Det digitale klasserommet Bla i bok

Ann Sørum Michaelsen

Det digitale klasserommet Utnytt mulighetene!

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-49801-6 1. utgave, 1. opplag 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign og layout: Lucas Design, Marte Fæhn Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2015 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord De siste tiårene har samfunnet gått gjennom en enorm omveltning. Plutselig har vi kart, cd-spiller, fax, kamera og notatbok i lomma. Teknologien utvikler seg så fort at et produkt nærmest har gått ut på dato før det når butikkhyllene. Men for mange elever kan skoleveien oppleves som en reise tilbake i tid. Man legger fra seg iPaden, med Skype og Google Earth, for å gå på skolen og lære om England ved å lese i en lærebok. Elever på videregående kan i samfunnsfag lese, i splitter nye lærebøker, om et konfliktbilde i Midtøsten som ble snudd på hodet uken etter at boken ble trykket. Samfunnet er i endring, og derfor må også klasserommet være det. Blir skolen hengende etter, vil vi, som elever, alltid bli ofre for utdatert opplæring, og grunnutdanningen mister sin relevans.

Slik trenger det ikke være, heldigvis. Vi bor i et land der vi har alle forutsetninger for å være i førersetet for moderne utdanning. Vi har i dag midler tilgjengelig for å gjøre skoleløpet mer innovativt, virkelighetsrelevant og engasjerende enn noen gang tidligere. Mulighetene er der, det handler bare om hvordan man utnytter dem.

Klasseromsdøren kan nemlig være en inngang til resten av verden: Et sted der vi kan snakke med personer i andre land, få «live»-oppdateringer fra hele verden og utforske hva enn vi måtte ønske.

Før hadde læreren svarene på alle spørsmål, i dag finner man svarene raskere ved å foreta et Google-søk. I dagens klasserom betyr det at klasselederen i økende grad må stå for problemstillingene, heller enn faktakunnskapen. Som klasseleder er det ditt ansvar at elevene oppnår målene de skal, og at de forstår hvordan de kom seg dit. Det betyr

likevel ikke at du må være klassens raskeste på Wolfram Alphram.

Det behøver ikke være så vanskelig å variere undervisningen. Ingen forventer at lærere skal gå over til heldigital undervisning. Elevene har fortsatt behov for den gode formidleren, og det vil i tillegg være lite hensiktsmessig å gape over for mye på en gang. Derfor kan en god huskeregel være å tørre. Et hinder for mange er nemlig dårlige erfaringer. Du prøver én gang, du skal vise én video fra YouTube. Nettet henger seg opp, og elevene himler med øynene. Da er det lett å legge pc-en på hylla.

Ved å tørre kan du hver time prøve én ny ting. Du skal hoppe i det med begge beina, enten det er ved å «flippe klasserommet», samskrive oppgaver eller noe så enkelt som å gjennomføre en Kahoot. Videre er det viktig å spørre. For at klassen, du som klasseleder så vel som elevene dine, skal oppnå best mulig læringsutbytte, må dere ha dialog. Du må spørre dem hva de synes om at du prøvde noe nytt.

Når du spør, så svarer vi. Når du inviterer til å prøve noe nytt, så blir vi med. La oss begynne i dag.

Oslo, januar 2015 Benjamin Myrstad og Kristoffer Hansen Elevorganisasjonen

Innhold

Kapittel 1

Læring i det digitale klasserommet

8

Teknologi til besvær og begjær?

