Fransk skoleordbok

FRANSK • over 24 000 oppslagsord • tydelig betydningsinndeling • faste uttrykk alfabetisk ordnet under tilhørende oppslagsord • oppslagsord, varianter, betydningsnumre og uttrykk i blå farge • lett og raskt å slå opp på riktig ord • detaljerte opplysninger om ordklasse og kjønn • alle franske verb er angitt med bøyning • minigrammatikk, tipsrammer, illustrasjoner og kart Fransk skoleordbok har de riktige oppslagsordene for dagens skoleelever.

TILL ATT BR VED UKT

EKS AME N

ISBN-10: 82-02-24120-0 ISBN-13: 978-82-02-24120-9

9 788202 241209 www.cappelen.no

FRANSK SKOLEO R D B O K

Fransk skoleordbok består av en fransk-norsk del og en norsk-fransk del, hver med over 12 000 oppslagsord. Ordboken er spesielt tilpasset elever i ungdomsskolen, men passer også godt for andre skoleelever.

S K O L EORDBOK FRANSK NORSK NORSK FRANSK

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Séan Brewer Illustrasjoner: Morten Holtet Kart: Reidar Fossum Konsulent: Sandra Maget Engebretsen Forlagsredaktør: Hilde Rønning Trykk: PDC Tangen, Aurskog 2007 Utgave: 1 Opplag: 2 ISBN: 978-82-02-24120-9 www.cappelen.no

Forord Fransk skoleordbok er basert på Fransk ordbok (2001) av Herbert Svenkerud, Eva Haugum og Solveig Landron. Materialet er forkortet, bearbeidet og tilrettelagt av Anne Lerø. Ordboken er spesielt tilpasset elever i ungdomsskolen.

Ordboken består av en fransk-norsk del og en norsk-fransk del, hver med over 12 000 oppslagsord. Ordutvalget tar sikte på å dekke de helt sentrale ordene i fransk og norsk; akkurat de ordene elevene trenger på dette nivået.

Layout og grafiske virkemidler er valgt for å sikre en så oversiktlig fremstilling som mulig. Målet er at elevene lett og raskt skal finne det de leter etter. Nytt for denne utgaven er at det er innført en egen blåfarge for oppslagsord, varianter, betydningsnumre og uttrykk.

Oversettelser som er gruppert etter et betydningsnummer i blått, hører naturlig sammen. Ofte er betydningsnummeret etterfulgt av en kursivert, kort og presis beskrivelse av betydningen. Slike spesifiserende opplysninger kommer i parentes foran én eller flere oversettelser. I tillegg kan betydningsforskjeller tydeliggjøres ved hjelp av forklarende parenteser etter oversettelsen. Til sammen skulle dette sikre at alle betydningsforskjeller og betydningsnyanser kommer klart frem.

Lydskrift etter internasjonal standard (IPA).

De franske ordene er utstyrt med alle nødvendige grammatiske opplysninger; som kjønn på substantiver, former av adjektiver og bøyning av verb. For verbene er det angitt et bøyningsnummer som henviser til den komplette bøyningen i midtdelen.

Fransk skoleordbok har ellers et spesielt fokus på uttrykk og faste vendinger.

Disse er alfabetisk ordnet under tilhørende oppslagsord. Ordboken prioriterer med dette det idiomatiske.

Tips om språkbruk og kommentarer til enkelte oppslagsord er i den fransknorske delen satt i rammer for seg. I den norsk-franske delen er det tatt med utvalgte illustrasjoner som tjener som små temaordlister hvor ord innenfor et område er samlet på ett sted.

Foruten en fyldig oversikt over bøyningen av franske verb, inneholder midtdelen en minigrammatikk.

Det vises for øvrig til brukernøklene (s. 8 og 9) for de to ordbokdelene.

Forlaget mottar gjerne forslag om videre utvikling av ordboken.

Oslo, oktober 2006

Redaksjonen

Uttale og lydskrift Franske ord uttales i prinsippet med trykket jevnt fordelt på alle stavelser, noe norske ører i praksis oppfatter som om trykket ligger på siste stavelse. Det har derfor vært ansett som unødvendig med trykkmarkering i lydskriften.

Merk at hver bokstav i lydskriften uttales for seg med den lyd som er angitt. ai uttales for eksempel ikke som diftong, men tydelig atskilt, som a-i i 'Anna Iversen', rd uttales som r-d i 'hver dag', sj som s-j i 'Hans Jacob' osv.

Vokaler [a] omtrent som norsk a i 'papir': avoir [avwar], femme [fam], Paris [pari] [ɑ] omtrent som norsk a i 'far': âme [ɑm], passer [pɑse], tâche [tɑʃ] [e] omtrent som norsk e i 'be': chez [ʃe], été [ete], légal [legal] [ə] omtrent som trykklett norsk e i 'gate': le [lə], premier [prəmje], recevoir [rəsəvwar]. Trykklett e forsvinner gjerne i dagligtalen i ord som demander [d(ə)m˜ɑde], venir [v(ə)nir] og mange andre. [i] omtrent som norsk i: il [il], lyre [lir], signe [siŋ] [o] omtrent som norsk å-lyd i 'stokk' og 'vått': dôme [dom], mot [mo], rose [roz] [ɔ] mer utpreget å-lyd, som i norsk 'båre', 'lår' og 'tå': corps [kɔr], donner [dɔne], mort [mɔr]. I en del franske ord kan uttalen være dels [o], dels [ɔ], dels valgfri. I denne ordboken følger vi ledende franske ordbøker som Larousse og Robert, men har valgt [o] der de angir valgfrihet. [u] omtrent midt mellom norsk o og u, jf engelsk 'book', 'too': cours [kur], ouvrir [uvrir], tour [tur] [y] omtrent som norsk y: murmure [myrmyr], rue [ry], salut [saly] [ε] omtrent som de to norske e-ene i 'pervers': être [εtr], merci [mεrsi], père [pεr] [ø] omtrent som norsk ø: bleu [blø], dieu [djø], peu [pø] [ ] omtrent som norsk ø, men åpnere, på vei mot norsk æ: cœur [k r], faveur [fav r], seul [s l]

Nasaler [˜ɑ] nasal a-lyd: centre [s˜ ɑtr], enfant [˜ɑf˜ ɑ], temps [t˜ ɑ] [˜ɔ] nasal å-lyd: bon [b˜ɔ], contre [k˜ɔtr], mont [m˜ɔ] [˜ε] nasal æ-lyd: bien [bj˜ε], matin [mat˜ε], vin [v˜ε] [˜ ] nasal ø-lyd: lundi [l˜ di], parfum [parf˜ ], un [˜ ] Halvkonsonanter [j] omtrent som norsk i på vei mot j: lieu [ljø], rien [rj˜ε], travailler [travaje].

Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i 'Hans Jacob'. [w] omtrent som en kort og trykklett norsk o, jf engelsk w: gloire [glwar], nouer [nwe], oui [wi] [ ] omtrent som en kort og trykklett norsk u, jf 'etui': fruit [fr i], huile [ il], lui [l i] h

h

h

h

7

uttale og lydskrift

Konsonanter [b] som norsk b: abbé [abe], bonne [bɔn], robe [rɔb] [d] som norsk d: aide [εd], bande [b˜ ɑd], dans [d˜ ɑ] [f] som norsk f: feu [fø], neuf [n f], phrase [frɑz] [g] som norsk g: garçon [gars˜ɔ], guerre [gεr], vague [vag] [k] som norsk k, men uten pustelyd: cou [ku], quatre [katr], sac [sak] [l] som norsk l: facile [fasil], soleil [sɔlεj], valise [valiz] [m] som norsk m: comédie [kɔmedi], mère [mεr], minimum [minimɔm] [n] som norsk n: animal [animal], finesse [finεs], nous [nu] [ ] muljert n, jf 'mainn' for 'mann' i enkelte norske dialekter: cognac [kɔ ak], soigner [swa e], vigne [vi ] [p] som norsk p, men uten pustelyd: capable [kapabl], papier [papje], soupe [sup] [r] som norsk r, skarrende eller tungespiss: marcher [marʃe], rue [ry], venir [vənir] [s] som norsk s: celui [səl i], nation [nɑsj˜ɔ], scène [sεn]. Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i 'Hans Jacob'. [ʃ] omtrent som østnorsk sj i 'sjokolade', jf engelsk 'fish': charme [ʃarm], chose [ʃoz], vache [vaʃ] [t] som norsk t, men uten pustelyd: table [tabl], théâtre [teɑtr], vite [vit] [v] som norsk v: divan [div˜ɑ], rêve [rεv], voir [vwar] [z] stemt s, finnes ikke på norsk, jf engelsk 'busy': cousin [kuz˜ε], magasin [magaz˜ε], raser [rɑze] [ ] stemt sj-lyd, finnes ikke på norsk, jf engelsk 'bridge': âge [ɑ ], géologie [ eɔlɔ i], manger [m˜ɑ e] h

I enkelte egennavn og ord som er fremmedord på fransk, brukes [ŋ] som norsk ng i 'sang' [x] som ch i tysk 'Bach'

Aspirert h Bokstaven h uttales ikke på fransk. Ord som habiter og honneur behandles derfor som om de begynte med vokallyd, med de følger dette får for sammentrekning og uttale. Vi sier for eksempel j'habite [ abit] og l'honneur [lɔn r].

I mange ord på h – især ord av germansk opprinnelse – er imidlertid h’en hva vi kaller aspirert. Den er like stum som i alle andre franske ord, men ord med aspirert h behandles likevel som om h’en var en uttalt konsonantlyd. I denne ordboken er ord med aspirert h merket med stjerne, for eksempel *haricot og *hurler, og ved slike ord får en altså ingen sammentrekning. En skriver for eksempel le harikot og uttaler det [lə ariko].

Brukernøkkel Fransk-norsk del oppslagsord like oppslagsord, forskjellig ordklasse eller opprinnelse stilt opp i rekkefølgen sb, vb, adj, adv, tallord, pron, prep, konj, interj

uttale alternative betydninger

faste uttrykk

grammatisk kjønn ved samtlige substantiver

battage [bata ] sb m tresking; (fig) reklamekampanje; oppstyr. battant1 [bat˜ɑ] sb m dør; vindusfløy; klaff (på bord). battant2 [bat˜ɑ] adj bankende; piskende; pluie battante plaskregn; le c ur ~ med bankende hjerte; à trois heures battantes presis klokka tre. batte [bat] sb f 1 redskap til å slå med 2 balltre; kølle. battement [batm˜ɑ] sb m banking; slag; klapping; ~ de cœur hjertebank; ~ de paupières blunking. batterie [batri] sb f 1 batteri 2 gruppe; serie; sett 3 (mus) batteri; slagverk. batteur m [bat r], batteuse f [batøz] sb 1 (mus) batterist; trommeslager 2 m visp (til matlaging). battre [batr] v11 1 slå; banke; denge 2 (om hjerte) banke; klappe 3 overvinne; slå; ~ son adversaire slå motstanderen/ konkurrenten sin 4 (om korn) treske battre à mort slå i hjel battre en brèche slå brister i battre en retraite trekke seg tilbake; gi seg battre la mesure slå takten battre son plein (fam) kulminere; være i full sving se battre (contre) slåss (mot). baume [bom] sb m balsam. bavard m [bavar], bavarde f [bavard] adj skravlete; snakkesalig. bavarder [bavarde] v1 skravle; (små)prate; sladre. bave [bav] sb f sikkel; fråde. baver [bave] v1 sikle; fråde. bavette [bavεt] sb f

forklarende tillegg ordklasse

eksempler på bruk

~ erstatter oppslagsordet i eksempler fagområde hunkjønnsform verbbøyning, fullt bøyningsmønster står i midtdelen beskrivelse av betydningsalternativer

stilistisk nivå hunkjønnsform

9

brukernøkkel

Norsk-fransk del oppslagsord alternative betydninger ordklasse

bryter sb 1 (elek el.l.) interrupteur m 2 (sport) lutteur m (-euse f). brød sb pain m; grovt ~ pain m

grammatisk kjønn ved samtlige substantiv

brødfø vb nourrir (v2) brødfø seg se nourrir (v2). brødrister sb grille-pain m. brødskive sb tranche f de pain;

fagområde

complet.

tartine f.

brøk sb fraction f. brøl sb cri m; (hyl) hurlement m;

(dyr) rugissement m.

brøle vb crier (v7); hurler (v1);

(dyr) rugir (v2).

brøler sb (feil) bourde f; faute f

faste uttrykk

like oppslagsord, forskjellig ordklasse eller opprinnelse stilt opp i rekkefølgen sb, vb, adj, adv, tallord, pron, prep, konj, interj

grossière; (fam) gaffe f gjøre en brøler faire une gaffe. brønn sb puits m. brøyte vb (snø) enlever la neige. brøytebil sb auto f chasse-neige. brå1 adj (plutselig) brusque, subit (-e). brå2 adv brusquement, subitement; veien svinger brått til venstre la route tourne brusquement à gauche. bråbremse vb freiner brusquement. bråhast sb grande hâte f. bråk sb bruit m; vacarme m; tapage m; (fam) boucan m lage bråk faire du boucan. bråke vb faire du bruit; (lage trøbbel) faire des histoires. bråkete adj bruyant (-e). bråkmaker sb fauteur m (-trice f) de troubles. bråsint adj emporté (-e). bråte sb (mengde) grand nombre m; grande quantité f; (bunke) tas m brenne bråte brûler des herbes. brått adv se brå2. bu sb se bod. bud sb 1 (på auksjon) enchère f

~ erstatter oppslagsordet i eksempler verbbøyning, fullt bøyningsmønster står i midtdelen

beskrivelse av betydningsalternativer

eksempler på bruk

stilistisk nivå

hunkjønnsformer

henvisning

Liste over forkortelser brukt i ordbokdelene adj adm adv anat art astrl best biol bot data dvs eiend pron el el.l. elek ent ev f fam f.eks. fig fl fork foto fys geogr geol geom gml gram hist hum interj jf jur kjem

adjektiv administrativt adverb anatomi artikkel astrologi bestemt biologi botanikk databehandling det vil si eiendomspronomen eller eller lignende elektrisitet, elektrisk entall eventuelt femininum, hunkjønn familiært, dagligtale for eksempel figurlig, i figurlig/ overført betydning flertall forkortelse fotografi fysikk, fysisk geografi geologi geometri gammel bruk grammatikk historie, historisk humoristisk interjeksjon jamfør, sammenlign juridisk kjemi, kjemisk

I tillegg er følgende forkortelser brukt qn. for quelqu’un qch. for quelque chose

koll konj m matte med merk mil mus n neds num o.l. osv pp pers pron pga poet pol prep pron psyk reg rel rel pron sb sjø tekn tele ubest v1–v79 vb vulg zool økon

kollektiv(t), som kollektivord konjunksjon maskulinum, hankjønn matematikk medisin merkantilt, i forretningsspråket militært musikk nøytrum nedsettende tallord og lignende og så videre perfektum partisipp personlig pronomen på grunn av poetisk politisk preposisjon pronomen psykologi regelmessig religion relativt pronomen substantiv sjøfart teknikk, teknisk telekommunikasjon ubestemt verbbøyning, se midtdelen verb vulgært zoologi økonomi og handel

11

abordable

A a1, A [a] sb m bokstaven a; A. a2 [a] 3. person entall av avoir: elle/il a hun/han har. à [a] prep i; på; til; med; ved; av; for; aller à Lyon dra/reise til Lyon; ce livre est à moi denne boken er min; denne boken tilhører meg; c’est à toi de choisir det er opp til deg; det er din tur til å velge; une amie à moi en venninne av meg de ... à fra ... til. abaisser [abese] v1 senke; redusere; ~ le prix sette ned prisen s’abaisser falle (om f.eks. terreng); (om personer) ydmyke seg; s’abaisser à (faire) nedlate seg til (å gjøre). abandon [abɑ̃dɔ̃] sb m 1 det å gi opp 2 løssluppenhet laisser à l’abandon la gå for lut og kaldt vann. abandonner [abɑ̃dɔne] v1 1 forlate; svikte; ~ ses amis svikte vennene sine 2 oppgi; overgi; etterlate; ~ la lutte oppgi kampen 3 (data) avslutte s’abandonner hengi seg; overgi seg; slå seg løs. abat-jour [abaʒur] sb m lampeskjerm. abats [aba] sb m fl innmat. abattoir [abatwar] sb m slakteri. abattre [abatr] v11 1 felle (trær); rive; ~ une maison rive et hus 2 hugge ned; slakte; ~ la résistance slå ned motstanden 3 (fig) avkrefte; utmatte; ~ le courage de ta motet fra s’abattre sur la tempête s’est abattue sur l’île stormen herjet over øya. abbaye [abei] sb f abbedi; kloster.

fransk_norsk.indd 11

abbé [abe] sb m abbed; prest. abbesse [abɛs] sb f abbedisse. abcès [apsɛ] sb m (medisinsk) byll. abdiquer [abdike] v1 abdisere, si fra seg tronen. abeille [abɛj] sb f (zool) bie. aberrant m [abɛrɑ̃], aberrante f [abɛrɑ̃t] adj meningsløs. abîme [abim] sb m avgrunn. abîmer [abime] v1 ruinere; ødelegge s’abîmer bli dårlig/ødelagt; forderves. abject m, abjecte f [abʒɛkt] adj foraktelig; ussel; ynkelig. aboiement [abwamɑ̃] sb m bjeffing; gjøing. abolir [abɔlir] v2 avskaffe; oppheve. abolition [abɔlisjɔ̃] sb f avskaffelse; opphevelse; l’~ de l’esclavage opphevelsen av slaveriet. abominable [abɔminabl] adj avskyelig; forferdelig; skrekkelig. abondance [abɔ̃dɑ̃s] sb f overflod en abondance i overflod. abondant m [abɔ̃dɑ̃], abondante f [abɔ̃dɑ̃t] adj rik; rikelig; fyldig; kraftig. abonder [abɔ̃de] v1 finnes i overflod; være full av; vrimle; yre. abonné m, abonnée f [abɔne] sb abonnent (blad, avis); forbruker (gass, strøm) être abonné à være abonnent av. abonnement [abɔnmɑ̃] sb m abonnement. abonner [abɔne] vr1 s’abonner à abonnere på. abord [abɔr] sb m adgang; (fig) il est d’un abord facile han er lett tilgjengelig abords omgivelser d’abord først; for det første tout d’abord (aller) først; til å begynne med; først og fremst. abordable [abɔrdabl] adj 1 overkommelig; rimelig 2 tilgjengelig.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:45

aborder aborder [abɔrde] v1 1 (sjø) anløpe; legge til (kai) 2 borde (skip) 3 nærme seg; henvende seg (ukjent person); (fig) ~ un problème gi seg i kast med et problem. aborigène [abɔriʒεn] sb f/m innfødt; urinnvåner; (i flertall) urinnbyggere; urbefolkning. aboutir [abutir] v2 ende; munne ut i aboutir à føre til; resultere i; cela n’aboutit à rien det fører ikke til noe. aboyer [abwaje] v14 1 bjeffe; gjø 2 rope (ut); brøle. abrégé [abreʒe] sb m en abrégé forkortet; i all korthet. abréger [abreʒe] v10 forkorte; trekke sammen abrège! fatt deg i korthet!; kom til saken! abreuver [abrœve] v1 vanne; gi vann (til dyr) abreuver de overøse med s’abreuver slokke tørsten. abréviation [abrevjɑsjɔ̃] sb f forkortelse. abri [abri] sb m dekning; ly; tilflukt; tilfluktssted; ~ blindé tilfluktsrom à l’abri de i ly av se mettre à l’abri gå i dekning; søke ly. abricot [abriko] sb m aprikos. abriter [abrite] v1 beskytte; verne; gi ly s’abriter søke dekning/ly. abrupt m, abrupte f [abrypt] adj 1 bratt; steil 2 brå; kort; plutselig. abrutir [abrytir] v2 gjøre sløv; fordumme. absence [apsɑ̃s] sb f fravær; ~ d’esprit distraksjon. absent m [apsɑ̃], absente f [apsɑ̃t] adj fraværende; åndsfraværende; distré. absenter [apsɑ̃te] v1 s’absenter holde seg borte. absolu m, absolue f [apsɔly] adj ubetinget; suveren; autoritær;

fransk_norsk.indd 12

12 eneveldig. absolument [apsɔlymɑ̃] adv absolutt; avgjort; fullstendig. absorber [apsɔrbe] v1 1 absorbere; suge opp; suge til seg 2 innta s’absorber dans fordype seg i. absoudre [apsudr] v4 frikjenne; (rel) gi absolusjon (dvs syndsforlatelse); (fam) tilgi; frifinne. abstenir [apstənir] v73 s’abstenir de avholde seg fra; la være å gjøre. abstinence [apstinɑ̃s] sb f avholdenhet; måtehold; abstinens. abstinent m [apstinɑ̃], abstinente f [apstinɑ̃t] adj avholdende; måteholden. abstraction [apstraksjɔ̃] sb f abstraksjon faire abstraction de se bort fra; ikke regne med. abstrait m [apstrɛ], abstraite f [apstrɛt] adj abstrakt; virkelighetsfjern. absurde [apsyrd] adj absurd; urimelig; utenkelig. abus [aby] sb m misbruk; urett; ~ d’alcool alkoholmisbruk. abuser [abyze] v1 abuser de quelque chose misbruke noe abuser de quelqu’un misbruke noen; voldta noen abuser quelqu’un lure noen s’abuser ta feil; si je ne m’abuse (pas) om jeg ikke tar feil; om jeg husker riktig. abusif m [abyzif], abusive f [abyziv] adj skadelig; ødeleggende; korrupt; i strid med reglene. académie [akademi] sb f 1 akademi; høgskole; institutt 2 skoledistrikt. académique [akademik] adj akademisk. acajou [akaʒu] sb m (bot) mahogni. accablement [akabləmɑ̃] sb m 1 nedtrykthet; depresjon;

