I samme verden

Kvamme ISammeVerden BM:Kvamme ISammeVerden BM

19 05 08

14:14

Side 1

KVAMME • LINDHARDT • STEINEGER

Cappelens læreverk i faget religion og etikk for Vg3 består av en grunnbok med tekstsamling og et nettsted med faglige ressurser som er organisert på en brukervennlig måte.

Nettstedets adresse er www.isammeverden.cappelen.no.

i samme verden

Ole Andreas Kvamme er utdannet teolog fra Universitetet i Oslo.

Han underviser ved Oslo katedralskole.

Eva Mila Lindhardt er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Århus.

Hun underviser i religion og etikk og i KRL ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen.

RELIGION OG ETIKK Vg3 • BOKMÅL

Agnethe Elisabeth Steineger er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Oslo.

Hun underviser ved Wang videregående skole i Oslo.

ISBN 978-82-02-27018-6

www.cappelendamm.no

RELIGION OG ETIKK Vg3 • BOKMÅL

i samme verden OLE ANDREAS KVAMME • EVA MILA LINDHARDT • AGNETHE STEINEGER

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk design og layout: lene hj design/Lene Herføl-Johnsen Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Kart: John Arne Eidsmo Grafiske illustrasjoner: Bjørn Norheim Bilderedaktør: Ole Andreas Kvamme Forlagsredaktør: Marianne Kaurin Ole Andreas Kvamme har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Repro: RenessanseMedia AS Trykk: Livonia Print SiA, Latvia 2010 Utgave nr.: 2 Opplag nr.: 3 ISBN 978-82-02-27018-6

www.cappelendamm.no http://isammeverden.cappelen.no

Forord Den læreboka du holder i hånden nå, dekker læreplanen i faget religion og etikk på Vg3 i den videregående skolen. Det er et sammensatt og spennende fag som handler om religion, livssyn, filosofi og etikk.

I denne boka og i dette faget blir du kjent med mange forskjellige syn på verden og mange ulike måter å leve på. Dette mangfoldet har alltid vært der. Rundt om i verden har religioner vokst fram opp gjennom historien, og mange steder har flere tradisjoner levd sammen i lang tid.

Lærebokas tittel I samme verden er en beskrivelse av denne situasjonen. Religioner og livssyn eksisterer side om side i samme verden. I vårt eget samfunn har vi de siste tiårene fått et voksende mangfold. En av de store utfordringene i vår tid er å forholde seg til dyptgripende forskjeller og finne ut hva vi må være enige om for å leve godt sammen og løse de oppgavene vi står overfor. Denne utfordringen er en viktig begrunnelse for faget religion og etikk.

Lærebokas forside viser også til denne situasjonen. Hvis forsiden er et uttrykk for verden, kan sirklene symbolisere ulike religioner og livssyn, eller kanskje er det mennesker med ulike ståsteder? Noen av sirklene er nær hverandre og påvirker hverandre, mellom andre er avstanden større. I dag har de store miljøutfordringene verden står overfor gjort det klart at alle er del av et skjebnefellesskap. Dette kunne vært synliggjort ved å trekke streker mellom sirklene. Vi er på en grunnleggende måte avhengige av hverandre. Miljøutfordringene skal vi berøre nærmere i etikkdelen av faget.

Men i alle deler av faget blir det viktig å trekke linjer mellom ulike synspunkter og overbevisninger.

I innledningsdelen kan du lese mer om faget religion og etikk. Bak i læreboka finner du læreplanen og hjelp til å tolke den. Her kan du også studere nærmere forholdet mellom lærebok og læreplan, og du finner veiledninger til arbeidet med analyse og tolkning. Her har vi også trykket sentrale tekster, samt gitt forklaring på overordnete ord og begreper. Forklaringene til de enkelte religionene finner du til slutt i hvert av kapitlene i del 2.

Læreboka består av fem deler: Innledning, religioner, filosofi, etikk og mangfold i vår tid. Læreverket inneholder både lærebok og nettsted. Internett i religion og etikk-faget kan du lese mer om i innledningsdelen. Her har vi også beskrevet lærebokas nettsted.

Vi foreslår at du raskest mulig gjør deg kjent med ressursene du finner her.

Eva Mila Lindhardt har skrevet kapitlene om jødedom og islam, samt om kjønn i innledningsdelen.

Agnethe Steineger har skrevet om hinduisme, buddhisme og om filosofene Laozi, Nagarjuna og Gandhi, inkludert Laozis forståelse av kjønn. Ole Andreas Kvamme er ansvarlig for det øvrige stoffet.

Bak i læreboka finnes en oversikt over den viktigste litteraturen som har vært brukt. På nettstedet har vi lagt ut en mer omfattende kildeoversikt med referanser til sitater. Her finner du også en kommentert oversikt over bilder som har vært brukt. Forlag og forfattere tar gjerne imot tilbakemeldinger på læreverket.

3

Innhold del 1: Innledning Etisk bevisstgjøring 43 Holdninger og verdier 43 Normer 43 Etisk motivasjon 44 Etikk i et mangfold 44 Etisk begrunnelse i et fellesmenneskelig grunnlag 45 Etiske begrunnelser i religionene 45 Spørsmål til etiske begrunnelser i religionene 46 Etisk rød tråd 46 Livssyn 13 Virkelighetsoppfatning 14 Menneskesyn 16 Filosofi 16 Religion 18 Utenfra og innenfra sett 18 Hva er religion? 20 Substansielle religionsdefinisjoner 21 Gudsbegrepet 21 Det hellige 21 Funksjonelle religionsdefinisjoner 23 Religion og individet 23 Religion som sosialt fenomen 24 Religion og politikk 24 Religion og kjønn 26 Ulike sider ved religionen 28 Oppsummering 29 Religionens dimensjoner 31 Lære 31 Ritualer og kult 31 Mytene – religionenes fortellinger 32 Materielle og estetiske uttrykk 33 Sosial organisering 35 Opplevelse og erfaring 36 Etikk 36 Religionstyper 37 Gudstro og opprinnelse 37 Verdensreligioner og nasjonalreligioner 37 Skriftreligioner og skriftløse religioner 38 Religionsgeografi og religionsstatistikk 39 Etikk og moral 42 Etisk kunnskap har vi fra livet med andre mennesker 42

4

del 2: Religioner Kristendommen 52 Tyngdepunktet: troen på Jesus 54 Mangfold og utbredelse 55 Hovedsymbolet: korset 56

Det sentrale i kristendommen: frelseshistorien 57 Frelseshistoriens innledning: felles for kristne og jøder 57 Skapelsen 57 Israels historie 58 Den kristne fortsettelsen: Jesus, kirken og tidens slutt 58 Frelseshistorien bindes sammen 59 De sentrale temaene 59 Skapelsen 59 Det ondes problem 60 Jesus og frelsen 61 Kirken 66 Tidens slutt 67 Oppsummering: trosbekjennelsene: inkarnasjon og treenighet 68 Menneskesyn og menneskeverd 69

Tekster 71 Kristendommen som skriftreligion 71 Bibelen 72 Bibelen består av historiske tekster 72 Bibelens mangfold 74 Noen bibeltekster er viktigere enn andre 75 Kristne bibelsyn 76 Bibelen lest i lys av kirkens tradisjon 77 Bibelen forkynner Kristus 77 Biblisisme 77 Kontekstuell bibellesning 77 Trosbekjennelsene 78 Bønner og salmer 78 Liturgiske tekster, prekener og læredokumenter 79 Rituelle uttrykk 79 Gudstjenestens nøkkelrolle 79 Sakramentene 79 Dåpen 80 Nattverden 80 Andre sakramenter 81 Bønn i det religiøse livet 82 Pilegrimsreiser 84 Gravferd 84 Den lineære tidsforståelsen og det sykliske kirkeåret 85 Materielle og estetiske uttrykk 86 Kirkerommet 86 Bildekunst 87 Skulpturer og glassmalerier 88 Kirketekstiler og liturgiske farger 89 Musikk 91 Kristendommens historie 92 Kristendommen – en statsbærende religion 92 Kristenlivet som et helt alminnelig liv 94 Karismatisk vekst i nyere tid 96 Kirkesamfunnene 98 Den katolske kirke 99 Messen 100 Sakramentene 100 Kirkerommet 101 Helgener og pilegrimsmål 101 Menneskesyn 101 Organisering 102 Kirkens læregrunnlag 103 Aktuell utfordring: samlivsdebatt 103 Den lutherske kirke 104 Sakramentene 104 Kirkerommet 105 Det muntlige ordet 106

Troen alene 106 Læregrunnlaget 106 Menneskesyn 107 Organisering 107 Aktuell utfordring: former for samfunnsansvar 107 Etikk 108 Etikkens konkrete kilder 108 Den naturlige lov 109 Bibelen 109 Det religiøse livet 111 Det moralske mangfoldet 111 Mennesket og naturen 112 Syn på kjønn og kjønnsroller 114 Syn på andre religioner og livssyn 115 Kristen misjon 115 Kravet om eksklusivitet 115 Frelsende virksomhet i andre religioner og livssyn 115 Religiøs erfaring i møte med andre religioner 116

Islam 124 Tyngdepunktet: hengivelse til Gud 126 Mangfold og utbredelse 127 Sentralt symbol: Kaba 128

Sentrale trekk 129 Gud er én 129 Trosartiklene 130 Guds engler 130 Guds bøker 130 Guds profeter 130 Dommedag og livet etter døden 131 Profeten Muhammad 132 I Mekka 133 Fra Mekka til Medina 133 I Medina 134 Menneskesyn 135

5

Rituelle uttrykk 136 De fem søylene i islam 136 Shahada – trosbekjennelsen 136 Salah – bønnen 136 Zakah – den religiøse skatten 138 Saum – fasten 138 Hadsj – pilegrimsreisen 139 Materielle og estetiske uttrykk 140 Moskeen 142 Musikk og dans 143 Tekster 145 Koranen 145 Oppbygningen 145 Hadith-fortellingene 147 Biografier 147 Etikk 150 Sharia 150 Sharias tolkningsprinsipper 150 Mennesket og naturen 151 Ulike retninger 152 Shia-islam og sunni-islam 152 Sufisme – islamsk mystikk 154 Islamisme 155 Synet på demokrati 155 Forholdet til sharia 156 Muslimer i vesten 157 Syn på kjønn og kjønnsroller 158 Syn på andre religioner og livssyn 161

Skriftreligionen og rabbinsk jødedom 175 Menneskesyn og menneskeverd 176 Tekster 177 Tanach 177 Toraen 178 Profetene 178 Skriftene 179 Talmud 179 Siddur 179 Rituelle uttrykk 180 Sabbaten 180 Gudstjenesten 180 Tidebønnene 181 Høytider 182 Materielle og estetiske uttrykk 183 Vestmuren 183 Synagogen 183 Tora-rullene i synagogen 184 Mesusaen i hjemmet 185 Musikalske uttrykk 185 Etikk 186 Mennesket og naturen 186 Jødedommen utenfor og i Israel 187 Ulike retninger 190 Ortodoks jødedom 190 Reformjødedom 191 Konservativ jødedom 192 Jødisk mystikk 192 Syn på kjønn og kjønnsroller 193 Syn på andre religioner og livssyn 194

Jødedommen 166 Tyngdepunktet: en frigjørende Gud 168 Mangfold og utbredelse 170 Sentralt symbol: davidsstjernen 171

Sentrale trekk 172 Gud som skaper 172 Utvelgelsen 172 Sinaipakten 173 Tempelreligionen og messiashåpet 173

6

Hinduismen 198 Tyngdepunktet: frigjøring 200 Mangfold og utbredelse 201 Sentralt symbol: aum 203

Sentrale trekk 204 Dharma – verdensordenen 204 Moksha – frigjøring 205

De tre veiene 205 Hinduismens gudsbegrep 206 Livsstadiene – forener dharma og moksha 206 Menneskesyn og menneskeverd 208 Ulike retninger 209 Vishnuisme 209 Shivaisme 209 Shaktisme 210 Materielle og estetiske uttrykk 211 Framstillinger av gudene 211 Vishnu og hans avatarer 212 Shiva 214 Gudinner 215 Utforming av tempelet 216 Rituelle uttrykk 217 Tilbedelse i tempelet 217 Tilbedelse i hjemmet 218 Overgangsritualer 218 Pilegrimsreiser 218 Yoga og meditasjon 221 Tekster 221 Åpenbarte tekster 222 Menneskeskapte tekster 222 Etikk 223 Mennesket og naturen 224 Syn på kjønn og kjønnsroller 225 Syn på andre religioner og livssyn 226

Menneskesyn og menneskeverd 241 Tekster 242 Noen nyere tekster 244 Ulike retninger 244 Theravada 244 Mahayana 245 Det rene lands buddhisme 246 Zen 246 Vadsjrayana 246 Buddhisme i Vesten 247 Materielle og estetiske uttrykk 248 Tempelet 249 Stupaen 250 Mandalaen 251 Rituelle uttrykk 252 Riter i hjemmet og i tempelet 252 Meditasjon 252 Pilegrimsreiser 253 Festivaler 253 Etikk 254 Mennesket og naturen 255 Syn på kjønn og kjønnsroller 256 Syn på andre religioner og livssyn 257

del 3: Filosofi

Buddhismen 232 Tyngdepunktet: Buddhas vei 234 Mangfold og utbredelse 235 Sentralt symbol: hjulet 236

Sentrale trekk 237 Buddha 237 Buddhas lære – dharma 238 De fire edle sannhetene 238 Den åttedelte veien 239 Sangha 240

Hva er filosofi? 263 Et historisk riss av europeisk filosofi 265 Den greske antikken – fra mytos til logos 265 Middelalderen – religion og filosofi 266 Nyere tid – filosofi ved siden av andre fag 267 Noen europeiske filosofer fra antikken og nyere tid 270 Sokrates – samtalens betydning 270 Platon – å bli fri fra illusjoner 272 Aristoteles – alt er på vei til å bli til 274 Immanuel Kant – brillene vi aldri tar av oss 276 Søren Kierkegaard – subjektiviteten er sannheten 278 Hannah Arendt – det ondes banalitet 280

7

Emmanuel Levinas – den andres ansikt 282 Filosofiske temaer 284 Det skjønne 284 Frihet 286 Vennskap 288 Kinesisk og indisk filosofi 290 Konfutse – livet leves i forhold 292 Laozi – det myke er det sterke 294 Acharya Nagarjuna – alt er tomhet 295 Mahatma Gandhi – å holde fast ved sannheten 297 Kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer 300 Platon og Aristoteles 300 Laozi 301 John Stuart Mill 302 Simone de Beauvoir 302 Tendenser i feministisk filosofi etter de Beauvoir 303

Etikk og lovverket 322 Tre emneområder 322 Første område: mennesket og naturen 322 Urfolks normer og verdier 323 Jordas bæreevne og klimatrusselen 326 Genteknologi og patent på liv 328 Andre område: menneskeverdet 331 Det instrumentelle mistaket: å tingliggjøre mennesker 332 Aktiv dødshjelp: hvem avgjør om livet er verdt å leve? 334 Abort 335 Tredje område: samliv og seksualitet 337 Seksualitet 337 Samliv 340

del 5: mangfold I VÅR TID del 4: etikk

Grunnlagsetikk 308 Etisk dilemma 308 Etisk argumentasjon 308 Nærhetsetikk 309 Rettferdighet 311 To etiske grunnmodeller 312 Konsekvensetikk 312 Pliktetikk 313 Dygdsetikk – å ha helheten for øye 315 Oppsummering 316 Moralfilosofiske perspektiver i religioner og livssyn 316 Betydningen av helhetssyn 316 Betydningen av sinnelaget 318 Religiøs dygdsetikk 318 Religiøs etikk og etisk argumentasjon 318 Områdeetikk 320 Samvittighet overfor hva? 320

8

Humanisme 346 Humanisme som dannelse 346 Humanisme som samfunnsformende kraft 346 Frihet og menneskeverd 346 Demokrati 346 Kritisk tenkning 348 Nasjonalstaten eller verden som ramme? 348 Ulike humanistiske retninger 349 Den norske kulturdebatten på 1930-tallet 349 Kristen humanisme 351 Humanisme uten religion 353 Livssynshumanismen 355 Enkeltmennesket i sentrum 356 Hovedsymbolet: det glade mennesket 357 Sentrale trekk 358 Menneskesyn og menneskeverd 358 Virkelighetsoppfatning 360 Etikk 361 Mennesket og naturen 362 Interesseorganisasjon 362

