er homogen. Det vil si at folk oppfatter seg som tilhørende en og samme gruppe, somaliere.

Da de europeiske stormaktene satte opp retningslinjer for koloniseringen av Afrika på Berlinerkonferansen i 1885, tok de ikke hensyn til etniske og geografiske forhold. Grensene ble trukket med blyant og linjal, og det førte til deling av enkelte folkegrupper og sammenslåing av andre. Grunnlaget var lagt for utallige konflikter.

Homogen befolkning Ensartet, befolkning som består av én etnisk eller kulturell gruppe.

Lido Beach, stranden nord for Somalias hovedstad Mogadishu.

36

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 36

17.03.16 11.14

For somalierne førte det til at folket ble delt mellom flere områder.

Frankrike opprettet sin koloni ved inngangen til Rødehavet.

Kolonien fikk senere navnet Djibouti. Britene tok området øst for den franske kolonien, og Italia fikk områdene i sør. Steppeområdet Ogaden, med somalisk befolkning, havnet etter hvert på etiopisk side av grensen. Også i Kenya bodde det store grupper somaliere.

Ved selvstendigheten i 1960 slo den britiske og den italienske sektoren seg sammen under navnet Den Forente republikken Somalia.

Siden da har Somalia opplevd krig med Etiopia, militærdiktatur, borgerkrig og til slutt full oppløsning. Den tidligere britiske delen har erklært seg som selvstendig stat under navnet Somaliland, og den nordøstre delen av Somalia kaller seg nå Puntland. Begge har gjennomført demokratiske valg. Resten av Somalia mangler et sentralt styre, og det er lokale krigsherrer som styrer i sine områder.

Somalia er halvørken, med tornekratt og tørr savanne. Nedbøren er svært sparsom i de nordlige områdene. I sør, mot Kenya, regner det mer, og her er det skog og gressletter. Elva Webbe Shibeli kommer fra fjellene i Etiopia og renner mot kysten ved Mogadishu.

Det pussige med denne elva er at i stedet for å møte havet der, renner den bak sanddynene parallelt med kysten i mer enn fire hundre kilometer. Det gir grunnlag for jordbruk med kunstig vanning. Her dyrkes bananer for eksport. Mot grensen til Kenya dyrkes det også durumhvete, mais og sukker. I resten av landet er husdyrhold den viktigste næringen. Fiskeriene har vært viktige, men fraværet av en sentralregjering med kontroll har ført til et utstrakt overfiske.

01_4 terro

Somalisk barn på flukt med familien sin. I Norge er somaliere den tredje største innvandrergruppa. De fleste har kommet som flyktninger. I 2015 var det ca. 36 000 somaliere i Norge.

Al-Shabab er en radikal islamistisk organisasjon som har drevet terror og hatt politisk innflytelse i Somalia fra 2005. Her bæres døde og skadede personer bort etter at medlemmer av al-Shabab angrep en restaurant på et strandhotel utenfor Mogadishu i januar 2016. Minst 20 personer ble drept.

37

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 37

17.03.16 11.14

Sør-Afrika ZIMBABWE BOTSWANA

MOSAMBIK

K a l a h a r i Pretoria NAMIBIA

Johannesburg

SWAZILAND

Bloemfontain LESOTHO

nje

a

Or AT L A N T E R H AV E T

S Ø R - A F R I K A

D Cape Town

Kapp det gode håp

ra

k

s en

r be

Durban

g

I N D I A H AV E T Port Elizabeth

Mogadishu

Sør-Afrikas urbefolkning er san-folket. De er jegere og sankere som har lært seg å utnytte naturen slik at de kan overleve i svært karrige områder. I dag lever de fleste av dem i Kalahariørkenen i nabostaten Botswana. Østafrikanske nomadefolk vandret inn nordfra på 500-tallet. De ble etter hvert bofaste bønder som drev jordbruk og kvegdrift. Nederlandske handelsfolk grunnla en forsyningsstasjon ved Kapp det gode håp i 1652. De utviklet snart en koloni,

Karrig Mager, dårlig

Fra et senter i Syd-Afrika som hjelper og beskytter ville dyr.

38

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 38

17.03.16 11.14

Zuluer gjør krigsdans for å ære avdøde president Nelson Mandela ved gravstedet hans.

Kappkolonien. Britene tok etter hvert over kontrollen av kolonien, og i 1899 brøt boerkrigen ut. Boerne var nederlandske bosettere som hadde anlagt to fristater lenger nord, Transvaal og Oranjefristaten.

Krigen var i stor grad en krig om hvem som skulle ha kontroll over de store gull- og diamantforekomstene i dette området. Britene vant, og i 1910 ble den selvstyrte unionen Sør-Afrika en del av det britiske samveldet. Det kom til forsoning mellom briter og boere, men forholdet til de svarte var vanskelig.

I nesten femti år drev Sør-Afrika en raseskillepolitikk (apartheid) som ga de hvite overherredømme, og som samtidig fratok andre grupper grunnleggende rettigheter. Bosted, ekteskap og arbeid ble regulert av egne raselover. Etter internasjonalt press og internt opprør ble de første frie valgene holdt i 1994. Nelson Mandela ble Sør-Afrikas første svarte president.

Det indre av Sør-Afrika er dominert av et tørt innlandsplatå som heller svakt nordover mot Kalahariørkenen. Vegetasjonen består av store gressletter, med grupper av busker og trær. I øst er det frodigere

Fristat Mindre republikk innenfor en stat

01_4

39

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 39

17.03.16 11.14

llene rg

Drakensbergfjellene

på grunn av et noe fuktigere tropisk klima. Mot nordvest er det tørre områder med ørken og halvørken. Hele dette platået ligger på 900–2000 moh. Langs kanten av platået ligger Drakensbergfjellene, med topper på over 3000 meter. På yttersiden av fjellene, nærmere kysten, ligger et lavere platå, Groot Randkant (den store randkanten), som strekker seg 300 km øst-vest. Kystlinjen er 2500 km og går fra Indiahavet i øst til Atlanterhavet i vest. I det fruktbare kystområdet dyrkes en mengde forskjellige vekster. Mais, ulike sorter frukt og vin kommer fra den østlige delen av Kapp-provinsen.

Sør-Afrikas viktigste eksportvarer er gull og edelstener. Nesten halvparten av alt gull i verden kommer herfra. Det finnes også annen gruvedrift, og det utvinnes en rekke viktige mineraler, for eksempel nikkel, asbest, vanadium, mangan, platina og krom. Sør-Afrika regnes som et middels rikt land, men det er stor forskjell på rike og fattige. Mye av denne forskjellen skyldes den lange perioden med apartheidpolitikk.

Les mer om Afrika i Historie 10

40

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 40

17.03.16 11.14

Amerika

Båtene til Columbus ankommer Amerika.