26.10.2006 12:59:45

13 fortvilelse 2 utmattelse. accabler [akable] v1 knuse; overvelde; ~ de travail overøse med arbeid. accaparer [akapare] v1 legge beslag på. accéder [aksede] v15 accéder à få tilgang til; gi etter for. accélérateur [akseleratœr] sb m gasspedal; appuyer sur l’~ tråkke på gasspedalen. accélération [akselerasjɔ̃] sb f akselerasjon; fartsøkning. accélérer [akselere] v15 akselerere; øke farten. accent [aksɑ̃] sb m 1 aksenttegn 2 aksent (dvs fremmedartet, særpreget uttale); avoir un ~ norvégien ha (en) norsk aksent 3 betoning; trykk. accentuer [aksɑ̃tɥe] v1 betone; understreke; legge vekt på s’accentuer bli tydeligere; øke. acceptable [aksɛptabl] adj akseptabel; rimelig. acceptation [aksɛptɑsjɔ̃] sb f aksept; godkjennelse; samtykke; tilslutning. accepter [aksɛpte] v1 1 akseptere; godta; gå med på 2 ta imot (med takk); ~ un cadeau få/motta en gave. accès [aksɛ] sb m 1 adgang; tilgang 2 anfall; ri; ~ de colère raserianfall accès interdit adgang forbudt avoir accès à quelque chose ha tilgang til noe donner accès à quelque chose gi adgang/åpne muligheter til noe. accessible [aksesibl] adj tilgjengelig; forståelig; overkommelig. accessoire [akseswar] sb m (ofte fl) tilbehør; (ekstra)utstyr; rekvisita; (teater) rekvisitter. accident [aksidɑ̃] sb m 1 tilfeldighet; tilfelle 2 uhell; ulykke; ulykkestilfelle;

fransk_norsk.indd 13

accompli ~ de la route/circulation trafikkulykke; il y a eu un ~ det har skjedd en ulykke 3 (mus) fortegn 4 (medisinsk) ~ cardiaque hjerteattakk par accident ved et tilfelle; tilfeldigvis; av vanvare. accidenté m, accidentée f [aksidɑ̃te] adj kupert; ulendt; terrain accidenté kupert terreng. accidentel m, accidentelle f [aksidɑ̃tɛl] adj 1 tilfeldig; uforutsett 2 (mus) signe accidentel fortegn. acclamer [aklame] v1 hilse med applaus; tiljuble. acclimater [aklimate] v1 akklimatisere; venne til s’acclimater (à) akklimatisere seg; venne seg til. accommodant m [akɔmɔdɑ̃], accommodante f [akɔmɔdɑ̃t] adj imøtekommende; omgjengelig; medgjørlig; føyelig. accommodement [akɔmɔdmɑ̃] sb m tilpasning; ordning; forlik; overenskomst; kompromiss. accommoder [akɔmɔde] v1 1 tillempe; tilpasse 2 (om mat) tilberede s’accommoder tilpasse seg; (fam) jenke seg s’accommoder de avfinne seg med; finne seg i. accompagnateur m [akɔ̃paɲatœr], accompagnatrice f [akɔ̃paɲatris] sb 1 (mus) akkompagnatør 2 reiseleder. accompagnement [akɔ̃paɲmɑ̃] sb m 1 (mus) akkompagnement 2 (mat) tilbehør. accompagner [akɔ̃paɲe] v1 1 (mus) akkompagnere 2 følge; ledsage; ta følge med; il m’a accompagné à la gare han fulgte meg til stasjonen. accompli m, accomplie f [akɔ̃pli] adj fullført; fullendt;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:45

accomplir fullkommen; un fait ~ faktum; en avgjort sak (dvs noe som ikke lenger kan forandres). accomplir [akɔ̃plir] v2 fullføre; prestere; utføre; utrette s’accomplir finne sted; gå i oppfyllelse. accord [akɔr] sb m 1 overensstemmelse; samsvar(ighet); (gram) kongruens 2 enighet; avtale; overenskomst; arriver à un ~ komme frem til en avtale; komme til enighet 3 (mus) akkord d’accord! enig!; (det er en) avtale! être d’accord være enig(e). accordéon [akɔrdeɔ̃] sb m trekkspill. accorder [akɔrde] v1 1 bevilge; gi; tildele 2 (mus) stemme; ~ un piano stemme et piano 3 (gram) samsvar(s)bøye s’accorder bli enig(e); komme overens; (gram) l’adjectif s’accorde avec le nom adjektivet retter seg etter substantivet. accoster [akɔste] v1 (sjø) 1 legge til; ~ le quai legge til kai 2 (fig) antaste; henvende seg til (især en fremmed). accotement [akɔtmɑ̃] sb m veikant; veiskulder. accouchement [akuʃmɑ̃] sb m fødsel; nedkomst; forløsning; ~ prématuré for tidlig fødsel. accoucher [akuʃe] v1 forløse (dvs hjelpe til ved en fødsel) accouche! (slang) ut med språket! accoucher d’un enfant føde et barn. accouder [akude] v1 s’accouder à/sur støtte seg på albuen(e). accoudoir [akudwar] sb m armlene. accoupler [akuple] v1 koble (sammen); pare s’accoupler pare seg. accourir [akurir] v22 komme

fransk_norsk.indd 14

14 løpende; løpe til. accoutumé m, accoutumée f [akutyme] adj (til)vant être accoutumé à være vant til. accoutumer [akutyme] v1 venne accoutumer à venne til s’accoutumer à venne seg til. accréditer [akredite] v1 1 akkreditere; gi fullmakt 2 gjøre troverdig. accroc [akro] sb m 1 rift; flenge 2 vanskelighet; ulempe sans accroc uten problemer. accrochage [akrɔʃaʒ] sb m sammenstøt (om biler) avoir un accrochage kollidere. accrocher [akrɔʃe] v1 1 henge opp; huke fast; feste 2 få/gripe tak i; (fig) engasjere; gripe fatt i; sette fast; fengsle s’accrocher (om biler) kollidere; (om personer) krangle s’accrocher à klamre seg til. accroissement [akrwasmɑ̃] sb m tilvekst; økning. accroître [akrwatr] v27 forhøye; (for)øke s’accroître tilta; stige; vokse. accroupir [akrupir] vr2 être accroupi(e) sitte på huk s’accroupir huke seg ned; krype sammen. accueil [akœj] sb m mottakelse. accueillant m [akœjɑ̃], accueillante f [akœjɑ̃t] adj gjestfri; imøtekommende; vennlig; åpen. accueillir [akœjir] v28 motta; ta imot; ils ont été accueillis à bras ouverts de ble mottatt med åpne armer. accumuler [akymyle] v1 hope opp; samle (sammen) s’accumuler hope seg opp. accusation [akyzasjɔ̃] sb f anklage. accusé m, accusée f [akyze] sb anklagede; tiltalte (person). accuser [akyze] v1 1 anklage; tiltale; beskylde 2 vise; fremheve; understreke

26.10.2006 12:59:46

15 accuser quelqu’un de quelque chose anklage/ beskylde noen for noe s’accuser (soi-même) erklære seg skyldig. acerbe [asɛrb] adj flengende; sårende; bitter; skarp. acéré m, acérée f [asere] adj kvass; skarp. acharné m, acharnée f [aʃarne] adj ivrig; iherdig; lidenskapelig; hissig; nådeløs. acharnement [aʃarnəmɑ̃] sb m besluttsomhet; sterkt engasjement; hissighet; lidenskap. acharner [aʃarne] v1 s’acharner engasjere seg sterkt s’archarner contre quelqu’un gå sterkt ut mot noen. achat [aʃa] sb m 1 (inn)kjøp 2 det som er (inn)kjøpt. acheminer [aʃmine] v1 ekspedere; sende (av sted/i vei) s’acheminer gi seg på vei; legge i vei. acheter [aʃte] v48 kjøpe. acheteur m [aʃtœr], acheteuse f [aʃtøz] sb kjøper; innkjøper. achever [aʃve] v57 fullføre; bli ferdig med. acide1 [asid] sb m 1 syre 2 (fam) LSD acide carbonique kullsyre. acide2 [asid] adj sur; syrlig. acier [asje] sb m stål; ~ inoxydable rustfritt stål. acné [akne] sb f kvise; uren hud. acompte [akɔ̃t] sb m forskudd. à-coup [aku] sb m rykk par à-coups rykkvis; uregelmessig. acoustique [akustik] sb f akustikk. acquérir [akerir] v5 erverve (seg); skaffe (seg); tilegne seg; få tak i; kjøpe. acquis m [aki], acquise f [akiz] adj anskaffet; ervervet. acquisition [akizisjɔ̃] sb f anskaffelse; ervervelse; kjøp

fransk_norsk.indd 15

actionner faire acquisition de anskaffe seg. acquit [aki] sb m kvittering par acquit de conscience for å være sikker; for ordens skyld pour acquit (på regning) betalt. acquittement [akitmɑ̃] sb m 1 frifinnelse 2 innløsning; betaling av gjeld. acquitter [akite] v1 1 betale; innløse 2 frikjenne s’acquitter de innfri; oppfylle; s’acquitter de ses dettes innfri sin gjeld; s’acquitter d’un devoir gjøre sin plikt. âcre [akr] adj bitter; bitende; skarp; stram. acrobate [akrɔbat] sb m akrobat. acte [akt] sb m 1 dokument; ~ de naissance fødselsattest 2 handling; un ~ de vandalisme hærverk 3 akt (i skuespill) prendre acte de gi akt på (dvs merke seg). acteur [aktœr] sb m 1 skuespiller (om mann); ~ de cinéma filmskuespiller 2 aktør (dvs person som utfører noe). actif m [aktif], active f [aktiv] adj aktiv; virksom; energisk. action [aksjɔ̃] sb f 1 aksjon; virksomhet; handling; film d’~ actionfilm; l’action se passe en France handlingen foregår i Frankrike 2 (mil) kamp; strid 3 virkning; innvirkning; påvirkning 4 (handel) aksje 5 (jur) ~ en justice søksmål entrer en action gå til handling faire une bonne action gjøre en god gjerning mettre en action sette i gang/ verk. actionnaire [aksjɔnɛr] sb m aksjonær. actionner [aksjɔne] v1 drive; sette (og holde) i gang.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:46

active active adj se actif. activer [aktive] v1 aktivere; fremskynde; påskynde s’activer à quelque chose holde på med noe; ta fatt på noe. activité [aktivite] sb f aktivitet; virksomhet être en pleine activité være i full aktivitet. actrice [aktris] sb f skuespiller (om kvinne). actualiser [aktɥalize] v1 oppdatere; aktualisere; ajourføre. actualité [aktɥalite] sb f 1 aktualitet; aktuell begivenhet; nyhet(sstoff) 2 (i flertall) aktuelt; nyheter (især i radio og fjernsyn). actuel m, actuelle f [aktɥɛl] adj aktuell; nåværende; samtidig. actuellement [aktɥɛlmɑ̃] adv aktuelt; for tiden. acuité [akɥite] sb f skarphet; (fig) heftighet. adaptation [adaptasjɔ̃] sb f tilrettelegging; avpasning; tilpasning. adapter [adapte] v1 justere; avpasse; tilpasse adapter à tilpasse til s’adapter tilpasse seg. additif [aditif] sb m 1 tilsetning(sstoff) 2 tillegg. addition [adisjɔ̃] sb f 1 tilføyelse; tillegg 2 regning (på restaurant) 3 addisjon demander l’addition be om regningen l’addition, s’il vous plaît (la meg få) regningen, er De snill. additionner [adisjɔne] v1 1 tilsette; tilføye 2 summere; legge sammen. adéquat m [adekwa], adéquate f [adekwat] adj adekvat; riktig; dekkende. adhérent1 m [aderɑ̃], adhérente f [aderɑ̃t] sb medlem; tilhenger. adhérent2 m [aderɑ̃], adhérente f [aderɑ̃t] adj som henger fast. adhérer [adere] v15 henge fast;

fransk_norsk.indd 16

16 klebe adhérer à slutte seg til. adhésif m [adezif], adhésive f [adeziv] adj klebrig; klebende; pansement ~ plaster; ruban ~ teip. adieu fl: adieux [adjø] sb m adjø; farvel (også som interj) dire/faire ses adieux à quelqu’un si adjø til noen; ta farvel med noen. adjectif [adʒektif] sb m adjektiv. adjoindre [adʒwɛ̃dr] v43 supplere; føye/legge til. adjoint1 m [adʒwɛ̃], adjointe f [adʒwɛ̃t] sb assistent; (med)hjelper. adjoint2 m [adʒwɛ̃], adjointe f [adʒwɛ̃t] adj assisterende directeur adjoint, directrice adjointe assisterende direktør. adjurer [adʒyre] v1 be innstendig. admettre [admɛtr] v47 1 gi adgang; slippe inn; oppta (som medlem) 2 erkjenne; innrømme; godta. administrateur m [administratœr], administratrice f [administratris] sb administrator; forvalter; leder. administratif m [administratif], administrative f [administrativ] adj administrativ. administration [administrasjɔ̃] sb f administrering; administrasjon; forvaltning; ledelse; styre. administrer [administre] v1 1 administrere; forvalte; lede; styre; ~ un pays styre et land 2 dele ut; gi; tildele 3 fremlegge; ~ une preuve fremlegge et bevis. admirable [admirabl] adj beundringsverdig; flott; storartet. admirateur [admiratœr] sb m beundrer. admiration [admirasjɔ̃] sb f beundring. admiratrice [admiratris] sb f kvinnelig beundrer.

26.10.2006 12:59:46

17 admirer [admire] v1 beundre. admission [admisjɔ̃] sb f 1 adgang 2 opptak (ved skole). adolescence [adɔlesɑ̃s] sb f ungdomstid; tenårene. adolescent m [adɔlesɑ̃], adolescente f [adɔlesɑ̃t] sb tenåring; ungdom; ung gutt/ jente. adonner [adɔne] vr1 s’adonner à hengi seg til. adopter [adɔpte] v1 1 adoptere 2 godta; vedta. adoptif m [adɔptif], adoptive f [adɔptiv] adj som er adoptert; adoptiv-. adoption [adɔpsjɔ̃] sb f 1 adopsjon 2 godtakelse; vedtakelse. adorable [adɔrabl] adj bedårende. adoration [adɔrasjɔ̃] sb f tilbedelse; dyrking. adorer [adɔre] v1 forgude; dyrke; tilbe; like svært godt. adoucir [adusir] v2 gjøre mykere; gjøre mildere; (fig) mildne; blidgjøre s’adoucir bli mildere (om f.eks. været). adresse [adrɛs] sb f 1 adresse; ~ électronique e-mail 2 dyktighet. adresser [adrese] v1 adressere; rette; sende s’adresser à quelqu’un henvende seg til noen. adroit m [adrwa], adroite f [adrwat] adj dyktig; flink; smart. adulte1 [adylt] sb f/m voksen(person). adulte2 [adylt] adj voksen. advenir [advənir] v72 hende; skje. adverbe [advɛrb] sb m (gram) adverb. adversaire [advɛrsɛr] sb m motpart; motstander. adverse [advɛrs] adj 1 motsatt; motstående; motstridende; mot-; la partie ~ motparten

fransk_norsk.indd 17

affectueux 2 ugunstig. aération [aerasjɔ̃] sb f utlufting; ventilering; ventilasjon. aérer [aere] v15 lufte (ut); ventilere s’aérer trekke frisk luft. aérien m [aerjɛ̃], aérienne f [aerjɛn] adj luft-; fly-. aérobic [aerobik] sb m aerobics. aérogare [aerɔgar] sb f flyterminal; terminalhall. aéroport [aerɔpɔr] sb m lufthavn; flyplass. aérosol [aerɔsɔl] sb m spray. affable [afabl] adj elskverdig; vennlig; imøtekommende. affaiblir [afeblir] v2 svekke; redusere s’affaiblir svekkes; bli svakere. affaire [afɛr] sb f 1 affære; sak 2 forretning; (i flertall) omsetning; forretningslivet; une femme/un homme d’affaires en forretningskvinne/-mann ce n’est pas tes affaires (fam) det raker deg ikke. affaisser [afese] v1 s’affaisser bryte sammen; falle sammen; segne (om). affamé m, affamée f [afame] adj skrubbsulten. affecter [afekte] v1 1 late som; ~ de faire quelque chose late som om en gjør noe 2 utpeke; être affecté(e) à un poste bli utnevnt til en stilling 3 øremerke; sette til side (et beløp) 4 bevege; gjøre inntrykk på; ha virkning på; elle est affectée par la lettre brevet gjør inntrykk på henne; il est affecté par le virus han er plaget av viruset. affectif m [afɛktif], affective f [afɛktiv] adj følelses-; følelsesmessig. affection [afɛksjɔ] sb f 1 hengivenhet; kjærlighet 2 sykdom; lidelse. affectionner [afɛksjɔne] v1 ha en forkjærlighet for; være glad i. affectueux m [afɛktɥø], affectueuse f [afɛktɥøz] adj

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:47

affermir kjærlig; øm; vennlig; hjertelig. affermir [afɛrmir] v2 styrke; gjøre fastere. affiche [afiʃ] sb f plakat; reklameplakat; oppslag à l’affiche på plakaten (dvs på programmet). afficher [afiʃe] v1 slå opp plakater; kunngjøre ved oppslag s’afficher vise seg; gjøre seg viktig. affiler [afile] v1 slipe; kvesse; skjerpe. affilier [afilje] v7 oppta (som medlem) s’affilier à melde seg inn; slutte seg til. affiner [afine] v1 raffinere; foredle; modne. affinité [afinite] sb f slektskap; fellestrekk; samhørighet. affirmation [afirmasjɔ̃] sb f 1 påstand 2 (om egenskap) tydeliggjøring, forsterking. affirmer [afirme] v1 1 bekrefte; stadfeste; je peux te l’~ det kan jeg forsikre deg om 2 hevde; påstå s’affirmer (om person) gjøre seg gjeldende; hevde seg; (om egenskap) bli tydeligere. affliger [afliʒe] v45 bedrøve; smerte être affligé være nedtrykt/ overveldet être affligé de være plaget av. affluence [aflyɑ̃s] sb f tilstrømning; heures d’~ rushtid. affluer [aflye] v1 strømme (til). affolé [afole] adj vettskremt; skrekkslagen. affolement [afɔlmɑ̃] sb m redsel; forvirring; panikk. affoler [afole] v1 skremme vettet av s’affoler få panikk; miste hodet. affranchir [afrɑ̃ʃir] v2 1 frigi (især slaver) 2 (post) frankere s’affranchir frigjøre seg. affranchissement [afrɑ̃ʃismɑ̃]

fransk_norsk.indd 18

18 sb m 1 frigivelse 2 frankering. affreux m [afrø], affreuse f [afrøz] adj fryktelig; avskyelig; redselsfull. affront [afrɔ̃] sb m fornærmelse. affrontement [afrɔ̃tmɑ̃] sb m sammenstøt; konfrontasjon. affronter [afrɔ̃te] v1 møte ansikt til ansikt; konfrontere; (fig) trasse; trosse. affubler [afyble] v1 spjåke seg ut; elle était affublée d’un chapeau à plumes ridicule hun hadde spjåket seg ut med en snål fjærhatt. affût [afy] sb m être à l’affût de være på utkikk etter. afin [afɛ̃] adv afin de for å afin que for at.

Africain m [afrikɛ̃], Africaine f [afrikɛn] sb afrikaner. africain m [afrikɛ̃], africaine f [afrikεn] adj afrikansk.

Afrique [afrik] f Afrika. agaçant m [agasɑ̃], agaçante f [agasɑ̃t] adj irriterende; ergerlig. agacement [agasmɑ̃] sb m ergrelse; irritasjon; tirring. agacer [agase] v58 ergre; plage; irritere; tirre s’agacer ergre seg; bli irritert. âgé m, âgée f [ɑʒe] adj 1 gammel; ~ de huit ans åtte år gammel; le moins âgé des deux frères den yngste av de to brødrene 2 aldrende; eldre; les personnes âgées de eldre. âge [ɑʒ] sb m 1 alder; il est de ton ~ han er på din alder; quel ~ avez-vous/astu? hvor gammel er De/du?

2 (tids)alder; le Moyen Âge, le moyen âge middelalderen à l’âge de i en alder av avoir l’âge de quelqu’un være på alder med noen. agence [aʒɑ̃s] sb f kontor; byrå; agentur; (bank)filial; ~ de voyages reisebyrå; ~ pour

26.10.2006 12:59:47

19 l’emploi arbeidskontor. agenda [aʒɛ̃da] sb m avtalebok; notisbok; kalender. agenouiller [aʒ(ə)nuje] vr1 s’agenouiller knele; bøye seg. agent [aʒɑ̃] sb m 1 agent; representant; megler; ~ de change børsmegler; ~ immobilier eiendomsmegler 2 ~ (de police) politikonstabel 3 (virksomt) middel. agglomération [aglɔmerasjɔ̃] sb f 1 opphopning; sammenklumping; (an)samling 2 tettbebyggelse. agglomérer [aglɔmere] v15 klumpe sammen; presse sammen. aggravation [agravasjɔ̃] sb f forverring. aggraver [agrave] v1 forverre s’aggraver bli verre. agile [aʒil] adj smidig; spenstig; (fig) kvikk; våken. agir [aʒir] v2 1 handle; foreta seg noe; gjøre noe 2 virke; være virksom s’agir de dreie seg om; handle om; il s’agit de det handler om; det gjelder. agitateur m [aʒitatr], agitatrice f [aʒitatris] sb agitator; oppvigler. agitation [aʒitasjɔ̃] sb f 1 sterk bevegelse; (om)røring; risting 2 agitasjon 3 bråk; opphisselse; uro. agité m, agitée f [aʒite] adj opprørt; nervøs; opphisset; urolig. agiter [aʒite] v1 1 agitere 2 bevege (sterkt); ~ la queue vifte/slå med halen; ~ les mains fekte med hendene 3 forurolige 4 riste; røre om; ~ avant de s’en servir ristes før bruk s’agiter bli urolig; hisse seg opp. agneau fl: agneaux [aɲo] sb m lam; lammekjøtt; lammeskinn.

fransk_norsk.indd 19

ahuri agonie [agɔni] sb f dødskamp. agrafe [agraf] sb f 1 hekte; spenne 2 stift. agrafer [agrafe] v1 hekte; hefte/ stifte sammen. agrafeuse [agraføz] sb f stiftemaskin. agrandir [agrɑ̃dir] v2 forstørre; forhøye s’agrandir vokse; bli større; utvide seg. agréable [agreabl] adj behagelig; elskverdig; vennlig; tiltalende. agréer [agree] v25 1 godkjenne; godta 2 behage; tiltale; passe. agrément [agremɑ̃] sb m 1 samtykke; godkjennelse 2 behag; behagelighet; fornøyelse. agresser [agrese] v1 angripe; overfalle. agressif m [agresif], agressive f [agresiv] adj aggressiv; truende. agression [agrɛsjɔ̃] sb f aggresjon; angrep; overfall être victime d’une agression bli overfalt. agricole [agrikɔl] adj jordbruks-; landbruks-; pays ~ jordbruksland. agriculteur m [agrikyltr], agricultrice f [agrikyltris] sb jordbruker. agriculture [agrikyltyr] sb f jordbruk; landbruk. agripper [agripe] v1 gripe tak i s’agripper à klamre seg fast til. agronome [agrɔnɔm] sb m/f agronom. agrumes [agrym] sb m fl sitrusfrukter. aguets [agɛ] adv être aux aguets, se tenir aux aguets være på vakt/utkikk. aguicher [agiʃe] v1 egge; pirre; forføre; lokke. ah [ɑ] (utrop) ah bon/oui? å?; jasså?; ah non nei; slett ikke; ah oui ja vel da; ah! que c’est beau! å, så vakkert det er! ahuri m, ahurie f [ayri] adj

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:47

ai forbløffet; lamslått; forfjamset. ai [e] presens av avoir2. aide [ɛd] sb f 1 hjelp; støtte; ~ sociale sosialhjelp 2 f/m assistent; (med)hjelper à l’aide! hjelp! à l’aide de ved hjelp av. aider [ede] v1 hjelpe; assistere; bistå s’aider hjelpe seg (selv); hjelpe hverandre s’aider de benytte seg av. aide-soignant m [ɛdswaɲɑ̃], aide-soignante f [ɛdswaɲɑ̃t] fl: aides-soignant(e)s hjelpepleier. aïe [aj] interj au!; ~! Ça fait mal! au! det gjør vondt! aigle [ɛgl] sb m (zool) ørn. aigre [ɛgr] adj 1 (også fig) sur; bitter 2 (om stemme) skarp. aigrelet m [ɛgrəlɛ], aigrelette f [ɛgrəlɛt] adj syrlig. aigri m, aigrie f [egri] adj bitter. aigrir [egrir] v2 gjøre sur; (fig) forsure s’aigrir surne; bli sur; (fig) forverres. aigu m, aiguë f [egy] adj skarp; spiss accent aigu akuttegn (som i é). aiguille [egɥij] sb f 1 nål; ~ à tricoter strikkepinne; ~ de sapin barnål 2 nål; viser (på instrument) 3 pigg; spiss; tind chercher une aiguille dans une botte de foin lete etter en nål i en høystakk. aiguillon [egɥijɔ̃] sb m 1 (zool) brodd 2 (bot) torn 3 (fig) stimulans. aiguiser [egize] v1 slipe; kvesse; skjerpe; bryne. ail [aj] sb m hvitløk; une gousse d’~ en hvitløkfedd. aile [ɛl] sb f 1 vinge; bryststykke 2 fløy; ving (av bygning, politisk parti) 3 skjerm (på bil)

fransk_norsk.indd 20

20 voler de ses propres ailes stå på egne bein. ailleurs [ajr] adv annensteds; annetsteds d’ailleurs dessuten; forresten par ailleurs for øvrig partout ailleurs alle andre steder. aimable [ɛmabl] adj elskverdig; vennlig. aimant1 [ɛmɑ̃] sb m magnet. aimant2 m [ɛmɑ̃], aimante f [ɛmɑ̃t] adj elskende; kjærlig; øm. aimé m, aimée f [eme] adj elsket; (godt) likt; mon ~ min elskede. aimer [eme] v1 1 elske; være glad i; like; ~ beaucoup elske høyt; være svært glad i; ~ bien like godt; ~ mieux like best; foretrekke; ~ le sport være glad i idrett; j’aimerais jeg ville; skulle gjerne; je t’aime jeg elsker deg; j’aime mieux ne pas en parler jeg vil helst ikke snakke om det 2 elske (dvs ligge sammen) s’aimer elske hverandre; ils s’aiment bien de liker hverandre godt. aine [ɛn] sb f (anat) lyske. aîné m, aînée f [ene] adj eldre; eldst; l’aîné den eldste; ma sœur aînée min eldre/eldste søster. ainsi [ɛ̃si] adv slik; sånn; altså; følgelig ainsi dit, ainsi fait som sagt, så gjort ainsi que likesom; så vel som ainsi soit-il! amen! et ainsi de suite og så videre pour ainsi dire for å si det slik. air [ɛr] sb m 1 luft; ~ de la mer sjøluft; il y a de l’orage dans l’~ (også fig) det ligger torden i luften; det brygger opp til uvær 2 mine; uttrykk; utseende 3 melodi; sang avoir l’air d’être se ut til å være; il a l’air si gentil han ser så snill ut c’est comme cracher en l’air det er som å snakke til veggen en plein air i friluft; under

26.10.2006 12:59:48

21 åpen himmel les airs høyt luftlag; atmosfære n’avoir l’air de rien late som ingenting paroles en l’air tomt snakk prendre l’air trekke frisk luft. aire [ɛr] sb f 1 flate; plan; ~ de jeu lekeplass; ~ de stationnement parkeringsplass 2 areal; flateinnhold 3 (fig) felt; område. airelle [ɛrɛl] sb f airelle à baies rouges tyttebær. aisance [ɛzɑ̃s] sb m 1 letthet; ledighet; utvungenhet 2 velstand. aisé m, aisée f [eze] adj 1 velberget; velstående; sorgløs; ubekymret 2 lett; enkel. aise [εz] sb f tilfredshet; trivsel être à l’aise, être à son aise ha det behagelig/bekvemt; like seg; trives être mal à l’aise, être mal à son aise være uopplagt/urolig. aisselle [ɛsɛl] sb f armhule. ajournement [aʒurnəmɑ̃] sb m utsettelse. ajourner [aʒurne] v1 1 utsette 2 stryke en kandidat til eksamen. ajouter [aʒute] v1 tilføye; føye/ legge til; skjøte (på) s’ajouter komme i tillegg. ajustement [aʒystəmɑ̃] sb m tilpasning; justering. ajuster [aʒyste] v1 justere; tilpasse; regulere; rette på; endre på. alarme [alarm] sb f alarm; ~ antivol tyverialarm; ~ incendie brannalarm donner/sonner l’alarme slå alarm; melde fra. alarmer [alarme] v1 alarmere; skremme s’alarmer bli forskrekket/ urolig. album [albɔm] sb m 1 album; hefte; seriehefte; billedbok; ~ de photos

fransk_norsk.indd 21

allégé fotoalbum 2 (mus) plate. alcool [alkɔl] sb m alkohol alcools forts brennevin. alcoolique [alkɔlik] sb f/m alkoholiker. alcoolisé m, alcoolisée f [alkɔlize] adj tilsatt alkohol; boissons alcoolisées alkoholholdige drikker. alcoolisme [alkɔlism] sb m alkoholisme. alentour [alɑ̃tur] adv (rundt) omkring; rundt. alentours [alɑ̃tur] sb m fl omgivelser; omegn aux alentours de i nærheten av; omkring (dvs cirka, om lag). alerte1 [alɛrt] sb f alarm. alerte2 [alɛrt] adj påpasselig; (år)våken; kvikk; rask. algèbre [alʒɛbr] sb f algebra c’est de l’algèbre pour moi det er gresk for meg (dvs komplett uforståelig).

