Interaktive tavler i barnehagen bla i bok

Tor Arne Wølner

INTERAKTIVE

TAVLER

INTERAKTIVE TAVLER I BARNEHAGEN

• • • • • •

begrepslæring bildebok bokstaver og tall film fortelling spill

Interaktive tavler i barnehagen henvender seg til studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen.

ISBN 978-82-02-41278-4

www.cda.no

I BARNEHAGEN Wølner Interaktive tavler i barnehagen

Interaktive tavler i barnehagen er en praktisk innføringsbok med mange ideer om hvordan den interaktive tavlen kan brukes.

Boken beskriver også hvordan digitale brett som iPad kan brukes sammen med interaktive tavler. Innholdet er ikke knyttet opp til en bestemt type tavle, og eksemplene i boken kan brukes og videreutvikles i barnehagene. Eksemplene er blant annet knyttet til:

Tor Arne Wølner arbeider som førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for pedagogikk. De siste årene har han arbeidet mye med bruk av visuelle og auditive digitale verktøy i den første lese- og skriveopplæringen.

Wølner er medforfatter av boken Digital kompetanse. IKT på 1.–4. årstrinn og forfatter av boken Interaktive tavler i skolen. Dessuten har han vært norsk prosjektleder og forsker i et nordisk samarbeidsprosjekt (Nordic SMART Board Project) rundt bruk av interaktive tavler i undervisningen.

Forord

Interaktive tavler har «funnet veien» inn i barnehagene. For noen er interaktive tavler imidlertid fortsatt bare et begrep og noe fjernt. Samtidig er det gjort noen mindre undersøkelser i Vestfold, som forteller at det er installert flere interaktive tavler i barnehagene. Det som ikke kan dokumenteres, er at det i disse barnehagene er noen utstrakt bruk av de interaktive tavlene. Antakelig er det en liknende situasjon landet rundt, og få lærerutdanninger har trukket dette inn i arbeidet med å utdanne nye barnehagelærerstudenter.

Med dette som bakgrunn og i samarbeid med forlaget har ideen til denne boken kommet.

Tankene og ideene i boken er laget for å gi barnehagelærerne et arbeidsdokument slik at de kan utforme aktivitetspresentasjoner inn i pedagogikken sin. Boken presenterer noen tanker om aktiviteter som kan gjøres, og hvordan slike presentasjoner kan utformes. Jeg har derfor valgt å skrive en bok som kan gi ideer og enkle fremgangsmåter, slik at barnehagelæreren skal kunne tilpasse verktøyene til sin pedagogikk.

Det som også har kommet inn i barnehagene, er bruk av iPad, som også er en berøringsskjerm, bare i et mindre format enn den interaktive tavlen. Derfor har jeg også lagt vekt på å vise noen eksempler på hvordan app-er kan brukes til og fra den interaktive tavlen. Det vil si at det i boken er forklaringer på hvordan en iPad kan styre bevegelsene på den interaktive tavlens programvare, eller at innholdet og arbeidet barna gjør på en iPad kan vises på tavlen. Gjennom å vise korte eksempler på aktiviteter og mer løsningsorienterte eksempler håper jeg å kunne bringe inn arbeidsmåter til bruk på den interaktive tavlen – arbeidsmåter og aktiviteter som er slik at tavlen blir noe mer enn en skjerm for å vise film. En investering i en interaktiv tavle og iPad-er vil kunne være med på å skape små og gode endringer i inneaktiviteten barnehagelæreren arbeider med, samtidig som kostnaden ved å kjøpe inn en interaktiv tavle gir noe tilbake.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 30. januar 2014 Tor Arne Wølner

Forord 3

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 3

12.02.14 15:22

versikt

4 Hvem har kommet

Når dagen starter, kan barna bruke den interaktive tavlen til å vise hvem som har kommet. Det kan gjøres på flere måter enten det brukes SMART Board eller ActivBoard. Begge har mange muligheter til å lage en oversikt.

Det kan være så enkelt som å bruke bilder av barna, som de selv drar ut og legger på skjermbildet. Alternativt kan det brukes navn eller bare bokstaver, slik at de som kjenner bokstavene i eget navn, kan sette dem sammen eller dra navnet på plass i «barnehagehuset», som vist i figur 4.1 nedenfor.