01_4

Etter to måneders seilas oppdaget de noe som fløt i sjøen – tang og tare og et trestykke. Det kunne ikke være tvil om at de nærmet seg land. Plutselig en kveld oppdaget utkikken en smal, grå stripe land langt borte. Om morgenen seg skipene langsomt inn mot land. Endelig! Drømmen var blitt virkelighet. De hadde nådd fram til India.

Da Christoffer Columbus la ut fra Spania i 1492, var det for å finne sjøveien til India. Landet han fant, var Amerika. Likevel bruker vi fremdeles betegnelsen indianere om urbefolkningen i Amerika.

Sør-Amerika og Nord-Amerika er to kontinenter som er knyttet sammen av en smal landstripe. På grunn av plateforskyvninger der stillehavsplaten skyves inn under kontinentene, er vestkysten dominert av fjellkjeder: Andesfjellene i sør og Rocky Mountains i nord. Sammen strekker kontinentene seg nesten fra pol til pol, noe som gjør at vi kan finne så godt som alle klimatyper her. Vi skal besøke Brasil og Canada, som i utstrekning er de største landene på hvert av kontinentene.

01_4

Christoffer Columbus

41

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 41

17.03.16 11.14

Brasil VENEZUELA

tte

G

COLOMBIA

Manaus

PERU

AN UY

A

SU

Ama

N RI

z o na

AM NSK AN Y A FR GU

s

A

Belém

Fortaleza

A

n

B R A S I L

Recife

d

Salvador

e s

Brasilia

BOLIVIA

S T I L L E H AV E T

Río de Janeiro PARAGUAY

São Paulo

ARGENTINA AT L A N T E R H AV E T URUGUAY

Brasil er det største landet i Sør-Amerika og verdens femte største med sine 8,5 millioner km2. Landet er en føderasjon som består av 26 delstater. Da portugiserne «oppdaget» Brasil i år 1500, hadde området allerede vært bebodd av indianere i flere tusen år. Brasil var portugisisk koloni fram til midt på 1800-tallet. Portugisisk er derfor offisielt språk i Brasil i motsetning til resten av Sør-Amerika, der

Føderasjon Forbund av stater som har delvis selvstyre.

Rio de Janeiro har i perioder vært Brasils hovedstad, men siden 1960 har Brasilia inne i landet vært landets hovedstad. Rio de Janeiro er den byen som har flest tilreisende turister på den sørlige halvkule.

Byen har mange fine strender, blant annet Copacabana og Ipanema, en kjent fotballarena, Maracanã, og en spesialbygd dansestadion som heter Sambadromen.

42

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 42

17.03.16 11.14

Fra livet i regnskogen i Brasil. Myndighetene i landet har nå satt i gang flere tiltak for å bevare regnskogen.

spansk dominerer. Republikken Brasil ble opprettet i 1889. I flere perioder har landet vært et diktatur. Siden 1988 har landet hatt demokratisk styreform.

Den nordvestre delen av Brasil er et enormt stort regnskogs­ område. De største nedbørsmengdene blir målt i perioden november–april, men siden vi befinner oss i området rundt ekvator, er det varmt og fuktig hele året. Amazonas-elva, med sine mange sideelver, renner gjennom regnskogen og drenerer området mot havet. Amazonas er den største elva i verden målt i vannmengde.

Den inneholder like mye vann som Nilen, Chang Jiang-elva og Mississippi til sammen, og elva er seilbar for havgående båter helt fram til Iquitos i Peru.

Den østlige delen av Brasil, innenfor mangrovekysten, er plaget av tørke. I de sentrale delene av landet ligger cerradoen, den brasilianske savannen. Her er det store gressletter, med grupper av busker og trær.

Den vestlige delen, Pantanal, står under vann sju måneder i året.

Brasil har verdens største mineralforekomster. En tredel av verdens jernmalm finnes i Brasil. I tillegg har landet store oljeforekomster og mye vannkraft. Brasils økonomi gjør landet til det ledende i Sør-Amerika. Industrien er en av de mest avanserte på kontinentet og benytter seg av egne råvarer til produksjon av blant annet biler, fly og elektronikk. Landbruk er fortsatt viktig, og en firedel av befolkningen er sysselsatt innenfor denne sektoren. Brasil er verdensledende i kaffeproduksjon og husdyrhold. Til tross for dette sliter landet med stor gjeldsbyrde og høy inflasjon. Brasil er også blant de landene som har størst sosiale forskjeller, men tallet

01_5 0

Mangroveskog er trær i tropene som vokser på gjørmebunn i elveos eller i laguner.

01_5 bilde

01_5

Kaffeplante

43

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 43

17.03.16 11.14

kst

æres

Medlemmer av organisasjonen Fred i Rio slipper 4000 ballonger på Copacabana, den store stranden i Rio de Janeiro. De vil vise hvor mange mennesker som er forventet å bli skutt de neste seks måneder, basert på fjorårets statistikk.

på dem som lever under fattigdomsgrensen, er halvert siden 2005.

Flytting fra landsbygda og inn til byene har ført til store slumområder rundt byene. Disse områdene kalles favelaer.

Kriminaliteten er høy i Brasil. Det er det landet i verden der det forekommer flest mord. Årlig drepes over 50 000 brasilianere. Et annet sosialt problem i Brasil er det store antallet gatebarn.

Vi kan ikke forlate Brasil uten å ha nevnt fotball og samba. Fotball er nærmest en religion i Brasil, men så er da også Brasil den eneste nasjonen som har deltatt i samtlige sluttspill i fotball-VM. Karneval og samba er også noe de fleste forbinder med Brasil. Karnevalet i Rio er verdens største karnevalsfeiring.

Rio de Janeiro kalles verdens karnevalhovedstad. Selv om alle byer i verdens katolske land feirer karneval, skiller karnevalet i Rio seg ut med spesielt mange mennesker som deltar, og med svært flotte drakter.

Karneval i katolsk tradisjon markeres med prosesjoner, musikk og fester de siste ukene før fastetiden starter.

Fastetiden starter 40 dager før påskehøytiden.

44

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 44

17.03.16 11.14

Canada

01_5 G F

Grønland

USA

Buffinbukta

C A N A D A Hudsonbukta Edmonton Calgary

STILLE-

Vancouver

H AV E T

Winnipeg

USA

Québec Montréal Ottawa Toronto

Labradorhavet

AT L A N T E R H AV E T

Canada er det nest største landet i verden med sine 10 millioner km².

Landet har dessuten verdens lengste kystlinje, og det grenser til tre av de store verdenshavene: Atlanterhavet, Stillehavet og Nordishavet. Canada har vært selvstyrt siden 1867, men fikk full Rideau-kanalen i Ottawa. Ottawa er hovedstaden i Canada, og er en populær turistby på grunn av vakker beliggenhet, mange flotte bygninger fra 1800-tallet og store museer. Byen ble grunnlagt i 1827, og dronning Victoria valgte den til hovedstad i 1857.

