GLOBUS 6
SAMFUNNSKUNNSKAP
GLOBUS Globus er Cappelens læreverk for samfunnsfag og naturfag for 5.–7. trinn.
HISTORIE
Bokmål
På hvert trinn består Globus Samfunnsfag av: Elevbok Lærerens bok Nettsted: http://globus.cappelen.no
SAMFUNNSFAG
Globus Samfunnsfag gir elevene lyst til å undersøke, undre seg og skape noe selv. Bøkene utfordrer elevene med ulike metoder og arbeidsmåter. Hvert kapittel har klare læringsmål som skal motivere elevene for faget og skape nysgjerrighet og interesse. Differensieringen blir ivaretatt gjennom tydelige margtekster, rammer med ulike typer tekster og varierte oppgaver og aktiviteter.
GLOBUS SAMFUNNSFAG
GEOGRAFI
Elevbok • Bokmål /
Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen
/
ISBN 978-82-02-25116-1
www.cappelen.no
6
Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen
GLOBUS Ny utgave
SAMFUNNSFAG
Elevbok • Bokmål
Globus6SamfunnElev.indd 1
6 15.04.11 09.34
© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Globus følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Siv Grøstad og Lars Rudebjer Omslagsfoto: Samfoto/Morten Løberg (midten), Alamy/1-images.no (nederst), Scanpix/George Hall/Corbis (øverst) Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud Grafisk formgiving: Capella Media AS – Øyvind Grøtting Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Carl Johan Hatteland Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 5 ISBN 978-82-02-25116-1 www.cdu.no http://globus.cappelendamm.no
Globus6SamfunnElev.indd 2
15.04.11 09.34
Innhold SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Samfunn med og uten demokrati............................. 4 2 Hvordan blir landet vårt styrt?...............................14
ç
3 Samene.........................................................................40 4 Våre forbruksvaner...................................................50
HISTORIE 5 Middelalder i Europa.................................................66 6 Vikingtid........................................................................84 7 Middelalder i Norge................................................110
GEOGRAFI 8 Europa – vår verdensdel......................................138 N
9 Produksjon, forbruk og miljø i Europa.............154 10 Bosetting og levevis i Europa..............................170
F
N
11 Regioner og utvalgte land i Europa...................182
N Stikkordregister...........................................................227
Globus6SamfunnElev.indd 3
15.04.11 09.34
N
1 Samfunn med og uten demokrati
Din tanke er fri, hvem tror du den finner? Den flykter forbi slik skygger forsvinner. Den kan ikke brennes, av fiender kjennes. Og slik vil det alltid bli. Din tanke er fri.
”
”
Til norsk av Alf Cranner
I dette kapitlet skal du lære • hva demokrati betyr • kjennetegn på et demokrati • hva ytringsfrihet betyr • hvordan det kan være å leve i et 4 samfunn uten demokrati
Globus6SamfunnElev.indd 4
Tyske soldater står vakt foran Stortinget.
15.04.11 09.34
ner?
r. s,
li.
Samfunn med og uten demokrati Demokrati betyr folkestyre.Vi som bor i Norge er vant til å leve i et demokratisk samfunn. Det er en selvfølge for oss at vi kan gi uttrykk for meningene våre og at vi kan stemme når det er valg. Det fins også flere kjennetegn på et demokrati. Ikke alle samfunn blir styrt demokratisk. For å forstå hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati, skal vi se hvordan Norge ble styrt mellom 1940 og 1945. Da var Norge i krig, og tyskerne styrte landet.
Kjennetegn på demokrati Ingen samfunn er helt like, men demokratiske samfunn har noen felles kjennetegn. Demokrati betyr folkestyre. Det vil si at folk skal være med på å styre. Dette gjør de ved å stemme når det er valg. I frie valg kan folk si sin mening om hvem de syns skal styre landet. Et demokratisk samfunn har lover som gjelder for alle innbyggere. De som er tiltalt for å ha brutt loven, har rett til å forklare seg og bli hørt. Rettsvesenet i et demokratisk samfunn skal sikre at uskyldige går fri, og at skyldige blir dømt. I et demokratisk samfunn har innbyggerne stor frihet, så lenge de holder seg til de lovene som gjelder. De har politisk frihet, som betyr at de har rett til å mene hva de vil i politiske saker. Man kan delta i hvilke organisasjoner og foreninger man vil, og dette kaller vi forsamlingsfrihet. Et annet kjennetegn på et demokrati, er trosfrihet. Med det mener vi retten til å tro på det man vil. Trykkefrihet og ytringsfrihet er svært viktig i demokratiske samfunn. Det gir innbyggerne rett til å uttrykke det de mener, og til å skrive og trykke synspunktene sine.
Demokratiske samfunn har felles kjennetegn.
5
Globus6SamfunnElev.indd 5
15.04.11 09.34
N
Norge under den andre verdenskrigen Nazister styrte i Norge under den andre verdenskrigen. Nazistene styrte ikke demokratisk.
I april 1940 ble Norge angrepet av Tyskland. Etter noen ukers krig hadde tyskerne tatt hele landet. Vi sier at Norge ble okkupert. Tyskerne var nazister, og de styrte på en måte som ikke var demokratisk. Det var også noen nordmenn som samarbeidet med tyskerne. De var med i det norske politiske partiet Nasjonal Samling (NS), og lederen deres het Vidkun Quisling.
Folkestyre Folket i Norge valgte ikke hvem som skulle styre under krigen.
