Kapittel 1
Innledning Latin-Amerika er en region som engasjerer, provoserer og fascinerer. Gjennom årtier har Latin-Amerika vært et mekka for fotballelskere, en inspirasjonskilde for musikkfrelste og litteraturkjennere, og et yndet reisemål for miljø- og kulturturister. Men Latin-Amerika har også vært åsted for politisk, sosial og økonomisk dramatikk, noe som har vært utgangspunkt både for forskningsinteresse og for vennskapsorganisasjoner og solidaritetsbevegelser. I dag trekker Latin-Amerika til seg interesserte av nye årsaker. Regionen er blitt et viktig mål for norske investeringer i olje, vannkraft, gass, fiskeri og andre sektorer, og for realisering av norske miljømålsettinger. Økt migrasjon og reising har også gjort at mange nordmenn nå har sitt andre hjemland i Latin-Amerika. Samtidig fortsetter utviklingen i Latin-Amerika å lage internasjonale overskrifter på godt og vondt. Problemene med vold, fattigdom og marginalisering er store, men det dukker også stadig opp nye sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske prosjekter og bevegelser som gir håp om en bedre verden, ikke bare i Latin-Amerika. Hva er det så egentlig som driver disse sosiale, økonomiske og politiske prosessene fremover? Hvordan skal vi forstå de positive og negative utviklingstrekkene vi er vitne til? Hvor vil LatinAmerika gå videre? Det er disse spørsmålene denne boka vil drøfte og prøve å finne svar på. Noen entydige svar finnes naturligvis ikke. Årsakene til det som skjer i Latin-Amerika er brede og sammensatte. Latin-Amerika er dessuten en stor og mangfoldig region, og enkelte som har kjennskap til spesielle land, områder eller temaer i Latin-Amerika, vil kunne føle at deres spesialfelt ikke er godt dekket i boka. Det er nødvendigvis også slik at forfatteren har bedre kjennskap til noen områder enn til andre. Forfatterens bakgrunn er nærmere 20 års studier, arbeid og forskning i regionen inkludert mange lengre opphold, først og fremst i Mellom- 16
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 16
13.07.15 11.14
innledning
Amerika og Chile. Som prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerikaforskning1 har forfatteren også fått anledning til å følge med på hva som skjer i de andre latinamerikanske landene, og er blitt kjent med kollegers forskning. Men dette kan likevel ikke erstatte førstehåndskjennskap fullt ut. Boka vil i tillegg bære preg av forfatterens fagbakgrunn, som er statsvitenskap. Leseren vil nok merke en sterk interesse for betydningen av hvordan stater fungerer og ikke fungerer i regionen, og for formelle og uformelle maktstrukturer. Håpet er likevel at boka formidler viktige trekk ved både økonomi, samfunn og kultur i regionen i dag og inspirerer til videre fordypning om emner og land. En rød tråd i fremstillingen er at Latin-Amerika er i ferd med å fremstå som en selvstendig region med en klar identitet, samtidig som regionen for lengst er integrert i den globale markedsøkonomien og i en global kultur. Latin-Amerika har vært preget av politisk og økonomisk dominans fra andre land siden kolonitiden; først under spanske og portugisiske imperier fra 1500-tallet og fremover, og senere fra USA. Latin-Amerika kan kanskje sies å være det tidligst globaliserte området i verden. Latin-Amerikas politikk, kultur, økonomi og samfunnsliv har fått sin egen identitet nettopp som et resultat av møtene mellom det lokale og opprinnelige og mennesker, ideer, kulturer og andre strømninger utenfra. Slik sett har den latinamerikanske kulturen alltid vært en blandingskultur, mestizaje. Kulturell og etnisk hybridisering har alltid vært kjennetegn ved regionen, og det genuint latinamerikanske er ofte en sammensetning av elementer fra ulike kulturer I løpet av de siste tiårene er den latinamerikanske identiteten blitt styrket gjennom forsøk på å skape nye politiske handlingsrom. Ikke minst har ulike lands myndigheter forsøkt å redusere USAs innflytelse. Samtidig har de arbeidet målrettet for å styrke den regionale integrasjonen. På mange felt står derfor Latin-Amerika mer samlet enn før. Det er i ferd med å vokse frem levedyktige regionale politiske institusjoner, og økonomien i de ulike landene er blitt stadig mer integrert seg imellom. Folkelige bevegelser som griper på tvers av landegrensene, er i ferd med å skape nye styreformer forankret i latinamerikanske tradisjoner.
1
Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet) ble etablert i 2008 på initiativ fra utenriksdepartementet og med finansiering fra Norges forskningsråd.