45

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 45

17.03.16 11.14

s en

uavhengighet først i 1931. Landet er et monarki, og den britiske dronningen er statsoverhode, selv om hun ikke lenger har noen innflytelse på styringen av landet.

Canadas urbefolkning består av inuitter og kanadiske indianere, eller First Nations, som de selv kaller seg. De hadde bodd i Canada i mange tusen år da britiske og franske pelsjegere og handelsmenn kom hit på 1500-tallet. Senere kom det flere permanente franske og britiske bosetninger. Kriger mellom Storbritannia og Frankrike førte til at Canada ble en britisk koloni med en stor franskspråklig minoritet. Provinsen Québec, som er omtrent fem ganger så stort som Norge, er i dag den eneste provinsen der fransk er offisielt språk.

Den vestlige delen av Canada er dominert av store fjellkjeder.

De går fra grensen mot USA i sør til Alaska og Yukon i nord. Vest for fjellene ligger Stillehavskysten med sine øyer og fjorder. Her er klimaet mildt og fuktig. Vestsiden av fjellene får rikelig med nedbør, mens det i regnskyggen på østsiden er mye tørrere. Vegetasjonen er frodig langs hele kysten.

Inuitter Urbefolkning av mongolsk opprinnelse. Tradisjonelt et nomadefolk som levde av jakt og fiske.

Det bor inuitter i Canada, på Grønland og i Alaska. Tidligere ble inuittene kalt eskimoer.

Moraine Lake i Banff nasjonalpark.

Vann fra isbreene renner ned i innsjøen.

46

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 46

17.03.16 11.14

Reiser vi østover gjennom Alberta, Saskatchewan og Manitoba, er vi kommet ut på den kanadiske prærien. Varme og lange somre gir gode vilkår for korndyrking, og disse områdene er verdens rikeste jordbruksområder.

Nord for prærien finner vi store skoger og tusenvis av større eller mindre sjøer. Lenger nord passerer vi tregrensen og kommer over i tundraen. På lange sommerdager kan temperaturen være svært behagelig her, men om vinteren kan det bli minus 30 °C eller kaldere. Canada deles nesten i to av et stort innlandshav, Hudson-bukta. Området rundt de store sjøene lenger sør er Canadas industriområder, som også er de tettest befolkede. Samtidig drives mye jordbruk her. Også langs Atlanterhavskysten drives det noe jordbruk, men skogsdriften er viktigere. Få land er like tynt befolket som Canada, bare tre innbyggere per kvadratkilometer. Sannheten er likevel at kanadierne bor tettere enn som så. Det barske klimaet gjør at de fleste bor langs en smal stripe sør i landet.

De fleste inuittene bor nordvest i Canada. Ikke mange unge inuitter kan bygge igloer, men eldre inuitter bygger fremdeles iglo når de drar langt hjemmefra for å jakte.

Prærie Gress-steppe Tundra Flate myr- og grusstrekninger der telen aldri går ut. Tele er frost i jorda.

47

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 47

17.03.16 11.14

Oppsummering Svært kaldt

Dyphav

Svært fuktig

Regnskog

Svært varmt

48

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 48

17.03.16 11.14

Antarktis

Himalaya

Svært tørt

Ørken

49

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 49

17.03.16 11.14

Spørsmål 1 Hvorfor er det så farlig å oppholde seg lenge på de høyeste toppene i Himalaya?

2 Hvorfor vet vi så lite om livet nede i dyphavsgrøftene?

3 Hvordan avgrenses Arktis?

4 Hva er den største forskjellen på Arktis og Antarktis?

5 Hvor finner du verdens største ørken?

6 Hva skiller Sahara og Gobiørkenen?

7 Hvor finner du verdens største regnskog?

8 Hvorfor er regnskogen truet?

9 Hvorfor tror du at folk hadde problemer med å godta beretningene til Marco Polo?

10 Hvilke store oppfinnelser kommer opprinnelig fra Kina?

11 Hvilke deler av Kina er kaldest?

12 Hva heter området som India og Pakistan strides om?

13 Hvilke religioner dominerer i India og Pakistan?

14 Hva kalles vinden som påvirker været i India?

15 Hvorfor blir engelsk brukt som offisielt språk i India?

16 Hva er apartheid?

17 Somalia er et av få land i Afrika som har en homogen befolkning.

Hvorfor er det ikke slik i alle Afrikanske land?

18 Hva kalles fjellkjedene som dominerer vestkysten av Sør-Amerika og Nord- Amerika?

19 Hva er det som gjør Amazonas elva spesiell?

20 Hvorfor snakker de portugisisk i Brasil, men spansk i resten av Sør-Amerika?

21 Hvorfor snakker de fransk i Québec?

22 Hvorfor har Canada den britiske monarken som statsoverhode?

23 Hvordan kan vi vite at klimaet i Antarktis ikke alltid har vært slik det er i dag?

24 Hva er ørkenspredning?

25 Hva var den opprinnelige befolkningen i Sør-Afrika, og hvor lever de i dag?

26 Hva er Sør-Afrikas viktigste eksportvarer?

Fjelltoppen Aba Dablam sett fra et buddhistisk kloster utenfor Namche Bazar i Himalaya i Nepal.

50

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 50

17.03.16 11.14

Oppgaver 1 Lag din egen overlevelsespakke for et opphold i hver av de ekstreme sonene Himalaya, Antarktis, Sahara og Amazonas. Hva slags utstyr og forsyninger er nødvendig? Drøft i grupper.

2 Hva slags arbeid gjøres for å bevare regnskogen i Brasil? Hvorfor har dette arbeidet vært så viktig?

3 Regnskogfondet har trukket fram 8 hovedtrusler mot regnskogen.

Tømmer og papir, palmeolje, soya, kjøttproduksjon, gruvedrift, olje og gassutvinning, vannkraftutbygging og veiutbygging. Forklar hvorfor dette er en trussel mot regnskogen.

4 Ørkenspredning er et problem mange steder. Hva er årsaken til dette. Hvor er dette et problem?

5 Smelting av pol-isen er også et miljøproblem. Hvorfor skjer dette og hva er konsekvensene?

Apekatt i regnskogen i Brasil

6 De Tre Kløfters dam i Chang Jiang-elva (Yangtze) er et gigantprosjekt i Kina. Hva var hensikten med prosjektet og hvilke positive og negative konsekvenser har prosjektet hatt?

7 Hvilken sammenheng er det mellom nedbørrekordene i NordIndia og det tørre klimaet i Tibet?

8 Studer politiske kart over Europa og Afrika. Hva er den største forskjellen når det gjelder grensene på de to kontinentene?

Hvorfor er det slik?

9 Hvorfor er det slik at provinsen Québec har en befolkningstetthet på 12,7 innbyggere pr. km², mens det i territoriet Nunavut bare er 0,02 pr. km² 10 Planlegg en «jorden rundt reise». Besøk ett land på hvert kontinent. Lag en reisedagbok med tekst og bilder fra turen.