Synet på kjønn og kjønnsroller 363 Seremonier 363 Humanistisk konfirmasjon 363 Navnefest, vigsel og gravferd 364 Livssyn, ikke religion 364 Syn på religionene 365 Religions- og livssynskritikk 367 Religionskritikk utenfra 367 Religionskritikk innenfra – og trosforsvar 369 Gudsbevis som trosforsvar 369 Livstolkning som trosforsvar 370 Religiøs søken og kulturens refortrylling 371 Å være underveis 372 Religiøs søken innenfor etablert religion 373 Nyreligiøsitet 374 Nyreligiøsitetens tre sirker 375 Selvutvikling og holisme 375 Religion og livssyn i dagens Norge 376 Religion og livssyn blant samer 376 Førkristen samisk religion 378 Læstadianismen 380 Det nasjonale bildet 381 Medlemstallene 382 Livssynshumanisme og nyreligiøsitet 383 Nye religioner har etablert seg i Norge 383 Kristendommen er blitt mer mangfoldig 385 Samarbeid mellom religioner og livssyn 388 Mangfold som etisk og filosofisk utfordring 390 Den etiske utfordringen 390 Hvor mye må vi være enige om? 392 Et samfunn av enighet og forskjeller 393 Menneskerettighetene som felles grunnlag 394 Grenselinjer 396 Likestilling mellom kjønnene 396 Homofile og lesbiskes situasjon 397 Ytringsfrihet 397 Å samtale i mangfoldet 399 Den filosofiske utfordringen 400 Eksistensielt: Hvem vil jeg være? 401 Religionsfilosofisk: Hvordan forstå mangfoldet? 401 Skolen som bilde på samtid og framtid 402

del 6: TILLEGG Analysehjelp 407 Analyse av visuelle uttrykk 407 Analyse av hellige bygninger 407

Analyse av rituelle uttrykk 408 Tolkning av tekster 408 Tekstsamling 409 Kristendommen 410 Fadervår 410 Ave Maria 410 Den apostoliske trosbekjennelsen 410 Den nikenske trosbekjennelsen 410 Luthers forklaring til første trosartikkel 411 Forsvar for ikoner av Johannes fra Damaskus 411 Den katolske kirke og islam 411 Islam 412 Åpningsbønnen 412 Tronverset 412 Enhetsbekjennelsen 412 Hva er islam? 412 Rubinrød soloppgang 413 Jødedommen 413 I begynnelsen 413 Shema 413 Amida 414 Hinduismen 414 Ganges i Shivas hår 414 Om hengivelse 415 Om Vishnus nedstigning 415 Buddhismen 415 De fire edle sannhetene om lidelsen 415 Å lære Buddhaveien 415 Buddha og Angulimala 416 Livssynshumanismen 416 Etikk og human-etikk 416 IHEUs minimumsuttalelse 417 Din tanke er fri 417 Urfolks verdier/samisk religion 418 Om Noaidien Kuta-Vuorok fra Jokkmokk 418 Dyrene på dommedag 418 Religionskritikk 418 Religion som illusjon 418 Religion som folkes opium 419 Læreplan og lærebok 420 Læreplanen i læreboka 420 Verbene i læreplanens kompetansemål 420 Læreplanen 421 Litteratur og nettkilder 424 Ordforklaringer 427 Register 429 Illustrasjonsliste 432

9

DEL 1

Innledning

H

va er det som kjennetegner situasjonen for religion og livssyn i Norge? Vi bor i et

land preget av religionsfrihet. Det betyr at enhver borger fritt kan tilhøre den religionen eller det livssynet hun eller han ønsker.

Samtidig er det én religion som dominerer, flertallet av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke, den lutherske statskirken i Norge.

Tidligere måtte en norsk borger være medlem av denne kirken, men i dag finner vi blant innbyggerne medlemmer av alle de store verdensreligionene. Blant ikke-kristne religioner er islam størst, mens jødedommen har vært her lengst. Men også religioner som hinduisme, buddhisme, sikhisme og bahai har slått norske røtter. En rekke kristne kirkesamfunn har etablert seg ved siden av statskirken, der den katolske kirken er den største. Livssynsorganisasjonen Human-Etisk Forbund er over femti år gammel og synliggjør at livssyn ikke må være bundet til religion. Noen nyreligiøse nordmenn har organisert seg i Holistisk Forbund. I tillegg er en del nordmenn ikke knyttet til noen religion eller noe livssyn i det hele tatt. Norge er et pluralistisk samfunn. Det betyr i denne sammenhengen at landet består av et betydelig og voksende religions- og livssynsmangfold.

innledning

Kristendommen har en tusen år lang historie i Norge, fram til 1500-tallet som katolsk kristendom, etterpå i form av luthersk, protestantisk kristendom. I samiske miljøer levde tradisjonell samisk religion videre i hele denne perioden. Først på 1700- og 1800-tallet fikk kristendommen gjennomslag her. I dag er også samiske samfunn preget av religions- og livssynsmangfold, som nå omfatter en fornyet interesse for gammel samisk religion.

Vi kan få oversikt over situasjonen ved å telle innbyggere med bakgrunn fra eller medlemsskap i ulike religioner og livssyn. Men vi kan også være opptatt av i hvilken grad religion og livssyn gjør seg gjeldende i norsk offentlighet.

Mens religion tidligere hadde betydelig innflytelse over samfunnsliv, kulturliv og det politiske liv i Norge, er den nå mer begrenset. En slik samfunnsutvikling kaller vi sekularisering. For noen tiår siden trodde en del samfunnsforskere at religionene ville forsvinne helt. Men slik har det ikke gått. Selv om samfunnet er sekularisert, er det i dag en betydelig offentlig interesse for religion som fenomen og for hva religionen betyr for kultur og samfunn. Og privat ser religion og livssyn fortsatt ut til å spille en viktig rolle i mange nordmenns liv.

Norge er altså et sekularisert samfunn. Men statskirkeordningen nyanserer bildet. Ordningen er spesiell for Norge og noen andre land i Europa, som Finland, Danmark og Storbritannia. I Norge heter det i paragraf 2 i Grunnloven: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.» Vi har i dag en statskirke der kongen er formelt overhode, og der minst halvparten av landets regjering skal være medlemmer. Noen tar til orde for å videreføre denne ordningen.

Men i dag er det mange både innenfor og utenfor Den norske kirke som vil løsne båndene mellom stat og kirke, enten ved å erstatte grunnlovsfestingen med en egen kirkelov eller kutte båndene helt over. De som er for et skille, peker på at statskirkeordningen gir én religion forrang framfor andre, og at ordningen derfor legger en begrensning på religionsfriheten. Et annet argument som blir trukket fram, er at Den norske kirke ikke er selvstendig og fri før båndene løsner.

De som vil beholde ordningen, legger gjerne vekt på at Den norske kirkes historiske betydning for kultur og folk fortsatt gjør seg gjeldende. Mer enn noe annet debattema får statskirkespørsmålet fram at det religiøse Norge er i endring.

Det er en ny og for mange ganske uvant situasjon vi nå lever i. Ikke bare i byene, men også i mange bygder i Norge er det stadig flere som daglig omgås mennesker med en annen religiøs og livssynsmessig tilhørighet enn den de selv har. I hverdagen behøver man ikke å merke noe særlig til dette, selv om tilhørigheten kan markeres gjennom f.eks. klær og smykker. Men noen ganger blir forskjeller tydelige. Det kan dreie seg om feiring av religiøse høytider, hva man spiser eller ikke spiser, eller hvordan man markerer fødsel og død. Mange kjenner også til spørsmålet om kirkelig eller humanistisk konfirmasjon. Og det kan dreie seg om ulike syn på hva som er god moral. Da merker vi at Norge er et mangfoldig land. Globalt er det mange som har brutt opp fra hjemlandet sitt på grunn av krig eller fattigdom og funnet seg en ny tilværelse andre steder. Noen av dem har kommet til Norge, og med seg har de sin egen kultur og ofte sin egen religion. I tillegg har kontakten mellom ulike deler av verden blitt tettere som en følge av handel, turisme og moderne informasjonsteknologi.

<

Side 10: Levende lys på Slottsplassen i Oslo etter Kong Olavs død i januar 1991.

11

På 1900-tallet brøt millioner av mennesker opp fra sine hjem på grunn av > krig eller fattigdom for å etablere seg på nytt i andre land.

faget religion og etikk

12

innledning

i samme verden

lytte. Da blir det mulig å oppdage fellestrekk, kvitte seg med fordommer og få fram det som finnes av reelle forskjeller. Dialog er forbundet med ordet toleranse.

Toleranse handler om respekt, ikke om å godta alt. Når den andre får slippe til, blir det mulig å diskutere med dem vi er uenige med, og prøve å forstå dem.

Det er et mål at religion og etikk-faget skal angå alle og favne vidt. Men er dette mulig? Alle skal fordype seg i kristendom, islam og en tredje religion etter eget valg (del 2), samt i livssynshumanismen (del 5). På denne måten får mange anledning til å arbeide med sin egen tradisjon. Men hva med den som verken er forankret i en organisert religion eller er overbevist livssynshumanist, men kanskje er nyreligiøs eller kanskje ikke orienterer seg ut fra slike ståsteder i det hele tatt?

Arbeidet med filosofi (del 3), etikk (del 4) og mangfold i vår tid (del 5) får fram at faget skal være en møteplass for enhver, uansett bakgrunn. Faget rommer både religiøs søken og religionskritikk. Men læreplanen legger vekt på at kjennskap til etablerte religioner og livssyn er en vesentlig del av allmenndannelsen i dag, uavhengig av egen tilhørighet.

m m m mmm m m m m m m m m mm m m m m m mm m m m m m m mm m mmmm m m m m mm m m mm m m m m m mm m mmmm m mm el m m m mm m m mm m e ell lo m m m m mm m m mm e llo omm m m m m m m m m mm m m el llo m m m m m mm m m mm m e ell lo m mm m m m m m mm m m mm e llo omm m mm m m m m m m m m m mm m m el llo m m m mm m m m m mm m m mm m e ell lo m mm m m mm m m m m m mm m m mm e llo omm m mm m m mm m m m m mmmmmm mmmmmmmmmmm elellollomm mmmmmmmmmmmmmmmm m m mm m m mm m e ell lo m mm m m mm m m mm m m mm m m mm e llo omm m mm m m mm m m m m mm m m e el llo m mm m mm m m mm m m m mm m e ll lo m m mm m mm m m mm m m mm el llo omm m m mm m mm m m m m e ell lo m mm m m mm m mm m m e llo omm m mm m m mm m mm el llo m mm m mm m m mm m lo m m m m mm m m mm m m mm m m mm m m m m mm m m mm m m m mm m m mm m m mm m m m m mm m m m

Den samfunnssituasjonen som nå er tegnet opp, er en viktig bakgrunn for faget religion og etikk. Når læreplanen legger vekt på religions- og livssynskunnskap, er det fordi slik kunnskap er nødvendig for å forstå samfunnet vi er en del av. Planen framhever på ulike måter betydningen av å lære å leve sammen på tvers av forskjeller. Også etikk og moral melder seg som viktige temaer når mangfoldet er stort. Ikke bare kan det være uenighet om hva som er rett og galt, men også begrunnelsene våre vil variere. Det globale perspektivet er tydeligere enn før og gjør det internasjonale nyhetsbildet relevant og viktig i faget.

Religion og etikk-faget er også et holdningsfag som skal «gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg» og «stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål», som det heter i læreplanen. Dette skjer gjennom arbeidet på alle feltene, både med religion, livssyn, filosofi og etikk.

Religion og etikk-faget gir bred plass til religion og rommer også religionskritikk. En slik kritikk har en plass innenfor religionene, men radikal religionskritikk gjør seg i dag gjeldende utenfra. Dette vil vi arbeide spesielt med i del 5, men det kritiske perspektivet vil også prege framstillingen av religionene. Det er ikke minst knyttet til vekslingene mellom et utenfra- og et innenfraperspektiv (se s. 18–19).

Læreplanen legger vekt på at du skal utvikle en rekke ferdigheter i faget. Noen viktige arbeidsmåter er sammenligning mellom ulike religioner og livssyn, studiet av tekster og andre estetiske og rituelle uttrykk.

Bak i boka finner du en beskrivelse av de viktigste verbene i læreplanen, konkrete veiledninger til analyse av hellige rom, visuelle uttrykk og tolkning av tekster.

Vi har også utarbeidet en tekstsamling med sentrale tekster fra ulike tradisjoner.

Noe av det viktigste i faget er å utvikle evnen til å samtale om religion, livssyn, filosofi og etikk. Dialog er et annet ord for samtale der mennesker vil forstå hverandre på tvers av forskjeller. Dialog krever en vilje til å

Livssyn Foreløpig har vi brukt begrepene religion, filosofi og livssyn uten å forklare dem nærmere. Men hva betyr de egentlig? Vi skal begynne med ordet livssyn.

Et syn på livet er vel noe alle har, enten vi er religiøse eller ikke-religiøse?

Vi kan snakke om religiøse livssyn, men også ideologiske livssyn. Det som er felles for slike livssyn, er at de handler om mer enn den enkeltes syn på livet.

De er et uttrykk for en helhetlig livstolkning som flere slutter seg til. Livssyn inneholder et syn på både virkelighet, menneske og etikk.

Politiske ideologier er strømninger og bevegelser som ofte har markante syn både på historie, samfunn og menneske. Noen eksempler er liberalisme, marxisme, fascisme og nazisme. Ideologier vil endre samfunnet ut fra bestemte tanker og ideer. Her framstår hver ideologi ofte med en klar fellesvisjon som rommer et livssyn.

I dag finnes det også livssyn som ikke uttrykkes i religioner eller ideologier, men som kun er livssyn. Vi har ett slikt organisert livssyn i Norge, nemlig livssynshumanismen representert ved Human-Etisk Forbund. Dette er et ikke-religiøst livssyn. Når vi snakker om religion og livssyn i dagens Norge, er det da gjerne Human-Etisk Forbund ordet livssyn viser til. Innenfor en slik språkbruk kan vi si at religioner har et livssyn. Bare ikke-religiøse livssyn er livssyn.

1 Forklar hva som menes med at Norge er et pluralistisk samfunn.

2 Pek på noen hovedtrekk ved religionsog livssynssituasjonen i Norge.

3 Rammeteksten peker på flere grunner til at religion og etikkfaget er et viktig fag. Diskuter disse grunnene.

?

13

Hva er tid? Venteværelse på et engelsk legekontor.

Virkelighetsoppfatning Alle livssyn har en virkelighetsoppfatning. Virkeligheten omfatter alt som er til i tid og rom. I religionene møter vi to forskjellige oppfatninger av tiden.

I jødedom, kristendom og islam forstår man tiden som en linje som er trukket mellom en begynnelse og en slutt. I stor målestokk strekker tiden seg fra skapelsen av verden til tiden opphører. Et sted på denne linjen befinner hvert menneske seg. Samtidig har alle sin tid strukket ut mellom fødsel og død. Dette kaller vi en lineær tidsoppfatning som også livssynshumanismen deler – i motsetning til den sykliske som kjennetegner hinduismen og buddhismen. I den sykliske tidsoppfatningen ligger vekten på gjenfødsel. Når vi dør, fødes vi på nytt i et annet liv, og slik fortsetter det.

Det samme gjelder for andre levende vesener og til og med for verden i stor målestokk. I veldige sykluser går verden under for så å gjenoppstå, gang på gang. En syklisk tidsforståelse preger også mange urfolks religioner.

Et dominerende syn på virkeligheten som rom kjenner du fra realfagene i skolen. Her har du lært å avdekke sammenhenger ved hjelp av observasjon og eksperimenter. Dette er en typisk naturvitenskapelig måte å forstå virkeligheten på. Virkeligheten er som et stort rom, der vitenskapen beskriver hva

14

innledning

i samme verden

rommet består av. En del mennesker som ikke kaller seg religiøse, legger kun den vitenskapelige forståelsen til grunn for sin virkelighetsoppfatning.

En ateist benekter at det finnes noen gud. Agnostikeren utelukker det ikke, men tviler på at det er noe mennesket kan ha kunnskap om (fra gresk: a-, ikke-, theos, gud, gnosis, kunnskap). Religionene uttrykker en tro som går utover vitenskapens rammer. Ta formuleringen: «Det er mer mellom himmel og jord.» Ofte er den bare et uttrykk for overraskelse, men i religionene finner vi i dette mer også tanken om en annen, skjult virkelighet. Det er dette som kjennetegner oppfatningen av virkeligheten som rom i religionene. Her finner vi forestillinger om gud eller guder, engler og ånder som mennesker kan stå i et forhold til, om makter og krefter som virker inn på tilværelsen, og om tilstander etter døden.

Mange mennesker kombinerer en vitenskapelig og en religiøs virkelighetsoppfatning. Det lar seg gjøre så lenge vitenskapen knyttes til spørsmålet om hvordan tingene henger sammen, mens religionen knyttes til hvorfor mennesket er til. Men det er ikke alle som uten videre aksepterer denne delingen. I så fall kan det være duket for spenninger eller konflikt.

tidsregning i læreboka Vår tidsregning er et uttrykk for kristendommens innflytelse i vestlige samfunn.