I 1940 hadde vi en regjering og et Storting som var valgt av folket i Norge. Både Storting og regjering var motstandere av nazismen. Da tyskerne angrep Norge, måtte regjeringen og kongefamilien flykte fra landet, og de kom ikke tilbake før krigen var over. Nazistene og Vidkun Quisling forbød alle andre partier enn Nasjonal Samling. De avsatte den regjeringen vi hadde, og dannet ny regjering med Quisling som leder. De fleste i Norge ble rasende da dette skjedde.
F
akta om..
...........
......... . . . . ....
Nazismen • Nazistene mente at noen folkegrupper var overlegne. Den ariske rasen hadde rett til å styre over andre. Underlegne folkegrupper som jøder og sigøynere kunne utryddes. • Nazistene brukte vold for å oppnå det de ønsket.
6
Globus6SamfunnElev.indd 6
15.04.11 09.34
Samfunn med og uten demokrati
Vidkun Quisling var leder for Nasjonal Samling.
Politisk frihet Tyskerne hadde en plan om at alle nordmenn skulle slutte seg til nazismen. For å få til det, var det viktig å overbevise barn og unge. Skolen skulle lære dem at nazismen var bra, og Quisling ville tvinge lærerne til å undervise etter det politiske programmet til Nasjonal Samling. Mange lærere protesterte mot dette. Da sørget NS for at lærerne ikke fikk lønn, og at en del skoler ble stengt. 1100 lærere ble arrestert og satt i fangeleir. Det kom også en lov som sa at alle norske barn mellom 10 og 18 år måtte være medlem i NS. Både Kirken og mange foreldre protesterte mot dette.
Tyskerne ville at alle nordmenn skulle følge nazismen.
7
Globus6SamfunnElev.indd 7
15.04.11 09.34
N
Ytringsfrihet og trykkefrihet Under krigen var det forbudt å lage aviser og høre på radio.
Noen nordmenn lagde aviser og hørte på radio i hemmelighet.
Tyskerne ville hindre nordmenn i å få informasjon om hva som egentlig skjedde mens det var krig. De ville også hindre at noen skrev noe negativt om nazismen. Derfor ble avisene sensurert. Det betyr at tyskerne kontrollerte hva som sto skrevet, og tok vekk det de ikke likte. Mange aviser ble lagt ned. De avisene som var igjen, ble ledet av redaktører som selv var nazister. Etter hvert måtte alle nordmenn levere inn radioapparatene sine. Det ble forbudt å lytte på radio. Mange nordmenn fant likevel måter å uttrykke sin mening på. Noen hadde gjemt unna radioapparater, og lyttet på sendinger fra London. Slik fikk de informasjon om hva som skjedde. Det ble skrevet illegale aviser, det vil si aviser som tyskerne mente var ulovlige. Avisene ble skrevet på maskin og delt ut. Alt dette skjedde i hemmelighet. Tyskerne måtte ikke få vite om det. Folk demonstrerte mot tyskerne på andre måter også. Hvis man gikk med rød nisselue, visste andre at man var motstander av nazismen. Det samme gjaldt hvis man hadde en binders i jakkeslaget. Dette ble forbudt etter hvert, akkurat som det norske flagget ble forbudt.
Illegalt arbeid under krigen.
8
Globus6SamfunnElev.indd 8
15.04.11 09.35
Samfunn med og uten demokrati
Mange nordmenn protesterte mot nazismen.
.... . e . d t s . u at............ Vis
.....
Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt, og den 12. oktober 1942 innførte rikskommissær Josef Terboven et forbud mot å lytte på utenlandske radiosendinger eller lese illegale aviser.
De som ble tatt kunne få dødsstraff. 4000 mennesker ble arrestert for å arbeide med illegal presse. 62 personer ble henrettet og 150 døde i fangenskap.
9
Globus6SamfunnElev.indd 9
15.04.11 09.35
N
Forsamlingsfrihet og trosfrihet
Nazistene ville styre idretten i Norge.
Nazistene ville styre kirkens arbeid.
Vis
s te d u a
NS og tyskerne som okkuperte Norge ville at all idrett skulle drives i tråd med nazismen. De ville at NS skulle styre norsk idrett. Norske idrettsutøvere ville ikke være med på dette, og nektet å være med i konkurranser der det var med tyskere. Dette ble kalt «idrettsstreiken». I årene fra 1941 til 1944 ble det for eksempel ikke arrangert Norgesmesterskap i fotball − ingen klubber ville delta i et mesterskap støttet av NS og Quisling. Nazistene var ikke mot kristendommen, men de ville bestemme over kirkene og hvordan prestene skulle drive arbeidet sitt. I protest mot dette, sluttet biskoper og prester å jobbe. De ville ikke støtte nazismen. Norge fikk «to kirker» – én som var styrt av NS, og én fri, norsk kirke. Prestene fortsatte altså å jobbe på egen hånd, men de fikk ikke lønn. De fleste nordmenn støttet den frie, norske kirken, men noen gikk i kirker der nazistene hadde ansatt prester og biskoper.
t...........
....... . . . . ...
1. februar 1942 skulle Vidkun Quisling innsettes som ministerpresident. Det skulle feires med en festgudstjeneste i Nidarosdomen. Domprost Fjellbu måtte flytte sin vanlige gudstjeneste til kl. 14.00 fordi en naziprest skulle holde
festgudstjenesten kl. 11.00. Det kom svært få mennesker til festgudstjenesten. Til Fjellbus gudstjeneste kl. 14.00 kom det 3000 mennesker. Politiet stengte dørene, men mange mennesker ble stående utenfor kirken og sang salmer.
