Historie Vg2

historie 2 Vg

HISTORIE Bokmål

Vg

2

historie 2 Vg

Fra de eldste tider til 1700-tallet Ivar Libæk

Fra de eldste tider til 1700-tallet

Historie Vg2. Fra de eldste tider til 1700-tallet er skrevet etter læreplanen i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet)

Tilleggsressurser: Arbeidsbok Nettsted: www.historievg2.cappelen.no Cappelens historiske atlas

ISBN: 978-82-02-25514-5

www.cappelen.no

Øivind Stenersen

Asle Sveen

Svein A. Aastad

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth, Ellipse A.S. Omslagsdesign: Mette Damsleth, Ellipse Omslagsillustrasjoner: Forside: Fernando Cortez stiger i land i Mexico i 1519.

Originalen befinner seg i The British Library, London.

Ukjent kunstner. Erich Lessing / All Over Press Norge.

Bakside: Øverst: Ryggstykket på farao Tutankhamons gulltrone. Scala Archives, Florence: Egyptian Museum, Cairo, Egypt. Midten: Jeanne d'Arc (1412–1431) på en fransk bokillustrasjon fra 1500-tallet. The Bridgeman Art Library, London: Musée Dobree, Nantes. Nederst: Utsnitt fra Adolph Tidemand «Overhøring i bygdekirke». Maleri 1847. O. Væring Eftf. AS. Forslagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Bilderedaktør: Kjersti Laake

Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 4 ISBN: 978-82-02-25514-5 www.historievg2.cappelendamm.no

24-02-10

15:48

Side 2

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

TIL BRUKERNE

15:48

Side 3

7

Det romerske keiserriket ................................................ 62

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

8

Oktavian blir til Augustus

Jegere og samlere ..........................................................

8

Religioner i keiserriket

67

Jordbruksrevolusjonen ................................................... 12

Brød og sirkus i Roma

67

Vanningsjordbruk og sivilisasjoner ................................. 15

Det sosiale livet i Roma

69

Egypt ............................................................................. 16

65

Keiserriket etter Augustus

70

Egyptisk sivilisasjon

18

Konstantin, kristendom og Konstantinopel

73

Egypternes religion

19

Vestromerriket går i oppløsning

74

Balsameringen

21

Østromerriket – Bysants

74

Det gamle riket (2000-tallet f.Kr.)

22

Pyramidene

22

Oppgaver ..................................................................... 76

Det nye riket (ca.1500–1000 f.Kr.)

25

Repetisjonsspørsmål

76

Kongenes dal

25

Arbeidsoppgaver

76

Hatsepsut – en kvinne som farao

25

Aknaton og Nefertiti. Religiøs revolusjon

26

Ramses 2. Erobreren

29

KAPITTEL 3: MIDDELALDEREN

Oppgaver ..................................................................... 32 Repetisjonsspørsmål

32

Arbeidsoppgaver

33

Kristningen av Vest-Europa

78

Det kristne middelaldersamfunnet

80

Det arabiske verdensriket vokser fram

ANTIKKEN

34

Hellas ............................................................................. 34

78

Pavedømmet blir en maktfaktor Islam – en ny verdensreligion

KAPITTEL 2:

78

Tidlig middelalder ......................................................... 78

84 84

Sunni og sjia – den store splittelsen

87

Islamsk kulturblomstring

88

Kvinnekår under islam

90

Kalifatet svekkes

91

Polisstatene

37

Den store utvandringen

38

Grekernes religion

40

De olympiske leker

42

Sparta – krigerstaten

43

Aten – demokratiet

43

Perserkrigene (490–479 f.Kr.)

44

Atens gullalder

47

Bøndene blir ufrie

94

Litteratur

49

Føydalsystemet

94

Filosofi

50

Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.)

52

Investiturstriden

Hellenismen

52

Korstogene

Den romerske republikken ............................................. 54 Hvordan ble republikken styrt?

56

Krigsstaten Roma

57

Krigene mot Kartago

59

Slaveopprør – Spartacus

61

Julius Cæsar

61

Frankerriket

93

Pipin den lille og Karl den store

93

Kirkesplittelse mellom øst og vest

94

Høymiddelalderen ......................................................... 94 Føydalsamfunnet

Kvinner i føydalsamfunnet

94

98 99 101

Paven maner til kamp mot islam

101

Drivkrefter bak korstogene

103

Korstogenes langsiktige virkninger

103

Grotid

106

Befolkningsvekst og framgang i landbruket

106

Byvekst

107

Maktforholdene i byene

110

3

INNHOLD

KAPITTEL 1:

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

Kongemakten blir styrket

24-02-10

15:48

113

INNHOLD

Seinmiddelalderen ....................................................... 113 Krisetider

113

Stenderforsamlinger og kongelige leiehærer

Side 4

Hvem eide jorda?

151

Levekår i bondesamfunnet

152

Byfolk

153

Unionstiden begynner 115

154

Seinmiddelalderen 1349–1537 .................................... 154

Den tysk-romerske keiseren svekkes

117

Konsekvenser for folk og stat

155

Undertrykkelse i Øst-Europa

117

Hanseatene i Bergen

156

Kalmarunionen

157

Oppgaver ................................................................... 118 Repetisjonsspørsmål

118

Oppgaver ................................................................... 160

Arbeidsoppgaver

118

Repetisjonsspørsmål

160

Arbeidsoppgaver

160

KAPITTEL 4: VIKINGTID OG MIDDELALDER I NORGE

120

Hjemlige forutsetninger for vikingekspansjonen ........... 122

KAPITTEL 5: KOLONISERING OG KULTURMØTER

162

Befolkningsvekst og nyrydding

122

Økonomi, politikk og vitenskap ................................... 162

Høvdingmakt og krigerkultur

122

Korstogstanken og Konstantinopels fall ....................... 166

Vikingskip og sjømannskap

126

De store oppdagelsene ................................................ 167

Ytre forutsetninger for vikingferdene ........................... 128 Fristende plyndringsmål og lensoppløsning Oppsving i fjernhandelen

128

Portugiserne når Asia

167

Columbus oppdager Amerika

169

Magellans jordomseiling

170

128

Merkantilisme og trekanthandel ................................... 172

Vikingferdenes hovedmønster ...................................... 129

Afrika ........................................................................... 172

Austerveg

130

Riker og småsamfunn

Vesterveg

130

Slavehandelen

175

Kappstaden

179

Samlingen av Norge .................................................... 132 Harald Hårfagres kongedømme

132

Håkon den gode samarbeider med bøndene Samer og nordmenn i nord

134

Olav Tryggvason og Olav Haraldsson

134

Kristendommens endelige seier ................................... 136 Magnus den gode gjenoppretter hårfagreættens kongedømme

180

Ming-dynastiet 1368–1644

182

Kina og Europa

185

Japan

187

India

188

Amerika ....................................................................... 190 136

Fra hedendom til kristendom – brudd og kontinuitet

Asia .............................................................................. 180 Kina

133

173

137

Harald Hardråde – den siste vikingkongen 138

Spanske og portugisiske erobringer

190

Nord-Amerika

195

Indianere og afrikanere

196

Virkningene av den europeiske ekspansjonen .............. 200

Middelalderen 1050–1349............................................ 141 Borgerkrigene 1130–1217

142

Oppgaver ................................................................... 202

Borgerkrig?

142

Repetisjonsspørsmål

202

Kirken styrker sin makt

142

Arbeidsoppgaver

202

Sverre Sigurdsson utfordrer kirken og kong Magnus

144

Borgerkrigene slutter

144

Storhetstiden 1217–1349

147

Norge blir en stat Bønder og byfolk i middelalderen

4

148 149

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

KAPITTEL 6: 204

Bystatene i Italia .......................................................... 206

Side 5

Fiske

268

Skipsfart

270

Byvekst......................................................................... 270

Venezia

206

Kampen om ressursene i Norden ................................. 271

Humanisme og renessanse

208

Norge som ressurs ....................................................... 273

Renessansen

209 Oppgaver ................................................................... 274

Reformasjonen. Fyrstene tar kontroll over kirken .......... 212

Repetisjonsspørsmål

274

Arbeidsoppgaver

274

Martin Luther bryter med pavekirken

214

Calvin og Gudsstaten

217

Fyrstenes religionsmonopol

218

Register ....................................................................... 276

Habsburgerne og motreformasjonen

219

Illustrasjonskilder ......................................................... 282

Habsburgerne mister Nederland

221

Trettiårskrigen

225

England – strid om styreformen ................................... 226 Filosofer for og mot enevelde

228

Borgerkrigen i England

228

The Glorious Revolution og Bill of Rights

230

Stater med eneveldige styreformer ............................... 231 Det osmanske riket

235

Russland – tsarveldet

237

Østerrike og Preussen

239

Frankrike under Ludvig 14.

241

Ludvig 14. – solkongen i Versailles

243

Kongelig enevelde i Danmark-Norge 1660 243 Sverige blir stormakt i Norden

243

Statskuppet i 1660

245

Den dansk-norske enevoldsstaten

247

Oppgaver .................................................................... 248 Repetisjonsspørsmål

248

Arbeidsoppgaver

248

KAPITTEL 7: NORGE I VEKST 1500–1800

250

Fra katastrofe til framgang ........................................... 250 Bondesamfunnet .......................................................... 250 Bondefamiliene fikk kjøpe gårdene

253

Husmannsvesenet vokste fram

254

Bondefamiliene og myndighetene samarbeidet

254

Samefolket ................................................................... 259 Næringsutviklingen ...................................................... 262 Kolonier, monopoler og helstatspolitikk

262

Kongen som oppdaget Norge

262

Bergverksdrift

266

Trelasthandel

267

5

INNHOLD

STYREFORMER I EUROPA

15:49

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 6

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 7

FORORD

TIL BRUKERNE «Intet forandrer seg så ofte som fortiden. Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde.»

Jean-Paul Sartre, fransk filosof Det er sagt om historikere at de er folk med øyne i nakken. De ser bakover og forsøker å forklare hvordan mennesker har levd, og hvordan folk og stater har forholdt seg til hverandre opp gjennom århundrene.

Som enkeltmennesker har vi vår egen personlige historie, men samtidig er vi en del av historien til en familie, en slekt, en landsdel, en nasjon og til sist hele verden. Det er vanskelig å favne om hele menneskehetens historie, og historikerne vil alltid velge ut, vinkle og tolke historien ut fra sitt eget ståsted.

Denne boken tar for seg deler av historien fra de eldste tider og fram til midten av 1700-tallet. Den bygger på læreplanen i fellesfaget historie Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram som Kunnskapsdepartementet fastsatte våren 2006.

Læreboken har syv kapitler som tar for seg kunnskapsmålene i læreplanen. Vi mener at omfanget er realistisk med tanke på at historie i Vg2 har to uketimer. Til slutt i hvert kapittel er det en ferdighetsdel med repetisjonsoppgaver, drøfting av kilder, forslag til presentasjoner av hendelser og personer og andre arbeidsoppgaver. I mange oppgaver har vi forsøkt å trekke linjer fram til vår egen tid. Flere kilder og oppgaver til videre arbeid og fordypning kan du finne i en egen arbeidsbok og på bokens nettsted.

En hovedtanke bak læreverket er at kunnskapsmålene er presentert i en så kronologisk rekkefølge som mulig. Vår erfaring er at dette gjør det lettere for leseren å forstå hvordan historien i ulike deler av verden henger sammen. Men det er også mulig å arbeide med boken tematisk etter de enkelte kompetansemålene i læreplanen.

Lærebokens forfattere er alle utdannet historikere og er lærere i den videregående skolen. Våre kunnskaper og erfaringer fra klasserommet har vært viktige i utformingen av teksten, men vi har også fått nyttige råd fra historikere ved universitetene, fra andre lærere og ikke minst fra elever som har lest gjennom manuskriptet.

Vi takker spesielt Arnfinn Granmo, Gunnar W. Knutsen, Dag Kristoffersen, Leidulf Melve, Per-Bjarne Ravnå, Jón Vidar Sigurdsson og Lisa Svendsen – og elevkonsulentene fra Ski videregående skole: Sofie R.S. Nielsen, Anne Catherine Bolstad og Tine Reimer.

Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med et av skolens mest spennende fag.

Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen, Svein A. Aastad

Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde. Dette italienske kartet over Skandinavia fra 1575 viser det tydelig. Hva slags informasjon (kilder) tror du karttegnerne Stefano Bonsignori og Egnazio Danti hadde da de laget dette kartet? Kartet befinner seg i Palazzo Vecchio i Firenze.

7

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

Kapittel 1: FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 8

24-02-10

15:49

Side 8

«Skal vi forstå nåtida, må vi vite hvordan den er blitt til.»

Knut Kjeldstadli, norsk historiker

I

dette kapitlet tar vi for oss det lengste spennet i menneskenes historie, de tusener av år da alle levde som jegere og samlere i små grupper.

Deretter ser vi på hvordan menneskene begynte å dyrke jorda og utvikle mer kompliserte samfunn. Til slutt tar vi for oss Egypt som et eksempel på hvordan en større sivilisasjon ble til.

Jegere og samlere «Jeg er ikke i tvil om at disse stammene lever verdens beste liv. De høster direkte av naturen og deler alt. Her er ingen statusforskjeller. Disse menneskene har få bekymringer så lenge de får leve i fred i en regnskog som er frisk.»

Anders C. Krogh, norsk oppdagelsesreisende Dette inntrykket satt en ung nordmann igjen med etter å ha levd blant indianere i regnskogen i Amazonas i ett år på begynnelsen av 2000-tallet.

Indianerne i Amazonas kan være en kilde til å forstå hvordan vår menneskeart, Homo sapiens sapiens, levde som jegere og samlere i tusenvis av år.

Ettersom våre eldste forfedre ikke hadde noe skriftspråk, har arkeologiske funn vært de viktigste kildene til kunnskap. I vår tid har vi dessuten fått genteknologi som kan kartlegge menneskenes slektskap og vandringer. Nye vitenskapelige metoder gjør at den eldste delen av vår historie ofte må skrives om.

Nesten alle forskere mener at vår art oppstod i Afrika for mer enn 150 000 år siden. For ca. 50 000 år siden begynte noen av våre forfedre å vandre ut til andre verdensdeler. De utkonkurrerte andre menneskearter, som neandertalerne, fordi de hadde et velutviklet språk som gjorde det lettere for dem å samarbeide. I tillegg hadde de bedre teknologi gjennom redskaper og våpen. De kunne lage ild ved å slå gnister med flintsteiner, og de benyttet stein, bein og treverk til å lage kniver, økser, skraper, spyd, piler, synåler og fiskekroker. Av skinn og plantefibrer laget de sannsynligvis klær, telt, tau og tråd. Få gjenstander av disse materialene fra så lang tid tilbake er bevart. Derfor vet vi lite om hva folk laget av tre, planter og skinn, og hvordan de formet det.

Menneskene levde et nomadisk liv i små flokker. De vandret etter byttedyr og mellom områder med forskjellige spiselige planter, frukter og bær. Som regel trengte de ikke å jakte og samle mer enn 12–20 timer i uka for å skaffe seg nok mat til et godt og variert kosthold. Dermed var det rikelig tid til å utvikle det vi kaller kultur: eventyr, legender, sang, dans og religiøse forestillinger. Mye av dette ble skildret i malerier på fjellvegger og i huler. Religionen var sannsynligvis animistisk som hos dagens jeger-

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

15:49

Side 9

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Et praktstykke fra egyptisk sivilisasjon. Ryggstykket p책 farao Tutankhamons gulltrone. Farao blir smurt med parfymert olje av sin dronning.

24-02-10

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 10

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Ca. 12 000 책r gammelt hulemaleri fra Cueva de los Caballos i Nord-Spania.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 11

Alaska

ca. 20 000 år siden (omstridt datering)

Europa

ca. 40 000 år siden

ca. 35 000 år siden

Asia Nord-Amerika ca. 50 000 år siden

19–15 000 år siden

ca. 40 000 år siden

Afrika Homo sapiens sapiens 150–200 000 år siden

Australia

Sør-Amerika

ca. 40 000 år siden

ca. 12 000 år siden

Dekket av is

Spredningen av det moderne mennesket – Homo sapiens sapiens – under siste istid Anders C. Krogh og indianere i Amazonas. For 50 000 år siden vandret deres felles forfedre ut av Afrika. Forskjellen i utseendet skyldes blant annet tilpasning til klima. Lys hud gjør at kroppen får nok D-vitaminer, selv om sollyset ofte er svakt. Mørkere hud beskytter mot sterk sol.

11

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

ca. 20 000 år siden

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 12

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

og samlerfolk. Alt i naturen hadde sjel, og etter døden gikk menneskene over i en åndetilværelse.

Vandringene gjorde at det var upraktisk både med mange eiendeler og mange barn. Befolkningsveksten var derfor lav. Menneskene var sannsynligvis i stor grad likestilte både når det gjaldt kjønn og sosial status. Selv om det sikkert var konflikter, var nok samarbeid og deling av mat de viktigste verdiene.

Jordbruksrevolusjonen

«Venus fra Laussel.»