11 Bruk tilgjengelige kilder på nett og sammenlikn Norge med noen av de landene som er beskrevet i kapitlet.

Chang Jiang-elva

51

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 51

17.03.16 11.14

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 52

17.03.16 11.14

Foto med

Bistand og utvikling Hva innebærer bistandsarbeid?

«Som apartheid og slaveri er fattigdom unaturlig, den er menneskeskapt og kan avskaffes ved menneskelige handlinger,» sa Nelson Mandela.

Hvordan mener du at fattigdom kan uttryddes?

En gruppe unge mennesker i Zambia blir informert om viktige helsespørsmål.

Her snakker en bistandsarbeider om risikoen for HIV og AIDS. Hvorfor er informasjon om helse en viktig del av bistandsarbeid?

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 53

17.03.16 11.14

2

I dette kapitlet skal du lære om

• bistandsarbeid og kampen mot fattigdom • norsk bistandsarbeid • den grønne revolusjonen • rettferdig handel • mikrokreditt-lån

uten

«Smart» bistand? Åse Seim i NORAD svarer slik på spørsmålet om hun kan gi et eksempel på «smart» bruk av bistand: «Dette handler om å støtte tiltak som utløser mer aktivitet og vekst. For eksempel i Zambia har bistandspenger blitt brukt til institusjonsutvikling innen skattevesenet.

Dette har igjen bidratt til en stor økning i innbetalt skatt, som igjen kan brukes til andre utviklingstiltak.

Det kan også handle om støtte til reformer som skaper bedre rammebetingelser og forutsigbarhet for private investeringer, for eksempel innen kraftproduksjon og annen produktiv virksomhet som skaper arbeidsplasser og skaper økonomisk vekst.»

Kilde NORAD 2015

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 54

17.03.16 11.14

10-år gamle Phresa Kawanga i Lusaka i Zambia er steinarbeider.

En viktig del av bistandsarbeidet er å forhindre barnearbeid og sørge for at barn i stedet får skolegang. Hvorfor er det så viktig? Generalsekretæren i UNICEF sier: «Skolegang er ikke bare en rettighet, men også et verktøy for gjenoppbygging. Det er skole og utdanning barna skal bygge sin fremtid på, og barna er landets fremtid. Derfor er skolesatsing god utviklingspolitikk.»

Redd Barna-sjefen sier: «Skole gir barn beskyttelse mot menneskehandel, overgrep og rekruttering til å bli barnesoldat, leger sår gjennom å bearbeide traumer og gir håp for fremtiden.»

Hva er bistand?

Bistandsarbeid dreier seg om å sørge for at mennesker i områder som er rammet av krise, av konflikter eller som er i nød, får den hjelpen de har behov for. Det betyr at bistandsarbeidere jobber innenfor mange forskjellige områder: undervisning, miljø og helse, informasjonsarbeid, landbruk, bygg og anlegg, industri, håndverk og juridisk rådgiving. Noen steder, der det er behov for det, kan minerydding i kampområder være en del av bistandsarbeidet. En bidragsarbeider kan være knyttet til NORAD som er direktoratet for

Foto bilde

Direktorat Avdeling innenfor et departement

55

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 55

17.03.16 11.14

4a ekst:

utviklingssamarbeid eller en tilsvarende organisasjon i et annet land.

Også FN og lokale eller internasjonale organisasjoner jobber med bistand.

Tidligere ble hjelp fra rike til fattige land kalt u-hjelp eller utviklingshjelp. I dag bruker vi begrepet bistand om overføring av ressurser fra et land til et annet i form av gaver, ekspertise, veiledning eller rimelige lån. Hjelpen skal gis på mottakerlandets premisser, og ikke ut fra hva som gir fordeler for giverlandet. Militær hjelp regnes ikke som bistand.

Ekspertise Fagkunnskap, sakkyndige personer Premiss Forutsetning, vilkår

Hvordan kan bistand være en fordel for det landet som gir hjelpen?

Fra utbytting til utvikling I den første perioden av kolonitiden hadde kolonimaktene bare ett mål, nemlig å sikre seg størst mulig utbytte fra koloniene.

Alle investeringer hadde som formål å hente ut mest mulig av billige råvarer til eget bruk. Utbyggingen av infrastruktur, for eksempel jernbane og veier, hadde i liten grad som mål å bedre kommunikasjonen for dem som bodde i kolonien. Alle transportårer gikk fra de råvareproduserende delene av landet og ut til havner ved kysten, der råvarene ble transportert videre til kolonimakten.

Koloniherrene hadde heller ingen interesse av å bedre kontakten mellom de ulike områdene av en koloni eller mellom koloniene.

Handel med gummi i den franske delen av Kongo i april 1943. En handelsmann veier den gummien som en liten gutt har kommet med til handelsstedet. Til venstre sitter en representant for den franske kolonimakten.

56

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 56

17.03.16 11.14

Da Kongo erklærte sin selvstendighet fra Belgia i 1960, oppsto en periode med maktkamp og alvorlig uro. Perioden fra 1960 til 1965 kalles Kongokrisen. Statsminister Lumumba ble myrdet etter et militærkupp i 1961, og det førte til kaos. Da grep FNs fredsbevarende styrker inn. Her kontrollerer svenske FN-soldater en menneskemengde som sloss om ris i en flyktningeleir i Katanga i Kongo, 1961.

«Splitt og hersk» er en gammel strategi, og i koloniene ble den utnyttet til fulle. Ved avkoloniseringen av de tidligere franske koloniene i Afrika viste det seg at kommunikasjonen mellom de nye statene var vanskelig. Til og med telefonsystemet var bygd opp slik at man måtte ringe via sentralen i Paris for å få kontakt med nabostaten.

57

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 57

17.03.16 11.14

En skulptur av den tidligere koloniherren kong Leopold (1835– 1909) ble veltet av kongolesiske arbeidere i mai 1961 i byen som het Stanleyville, men som nå heter Kisangani. Arbeiderne ville heller ha skulpturer av kongolesere som hadde bidratt i frigjøringskampene.

Etter hvert skjønte kolonimaktene at koloniene i tillegg til å være råvareleverandører også var gode markeder for deres egen industri. For enkelte av koloniene ble dette ødeleggende for deres egen industriproduksjon. India var en stor produsent av silke og bomullsstoffer, men britiske tollbarrierer gjorde at disse stoffene ikke ble solgt i Europa. I stedet utkonkurrerte britisk industri de tradisjonelle indiske håndverkerne. Kolonien skulle være råvareleverandør og marked, ikke en konkurrent i produksjonen av ferdigvarer. Denne formen for utbytting foregår fremdeles, men i dag skjer det mellom i-land og u-land.