9

Pedagogiske idealer

11

Elevers eierskap til egen læring

12

Det globale klasserommet

15

Personlige læringsnettverk 16 Med rektor som støttespiller

17

Kapittel 2

Kom i gang med å bygge læringsnettverk

20

1. Slik åpner du en Twitter-konto

20

Å følge andre

21

Å «tvitre» selv

22

Å holde oversikt

23

Hva du oppnår med Twitter 25

Twittersøk uten konto

26

2. Slik begynner du å blogge

28

Å skrive blogginnlegg

29

Se hvor leserne kommer fra

30

Hva du oppnår med blogg

31

3. Slik holder du oversikt over nettsider med RSS

32

32

Hva du oppnår med RSS

4. Slik treffer du andre med Skype

33

Å finne andre på Skype

33

Hva du oppnår med Skype 34

5. Slik kommer du deg på Facebook

35

Å bruke Facebook til nettverksbygging

35

Hva du oppnår med Facebook

35

6. Slik samler du trådene med Storify

36

Å lage en historie

36

Hva du oppnår med Storify

37

Kapittel 3

Digitale verktøy egnet for undervisning 38 Samskrive og dele dokumenter

39

Start tankeprosesser med Wordle

39

Pedagogiske tips

40

Bruk Padlet til idéutvikling og notater

40

Pedagogiske tips

41

Notér rett på nettet med WebNotes

42

Pedagogiske tips

43

Del notater med OneNote

44

Pedagogiske tips

45

Del dokumenter med Dropbox 46 Pedagogiske tips

47

Skriv sammen og del filer med Google Docs / Google drive

47

Pedagogiske tips

49

Jobb i skyen med One Drive /Office 365

50

Søke etter informasjon

51

Spesifikke søk

51

Avansert søk

52

Søke i et spesielt land eller domene

52

Alternative søkemotorer

53

Kommunisere ved hjelp sosiale medier 56 Spre informasjon i klassen med Facebook

56

Pedagogiske tips

57

Treff en annen klasse på Skype

57

Pedagogiske tips

58

Kombiner samtale og video på Google Hangouts og YouTube

60

Pedagogiske tips

61

Vise frem sin kompetanse

63

Styrk elevenes skriving med blogg

63

Pedagogiske tips

63

Sjekk kunnskaper med Kahoot 69 Pedagogiske tips

71

Ta opp framføringer med opptaksutstyr

71

Pedagogiske tips

73

Bruk videoer fra YouTube i presentasjoner

73

Kapittel 4

Samarbeidslæring 76 Pedagogiske grunntanker i samarbeidslæring

76

Arbeidsmåter og oppgaver

78

Oppgaver for å skape en trygg gruppe 78 Stille spørsmål til gruppen

80

Oppsummeringer underveis

80

Lesing av nytt stoff

80

Skriveforberedelser og samskriving

81

Samarbeid om presentasjoner

81

Finn en som vet

82

Send et problem

82

Lurt å tenke på

83

Kapittel 5

Omvendt undervisning

84

Pedagogiske grunntanker

84

Arbeidsmåter og oppgaver

86

Videoer til omvendt undervisning

87

Khan Academy og NDLA

88

YouTube 88 Ted talks, TedEd og ItunesU

89

Lurt å tenke på

90

Kapittel 6

Spill i undervisningen

93

Pedagogiske grunntanker

94

Eksempler på arbeidsoppgaver

95

Spill og litterær analyse – Gone Home

96

Rollespill og simulering – Democracy 3

96

Spill i religion og etikk – The Walking Dead

97

Lurt å tenke på

98

Kapittel 7

Digital dømmekraft og bruk av digitale verktøy 100 Hvordan skal jeg oppføre meg?

101

Hvem kan jeg stole på?

103

Når skal jeg bruke digitale verktøy?

105

Hvem har ansvaret?

107

Kapittel 8

Hva sier forskningen om det digitale klasserommet?

109

Ja eller nei til digital teknologi i skolen?

110

Suksessfaktor 1: Klasseledelse

111

Suksessfaktor 2: Eleven i sentrum 112 Suksessfaktor 3: Bruk av verden utenfor

113

En lærer for fremtidens skole

115

Litteratur 119

Kapittel 1

Læring i det digitale klasserommet Denne boken viser deg hvordan du på en smart og enkel måte kan bruke digitale verktøy til å fremme elevenes læring. I dag har vi lærere tilgang til teknologi som gir oss muligheter vi bare kunne drømme om for ti år siden, muligheter til å skape differensiert og tilpasset opplæring, og til å gjøre læringen mer virkelighetsnær og engasjerende for elevene. Nøkkelen er å få teknologi, pedagogikk og faglig innhold til å henge sammen.

Lærere er eksperter på faginnhold og pedagogikk. Mange lærere kvier seg like fullt for å ta i bruk de nye mulighetene. Noen er usikre på hvordan man bruker ulike digitale verktøy rent teknisk, noen er redde for å miste kontrollen over klasserommet, og andre synes det er vanskelig å vurdere hva de ulike verktøyene egner seg til pedagogisk sett.

I denne boken tar jeg for meg konkrete eksempler på hvordan man kan skape god læring ved hjelp av digital teknologi. Jeg er delvis engelsklærer og delvis skoleleder ved Sandvika videregående skole, og denne boken bygger på min erfaring med bruk av digitale verktøy gjennom en årrekke. Særlig springer boken ut av et prosjekt jeg gjennomførte med mine elever i 2013. Etter et halvt år der vi forsket på bruk av teknologi i undervisningen, bestemte hele klassen seg for å skrive en bok om dette, myntet på lærere. Elevene sto helt fritt til å velge temaer de mente var relevante, og de bestemte selv om de ville være prosjektledere, redaktører 8

Det digitale klasserommet

eller tekstskrivere. Prosjektlederne og redaktørene bidro selvsagt også med tekster. Eierskapet til prosjektet og mulighetene til å velge innhold og form var med på inspirere til innsats, og jeg opplevde et stort engasjement rundt prosjektet hos elevene. Resultatet ble en e-bok, Connected Learners (Michaelsen 2013), og boken du nå holder i hånden, er en videreutvikling av denne. Selv om boken altså har utspring i et prosjekt i videregående skole, er den like relevant for deg som underviser i grunnskolen, fordi verktøyene og metodene som brukes, kan anvendes på tvers av trinn og fag, med fornuftig tilpasning.