Ca. 20 000 år gammel kvinneskulptur fra området Dordogne i Frankrike.

Forskerne tror det kan være en gudinne.

12

Hvis det var slik at jegere og samlere i hovedsak levde et godt liv; hvorfor forlot noen folkegrupper dette livet og ble bofaste jorddyrkere for ca. 10 000 år siden?

De som foretok dette viktige spranget i menneskehetens historie, gjorde det sannsynligvis fordi de måtte. Selv om det var færre enn 10 millioner mennesker spredd over hele kloden, ble enkelte områder som var spesielt rike på dyr og spiselige vekster, etter hvert overbefolket. Noen mennesker begynte å svi av skog og så i asken for å få fram mat på kunstig måte. Overgangen til dette svibruket skjedde først i fjellskråningene i det nåværende Tyrkia, Syria og Irak. Dette området hadde det største antallet spiselige plantearter i verden, blant dem hvete og bygg. Dessuten var det flest dyr som egnet seg til å temmes der, som sau, geit, storfe og svin.

Menneskene som drev med svibruket, var halvnomader. Når jorda var utpint, flyttet folk til nye områder. Selv om det ikke var store teknologiske endringer fra jeger- og samlersamfunnet, startet menneskenes påvirkning av landskapet for alvor med dette. De begunstiget de plantene som det var lettest å høste, og de fikk fram medgjørlige tamdyr ved ta livet av de villeste individene og satse på avl av de mest føyelige. Dyra gav melk og kjøtt, men også ull til lettere klær enn de gamle av skinn. Ny teknologi var spinning, veving og pottemakerkunsten. Ettersom menneskene ble mer bofaste, kunne de lagre korn mørkt og kjølig i leirkrukker slik at mus og rotter ikke fikk tak i det.

Jordbruket og den teknologiske utviklingen førte ikke nødvendigvis til noe bedre liv. Kostholdet ble mer ensidig enn hos jegere og samlere, og en rekke smittsomme sykdommer som tuberkulose, kopper, meslinger og influensa ble overført fra tamdyra. Dessuten ble menneskene nå boende i sitt eget avfall som ofte forurenset vannet. Ved å hogge ned skog for å skaffe ved til brensel og ved å la store tamdyrflokker beite hardt på vegetasjonen, endret menneskene landskapet over tid så mye at det kunne bli erosjon og lokale klimaendringer.

En revolusjon er vanligvis en brå omveltning, men jordbruksrevolusjonen var en langsom utvikling over flere tusen år. Vi kaller det likevel en revolusjon fordi det førte til en helt ny måte å leve på.

Jordbruket kom etter hvert også i andre deler av verden – enten ved at det ble spredd fra Midtøsten, eller det ble utviklet selvstendig. Europa og Asia hadde best forutsetninger fra naturens side. Store deler av Amerika, Afrika sør for Sahara og Australia hadde dårligere jord, færre spiselige planter og få dyr det gikk an å temme.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

Lama 5500 år

Bie 5000 år

Ku 9000 år

Svin 9000 år

Hest 5000 år

15:49

Får 10 500 år

EGYPT

Side 13

Geit 9500 år

Kamel 5000 år

MESOPOTAMIA

Rein 4000 år

Bøffel 4500 år

Silkespinner 5500 år

KINA INDIA

MEXICO

PERU

Mais 7000 år

Potet 4000 år

Hvete 10 000 år

Bygg 9000 år

Soyabønne 5000 år

Durra 4000 år

Banan 9000 år

Ris 5500 år

Hirse 6500 år

Sukkerrør 3000 år

Kartet over viser hvor og når forskjellige matvekster ble dyrket og dyr første gang ble temmet.

Eufrat/Tigris ca. 4000 f.Kr. Nilen ca. 3000 f.Kr.

Huang He ca. 1500 f.Kr. Indus ca. 2500 f.Kr.

Kjente høykulturer i verden før år 1000 f.Kr.

13

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Hund 10 400 år

24-02-10

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 14

24-02-10

15:49

Side 14

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 15

Jordbruket førte til økende befolkning, og mellom 4000 og 1500 f.Kr. utviklet menneskene et jordbruk basert på kunstig vanning fra elvene Eufrat og Tigris, Nilen, Indus og Huang He (se kartet side 13). Enkelte steder gav dette jordbruket like store avlinger per mål som dagens moderne jordbruk med kunstgjødsel. Det kunne derfor brødfø et stort antall mennesker.

Vanningsjordbruket krevde stor innsats av mange hender for å grave kanaler og vedlikeholde dem. Jordene ble pløyd med en ny oppfinnelse, arden, som ble trukket av okser. Bosetninger ble til landsbyer, og etter hvert som befolkningen økte, ble de første bystatene til med mange tusen innbyggere. Disse samfunnene kaller vi sivilisasjoner eller høykulturer fordi de fikk arbeidsdeling med sosiale klasser, skriftspråk, skatter, felles lover og militærvesen.

På toppen av samfunnet fikk vi konger og prester som organiserte og styrte. I tillegg holdt de kontakten med en ny gudeverden av menneskeliknende guder. Det effektive jordbruket gjorde at noen kunne spesialisere seg som håndverkere og handelsmenn. Det ble behov for å ha oversikt over matvarelagre og handelsvarer, og de første skriftspråkene ble svaret på dette behovet. Dermed kom menneskeheten inn i det vi kaller historisk tid. Historisk tid betyr at vi får skrevne kilder som forteller om fortiden.

Krig ble mer vanlig fordi det kunne bli strid om vanningsanlegg og grenser mellom sivilisasjonene. De store matvarelagrene virket dessuten tillokkende på folk som fremdeles var jegere og samlere, og på folk som hadde gått over til å følge dyreflokkene sine som nomader. De overvunne i krig ble ofte gjort til slaver. Mannlige slaver ble satt til hardt jordbruksarbeid, mens kvinnelige slaver kunne ende som tjenere i husholdet.

Krig var sannsynligvis en årsak til at høykulturene ble mer mannsdominerte enn tidligere samfunn, og kongenes makt ble styrket. Herskerne tvangsutskrev menn til militærtjeneste. Ofte var det slik at hver samfunnsgruppe ble pålagt å stille et bestemt antall soldater. Disse kunne også brukes til å tvinge inn en større del av avlingene i skatt fra uvillige bønder innenfor sivilisasjonene.

Folket sumererne i Mesopotamia (toflodslandet) langs Eufrat og Tigris var først ute med å skape sivilisasjoner på 4000-tallet f.Kr. De revolusjonerte teknologien ved å bruke metaller til redskaper og våpen. Sumererne blandet koppermalm med tinn og fikk bronse. Dessuten oppfant de både hjulet og seilet, noe som gjorde det mulig å drive handel med store mengder varer over lange avstander. Sumererne spredde sannsynligvis både kultur og teknologi til folkene som bodde langs Nilen, og det er den egyptiske sivilisasjonen vi skal se nærmere på.

JEGERE OG JORDBRUK I NORDEN For ca. 10 000 år siden, samtidig med at folk i Midtøsten begynte med svibruk, trakk innlandsisen i Norden seg så mye tilbake at kysten ble isfri. De første menneskene vandret inn og livnærte seg av sjømat og jakt, blant annet på reinsdyr.

Først på 4000-tallet f.Kr., samtidig med at sumererne utviklet sin sivilisasjon, kom kunnskapen om jordbruk og husdyrhold til området som i dag er Sør-Norge. Deretter tok det ytterligere et par tusen år før bronsen ble tatt i bruk. Bronsealderen i Norden regnes mellom 1800 og 500 f.Kr. Klimaet var varmere enn i dag, og selv om folkene i Norden ikke hadde noe skriftspråk, tyder arkeologiske funn på at folk levde i godt organiserte samfunn med mektige høvdinger på toppen.

Siden kopper og tinn til bronseproduksjon måtte importeres, byttet de dette til seg fra Mellom-Europa og de britiske øyene mot blant annet pelsverk og hvalrosstenner.

Til venstre: Mosaikker fra sumerisk kongegrav fra byen Ur fra 2750 f.Kr. Øverste halvdel viser krigere, den nederste fredelige sider ved samfunnet.

15

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Vanningsjordbruk og sivilisasjoner

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Neste side: En gudinne i følget til Nilguden Hapy med tre eksemplarer av en ankh, nøkkelen til et evig liv. Tempelrelieff fra 2400-tallet f.Kr.

Nilen bukter seg gjennom Nildalen og skaper et smalt, fruktbart belte gjennom ørkenlandskapet.

16

24-02-10

15:49

Side 16

Egypt «Glede når du kommer! Glede når du kommer, Hapy, glede når du kommer! Du som nærer mennesker og dyr med dine gaver som frodig springer ut av marken. Glede når du kommer!»

Den egyptiske dødeboken Den 4000 år gamle hyllesten til Nilguden viser hvor viktig elva var for egypterne, for det var Nilen som skapte Egypt.

Verdens lengste elv renner nesten 700 mil nordover fra fjellene i Etiopia og det sentrale Afrika før den munner ut i Middelhavet. Langs elveløpet er det flere lange stryk (katarakter), og mellom det siste stryket og havet renner Nilen rolig med et fall på bare 85 meter på 90 mil. Det var langs denne delen av elva Egypt ble til.

Hver vår skaper monsunregnet som faller i det afrikanske høylandet, en flom som i slutten av juli når fram til det egyptiske området. Før elva ble demmet opp i moderne tid, fylte flomvannet hele Nildalen, og når det trakk seg tilbake etter fire måneder, la det igjen enorme mengder fruktbart slam.

Gjennom årtusenene skiftet klimaet flere ganger, men fra 5000 f.Kr. skjedde det en forørkning som gjorde at Nildalen ble et smalt grønt belte som snodde seg nordover gjennom et rødt ørkenlandskap. Bare der Nilen forgreinet seg i det store deltaet i nord, var det grønne arealet så bredt at en ikke kunne se ørken på begge sider.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 17

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

En skriver sitter klar med en papyrusrull på knærne. Statue fra 2400-tallet f.Kr.

Egyptiske bønder som bearbeider jorda og sår.

Gravmaleri fra ca. 1500 f.Kr.

18

24-02-10

15:49

Side 18

Egyptisk sivilisasjon Da Sahara ble ørken, søkte flere mennesker ned i Nildalen der det var rikelig med ferskvann. Nilen fløt også så rolig nord for det siste stryket at det var lett å fiske der. Folk konstruerte enkle båter ved å binde sammen bunter av papyrussivet som vokste langs breddene. I tillegg laget de tauverk, kurver og matter av dette sivet. Det vokste også lin langs Nilen, og menneskene vevde klær og seil til båtene av linfibrene.

Dyrelivet var rikt med arter som nå bare finnes lenger sør i Afrika: elefanter, antiloper, løver, flodhester og krokodiller, og kornslaget bygg vokste vilt i slammet som lå igjen etter flommen.

Etter hvert som befolkningen vokste, begynte menneskene å rydde åkrer for å få plass til å dyrke korn etter at flommen hadde trukket seg tilbake. Befolkningen i Nildalen ble bofaste bønder. Egypterne bygde diker (jordvoller) som holdt vannet fra den årlige oversvømmelsen tilbake. De åpnet dikene etter at det fruktbare slammet hadde sunket til bunnen.

Deretter pløyde de og sådde åkrene. Etter flommen måtte de måle opp grensene mellom jordene på nytt, og det gjorde egypterne dyktige i geometri.

Som hos sumererne utviklet den egyptiske sivilisasjonen en overklasse av herskere og presteskap. Hvert år betalte bøndene en kornskatt til templer og palasser etter at avlingene var høstet. Prestene bestemte hvor mye bøndene skulle betale, etter hvor mye slam Nilen la igjen etter flommen.

Som regel gav den så gode vekstvilkår at selv fattige landarbeidere kunne ha et næringsrikt kosthold med fisk, brød, grønnsaker og belgfrukter. Øl av bygg var en vanlig drikk for folk flest. Kjøtt og vin var luksus forbeholdt de rike.

Egypt var selvforsynt med nesten alt, men handelsmenn skaffet blant annet tinn til bronseproduksjon ved å handle med korn, keramikk og gull i andre deler av Midtøsten.

På 3000-tallet f.Kr. utviklet egypterne skrifttegn, hieroglyfene. De skrev på papir laget av sammenlimte stilker fra papyrusplanten. Herskere

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:49

Side 19

EGYPTISK TIDSREGNING

og prester fikk et redskap til å holde oversikt over innhøsting, kornlagre og handelsvarer, og hymner (lovsanger) til gudene ble skrevet ned. Skriverne, som alle var menn, ble en privilegert klasse av byråkrater som slapp skatt og hardt kroppsarbeid. Gjennom hele det gamle Egypts historie var det bare noen få prosent av befolkningen som kunne lese og skrive.

Egypternes religion Hver dag så egypterne at solen kom opp i øst og gikk ned over ørkenen i vest. De så også at det var varmen fra solen og vannet fra Nilen som fikk planter og trær til å gro og skaffet dem føde. Solen og Nilen ble derfor dyrket som guder. Det var viktig å stå på god fot med dem, for begge kunne volde menneskene ulykker. Dersom flommen var for liten, fikk markene lengst vekk fra breddene ikke tilførsel av slam. Da kunne samfunnet trues av hungersnød og kaos. Var flommen for stor, skylte den vekk landsbyer og druknet mennesker.

En av flere skapelsesmyter går ut på at solguden Ra ble til i et urhav.

Ved å onanere skapte han de andre gudene av sæden sin. I løpet av hvert eneste døgn gikk Ra gjennom fødsel, død og gjenfødsel. Om morgenen kom han til syne i øst, seilte strålende over himmelen og sank døende under horisonten i vest. Om natten reiste han tilbake gjennom dødsriket for igjen å bli født på ny i øst i et evig kretsløp. Å få bli en del av dette evige livet ble et mål for egypterne. Gravplasser og gravmonumenter ble lagt på Nilens vestre bredd i den retningen Ra

Egypternes tidsregning ble styrt både av Nilen og månens og solens gang.

Et nytt år startet med den fire måneder lange flomtiden. Deretter fulgte fire måneders såtid og fire måneders innhøstingstid.

De tolv månedene var delt i tre uker på ti dager, hvorav åtte var arbeidsdager. Egypterne var de første som delte året i 365 dager og døgnet i 24 timer. Måneds- og ukeinndelingen utgjorde bare 360 dager, så egypterne la til fem tilleggsdager som de brukte til fest og moro.

19

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Rosettasteinen fra 196 f.Kr. ble funnet i deltaet i Egypt.

I 1822 klarte franskmannen Jean-Francois Champillon å tyde hieroglyfskriften fordi steinen hadde en innskrift med både hieroglyfer, demotisk skrift (et enklere egyptisk skriftspråk) og greske bokstaver.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 20

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Gudinnen for himmelhvelvingen, Nut, sluker solguden Ra hver kveld og gjenføder ham hver morgen. Gravmaleri fra Kongenes dal, 1100-tallet f.Kr. Balsamering av en mumie. Den siste hånd på verket legges av en prest som bærer en maske med ansiktet til dødsog balsameringsguden Anubis med sjakalhode.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 21

Balsameringen Egypterne trodde at mennesket var sammensatt av en kropp og flere åndelige deler med ulike egenskaper. Kroppen måtte bevares slik at de åndelige delene kunne ha den som et møtested etter døden. Hjertet var samvittighetens hjemsted. Når den døde ble stilt foran Osiris’ domstol i underverdenen, ble hjertet veid mot en fjær fra hodepryden til gudinnen for verd-

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

gikk ned i dødsriket. Templer til gudenes ære lå på østre bredd i den himmelretningen der livet ble født på ny.

Egypterne dyrket mange guder i tillegg til Ra, og fortellingene (mytene) om gudene finnes i mange varianter. I tillegg til Ra var en del andre guder felles for hele det egyptiske området. De viktigste var Osiris, Isis, Seth og Horus.

Osiris giftet seg med søsteren Isis, og Ra gjorde dem ansvarlige for jordbruk og fruktbarhet. Dette gjorde Osiris’ bror Seth så misfornøyd og sjalu at han drepte broren, rev liket hans i småbiter og strødde dem over hele Nildalen. En gråtende Isis lette overalt etter likdelene av ektemannen.

Til slutt klarte hun å få satt sammen delene og blåse liv i Osiris, slik at hun kunne avle sønnen Horus med ham. Men Ra henviste nå Osiris til å herske over dødsriket.

Horus stevnet Seth for Ras domstol for drapet på Osiris. Han vant og ble gjort til himmelgud, mens Ra forviste Seth til ørkenen. Han ble gud over sandstormer, krig og kaoskrefter. Likevel var han ikke bare ond. Seth sørget blant annet for at Ras reise gjennom dødsriket gikk uhindret av demoner og onde slangeskapninger.

Isis ble den guden som seinere fikk størst betydning også utenfor Egypt. Hun ble en fruktbarhets-, mors- og kjærlighetsgudinne som ofte ble avbildet mens hun ammet det lille Horus-barnet.

Gravmaleri som viser dødsguden Anubis med en avdød.