I noen kolonier var forholdene verre enn andre steder. Belgisk Kongo var mer eller mindre kong Leopolds egen gigantiske, private plantasje. Bruk av terror var vanlig, og folket ble brutalt undertrykket. I andre kolonier ble forholdene gradvis endret til det bedre. I britiske og franske kolonier skjedde denne endringen i perioden etter første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble det lagt mer vekt på å lage utviklingsplaner fram mot selvstendighet for den enkelte kolonien.

Kongo Landet ble uavhengig i 1960.

De viktigste handelspartnerne er Belgia, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Tyskland. Viktige eksportvarer er kobber, diamanter, matvarer, levende dyr og kjemikalier.

Les mer om kolonier og avkolonisering i Historie 10.

58

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 58

17.03.16 11.14

Annie Skau Berntsen var utdannet sykepleier. I 1938, 27 år gammel, reiste hun som misjonær til Nord-Kina, der hun jobbet fram til 1951 da alle kristne misjonærer ble kastet ut av Kina. Hun flyttet til Hongkong, der hun drev hjelpearbeid blant kinesiske flyktninger. Hun var også med på å starte et tuberkulose-sykehus. Her fra et tv-program i 1985 om misjonæren.

Nansenpass var et identitetsbevis som Folkeforbundet utstedte til statsløse flyktninger. Fridtjof Nansen foreslo dette i 1922 til alle flyktningene uten identitetsbevis etter første verdenskrig og etter den russiske revolusjonen.

450 000 pass ble utstedt til flyktninger, og ble godkjent som reisepass i 52 land. I 1938 fikk Nansenkontoret Nobels Fredspris.

Norsk bistand Da Norge gikk inn i bistandsarbeidet for å hjelpe fattige land, var det noen tradisjoner å bygge videre på. Norsk misjon hadde vært svært aktiv i rundt hundre år. I forhold til folketallet var Norge den europeiske nasjonen som hadde flest misjonærer. I tillegg til å spre det kristne budskapet drev misjonærene humanitært hjelpearbeid og engasjerte seg i utdanning og fagopplæring.

Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger og hans humanitære arbeid i Sovjetunionen under hungersnøden i årene etter revolusjonen i 1917 er også en viktig del av tradisjonen med å drive hjelpearbeid i andre land.

Norges første bistandsprosjekt var Kerala-prosjektet i India. Etter hvert fulgte flere ulike prosjekter i Øst-Afrika. De grunnleggende ideene bak de første prosjektene var å få til en rask økonomisk vekst gjennom å gå inn i tradisjonelle næringer som jordbruk og fiske. Mange mente også at mangelen på utvikling i stor grad skyldtes mangel på kunnskap. Mye av bistanden besto derfor i faglig ekspertise på disse feltene. Engasjementet og entusiasmen var stor.

Misjon Virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen, til andre folkeslag. En misjonær er en person som driver med misjon, og som ofte samtidig driver med humanitært arbeid eller undervisning.

Foto f.eks eller F F

Humanitært arbeid Hjelpearbeid, arbeid til menneskehetens beste

Ekspertise Fagkunnskap, sakkunnskap

59

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 59

17.03.16 11.14

t:

Det var også troen på egne kunnskaper og ferdigheter. «Er du norsk, er du ekspert», mente mange i den første perioden. Det skulle fort vise seg ikke å stemme.

Fridtjof Nansen i Sovjetunionen.

Her står han utenfor et tog med forsyninger og hjelp til flyktninger.

Hjelpen som ikke hjalp Da Stortinget i 1952 vedtok å opprette et fond for hjelp til «underutviklede land», ble India valgt som Norges første samarbeidsland. En norsk delegasjon reiste til India for å se på mulighetene til å drive effektivt bistandsarbeid. Valget falt på Kerala, en delstat som ligger på vestkysten av Indias sørspiss. Målet var å modernisere det tradisjonelle fisket som foregikk med store kanoer langs strendene. Fiskeflåten skulle motoriseres, og dermed skulle lønnsomheten øke. Det viste seg etter hvert at det var teknisk vanskelig å motorisere den eksisterende fiskeflåten, og derfor ble det besluttet å innføre nye og større båter. De skulle drive trålfiske langs kysten.

Trålfiske Fiske med en stor not, et fiskegarn som slepes langs bunnen.

60

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 60

17.03.16 11.14

Kerala-prosjektet pågikk i nærmere tjue år, og resultatet var en modernisering i fiskerinæringen som ga vekst. Det viste seg imidlertid at de nye driftsmåtene krevde lokale investeringer som bare et fåtall av fiskerne hadde råd til. Resultatet var at mange av båtene etter hvert ble overtatt av investorer som ikke hadde noen tilknytning til næringen fra før. Utbyggingen av fiskeflåten førte også til et sterkt overfiske og utarming av naturgrunnlaget. De tradisjonelle, fattige fiskerne fikk lite ut av prosjektet, og i manges øyne var prosjektet en fiasko.

Hva tror du er hovedårsaken til at Norges hjelp i India på 1950-tallet ikke var vellykket?

Indiske fiskere med en av båtene de fikk i Kerala-prosjektet. Noen fiskere lærte seg å bruke det nye utstyret, men mange fikk store problemer med vedlikehold og drivstoff. I tillegg oppsto det en del konflikter med fiskere som ikke hadde motorbåt, så fiskerne mente etter en stund at de ville klare seg best uten motorbåtene.

Investor Person eller selskap som investerer i noe, det vil si som plasserer pengene sine i noe.

61

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 61

17.03.16 11.14

med

«Den grønne revolusjonen» I 1970 fikk den amerikanske planteforskeren Norman Borlaug Nobels fredspris for sitt arbeid med å utvikle spesielle sorter av mais og ris som ga store avlinger. Tanken var at det ville gjøre slutt på sulten i verden og på den måten redusere grunnlaget for konflikter og krig. Optimismen var stor. Moderne planteforskning skulle redde verden fra fattigdom og sult. Dette ble kalt «den grønne revolusjonen». Den startet i Mexico og ble senere videreført i India.

Resultatene var overveldende. I India økte risproduksjonen med 30 prosent som følge av de nye plantesortene, og flere land fulgte etter. Også Pakistan, Sri Lanka og Filippinene økte sine avlinger som følge av «den grønne revolusjonen».

Dessverre hadde dette også noen negative sider. Nye kornsorter trengte mer vann, flere næringsstoffer og nye plantevernmidler.

Dersom man skulle få større avlinger, måtte jorda få tilført kunstgjødsel, og det måtte bygges vanningsanlegg. Det var derfor nødvendig med store investeringer, og det hadde ikke alle råd til.

I mange områder i den fattige verden er det ikke mulig med kunstig vanning. Infrastrukturen er for dårlig utbygd, og bøndene har ikke den kapitalen som er nødvendig. I noen av de områdene der «den grønne revolusjonen» har vært en suksess, har den samtidig bidratt til å øke forskjellene mellom rike og fattige. De fattige bøndene måtte ta opp lån som de senere ikke klarte å betjene.