10
Globus6SamfunnElev.indd 10
15.04.11 09.35
Samfunn med og uten demokrati
Tysk soldat holder vakt i folkemengde utenfor Stortinget.
Demokratisk rettsvesen Under den andre verdenskrigen kunne folk bli arrestert uten å få forklare seg for en domstol. En folkegruppe som var spesielt utsatt, var jødene. Hitler ville utrydde alle jøder. De ble forfulgt og arrestert bare fordi de var jøder, ikke fordi de hadde gjort noe galt. Noen norske politifolk advarte jødene og ba dem om å flykte, så de ikke skulle bli arrestert. Andre norske politifolk var medlemmer i NS, og hjalp til med arrestasjonen av jødene i Norge.
Folk kunne bli arrestert og dømt uten å få forklare seg.
11
Globus6SamfunnElev.indd 11
15.04.11 09.35
N
..... . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ Rikskommissær Josef Terboven sprengte seg selv i lufta en halv time før frigjøringen 8. mai 1945.
Terboven og Quisling på vei inn til «Statsakten» på Akershus, der Quisling ble innsatt som ministerpresident i 1942.
Quisling ble dømt for landssvik etter krigen. Han ble henrettet på Akershus Festning den 24. oktober 1945.
12
Globus6SamfunnElev.indd 12
15.04.11 09.35
Samfunn med og uten demokrati
Oppgaver
1 Hva kjennetegner et demokratisk
samfunn? Nevn minst tre kjennetegn. 2 Forklar disse ordene: politisk
frihet, ytringsfrihet, trykkefrihet, forsamlingsfrihet, trosfrihet. 3 Hva skjedde med kongen
og regjeringen da den andre verdenskrigen brøt ut i Norge? 4 Hvem ville styre i Norge under
den andre verdenskrigen, og hva mente flertallet i Norge om dette? 5 Hvorfor ble mange lærere
11 Nordmenn demonstrerte mot
tyskerne på ulike måter. Tegn et bilde som viser dette. 12 Lag en stor veggavis. Bruk tekst
og bilder for å vise forskjeller på et demokratisk samfunn og et samfunn uten demokrati. 13 Gå inn på http://globus.
cappelendamm.no og løs oppgavene til dette kapitlet. 14 Se på bildet på side 8. Lag en
samtale mellom personene på bildet.
arrestert? 6 Hva betyr sensur? 7 Hva var illegale aviser? 8 Hvilken folkegruppe ville
nazistene utrydde?
15 Skriv en faktatekst om illegalt
arbeid under den andre verdenskrigen. Du finner mer informasjon og lenker på nettsidene til dette kapitlet. 16 Les aviser. Prøv å finne stoff
9 Forklar hvorfor du lærer om
den andre verdenskrigen i dette kapitlet.
som handler om samfunn uten demokrati. Presenter stoffet for noen andre.
10 Skriv stikkord fra avsnittet om
ytringsfrihet og trykkefrihet. Gjenfortell innholdet, muntlig eller skriftlig.
13
Globus6SamfunnElev.indd 13
15.04.11 09.35
N
2 Hvordan blir landet vårt styrt?
Constitution for Kongeriget Norge: §1. Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arveligmonarkisk. (17. mai 1814)
I dette kapitlet skal du lære • hva Stortinget og regjeringen gjør • hvilke politiske partier vi har i Norge • om nasjonale og lokale valg • om hvordan lov og rett fungerer 14• hva «den fjerde statsmakt» er
Globus6SamfunnElev.indd 14
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
get
et gt m er
Norge har blitt regnet som et demokratisk land siden vi fikk Grunnloven vår i 1814. Demokrati betyr folkestyre.Vi har ordninger i samfunnet vårt som sikrer at folk får være med og styre, bli hørt og behandlet rettferdig. Storting, regjering og domstoler er slike demokratiske ordninger. Massemedier, som vi kaller «den fjerde statsmakt», og politiske partier, er også en del av demokratiet.
Monarki Norge er et monarki. Det betyr at vi har konge og dronning, og at tronen går i arv i kongefamilien. Nå er Harald 5. konge, og Sonja er dronning. Siden skal Kronprins Haakon arve tronen og bli konge i Norge. Kongen i Norge kan ikke bestemme så mye, men han og de andre i kongefamilien har mange ulike oppgaver både her hjemme og i utlandet. Når de jobber for landet vårt, sier vi at kongefamilien representerer Norge.
Norge er et monarki.
Kongefamilien representerer Norge.
15
Globus6SamfunnElev.indd 15
15.04.11 09.35
N
F
akta om..
...........
........ . . . . ....
1814 1814 er et viktig år i norsk historie. Før dette hadde vi vært under Danmark i 400 år. Det betyr at det var danskekongen som bestemte. Etter hvert ønsket noen at Norge skulle bli et selvstendig land, og at vi skulle ha vår egen grunnlov. I 1814 møttes 112 menn på Eidsvold for å lage Grunnloven, og 17. mai 1814 ble den underskrevet. Grunnloven handler blant annet om hvordan Norge skal styres.
Tidligere var det danskekongen som lagde lovene. Nå skulle Stortinget lage lover, og folk kunne stemme på hvem som skulle sitte i Stortinget. Meningen med dette var at folk skulle få mer å si enn de hadde hatt før. I starten hadde ikke alle menn lov til å stemme. Det kom etter hvert, og kvinner fikk ikke stemmerett før i 1913. Men Grunnloven var starten på at Norge ble et demokratisk land.
