Historie Vg3

historie 3 Vg

HISTORIE Bokmål

Vg

3

historie 3 Vg

Fra 1700-tallet til i dag

Ivar Libæk

Fra 1700-tallet til i dag

Historie Vg3. Fra 1700-tallet til i dag er skrevet etter læreplanen i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet)

Tilleggsressurser: Arbeidsbok Nettsted: www.historievg3.cappelen.no Cappelens historiske atlas

ISBN: 978-82-02-27514-3

9

CAPPELEN DAMM

788202 275143 www.cappelen.no

Øivind Stenersen

Asle Sveen

Svein A. Aastad

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Mette Damsleth, Ellipse Omslagsdesign: Mette Damsleth, Ellipse Omslagsillustrasjoner: Forside: Demonstrasjon til støtte for Aung San Suu Kyi utenfor Myanmars ambassade i Bangkok 7. oktober 2007. Pornchai Kittiwongsakul/AFP/Scanpix.

Bakside: Øverst: Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814.

Utsnitt av maleri av Oscar Wergeland. O. Væring Eftf. AS Midten: Lenin sammen med andre revolusjonære i 1905.

Utsnitt av maleri av Valentin Serov. akg-images/Scanpix Nederst: Begeistrede tilhengere viser fram et bilde av sin leder ayatolla Khomeini i begynnelsen av 1980-årene.

NPS

Forlagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Bilderedaktør: Kjersti Laake

Trykk: 07 Gruppen A.S, Oslo 2008

Utgave 1 Opplag 2

ISBN: 978-82-02-27514-3 www.cappelendamm.no www.historievg3.cappelen.no

9

Industrien sprer seg til flere land

KAPITTEL 1: OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

10

46

Industrien skaper miljøproblemer

49

Norge i endring på 1800-tallet ...................................... 50 Befolkningsvekst, flytting og

Opplysningstiden ........................................................... 10 Voltaire, Rousseau og Montesquieu

46

Tyskland og USA tar føringen

utvandring

13

50

Stortinget arbeider for et friere næringsliv 53

Den amerikanske revolusjonen ....................................... 15 17

Det norske industrisamfunnet vokser fram 53

Krig og uavhengighetserklæring

17

Forandringer i bondesamfunnet

Seier med hjelp fra Frankrike og Spania

18

Husmannsvesenet når toppen

57

Grunnloven av 1787

19

Fiskeriene i vekst

57

Den franske revolusjonen og Napoleonskrigene

19

Arbeidsliv og arbeidsdeling i bygd og by

59

Hvorfor opprør?

54

Nasjonalforsamling og stormingen av Bastillen

21

Føydalsystemet avskaffes.

Menneskerettigheter

21

Oppgaver ....................................................................... 60 Repetisjonsspørsmål

60

Arbeidsoppgaver

61

Grunnloven av 1791.

Konstitusjonelt kongedømme Krig med utlandet

23 23

DEMOKRATISERING OG NASJONALISME

De radikale tar makten.

Republikken innføres

KAPITTEL 3:

24

62

Ideologier i strid ............................................................. 62

Et nytt samfunn?

24

Konservatismen

62

Terror og motreaksjon

27

Liberalismen

64

Napoleon tar makten

27

Tidlig sosialisme

64

Februarrevolusjonen i 1848

64

29

Marxismen og anarkismen

67

29

Marxismen reformeres. Den andre

Danmark-Norge kommer med i Napoleonskrigene Sverige får Norge i krigsbytte

1814. Det norske opprøret ............................................. 30

internasjonale

68

31

Sosialliberalismen

68

Krig og forhandlinger med Sverige

32

Kvinnebevegelsen – feminismen

68

I union med Sverige

33

Nasjonalismen – kitt og dynamitt i Europa 71

Riksforsamling, grunnlov og kongevalg

Pariskommunen 1871: et mislykket Oppgaver ....................................................................... 36

forsøk på en sosialistisk revolusjon

76

Repetisjonsspørsmål

36

Darwinisme og sosialdarwinisme

Arbeidsoppgaver

36

Sverige og Norge i union 1814–1905 ............................ 79

KAPITTEL 2: INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

38

Det begynte i Storbritannia ............................................ 38 38

og oppfinnelser

82

Thranebevegelsen – impulser fra Europa

83

Samene – fornorskningspolitikk og opprør på 1800-tallet

83

av norske motkulturer

85 88

41

Politiske partier og nye reformer

89

42

Arbeiderne organiserer seg

90

Norske kvinner i kamp for likestilling

90

Økonomisk liberalisme og klassesamfunn

79

Embetsmenn, bønder og lokalt selvstyre

Stortinget utfordrer kongemakten

Hjemmeindustri, marked, råvarer Jern og transport

Karl Johan og Stortinget

Kongen og embetsmennene utfordres

Ny arbeidskraft, et effektivt landbruk og kapital

78

44

3

INNHOLD

TIL BRUKERNE

INNHOLD

Norge bryter ut av unionen med Sverige i 1905

Jugoslavia – serbernes drøm i oppfyllelse 144 92

98

Arbeidsoppgaver

98

145

Krigsdeltakere utenfor Europa

146

Folkeforbund uten USA, Tyskland og

Oppgaver ....................................................................... 98 Repetisjonsspørsmål

Tyrkia, Italia og Russland

Russland

146

Norge under første verdenskrig .....................................147 Nøytralitet, russerfrykt og nordisk samarbeid

KAPITTEL 4:

147

Stormaktene og kampen om norske

KOLONIALISME OG IMPERIALISME

100

ressurser

148

Forutsetninger og drivkrefter ........................................ 100

Norge – den nøytrale allierte

149

Erobringen av Afrika ..................................................... 103

Jobbetid: Noen nordmenn ble rike

150

Kolonistyret i Afrika ...................................................... 107

Staten forsøker å dempe virkningene av

Direkte og indirekte styre

107

Kolonimakter i konflikt

108

dyrtiden Norge og Folkeforbundet

150 153

Imperialismen i Asia ..................................................... 109 India – «juvelen i kronen»

109

Oppgaver .................................................................... 154

Kina – «Midtens rike» – under press

112

Repetisjonsspørsmål

154

Japan – en asiatisk imperialistmakt

114

Arbeidsoppgaver

154

Russland ekspanderer ................................................... 117 USA .............................................................................. 119 Latin-Amerika ............................................................... 122

KAPITTEL 6:

Imperialismens virkninger ............................................. 124

MELLOMKRIGSTID

156

Revolusjon og kommunisme i Russland .........................156 Oppgaver ..................................................................... 126

Lenin og marxismen-leninismen

Repetisjonsspørsmål

126

Folkemassenes revolusjon. Tsarveldet faller159

Arbeidsoppgaver

126

Lenin setter verdensrevolusjonen på dagsordenen Bolsjevikrevolusjonen – et statskupp

KAPITTEL 5:

156

160 160

Borgerkrig – de røde mot de hvite

161

128

Komintern og Sovjetunionen

164

Forutsetningene for krigen ........................................... 128

Kommunistpartiets reformer

164 165

FØRSTE VERDENSKRIG

Militarisme, propaganda og allianser

130

Sovjetunionen i krise – NEP

Fredskreftene spiller fallitt

132

Maktkamp etter Lenins død. Trotskij

Balkanhalvøya – Europas urolige hjørne

133

Krigsutbruddet ............................................................. 134 Militæralliansene driver krigen fram

134

Krigsforløpet ................................................................ 135 Nye fronter i og utenfor Europa

139 139

Kampene slutter – Tyskland blir republikk 140

GULag og Moskvaprosesser

169

Stalin som enehersker

172

Kapitalisme og verdenskrise ..........................................172 USA, verdens økonomiske lokomotiv

173

1929 – børskrakk og krise

175

Roosevelt og New Deal

176

Wilsons 14 punkter

142

New Deal på defensiven

178

Frankrikes og Storbritannias harde linje

143

Krisens ringvirkninger i verden

180

Versaillesfreden ............................................................. 142

Fascisme og nazisme .................................................... 181

Fredsavtalen med Tyskland og Østerrike-Ungarn

4

166 166

The Red Scare – frykt for revolusjon i USA 172

USA kommer med – Russland trekker seg ut

mot Stalin Femårsplaner og tvangskollektivisering

143

Italia og fascismen

181

185

Tyskland og nazismen

186

Nazistenes rase- og utryddelseskrig i Øst-Europa

Krise og klassekamp i Norge .........................................196 Arbeiderpartiet blir revolusjonært

196

Splittelse, samling og arbeiderpartiregjering

199

237

Sovjetisk krigføring

238

Vestalliert terrorbombing

240

Holocaust

240

De allierte får overtaket ................................................ 243

Borgerlig mobilisering mot arbeider-

Slaget om Atlanterhavet

243

200

Tyske nederlag på østfronten

244

Bondesamfunn i krise

201

Ørkenkrig i Nord-Afrika og italiensk

Norge og økonomisk verdenskrise

202

kapitulasjon

Vidkun Quisling og norsk fascisme

203

Invasjonen i vest

247

Fra klassekamp til klassesamarbeid

205

Japan blir presset tilbake

247

Mot en velferdsstat

207

På siden av det norske samfunnet

209

bevegelsen

244

Norge under andre verdenskrig ....................................249 Striden om okkupasjonsstyret i 1940

249

Tyskerne som okkupanter

250

Oppgaver .................................................................... 212

Samarbeid med tyskerne

252

Repetisjonsspørsmål

212

Motstanden mot tyskerne og NS

253

Arbeidsoppgaver

212

Frigjøringen

255

Krigens virkninger ........................................................ 257

KAPITTEL 7: ANDRE VERDENSKRIG

Norge og de nordiske landene

257

Internasjonale konsekvenser

261

216

Fredsoptimismen etter første verdenskrig ..................... 216

Oppgaver .................................................................... 262

Krigen begynner i Asia ................................................. 218

Repetisjonsspørsmål

262

Arbeidsoppgaver

262

Japansk aggresjon fram til 1941

218

Det europeiske forspillet ............................................... 221 Det ekspansive Italia

221

Borgerkrigen i Spania

221

KAPITTEL 8:

Hitlers oppgjør med Versaillesfreden

223

VEST MOT ØST – DEN KALDE KRIGEN

264

Tyskland tar Østerrike og Tsjekkoslovakia 223

Styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen ............ 267

Tysk-sovjetisk avtale

225

Et jernteppe gjennom Europa ...................................... 267

Tyskland angriper Polen

225

Trumandoktrinen og Marshallplanen ........................... 270

Diktaturer på frammarsj 1939–1942 .............................227

Sovjetunionen strammer grepet ................................... 272

Sovjetunionen angriper Finland og erobrer de baltiske statene 1939–1940

Tyskland deles .............................................................. 275

227

NATO dannes i 1949 .................................................... 277

229

Den kalde krigen sprer seg ........................................... 277

Tyskland på offensiven ..................................................231

Nye konfrontasjoner i Europa ....................................... 281

Norge blir en brikke i stormaktsspillet Hitler slår til mot nord

231

Benelux-landene og Frankrike blir nedkjempet

Sputniksjokk og rakettkappløp ..................................... 284 Cubakrisen ................................................................... 284

232

Terrorbalanse og avspenning ....................................... 287

Slaget om Storbritannia

232

Vietnamkrigen .............................................................. 287

Aksemaktene tar kontroll over Balkan

234

Røde Khmer i Kambodsja

290

Angrepet på Sovjetunionen

234

Invasjon i Tsjekkoslovakia, Bresjnevdoktrinen ............... 290

Krigen utvides i Asia

235

Ny kald krig ..................................................................293

Rasekrig og terror ......................................................... 236

Slutten på den kalde krigen ..........................................293

Japanske overgrep

236

5

INNHOLD

Spredning av fascismen

INNHOLD

Sovjetunionens ytre imperium faller

295

Tysk gjenforening og Sovjetunionens oppløsning

296

USA og Russland i internasjonal politikk etter 1991 ..... 298 Russland

300

Oljeeventyret begynner

359

Norge vokser og blir strategisk viktigere

361

Partipolitisk uro i 1970-årene

363

Reformbølgen i 1970-årene

364

Høyrebølge og liberalisering i 1980-årene 366 Problemer i velferdsstaten

369

Oppgaver .................................................................... 302

Miljøsituasjonen i 1980-årene

371

Repetisjonsspørsmål

302

Norge gjentar sitt nei til EF

373

Arbeidsoppgaver

302

EU-tilpasning etter 1994

374

Samene krever sin rett

376

På vei mot et multietnisk samfunn

379

KAPITTEL 9:

Økonomi og partipolitikk fram mot

EUROPA – FRA SPLITTELSE TIL SAMLING

304

Gjenreisning og samarbeid .......................................... 304

årtusenskiftet

381

Norge og verden ved inngangen til et

EF og EFTA ................................................................... 306

nytt årtusen

385

USA og Vest-Europa ......................................................309 Et delt Europa .............................................................. 310

Oppgaver .................................................................... 388

Krise i Vest-Europa ........................................................ 314

Repetisjonsspørsmål

388

Minoritetsopprør, terrorisme og nasjonalisme ............ 316

Arbeidsoppgaver

388

Oppløsning av Jugoslavia

318

Borgerkrig

319

Mot et samlet Europa? ................................................. 321 Europas forente stater?

323

Hva er Europa? ............................................................ 325

KAPITTEL 11: BRENNPUNKT MIDTØSTEN

Briter og franskmenn deler opp Midtøsten ................... 390 Versailleskonferansen og Midtøsten

Oppgaver .................................................................... 328 Repetisjonsspørsmål

328

Arbeidsoppgaver

328

390

392

Det muslimske brorskap og Saudi-Arabia 393 Sionismen og jødisk innvandring til Palestina ............... 393 Staten Israel blir til

394

Kupp i Iran og Suezkrise ............................................... 396 Seksdagerskrigen i 1967. Israel blir okkupasjonsmakt ... 397

KAPITTEL 10:

Terror for å få verdens oppmerksomhet ....................... 399

NORGE FRA GJENREISNING TIL OLJERIKDOM

330

Velferd, vestorientering, velstand og opprør

Oktoberkrigen i 1973 ................................................... 399 Camp David-avtalen. Fred mellom

(1945–1972) ............................................................. 330

Egypt og Israel

400

Arbeiderpartiets gullalder 1945–1965

330

Islamistisk revolusjon i Iran ........................................... 401

Samarbeid med vestmaktene

338

Saddam Husseins kriger mot Iran og Kuwait ................ 402

Nordisk samarbeid og EFTA

344

Fredsforsøk mellom israelere og palestinere ................. 404

Norsk utviklingshjelp

345

Oslo-avtalen i 1993

404

Venstresosialistisk opposisjon

345

Ny intifada og palestinsk splittelse

408

De borgerlige partiene under arbeiderpartidominans

Osama bin Laden og Al Qaidas krig mot Vesten ........... 408 346

Krig i Afghanistan og Irak ............................................. 411

Borgerlig flertallsregjering og materiell 347

Oppgaver .................................................................... 414

Antiautoritære opprør

overflod

351

Repetisjonsspørsmål

414

Nei til EF 1972

357

Arbeidsoppgaver

414

Olje-Norge (1972–2007) .............................................. 359

6

STORMAKTER I ØST – JAPAN, KINA OG INDIA

416

Japan. Fra militær stormakt til økonomisk kjempe ........ 416

AVKOLONISERING OG UTVIKLING

448

Afrika og Asia .............................................................. 451

Imperialiststaten Japan

416

Afrika

Under amerikansk okkupasjon 1945–52

418

Afrika ved inngangen til

Det japanske økonomiske under

419

det 21. århundre

451 458

Miljøproblemer

421

Asia – utenom Kina, Japan og India

461

Utenrikspolitikk

421

Tigerøkonomier

463

To diktaturer – Burma og Nord-Korea

464

Kina. På vei til supermakt? ........................................... 422 Revolusjon og moderniseringsforsøk

422

Latin-Amerika .............................................................. 465

Kommunistene tar makten

424

Rike og fattige land ..................................................... 470

Hvorfor seiret kommunistene i Kina?