I kapittel 2 og 3 viser jeg skritt for skritt hvordan du kan ta i bruk et utvalg digitale verktøy, og hva de egner seg til. Jeg har konsentrert meg om det som er gratis, eller som skolen trolig allerede har kjøpt inn. I kapittel 4, 5 og 6 ser vi nærmere på noen arbeidsmetoder som egner seg for bruk av digital teknologi: samarbeidslæring, omvendt undervisning og bruk av spill i undervisningen – det siste skrevet av Tobias Staaby og Aleksander Husøy, som er lærere ved Nordahl Grieg videregående skole.

Kapittel 7 handler om temaet digital dømmekraft, som er sentralt uansett verktøy og metode.

Det finnes selvsagt mange flere verktøy enn de som får plass i denne boken, og nye kommer stadig til. Men uansett hvilke man velger, er det viktig at læreren vurderer dem pedagogisk og opp mot det faget som skal læres. Jeg håper at boken kan hjelpe deg til å se noe av den digitale teknologiens pedagogiske potensial, og i tillegg kan hjelpe deg med å komme i gang. I dette kapitlet forklarer jeg hvorfor du bør lese denne boken, og hvorfor du bør utforske digitale verktøy i undervisningen. I kapittel 8, som er skrevet av Marte Blikstad-Balas, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og tidligere lærer, er mine kjerneargumenter underbygd av forskning.

Teknologi til besvær og begjær? Å bruke teknologi har blitt en naturlig del av vår hverdag, men fortsatt strever vi med å finne god bruk i skolen. Norske klasserom er fylt med teknologi, både i grunnskoler og i videregående skoler. I videregående har alle elevene minst én enhet 1: Læring i det digitale klasserommet

9

på nett – pc, Mac, nettbrett og/eller smarttelefon. Mange lærere synes datamaskiner, brett og smarttelefoner utgjør et forstyrrende element i undervisningen, og irriterer seg over elever som surfer og ser filmer mens lærerne foreleser og forklarer.

Youtube, Facetime, Facebook, Instagram, Snapchat og Skype – det er mange fristelser på en skjerm.

Et svar på utfordringen er å kontrollere elevenes bruk av teknologi, for eksempel ved å begrense nettilgangen. Men selv om fylkeskommuner og kommuner kjøper inn og distribuerer Internett-kontrollprogram til skolene, er det å stenge nettet fullstendig en illusjon. Prøv å søke opp private nett på skolen din, og du vil se at elevene har tilgang til nettverk nesten overalt. Da kan løsningen heller være mobiltelefonhotell eller andre innsamlingsløsninger der man fratar elevene tilgangen til digitale teknologier fullstendig.

Problemet med slike begrensninger er at elevene våre skal ut i et samfunn og et arbeidsliv der man må beherske stadig nye digitale teknologier. «Digitale ferdigheter» regnes som en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen, og det er skolens oppgave å legge til rette for at elevene kan utvikle slike ferdigheter. Det å ha en god dialog med elevene vil derfor være en bedre utnyttelse av undervisningstiden enn å stenge nettet og tenke at problemet er løst. Som lærere kan vi hjelpe dem med å utvikle en bevisst holdning til egen læring og til hvordan de best utnytter tiden på skolen – og på nettet. Det eneste vi kan si med sikkerhet om fremtidens samfunn, er at alle trenger å kunne oppdatere seg og være i stand til å lære mer. Fremtidens yrker er fortsatt ukjente, og vårt samfunnsoppdrag er å utdanne velinformerte, kreative, arbeidsomme og initiativrike samfunnsborgere.

Det som skjer i klasserommet – med ulike teknologiske hjelpemidler – må derfor være styrt og planlagt av læreren, i tett dialog med elevene. Elever er ofte eksperter på sosiale medier og spill, men det er læreren som er ekspert på læring. Det er derfor læreren som må styre det som skjer i klasserommet, og være bevisst i sitt metodevalg. Når skal vi legge bort maskinene, og når skal de brukes? Til hva skal de brukes, og hvorfor?