16
Globus6SamfunnElev.indd 16
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Stortinget Stortinget er vår nasjonalforsamling. Det er det øverste «styret» i landet vårt. I Stortinget sitter det 169 representanter. Stortingsrepresentantene er valgt av folket. Det skal være representanter fra alle fylkene i Norge på Stortinget. Representantene blir valgt fra ulike politiske partier. Et parti som får mange stemmer ved valget, får flere representanter i Stortinget enn et parti som får få stemmer. Partier som har mange representanter, vil lettere få flertall for sine forslag når det er avstemninger i Stortinget.
Stortinget er Norges øverste styre.
Folket velger hvem som skal sitte i Stortinget.
Stortingsbygningen i Oslo
17
Globus6SamfunnElev.indd 17
15.04.11 09.35
N
Stortinget kommer sammen den første hverdagen i oktober hvert år. Da starter arbeidsåret deres, og da er det alltid høytidelig åpning. Kongen foretar åpningen ved å holde en tale som heter «trontalen».
Åpningen av Stortinget i 2006. I Grunnlovens § 74 står det: Kongen leser trontalen, «… hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed.»
Stortingsbygningen blir kalt «Huset på Løvebakken» på grunn av to løvestatuer. Her ser du en av dem.
18
Globus6SamfunnElev.indd 18
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt? Stortingets oppgaver Stortingets viktigste oppgave er å vedta lovene i Norge. Forslag til lover kommer ofte fra regjeringen. I Stortinget diskuterer de lovforslaget, og stemmer over det. Når loven er vedtatt i Stortinget, blir den sendt til kongen, som skriver under. Hvert år får den norske stat inn mange penger fra skatter og avgifter. En annen viktig oppgave Stortinget har, er å bestemme hva disse pengene skal brukes til. Pengene skal fordeles på mange forskjellige områder, som skoler, barnehager, sykehus, veier, miljøverntiltak og mye, mye mer. Hvert år vedtar Stortinget et budsjett, som er en oversikt over hvordan det vil bruke statens penger. Ingen kan bruke mer penger enn det de har, derfor må representantene i Stortinget velge hva de syns er viktigst. Det er ofte uenighet i Stortinget når de diskuterer budsjettet. Representantene kan ha ulike meninger om hva de syns er viktigst å bruke penger på. Til slutt er det avstemning, og Stortinget vedtar et budsjett. Da må alle rette seg etter det som flertallet har bestemt. Slik er det i et demokrati.
Stortinget vedtar lovene.
Stortinget vedtar et budsjett. Det sier hva statens penger skal brukes til.
........ . . . e . d t s . ua Vis t............ • Noen land er republikker. En republikk har en valgt president, ikke konge. • Når prinsesse Ingrid Alexandra blir dronning, blir hun den første norske regjerende dronning siden Margrete 1., som døde i 1412.
19
Globus6SamfunnElev.indd 19
15.04.11 09.35
N
Regjeringen Statsministeren leder regjeringen.
Regjeringen skal gjøre det Stortinget har bestemt.
Hver fredag har statsrådene møte med Kongen på slottet.
Regjeringen har som oppgave å utføre det Stortinget har bestemt. Den skal sørge for at samfunnet fungerer etter de lover og bestemmelser som Stortinget har vedtatt, og regjeringen kan komme med forslag til Stortinget. Statsministeren leder regjeringen, og statsministeren har ansvar for å velge ut de menn og kvinner som skal sitte der. De som er med i regjeringen, kaller vi statsråder. Regjeringen settes sammen av medlemmer fra det partiet som har flest representanter i Stortinget. Det kan skje at flere partier samarbeider om å lage en regjering. Regjeringen må ha støtte av flertallet i Stortinget for å kunne gjøre jobben sin.
20
Globus6SamfunnElev.indd 20
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
De politiske partiene Når du skal lære om de politiske partiene, må du først vite hva vi mener med ordet politikk. Du har sikkert hørt ordet mange ganger. Voksne diskuterer av og til politikk, både hjemme, på tv og i radio. Da diskuterer de saker og spørsmål som handler om hvordan de mener samfunnet skal være. Miljøvern er eksempel på en slik sak. Noen mener at nordmenn er flinke til å gjøre mye for å få et bedre og sunnere miljø. Andre syns vi bør gjøre mer. Dette er en politisk sak. Politikk er det arbeidet som blir gjort for å få samfunnet til å bli slik vi ønsker det, slik at folk skal få det best mulig. Du leste at stortingsrepresentantene blir valgt fra det politiske partiet de tilhører. I Norge har vi mange politiske partier. Et politisk parti er en gruppe mennesker som har samme mening i viktige politiske saker. Hvert parti har et program som forteller hva partiet mener, og hvordan partiet ønsker at samfunnet skal være. Alle kan melde seg inn i et politisk parti. Mange voksne har et parti som de er enige med, og som de stemmer på når det er valg. De trenger ikke være medlem av partiet for å stemme på det.
Politikk handler om hvordan samfunnet bør være.
Politiske partier har ulike meninger.
Dette er logoene til de største politiske partiene i Norge.
........ . . . e . d t s . ua Vis t............ De to eldste partiene i Norge er Venstre og Høyre. Venstre ble stiftet i 1883 og Høyre i 1884.
21
Globus6SamfunnElev.indd 21
15.04.11 09.35
N
Mange voksne er o pptatt av samfunnsspørsmål, og diskuterer med andre. I diskusjoner får man prøvd ut sine egne meninger og må lytte til andres.
Valg Alle over 18 år har stemmerett.