425

Gjeldskrise ................................................................... 473

Folkekommuner og det store spranget

426

Utvikling og miljø ........................................................ 474

Kulturrevolusjonen 1966–76

427

Mao tilnærmer seg USA

428

Kina under Deng Xiaoping

428

Kina inn i det 21. århundret

431

India. Fra koloni til verdens største demokrati .............. 435 Juvelen i den britiske kolonikronen

435

Miljø

477

Historiens slutt eller kamp mellom sivilisasjoner? ......... 479 Oppgaver .................................................................... 480 Repetisjonsspørsmål

480

Arbeidsoppgaver

480

Gandhis ikkevoldskamp

436

1947. Frigjøring og splittelse

438

Register ....................................................................... 482

India under Nehru-dynastiet 1948–1989 440

Illustrasjonskilder ........................................................ 488

India mot det 21. århundre

443

Oppgaver .................................................................... 446 Repetisjonsspørsmål

446

Arbeidsoppgaver

446

7

INNHOLD

KAPITTEL 13:

KAPITTEL 12:

FORORD

TIL BRUKERNE «Lykkelig er det folk som har en historie som det er kjedelig å lese.»

Charles de Montesquieu, fransk filosof Denne boken tar for seg verdenshistorien fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Perioden er full av dramatikk og store lidelser for millioner av mennesker. Det kan være spennende å lese om revolusjoner og kriger, men like viktig er det å få fram at utviklingen har ført til at store deler av verdens befolkning har fått et bedre liv på mange områder.

I løpet av den korte historiske perioden som denne boken tar for seg, har store deler av verden gått gjennom en rivende industriell utvikling og kommet inn i atomalderen. Ideologier som fascismen og kommunismen og to verdenskriger preget 1900-tallet. Likevel fikk mange mennesker merke positive virkninger av avkolonisering, menneskerettigheter og demokratiske styreformer. Framskritt innenfor vitenskap, medisin, helsestell og utdanning forandret menneskers liv til det bedre. Men samtidig har befolkningsvekst og økt forbruk skapt klimaendringer som kan få store konsekvenser for livet på jorda.

Læreboken er skrevet etter læreplanen i fellesfaget historie Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram som Kunnskapsdepartementet fastsatte våren 2006.

Boken har 13 kapitler som tar for seg kunnskapsmålene i læreplanen.

Til slutt i hvert kapittel er det en ferdighetsdel med repetisjonsoppgaver, drøfting av kilder, forslag til presentasjoner av personer og hendelser og andre arbeidsoppgaver. Mange oppgaver tar sikte på å aktualisere historien og knytte den til hendelser i vår egen tid. Flere kilder og oppgaver til videre arbeid og fordypning kan du finne i en egen arbeidsbok og på bokens nettsted. En oversikt over den referanselitteraturen som forfatterne har brukt, er lagt ut på nettstedet.

Vi har forsøkt å presentere stoffet kronologisk. Fram til 1945 er de fleste kapitlene disponert slik at verdenshistoriske hendinger kommer først, deretter hvordan disse begivenhetene har påvirket Norge. Etter 1945 er norgeshistorien samlet i et eget oversiktskapittel.

Lærebokens forfattere er utdannet historikere og underviser i den videregående skolen. Våre erfaringer fra klasserommet har vært viktige i utformingen av teksten, men vi har også fått nyttige råd fra faghistorikere ved universitetene, fra andre lærere og ikke minst fra elever som har lest deler av manuskriptet.

Vi takker spesielt Rolf Hobson, Gunnar W. Knutsen, Ivar Kraglund, Claudia Lenz, Eldrid Mageli, Odd Arve Manum, Kåre Dahl Martinsen, Katusha Otter Nilsen, Jarle Simensen, Hallvard Tjelmeland og Hilde Henriksen Waage – og elevkonsulentene fra Valler videregående skole: Susanne Kvilvang Daae, Christian Ree Eriksen, Jonas Finnanger, Axel Myre Hyge, Sandra Midbøe, Anders Kose Nervold og Susanne Vetlesen.

6. august 1945 brakte bomben «Little Boy» verden inn i atomalderen. Den japanske byen Hiroshima ble totalt ødelagt av en kjernefysisk eksplosjon. Bildet viser tenning av lys i Fredsminneparken på sekstiårsdagen etter bombingen.

9

Kapittel 1: OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER 10

«Vi betrakter det som selvinnlysende sannheter at alle mennesker er skapt like; at de fra Skaperen er utstyrt med visse umistelige rettigheter, blant disse er liv, frihet og rett til å strebe etter lykke.»

Fra den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776 «Frihet, likhet og brorskap!»

Slagord fra den franske revolusjon 1789 «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget …» § 49 i den norske Grunnloven av 17. mai 1814

I

1776 erklærte nordamerikanske kolonier seg uavhengige av Storbritannia. Kolonistene kastet britene ut med militær hjelp fra det eneveldige kongedømmet Frankrike og grunnla republikken USA. Inspirert av det som skjedde i Amerika, reiste franske offiserer hjem og deltok i en revolusjon som knuste eneveldet i 1789. Begge disse hendingene inspirerte nordmennene som kom sammen på Eidsvoll i 1814 for å lage grunnlov til et selvstendig Norge.

Ideene som slo igjennom i grunnlover i USA, Frankrike og Norge, hadde røtter i den filosofiske tenkningen i Europa på 1600- og 1700-tallet.

Opplysningstiden Tiden fra slutten av 1600-tallet og fram til år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika. Det ble gjort store framskritt i naturvitenskap, og filosofer kom med nye tanker om hvordan menneskene burde organisere og styre samfunnet.

Opplysningstidens tenkere satte fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god. De var utviklingsoptimister: Verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral, og veien til det opplyste, siviliserte samfunnet gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til så mange som mulig. Opplysningstidens talsmenn mente at deres tanker og ideer var gyldige for alle mennesker til alle tider; de var universelle.

Noen opplysningsfilosofer var ateister. De mente at troen på en allmektig gud stred mot all fornuft. Men de fleste var deister. De mente at en gud hadde skapt verden, men han styrte den ikke. Det hadde han overlatt til menneskene og deres forstand. Opplysningsfilosofene bante veien for en sekularisering (verdsliggjøring): Flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke gjennom religiøse forklaringer. De oppfattet for eksempel naturkatastrofer som virkninger av naturlover og ikke som Guds straff for menneskenes synder; og de forstod at folk som ble stemplet som besatte eller gale, ikke var styrt av djevler og demoner, men led av sykdommer.

Kongelig enevelde av Guds nåde var en utbredt styreform i Europa på 1700-tallet. De fleste av opplysningstidens tenkere var sterkt kritiske til

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Dans rundt et «frihetstre» med en rød frygerlue i toppen i 1792. Under den franske revolusjonen var begge deler symboler på frihet og kampvilje.

Utsnitt av et samtidig maleri.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER 12

Isac Newton (1642–1727) regnes som en av de største forskerne som har levd. Han fikk stor betydning for opplysningstidens tro på menneskets fornuft. Her undersøker han lysets brytninger.

Voltaire, Rousseau og Montesquieu John Locke og den politiske utviklingen i Storbritannia inspirerte tre filosofer som levde i det eneveldige Frankrike på 1700-tallet.

Francois Arouet Voltaire var først og fremst opptatt av ytrings- og religionsfrihet. Som ung ble han kastet i det beryktede fengselet Bastillen i Paris fordi han under slagordet «knus den avskyelige» kritiserte den katolske kirkens forfølgelse av annerledes tenkende. Etter soning drog han til London, der han leste skriftene til Locke og ble begeistret for ytringsfriheten og toleransen i Storbritannia.

Da han kom tilbake til Frankrike, fortsatte han sin nådeløse kritikk av den katolske kirken. Etter hans mening var den dominert av maktmennesker som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk.

Når det gjaldt politikk, var ikke Voltaire noen revolusjonær. Han fryktet at uopplyste folkemasser skulle få innflytelse. På sine eldre dager forsvarte han eneveldet, forutsatt at herskeren var opplyst og styrte rettferdig.

Jean Jaques Rousseau var den som gikk lengst i samfunnskritikk. Han hevdet at mennesket fra naturens side opprinnelig var godt og hederlig.

Men elendigheten kom inn i verden da det første mennesket «gjerdet inn et stykke land og sa: Dette er mitt!» Den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre.

I boken Om samfunnspakten hevdet Rousseau at «mennesket er født fritt, og er overalt i lenker». For å fri seg fra lenkene burde menneskene søke sammen i mindre, oversiktlige samfunn. Idealet var at hvert enkelt menneske skulle delta i samfunnslivet og føle at det hadde betydning for helheten. Menneskene burde inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg

Briten John Locke var en banebryter for opplysningstidens ideer. Maleri av Sir Godfrey Kneller (1646–1723).

Forsiden på første bindet av den store franske encyklopedien fra 1751 – det første moderne leksikonet.

«Voltaires bønn.» Voltaire (1694–1778) tilber solen som symbol på fornuft og opplysning.

13

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

denne styreformen. I de eneveldige statene levde menneskene i stands- og føydalsamfunn uten likhet for loven, ofte uten tros- og talefrihet, og de kunne bli utsatt for vilkårlige arrestasjoner, tortur og grusomme henrettelsesmetoder.

De første bindene av det første moderne leksikonet, Encyklopedien, ble utgitt i 1751 i det eneveldige Frankrike. Den kongelige sensur fordømte bøkene og begrunnet det med at innholdet ødela den kongelige autoritet og spredde vantro og antireligiøse ideer. Leksikonet ble brent offentlig, og paven satte det på sin liste over forbudte bøker. Men redaktøren, Denis Diderot, fullførte verket i all hemmelighet.

I Europa var det Storbritannia som ledet an i vitenskap og politisk tenkning. På 1600-tallet utkjempet britene en bitter borgerkrig om landets styreform. Den endte med at motstanderne av kongelig enevelde seiret. Deretter utviklet Storbritannia det vi kaller et parlamentarisk styresett: Kongen og hans regjering kunne ikke styre mot viljen til den valgte nasjonalforsamlingen, Parlamentet.

Det var filosofen John Locke som leverte den tankemessige ammunisjonen i kampen mot eneveldet. Han tok utgangspunkt i naturretten, en gammel forestilling om at alle mennesker blir født med visse grunnleggende, naturgitte rettigheter, blant annet retten til liv, frihet og eiendom.

Locke formulerte folkesuverenitetsprinsippet, at all makt måtte utgå fra folket, og folket hadde rett til å gjøre opprør mot et tyrannisk styre.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Charles de Montesquieu (1689–1755).

Hans maktfordelingsprinsipp ble en bærebjelke i mange vestlige lands grunnlover.

14

Den amerikanske revolusjonen Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte britiske innvandrere å kolonisere østkysten av Nord-Amerika, og i disse koloniene ble tankene om opprørsrett, folkesuverenitet og maktfordeling satt ut i livet.

Folketallet i koloniene vokste raskt, slik at det i 1770-årene var kommet opp i ca. tre millioner mennesker fordelt på 13 selvstyrte kolonier underlagt den britiske kronen. Koloniene var svært forskjellige. Mange av de første kolonistene i de sørlige statene hadde adelig bakgrunn. De importerte slaver fra Afrika som arbeidskraft til store bomulls- og tobakkplantasjer. I de nordlige koloniene var slavehold uvanlig. De såkalte Ny-England-statene var dominert av selveiende bønder og handelsmenn med en streng protestantisk-kalvinistisk bakgrunn. Disse puritanerne (av pure, som betyr ren) hadde forlatt Europa for å grunnlegge nye samfunn i pakt med Bibelen. De praktiserte en enkel livsstil og fremmet strenge moralkrav.

Felles for kolonistene var at de følte at de hadde lagt den gamle verden i Europa med adel og standsforskjeller bak seg. Idealet i den nye verden var at alle skulle ha like muligheter til å skape seg et godt liv.

Men til tross for dette idealet førte kolonistene både i sør og nord brutale kriger for å drepe og fordrive den indianske urbefolkningen, slik at de kunne legge nye landområder til koloniene sine. Dessuten var de stadig i konflikt med spanske og franske kolonister i sør, vest og nord. (Se kartet på side 16.)

Mellom 1757 og 1763 ble koloniene trukket med i sjuårskrigen, et verdensomspennende oppgjør mellom Frankrike og Storbritannia. I NordAmerika gikk krigen under navnet The French and Indian War. Under denne krigen støttet som regel indianerne franskmennene fordi disse ikke var ute etter jord i like stor grad som de britiske kolonistene. Storbritannia satte inn store troppestyrker for å støtte befolkningen i koloniene og ero-

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

en felles allmennvilje. De som styrte, måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de pliktene den enkelte skulle ha overfor samfunnet.

Rousseau formulerte imidlertid begrepet allmennvilje så uklart at det seinere ble brukt både i kampen for mer demokrati og av diktatorer som hevdet at de uttrykte folkeviljen gjennom sitt styre.

Charles Montesquieu mente at friheten alltid ville være truet dersom all makt var samlet hos en person eller en organisasjon. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Inspirert av Storbritannia hevdet han at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Folket måtte ha den øverste myndighet, og derfor skulle lovene bestemmes av folkevalgte representanter. Men samtidig måtte det være en maktbalanse, slik at de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre.

Som de fleste opplysningsfilosofene mente Montesquieu med begrepet folket økonomisk uavhengige, utdannede og opplyste menn. Kvinner og de fleste menn var enten for uopplyste, uselvstendige eller økonomisk avhengige til å kunne delta i styret av en stat.

Jean-Jacques Rousseau (1712–78). Hans skrifter om hvordan en skulle utvikle demokrati og frihet, inspirerte mange under den franske revolusjonen. Men han ble også viktig for romantikken med sin kritikk av sivilisasjonen og slagordet «Tilbake til naturen!»

15

C w

re

nc

St.

Lake Superior

Q

BE

La

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

C ANADA

UE

e

NEW BRUNSWICK

Quebec

N OR D V E S T-

T E R R I T OR IET

Albany

rie

Detroit

eE Lak

Fort St. Louis

NEW YORK

C SA M A S Boston

CO RHO NN DE New York ECT ISLA IC Philadelphia UT ND NEW JERSEY

PENNSYLVANIA

Pittsburgh St. Louis

Baltimore

Oh

io

VIRGINIA

DELAWARE AR YL AN D

M

Richmond

pi

Yorktown

Mis

sis

sip

NORTH CAROLINA

A

T

L

GEORGIA

A

N

T

E

R

H

A

V

E

T

Bermuda

SOUTH CAROLINA

M I S S I S S I P P IT E R R I T OR I ET

TTS

Fort Frontenac NEW HAMPLake Saratoga SHIRE Ontario

Nova Halifax Scotia

SE

Lake Michigan

Kapp Breton

HU

Lake Huron

Newfoundland

St. Lawrencebukta

(Brit.)

Charleston

New Orleans

Amerikas forente stater 1783

A

M E X I C O G O L F E N

RID

FLO

St. Augustine

De tretten koloniene som erklærte seg uavhengige 4. juli 1776 USAs utvidelse etter freden i Paris 1783. (Tidligere franske områder) Bahamas (Brit.)

Britiske besittelser Spanske besittelser

«The Boston Tea Party» i 1773. 50 kolonister utkledd som indianere kastet lasten av te fra britiske skip på sjøen i Boston havn i protest mot britenes politikk.

16

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

bret Canada og andre franske områder i Nord-Amerika. Men bare 12 år seinere, i 1775, gjorde de 13 koloniene opprør mot britisk overhøyhet.

Hvorfor opprør?

Opprøret begynte som en strid om økonomi og handel. Britene ønsket at koloniene skulle tjene deres økonomiske interesser. Det betydde at kolonistenes handel med tobakk, sukker og bomull til Europa skulle gå via britiske havner. Dessuten kunne varer fra Europa til koloniene bare fraktes på britiske skip. Dette skapte irritasjon i koloniene der folk ønsket å handle med hvem de ville. Målet var å få best mulig pris for eksportvarene og billige importvarer.

Irritasjonen økte da britene skattla koloniene for å dekke noen av utgiftene de hadde hatt under sjuårskrigen. Dessuten innførte britiske myndigheter avgifter og toll på varer som papir, glass, vin og te. Motstanden mot skattleggingen fikk uttrykk i slagordet «No taxation without representation!» Kolonistene hevdet at britene ikke hadde rett til å skattlegge borgere som ikke kunne velge representanter til Parlamentet i London.

Kolonistene var også sterkt imot at britene trakk en grense for deres videre ekspansjon mot vest for ikke å provosere indianerfolk. Britene fryktet å bli involvert i nye kostbare kriger i Amerika.

Moderne byste av en mohawkindianer ved «Mohawk Trail» i Massachusetts. Mohawkindianerne kjempet på britisk side under The French and Indian War i 1750-årene. De støttet britene mot kolonistene under den amerikanske frihetskrigen fra 1776 til 1783, og fikk svi for det. Mange av dem rømte til Canada.