Resultatet var at de måtte selge jord som de hadde dyrket. De større og rikere bøndene hadde bedre muligheter til å få rimelige

Infrastruktur Faste anlegg som er grunnlaget for enhver virksomhet, for eksempel veier, havner, flyplasser og kraftverk.

Greenpeace-aktivister demonstrerer utenfor Lovbygningen i Mexico by på den nasjonale maisdagen 29. september 2015.

Mais i forskjellige former er hovedingrediensen i Mexicos kosthold, ikke minst for den fattige befolkningen. Store internasjonale selskaper forsøker å masseprodusere genmodifisert mais, men folk flest vil ha den opprinnelige, naturlige maisen.

62

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 62

17.03.16 11.14

lån, og kunne derfor etter hvert kjøpe opp jorda fra dem som måtte selge. Mekanisering av driften på store gårder bidro også til at mange mistet arbeidet i landbruket. Fraflyttingen fra landsbygda økte, og den fattige bybefolkningen ble stadig større. Det ble dessuten store forskjeller mellom de ulike regionene. Regioner der det var lettere å ta i bruk den nye teknologien, fikk et forsprang på de andre.

I tillegg blir det hevdet at den grønne revolusjonen mange steder har ført til lavere grunnvannstand, erosjon og andre problemer.

Den økte bruken av plantevernmidler har vært nødvendig for å bekjempe plantesykdommer og skadedyr, som ofte blir resultatet når det bare dyrkes én plantesort på store arealer (monokulturer).

Mange av disse midlene er lite nedbrytbare og samler seg derfor opp i både jordsmonn og levende organismer. På tross av dette har mange land unngått store sultkatastrofer på grunn av den grønne revolusjonen.

En ung mann som tilhører folkegruppen turkana i Kenya, henter opp en bøtte vann om dagen fra denne håndgravede brønnen. Området har lange tørkeperioder som gir store problemer for befolkningen. Norge har hatt flere bistandsprosjekter i dette området fra 1969, både med utvikling av fiske i Turkana-sjøen, med veiprosjekter og disktriksutvikling, uten at de har vært spesielt vellykkede.

63

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 63

17.03.16 11.14

Bistand som hjalp Noen vil hevde at bistanden til fattige land stort sett har vært mislykket. Det finnes også kritikere som mener at disse landene hadde klart seg bedre uten denne hjelpen. Eksempelet fra Kerala i India blir ofte brukt som bevis. Heldigvis er ikke bildet fullt så negativt.

Der hjelpen har vært nøye planlagt, og samarbeidet med lokale myndigheter har fungert godt, kan vi finne mange eksempler på at bistanden har gitt gode resultater. Bistandsorganisasjonene er etter hvert blitt flinkere til å kombinere lokalkunnskap med moderne teknologi. Samarbeidet med lokalbefolkningen og ansvarliggjøring av lokale myndigheter er blitt viktigere.

I Mekongdeltaet i Vietnam finnes mange små, private oppdrettsanlegg. Mekong er en av verdens største elver som renner fra Tibet, gjennom Kina, Myanmar (Burma), Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Ca. 90 millioner mennesker er avhengige av denne elva. Mekongdeltaet er enormt, det brer seg utover fra Kambodsja til Vietnam.

Hvorfor tror du det er så viktig å vektlegge lokalkunnskap og samarbeid med lokalbefolkningen og lokale myndigheter i bistandsarbeidet?

64

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 64

17.03.16 11.14

Norge har siden 1990 engasjert seg i utbygging av fiskeriene i det afrikanske landet Namibia. Like etter frigjøringen av Namibia i 1990 var en delegasjon derfra på besøk i Norge for å diskutere samarbeid.

«Vi vil ikke ha skoler og veier fra dere, men anledning til å tjene på fisken vår, slik at vi kan bygge skolene og veiene selv», ble det sagt.

Namibia hadde store fiskeressurser, og de hadde dessuten egne eksperter som kunne samarbeide med norske fiskeri-eksperter.

Hovedproblemet for det namibiske fiskeriet var at utenlandske trålere drev et utstrakt overfiske. I samarbeid med Norge klarte Namibia å få kontroll over egne fiskeressurser og sette en stopper for overfisket. De fikk bygd opp et eget havforskningsinstitutt, slik at de selv kunne overvåke ressursene i havet. Veksten i fiskeflåten har vært stor, og fiskeindustrien sysselsetter i dag over 13 000 mennesker.

Mange av disse er kvinner. Det norske hjelpeprogrammet i Namibia ble avsluttet i 2005.

Nepal har et stort energibehov til oppvarming og matlaging. Derfor har Norge bidratt i utbygging av vannkraftverk her. Etter at India satte i gang en blokade av gass og bensin til Nepal fra september 2015, har strømforbruket gått dramatisk opp. Her reparerer teknikere en transformator i Katmandu i januar 2016. Overforbruk av strøm fører til at transformatorene bryter sammen, siden det er eneste kilde til matlaging og oppvarming.

Foto 02_1 bilde

65

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 65

17.03.16 11.14

2 ekst:

ed

d

I Nepal har Norge deltatt i utbyggingen av vannkraftverk.

Disse kraftverkene dekker i dag omtrent en tredel av landets elektrisitetsbehov. I Vietnam har norsk bistand vært med på å forbedre fiskeoppdrettsnæringen gjennom forsøk med nye arter.

Resultatet har vært at fattige familier som driver med oppdrett, har økt inntekten sin med ca. 30 prosent.

I Zambia har Norge deltatt i et naturforvaltningsprosjekt i Luangwadalen. Området, som blant annet består av en stor nasjonalpark, har en stor og variert bestand av elefanter, flodhester, bøfler, sjiraffer, leoparder og løver. Ulovlig jakt hadde ført til at svarte neshorn var utryddet i dette området, og flere andre arter var truet. Gjennom å stoppe den ulovlige jakten og legge forholdene til rette for turisme, fikk prosjektet inntekter. Inntektene kom lokalbefolkningen til gode og ble brukt til veibygging, vannforsyning, landbruksproduksjon, skole og helsetiltak. Turismen er nå i sterk vekst, og bruken av inntektene styres av de lokale landsbygruppene Village Action Groups.

Fra nasjonalparken i Luangwadalen i Zambia. Luangwadalen er et enormt villmarksområde med unikt dyre- og fugleliv.

Rettferdig handel – Fairtrade Millioner av fattige bønder og jordløse landarbeidere over hele verden arbeider og sliter for å tjene nok til å forsørge seg selv og familien sin.

Prisen som bøndene får for landbruksproduktene sine, er så lav at det ikke blir noe overskudd til å investere i skolegang til barna eller til å skaffe seg bedre produksjonsutstyr. Når tidene er dårlige på grunn av tørke eller andre naturkatastrofer, greier ikke bøndene å gjøre opp for seg, og mange må gi fra seg den jorda de har dyrket.