Algérie [alʒeri] f Algerie.

Algérien m [alʒerjɛ̃], Algérienne f [alʒerjɛn] sb algirer. algérien m [alʒerjɛ̃], algérienne f [alʒerjɛn] adj algerisk. algue [alg] sb f (bot) alge; sjøgress; tang. alibi [alibi] sb m alibi; påskudd; unnskyldning. aliéné m, aliénée f [aljene] adj sinnssyk. aligner [aliɲe] v1 1 arrangere; stille opp på linje; (fam) få orden på 2 justere; tilpasse s’aligner stille seg på linje. aliment [alimɑ̃] sb m næringsmiddel. alimentation [alimɑ̃tasjɔ̃] sb f ernæring; føde; mat. alimenter [alimɑ̃te] v1 ernære; forsyne. allaiter [alete] v1 amme. allant [alɑ̃] sb m initiativ; energi; driv; iver; gåpåmot. allécher [aleʃe] v15 forføre; forlede; friste. allée [ale] sb f allé; gang; korridor allée centrale midtgang. allégé m, allégée f [aleʒe]

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:48

allégement adj (om matvarer) lett- (dvs med redusert fett- eller sukkerinnhold). allégement [aleʒmɑ̃], allègement [alɛʒmɑ̃] sb m lettelse; lindring; ~ des impôts skattelette. alléger [aleʒe] v10 lette; mildne; lindre. allègre [alɛgr] adj lystig; munter; velopplagt. alléguer [alege] v15 anføre; påberope seg; hevde; påstå.

Allemagne [almaɲ] f Tyskland.

Allemand m [almɑ̃], Allemande f [almɑ̃d] sb tysker. allemand m [almɑ̃], allemande f [almɑ̃d] adj tysk. aller1 [ale] sb m aller (et) retour tur-retur aller simple enveisbillett. aller2 [ale] v6 1 gå; dra; kjøre; reise; ~ devant gå i forveien; ~ chez quelqu’un (gå og) besøke noen 2 (om fremtid) skulle; il va partir han skal dra aller à quelqu’un kle noen; cette robe lui va bien denne kjolen kler henne allez! kom igjen!; sett i gang! allons-y! la oss gå!; la oss komme i gang! allons! gi deg nå!; ikke tøys! (comment) ça va? hvordan går det?; hvordan har du det? s’en aller gå sin vei vas-y! sett i gang! allergie [alɛrʒi] sb f allergi avoir/faire une allergie à være allergisk overfor/mot. allergique [alɛrʒik] adj allergisk allergique à allergisk mot/ overfor. aller-retour [alerətur] sb m turretur; un ~ pour Lyon én turretur til Lyon. alliage [aljaʒ] sb m legering; blanding. alliance [aljɑ̃s] sb f 1 allianse; forbund 2 ekteskap 3 giftering. allié m, alliée f [alje] adj alliert; forbundet.

fransk_norsk.indd 22

22 allier [alje] v7 1 alliere; forene 2 legere s’allier alliere seg; gå sammen; slutte forbund. allô [alo] interj allô? (i telefon) hallo? allocation [alɔkasjɔ̃] sb f bevilgning; tildeling; bidrag; allocations familiales barnetrygd; allocations chômage arbeidsledighetstrygd. allocution [alɔkysjɔ̃] sb f (kort) tale; uttalelse. allongement [alɔ̃ʒmɑ̃] sb m forlengelse. allonger [alɔ̃ʒe] v45 1 forlenge 2 rekke (frem); strekke (ut); (om slag) lange ut 3 fortynne; spe (ut) allonger le pas sette opp farten; lange ut s’allonger bli lengre; strekke seg ut; legge seg. allouer [alwe] v1 bevilge. allumage [alymaʒ] sb m opptenning; tenning (også i bilmotor). allumer [alyme] v1 1 tenne; tenne på; skru på; ~ la lumière tenne (på) lyset 2 (fig) egge; hisse opp s’allumer ta fyr; begynne å brenne; (fig) gløde. allumette [alymet] sb f fyrstikk(e). allure [alyr] sb f 1 fart; accélérer/ralentir l’~ sette opp/sette ned farten 2 gange (dvs måte å gå på); holdning; fremtreden; oppførsel; væremåte à grande/toute allure i full fart. allusion [alyzjɔ̃] sb f hentydning faire allusion à hentyde/sikte til. aloi [alwa] sb m de bon aloi un succès de bon aloi fortjent suksess de mauvais aloi un succès de mauvais aloi ufortjent suksess. alors1 [alɔr] adv 1 da; den gang(en); på den

26.10.2006 12:59:48

23 tiden 2 altså; i så fall 3 alors, que dites-vous? nå, hva sier De? d’alors daværende. alors2 [alɔr] konj alors que (i)mens. alouette [alwɛt] sb f (zool) lerke. alourdir [alurdir] v2 gjøre tungt; gjøre tyngre s’alourdir bli tung/tyngre.

Alpes [alp] sb f fl Alpene. alphabet [alfabɛ] sb m alfabet. alphabétique [alfabetik] adj alfabetisk. alpinisme [alpinism] sb m fjellklatring faire de l’alpinisme drive med fjellklatring. alpiniste [alpinist] sb f/m alpinist; fjellklatrer. alsacien m [alsasjɛ̃], alsacienne f [alsasjɛn] adj fra Alsace. altération [alterasjɔ̃] sb f 1 forandring (til det verre); forverring; forfalskning 2 (mus) fortegn. altérer [altere] v15 1 forandre (til det verre); forverre; forfalske 2 gjøre tørst s’altérer endres; forandre seg. alternatif m [altɛrnatif], alternative f [altɛrnativ] adj alternativ; skiftende; (om)vekslende. alternative [altεrnativ] sb f alternativ. altesse [altɛs] sb f høyhet Son Altesse Royale Hans/ Hennes Kongelige Høyhet. altitude [altityd] sb f høyde (over f.eks. havet) en altitude i høyden; til fjells. alto [alto] sb m (mus) 1 bratsj; viola 2 alt(stemme). alu [aly], aluminium [alyminjɔm] sb m aluminium. amabilité [amabilite] sb f vennlighet; elskverdighet. amaigrir [amegrir] v2 gjøre mager/tynn s’amaigrir avmagres; bli slankere, tynnere.

fransk_norsk.indd 23

âme amande [amɑ̃d] sb f mandel; kjerne pâte d’amandes marsipan. amanite [amanit] sb f (bot) fluesopp. amant [amɑ̃] sb m elsker; kjæreste. amante [amɑ̃t] sb f elskerinne; kjæreste. amarre [amar] sb f fortøyning. amarrer [amare] v1 fortøye; gjøre fast. amas [ama] sb m dynge; haug; mengde. amasser [amase] v1 samle i mengder; hamstre; dynge sammen s’amasser hope seg opp; (om mennesker) flokke seg sammen; stimle sammen. amateur [amatr] sb m 1 amatør 2 en som er svært opptatt av noe; ~ d’art kunstelsker d’amateur, en amateur amatørmessig. ambages [ɑ̃baʒ] sb f fl sans ambages uten omsvøp. ambassade [ɑ̃basad] sb f ambassade. ambassadeur m [ɑ̃basadr], ambassadrice f [ɑ̃basadris] sb ambassadør; utsending; representant. ambiance [ɑ̃bjɑ̃s] sb f miljø; omgivelser; (fig) atmosfære; stemning; miljø. ambiant m [ɑ̃bjɑ̃], ambiante f [ɑ̃bjɑ̃t] adj omkringliggende. ambigu m, ambiguë f [ɑ̃bigy] adj tvetydig; tilslørt; uklar. ambiguïté [ɑ̃bigɥite] sb f tvetydighet; uklarhet. ambitieux m [ɑ̃bisjø], ambitieuse f [ɑ̃bisjøz] adj ambisiøs; ærgjerrig. ambition [ɑ̃bisjɔ̃] sb f ambisjon; ærgjerrighet. ambre [ɑ̃br] sb m rav. ambulance [ɑ̃bylɑ̃s] sb f ambulanse. ambulant m [ɑ̃bylɑ̃], ambulante f [ɑ̃bylɑ̃t] adj omreisende; marchand ~ gateselger. âme [ɑm] sb f sjel; ånd; sinn

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:49

amélioration de toute son âme av hele sin sjel en mon âme et conscience på ære og samvittighet ouvrir son âme à åpne sitt hjerte for. amélioration [ameljɔrasjɔ̃] sb f forbedring. améliorer [ameljɔre] v1 forbedre s’améliorer bedre seg. aménagement [amenaʒmɑ̃] sb m 1 arrangement; ordning; omlegging; reduksjon 2 innredning. aménager [amenaʒe] v45 1 arrangere; (om)ordne; tilpasse 2 sette i stand; innrede; møblere. amende [amɑ̃d] sb f bot; mulkt infliger une amende à ilegge en bot. amener [amne] v57 1 føre; frakte; lede; (fig) medføre; resultere i; je vais vous ~ à la gare jeg skal kjøre Dem til stasjonen 2 ha/ta med seg s’amener (fam) amène-toi! kom her! amer m, amère f [amɛr] adj besk; bitter.

Américain m [amerikɛ̃], Américaine f [amerikεn] sb amerikaner. américain m [amerikɛ̃], américaine f [amerikɛn] adj amerikansk.

Amérique [amerik] f Amerika. amertume [amɛrtym] sb f beskhet; bitterhet. ameublement [ambləmɑ̃] sb m møblement; møbler; møblering. ami [ami] sb m venn; ~ d’enfance barndomsvenn; petit ~ kjæreste; un ~ à moi en venn av meg; se også amie. amiable [amjabl] adj à l’amiable i minnelighet. amical m fl: amicaux [amiko], amicale f [amikal] adj vennlig; vennskapelig. amicalement [amikalmɑ̃] adv vennlig; vennskapelig; (i brev)

fransk_norsk.indd 24

24 med vennlig hilsen. amie [ami] sb f venninne; petite ~ kjæreste; une ~ d’enfance en barndomsvenninne; se også ami. amincir [amɛ̃sir] v2 1 gjøre magrere/tynnere; virke slankende; cette robe l’amincit denne kjolen virker slankende på henne 2 høvle/slipe ned s’amincir bli slankere/tynnere. amiral [amiral] fl: amiraux [amiro] sb m admiral. amitié [amitje] sb f vennskap amitiés (i brev) vennlig hilsen; mes amitiés à ta sœur hils søsteren din fra meg. ammoniac [amɔnjak] sb m ammoniakk. ammoniaque [amɔnjak] sb f salmiakk. amoindrir [amwɛ̃drir] v2 forminske; (fig) nedvurdere; redusere; la maladie l’a amoindri sykdommen har svekket ham. amoindrissement [amwɛ̃drismɑ̃] sb m forminskning; (fig) nedvurdering; reduksjon. amollir [amɔlir] v2 gjøre myk; oppmyke s’amollir bli myk/slapp; svekkes. amonceler [amɔ̃sle] v42 dynge sammen s’amonceler hope seg opp. amoncellement [amɔ̃sɛlmɑ̃] sb m opphoping; rot; haug. amorce [amɔrs] sb f 1 åte; (fig) lokkemat 2 fenghette. amortir [amɔrtir] v2 1 dempe; (av)svekke; mildne 2 (handel) avskrive. amortisseur [amɔrtisr] sb m støtdemper. amour [amur] sb m 1 kjærlighet 2 elskov faire l’amour ha seksuell omgang. amoureux1 [amurø] sb fl: les amoureux kjærestepar.

26.10.2006 12:59:49

25 amoureux2 m [amurø], amoureuse f [amurøz] adj 1 forelsket 2 kjærlig; øm; kjælen 3 elskovs-. amour-propre [amurprɔpr] sb m égoïsme; selvopptatthet; forfengelighet. ample [ɑ̃pl] adj rikelig; omfattende; utførlig; fyldig; (om klesplagg) vid. ampleur [ɑ̃plr] sb f omfang; fylde; (om klesplagg) vidde. amplificateur sb m forsterker. amplifier [ɑ̃plifie] v7 1 forstørre; (om en lyd) forsterke 2 overdrive; le journal a amplifié l’importance de cette affaire avisen har overdrevet viktigheten av denne saken s’amplifier bli større; le mal s’amplifiait smerten forverret seg. ampoule [ɑ̃pul] sb f 1 ampulle 2 lyspære 3 vannblemme. amputation [ɑ̃pytasjɔ̃] sb f amputasjon. amputer [ɑ̃pyte] v1 amputere. amusant m [amyzɑ̃], amusante f [amyzɑ̃t] adj morsom; underholdende. amuse-gueule [amyzgl] sb m kanapé; snacks (til cocktail). amusement [amyzmɑ̃] sb m underholdning; moro. amuser [amyze] v1 more; underholde amusez-vous bien! god fornøyelse! s’amuser more seg; ha det hyggelig/morsomt. an [ɑ̃] sb m år; j’ai dix-sept ans jeg er 17 år (gammel); une fille de sept ans en jente på 7 år; dans cinq ans om fem år le jour de l’an første nyttårsdag par an årlig; i året tous les ans hvert år. analogie [analɔʒi] sb f analogi; likhet. analogue [analɔg] adj

fransk_norsk.indd 25

animateur tilsvarende; lignende. analphabète sb f/m analfabet. analyse [analiz] sb f analyse. analyser [analize] v1 analysere; undersøke. ananas [anana(s)] sb m (bot) ananas. anarchie [anarʃi] sb f anarki; lovløshet; total forvirring. anatomie [anatɔmi] sb f anatomi. ancêtre [ɑ̃sɛtr] sb m stamfar; (i flertall) forfedre. anchois [ɑ̃ʃwa] sb m (zool) ansjos. ancien m [ɑ̃sjɛ̃], ancienne f [ɑ̃sjɛn] adj (svært) gammel; forhenværende; tidligere. ancre [ɑ̃kr] sb f anker; jeter/lever l’~ kaste/lette anker. ancrer [ɑ̃kre] v1 forankre s’ancrer ankre opp. âne [ɑn] sb m (zool) esel. anéantir [aneɑ̃tir] v2 knuse; tilintetgjøre; utrydde; ødelegge. anémie [anemi] sb f (medisinsk) anemi; blodmangel. anémone [anemɔn] sb f (bot) anemone; ~ blanche, ~ des bois hvitveis; ~ hépatique blåveis. anesthésie [anɛstezi] sb f bedøvelse; narkose. aneth [anɛt] sb m (bot) dill. ange [ɑ̃ʒ] sb m engel être aux anges være i den sjuende himmel; være henrykt. angine [ɑ̃ʒin] sb f halsbetennelse.

Anglais m [ɑ̃glɛ], Anglaise f [ɑ̃glɛz] sb person fra England. anglais m [ɑ̃glɛ], anglaise f [ɑ̃glɛz] adj engelsk. angle [ɑ̃gl] sb m vinkel; (fig) synsvinkel.

Angleterre [ɑ̃glətɛr] f England. angoisse [ɑ̃gwas] sb f angst; frykt. angoissé m, angoissée f [ɑ̃gwase] adj angstfull; engstelig. anguille [ɑ̃gij] sb f (zool) ål. animal [animal] sb m dyr; ~ domestique/familier husdyr. animateur m [animatr], animatrice f [animatris] sb 1 leder; person med initiativ og evne til å begeistre og

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:49

animation lede andre; drivende kraft; klubbleder; foregangsperson 2 (radio/TV ofte) konferansier; programleder; diskjockey. animation [animɑsjɔ̃] sb f liv; aktivitet; begeistring; høy stemning. animé m, animée f [anime] adj livlig; levende; ivrig dessin animé tegnefilm. animer [anime] v1 gi liv til; egge; inspirere; animere s’animer våkne til liv; bli livlig/ oppglødd; hisse seg opp. anis [ani(s)] sb m (bot) anis. anneau fl: anneaux [ano] sb m ring; ledd (i kjede). année [ane] sb f 1 år 2 årgang année bissextile skuddår bonne année! godt nytt år! pendant des années i årevis l’année dernière/passée fjoråret; i fjor l’année prochaine neste år. annexe [anɛks] sb f 1 anneks; tilbygg 2 tillegg; bilag; vedlegg. anniversaire [anivɛrsɛr] sb m årsdag; fødselsdag; jubileum bon anniversaire! gratulerer med dagen! annonce [anɔ̃s] sb f kunngjøring; meddelelse; annonse. annoncer [anɔ̃se] v58 kunngjøre; annonsere; melde; varsle (om) s’annoncer melde sin ankomst. annuaire [anɥɛr] sb m årbok; l’~ (du téléphone/téléphonique) telefonkatalogen. annuel m, annuelle f [anɥɛl] adj årlig; ettårig. annulaire sb m ringfinger. annuler [anyle] v1 annullere; oppheve; tilbakekalle; avlyse. annulation [anylɑsjɔ̃] sb f annullering; opphevelse; tilbakekalling. anodin m [anɔdɛ̃], anodine f [anɔdin] adj harmløs; ufarlig. anonymat [anɔnima] sb m anonymitet. anonyme [anɔnim] adj anonym;

fransk_norsk.indd 26

26 société ~ aksjeselskap. anorak [anɔrak] sb m anorakk. anorexie [anɔreksi] sb f anoreksi; spisevegring. anormal m fl: anormaux [anɔrmo], anormale f [anɔrmal] adj unormal.

ANPE [aɛnpeə] f (fork for) Agence nationale pour l’emploi arbeidsformidling. anse [ɑ̃s] sb f hank; håndtak; øre (på f. eks. gryte).

Antarctique [ɑ̃tarktik] f Antarktis (sydpolsområdet). antécédent [ɑ̃tesedɑ̃] sb m presedens (dvs foregående tilfelle); (i flertall) forhistorie. antenne [ɑ̃tɛn] sb f 1 antenne; tv-kanal 2 (zool) følehorn avoir des antennes ha en sjette sans/intuisjon être à l’antenne være på lufta. antérieur m, antérieure f [ɑ̃terjr] adj 1 foregående; forutgående; tidligere 2 for-; forrest. antériorité [ɑ̃terjɔrite] sb f forrang; prioritet droit d’antériorité fortrinnsrett; førsterett. antibiotique sb m antibiotikum. antichambre [ɑ̃tiʃɑ̃br] sb f forværelse. anticiper [ɑ̃tisipe] v1 foregripe; komme i forkjøpet. anticyclone [ɑ̃tisiklɔn] sb m (meteor) høytrykk. antidote [ɑ̃tidɔt] sb m motgift. antigel [ɑ̃tiʒɛl] sb m frostvæske. antilope [ɑ̃tilɔp] sb f (zool) antilope. antipathie [ɑ̃tipati] sb f antipati; motvilje. antipathique [ɑ̃tipatik] adj usympatisk; ulikelig. antiquaire [ɑ̃tikɛr] sb m antikvitetshandler. antique [ɑ̃tik] adj antikk; fortids‑; oldtids-; (fam) gammeldags. antiquité [ɑ̃tikite] sb f 1 (fjern) fortid 2 (i flertall) antikviteter;

26.10.2006 12:59:50

27 oldsaker l’Antiquité antikken; oldtiden. antiraciste [ɑ̃tirasist] adj antirasist. antirouille [ɑ̃tiruj] sb m rustfjerner. antiseptique [ɑ̃tiseptik] adj antiseptisk. antitussif [ɑ̃titysif] sb m: (sirop) ~ hostesaft. antivol [ɑ̃tivɔl] sb m lås (som skal forhindre tyveri). anxiété [ɑ̃ksjete] sb f engstelse; uro. anxieux m [ɑ̃ksjø], anxieuse f [ɑ̃ksjøz] adj engstelig; spent; ivrig; utålmodig être anxieux de være spent på. août [u(t)] sb m august; au mois d’~, en ~ i august (måned); le dix ~ den 10. august. apaisant m [apɛzɑ̃], apaisante f [apɛzɑ̃t] adj beroligende. apaiser [apeze] v1 berolige; dempe; stagge; stille s’apaiser falle/slå seg til ro; stilne; (om vind). apathie [apati] sb f apati; sløvhet. apathique [apatik] adj apatisk; sløv. apercevoir [apɛrsəvwar] v64 1 oppdage; bli var; få øye på; skimte 2 bli klar over; oppfatte; skjønne s’apercevoir merke seg; legge merke til. aperçu [apɛrsy] sb m 1 oversikt; kort fremstilling 2 (første)inntrykk; innblikk. apéritif [aperitif] sb m aperitiff. apesanteur [apəzɑ̃tr] sb f vektløshet être en apesanteur være vektløs. à-peu-près [apøprɛ] sb m mangel på presisjon, unøyaktighet. apeuré m, apeurée f [apre] adj (for)skremt. aphone [afɔn] adj som har mistet stemmen; il était ~ han var stemmeløs. apiculteur m [apikyltr],

fransk_norsk.indd 27

apparence apicultrice f [apikyltris] sb birøkter. apitoiement [apitwamɑ̃] sb m medynk; medlidenhet. apitoyer [apitwaje] v14 vekke medlidenhet hos s’apitoyer føle medlidenhet. aplanir [aplanir] v2 planere; jevne (ut); les obstacles sont maintenant aplanis hindringene er nå ryddet av veien. aplatir [aplatir] v2 gjøre/trykke flat; glatte ut s’aplatir legge seg flat; kaste seg nesegrus; ydmyke seg. aplomb [aplɔ̃] sb m 1 loddrett stilling; balanse 2 selvsikkerhet mettre d’aplomb bringe i balanse; rette opp. apogée [apɔʒe] sb m høydepunkt être à l’apogée de være på toppen av. apostrophe [apɔstrɔf] sb f apostrof. apôtre [apotr] sb m apostel. apparaître [aparɛtr] v20 1 komme til syne; vise seg; ~ dans le jardin dukke opp i hagen; le jour apparaît dagen gryr 2 se ut (som); synes/virke (som om); il apparaît que ... det viser seg/later til at ...; il m’apparaît que det ser ut for meg som (om). apparat [apara] sb m prakt(utfoldelse); pomp og prakt. appareil [aparɛj] sb m 1 apparat; ~ auditif høreapparat; ~ photo/ photographique fotoapparat 2 telefonapparat; c’est Odile à l’appareil det er Odile som ringer; on te demande à l’appareil det er telefon til deg 3 (fig) apparat; opplegg; system 4 tannregulering. apparemment [aparamɑ̃] adv tydeligvis; åpenbart. apparence [aparɑ̃s] sb f utseende; ytre en apparence tilsynelatende selon toute apparence etter