Jesu Kristi fødsel markerer et før og et etter i tidsregningen: før Kristi fødsel (f.Kr.) og etter Kristi fødsel (e.Kr.). I dag dominerer denne tidsregningen ikke bare i Vesten, men over hele verden. Men ved siden av lever tidsregningene i andre religioner videre. I religionsvitenskapelig litteratur er det blitt stadig vanligere med forkortelsene fvt. (før vår tidsregning) og evt. (etter vår tidsregning) i stedet for f.Kr. og e.Kr. I denne læreboka veksler vi. I forbindelse med de ikke-kristne religionene bruker vi fvt. og evt. og i presentasjonen av kristendommen f.Kr. og e.Kr. På lærebokas nettsted er spørsmålet omtalt nærmere i oppgaven «Vår tidsregning». Der vil du se at det er gode argumenter for bruken av begge formene.

Her skal vi nøye oss med å slå fast at utgangspunktet for ulike kulturers tidsregning som regel er religiøst begrunnet. Og som vi skal se, viser denne begrunnelsen alltid til noe viktig i religionen. I alle religioner finner vi også en syklisk tidsregning som regulerer høytidene. For øvrig var de første kristne ikke opptatt av å minnes tidspunktet for Jesu fødsel. Da vår tidsregning ble fastlagt av munken Dionysius Exiguus (ca. 500–550) i 526, forholdt han seg derfor til et historisk usikkert materiale. Mange historikere tror Jesus egentlig ble født 4 år før vår tidsregning begynner.

15

Menneskesyn

Britiske Allison Lapper var høygravid da hun var modell til denne skulpturen av Marc Quinn fra 2004. Hun ble født uten armer og med forkortede bein på grunn av en kromosomsykdom.

Verket førte til debatt om samfunnets menneskesyn.

Virkelighetsoppfatning og menneskesyn hører nøye sammen. For en buddhist, som tror alt levende henger sammen, er menneskesynet annerledes enn hos en livssynshumanist, som legger vekt på menneskets enestående stilling forskjellig fra alt annet.

Trolig er mennesket det eneste vesenet som har en forståelse av seg selv og sin art. For å utvikle en slik forståelse må vi på en måte få en avstand til oss selv. Det er nødvendig å se på seg selv utenfra. Er det ikke da rimelig å forstå kropp og tanke – eller sjel og ånd – som skilt fra hverandre?

Spørsmålet berører synet på hva et menneske er, på en svært konkret måte.

Hinduismen framhever et skille mellom kropp og sjel, samtidig som kroppsbevissthet også er viktig i denne religionen. Jødedommen framhever tydeligere enheten mellom kropp og sjel. I europeisk kultur finner vi begge tendensene, selv om sjelen – eller tanken – ofte har fått forrang innenfor filosofien.

Alle religioner og livssyn vil understreke menneskets ansvar. Vi er ansvarlige overfor oss selv og hverandre. Men er vi også ansvarlige overfor andre makter eller krefter – guder som har skapt oss, eller forfedre som har levd før oss? Bestemmer de hvordan vi tenker og oppfører oss, vår videre skjebne utover døden – enten på en dommens dag eller i et neste liv? Og har mennesket egentlig en fri vilje? Slike spørsmål står sentralt i etikken, som altså sammen med virkelighetsoppfatning og menneskesyn utgjør innholdet i et livssyn.

Dette vil vi komme nærmere i kontakt med når vi fordyper oss i enkelte religioner og livssyn. Det siste spørsmålet er et sentralt filosofisk spørsmål.

Filosofi Også filosofi er en del av faget religion og etikk. I filosofien kommer mennesket til uttrykk som et undrende, spørrende og kritisk vesen. Å filosofere handler om å forsøke å forstå tilværelsen. Filosofer utvikler tankerekker som skal henge sammen. Et viktig ideal har vært at begrunnelser skal kunne forstås av andre i en samtale med dem. Men dermed kan argumenter også bli tilbakevist.

Idealet er at den filosofiske samtalen etter hvert skal føre til større innsikt.

Egentlig er dialog et gammelt navn på slike filosofiske samtaler med røtter helt tilbake til den europeiske filosofis begynnelse for 2500 år siden (se s. 270).

I del 3 skal vi se nærmere på viktige filosofiske temaer og bli kjent med tankene til noen sentrale filosofer. Det betyr at filosofien knyttes til en egen faghistorie som både i Europa og i Asia går flere tusen år tilbake i tid. Men som kritisk tankevirksomhet angår filosofi alle sider av religion og etikkfaget. Vi så at livssyn inneholder både et syn på virkelighet, menneske og etikk. Alt dette er filosofiske hovedområder, selv om det er få filosofer i dag

16

innledning

i samme verden

som ser det som sin oppgave å formulere et helhetlig livssyn. Også religion er et område for filosofien. I det øyeblikket man begynner å reflektere over religiøse temaer og problemområder, utvikler man en religionsfilosofi.

Dette skjer i dag spesielt i møte mellom religionene og i forholdet mellom religion og vitenskap. Etikken er også en del av filosofien og kalles gjerne moralfilosofi. På side 50 finner du en beskrivelse av den filosofiske samtalen som det er mulig å ta del i gjennom egne oppgaver senere i boka.

?

1 Hva er forskjellen på et livssyn og en religion?

2 En virkelighetsoppfatning inneholder en forståelse av både tid og rom.

Forklar ved å komme med eksempler.

3 Hva er menneskesynet ditt? Reflekter over spørsmålet ved å ta utgangspunkt i den frie viljen.

«Akademiet i Athen» av den italienske kunstneren Rafael (1483–1520). I sentrum av bildet de to største greske filosofene i antikken, Platon og Aristoteles.

17

Religion

I flere religioner tas skoene av før man trer inn i hellige rom.

Filosofi er nær beslektet med religion og livssyn. Livsspørsmålene er felles, det samme er interessen for sannhet og for innsikt. Mange store religiøse skikkelser har også vært filosofer. Forskjellen mellom religion og filosofi er først og fremst tilnærmingen til livsspørsmålene. I religionene vender mennesker seg til de store spørsmålene ikke bare med fornuftens hjelp, men i hengivenhet og tro. Hos filosofene er det tankevirksomheten som står i sentrum. Slik er det også i et ikke-religiøst livssyn. En annen viktig forskjell er at livsspørsmålene i filosofien kun behandles ved fornuftens hjelp, mens i religionene tolkes de gjennom myter og symboler som blir levendegjort i ritualer og fester. Fredagsbønnen i en moské er et slikt ritual: Skoene fyller trappeoppgangen opp til tredje etasje. I et avlukke ved enden er det et baderom. Litt såpevann renner fortsatt ned i sluket. Til høyre åpner en dør inn til en stor, hvelvet sal. Her finner vi eierne av skoene skulder ved skulder i lange rekker framover i rommet. De fleste bærer et hvitt hodeplagg. Noen skyggeluer ses her og der. Enkelte er barhodet. De nakne beina trår ned i myke, mørkerøde tepper. Veggene er fylt med skrifttegn framstilt i fantastiske mønstre i blått, hvitt og gull. I hvelvingen i taket henger en mektig lysekrone.

To skritt foran de andre og like overfor en bueformet nisje i veggen står en mann med svart skjegg og en hvit kjortel. Han leder forsamlingen med en stemme som halvt syngende glir over et smalt toneregister. Når han hever stemmen, beveger han samtidig kroppen og får straks følge av hele forsamlingen. De bøyer overkroppen fram, og hendene hviler mot knærne. Alle blir stående. Stillheten fyller rommet et mettet øyeblikk – inntil forsamlingen igjen retter seg opp. Så senkes hele kroppen ned med panne og håndflater hvilende mot gulvet. Deretter opp på kne. Hendene på lårene. Slik fortsetter det. Fedre har tatt med seg sønner. Her er unge og gamle. En mann sitter i rullestol og markerer de ulike stillingene med overkroppen. Alle er menn.

Det er ingen kvinner her. De er samlet i et annet rom i bygningen.

Utenfra og innenfra sett Det som nå er beskrevet, er en fredagsbønn i moskeen til World Islamic Mission i Åkebergveien 28b på Tøyen i Oslo. Men har vi egentlig fått med alt?

Det er noe avgjørende som ikke lar seg beskrive utenfra, nemlig deltakernes møte med noe usynlig. Formen på bygningen, skriftmønstrene på veggen, stemmene i rommet, fellesskapet i bønnen, kroppenes bevegelser søker hen mot noe man ikke får øye på som tilskuer. For de troende er fredagsbønnen et møte med den ene usynlige Gud. Dette er et eksempel på religion.

Det går et skille mellom å stå utenfor og å leve innenfor en religiøs tradisjon. Det som utenfra er uten betydning, oppleves innenfra som virkelig.

18

innledning

i samme verden

Fredagsbønn i moskeen til World Islamic Mission i Oslo.

Her er et nytt eksempel: I nattverden som feires under den kristne gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det innenfra sett.

Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, vi kan beskrive formen på brødet, hvilken farge vinen har.

Slik skiller vi mellom et utenfra- og et innenfraperspektiv.

Selv om religionen er bygd opp rundt noe usynlig, er de religiøse uttrykkene både synlige og mangfoldige. I religionen finner vi hele kulturens spekter av ytringsformer. Ordet estetikk kommer av å sanse. For dem som tar del, bidrar den religiøse estetikken til å la det usynlige tre fram. Alle sanser kan bli engasjert, både syn, hørsel, lukt, smak, bevegelse og berøring.

Utenfraperspektivet er tilgjengelig for alle, både religiøse og ikke-religiøse.

Men de som selv utøver religionen, må da tre et skritt tilbake og se sin egen tradisjon på en viss avstand. Innenfraperspektivet er bare tilgjengelig for dem som hører til den enkelte tradisjon. Men det er mulig for andre å forestille seg hva det vil si å tilhøre tradisjonen – et stykke på vei. Utfordringen er her å leve seg inn i noe som er fremmed. Dette er et innlevende perspektiv.

Men når vi betrakter religionen utenfra, lar vi oss ikke binde til dette.

Utenfraperspektivet kan også være et kritisk perspektiv. Her kan vi komme fram til helt andre forklaringer på fenomener og sammenhenger enn dem vi finner innenfor religionen.

19

Hva er religion?

Religion er et sammensatt fenomen. Derfor er det vanskelig å komme med en enkel beskrivelse eller definisjon. En definisjon må være så presis at den treffer fenomenet og ikke alt mulig annet. Men den må også være så åpen og vid at alt som er religion, får plass. Det kan være vanskelig å oppfylle begge kravene på samme tid. I tillegg er det man får øye på, i stor grad bestemt av hvilke briller man har på seg. Det betyr at selv en god religionsdefinisjon vil ha noen svakheter. Dette gjør religionsdefinisjoner til et viktig diskusjonstema.

Det er først og fremst tre former for religionsdefinisjoner som har gjort seg gjeldende blant religionsforskere. For det første er det substansielle religionsdefinisjoner. Her er interessen rettet mot innholdet i religionen – finnes det en substans eller en essens som går igjen i alle religioner?

Den andre formen for definisjoner dreier blikket mot hvilke behov religion oppfyller, hva religion kan gjøre med et menneske, en gruppe eller et samfunn. Dette blir kalt funksjonelle religionsdefinisjoner. Det tredje gruppen er mindre opptatt av en presis definisjon, her handler det om å beskrive ulike sider ved religion, kalt dimensjoner. Vi skal se nærmere på disse ulike definisjonene og drøfte sterke og svake sider ved hver av dem.

religionsdefinisjoner – noen eksempler Ordet religion er avledet av de latinske verbene religare, som betyr å binde sammen, og religere, som betyr å overholde. Begge betydningene var i bruk i antikken i Romerriket og kan kaste lys over fenomenet religion. Mennesker forbindes med en større sammenheng, og mange religioner legger vekt på å overholde en rekke ritualer. Men religion forstått som et fellesmenneskelig fenomen på tvers av kulturer er et historisk nytt begrep knyttet til moderne, vestlig, humanistisk vitenskap.

Her følger noen eksempler på definisjoner med et slikt utgangspunkt: Religion er menneskets protest mot tilværelsens meningsløshet.

Martin P. Nilsson

Religion er den formen for menneskelig virksomhet som fører til opprettelsen av et hellig kosmos.

Peter Berger

Religion er et kulturelt system og en sosial mekanisme (eller institusjon), som styrer og fremmer idealfortolkningen av tilværelsen og idealpraksis ved henvisning til en eller flere makter som overskrider det som er alminnelig sansbart.

Armin Geertz

20

innledning

i samme verden

Substansielle religionsdefinisjoner Hvis vi spør om hva religion egentlig er, hva sitter vi da igjen med? Blant religionsforskere har det særlig vært to svar som her har meldt seg. Det første knytter religion til en tro på gud og guder. Det andre legger vekt på det hellige.

Gudsbegrepet I hverdagsspråket er religion knyttet til troen på en gud, en vilje eller en kraft – et eller annet overnaturlig som har makt over tilværelsen. Men når vi bruker begrepet gud, blir det nødvendig å nyansere bildet. Noen religioner tror på én gud. Det kaller vi monoteisme. Både jødedom, islam og kristendom er monoteistiske religioner. I andre religioner møter vi et gudeunivers med ikke bare én gud, men flere guder. Den gamle norrøne religionen representerte en slik polyteisme. Det samme gjør dagens hinduisme, som inneholder et rikt galleri av guder. I noen religioner tror man at gud gjennomstrømmer hele virkeligheten uten å kunne avgrenses til en konkret vilje eller makt. Et annet ord for at gud finnes i alt, er panteisme. Andre er ikke så opptatt av å knytte det usynlige til en gud eller guder. Kanskje er den usynlige virkeligheten befolket av avdøde slektninger som har kontakt med de gjenlevende? I flere religioner er forfedrekult et viktig element, mens i deler av buddhismen har ikke gud, guder eller ånder noen hovedrolle i det hele tatt.

Troen på gud eller guder er i en eller annen forstand viktig i de fleste religioner. Dette ville antropologen Edward B. Tylor (1832–1917) få fram da han tidlig på 1900-tallet forsøkte å definere religion som «troen på åndelige vesener». Men som vi så overfor, her falt i alle fall en del buddhister utenfor.

Senere knyttet den tyske religionshistorikeren Rudolf Otto (1869–1937) religion til begrepet det hellige.

I mange religioner markeres hellige bygninger med tårn eller spir. Her en minaret som hører til moskeen til World Islamic Mission i Oslo.

Det hellige Det hellige er noe dyrebart og ukrenkelig som skiller seg fra alt annet. Dette skillet gjør at virkeligheten deles opp. Det hellige eller sakrale trer på en spesiell måte fram i kontrast til det alminnelige eller det profane. Utenfra sett kan vi beskrive hvordan det hellige viser seg i religiøse gjenstander og bygninger og i religiøse handlinger. Innenfor religionen erfares det hellige som noe sant og virkelig som ordner tilværelsen.

La oss igjen gå til moskeen i Åkebergveien. Alle forbipasserende legger merke til at bygningen skiller seg tydelig ut blant de andre husene i gata.

De to søylene – minaretene – strekker seg opp mot himmelen og blir et konkret uttrykk for at denne bygningen innbyr til et møte mellom himmel og jord. Frontens spill av farger og mønstre er en kontrast til enkelheten til de øvrige fasadene i gata. Slik trer bygningen fram som et hellig hus i forhold til bygårdene ved siden av. Innenfor blir overgangen fra hverdag til bønn

21

markert på en annen måte. Før de som skal be, går inn i bønnerommet, vasker de seg og setter skoene igjen på gangen. Alt dette kan vi legge merke til, det er synlige uttrykk for det hellige.

Innenfor religionene erfares det hellige som noe som går utover eller overskrider hverdagen. Hvordan dette egentlig oppfattes, og hva det forbindes med, kan variere. Det hellige kan oppfattes som den hellige Gud – slik er det innenfor islam. Eller det hellige kan knyttes til en tilstand som overskrider en alminnelig erfaring av tid og rom. Nirvana innenfor buddhistisk tradisjon er et eksempel på dette. Når vi nærmer oss fenomenet religion på denne måten, kan vi beskrive det som «menneskets opplevelse av det hellige».

Slik vi foreløpig har beskrevet fenomenet, kan kanskje det hellige også knyttes til steder som betyr noe helt spesielt, minner man vil verne om og hente krefter fra, eller gjenstander som ingen uten videre får lov til å nærme seg? Dette kan mange kjenne seg igjen i uavhengig av religiøs tilhørighet. Men i organiserte religioner er det hellige knyttet til bestemte religiøse handlinger.

Den ortodokse synagogen i Eldridge Street i New York. Baldakinen midt i bildet er satt opp på grunn av bryllupsfeiring. Hva gjør dette rommet til et hellig rom?