For å håndtere slike spørsmål trenger lærere imidlertid en viss digital kompetanse, og mange synes det blir for vanskelig å «lære opp seg selv» i tillegg til alle oppgavene man har fra før i en krevende undervisningshverdag. Men slik trenger det ikke være. Et mål med denne boken er å vise at digitale verktøy også kan frigjøre 10

Det digitale klasserommet

tid, at det går an å ta små skritt om gangen, og at veien blir til mens man går. Den bruken av teknologi som jeg tar til orde for i denne boken, henger sammen med et pedagogisk ideal som setter elevens læring i sentrum. Torunn Gjelsvik, som driver Akademiet Nettstudier og Heltberg Nettstudier, har formulert dette på en god måte (2015): Løsningen på skolens utfordringer er verken at lærerne må ha mer utdanning eller mer kontortid, eller at elevene må få begrenset tilgang til Internett. Vi trenger å innovere måten vi legger til rette for læring på, ved å sette eleven i sentrum. La oss bruke teknologien til å avlaste lærerne for instruksjonsoppgaven, slik at vi frigjør tid til å tilpasse det faglige opplegget bedre til hver enkelt elev. Og etter hvert som elevene blir eldre, må vi bygge bro over fagdisiplinene og tørre å gi dem oppgaver som det ikke fins fasit til. Det er denne kompetansen et komplekst arbeids- og næringsliv større og større grad vil etterspørre.

Pedagogiske idealer Jeg hevder altså at vi må forandre pedagogikken for å kunne utnytte teknologien til bedre læring. Dersom læreren foreleser og stiller spørsmål til klassen basert på fakta i læreboken, er digital teknologi et forstyrrende element. Dersom elevenes oppgave er å gjenfortelle det som står i læreboken og det læreren har sagt, vil bruk av pc ofte bare være distraherende og hindre læring. Men dersom elevene får selvstendige oppgaver som gir dem en forskende rolle, der de søker etter innhold og samarbeider med andre, vil digital teknologi kunne gi elevene et enormt læringsrom.

Utenfor skolen ser vi en slik måte å kommunisere på og lære på. Læring foregår i samspill med andre, og digitale verktøy spiller en viktig rolle i kommunikasjon og informasjonssøking. Mange skoler er digitale, ingen tvil om det, men bruken er ofte fortsatt konservativ. Elevene gis få muligheter til å være kreative i sin bruk av teknologi, og få lærere og skoler utnytter fullt ut mulighetene til samarbeid på tvers av skoler og landegrenser. Når man diskuterer hvilke ferdigheter den oppvoksende generasjonen trenger, nevnes ofte kreativitet og innovasjon sammen med bruk av teknologi. Allikevel er det ikke nok å si dette. Hvordan kan vi legge til rette for at elever får brukt sin kreativitet i læringen? Det blir utfordringen.

1: Læring i det digitale klasserommet

11

Elevers eierskap til egen læring En grunnleggende tanke i en god «digital pedagogikk» er altså at eleven står i sentrum og er en aktiv skaper av sin egen læring. Med formuleringen «eierskap til egen læring» vil kanskje noen assosiere til begrepet «ansvar for egen læring». Tanken om «ansvar» ble av noen misforstått som at læreren skulle overlate ansvaret til elevene, noe som favoriserte de flinke, selvgående elevene – som like fullt kunne trengt mer aktiv veiledning. Ivar Bjørgen, professor i psykologi ved NTNU, var en av dem som innførte begrepet, og han har pekt på at poenget ved å sette elevenes læring i sentrum ble misforstått, og at begrepet «etter hvert ble brukt mer som et moralsk påbud til elevene enn som modell for læring» (Bjørgen 2012).

Når jeg her skriver om «eierskap» til egen læring, sikter jeg til at elevene er med på å bestemme undervisningsinnhold og vurderingsformer, men uten å overta ansvaret for opplæringen.

I vårt klasserom har jeg jobbet mye med å rette oppmerksomheten mot eleven og læringsarbeidet. Jeg tar utgangspunkt i læreplanmålene og bruker dem aktivt til å planlegge og styre undervisningen i samarbeid med elevene. Vi kan endre det vi gjør i klasserommet, basert på aktuelle hendelser og nyheter så lenge vi dekker ett eller flere læreplanmål. Siden elevene har oversikt over hva som skal gjøres, kan de også lettere jobbe med læreplanmålene i det tempoet som passer for dem, slik at opplæringen kan tilpasses hver enkelt. Ved å la elevene arbeide i eget tempo med læreplanmålene vil man kunne utfordre de som behersker målene godt, samtidig som man frigjør tid til å gi mer støtte til dem som trenger hjelp.