Den dødes hjerte veies mens gudenes rådgiver, Tot, noterer resultatet. Uhyret «eteren» står klar til å sluke hjertet hvis det er for tungt.

21

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 22

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

ensharmoni, rettferdighet og sannhet. Var vekten i balanse, fikk hjerteds eier evig liv. Var hjertet for tungt, ble det slukt av et monster med krokodillehode, og eieren gikk til grunne.

Opprinnelig begravde egypterne de døde i ørkensand, der kroppen hurtig tørket ut og ikke råtnet. Men da de gikk over til andre begravelsesmetoder, oppdaget de at kroppen måtte balsameres for ikke å gå i oppløsning.

Balsameringen gikk ut på at buken ble åpnet, slik at de indre organene kunne tas ut og legges i forseglede krukker. Kroppen ble så satt inn med natriumkarbonat før den ble smurt innvendig og utvendig med harpiks. Til slutt ble liket surret inn i bandasjer av lin og lagt i en kiste. Hvor mange kister folk ble lagt i, og hvor mange lykkebringende gullamuletter og symboler på evig liv de fikk med seg, avhang av hvor rik eller høytstående personen var. En balsamering tok vanligvis 40 dager. Den kunnskapen og teknologien egypterne utviklet gjennom balsameringen, førte til at mange ble dyktige leger.

Gravbåten til farao Keops fra ca. 2500 f.Kr. Sedertrebåten er 6 meter bred og 43 meter lang – dobbelt så lang som det 3300 år yngre vikingskipet fra Oseberg.

Det gamle riket (2000-tallet f.Kr.) Samtidig som hieroglyfene ble tatt i bruk på 3000-tallet f.Kr., ble de mange små samfunnene langs Nilen samlet til to større riker: Øvre og Nedre Egypt. Øvre Egypt omfattet det lange, smale, grønne elveløpet.

Nedre Egypt var det brede deltaet ut mot Middelhavet. Kort før år 3000 f.Kr. slo en hersker under seg begge rikene. Han ble farao (betyr stort hushold) over «De to riker» med en befolkning som forskerne har beregnet til ca. tre millioner mennesker. Farao anla en hovedstad, Memfis, rett sør for det nåværende Kairo.

Etter hvert utviklet presteskapet og faraoene i Memfis forestillingen om at farao var guden Ras slektning. Han var himmelguden Horus i menneskeskikkelse. All jord i Egypt tilhørte farao, og alle hadde plikt til å underkaste seg hans befalinger. Egypt ble det vi kaller et absolutistisk teokrati.

All makt lå hos en guddommelig hersker og presteskapet rundt ham.

Men riket var for stort til at det kunne styres direkte fra Memfis. Det ble delt i provinser som ble styrt av guvernører, faraos representanter.

Bønder og landarbeidere ble utskrevet til soldater for å holde ro og orden og drive inn kornskatten når det var behov for det. Skriverne holdt orden på kornlagre og varer som utsendte handelsmenn brakte tilbake fra områder utenfor Egypt. Det var gull fra Nubia, krydder og velluktende myrra fra Arabia, olivenolje fra Kreta og sedertre fra Libanon.

Sedertre var svært viktig for å kunne bygge større skip. Treet var svært holdbart og hadde store dimensjoner. Det ble brukt til skip for ekspedisjoner langs Rødehavets og Afrikas kyster og til frakt av steinblokker.

Steinblokkene kunne veie opptil 15 tonn, og de ble fraktet nedover Nilen til anleggsområdene for de enorme templene og gravmonumentene som faraoene satte i gang byggingen av.

Pyramidene Egypterne forstilte seg at faraos åndelige deler etter døden steg opp til himmelen og smeltet sammen med solguden Ra for å leve evig blant stjernene. Fra midt på 2000-tallet fikk faraoene bygd pyramider som gravkam-

22

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 23

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

re for å understreke dette. Pyramidens spiss pekte mot himmelen, og faraos balsamerte legeme ble plassert slik at en kanal fra gravkammeret var rettet mot et bestemt stjernebilde som egypterne mente var evigheten.

Befolkningen trodde at deres egen vei til evig liv var avhengig av at faraos forbindelse til solguden ble sikret. Derfor deltok de mer enn gjerne i byggingen av de 30 pyramidene som i løpet av noen hundre år ble reist langs Nilens vestbredd nord og sør for Memfis.

Byggingen foregikk i de fire månedene av året da Nilen oversvømte markene, slik at bøndene kunne ansettes for å arbeide på pyramidene sammen med steinhoggere og andre håndverkere. I flomtiden gikk dessuten Nilen så nær byggeplassene at det var kort vei når steinblokkene skulle fraktes fra skipene fram til pyramidene. Granittsteiner kom den lange veien fra steinbruddene ved Aswan helt ved Egypts sørgrense.

Forskerne er ikke enige om hvilken teknologi egypterne brukte for å bygge pyramidene. De fleste mener at blokkene ble lagt på sleder og dratt på plass ved hjelp av ramper av sand og knust kalkstein. Kalksteinslaget ble tilført vann, slik at sledene gled på en geleaktig masse.

De mest berømte pyramidene står i Giza i utkanten av det nåværende Kairo. Selv om den største, den 149 meter høye Keopspyramiden, vekker vår beundring, er den bare en skygge av hva den en gang var. Vi har greske og romerske beretninger om hvordan pyramiden så ut da den ble regnet som et av verdens sju underverker. Hele pyramiden var dekket av hvit kalkstein, slik at sidene var glatte. Pyramiden var derfor nesten ti meter

Sfinksen i Giza forestiller sannsynligvis farao Kefren (2500-tallet f.Kr.) med løvekropp. Kefren vokter den 136 meter høye pyramiden sin, den nest største i Egypt. I Peer Gynt lar Henrik Ibsen Peer samtale med sfinksen, og deler av stykket ble spilt foran pyramidene ved hundreårsjubileet for dikterens død i 2006.

23

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 24

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 25

Det nye riket (ca.1500–1000 f.Kr.) Rundt 2000 f.Kr. begynte en oppløsningstid som varte i flere hundreår.

Egypt vekslet mellom borgerkriger og lange perioder da landet igjen var samlet (kalt det mellomste riket).

Muligens lå endringer i klimaet bak de urolige tidene. Monsunregnet kan variere sterkt, og samtidige kilder beretter om perioder med lavere flomvann med tørke og uår i Egypt. Folk begynte å tvile på om farao hadde gudenes velvilje, og mange samlet seg om høvdinger og prester som utfordret faraos styre. Herskerne i Memfis mistet makten, og det ble anlagt et nytt sentrum ved Teben/Luxor midt i landet.

Til slutt blandet utlendinger seg inn i de egyptiske borgerkrigene. Folk fra Palestina-området tok kontrollen over Nedre Egypt og hersket der i over hundre år. En årsak til at de vant fram, var at de innførte en ny krigsteknologi: stridsvogner trukket av hester.

På 1500-tallet f.Kr. klarte herskerne i Teben å fordrive det utenlandske styret fra Nedre Egypt, og de to rikene ble igjen samlet under en innfødt farao. De neste 500-årene blir kalt Egypts storhetstid. Egypterne erobret gull-landet Nubia i sør og trengte ut av Nildalen, så langt øst som til Eufrat og Tigris i Syria. For første gang fikk Egypt en stående hær av profesjonelle soldater. De bygde militære fort langs grensene for å sikre kontrollen over sedertreskoger og gullgruver.

Forrige side øverst: Nedgangen til en faraos gravkammer i Kongenes dal på Nilens vestbredd ved Teben/Luxor.

Forrige side nederst: Dronning Hatsepsuts gravmæle ligger med utsikt til Nilen og Teben/Luxor nær inngangen til Kongenes dal.

Gravmælet regnes som et arkitektonisk mesterverk.

Kongenes dal Teben/Luxor var maktsentret, og byen ble bygd ut med strålende templer og palasser. Prestene i Teben smeltet sammen områdets lokale elvegud Amon og solguden Ra. Amon-Ra-prestene i Teben ble så mektige at det var viktig for alle faraoer å stå på god fot med dem.

Det som er mest kjent i vår tid, er faraoenes nye gravplasser i Kongenes dal på vestbredden av Nilen tvers overfor Teben. Pyramidene ble raskt hjemsøkt av gravrøvere på jakt etter kostbarheter. Tanken var at faraoenes nye gravmæler skulle hogges ut i ørkenfjellene, slik at bare noen få innviede visste hvor de var. Det ble anlagt en egen landsby for arbeidere og håndverkere som gravde ut og utsmykket gravene. Landsbyen ble voktet av soldater, og innbyggerne hadde taushetsplikt om arbeidet sitt. Til tross for dette ble nesten alle gravene plyndret etter kort tid av gravrøvere som trosset både myndigheter og guder.

Hatsepsut – en kvinne som farao På 1400-tallet f.Kr. tok en kvinne den mannlige tittelen farao. Normalt skulle hun kalt seg dronning, men Hatsepsut iførte seg alle de mannlige symbolene på makt, inkludert faraoenes løsskjegg. Hatsepsut er den første 25

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

høyere enn i dag, og spissen var gullbelagt for at den skulle skinne mot solguden.

Mens bøndenes og håndverkernes boliger av leire i områdene rundt pyramidene forlengst er forsvunnet, står ruinene av steinbygningene til gudenes ære igjen som vitner om den enorme arbeidsinnsatsen menneskene gjorde i håp om å vinne det evige liv.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Neste side: Farao Aknaton og dronning Nefertiti tilber solguden Aton.

24-02-10

15:50

Side 26

kvinne vi kjenner navnet på i verdenshistorien som lot seg krone til hersker. Som faraos førstekone grep hun makten da hennes mann døde og faraos sønn med en annen kone bare var et barn.

I Egypt var menn og kvinner mer likestilt enn i andre samtidige samfunn. Men menn hadde alltid de viktigste maktposisjonene, så derfor var Hatsepsuts styre en kraftig utfordring. For å sikre sin makt allierte hun seg med den mektige øverstepresten i Teben. Sammen gjennomførte de en dyktig propagandakampanje for å få egypterne til å godkjenne Hatsepsut som farao. Folk fikk vite at hun var av guddommelig opphav fordi guden Amon egentlig var hennes far.

Hatsepsut styrte i ca. 20 år. Hun sendte handelsekspedisjoner sørover langs østkysten av Afrika etter elfenbein og krydder. Tidligere ble hun framstilt nærmest som en pasifist, men nyere forskning har vist at hun brukte militærmakt for å forsvare Egypts grenser.

Muligens ble Hatsepsut drept av sin voksne stesønn. Sikkert er det at gravkammeret hennes ble rasert, mumien fjernet og portrettene av henne på monumenter hogd vekk.

Aknaton og Nefertiti. Religiøs revolusjon Hundre år etter Hatsepsut gjorde en farao opprør mot den gamle religionen og presteskapet i Teben. Han erklærte at solskiven, Aton, var den eneste

Dronning Nefertiti. Byste fra ca. 1350 f.Kr. I samtidige innskrifter betegnes hun som «den favoriserte, den sjarmerende, den milde, den elskede, den behagelige, lykkesprederen, trøster av faraos hjerte og herskerinne over Øvre og Nedre Egypt». Noen forskere mener at hun fulgte i Hatsepsuts fotspor og lot seg opphøye til farao etter Aknatons død.

26

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 27

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 28

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 29

Forrige side: I 1922 fant engelskmannen Howard Carter gravkammeret til faraoen Tutankhamon i Kongenes dal. Selve gravkammeret var ikke røvet, og gullmasken med innlagte edelsteiner er den mest berømte gjenstanden fra graven. Tutankhamon vokste opp ved hoffet til sin stemor, dronning Nefertiti, og døde bare 18 år gammel.

Ramses 2. Erobreren Hundre år etter Aknatons religiøse opprør hersket Ramses 2., Egypts mest berømte farao. På 1200-tallet f.Kr. flyttet han hovedstaden tilbake til deltaet. Ramses fikk bygd flere templer og palasser enn noen annen farao. For å markere sin makt fikk han reist kjempestatuer av seg selv sammen med gudene. Den mest kjente er ved tempelet i Abu Simbel, som skulle markere hans overhøyhet over gull-landet Nubia. Der fikk også hans yndlingskone, Nefertari (den vakreste av de vakre), sitt eget tempel.

Ramses fikk hendene fulle med å forsvare Egypts grenser, særlig mot hettittene, et erobrerfolk som skapte et stort rike i Lilleasia. Hettittene gjennomførte en teknologisk revolusjon ved å konstruere store blåsebelger som skapte en så høy temperatur at de klarte å smelte jernmalm. De nye jernvåpnene gjorde dem til farlige motstandere. Etter flere dramatiske felttog måtte Ramses inngå verdens første skrevne fredsavtale med hettitterkongen, og han giftet seg med to av hans døtre. Ramses ble over 90 år gammel etter å ha regjert i nesten 70 år, og han fikk over 100 barn med alle konene sine.

Fra 1100-tallet f.Kr. fikk egypterne problemer. De ble presset ut av Libanon, Palestina og Nubia og utsatt for angrep fra mystiske «havfolk», sjørøvere som plyndret og brente langs kystene av Middelhavet. Dette skadet handel og økonomi og førte til indre strid. Øversteprestene i Teben utfordret igjen faraos makt, og over tid gikk det innfødte styret av Egypt mer eller mindre i oppløsning. Flere utenlandske folk invaderte landet og styrte i lange perioder. På 500-tallet f.Kr. strømmet perserne inn i Egypt. De var i ferd med å skape et stort rike i Midtøsten. Perserkongen knuste de siste innfødte faraoenes motstand og innlemmet Egypt i sitt rike. Perserne kom til å bli en viktig motstander for grekere og romere, som vi skal ta for oss i neste kapittel.

29

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

gud. Dette er første gang i historien vi kjenner til noe som likner på monoteisme, dyrkingen av bare én gud.

Farao tok navnet Aknaton, det vil si den som er nyttig for Aton.

Sammen med sin førstekone, Nefertiti (den vakre har kommet), gjorde han religiøs revolusjon. Nefertiti må ha vært en sterk og innflytelsesrik kvinne.

Aknaton gjorde henne til medregent, og hun er avbildet på lik linje med ham på templer og monumenter. Bare kongeparet kunne ha kontakt med Aton, og folket skulle dyrke dem som gudens budbringere. Aknaton stengte Amon-Ras templer og gav ordre om at avbildninger av andre guder enn Aton skulle ødelegges.

Det nye styret møtte kraftig motstand, og etter knappe 20 år tok AmonRa-prestene makten tilbake. Noen forskere mener at Nefertiti etter Aknatons død forsøkte å forsone seg med presteskapet for å redde tronen for sin stesønn, Tutankhamon. Kanskje ble hun likevel drept av prestene.

Verken Aknatons eller hennes grav er hittil blitt funnet.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 30

S V A R T E -

EGEERHAVET

A

U

K

A

S

U

Hattusas

S

Ararat

HETITTER-RIKET Çatal Hüyük Rodos

Tarsos

K R E TA

M

Ugarit

E

SYRIA

KYPROS

A

P

Hatra

O

FØ Giza

T

A

ris

Jeriko

Mari

Tig

NI

at

KI

O

fr

M I D D E L H A V E T

S

Eu

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

K

H A V E T

M I

A

Babylon S U M E R

Uruk

Memfis

Lagash

Susa

Larsa Ur

NEDRE-EGYPT SINAI

Eridu PERSIAB U K TA

Kongenes dal

Teben/Luxor

n

2. katarakt

NUBIA

Egypt og Mesopotamia.

Hetittene Det sumeriske kulturområdet ca. 4000–2000 f.Kr. Hetitter-riket omkr. 1400 f.Kr.

3. katarakt

Det egyptiske riket omkr. 1450 f.Kr. (Egypts største utstrekning) 4. katarakt

30

E T A V

ile

E H

N

D

Aswan 1. katarakt (elvestryk)

R Ø

ØVRE-EGYPT

Pyramidene i Giza

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 31

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

Tempelet til Ramses 2. i Abu Simbel i Nubia. Inngangen voktes av fire 20 meter høye statuer av farao selv.

Da Aswandammen ble bygd i 1960-årene, ble hele tempelet skåret ut og flyttet 65 meter høyere opp.