Jens Stoltenberg (Ap), Dagfinn Høybråten (KrF) og Erna Solberg (H) i politisk debatt foran Stortingsvalget i 2005.
Alle som fyller 18 år det året det er valg, har stemmerett. De kan stemme på politikere de syns skal styre landet vårt. Det gjør de ved å stemme på et politisk parti. I Norge har vi to slags valg. Det ene er stortingsvalg, der vi velger hvem som skal være med på å styre landet. Stortingsvalg blir holdt hvert fjerde år. Det andre er kommune- og fylkestingsvalg, der vi velger hvem som skal styre i kommunene og fylkene. Dette valget blir også holdt hvert fjerde år, men ikke samme året som stortingsvalget.
22
Globus6SamfunnElev.indd 22
15.04.11 09.35
25
20
0
Globus6SamfunnElev.indd 23
A
Frp
15
10
H Senterpartiet 6,5 % Venstre 5,9 %
KrF Sp V
5
SV
SP
KrF
V
Rød Valgallianse 1,2 %
Andre 1,9 %
Kristelig Folkeparti 6,8 %
SV
Rødt 1,3 %
30 H
Andre 1,4 %
35 Frp
Venstre 3,9 %
40 A
Kristelig Folkeparti 5,5 %
0
Senterpartiet 6,2 %
5 Sosialistisk Venstreparti 8,8 %
10
Sosialistisk Venstreparti 6,2 %
15 Høyre 14,1 %
20
Høyre 17,2 %
25
Fremskrittspartiet 22,1 %
30
Fremskrittspartiet 22,9 %
35
Arbeiderpartiet 32,7 %
40
Arbeiderpartiet 35,4 %
Hvordan blir landet vårt styrt?
2005 Slik ble resultatene ved stortingsvalgene i 2005 og 2009.
RV
2009
R
23
15.04.11 09.35
N
I valglokalet Ina og far nærmer seg gymsalen på skolen. I dag er det valg, og Ina får være med far når han går inn i gymsalen for å stemme. Ina kikker seg nysgjerrig rundt. Nå er det annerledes her enn det pleier å være! Far må først levere valgkortet sitt, slik at vaktene kan sjekke at han står i manntallet. Manntallet er en liste med navn på alle dem som kan stemme. Når det er gjort, går far videre for å ta en stemmeseddel. Ina leser på sedlene: «Det norske Arbeiderparti», «Senterpartiet»… Det er en liste for hvert av de politiske partiene. Ina ser at det står mange navn på hver liste, men rekker ikke å lese alt før far går videre. De kommer til noen små avlukker. Far går inn i et av
dem. Der putter han en stemmeseddel i en konvolutt. Ina lurer på hvilken stemmeseddel han velger! Far er raskt ferdig, og på veien ut stikker han konvolutten ned i en kasse med en smal sprekk. En mann står vakt ved siden av stemmeurnen, som kassen blir kalt. Han nikker og smiler til dem i det de går ut av gymsalen. Ute i skolegården spør Ina: «Hvorfor måtte du gå inn i det avlukket for å legge stemmeseddelen i konvolutten?» «Fordi det er hemmelig valg,» svarer far. «Ingen andre skal vite hva jeg stemmer på. Men kom nå, vi skal hjem og se valgsendingen på tv. Jeg er spent på resultatet!»
24
Globus6SamfunnElev.indd 24
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Oppgaver 1 Hva mener vi med monarki? 2 Hva er det øverste styret i landet vårt? 3 Hvilke oppgaver har Stortinget? 4 Hvilke oppgaver har regjeringen? 5 Hvem har stemmerett i Norge? 6 Vi har to ulike valg i Norge. Hvilke
er det? 7 Se på søylediagrammene på side
23. Hvilket parti fikk flest stemmer ved stortingsvalgene i 2005 og 2009? Hvilket fikk færrest?
13 Følg med på nyheter. Finn
eksempler på politiske saker og lag en liste. 14 Rollespill: Velg en politisk sak.
Finn fram til ulike meninger om saken. Spill en tv-debatt der én er programleder og de andre er politikere. 15 Ta med utklipp om Stortinget,
regjeringen og de politiske partiene på skolen. Heng opp. 16 Lag spørrekort med svar på
baksiden fra dette kapitlet. 17 Gå inn på http://globus.cappelendamm. 8 Finn bilder og artikler som viser
no og løs oppgavene til dette kapitlet.
kongefamiliens oppgaver. Lim inn i boka di. 9 Skriv en kort faktatekst. Bruk disse
ordene: nasjonalforsamling, velge, 169 representanter, partier, åpning, trontale. 10 Hva heter statsministeren i Norge,
og hvilket parti tilhører hun/han? 11 Lag en plakat med oversikt over
politiske partier i Norge. Få med logo, partinavn, og litt informasjon om hvert parti. 12 Les bildeteksten øverst på side 22.
Diskuter: Hvorfor bruker mange voksne stemmeretten sin? Hvorfor tror dere noen lar være å stemme? Hva syns dere er riktig å gjøre?
18 Finn mer informasjon om
Stortingets arbeid. Lag en liten informasjonsavis. 19 Finn ut hvem som er statsråder i
Norge. Lag en oversikt med navn og hvilket departement de leder. 20 Sammenlikn partienes valg
resultater på søylediagrammene side 23. Lag en valgrapport til radio/tv eller avis. 21 Undersøk: Hvilken styreform har
andre land i Europa?
25
Globus6SamfunnElev.indd 25
15.04.11 09.35
N
Kommunestyret
Folk velger hvem som skal sitte i kommunestyret.