Landarbeidere og plantasjearbeidere lever under svært dårlige kår. De har dårlig lønn, svært usikre arbeidsforhold og får ikke lov til å organisere seg. Selv om produktene er etterspurt internasjonalt, får ikke bøndene selge varene sine selv på det internasjonale markedet.

De er avhengige av mellommenn som står for videresalget. Den største fortjenesten ved salget havner hos mellommennene. Bare en liten del går til de fattige produsentene.

For å sikre de fattige bøndene en større del av fortjenesten, er det opprettet en merkeordning for produkter fra fattige land.

Fairtrade Max Havelaar er en organisasjon som har en annerledes tilnærming til hvordan internasjonal handel skal foregå. I Norge heter denne organisasjonen Fairtrade Norge. Organisasjonen har satt opp en del handelsstandarder eller krav til hvordan handelen

Max Havelaar Navnet på hovedpersonen i en roman av Eduard Douwes Dekker. Forfatteren var nederlandsk koloniembedsmann i Indonesia på midten av 1800-tallet.

Han reagerte sterkt på den måten kolonimakten behandlet lokalbefolkningen på. Selv foreslo han en rekke forandringer for å bedre levekårene til de fattige bøndene. Det var få som hørte på ham, og han sluttet i stillingen sin. I stedet valgte han å gi ut tankene sine i form av romanen «Max Havelaar», som kom ut i Amsterdam i 1860. Stiftelsen Max Havelaar tok dette navnet 130 år senere for å markere at de hadde de samme målene om å arbeide for likhet og rettferdighet for fattige bønder i fattige land.

66

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 66

17.03.16 11.14

Bananer som er merket med Fairtrade-logoen.

Kaffeprodusenter sier: «Vi trenger ikke almisser, vi er ikke tiggere. Hvis vi får en anstendig pris for kaffen vår, kan vi klare oss uten veldedighet.» Almisse betyr gave.

mellom produsenter og forbrukere skal foregå. Forhandlere som oppfyller kravene, kan få merket produktene sine med Fairtrade Max Havelaar.

Takket være dette merket vet forbrukerne i vestlige land at de kjøper produkter der produsenten har fått en anstendig pris for varene. Prisen på varene skal dekke produksjonskostnadene og levekostnadene til produsentene, og samtidig gi et overskudd som kan gå til investeringer i driften. Fairtrade-systemet sikrer også produsentene mot tilfeldige svingninger i prisen på verdensmarkedet.

Produsentgrupper eller salgsorganisasjoner som ønsker å selge innenfor Fairtrade-systemet, må først godkjennes og deretter kontrolleres årlig for å sikre at avtalene blir overholdt.

For at systemet skal fungere, er det nødvendig å redusere antallet

Fairtrade Rettferdig handel er et begrep som blir mest brukt i handel mellom i-land og u-land. Det skal sikre at de som produserer en vare, får en garantert minstelønn, at de får lønn ved sykdom eller graviditet, at de er forsikret mot arbeidsulykker, og at de har rett til å være medlem i fagforeninger.

67

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 67

17.03.16 11.14

d

mellomledd. Vanligvis er det i disse mellomleddene fortjenesten er størst. Ved å benytte bare én internasjonal oppkjøper, eller ved å inngå avtaler direkte med produsentene, kan disse kostbare mellomleddene fjernes. Fairtrade arbeider også aktivt for å få flere Fairtrade-merkede produkter inn på markedet i rike land, for eksempel i Norge. Kaffe, te, appelsinjuice, ris, sjokolade og bananer er produkter med Fairtrade-merke som vi kan finne i norske butikkhyller.

Mikrokreditt Mikrokreditt er betegnelsen på små lån som gis til fattige mennesker som normalt ikke får lån i vanlige banker. Vanligvis må du vise at du har stabil, fast inntekt eller sikkerhet i form av eiendom eller lignende for å kunne få et lån i en bank. Eier du lite eller ingenting, er det vanskelig å få lån. I en mikrokredittbank er det omvendt: for å få lån må du være fattig.

I 2006 fikk professor Mohammad Yunus Nobels fredspris for sitt arbeid med mikrokreditt i Bangladesh.

Yunus er utdannet økonom i USA og grunnla Grameen Bank. Hvorfor tror du Yunus fikk fredsprisen for å drive bankvirksomhet?

68

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 68

17.03.16 11.14

Ideen med å bruke mikrokreditt som en måte å hjelpe folk ut av fattigdommen på, ble først lansert i 1970-årene. Gjennom tilgangen på små lån kunne fattige mennesker få hjelp til å starte en virksomhet, slik at de selv kunne arbeide seg ut av fattigdommen.

I 1973 ble det gjort et forsøk med lån til fattige mennesker i byen Recife i Brasil gjennom studentorganisasjonen ACCION International. Over en periode på fire år ble det gitt 885 lån til fattige. Resultatet var overraskende bra. En rekke nye arbeidsplasser ble skapt, og mange utrygge arbeidsplasser ble sikret. Totalt dreide det seg om mer enn 1200 arbeidsplasser, og mesteparten av pengene som ble lånt ut, ble betalt tilbake. Dermed kunne alle se at det var mulig å bekjempe fattigdom med små midler. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN har sagt: «Mikrokreditt er ikke veldedighet. Det er et virkemiddel som gir fattige tilgang til de samme rettighetene og tjenestene som andre. Den er en anerkjennelse av at de fattige er løsningen og ikke problemet.»

Renholdsarbeider i Recife. Recife er Brasils fjerde største by med 1,3 millioner innbyggere. Den ligger på kysten og er en viktig havneby.

Foto bilde

Grameen Bank Mohammad Yunus gjorde den samme erfaringen i Bangladesh i 1974 som den brasilianske studentorganisasjonen hadde gjort i Recife året før. Også han hevdet at det var mulig å skape et bedre liv for mange fattige dersom de kunne få et lite lån til å sette i gang en eller annen virksomhet. Problemet var selvsagt at ingen ville gi dem slike lån, fordi de mente risikoen var altfor stor.

For å bevise påstandene sine tok Yunus 27 dollar fra sin egen lommebok og gav dem som lån til en gruppe kvinner som produserte bambusmøbler. De hadde tidligere vært avhengige av lokale pengeutlånere for å kunne kjøpe inn materialer. Disse lånene hadde skyhøy rente, slik at det ble svært liten fortjeneste igjen når møblene ble solgt. Med lånet fra Yunus var de i stand til å skape seg et overskudd, som de igjen kunne investere i produksjonen, i tillegg til å betale lånet tilbake.

Med denne erfaringen i ryggen startet Mohammad Yunus i 1976 et prosjekt som ble til en ny og annerledes bank, Grameen Bank, som var en bank for landsbygda, noe lignende de norske sparebankene.

Formålet med denne banken var å gi små og billige lån til fattige menn og kvinner på landsbygda i Bangladesh. Dermed kunne fattige og arbeidsløse mennesker skape sine egne arbeidsplasser. Det var først og fremst grupper av kvinner fra fattige familier som skulle være kunder

Bambusmøbler lages ved å flette bambus. Bambus er en grasplante, men kan bli høye som trær.