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

30.10.2006 13:19:08

apparent alt å dømme. apparent m [aparɑ̃], apparente f [aparɑ̃t] adj tydelig; åpenbar; tilsynelatende. apparition [aparisjɔ̃] sb f 1 fremtreden; opptreden 2 spøkelse. appartement [apartəmɑ̃] sb m leilighet; ~ de trois pièces 3roms leilighet. appartenir [apartənir] v72 appartenir à quelqu’un tilhøre noen. appât [apɑ] sb m agn; lokkemat. appauvrir [apovrir] v2 utarme; gjøre fattig(ere). appel [apɛl] sb m 1 anmodning; henvendelse; appell 2 anrop; oppkalling; opprop; ~ téléphonique (telefon)oppringning faire appel à appellere til; tilkalle; j’ai fait appel à un plombier jeg har tilkalt rørlegger faire l’appel ha navneopprop. appeler [aple] v42 1 kalle/rope på; tilkalle; påkalle 2 innkalle (til militærtjeneste) 3 kalle (dvs gi navn) appeler l’attention de quelqu’un påkalle noens oppmerksomhet appeler les choses par leur nom kalle en spade for en spade en appeler à quelqu’un appellere til noen s’appeler hete; comment tu t’appelles? hva heter du?; je m’appelle Jeanne jeg heter Jeanne. appellation [apelɑsjɔ̃] sb f benevnelse; betegnelse; navn. appendice [apɛ̃dis] sb m blindtarm. appendicite [apɛ̃disit] sb f blindtarmsbetennelse. appétissant m [apetisɑ̃], appétissante f [apetisɑ̃t] adj fristende; appetittlig; appetittvekkende. appétit [apeti] sb m appetitt bon appétit! god appetitt!

fransk_norsk.indd 28

28 applaudir [aplɔdir] v2 klappe for; applaudere. applaudissement [aplɔdismɑ̃] sb m klapping; ros; applaus. application [aplikɑsjɔ̃] sb f 1 anvendelse; bruk 2 påføring 3 arbeidsomhet; flid. appliqué m, appliquée f [aplike] adj 1 anvendt; omsatt i praksis; tatt i bruk 2 flittig. appliquer [aplike] v1 1 anvende; bruke 2 påføre; smøre på s’appliquer à quelque chose arbeide flittig med noe. appoint [apwɛ̃] sb m 1 tillegg; tilskudd 2 restbeløp. appointements [apwɛ̃tmɑ̃] sb m fl gasje; lønn. apport [apɔr] sb m bidrag; tilskudd. apporter [apɔrte] v1 1 ta med seg; bringe/ha med seg; (fig) bidra med 2 (fig) medføre; resultere i. apposer [apɔze] v1 anbringe; sette på. appréciable [apresjabl] adj merkbar; påviselig; (be)tydelig. appréciation [apresjɑsjɔ̃] sb f 1 verdsettelse; vurdering; skjønn 2 anerkjennelse 3 bedømmelse. apprécier [apresje] v7 1 sette pris på; verdsette; vurdere; anerkjenne (betydningen av) 2 like godt; sette pris på 3 anslå; anta; bedømme. appréhender [apreɑ̃de] v1 1 arrestere; pågripe 2 frykte. appréhension [apreɑ̃sjɔ̃] sb f 1 engstelse; frykt; uro 2 arrestasjon; pågripelse. apprendre [aprɑ̃dr] v63 1 erfare; få vite 2 lære (seg); elle apprend à conduire hun lærer å kjøre (bil) 3 undervise; mon frère aîné m’a

26.10.2006 12:59:51

29 beaucoup appris storebroren min har lært meg mye apprendre par cœur lære utenat. apprenti m, apprentie f [aprɑ̃ti] sb f/m lærling; nybegynner. apprentissage [aprɑ̃tisaʒ] sb m lære; læretid; lærlingeplass être en apprentissage være i lære faire son apprentissage gå i lære. apprêter [aprete] v1 tilberede (om mat) s’apprêter gjøre seg klar; forberede seg. apprivoiser [aprivwaze] v1 1 temme (dyr); bli kjent med 2 blidgjøre s’apprivoiser la seg temme; bli tam. approbation [aprɔbɑsjɔ̃] sb f godkjenning; bifall; samtykke. approche [aprɔʃ] sb f 1 det å komme nærmere; tilnærming 2 atkomst; innkjørsel; oppkjørsel; adgang. approcher [aprɔʃe] v1 bringe/ flytte nærmere; komme nær(mere); nærme seg approche-toi! kom her! s’approcher (de quelque chose) nærme seg (noe). approfondir [aprɔfɔ̃dir] v2 utdype. approprié m, appropriée f [aprɔprie] adj egnet; passende; tilpasset. approprier [aprɔprie] v7 avpasse; tilpasse; tillempe s’approprier quelque chose tilegne seg noe. approuvé m, approuvée f [apruve] adj godtatt; godkjent. approuver [apruve] v1 godta; godkjenne; samtykke (i). approvisionner [aprɔvizjɔne] v1 forsyne; skaffe (livsviktige ting); proviantere; votre compte n’est plus approvisionné det er ikke lenger dekning på kontoen Deres. approximatif m [aprɔksimatif], approximative f

fransk_norsk.indd 29

aptitude [aprɔksimativ] adj omtrentlig; tilnærmet. appui [apɥi] sb m støtte; hjelp à l’appui de til støtte for. appuyer [apɥije] v14 1 støtte; ~ les coudes sur la table støtte albuene på bordet 2 hjelpe; oppmuntre appuyer sur trykke på; (fig) legge vekt på; appuyer sur le bouton trykke på knappen s’appuyer sur quelque chose lene seg mot noe; støtte seg på noe s’appuyer sur quelqu’un (fig) stole på noen. âpre [apr] adj 1 ru; ujevn 2 barsk; streng 3 besk; bitter. après1 [aprɛ] adv deretter; etterpå; senere; siden. après2 [aprɛ] prep etter; vingt ans ~ tjue år senere après coup baketter; i etterhånd (dvs for sent til å ha noen betydning) après que etter at après quoi deretter après tout når alt kommer til alt d’après etter; ifølge; d’après ce qu’elle dit etter hva hun sier (et) après cela? var det så noe mer? et après? et puis après? og så da?; (sagt med en skuldertrekning) hva så? après-demain [aprɛdəmɛ̃] adv i overmorgen. après-midi [aprɛmidi] sb m ettermiddag; cet ~ i ettermiddag; l’~ om ettermiddagen. après-rasage [aprɛrazaʒ] sb m etterbarberingsvann. après-shampoing [aprɛʃɑ̃pwɛ̃] sb m hårbalsam. à-propos [aprɔpo] subst m apropos. apte [apt] adj être apte à quelque chose være egnet til noe; være dyktig til noe. aptitude [aptityd] sb f egnethet;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:51

aquarelle skikkethet; kvalifikasjon; dyktighet; evne. aquarelle [akwarɛl] sb f akvarell(maleri). aquarium [akwarjɔm] sb m akvarium. aqueduc [akdyk] sb m akvedukt; vannledning.

Arabe [arab] sb m/f araber. arabe [arab] adj arabisk.

Arabie [arabi] f Arabia l’Arabie Saoudite SaudiArabia. araignée [areɲe] sb f (zool) edderkopp toile d‘araignée spindelvev. arbitraire [arbitrɛr] adj vilkårlig. arbitre [arbitr] sb m 1 (sport) dommer; oppmann; l’~ a sifflé dommeren har blåst 2 voldgiftsdommer; megler. arbitrer [arbitre] v1 1 (sport) dømme 2 avgjøre ved voldgift. arborer [arbɔre] v1 vise (frem); ha på seg; ta på seg. arbre [arbr] sb m tre; ~ généalogique stamtre. arbuste [arbyst] sb m busk. arc [ark] sb m 1 (sirkel)bue 2 bue (til å skyte piler med) 3 (arkit) bue; ~ de triomphe triumfbue tirer à l’arc skyte med (pil og) bue. arc-en-ciel [arkɑ̃sjɛl] sb m regnbue. archaïque [arkaik] adj arkaisk; alderdommelig; gammeldags. arche [arʃ] sb f (bro)bue l’Arche de Noé Noas ark. archéologie [arkeɔlɔʒi] sb f arkeologi. archéologue [arkeɔlɔg] sb f/m arkeolog. archet [arʃɛ] sb m (mus) bue. archevêque [arʃəvɛk] sb m erkebiskop. archiduc m [arʃidyk], archiduchesse f [arʃidyʃɛs] sb erkehertug/-hertuginne. archipel [arʃipɛl] sb m øygruppe; skjærgård. architecte [arʃitɛkt] sb f/m

fransk_norsk.indd 30

30 arkitekt. architecture [arʃitɛktyr] sb f arkitektur; bygningskunst. archives [arʃiv] sb f fl arkiv(er).

Arctique [arktik] m Arktis. arctique [arktik] adj arktisk; nordpols-; ishavs-. ardent m [ardɑ̃], ardente f [ardɑ̃t] adj (fig) brennende; glødende; ivrig. ardeur [ardœr] sb f glød; iver. ardu m, ardue f [ardy] adj 1 bratt; steil 2 tung; vanskelig. arène [arɛn] sb f arena; (i flertall) amfiteater. arête [arɛt] sb f 1 fiskebein 2 hjørne; kant 3 (fjell)rygg; kam; ås. argent [arʒɑ̃] sb m 1 sølv 2 penger; ~ de poche lommepenger; ~ liquide kontanter. argenterie [arʒɑ̃tri] sb f sølvtøy.

Argentin m, Argentine f sb argentiner. argentin m [arʒɑ̃tɛ̃], argentine f [arʒɑ̃tin] adj argentinsk.

Argentine [arʒɑ̃tin] f Argentina. argile [arʒil] sb f leire. argot [argɔ] sb m sjargong; slang. argument [argymɑ̃] sb m argument. argumentation [argymɑ̃tasjɔ̃] sb f argumentasjon; begrunnelse; bevisføring. argumenter [argymɑ̃te] v1 argumentere. aride [arid] adj tørr; (om jord) karrig; mager. aristocrate sb f/m aristokrat. aristocratie [aristɔkrasi] sb f aristokrati; (adelig) overklasse. armateur [armatœr] sb m skipsreder. armature [armatyr] sb f 1 armering; avstivning; forsterkning 2 (mus) fortegn; toneart. arme [arm] sb f 1 våpen 2 (mil) våpengren 3 (i flertall) bevæpning

26.10.2006 12:59:51

31 4 (i flertall) våpenskjold armes à feu skytevåpen. armé m, armée f [arme] adj bevæpnet. armée [arme] sb f armé; hær l’Armée du Salut Frelsesarmeen. armement [arməmɑ̃] sb m (mil) 1 våpen; bevæpning; utrustning; utstyr 2 opprustning. armer [arme] v1 1 (be)væpne 2 armere; avstive; forsterke 3 utruste; utstyre s’armer (be)væpne seg. armistice [armistis] sb m våpenstillstand. armoire [armwar] sb f skap. armure [armyr] sb f rustning. arnaquer [arnake] v1 (fam) stjele; snyte. aromatisé m, aromatisée f [arɔmatize] adj med smak. arôme [arom] sb m aroma; duft; vellukt. arpenter [arpɑ̃te] v1 gå frem og tilbake; hoppe opp og ned. arquer [arke] v1 bøye; krumme arquer le dos (om katt) skyte rygg avoir les jambes arquées være hjulbeint. arracher [araʃe] v1 rive; rykke/ røske opp; trekke opp/ut; se faire ~ une dent få trukket en tann s’arracher de rive seg løs fra s’arracher les cheveux rive seg i håret. arrangeant m [arɑ̃ʒɑ̃], arrangeante f [arɑ̃ʒɑ̃t] adj medgjørlig; velvillig. arrangement [araʒmɑ̃] sb m arrangement; ordning; avtale; overenskomst. arranger [arɑ̃ʒe] v45 arrangere; ordne; ~ des fleurs arrangere blomster cela s’arrangera det ordner seg (nok) s’arranger innrette/ordne seg; stelle seg; komme til enighet. arrestation [arɛstɑsjɔ̃] sb f arrestasjon.

fransk_norsk.indd 31

arrière-arrière-grand-père arrêt [arɛ] sb m 1 opphør; stans; stopp; dix minutes d’~ ti minutters opphold/stans 2 holdeplass; stoppested; ~ de bus bussholdeplass 3 stoppekloss; stopper 4 (endelig) dom; ~ de mort dødsdom 5 arrest sans arrêt uavbrutt; uten opphold/stans. arrêté [arete] sb m 1 bestemmelse; forordning 2 (handel) avslutning (av regnskap). arrêter [arete] v1 1 oppholde; stanse; stoppe 2 anholde; arrestere 3 gjøre opp; avslutte (regnskap) s’arrêter gå i stå; stanse; bli stående; stoppe s’arrêter de faire quelque chose slutte med (å gjøre) noe. arrhes [ar] sb f fl forskudd. arrière1 [arjɛr] sb m bakerste del; bakdel; bakpart à l’arrière bak; (i bil) i baksetet; (mil) bak fronten/ linjene les arrières (mil) baktroppene. arrière2 [arjɛr] adj bakre; bak-; siège ~ baksete. arrière3 [arjɛr] adv bak; tilbake; (sjø) akterut faire marche arrière rygge. arrière4 [arjɛr] prep en arrière de bak; bakom. arriéré m, arriérée f [ariere] adj 1 foreldet; gammeldags; bakstreversk; reaksjonær 2 forsinket; (fig) tilbakestående; utviklingshemmet; pays arriéré utviklingsland 3 resterende; utestående. arrière-arrière-grand-mère [arjɛrarjɛrgrɑ̃mɛr] sb f tippoldemor. arrière-arrière-grand-père [arjɛrarjɛrgrɑ̃pɛr] sb m tippoldefar.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:52

arrière-grand-mère arrière-grand-mère [arjɛrgrɑ̃mɛr] sb f oldemor. arrière-grand-père [arjɛrgrɑ̃pɛr] sb m oldefar. arrière-grands-parents [arjɛrgrɑ̃parɑ̃] sb m fl oldeforeldre. arrière-pays [arjɛrpei] sb m innlandet. arrière-pensée [arjɛrpɑ̃se] sb f baktanke. arrière-petite-fille [arjɛrpətitfij] sb f oldebarn (om jente). arrière-petit-fils [arjɛrpətifis] sb m oldebarn (om gutt). arrière-petits-enfants [arjɛrpətizɑ̃fɑ̃] sb m fl oldebarn. arrière-plan [arjɛrplɑ̃] sb m bakgrunn. arrivé m, arrivée f [arive] sb 1 person som kommer/er kommet; nykommer 2 sb f ankomst; ankomststed/tid. arriver [arive] v1 1 komme (frem), ankomme 2 rekke frem/opp; elle m’arrive à l’épaule hun når meg til skulderen 3 lykkes; nå sine mål 4 hende; skje; il arrive que det hender at; il (lui) est arrivé un accident det har hendt (ham) en ulykke n’arriver à rien ikke komme noen vei quoi qu’il arrive hva som enn skjer. arriviste [arivist] sb f/m karrierejeger; streber; oppkomling. arrobas(e) [arɔbas], arobas(e) sb m krøllalfa (@). arrogance [arɔgɑ̃s] sb f hovmod; overlegenhet; arroganse. arrogant m [arɔgɑ̃], arrogante f [arɔgɑ̃t] adj hoven; overlegen; arrogant. arroger [arɔʒe] v45 s’arroger røve til seg. arrondir [arɔ̃dir] v2 1 avrunde; (fig) mildne; myke opp 2 forøke; utvide

fransk_norsk.indd 32

32 s’arrondir bli fyldig/rund; legge seg ut. arrondissement [arɔ̃dismɑ̃] sb m bydel. arroser [arɔze] v1 vanne; ~ des plantes vanne blomster. arrosoir [arɔzwar] sb m vannkanne. arsenic [arsenik] sb m arsenikk. art [ar] sb m 1 kunst; kunstart/-form; un objet d’~ en kunstgjenstand; une œuvre d’~ et kunstverk 2 dyktighet; ferdighet; fag arts appliqués kunsthåndverk les beaux-arts de skjønne kunster, billedkunst og skulptur. artère [artɛr] sb f (anat) arterie; pulsåre. artichaut [artiʃo] sb m (bot) artisjokk. article [artikl] sb m artikkel (i avis, om vare, i grammatikk); ~ défini/indéfini bestemt/ ubestemt artikkel; ~ partitif delingsartikkel; articles de toilette toalettartikler. articulation [artikylɑsjɔ̃] sb f 1 artikulasjon; uttale 2 (anat) ledd. articuler [artikyle] v1 uttale tydelig; artikulere; uttale. artifice [artifis] sb m knep; kunstgrep feu d’artifice fyrverkeri. artificiel m, artificielle f [artifisjɛl] adj kunstig. artillerie [artijri] sb f artilleri. artisan m [artizɑ̃], artisane f [artizan] sb 1 håndverker; kunsthåndverker 2 opphavskvinne; opphavsmann. artisanat [artizana] sb m håndverk. artiste [artist] sb f/m 1 kunstner; ~ peintre kunstmaler 2 artist. artistique [artistik] adj kunstnerisk; kunst-; kunstner-; artist-. as1 [as] sb m 1 ess (i kortstokk)

26.10.2006 12:59:52

33 2 ener (på terning) 3 (fig) ener; vinner. as2 [a] presens av avoir2. ascendance [asɑ̃dɑ̃s] sb f slekt. ascendant1 [asɑ̃dɑ̃] sb m 1 slektning 2 innflytelse. ascendant2 m [asɑ̃dɑ̃], ascendante f [asɑ̃dɑ̃t] adj stigende. ascenseur [asɑ̃sœr] sb m heis. ascension [asɑ̃sjɔ̃] sb f bestigning; oppstigning faire l’ascension de bestige l’Ascension Kristi himmelfart. aseptiser [aseptize] v1 desinfisere; sterilisere.

Asiatique [azjatik] sb f/m asiat. asiatique adj asiatisk.

Asie [azi] f Asia. asile [azil] sb m 1 asyl; fristed; tilfluktssted; demander l’asile politique søke om politisk asyl 2 asyl; anstalt; sykehus. aspect [aspɛ] sb m 1 syn; utseende; ytre 2 aspekt; synsvinkel; side au premier aspect ved første øyekast. asperge [aspɛrʒ] sb f (bot) asparges. asphalte [asfalt] sb m asfalt. aspic [aspik] sb m (zool) 1 huggorm 2 (mat) kabaret. aspirant m [aspirɑ̃], aspirante f [aspirɑ̃t] sb aspirant; søker; kandidat; ~ de marine kadett. aspirateur [aspiratœr] sb m støvsuger passer l’aspirateur støvsuge. aspiration [aspirɑsjɔ̃] sb f 1 innånding 2 (i flertall) lengsel; streben; ærgjerrighet; forhåpning(er). aspirer [aspire] v1 innånde; puste inn aspirer à quelque chose lengte/strebe etter noe. aspirine [aspirin] sb f aspirin. assaillant m, assaillante f sb angriper. assaillir [asajir] v8 angripe; overfalle; storme; (fig)

fransk_norsk.indd 33

assez kaste seg over; assailli par des journalistes overfalt av journalister. assaisonnement [asɛzɔnmɑ̃] sb m (mat) krydder; dressing. assaisonner [asɛzɔne] v1 (mat) krydre; ha på dressing. assassin m, assasine f sb morder. assassinat [asasina] sb m mord. assassiner [asasine] v1 myrde. assaut [aso] sb m overfall; (storm)angrep emporter/prendre d’assaut ta med storm. assemblée [asɑ̃ble] sb f (for)samling; møte; sammenkomst; ~ nationale nasjonalforsamling; ~ générale generalforsamling. assembler [asɑ̃ble] v1 1 samle 2 sammenføye; montere; sette sammen s’assembler møtes; komme sammen. assentiment [asɑ̃timɑ̃] sb m (stilltiende) samtykke donner son assentiment gi sitt samtykke. asseoir [aswar] v9 1 sette 2 etablere; grunne; basere être assis(e) sitte s’asseoir sette seg; slå seg ned; asseyez-vous, s’il vous plaît vær så god å ta plass. assermenter [asɛrmɑ̃te] v1 ta i ed. assertion [asɛrsjɔ̃] sb f påstand. asservir [asɛrvir] v2 1 underkaste; trellbinde; (under)kue 2 (fig) mestre; beherske. asservissement [asɛrvismɑ̃] sb m slaveri; undertrykkelse. assez [ase] adv 1 nok; tilstrekkelig 2 ganske; nokså en avoir assez ha fått nok; j’en ai assez jeg har fått nok avoir assez de quelque chose ha (fått) nok av noe; være lei/trett av noe en voilà assez! nå er det nok!

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:52

assidu assidu m, assidue f [asidy] adj flittig; iherdig; utholdende. assiduité [asidyite] sb f flid; arbeidsomhet; iherdighet. assiéger [asjeʒe] v10 1 beleire 2 (fig) plage; hjemsøke. assiette [asjɛt] sb f tallerken; ~ creuse/à soupe dyp tallerken; ~ plate flat tallerken. assignation [asiɲɑsjɔ̃] sb f 1 (penge)anvisning; tildeling 2 (jur) stevning; ~ à résidence husarrest. assigner [asiɲe] v1 1 anvise; tildele 2 (jur) stevne. assimilation [asimilɑsjɔ̃] sb f assimilasjon; sammensmelting. assimiler [asimile] v1 assimilere; gjøre lik. assis m [assi], assise f [asiz] adj sittende être assis sitte restez assis, je vous en prie bli bare sittende. assise sb f 1 fundament; grunnvoll 2 (i flertall) kongress; møte(r). assistance [asistɑ̃s] sb f assistanse; hjelp; støtte prêter assistance à hjelpe/ støtte. assistant m, assistante f sb assistent; medhjelper; ~ sociale sosialrådgiver/-arbeider. assister [asiste] v1 assistere; bistå; hjelpe; støtte assister à være til stede ved. association [asɔsjɑsjɔ̃] sb f 1 forbund; forening; sammenslutning; selskap 2 forbindelse; (fig) assosiasjon. associé m, associée f sb kompanjong; deleier; kollega. associer [asɔsje] v7 forbinde; forene; (fig) assosiere s’associer à quelqu’un slutte seg til noen s’associer avec quelqu’un slutte seg/gå sammen med noen. assoiffé m, assoiffée f [aswafe] adj tørst; ~de sang blodtørstig. assombrir [asɔ̃brir] v2 formørke

fransk_norsk.indd 34

34 s’assombrir formørkes; mørkne; tykne til. assommant m [asɔmɑ̃], assommante f [asɔmɑ̃t] adj gørr kjedelig. assommer [asɔme] v1 1 slå i hjel 2 kjede/plage livet av.