31

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 32

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL

ARBEIDSOPPGAVER

1 Når og hvor oppstod vår menneskeart, Homo sapiens sapiens?

2 Når begynte Homo sapiens sapiens å spre seg over hele jordkloden?

3 Hvorfor utkonkurrerte Homo sapiens sapiens andre menneskearter?

4 Hvorfor mener vi at jegere og samlere levde i relativt likestilte samfunn?

5 Hvorfor begynte menneskene med svibruk?

6 Hva var nytt med jordbrukssamfunnene?

7 Hvilke negative virkninger fulgte med jordbrukssamfunnene?

8 Hvorfor kan vi kalle overgangen til jordbruk for en revolusjon?

9 Hvorfor kom de første sivilisasjonene eller høykulturene langs elver?

10 Hva kjennetegner en sivilisasjon?

11 Hvorfor fulgte mer krig med sivilisasjonene, og hvilken virkning kan dette ha fått for samfunnene?

12 Hvor skapte sumererne verdens første sivilisasjon, og hvilke oppfinnelser gjorde de?

13 Når kom de første menneskene til Norge, og når begynte de med jordbruk?

14 Hva gjorde Nilen så viktig for menneskene som bodde langs den?

15 Hva slags levekår hadde folk i den egyptiske sivilisasjonen?

16 Hvilke fordeler fulgte med å bli skriver?

17 Hva kjennetegnet den egyptiske religionen, og hvilke guder var viktigst?

18 Hvilke kunnskaper fulgte med balsameringen?

19 Hva vil det si at Egypt var et absolutistisk teokrati?

20 Når omtrent var Det gamle riket i Egypt?

21 Hva var hensikten med pyramidene, og hvordan ble de bygd?

22 Hvordan kan vi forklare Det gamle rikets sammenbrudd?

23 Når omtrent var Det nye riket i Egypt, og hvilke nyvinninger kom med det?

24 Hva stod Hatsepsut, Aknaton, Nefertiti og Ramses 2. for, og hvordan endte deres styre?

25 Hvorfor gikk det gamle Egypt gradvis i oppløsning etter år 1000 f.Kr.?

1. Stumme kilder Historikerne vil forsøke å rekonstruere fortiden slik at mennesker som lever i dag, kan forstå den. For å klare dette bruker historikerne kilder. I vår tid er kildematerialet overveldende når det gjelder gjenstander, skrevne kilder, lydopptak og bilder. Men fram til for ca. 5000 år siden var kildene til vår historie bare gjenstander og spor etter menneskelig aktivitet i naturen, såkalte stumme kilder.

På sidene 22, 23 og 24 øverst og nederst er det avbildet noen stumme kilder fra egyptisk historie.

Hva kan disse kildene fortelle oss om menneskene og samfunnet de levde i?

2. Skrevne kilder På 3000-tallet f.Kr. oppfant folk i Midtøsten forskjellige typer skriftspråk. Disse skrevne kildene kan vi dele i beskrivende og normative kilder.

De beskrivende kildene forteller om noe som har hendt og indirekte noe om den personen som beretter (hva blir fortalt og hvordan). Slike kilder kan være førstehånds: Personen har selv opplevd det som berettes. Eller andrehånds: Personen som forteller, beretter om noe som han har hørt av andre.

En normativ kilde beskriver ikke noe som har hendt, men sier noe om hvordan samfunnsforholdene bør være. Lover og reglementer, håndbøker i oppførsel og religiøse lovsanger er eksempler på normative kilder. (Men indirekte kan en normativ kilde likevel si noe om samfunnsforholdene, om motiver og holdninger. For eksempel vil en ikke lage en lov med forbud mot noe som ikke er et problem.)

Nedenfor er noen skrevne kilder fra Egypt. Hvilke av dem er beskrivende, og hvilke er normative? Hva kan kildene fortelle oss om samfunnsforholdene i Egypt?

Kilde 1: Instruks fra en håndbok i hva en avdød skulle si foran Osiris’ domstol «Jeg har ikke trengt meg inn på andres eiendommer.

Jeg har ikke forandret vektloddenes tyngde. Jeg har ikke tatt melken fra barnas munn. Jeg har ikke berøvet kveget sin beitemark. Jeg har ikke jaktet på fugler som lever i gudenes sivåkrer. Jeg har ikke fisket i gudenes dammer. (...) Jeg har ikke forsømt å ofre kjøtt når tiden har vært inne for det (...)»

Kilde 2: Fra papyrusrull fra ca. 2000 f.Kr. med en øyevitneskildring til det gamle rikets sammenbrudd «Se, ørkenen brer seg i landet. Lenene er øde.

Barbarer er kommet til Egypt. Nilen flommer, men

32

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

Kilde 3: Visdomstekster fra Den egyptiske dødeboken «Finn deg en hustru mens du fremdeles er ung, og sørg for at hun skjenker deg en sønn. Hun skal bære fram barn mens du selv ennå er en ungdom. Det er rett å avle mennesker. En mann med en stor familie er en lykkelig mann, for han blir hedret på grunn av sine barn.»

Kilde 4: Visdomstekster fra Den egyptiske dødeboken «Ikke skjem deg ut når du drikker øl, slik at du taler ondt eller ikke vet hva du sier. Dersom du da faller og skader deg, vil ingen rekke hånden ut for å hjelpe. (...) Hvis noen kommer for å snakke med deg, vil de finne deg liggende på bakken som et ubehjelpelig barn.»

Kilde 5: Fra en såkalt «selvbiografisk gravskrift» over en avdød, forfattet av en skriver «Jeg var kvinnen som ofret store deler av min rikdom til gudene i distriktet. Jeg var gavmild mot de fattige.

Jeg gav brød til de sultne, vann til de tørste, og kledde de nakne. Byens innbyggere bad for min helse på grunn av de gode gjerninger jeg gjorde mot dem.

Jeg var en moden jente, men jeg levde ikke lenge på jorden. Jeg ble tatt av en krokodille mens jeg fremdeles bare var en ungdom.»

3. Les innledningssitatet til Anders C. Krogh på side 8. I hvilken grad tror du at menneskene som levde, eller folk som fremdeles lever som jegere og samlere, var eller er lykkeligere enn folk i andre typer samfunn (jordbrukssamfunn, industrisamfunn og vårt digitale samfunn)?

4. Teknologisk utvikling: Lag korte foredrag der du beskriver hvordan menneskene i jeger- og samlersamfunnene, de tidlige jordbrukssamfunnene og sivilisasjonene laget og brukte redskaper av flint, kastetre (atlatl), bumerang og pil og bue, og hvordan de laget ild, utviklet pottemakerkunsten, bakte brød, vevde klær, laget bronse- og jernredskaper og utviklet forskjellige typer skiftspråk.

5. Hvilken betydning hadde Nilen som naturressurs for utformingen av ulike sider ved den egyptiske sivilisasjonen?

Side 33

6. Bruk Internett og finn fram til forskjellige teorier om den teknologien egypterne brukte for å bygge pyramidene.

7. Finn fram til opplysninger om elvekulturene langs Eufrat og Tigris, Indus og Huang He. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom disse kulturene og Egypt når det gjelder hvordan naturressurser og teknologisk utvikling formet samfunnene? Fra hvilke sivilisasjoner har vi rikest kildemateriale?

8. Nilen, Eufrat og Tigris og Huang He er fremdeles viktige naturressurser. Bruk ulike kilder og lag en presentasjon av en av disse elvene og den betydningen den har i vår tid.

9. Historikere kan gi forskjellige forklaringer på drivkrefter bak menneskers handlinger, for eksempel reaksjoner på naturforhold og teknologi, ønske om makt og rikdom eller religiøs overbevisning. Finn eksempler på slike forklaringer i kapitlet «Fra jegere og samlere til sivilisasjoner». Drøft hvilke drivkrefter som er de viktigste for menneskenes handlinger.

10. Jeriko i Palestina og Catal Hüyük i Tyrkia regnes som noen av de første byene i historien. Lag et lite foredrag om hva forskere har funnet ut om disse stedene. Hva skal til for at et befolket område skal kunne kalles en by? Jeriko er kjent fra Det gamle testamentet og fra vår nyeste historie. På hvilken måte?

11. I 1991 fant turister i Alpene restene av en mann som døde for 5200 år siden. Forskerne kalte ham Ötzi. Bruk Internett og finn ut hva funnet av Ötzi kan fortelle om livet i Europa 3200 f.Kr. 12. Omtrent samtidig med at pyramidene i Egypt ble bygd (på 2000-tallet f.Kr.), begynte folk i England å bygge Stonehenge. Hva mener forskerne om hvorfor og hvordan Stonehenge ble bygd?

13. Solpyramiden i den forlatte byen Teotihuacán i Mexico har en større grunnflate enn Keopspyramiden i Egypt. Hva vet vi om Teotihuacán og årsakene til at byen ble forlatt?

14. Sumeriske byer som Ur og Uruk i nåværende Irak ble sannsynligvis forlatt på grunn av at den kunstige vanningen over tid ødela jorda. Forklar hvordan dette kunne skje.

33

OPPGAVER

ingen pløyer. Avlingen slår feil på alle hold. Alle er på jakt etter plagg, krydder og olje, men får til svar: «Det finnes ikke!» Forrådshusene er plyndret, deres vakter ihjelslått og kornskrivernes regnskaper ødelagt.

Egypts korn er blitt hver manns eiendom.»

15:50

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 34

Kapittel 2: ANTIKKEN

«Krig er alle tings far. Kongen for alt. Noen gjør den til slaver, andre til frie.»

Filosofen Heraklit, 600-tallet f.Kr.

A

ntikken (av latin antiquus, som betyr gammel) kalles tiden mellom 700-tallet f.Kr. og ca. 500 e.Kr., da gresk og romersk kultur dominerte middelhavsområdet. Konkurranse, krig, erobring og slaveri var bærebjelker i den greske og romerske økonomien.

Men antikken har også gitt oss en arv av filosofi, politikk, arkitektur, kunst og idrett, og den ble avsluttet med innføringen av en ny religion, kristendommen, som la vekt på nestekjærlighet og omsorg for de svake.

Hellas Grekerne vandret sannsynligvis inn i Europa på 2000-tallet f.Kr. fra Sentral-Asia samtidig med andre folk som snakket indoeuropeiske språk.

(Nesten alle europeiske språk i dag er indoeuropeiske.) Grekerne bosatte seg i det nåværende Hellas, og de ble inspirert av en bronsealderkultur på Kreta som stod i nær kontakt med Egypt og resten av Midtøsten.

Denne kontakten gjenspeiles i myten om hvordan den greske guden Zevs bortførte den fønikiske prinsessen Europa fra Libanon til Kreta.

Europa betyr muligens «den intelligente eller vidsynte», og grekerne navngav vår verdensdel etter prinsessen.

Til høyre: Mosaikk fra Libanon som viser hvordan Zevs, i skikkelse av en okse, røver med seg prinsesse Europa til Kreta.

34

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

15:50

Side 35

ANTIKKEN

Mosaikk som viser kjempende romerske gladiatorer.

R책 voldsbruk var en viktig del av underholdningen for folkemassene i antikken.

24-02-10

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN Ruiner av palasskulturene på Kreta og i Hellas. Øverst rester av palasset Knossos på Kreta og nederst muren rundt kongegraver ved Mykene på Peloponnes i Hellas. Ruinene er viktige kilder til kunnskap om disse høykulturene.

36

24-02-10

15:50

Side 36

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 37

ANTIKKEN

Både på Kreta og i Hellas ble samfunnene styrt av herskere fra store palasser, men det vet vi ikke så mye om fordi det er bevart svært få skriftlige kilder. Disse rikene gikk til grunne rundt 1150 f.Kr. Hva som var årsakene til sammenbruddet, er fremdeles et mysterium. En mulighet er at handelen med Egypt og Mesopotamia ble sterkt redusert på denne tiden fordi det var krig og store omveltninger i disse områdene. Kanskje var lederne i bronsealderrikene avhengige av inntektene fra denne handelen for å bevare makten. Når inntektene sviktet, kan det ha oppstått indre strid fordi innbyggerne tolket dette som et tegn på at herskerne hadde mistet gudenes gunst. Uansett årsaker så hadde ingen rikdom og makt nok til å bygge opp igjen palasskulturene.

Polisstatene På 700-tallet f.Kr. får vi igjen skriftlige kilder. Grekerne bodde nå i en ny type samfunn, polisstaten. Polisen var en by med et landbruksområde rundt. I det fjellrike greske landskapet bodde folk i daler ned mot dyrkbare kystsletter. Ble de angrepet, søkte de tilflukt på en befestet fjellknaus som lå sentralt til, en akropolis (høyby). Nedenfor akropolisen lå handelsplassen, agora, og rundt den ble byen bygd med templer, handelsboder, verksteder og boliger.

I perioden mellom palasskulturenes fall og polisstatenes oppkomst kom grekerne inn i jernalderen. Bare de rikeste hadde hatt råd til bronseEn gresk hoplitt, en tungt bevæpnet fotsoldat.

Hoplittene kjempet i falankser, flere rekker av soldater bak hverandre. Hjelm, skjold, brystplate, beinskinner, spyd og sverd veide ca. 30 kg.

37

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

Neste side: Relieff fra 400-tallet f.Kr. av kvinner som bærer vannkrukker. Dette tunge arbeidet var kvinnearbeid i antikkens Hellas, som det er i mange kulturer den dag i dag.

24-02-10

15:50

Side 38

gjenstander, mens jern fantes i så store mengder at langt flere fikk råd til våpen av dette metallet. Våpenføre menn kunne delta i krig og forsvar, og flere enn før kunne kreve å få innflytelse på styret av staten. Dette kan være med på å forklare hvordan polisstatene oppstod.

Befolkningen i polisen var delt i tre grupper med ulik status: borgere, fremmede og slaver. Borgerne var opprinnelig menn som eide jord og var i stand til å delta i forsvaret av byen. Etter hvert gikk borgerskap i arv, uavhengig av om borgeren eide jord eller var i stand til å delta i hæren. De fremmede var folk utenfra som ikke hadde borgerskap. De eide ikke jord, men drev som regel handel eller håndverk. Fremmede ble beskyttet av lovene, men ikke på linje med borgerne. Slavene hadde ingen rettigheter.

Filosofen Aristoteles definerte en slave som «et talende redskap». Hvis en borger drepte en annen manns slave, ble han ikke anklaget for mord, men for å ha skadet andres eiendom.

Bare borgere kunne delta i politikken (styret av polisen). De kunne møte i en folkeforsamling og stemme over forslag. Polisen hadde også en rådsforsamling og embetsmenn som ble valgt til å styre for ett år av gangen. Hvem som kunne sitte i rådsforsamlingen og bli valgt til embetsmenn, varierte fra polis til polis. Mange steder var det forbeholdt de rikeste, men det fantes også poliser der fattige borgere fikk være med og styre.

Kvinner kunne ikke delta i politikk, selv om de var av borgerslekt.

Grekerne mente at offentlig virksomhet bare var for menn. Kvinnene skulle holde seg til arbeidet i hjemmet.

Den store utvandringen Mangel på jord var et problem for grekerne, og derfor kjempet polisstatene stadig mot hverandre for å erobre dyrkbar mark. Overbefolkning førte også til at mange grekere utvandret fra det greske fastlandet. Først bosatte Tanais

KE

LT

ER

SKYTERE

E

ILLYRERE SVARTEHAVET

IBERIA

ETRUSKERE COR S I CA

TRAKIA Bysants

Roma

PERSERRIKET

SARDINIA

Lesbos Smyrna Delfi Miletos Panormos Aten HE L L AS Sparta Byblos K Y P R OS Syrakus o Egeerhavet tag Kar K R E TA Tyros Malta F ØNI KI A M I D D E L H A V E T

Gresk og fønikisk bosetning rundt Middelhavet og Svartehavet

38

Fønikisk kjerneområde Gresk kjerneområde

Naukratis E GY P T

de Rø avet h

Fønikiske byer og/eller handelsplasser Greske byer og/eller handelsplasser

Tanis

Kyrene

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 39

ANTIKKEN 39

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 40

ANTIKKEN

de seg langs kystene av Lilleasia, men snart var det nye greske poliser rundt hele Middelhavet og Svartehavet. Grekerne drev vekk folk som opprinnelig bodde der, eller gjorde dem til slaver. (Se kartet side 38.)

De nye bosetningene stod i nær kontakt med den polisstaten de hadde utvandret fra. Utflytterne produserte så mye korn at de kunne selge et overskudd tilbake dit de kom fra.

Grekerne konkurrerte med fønikerne, et handelsfolk fra Libanon som hadde grunnlagt den mektige handelsbyen Kartago i Nord-Afrika.

Fønikerne hentet tinn helt fra Cornwall i England for å lage bronse. Det var fra et fønikisk alfabet grekerne hentet lydtegnene til sitt nye skriftspråk.

Grekernes religion De om lag 600 greske polisstatene ble aldri samlet til ett rike. Likevel var de bundet sammen i et kulturelt fellesskap fordi de dyrket felles guder og snakket samme språk. Grekerne kalte alle som ikke snakket gresk, for barbarer, folk som bablet uforståelig.

Gresk religion ble overlevert gjennom fantasifulle myter og seremonier. En myte forteller at det var jordgudinnen Gaia som skapte alt liv. (Gaia har gitt navn til fagene geografi og geologi.) Gjennom samleie med himmelen, Uranus, skapte hun verden med guder og mennesker. Øverst stod de tolv olympiske gudene som grekerne mente holdt til på fjellet Olympos i Nord-Hellas med Zevs som den ledende guden. Han var gift med Hera, men hadde et utall barn med andre gudinner eller jordiske kvinner. Han tok også gjerne unge, vakre gutter til elskere. Gudene oppførte seg i det hele tatt i stor grad som mennesker, selv om de var udødelige og hadde overmenneskelige krefter. De var verken helt gode eller helt onde. Grekerne En gammel mann ved oraklet i Delfi. Mot betaling kunne en spørre ånden til den olympiske guden Apollon til råds gjennom Pythia, et kvinnelig medium (mellomledd). Delfi ble et rikt senter dit alle polisstater brakte offergaver for å få gudenes velvilje. Vasemaleri fra 300-tallet f.Kr.