22

innledning

i samme verden

1 Forklar hva som menes med et utenfra- og et innenfraperspektiv på religion.

Selv om slike handlinger blir praktisert alene, er de forankret i en religiøs tradisjon og et religiøst fellesskap. Religiøse handlinger blir med et samleord kalt kult. Avgrenser vi religion til å handle om organiserte religioner, kan vi da definere fenomenet som menneskets opplevelse av det hellige knyttet til kulten.

En styrke ved substansielle religionsdefinisjoner enten man legger vekt på gudstro eller det hellige, er at de leder forskeren på sporet av det spesifikt religiøse ved fenomenet religion. Men som vi har sett, kan selv enkle definisjoner knyttet til gudstro få problemer med å favne alle religioner.

Også definisjoner som legger vekt på erfaring av det hellige, har blitt kritisert. For, har det blitt sagt, kan religionsforskere regne med at det hellige er noe mennesker over hele verden erfarer? Mange forskere er kritiske til dette av to grunner. For det første har de selv et utenfraperspektiv på religion som gjør det vanskelig å la arbeidet ta utgangspunkt i opplevelsen av det hellige, for det er jo en innsideerfaring. For det andre peker de på at hvis det hellige forstås som noe fast på tvers av tid og sted, er det fare for å overse viktige forskjeller mellom religionene. I tillegg kan et substansielt perspektiv skygge for religionenes sosiale og politiske betydning. Dette fører oss over til de funksjonelle religionsdefinisjonene.

2 Hva er hovedutfordringene knyttet til å utarbeide en god religionsdefinisjon?

3 Forklar forskjellen på en substansiell og en funksjonell religionsdefinisjon.

4 Hva menes med at religion er menneskets opplevelse av det hellige knyttet til kulten?

Ta utgangspunkt i denne definisjonen og pek på styrker og svakheter ved substansielle religionsdefinisjoner.

Funksjonelle religionsdefinisjoner Religion finnes over hele verden. Der det har vært mennesker, har religioner vokst fram. Dette reiser spørsmålet om hvilke behov fenomenet religion fyller, og hvilke virkninger det kan ha. Med andre ord: Hva er det religion gjør? Funksjonelle religionsdefinisjoner forsøker å svare på dette spørsmålet.

Her studerer vi religion fra et tydelig utenfraperspektiv.

?

Religion og individet: livsmening og identitet En av religionens viktigste funksjoner er å imøtekomme behovene mennesker har for trøst, håp og tro. Religion gir grunnleggende livsmening knyttet til myter og symboler som mennesker kan ta med seg inn i konkrete situasjoner.

Og på den måten kan livserfaringene falle på plass og få en sammenheng.

Dette gjelder ikke bare i kriser, men også når livet lykkes. De religiøse ritualene kan ha en forløsende kraft både for sorg og for glede. Slik kan religion bli integrert i menneskers selvforståelse – med andre ord bli en del av identiteten deres.

I religionen kan mennesker også få impulser til å frigjøre seg fra en låst situasjon og hente inspirasjon til å skape en bedre verden. Mange finner i religionen veiledning til å leve sine liv. Men det er religionens evne til å gi livsmening som gjør at også negative utslag får tyngde og kraft. Religion kan få mennesker til å tro at de må være undertrykte, fordi dette er den religiøse meningen. Seksuelle overgrep i religiøse sammenhenger har fått oppmerksomhet de siste årene, der ofrene ut fra en religiøs lydighet har vært ute av stand til å ta til motmæle.

23

Religion som sosialt fenomen: fellesskap og tilhørighet Religioner gir tilhørighet og fellesskap. Riktignok finnes det religiøse eneboere, men de er unntakene. Fellesskapet kan være sterkt, uttrykt i handlinger som involverer en rekke estetiske uttrykk. For en del er den religiøse tilhørigheten nærmest et usynlig bånd som den troende selv ikke er oppmerksom på, men som bare er der. Vi kan ta et eksempel fra norsk virkelighet: Også lite aktive kirkemedlemmer kan oppleve det som om et fundament blir borte hvis den lokale kirken brenner ned til grunnen. Kirken har gitt en livssammenheng som har vært der, selv om de ikke har gått til gudstjeneste så ofte. Tilhørigheten kan ha mange grader og variere i styrke gjennom et livsløp.

Heller ikke på det sosiale området behøver vi å lete lenge for å finne eksempler på misbruk av religion. En del religiøse ledere undertrykker kritikk ved å vise til religiøse krav om lojalitet og lydighet. Religiøse fellesskap kan stenge enkeltpersoner ute, fryse ut grupper av mennesker eller forsvare regelrette forfølgelser. Hekseprosesser er et ekstremt utslag av dette.

Religion blir også trukket inn i forsvar av urettferdige maktforhold i familier og i samfunnet.

Religion og politikk: stabilitet og forandring Religioners evne til å gi tilhørighet og fellesskap forklarer også den bærende funksjonen de har i den sosiale organiseringen av mange samfunn. Den kjente religionssosiologen Peter L. Berger har pekt på at religion har trukket en

Er fotball religion? Funksjonelle religionsdefinisjoner gjør spørsmålet aktuelt.

24

innledning

i samme verden

hellig himmelhvelving over samfunnet og folks liv og gitt virkeligheten mening og sammenheng.

Dette er en hovedgrunn til at religion blir statsreligion. Den kan gi et land stabilitet og være en samlende ramme for normer og verdier. Religion kan også begrunne nasjonale lederes makt. Ved store fellesmarkeringer der ledere har blitt innsatt, eller når det har skjedd nasjonale katastrofer, har ritualer i religionen hatt en slik funksjon. Men når hele folket ikke tilhører samme religion, kan en slik bruk virke ekskluderende, og religiøs begrunnet makt kan være til hinder for en demokratisk utvikling.

Hvor komplekst forholdet mellom religion og politikk kan være, er situasjonen i Sør-Afrika på slutten av 1900-tallet et eksempel på. Her begrunnet hvite kristne raseskillepolitikken i landet med sin kristne tro. Hvite boere som kom fra Europa, hevdet at landet var gitt dem av Gud. Men også kampen mot apartheid var religiøst motivert, og kristne ledere som biskop Desmond Tutu fikk bred internasjonal kirkelig støtte for sin tro på at Gud ønsket frigjøring, ikke undertrykkelse, mens de hvite kirkene ble skarpt fordømt.

Religiøst begrunnet krig finner vi igjen i historien til både jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Hellig krig blir ofte beskrevet som misbruk av religion, og det kan være riktig. Men de fleste religioner rommer tanker som i seg selv kan fremme vold. Det gir grunn til religionskritikk ikke bare utenfra, men også fra dem som lever innenfor en religiøs tradisjon. På den andre siden kan religion fungere konfliktløsende og bidra i forsoningsprosesser. Også dette er Sør-Afrika etter 1994 et eksempel på. Enhver religion inneholder fredstanker og visjoner om et godt liv med andre mennesker.

To sørafrikanske presidenter. Avtroppende Frederik Willem de Klerk sammen med påtroppende Nelson Mandela i 1994.

25

Religion og kjønn Ble det en gutt eller ei jente? Spørsmålet er grunnleggende når et menneske blir født. Men hva mener vi egentlig når vi sier gutt og jente? Vi kan trekke fram fysiske forskjeller, i så fall legger vi tyngdepunktet på det vi kaller biologisk kjønn. Slike forskjeller er jo synlige for alle, men hvor viktige er de fysiske forskjellene egentlig? Mange samfunnsforskere legger vekt på at omgivelsene viser oss hvem vi skal være som mann og kvinne. Når vi forstår kjønn på denne måten, kaller vi det sosialt kjønn. Religioner bidrar til å begrunne en sosial kjønnsidentitet, men vi skal se at det her ofte vises til biologiske forskjeller. Slike begrunnelser finner vi blant annet i de religiøse mytene.

Ifølge en kjent skapelsesmyte som jødedommen og kristendommen deler, skapte Gud mannen Adam først og deretter dyrene. Men blant dyrene fant Adam ingen hjelper. Da lot Gud en dyp søvn falle over mannen og skapte kvinnen av mannens ribbein. Denne myten gjør det nærliggende å forstå at kvinnen ble skapt for mannens skyld.

Innenfor flere religioner finnes det en forestilling om at kjønnene er komplementære. Det betyr at kvinner og menn i kraft av sine kjønn utfyller hverandre. Ut fra en slik tankegang er det meningen at kvinner for eksempel tar vare på forhold i familien, mens menn tar offentlig ansvar for samfunn og religion. Mannen og kvinnen er likeverdige, men det betyr ikke at de skal være fullt ut likestilte, hevdes det. I begrunnelsen kan det vises til biologiske forskjeller. Et eksempel er at kvinner er urene under menstruasjonen og derfor ikke kan be i moské, synagoge, tempel eller kirke. Men selve tolkningen – at menstruasjon gir urenhet – er sosial og ikke biologisk, og den blir også brukt til å begrunne at kvinner ikke kan være religiøse ledere. Dermed blir kjønnsforståelse også til et spørsmål om makt.

I skriftreligioner som overleverer den religiøse tradisjonen i form av hellige tekster, er makt i stor grad knyttet til det å fortolke tekster. De hellige tekstene er viktige for utformingen av liv og lære. Fortolkerne sitter derfor på en definisjonsmakt; de bestemmer hva som er sann og ekte religion.

I religionene har denne makten i stor grad blitt overført fra menn til menn.

Dette er med på å forklare at religion har vært med på å gi kvinnen en lavere status enn mannen i livet her på jorda.

Men mennesker lever også religiøse liv utenfor de religiøse institusjonene.

I mange former for folkelig religion spiller kvinner en viktig rolle, som tradisjonsbærer, helbreder eller en formidler mellom jordelivet og en åndelig verden.

I norsk kristenliv har også kvinner vært en drivende kraft i aktiviteter som kor og søndagsskole. Ofte har kvinnen hovedansvaret for utøvelsen av religionen i familien. For eksempel utfører mange hindukvinner pudsja (se s. 28) i hjemmet hver morgen på vegne av seg selv og familien. I dag er kvinner også sterkt representert i nyreligiøsiteten som kunnskapsbærere og utøvere.

Alt dette reiser spørsmålet om hvem vi beskriver som religiøse aktører.

Hvis vi for eksempel i hinduismen snakker om tre veier til frigjøring, gjelder

26

innledning

i samme verden

Sikher i ivrig samtale mens det leses høyt fra Guru Granth Sahib, sikhenes hellige bok. Kvinnen til venstre er Satwan Kaur Bell, som er en sentral talskvinne for sikher i USA.

ikke dette alle hinduer. Handlingens vei er tradisjonelt ikke åpen for kvinner (se s. 205). En oppmerksomhet for kjønn viser oss altså at det kan være problematisk å snakke om religion i generelle vendinger.

I nyere tid har det som kjent skjedd betydelige endringer i synet på kjønnene både utenfor og innenfor religionene. Både menn og kvinner har i mange samfunn tilgang på utdanning. I tillegg blir likestilling fastslått som en sosial rettighet. Selv om mennene fortsatt sitter med betydelig definisjonsmakt i religionene, studerer kunnskapsrike kvinner nå hellige tekster, diskuterer dem og utfordrer etablerte tradisjoner. I flere religiøse retninger har begge kjønn også fått tilgang til religiøse lederstillinger.

Likevel kan religion og kjønn oppleves som et problemområde. Det er mange innenfor religionene som ikke vil la seg presse til å innføre likestilling fra samfunnet utenfra, og de religiøse tradisjonene kan være svært konservative.

I stor grad handler dette om hvordan det religiøse fellesskapet møter endringer i samfunnet de lever i. I del 5 i læreboka skal vi se at ulike retninger innenfor en religion ofte har forskjellige svar på dette spørsmålet. I arbeidet med de forskjellige religionene er synet på kjønn og kjønnsroller tatt opp spesielt i egne avsnitt. Det er likevel viktig å peke på at dette ikke er et isolert emne.

Mennesker som på ulike måter praktiserer en religion, er alltid enten mann eller kvinne.

1 Hva slags funksjoner kan religion ha? Fokuser både på enkeltmennesket, sosiale grupper og på samfunnet.

2 Pek på styrker og svakheter ved funksjonelle religionsdefinisjoner.

3 Gjør rede for viktige sider ved forholdet mellom religion og kjønn.

?

27

Ulike sider ved religion Vi har sett at substansielle definisjoner av religion legger vekt på å identifisere innholdet i religionen, knyttet til gudstro eller opplevelse av det hellige.

De funksjonelle definisjonene legger tyngdepunktet på religionens funksjoner. Her så vi at religion kan gi mennesker livsmening, identitet og tilhørighet og bidra til en sosial kjønnsforståelse, men på alle områder også ha negative konsekvenser. I stedet for å gi en klar definisjon av religion er det mulig rett og slett å beskrive ulike sider ved fenomenet. I religionsvitenskapen er Ninian Smart (1927–2001) kjent for dette. Han stanset opp ved sju ulike dimensjoner.

La oss ta et eksempel fra hinduismen. Når en hindu ofrer til en av gudene sine, involverer dette tanker som er viktige i denne religionen.

Ofringen bidrar blant annet til å opprettholde verdensordenen, med andre ord holde verden på plass. Dette forteller hinduismens eldgamle myter om.

Pudsjaofring i hinduistisk familie utenfor Drammen.

28

innledning

i samme verden

Ofringen er også knyttet til viktige verdier i hinduismen, som sjenerøsitet.

Ofringen framkaller bestemte følelser, som glede eller fred eller en opplevelse av kontakt med guden. Handlingen finner sted innenfor en sosial ramme, i familien eller i et tempel. Og den har en materiell side. Den som ofrer, forholder seg til bestemte gjenstander og kunstuttrykk – gudestatuens form, poesien i bønnene, duften fra røkelse eller en overdådig blomsterprakt. Og sist, men ikke minst: Ofringen er i seg selv en religiøs handling, en rite.

Til sammen har vi her identifisert sju ulike sider eller dimensjoner ved fenomenet religion: • en rituell dimensjon, knyttet til religiøse handlinger • en mytisk dimensjon, knyttet til de religiøse fortellingene • en læremessig dimensjon, knyttet til sentrale tanker og trosformuleringer • en sosial dimensjon, knyttet til fellesskap og organisering • en opplevelsesdimensjon, knyttet til følelser og opplevelser • en materiell dimensjon, knyttet til bygninger, gjenstander, kunst og naturfenomener • en etisk dimensjon, knyttet til verdier og normer De sju dimensjonene gir en god hjelp til å analysere det konkrete religiøse livet. I ritene utfolder alle dimensjonene seg samtidig, og derfor er ritene spesielt viktige når vi studerer konkrete religioner. Men må alle de sju dimensjonene være på plass for at vi skal kalle et fenomen for religion?

De sju dimensjonene blir problematiske dersom de uten videre tres ned over hver eneste religion. Da står vi overfor en variant av en substansiell religionsdefinisjon, der faren er at de ulike religionene blir mer like enn det egentlig er grunnlag for.

Oppsummering Dersom vi er ute etter religionens historiske og samfunnsmessige betydning, kommer vi ikke utenom funksjonelle religionsdefinisjoner. Slike definisjoner har også gjort fenomener utenfor etablerte religioner til gjenstand for religionsstudier. Både nyreligiøsitet, forbrukerkulturen og fotballsupportere har blitt studert. Dette er fornyende i en tid der mange mener religion lever videre like mye utenfor som innenfor etablerte religioner. Når denne forskningen blir utsatt for kritikk, vises det gjerne til at religionsdefinisjonen er for vid.

Det har vært hevdet at definisjoner som legger vekt på livsmening og tilhørighet, truer med å redusere religion til å handle bare om slike behov.

I så fall forsvinner det særegne ved religionene av syne.

Substansielle religionsdefinisjoner har vist sin styrke i konkrete analyser av religiøse uttrykk, både av riter, estetiske uttrykk og tekster. De skjerper blikket for det spesifikt religiøse. Som vi har sett, har kritikken dreid seg

29

om to forhold. For det første tar slike definisjoner utgangspunkt i et innhold som mange religionsforskere mener er utilgjengelig for dem som forskere, for eksempel det hellige. For det andre blir det hevdet at hvis definisjonene skal gjelde overalt, er det fare for at forskeren overser særtrekk ved bestemte religioner.

I de siste tiårene har det vært en tendens blant religionsforskere til å gå vekk fra generelle definisjoner av religion som skal gjelde overalt. Det har blitt vanligere å kombinere ulike innfallsvinkler avhengig av materialet som skal studeres, og av formålet med forskningen. I de konkrete studiene blir ofte substansielle og funksjonelle definisjoner kombinert uten krav om at noen av dem skal gjelde overalt.

Mange framhever også at en vektlegging av religionens dimensjoner ikke trenger å bli en tvangstrøye, men kan brukes til å analysere variasjoner mellom religioner, mellom ulike retninger innenfor en religion og mellom individer. For noen mennesker er for eksempel den sosiale betydningen religionen har, mye større enn læresetningene – noe som også kan endre seg gjennom et livsløp.