Assomption [asɔ̃psjɔ̃] sb f Marias himmelfartsdag (15. august). assorti m, assortie f [asɔrti] adj 1 assortert; blandet; velforsynt 2 som passer til hverandre; couleurs assorties farger som står til hverandre. assortiment [asɔrtimɑ̃] sb m sortiment; utvalg. assortir [asɔrtir] v2 sette sammen; harmonisere. assoupi m, assoupie f [asupi] adj søvndrukken; halvvåken. assouplir [asuplir] v2 gjøre bøyelig/myk; myke opp s’assouplir bli bøyelig/myk. assourdir [asurdir] v2 1 gjøre døv 2 dempe; la neige assourdit les bruits snøen demper lydene. assourdissant m [asurdisɑ̃], assourdissante f [asurdisɑ̃t] adj øredøvende. assouvir [asuvir] v2 slokke (tørste); mette; tilfredsstille; få utløp for. assouvissement [asuvismɑ̃] sb f tilfredsstillelse. assujettir [asyʒetir] v2 underkaste (seg); undertrykke; mestre. assumer [asyme] v1 påta seg; takle. assurance [asyrɑ̃s] sb f 1 (selv)sikkerhet; trygghet 2 forvissning; forsikring; garanti 3 (handel) forsikring dans l’assurance de i forvissning om. assuré m, assurée f [asyre] adj 1 sikker; trygg 2 (handel) forsikret. assurer [asyre] v1 1 forsikre; garantere; elle viendra, je vous assure hun

26.10.2006 12:59:53

35 kommer, det forsikrer jeg Dem/det kan De være sikker på 2 (handel) forsikre (mot skade, ulykke); ~ un immeuble contre l’incendie forsikre en bygning mot brann s’assurer de quelque chose forsikre/forvisse seg om noe; assurez-vous que... se til at ...; pass på at ...; je vais m’en assurer jeg skal se etter. asthme [asm] sb m (medisinsk) astma. astre [astr] sb m stjerne. astreignant m [astrɛɲɑ̃], astreignante f [astrɛɲɑ̃t] adj hardt; anstrengende; krevende. astreindre [astrɛ̃dr] v56 tvinge; binde; forplikte s’astreindre à binde/forplikte seg til. astrologie [astrɔlɔʒi] sb f astrologi. astrologue [astrɔlɔg] sb f/m astrolog. astronaute [astrɔnot] sb f/m astronaut. astronomie [astrɔnɔmi] sb f astronomi. astucieux m [astysjø], astucieuse f [astysjøz] adj listig; lur; utspekulert; smart. atelier [atəlje] sb m 1 atelier; arbeidsrom for kunstner 2 verksted; chef d’~ verkstedformann. athée sb f/m ateist. athlète [atlɛt] sb f/m 1 friidrettsutøver 2 atlet. athlétisme [atletism] sb m friidrett faire de l’athlétisme drive friidrett. atlantique [atlɑ̃tik] adj atlantisk l’Atlantique, l’océan Atlantique Atlanteren; Atlanterhavet. atmosphère [atmɔsfɛr] sb f atmosfære; (fig) stemning. atome [atom] sb m atom. atomique [atɔmik] adj atom-; bombe ~ atombombe.

fransk_norsk.indd 35

atteint atone [atɔn] adj 1 slapp; matt; uttrykksløs 2 trykklett. atout [atu] sb m trumf (og trumfkort). âtre [ɑtr] sb m ildsted; grue. atroce [atrɔs] adj grusom; fryktelig; avskyelig; skrekkelig. atrocité [atrɔsite] sb f grusomhet; l’~ de la guerre krigens grusomhet. attabler [atable] v1 s’attabler sette seg til bords. attachant m [ataʃɑ̃], attachante f [ataʃɑ̃t] adj 1 fengslende; gripende 2 vinnende; sjarmerende. attache [ataʃ] sb f 1 feste; festeanordning; chien à l’~ hund i bånd 2 (fig) forbindelse; tilknytning; hengivenhet. attachement [ataʃmɑ̃] sb m hengivenhet; sympati. attacher [ataʃe] v1 binde; feste; forbinde; knytte; forene; (fig) feste; knytte; attachez votre ceinture fest sikkerhetsbeltet; je ne veux pas m’~ jeg vil ikke binde meg s’attacher feste seg; knytte seg til s’attacher à quelque chose henge/klebe fast ved noe; (fig) bli glad i; hefte seg ved noe; knytte/slutte seg til noe. attaque [atak] sb f 1 anfall; angrep; ~ au cerveau hjerneslag 2 (mus) anslag. attaquer [atake] v1 1 angripe 2 gå i gang; ta fatt 3 (jur) ~ en justice saksøke s’attaquer à quelque chose ta fatt på noe s’attaquer à quelqu’un angripe noen; overfalle noen. attarder [atarde] v1 forsinke s’attarder drøye; bli forsinket. atteindre [atɛ̃dr] v56 nå; rekke; (fig) oppnå; få; bevirke; forårsake; ~ son but nå sitt mål. atteint m [atɛ̃], atteinte f [atɛ̃t] adj angrepet; être ~ d’une

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:53

atteinte maladie være angrepet av en sykdom. atteinte sb f 1 rekkevidde 2 angrep; anslag 3 (medisinsk) anfall 4 forulempning; krenkelse atteinte à angrep på hors d’atteinte utenfor rekkevidde. atteler [atle] v42 spenne for; sammenkoble. attenant m [atnɑ̃], attenante f [atnɑ̃t] adj tilstøtende; la pièce attenante siderom; tilstøtende rom. attendre [atɑ̃dr] v3 vente (på) en attendant i mellomtiden s’attendre vente seg; forvente. attendrir [atɑ̃drir] v2 1 mørne; ~ de la viande mørne kjøtt 2 (fig) bevege; røre s’attendrir sur quelqu’un føle sympati for noen. attendrissant m [atɑ̃drisɑ̃], attendrissante f [atɑ̃drisɑ̃t] adj rørende. attendu1 m, attendue f [atɑ̃dy] adj ventet. attendu2 [atɑ̃dy] prep i betraktning av; med tanke på. attentat [atɑ̃ta] sb m attentat; angrep; overfall; ~ à la bombe bombeangrep; ~ à la sûreté de l’État landsforræderi. attente [atɑ̃t] sb f venting; ventetid; salle d’~ venteværelse. attenter [atɑ̃te] v1 attenter à begå attentat mot; overfalle; krenke. attentif m [atɑ̃tif], attentive f [atɑ̃tiv] adj oppmerksom; hensynsfull; omtenksom; påpasselig. attention [atɑ̃sjɔ̃] sb f oppmerksomhet; hensynsfullhet; omtanke; påpasselighet Attention! Forsiktig! attirer l’attention vekke oppmerksomhet faire attention à legge merke til; være oppmerksom på; passe seg for; se opp for; fais/faites

fransk_norsk.indd 36

36 attention! pass på!; se opp! attentionné m, attentionnée f [atɑ̃sjɔne] adj oppmerksom; hensynsfull; omtenksom. atténuer [atenɥe] v1 (av)svekke; lindre; dempe; mildne. atterrer [atere] v1 slå ut; (fig) overvelde; imponere sterkt; gjøre bedrøvet. atterrir [aterir] v2 (om fly) lande. atterrissage [aterisaʒ] sb m landing; ~ forcé nødlanding. attestation [atɛstɑsjɔ̃] sb f attest; vitnemål; erklæring. attester [atɛste] v1 attestere; bevitne; bekrefte. attirant m [atirɑ̃], attirante f [atirɑ̃t] adj tiltrekkende. attirer [atire] v1 1 trekke; tiltrekke; forårsake; vekke; ~ l’attention sur rette oppmerksomheten mot; ~ l’envie vekke misunnelse 2 lokke; forføre; friste s’attirer pådra seg; tiltrekke seg. attitré m, attitrée f [atitre] adj fast (ansatt). attitude [atityd] sb f holdning; (inn)stilling. attractif m [atraktif], attractive f [atraktiv] adj attraktiv; tiltrekkende. attraction [atraksjɔ̃] sb f 1 tiltrekning; tiltrekningskraft 2 attraksjon; forlystelse; parc d’~s fornøyelsespark; tivoli. attrait [atrɛ] sb m 1 tiltrekkende egenskap; sjarm; ynde; tekke 2 lyst; tilbøyelighet. attraper [atrape] v1 1 fakke; fange; snappe opp 2 nå; rekke (buss, tog) 3 overraske; ta (på fersk gjerning) 4 pådra seg; j’ai attrapé un bon rhume jeg har fått meg en skikkelig forkjølelse; j’ai attrapé un coup de soleil jeg er blitt solbrent 5 (fam) irettesette. attrayant m [atrɛjɑ̃], attrayante f [atrɛjɑ̃t] adj tiltalende; tiltrekkende; attraktiv.

26.10.2006 12:59:53

37 attribuer [atribɥe] v1 tillegge (egenskaper); tilskrive (som årsak). attribut [atriby] sb m (spesiell) egenskap. attribution [atribysjɔ̃] sb f 1 tildeling 2 (i flertall) myndighet (som hører med til embete eller stilling); kompetanse. attrister [atriste] v1 bedrøve; gjøre trist s’attrister bli lei seg. attroupement [atrupmɑ̃] sb m oppløp; sammenstimling. au [o] (sammentrekning) à + le. aube [ob] sb f daggry; soloppgang. auberge [obɛrʒ] sb f herberge; vertshus; ~ de jeunesse ungdomsherberge. aubergine [obɛrʒin] sb f (bot) aubergin. aucun m [okœ̃], aucune f [okyn] adj, pron 1 (med nektelse) ingen; ikke noen; je ne connais aucun d’eux jeg kjenner ingen av dem 2 noen (som helst); plus qu’aucun(e) autre mer enn noen annen. aucunement [okynmɑ̃] adv på ingen måte; langt ifra; slett ikke. audace [odas] sb f dristighet; vågemot; freidighet; frekkhet. audacieux m [odasjø], audacieuse f [odasjøz] adj dristig. au-dedans [odədɑ̃] adv inne; innvendig au-dedans de inni; på innsiden av. au-dehors [odəɔr] adv ute; utendørs; utenfor au-dehors de utenfor; på utsiden av. au-delà [odla] adv bortenfor; på den andre siden; lenger borte au-delà de bortenfor; på den andre siden; over; hinsides. au-dessous [odsu] adv nedenfor; nedenunder; nede au-dessous de nedenfor; under.

fransk_norsk.indd 37

auriculaire au-dessus [odsy] adv over; ovenfor; ovenpå au-dessus de ovenfor; over; oppå. au-devant [odvɑ̃] adv foran; i møte au-devant de foran; overfor; i møte. audience [odjɑ̃s] sb f 1 audiens 2 rettsmøte. auditeur m [oditœr], auditrice f [oditris] sb tilhører; (radio) lytter. audition [odisjɔ̃] sb f 1 hørsel 2 avhør (av vitner) 3 prøveforestilling (for sang, musikk, teater). auditoire [oditwar] sb m publikum; tilhørere. auditorium [oditɔrjɔm] sb m 1 konsertsal 2 studio. auge [oʒ] sb f trau. augmentation [ɔgmɑ̃tɑsjɔ̃] sb f økning; forstørrelse; stigning; vekst. augmenter [ɔgmɑ̃te] v1 øke; forstørre; legge på; stige. augure [ogyr] sb m 1 spåmann 2 (for)varsel; tegn; spådom. augurer [ogyre] v1 spå; forutsi; varsle. aujourd’hui [oʒurdɥi] adv i dag. aumône [ɔmon] sb f almisse. auparavant [oparavɑ̃] adv før; tidligere. auprès1 [oprɛ] adv i nærheten. auprès2 [oprɛ] prep auprès de nær (ved); i nærheten av; asseyez-vous auprès de moi sett Dem ved siden av meg. auquel [okɛl] (à + lequel) hvilken; som. aura [ora] sb f aura; stråleglans; utstråling. aurai, auras, aura futurum av avoir2. auréole [ɔreɔl] sb f glorie; stråleglans. auriculaire [ɔrikylɛr] sb m lillefinger.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:54

aurore aurore [ɔrɔr] sb f morgenrøde; (fig) demring; morgen; ~ boréale nordlys. aussi [osi] adv også; likså; så; moi ~ jeg også; est-il ~ grand que moi? er han like stor som meg? aussi bien que så vel som toi/vous aussi! takk, det samme! aussitôt [osito] adv straks; med ett aussitôt que så snart som; aussitôt que possible så fort/ snart som mulig. austère [ostɛr] adj streng; alvorlig; enkel; nøysom.

Australie [ɔstrali] f Australia.

Australien m, Australienne f sb australier. australien m [ɔstraljɛ̃], australienne f [ɔstraljɛn] adj australsk. autant [otɑ̃] adv like så mye; like så mange; il y avait ~ de garçons que de filles det var like mange gutter som jenter; autant que je sache så vidt jeg vet autant que like mange/mye som d’autant (plus) que så meget/ mye mer som. autel [otɛl] sb m alter. auteur [otœr] sb m 1 gjerningsmann; utøver; oppdager; oppfinner 2 opphavsperson (til kunstnerisk verk); forfatter; droit d’~ opphavsrett. authentique [otɑ̃tik] adj ekte; autentisk. autobiographie [otɔbjɔ̃grafi] sb f selvbiografi. autobus [otɔbys] sb m (by)buss. autocar [otɔkar] sb m (turist)buss. autocollant1 [otɔkɔlɑ̃] sb m klistremerke. autocollant2 m [otɔkɔlɑ̃], autocollante f [otɔkɔlɑ̃t] adj selvklebende. autodéfense [otɔdefɑ̃s] sb f selvforsvar. autodidacte [otɔdidakt] adj

fransk_norsk.indd 38

38 selvlært. auto-école [otɔekɔl] sb f kjøreskole. autographe [otɔgraf] sb m autograf; navnetrekk. automate [otɔmat] sb m automat. automatique [otɔmatik] adj automatisk; (fig) mekanisk; arme ~ automatvåpen. automne [otɔn] sb m høst; cet ~ i høst; en ~ om høsten; l’~ dernier i fjor høst; l’~ prochain neste høst; til høsten. automobile [otɔmɔbil] adj bil-; motordrevet. automobiliste [otɔmɔbilist] sb f/m bilist. autonome [otɔnɔm] adj autonom; selvstyrt; uavhengig. autonomie [otɔnɔmi] sb f selvstyre; selvstendighet. autoportrait [otɔpɔrtrɛ] sb m selvportrett. autopsie [otɔpsi] sb f obduksjon; likskue. autopsier [otɔpsje] v7 obdusere. autorisation [otɔrizɑsjɔ̃] sb f tillatelse; bevilling; fullmakt. autoriser [otɔrize] v1 autorisere; bemyndige; tillate; godkjenne. autoritaire [otɔritɛr] adj autoritær; myndig. autorité [otɔrite] sb f autoritet; myndighet; styresmakt. autoroute [otɔrut] sb f motorvei. auto-stop [otɔstɔp] sb m haiking faire de l’auto-stop haike. auto-stoppeur m [otɔstɔpœr], autostoppeuse f [otɔstɔpøz] sb haiker. autour1 [otur] adv (rundt) omkring; rundt. autour2 [otur] prep autour de omkring; rundt; (fig) om lag; s’asseoir autour de la table sette seg rundt bordet; autour de cinquante ans om lag femti år (gammel). autre [otr] adj, pron annen; annet; andre; annerledes; une ~ fois en annen gang autre chose en annen sak; noe annet autre part annensteds;

26.10.2006 12:59:54

39 annetsteds entre autres blant andre entre autres (choses) blant annet d’autre part for øvrig d’autres andre l’autre jour forleden (dag) l’un... l’autre... den ene... den andre l’un l’autre hverandre l’un et l’autre begge (to) quelque chose d’autre noe annet rien d’autre ikke noe annet. autrefois [otrəfwa] adv før (i tiden); (som adj) gammeldags d’autrefois fra/om gamle dager. autrement [otrəmɑ̃] adv 1 annerledes; annet; ~ dit sagt på en annen måte; ne pouvoir faire ~ que ikke kunne(gjøre)annet enn 2 ellers; viens aujourd’hui, ~ il sera trop tard kom i kveld; ellers blir det for sent.

Autriche [otriʃ] f Østerrike.

Autrichien m, Autrichienne f sb østerriker. autrichien m [otriʃjɛ̃], autrichienne f [otriʃjɛn] adj østerriksk. autruche [otryʃ] sb f (zool) struts; (fig) faire l’autruche stikke hodet i sanden. autrui [otrɥi] pron andre (mennesker); (ens) neste; amour d’~ nestekjærlighet. aux [o] (sammentrekning) à + les. auxiliaire1 [oksiljɛr] sb f/m medhjelper. auxiliaire2 [oksiljɛr] adj hjelpe-. auxquels m fl, auxquelles f fl [okɛl] (henholdsvis) à + lesquels; à + lesquelles. avachi m, avachie f [avaʃi] adj 1 giddeløs; slapp 2 sjaskete; vid; (om sko) nedtrådt; utgått; slitt. aval fl: avals [aval] sb m garanti; kausjon en aval de nedenfor. avalanche [avalɑ̃ʃ] sb f snøskred; ras; (fig) flom; skur.

fransk_norsk.indd 39

avantageux avaler [avale] v1 sluke; svelge. avaliser [avalize] v1 garantere/ kausjonere for; støtte. avance [avɑ̃s] sb f 1 fremrykning 2 tilnærmelse 3 forsprang 4 forskudd à l’avance i forveien; på forhånd; på forskudd être en avance være tidlig ute payer d’avance betale på forskudd. avancé m, avancée f [avɑ̃se] adj avansert; fremskreden; viderekommen; (fig) fremmelig (dvs tidlig moden). avancement [avɑ̃smɑ̃] sb m 1 fremrykning; (fig) avansement; forfremmelse 2 fremgang; fremskritt 3 forskudd (og forskuddsbetaling). avancer [avɑ̃se] v58 1 rykke frem; avansere; (fig) bli forfremmet; (om klokke) gå for fort 2 bringe/stille frem; (fig) fremsette; forfremme s’avancer gå/rykke fremover; trenge seg frem s’avancer dans le monde komme seg frem i verden s’avancer trop gå for langt. avant1 [avɑ̃] sb m forpart; forreste del/part à l’avant foran (i bil, buss); (sjø) forut. avant2 [avɑ̃] adv foran; føre; før; tidligere; plus ~ lenger frem/ fremme avant de før; fremfor; avant que før (enn); innen; en avant fremad; frem(over). avant3 [avɑ̃] prep før; ~ la guerre før krigen avant peu om litt avant tout fremfor alt. avantage [avɑ̃taʒ] sb m fordel; overtak; gode; gevinst; vinning à l’avantage de quelqu’un til fordel for noen. avantageux m [avɑ̃taʒø], avantageuse f [avɑ̃taʒøz] adj fordelaktig; nyttig.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:54

avant-bras avant-bras [avɑ̃bra] sb m underarm. avant-dernier m [avɑ̃dɛrnje], avant-dernière f [avɑ̃dɛrnjɛr] adj nest sist. avant-garde [avɑ̃gard] sb f fortropp; (fig) noe(n) som innfører noe nytt. avant-hier [avɑ̃tjɛr] adv i forgårs. avant-première [avɑ̃prəmjɛr] sb m generalprøve. avant-propos [avɑ̃prɔpo] sb m forord; innledning. avare1 [avar] sb f/m gjerrigknark; gnier. avare2 [avar] adj gjerrig. avarie [avari] sb f havari; sjøskade. avarié m, avariée f [avarie] adj skadd; (om matvarer) bedervet; skjemt. avec [avek] prep med; sammen med avec cela med det; dermed être bien/mal avec trives godt/dårlig med. avenant m [avnɑ̃], avenante f [avnɑ̃t] adj behagelig; tiltalende; vennlig. avènement [avɛnmɑ̃] sb m tronbestigelse; ankomst; komme. avenir [avnir] sb m fremtid à l’avenir i fremtiden; heretter.

Avent [avɑ̃] sb m advent. aventure [avɑ̃tyr] sb f eventyr; dramatisk opplevelse. aventurer [avɑ̃tyre] v1 risikere; utsette for fare s’aventurer utsette seg for fare; risikere; våge. avenue [avny] sb f aveny; bred gate (med beplantning). avérer [avere] v15 s’avérer vise seg å være. averse [avɛrs] sb f (regn)skur; byge. avertir [avɛrtir] v2 advare; varsko; varsle; underrette avertir quelqu’un de quelque chose varsle noen om noe. avertissement [avɛrtismɑ̃] sb m 1 advarsel; melding; ~ au lecteur forord (i bok)

fransk_norsk.indd 40

40 2 reprimande. avertisseur sb m bilhorn; alarmapparat; ~ d’incendie brannalarm. aveu fl: aveux [avø] sb m bekjennelse; tilståelse; innrømmelse faire un aveu komme med en bekjennelse; avlegge en tilståelse. aveugle [avœgl] adj blind; (fig) forblindet; ~ d’un œil blind på et øye en aveugle i blinde l’amour rend aveugle kjærlighet gjør blind. aveugler [avœgle] v1 1 blinde; (fig) forblinde 2 blende. aviateur m [avjatœr], aviatrice f [avjatris] sb flyger. aviation [avjɑsjɔ̃] sb f 1 flyging; luftfart; compagnie d’~ flyselskap 2 (mil) flyvåpnet. avide [avid] adj grådig; grisk; ~ d’argent pengegrisk être avide de være ivrig etter. avidité [avidite] sb f grådighet; iver. avilir [avilir] v2 1 forringe; gjøre mindre verdifull 2 ydmyke s’avilir nedverdige seg; ydmyke seg. avion [avjɔ̃] sb m fly; ~ de chasse jagerfly; voyager en ~ reise med fly par avion med fly/luftpost. aviron [avirɔ̃] sb m 1 åre (til å ro/padle med) 2 (sport) roing; rosport. avis [avi] sb m 1 mening; oppfatning; je ne suis pas de votre ~ jeg er uenig med Dem; changer d’~ forandre mening 2 kunngjøring; varsel; meddelelse; melding; ~ de décès dødsannonse; ~ de recherche etterlysning à mon avis etter min mening être d’avis que mene at. avisé m, avisée f [avize] adj

26.10.2006 12:59:55

bafouiller

41 fornuftig; forstandig. aviver [avive] v1 1 friske/live opp; styrke 2 polere. avocat m [avɔka], avocate f [avɔkat] sb 1 (jur) advokat 2 forkjemper; talsperson 3 sb m (bot) avokado. avoine [avwan] sb f (bot) havre. avoir1 [avwar] sb m eiendom; formue. avoir2 [avwar] vb 01 1 (som hjelpeverb) ha; il a grandi han har vokst; ~ eu ha fått 2 (som hovedverb) ha; eie; elle a deux vélos hun har to sykler 3 være; ~ faim være sulten 4 (om alder) være; j’ai dix-huit ans jeg er atten år (gammel); quel âge as-tu? hvor gammel er du? avoir à behøve; måtte; være nødt til; j’ai une visite à faire jeg må besøke noen avoir quelque chose à faire ha noe å gjøre en avoir assez ha fått nok; j’en ai assez jeg har (fått) nok; jeg er lei av det en avoir contre quelqu’un være sint på noen il n’y a qu’à det er bare å il y a det er/finnes; il y a deux jours for to dager siden qu’as-tu? hva går det av deg?; hva er i veien med deg? qu’est-ce qu’il y a? hva er det?; hva er på ferde? avortement [avɔrtəmɑ̃] sb m abort; (fig) fiasko. avorter [avɔrte] v1 abortere; (fig) mislykkes; slå feil. avoué [avwe] sb m advokat. avouer [avwe] v1 bekjenne; tilstå; innrømme. avril [avril] sb m april; au mois d’~, en ~ i april (måned) poisson d’avril aprilsnarr. axe [aks] sb m 1 akse; les grands axes routiers hovedveiene 2 (hjul)aksel. ayant [ɛjɑ̃] pres part av avoir.

fransk_norsk.indd 41

azote [azɔt] sb m nitrogen. azur [azyr] sb m asurblått la Côte d’Azur den franske riviera.

A B C

B

D E

b, B [be] sb m bokstaven b; B. babillage [babijaʒ] sb m pludring; skravl(ing). babiller [babije] v1 pludre; prate; skravle. babiole [babjɔl] sb f nips; småting; (fig) bagatell; tøys. bâbord [babɔr] sb m (sjø) babord; venstre side på en båt à bâbord på babord side. baby-foot [bebifut] sb m fotballspill. baby-sitter [bebisitɛr] fl: babysitters sb f barnevakt. baby-sitting [bebisitiŋ] sb m barnevakt faire du baby-sitting sitte barnevakt. bac [bak] sb m 1 ferje 2 balje; trau; tank; beholder 3 fork for baccalauréat. baccalauréat [bakalɔrea] sb m fransk studenteksamen (tilsvarer omtrent eksamen etter fullført videregående skole, allmennfaglig studieretning). bâche [bɑʃ] sb f presenning. bachelier m [baʃəlje], bachelière f [baʃəljɛr] sb student som har bestått eksamen fra videregående skole. bachoter [baʃɔte] v1 pugge (før en eksamen). bâcler [bɑkle] v1 slurve unna. bactérie [bakteri] sb f bakterie. badiner [badine] v1 spøke; tøyse; ta lett på. baffe [baf] sb f ørefik; dask. bafouer [bafwe] v1 latterliggjøre; håne; spotte. bafouiller [bafuje] v1 stamme; stotre.