40

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 41

ANTIKKEN

Ruinen av et av templene i Delfi fra 300-tallet f.Kr.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 42

ANTIKKEN

hadde ikke begreper som synd, fortapelse eller frelse. Alle kom til underverdenen etter døden, men alt etter hvor ærefullt en hadde levd, kom en til det mørke dødsriket til guden Hades, eller til det lysere Elysion.

Gaia ble først dyrket i Delfi, der grekerne mente at verdens navle var.

Men Gaia ble fortrengt av den olympiske guden Apollon. Noen forskere mener at dette er et bilde på en maktkamp som førte til at kvinnene ble underordnet mennene. Delfi ble et viktig kultsted for alle grekere, for der kunne prestene, mot betaling, forutsi hva som skulle hende i framtiden.

I tillegg til de olympiske gudene var det et utall lokale guder. Nesten hver skog, fjelltopp, kilde eller elv hadde sin guddom, og det var guder for ekteskap, lov og rett, seier, elskov og hat. Hele tilværelsen for grekerne var gjennomsyret av forestillingen om at makter utenfor menneskene grep inn i tilværelsen. Derfor var det viktig å bygge templer til gudene og stadig ofre til dem.

Brytere i kamp. Grekerne konkurrerte nakne under idrettslekene. Relieff fra Atens akropolis fra ca. 500 f.Kr.

42

De olympiske leker Grekerne hedret gudene gjennom idrettskonkurranser i Delfi og andre steder i Hellas. De mest berømte foregikk til ære for Zevs ved byen Olympia på halvøya Peloponnes hvert fjerde år fra 776 f.Kr. I disse panhellenske lekene (pan betyr all) kunne alle frie greske menn delta, men ikke barbarene. Selv om polisstater var i krig, hadde alle deltakerne fritt leide på veien til Olympia, og under idrettslekene var det våpenhvile.

Det var kappløp både med og uten full hoplittutrustning, spyd- og diskoskast, lengde, boksing og bryting, men også ridning og kappkjøring med stridsvogner. Seierherrene fikk en olivenkrans rundt hodet, men en seier i de olympiske leker betydde så mye for polisstaten at vinnerne kunne ved hjemkomsten bli begunstiget med statuer og gratis måltider på statens bekostning så lenge de levde.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 43

Sparta – krigerstaten En polisstat som gjennom tidene fikk mange olympiske vinnere, var Sparta. Sparta var krigerstaten framfor noen i Hellas. Spartanerne hevdet at de stammet fra Zevs’ sønn Herakles, som med enorm styrke drepte monstre og utførte heltegjerninger. Spartanerne vandret inn nordfra til halvøya Peloponnes på 800-tallet f.Kr., der de ved uvanlig brutal krigføring undertvang andre greske folk og gjorde dem til en slags halvslaver som ble kalt heloter.

Helotene gjorde stadig opprør, og hvert år erklærte Sparta for sikkerhets skyld krig mot dem. For å holde kontrollen gav spartanerne opp å dyrke jorda selv. De satset på en ekstrem militarisering av mennene. Hvert nyfødte guttebarn i Sparta ble kontrollert av staten. Ble gutten funnet for svak, ble han i full offentlighet kastet i en fjellkløft. De guttene som fikk vokse opp, måtte ved sju års alder flytte fra foreldrene og bo i militærkaserner der de fikk våpentrening. Disiplinen var jernhard, og det ble ventet at guttene delvis skulle brødfø seg selv ved å stjele mat. Manndomsprøven var å snikmyrde en helot bare bevæpnet med en dolk.

Mennene hadde ofte homofile forhold. Det styrket samholdet i krig.

Men det var også viktig at de giftet seg og fikk barn som kunne føre slekten videre. Først når de fylte 30 år, fikk de flytte hjem til kone og barn.

Ferdig utdannet fikk hver spartansk kriger tildelt en gruppe heloter.

Disse helotene skulle sørge for mat til fellesmåltidene i kasernene. Klarte ikke en spartaner å holde kontroll på helotene sine, mistet han borgerretten.

Fordi det var så viktig å føde sunne guttebarn som kunne bli dyktige krigere, fikk kvinnene i Sparta bedre levekår enn i andre greske stater. De fikk minst like god mat som guttene og lærte å lese. Kvinner skulle uttrykke seg direkte og aggressivt, slik at de oppdrog barna sine i samme ånd.

Var et ekteskap barnløst, påbød staten at kvinnen skulle prøve å få barn med en ny mann. Kvinnene fikk også drive idrett, og dette var så sensasjonelt at grekere fra andre polisstater kom til Sparta for å se velskapte, nesten nakne kvinner som kappløp, kastet spyd og hadde brytekamper.

Spartas styre bygde på respekt for lover og tradisjoner som de eldste forvaltet. Polisen hadde en folkeforsamling av menn over 30 år som valgte et råd av menn over 60 år til å styre. Sparta var et oligarki (av gresk oligarkhia, som betyr fåmannsvelde). De som fikk høyest bifallsrop i folkeforsamlingen, kom med i rådet. Rådet valgte fem eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene. Sparta hadde to konger som ledet ofringer til gudene og var øverstkommanderende i krig. Eforene kunne avsette konger som de mente hadde tapt gudenes gunst.

ANTIKKEN

Det var de greske lekene i antikken som var forbilde da de første moderne olympiske lekene ble arrangert i 1896 i Aten.

Moderne statue av spartaneren kong Leonidas, symbolet på tapperhet og offervilje.

Han og alle hans 300 hoplitter falt i et forsøk på å stanse den veldige persiske hæren ved passet Termopylene nord for Aten i 480 f.Kr.

Aten – demokratiet Aten ble Spartas fremste rival blant de greske polisstatene. I motsetning til spartanerne og andre grekere, som trolig hadde innvandret fra SentralAsia, var atenerne, påstod de selv, sprunget ut av landskapet Attika ved 43

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 44

ANTIKKEN

hjelp av visdommens gudinne, Atene. Atenerne mente at de var det eldste folket i Hellas.

Fram til 500-tallet f.Kr. regnet andre grekere Aten som tilbakestående.

Staten var splittet i strid mellom forskjellige mektige slekter og mellom rike jordeiere og fattige småbønder. Men etter lang strid forstod atenerne at de måtte samarbeide dersom de skulle klare seg i konkurransen med andre polisstater, særlig Sparta. Alle våpenføre menn sluttet seg til en felles hær. Det ble også umulig å gjøre gjeldsofre til slaver. Frie menn over 19 år kunne møte i en folkeforsamling nedenfor Atens akropolis, der alle hadde rett til å tale og fremme forslag. Til å styre staten utpekte folkeforsamlingen hvert år 500 menn over 30 år til en rådsforsamling ved loddtrekning. Loddtrekning hindret de rikeste og mektigste i å kjøpe eller true til seg stemmer. Dommere og andre embetsmenn ble utpekt på samme måte. Bare ti generaler, strateger, ble valgt av folkeforsamlingen. Det var viktig for Atens sikkerhet at de dyktigste hadde kommandoen i krig.

Politikk ble så viktig for de frie mennene at de som ikke deltok, foraktelig ble kalt idioter (av idios, som betyr ens egen), folk som bare var opptatt av seg selv og ikke statens beste.

Dette styret ved folket (demos), demokrati, regnes som opprinnelsen til det moderne demokratiet, selv om flertallet av befolkningen, kvinner, fremmede og slaver, var utelukket. Det atenske demokratiet bygde på allmannamøter (direkte demokrati), mens vi i dagens demokratier velger folk til å representere oss i forsamlinger (representativt demokrati). Noen forskere har derfor reist tvil om det er en «demokratisk arv» fra antikken til våre dager.

Perserkrigene (490–479 f.Kr.) Mens polisstatene i Hellas kriget og konkurrerte med hverandre, ble det persiske riket i øst stadig mektigere. Etter å ha erobret Egypt på 500-tallet f.Kr. tvang Dareios, «Kongenes konge», de greske polisene langs vestkysten av Lilleasia under seg. I 490-årene f.Kr. gjorde de opprør og bad om hjelp fra Hellas. Dette fikk først Dareios og deretter hans sønn Xerxes til å angripe grekerne.

Relieff fra 400-tallet f.Kr. som viser roere på et atensk krigsskip, en trireme.

44

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:50

Side 45

ANTIKKEN Persisk kriger fra 500-tallet f.Kr. Glasserte fliser fra palasset til kong Dareios i Susa i Iran. Perserne gikk til angrep på Aten og Sparta med flere hundre tusen menn. I hæren og flåten var det både greske allierte, fønikere og egyptere.

Atene, bystaten Atens gudinne og beskytter. Jomfruen Atene var gudinne for visdom, strategi og krig. Relieff fra ca. 500 f.Kr.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 46

ANTIKKEN Over: Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Pnyx, nedenfor Akropolis. Idealisert maleri av Philipp von Foltz, 1853.

Til venstre:: Partenon er den mest berømte bygningen på Atens akropolis. Tempelet ble viet til Atene og bygd mellom 447 og 433 f.Kr. De greske templenes søyler har inspirert arkitekter opp gjennom tidene, også i Norge, som bildet til høyre viser.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 47

ANTIKKEN

For en gangs skyld stod atenere og spartanere sammen. Få trodde at den enorme persiske hæren og krigsflåten kunne slås. Men perserne led nederlag på sletta Maraton øst for Aten i det første invasjonsforsøket. Mens de ventet på persernes hevn for nederlaget, satset atenerne på å bygge en stor flåte med triremer, krigsskip drevet av roere i tre høyder med en rambukk i fronten for å knuse motstandernes skip. Da perserne angrep ti år seinere, måtte «Kongens konge» fra sin bærbare gullstol se hvordan en gresk flåte utmanøvrerte og ødela skipene hans ved øya Salamis.

Seirene over perserne gav grekerne, og særlig Aten, en enorm prestisje.

Aten fikk polisene på øyene i Egeerhavet og i Lilleasia med seg i et sjøforbund, og det tvang perserne til midlertidig å slutte fred. Grekerne så på dette som frihetens triumf over Østens despoti (diktatorisk enestyre).

Atens gullalder Tiårene midt på 400-tallet f.Kr. ble Atens storhetstid. Atenerne hadde fordel av at deres polis med ca. 300 000 innbyggere var langt mer folkerik enn andre greske stater.

Ca. 40 000 menn hadde rett til å stemme og delta i forsvaret av staten.

Til sammenlikning var det på det meste bare 8000 spartanere med borgerrett. For Aten var det også en fordel at penger var tatt i bruk som byttemiddel i handelen i middelhavsområdet, for staten hadde rike sølvgruver på sitt område.

Ledet av strategen Perikles tvang atenerne til seg den felles krigskassen i sjøforbundet og brukte den til å bygge ut byens akropolis. Arkitekter og bildehoggere skapte templer og statuer som har inspirert arkitekter og kunstnere over hele verden fram til vår tid.

Demokratiet ble radikalt utvidet ved at folk fikk lønn for å delta i styret av staten, slik at fattigdom ikke skulle utelukke noen fra å delta. Atens makt bygde nå på krigsflåten, og det betydde at jordløse og fattige roere av triremene fikk stor innflytelse i folkeforsamlingen. De ivret ofte for krig fordi krig gav dem lønn og andel i krigsbyttet.

Perikles hadde en dyktig partner i samboeren Aspasia, men ellers hadde

Universitetet i Oslos midtbygning fra 1852. Arkitekten, Christian Heinrich Grosch, arbeidet i den klassisistiske stilen som var inspirert av antikken.

47

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 48

ANTIKKEN

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 49

Litteratur Ved menns drikkegilder deltok ofte finere prostituerte, hetærer, som underholdt med opplesning, sang og spill. Hetærene leste fra en rik, ny litteratur i Aten. Mye av denne litteraturen brukte temaer fra de berømte fortellingene Illiaden og Odysseen som var skrevet av dikteren Homer på 700-tallet f.Kr. Han skildret greske helters kamp for å erobre byen Troja i Lilleasia i en fjern fortid.

Atenerne utviklet teateret og dramaet ved Akropolis, opprinnelig til ære for vinguden Dionysos. Dikterne Sofokles, Euripides og Aristofanes skrev tragedier og komedier om perserkrigene, mennesker i kamp mot sin skjebne, om konflikter mellom rik og fattig, ung og gammel, by og land. Mange av dramaene spilles i vår tid, for eksempel Aristofanes’ komedie Lysistrata, der kvinnene nekter mennene samleie for å stoppe krig.

Forrige side: Perikles skilte seg fra sin kone da han møtte Aspasia. Hun ble regnet som en av samtidens klokeste kvinner. Muligens var hun hetære, noe som gjorde at hun kunne ferdes mellom menn og delta i diskusjoner.

Uavhengigheten gjorde at hun ble anklaget for ikke å dyrke gudene, men Perikles forsvarte henne og fikk henne frifunnet.

Ruinene av Dionysosteateret ved Akropolis i Aten fra 400tallet f.Kr. Dette stedet regnes som teaterkunstens vugge.

49

ANTIKKEN

kvinnene i Aten en langt mer underordnet stilling enn i Sparta. De ledet religiøse opptog, men ellers skulle de holde seg innendørs og bestyre husholdet. En gift kvinne som gikk ut alene, risikerte å bli voldtatt, og da hadde ektemannen plikt til å skille seg fra henne. Som i andre polisstater var det vanlig at menn både hadde heterofil og homofil atferd.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

Neste side: Utsnitt av et berømt maleri av Rafael fra 1500-tallet: «Skolen i Aten».

Idealisten Platon peker mot himmelen, mens realisten Aristoteles vender håndflaten mot jorden.

50

24-02-10

15:51

Side 50

Filosofi Filosofi betyr kjærlighet til visdom, og de første filosofene bodde i de greske byene i Lilleasia på 500-tallet f.Kr. En av dem var Pytagoras, som videreutviklet matematikken. Men det var i Atens storhetstid at filosofien utviklet seg for alvor. Naturfilosofer mente at det var viktig å bruke forstanden til å tenke kritisk og diskutere fritt for å finne fram til hvordan verden var blitt til og naturen fungerte. Moralfilosofer begynte å stille spørsmål som: Hva er rettferdighet? Hva er et godt menneske, og hva er et godt samfunn? Filosofene utfordret alle som mente at religionene gav svar på alle spørsmål, og at kritisk tenkning skapte utrygghet og undergravde respekten for tradisjoner, autoriteter og samfunnsorden.

Antikkens tre største filosofer, Sokrates, Platon og Aristoteles, bodde alle i Aten. Det var ikke tilfeldig. Den demokratiske styreformen med debatter i folkeforsamlingen gav større rom for kritisk tenkning enn andre styreformer. Sokrates levde i Aten gjennom hele gullalderen under Perikles. Han vandret rundt i byen og stilte spørsmål til folk om moral som fikk dem til å vikle seg inn i selvmotsigelser, slik at de forstod hvor lite de egentlig kunne. Den sokratiske metoden virket provoserende på mange.

Til slutt ble Sokrates dømt til døden for å ha forført ungdommen og undergravd troen på Atens guder. Heller enn å gå fra sine meninger tømte Sokrates et giftbeger omgitt av sine venner.

Sokrates skrev ikke noe selv. Det var eleven hans, Platon, som gjorde tankene hans kjent. Platon grunnla en filosofisk skole i Aten, Akademiet, som holdt det gående i nesten 1000 år. Platon er mest kjent for sin idélære. Den går ut på at alt vi ser og opplever i det jordiske livet, bare er en avglans av det perfekte som eksisterer i en åndelig, ideenes verden. Et menneskes sjel tilhører egentlig ideenes verden, og etter døden vil sjelen unnslippe kroppens fengsel og søke tilbake til ideene. Platons lære fikk seinere stor innflytelse på kristne tenkere.

Platon mente også at en stat ville bli best styrt dersom eldre menn med filosofisk utdannelse hadde mest makt. Med tanke på kvinnenes lave status i Aten var det sensasjonelt at han likestilte kvinner og menn i den samfunnsgruppen som skulle forsvare staten. Platon kritiserte demokratiet i Aten fordi det gav ulærde folk for mye makt. Han har derfor seinere blitt beskyldt for å inspirere til diktatoriske styreformer.

Antikkens mest berømte filosof, Aristoteles, var elev av Platon. I motsetning til sin lærer var han mest opptatt av å utforske og forstå verden vi lever i, og menneskenes plass i den.

Når det gjaldt styret av staten, var også Aristoteles skeptisk til et demokrati dominert av uopplyste og lett påvirkelige folkemasser. Det beste ville være et styre av borgere som stod mellom de rikeste og de fattigste – «en gyllen middelvei». I motsetning til Platon var Aristoteles helt imot at kvinner skulle delta i styret av staten. Han mente at kvinnene fra naturens side ikke var fullverdige mennesker. De måtte underordnes menn slik barn og unge var underordnet voksne.