Religionsdefinisjoner kan skjerpe blikket. Vi blir klar over hva vi skal se etter. Men slike definisjoner kan også begrense perspektivet. For å unngå det siste er det viktig å være seg bevisst at religion alltid ytrer seg som noe egenartet og konkret. Derfor trenger selv garvede religionsforskere å være åpne for å oppdage nye sider ved fenomenet religion.

?

Religionsforskningen i religionsvitenskap og teologi

1 Gjør rede for Ninian Smarts sju religionsdimensjoner.

2 Sett de ulike religionsdefinisjonene opp mot hverandre og drøft styrker og svakheter.

3 Hvorfor har noen religionsforskere i nyere tid gått vekk fra generelle religionsdefinisjoner?

30

innledning

i samme verden

Det er spesielt religionsvitenskap og teologi som har bidratt til den akademiske forskningen av religioner slik den har vokst fram i Vesten. Teologien er både et universitetsfag med lange tradisjoner og en del av presteutdanningen i mange kirkesamfunn. Faget tar i bruk et kritisk utenfraperspektiv i likhet med andre universitetsfag, samtidig som religion studeres innenfra. Teologiens oppgave er å formulere en kristen livstolkning i møte med samtiden. Det siste er en grunn til at substansielle religionsdefinisjoner her har stått sterkt. Slike definisjoner åpner for å studere religion i forlengelse av hellighetserfaringer. Men mange teologer er også opptatt av religionens betydning i samfunnet og trekker da veksler på funksjonelle innfallsvinkler.

Religionsvitenskapen har en drøyt hundreårig historie i Norge. Religionsvitere tar ikke stilling til hvorvidt innholdet i religionene er sant eller ikke. Derfor er det blant dem vanlig å vise en tilbakeholdenhet overfor substansielle religionsdefinisjoner og heller legge vekt på funksjonelle definisjoner. Men samtidig er mange religionsvitere opptatt av å understreke religionsvitenskapens egenart i forhold til andre kulturfag. Også religionsvitere framhever derfor innholdet i religionen, selv om de ikke vil slutte seg til definisjoner som gjelder overalt.

Religionens dimensjoner Ninian Smarts sju religionsdimensjoner gir en oversikt over mange ulike sider ved fenomenet religion. Når vi nå skal se nærmere på innholdet i religionen, ordner vi framstillingen ved hjelp av disse dimensjonene.

Dette gir et grunnlag for det konkrete arbeidet med religionene.

Lære En religions lære er en ordnet framstilling av sentrale tanker. I flere religioner er læren poengtert oppsummert i formuleringer, kalt trosbekjennelser, som kan være svært knappe. Et eksempel er islams Shahada: «Det er ingen guddom uten Gud, og Muhammad er hans profet.»

En religions lære er et uttrykk for det vi kaller normativ religion, den som de religiøse maktorganene har slått fast som retningsgivende. Bildet av en normativ religion svarer sjelden helt til hvordan folk flest utøver religionen. Folkelig religion er preget av variasjon, lar seg lettere påvirke av andre tradisjoner og er først og fremst opptatt av å få livet til å fungere.

Ritualer og kult I religionsvitenskapen blir ordene ritual og rite (de blir brukt om hverandre og er avledet av latin: ritus – bruk) knyttet spesielt til det religiøse livet. Begge ordene kan brukes om en religiøs handling, for eksempel en bønn, eller en samling av handlinger, som en gudstjeneste. Slike religiøse handlinger har et

Nonner i bønn. Både hender og kropp tas i bruk i bønn og meditasjon.

31

Shiamuslimske pilegrimer på vei fra Bagdad til den hellige byen Karbala.

fast innarbeidet mønster og er forankret i et fellesskap. Kult er fellesnavnet for det religiøse livet i en religion og samler derfor i seg alle ritualene.

Det vanligste av alle ritualer er bønnen. Her henvender mennesket seg til det hellige med ønsker, takk, forhåpninger og bekymringer. I bønnen oppleves det hellige som Den hellige, en makt som mennesket kan stå i et tillitsfullt forhold til. Meditasjon handler om å oppøve konsentrasjon og kan brukes til å forberede bønn. I buddhismen og hinduismen er meditasjon i seg selv et sentrum i det religiøse livet.

I likhet med bønnen er ofringen et ritual som er rettet mot det hellige.

Den er et uttrykk for takknemlighet, respekt eller et ønske om å oppnå noe.

Ofringen skjer ved hjelp av noe fysisk – selve offeret. Både matretter, drikke, blomster, røkelse og dyr kan brukes, men også mye annet. Offeret er altså det konkrete virkemiddelet i ofringen.

Overgangsriter markerer overgangen fra en livsfase til den neste. Den kristne barnedåpen er et eksempel på en slik overgangsrite, lignende riter finner vi i andre religioner. Overgangsriter er knyttet til både fødsel, å bli voksen, gå inn i et samliv og til død. Her blir hele livsløpet satt inn i en større sammenheng.

I mange religioner er pilegrimsreisen et viktig ritual. Reisen kan selv i våre dager være strabasiøs, og vel framme ved reisens mål kan store folkemasser gjøre det krevende å bevege seg. Enhver muslim som har reist på hadsj, den store pilegrimsreisen til Mekka, kjenner til dette. Pilegrimsreisen kan gi en fellesskapsfølelse og styrke religiøs tro og identitet. Målet er et hellig sted.

Ofte er det gravstedet til en hellig person, og alltid er det en hellig historie knyttet til pilegrimsmålet.

Alle religioner har fester som finner sted til bestemte tider. Her blir gjerne bestemte religiøse fortellinger trukket inn. Festene kan framstå som et hellig teater der de religiøse fortellingene – mytene – blir oppført av dem som deltar. Bak i boka finner du en veiledning til analyse av rituelle uttrykk i religionene (se s. 408).

Mytene – religionenes fortellinger Ordet myte er gresk og betyr rett og slett fortelling. I dagligspråket bruker vi ordet ofte om en fortelling som ikke er sann – «det er bare en myte».

Men denne bruken passer faktisk ganske dårlig med den måten ordet i dag blir forstått av religionsforskere. Myter er bilderike fortellinger som gir svar på de store livsspørsmålene. De er bærere av livsmening og kan romme religiøse sannheter. Mytene handler om alt fra ondskapens opprinnelse og spørsmålet om menneskets frihet til forholdet mellom mann og kvinne. Viktigst er spørsmålene om hvor vi kommer fra og hvor vi skal hen.

At mytene er religiøse fortellinger, betyr blant annet at de overskrider hverdagserfaringer. Ofte utspiller det seg kamper mellom gode og onde makter der det gode vinner til slutt. Kontrastene er som regel nøkler til

32

innledning

i samme verden

å tolke temaet eller budskapet i mytene. Handlingen foregår i en fjern fortid og forteller om skapelse og opprinnelse, eller den er lagt til tidens slutt.

I tillegg til slike skapelsesmyter og endetidsmyter finner vi i flere religioner fortellinger om guder som griper inn i historien. For jøder har utferden fra fangenskapet i Egypt en slik mytisk betydning; den viser at jødenes Gud er en frigjøringens Gud. I kristendommen har fortellingen om Jesu død og hans oppstandelse fra de døde en lignende betydning (se s. 56).

Myter er viktige i alle kulturer. De blir fortalt og tolket på nytt og på nytt. Ofte er dette anonym diktning som har vært overlevert muntlig gjennom lang tid. I dagens populærkultur utvikles det nye myter som kan være helt løsrevet fra organisert religion, men som er inspirert av myter i religionene. De har også gjerne en kjent forfatter. Både J.R.R. Tolkiens Ringenes herre / Ringdrotten, J.K. Rowlings Harry Potter og Star Wars, utarbeidet først og fremst av George Lucas, er eksempler på dette. De viser også hvordan mytene i dag erobrer stadig nye medier, som tegneserier og plakatkunst, men først og fremst film. Alle de tre nevnte bokseriene har blitt filmatisert i usedvanlig påkostede produksjoner. Hinduismens mytiske arv har i nyere tid blitt filmatisert med høye seertall på tvers av religioner i land som India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka.

Hvorfor ser myter ut til å være grunnleggende i svært forskjellige kulturer og samtidig populære? Mytene er fortellinger som setter menneskers liv i et større perspektiv der de kan gi livsmening og sammenheng. I de senere årene har det vokst fram en fornyet interesse for myter som overskrider øvrige skillelinjer mellom religioner og livssyn. Mytene ser ut til å kunne ha en identitetsskapende funksjon på tvers av religionene.

I religionene er mytene en viktig del av det religiøse livet. Her blir mytenes tid til nåtid ved at det religiøse fellesskapet selv er hovedpersoner i dramaet. Når en jødisk familie dramatiserer utferden fra Egypt, er de en del av folket som blir ført ut av fangenskap. Det er på denne måten mytene blir en viktig kilde til religiøs identitet. I skriftløse religioner er den muntlige overleveringen av mytene helt avgjørende for religionens overlevelse.

I skriftreligionene er mytene samlet i hellige skrifter og har gitt grunnlag for utviklingen av læren.

Koranlesning i maktens natt. (se s. 138).

Materielle og estetiske uttrykk I beskrivelsen av den hinduistiske ofringen (se s. 28) så vi hvor fysisk og sanselig dette ritualet er. Det involverer gudestatuer, lys, blomsterprakt, mat og bønner. Alle disse elementene inngår i det vi kan kalle religionens materielle dimensjon. Denne dimensjonen virker på sansene og påvirker følelsene. De sentrale symbolene i religionene har en viktig plass her (se rammeteksten på neste side).

Religiøse bygninger er markante og kan være påkostede materielle uttrykk. Noen av de vakreste byggverkene i verden er religiøse bygg.

(Du finner en veiledning til å analysere hellige bygninger bak i boka, s. 407.)

33

Religiøse symboler Et symbol er et bilde på noe annet enn seg selv. Religiøse symboler peker mot en hellig, skjult virkelighet.

I islam, for eksempel, er Kaba i Mekka et viktig symbol.

Det er et lite, firkantet hus i midten av hovedmoskeen i Mekka. I moskeer verden rundt finnes det, til tross for bildeforbudet, bilder av Kaba.

Kaba er et eksempel på hvordan religiøse symboler ofte får mening i kraft av sin tilknytning til religiøse fortellinger, her knyttet til både Ibrahim og den svarte steinen. Ifølge muslimsk tradisjon reiste profeten Ibrahim et bønnehus her. Kaba er slik sett et uttrykk for kontakten mellom mennesker og Gud. Men Kaba er mer enn dette. I en av veggene er den svarte steinen som

Sankt Georg og dragen, et ikon i gresk-ortodoks tradisjon. I flere religioner framstiller estetiske uttrykk religiøse fortellinger der det gode overvinner det onde.

34

innledning

i samme verden

ifølge en muslimsk tradisjon kommer fra Paradis, der Gud er. (Se s. 128) Dette får også fram et tredje kjennetegn ved religiøse symboler: De kan selv være en del av den virkeligheten de peker mot. Kaba med paradissteinen får dette fram på en svært konkret måte, enda mer fordi symbolet har et fysisk, geografisk feste. Muslimer kan oppleve at de i Mekka er nærmere Gud enn noe annet sted.

I presentasjonen av religionene i læreboka vil vi innledningsvis omtale et sentralt symbol. Da blir det tydelig at symboler ofte framstår som viktige identitetsmarkører. Tilhengerne bruker dem til å synliggjøre sin tilhørighet til religionen.

I alle religioner tar man synssansen i bruk for å nærme seg det hellige. I noen religiøse retninger finnes både skulpturer, malerier, mosaikker og relieffer.

Alltid er utformingen knyttet til bestemte regler. I islam og jødedom eksisterer det også et bildeforbud, som vanligvis praktiseres strengt i utsmykningen av moskeer og synagoger, i varierende grad utenfor dem. I disse religionene har det utviklet seg en rik ikke-figurativ kunst. (Se s. 407 for hjelp til å analysere visuelle, estetiske uttrykk.)

Berøring tas i bruk for eksempel i bønnekransene og meditasjonskulene som vi finner igjen i en rekke religioner. I læreboka vil du finne dem beskrevet under hver enkelt religion. De kan være svært enkelt utformet, men det er også svært vakre utgaver.

Religion virker på hørselen, hellig lyd er viktig i mange religioner.

Religiøs musikk kan tale tydeligere til følelse og tanke enn det ord er i stand til. Lyden av klokker styrer meditasjonen i et buddhisttempel, og kirkeklokkene kaller kristne inn til gudstjeneste. Bønner og meditasjonsformler har man ikke et fullstendig bilde av før man har hørt dem bli lest.

I muslimske land setter bønneropet fra minaretene dagsrytmen for hele samfunnet.

Også hellige skrifter er uttrykk for religionens materielle dimensjon. Her har de muntlige tradisjonene i religionene blitt skrevet ned. I skriftreligioner har disse hellige bøkene en nøkkelrolle og blir gjenstand for fortolkninger.

Hensikten er både å bruke tekstene til å trenge dypere inn i religionens mysterier og å bygge bru til nye tider og nye steder. En viktig del av religion

og etikk-faget handler om å tolke hellige tekster. Bakerst i læreboka finner du konkret veiledning til dette arbeidet og en samling sentrale tekster fra ulike tradisjoner (se s. 408 ff ).

Ordet materiell gir tanker om noe som er formet av menneskehender.

Men også hellige steder i naturen regnes til denne dimensjonen, som elva Ganges for hinduer, offersteiner i gammel samisk religion og hellige fjell som Uluru i Australia og Adamstind (Sri Pada) på Sri Lanka.

Den materielle dimensjonen rommer alt fra ørsmå detaljer til mektige kunstverk. Over hele verden har store ressurser og ofte de beste kunstnerne vært tatt i bruk for å frambringe religiøse bygninger, gjenstander og tekster.

Religion har i dette perspektivet en viktig kulturell side som gjør seg gjeldende i arkitektur-, kunst- og litteraturhistorie over hele verden.

Flere hundre thailandske buddhister ordineres til munker.

Sosial organisering Religion er noe mennesker gjør sammen. Meditasjon, bønner, gudstjenester, ofringer og overgangsriter skjer i stor grad innenfor rammen av et organisert fellesskap.

I mange religioner er familien en grunncelle i religionen. I jødedommen er dette spesielt synlig. Her blir viktige fester feiret i hjemmet der familien fordeler faste roller mellom seg. Men i så å si alle religioner er familien viktig som tradisjonsbærer og sted for kultutøvelse.

Det er vanlig med en geografisk organisering der de som lever i nærheten av en hellig bygning, utgjør en enhet, på norsk kalt menighet. Ordet springer ut av kristendommen, men blir i dag brukt i tilknytning til ulike religioner, side om side med uttrykket forsamling.

Nyreligiøse bevegelser har enten en svært løs eller meget fast organisering.

Ofte er det snakk om uformelle, dynamiske nettverk. Men grupper kan også være organisert i nære, forpliktende fellesskap. Når slike fellesskap samler seg om en sterk leder og markerer tydelig avstand til samfunnet rundt, snakker religionsvitenskapen om sekter. Sekter finner vi ikke bare i nyreligiøse miljøer, de kan også oppstå innenfor de store religionene, gjerne da som en kritikk mot etablerte miljøer.

I noen religioner gir klostrene mulighet til et fordypet religiøst liv for munker og nonner. Det støttes opp av lekfolket som lever alminnelige liv utenfor klostrene. Alle skriftreligioner har også læresteder som utdanner ledere.

Flere av verdensreligionene har en nasjonal organisering og rommer bevisstheten om et verdensvidt fellesskap av troende, i buddhismen kalt sangha, i islam umma og i kristendommen kirken. Men selv om det finnes internasjonale organer som skal ivareta det globale nivået innenfor religionen, har ingen religion en enkelt myndighet som kan hevde å tale på vegne av alle. Enhver religion inneholder ulike retninger med ulike tolkninger.

35

?

1 Hva menes med uttrykkene normativ og folkelig religion?

2 Forklar begrepene rite og ritual, myte og religiøst symbol.

Kom med eksempler.

3 Hva menes med religionens materielle og estetiske dimensjon?

Forklar ved å komme med eksempler.

4 Hva er målet innenfor religiøs mystikk?

Hva kjennetegner mystikkens språk?

36

innledning

i samme verden

Opplevelse og erfaring De siste tiårene har opplevelse og erfaring fått økt betydning i vestlig religiøsitet. Dette viser hvordan det gjennom historien kan skje forskyvninger av tyngdepunktet mellom de ulike dimensjonene i religionen. Vektleggingen av opplevelsesdimensjonen kan forstås som et uttrykk for at religion i økende grad er blitt privatisert, noe som gjør at det for mange har blitt viktig å forankre religion i noe indre.