F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:55

bagage bagage [bagaʒ] sb m bagasje; bagages à main håndbagasje faire ses bagages pakke. bagarre [bagar] sb f slagsmål; krangel; bråk; opptøyer. bagatelle [bagatɛl] sb f bagatell; småtteri; ubetydelighet. bagne [baɲ] sb m (i eldre tid) tukthus; straffekoloni. bagnole [baɲɔl] sb f (fam) bil; kjerre. bague [bag] sb f (finger)ring. baguette [bagɛt] sb f 1 (liten) kjepp; pinne; dirigentstokk; ~ de tambour trommestikke; ~ magique tryllestav 2 bagett; pariserloff. bah [bɑ] interj pøh; pytt! vel (ved tvil). baie [bɛ] sb f 1 bukt; vik 2 (bot) bær 3 åpning (for dør, vindu). baigner [beɲe] v1 bade; skylle; vaske; baigné de larmes badet i tårer; tåredryppende se baigner bade; ta seg et bad. baignoire [beɲwar] sb f badekar. bâiller [baje] v1 1 gjespe 2 stå på klem; sprike. bâillon [bajɔ̃] sb m knebel; (fig) munnkurv (dvs forbud mot å si noe). bâilloner [bajɔne] v1 kneble; (fig) sette munnkurv på. bain [bɛ̃] sb m 1 bad; salle de bains baderom 2 badekar; ~ bouillonnant boblebad prendre un bain ta (seg) et bad; bade. baïonette [bajɔnɛt] sb f bajonett. baiser [beze] sb m kyss. baisse [bɛs] sb f nedgang; reduksjon; prisfall. baisser [bese] v1 1 redusere; senke; ~ le prix sette ned prisen 2 dra/trekke ned 3 falle; synke; gå ned 4 bøye; ~ la tête bøye hodet se baisser bøye seg (ned). bal fl: bals [bal] sb m ball (dvs

fransk_norsk.indd 42

42 dansetilstelning). balade [balad] sb f tur; slentretur; utflukt. balader [balade] v1 se balader dra på tur; spasere. baladeur [baladœr] sb m lommedisko; walkman. balafre [balafr] sb f flenge; kutt; arr. balai [balɛ] sb m (feie)kost. balance [balɑ̃s] sb f 1 balanse; likevekt 2 saldo 3 (skål)vekt la Balance (stjernetegnet) Vekten. balancer [balɑ̃se] v58 1 balansere; bringe i balanse; være i balanse; oppveie 2 vakle; vippe; (fig) nøle; være usikker 3 kaste; kvitte seg med se balancer gynge; vippe; vagge s’en balancer gi blaffen. balançoire [balɑ̃swar] sb f gynge; huske. balayer [baleje] v55 feie; sope. balayeur m [balɛjœr] sb m gatefeier. balbutier [balbysje] v7 hakke; stamme; stotre; mumle. balcon [balkɔ̃] sb m balkong. baleine [balɛn] sb f 1 (zool) hval 2 spile (f.eks. i paraply). balise [baliz] sb f sjømerke; fyr. baliverne [balivɛrn] sb f (særlig i flertall) tull; tøys; sludder. ballant m [balɑ̃], ballante f [balɑ̃t] adj dinglende; svingende; hengende. balle [bal] sb f 1 kule; prosjektil 2 ball 3 (i flertall, fam) spenn. ballerine [balrin] sb f 1 ballettdanserinne 2 ballerinasko. ballet [balɛ] sb m ballett. ballon [balɔ̃] sb m 1 ballong 2 (sport) ball. ballotter [balɔte] v1 humpe; riste; skrangle; bli kastet/slengt

26.10.2006 12:59:55

43 hit og dit. balnéaire [balneɛr] adj bade-; station ~ badested ved sjøen. balourd m [balur], balourde f [balurd] adj 1 klønete 2 toskete; tungnem. balte [balt] adj baltisk; les pays Baltes de baltiske landene. baltique [baltik] adj baltisk la (mer) Baltique Østersjøen. bambin [bɑ̃bɛ̃] sb m guttunge; pjokk. bambou [bɑ̃bu] sb m (bot) bambus. ban [bɑ̃] sb m 1 proklamasjon; kunngjøring 2 lysing (til ekteskap) 3 bannlysing. banal [banal] fl: banals adj vanlig; uten særpreg; triviell. banane [banan] sb f (bot) banan; une peau de ~ et bananskall. banc [bɑ̃] sb m 1 benk; ~ des accusés tiltalebenk; ~ des témoins vitneboks 2 banke; rev; ~ de neige snøfonn 3 (fiske)stim; ~ d’alevins fiskeyngel. bancaire [bɑ̃kɛr] adj bank-; bankmessig. bancal m fl: bancals, bancale f [bɑ̃kal] adj 1 hjulbeint 2 vaklevoren; ustø; halt. bandage [bɑ̃daʒ] sb m bandasje; forbinding. bande [bɑ̃d] sb f 1 bånd; remse; strimmel; list 2 flokk 3 bande; gjeng bande dessinée tegneserie. bandeau fl: bandeaux [bɑ̃do] sb m 1 pannebånd; hårbånd 2 bind (for øynene) 3 bånd; stripe. bander [bɑ̃de] v1 1 binde; binde for/sammen; forbinde 2 spenne; stramme (f. eks. muskler). banderole [bɑ̃drɔl] sb f vimpel;

fransk_norsk.indd 43

baril banner. bandit [bɑ̃di] sb m banditt; forbryter; gangster. bandoulière [bɑ̃duljɛr] sb f bandolær; skulderrem; sac en ~ skulderveske. banlieue [bɑ̃ljø] sb f forstad; forsteder; omegn; trains de ~ forstadstog; lokaltog. bannière [banjɛr] sb f banner; fane. bannir [banir] v2 (lands)forvise; (fig) bannlyse. banque [bɑ̃k] sb f bank. banqueroute [bɑ̃krut] sb f bankerott; fallitt; konkurs. banquet [bɑ̃kɛ] sb m bankett; festmåltid. banquette [bɑ̃kɛt] sb f sofa; benk; (sitte)plass. banquier m [bɑ̃kje], banquière f [bɑ̃kjɛr] sb bankier; bankmann. baptême [batɛm] sb m dåp. baptiser [batize] v1 døpe. baquet [bakɛ] sb m butt; trau; balje. bar [bar] sb m bar. baraque [barak] sb f brakke; bod; rønne; skur; (fam) hus. barbare [barbar] adj barbar‑; barbarisk; umenneskelig; grusom. barbe [barb] sb f skjegg quelle barbe! (fam) noe så gørr; så ergerlig!; (sånn) uflaks! barbelé m, barbelée f [barbəle] adj piggete; taggete; fil de fer ~ piggtråd. barbelés sb m fl piggtrådgjerde. barber [barbe] v1 kjede; trette; plage se barber kjede seg. barboter [barbɔte] v1 1 plaske 2 (fam) rappe; stjele. barbouillage [barbujaʒ] sb m klin; søl; smøreri. barbouiller [barbuje] v1 1 grise/søle til 2 rable; skrive stygt. barbu m, barbue f [barby] adj skjeggete. barème [barɛm] sb m tabell. baril [baril] sb m kagge; bøtte;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:56

bariolé tønne. bariolé m, bariolée f [barjɔle] adj spraglete; mangefarget. barman [barman] sb m bartender. baromètre [barɔmɛtr] sb m barometer. baron [barɔ̃] sb m baron; (fig) viktig person (særlig økonomisk). baronne [barɔn] sb f baronesse. baroque1 [barɔk] sb m barokk(stil). baroque2 [barɔk] adj underlig; fantasifull; eksentrisk. barque [bark] sb f liten båt. barrage [baraʒ] sb m 1 (av)sperring; bom; sperre 2 oppdemming; dam; demning. barre [bar] sb f 1 stang 2 barre; blokk 3 (jur) skranke 4 strek; (mus) ~ de mesure taktstrek la barre retten; rettssalen. barreau fl: barreaux [baro] sb m 1 (liten) stang; sprosse; (i flertall) gitter; sprinkler 2 (jur) skranke (i rettssal); (fig) advokatstanden. barrer [bare] v1 1 sperre; stenge 2 stryke over/ut. barrette [barɛt] sb f hårspenne. barricade [barikad] sb f barrikade; forskansning. barrière [barjɛr] sb f barriere; stengsel; bom; gjerde; port. bas1 [ba] sb m 1 basis; fundament 2 strømpe. bas2 m [ba], basse f [bas] adj 1 lav; liten; basse mer lavvann; la tête basse med bøyd hode 2 lumpen; simpel. bas3 [ba] adv lavt; parler ~ snakke lavt à bas ...! ned med ...!; à bas la dictature! ned med diktaturet! basané m, basanée f [bazane] adj solbrent; brunbarket. bas-côté [bɑkɔte] sb m veikant. bascule [baskyl] sb f: cheval à ~ gyngehest; fauteuil à ~

fransk_norsk.indd 44

44 gyngestol. basculer [baskyle] v1 vippe; tippe; velte. base [baz] sb f 1 base; ~ de lancement utskytningsrampe 2 basis; grunnlag 3 ~ de données database. baser [baze] v1 basere se baser sur bygge på; basere seg på. bas-fond [bafɔ̃] sb m 1 grunne (i vann); søkk (i terreng) 2 (i flertall) slummen; de lavere samfunnslag. basilic [bazilik] sb m (bot) basilikum. basique [bazik] adj grunnleggende; basis-. basket [baskɛt] sb 1 sb f basketsko; treningssko 2 sb m basketball. basketteur m, basketteuse f sb basketballspiller. basse [bas] sb f (mus) bass; bassstemme. basse-cour [bɑskur] sb f hønsegård. bassin [basɛ̃] sb m 1 basseng 2 bekken 3 lavtlandsområde. bassine [basin] sb f balje; kar; stor gryte; stamp. bastille [bastij] sb f befestet borg. bas-ventre [bɑvɑ̃tr] sb m underliv. bataille [batɑj] sb f slag; kamp; strid; slagsmål; champs de ~ slagmark. bâtard m [bɑtar], bâtarde f [bɑtard] sb 1 bastard 2 (neds) barn født utenfor ekteskap. bateau [bato] fl: bateaux sb m båt; skip; ~ à voiles seilbåt; ~ citerne tankbåt; ~ à rames robåt; ~ mouche turistbåt (på Seinen). bâti [bɑti] adj bebygd bien bâti velskapt. bâtiment [bɑtimɑ̃] sb m 1 bygning

26.10.2006 12:59:56

beau

45 2 (større) skip. bâtir [bɑtir] v2 bygge; bebygge; (fig) bygge opp. bâton [bɑtɔ̃] sb m 1 stav; stokk; pinne; ~ de ski skistav 2 stift; ~ de rouge à lèvres leppestift à bâtons rompus usammenhengende. battage [bataʒ] sb m tresking; (fig) reklamekampanje; oppstyr. battant1 [batɑ̃] sb m dør; vindusfløy; klaff (på bord). battant2 [batɑ̃] adj bankende; piskende; pluie battante plaskregn; le cœur ~ med bankende hjerte; à trois heures battantes presis klokka tre. batte [bat] sb f 1 redskap til å slå med 2 balltre; kølle. battement [batmɑ̃] sb m banking; slag; klapping; ~ de cœur hjertebank; ~ de paupières blunking. batterie [batri] sb f 1 batteri 2 gruppe; serie; sett 3 (mus) batteri; slagverk. batteur m [batœr], batteuse f [batøz] sb 1 (mus) batterist; trommeslager 2 m visp (til matlaging). battre [batr] v11 1 slå; banke; denge 2 (om hjerte) banke; klappe 3 overvinne; slå; ~ son adversaire slå motstanderen/ konkurrenten sin 4 (om korn) treske battre à mort slå i hjel battre en brèche slå brister i battre en retraite trekke seg tilbake; gi seg battre la mesure slå takten battre son plein (fam) kulminere; være i full sving se battre (contre) slåss (mot). baume [bom] sb m balsam. bavard m [bavar], bavarde f [bavard] adj skravlete; snakkesalig. bavarder [bavarde] v1 skravle;

fransk_norsk.indd 45

(små)prate; sladre. bave [bav] sb f sikkel; fråde. baver [bave] v1 sikle; fråde. bavette [bavɛt] sb f 1 smekke 2 biffstykke. bavure [bavyr] sb f tabbe; bommert; feil. bazar [bazar] sb m marked; altmulig-butikk.

BCBG [besebeʒe] adj (fam, iron) (fork for) bon chic bon genre tekkelig, veloppdragen.

BD [bede] sb f (fork for) bande dessinée tegneserie. bd = boulevard. béant m [beɑ̃], béante f [beɑ̃t] adj gapende; måpende; vidåpen. béatitude [beatityd] sb f lykke; (lykk)salighet. beau m [bo], bel m [bɛl] fl: beaux [bo], belle f [bɛl] fl: belles [bɛl] adj vakker; pen; skjønn; (iron) fin; nydelig à la belle étoile under åpen himmel au beau milieu de midt i avoir beau faire gjøre forgjeves; j’ai beau expliquer plusieurs fois mais elle ne comprend pas jeg har forklart det mange ganger, men hun forstår det ikke bel et bien godt og vel; vel og bra des belles paroles fagre/vakre ord (tomme løfter, smiger) il fait beau aujourd’hui det er pent vær i dag se faire beau gjøre seg fin; pynte seg un beau jour en vakker dag (når som helst) un beau salaud (slang) en stor drittsekk.

+

I hankjønn entall brukes beau foran konsonant, mens bel brukes foran ord som begynner på vokal og stum h; un beau garçon en pen gutt; un bel enfant et vakkert barn; un bel homme en pen mann.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

30.10.2006 13:21:39

beaucoup beaucoup [boku] adv meget; mye; mange; elle a ~ d’argent hun har mange penger avoir beaucoup à faire ha mye å gjøre beaucoup de monde mange mennesker beaucoup trop altfor mye merci beaucoup mange takk. beau-fils [bofis] sb m svigersønn; stesønn. beau-frère [bofrɛr] sb m svoger. beau-père [bopɛr] sb m svigerfar; stefar. beauté [bote] sb f skjønnhet. beaux-arts [bozar] sb m fl billedkunst. beaux-parents [boparɑ̃] sb m fl svigerforeldre; pleieforeldre; steforeldre. bébé [bebe] sb m spedbarn; baby. bec [bɛk] sb m 1 nebb; (fam) munn 2 munnstykke; tut. bêche [bɛʃ] sb f spade; hakke. bêcher [beʃe] v1 spa (opp); grave. becqueter, bécqueter [bekete] v1 hakke (med nebbet); pirke i. bégaiement [begɛmɑ̃] sb m stamming. bégayer [begeje] v55 stamme; stamme frem; stotre. bégueule [begœl] adj snerpete. beige [bɛʒ] adj beige(farget). beignet [bɛɲɛ] sb m frityrstekt bakverk; beignets de crevettes innbakte reker. bel [bɛl] adj se beau. bêler [bele] v1 (om sau) breke.

Belge [bɛlʒ] sb m/f belgier. belge [bɛlʒ] adj belgisk.

Belgique [bɛlʒik] f Belgia. bélier [belje] sb m (zool) 1 vær (dvs saubukk) 2 rambukk le Bélier (stjernetegnet) Væren. belle [bɛl] adj se beau. belle-famille [bɛlfamij] sb f svigerfamilie. belle-fille [bɛlfij] sb f svigerdatter; stedatter. belle-mère [bɛlmɛr] sb f svigermor; stemor.

fransk_norsk.indd 46

46 belle-sœur [bɛlsœr] sb f svigerinne. belligérant m [beliʒerɑ̃], belligérante f [beliʒerɑ̃t] adj krigførende; krigs-. belliqueux m [belikø], belliqueuse f [belikøz] adj krigersk; aggressiv; utfordrende. ben [bɛ̃] (fam) ben dis donc! javel!; sier du det?; såpass! ben non nei, sånn er det bare ben oui ja, sånn er det bare. bénédicité [benedisite] sb m bordbønn; velsignelse. bénédiction [benediksjɔ̃] sb f velsignelse. bénéfice [benefis] sb m 1 fordel; gagn; nytte 2 gevinst; utbytte; fortjeneste. bénéficier [benefisje] v1 bénéficier de dra fordel av. bénéfique [benefik] adj velgjørende; tjenlig. bénévole [benevɔl] adj frivillig; uegennyttig. bénin m [benɛ̃], bénigne f [beniɲ] adj (medisinsk) godartet; une tumeur bénigne en godartet svulst. bénir [benir] v2 1 velsigne 2 hellige; innvie; vigsle Dieu soit béni! (fam) gudskjelov!

Dieu vous bénisse! Gud velsigne deg! bénit m [beni], bénite f [benit] adj (rel) velsignet; innviet; vigslet; eau bénite vievann. béquille [bekij] sb f krykke. berceau fl: berceaux [bɛrso] sb m vugge. bercer [berse] v58 1 vugge 2 berolige; trøste. berceuse [bɛrsøz] sb f 1 vuggevise 2 gyngestol. béret [berɛ] sb m alpelue. berge [bɛrʒ] sb f bredd. berger m [bɛrʒe], bergère f [bɛrʒɛr] sb gjeter berger allemand

26.10.2006 12:59:57

47 schæfer(hund). berne [bɛrn] sb f: drapeau en ~ flagg på halv stang. besogne [bəzɔɲ] sb f (arbeids)oppgave; jobb. besoin [bəzwɛ̃] sb m behov; trang avoir besoin de ha behov for; trenge noe. bestial m fl: bestiaux [bɛstjo], bestiale f [bɛstjal] adj bestialsk; brutal; grusom. bestiaux [bɛstjo] sb m fl (zool) buskap; kveg. bestiole [bɛstjɔl] sb f lite skadedyr; insekt. bétail [betaj] sb m buskap. bête1 [bɛt] sb f dyr; bêtes féroces ville dyr bête à bon Dieu marihøne. bête2 [bɛt] adj dum; enfoldig. bêtise [bɛtiz] sb f dumhet; tabbe. béton [betɔ̃] sb m betong. betterave [bɛtrav] sb f (bot) bete; roe; ~ potagère, ~ rouge rødbete; ~ sucrière sukkerroe. beugler [bøgle] v1 raute; brøle; skråle. beurre [bœr] sb m (mat) smør. beurrer [bœre] v1 smøre med smør. biais [bjɛ] sb m 1 skrå linje/retning 2 måte (å nærme seg noe på); synsvinkel; omvei en biais på skjeve; på skrå. biathlète [biatlɛt] sb m/f (sport) skiskytter. biathlon [biatlɔ̃] sb m (sport) skiskyting. bibelot [biblo] sb m pyntegjenstand; (i flertall) nips. biberon [bibrɔ̃] sb m tåteflaske; nourrir au ~ gi tåteflaske. bible [bibl] sb f bibel la Bible Bibelen. bibliothécaire [bibljɔtekɛr] sb f/m bibliotekar. bibliothèque [bibljɔtɛk] sb f 1 bibliotek; boksamling 2 bokhylle(r); bokskap. biche [biʃ] sb f (zool) hunnhjort. bicoque [bikɔk] sb f rønne; skur. bicyclette [bisiklɛt] sb f sykkel monter/aller à bicyclette

fransk_norsk.indd 47

bienveillant sykle. bidet [bidɛ] sb m bidé (badekar for underliv og føtter). bidon1 [bidɔ̃] sb m 1 spann; dunk; kanne 2 (fam) mage. bidon2 [bidɔ̃] adj falsk; uekte. bidonville [bidɔ̃vil] sb m brakkeby; slum. bien1 [bjɛ̃] sb m 1 gode 2 eiendom. bien2 [bjɛ̃] adv 1 bra; godt; vel; c’est ~ det er bra; det er fint 2 mange; mye; svært bien entendu selvfølgelig bien que selv om bien mieux mye bedre bien sûr selvfølgelig; selvsagt eh, bien! nå!; vel! être bien fait pour være til pass for fort bien meget bra tout va bien alt går bra; det står (bare) bra til très bien meget godt; svært bra. bien-aimé1 m, bien-aimée f [bjɛ̃neme] sb kjæreste. bien-aimé2 m, bien-aimée f [bjɛ̃neme] adj elsket. bien-être [bjɛ̃nɛtr] sb m velvære; trivsel; trygghet. bienfaisance [bjɛ̃fəzɑ̃s] sb f godgjørenhet; velgjørenhet; veldedighet. bienfaisant m [bjɛ̃fəzɑ̃], bienfaisante f [bjɛ̃fəzɑ̃t] adj godgjørende; sunn; veldedig. bienfait [bjɛ̃fɛ] sb m gode; tjeneste; velgjerning. bienfaiteur m [bjɛ̃fɛtœr], bienfaitrice f [bjɛ̃fɛtris] sb velgjører. bienheureux m [bjɛ̃nœrø], bienheureuse f [bjɛ̃nœrøz] adj lykkelig; heldig; (rel) salig. bientôt [bjɛ̃to] adv snart à bientôt! på (snarlig) gjensyn! bienveillance [bjɛ̃vɛjɑ̃s] sb f velvilje; velvillighet; vennlighet. bienveillant m [bjɛ̃vɛjɑ̃], bienveillante f [bjɛ̃vɛjɑ̃t] adj velvillig; elskverdig; vennlig.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:57

bienvenu bienvenu m, bienvenue f [bjɛ̃vny] adj velkommen; soyez la bienvenue/le bienvenu! (vær) velkommen! bière [bjɛr] sb f 1 øl 2 (lik)kiste. bifteck [biftɛk] sb m (mat) biff; ~ haché karbonade. bigarré m, bigarrée f [bigare] adj spraglet; mangefarget. bigot m [bigo], bigote f [bigɔt] adj skinnhellig. bigoudi [bigudi] sb m papiljott; (hår)rull. bijou [biʒu] fl: bijoux sb m smykke; (fig) juvel; perle; klenodium. bijouterie [biʒutri] sb f gullsmedforretning. bilan [bilɑ̃] sb m (slutt)regnskap; oppgjør; resultat faire le bilan gjøre opp status. bile [bil] sb f galle. bilingue [bilɛ̃g] adj tospråklig. billard [bijar] sb m 1 biljard (og biljardbord) 2 (fam) operasjonsbord. bille [bij] sb f kule; klinkekule; stylo à ~ kulepenn. billet [bijɛ] sb m 1 billett; ~ d’entrée inngangsbillett; ~ de faveur fribillett 2 papirlapp; seddel; ~ de banque pengeseddel; ~ de loterie lodd. billetterie [bijɛtri] sb f 1 minibank 2 billettsentral. billot [bijo] sb m hoggestabbe. binocle [binɔkl] sb m lorgnett; (fam) briller. biographie [bjɔgrafi] sb f biografi. biologie [bjɔlɔʒi] sb f biologi. biologique [bjɔlɔʒik] adj biologisk; økologisk. biologiste [bjɔlɔʒist] sb f/m biolog. bique [bik] sb f geit. bis1 m [bi], bise f [biz] adj gråbrun; pain ~ klibrød; grovt brød. bis2 [bis] adv

fransk_norsk.indd 48

48 1 (mus) dakapo; igjen; en gang til 2 (etter tall) b; 16 bis, rue Bonaparte Bonaparte gate 16 b. biscornu m, biscornue f [biskɔrny] adj snodig; merkelig. biscotte [biskɔt] sb f kavring; skonrokk. biscuit [biskɥi] sb m tørr kake (om forskjellige tørre småkaker, kjeks). bise [biz] sb f 1 (fam) kyss på kinnet 2 nordavind. bisou [bizu] sb m (fam) (lite) kyss; suss. bissextile [bisɛkstil] adj: année ~ skuddår. bistro(t) [bistro] sb m bistro; vinstue; (liten) restaurant. bitume [bitym] sb m asfalt. bizarre [bizar] adj merkelig; underlig; besynderlig. blafard m [blafar], blafarde f [blafard] adj blek; fargeløs; (om lys) matt; svakt. blague [blag] sb f vits sans blague! nei, tuller du? blaguer [blage] v1 skrøne; spøke; drive gjøn med; vitse. blaireau fl: blaireaux [blɛro] sb m 1 (zool) grevling 2 barberkost. blairer [blɛre] v1 (fam) like; fordra; utstå. blâme [blɑm] sb m bebreidelse; irettesettelse; reprimande. blâmer [blɑme] v1 bebreide; irettesette; klandre; kritisere. blanc1 [blɑ̃] sb m 1 hvitt; hvit farge/maling; hvitt stoff; hvitvin; ~ d’œuf eggehvite; ~ cassé off-white 2 un Blanc en hvit mann; une Blanche en hvit kvinne. blanc2 m [blɑ̃], blanche f [blɑ̃ʃ] adj 1 hvit; gelée blanche rim; pain ~ hvitt brød; vin ~ hvitvin 2 blank; klar; lys; ren 3 carte blanche fullmakt; frie hender. blanche [blɑ̃ʃ] adj se blanc2.