Kommunestyret er det øverste styret i kommunen.
Ordføreren er leder for kommunestyret.
Du har lest om hvordan folk velger representanter til Stortinget, og hvilke oppgaver Stortinget og regjeringen har. I Norge er det slik at hver kommune og hvert fylke kan bestemme en del selv. Dette er en del av demokratiet i Norge. Når det er kommune- og fylkestingsvalg, velger vi representanter som skal sitte i kommunestyre og fylkesting. På bildet ser du en Valget foregår på samme måte ordfører som bærer et som når det er stortingsvalg. ordførerkjede. Ordføreren De politiske partiene som får bærer ofte dette kjedet ved høytidelige anledninger mange stemmer ved valget, der han/hun representerer får mange representanter i kommunen. kommunestyre og fylkesting. På denne måten kan folk være med å bestemme hvem som skal styre i kommunen og fylket der de bor. Vi skal først se på hva et kommunestyre er. Kommunestyret er det øverste styret i en kommune. Det er ikke et fast antall representanter i et kommunestyre. Det kommer an på hvor mange innbyggere kommunen har. Det er ordføreren som leder kommunestyret. Ordføreren tilhører oftest det partiet som fikk flest stemmer ved valget.
26
Globus6SamfunnElev.indd 26
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt? Hvilke oppgaver har kommunestyret? Kommunen får inn penger som innbyggerne betaler i skatt. I tillegg får kommunen penger fra staten. Kommunestyret har i oppgave å fordele disse pengene til ulike formål. Staten har gitt kommunene ansvar for å utføre en del oppgaver. Men de må følge de lovene som Stortinget har bestemt. Kommunestyret har ansvar for: • barnehager, grunnskoler, kirker og aldershjem • skolefritidsordning, fritidsklubber, idrettsanlegg og kinoer • nye boliger som skal bygges, og hvor de skal ligge • hvor lenge butikkene skal holde åpent • trygge skoleveier • hvilke steder som får selge og servere alkohol • brannvesenet
Kommunestyret avgjør viktige saker i kommunen.
Noen av oppgavene til kommunestyret.
27
Globus6SamfunnElev.indd 27
15.04.11 09.35
N
Fylkestinget Fylkestinget er det øverste styret i fylkeskommunen.
Når det er kommune- og fylkestingsvalg, blir det også valgt representanter som skal sitte i fylkestinget. Fylkestinget er det øverste styret i fylkeskommunen. På samme måte som det er en ordfører i hver kommune, er det en fylkesordfører i hvert fylke. Fylkesordføreren leder møtene i fylkestinget. Fylkestinget har blant annet ansvar for de videregående skolene. De har også ansvar for deler av kollektivtrafikken og fylkesveiene, deler av kulturlivet og for å utvikle næringene i fylket.
Dette er noen av oppgavene til fylkestinget.
28
Globus6SamfunnElev.indd 28
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Lov og rett Nattemørket og stillheten har senket seg. Det er nesten folketomt ute. Tunge snøfiller daler ned, og et hvitt teppe har allerede lagt seg på bakken. En mørk skikkelse smyger seg rundt et hushjørne. Samtidig kjører en bil sakte forbi, slukker lysene og stopper. Plutselig blir nattestillheten brutt av en splintrende lyd fra en glassrute som blir knust. Kort tid etter kommer den mørke skikkelsen løpende med noe i hånden. Han hopper inn i den ventende bilen. Motoren starter, og bilen suser av gårde. (…) Øyvind kommer inn i stua med avisa i hånda. «Mor, se her! Det var innbrudd i gullsmedbutikken i natt!» «Hva er det du sier?» Mor tar fra ham avisa. «Hm … tyvene fikk visst med seg en del smykker, ser jeg. Ja, ja. Vi får håpe de skyldige blir tatt. Politiet ber folk si fra hvis de ser noe mistenkelig.» «Politiet setter vel tyvene i fengsel?» spør Øyvind. «Ja,» sier mor, «det som skjer er at retten først må vurdere om de er skyldige eller ikke. Hvis de er skyldige, blir de straffet.»
29
Globus6SamfunnElev.indd 29
15.04.11 09.35
N
Straffesaker I en straffesak har noen brutt loven.
Politiet på stedet arbeider med å oppklare denne saken. Til slutt finner de to personer som de mistenker for å være innblandet i innbruddet. Politiet mener å ha bevis for at de har gjort det. Vi skal se nærmere på hva som skjer videre i en straffesak som denne. En straffesak er en sak der noen er tiltalt for å ha brutt loven og skal dømmes.
I retten
Retten avgjør om de tiltalte er skyldige. Retten bestemmer en straff hvis noen er skyldige.
Når politiet har noen mistenkte i en sak, lager de en tiltale. Det betyr at de skriver ned hvem de mistenker og hva de er mistenkt for. De som er mistenkte i saken, blir kalt «de tiltalte». De tiltalte må møte i tingretten. Der blir to ting avgjort. Først blir det avgjort om de tiltalte er skyldige eller ikke. Hvis de er skyldige, blir det bestemt hvilken straff de skal få. De tiltalte får ha med seg en forsvarer i retten. Det er en person som skal forsvare dem og tale deres sak. Politiet, som har anklaget de tiltalte, må også komme
F
akta om..
...........
......... . . . . ....