Det er spesielt gjennom ritene at følelser blir vekket, og slike erfaringer kan så integreres i det religiøse livet til hver enkelt. Også her står bønn og meditasjon i sentrum. Mange opplever at disse ritene skaper et rom som gir hjelp og styrke til å leve. En del vektlegger det ekstraordinære ved religiøse opplevelser i et fellesskap. Noe av dette er det mulig å kjenne igjen for mennesker som ikke utøver en religion. Den som har spilt i et band eller sunget i et kor, kjenner til fryden – eller kicket – det kan gi å skape musikk sammen. På tilsvarende måter overskrides hverdagen i religionene. Religionsvitenskapens navn på en slik overskridelse er ekstase, som ordrett betyr å gå ut av seg selv.

Religiøs erfaring kan også knyttes til et annet fenomen som vi finner igjen i de store verdensreligionene, nemlig mystikk. Her er målet at mennesker skal forenes med det hellige.

Mystikkens språk er preget av bilder som er knyttet til vennskap, kjærlighet og erotikk. Mange mystikere tyr til paradokser, det vil si tilsynelatende selvmotsigende utsagn. Typisk er formuleringen til den kristne mystikeren Heinrich Seuse (1296–1366) av et «blendende mørke».

På denne måten uttrykkes erfaringen av at det hellige overskrider hverdagsspråket.

Innenfor både islam, kristendom og jødedom har mystikere blitt kritisert for å bagatellisere betydningen av lære og ritualer eller for å oppheve avstanden mellom Gud og mennesker og derfor spotte Gud. En del mystikere har bevisst utfordret trossetninger og ritualer som livsløse uttrykk. Men bildet er ikke entydig. Mystikken har blitt verdsatt som en påminnelse om at religiøst liv ikke bare er lære, men også erfart liv. Mange religiøse lederskikkelser har selv vært mystikere. I buddhismen og hinduismen er mystikken en integrert del av religionen.

Etikk Alle religioner inneholder sentrale verdier og normer for hva som er god moral. De ti bud i jødedommen og kristendommen og de fem levereglene i buddhismen har sine motstykker i andre religioner. Men vel så viktig er det at religionen ved å gi livsmening kan gi motivasjon til å leve et moralsk liv i verden. Denne dimensjonen involverer imidlertid ikke bare religionene, men både livssyn og filosofi og berører derfor mange sider av religion og etikk-faget. Vi kommer tilbake til etikken mot slutten av denne innledningsdelen.

Religionstyper Vi finner religioner over hele verden, men det er forskjeller mellom dem.

Det henger blant annet sammen med at religionene er preget av den kulturen og de livsvilkårene de har blitt til i. Men selv om det er forskjeller, finnes det mange fellestrekk. Ut fra dette har religionene blitt delt inn i ulike typer.

Vi skal se på noen vanlige inndelinger.

Gudstro og opprinnelse Som vi har sett, inneholder de fleste religioner en gudstro – tro på én eller flere guder eller tro på at gud gjennomstrømmer alt. Ut fra dette kan vi snakke om monoteistiske, polyteistiske og panteistiske religioner. Men noen ganger er det ikke så enkelt å trekke grenser. Hinduismen, for eksempel, har både panteistiske, polyteistiske og monoteistiske trekk. Og som vi har sett – i deler av buddhismen har guder eller gudstro ingen sentral plass i det hele tatt.

Vi kan også ta utgangspunkt i hvor religionene har vokst fram. Geografisk opprinnelse gir en klar todeling av de religionene som denne læreboka presenterer. Jødedom, kristendom og islam har sitt utspring i Midtøsten og er beslektet på mange vis. Hinduismen og buddhismen har vokst fram i og rundt India.

Verdensreligioner og nasjonalreligioner En annen måte å dele inn på er å se på den geografiske utbredelsen. De to største religionene i verden i dag er kristendom og islam med henholdsvis 2,1 milliarder og 1,5 milliarder tilhengere. Begge religionene er spredt i en rekke land. Sammen med buddhismen er disse religionene misjonerende religioner. Tilhengerne tror at deres religion har betydning for alle mennesker, og derfor har den blitt spredt til nye områder. Disse tre religionene er verdensreligioner. Mange andre religioner er nasjonalreligioner. De er knyttet til et geografisk område og har ikke som mål å utbre religionen. Den japanske shintoismen er et eksempel på en slik religion.

En del religioner har vokst fram som nasjonalreligioner, men senere har tilhengerne flyttet til mange land. Jødedommen og hinduismen er to religioner som på denne måten har blitt verdensreligioner og har spredt seg – også hit til Norge. I jødedommen blir fenomenet kalt diaspora, et gresk ord for spredning. Diaspora-jødedommen er da den delen av religionen som lever utenfor staten Israel. I dag bruker vi begrepet diaspora om tilsvarende spredning i alle religioner. Norske sjømannskirker fungerer som diasporamenigheter for nordmenn som har flyttet til utlandet. I Norge har det de siste årene blitt etablert en rekke ulike diasporaforsamlinger med medlemmer som opprinnelig kommer fra andre land.

37

Sjaman fra Sibir med trommen som hovedinstrument. Sjamanisme inngår i flere skriftløse religioner og har vært en viktig del av gammel samisk religion. Sjamanen ble kalt noaidie (se s. 380).

Skriftreligioner og skriftløse religioner En siste todeling av religionen går mellom skriftreligioner og skriftløse religioner. I utgangspunktet har religioner som regel vokst fram innenfor en muntlig tradisjon. I noen religioner begynte tilhengerne en dag å skrive ned den muntlige tradisjonen. Skriftene har i alle skriftreligioner en nøkkelrolle selv om deres betydning varierer både innenfor og mellom religionene.

Dette gjør det interessant å sammenligne skriftreligionene.

Over hele verden møter vi også skriftløse religioner. Her har tradisjonen fortsatt å bli overført muntlig fra generasjon til generasjon. Vi skal senere bli kjent med den førkristne samiske religionen som et eksempel på en skriftløs religion.

38

innledning

i samme verden

å sammenligne religioner og livssyn Da vi ovenfor delte religioner inn i ulike typer, sammenlignet vi dem. Vi framhevet både likheter (innenfor samme sekk) og forskjeller (mellom sekkene). Ikke alle religionene falt til ro i en sekk. Hinduismen er polyteistisk, men har også monoteistiske og panteistiske trekk.

Et nøkkelspørsmål er hva vi går ut fra når vi sammenligner. Religionsforskningen har vestlige røtter, og lenge tok den utgangspunkt i ord og fenomener i kristendommen, for eksempel ordet frelse. Risikoen var da at helhetssynet i andre religioner ikke ble tatt på alvor. Ord som isolert sett lignet, kunne egentlig ha forskjellig betydning. I dag forsøker noen religionsforskere å finne nye ord å ta utgangspunkt i. Den sveitiske religionsforskeren Fritz Stolz har for eksempel erstattet ordet «paradis» med «motverden».

Det er menneskelig å sammenligne. Vi gjør det hele tiden ved at vi tar utgangspunkt i noe kjent når vi møter noe ukjent. På den måten prøver vi å forstå for eksempel en ny religion vi kommer i kontakt med. Det er heller ikke uvanlig å vurdere det nye mot det gamle. I religion og etikk-faget er målet først å få en bedre forståelse av ulike religioner og livssyn. Deretter kan vi vurdere dem nærmere ut fra vårt eget ståsted.

Gode sammenligninger er i stand til å diskutere både forskjeller og likheter mellom det som sammenlignes. De får fram det aller viktigste, men er også i stand til å nyansere i stoffet. Innenfor religionene er det da nyttig å undersøke ulike retninger. Hvis man for eksempel skal sammenligne pilegrimsreiser innenfor islam og innenfor kristendom, er det viktig å skille mellom protestantisk, katolsk og ortodoks kristendom og shia- og sunniislam.

På nettstedet finner du eksempler på konkrete sammenligninger til hver religion og hvert livssyn. Der har vi valgt å ta tydelig utgangspunkt i noe som er viktig i den enkelte religion: Jesus i kristendommen, hadsj i islam, Jerusalem i jødedommen, frigjøring i buddhismen og gudstro i hinduismen. Forskjellige oppgaver i læreboka gir også hjelp til sammenligning.

Religionsgeografi og religionsstatistikk Kartet på neste side viser hvilke religioner som dominerer i ulike land i verden i dag. I Amerika, Europa, Australia og Afrika sør for Sahara er et flertall av befolkningen tilhengere av kristendommen. I Nord-Afrika, Midtøsten og en rekke land i Asia har islam sitt kjerneområde. Hinduismen er den største religionen i India og Nepal, men den dominerer også i enkelte andre land, som Guyana i Sør-Amerika. Mange hinduer slo seg ned der da landet var britisk koloni. Buddhister er en majoritet i det sørøstlige Asia og i Tibet og på Sri Lanka. De viktigste kinesiske religionene er taoisme og konfutsianisme, ved siden av buddhismen. Jødedommen er størst i Israel.

39

Verdensreligioner Kristendom: Islam: Protestanter Sunni Shia Katolikker Ortodokse Jødedom

Hinduisme Kinesiske religioner Religioner i skriftløse kulturer

Buddhisme Japan: Buddhisme og shintoisme

01_Verdens_religioner.eps

De fleste land i verden er pluralistiske samfunn. Flere religioner og livssyn lever side om side selv om én tradisjon dominerer. Dette gir et sammensatt bilde som dette kartet ikke fanger opp. Kartet skjuler de mange buddhistene i land som Kina og Japan. Det får ikke fram at det trolig finnes 40 millioner europeere som vil kalle seg religionsløse. De som vil definere seg som nyreligiøse, blir ikke markert. De skriftløse religionene er de fleste steder minoriteter; de er gjort synlige på kartet.

Kristendom Islam Ikke-religiøse Hinduisme Trad. kinesisk religion Buddhisme Urfolks religioner Trad. afrikansk religion 23 Sikhisme 19 Juche Spiritisme 15 Jødedom 14 Bahai 7 Jainisme 4,2 Shintoisme 4

0

2,1 milliarder 1,5 milliarder 1,1 milliarder 900 394 376 300 100

100 mill.

200 mill.

300 mill.

400 mill.

500 mill.

600 mill.

700 mill.

800 mill.

900 mill. 1 milliard

Religioner og tilhengere i dagens verden. Religionsstatistikk er et felt med mange usikre variabler, men likevel gir oversikten et visst inntrykk. Tradisjonell afrikansk religion inkluderer religioner oppstått blant afrikanere i vestlige land. Juche henger sammen med politikken til den nordkoreanske lederen Kim Il Sung (1912–94). Regimet utviklet religiøse trekk, blant annet en sterk lederkult.

Kilde: www.adherents.com, 2008

40

innledning

i samme verden

internett i religion og etikk-faget Internett kan være aktuelt å trekke inn i religion og etikk-faget først og fremst fordi det gir tilgang til et rikt kildemateriale. Religioner og livssyn fra hele verden presenterer seg selv på egne nettsteder. Slike presentasjoner har et forkynnende preg og gir et innenfraperspektiv som læreboka ikke åpner opp for på samme måte.

Internett inneholder mange eksempler på den materielle dimensjonen i religionene. Både rituelle, estetiske og tekstlige uttrykk herfra kan trekkes inn i arbeidet med faget. Det er mulig å dra på virtuelle besøk til religiøse bygninger, lytte til lydopptak av religiøs musikk og se videoklipp fra religiøse ritualer og fester. I tillegg gir nettet tilgang til tekstsamlinger med et bredt materiale fra både religioner, filosofi og livssyn.

Det finnes en rekke oppslagsverk på nettet som akademiske læreinstitusjoner har lagt ut. Flere nettsteder tilbyr oppdatert religionsstatistikk. Internett gir også bakgrunnsstoff til etiske og filosofiske spørsmål

og aktuelt nyhetsstoff om religion og livssyn i samfunnet.

Ulike diskusjonsforumer på nettet gir mulighet til å diskutere problemstillinger fra religion og etikk-faget videre. Slike diskusjoner har varierende grad av seriøsitet, avhengig av den redaksjonelle styringen. Det er mange gode grunner til å prioritere samtaler med medelever.

Men nettdiskusjoner kan gi anledning til å bli kjent med andres synspunkter og også i seg selv være et kildemateriale som er interessant å undersøke nærmere.

Når du benytter deg av materiale fra Internett, skal du følge vanlige regler for kildebruk som du kjenner fra norskfaget. På lærebokas nettsted har vi lagt ut en egen veileder for bruk av Internett som kilde. Nettstedet inneholder også kommenterte lenkesamlinger knyttet til de områdene som er beskrevet ovenfor. Vi har utarbeidet arkiver med utvalgte tekster, bilder, videoopptak og lyd og egne arbeidsoppgaver og redaksjonelt suppleringsstoff til læreboka.

I tabellen på forrige side finner du en oversikt over antall tilhengere av ulike religioner i verden i dag. Kristendommen er verdens største religion. Deretter følger islam, fulgt av hinduismen, og på fjerdeplass kommer buddhismen.

Sammen med jødedommen regnes disse fire religionene som betydningsfulle verdensreligioner i dag. Jødedommen er det historiske utgangspunktet for både kristendom og islam og er derfor religionshistorisk viktig, og den har alltid gjort seg gjeldende i kristne og muslimske områder. Vi kan med god grunn si at jødedommens betydning er større enn det antall tilhengere skulle tilsi. Disse fem religionene blir presentert i læreboka. I tillegg vil vi i del 5 presentere samisk religiøsitet og da komme inn på før-kristen samisk religion. Urfolks tradisjoner er også viktig i arbeidet med etikken, og da spesielt miljøutfordringene (se s. 323). På lærebokas nettsted finner du framstillinger av sikhisme og sirkumpolare urfolksreligioner. Det siste uttrykket viser primært til før-kristen samisk religion og til tradisjonelle religioner i Sibir, Alaska, Canada og på Grønland.

Hvordan skal man telle antall tilhengere av en religion? Det er vanlig å ta utgangpunkt i medlemskap, dernest i folks selvforståelse uttrykt i spørreundersøkelser. Religionsstatistikere ser det i liten grad som sin oppgave å gå på tvers av det som enkeltmennesker gjennom medlemskap oppgir som sin religiøse identitet. Når over 80 prosent av den norske befolkningen er medlemmer av Den norske kirke, blir dette tallet gjort gjeldende, selv om en del av disse i intervjuer uttaler at de ikke regner Jesus Kristus som verdens frelser.

Ofte vil det være en ideologisk kamp om prosenttallene. Tilhengerne vil prøve å løfte tallet så mye som mulig, kritikere vil redusere det.

1 Gjør rede for ulike måter å dele inn religioner på.

2 Hva slags utfordringer står vi overfor når vi skal sammenligne religioner?

3 Hva er det vanlig å ta utgangspunkt i når man skal drive med religionsstatistikk? Hvilke utfordringer har en tegner som vil utarbeide kart over religions- og livssynssituasjonen i verden?

?

41

Etikk og moral – Nei! Dette merkelige, lille ordet i språket tvinger oss mennesker til å vite at ting kan være annerledes enn de er.

Det er den polskjødiske sosiologen Zygmunt Baumann som er sitert ovenfor.

I muligheten til å si nei ligger det en frihet, påpeker han. Det er denne friheten som åpner opp for etikk og moral. I dagligtalen bruker vi disse ordene om hverandre. Men faglig sett er det vanlig å skille dem litt fra hverandre. Moral handler om hva som er rett og galt å gjøre, mens vi i etikken ser på hvorfor det ene er rett og det andre galt. I en større sammenheng handler etikk da om alt som verner om og fremmer et godt liv. Her kan perspektivet være hele livsløp og også hensynet til senere generasjoner. Uten frihet, uten muligheten til å si nei, ville verken etikk eller moral ha vært noe å diskutere.

Etisk kunnskap har vi fra livet med andre mennesker Ei jente blir mobbet av noen medelever. Mobbingen bryter henne etter hvert ned. Lærerne ser det ikke, og ingen elever melder fra. Til slutt blir hun borte fra skolen. Hun orker ikke mer.

Når vi hører denne historien, kan vi levende forestille oss hvordan det er for denne jenta å få livet sitt ødelagt av andre. Vi vet at det som skjer, er galt.

Den etiske kunnskapen henter vi fra livet med andre mennesker. Vi bruker disse erfaringene når vi lever oss inn i jentas situasjon.

I møtet med andre kan det oppstå nærhet og tillit, mennesker knyttes til hverandre, og det dukker opp konflikter som må håndteres, enten det er i familie eller mellom venner. Slik utvikles en kunnskap om at noe står på spill i mellommenneskelige forhold. Uten å tenke over det vet man at andres liv ofte avhenger av en selv og ens eget liv av andre. Er en venn utsatt for en ulykke, skaper det bekymring. De fleste vil ta kontakt så snart som mulig, besøke ham eller henne og høre hvordan det går. Ingen spør seg hvorfor.