26.10.2006 12:59:57

49 Blanche-neige [blɑ̃ʃnɛʒ] f Snøhvit. blancheur [blɑ̃ʃœr] sb f 1 hvit farge; blekhet; hvithet 2 renhet; uskyld. blanchir [blɑ̃ʃir] v2 1 farge/male hvit; hvitte; kalke; bleke 2 (fig) hvitvaske; renvaske (dvs rense for mistanke, skyld) 3 bli hvit. blanchisserie [blɑ̃ʃisri] sb f vaskeri. blasé m, blasée f [blaze] adj blasert. blason [blɑzɔ̃] sb m våpenskjold. blasphématoire [blasfɛmatwar] adj blasfemisk. blasphème [blasfɛm] sb m blasfemi; gudsbespottelse. blatte [blat] sb f (zool) kakerlakk. blé [ble] sb m (bot) korn; ofte hvete; champ de ~ kornåker. bled [blɛd] m (fam) lite sted; avkrok; bortgjemt landsby. blême [blɛm] adj likblek; grå(blek); gusten. blessé m, blessée f [blese] adj såret. blesser [blese] v1 1 såre; mortellement blessé dødelig såret; blessé de guerre krigsskadet 2 (fig) såre; fornærme; krenke; skjære; stikke; la lumière me blesse les yeux lyset skjærer meg i øynene. blessure [blesyr] sb f 1 sår 2 fornærmelse; krenkelse. bleu m, bleue f [blø] adj blå; ~ de froid blåfrossen; ~ clair lyseblå; bifteck ~ blodig biff. blindé m, blindée f [blɛ̃de] adj pansret; panser-; char blindé panservogn; tank. blizzard [blizar] sb m snøstorm. bloc [blɔk] sb m blokk (både om steinblokk og skriveblokk); kloss en bloc samlet; under ett. blocage [blɔkaʒ] sb m blokkering; sperring; sperre; ~ des prix prisstopp.

fransk_norsk.indd 49

boisson blocus [blɔkys] sb m blokade; avsperring. blond m [blɔ̃], blonde f [blɔ̃d] adj blond; lys(håret). bloquer [blɔke] v1 blokkere; sperre (en konto); stenge; hindre; (fig) hemme. blottir [blɔtir] v2 se blottir krype sammen; trykke seg mot. blouse [bluz] sb f (arbeids)frakk. blouson [bluzɔ̃] sb m (kort) ytterjakke; vindjakke. bobard [bɔbar] sb m (fam) løgnhistorie; skrøne. bobine [bɔbin] sb f spole; rull; snelle. bocal [bɔkal] fl: bocaux [bɔko] sb m (syltetøy)glass; (syltetøy)krukke; (gullfisk)bolle; kolbe. bœuf [bœf] sb m (zool) okse (og oksekjøtt). bof [bɔf] interj ikke noe særlig; sånn passe. bohème [bɔɛm] sb m bohem; sorgløst kunstnerliv. bohémien m [bɔemjɛ̃], bohémienne f [bɔemjɛn] sb sigøyner. boire [bwar] v12 drikke; suge opp; absorbere boire à la santé de quelqu’un skåle for noen. bois [bwa] sb m 1 skog 2 tre (og treverk); ved; ~ de charpente trelast; trematerialer; ~ de chauffage brensel; ved 3 treblåseinstrument (som fløyte, klarinett) 4 gevir; horn avoir la gueule de bois ha tømmermenn (dvs være fyllesjuk) de/en bois i tre touchez/touchons du bois! bank i bordet! boiserie [bwazri] sb f panel(ing); treverk. boisson [bwasɔ̃] sb f drikk; drikke; ~ gazeuse kullsyreholdig leskedrikk; boissons alcoolisées alkoholholdige drikker.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:58

boîte boîte [bwat] sb f eske (boks); skrin; ~ à musique spilledåse; ~ à ordures søppelkasse; ~ à outils verktøykasse; ~ aux lettres postkasse; ~ d’allumettes fyrstikkeske; ~ de conserves hermetikkboks; ~ postale postboks aller en boîte gå på diskotek boîte de nuit nattklubb; diskotek. boiter [bwate] v1 halte; hinke. boiteux m [bwatø], boiteuse f [bwatøz] adj haltende; hinkende; vaklevoren; ustø. bol [bɔl] sb m bolle; skål en avoir ras le bol være møkka lei det hele. bombardement [bɔ̃bardəmɑ̃] sb m bombing. bombarder [bɔ̃barde] v1 bombe; (fig) bombardere. bombe [bɔ̃b] sb f 1 bombe; ~ atomique atombombe 2 (fig) bombe (dvs plutselig overraskelse) 3 (mat) ~ glacée isbombe. bon1 [bɔ̃] sb m anvisning; bong; kupong pour de bon for godt; for bestandig. bon2 m [bɔ̃], bonne f [bɔn] adj 1 god 2 flink; bon en français flink/ god i fransk bon courage! lykke til! bonne chance! lykke til! bonne journée! ha en fin dag! bonne nuit/soir! god natt! bon voyage! god reise! de bonne heure tidlig bon marché billig être en bon état være i god stand. bon3 [bɔ̃] adv bra; godt; sentir bon lukte godt à quoi bon? hva skal det være godt for? bon! godt! bonasse [bɔnas] adj dumsnill; (overdrevent) godmodig. bonbon [bɔ̃bɔ̃] sb m sukkertøy; (i flertall) konfekt. bond [bɔ̃] sb m hopp; sprang.

fransk_norsk.indd 50

50 bondé m, bondée f [bɔ̃de] adj overfylt; smekkfull; stappfull. bondir [bɔ̃dir] v2 hoppe; springe bondir sur quelqu’un fare løs på/kaste seg over noen. bonheur [bɔnœr] sb m hell; lykke; coup de ~ lykketreff au petit bonheur på lykke og fromme par bonheur heldigvis porter bonheur bringe lykke. bonhomie [bɔnɔmi] sb f godmodighet. bonhomme [bɔnɔm] fl: bonshommes sb m fyr; hyggelig mann; gubbe; ~ de neige snømann. boni [bɔni] sb m overskudd; ekstrafortjeneste; bonus. bonification [bɔnifikɑsjɔ̃] sb f 1 forbedring 2 bonus. bonifier [bɔnifje] v7 1 forbedre 2 gi bonus/godtgjørelse. boniment [bɔnimã] sb m falsk propaganda; billige salgstriks. bonjour [bɔ̃ʒur] sb m god dag; god morgen. bonne1 [bɔn] sb f hushjelp. bonne2 [bɔn] adj se bon2. bonnement [bɔnmɑ̃] adv tout bonnement ganske enkelt; simpelthen. bonnet [bɔnɛ] sb m lue; kyse; ~ de bain badehette. bonsoir [bɔ̃swar] sb m god aften; god kveld; god natt. bonté [bɔ̃te] sb f godhet; vennlighet. bord [bɔr] sb m kant; rand; bord; bredd; (hatte)brem; ~ de route/ chemin veikant; ~ d’une rivière elvebredd à bord de om bord i au bord de la mer ved kysten au bord des larmes på nippet til å gråte monter à bord gå om bord par-dessus bord over bord. bordel [bɔrdɛl] sb m bordell; (fig) et fryktelig rot. border [bɔrde] v1 omgi; omkranse. borderau fl: borderaux [bɔrdəro]

26.10.2006 12:59:58

51 sb m fortegnelse; liste; ~ d’achats innkjøpsliste. bordure [bɔrdyr] sb f bord; kant; kantstein en bordure de langs kanten; i utkanten av. borgne [bɔrɲ] adj enøyd. borné m, bornée f [bɔrne] adj begrenset; innskrenket; (fig) trangsynt. borne [bɔrn] sb f 1 merkestein; grensemerke; grensestein 2 (i flertall) grenser; begrensning sans bornes grenseløs. borner [bɔrne] v1 avgrense; begrense; innskrenke. bosquet [bɔskɛ] sb m lund; skogholt. bosse [bɔs] sb f 1 forhøyning; kul (etter slag) 2 pukkel 3 (fam) evne avoir la bosse de (fam) ha anlegg for. bosselé [bɔsle] adj bulket. bossu m, bossue f [bɔsy] adj bulete; pukkelrygget. botanique1 [bɔtanik] sb f botanikk. botanique2 [bɔtanik] adj botanisk. botte [bɔt] sb f 1 støvel; støvlett; bottes à l’équitation ridestøvler; bottes en caoutchouc gummistøvler 2 bunt; knippe; une ~ de radis en bunt reddiker. bottin [bɔtɛ̃] sb m telefonkatalog. bottine [bɔtin] sb f lav støvlett. bouc [buk] sb m (zool) 1 (geite)bukk; ~ émissaire syndebukk 2 fippskjegg. boucan [bukɑ̃] sb m (fam) støy; bråk; leven. bouche [buʃ] sb f 1 munn; coin de la ~ munnvik 2 munning; ~de métro metroutgang. bouché m, bouchée f [buʃe] adj 1 tett; tilstoppet 2 dum. bouchée [buʃe] sb f munnfull

fransk_norsk.indd 51

bouffon pour une bouchée de pain for en slikk og ingenting. boucher1 m [buʃe], bouchère f [buʃɛr] sb slakter; innehaver av kjøttforretning. boucher2 [buʃe] v1 stoppe til; tette igjen; sperre. boucherie [buʃri] sb f 1 slakteri 2 kjøttforretning. bouchon [buʃɔ̃] sb m kork; propp; j’étais coincé dans un bouchon jeg ble sittende i kork. boucle [bukl] sb f 1 spenne; ~ de ceinture beltespenne 2 sving 3 ring; boucles d’oreilles øreringer 4 (hår)lokk; krøll. boucler [bukle] v1 1 spenne (fast) 2 (fam) bli ferdig med; avslutte; fullføre 3 (fam) sperre; stenge av 4 krølle; ses cheveux bouclent naturellement hun har naturlig krøllete hår. bouclier [buklije] sb m 1 skjold 2 beskyttelse; vern. bouddhiste [budist] sb m/f buddhist. bouder [bude] v1 furte; surmule. boudeur m [budœr], boudeuse f [budøz] adj furten. boudin [budɛ̃] sb m (mat) blodpølse. boue [bu] sb f søle; skitt; dynn; slam. bouée [bue] sb f bøye; ~ de sauvetage livbøye. boueux m [buø], boueuse f [buøz] adj leirete; sølete; skitten. bouffe [buf] sb f (fam) mat; måltid. bouffée [bufe] sb f drag; (vind)pust. bouffer [bufe] v1 (fam) legge i seg (dvs spise). bouffi m, bouffie f [bufi] adj hoven; oppblåst; pløsete (om ansikt). bouffon [bufɔ̃] sb m klovn; (hist)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:59

bougeoir (hoff)narr. bougeoir [buʒwar] sb m liten lysestake. bougeotte [buʒɔt] sb f (fam) avoir la bougeotte ikke kunne holde seg i ro; ha lopper i blodet. bouger [buʒe] v45 1 bevege 2 bevege seg; røre på seg ne bougez pas! ikke rør Dem! sans bouger le petit doigt uten å løfte en finger. bougie [buʒi] sb f stearinlys; souffler une ~ blåse ut et lys. bougonner [bugɔne] v1 brumme; murre. bouillabaisse [bujabɛs] sb f (mat) krydret gryterett med fisk, skalldyr og tomater; provençalsk fiskesuppe. bouillant m [bujɑ̃], bouillante f [bujɑ̃t] adj 1 kokende; eau bouillante kokende vann 2 (fig) hissig. bouillie [buji] sb f grøt; velling. bouillir [bujir] v13 1 koke 2 være svært opprørt. bouilloire [bujwar] sb f kjele. bouillon [bujɔ̃] sb m 1 boble; bouillir à gros bouillons fosskoke 2 (mat) buljong; (kjøtt)kraft. bouillonner [bujɔne] v1 boble; bruse; koke. bouillotte [bujɔt] sb f varmeflaske. boulanger m [bulɑ̃ʒe], boulangère f [bulɑ̃ʒɛr] sb baker. boulangerie [bulɑ̃ʒri] sb f bakeri, bakerbutikk, bakeriutsalg. boule [bul] sb f ball; kule; ~ de neige snøball jouer aux boules spille boccia. bouleau fl: bouleaux [bulo] sb m (bot) bjerk; bjerketre. boulet [bulɛ] sb m (kanon)kule. boulette [bulɛt] sb f (liten) kule; kjøttbolle

fransk_norsk.indd 52

52 faire une boulette gjøre en tabbe. boulevard [bulvar] sb m bulevard; bred gate med trær. bouleversant m [bulvɛrsɑ̃], bouleversante f [bulvɛrsɑ̃t] adj opprivende; oppskakende. bouleversement [bulvɛrsəmɑ̃] sb m omveltning; dyptgripende forandring. bouleverser [bulvɛrse] v1 1 snu opp ned på; endevende 2 bringe ut av fatning. boulon [bulɔ̃] sb m bolt; nagle. boulot1 [bulo] sb m (fam) jobb. boulot2 m [bulo], boulotte f [bulɔt] adj liten og tykk. boum1 [bum] sb m 1 bang; brak; drønn; smell 2 (fam) ungdomsfest; party; dansemoro. boum2 [bum] interj bang! bouquet [bukɛ] sb m 1 bukett 2 (om vin) bouquet; aroma. bouquin [bukɛ̃] sb m gammel bok; (fam) bok. bourbeux m [burbø], bourbeuse f [burbøz] adj gjørmete; sølete. bourbier [burbje] sb m 1 gjørmehull 2 uføre; vanskelig situasjon. bourde [burd] sb f grov feil/ tabbe. bourdon [burdɔ̃] sb m (zool) humle. bourdonnement [burdɔnmã] sb m surr(ing). bourdonner [burdɔne] v1 surre; summe. bourg [bur] sb m kjøpstad; markedsby; småby. bourgeois1 m [burʒwa], bourgeoise f [burʒwaz] sb borger. bourgeois2 m [burʒwa], bourgeoise f [burʒwaz] adj borgerlig. bourgeoisie [burʒwazi] sb f borgerskap; middelklasse. bourgeon [burʒɔ̃] sb m knopp être en bourgeons stå i knopp. bourrade [burad] sb f dytt; puff.

26.10.2006 12:59:59

53 bourrasque [burask] sb f vindkule; stormkast. bourré m, bourrée f [bure] adj 1 proppfull; stappfull 2 (fam) dritings. bourre [bur] sb f être à la bourre (fam) være sent ute; ligge etter skjemaet. bourreau fl: bourreaux [buro] sb m 1 bøddel 2 mobber; plageånd. bourrer [bure] v1 proppe; stappe; polstre; stoppe se bourrer de proppe seg med. bourru m, bourrue f [bory] adj 1 grov; ru 2 morsk. bourse [burs] sb f 1 (penge)pung 2 stipend; friplass 3 (handel) børs. boursier m [bursje], boursière f [bursjɛr] sb 1 elev/student med friplass/ stipend 2 børsspekulant. boursouflé m, boursouflée f [bursufle] adj hoven; oppblåst. bousculade [buskylad] sb f dytt(ing); knuffing; jag; mas; trengsel; l’heure de la ~ rushtid. bousculer [buskyle] v1 1 dytte; knuffe; jage; mase; stresse; trenge 2 endevende; kaste hulter til bulter. boussole [busɔl] sb f kompass. bout [bu] sb m 1 ende; slutt; ~ du monde verdens ende 2 tipp; tupp; ende; stump; ~ du nez nesetipp 3 bit; stump; un ~ de jardin en hageflekk à bout utslitt au bout de au bout de dix minutes etter ti minutter; au bout de la route ved enden av veien; (fig) ved veis ende bout à bout ende mot ende de bout en bout fra den ene enden til den andre; fra ende til annen

fransk_norsk.indd 53

brancard venir à bout de lykkes med. boutade [butad] sb f 1 (plutselig) innfall; grille; nykke 2 vittighet; vits. bouteille [butɛj] sb f flaske; une ~ de vin en flaske vin. boutique [butik] sb f butikk; atelier; verksted avoir/tenir une boutique drive butikk. boutiquier m [butikje], butiquière f [butikjɛr] sb butikkeier. bouton [butɔ̃] sb m 1 knapp; ~ de manchettes mansjettknapp 2 knapp (å trykke på); knott; appuyer sur le ~ trykke på knappen 3 (blomster)knopp; ~ d’or smørblomst 4 kvise; vorte. boutonner [butɔne] v1 knappe igjen. boutonnière [butɔnjɛr] sb f knapphull. bouton-pression [butɔ̃prɛsjɔ̃] sb m trykknapp. bowling [buliŋ] sb m bowling. boxe [bɔks] sb f boksing. boxer [bɔkse] v1 bokse. boxeur m [bɔksœr], boxeuse f [bɔksøz] sb bokser. boyau fl: boyaux [bwajo] sb m 1 tarm; (i flertall) innvoller 2 gruvegang. boycotter [bɔjkɔte] v1 boikotte.

BP [bepe] sb f (fork for) boîte postale postboks. bracelet [braslɛ] sb m armbånd; armring. bracelet-montre [braslεmɔ̃tr] sb m armbåndsur. braconnier [brakɔnje] sb m krypskytter. brader [brade] v1 selge billig. braderie [bradri] sb f gatesalg; bruktmarked; loppemarked. braguette [bragɛt] sb f buksesmekk; gylf. braille [braj] sb m blindeskrift. brailler [brɑje] v1 skrike; vræle. braise [brɛz] sb f glo. brancard [brɑ̃kar] sb m

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 12:59:59

brancardier (syke)båre. brancardier [brɑ̃kardje] sb m portør; sykebærer. branche [brɑ̃ʃ] sb f 1 gren; jeune/petite ~ kvist 2 avgrening; bransje. branché m, branchée f [brɑ̃ʃe] adj (fam) trendy. brancher [brɑ̃ʃe] v1 knytte/koble til, skru på. branlant m [brɑ̃lɑ̃], branlante f [brɑ̃lɑ̃t] adj vaklende, ustø. braquer [brake] v1 1 rette mot; innstille; sikte; ~ son regard sur feste blikket på 2 dreie/vri (på bilratt); svinge. bras [bra] sb m arm; overarm; (i flertall) favn à bras ouverts med åpne armer à bras tendus, à bout de bras på strak arm à la force des bras med håndkraft. bras-le-corps [bralkɔr] à bras-le-corps rundt livet. brassard [brasar] sb m armbind. brasse [bras] sb f 1 favn (som lengdemål) 2 brystsvømming; svømmetak. brassée [brase] sb f fang(e); favn. brasser [brase] v1 1 brygge (øl) 2 (fig) brygge sammen; koke sammen. brasserie [brasri] sb f 1 bryggeri 2 restaurant; ølstue. brave [brav] adj 1 (plassert foran substantiv) kjekk; bra; skikkelig; un brave type en kjekk kar 2 (plassert etter substantiv) modig, tapper; une femme ~ en tapper kvinne. braver [brave] v1 trasse; trosse; utfordre. bravo [bravo] sb m bravo(rop). bravoure [bravur] sb f mot; tapperhet; bravur. break [brɛk] sb m stasjonsvogn. brebis [brəbi] sb f (zool) søye; (hunn)sau; la ~ galeuse de la famille familiens sorte får.

fransk_norsk.indd 54

54 brèche [brɛʃ] sb f bresje; hull; åpning; hakk; skår battre en brèche slå brister i. bredouille [brəduj] adj 1 tomhendt 2 (som adv) med uforrettet sak; uten å ha oppnådd noe. bredouiller [brəduje] v1 snakke fort og utydelig; snøvle; stamme; stotre. bref1 m [brɛf], brève f [brɛv] adj kort (dvs kortfattet, kortvarig) en bref i korthet. bref2 [brɛf] adv kort sagt; kort og godt.

Brésil [brezil] m Brasil.

Brésilien m, Brésilienne f sb brasilianer. brésilien m [breziljɛ̃], brésilienne f [breziljɛn] adj brasiliansk. bretelle [brətɛl] sb f 1 bæresele 2 (i flertall) seler; bukseseler; skulderstropper 3 av-/innkjørsel på motorvei.

Breton m [brətɔ̃], Bretonne f [brətɔn] sb bretagner; person fra Bretagne. breton m [brətɔ̃], bretonne f [brətɔn] adj fra Bretagne; le breton bretonsk språk. breuvage [brœvaʒ] sb m brygg; drikk; ~ magique trylledrikk. brevet [brəvɛ] sb m 1 eksamensbevis; vitnemål; diplom; ~ d’apprentissage lærlingebrev 2 patent. bribes [brib] sb f fl brokker; bruddstykker; smuler; (mat)rester. bric-à-brac [brikabrak] sb m skrap; skrot; marchand de ~ skraphandler. bricolage [brikɔlaʒ] sb m hobbyarbeid; mekking; pusling; småjobbing. bricole [brikɔl] sb f bagatell; ubetydelighet; liten jobb. bricoler [brikɔle] v1 drive med hobbyarbeid; mekke; pusle; småjobbe; ~ sa voiture mekke på bilen. bride [brid] sb f

26.10.2006 13:00:00

55 1 beksel; tømme 2 hempe; stropp. brièvement [brijɛvmɑ̃] adv kort og godt. brigade [brigad] sb f brigade; arbeidsstokk; arbeidslag. brigadier [brigadje] sb m 1 (mil) underoffiser 2 konstabel (i politiet). brigandage [brigɑ̃daʒ] sb m røveri; plyndring; ran; (fig) kjeltringstrek. brillant m [brijɑ̃], brillante f [brijɑ̃t] adj 1 glitrende; strålende 2 briljant; lysende. briller [brije] v1 1 funkle; glitre; stråle; lyse; skinne 2 (fig) briljere. brin [brɛ̃] sb m 1 trevl; tråd; strå; (liten) kvist; ~ de persil persillekvast 2 (fig) grann; smule; anelse; snev. brindille [brɛ̃​̃dij] sb f tørr kvist; (i flertall) kvist og kvast. brioche [brijɔʃ] sb f (mat) brioche (en slags hvetebolle). brique [brik] sb f murstein; teglstein. briquet [brikɛ] sb m sigarettenner; lighter. brise [briz] sb f bris. briser [brize] v1 bryte; brekke; knekke; ødelegge; knuse; ~ le cœur de quelqu’un knuse noens hjerte; ~ une porte bryte opp en dør se briser knuses; bli knust; gå i stykker.

Britannique [britanik] sb m/f brite. britannique [britanik] adj britisk. broc [bro] sb m (vann)mugge. brocante [brɔkɑ̃t] sb f skraphandel; brukthandel. brocanteur m [brɔkɑ̃tœr], brocanteuse f [brɔkɑ̃tøz] sb brukthandler. brocart [brɔkar] sb m brokade. broche [brɔʃ] sb f 1 (steke)spidd 2 brosje; nål. brochet [brɔʃɛ] sb m (zool)

fransk_norsk.indd 55

bruiner gjedde. brochette [brɔʃɛt] sb f grillspyd. brochure [brɔʃyr] sb f brosjyre. broder [brɔde] v1 brodere; (fig) utbrodere. broderie [brɔdri] sb f broderi. broncher [brɔ̃ʃe] v1 sans broncher uten å kny. bronchite [brɔ̃ʃit] sb f (medisinsk) bronkitt. bronzé m, bronzée f [brɔ̃ze] adj solbrent; solbrun. bronze [brɔ̃z] sb m bronse. bronzer [brɔ̃ze] v1 se bronzer sole seg (for å bli brun). brosse [brɔs] sb f 1 børste; ~ à dents tannbørste 2 kost; ~ à peintre malerkost. brosser [brɔse] v1 1 børste; skrubbe; ~ un cheval strigle en hest; se ~ les dents pusse tennene 2 (fig) skissere; fremstille. brouette [bruɛt] sb f trillebår. brouillard [brujar] sb m tåke; (fig) uklarhet il fait du brouillard det er tåke (ute). brouille [bruj] sb f splid; uenighet; strid; spent forhold; une petite ~ en knute på tråden. brouiller [bruje] v1 1 blande sammen; rote sammen; œufs brouillés eggerøre 2 bringe uorden i 3 skape uvennskap mellom se brouiller bli uklar; bli uvenner; le temps se brouille det skyer over. brouillon [brujɔ̃] sb m kladd; utkast. broussaille [brusɑj] sb f fl busker; kratt; snar en broussaille bustete. brouter [brute] v1 gresse; beite. broyer [brwaje] v14 1 (fin)knuse; pulverisere; male 2 (fig) ødelegge. brugnon [bryɲɔ̃] sb m (bot) nektarin. bruine [brɥin] sb f duskregn; yr. bruiner [brɥine] v1 duskregne; yre.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 13:00:00

bruire bruire [brɥir] v suse; bruse; rasle; les feuilles des arbres bruissent det suser i løvet. bruissement [brɥismɑ̃] sb m sus(ing); brus(ing); rasling. bruit [brɥi] sb m 1 bråk; støy 2 rykte faire du bruit bråke; (fig) protestere høylytt. brûlant m [brylɑ̃], brûlante f [brylɑ̃t] adj brennende; glohet; lidenskapelig. brûlé m, brûlée f [bryle] adj brent; svidd. brûler [bryle] v1 brenne brûler le feu rouge kjøre på rødt (lys) se brûler brenne seg tu brûles! vous brûlez tampen brenner! brûlure [brylyr] sb f brannsår; brûlures d’estomac halsbrann. brume [brym] sb f tåke(dis). brumeux m [brymø], brumeuse f [brymøz] adj disig; tåket. brun m [brœ̃], brune f [bryn] adj brunfarget; mørk(håret). brusque [brysk] adj 1 brå; plutselig 2 avvisende; brysk. brusquement [bryskəmɑ̃] adv plutselig; brått. brusquer [bryske] v1 1 påskynde 2 behandle noen røft. brut m, brute f [bryt] adj 1 rå; ubearbeidet 2 brutto; produit national ~ bruttonasjonalprodukt. brutal m fl: brutaux [bryto], brutale f [brytal] adj brutal; hensynsløs; voldsom. brutaliser [brytalize] v1 mishandle. brutalité [brytalite] sb f brutalitet.

Bruxelles [brysel] Brussel. bruyant m [brɥijɑ̃], bruyante f [brɥuijɑ̃t] adj bråkete; støyende; høyrøstet; (fig) iøynefallende. bruyère [brɥijɛr] sb f (bot) lyng; lynghei. bu m, bue f [by] perfektum

fransk_norsk.indd 56

56 partisipp av boire. bûche [byʃ] sb f vedtre; kubbe; ~ de Noël rullekake med form som en vedkubbe (dessert til jul). bûcher1 [byʃe] sb m 1 vedskjul 2 vedstabel; (kjetter)bål. bûcher2 [byʃe] v1 jobbe; slite; pugge. bûcheron [byʃrɔ̃] sb m skogsarbeider; tømmerhugger. budget [bydʒɛ] sb m budsjett. buée [bɥe] sb f dugg; damp; kondens. buffet [byfɛ] sb m buffet; skjenk; koldtbord. buffle [byfl] sb m bøffel(okse). buisson [bɥisɔ̃] sb m buskas; kratt; småskog. buissonnier m [bɥisɔnje], buissonnière f [bɥisɔnjɛr] adj busk-; kratt-; skogs faire l’école buissonnière skulke. bulbe [bylb] sb m (blomster)løk; (rot)knoll.