Krig og uavhengighetserklæring Etter sjuårskrigen trengte ikke kolonistene britisk beskyttelse mot franskmenn og indianere. Derfor valgte de en utfordrende politikk overfor Storbritannia og boikottet britiske varer. Britene gav i stor grad etter, og til slutt stod striden om toll på innførsel av te. I 1773 kledde noen kolonister i Boston seg ut som indianere, stormet tre britiske skuter og kastet lasten av te over bord.

The Boston Tea Party utløste en kjedereaksjon som endte med full krig.

17

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER Heroisk framstilling av George Washington (1732–99) som krysset elva Delawere med sine tropper julaften 1776.

Maleri av Emanuel Gottlieb Leutze (1816–68).

Molly Pitcher ble amerikansk heltinne under frihetskrigen.

Etter at ektemannen ble såret under et slag mot britene i 1778, overtok hun hans plass ved kanonene. Maleri av C.Y. Turner.

18

Stilt overfor britiske trusler om represalier begynte flere kolonier å trene folkevæpningen, militsen, som hadde kjempet sammen med britene under sjuårskrigen. Krigen brøt ut i 1775 da britene sendte tropper som skulle beslaglegge et våpenlager i staten Massachusetts.

Etter at krigen brøt ut, valgte kolonistene en felles kongress som fungerte både som nasjonalforsamling og regjering. Kongressen opprettet en hær med George Washington som øverstkommanderende. Washington var en plantasje- og slaveeier fra Virginia som hadde vunnet berømmelse da han kjempet sammen med britene mot franskmenn og indianere under sjuårskrigen.

Den 4. juli 1776 vedtok nasjonalforsamlingen for de 13 koloniene sør for Canada en uavhengighetserklæring som hevdet at alle mennesker var like og hadde rett til frihet og muligheten til å skape seg et lykkelig liv.

Amerikas forente stater, USA, var grunnlagt.

Seier med hjelp fra Frankrike og Spania Krigen mot britene gikk ikke bra i begynnelsen. Sannsynligvis støttet bare en tredjedel av befolkningen løsrivelsen fra Storbritannia, og mange deserterte fra den dårlig utstyrte og dårlig trente amerikanske hæren. Dessuten håpet de fleste indianerne og slavebefolkningen på britisk seier. Britiske myndigheter behandlet indianerne bedre enn kolonistene, og britene frigav slaver som rømte til de britiskkontrollerte områdene i Amerika.

Ironisk nok fikk amerikanerne som kjempet for en uavhengig republikk, avgjørende støtte fra de eneveldige kongene i Frankrike og Spania.

Franskmenn og spaniere så sin sjanse til å få hevn etter tidligere nederlag mot britene.

Grunnloven av 1787 Etter seieren fulgte en lang indre strid om hva slags styreform den nye republikken skulle få. Skulle den nye staten være en løs konføderasjon med stor grad av selvstyre for hver stat, eller en føderasjon med mer makt til en sentral regjering?

I 1787 ble det flertall for at USA skulle være en føderal republikk.

Amerikanerne valgte krigshelten George Washington til USAs første president og gav navn til den nye hovedstaden etter ham. Fra Washington skulle den føderale regjeringen styre utenriks-, forsvars- og handelspolitikken. Likevel fikk hver enkelt stat stor myndighet. Blant annet kunne de bestemme om de ville beholde slaveriet eller ikke.

Den idealistiske uavhengighetserklæringen fra 1776 slo fast at alle mennesker var like, men grunnloven fra 1787 ble et kompromiss mellom ulike interesser i koloniene. Hvite menn over 25 år fikk stemmerett, mens kvinnene ikke ble nevnt i grunnloven til tross for at de hadde ytt en stor innsats under frigjøringskrigen. Indianere og afroamerikanske slaver fikk ingen rettigheter. De hvite oppfattet dem ikke som fullverdige mennesker.

De som skrev grunnloven, hadde studert Montesquieu. Derfor ble makten delt slik at den folkevalgte nasjonalforsamlingen, Kongressen, fikk lovgivende og bevilgende makt, den folkevalgte presidenten utøvende makt og domstolene dømmende makt. Flere av forfatterne av grunnloven var enige i opplysningsfilosofenes religionskritikk. Stat og religion ble derfor atskilt. Grunnloven ble seinere bygd ut med tillegg om tale-, trykke-, religions- og forsamlingsfrihet.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

I 1778 anerkjente Frankrike USAs uavhengighet og sendte store troppestyrker til Amerika. Året etter fulgte spansk støtte. Etter store tap gav britene opp krigen, og det ble sluttet fred i Paris i 1783. Flere hundre tusen amerikanere som hadde vært lojale mot Storbritannia, rømte til Canada.

Thomas Jefferson (1743–1826) var hovedforfatteren av uavhengighetserklæringen i 1776. Han var med på å utforme grunnlovstillegget som skilte religion og stat i 1787. Etter Jeffersons mening viste europeisk historie at blanding av religion og politikk ofte førte til konflikt og krig. Jefferson ble ambassadør i Frankrike, deretter utenriksminister og i 1801 president i USA.

Den franske revolusjonen og Napoleonskrigene De store kostnadene ved å støtte den amerikanske frigjøringskrigen medvirket til at Frankrike kom i økonomisk krise i slutten av 1780-årene. For å skaffe penger så den eneveldige kongen, Ludvig 16., ingen annen utvei enn å skattlegge presteskapet og adelen, første- og andrestanden, som alltid hadde vært fritatt for skatt. De to stendene protesterte og hevdet at bare en forsamling av representanter fra de tre stendene som folket var delt inn i, kunne godkjenne nye skatter. De eneveldige kongene hadde ikke innkalt en stenderforsamling på 175 år.

Presteskapet (de geistlige) og adelen regnet med å vinne alle avstemninger i stenderforsamlingen fordi representantene for tredjestanden, som utgjorde ca. 98 % av befolkningen, bare hadde én stemme.

Kongen bøyde av og innkalte stenderforsamlingen. Han var tilhenger av et opplyst enevelde med ytringsfrihet etter Voltaires modell. Derfor inviterte han folk fra hele landet til å sende inn klagebrev før stenderforsamlingen kom sammen.

En strøm av brev avslørte stor misnøye. Handelsborgerne, den rikeste 19

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Nasjonalforsamlingen i tennishallen i Versailles startet opprøret mot eneveldet i juni 1789 med å avlegge ed på at de ikke vil gå fra hverandre før de har sikret landet en ny grunnlov.

Revolusjonen startet 14. juli 1789 da folkemengden i Paris stormet festningen Bastillen, symbolet på eneveldet i Frankrike. Maleri av Jean-Pierre Houel.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

gruppen i tredjestanden, irriterte seg kraftig over at adelen i Frankrike la toll og avgifter på varer som ble fraktet over deres område. Dessuten mente de at de burde ha større politisk makt når handel betydde så mye for landet. Bøndene, det store flertallet av befolkningen, klaget over at godseieradelens gamle særrettigheter gjorde livet surt for dem. Ofte hadde adelen enerett på å drive møller, jakt og vedhogst, og den kunne plage bøndene med lokale avgifter og arbeidsoppdrag. Byfolk klaget over mangel på lokalt selvstyre og dårlige levekår. 1780-årene var preget av en rekke uår med dårlig kornhøst, og dette drev brødprisene i været. Vinteren 1789 måtte arbeidere i Paris bruke mellom 50 % og 60 % av inntektene sine til brød.

Misnøyen var derfor stor da stenderforsamlingen kom sammen våren 1789 i Versailles. Adelen ønsket seg tilbake til tiden før eneveldet da den valgte og kontrollerte kongen. Borgerskapet ville ha friere handel og økt politisk makt. Bøndene ville fjerne adelens føydale rettigheter, og arbeidere og håndverkere i byene ville ha billigere mat og bedre levekår.

Nasjonalforsamling og stormingen av Bastillen Stenderforsamlingen innledet en omveltning som kongen var uforberedt på. Blant adelen var det offiserer som hadde deltatt i den amerikanske uavhengighetskrigen og var inspirert av frihetsideer. Sammen med liberale prester og representantene fra tredjestanden drev de gjennom at stenderforsamlingen skulle erstattes av en felles nasjonalforsamling som representerte hele folket.

Kongen og flertallet av adel og geistlige så at hele det gamle maktsystemet var truet, og kongen forsøkte å stanse utviklingen ved å stenge stenderforsamlingens møtesal. Men da gikk tilhengerne av nasjonalforsamlingen til en tennishall i nærheten. Der erklærte de at de ville utarbeide en ny grunnlov, og at kongen måtte bruke militærmakt for å fjerne dem.

Kong Ludvig 16. var i villrede om hva han skulle gjøre. Han befalte at resten av adelen og geistligheten skulle slutte seg til nasjonalforsamlingen, men samtidig samlet han tropper utenfor Paris.

Da ryktene gikk om at kongen ville bruke militærmakt mot nasjonalforsamlingen, plyndret folk i Paris våpenbutikker og våpenlagre. Den 14. juli stormet en folkemasse den forhatte festningen Bastillen, selve symbolet på enevelde og undertrykkelse. De drepte kommandanten og bar triumferende hodet hans på en lansespiss rundt i byen.

Føydalsystemet avskaffes. Menneskerettigheter Da ryktene om det som hadde skjedd i Paris, nådde landsbygda, begynte bøndene å storme storgods og brenne dokumenter som inneholdt adelens særrettigheter. De lovløse tilstandene med plyndring, voldtekter og drap fikk både adel og geistlighet til å skjønne at noe måtte gjøres for å unngå et landsomfattende opprør. På et møte i nasjonalforsamlingen i august 1789 fraskrev geistligheten og adelen seg alle særrettigheter og privilegier.

De fleste forstod at det var en historisk beslutning. Føydalsystemet fra middelalderen falt. Fra nå av skulle alle være like for loven.

Slagordet «Frihet, likhet og brorskap» fikk ytterligere mening da nasjo21

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER Kunstnerisk framstilling av menneskerettighetserklæringen fra august 1789.

Olympe de Gouges (1748–93) gjorde seg bemerket under revolusjonen med kamp for kvinnenes rettigheter. Hun røk uklar med jakobinerne og ble dømt til døden i 1793, blant annet fordi hun mente at det ville skade revolusjonen å henrette kongen.

Kvinnetoget på vei mot Versailles i oktober 1789.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

nalforsamlingen noen uker seinere vedtok en menneskerettighetserklæring som var inspirert av opplysningsfilosofer og den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den slo fast at alle mennesker var født like, og at alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Videre slo erklæringen fast prinsippet om folkesuverenitet i statsstyret, tros-, tale- og trykkefrihet og at ingen skulle fengsles uten lov og dom.

Ludvig 16. nektet å underskrive menneskerettighetserklæringen, og høsten 1789 gikk det rykter om at han ville forsøke å slå revolusjonen ned med utenlandsk støtte. Samtidig ble det brødmangel i Paris. 6000 kvinner fra arbeiderkvarterene fikk tak i våpen, og sammen med 20 000 soldater fra en ny nasjonalgarde marsjerte de til slottet i Versailles og tvang kong Ludvig, dronning Marie Antoinette og deres sønn med seg til Paris under slagordene: «Brød til Paris!» og «Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten!» Med kongefamilien i Paris mente borgerne at de lettere kunne kontrollere kongens politikk og hans løfter om bedre matforsyninger.

Grunnloven av 1791. Konstitusjonelt kongedømme Nasjonalforsamlingen satte i gang arbeidet med en ny grunnlov. Noe av det første den gjorde, var å vedta en ny kirkeordning. For å skaffe sårt trengte inntekter slo staten under seg kirkens eiendommer og gjorde prestene til embetsmenn som måtte sverge troskap til den franske staten. Paven og mange geistlige så dette som et angrep på kirke og religion, og det samme gjorde flertallet av bøndene. De var fornøyd med at føydalsystemet var fjernet, men følte at den nye kirkeordningen var et angrep på skikker og tradisjoner.

I 1791 var den nye grunnloven ferdig. Den avskaffet eneveldet og innførte maktfordelingsprinsippet etter Montesquieus tanker. Frankrike ble et konstitusjonelt (grunnlovfestet) kongedømme der kongen og hans regjering fikk den utøvende makt. Alle borgere skulle betale skatt etter inntekt og formue, og de som betalte skatt over en viss grense, fikk stemmerett til nasjonalforsamlingen. Men bare de rikeste mennene kunne velges til denne lovgivende forsamlingen.

Den innskrenkede stemmeretten for menn møtte kritikk, og mange kvinner var fortørnet over at de ble utelukket. De hadde jo spilt en viktig rolle under revolusjonen. Forfatteren Olympe de Gouges skrev i protest sin versjon av menneskerettighetserklæringen, der kvinner fikk samme rettigheter som menn.

Krig med utlandet Ludvig 16. var misfornøyd med utviklingen og gjorde et mislykket forsøk på å flykte til utlandet. Dermed økte mistanken om at han ville skaffe seg hjelp fra andre eneveldige herskere i Europa for å styrte revolusjonen.

Dette gav vind i seilene til en radikal utvikling der medlemmer av Jakobinerklubben tok føringen. Navnet kom av at en del revolusjonære i Paris hadde et gammelt jakobiner- eller dominikanerkloster som møtested.

Lederne var advokatene Maxmillian Robespierre, Georges Danton og legen Jean Paul Marat.

23

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Flere revolusjonære mente at bare krig mot eneveldige stater kunne redde revolusjonen og frigjøre andre folk fra tyrannisk styre. Både Robespierre og Marat advarte mot dette fordi «ingen liker væpnede misjonærer».

De fryktet at en angrepskrig ville tjene revolusjonens motstandere. Men både kongen og adelen ønsket i det stille krig fordi de regnet med at de revolusjonære ville tape.

Krigstilhengerne fikk sin vilje, og våren 1792 gikk Frankrike til angrep på de eneveldige statene Østerrike og Preussen. Men Storbritannia så dette som en trussel mot maktbalansen i Europa, og britene sluttet seg året etter til Frankrikes fiender.

Sanskulott i Paris. Ordet betyr «folk uten knebukser», og ble brukt av adel og borgerskap om arbeidere og fattigfolk som ikke hadde råd til finere klær.

Sanskulottene ble en drivkraft for radikalisering av revolusjonen fra 1792.

De radikale tar makten. Republikken innføres Krigen som skulle føre revolusjonens idealer ut av Frankrike, gikk først dårlig. Fiendtlige tropper strømmet inn over grensene og truet Paris. Brødprisene steg, og det gjorde også misnøyen hos flertallet av byens befolkning, sanskulottene (de uten knebukser), småhandlere, håndverkere og arbeidere. Folk flest i Paris mente nå at kongen stod i ledtog med Frankrikes fiender.

Sommeren 1792 stilte de mest radikale jakobinerne seg i spissen for sanskulottene. De stormet slottet, arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen. Mange revolusjonære fryktet at kongetilhengere i Paris skulle hjelpe de utenlandske troppene med å erobre byen. De gikk derfor til angrep på prester, adelsmenn og andre motstandere av revolusjonen og drepte over tusen av dem (septembermassakrene).

Etter dette ble det holdt valg til en ny nasjonalforsamling. For første gang i historien fikk alle menn over 21 år stemmerett. Nasjonalkonventet, den nye nasjonalforsamlingen, avskaffet kongedømmet og innførte republikken. Etter en lengre debatt ble kong Ludvig 16. dømt til døden for høyforræderi med knapt flertall og henrettet på nyåret 1793. Seinere på året møtte dronning Marie Antoinette samme skjebne.

Nasjonalkonventet utskrev hele den mannlige befolkningen mellom 18 og 25 år til militærtjeneste, og en ny folkehær drev de utenlandske styrkene tilbake med revolusjonær glød under den nye kampsangen Marseillaisen.

Et nytt samfunn?

Mens fiendene ble jaget ut av Frankrike, satte Nasjonalkonventet seg bokstavelig talt fore å starte en ny tidsregning. Året 1792 ble satt til år 1, og månedene fikk nye navn etter årstidene, august ble for eksempel til fructidor – fruktmåneden, oktober til brumaire – tåkemåneden. Flere kirker ble bygd om til «fornuftens templer» der man skulle hedre opplysningsfilosofene. Voltaires og Rousseaus levninger ble ført til Pantheon i Paris. Den var påbegynt som kirke, men ble omgjort til en minnebygning for berømte franskmenn. Robespierre ivret for en deistisk tankegang som gikk ut på at man skulle dyrke «et høyeste vesen» som hadde skapt alt, men som ikke styrte.

En ny grunnlov gikk langt i demokratisk retning for å skape større likhet mellom menneskene. Kvinner fikk ikke stemmerett, men de arvet på

24

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER Kong Ludvig 16. ble henrettet 21. januar 1793. Hodet ble vist til tilskuerne som ropte «Leve republikken» og sang Marseillaisen.