Aristoteles skrev om alt fra biologi og politikk til diktekunst, og han var opptatt av at vi skulle bruke fornuften og tenke logisk for å skape orden og system. Det er dette vi i dag kaller vitenskapelig tenkemåte. Også

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 51

ANTIKKEN

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

Neste side: Veggmaleri fra ruinbyen Pompeii i Italia som viser Aleksander den stores giftermål med en persisk prinsesse. Aleksander skal forestille krigsguden Ares, mens hun er kjærlighetsgudinnen Afrodite.

24-02-10

15:51

Side 52

Aristoteles ble til slutt anklaget for ugudelighet, og for at ikke atenerne igjen skulle «forbryte seg mot filosofien», reiste han fra byen.

Den frie, kritiske tenkningen som greske filosofer stod for, er i moderne tid selve bunnplanken i det vi vanligvis kaller Vestens kultur.

Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.) Atens storhetstid ble avbrutt ved at det brøt ut en nesten 30 år lang krig mellom Sparta og Aten og deres allierte. En sannsynlig årsak var at spartanerne fryktet at atenerne skulle bli for mektige fordi de tok kontrollen over stadig flere mindre polisstater.

Krigen kom til å bli ødeleggende fordi den ble ført med uvanlig stor brutalitet. Det hendte at befolkningen i mindre polisstater ble slaktet ned eller solgt som slaver. Under krigen brøt det ut pest i Aten, og Perikles døde. Spartanerne mistet så mange hoplitter at det bare var 2000 igjen med borgerrett. Til slutt søkte Sparta hjelp fra perserne mot at perserkongen igjen fikk kontrollen over de greske polisene i Lilleasia.

Atenerne tapte og måtte ødelegge krigsflåten sin. Sparta var så svekket at andre grekere noen tiår seinere invaderte staten og frigjorde helotene.

Med Aten og Sparta ute av bildet som krigsmakter lå veien åpen for en erobring av Hellas nordfra.

HERODOT OG TUKYDID Viktige kilder til både perserkrigen og Peloponneskrigen har vi fra de første som blir kalt historikere (gresk for undersøkere): Herodot og Tukydid.

Det som gjør dem til noe som likner moderne historikere, er at de ikke bare skildret krigene, men forsøkte å gi ulike forklaringer på hvorfor krigene brøt ut, og hvilke virkninger de fikk. De forsøkte også å se det som hendte, fra synsvinkelen til grekernes motstandere.

I 1998 vant det norske arkitektkontoret Snøhetta konkurransen om å bygge et nytt bibliotek i Alexandria der det gamle lå. Bibliotekets vegger er dekket av forskjellige typer skrifttegn som mennesker har brukt gjennom tidene.

52

Hellenismen Etter at de greske polisstatene hadde svekket hverandre ytterligere ved indre strid på 300-tallet f.Kr., ble de erobret av kong Filip av Makedonia.

Dette nordlige kongedømmet hadde tatt etter gresk kultur, blant annet hadde Filip ansatt Aristoteles som lærer for sin sønn, Aleksander.

Filips mål var å forene grekere og makedonere i et angrep på perserriket. Etter hans død fulgte Aleksander opp dette målet med stor suksess.

Han gjennomførte et felttog verden aldri før hadde sett maken til, og han fikk tilnavnet «den store». Aleksander drev først perserne ut av Lilleasia og Egypt. I Egypt utnevnte han seg til farao i Teben/Luxor, og før han fortsatte felttoget mot Persia, grunnla han en ny hovedstad, Alexandria, ved Egypts middelhavskyst i 330 f.Kr.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 53

ANTIKKEN

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 54

ANTIKKEN

Aleksander gjennomførte et fem år langt seierrikt felttog som fullstendig knuste perserriket. Han ville også gå over Indus og angripe India, men da nektet soldatene å følge ham. I 323 f.Kr. døde Aleksander i Babylon etter et løssluppent drikkegilde.

Aleksander lot makedoniske og greske menn gifte seg med kvinner fra den persiske eliten. Dette førte til en viss grad av blanding av gresk og østlig kultur. Blandingen blir kalt hellenismen, og denne kulturen ble godt representert i Alexandria. Der ble det bygd et forskningssenter og bibliotek, Museion (opprinnelsen til vår tids museum), med nesten en million bokruller. Byen ble et sentrum for legevitenskap fra Egypt, astronomi fra Mesopotamia og gresk filosofi og vitenskap. Gresk ble hellenismens hovedspråk i hele det østlige middelhavsområdet, og det var en gresk herskerfamilie som tok over som faraoer i Egypt før det neste erobrerfolket, romerne, gjorde seg til herrer rundt hele Middelhavet.

Ulvinnen ammer Romulus og Remus, et symbol på den romerske republikken. Statuen av ulvinnen er et bronsearbeid laget av etruskere, et folk som bodde i nåværende Toscana nord for Roma. Tvillingene ble først plassert under ulvinnen på 1500-tallet.

Den romerske republikken Ifølge en legende skal Roma ha blitt grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus, som var sønner av krigsguden Mars og oppfostret av en ulvinne.

Romulus drepte Remus fordi de ikke ble enige om hvor byen skulle ligge.

Deretter oppfordret han mordere og røvere til å slå seg ned i byen og skaffet dem koner ved å røve kvinner fra et nabofolk. Slikt blir det krig av, og krig førte romerne til gagns. Til slutt skapte de det største imperiet verden til da hadde sett.

I virkeligheten ble Roma til ved at bønder som bodde ved et vadested over elva Tiber, slo seg sammen rundt en felles handelsplass som de kalte Forum. På 600-tallet f.Kr. ble Roma et sentrum for handelen mellom folk ved kysten og innlandet. Romerne var en blanding av mange folkeslag med latin som felles språk. Til forskjell fra grekerne krevde de aldri at folk måtte høre til en bestemt etnisk gruppe for å bli borgere av bystaten.

54

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 55

ANTIKKEN

Ruiner av Forum Romanum der senatet (betyr de gamles råd) holdt møter. Til venstre er Kapitol-åsen der Romas viktigste helligdom, Jupitertemplet, lå. I bakgrunnen skimtes kong Viktor Emmanuels monument i tilnærmet antikk stil. Monumentet ble bygd på slutten av 1800-tallet til ære for at Italia igjen var samlet etter en oppløsningstid på nesten 1500 år.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 56

ANTIKKEN

Romerne og romersk arkitektur ble forbilder for mange i seinere hundreår. Da USA ble til etter 1776, kalte amerikanerne en del av nasjonalforsamlingen for Senatet. Hele nasjonalforsamlingen, Kongressen, fikk i løpet av 1800tallet en antikkinspirert bygning med navnet Capitol.

Denne åpenheten ble en styrke i maktkampen med andre stater.

Først styrte konger Roma, men i år 509 f.Kr. skal romerne ifølge egne legender ha jaget vekk den siste kongen fordi han hadde utviklet seg til en tyrann, en hersker som kunne bestemme alt.

Hvordan ble republikken styrt?

Det var rike jordeiende familier som stod i spissen for å innføre republikken (av res publica, som betyr saker som angår staten). Ordet for konge, rex, gjorde de til et skjellsord, og for å hindre at noen skulle oppkaste seg til enehersker, skulle to konsuler lede staten og være øverste hærførere i krig. De fikk bare styre i ett år av gangen, og hver konsul kunne oppheve vedtak gjort av den andre. Hvis staten ble truet av ytre fiender, kunne romerne utnevne en diktator, men bare for et halvt år.

Romerne hadde en folkeforsamling, en rådsforsamling og flere forskjellige valgte embetsmenn, akkurat som de greske polisstatene.

Rådsforsamlingen ble kalt senatet. Først var det bare menn fra en liten gruppe framstående familier, kalt patrisiere, som hadde rett til å sitte i 56

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 57

Krigsstaten Roma Fra 400-tallet f.Kr. var romerne i stadige konflikter med nabofolk.

Sannsynligvis startet krigene fordi befolkningsøkning og matmangel gjorde at mange folkegrupper drog ut på vandring eller forsøkte å erobre land fra naboene. Etter hvert ble krig nesten en normaltilstand for den romerske bonden. Han stod med plogen i en hånd og sverdet i den andre.

Romerne innlemmet stadig nytt land i sitt territorium. De kunne utvise en voldsom råskap ved å drepe for fote for å sette seg i respekt. Med skjold,

ANTIKKEN

senatet og være embetsmenn. Resten av den frie befolkningen ble kalt plebeiere. De var underlagt patrisierne både politisk, økonomisk og sosialt.

Men i lengden fant ikke plebeierne seg i patrisiernes dominans. De gikk til militærstreik, flyttet ut av byen og laget sitt eget statsapparat med egen folkeforsamling og egne embetsmenn. Det gikk ikke lenge før patrisierne måtte gi etter, og plebeierne flyttet tilbake til Roma. Men plebeierne beholdt både folkeforsamlingen og embetsmennene de hadde begynt å velge. Dermed ble plebeiernes organisasjon etter hvert en del av statssystemet i Roma. Plebeiernes folkeforsamling vedtok lover, mens plebeiernes embetsmenn, som ble kalt folketribuner, fikk i oppdrag å beskytte plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Folketribunene kunne ikke angripes, og de fikk rett til å nedlegge veto (jeg forbyr) mot politiske tiltak fra senatets embetsmenn.

Etter hvert ble skillet mellom patrisiere og plebeiere mindre viktig.

Rike plebeiere kunne sitte i senatet og bli valgt som konsuler, og en ny maktelite av patrisiere og plebeiere vokste fram. Denne eliten ble kalt nobiliteten (de kjente). Selv om de romerske borgerne, både patrisiere og plebeiere, hadde stor politisk makt, fikk Roma aldri noe demokrati etter atensk modell. Styret forble et oligarki (fåmannsvelde) som liknet mer på Sparta.

Via Appia, «veienes dronning», ble regnet som den viktigste romerske hovedveien.

Den gikk sørover fra Roma gjennom de velstående borgernes forsteder og til landstedene deres ved Napolibukten.

57

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

Bronsestatue fra ca. 200 f.Kr. av en romersk legionĂŚr med rustning, skjold, lanse og sverd.

58

24-02-10

15:51

Side 58

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 59

ANTIKKEN

et kort kastespyd og sverd til nærkamper var den romerske soldaten en fryktet motstander. Disiplinen var jernhard. Det hendte at hver tiende soldat i avdelinger ble henrettet dersom de viste feighet på slagmarken.

Romerne gjorde krigsfanger til slaver, men de kunne også tilby overvunne fiender romersk borgerskap. De kunne også bli allierte mot at de fikk del i krigsbyttet i nye kriger. Romerne ble mestere i å «splitte og herske». De holdt kontrollen ved å belønne, straffe og spille ulike folk ut mot hverandre.

«Alle veier fører til Rom,» heter det. De romerske hærene forflyttet seg raskt på et veinett som ingen hadde sett maken til. En romersk legion (hæravdeling) kunne marsjere 30 kilometer med full utrustning i løpet av en dag. Slaver bygde veiene under oppsyn av eksperter på landmåling, tunnelbygging og konstruksjon av buehvelv. Buehvelvene gjorde det mulig å krysse dype daler med veier og akvedukter som førte vann fram til de romerske byene.

Del av en romersk akvedukt over elva Gard i Sør-Frankrike.

Akveduktene brakte blant annet rent vann fra fjellene til de store badeanstaltene (termene) som ble bygd i de fleste romerske byene.

Krigene mot Kartago Midt på 200-tallet f.Kr. hadde romerne lagt under seg den italienske halvøya fra Posletta i nord til Sicilia i sør. De greske innbyggerne i Sør-Italia hadde blitt erobret av romerne, mens øya Sicilia var delt mellom greske og kartagiske bystater. Grekere på Sicilia bad romerne om hjelp i en konflikt med kartagerne, og slik startet romernes kriger mot det mektige Kartago; kriger som med lange avbrudd pågikk i over hundre år.

Romerne bygde en stor krigsflåte og erobret Sicilia, Sardinia og Korsika. Men de fikk en verdig motstander i kartagernes hærfører Hannibal. Han ledet et av historiens mest fantastiske felttog. Det startet i Spania med 50 000 soldater, 9000 hester og 37 krigselefanter! Hannibal tok hæren over Pyreneene og inn i det sørlige Gallia (Frankrike) og forserte Alpene over til Italia om vinteren. Alle romerske hærer som ble sendt mot kartagerne, ble knust. Det tok 15 år før romerne fikk jaget Hannibal tilbake til 59

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 60

ANTIKKEN

N E P E A L Placentia

G A L L I A

Trasimenus 217 f.Kr.

Massilia

EN

AD

N

RI

AT

E

NE

N

EN

RE

PE

IN

PY

Arles 218 f.Kr.

AP

Trebia 218 f.Kr.

ER

H

E

AV

ET Cannae 216 f.Kr.

ROMA

Corsica Tarraco

Capua

H I S P A N I A

Sardinia

Saguntum 219 f.Kr.

DET TYRRENSKE HAVET

Croton

Rhegium Syracuse

M I D D E L H A V E T Ny Kartago (Cartagena)

Tarentum 212 f.Kr.

Sicilia Caesarea

Kartago

Tingis

AFRICA

Rusaddir

NUMIDIA

Zama 202 f.Kr.

Hannibals felttog 219 f.Kr.–202 f.Kr. Romersk territorium 218 f.Kr.

Kartagisk territorium 218 f.Kr.

Hannibals felttog

Romersk mosaikk fra 400-tallet e.Kr. viser en gladiator i kamp med ville dyr. Slike kamper førte til at løver ble utryddet i Nord-Afrika.

60

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 61

ANTIKKEN

Nord-Afrika. Men til slutt seiret romerne. De utraderte byen Kartago og tok kontrollen over alle denne statens besittelser rundt det vestlige Middelhavet.

Forskerne har diskutert årsakene til at romerne fortsatte sine erobringskriger, sin imperialisme, det vil si å skaffe seg militær og politisk kontroll over andre områder. Opprinnelig lå det nok ikke noen målrettet plan bak.

Men etter hvert ble befolkningen avhengig av krig. Dette gjaldt spesielt den rike eliten som tjenestegjorde som offiserer, og de som administrerte erobrede områder. Krigene gav dem krigsbytte som kunne brukes i den indre maktkampen i republikken. Rike menn kjøpte seg politisk støtte fra fattigere borgere. I slike tilfeller ble den rike kalt patron, mens de fattigere tilhengerne hans ble kalt klienter. Særlig viktig var det å bli stattholder i provinsene, de erobrede områdene utenfor Italia. Stattholderne krevde inn skatter til Roma, og de benyttet anledningen til å stikke en stor del av disse i egen lomme.

Slaveopprør – Spartacus På 100-tallet f.Kr. la romerne også Makedonia og de greske bystatene under seg. Et enormt antall krigsfanger ble gjort til slaver. Muligens var det på denne tiden like mange slaver som frie mennesker på den italienske halvøya. Slavene ble satt til all slags arbeid, fra tungt gruvearbeid til bokføring. Det var statussymbol å ha en gresk slave, en pedagog (oppdrager), til å ta seg av oppdragelsen og undervisningen av barna.

I 70-årene f.Kr. reiste slavene seg til opprør som en stund truet hele staten. En gresk krigsfange, Spartacus, rømte fra en gladiatorskole og samlet 70 000 rømte slaver rundt seg. De beseiret den ene romerske hæren etter den andre. Men til slutt ble slavehæren knust, og til skrekk og advarsel korsfestet romerne 6000 opprørere langs veien som førte fra overklassens landsteder til Roma.

Julius Cæsar All rikdommen og jorda som romerne erobret, forsterket motsetningene mellom fattige og rike romerske borgere. Flere folketribuner og senatorer forsøkte å få gjennom lover som skulle gi krigsveteraner og fattige bønder mer av den erobrede jorda. Slike populære forslag ville sikre dem mange klienter, og derfor utløste forslagene en brutal strid mellom de ledende familiene i Roma. Stridene ble til borgerkriger fordi hærførere fra forskjellige slekter knyttet soldatene sine til seg som personlige klienter og kjempet mot hverandre. De tradisjonelle bondesoldatene ble ofte erstattet av eiendomsløse menn, proletarer, som først og fremst kjempet for personlig vinning. Når soldatene ikke lenger var trofaste mot staten Roma, begynte den gamle bonderepublikken å gå i oppløsning.

Alt lå til rette for en sterk mann som kunne ordne opp. Denne mannen fikk Roma i Julius Cæsar. Han erobret Gallia (Frankrike og Belgia) og sikret seg så store rikdommer at han kunne kjøpe seg lojaliteten til titusener soldater. Senatet fryktet Cæsars makt, og i år 49 f.Kr. gav de ham ordre om å nedlegge kommandoen over hæren sin. Samtidig utnevnte de Cæsars rival, den populære hærføreren Pompeius, til statens beskytter.

Julius Cæsar (100–44 f.Kr.) arbeidet seg systematisk fram til ledende stillinger i Roma.

61

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

KALENDER OG MÅNEDSNAVN Cæsar innførte en ny tidsregning, den julianske kalender, i 47 f.Kr. Den delte året i 365 dager.