Han eller hun er en venn.

For jenta som blir mobbet, betyr medelevenes holdninger og reaksjoner alt. Og den som blir skadet i en ulykke, er mer avhengig av gode venner enn ellers. Den danske teologen K.E. Løgstrup (1905–81) slår fast at ingen har «med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd». Dette er et menneskelig vilkår som gir alle et moralsk ansvar.

Mobbehistorien er slett ikke enestående selv om store ressurser settes inn i kampen mot mobbing, og selv om de fleste vet at mobbing er ødeleggende.

Også voksne mobber. Dette er et omfattende problem i arbeidslivet som utfordrer både arbeidstakere og arbeidsgivere. Problemet blir ikke mindre av at også urettmessige mobbeanklager kan være svært skadelige.

42

innledning

i samme verden

Men om alle sitter inne med etisk kunnskap om at mobbing er ødeleggende, hvorfor skjer mobbing da? Ett svar som bare reiser nye spørsmål, er at den som skader andre, ofte selv er et plaget menneske. Grunnleggende sett handler dette om hvordan vi forstår det onde i verden. Uansett aktualiserer spørsmålet betydningen av etisk bevisstgjøring.

Etisk bevisstgjøring – Du var også med på det!

– Nei! – Jo, du sa ikke fra, altså var du også med!

Der vi kan gjøre noe, har vi et ansvar. Derfor kan vi «være med på noe», selv om vi ikke har tatt aktivt del i det. Dette er kjernen i ordskiftet ovenfor.

Det er når vi ser at vi kan velge, at vi også blir klar over vårt eget ansvar.

Vi blir etisk bevisstgjorte.

På engelsk kalles varslere av kritikkverdige forhold for whistle blowers – fløyteblåsere. Hva er forskjellen på en sladrehank og en varsler?

Holdninger og verdier Etisk bevisstgjøring handler blant annet om å bli klar over egne holdninger og verdier. Holdninger er moralske egenskaper. Det dreier seg om hvordan vi forholder oss til hverandre og til oss selv – hvordan vi møter verden. Å være modig, ærlig og raus er eksempler på holdninger som er høyt verdsatt. Å være grådig, gjerrig og feig er eksempler på det motsatte.

Etiske verdier er grunnleggende oppfatninger som styrer valgene våre.

Generelt er det mulig å lage lange lister av verdier som vi setter høyt: frihet, trygghet, kjærlighet, solidaritet, rikdom, selvutvikling. Forholdet mellom slike verdier er ofte motsetningsfylt og sammensatt. Det kan være klargjørende å finne ut hva som har grunnleggende verdi. Så kan vi avlede andre verdier herfra. Dersom for eksempel menneskeverdet er grunnverdien, er alt som verner om og styrker livet, avledet av denne verdien. Å identifisere slike grunnverdier løser ikke alle problemer, men er med på å bevisstgjøre oss selv på hva vi står for.

I konkrete situasjoner viser vi hvilke verdier som er viktigst for oss, og hvilke holdninger vi har. De er med andre ord en del av oss, de inngår i vår identitet. Når vi tenker igjennom verdier og holdninger, blir vi derfor også bedre kjent med oss selv.

Normer La oss tenke oss at læreren i eksemplet over tidlig får vite om mobbingen.

Hun griper inn, har samtaler både med jenta og med mobberne. Jenta får den støtten hun trenger. Mobberne innser at de har havnet på feil spor.

Samtalene har ført til en etisk bevisstgjøring. I forlengelse av dette arbeidet

43

kan det være at klassen sammen utarbeider klare regler som alle skal følge.

I dette eksemplet tar reglene utgangspunkt i en verdi alle er enige om: Ingen elever i klassen ønsker å bli truet eller trakassert av andre. Handlingsregler som skal verne om bestemte verdier, kaller vi normer. I religionene er slike normer formulert i religiøse bud og regler. I alle kulturer finnes det også uuttalte normer. Da er normer nærmest synonymt med skikk og bruk.

Etisk motivasjon

?

1 Forklar hva som ligger i utsagnet «etisk kunnskap har vi fra livet med andre mennesker.»

2 Hva menes med etiske verdier, holdninger, normer og etisk bevisstgjøring? Forsøk å se sammenhenger mellom de tre begrepene.

3 Hva er viktigst for din egen etiske motivasjon?

Ta utgangspunkt i betydningen av verdier, holdninger, forbilder og livsfølelse og reflekter over spørsmålet.

Livserfaringer gir oss etisk kunnskap. Men hva er det som setter oss i bevegelse og får oss til å handle godt? Med andre ord: Hva er det som gir oss etisk motivasjon? Vi har sett at verdiene og holdningene våre styrer oss. Evnen til å identifisere seg med andre er også viktig: å ta inn over seg at noen er i en utsatt situasjon, og stille opp for dem. Moralske forbilder har betydning fordi de inspirerer oss og minner om at det er mulig å handle godt. Men grunnleggende sett har etisk motivasjon også med livsfølelse eller grunnstemning å gjøre.

Livsmot er det som får oss til å stige ut av senga om morgenen og ta fatt.

Livsmotet kan være svakt eller sterkt, men det er der som regel på en eller annen måte. Vi kan likevel føle oss motløse og leie. Lever vi i en situasjon der problemer tårner seg opp, og der det ikke ser ut til å være noen utvei, blir motivasjonen mindre for fremdeles å prøve. Mange mennesker lever under harde forhold som gjør det vanskelig å holde livsmotet oppe. På den andre siden kan sinne bryte fram i nøyaktig den samme situasjonen og være en drivkraft til endring. Også en dyp følelse av kjedsomhet kan motivere en til å gjøre noe med livet sitt: å være luta lei av å ha det slik. Det samme er tilfellet med frykt – for alt fra de nære ting til globale forhold. Mange fredsarbeidere har hatt frykten som en viktig motivasjon.

Et fenomen som er nær knyttet til livsmot, er håp. Håp er framtidstro.

Uten et snev av håp kan det bli vanskelig å holde motivasjonen oppe. Håp dreier seg om at framtida har noe godt i vente. Om det er ille nå, kan det skje noe der framme som endrer situasjonen. Håpet kan motivere til handling – med troen på at det gode skal vinne fram som målestokk.

Etikk i et mangfold I de siste tiårene har etikk og moral fått økt oppmerksomhet i samfunnet.

Det voksende religions- og livssynsmangfoldet er en viktig grunn til dette.

Etikk har en plass i alle religioner og livssyn. Blant annet fordi deres tradisjoner er ulike, er etikk og moral nå et diskusjonstema i samfunnet.

I denne situasjonen har kravet om etisk begrunnelse blitt viktigere enn før.

Både innenfor den religionen eller det livssynet mange av oss måtte tilhøre, og utad, må vi kunne gjøre rede for hvorfor vi mener at noe er rett og noe annet er galt.

44

innledning

i samme verden

Jødedom Du skal elske din neste som deg selv

Kristendom Alt det dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem

Å leke er en fellesmenneskelig erfaring som kan gjøres både innenfor og utenfor religiøse sammenhenger.

Islam Ingen av dere kan være troende før han ønsker for sin bror det samme som han ønsker for seg selv

Etisk begrunnelse i et fellesmenneskelig grunnlag La oss hente opp igjen et hovedpoeng: Gjennom erfaringene med livet har vi alle del i et fellesmenneskelig grunnlag for etikken. Enten vi er religiøse eller ikke-religiøse, kan vi argumentere etisk ut fra noe alle skjønner er viktig. Her er et nytt eksempel med en konkret norm: Det er galt å lyve. Normen finnes i alle kulturer og i alle religioner. Men hvorfor er det galt å lyve? Svaret kan være at løgn er et brudd på tillit – og tillit er nødvendig for at mennesker skal leve godt sammen. Dette har de fleste erfart, noe som får fram poenget: Også i et pluralistisk samfunn finnes det et grunnlag for etikken som vi deler. Vi kan si det så enkelt som at erfaringene med å leve sammen gir oss et fellesetisk grunnlag.

Human-Etisk Forbund har formulert dette i en overordnet norm som de har funnet i alle religioner, nemlig gjensidighetsprinsippet. I kristendommen er prinsippet uttrykt i den gylne regelen: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Livssynshumanismen legger utelukkende vekt på dette grunnlaget i sin utforming av etikken.

Hinduisme Dette er essensen av pliktene: Gjør ikke mot andre det som ville gi deg smerte dersom det var gjort mot deg

Buddhisme

Etiske begrunnelser i religionene Egentlig er alle de etiske begrepene vi hittil har møtt, sentrale i religionene.

Etiske verdier blir framhevet overalt. Betydningen av etiske holdninger blir ofte løftet fram. Etiske normer finner vi igjen, formulert i konkrete regler og bud. Men kanskje er det aller viktigste at religionene gir mennesker motivasjon til å handle godt. De inneholder forbilder og setter moralske handlinger inn i en større sammenheng knyttet til livsmot og håp.

Om en sammenligner seg selv med andre på denne måten: Slik som jeg er, er de, og slik som de er, er jeg – så skulle en verken drepe eller få andre til å drepe

Gjensidighetsprinsippet

45

Dette betyr at det er mulig å forsvare konkrete normer ut fra helhetssyn i religionene. I jødedommen kan normen om ikke å lyve begrunnes ut fra verdier som sannhet og tillit. Denne normen er en del av Moseloven, som er en religiøs forpliktelse i jødedommen. Normen er også knyttet til det jødiske menneskesynet: Ethvert menneske er holdt oppe av Gud. Forholdet til medmennesker henger derfor sammen med forholdet til Gud. Spørsmål til etiske begrunnelser i religionene Human-Etisk Forbunds grunnlegger Kristian Horn (1903–81) støttet de fleste normene som han fant i religiøse skrifter. Men han hadde problemer med den religiøse motiveringen av normene. «Vi skal følge dem for å gjøre Guds vilje eller for å bli salige,» konstaterte han en gang og pekte på problemet som oppstår når normene selv blir viktigere enn det normene er til for. For er ikke det aller beste at vi handler godt av hensyn til våre medmennesker? Fra religiøst hold vil det kunne innvendes at det ikke må være en motsetning her. Men gudstro eller tanke om religiøs frigjøring setter normene inn i en større sammenheng.

Likevel finner vi faktisk også en lignende kritikk innenfor religionene.

I alle religioner advares det mot å stille andre hensyn – til og med religiøse hensyn – foran nestekjærligheten. Dette er en viktig del av både Buddhas og Jesu forkynnelse. I islam kritiseres gode handlinger som man utfører for å sikre seg selv. Også i ortodoks jødedom, som ellers understreker betydningen av å overholde de religiøse reglene, kan konkrete normer settes til side.

Hvis ambulansen er nødvendig for å berge liv, går dette hensynet foran kravet om å la motoren hvile på sabbaten.

Når religiøs identitet blir brukt til å skjerpe konflikter, er det grunn til å problematisere en religiøs motivering av etikken. Vi skal se at menneskesynet i alle de enkelte religionene gir grunnlag for å hevde ethvert menneskes verd.

Likevel kan styrken i det religiøse fellesskapet brukes til å framheve omsorgen for hverandre på bekostning av de som står utenfor.

Etisk rød tråd Det er enighet om de fleste etiske spørsmål i Norge på tvers av religioner og livssyn. Der det er uenighet, er årsaken gjerne at konkrete normer støter mot hverandre. Bildet kompliseres av at meninger kan sprike innenfor den enkelte religion. Noen av verdensreligionene lever i ulike kulturer og er preget av det. Det er store forskjeller mellom bosniske muslimer og pakistanske muslimer, mellom vietnamesiske kristne og nederlandske kristne. Innenfor en religion er det også forskjeller i tolkningen av religiøse skrifter og i hvilke verdier som blir mest vektlagt.

Viktige normkonflikter i de senere årene har vært knyttet til områdene menneskeverd og menneskerettigheter og samliv og seksualitet. Det er derfor særlig grunn til å gi disse feltene oppmerksomhet når vi ser nærmere på

46

innledning

i samme verden

etikkens plass i religionene. Dette vil vi komme i berøring med i læreboka, men vi utdyper det på nettstedet med relevant stoff knyttet til de forskjellige religionene. En hovedutfordring ser her ut til å være at flere av normene i religionene er utviklet i helt andre samfunn enn det menneskene i dag lever i.

I dagens norske samfunn har det utviklet seg normer som forholder seg til samfunnsendringene – noen uttalte og andre uuttalte. Et konkret eksempel er religionenes vektlegging av ekteskapet som ramme for seksualitet og samliv. Dette vil noen mene fortsatt er etisk relevant å holde fast på, mens andre vil hevde at moderne prevensjonsmidler og en lang ungdomstid gjør at det ikke lenger bør være en absolutt norm at sex kun kan praktiseres innenfor ekteskapet. Slike forskjeller skaper behov for å klargjøre og begrunne etiske synspunkter.

Miljøutfordringene verden står overfor, er et annet etisk viktig felt.

Mest alvorlig er de høye utslippene av klimagasser over lang tid som nå er med på å gi oppheting av kloden, høyere havnivå og mer ustabilt vær med dramatiske konsekvenser. Her er normkonflikten av en annen art. Mens det er bred enighet om hva som er problemet, strever verdenssamfunnet med å få ned utslippene. I dette spørsmålet blir det tydelig at etikk også involverer politikk og økonomi, noe vi skal komme tilbake til i del 4 i læreboka. En del av samarbeidet mellom religionene handler i dag om å mobilisere til felles handling i dette spørsmålet. Her får betydningen av religiøs motivering en fornyet aktualitet. I læreboka er mennesket og naturen en etisk rød tråd som følger framstillingen av religioner og livssyn før vi utdyper bildet i det avsluttende etikk-kapitlet.

1 Etikk har et fellesmenneskelig grunnlag, men har også en plass innenfor religioner og livssyn. Forklar hva dette betyr. Bruk gjerne et konkret eksempel, som at du ikke skal lyve.

2 Hva er styrken ved å begrunne etikken i religioner? Hva slags innvendinger kan reises mot dette?

3 Forklar hva som ligger i begrepet normkonflikt.

Kom med eksempler på konkrete normkonflikter i samfunnet vårt i dag.

?

Flom i den pakistanske byen Lahore. Som en følge av klimaendringer er både flom og tørke blitt et stigende problem mange steder i verden.

47

OPPGAVER – BEARBEIDING, DRØFTING OG FORDYPNING 1 bli kjent med læreplanen og faget Studer læreplanen som er trykt bak i læreboka (se s. 421). a) Vurder fagets formål. Hvordan blir faget begrunnet? Diskuter denne begrunnelsen. b) Sett deg inn i de fire hovedområdene i faget. Hva er du selv mest interessert i? Hva har du med deg av kunnskap innenfor disse feltene fra grunnskolen, andre fag og andre livssammenhenger? (Spørsmålet egner seg til diskusjon i grupper.) c) Hvor synlige er emneområdene i religion og etikk-faget i mediebildet? Det er mulig, de første ukene av skoleåret, å begynne hver time med å hente fram en eller to aktuelle saker som har vært oppe i aviser, fjernsyn, radio eller på nettet. d) Forsøk å finne en fellesnevner for hele religion og etikkfaget. Hvis det blir vanskelig, kan du finne to eller tre tema som ser ut til å samle store deler av faget. e) Studer kompetansemålene for faget. Bak i læreboka finner du en beskrivelse av de viktigste verbene. Gå gjennom listen, og sørg for at du forstår dem. f) Vær særlig oppmerksom på valgmulighetene i faget. Her må lærer og klasse finne måter å håndtere valgene på.

2 de grunnleggende ferdighetene i faget Les beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene i faget. En del av dette stoffet berører religion og etikk-fagets forhold til andre fag, ikke minst norskfaget. a) Studer analysehjelpen bak i boka knyttet til tekster, rituelle uttrykk og visuelle uttrykk (se s. 406 ff). Hvor mye av stoffet kjenner du fra norskfaget? Hva er nytt? b) Om muntlige ferdigheter legges det blant annet vekt på «å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog.» Hva vil det si å lytte godt? Formuler noen kriterier for gode samtaler i klassen (se også s. 50). c) Regneferdighetene er i religion og etikk-faget primært knyttet til religionsstatistikk. Skaff deg oppdatert statistikk over fordelingen av antall tilhengere knyttet til hver religion i verden i dag. Den kan dere henge opp i klasserommet. (I lærebokas del 5 kommer vi tilbake til situasjonen i Norge.) d) Digitale ferdigheter knyttes både til kunnskapsinnhenting på nettet (se under) og presentasjon i klasserommet. Sett deg inn i regler for kildekritikk og hva som kjennetegner gode presentasjoner i klasserommet med og uten Power Point. (Veiledning til kildekritikk og tips til hva som kjennetegner gode presentasjoner finner du på lærebokas nettsted). Bruk også ferdigheter fra andre fag.

hver i boka. Har noe fått for lite eller for mye? Diskuter spørsmålet. c) På side 41 i læreboka finner du en beskrivelse av bruk av Internett i religion og etikk-faget. Hvorfor er Internett en viktig kilde? d) Også lærebokas nettsted er beskrevet på s. 41 i læreboka.