I Tua barnehage kan barna sette inn sitt eget navn i tua når de har kommet. I kalenderen for

Figur 4.1 Tua barnehages dagkalender med månedsoversikt

den 4. juni er det også markert at de i dag skal arbeide med figurer og bokstaver. Dessuten er det satt inn et hjerte, fordi det skal feires fødselsdag i barnehagen den dagen. Presentasjonssiden kan vises på tavlen når barna kommer, og sidene kan lagres for hver dag. Alternativt kan barna flytte navnet sitt ut fra tua når de går hjem. Det er også enkelt å lage kopier av siden, slik at for eksempel hver uke eller måned i kalenderen kan ha sin egen side. Det kan videre legges på nye navn eller bilder etter hvert som det er behov for det.

Kalenderen til Tua barnehage kan også inneholde en skjult knapp, som gjør at barna og de voksne som følger barna til barnehagen, kan finne dagens dagstavle, som viser hva barna skal gjøre i løpet av dagen. Da kan barnet læres opp til å trykke på kalendersymbolet for dagen, slik at dagstavlen kommer opp. De bør også «drilles» i å trykke tilbakeknappen – som er en liten tue nederst til høyre på siden – for å komme tilbake til siden «Hvem kom nå?».

Brukes en ukekalender på en hel side som i figuren på neste side, kan den fylles med tekst eller bilder som forteller noe om hva barna skal gjøre den dagen. Samme kalender kan brukes på førstesiden, som i figur 4.3, i stedet for månedskalenderen, men da blir den noe mindre detaljert. Dersom vi ser nærmere på

24 Kapittel 4

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 24

12.02.14 15:22

Figur 4.2 Helside med ukekalender

detaljene i ukekalenderen på figur 4.2, er det også tatt med værmeldinger for uken. I oversikten på denne kalenderen brukes symbolet for en interaktiv tavle flere ganger, men bruken vil vanligvis fordele seg over flere dager og flere uker, fordi det er mange aktiviteter som skal gjennomføres i barnehagen. Denne boken viser sannsynligvis en oftere bruk av interaktiv tavle på kalenderen, men det er for å kunne illustrere bruken av interaktiv tavle og iPad sammen med andre aktiviteter. I visningen av første dagene i uken starter mandagen med at barna er ute og tar bilder av blomster eller planter. Videre viser kalenderen at det arbeides med blomster på en interaktiv tavle etter matpausen, og barna kan tegne og/eller lese på bildene sammen med plantene. Da kan det for eksempel fortelles hvor planten er funnet.

Tirsdag viser kalenderen at det skal arbeides og snakkes om bokstaver, og senere på

dagen er det lagt inn arbeid med fugler som finnes i parken. Man kan hente inn fuglebildene inn på en interaktiv tavle og snakke om dem, slik at barna har blitt litt kjent med fuglene før de går til parken dagen etter. Da er det lagt opp til at barna skal se på og fotografere fugler, og dagen avsluttes med skattejakt. Det

Figur 4.3 Tua barnehages dagkalender Hvem har kommet 25

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 25

12.02.14 15:22

…

samme visualiseres når ukekalenderen er på samme side som «Hvem har kommet», men her vil det være opptil barnehagelæreren hvordan dags- og ukeplanene skal vises for barn og voksne.

Byttes månedskalenderen med en uke­ kalender på siden med barnehagehuset, blir det også bedre plass til detaljene. Dessuten blir det plass til ukens værmelding. Værmeldingen kan som i eksemplene ovenfor settes øverst i kalenderens kolonner. Den grønne pilen flyttes og låses på dagens kalender. På denne måten vil også de foresatte kunne se hva som skal skjer neste dag, og alt er på en side. Dersom det er behov for utdyping av hva bildene symboliseres, kan det legges inn innlest tekst – som for eksempel forteller at barna skal på en tur i parken og se på fugler – dagen etter. Da kan det fortelles hva de skal gjøre, hvordan værmeldingen er, og eventuelt om det er ting de bør huske på å ta med. Talebeskjedene kan barna også være med å legge inn, slik at det blir en del av arbeidet med muntlighet og interaktiv tavle i barnehagen.