Revolusjonær plakat med påskriften: «Republikkens enhet.

Frihet, likhet, brorskap eller døden.»

Selv kortstokkene skulle tjene revolusjonen etter 1792. Revolusjonære symboler erstattet de tradisjonelle kortene.

25

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER Patriotiske kvinneklubber arbeidet for revolusjonen og for å få delta i politikken på lik linje med menn.

De ble oppløst i 1794 fordi de ble for radikale for revolusjonslederne. Begrunnelsen var at politikk ikke passet for kvinners natur.

Slutten på republikken. Napoleon kronet seg selv til keiser og sin kone Josephine til keiserinne i 1804.

Maleri av Jaques Louis David (1748–1825).

Terror og motreaksjon Håpet om et nytt og bedre samfunn druknet i et terrorstyre ledet av Robespierre og Marat. De startet en jakt på indre fiender som førte til at ca. 30 000 mennesker ble henrettet, 10 000 av dem i giljotinen, en effektiv falløks som erstattet tortur og pinefulle henrettelsesmetoder. Andre ble drept gjennom massehenrettelser der folk ble druknet eller meid ned med kanoner. Mange av dem som ble henrettet, var adelige, men flertallet var bønder eller fattigfolk som hadde plyndret matvarelagre.

Da Marat ble myrdet av en kvinne i protest mot terrorstyret, benyttet Nasjonalkonventet anledningen til å forby politiske kvinneklubber og henrette Olympe de Gouges.

I 1794 «spiste revolusjonen sine egne barn» fordi jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Danton ble henrettet fordi han ville stanse terroren og forhandle om fred med Storbritannia. Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av den private eiendomsretten.

Mange medlemmer av nasjonalforsamlingen fryktet at turen ville komme til dem, og som et mottrekk styrtet de Robespierre og dømte ham til døden.

Etter dette utarbeidet Nasjonalkonventet i 1795 en ny grunnlov og oppløste seg selv. Det nye styret ble ledet av fem direktører. De forsøkte langt på vei å gjenskape hovedinnholdet i grunnloven av 1791. Bare rike menn over 30 år kunne velges til nasjonalforsamlingen, men det konstitusjonelle kongedømmet ble ikke gjeninnført. Frankrike fortsatte som republikk.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

lik linje med menn, skilsmisse ble tillatt, og barn født i og utenfor ekteskap fikk samme rettigheter. De revolusjonære planla også et offentlig fattig- og helsevesen og gratis obligatorisk folkeskole. Av alle reformene ble bare opphevelsen av slaveriet i koloniene gjennomført fordi grunnloven ble satt til side på grunn av krigen.

Mange i Frankrike, særlig på landsbygda, reagerte på radikale reformer, angrepene på kristendommen og utskrivingen av flere hundre tusen menn til folkehæren. I flere regioner brøt det ut opprør mot Nasjonalkonventet i Paris.

Republikken ble satt under press både av ytre og indre fiender.

Maximilien Robespierre (1758–94) ble symbolet for radikaliseringen av revolusjonen etter 1792. Han havnet selv under falløksen som han sendte så mange andre til.

Napoleon tar makten Fra 1795 fulgte år med matmangel, korrupsjon og opprør i Frankrike. Men hæren vokste til en million mann og hadde suksess mot ytre fiender. En viktig årsak til suksessen var at det var mulig å stige raskt i gradene i revolusjonsarmeen for alle som var dyktige og tapre.

En slik mann var Napoleon Bonaparte fra Korsika. Som ung revolusjonær offiser utmerket han seg i kamp mot en allianse av franske kongetilhengere (rojalister) og britiske styrker. Robespierre utnevnte ham til general – Frankrikes yngste. I 1795 slo han brutalt ned et rojalistisk opprør mot republikken i Paris, og i årene som fulgte, ledet han seierrike felttog i Italia.

Napoleon ble elsket av sine soldater og fikk et rykte som nasjonens frelser. Da ropene på en sterk mann som kunne ordne opp, økte, gjorde han statskupp i 1799 og utnevnte seg til førstekonsul. Selv om Napoleon beundret både Rousseau og Montesquieu, mente han at republikken måtte ledes 27

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Europa på Napoleons tid (1812) FINLAND

DANMARK-N

ATL AN HA VE TE R T -

Til Russland 1809

SVERIGE Moskva

ORG

København Königsberg

E

S T OR B R I T A N N I A

SVENSK POMMERN MECKLENBURG

PR

N ALE STF WE Leipzig

London Portsmouth

EU

SS

RUSSLAND

EN

WARSZAWA

RHINIA AB AR SS IA BE AV LD MO

FORBUNDET

ØSTERRIKE

FRANKRIKE

RI

LY

IL

BAYERN DEN HELVETISKE REP.

E

SK

ITALIA

PR

Korsika

O

R

TUG

AL

ETRURIA

SE

POR

MONTE- E T NEGRO

IN

Lisboa

D

OV

Toulon

NAPOLI SPANIA

SVARTE HAVE T

VALAKIA

SARDINIA

Korfu

SM

AN SK E

RIKE T

De joniske øyene

SICILIA

Slaget ved Trafalgar MAROKKO

28

ALGERIE

Malta (Brit.)

(Brit.)

MID D E LHAVE T

Fransk territorium Stater styrt av Napoleons familie

Andre franskkontrollerte stater Frankrikes øvrige allierte før felttoget mot Russland i 1812

Nøytrale stater Rhinforbundets grenser

Napoleons felttog til Moskva mai–desember 1812

Napoleons felttog til Egypt og Syria 1798

Wellingtons felttog til Spania 1808

Britenes raid mot Danmark 1807

Danmark-Norge kommer med i Napoleonskrigene Storbritannia stod i spissen for dem som ville knekke Napoleon før han ble for mektig, og Napoleon planla derfor å invadere Storbritannia. Striden mellom briter og franskmenn trakk også de nordiske landene inn i krigen.

Før han gjorde statskupp i 1799, ledet Napoleon et felttog til Egypt for å hindre at britene skulle dominere i Middelhavet. Felttoget mislyktes fordi britene senket de franske forsyningsskipene. Napoleon forstod at britene måtte slås på havet dersom han skulle ha håp om å beseire dem. Men i 1805 ble de franske og spanske krigsflåtene fullstendig knust av den britiske admiralen Nelson ved Trafalgar i Spania.

Britene fryktet at Napoleon som erstatning skulle tiltvinge seg Europas nest største krigsflåte, den dansk-norske. Da den eneveldige dansk-norske kong Fredrik 6. i 1807 ikke frivillig gikk med på å utlevere flåten, gikk britene til angrep på flåtebasen i København. De senket flere skip og førte resten av flåten til Storbritannia. Flåteranet førte til at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon, og slik kom også Norge i krig med Storbritannia på Napoleons side.

For folk i Norge ble krigen en hard påkjenning fordi den britiske flåten blokkerte europeiske havner fra Nordkapp til Napoli som et ledd i en økonomisk krigføring mot Napoleon. Britene hindret den viktige tilførselen av korn fra Danmark til Norge, og store deler av den norske befolkningen ble rammet av hungersnød.

Sverige får Norge i krigsbytte Sverige hadde i flere hundre år konkurrert med Danmark-Norge om å være stormakten i Norden. Å erobre Norge fra Danmark hadde lenge vært et viktig mål, mens Russland var svenskenes hovedfiende i kampen om Østersjø-området. Finland hadde tilhørt Sverige siden middelalderen, men

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

av en sterk mann som kunne knuse ytre og indre fiender og føre revolusjonens idealer ut i Europa. Napoleon mente at han representerte den franske nasjonens allmennvilje, og han ble styrket i denne troen da et stort flertall i en folkeavstemning godtok ham som diktator på livstid.

Napoleon fikk i stand reformer som gjorde ham populær blant vanlige folk. Fattige fikk adgang til gratis statlige skoler, slik at de kunne nå de høyeste stillinger hvis de var dyktige. Han subsidierte bøndene, slik at prisen på brød kunne holdes lav, og han fikk bygd offentlige sykehus og barnehjem. Men samtidig forbød han streiker og fjernet presse- og møtefrihet.

Kvinner fikk ingen rettigheter. De ble satt i klasse med barn.

I 1801 inngikk Napoleon et forlik med paven som gjorde slutt på den lange striden med kirken som de revolusjonære hadde hatt. Katolisismen ble ikke statsreligion, men Napoleon godkjente en erklæring om at franskmenn flest tilhørte denne religionen. Forliket sikret ham støtte fra bøndene, som var grunnstammen i hæren.

Napoleons uttalte mål var å styrte konger rundt i Europa, men idealet om republikken som beste styreform ble det etter hvert vanskelig å få øye på. Napoleon kronet seg selv til keiser i 1804, og han satte sine fire brødre og tre søstre inn som konger og fyrstinner i land han erobret.

Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) ble født i en borgerlig familie i Sør-Frankrike. Fra å være menig soldat i revolusjonsarmeen ble han en av Napoleons generaler og endte som konge både i Sverige og Norge.

Til venstre: Britene bombarderte København og røvet med seg den dansk-norske krigsflåten i september 1807.

Dette førte Danmark-Norge inn i krigen på Napoleons side. Illustrasjon av Lorenz Rugendas (1775–1826).

29

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER Arveprins Kristian Fredrik (1786–1848) ledet opprøret mot at Norge ble avstått til Sverige. Han ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, men ble tvunget til å gå av etter den korte krigen mot svenske invasjonsstyrker samme sommer.

Maleri av Johan L. Lund.

i 1809 beseiret russiske styrker svensker og finner og sikret seg landet.

For mange svensker var dette en katastrofe, også fordi Finland hadde en stor svensk befolkning som kom under russisk styre. Ettersom svenskekongen var gammel og barnløs, så de til utlandet for å skaffe seg en tronfølger som kunne hjelpe dem med å gjenerobre Finland.

Valget falt til slutt på en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte. Svenskene håpet at dette ville sikre dem Frankrikes støtte i kampen mot Russland. Bernadotte hadde gjort en eventyrlig karriere i den franske revolusjonsarmeen fra menig soldat til general. Han tok navnet Karl Johan da han kom til Sverige.

Selv om de fleste innenfor den svenske adelen ønsket å gjenerobre Finland, var det også en fløy som mente at det var mer realistisk å sikre seg Norge. Karl Johan var enig i dette og håpet på hjelp fra Napoleon. Da Napoleon avslo, sluttet Karl Johan i 1813 en avtale med Napoleons fiender Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Han skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

Napoleon var kommet på defensiven etter et mislykket felttog mot Russland året før, og høsten 1813 ble han slått i et stort slag ved Leipzig i Tyskland der Karl Johan etter avtale stilte med svenske styrker. Men i stedet for å delta i forfølgelsen av Napoleon mot Paris sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter forhandlinger i byen Kiel. Deretter gjenopptok Karl Johan kampen mot Napoleon sammen med sine allierte.

1814. Det norske opprøret

Grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Wedel ønsket et selvstyrt Norge i union med Sverige. Han var unionspartiets fremste talsmann på Eidsvoll i 1814. Maleri av Jakob Munch, ca. 1814.

30

Mens Karl Johan drog sørover for å oppfylle forpliktelsene sine overfor de allierte, gjorde nordmennene opprør mot Kielfreden. Opprøret ble ledet av den danske arveprinsen Kristian Fredrik. Han var sendt til Norge for å styre på vegne av kong Fredrik. Den britiske flåten sperret sjøveien mellom Danmark og Norge og gjorde direkte styre fra København umulig.

Kristian Fredrik bestemte seg for å bryte Kielfreden og gjøre seg til eneveldig konge av Norge. Ettersom han seinere ville arve Danmark, ville dette føre til en ny union mellom de to landene. For å få støtte for sitt syn sammenkalte han i februar 1814 norske embetsmenn og forretningsmenn hos jernverkseier Carsten Anker på Eidsvoll. Men på dette stormannsmøtet avviste nordmennene prinsens krav. De var godt kjent med opplysningsfilosofenes skrifter, og mange hadde fulgt godt med på den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Skulle prinsen få deres støtte, måtte han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.

Noen norske forretningsmenn som var blitt rike på å handle trelast med Storbritannia, var motstandere av opprøret mot Kielfreden. De ble ledet av en av Norges få adelsmenn, grev Herman Wedel Jarlsberg. Han hadde lenge i hemmelighet arbeidet for å få Norge til å godta en union med Sverige under forutsetning av at landet fikk fullt indre selvstyre.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Riksforsamling, grunnlov og kongevalg Tilhengerne av opprøret handlet raskt for å få etablert en selvstendig norsk stat før Karl Johan igjen kunne vende oppmerksomheten mot Norden. I 1814 var det bare prestene som kunne samle befolkningen samtidig. En søndag kort etter stormannsmøtet på Eidsvoll avla kirkefolket landet over en ed på å «hevde Norges selvstendighet og love liv og blod for det elskede fedreland». Eden var en genistrek når det gjaldt å piske opp en patriotisk stemning og binde folket til opprøret mot Kielfreden. Stemningen var slik at grev Wedel Jarlsberg og hans tilhengere ikke torde å gå åpent ut mot planene om full selvstendighet.

Menn over 25 år valgte utsendinger til en grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll. 112 representanter møttes der i april. Forbindelsen til NordNorge var så kronglete at folk derfra ikke rakk fram før riksforsamlingen var over.

Forsamlingen på 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder delte seg raskt i to grupper, selvstendighetspartiet ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ledet av grev Wedel Jarlsberg. De fleste i selvstendighetspartiet var embetsmenn med utdanning fra København. Flere av dem var heller ikke imot en ny union med Danmark. Tilhengerne av unionspartiet var godseiere og trelasthandlere fra Sør- og Østlandet. Deres hovedargument var at Norge ikke hadde råd til å bygge opp et eget statsapparat, og at stormaktene aldri ville godkjenne norsk selvstendighet. Stri-

Riksforsamlingen på Eidsvoll i april–mai 1814. Christian Magnus Falsen leser utkastet til ny grunnlov. Maleri av Oscar Wergeland fra 1885 som nå henger bak talerstolen i stortingssalen.

31

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER 27. mai 1814 i Bergen. En offiser kunngjør nyheten om grunnloven og kongevalget på Eidsvoll ti dager før. Det tok tid å få nyheten rundt til folk i hele Norge. Maleri av J.F.L. Dreier.

den mellom partene ble bitter, men selvstendighetspartiet fikk bøndene på sin side og vant kampen om å gjenopprette Norge som en selvstendig stat.

17. mai 1814 vedtok forsamlingen enstemmig en ny grunnlov. Den gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra USA og Frankrike (se ramme side 34).

Deretter ble Kristian Fredrik enstemmig valgt til Norges konge. Som avslutning tok representantene hverandre i hendene og ropte: «Enige og tro til Dovre faller!» De ante nok at det lå store vanskeligheter foran den nye staten.

Krig og forhandliner med Sverige Mens riksforsamlingen satt sammen på Eidsvoll, gav Napoleon opp for overmakten. De allierte forviste ham til øya Elba i Italia. Både stormaktene og Karl Johan kunne derfor konsentrere seg om å få det norske opprøret ut av verden. Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Han måtte trekke seg som norsk konge, og Norge måtte gå i union med Sverige. Stormaktene godtok imidlertid at Kristian Fredrik overlot til den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, å forhandle videre.

At en norsk nasjonalforsamling ble godkjent, gikk på tvers av Kielfreden. Karl Johan bestemte seg derfor for å handle før nordmennene fikk mer sympati.. Han gjentok tidligere svenske tilbud om norsk indre selvstyre, men forlangte samtidig å få besette norske grensefestninger.

32

I union med Sverige Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark, og i oktober kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie forhandlet med stor dyktighet. Stortinget gikk umiddelbart med på vedta union med Sverige, men deretter gjorde det endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt i forhold til 17. mai-grunnloven.

Blant annet kunne norske militære styrker ikke brukes til angrepskrig uten Stortingets samtykke.

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

Kristian Fredrik vaklet. Han skjønte nok at spillet var tapt, og var lite lysten på å kaste en dårlig utrustet norsk hær inn i kamp med Karl Johans krigserfarne styrker. Den patriotiske stemningen i Norge var imidlertid blitt så sterk at han følte seg tvunget til å kjempe (se ramme side 34). Da krigen brøt ut i slutten av juli, gjorde de norske soldatene bedre motstand enn ventet, og dette medvirket sannsynligvis til at Kristian Fredrik følte at han kunne søke fred med ære. Karl Johan ønsket heller ikke en langvarig og kostbar krig for å kue og okkupere nordmennene. Det kunne føre til at de fikk mer sympati i utlandet, særlig fra britene. Derfor ble det våpenhvile og forhandlinger i Moss etter bare fjorten dager.

Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle forlate landet etter å ha skrevet ut valg til et nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med.

Dermed hadde også Karl Johan godkjent en norsk folkevalgt nasjonalforsamling.

De svenske styrkene var overlegne under krigen sommeren 1814, men nordmennene seiret i enkelte trefninger. Her angriper norske styrker svenske forsyningsvogner ved Skotterud i Hedmark. Tegning av Andreas Bloch (1860–1917).

33

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

GRUNNLOVEN Den norske Grunnloven var en av de mest demokratiske i samtiden fordi den gav stemmerett til ca.

40 % av alle menn over 25 år. Den demokratiske utviklingen viste seg også ved at adelen ble avskafet i 1821. Grunnloven fastslo dessuten at alle menn uansett samfunnsklasse skulle gjøre militærtjeneste. Men en ny vernepliktslov fra 1816 uthulet dette prinsippet, slik at det i praksis nesten bare ble sønner av bønder og husmenn som tjente som soldater.

Stemmeretten ble knyttet til utdanning, inntekt og eiendom, også leid eiendom. Dette førte til at både selveiende bønder og leilendinger fikk

stemmerett, mens verken kvinner, husmenn, arbeidere eller tjenere fikk denne rettigheten.

I motsetning til i USA og Frankrike stod ikke religionskritikken sterkt i Norge. Grunnloven slo fast at den evangelisk-lutherske lære var statens religion, og at kongen måtte være lutheraner.

Dessuten måtte minst halvparten av den norske regjeringen være medlemmer av statskirken.

Selv om ytrings- og religionsfrihet ble grunnlovfestet, ble jøder og den katolske munkeordenen jesuittene nektet adgang til riket. Det var særlig bonderepresentantene som ivret for dette, mens grev Wedel Jarlsberg talte imot.

NORSK NASJONALFØLELSE Norske historikere er ikke enige om hvor sterke de nasjonale følelsene var i det norske folket før 1814.

Sikkert er det at landet hadde hatt stor økonomisk framgang på 1700-tallet. Folketallet på ca. en million var nesten på høyde med Danmarks, og landet hadde fått en elite av embetsmenn, rike jernverkseiere og trelasthandlere. Både de og mange bønder hadde klart for seg at Norge en gang hadde vært et eget rike.

På 1700-tallet kom en ny oversettelse av Snorres kongesagaer. Det ble skrevet en norgeshistorie med vekt på vikingtid og middelalder. Den norske

odelsbonden ble hyllet for sin selvstendighet, og medlemmer av Det Norske Selskab i København skrev patriotiske sanger.

De fleste innen eliten ønsket ikke løsrivelse fra Danmark, men de ville ha en mer framtredende plass for Norge, blant annet eget universitet og bankvesen.

Men da Norge ble avstått av Danmark i 1814, utløste kombinasjonen av norsk patriotisme og opplysningstidens ideer et krav om selvstendighet og demokrati som verken Kristian Fredrik eller Karl Johan hadde regnet med.

«En aften i Det Norske Selskab 1780.» Johan Herman Wessel løfter punsjglasset mens han lytter til Johan Nordahl Bruns opplesning. De norske studentene i København gikk ikke inn for løsrivelse fra Danmark, men de forsterket den norske nasjonalfølelsen.

34

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

4. november valgte Stortinget den gamle og skrøpelige Karl 13. til norsk konge. Og det var bare kongen som bandt de to statene sammen.

Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, stod Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad, bankvesen og etter hvert eget flagg (se side 81).

Vi vet ikke sikkert hvorfor Karl Johan behandlet nordmennene så pent.

En forklaring kan være at han som gammel revolusjonær hadde forståelse for nordmennenes opprør. Mer sannsynlig er det kanskje at han hadde dårlig tid. Høsten 1814 skulle stormaktene møtes i Wien for å forhandle etter Napoleonskrigene, og Karl Johan kan ha ønsket å få det norske spørsmålet av veien før han møtte der. Kanskje håpet han å kunne vende tilbake til Frankrike som konge etter Napoleons fall.

Slik gikk det ikke. Karl Johan måtte nøye seg med å vente på at Karl 13. skulle dø, slik at han kunne bli valgt både til svensk og norsk konge.

Verre gikk det med Napoleon, hans gamle venn og overordnede. I 1815 rømte han fra Elba og gjorde et comeback som fransk keiser. Men han ble beseiret av briter og prøyssere ved Waterloo i Belgia. Og denne gangen tok britene ingen sjanser. De plasserte Napoleon på St. Helena, en ensom øy i Sør-Atlanterhavet.

Med Napoleon ute av bildet kom 1800-tallet til å bli Storbritannias århundre framfor noe. Det skyldtes ikke minst at landet var først ute med den industrielle revolusjonen.

Nederlaget mot briter og prøyssere i slaget ved Waterloo i Belgia 18. juni 1815 beseglet Napoleons skjebne.

35

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?

2 Hva mente Locke med folkesuverenitetsprinsippet?

3 Hva mente Montesquieu med maktfordelingsprinsippet?

4 Hva hadde menneskene som kolonisterte NordAmerika, felles?

5 Hvorfor gjorde amerikanske kolonister opprør mot britisk overhøyhet?

6 Hva var budskapet i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776?

7 Hvilken rolle spilte Frankrike i den amerikanske revolusjonen?

8 Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven av 1787?

9 Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. stenderforsamlingen i Frankrike i 1789?

10 Hvorfor var folk fra tredjestanden misfornøyde?

11 Hvorfor dannet medlemmer av stenderforsamlingen en ny nasjonalforsamling?

12 Hvorfor stormet folk i Paris festningen Bastillen 14. juli 1789?

13 Hvorfor sa adel og geistlighet fra seg føydale rettigheter?

14 Hva var hovedinnholdet i den nye menneskerettighetserklæringen?

15 Hvorfor tvang kvinner fra Paris kongefamilien inn til byen?

16 Hva vil det si at Frankrike ble et konstitusjonelt kongedømme i 1791?

17 Hvem var de mest kjente jakobinerne?

18 Hvem var sanskulottene?

19 Hvilke reformer innførte Nasjonalkonventet?

20 Hva ligger i begrepet terrorstyret?

21 Hva ligger i begrepet «revolusjonen spiste sine barn»?

22 Hva erstattet Nasjonalkonventet i 1795?

23 Hvordan kom Napoleon til makten i Frankrike?

24 Hvilke reformer gjennomførte Napoleon?

25 Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?

26 Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?

27 Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?

28 Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?

29 Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?

30 Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?

31 Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?

36

32 Hvordan kom Norge i union med Sverige?

33 Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?

ARBEIDSOPPGAVER 1. Sammenlikn tankene til opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Hva legger de mest vekt på? Hvor stor betydning har hver av disse filosofene for vår tid?

2. Den engelske kvinnen Mary Wollstonecraft gav i 1792 ut boken Et forsvar for kvinnens rettigheter.

Utdrag fra den norske utgaven (Pax 2003): «Kjære medsøstre! Vil dere bli sant anstendige, så husk at ingen dyd er forenlig med uvitenhet og forfengelighet! Skjøtt deres plikter og søk kunnskap, for bare slik oppnår mennesket et oppriktig sinn. I motsatt fall blir dere lenket i en usikker avhengighetssituasjon, og bare elsket så lenge dere er unge og vakre!» a. Dette utdraget er fra et avsnitt der Wollstonecraft går til angrep på Rousseaus kvinnesyn. Finn ut hva Rousseau mente om kvinners rolle i samfunnet. b. Drøft om Wollstonecrafts synspunkter fra 1792 er aktuelle i vår tid.

3. Historikere snakker ofte om drivkrefter i historien (for eksempel endringer i handel/økonomi, politiske eller sosiale forhold) og utløsende årsaker til dramatiske hendelser. Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?

4. Bruk innholdet i læreboken og opplysninger du finner på Internett, og lag en kort presentasjon av en av følgende personer: George Washington, kong Ludvig 16., dronning Marie Antoinette, Maxmillian Robespierre, Georges Danton, Jean Paul Marat eller Napoleon Bonaparte. Hvordan påvirket samtidige ideer, samfunnsforhold og hendinger handlingene til disse personene?

5. Hvilken rolle spilte bøndene under den franske revolusjonen? Hvilke krav hadde de? Hva oppnådde de? Hva kan forklare bøndenes reaksjonsmåte?

6 Finn ut mer om de såkalte sanskulottene og de mest radikale i Paris (hebertistene). Hva var deres rolle i revolusjonen? Hva oppnådde de?

10. Det var nødsår i Norge mellom 1808 og 1812. a. Lag et lite foredrag om denne «barkebrødstiden». b. Hvorfor var det så negativt for Norge å komme i krig med Storbritannia? c. Henriks Ibsens dikt «Terje Vigen» er fra denne tiden. Hva er hovedhandlingen i diktet?

a. Finn ut mer om Olympe de Gouges. b. Hvilken rolle spilte kvinnene under revolusjonen i Frankrike? c. Hvordan reagerte mennene på kvinnenes krav? d. Hva kan forklare mennenes reaksjon? e. Når fikk kvinnene i Frankrike stemmerett?

11. Utdrag fra Kieltraktaten fra januar 1814: «Hans Majestæt Kongen af Danmark frasiger Sig, saavel for Sig Selv, som for sine Efterfølgere til Tronen og til Kongeriget Danmark, uigjenkaldeligen og for bestandig, til Fordel for Hans Majestæt Kongen af Sverrig og for Hans Efterfølgere til Tronen og Kongeriget Sverrig, alle sine Rettigheder og Adkomster til Kongeriget Norge (…)»

8. Den britiske forfatteren Edmund Burke opplevde den franske revolusjonen på nært hold og utgav i 1790 boken Betraktninger over revolusjonen i Frankrike.

Burke skrev i forordet at boken var formet som et brev til «en meget ung herre i Paris». Dette utdraget er fra en norsk utgave (Pax 2007): «Ingenting er sikrere enn at våre skikker, vår sivilisasjon og alle gode ting som er forbundet med skikk og bruk ved vår sivilisasjon, i vår europeiske verden i lange tider har vært forbundet med to prinsipper (...)

Jeg tenker på gentlemansånden og på religionens kraft. (...) Men hvis handel og håndverk skulle gå tapt under et forsøk på å finne ut hvordan en stat fungerer uten adelen og geistligheten, disse to gamle fundamentale prinsipper, hvordan ville det da gå med en stat bestående av vulgære, stupide og blodtørstige barbarer som i tillegg var fattige og skitne, uten ære og menneskelig stolthet, som ikke eide noe i nuet, og ikke håpet på noe i det hinsidige? (…)

Allerede nå kan man merke noe åndsfattig, uanstendig og tarvelig i alle handlinger hos nasjonalforsamlingen og dens veiledere. Deres frihet er ikke frisinnet. Deres kunnskap er ingenting annet enn oppblåst uvitenhet. Deres menneskenatur er barbarisk og brutal.» a. Hva mener Burke om adelens og geistlighetens rolle i et samfunn? b. Hva mener han om de revolusjonære handlingene i Frankrike i 1789? c. Hva mener du om Burkes syn på hendingene i 1789?

9. Hvordan kunne den franske revolusjonen starte med opprør mot en eneveldig konge og ende med keiser Napoleon?

a. Hva slags kilde er dette? b. Hva i dette utdraget tror du provoserte nordmennene mest?

12. Lag en presentasjon av Karl Johan, Kristian Fredrik, Christian Magnus Falsen eller Herman Wedel Jarlsberg.

Hvordan påvirket samtidige ideer, samfunnsforhold og hendinger handlingene til disse personene?

13. Synet på 1814 Norske historikere har gjennom tidene vært uenige om hva som førte til gjenopprettelsen av Norge som en egen stat i 1814.

Noen historikere mener at frigjøringsverket i hovedsak var nordmennenes eget verk. I løpet av 1700-tallet var Norge blitt sterkt økonomisk, og det var en økt bevissthet i folket om at Norge en gang hadde vært en selvstendig stat. Mange nordmenn var inspirert av opplysningstidens tanker. Alt dette førte til at de gjorde opprør mot Kielfreden, laget sin egen grunnlov og valgte konge 17. mai 1814.

Andre historikere mener at nordmennene i stor grad fikk «friheten i gave». Det var Napoleonskrigene, maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for nordmennene. Nasjonalfølelsen og opprøret i 1814 ble skapt av ytre begivenheter utenfor nordmennenes kontroll.

En tredje gruppe historikere har lagt vekt på en kombinasjon av de to forklaringene. De ytre hendingene var viktige, men det hadde ikke blitt noe opprør mot Kielfreden uten at det på forhånd var utviklet selvtillit blant ledende embetsmenn i Norge og en nasjonal bevissthet i befolkningen.

Hvilke historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i dette kapitlet?

37

OPPGAVER

7. I sin kvinneerklæring fra 1791 skrev Olympe de Gouges blant annet: «Opphavet til all makt ligger helt og holdent hos folket, som ikke er noe annet enn mann og kvinne i forening. Ingen sammenslutning, intet enkeltindivid kan utøve noen myndighet som ikke uttrykkelig utgår fra folket.»

Kapittel 2: INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

«Gjennom den industrielle revolusjonen fikk Europa et meget stort økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. I det 19. århundre dominerte Europa (...). Det er umulig å forstå historien til den mest fjerne utkant av verden (...) uten å ta i betraktning den betydning som den europeiske kultur, økonomi og teknologi har hatt.»

Carlo M. Cipolla, professor i økonomisk historie

O

mkring 1750 skjedde en like stor omveltning i menneskenes historie som jordbruksrevolusjonen for over 10 000 år siden. Det var den industrielle revolusjonen som begynte i Storbritannia. Der tok menneskene i bruk den nye energikilden steinkull. Kullene ble brukt til å smelte jernmalm på en mer effektiv måte, slik at jern ble tilgjengelig for flere. Det solide jernet kunne brukes i maskiner til erstatning for tre, og steinkull var drivstoffet for den revolusjonerende oppfinnelsen dampmaskinen. Den ble ikke bare brukt til å pumpe vann ut av gruvene, men etter hvert også til å drive motorene i skip og lokomotiv. Slik erstattet maskinene en god del av muskelkraften til mennesker og dyr, og menneskene ble mindre avhengige av vind- og vannkraft. Dessuten begynte en storstilt masseproduksjon av varer, og nye transportmidler gjorde det mulig å frakte dem til markedene.

Men industrien skapte problemer. Kull var en ikke-fornybar ressurs, og forurensningen var sterk. Allerede på 1700-tallet ser vi kimen til problemene i vår egen tid.

Karakteristisk for den industrielle revolusjonen var fabrikkene – arbeidsplasser som kunne ha flere hundre arbeidere. I bondesamfunnet hadde folk regulert arbeidsdagen etter værforholdene og hvor sola stod på himmelen, men i fabrikkene var det klokka som bestemte. Det var stor forskjell i status og levekår mellom arbeiderne som solgte arbeidskraften sin, og fabrikkeierne som var kapitalister. Klassesamfunnet var et faktum.

Etter at industrien hadde fått fotfeste i Storbritannia, spredte den seg til andre land i Europa og til USA. Industrialiseringen gjorde Europa så sterkt at verdensdelen kunne dominere resten av verden. Til Norge kom industrien i 1840-årene.

Det begynte i Storbritannia Ny arbeidskraft, et effektivt landbruk og kapital Fra 1700-tallet økte verdens befolkning, og i Europa vokste den sterkest.

En viktig årsak til befolkningsveksten var at dødeligheten gikk ned, særlig blant spedbarn, fordi pest og andre epidemier avtok. Bedre hygiene og et sunnere og mer næringsrikt kosthold kan også forklare hvorfor flere nådde voksen alder.

I Storbritannia sank dødeligheten allerede på 1600-tallet, kanskje fordi landet hadde bedre levekår enn andre områder av Europa. Mulighetene for å få lønnsarbeid ble bedre, og flere unge tok sjansen på å gifte seg. Dermed ble det født flere barn.

38

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

William Titcomb malte bildet «The Wealth of England: the Bessemer Process of making Steel» i 1895. Henry Bessemer (1813–98) hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å lage stål av karbonholdig råjern.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL Britiske bønder og landarbeidere sørger for at årets avling kommer i hus.

Maleri fra ca. 1725.