17
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 17
13.07.15 11.14
kapittel 1
Men dype politiske skillelinjer og økonomiske og kulturelle konflikter med lange historiske røtter preger fremdeles regionen. Disse går like mye på tvers av land som mellom land. Fremdeles kjemper urfolksgrupper med etterkommere av koloniherrene om rettigheter til land og ressurser. I økende grad krever de også respekt for alternative levemåter, styresett og kulturer. Og fremdeles kjemper marginaliserte bønder for en rettferdig fordeling av jorda, samtidig som fattige i byene er ekskludert fra store deler av samfunnslivet og markedet og fra politiske institusjoner. I denne boka skal vi forsøke å forstå noen av de viktigste endringsprosessene i LatinAmerika uten å miste av syne hva som består.
Bokas innhold Overraskende mange innføringsbøker om Latin-Amerika tar utgangspunkt i et eller annet begrep om utvikling. Latin-Amerika fremstilles som en region som er på vei mot å bli «utviklet», som moderne, industrialiserte land, eller som et resultat av århundrers utplyndring og villet underutvikling. Denne boka søker å unngå slike begrensende rammeverk. Latin-Amerika er moderne og industrialisert, men Latin-Amerika er også utplyndret og underutviklet. Samtidig må virkeligheten i Latin-Amerika forstås langs mange andre akser enn utviklings- og moderniseringsaksene. Hovedvekten i boka vil ligge på å formidle et samtidsbilde av den sammensatte latinamerikanske regionen. Viktige utviklingstrekk kan imidlertid ikke forstås uten en grunnleggende kjennskap til regionens historie. Kapittel to vil derfor gi en innføring i latinamerikansk historie. Det tredje kapittelet tar for seg økonomi og økonomisk utvikling i regionen. Ettersom naturressurser og energi er helt sentrale elementer i de latinamerikanske økonomiene, skal dette kapittelet også omhandle miljø. Vi skal først gå gjennom økonomiske utviklingsstrategier i regionen, fra eksportorientering fra midten av det nittende århundret, via den latinamerikanske industrialiseringsstrategien fra midten av det tjuende århundre, frem til nyliberalismen og dens alternativer. Dette kapittelet tar også for seg fattigdom og økonomisk ulikhet. Det fjerde kapittelet handler om politikk og utviklingen av demokratier i Latin-Amerika. Her ser vi på utfordringer relatert til å sikre demokratiske 18
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 18
13.07.15 11.14
innledning
rettigheter og på forsøkene på å bryte ned de enorme sosiale og økonomiske forskjellene som er beskrevet i kapittel tre. Vi skal også se på statsmaktens begrensninger i Latin-Amerika. Med diktaturenes tid friskt i minne, er mange kanskje vant til å tenke på latinamerikanske stater som sterke. I virk eligheten har mange latinamerikanske stater store begrensninger når det gjelder å gi befolkningen beskyttelse og utforme og implementere politikk. Vi skal se på nye og gamle årsaker til dette. Det femte kapittelet tar for seg ulike endringsprosesser i de latinamerikanske samfunnene. Her skal vi blant annet se på utfordringer relatert til innvandring og utvandring, endrede familiemønstre og kjønnsroller, sosialt samhold og endringer i religiøs tilknytning. Det siste kapittelet omhandler internasjonal politikk i Latin-Amerika og Latin-Amerikas rolle i internasjonal politikk. Her skal vi se på hvordan forholdet mellom de latinamerikanske landene har endret seg over tid, samtidig som Latin-Amerikas forhold til omverden er inne i en omveltningsprosess.