Romerne visste at et år er litt lengre, og derfor innførte de et skuddår med en ekstra dag hvert fjerde år. Kalenderen ble brukt i Europa helt til 1582. Den var imidlertid ikke helt nøyaktig, så pave Gregor 13. innførte den vi bruker i dag.

Under Cæsar og etterfølgeren Augustus fikk månedene sine nåværende navn. Januar ble oppkalt etter guden Janus, februar etter ordet for offergaver til de døde, mars etter krigsguden, april etter verbet for å pløye, mai etter en fruktbarhetsgudinne, juni etter gudinnen som beskyttet kvinner, juli etter Julius Cæsar, august etter Augustus, mens september, oktober, november og desember betyr sjuende, åttende, niende og tiende måned. Før de nye månedsnavnene ble innført, regnet romerne nyttår fra mars, og da ble desember den tiende måneden.

24-02-10

15:51

Side 62

Cæsar nektet å følge senatets ordre. Han gjorde opprør ved å føre soldatene sin inn i selve Roma, noe som var strengt forbudt. Pompeius og størstedelen av senatet samlet en hær mot Cæsar, men Cæsar beseiret dem i Hellas. Pompeius flyktet til Alexandria, men der ble han myrdet. Da Cæsar kom til Egypt, gjorde han den egyptiske dronning Kleopatra (av den greske herskerfamilien) til sin elskerinne.

Tilbake i Roma tvang Cæsar senatet til å utnevne ham til diktator på livstid. Han ville sikre seg økt støtte ved å dele ut jord og gi flere folk romersk borgerskap. Mange i de gamle stormannsslektene i senatet påstod at han ville ødelegge republikken og gjøre seg selv til konge. Det er lite sannsynlig at Cæsar tok sikte på å bli enehersker, men i år 44 f.Kr. drepte en sammensvergelse av republikanere Cæsar med 23 dolkestikk da han var på vei til et møte i senatet.

Det romerske keiserriket Mordet på Cæsar utløste nye borgerkriger. Til slutt stod kampen mellom Marcus Antonius og Cæsars adoptivsønn og arving, den 19 år gamle Oktavian. Antonius var gift med Oktavians søster, og han var først Oktavians venn og allierte. Men da Antonius kom til Egypt for å sikre landet for Roma, falt også han for dronning Kleopatra og ble hennes elsker.

Oktavian benyttet anledningen til å anklage Antonius for å ville gjøre seg selv til enehersker både i Egypt og i Roma med Kleopatra som dronning.

Selv framstilte han seg som republikkens redningsmann. Oktavian beseiret Antonius og Kleopatra i et stort sjøslag. Etter dette begikk de begge selvmord, Kleopatra ved å la seg bite av en slange. Giften fra den hellige kobraen skulle ifølge egypterne gi herskeren, farao, evig liv.

Seieren over rivalene gjorde Oktavian til den rikeste av alle romere.

Blant annet sikret han seg hele Egypt som personlig eiendom. Inntektene brukte han til å belønne hæren og kjøpe seg tusenvis av nye klienter og mektige allierte.

I marg: Mynt utgitt av de sammensvorne mot Cæsar. En frihetslue står mellom to dolker for å symbolisere tyrannens fall.

Til venstre: I moderne tid har franskmennene René Goscinny (forfatter) og Albert Uderzo (tegner) udødeliggjort romertiden i humoristisk tegneserieform. Flere av seriene har også blitt til film, blant annet «Asterix og Kleopatra».

62

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 63

ANTIKKEN

Berømte forfattere som William Shakespeare og Henrik Ibsen hentet stoff til dramaene sine fra romertiden, og Hollywood oppdaget tidlig de dramatiske mulighetene i romersk historie. Her møter Kleopatra, spilt av Elizabeth Taylor, Julius Cæsar, spilt av Rex Harrison, i en film fra 1962.

63

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN Oktavian (63 f.Kr.–14 e.Kr.) fikk navnet Gaius Julius Cæsar Augustus. Statue fra ca. år 20 f.Kr. I moderne tid har han blitt reklamefigur. Til venstre er en reproduksjon av statuen som står ved innkjøringen til Caesars Palace, hotell og spillekasino i Las Vegas.

24-02-10

15:51

Side 64

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 65

Mosaikk fra 300-tallet e.Kr. som viser dikteren Vergil mellom historiens og tragediens muser (beskyttelsesgudinner) Klio og Melpomene.

BERØMTE DIKTERE

CICERO OG ROMERRETTEN Advokatyrket var svært respektert i Roma. Det fantes ikke noen statlig anklagemyndighet, så folk reiste saker mot hverandre privat, ofte for å fjerne motstandere i den politiske maktkampen.

Tapte en for domstolen, kunne en dømmes til døden, miste borgerskapet eller bli landsforvist, så det var viktig å ha råd til en dyktig advokat.

Den mest berømte advokaten var Cicero. Han vant en lang rekke saker og deltok i maktkampen for å redde republikken etter Cæsars død. Dette førte til at Oktavian gikk med på at Cicero ble henrettet. Hans avhogde hode og hender ble stilt ut på talerstolen på Forum i Roma, der han hadde holdt så mange glimrende taler.

Til tross for brutaliteten rundt rettssakene slo romerretten fast prinsippene om at en dommer skal være upartisk, og at en mistenkt skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er grunnleggende prinsipper for det vi i dag kaller rettsstaten.

På Augustus’ tid levde Romas tre mest berømte diktere Vergil, Ovid og Horats, som har inspirert kunstnere helt til vår tid. På oppdrag fra Augustus skrev Vergil Æneiden, historien om at romerne stammet fra en helt som flyktet fra Troja etter nederlaget mot grekerne.

Ovid skrev om erotikk og kjærlighet. Han røk uklar med Augustus og ble forvist fra Roma, muligens fordi han hadde et skjult kjærlighetsforhold til en av Augustus’ kvinnelige slektninger.

Horats studerte filosofi i Aten. Han kjempet mot Augustus i borgerkrigene, men ble tilgitt. Horats var en stor satiriker som i elegant stil latterliggjorde alt han mislikte i samtiden.

65

ANTIKKEN

Oktavian blir til Augustus I år 30 f.Kr. trodde den gamle makteliten i senatet at de ved hjelp av Oktavian hadde reddet republikken. I virkeligheten hadde Oktavian all makt. Men han hadde lært av Cæsars skjebne og lot i navnet det gamle styresettet med senat og folkeforsamling bestå. Han kalte seg selv bare «den fremste», princeps. Senatet gav Oktavian ærestittelen Augustus (den ærverdige). Han var den øverste hærfører og den øverste religiøse leder.

Han hadde kontrollen med inntektene fra provinsene og rett til å sammenkalle senatet, som han som folketribun hadde vetorett overfor. For de brede lag av folket var han den som hadde skapt fred, pax.

Senatet erklærte at Cæsar var guddommelig, og som hans sønn tok Augustus navnet Cæsar Divi Filius (Cæsar, den guddommeliges sønn). Dette navnet brukte også seinere herskere, og på den måten ble ordet keiser til.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 66

ANTIKKEN Fra keiser Titus´ triumfbue.

Romerske soldater røver med seg jødenes hellige symboler etter Jerusalems fall i år 70 e.Kr. Modell av Circus Maximus i Roma.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 67

ANTIKKEN

Religioner i keiserriket At Augustus ble erklært som gud, viser at religiøse forestillinger gjennomsyret det romerske samfunnet. Romerne overtok de greske gudene og gav dem latinske navn. Zevs ble for eksempel til Jupiter, Dionysos til Bacchus og kjærlighetsgudinnen Afrodite til Venus. Etter at romerne erobret Egypt og størstedelen av Midtøsten, ble gudinnene Isis og Magna Mater (den store mor) populære i Roma. Prestene deres lovet tilhengerne evig liv.

Disse religionene kom likevel til å bli utkonkurrert av en helt ny religion, kristendommen.

Jesus er så vidt nevnt av en jødisk historieskriver som ble romersk borger. Han forteller at en person ved det navnet ble henrettet ved korsfestelse i Jerusalem på den tiden Pontius Pilatus var stattholder i Judea. Romerne påtvang ikke overvunne folk sine guder, men de krevde at de ofret til keiseren for å vise at de anerkjente romernes overherredømme. Mange jøder gjorde opprør mot dette, og det er sannsynlig at romerne så på Jesus som en trussel mot rikets sikkerhet.

De første kristne trodde at Jesus hadde stått opp fra de døde, og at de ville få evig liv ved å tro på ham. Denne læren spredde apostelen Paulus i den hellenistiske verden i tiårene etter Jesu død. Kristendommen trakk til seg folk fra alle samfunnslag fordi den var åpen for alle, enten de var «menn eller kvinner, jøder eller grekere, slaver eller frie», som Paulus sa det. Men de kristne kunne også bli upopulære og forfulgte fordi de hevdet at deres gud var den eneste, og at andre folks guder var djevler og demoner.

Brød og sirkus i Roma Under Augustus nådde Romas befolkning en million mennesker. Bare i Kina var det byer av tilsvarende størrelse. Roma var Caput mundi, verdens hode, og folk fra hele riket søkte dit. Mange var krigsveteraner uten jord.

Disse fattige proletarene var viktige fordi overklassen trengte dem som klienter. Men de kunne også utgjøre en farlig, opprørsk mobb.

For å holde kontroll tilbød keisere og andre stormenn folket «brød og sirkus», gratis utdeling av brød og underholdning på amfiteatre som ble bygd rundt i byen. Mest berømt er Colosseum, som hadde plass til 50 000 mennesker. Tilskuerne satt under utspente seil som beskyttet mot sol og regn, mens de så på gladiatorer som kjempet mot hverandre, eller folk som ble revet i filler og spist av ville dyr. Arenaen kunne også fylles med vann, slik at det kunne utkjempes sjøslag. Ofte var det forestillinger hele dagen; jakt på ville dyr om morgenen, henrettelser av kriminelle midt på dagen og gladiatorkamper om ettermiddagen.

Gladiatorene var både krigsfanger og folk som kjempet på kontrakt.

Kampene gikk ikke nødvendigvis ut på at taperen skulle drepes. Det var så kostbart å trene opp en gladiator at det lønte seg å la dem få leve så lenge som mulig.

Den største arenaen var Circus Maximus, som hadde plass til 200 000 tilskuere. På denne arenaen ble det særlig kjørt kappløp med hester og stridsvogner.

67

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 68

ANTIKKEN

Ruinene av amfiteateret Colosseum som stod ferdig i år 82 under keiser Titus. 80 innganger førte de 50 000 tilskuerne inn i bygningen, som oftest til gratis forestillinger. Åpningsarrangementet varte i 100 dager og netter. I løpet av denne tiden ble et ukjent antall mennesker og ca. 11 000 ville dyr drept. Colosseum var i bruk i over 500 år.

68

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:51

Side 69

ANTIKKEN

Det sosiale livet i Roma Innenfor en romersk slekt hadde den eldste mannen, pater familias, all makt. Han kunne inngå og oppløse ekteskap på vegne av kvinnene i slekten og dømme familiemedlemmer til døden. Selv om kvinnene hadde en langt friere stilling enn i Aten, hadde de ingen politisk makt. I beste fall kunne de ha litt indirekte innflytelse. Om Augustus’ kone, Livia, ble det spøkefullt sagt at Augustus styrte riket, men Livia styrte Augustus. Men ingen ting i kildematerialet tyder på at Livia hadde politisk innflytelse.

Selv om kvinnene var utelukket fra politikken, kunne de ha stillinger som prestinner for Vesta, hjemmets og samfunnets gudinne. Kvinner kunne også ferdes fritt på torget, i teatrene, i badene, på gladiatorkamper og på hesteveddeløp. Lavest på rangstigen stod de prostituerte. Mennene hadde tilgang på et stort antall bordeller som stadig fikk påfyll av tilfangetatte kvinner fra Romas kriger.

Når det ble for varmt om sommeren, flyttet overklassen ut til landstedene ved kysten, helst ved Napolibukta. Vanlige borgere måtte holde ut i varmen og stanken fra søppelet i gatene. De fattigste bodde i de øverste etasjene i høyhus, dit vannet fra akveduktene ikke nådde, og der de var utsatt for brann på grunn av de åpne ildstedene. Eiendomsspekulanter bygde dessuten så dårlig at høyhusene ofte raste sammen. Mens de rike

Romerske villaer ved Napolibukten. Romerne oppfant landstedet ved sjøen. Rike romere forsøkte å overgå hverandre når det gjaldt landstedenes badeanlegg, veggmalerier og mosaikker.

Veggmaleri fra byen Pompeii som ble ødelagt av vulkanen Vesuv i år 79.

69

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:52

Side 70

ANTIKKEN

Brødutsalg fra et bakeri.

Veggmaleri fra Pompeii.

Neste side: Utsnitt av den 30 meter høye søylen som keiser Trajan lot reise på Forum Romanum i år 113. Romerne hyller keiserens seier over folket i Dacia (nåværende Romania). Under Trajan nådde Romerriket sin største utstrekning.

70

kunne fråtse i delikatesser fra alle rikets hjørner, var brød og grøt hovedføden for folk flest. Å sikre kornforsyningen til Roma fra Egypt og Syria var derfor viktig for å holde folket i ro.

Keiserriket etter Augustus Augustus regnes som Romerrikets første keiser, og da han døde i år 14, hadde han styrt i nesten femti år. De første 200 årene etter hans regjeringstid kalles Pax Romana, romerfreden, fordi det stort sett var fred innad i riket.

Men selv om Augustus skapte fred, var ikke alle keiserne av hans slekt like egnet til å styre. Samtidige kilder skildrer flere av dem som psykopater, seksuelle overgripere og sadister. Mest kjent i ettertiden er Nero. Han fikk muligens satt fyr på Roma fordi han ønsket plass til å bygge seg et luksuriøst palass. De kristne fikk skylda. Nero straffet dem med å bruke noen av dem som levende fakler ved gladiatorforestillinger. Nero beordret vilkårlige henrettelser i øst og vest. Apostelen Paulus skal ha blitt halshogd

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:52

Side 71

ANTIKKEN

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:52

Side 72

ANTIKKEN

BRITANNIA Londinium GERMANIA INFERIOR LU BE GD LG UN IC GERMANIA A EN SUPERIOR SIS Lugdunum UM Burdigala RAETIA RICPANNONIA NO AQUITANA SUPERIOR IS ALPES DACIA ENS PANNONIA ON B R DA INFERIOR NA LM Narbo HISPANIA S VA RT E H AV E T AT IA MOESIA MOESIA INFERIOR LUCITANIA CITERIOR CORSICA SUPERIOR ITALIA THRACIA NIA BAETICA Roma M ET BITHY AC PONTUS IA E OC SARDINIA DO Corduba AD P NI P Pergamum CA A EPIRUS Tingis ASIA

ATLANTE RHAVET

TIA LA GA

MAURETANIA TINGITANA

SICILIA

MAURETANIA CAESARENSIS

Carthago

A CI Ephesos ILI C LYCIA ET Antiochia PAMPHYLIA SYRIA

Corinthus ACHAEA

NUMIDIA

MIDDELHAVET

Romerske provinser på keiser Trajans tid – 100-tallet e.Kr. Romersk territorium

CRETA JUDAEA

AF RIC A

ARABIA

CYRENAICA AEGYPTUS

i Roma under hans styre. I år 68 fikk den mektige stattholderen i provinsen Gallia nok og sendte hæren sin mot Roma. Nero flyktet i panikk og beordret til slutt en slave til å drepe seg.

Neros død illustrerer at keiserne tross sin makt ikke kunne styre som de ville. De var avhengige av å ha støtte fra keisergarden, hæren, mektige senatorer og stormenn rundt om i riket. Ofte måtte keiserne finne et balansepunkt i konflikter mellom disse gruppene. Helst skulle keiseren også ha folkets hyllest på arenaene i Roma.

Så lenge riket vokste, var det ikke alvorlige problemer. Det nådde sin største utstrekning under keiser Trajans styringstid (98–117). Men riket ble så stort at det var vanskelig å forsvare. Det var særlig angrep fra germanske folk i nord som truet. Fra midten av 100-tallet måtte keiserne stadig forlate Roma for personlig å lede hæren. Det svekket byen som sentrum. Etter hvert ble det hæravdelinger som avsatte og innsatte keisere.

Det førte i perioder til oppløsning av riket fordi forskjellige hærførere kriget mot hverandre om keisertittelen.

På slutten av 200-tallet skar keiser Diokletian gjennom. Han skjøv både senatet og folkeforsamlingene til side og utnevnte en medkeiser og to hjelpekeisere. Diokletian ville redde riket fra oppløsning ved å fjerne bystatenes selvstyre og sentralisere makten rundt keiserdømmet. Han trodde at en kunne hindre borgerkriger ved at hjelpekeiserne automatisk rykket opp til keisere når de gamle døde. Diokletians reformer reddet riket fra sammenbrudd, men striden om keisertittelen blusset opp igjen før han døde.