40

England ble kjerneområdet for industriutviklingen i Storbritannia. (Se kartet på side 43.) På den engelske landsbygda bodde bondefamiliene i små landsbyer, og jordene som bøndene dyrket i fellesskap, lå rundt landsbyene. I tillegg hadde bøndene rettigheter i allmenningene. Der hadde de fra gammelt av hatt rett til å hogge ved og la husdyra beite.

Flertallet av bøndene eide ikke den jorda de dyrket. Den tilhørte en adelig godseier eller en kjøpmann, og de bodde oftest i byene. Fram til midten av 1800-tallet var det denne såkalte landeieradelen som hadde flertall i det britiske Parlamentet. Dermed hadde den makt til å vedta å vedta enclosure acts, «innhegningslover», som gav eierne rett til å sette opp steingjerder, jordvoller og hekker i allmenningene. På den måten fikk de bedre kontroll over jorda.

Fordi eiendommene ble samlet, kunne gårdene drives mer effektivt, og avlingene ble flerdoblet. Tidligere hadde en tredjedel av jorda ligget brakk (den ble ikke dyrket) ett år for at den skulle få ny næring, men nå begynte jordeierne å dyrke ulike vekster på forskjellige jorder hvert år. Såmaskiner og bedre ploger gjorde også jordbruket mer effektivt, og produksjonen økte. Dessuten sluttet jordeierne å la husdyra beite sammen med dyr fra

Hjemmeindustri, marked, råvarer og oppfinnelser Helt siden middelalderen hadde England en hjemmeindustri. I landsbyene samarbeidet foreldre og barn. De vasket ull, spant garn og farget det, de vevde tøy og sydde klær. Kjøpmenn i byene sørget for at bondefamiliene fikk råvarer, og de betalte for arbeidet. Vi sier at bøndene hadde lønnsarbeid. Noen steder arbeidet mange mennesker i store bygninger som ble

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

andre gårder, og i innhegningene begynte de med systematisk avl for å få fram kuer som melket bedre, og okser som var større og hadde mer kjøtt.

Alt dette gav mat til den raskt økende befolkningen.

Det var godseierne som hadde størst fordel av omleggingen i landbruket. De eide mest jord fra før, og de hadde penger til å kjøpe mer jord når innhegningslovene ble vedtatt. Derfor ble flertallet av bøndene enten forpaktere for godseierne eller landsbruksarbeidere.

Godseierne var kapitalister med store formuer. De hadde penger nok til å investere i industrien, og befolkningsøkningen og det effektive landbruket i England skaffet arbeidskraft til fabrikkene.

Til venstre: James Watts revolusjonerende oppfinnelse, dampmaskinen, kunne brukes på flere måter.

Fra hjemmearbeid til fabrikkarbeid

1700: Hver spinnerske spant nok garn til å holde en vever sysselsatt.

1733: «Den flygende skyttelen» ble oppfunnet. Men da måtte en ha flere spinnersker for å skaffe nok garn til en vever.

1764: Da «Spinning Jenny» ble konstruert, kunne hver spinnerske igjen spinne så mye garn at hun sysselsatte en vever.

1769: Richard Arkwright lot spinnemaskinene drives av fossekraft.

Produksjonen av garn ble etter hvert flyttet fra hjemmene til fabrikkene.

1785: Edmund Cartwright konstruerte en vevstol som ble drevet av en dampmaskin. Hele tekstilindustrien begynte å samles i fabrikker.

41

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

kalt manufakturer. Der kunne flere titalls spinnersker og vevere arbeide, og maskinene de brukte, ble drevet med muskelkraft.

Den industrielle revolusjonen begynte i tekstilindustrien. Befolkningen i Storbritannia økte, og folk flest trengte billige klær. Det skapte et marked. Råvaren bomull hentet britene fra koloniene. Rokkene og vevstolene som ble brukt i hjemmeindustrien, var ikke effektive nok til å tilfredsstille etterspørselen. Derfor utviklet britiske oppfinnere nye spinne- og vevemaskiner som kunne øke produksjonen. Illustrasjonen «Fra hjemmearbeid til fabrikkarbeid» på forrige side viser utviklingen på 1700-tallet.

Dampmaskinen var den oppfinnelsen som drev den industrielle revolusjonen framover. Thomas Newcomen konstruerte den første dampmaskinen (1712) som kunne pumpe vann ut av kullgruvene. Dermed slapp gruveselskapene å betale for hundrevis av hester til å drive pumpene. Det store gjennombruddet kom i 1776 da James Watt demonstrerte sin utgave av dampmaskinen i en kullgruve i Birmingham. Watts maskin var lett og trengte lite kull, og den ble snart brukt i gruvene og til å drive vevstoler i fabrikkene. Men dampmaskinen fikk også andre følger for samfunnet.

Jern og transport Da den industrielle revolusjonen begynte, smeltet arbeiderne jernmalmen ved å varme den opp med trekull. Trekull likner det grillkullet vi bruker i dag, men fordi jernindustrien trengte så mye kull, ble skogene i Storbritannia hogd ned, og å framstille trekull var arbeidskrevende og kostbart. Derfor var det en revolusjon da steinkull kunne erstatte trekull.

Lenge hadde jernprodusentene en utfordring. Når arbeiderne smeltet jernmalm ved hjelp av steinkull, ble kvaliteten dårligere enn hvis de brukte trekull. Steinkullsmeltet jern inneholdt for mye svovel, men det problemet ble løst i 1783. Da tok britene i bruk puddlingprosessen (puddling betyr omrøring). Arbeiderne rørte med jernstenger i det flytende jernet, og da forsvant det meste av svovelet. Slik fikk britene et solid jern som kunne smeltes og formes. Det lovet godt for framtiden.

Jernet revolusjonerte transporten til sjøs og til lands. Nye kommunikasjonsmidler gjorde det mulig å frakte mat og industrivarer fram til markedene. Tidlig på 1800-tallet bygde amerikaneren Robert Fulton et skip som Dette britiske dampskipet, som i tillegg hadde seil som framdriftsmiddel, ble bygd i Newcastle i første halvdel av 1800-tallet.

42

Den industrielle revolusjon i England

HVORFOR FØRST I EUROPA OG IKKE I KINA?

Områder med: Tradisjonell tekstilindustri (ullvarer) Rike kullforekomster Ny metallurgisk og mekanisk industri

Storbritannia hadde forutsetninger for industriutvikling. Godseierne i England fikk overskuddskapital fra å selge matvarer til den raskt økende bybefolkningen.

Denne kapitalen kunne de investere i industri. Dessuten gav handelen med koloniene avkastning. Der hentet de råvarer, først og fremst bomull og sukker, samtidig som de hadde et marked for ferdigvarer.

Storbritannia avskaffet slaveriet i 1807, men beholdt det i koloniene til 1834.

Landbruket i England gjorde framskritt, og befolkningsøkningen gav arbeidskraft. Dessuten var det en egen kultur blant de rike i England. De viste vilje til å skape noe nytt og til å risikere å tape penger.

Utenfor Europa var det bare Kina som hadde de samme forutsetningene for industrialisering. Der fantes også markeder, råvarer og kull, men så lenge det var rikelig med arbeidskraft, utviklet ikke kineserne ny teknologi. Herskerklassen, mandarinene, fryktet alt som kunne forandre samfunnet. De likte ikke kontakt med «barbarene» i utlandet. Dessuten var Kina selvforsynt med det meste, og kineserne ville holde på det gamle systemet.

Stirling Edinburgh

Glasgow Ayr

Ny tekstilindustri:

Newcastle

Ull

Carlisle

Bomull

Jernbane Darlington

Stockton

Man

IR S K E S JØ EN

Lancaster

York

Bradford

Manchester

Liverpool Anglesey

Hull

Leeds

Jernbane åpnet 17.09.1830

Sheffield

Chester Nottingham

Derby Shrewsbury

Norwich

Coalbrookdale

Great Yarmouth

Birmingham

Coventry Cambridge

Gloucester

Oxford

Colchester

Swansea Bristol

London Bath Salisbury

Dover

Southampton

Brighton

Exeter

N DEN E

KE GELS

KAN

AL

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Dundee

George Stephensons damplokomotiv Northumbrian.

43

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

ble drevet av en dampmaskin. Det hadde skovlhjul som satt på siden. Men Fultons skip brukte mye kull. Derfor var det et stort framskritt da svensken John Ericsson fant opp propellen. Den satt i akterenden på skipet og var mer effektiv enn skovlhjulene. Seinere skulle det vise seg at propelldrevne skip også utkonkurrerte seilskutene.

London-avisen The Times fortalte i 1808 om en konkurranse mellom et damplokomotiv og en hest på Newmarket. Veddemålene gikk høyt, og lokomotivet var favoritt fordi den nye maskinen kom opp i 20 til 30 kilometer i timen. Dessverre sporet lokomotivet av på en prøvetur, men mange så hvilken framtid som lå i denne vidundermaskinen. Tjue år seinere vant George Stephenson en fartskonkurranse på jernbanestrekningen mellom Liverpool og Manchester med lokomotivet The Rocket. Tre dampmaskiner drev lokomotivet, og det gjorde over 40 km/t selv om det trakk tretti vogner. Jernbanerevolusjonen var et faktum.

Kanalene i Storbritannia hørte også med til transportrevolusjonen. Nye vannveier ble finansiert av de jordeiende kapitalistene, og fram til 1833 bygde britene 2000 kilometer kanaler. Økonomisk liberalisme og klassesamfunn Skotten Adam Smith regnes som en av historiens mest innflytelsesrike økonomer. I 1776 gav han ut verket An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations hvor han brøt med merkantilismen, en økonomisk tenkning og praksis som hadde dominert Europa de siste 200 årene.

Merkantilistenes mål var selvforsynte land som importerte minst mulig.

Kolonier skulle sikre moderlandet råvarer og et marked for ferdigvarer.

Innenlands regulerte myndighetene økonomien gjennom monopoler.

I Smiths økonomiske liberalisme, derimot, var frihandel et nøkkelord.

Smith ville at handelen skulle flyte fritt innenlands og mellom statene.

Myndighetene skulle ikke blande seg inn med reguleringer, tollmurer og monopoler, men sørge for ro og orden og et sterkt forsvar. Denne handelspolitikken fikk det franske tilnavnet laissez faire, som betyr «la være fritt».

Smiths økonomiske tenkning kom til å prege Storbritannia på 1800-tallet, og Parlamentet vedtok lover som gjorde det lettere å handle med utlandet.

Men den industrielle revolusjonen og den økonomiske liberalismen skapte uro. Mange steder gikk folk til angrep på de nye maskinene, og de ble kalt maskinstormere. Maskinene var farlige konkurrenter i arbeidslivet, mente de, men i 1812 vedtok Parlamentet en radikal lov. Den sa at maskinstormere kunne dømmes til døden hvis de var med på aksjoner som hindret fabrikkdrift. Og noen av lederne ble henrettet.

I Storbritannia økte folketallet i byene, og fabrikkarbeiderne fikk døgnet styrt av klokka. Arbeidsdagene kunne vare 12–15 timer i mørke og støvfylte lokaler med maskiner det var lett å skade seg på, og barnearbeid var utbredt.

Den nye fattigloven, New Poor Law (1834), krevde at folk som ikke hadde arbeid, skulle bo i offentlige fattighus eller arbeidsanstalter. Hensikten var å skremme flest mulig til å ta arbeid, for myndighetene mente at arbeidsledighet var noe som et fritt menneske selv hadde skylda for.

Men myndighetene innførte også positive reformer. I 1833 ble det forbudt å sende barn under ni år på arbeid, og arbeidstiden for eldre barn ble 44

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Smelteverket i Coalbrookdale.

Røyken og gjenskinnet fra det rødglødende kullet symboliserer den industrielle revolusjonen.

Oljemaleri av Philippe de Loutherbourg, 1805.

Fattigfolk og arbeidsledige får mat på et såkalt «suppekjøkken». Tegning fra «Illustrated London News», 1867.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

satt ned. Statlige fabrikkinspektører skulle påse at lovene ble overholdt. I 1847 kom loven om ti timers arbeidsdag. Fem år tidligere ble kvinnearbeid forbudt i gruvene.

I Storbritannia var klasseskillene skarpe på 1800-tallet. Øverst stod adelen og borgerskapet som eide jord, fabrikker, skip og banker. Nederst stod arbeiderne som solgte arbeidskraften sin og sørget for at de rike ble rikere.

Industrien sprer seg til flere land Tyskland og USA tar føringen Mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. Landet drog fordel av erfaringene britene hadde gjort, og hadde selv mye kull og jernIndustrialiseringen av Europa

St. Petersburg Kristiania

ER

NORDSJØEN

Glasgow

ST

ATLA N TE RH AV E T

SJ

ØE

N

Stockholm

København

Liverpool

Ø

Hamburg Bremen

Birmingham

Amsterdam

Warszawa

Berlin

Poznan

London Köln Lemberg Paris

Stuttgart Strasbourg

München

Wien Budapest

Nantes Basel Lyon Venezia

Milano

Beograd

Torino

Oviedo

Firenze Marseille Roma Madrid

Barcelona Napoli

MI D DELHAVET

Andel av befolkningen bosatt i byer med mer enn 100 000 innbyggere (1850) 0–5 %

46

6–10 %

10 % eller mer

Jernmalmfunn

Kullforekomster

Jernbaner 1850

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL Stålverket i Freiberg i Tyskmalm. Da tyske småstater ble samlet til én stor stat i 1870, åpnet nye marland. Bildet ble laget av Eugen keder seg fordi tollgrensene mellom småstatene forsvant. Særlig innenfor Bracht, ca. 1900. kjemisk industri og elektronikk ble tyskerne ledende. Britene holdt lenge på vann og kull som energikilder, mens tyskerne utviklet de Industriutviklingen i Storbritannia, første effektive dynamoene (elektriske maskiner), og de satset Frankrike og Tyskland. 1850 på den bensindrevne forbrenningsmotoren som gav kraft til 40 000 Jernbane i km 37 500 skip, biler og fly.

Kull 1000 tonn per år 35 000 Øst-Europa lå etter. Der var de rike godseierne lite interesRåjern 1000 tonn per år sert i økonomiske og politiske endringer. Utenfor Europa var 30 000 det bare USA og Japan som lyktes i å skape omfattende indus25 000 tri før første verdenskrig brøt ut i 1914.

20 000 I 1914 var USA verdens førende industristat til tross for en blodig borgerkrig mellom 1861 og 1865. Hvilke forutsetninger 15 000 10 660 hadde USA? 10 000 7225 Ved sjøene i nord lå store forekomster av kull og jernmalm.

5859 5100 5 000 3009 Lenger sør fantes mye olje. Innvandringen fra Europa og andre 2249 406 212 0 verdensdeler sørget for arbeidskraft, og USA var selvforsynt Storbritannia St b it i FFrankrike k ik Tyskland T kl d med landbruksvarer. Høye tollmurer beskyttet industrien, og slik hadde USA forutsetninger for å bli verdens fremste industristat.

I USA fikk næringslivet utvikle seg fritt. Idealet var mannen som arbeidet seg opp på egen hånd, «The selfmade Man». Mange så på det som en naturlov at de sterke knekket de svake. Noen få personer tjente mye penger og fikk stor makt, såkalte «dollarfyrster». De mest kjente av disse familiene er Vanderbilt, Rockefeller og Carnegie. De kontrollerte kjempeselskaper som Standard Oil og United Steel.

47

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

NYE OPPFINNELSER, GRÜNDERE OG FRAMTIDSOPTIMISTER Den andre industrielle revolusjonen kaller mange det som skjedde i tiårene etter 1850. I 1855 tok briten Henry Bessemer patent på den såkalte bessemerprosessen som gjorde det mulig å lage stål av karbonholdig råjern. Stålet rustet ikke så lett som jern, og det var lettere å arbeide med. Nye energikilder som olje, gass og elektrisitet kom gradvis i bruk, og det var et stort framskritt da dynamoen ble oppfunnet i 1870. Nå kunne dampkraft og vannkraft gjøres om til elektrisk strøm. Glødelampen – den eldste lyspæren – utviklet av amerikaneren Thomas Edison, gjorde bokstavelig talt livet lysere for mange. Edison oppfant også grammofonen og filmapparatet, mens landsmannen Graham Bell var mannen bak telefonen. Den polsk-franske Marie Curie arbeidet sammen med ektemannen. De stu-

derte radioaktivitet, noe som gjorde det mulig å bygge røntgenapparatet. Tyskerne Gottlieb Daimler og Karl Benz konstruerte de første bensindrevne bilene i 1885, og brødrene Orville og Wilbur Wright fra USA brakte verden inn i en ny tid da de i 1903 klarte å få et motordrevet fly opp i lufta.