Hvilke ressurser er det du kan finne her? Undersøk nettstedet nærmere. Begynn gjerne med å se på lenkesamlinger og flervalgsoppgaver til innledningsdelen i læreboka. Men bli også kjent med suppleringsstoff og nettoppgaver, ikke minst videoopptak og lydopptak.

4 sammenligne religioner og livssyn a) På side 39 er noen utfordringer knyttet til sammenligning av religion nærmere beskrevet. Hva er det viktig å være oppmerksom på når vi skal sammenligne ulike religioner? b) Hva kan være nærliggende å sammenligne når vi arbeider med religioner og livssyn? Trekk inn ulike sider ved religion og livssyn slik innledningsdelen har beskrevet det. c) På nettstedet har vi gitt eksempler på sammenligninger innenfor de ulike religionene. Fordel de ulike eksemplene mellom dere i klassen og undersøk dem nærmere. Legg fram for hverandre i klassen hva som her blir sammenlignet, og bruk dette til å få et første møte med religionskunnskapen.

5 presentere hovedtrekk ved religionsog livssynsmangfoldet

a) Innledningsdelen begynner med å presentere religions- og livssynssituasjonen i Norge i dag. Oppsummer de viktigste trekkene. Finn et helt annet land som dere sammenligner Norge med (for eksempel Sverige, Brasil, Pakistan, SørAfrika eller Iran) og sett dere inn i hvordan situasjonen er der. Hva er likt, og hva er forskjellig? Hva forteller det om vårt eget land? b) Kartlegg forholdene i lokalsamfunnet der du bor. Her kan klassen gjøre et lite dugnadsarbeid der dere henger opp et stort kart av byen eller bygda i klasserommet og markerer alt som finnes av religiøse forsamlingshus og livssynslokaler. Kartet kan brukes til å planlegge ekskursjoner eller få besøk utenfra inn i klassen. Gir et slikt kart et dekkende bilde av situasjonen, eller er det viktige trekk som ikke fanges opp?

6 å definere religion 3 bli kjent med læreboka og nettstedet a) Skaff deg oversikt over læreboka ved å lese forordet og studere innholdsfortegnelsen. Bla rundt i boka, se på bilder, finn listene med ordforklaringer, tidslinjene, illustrasjoner. b) Hovedområdene er i læreboka delt i fem deler. Til sammen har de fire hovedområdene fått omtrent like mye plass

48

innledning

i samme verden

a) Studer religionsdefinisjonene som er gjengitt på s. 20 i læreboka. Hva står i sentrum i disse religionsdefinisjonene? b) Formuler en substansiell definisjon av religion. Diskuter styrker og svakheter ved definisjonen. Gjør det samme med en funksjonell definisjon. Trekk nå inn en bestemt rituell handling i en religion og bruk definisjonen til å peke på hva som her er religion. (Du kan her bruke innledningene til de

ulike religionene som eksempel. Alle begynner med en rituell handling. For eksempel julefeiring i kristendommen.) c) Hvorfor er religion og kjønn et viktig tema? Ta utgangspunkt i begrepet definisjonsmakt og forklar. d) For ganske mange mennesker i Norge er religion ingen sentral del av livene deres, og en del definerer seg som klart ikke-religiøse. Hvis vi knytter religion til et behov for livsmening (funksjonell definisjon!), hvordan dekkes dette behovet uten religion? Hvor mener du grensen går for hva som kan kalles religion, og hva som faller utenfor? Finn eksempler. e) Er religion et allmennmenneskelig fenomen? Diskuter spørsmålet i klassen der dere både trekker inn substansielle og funksjonelle definisjoner av religion.

7 religionens dimensjoner – inkludert etikken a) Forklar hva vi mener med religionens ulike dimensjoner ved å ta utgangspunkt i eksempelet på s. 28–29. b) En del religionsforskere mener alle dimensjonene sjelden er like sterkt til stede hos enkeltmennesker eller i

konkrete former for religion. For noen er følelser langt viktigere enn lærepunkter, mens andre er oppslukt av den religiøse estetikken. Hva er din oppfatning? Diskuter spørsmålet i klassen der det også kan være mulig å trekke inn egne erfaringer eller egen kunnskap om religioner. c) Lag et gruppearbeid i klassen på de sju forskjellige dimensjonene. Forsøk i gruppene å komme med flere gode eksempler på hver dimensjon. Det er et mål å bruke eksemplene til å diskutere ulike former. (For eksempel: Organiseringen varierer fra religion til religion og også innenfor en religion. Det samme er tilfellet med de andre dimensjonene.) d) I innledningsdelen har du sett at etikk både kan forankres i fellesmenneskelige erfaringer og i bestemte religioner og livssyn. Hva er det religionenes etiske dimensjon kan tilføre etikken? Hva slags problemer er det livssynshumanisten Kristian Horn reiser her? Hvordan imøtegås kritikken innenfor religionen? Diskuter spørsmålene i klassen.

49

filosofi i skriving og samtale Her i innledningsdelen har vi omtalt filosofidelen i faget ganske kort. I lærebokas del 3 berører vi konkrete filosofer og filosofiske temaer. Der blir det viktig å forankre stoffet i den filosofiske tradisjonen. Men som vi allerede har vært inne på, preger filosofiske innfallsvinkler alle deler av faget. Det viktigste verbet i læreplanens kompetansemål er å drøfte. Å drøfte vil si å se en sak fra ulike sider for å nå fram til en klar mening eller oppfatning av den. I norskfaget kjenner du igjen dette fra artikkelskrivingen – de såkalte resonnerende stilene. En god drøfting er langt på vei et kritisk, filosofisk arbeid. Men kanskje er essayet i enda større grad en filosofisk sjanger. Her er poenget å tenke gjennom språket. Essayet er kritisk, spørrende og utfordrer rådende oppfatninger i kulturen.

Også en faglig diskusjon i klasserommet kan være filosofisk. En del snakker her om filosofiske samtaler.

Den er preget av en interesse for sammen å finne ut av noe. Nøkkelspørsmålene er hvorfor noe er sånn eller slik og hva det egentlig er snakk om. Her er noen krav som gjerne stilles til en filosofisk samtale: • Alle er opptatt av å finne ut av vår felles virkelighet.

Målet er å finne grunner som alle kan være enige om.

• Ofte er det fruktbart å stanse opp ved forståelsen av nøkkelord. En avklaring av dem er selv en viktig del av samtalen og gjør det lettere å komme videre.

• Alle respekterer de andres perspektiv.

• Samtalen er basert på frivillige bidrag.

• Alle forsøker å knytte an til det andre har sagt før i samtalen.

• Alle må være forberedt på og villige til å begrunne sine påstander.

• Alle bør forklare hvorfor man er enig eller uenig.

• Alle er villige til å korrigere seg selv og støtte opp om samtalen.

• Læreren sørger for at de filosofiske kravene til samtalen overholdes.

(Mange av punktene er hentet fra Ariane Schelderup, Øyvind Olsholt og Beate Børresen, Filosofi i skolen, Oslo 1999, s. 66–73.)

Målet med en filosofisk samtale er ikke nødvendigvis å nå fram til en felles enighet. Samtalen kan like gjerne bidra til å avklare hva en uenighet egentlig består i, og hva man faktisk er enig om. For å lykkes med dette er det viktig å lytte til hverandre og respektere hverandre.

Under er noen forslag til tema fra innledningsdelen som kan egne seg til filosofisk samtale. Samtalen styrkes ved å trekke inn konkrete eksempler.

til filosofisk samtale:

1 Var lystenningen på slottsplassen etter kong Olavs død i 1991 et uttrykk for religion (se bilde s. 10)?

2 Pudsja-ritualet er viktig i hinduismen, men offer finnes igjen i mange kulturer. Hvorfor ser det å ofre ut til å være viktig for mange mennesker? Er det mulig å beskrive offeret som et allmennmenneskelig fenomen?

3 Ta utganspunkt i Marc Quinns skulptur av Allison Lapper på s. 16 og samtal om menneskesynet i vår tid.

4 Hva er mellom oss? Ta utgangspunkt i Ottar Ormstads bokstavteppe på s. 12 og samtal om ulike betydninger av spørsmålet.

50

innledning

i samme verden

DEL 2

Religioner

kristendommen • islam • jødedommen • hinduismen • buddhismen

kristendommen

Kristendommen

K

alenderen viser 24. desember. Klokka er fire om ettermiddagen. Ute er det gnistrende kaldt og stjerneklart.

Inne i kirken er luften klam og varm av mennesker

som fyller benkeradene. Orgelet spiller noen takter før forsamlingen stemmer i den første salmen – Et barn er født i Betlehem. Så snart sangen har begynt, kommer et følge inn i kirkerommet på rekke og rad. Alle i kirken reiser seg. Følget går høytidelig opp midtgangen. En kvinne leder an med en stav hun holder foran seg. Øverst på staven er det et lite kors.

Etter henne kommer to andre med tente lys. Presten går bakerst med en skinnbibel høyt hevet. De stanser foran et stort alterbilde helt framme i kirken. Sangen fortsetter mens de løfter blikket mot bildet. Bildet viser et barn som nettopp er født. Ved siden av sitter barnets mor. Stedet er en dyrestall. Barnet er lagt i en krybbe – matfatet til husdyrene. Det er dette barnet julen handler om for de kristne.

islam

Islam

G

radestokken viser 42 grader celsius. Foran et firkantet hus ser vi tusenvis av mennesker i hvite klær. Bygningen er

ca. 15 meter høy, en stor kube dekket av et svart klede

med arabisk skrift vevd inn med gull- og sølvtråder. Her er unge og gamle, kvinner og menn, innimellom noen barn. Alle beveger seg mot klokkeretningen rundt bygningen. I det sørøstre hjørnet er det ekstra trangt, hender strekkes fram for å berøre en svart stein i veggen, noen bøyer seg ned og kysser den. Plassen er fylt med lyden av bønner på arabisk, noen ber med hendene løftet og håndflatene vendt oppover.

Ei ung jente klamrer seg til faren sin mens de blir dyttet hit og dit.

Faren er kledd i to hvite tøystykker. Det ene er svøpt rundt livet, mens det andre er hyllet rundt overkroppen. Jenta er kledd i hvite klær som dekker håret og kroppen, men som de andre kvinnene har hun ikke noe foran ansiktet.

jødedommen

Jødedommen

V

i befinner oss i en rengjort spisestue. På spisebordet står det to stearinlys på en ren, hvit duk. På et fat ligger tre flate brød delvis dekket av en hvit stoffserviett. Ved siden av står et annet

fat med ulike retter. Her finner vi et egg, en lammeknoke, litt pepperrot, en brunlig deig av nøtter, rosiner og kanel og kvaster med persille.

Det er satt fram vin og to skåler med saltvann. Rundt bordet sitter en familie på seks: far, mor og fire barn. Faren holder ei bok i hånden.

Han velsigner brødet før han deler det ut til de andre. Han velsigner også vinen. Det yngste barnet stiller et spørsmål, og faren blar opp og begynner å lese fra boka. Mens han leser, spiser de fra fatet med de små rettene. Utover kvelden kommer det mer mat til, det yngste barnet stiller flere spørsmål, og faren leser videre fra boka. Etter hvert er de andre også med på å svare på barnets spørsmål, og familien ber og synger sammen. Kvelden avsluttes med at alle hever glassene sine, ser på hverandre og sier «Neste år i Jerusalem».

hinduismen

Hinduismen

E

n gammel kvinne er død i byen Varanasi i India. Som så mange andre kom hun hit for å dø. Kort tid etter at døden har inntruffet, svøper kvinnelige slektninger kroppen hennes i et hvitt klede som

de legger på en båre av bambusstenger. De pynter båren med fargerike bånd og blomsterkranser. Mannlige venner og slektninger, kledd i hvitt, bærer båren ned til elva Ganges. De senker først den døde kroppen ned i elva og legger den til tørk på elvebredden. Kvinnens kropp tørker fort i den stekende sola. Liket plasseres på oppstablet ved, og de som står rundt, legger offergaver av sandeltre, kamfer, mangoblader og klart smør på bålet. Smøret får det til å brenne bedre. Kvinnens yngste sønn tenner en halmfakkel, og med den brennende fakkelen går han fem ganger rundt bålet før han tenner på. Imens står de som er til stede, som alle er menn, med bøyde hoder, men ingen gråter. Når det bare er aske igjen av bålet, samler kvinnens sønn asken i en urne. Han strør asken i Ganges mens han sier fram bønner.

buddhismen

Buddhismen

T

empelet ligger i en hovedgate i Bangkok, og mange mennesker stikker innom i løpet av dagen. Det er alltid åpent. En ung kvinne skal i tempelet på vei til arbeid. Hun setter fra seg

skoene sine utenfor, i likhet med de andre som går inn. Inne lukter det av røkelse, og midt i rommet er det en stor statue av Buddha. Foran statuen er det plassert en rekke med lys, røkelsespinner og vakre gule og hvite blomster. Mennesker kommer og går, og det høres en jevn mumling når de sier fram resitasjonene sine, av og til klinger det i bjeller, og en rekke munker resiterer fra de hellige tekstene. De som kommer inn, går først fram og bøyer seg ned foran Buddha. Kvinnen vender håndflatene mot hverandre, hever dem mot pannen og bøyer seg helt ned mot tempelgulvet. Dette gjentar hun tre ganger. Etter at hun har bøyd seg ned for Buddha, går hun fram til alteret der hun legger noen gule blomster og tenner et par lys. Mens hun gjør dette, gjentar hun blant annet disse versene på det gamle indiske språket pali: Jeg tar tilflukt i Buddha.

Jeg tar tilflukt i dharma.

Jeg tar tilflukt i sangha.

Så setter hun seg ned og lukker øynene mens hun lytter til munkenes resitasjon. Etter noen minutter reiser hun seg, går til døra, tar på seg skoene og er igjen ute i den travle gaten.

DEL 3

Filosofi

K

athinka er inne i sitt 13. obligatoriske år i den norske skolen.

En dag spør hun seg selv hva som har vært meningen med alt dette. Hva er det skolen, myndighetene og lærerne

har villet oppnå med skoletime etter skoletime, dag etter dag, år ut og år inn? Kathinka begynner å tenke igjennom sine egne skoleerfaringer, diskuterer med medelever, spør lærerne, leter seg fram i læreplaner og kontakter departementet. Trolig vil samtalene, analysene, telefonene og e-postene bare reise nye spørsmål. For Kathinka nøyer seg ikke med foreløpige svar; hun slår seg ikke til ro med et «slik har det alltid vært» eller «sånn er nå en gang tingenes tilstand». Det ene intervjuobjektet blir konfrontert med svarene til et annet. Teori stilles opp mot praksis, der målet hele tiden er å danne seg et sammenhengende bilde av hva som ligger til grunn for alt sammen. Hun aner at svarene hun finner, også har noe å gjøre med den hun selv har blitt. I dette arbeidet framstår Kathinka som en filosof.

filosofi

DEL 4

Etikk

H

va kjennetegner et godt liv, og hva er det som fremmer

det og sikrer det? I etikken settes samtale om handlinger og moral i sentrum. Dette er det vanskelig å overhodet ikke være opptatt av.

Etikk er et område som samler alle,

uansett religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Samtidig er etikk en av religionens sju dimensjoner. Religioner og livssyn gir et perspektiv på eller en forankring av etikken, mange mennesker henter også konkret livshjelp fra religioner og livssyn. Vi skal derfor ikke lukke døra til religioner og livssyn helt, men hovedperspektivene i dette kapittelet skal nå hentes fra europeisk moralfilosofi.

<

Bosniske barn gleder seg over snøen i Sarajevo i 1993. Rundt dem herjer krigen. etikk

DEL 5

Mangfold i vår tid

R

eligionsmangfold er ikke et nytt fenomen og ikke et vestlig fenomen. Vi kan gå til Sør-

Afrika eller Nord-India, Brasil eller Indonesia, ulike religioner lever side ved side over hele verden. Hvordan situasjonen er, kan forklares

ut fra bestemte historiske forhold. Den form for pluralistiske samfunn som har vokst fram i Vesten i nyere tid, har også sin særegne historie.

Det viktigste som har skjedd i vårt eget land, er at vi har fått et samfunn der myndighetenes oppgave har blitt å sikre at ulike religioner og livssyn kan leve side om side. Religionsfriheten ble formelt grunnlovsfestet i 1964. Siden har religions- og livssynsmangfoldet vokst i Norge.

Veien fram mot et slikt samfunn henger i Europa sammen med humanismens framvekst.

mangfold i vår tid