69

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 69

17.03.16 11.14

d

i denne banken. Gjennom å garantere for hverandre kunne de sikre tilbakebetaling og samarbeide om å skape økonomisk vekst. Tidligere hadde de levd i en ond sirkel der lav inntekt førte til lite sparing, som igjen førte til små investeringer. Resultatet var selvsagt lav inntekt.

Grameen Bank ønsket å bryte denne sirkelen. Når mennesker med lav inntekt kunne få et lite lån, kunne de investere i råvarer eller produksjonsutstyr. Dermed fikk de større inntekter, som de kunne spare til nye investeringer, for så igjen å øke inntektene.

Banken startet sin virksomhet i noen få landsbyer, men etter noen få år ble virksomheten utvidet. I dag har banken nesten 8,5 millioner låntakere i 80 257 landsbyer over hele Bangladesh. De fleste er kvinner (97 prosent), og banken selv hevder at 98 prosent av alle lånene blir tilbakebetalt. Banken har også utvidet virksomheten til å omfatte utdanning, forsikring og mobiltelefoni. Norge har gjennom flere år vært en stor bidragsyter til Grameen Bank.

En kvinne i Bangladesh som har fått mikrolån gjennom Grameen Bank for å kjøpe symaskin. Med symaskinen tjener hun nok penger til å livnære seg og døtrene sine.

70

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 70

17.03.16 11.14

Mustapha Mohammad Allesy i brodeributikken sin i Kairo i Egypt.

Han etablerte butikk med eget verksted ved hjelp av mikrokredittlån.

Er dette løsningen på fattigdomsproblemene i verden?

Sannsynligvis ikke. Dersom fattigdomsproblemet virkelig skal utryddes, kreves det store endringer i den internasjonale handelen.

Sletting av gjelden som de fattige landene har opparbeidet seg, økte investeringer og kamp mot korrupsjon er også nødvendig. Likevel viser mikrokreditt, Fairtrade og mange bistandsprosjekter at det er mulig å bedre livsvilkårene for mange fattige mennesker.

71

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 71

17.03.16 11.14

Oppsummering

Fairtrade

Rettferdig handel der lokale produsenter får kontroll over større deler av fortjenesten

Mikrokreditt

Små lån til fattige slik at de kan få kapital til å starte egen virksomhet

Bilateral hjelp

Hjelp fra stat til stat. Bistand til prosjekter i samarbeid med landets myndigheter

Multilateral hjelp

Hjelp gjennom organisasjoner som FN og Verdensbanken

Mål: avskaffe fattigdom og bidra til økonomisk utvikling

72

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 72

17.03.16 11.14

Uten tilgang på billige lån, blir det ofte en negativ utvikling

Liten/ingen investering

Lav inntekt

Lite sparing (Lav økonomisk aktivitet)

Med tilgang på billige lån, kan en negativ utvikling snus til en positiv utvikling

Større investeringer

Mikrokreditt

Økt inntekt

Mye sparing (Økt økonomisk aktivitet)

73

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 73

17.03.16 11.15

Spørsmål 1 Hva kalles overføringer av ressurser fra rike til fattige land?

2 Hva menes med at bistand gis på mottakerlandets premisser?

3 Hvorfor ønsket ikke kolonimaktene å bidra til kontakt mellom de ulike koloniene?

4 Hvilke tradisjoner kunne norsk bistand bygges på?

5 Keralaprosjektet førte til en modernisering av fiskerinæringen, men hva var ulempen med prosjektet?

6 Hvorfor kan det være vanskelig å overføre kunnskap og teknologi fra et land til et annet?

7 Hva var innholdet i «den grønne revolusjonen»?

8 Hvorfor kan vi påstå at «den grønne revolusjonen» både var en suksess og en fiasko?

9 Hva gikk det norske hjelpeprogrammet i Namibia ut på?

10 Hva er hensikten med Fairtrade?

11 Hvorfor blir ikke Fairtradeproduktene mye dyrere enn andre tilsvarende produkter, selv om produsenten få mye mer betalt?

12 Hvorfor benytter Fairtrade navnet Max Havelaar?

13 Hvor og når startet forsøkene med mikrokreditt?

14 Hvem startet Grameen Bank, og hvorfor gjorde han det?

15 Hva er det som gjør Grameen Bank til en annerledes bank?

Indiske menn som jobber i en Fairtrade-bedrift i Agra. Her venter de på å få sin årlige helseundersøkelse som er en av reglene innenfor Fair trade.

Oppgaver 1 Kongo var antakelig kolonien med det mest brutale styret.

Hvordan drev Kong Leopold sin «private» koloni?

2 Norsk misjon har lange tradisjoner. Hvordan arbeidet norske misjonærer, og i hvilke deler av verden de var aktive?

3 Bruk flere kilder og lag en presentasjon av Fridtjof Nansens arbeid med for å hjelpe russiske flyktninger.

74

106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indb 74

17.03.16 11.15

4 Hvilke grunner kunne det være til at de første norske bistandsprosjekter var fiskeriprosjekter?

5 Hvorfor fikk Norman Borlaug Nobels fredspris?

6 Undersøk vareutvalget i to lokale matbutikker. Hvilke Fairtradeprodukter selges?

7 Hvilke Fairtrade-produkter selges i Norge? Gjør en spørreundersøkelse for å finne ut om folk er villige til å kjøpe produkter som garanterer produsentene en «rettferdig» pris?

Dyrking av ris

8 Grameen Bank i Bangladesh er kanskje den best kjente av institusjonene som driver med mikrokreditt. Womens World Banking og CGAP er to andre institusjoner som gir små lån.

Hvordan, og i hvilken del av verden arbeider disse?

9 Hvorfor er innsikt i lokale forhold og behov minst like viktig i bistandsarbeid som fagkunnskap og kapital?

10 Hvilke land gir Norge bistand til?

11 Hva slags bistand gir Norge til disse landene, og hvordan virker denne bistanden?

12 Hvordan vet vi om bistand virker?

13 Hvorfor er skolegang så viktig i bistandsarbeidet?

14 Norge tillater ikke genmodifiserte matvarer (2016).

Hva er grunnen til at mange er urolige for økt bruk av genmodifiserte matvarer?

15 Hva er forskjellen mellom nødhjelp og bistand?

16 Les sitatene om betydningen av skolegang i bildeteksten på side 55. Hvorfor er barns skolegang så viktig i utviklingspolitikk og bistand, tror du?

17 Velg ett land i Europa, ett i Asia og ett i Afrika og undersøk mulighetene for skolegang i de tre landene. Sammenlikn skolesystemet i de tre landene.

Skolejente i Nairobi i Kenya på vei hjem

75

02 106083 GRMAT Geografi 10 BM 160101.indd 75

17.03.16 14.25