Når barnas eller barnehagelærerens fortellinger er lagt inn på ukedagene, kan barna få frem beskjedene ved å trykke med for eksempel en finger på bildet av treet i kalenderen.

Da får den som henter barnet i barnehagen, også vite hva som skal skje dagen etter. Egentlig kan hele uken fylles ut, og som bildet viser,

er fredagens aktiviteter påbegynt. Øverst i kalenderen er det også en sky som viser værmeldingen fra yr eller storm. Det blir regnvær, og det er derfor bestemt at det skal være inneaktiviteter med tegning og maling på interaktiv tavle. Det å lage ukeplaner som vist i de foregående figurene kan være en oppgave for de største barna i barnehagen sammen med en barnehagelærer. Oppgaven kan gå på tur gjennom året, og barna vil arbeide med valg av bilder, innlesning av beskjeder og plassering på den interaktive tavla.

Tips For at man skal gjøre det enkelt å lage en ukekalender og helt til slutt i boken en dagrapport for barna, kan man med fordel lages en egen mappe under mitt innhold.

Den kan for eksempel hete ukekalender.

Da kan både bilder, innleste lydfiler og kalendere samles i en slik mappe. Da blir det enklere og raskere å sette opp en plan for uken, bestående av aktivitetsfigurer og eventuelle lydfiler. Dessuten vil det i denne bokens siste kapittel handle om det å utforme en dagrapport, som barna kan bruke før de går hjem. Da vil barna også kunne hente bilder fra denne mappen, for å fortelle gjennom bilder og tekst hva de har gjort i løpet av dagen.

26 Kapittel 4

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 26

12.02.14 15:22

5 Begrepslæring

Barna i barnehagen er på plass, men før vi presenterer noen av barna gjennom arbeid med bokstaver i kapittel 6, ser vi litt på sortering av begreper. Det er gjort fordi det i kapitlet blir presentert noen verktøy, som også kan brukes i andre aktiviteter senere i boken. Det er også lagt inn hvordan en iPad kan kobles opp mot interaktiv tavle for å kunne ha felles individuelle aktiviteter, samtidig med at et eller to barn arbeider på den interaktive tavlen. I det første avsnittet vil begrepene grønnsak, frukt, bær og nøtter være gjenstand for oppmerksomhet sammen med dialog og aktiviteter på den interaktive tavlen.

Figur 5.1 Begrepslæring og bruk av SMART Notebook Aktivitetsverktøy

I forkant av arbeidet som skal gjøres, har barnehagelæreren satt opp fire kurver på siden i SMART Notebook eller ActivInspire. Kurvene skal fylles med nøtter, grønnsaker, frukt og bær. Det vil si at barna i dialog med barnehagelæreren skal skille ut hva som skal være i de forskjellige kurvene. Når riktig frukt eller bær har kommet i sin kurv, vil de bli liggende, eller det skjer noe som viser at det er riktig.

Dersom det legges i feil kurv, vil det ikke bli liggende. Da er det opp til barnehagelæreren å lede samtalen slik at det blir brukt både åpne og autentiske spørsmål (Skarðhamar 2011; Kverndokken 2011; Dysthe 2012; Wølner 2013b) i dialogen med barna. På den måten vil det bli mulig å få på plass begrepene og samtidig komme frem til hva som er forskjellen på nøtter, frukt, grønnsaker og bær. Det handler ikke bare om å flytte. Da er det også nødvendig at barnehagelæreren eller en annen voksen har forberedt seg godt, slik at de riktige forklaringene blir hentet frem i samtalen med barna. Det kan åpnes med autentiske spørsmål slik at barna kan komme med alle de mulige forklaringer de har. Etter hvert vil barnehagelæreren komme inn med mer åpne spørsmål (Skarðhamar 2011; ­Wølner 2013a, 2013b) og lede barna mot de gode forklaringene for å få

Figur 5 bruk a Aktivit

Begrepslæring 27

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 27

12.02.14 15:22

begrepene på plass. Metodikken og bruken av den interaktive tavlen kan brukes i forbindelse med både begreper, bokstaver, tall og annet som barnehagelæreren mener kan ha betydning i en slik arbeidsmåte. For å vise hvordan SMART Notebook og ActivInspire kan brukes til denne typen sorteringsarbeid, vil det bli gitt eksempler på utforming i de respektive programmene. Først vil eksempelet med kurvene og sortering vises for SMART Notebook.