Svensken Alfred Nobel fant opp dynamitten.

Dette kraftige sprengstoffet som fikk navn etter det greske ordet dynamis (kraft), revolusjonerte gruvedrift, veibygging og anleggsarbeid i Europa og USA. Nobel eide fabrikker i de fleste europeiske land, og han kan stå som eksempel på en gründer, en person som ville skape noe nytt. Nobel så på de teknologiske framskrittene som goder for menneskeheten – han var framtidsoptimist.

Andel av verdens vareproduksjon 1830–1900 Resten av verden 8 %

Resten av verden 34 %

Europa 34 %

Kina 6 %

USA 24 %

USA 2 % Europa 62 %

Kina 30 %

1830

Den polsk-franske forskeren Marie Curie (1867–1934) i laboratoriet 1911. Sammen med ektemannen arbeidet hun med hvordan menneskene kunne utnytte radioaktivitet.

48

1900

Alfred Nobel (1833–96) i laboratoriet i Karlskoga, Sverige. Maleri av Emil Österman.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Industrien skaper miljøproblemer Lenge før den industrielle revolusjonen hadde verden kjent miljøproblemer. Skogene ble hogd for å skaffe trekull, og kunstig vanning og ensidige dyrkingsmåter pinte ut jorda. Men etter 1750 skjøt utviklingen fart. Da begynte menneskene for alvor å utnytte de ikke-fornybare ressursene på jorda, som energikildene steinkull og olje. Den kjemiske industrien spredte farlige miljøgifter, og skadelige stoffer som klor, kvikksølv, bly og fosfor ble lagret i menneskekroppen.

Samtidig skapte byveksten miljøproblemer. Elvene ble avfallsplass både for fabrikkene og boligene, og åpne kloakker og søppeldynger spredte tyfus og kolera. Røyken fra fabrikkpipene lå tung over byene, og husene ble mørke av sot.

Etter hvert bestemte myndighetene at kloakkene skulle gå i rør under jorda, og grunnvann og vann fra fjellene gjorde drikkevannet renere. Allerede i 1863 vedtok Storbritannia en lov mot luftforurensning, «The Alcali Act», men det skulle ta over hundre år før miljøskadene virkelig ble tatt på alvor. Den prosessen som ble satt i gang under den industrielle revolusjonen, har medvirket til vår tids klimakrise med global oppvarming.

Den belgiske kunstneren Emile Meunier har skildret forurensningen i industrisamfunnet på 1800-tallet. Han kalte bildet, som ble malt i 1890, «Det svarte landskapet».

49

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Norge i endring på 1800-tallet Befolkningsvekst, flytting og utvandring I 1800 bodde det nesten 900 000 mennesker i Norge, og folketallet steg raskt i hundreåret som fulgte. I 1865 var tallet 1,7 millioner og i 1900 hele 2,2 millioner. Befolkningsveksten skyldtes at barnedødeligheten gikk ned, samtidig som levekårene for folk flest ble bedre. Poteten, som kom til Norge seint på 1700-tallet, slo for alvor gjennom de neste tiårene. Sammen med saltet sild berget den mange familier gjennom harde vintrer, og maten gjorde folk mer motstandsdyktige mot sykdom. I tillegg førte koppevaksinen og bedre hygiene til at folk ble eldre.

Innenlands flyttet folk mye på 1800-tallet. En grunn var at ressursene i

Oversjøisk utvandring 1875–1905 Utvandrere i prosent av folketallet 1875 40 % og mer 30–39,9 % 20–29,9 % 10–19,9 % Under 10 %

59 60

58

49 Kommuner som ikke

kommer fram på kartet

52 57

1

56 2 51

55

3

50 49

54

48 4 5 6

47

7 53 8 46

9

45

10 11

44

26 22 19 16 12

43 42 41 40

34

39 38 37

50

36

35

32 30 27 23 20 17 13 33 31 28 24 21 18 14 29 25

15

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

Steinkjer Levanger Trondheim Lillehammer Gjøvik Kongsvinger Hamar Drøbak Son Hølen Oslo Sarpsborg Halden Fredrikstad Moss Hønefoss Kongsberg Drammen Åsgårdstrand Svelvik Holmestrand Horten Tønsberg Larvik Sandefjord Langesund Stathelle Brevik Kragerø Skien Porsgrunn Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Mandal Farsund Flekkefjord Sokndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund Namsos Mosjøen Bodø Narvik Harstad Tromsø Hammerfest Vardø Vadsø

Antall innvandrere per 1000 innbyggere:

C A N A D A Seattle

WASHINGTON

>200

MAINE

52 724

100–200

Helena

123 284 Bismarck

MONTANA 13 942

OREGON 13 435

50–99

1086 Augusta

NORTH DAKOTA

Portland

Boise

SOUTH DAKOTA

IDAHO WYOMING

279 606 Minneapolis

5–9

Reno San Francisco

1–4

Salt Lake City

NEVADA 453

7 707 Denver

UTAH 5 509

NEBRASKA

Cheyenne

COLORADO 4 034

CALIFORNIA 17 146

852

NEW YORK MASS. 8 370 RHODE I. 175 Milwaukee New York CONNECTICUT 1 986 PENNDetroit IOWA SYLVANIA NEW 66 902 3 963 JERSEY Cleveland Chicago Pittsburg 8 352 Des Moines ILLINOIS INDIANA MARY-671 OHIO DELAWARE 65 1 193 68 438 2 031 WEST LAND VIRGINIA Washington D.C. Indianapolis

Omaha Lincoln

KANSAS

16 774

157 700

MISSOURI

Wichita

1 740

>1 Los Angeles

ARIZONA 542 Phoenix

OKLAHOMA

Little Rock

Memphis

242

1 208

NEW MEXICO

ARKANSAS

331

NORTH CAROLINA

TENNESSEE

Tulsa Albuquerque

Buffalo

79 Richmond Charleston VIRGINIA Louisville 697 KENTUCKY Raleigh 132

St. Louis

Topeka

3 696

MICHIGAN

WISCONSIN

St. Paul

1 249

10–19

VERMONT NEW 175 HAMPSHIRE

MINNESOTA

60 746 Rapid City

6 076

20–49

Duluth

STIL

202

MISSIS- ALABAMA 548 SIPPI 239

Dallas

Montgomery

80 Columbia Atlanta

GEORGIA 286

SOUTH CAROLINA 141

LEH

Jackson

TEXAS

AVE

4 445

LOUISIANA 638

New Orleans

T

Houston

FLORIDA 764 Tampa

MEXICO

MEXICOGOLFEN

bondesamfunnet ble presset til det ytterste, slik at det var vanskelig å sysselsette flere. Men langs kysten og i byene så mange muligheten til arbeid som fiskere, industriarbeidere eller sjøfolk. Dit gikk flyttelassene fra innlandet.

Kristiania er et eksempel på et samfunn i endring. Folketallet vokste fra drøye 9000 omkring år 1800 til over 30 000 i 1855. Fra å være en søvnig provinsby var Kristiania på vei til å bli en moderne hovedstad. I 1900 var innbyggertallet 230 000!

I tillegg flyttet mange familier til Nord-Norge. Der var det godt om jord, og på 1800-tallet økte finneinnvandringen som hadde begynt på 1600-tallet. Finnene drog til Norge fordi det var uår og trange kår i hjemlandet. I Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Men det var utvandringen som var den mest dramatiske flyttingen på 1800-tallet.

I 1825 la seilskuta Restaurationen ut fra Stavanger med kurs for New York i USA. Om bord var 52 kvekere, som tilhørte en kristen minoritet i Norge. De krysset havet og bosatte seg i den fruktbare Fox River-dalen i delstaten Illinois. Dette var de første nordmennene som utvandret til Amerika, men det skulle snart bli flere.

Utvandringen fra Norge skjøt fart omkring 1860, og de neste 50 årene drog om lag 800 000 nordmenn til USA. Bare Irland hadde større utvandring enn Norge i forhold til folketallet.

Jordmangel og dårlige levekår i hjemlandet presset nordmenn og andre europeere til å utvandre. Historikerne kaller dette push-mekanismen. Men det var også mye i USA som fristet utvandrere fra Europa. Dette kalles pull-mekanismen, som trakk innvandrerfamiliene til USA. For det første kunne småbønder og husmenn skaffe seg store landområder billig fordi

Miami

Emigranter går i land på Ellis Island nær Manhattan i New York med Frihetsstatuen i bakgrunnen. På denne øya ble alle kontrollert og undersøkt av leger før de fikk slippe inn i landet.

51

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Norskættede innvandrere i USA fram til 1910

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

En innvandrerfamilie utenfor det nybygde huset i Minnesota, USA, i 1895.

Dampskipet «Ganger Rolf» av Kristiania ble bygd i 1856. Årsaken til at dampskipene også førte seil, var at de ennå ikke kunne utnytte energien i kull fullt ut.

Maleri av W.D. Penny, 1857.

35

34 ,00 0

Europeiske emigranters reisemål 1846–1932 (i millioner)

30

25

20

1,6 00

0,8 60 0,8 52 0,7 13 0,5 94

4,4 00

5

2,9 00

10

5,2 00

7,0 00 til 19 6,4 14 00

15

As

ia tis

k

U Ru SA ss l Ar an ge d nt Ca ina na da Br a Br iti Aus sil sk tr Ve alia st in di a Cu Sø b r-A a fri k U N ru a ew g ua Ze y al an d

0

Norges første jernbane, Hovedbanen, gikk fra Kristiania til Eidsvoll.

Den ble åpnet i 1854.

Stortinget arbeider for et friere næringsliv Rundt 1850 fattet Stortinget en rekke vedtak som gjorde det lettere å drive handel. Det ble fritt for alle å begynne som håndverker, både i byene og på landsbygda. Det var ikke lenger nødvendig å være byborger for å kunne eie en butikk ute i distriktene, og alle som ønsket det, kunne nå drive eget sagbruk. Denne handelspolitikken samsvarte med den økonomiske liberalismen ellers i Europa, og Stortinget fjernet vernetoll som hadde beskyttet norske varer mot utenlandsk konkurranse. Frihandel ble nøkkelen også for norske politikere.

I første halvdel av 1800-tallet økte verdenshandelen, noe norsk skipsfart drog fordel av, og etter 1850 opplevde den en gullalder. På 30 år steg tonnasjen til det femdobbelte, og i 1880 hadde bare Storbritannia og USA større handelsflåte enn Norge. Særlig viktig for norske redere var det at Storbritannia opphevet navigasjonsakten i 1849. Dermed kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var to tredjedeler av den norske handelsflåten dampdrevet.

Myndighetene var pådrivere for å gi landet bedre kommunikasjoner. På 50 år ble lengden av veinettet fordoblet. Dampskip kom i fast rute på de største innsjøene og langs Europas lengste kyst, norskekysten. I 1854 åpnet Norges første jernbane fra Kristiania til Eidsvoll, og det var sønnen til George Stephenson, Robert, som ledet byggearbeidene (se side 43f).

Jernbanen fraktet først og fremst tømmer fra Øyeren til utskipningshavnen Kristiania, men også post, passasjerer og jordbruksvarer. Hovedstaden var i rask vekst, og folk som bodde der, trengte ferskmat fra distriktene omkring. I 1910 stod tre fjerdedeler av dagens jernbanenett ferdig.

I 1880 kom Graham Bell til Norge. Oppfinneren av telefonen var selv til stede da Norge åpnet landets første telefonlinje. Det var 25 år etter at den første telegraflinjen stod ferdig, og i 1880 strakte telegraftråder seg over hele landet.

Det var befolkningsøkningen, de nye oppfinnelsene og kommunikasjonene som la grunnlaget for at Norge ble et industriland.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Etter denne loven kunne menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på om lag 16 m2, og at de bodde der i minst fem år. For det andre var det arbeid nok i den voksende industrien og på vei- og jernbaneanlegg, og lønningene var høye.

For det tredje sendte utvandrere brev hjem til slekt og venner i «gamlelandet» og fortalte hvor bra de hadde det. Dette lokket flere til å emigrere.

Det norske postverket har eksistert siden 1647. Frimerker og ensartet porto ble tatt i bruk i 1855. Frimerket øverst er Norges første. Frimerket i midten fra 1872 er det første med posthorn, et motiv som fremdeles er i bruk. Det tredje frimerket er fra 1878 og bærer kong Oskar 2.s bilde.

Det norske industrisamfunnet vokser fram I 1840-årene vokste det fram en helt ny industri i Norge, tekstilindustrien.

På kort tid bygde norske gründere fabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Noen av dem hadde over hundre ansatte. Fabrikkeierne lærte av britene. De kjøpte maskiner og utstyr i Storbritannia, og det hjalp godt at det britiske Parlamentet opphevet forbudet mot maskineksport i 1843. Tekstilfabrikkene produserte for det norske hjemmemarkedet, men 53

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL Hermetikkfabrikker vokste fram i andre halvdel av 1800tallet. Denne sardinboksetiketten viser «Mannen med fisken», tegnet av Th. Kittelsen i 1905.

maskinene trengte vedlikehold. Derfor ble de første mekaniske verkstedene bygd. Nordmennene ville reparere og utvikle maskiner selv.

I 1860-årene fikk Norge en industri som eksporterte de varene den produserte. Bentse Bruk på Sagene i Kristiania var den første fabrikken i Norge som framstilte tremasse og brukte den til å produsere papir. Hermetikkindustrien utviklet seg også fram mot århundreskiftet 1800–1900. I 1870-årene eksporterte fabrikker i Stavanger og Moss over ett hundre tonn fiskehermetikk.

Det trengtes kapital for å utvikle industrien i Norge. Utlendinger investerte mye fordi Norge hadde naturressurser og billig arbeidskraft. Men etter hvert vokste det fram nye finansinstitusjoner i Norge, forretningsbankene. Litt etter litt skaffet de norsk industri verdifull kapital. I år 1900 stod industrien for 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt, og over en fjerdedel av alle yrkesaktive hadde arbeidet sitt der.

Også for norske industriarbeidere var arbeidsdagen lang og hard, den varte gjerne 10–12 timer. Mange var nødt til å arbeide overtid for å berge livet, og ferie var det ikke snakk om. Fabrikklokalene var kalde og trekkfulle, og arbeiderne var ofte utsatt for ulykker. Menn og kvinner fikk ulik lønn selv om de utførte det samme arbeidet. En kvinne fikk bare det halve av en manns lønn fordi hun ikke var forsørger, og barnearbeid var utbredt.

Ung arbeidskraft var billig også i Norge, og familiene var avhengige av at barna tjente penger.

I 1875 var nesten 10 % av industriarbeiderne barn under 15 år. Først i 1892 vedtok Stortinget at den nedre aldersgrensen for barnearbeid skulle være 12 år. Ungdom under 18 hadde bare lov til å arbeide ti timer om dagen. Men i årene før første verdenskrig brøt ut i 1914, vedtok Stortinget arbeidervennlige reformer, slike som sykelønn, fabrikktilsyn, arbeidervernlov og titimersdag for alle i industrien.

Omkring århundreskiftet begynte utenlandske og norske kapitalister å kjøpe norske fosser. Oftest var det bønder som eide fossene, men de solgte dem fordi de trengte penger til å kjøpe nye maskiner eller for å utvandre til Amerika. De prisene kapitalistene betalte, var oftest skamløst lave, men etter hvert stilte myndighetene krav til kjøperne. Resultatet ble at både norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne begynne å bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60–80 år. På denne måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over naturressursene.

Forandringer i bondesamfunnet Forfatteren Inge Krokann har gitt navn til utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Han kalte den det store hamskiftet fordi bygdene stod fram med et nytt utseende – de hadde fått en ny ham (skinn, pels).

Krokann satte salgsjordbruket og mekaniseringen opp mot den gamle selvforsyningsøkonomien i bondesamfunnet.

I dag har historikerne nyansert dette bildet. Norske bønder levde ikke i en total selvforsyningsøkonomi før hamskiftet. I unionstiden med Danmark før 1814 og i tiårene etter handlet bøndene med hverandre, med folk i nabobygdene og med kjøpmenn i byene. Selv om bøndene ville være

54

Veverskene fra Hjula Veveri ved Akerselva i Kristiania er malt av Wilhelm Peters i 1887–88 etter oppdrag fra bedriftseieren.