72

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:52

Side 73

ANTIKKEN

Konstantin, kristendom og Konstantinopel Tidlig på 300-tallet var det igjen et virvar av keiseremner som kjempet om makten. I England utropte soldatene hærføreren Konstantin til keiser. Han invaderte Italia og seiret i et avgjørende slag mot sin siste utfordrer. Før slaget skal Konstantin ha sett et lysende kors på himmelen. Han drømte også at Jesus oppfordret ham til å bruke dette tegnet. Konstantin lot soldatene male kors på skjoldene før slaget. Sannsynligvis var han overbevist om at den kristne guden gav ham seier.

I år 325 innkalte Konstantin et stort kirkemøte i byen Nikea i det nåværende Tyrkia for å forene ulike kristne retninger. Striden stod om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kunne likestilles. Et klart flertall slo fast treenigheten som kirkens rette lære.

For å komme nærmere de rikeste, hellenistiske delene av riket anla Konstantin i år 330 en ny hovedstad ved Bosporos-stredet mellom Middelhavet og Svartehavet. Han gav byen navnet Konstantinopel etter seg selv Bildet fra 1800-tallet skal illustrere hvordan keiser Konstantin (med laurbærkrans) grunnlegger Konstantinopel og flytter rikets maktsentrum dit.

LATINSK SPRÅK Romerne utviklet det latinske alfabetet fra gresk, og det latinske er det mest brukte alfabetet i verden i dag. Alle de romanske språkene er utviklet fra latin. De største er italiensk, fransk, portugisisk og spansk. Dessuten finnes det utallige latinske lånord i mange språk (for eksempel ord som imponere, invadere og regulere i norsk). Latin ble felles språk både innenfor den katolske kirken og ved universiteter og gymnasier. De vitenskapelige navnene på dyr og planter og faguttrykk innenfor medisin og jus er for eksempel på latin den dag i dag.

73

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

ANTIKKEN

MENN FRA NORDEN I ROMERSKE LEGIONER? Det finnes ikke skrevne kilder som skildrer at menn fra området som seinere ble kalt Norge, tjenestegjorde i romerske legioner fra 200-tallet. Men arkeologiske funn kan tyde på at det var tilfelle. På Avaldsnes på Karmøy i Rogaland ble det på 1800tallet gjort et gravfunn der en kriger hadde fått med seg romerske våpen, skjold, speil, armringer og andre kostbarheter. Seinere er det gjort mange andre funn i hele Norden av romerske mynter og bronsekar av den typen romerske soldater bar med seg i felten for å oppbevare mat og drikke.

Dersom menn fra Norden gjorde normal soldattjeneste i 15–20 år, kunne de spare så mange sølvpenger at de og familiene deres kunne leve godt resten av livet.

24-02-10

15:52

Side 74

og forsynte den med akvedukter, templer, veddeløpsbaner og et eget senat.

Roma ble etterlatt i en bakevje.

Selv om Konstantin favoriserte de kristne, som utgjorde ca. 10 % av befolkningen, mente han nok at folk med ulike religioner kunne leve side om side i riket. Det var keiser Teodosius som gradvis gjorde kristendommen til statsreligion fram til år 392. Keiseren beslagla alle rikdommene som var samlet i de gamle religionenes templer. Teatre og idrettsleker ble forbudt fordi de ble holdt til ære for hedenske guder. De kristne forvaltet sannheten, så derfor ble de filosofiske skolene i Aten og Alexandria stengt.

Kvinnene hadde vært sentrale i å spre kristendommen, og kildene tyder på at de i de første århundrene langt på vei var likestilte med mennene i menighetene. Men antikkens tradisjonelle kvinnesyn fikk etter hvert overtaket, og etter at kristendommen ble statsreligion, ble kvinner utelukket fra stillinger som prester og biskoper.

Vestromerriket går i oppløsning I år 395 ble riket delt i en østlig, hellenistisk-gresk del og en vestlig, latinsk del med hver sin keiser. Kort tid etter dette begynte den vestlige delen å gå i oppløsning. I 410 inntok germanske folk Roma og plyndret byen, og i 476 avsatte en germansk høvding den siste vestromerske keiseren. Årsakene til vestrikets sammenbrudd har vært diskutert blant historikere i flere hundre år. Som regel nevnes en kombinasjon av ytre og indre årsaker. Presset fra germanerne førte allerede fra 200-tallet til økte skatter for å finansiere en større hær. Det var særlig folk i byene som ble skattlagt, og etter hvert flyttet rikfolk ut til storgods som nærmest ble selvforsynte.

Noen peker også på at den kristne kirken fikk store jordeiendommer som den ikke betalte skatt av fordi den fikk jorda i gave mot å sikre giverne frelse. Mangel på inntekter til den sentrale keisermakten førte til en indre oppløsning som svekket riket. Folk flyttet vekk fra Roma fordi kornforsyningene stadig oftere ikke nådde fram.

Det som utløste sammenbruddet, var folkevandringene på 400-tallet.

Hunerne, et asiatisk rytterfolk, presset på germanerne fra øst. Germanerne ville neppe ødelegge det romerske imperiet. De ønsket snarere å bli romerske borgere med alle de fordeler det gav. Store deler av den romerske hæren hadde lenge hatt germanske leiesoldater og germanske hærførere. Østromerriket – Bysants

Hagia Sofia, den hellige visdom, i Konstantinopel fra år 537 var verdens største kirke til Peterskirken ble bygd i Roma tusen år seinere.

Minaretene ble bygd til etter at muslimene erobret byen på 1400-tallet.

74

Hvorfor bukket ikke Østromerriket under for folkevandringene? De vanligste forklaringene går ut på at det var sterkere både når det gjaldt folketall, antall byer og økonomi. Østromerske keisere klarte å få full kontroll over kirken og skatteinntektene. Dermed kunne de opprettholde en sterk hær som kunne stå imot press utenfra. Folkegrupper på vandring etter land å erobre fant det enklere å angripe i vest. Der var forsvaret svakt, og det var lettere å skaffe seg jord for folkevandringsfolk som i hovedsak var bønder.

Keiserne satset mye på å gjenerobre hele riket. Det lyktes de ikke med, men Østromerriket, eller Bysants, som riket også ble kalt etter navnet på den greske polisen som lå der Konstantinopel ble anlagt, fortsatte å eksistere i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall.

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

NORDSJØEN

ER er DAN yd ANGELr e l g n SAKSERNES A ANGLER S ak RIKER se re THÜRINGER J

Rh

FRANKERNES

n

Reims

Paris

Hu

ine

BRETAGNE

Go te r

SLAVISKE FOLK Hun

da Van un rg Bu

SAKSERE Briter

BALTERE

JYDER

ler de re

ATLANTERHAVET

RIKE

ne

re

LANGOBARDER Do

BURGUNDERNES RIKE

na

R A VA

u

er e

Ø st g ot e r

ER

BULGARER GEPIDER

Verona

Vienne

DET SVEBISKE B A S K E RE RIKET

ANTIKKEN

BRITISKE RIKER

Side 75

GOTER

Skotere

SKOTERE

15:52

ØSTGOTERNES RIKE Ravenna

SERBERE

RUMENERE

S VA RT E H AV E T

Eb

Konstantinopel

ØSTMonte Cassino

Sardinia

Ve s t g

410

A

o

Nicaea

ter

ROMERRIKET

L

E

G (C OT AT AL AL AN O IA NI A)

Vand

Roma

D

Sevilla

Corsica

N

(V) ANDALUCIA

V A

al e r

ro

VESTGOTERNES RIKE

N

Athen

E

MIDDELHAVET

Efesos

Tarsos

S Sicilia

R

Vandaler

I

Kartago

K

E

Rodos

Vandaler

Grense mellom Vestromerriket og Østromerriket

Kypros

Kreta

Folkevandringene og folkevandringsrikene ca. 500 e.Kr. Vestgoter

Østgoter

Goter

Vandaler

Andre vandringer

Område dominert av hunere

Bysants kom til å ligge i strid med de mange nye europeiske kongerikene i vest og nord, med pavekirken i Roma og ikke minst med islam, den nye religionen som dukket opp i sør. I den tusenårsepoken mellom år 500 og 1500 som vi kaller middelalderen, kom religionene til å spille en svært viktig rolle.

Mosaikk fra 900-tallet som forestiller jomfru Maria med Jesusbarnet og keiser Konstantin med en modell av Konstantinopel til høyre og keiser Justinian med en modell av Hagia Sofia til venstre.

75

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

15:52

Side 76

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL

ARBEIDSOPPGAVER

1 Hva vet vi om palasskulturene på Kreta og i Hellas, og når forsvant de?

2 Hva kjennetegnet en polisstat?

3 Hvordan ble polisstatene styrt?

4 Hvorfor utvandret folk fra det greske fastlandet, og hvor slo de seg ned?

5 Hvem var fønikerne, og hvilket forhold hadde grekerne til dem?

6 Hva knyttet forskjellige greske folk sammen?

7 Hva var de viktigste kjennetegnene ved gresk religion?

8 Hva var hensikten med de olympiske lekene?

9 Hva kjennetegnet Sparta som stat, og hvordan ble staten styrt?

10 Hva kjennetegnet Aten som stat, og hvordan ble staten styrt?

11 Hva var perserkrigene, og hvilket utfall fikk de?

12 Hva var Peloponneskrigen, og hva ble resultatet av den?

13 Hva ble resultatet av Aleksander den stores felttog?

14 Hvordan ble Roma til?

15 Hvordan ble den romerske republikken styrt?

16 Hvorfor og hvordan utvidet Roma sin makt?

17 Hva var Spartacus-opprøret, og hvilken rolle spilte slavene?

18 Hvordan kom Cæsar til makten, og hvorfor ble han drept?

19 Hvordan ble Oktavian til Augustus?

20 Hvorfor fikk kristendommen overtaket på andre religioner?

21 Hvordan holdt keiserne kontrollen over befolkningen i Roma?

22 Hva slags makt hadde pater familias?

23 Hvordan forsøkte keiser Diokletian å hindre rikets sammenbrudd?

24 Hvilke endringer foretok keiser Konstantin i styret av riket?

25 Hvorfor gikk Vestromerriket under, mens Østromerriket bestod?

1. Når en skal analysere samfunnsforhold, kan forkortelsen SPØK for sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold være nyttig som en huskeregel.

• Sosiale forhold: et vidt begrep som dreier seg om hvordan mennesker lever sammen i samfunn: klasseforskjeller, kjønnsroller og levekår generelt.

Sosiale forhold vil stå i nær sammenheng med politiske, økonomiske og kulturelle forhold.

• Politiske forhold: Hvem har makt til å vedta lover og regler og fordele goder, plikter og rettigheter?

Hvordan blir samfunnet styrt?

• Økonomiske forhold: Hva lever befolkningen av?

Hvilke næringsveier er viktige?

• Kulturelle forhold: Hvilke religioner, livssyn og skikker dominerer samfunnet? Hva slags utdannelse gis, og hvem får den? Hva slags kunst er viktig?

Bruk SPØK og sammenlikn de sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forholdene i Sparta, Aten og det romerske riket. Hvilke likheter og ulikheter finner du?

2. Bruk tekst og illustrasjoner i læreboken og opplysninger fra Internett til å finne ut i hvilken grad antikken har hatt innflytelse på vår egen tid når det gjelder politikk, filosofi, religion, arkitektur og kunst.

3. Skildringer av Cæsar Nedenfor er det tre kildeutdrag som skildrer Cæsar. I den første kilden omtaler Cæsar seg selv. I den andre skildres han av den romerske historikeren Plutark og i den tredje av den romerske forfatteren Sveton.

Plutark og Sveton levde over 100 år etter Cæsars død. a. Sammenlikn de tre kildene nedenfor. Hva slags kilder er dette? b. Hva forteller de om Cæsar, og hva om Plutark og Sveton? c. I hvilken grad kan vi stole på det som står i disse kildene?

Kilde 1: Cæsars egen beretning fra krigene han førte i Gallia (nåværende Frankrike og Belgia). Cæsar omtalte seg selv i tredje person.

«Cæsar fjernet først sin egen hest og så alle de andres. Da var faren like stor for alle mann, og ingen kunne tenke på flukt. Han holdt så en oppmuntringstale til sine menn og gikk til kamp. Med kastespyd brøt soldatene lett opp fiendens falanks, og så trakk de sverd og gikk på.»

76

Historie A korr5_070380:70380Mat_Historie_001_077

24-02-10

Kilde 3: Svetons omtale av Cæsar i en bok om berømte menn «Det er den alminnelige mening at han hadde sterke erotiske tilbøyeligheter som han brukte mange penger på, og at han har forført fornemme kvinner i mengdevis (...) I Gallia plyndret han templer og helligdommer som bugnet av tempelgaver, og han herjet byene oftere for å skaffe seg bytte enn for å straffe dem for en forsyndelse.»

4. Lag presentasjoner av en av følgende personer: Perikles, Aspasia, Aleksander den store, Spartacus, Cæsar, Augustus, Kleopatra eller keiser Konstantin.

5. Tre vitenskapsmenn i Alexandria som fikk betydning for seinere tider, var Arkimedes, Evklid og Ptolemaios. Lag korte foredrag om dem.

6. Da kristendommen ble statsreligion, ble den kvinnelige filosofen og matematikeren Hypatia drept i Alexandria. Finn ut mer om Hypatia og hennes skjebne.

7. Vestromerrikets sammenbrudd Historikerne har kommet med forskjellige forklaringer på det vestromerske rikets sammenbrudd. Hvilke av forklaringene nedenfor er vektlagt i kapitlet om antikken? Hvilke forklaringer, eller kombinasjoner av forklaringer, mener du er mest sannsynlige?

• Mangel på slaver: Tilgangen på slaver tørket ut da romerne ikke klarte å erobre mer land. Dette undergravde økonomien og svekket riket.

• Økonomi og desentralisering: For å komme unna stadig hardere skattlegging i byene trakk rikfolk seg tilbake til de nesten selvforsynte godsene sine, og det undergravde sentralmaktens økonomi og styrke.

• Krig og sykdommer: De mange krigene mot germanerne og epidemiske sykdommer førte til fall i folketallet og svekket riket.

• Riket ble for stort: Riket ble så stort og vanskelig å forsvare at romerne måtte ansette andre folk (ger-

•

•

•

Side 77

manere og gallere) som hjelpetropper ved grensene. Det undergravde samholdet i de romerske hæravdelingene.

Forfall i overklassen: Romerske erobringer, krigsbytte og rikdom førte til at overklassen kunne leve et liv i nytelse og luksus. Dette gjorde overklassens menn mindre skikket til det harde feltlivet og militær ledelse.

Kristendommen: Det kristne livssynet la vekt på fromhet og støtte til de svake, og det svekket rikets kampvilje etter hvert som kristendommen vant tilhengere. Dessuten var de kristne først og fremst lojale mot sin tro og håpet om evig liv, ikke mot det verdslige (jordiske) keiserriket.

Folkevandringene: Det samlede presset fra hunere og germanske folkeslag ble for mye for Vestromerriket.

8. Nedenfor er det en skildring av en naturkatastrofe som rammet to romerske byer. Den bygger på en samtidig skriftlig kilde og på arkeologiske utgravinger: «En seinsommerdag i år 79 e.Kr. gikk livet som normalt i de to romerske byene Herculaneum og Pompeii.

Bøndene arbeidet på jordene rundt byene, noen gjorde innkjøp i handlegatene, mange av byens borgere og tilreisende badet i de offentlige badene (termene).

Rikfolk fra Roma koste seg i ferievillaene sine.

Innbyggerne var vant til mindre jordskjelv og små utbrudd fra vulkanen Vesuv. Derfor reagerte de ikke da det kom noen mindre rystelser utover kvelden.

Men så skjedde katastrofen. Et kraftig utbrudd slynget ut en sky av aske og pimpestein og begravde de to byene.

Utgravningene av byene startet på 1700-tallet, og de gav et enestående øyeblikksbilde av dagliglivet i to romerske byer. I det som var strandområdet i Herculaneum, ble det funnet skjelletter av mennesker som desperat hadde forsøkt å komme seg unna. I Pompeii viste avtrykk i asken mange av innbyggernes siste øyeblikk. Utgravningene i Pompeii la for dagen en by med gater, fortau, bakerier, barer, offentlige bad og bordeller. Byen hadde torg (forum), amfiteater, idrettsarena, teater og templer. I de store villaene var det vannbasseng, springvann, flotte veggmalerier og gulvmosaikk.» a. Hva forteller skildringen ovenfor om samfunnsforholdene i Pompeii og Herculaneum? b. Hvilke paralleller til disse samfunnene finner du i vår egen tid?

77

OPPGAVER

Kilde 2: Plutarks skildring av Cæsar som feltherre «Cæsar fremkalte og oppelsket selv mot og ærgjerrighet hos sine soldater. For det første sparte han ikke på belønninger og æresbevisninger. Han viste dem at han ikke samlet rikdom som var tatt fra fienden, til sin egen private luksus eller til et behaglig liv etter krigen. Det som var tatt, var i forvaring hos ham og skulle gå til seierspris for tapperhet. Selv hadde han ikke større part i rikdommen enn det han gav soldatene som hadde gjort seg fortjent til det.»

15:52