I ActivInspire er det mulig å gjøre noe liknende, men utformingen er noe annerledes.

For å variere sorteringsarbeidet vises et eksempel for ActivInspire, hvor det utformes for sortering av geometriske figurer.

Sortering med SMART aktivitetsverktøy I galleriet eller Lesson Activity Toolkit finnes flere typer beholdere, og blant dem er kurven i eksempelet. Et arbeid med bruk av sorteringsmaskiner kan gjøres enkelt ved å sette inn en geometrisk figur eller bilder. Kurven kan settes inn som den er, men den kan også bearbeides slik at det ser ut som objektene ligger inne i kurven, som vist i figur 5.2. Det er gjort ved å ta en kopi av kurvens fremre kant, som vist i figuren under.

ktkurv

Figur 5.2 Utforming av fruktkurv

Figur 5.3 Ferdig fruktkurv

Kantene på utklippet trenger ikke å være rene og rette, fordi den kan tilpasses ved å flyttes over kurven. Dersom det er vanskelig å få den helt på rett plass, kan piltastene på tastaturet brukes for å tilpasse helt, som i figuren nedenfor.

Før kurven gjøres om til en «beholder» som aksepterer all frukt, bør hele kurven settes til bakerste posisjon gjennom menyvalget «Sorter» og «Plasser helt bakerst». Menyvalget «Sorter» ligger i samme meny, som ble hentet frem for «Gruppering» i figur 6.4. Under «Sorter» settes menyvalget for fremre kant av fruktkurven til «Plasser lengst frem». Deretter markeres alle frukt-, nøtte-, bær- og grønnsak­ objektene, settes til «Plasser lengst bak» og deretter «Flytt fremover». Da blir alle objektene liggende mellom kurven og den fremre kanten når de forsøkes lagt i en kurv, som vist i figur 5.16.

Da er fruktkurven klar for aktivitetsbyggeren, hvor det skal bestemmes hva som skal kunne legges i kurven. På venstre eller høyre side av SMART Notebook er fliken til galleriet og sidevisning. Der finner du også en flik for aktivitetsbyggeren. Klikk på kurven for frukt slik at den blir aktiv. Deretter klikker du på fliken med puslespillikonet.

Da kommer det frem ett nytt ikon som heter aktivitetsbygger.

28 Kapittel 5

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 28

12.02.14 15:22

Figur 5.4 Flik for aktivitetsbygger

Figur 5.5 Aktivering av aktivitetsbygger

Velg dette ikonet og deretter knappen «Rediger». Da er du klar for å aktivisere den første kurven, som skal inneholde frukt. For å slippe å lukke opp «verktøykassen» for hver gang det skal gjøres et valg, bør du fjerne haken som er satt i boksen for «Skjul automatisk». Da vil «verktøykassen» i sidepanelet være fremme så lenge du arbeider med siden. I sidepanelet vises to beholdere for objektene. Der skal det legges inn hva som skal aksepteres, og hva som

ikke skal aksepteres. I figur 5.6 nedenfor vises kurven med noen diagonale striper. Det betyr at kurven er aktiv, men ikke fremre kant. Objektene på siden er merket med et grønt kvadrat og hvit hake eller rødt kvadrat med hvitt kryss. Det første betyr at frukten vil aksepteres når de flyttes ned i kurven. Nøtter, bær og grønnsaker aksepteres ikke og blir kastet ut.

Sorteringen gjøres ved å dra objektene inn i de to boksene, som vises på venstre side i figur 5.6. I det øverste feltet er fruktobjektene dratt inn. I det nederste feltet legges objektene som ikke er frukt.

Før det trykkes på knappen «Ferdig», bør det også bestemmes hvilke animasjoner eller aktiviteter som skal utløses når objektene flyttes inn i kurven. Over de to sorteringsboksene er det to knapper, hvor den ene heter «Innstillinger». Et trykk på den gjør at det blir mulig å velge animasjon for aksepterte og ikke-­ aksepterte objekter.

Figur 5

Figur 5 aktivit

Figur 5.6 Aktiverte objekter Begrepslæring 29

104082 GRMAT Interaktive tavler i barnehagen 140101.indd 29

12.02.14 15:22