Begrepsavklaringer Begrepet «Latin-Amerika» blir vanligvis definert langs geografiske og språklige akser. Her vil jeg bruke begrepet om spansk- og portugisiskspråklige land i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika. Det vil si alle landene i området fra Rio Grande – som skiller USA fra Mexico – til Patagonia, det chilensk/argentinske området på sørspissen av kontinentet. De engelskog franskspråklige landene (Belize, Guyana, Fransk Guyana) og den tidlige nederlandske kolonien Suriname (hvor et kreolsk språk, papamiento, blir snakket av majoriteten) holdes utenom. De spanskspråklige landene i Karibia, Cuba og Den dominikanske republikk regnes også som en del av Latin-Amerika. Dette kommer vi også til å gjøre i denne boka, selv om disse landene ikke blir omtalt i stor detalj i denne boka. Betegnelsen Latin-Amerika innebærer en form for eurosentrisk, geografisk-språklig avgrensing som ignorerer det faktum at en stor del av kontinentets befolkning snakker ulike varianter av quechua, guaraní og hundrevis andre urfolkspråk. Gjennom tidene har det derfor vært forslag om å endre navn på regionen, til for eksempel Indo-Amerika, som først 19
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 19
13.07.15 11.14
kapittel 1
ble brukt av den peruanske intellektuelle Victor Raul Haya de la Torre (se kapittel 4) eller bolivariansk Amerika, med referanse til frigjøringshelten Simón Bolívar (se kapittel 2). Men også disse begrepene har store svakheter. Denne boka vil ta i bruk begrepet Latin-Amerika som selv om det er belastet og upresist, tross alt er noe de fleste innbyggere i områdene sør for Rio Grande identifiserer seg med. Latin-Amerika deles ofte inn i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Av de latinamerikanske landene er det bare Mexico som ligger i Nord-Amerika. «Sør-Amerika» omfatter alle landene sør for Panamakanalen. På engelsk og spansk brukes ofte også uttrykket Southern Cone eller Cono Sur, som betyr den sørlige kjegle, og som inkluderer Chile, Argentina, Uruguay, de sørlige delene av Paraguay og de sørlige statene av Brasil; Rio Grande do Sul, Santa Catarina, Paraná og São Paolo. Sør-Amerika omfatter i tillegg til Cono Sur også de såkalte andinske landende, som inkluderer Bolivia, Ecuador, Peru, Venezuela og Colombia. Begrepet andinske land skriver seg fra at de alle har store områder som er en del av Andesfjellene. Begrepet Mellom-Amerika omfatter vanligvis Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras, El Salvador og Guatemala. Panama utelates av og til av historiske årsaker: De øvrige landene utgjorde i perioden 1824–1839 Den mellomamerikanske føderasjonen og har historisk sett vært nært knyttet sammen, mens Panama har vært nærmere knyttet til Sør-Amerika og var tidligere en del av Colombia. Noen ganger inkluderes også den tidligere engelske kolonien Belize, som fysisk sett er den del av MellomAmerika. Begrepet Meso-Amerika refererer opprinnelig til området som utgjorde den førkoloniale mesoamerikanske sivilisasjonen som strakk seg fra det sentrale Mexico og inkluderte mesteparten av det nordlige triangelet av dagens Mellom-Amerika: El Salvador, Guatemala og Honduras. Begrepet brukes også i dag, og inkluderer da også ofte litt upresist de sørlige landene i Mellom-Amerika. Når det gjelder Latin-Amerikas opprinnelige befolkning, brukes her begrepene urfolk, urbefolkning og urinnbygger. Det er begreper som viser til at de var de opprinnelige innbyggerne i Latin-Amerika, til forskjell fra begrepet indianer som jo ikke minner oss på annet enn Christopher Columbus’ tvilsomme egenskaper som navigatør. 20
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 20
13.07.15 11.14
innledning
Begrepet amerikaner er – som de fleste snart vil oppdage – svært upresist og forvirrende fra et latinamerikansk perspektiv. Det kunne med fordel vært brukt om alle som har sitt opphav i Amerika, men i både engelsk og norsk språkbruk tenker man på personer fra USA. Her skal vi derfor unngå å bruke begrepet amerikaner, og der det er nødvendig å referere til noen eller noe som kommer fra USA, vil vi bruke begrepet USA-amerikaner. I Latin-Amerika bruker de vanligvis begrepet estadounidense.
Land og folk Latin-Amerika dekker et område på 21 069 501 km2 og har en befolkning på i underkant av 600 millioner innbyggere. Det er med andre ord omtrent dobbelt så stort som Europa og har et innbyggertall som ligger noe under Europas samlede innbyggertall (ca. 700 millioner). Brasil er det klart største landet. Det har omtrent 200 millioner innbyggere og et område som dekker nesten halvparten av Latin-Amerika: 8511 956 km2. Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika Utbredelse (i km2)
Folketall (i millioner )
Argentina
2 766 890
43,0
Bolivia
1 098 580
10, 6
Brasil
8 511 965
202,7
Chile
756 950
17,4
Colombia
1 138 910
46,2
Costa Rica
51 100
4,8
Cuba
110 860
11,0
Den dominikanske republikk
48 730
10,4
Ecuador
283 560
15,6
El Salvador
21 040
6,1
Guatemala
108 890
14,7
Honduras
112 090
8,6
Mexico
1 972 550
120,2
Nicaragua
129 494
5,8
Panamá
78 200
3,6
Land
21
105604 GRMAT Latinamerikanske utfordringer 150201.indd 21
13.07.15 11.14