Unge og eldre arbeidere ved Mesna bruk på Lillehammer i 1890-årene. Til venstre står Børsums kjente hesterive, til høyre en tohesters slåmaskin. Bestyrer Børsum sitter selv i midten med alle medaljene som bedriften hadde vunnet.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

De første tiårene av 1600-tallet vokste det fram en rekke bergverk i Norge med Kongsberg sølvverk og Røros kobberverk som de fremste. Arbeiderfamiliene bodde i såkalte bergstader rundt gruver og verk.

Bildet viser bergstaden Røros med den praktfulle kirken fra 1780.

Den gamle bydelen er ført opp på UNESCOs World Heritage List over spesielt verneverdige kulturminner.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

INDUSTRIEVENTYRET NORSK HYDRO I 1900 bodde om lag 350 mennesker i fjellbygda Dal i Tinn i øvre Telemark.

Noen få turister tok seg fram dit for å se den praktfulle Rjukanfossen.

Men de neste årene bød på en revolusjon. I 1920 lå Rjukanfossen i rør, og det var reist en industriby med 9000 innbyggere.

Det var kreftene i fossen som trakk industrien til fjellbygda. I 1905 grunnla den norske industrimannen Sam Eyde Norsk Hydro med svensk, fransk, tysk og norsk kapital for å utnytte professor Kristian Birkelands lysbuemetode. Birkelands lysbueovn gjorde det mulig å framstille salpeter av nitrogenet i lufta. Den første fabrikken som produserte slik kunstgjødsel, kom i gang på Notodden, men metoden var svært kraftkrevende. Derfor bygde selskapet kraftstasjoner ved flere fosser i Telemark, og i 1911 åpnet en ny gjødselfabrikk på Rjukan. Rundt den vokste bysamfunnet fram.

Professor Kristian Birkeland (1867–1917), lysbuemetodens far, malt av Asta Nørregaard.

56

mest mulig selvforsynte med mat og redskaper, var alle nødt til å kjøpe salt og jern, og om lag en tredjedel av det kornet som ble brukt i Norge før 1850, var importert.

Over hele landet hadde bøndene inntekter ved siden av det de tjente på jorda. På Østlandet og i Trøndelag hogg bøndene tømmer og kjørte ferdigskårne planker fra sagene til kystbyene. I århundrer hadde fiskerbøndene i Nord-Norge vært knyttet til det internasjonale markedet fordi de leverte tørrfisk og klippfisk til bryggekjøpmennene i Bergen og Trondheim. Salgsjordbruk og pengeøkonomi var altså ikke ukjent før det store hamskiftet satte inn.

Myndighetene oppmuntret bøndene til å skifte (bytte) jord for å få gårder som var lettere å drive. Særlig på Vestlandet var gårdene små. Jordene var delt i teiger (jordstykker), noe som gjorde dem tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er hele 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens andre igjen begynte med frukt og hagebruk.

Industrialiseringen og utvandringen gjorde mange bønder interessert i arbeidsbesparende maskiner. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like raskt som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner i Norge, 25 år seinere hele 30 000. Også hesteriver, såmaskiner og bedre jernploger gjorde arbeidet på gårdene lettere. Enkelte storgårder hadde til og med dampdrevne treskemaskiner, og myndighetene skaffet kapital. Allerede i 1851 hadde staten opprettet Hypotekbanken, hvor bøndene fikk lån mot pant i jorda, og etter hvert gav også lokale sparebanker bøndene kreditt. Men det tok tid før den nye tiden nådde alle bygder i Norge. Der gårdene var små, fortsatte bøndene å drive på den gamle måten. Dit kom de tekniske nyvinningene først langt inn på 1900-tallet.

Husmenn og bønder 1723–1930 Antall tusen 140 120 100

er

nd

80

Bø

60 40

enn

30

00

19

65

19

25

18

18

18

23

20

01

sm

Hu

17

Fiskeriene i vekst På 1800-tallet ble fiskeeksporten fra Norge mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands økte forbruket av fisk, og sild og torsk var de viktigste fiskeslagene. Det meste av silda ble saltet og lagt i tønner, mens torsken ble foredlet til tørrfisk, klippfisk og tran.

Fiskeriene var tett knyttet til bondesamfunnet. Yrkeskombinasjonen bonde og fisker var vanlig i kystdistriktene, og fra fisket fikk bondefamiliene det meste av kontantinntektene. For eksempel kunne bønder som del-

Til venstre: En bondefamilie høster inn årets kornavling ca.

1900. Kornbåndene ble bundet og satt på staur. Både gamle og unge deltok i arbeidet.

Bildet av denne husmannsplassen ble tatt i Sogn i 1869.

57

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

Husmannsvesenet når toppen Fra midten av 1600-tallet førte jordmangelen i Norge til at husmannsvesenet vokste fram. En husmannsfamilie fikk rydde en liten plass på en gård.

På husmannsplassen kunne de dyrke korn og grønnsaker og kanskje fø ei ku og en gris, men de måtte betalte leie til bonden. På Østlandet og i Trøndelag hadde husmennene arbeidsplikt. Hele familien måtte møte fram og arbeide for bonden når han trengte dem. I disse landsdelene var husmannsfamiliene en underklasse på bygdene, og mange levde et usselt liv. Husmannsgutten og dikteren Alf Prøysen har skildret dette i lyrikk og prosa.

På Vestlandet var det færre husmenn fordi behovet for arbeidskraft ikke var så stort. Husmannsfamiliene der levde av fiske og håndverk, og de hadde høyere sosial status.

Tallet på husmenn økte helt fram til 1860-årene. Da bodde det 67 000 husmannsfamilier i Norge. Men nå begynte tilbakegangen, særlig på Østlandet, fordi mekaniseringen gjorde mange typer kroppsarbeid overflødig.

Menn og kvinner søkte arbeid i byene eller utvandret til USA. I forrige århundre gikk tallet på husmenn i alle landsdeler sterkt tilbake fram til andre verdenskrig. En av grunnene var jordloven av 1928, som gav husmannsfamiliene rett til å kjøpe den plassen de bodde på.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL Fra ei sildebu i Bergen ca.

1850. Maleri av Knud Bergslien. En sildefangst er ført i land, og kvinner salter fisken og legger den i tønner. I bakgrunnen står kjøpmannen og kontrollerer arbeidet.

Vårsildfiske ved Haugesund, 1900.

58

Arbeidsliv og arbeidsdeling i bygd og by Flertallet av befolkningen i Norge levde i bondesamfunnet på 1800-tallet. På gårdene i innlandet og langs kysten arbeidet husbonden, husmoren og besteforeldrene, hvis de var spreke nok, sammen med barn, tjenestefolk og husmannsfamilier.

I bondesamfunnet var det vanlig å skille mellom mannsarbeid og kvinnearbeid. Husmoren ledet arbeidet i huset. Hun sørget for faste måltider, at klærne var rene og hele og at husdyra ble melket og fikk nok fôr. Mannsarbeidet ble regnet som tyngre. Mennene pløyde jordene vår og høst, slo gras med ljå, slaktet, jaktet i fjellet og rodde fiske.

Alt gårdsarbeid krevde trening og innsikt, men kvinnene hadde et ekstra ansvar fordi mennene ofte var borte fra gården i lange perioder. På Østlandet og i Trøndelag tok skogsarbeidet mye tid. Det samme gjorde fisket i kystdistriktene. Derfor måtte kvinnene også gjøre mannsarbeid. I bondesamfunnet bestod denne arbeidsdelingen ut 1800-tallet og til langt inn i det neste hundreåret.

Industrialiseringen og byveksten skapte en stor arbeiderklasse i byene, og det var vanlig at kvinnene hadde lønnsarbeid. Tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og hermetikkfabrikkene langs kysten var typiske kvinnearbeidsplasser. Men også i byene var det kvinnenes ansvar å ta seg av mann og barn.

Industrisamfunnet utviklet en ny måte å organisere arbeidet på. Fabrikkene samlet hundrevis av arbeidere, og byene vokste. Det samme gjorde arbeiderklassen, både i Norge, ellers i Europa og i Nord-Amerika. Den organiserte seg i fagforeninger, og etter hvert vokste det fram politiske partier som ville at arbeiderklassen skulle ta makten i samfunnet. Først og fremst skjedde det i Europa.

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

tok i de store sesongfiskeriene i Lofoten, tjene mange penger på kort tid. Også kvinner og menn som foredlet fisken, fikk lønn i penger, og slik ble de sterkere knyttet til pengesamfunnet.

Før århundreskiftet hadde noen få fiskebåter dampmaskin, men ellers var det seil og årer som sørget for framdriften. De store forandringene skjedde ikke før i tiårene etter 1900.

Da revolusjonerte den bensindrevne eksplosjonsmotoren den norske fiskeflåten.

I mars 1890 røk småbåtfiskere og dampskipsfiskere sammen i det såkalte Trollfjordslaget i Lofoten. Folk som drev tradisjonelt fiske, fryktet dampskipenes effektive snurpenøter, og derfor jaget de dem bort fra fiskefeltet. Seinere vedtok Stortinget lover som regulerte fisket. Det ble bare lov å bruke tradisjonelle redskaper som snøre, line og garn under fisket i Lofoten.

Dikteren Johan Bojer har skildret Trollfjordslaget i romanen «Den siste viking». Bildet er malt av Gunnar Berg i 1890–91.

59

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL

ARBEIDSOPPGAVER

1 Hvorfor steg folketallet i Europa sterkere enn i andre verdensdeler fra begynnelsen av 1700-tallet?

2 Hva gikk innhegningslovene (enclosure acts) i England ut på?

3 Hva legger vi i uttrykket hjemmeindustri?

4 Hva er Thomas Newcomen og James Watt kjent for?

5 Hvorfor var det en fordel å bruke steinkull i stedet for trekull når man skulle smelte malm?

6 Hva var puddlingprosessen?

7 Hvilke forutsetninger hadde Storbritannia for å utvikle industri?

8 Hva er Adam Smith kjent for?

9 Hva var en maskinstormer?

10 Hva var New Poor Law? 11 Hvorfor hadde industrien i Tyskland så stor framgang i andre halvdel av 1800-tallet?

12 Hvorfor ble USA verdens førende industristat før første verdenskrig brøt ut i 1914?

13 Hvorfor økte verdens miljøproblemer etter midten av 1700-tallet?

14 Hva var The Alcali Act? 15 Hva var folketallet i Norge i år 1800?

16 Hva var folketallet i Norge i år 1900?

17 Hvem var kvenene?

18 Hva gikk Homestead Act ut på?

19 Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?

20 Hvor bygde gründerne de første tekstilfabrikkene i Norge?

21 Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca.

1900?

22 Hva var konsesjonslovene?

23 Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?

24 Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?

25 Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?

26 Hva var en husmann?

27 Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?

1. Den industrielle revolusjonen begynte i Storbritannia. Drøft hvorfor ikke Kina eller andre ressursrike områder fikk den samme utviklingen på 1700-tallet.

2. Den britiske historikeren David Landes beskrev arbeidsforholdene i den tidlige industrialiseringsperioden slik: «Fabrikken var et nytt slags fengsel, og klokka var fangevokter.» Hva mente Landes med dette utsagnet?

3. Lag en kort presentasjon av skotten Adam Smith og den økonomiske liberalismen.

4. Lag korte presentasjoner av store oppfinnere som for eksempel Thomas Edison, brødrene Wright, Graham Bell eller Samuel Morse.

5. Alfred Nobel og fredsprisen Den svenske gründeren og oppfinneren av dynamitten, Alfred Nobel, var Europas rikeste ungkar da han døde i 1896. I testamentet bestemte han at dynamitt- og våpenfabrikkene skulle selges etter hans død. Pengene som kom inn, skulle settes i et fond.

Hvert år skulle rentene fra fondet deles ut til personer som hadde vært til største nytte for menneskene i verden. Svenske institusjoner fikk i oppdrag å dele ut Nobelprisen i medisin, fysikk, kjemi og litteratur. Den femte prisen – Nobels fredspris – skulle en komité oppnevnt av Norges storting dele ut. a. Finn ut hva Alfred Nobels testamente sier om fredsprisen. b. Hvorfor opprettet Nobel en fredspris? c. Hvorfor skulle en norsk institusjon dele ut fredsprisen? d. Drøft betydningen av Nobels fredspris i dag.

6. Læreboken sier: «Den prosessen som ble satt i gang under den industrielle revolusjonen, har medvirket til vår tids klimakrise med global oppvarming.»

Drøft denne påstanden.

7. Arbeidsforhold i britiske industribyer I Cappelens kvinnehistorie, bind 2 (Cappelen 1992), heter det: I 1883 undersøkte en fabrikk-komité arbeidsforholdene i engelske industribyer. I den sammenheng ble blant andre 16-åringen Hannah Goode intervjuet.

Hun arbeidet på Mr. Wilsons fabrikk i Nottingham, en

60

a. Hvorfor nedsatte myndighetene komiteer som skulle undersøke arbeidsforholdene? b. Hva forteller teksten om arbeidsforholdene i industrien? c. Hvordan skilte industriarbeidet seg fra arbeidet i jordbruket?

8. Gjør greie for årsakene til at tusenvis av norske familier utvandret til USA på 1800-tallet. Bruk historisk atlas eller Internett for å finne ut hvor de norske utvandrerne bosatte seg.

9. Bruk Internett og finn amerikabrev fra norske utvandrere på 1800-tallet. Gi eksempler på push- and pullmekanismen i brevene. Bruk nettstedet til Historie Vg3.

10. Bruk Internett og lag en presentasjon av norsk industri på 1800-tallet. Norsk Teknisk Museum i Oslo kan være en nyttig kilde.

11. De norske konsesjonslovene tok sikte på å sikre Norge kontrollen over landets naturressurser. Diskuter om det er riktig å ha nasjonal kontroll over et lands naturressurser, slike som vann, skog, bergverk og fisk.

13. Bruk Internett, nettstedet til Historie Vg3 eller en bygdebok og finn en husmannskontrakt, gjerne fra det distriktet der skolen din ligger. Hvilke rettigheter og plikter hadde husmannen og kona hans? Finn ut hvordan og når husmannsvesenet ble avviklet i Norge.

14. En forfatter om det nye industrisamfunnet Utdraget er hentet fra Johan Falkbergets (1879–1967) roman Brennoffer, som kom ut i 1917: «Storindustrien som hittil hadde larmet med sine kalde durende hjul utenfor mor Norges små vindusruter, hadde de siste år trengt seg innendørs og romsterte nå vilt og ustyrlig.

Storindustrien gjorde landets sønner og døtre til treller og satte dem til å male kapital på store gullkverner.

Og de malte og de malte. I sitt ansikts sved malte de arme trellene millioner og atter millioner.

De største og de tyngste gullkvernene satte «gud kapitalen» opp omkring de store byene (...) eller den laget en by, der den ellers fant det for godt å sette opp en gullkvern. Og ovenfra landet og bygdene tok de endeløse tog av treller på å komme. Gullet strålte som søkelys over hele landet, og blendet folkets syn.

Og det gikk som en bitter kval (pine) og dødstung vånde (smerte) fra landsende til landsende: «Gull, gull! For Guds skyld, gull!» Og mor Norges sønner og døtre lå i vanvittig tilbedelse på kne fremfor «gud kapitalens» rykende altere der de alle uten unntakelse engang havnet som brennoffer.» a. Fortell med egne ord hva Falkberget vil ha fram i denne skjønnlitterære teksten. b. Bruk oppslagsverk og forklar hva forfatteren mener med at mor Norges sønner og døtre en gang vil havne «som brennoffer». c. Drøft hvordan man kan bruke skjønnlitteratur som historisk kilde.

12. Dikteren Inge Krokann kalte omveltningene i det norske bondesamfunnet på 1800tallet «det store hamskiftet». Hva mente han med det? Drøft om Krokanns framstilling var riktig. Utdrag av Krokanns tekst ligger på nettstedet til Historie Vg3.

61

OPPGAVER

av de mange industribyene som var vokst fram. Hun fortalte: – Vi kom om morgenen, når klokka på fabrikken var seks. Vi får fri klokka sju om kvelden.

Det var mange barn som arbeidet på Mr. Wilsons fabrikk, atskillige under ni år (...), og mange hadde nok, som Hannah, også arbeid å gjøre hjemme. Det var bare to voksne menn på fabrikken. Det var et typisk trekk ved industrialiseringens første fase at en stor del av arbeidsstyrken bestod av barn og ungdom, og at menn ofte ble satt til å passe på de andre. (...) Arbeidet ble altså utført under oppsyn, og arbeiderne måtte lære seg til å arbeide på en måte som passet til maskinen, det vil si daglig arbeid i en regelmessig, uavbrutt rytme. Dette var en helt annen måte å organisere arbeidet på enn jordbruksarbeidet med sine travle og rolige årstider.