Bulgare [bylgar] sb m/f bulgarer. bulgare [bylgar] adj bulgarsk.

Bulgarie [bylgari] f Bulgaria. bulle [byl] sb f boble; snakkeboble; (luft)blære; faire des bulles de savon blåse såpebobler. bulletin [byltɛ̃] sb m 1 bulleteng; (offentlig) kunngjøring; ~ météorologique værmelding 2 karakterbok; karakterutskrift 3 slipp; ~ de salaire lønnsslipp 4 ~ de vote stemmeseddel. bureau fl: bureaux [byro] sb m 1 skrivebord 2 kontor; byrå; ~ de poste postkontor; ~ de tabac tobakksforretning. bureaucratie [byrokrasi] sb f byråkrati. bus [bys] sb m buss. busqué m, busquée f [byske] adj krum; nez ~ haukenese. buste [byst] sb m overkropp; byste. but [by(t)] sb m 1 mål (å arbeide mot); formål;

26.10.2006 13:00:00

57

cachette

siktemål 2 (sport) mål; gardien de ~ målvakt; keeper avoir pour but ha som mål; ha til hensikt dans le but de i den hensikt å; med det mål å. buté m, butée f [byte] adj gjenstridig; sta. buter [byte] v1 buter contre butte mot; støte mot. butin [bytɛ̃] sb m bytte; rov; (fig) utbytte. butte [byt] sb f haug; høyde; ås être en butte à være utsatt for. buvette [byvɛt] sb f bar; (liten)kafé/restaurant. buveur m [byvœr], buveuse f [byvøz] sb en som drikker.

C c, C [se] sb m bokstaven c; C. c’ (foran vokallyd) c’est det er; se ce1. çà [sa] adv çà et là her og der. ça [sa] pron (fork for) cela det; dette ça ira det skal gå bra ça va? (fam) står til? ça va! (fam) det rusler og går; (jeg har det) bare bra ça va de soi det sier seg selv ça y est det var det! c’est ça akkurat; det stemmer comme ça på den måten; slik; sånn et avec ça? og så?; var det (så) noe mer? qu’est-ce que ça veut dire? hva skal det bety? hva mener De/du med det? cabane [kaban] sb f hytte; skur. cabaret [kabarɛ] sb m kabaret. cabas [kabɑ] sb m handlekurv, handleveske. cabillaud [kabijo] sb m (zool) (fersk) torsk. cabine [kabin] sb f

fransk_norsk.indd 57

1 kabin; lugar; ~ de pilotage cockpit 2 avlukke; bås; lite rom; ~ téléphonique telefonboks; telefonkiosk. cabinet [kabinɛ] sb m 1 kabinett; lite rom; ~ de travaille arbeidsrom 2 kontor; ~ médical legekontor 3 regjering; staben i et departement eller på statsministerens kontor; conseil de ~ statsråd les cabinets toalett. câble [kabl] sb m kabel; ledning; vaier; wire; télévision par ~ kabel-tv. cabosser [kabɔse] v1 bulke. cabotage [kabɔtaʒ] sb m kystfart. cabrer [kabre] v1 se cabrer protestere; (fig) steile. cabriole [kabrijɔl] sb f 1 kollbøtte 2 (fig) krumspring. cacahuète, cacahouète [kakawɛt] sb f (bot) peanøtt. cacao [kakao] sb m kakao. cache [kaʃ] sb f gjemmested; skjul; skjulested. cache-cache [kaʃkaʃ] sb m gjemsel jouer à cache-cache leke gjemsel. cacher [kaʃe] v1 1 gjemme; un trésor caché en gjemt/skjult skatt 2 skjule; skygge for; stå i veien for; je ne cache pas que ... jeg legger ikke skjul på at ...; ~ la vue sperre/stenge for utsikten se cacher gjemme seg se cacher de legge skjul på; ikke (ville) vedstå seg. cachet [kaʃɛ] sb m 1 segl; preg; stempel (dvs avtrykket) 2 særpreg 3 honorar 4 (medisinsk) pille; tablett. cacheter [kaʃte] v42 forsegle. cachette [kaʃɛt] sb f gjemmested; skjul (og skjulested)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

26.10.2006 13:00:01

fransk_norsk.indd 336

26.10.2006 13:01:44

I – Franske verb Verb er ord som betegner handlinger eller tilstander.

1 – Former

Franske verb har tre former som ikke bøyes i person og tall: infinitiv, presens partisipp og perfektum partisipp.

Infinitiv Infinitiv har ikke infinitivsmerke (som norsk å), men står ofte med en preposisjon, særlig à eller de.

Presens partisipp Presens partisipp ender alltid på -ant (på norsk -ende, hoppende, syngende). Presens partisipp er ubøyelig.

Gerundium, fransk gérondif, lages av preposisjonen en + presens partisipp. Bøyes ikke. Brukes for å uttrykke – samtidighet med en annen handling: il mange en regardant la télé han spiser mens han ser på tv – for å uttrykke middel: en travaillant dur je suis devenu un bon élève ved å arbeide hardt er jeg blitt en god elev Perfektum partisipp Perfektum partisipp kan i enkelte tilfeller få tillegg av -e i hunkjønn og -s i flertall (f.eks. ved hjelpeverbet être), men bøyes ikke i person og tall. I sammensatte tider som f.eks. passé composé (presens perfektum), er det hjelpeverbet som bøyes i person og tall, ikke partisippet (j´ai regardé, tu as regardé, il a regardé, nous avons regardé).

2 – Tider

Alle tidene er bygd på formene over, og tidene samsvarsbøyes med subjektet i person (1., 2. eller 3. person) og i tall (entall eller flertall).

Présent Presens brukes om – det som skjer nå: je lis jeg leser – det som pleier å skje: je chante chaque jour jeg synger hver dag – en allmenn sannhet: le soleil brille solen skinner Imparfait Preteritum brukes om – handling som ikke var avsluttet: il mangeait han holdt på å spise – beskrivelse, hvordan noe så ut: il était mince han var tynn – gjentagelse og vane, det som pleide å skje: il travaillait chaque jour han arbeidet hver dag

verb

338

Passé composé Passé composé tilsvarer norsk presens perfektum, men brukes også ofte der vi på norsk bruker preteritum. Brukes om – enkeltstående, avsluttede handlinger i fortid: il est parti hier han reiste i går – noe som skjedde mens noe annet foregikk: il prenait son bain quand on a frappé à la porte han holdt på å bade da det banket på døren Passé simple Passé simple brukes bare i skriftlig, litterær stil i stedet for passé composé, og er derfor ikke tatt med i bøyningsmønstrene i denne skoleordboken.

Plus-que-parfait Preteritum perfektum brukes for å vise at noe hadde skjedd før noe annet skjedde i fortid: elle était partie quand je suis arrivé hun hadde gått da jeg kom Futur simple Presens futurum brukes – om fremtid: nous viendrons demain vi skal komme i morgen – i betingelsessetninger med si: s'il peut, il viendra hvis han kan, kommer han Futur proche Futur proche – nær fremtid – dannes ved presens av aller og hovedverbet i infinitiv: je vais sortir dans deux minutes jeg skal gå ut om to minutter Conditionnel Preteritum futurum brukes – om en fremtidig handling i fortid: hier ils ont dit qu'ils viendraient i går sa de at de skulle komme – i høflighetsuttrykk: je voudrais une glace svp jeg skulle gjerne ha en is – i betingelsessetning med si: s'il pouvait, il viendrait hvis han kunne, ville han komme Impératif Imperativ brukes til å uttrykke ordre eller oppfordring: Viens ici! Kom hit!

Subjonctif Konjunktiv brukes – til å uttrykke følelser, sinnsstemning, tvil, vilje, beklagelse og undring: je ne crois pas qu'il vienne jeg tror ikke han kommer – ved en del upersonlige uttrykk, f.eks: il faut que, il est nécessaire que, il vaut mieux que, il est temps que, il est important que osv.; il faut que tu le fasses du må gjøre det – etter en del underordningsord, f.eks: avant que før, bien que selv om, de façon que slik at, jusqu'à ce que inntil, pourvu que forutsatt at, quoique selv om, sans que uten at

339

verb

3 – Verbbøyning

De regelrette verbene – og store deler av de uregelrette – blir bøyd etter et fast mønster som bygger på grunnformene og tillegg av faste endinger.

I noen tider blir stammen av verbet (dvs. infinitiv minus endingene -er, -ir, -re) brukt, i andre tider blir hele infinitiven brukt, og i de sammensatte tidene blir perfektum partisipp brukt sammen med hjelpeverb.

Når vi bøyer verbet a verbo, bruker vi grunnformene: infinitiv (donner), presens partisipp (donnant), perfektum partisipp (donné).

Gruppe 1: verb på -er donner – donnant – donné Gruppe 2: verb på -ir finir – finissant – fini Gruppe 3: verb på -re vendre – vendant – vendu Présent (nåtid): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -e -is -es -is -e -it -ons -issons -ez -issez -ent -issent

-re -s -s - (ingen ending) -ons -ez -ent

Imparfait (fortid): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -ais -issais -ais -issais -ait -issait -ions -issions -iez -issiez -aient -issaient

-re -ais -ais -ait -ions -iez -aient

Futur (fremtid): infinitiv + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -re -ai -ai -ai -as -as -as -a -a -a -ons -ons -ons -ez -ez -ez -ont -ont -ont Huskeregel: Disse endingene er lik verbet avoir i presens, unntatt avons og avez.

Conditionnel (fortidsfremtid): infinitiv + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på-ir 3. verb på -re -ais -ais -ais -ais -ais -ais -ait -ait -ait -ions -ions -ions -iez -iez -iez -aient -aient -aient .

Huskeregel: Disse endingene er lik endingene i imparfait.

NB! Endevokalen -e i 3. gruppe faller bort foran endingene i futur og conditionnel.

340

verb Impératif (bydeform): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -e -is -ons -issons -ez -issez

-re -s (noen ureg. får -e) -ons -ez

Subjonctif présent (presens konjunktiv): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -re -e -isse -e -es -isses -es -e -isse -e -ions -issions -ions -iez -issiez -iez -ent -issent -ent

Hvordan finne frem til riktig verbbøyning?

I en ordbok er det infinitiven av et verb som står som oppslagsord. I denne ordboka er infinitiven av verbene merket med et tall som viser hvilket bøyningsmønster det har, v3 betyr at verbet bøyes som verbene i gruppe 3, men står det v7, må du slå opp på gruppe 7 for å finne bøyningsmønsteret.

I presens er alle mønsterverbene bøyd i alle personer både entall og flertall, ellers er bare 1. person entall brukt hvis bøyningene ellers er regelmessige, f.eks. de faste endingene i imparfait, futur og conditionnel. I passé composé og plus-que-parfait er det bare hjelpeverbet som skal bøyes i person og tall.

Er du usikker på de regelmessige endingene, så sjekk endingene på forrige side.

NB! De aller fleste verb er regelmessige, og nesten alle bøyes etter gruppe 1.

Gruppe 1: alle regelmessige verb på -er Gruppe 2: alle regelmessige verb på -ir Gruppe 3: alle regelmessige verb på -re Lær deg disse tre gruppene med en gang, så sparer du tid!

Er tallet bak infinitiven høyere enn 3, vet du med en gang at verbet har uregelmessigheter. Er du usikker på bøyningen, slår du bare opp på riktig gruppe og sjekker.

Refleksive verb

Nedenfor finner du bøyningsmønsteret for refleksive verb. Ikke alle refleksive verb hører til gruppe 1 som laver, men alle bruker refleksive pronomen likt, og alle har hjelpeverbet être.

Husk at partisippet skal ha ekstra e for hunkjønn og s for flertall: elle s'est lavée, elles se sont lavées.

341 se laver vaske seg Présent (presens) je me lave jeg vasker meg tu te laves du vasker deg il se lave han vasker seg nous nous lavons vi vasker oss vous vous lavez dere vasker dere ils se lavent de vasker seg Imparfait (preteritum) je me lavais jeg vasket meg tu te lavais du vasket deg il se lavait han vasket seg nous nous lavions vi vasket oss vous vous laviez dere vasket dere ils se lavaient de vasket seg Passé composé (presens perfektum) je me suis lavé jeg vasket/har vasket meg tu t’es lavé du vasket/har vasket deg il s’est lavé han vasket/har vasket seg elle s’est lavée hun vasket/har vasket seg nous nous sommes lavés vi vasket/har vasket oss vous vous êtes lavés dere vasket/har vasket dere ils se sont lavés de vasket/har vasket seg (m) elles se sont lavées de vasket/har vasket seg (f) Plus-que-parfait (preteritum perfektum) je m’étais lavé jeg hadde vasket meg tu t’étais lavé du hadde vasket deg il s’était lavé han hadde vasket seg elle s’était lavée hun hadde vasket seg nous nous étions lavés vi hadde vasket oss vous vous étiez lavés dere hadde vasket dere ils s’étaient lavés de hadde vasket seg (m) elles s’étaient lavées de hadde vasket seg (f) Futur simple (presens futurum) je me laverai jeg skal vaske meg tu te laveras du skal vaske deg Conditionnel (preteritum futurum) je me laverais jeg skulle vaske meg tu te laverais du skulle vaske deg Impératif (imperativ) lave-toi vask deg! du må vaske deg lavons-nous la oss vaske oss lavez-vous vask dere! dere må vaske dere Subjonctif (konjunktiv) que je me lave at jeg vasker meg que tu te laves at du vasker deg

verb

verb

Passiv

342

Nedenfor finner du mønsteret for passiv. Ikke alle passive verb bøyes etter gruppe 1 slik som aimé, men alle har être som hjelpeverb. Husk at partisippet skal ha ekstra -e for hunkjønn og -s for flertall: elles étaient aimées.

être aimé bli elsket Présent (presens) je suis aimé jeg blir elsket tu es aimé du blir elsket il est aimé han blir elsket elle est aimée hun blir elsket nous sommes aimés vi blir elsket vous êtes aimés dere blir elsket ils sont aimés de blir elsket (m) elles sont aimées de blir elsket (f) Imparfait (preteritum) j’étais aimé jeg ble elsket tu étais aimé du ble elsket il était aimé han ble elsket elle était aimée hun ble elsket nous étions aimés vi ble elsket vous étiez aimés dere ble elsket ils étaient aimés de ble elsket (m) elles étaient aimées de ble elsket (f) Passé composé (presens perfektum) j’ai été aimé jeg ble/er blitt elsket tu as été aimé du ble/er blitt elsket il a été aimé han ble/er blitt elsket elle a été aimée hun ble/er blitt elsket nous avons été aimés vi ble/er blitt elsket vous avez été aimés dere ble/er blitt elsket ils ont été aimés de ble/er blitt elsket (m) elles ont été aimées de ble/er blitt elsket (f) Plus-que-parfait (preteritum perfektum) j’avais été aimé jeg var blitt elsket tu avais été aimé du var blitt elsket il avait été aimé han var blitt elsket elle avait été aimée hun var blitt elsket nous avions été aimés vi var blitt elsket vous aviez été aimés dere var blitt elsket ils avaient été aimés de var blitt elsket (m) elles avaient été aimées de var blitt elsket (f)

343

Futur simple (presens futurum) je serai aimé jeg skal bli elsket tu seras aimé du skal bli elsket il sera aimé han skal bli elsket elle sera aimée hun skal bli elsket nous serons aimés vi skal bli elsket vous serez aimés dere skal bli elsket ils seront aimés de skal bli elsket (m) elles seront aimées de skal bli elsket (f) Conditionnel (preteritum futurum) je serais aimé jeg skulle bli elsket nous serions aimés vi skulle bli elsket ils seraient aimés de skulle bli elsket Impératif (imperativ) sois aimé bli elsket! du må bli elsket soyons aimés la oss bli elsket soyez aimés bli elsket! dere må bli elsket Subjonctif (konjunktiv) que je sois aimé at jeg blir elsket que tu sois aimé at du blir elsket qu’il soit aimé at han blir elsket qu’elle soit aimée at hun blir elsket que nous soyons aimés at vi blir elsket que vous soyez aimés at dere blir elsket qu’ils soient aimés at de blir elsket (m) qu’elles soient aimées at de blir elsket (f)

verb

344

verb

Hjelpeverbene avoir og être 01. avoir å ha Infinitiv avoir

Presens partisipp ayant

Perfektum partisipp eu

Som hjelpeverb: Hvis objektet står foran verbet, skal partisippet bøyes etter dette.

Présent (presens) j’ai jeg har tu as du har il/elle a han/hun har nous avons vi har vous avez dere/De har ils/elles ont de har Imparfait (preteritum) j’avais jeg hadde tu avais du hadde il/elle avait han/hun hadde nous avions vi hadde vous aviez dere/De hadde ils/elles avaient de hadde Passé composé (presens perfektum) j’ai eu jeg hadde, har hatt tu as eu du hadde, har hatt il/elle a eu han/hun hadde, har hatt nous avons eu vi hadde, har hatt vous avez eu dere/De hadde, har hatt ils/elles ont eu de hadde, har hatt Plus-que-parfait (preteritum perfektum) j’avais eu jeg hadde hatt tu avais eu du hadde hatt il/elle avait eu han/hun hadde hatt nous avions eu vi hadde hatt vous aviez eu dere/De hadde hatt ils/elles avaient eu de hadde hatt

345

Futur simple (presens futurum) j’aurai jeg skal ha tu auras du skal ha il/elle aura han/hun skal ha nous aurons vi skal ha vous aurez dere/De skal ha ils/elles auront de skal ha Conditionnel (preteritum futurum) j’aurais jeg skulle ha tu aurais du skulle ha il/elle aurait han/hun skulle ha nous aurions vi skulle ha vous auriez dere/De skulle ha ils/elles auraient de skulle ha Impératif (imperativ) bare i tre pers. aie ha! du må ha ayons la oss ha ayez ha! dere må ha Subjonctif présent (konjunktiv) que j’aie at jeg har que tu aies at du har qu’il/elle ait at han/hun har que nous ayons at vi har que vous ayez at dere/De har qu’ils/elles aient at de har

verb

346

verb 02. être å være Infinitiv être

Presens partisipp étant

Perfektum partisipp été

Hjelpeverb ved refleksive verb, i passiv, og ved «fjellregelverb». Fjellregelverb: aller, arriver, descendre, entrer, monter, mourir, naître, partir, passer, rentrer, rester, retourner, sortir, tomber, venir.

NB! Partisippet må bøyes i sammensatte tider.

Présent (presens) je suis jeg er tu es du er il/elle est han/hun er nous sommes vi er vous êtes dere/De er ils/elles sont de er Imparfait (preteritum) j’étais jeg var tu étais du var il/elle était han/hun var nous étions vi var vous étiez dere/De var ils/elles étaient de var Passé composé (presens perfektum) j’ai été jeg var, har vært tu as été du var, har vært il/elle a été han/hun var, har vært nous avons été vi var, har vært vous avez été dere/De var, har vært ils/elles ont été de var, har vært Plus-que-parfait (preteritum perfektum) j’avais été jeg hadde vært tu avais été du hadde vært il/elle avait été han/hun hadde vært nous avions été vi hadde vært vous aviez été dere/De hadde vært ils/elles avaient été de hadde vært

347

Futur simple (presens futurum) je serai jeg skal være tu seras du skal være il/elle sera han/hun skal være nous serons vi skal være vous serez dere/De skal være ils/elles seront de skal være Conditionnel (preteritum futurum) je serais jeg skulle være tu serais du skulle være il/elle serait han/hun skulle være nous serions vi skulle være vous seriez dere/De skulle være ils/elles seraient de skulle være Impératif (imperativ) bare i tre pers. sois vær! du må være soyons la oss være soyez vær! dere/De må være Subjonctif présent (konjunktiv) que je sois at jeg er que tu sois at du er qu’il/elle soit at han/hun er que nous soyons at vi er que vous soyez at dere/De er qu’ils/elles soient at de er

verb

348

verb

Verb med regelmessig bøyning 1. donner å gi Infinitiv donner

Presens partisipp donnant

Alle regelmessige verb på -er bøyes slik.

Présent (presens) je donne jeg gir tu donnes du gir il/elle donne han/hun gir nous donnons vi gir vous donnez dere/De gir ils/elles donnent de gir Imparfait (preteritum) je donnais jeg ga tu donnais du ga il/elle donnait han/hun ga nous donnions vi ga vous donniez dere/De ga ils/elles donnaient de ga Passé composé (presens perfektum) j’ai donné jeg ga, har gitt tu as donné du ga, har gitt il/elle a donné han/hun ga, har gitt nous avons donné vi ga, har gitt vous avez donné dere/De ga, har gitt ils/elles ont donné de ga, har gitt Plus-que-parfait (preteritum perfektum) j’avais donné jeg hadde gitt tu avais donné du hadde gitt il/elle avait donné han/hun hadde gitt nous avions donné vi hadde gitt vous aviez donné dere/De hadde gitt ils/elles avaient donné de hadde gitt

Perfektum partisipp donné

349

Futur simple (presens futurum) je donnerai jeg skal gi tu donneras du skal gi il/elle donnera han/hun skal gi nous donnerons vi skal gi vous donnerez dere/De skal gi ils/elles donneront de skal gi Conditionnel (preteritum futurum) je donnerais jeg skulle gi tu donnerais du skulle gi il/elle donnerait han/hun skulle gi nous donnerions vi skulle gi vous donneriez dere/De skulle gi ils/elles donneraient de skulle gi Impératif (imperativ) bare i tre pers. donne (du må) gi donnons la oss gi donnez (dere må) gi Subjonctif présent (konjunktiv) que je donne at jeg gir que tu donnes at du gir qu’il/elle donne at han/hun gir que nous donnions at vi gir que vous donniez at dere/De gir qu’ils/elles donnent at de gir

verb

II – Fransk minigrammatikk § 1 – Artiklene

Artiklene hører til ordklassen bestemmerord.

1) Ubestemt artikkel

Ubestemt artikkel retter seg i kjønn og tall etter det substantivet den står til.

Entall Flertall

Hankjønn un un garçon en gutt

Hunkjønn une une fille en jente

des des garçons gutter

des des filles jenter

2) Bestemt artikkel

Bestemt artikkel retter seg i kjønn og tall etter det substantivet den står til.

Entall

Flertall

Hankjønn le le garçon gutten

Hunkjønn la la fille jenta

l' (foran vokal og stum h) l'homme mannen

l' (foran vokal og stum h) l'eau vannet

les les garçons guttene

les les filles jentene

Husk at du må bruke bestemt artikkel f.eks: – foran navn på land, provinser, verdensdeler: la France Frankrike, l'Afrique Afrika – ved datoer: le dix-sept mai 17. mai – foran navn på elver, hav og fjell: la Seine Seinen, l'Atlantique Atlanterhavet, le Jura Jurafjellene – foran rang, tittel og egennavn: le président Sarkozy president Sarkozy, le roi Harald V kong Harald V – foran navn på verdenshjørner: de l'est fra øst, dans le nord i nord – foran kroppsdeler: j'ai mal à la tête jeg har vondt i hodet il a les yeux bleus han har blå øyne – foran abstrakte begreper og substantiv i allmenn betydning: j'aime la solitude et je déteste le bruit jeg liker ensomheten og avskyr bråk

380

minigrammatikk

3) Delingsartikkel

Delingsartikkelen brukes når vi ønsker å angi en ubestemt mengde, grad eller et ubestemt antall.

Delingsartikkelen er sammensatt av preposisjonen de og den bestemte artikkel.

Entall

Hankjønn du, de l' (du = de+le)

Hunkjønn de la, de l'

du thé te, noe te (ubestemt mengde) de l'huile olje (ubestemt mengde) de l'eau vann (ubestemt mengde) Flertall

des (des = de+les)

des (des = de+les)

des bananes bananer (ubestemt antall/mengde) Vi bruker ikke delingsartikkel, men bare preposisjonen de (d' foran vokal og stum h): – etter mengdesord (assez, kilo, moins, morceau, peu, trop, verre osv.): un litre de lait en liter melk, beaucoup de bananes mange bananer – etter nektelse (ne … guère, ne … jamais, ne … pas, ne … plus): je n'ai pas de lait jeg har ikke noe melk, je n'ai plus d'eau jeg har ikke mer vann – foran foranstilt adjektiv i flertall: je vois de belles filles jeg ser vakre jenter (men i talespråket brukes ofte des foran vanlige adjektiv)

§ 2 – Substantiv

Fransk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn.

1) Hankjønn

– levende vesener av hankjønn: le garçon gutten – språk, trær, metaller, årstider, dager og måneder: le français fransk, le fer jernet – de fleste ord som slutter på -age, -al, -isme, -ment

2) Hunkjønn

– levende vesener som er hunkjønn: la fille jenta – de fleste geografiske navn som slutter på -e: la France Frankrike – vitenskaper, frukter (unntatt le citron): la chimie kjemi, la pomme eplet – de fleste ordene som ender på -ance, -ence, -ette, -ie, -ion, -té, -tude