Domstolene Når de tiltalte må møte i retten, sier vi at de møter for en domstol.Vi har ulike domstoler i Norge: Tingrett Lagmannsrett Høyesterett
30
Globus6SamfunnElev.indd 30
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
I retten er det alltid en dommer.
i retten. I tillegg er det tre dommere der. De har i oppgave å dømme i saken. I retten får alle parter forklare seg. Politiet legger fram sine bevis. Hvis noen vet noe som kan hjelpe til med å oppklare saken, kan de bli innkalt som vitner. Da må de møte i retten og fortelle det de vet. Etter å ha hørt på alle forklaringene, skal dommerne dømme i saken. Hvis dommerne er uenige, er det flertallet blant dem som bestemmer.
Vis
s te d u a
t...........
Alle får forklare seg i retten.
....... . . . . ...
I 2005 ble det anmeldt 394 000 lovbrudd i Norge.
31
Globus6SamfunnElev.indd 31
15.04.11 09.35
N
Sivile saker I en sivil sak har to parter en konflikt. De har ikke brutt loven.
Du har lest om hvordan en straffesak blir behandlet i tingretten. Tingretten dømmer også i sivile saker. En sivil sak betyr at to parter har en konflikt. De er uenige om en sak, og de greier ikke å løse den. Ingen av dem har brutt loven, men de trenger hjelp til å løse konflikten. Vi skal se et eksempel på en sivil sak, og hvordan den kan løses:
32
Globus6SamfunnElev.indd 32
Eiendommene til Olsen og Granmo ligger inntil hverandre. Mellom eiendommene renner en bekk.
Både Olsen og Granmo vil fiske i bekken. Begge mener at den andre ikke har rett til å fiske der.
Verken Olsen eller Granmo vil gi seg. Hva kan de gjøre?
De går til forliksrådet i kommunen. Der møter de tre personer som prøver å løse konflikten og få dem til å bli enige.
Det hjelper ikke i denne saken. Olsen og Granmo er fremdeles uenige.
Da må de møte i retten og legge fram saken der. Dommerne avgjør hvem av dem som har retten på sin side.
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Et demokratisk rettsvesen Som du forstår, fins det regler for alt som har med lov og rett å gjøre. Det er mange som jobber med disse sakene. Dette kaller vi rettsvesenet vårt. Et rettsvesen er en del av et demokratisk samfunn. I Grunnloven står det: «Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom.» Det betyr at ingen kan bli dømt for brudd på andre lover enn de Stortinget har bestemt. Det betyr også at ingen kan bli straffet eller satt i fengsel før saken deres er behandlet i retten. Alle har rett til å forklare seg. Dette systemet har vi for at alle skal bli behandlet så rettferdig som mulig. Politiet og domstolene skal sørge for at de skyldige blir dømt. Men de skal også sørge for at de uskyldige ikke blir dømt.
Gode regler for lov og rett er viktig i et demokrati.
Ingen kan bli dømt uten å ha brutt loven.
Ingen kan bli straffet uten å ha blitt dømt først.
Bildet viser Tinghaugen på Frosta i NordTrøndelag. Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sete her.
33
Globus6SamfunnElev.indd 33
15.04.11 09.35
N
Oppgaver
1 Hva er et kommunestyre? 2 Hvem leder kommunestyret? 3 Hvor ofte er det valg til
kommunestyrer og fylkesting? 4 Hvilke oppgaver har
kommunestyret? 5 Hva er en straffesak? 6 Hvilke to ting skal retten avgjøre? 7 Hva er en sivil sak?
12 Lag et intervju der du spør noen
voksne om hvilke saker politikerne i kommunen din bør jobbe mye med. 13 Les tegneserien på side 32.
Diskuter saken og kom med forslag til gode løsninger. 14 Hva står det om rettssystemet vårt
i Grunnloven? 15 Skriv en faktatekst. Bruk disse
ordene: lovbrudd, mistenkt, tiltale, retten, forsvarer, vitne, forklare, dommer, skyldig, straff. 16 Gå inn på http://globus.
8 Lag en digital presentasjon
cappelendamm.no og løs oppgavene til dette kapitlet.
som viser hvilke oppgaver kommunestyret har. 9 Følg med i lokalavisa. Hvilke
saker diskuterer politikerne i din kommune? Ta med utklipp og heng opp på skolen. 10 Undersøk: Hva heter ordføreren
i din kommune, og hvilket parti tilhører hun eller han? 11 Rollespill: Velg en sak som gjelder
din kommune. Del dere i ulike «politiske partier». Finn ulike argumenter i saken, og spill en «kommunestyredebatt».
17 Undersøk: Hvor mange
representanter sitter i kommunestyret i din kommune? Hvor mange representanter har de ulike partiene? Lag tabell og diagram som viser resultatet. Bruk pc hvis du vil. 18 Skriv en kriminalfortelling. Prøv å
bruke noen ord som du har lest i dette kapitlet.
34
Globus6SamfunnElev.indd 34
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Massemedier − den fjerde statsmakt Noen ganger har vi mennesker noe viktig å si til andre, noe vi gjerne vil gi uttrykk for. Vi sier at vi har et budskap å komme med. I vanlige samtaler er det bare noen få som hører budskapet vårt. Gjennom massemediene kommer et budskap fram til veldig mange mennesker. Vi har ulike massemedier. Aviser, tv, radio og internett er massemedier som mange bruker hver dag. Ukeblader, bøker, film og teater er også massemedier. Ofte blir ordet massemedier forkortet til medier.
Avis, radio, tv og internett er eksempler på massemedier.
Datateknologi har åpnet for nye massemedier.
35
Globus6SamfunnElev.indd 35
15.04.11 09.35
N
Massemedienes oppgaver Massemedier gir oss informasjon. Massemedier skaper debatt.
Mediene har noen viktige oppgaver i samfunnet. De skal informere oss om positive og negative nyheter og hendelser i samfunnet. Mediene skal bidra til å skape debatt. Når vi leser og hører om viktige saker i samfunnet, kan vi diskutere dem med andre. Mediene skal få fram ulike syn på de sakene de tar opp. Vi kan best danne vår egen mening hvis vi har hørt ulike argumenter om en sak. Mediene skal også være kritiske til det som skjer i samfunnet. Hvis det skjer noe som ikke er bra, kan mediene ta opp dette.
Ytringsfrihet Det er ytringsfrihet i et demokrati.
Ytringsfrihet er retten til å si og skrive det vi mener.
Vis
s te d u a
Ytringsfrihet betyr at vi har rett til å gi uttrykk for det vi tenker og mener. Det er viktig for alle mennesker. Ytringsfrihet gjør at vi kan diskutere med andre, skrive innlegg i avisa eller delta i lovlige demonstrasjoner. Ytringsfrihet er nødvendig for at de som jobber i massemediene skal kunne gjøre oppgavene sine. Ytringsfrihet gjør at vi får frie medier, der ulike syn og meninger kan komme fram og der vi får informasjon. Dette er viktig i et demokratisk samfunn. I et demokrati blir ingen straffet for å gi uttrykk for sine meninger, så lenge det ikke bryter med lovene.
t...........
....... . . . . ...
FN har vedtatt ytringsfrihet som en av menneskerettighetene. I Norge er ytringsfriheten bestemt av § 100 i Grunnloven.
Det fins fortsatt land der det ikke er ytringsfrihet. Mennesker i de landene kan bli forfulgt og arrestert for å gi uttrykk for sine meninger.
36
Globus6SamfunnElev.indd 36
15.04.11 09.35
Hvordan blir landet vårt styrt?
Påvirkning fra massemedier I aviser, radio og på tv er det noen som velger ut hvilke saker de syns er viktige å ha med. Det er disse sakene vi leser og hører om. Hvis en avis skriver mye om en bestemt sak, får vi inntrykk av at den saken er veldig viktig. En sak som ikke blir nevnt i avisene, kan virke mindre viktig. Hvis mediene presenterer mange saker som handler om kriminell ungdom, kan det lett feste seg et inntrykk i hodet vårt som er omtrent slik: «Uff, den ungdommen! De unge i dag har ikke respekt for lov og orden og oppfører seg helt forferdelig». Det inntrykket er kanskje ikke helt riktig. Vi har skapt oss en mening ut fra det vi har sett og hørt – vi har altså blitt påvirket av massemediene. Språket, hvilke ord som blir brukt og synspunktene til den som skriver, påvirker oss også og gir oss ulike inntrykk som er med på å forme våre meninger.
Ytringsfrihet gir oss rett til å delta i lovlige demonstrasjoner.
Vi blir påvirket av massemediene.
Massemediene har stor makt i samfunnet.
37
Globus6SamfunnElev.indd 37
15.04.11 09.36
N
Vi blir påvirket av måten en avis skriver om en sak på.
Politikere jobber for å få flertall for sine meninger, de ønsker å påvirke folk. De vet at de kan få flere med seg hvis de gjør et godt inntrykk på tv, for tv har stor påvirkningskraft. Derfor har mange politikere lært seg hvordan det er lurt å snakke og oppføre seg på tv. Her har du lest noen eksempler på hvordan massemediene påvirker oss. Påvirkning fra massemedier har mye å si for hva vi mener om det som skjer i samfunnet. Vi kan si at mediene har stor makt i samfunnet, og derfor kaller vi dem for «den fjerde statsmakt».
38
Globus6SamfunnElev.indd 38
15.04.11 09.36
Hvordan blir landet vårt styrt?
Oppgaver 12 Se på de to overskriftene på side
1 Hva er ytringsfrihet? 2 Hvordan kan vi bruke
ytringsfriheten? 3 På hvilke måter er ytringsfrihet
viktig for mennesket og samfunnet? 4 Hvilke massemedier har vi? 5 Hva er felles for alle massemedier? 6 Hvilke oppgaver har
massemediene?
38. Forklar hvordan de påvirker oss på forskjellig måte. 13 Hvor mye tid bruker du på ulike
massemedier hver dag? Lag en oversikt for en uke. 14 Forklar hvorfor massemedier blir
kalt «den fjerde statsmakt». 15 Lag spørrekort med svar på
baksiden til dette kapitlet. 16 Gå inn på http://globus.
cappelendamm.no og løs oppgavene til dette kapitlet.
7 Hvordan blir vi påvirket av
massemediene? 17 Samle inn resultater fra de elevene 8 Klipp ut leserinnlegg fra en avis.
Øv på å lese det høyt. 9 Let i aviser og tidsskrifter. Finn
stoff som viser at noen bruker ytringsfriheten sin. Lag en muntlig presentasjon. 10 Velg en sak du syns er viktig. Skriv
som har gjort oppgave 13. Lag et diagram som sammenlikner gutter og jenter. Regn også ut gjennomsnittet for hvert av mediene. 18 Søk på ytringsfrihet på internett.
Velg en artikkel. Les, skriv nøkkelord og lag et skriftlig referat.
et leserinnlegg der du uttrykker din mening. 11 Lag en plakat der du presenterer
ulike massemedier. Få fram likheter og forskjeller mellom de ulike mediene.
39
Globus6SamfunnElev.indd 39
15.04.11 09.36