Denne elevsentrerte arbeidsmåten har også konsekvenser for vurderingene og tilbakemeldingene til elevene gjennom året. Her skiller jeg selvsagt mellom formativ og summativ vurdering, det siste er ikke aktuelt i barneskolen. Men mine elever i videregående vet at de selv er ansvarlige for å vise meg at de mestrer alle målene i faget, for å få en god karakter. De skal også selv kunne foreslå måter de kan vurderes på, slik at jeg ser at de har oppnådd kompetansenemålene i faget. Dette er i kontrast til den tradisjonelle måten, der alle elever får samme prøve på samme dag.

Ved å ha eierskap til vurderingen blir elevene motivert til å vise meg hva de kan. En slik bevissthet og medfølgende eierskap til egen læring resulterer i interessante og konstruktive diskusjoner i klassen. Hva skal vi gjøre fremover, hvordan vi skal gjøre det, og hvorfor? Også på barnetrinn og ungdomstrinn er det blitt vanlig å tenke at elevene skal involveres i vurdering av eget arbeid. For eksempel har Egge barneskole 12

Det digitale klasserommet

tatt disse betingelsene for god underveisvurdering med i sin strategiplan for elevvurdering (Egge barneskole 2011): •

Både elever og lærere må kjenne til målet for arbeidet

•

Elevenes nåværende ståsted må beskrives

•

Læreren må fortelle eller gi råd om hvordan eleven kan nå målet

•

Eleven må selv delta i vurderingsarbeidet

For å illustrere denne arbeidsmåten i min klasse viser jeg her et skjema som elevene fikk ved skolestart i faget engelsk i videregående trinn 1. Skjemaet gjelder læreplanmål og vurdering av skriftlig kommunikasjon.

Kompetansemål:

Dokumentert måloppnåelse

Vurderingsform

Elevens vurdering

Lærerens vurdering

Vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst Forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram Forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner Lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram Bruke egne notater for å skrive tekster med tilknytning til eget utdanningsprogram Skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon Bruke mønstre for rettskriving, ordbøying og variert setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst Produsere ulike typer tekster tilpasset digitale formkrav i forskjellige digitale medier Vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte

1: Læring i det digitale klasserommet

13

Elevene fyller selv ut hvordan de kan dokumentere måloppnåelse, og hvilken vurderingsform som har blitt brukt. Det kan være heldagsprøver, et blogginnlegg, en presentasjon og så videre. I forkant får de et kriterieark der de ser hva det innebærer å ha høy, middels og lav kompetanse. Under elevenes vurdering skriver de høy, middels eller lav måloppnåelse, og så skriver læreren inn sin vurdering til slutt.

I noen klasserom domineres elevenes arbeid av belønning og straff ut fra en logikk om at «hvis du gjør dette, så skjer dette»: Hvis du ikke arbeider, stryker du; hvis du snakker i klassen, får du anmerkning; og hvis du bruker Internett, vil du bli tatt i juks. Forskning viser at slik ytre motivasjon har liten langsiktig effekt. Faktisk presterer elever som får betalt for skolearbeid, under det nivået de har forutsetninger for å klare (Pink 2009). For å lykkes med skolearbeid over tid trengs i stedet utholdenhet og indre motivasjon. Når elevene engasjerer seg i oppgaver de finner genuint interessante, er de villig til å legge ned hardt arbeid. Og jeg vil hevde at de også arbeider bedre når de selv har eierskap til tolkningen av kompetansemålene og hvordan de skal vurderes.

Elevenes tilbakemelding

Som elev har det vært veldig greit å ha et så nært forhold

til kompetansemålene i faget som vi har. Ved å gjennomgå

disse i starten av året får man en forståelse over hva man skal lære i løpet av skoleåret, hvordan man allerede ligger an, og hvordan man kan forbedre seg. Som elev er det til tider vanskelig å vite hva det forventes at du kan. Ved å jobbe med kompetansemålene på denne måten har vi som elever alltid en grei oversikt. Å få ansvaret for å fylle ut målene underveis og kunne vise til arbeid som dekker målene, gjør også at man ved slutten av året har noe å vise til. Ved en eventuell eksamen er det også veldig praktisk at vi har muligheten til å gå tilbake og se hvordan vi jobbet med de ulike temaene, noe som ellers kunne vært vanskelig å huske.

Hanne Wiger, 3stf Sandvika videregående skole

14

Det digitale klasserommet

Det globale klasserommet En annen kjernetanke i en god «digital pedagogikk» er at læringen som foregår i skolen, med fordel kan foregå i samme former som læringen i samfunnet utenfor.

Dersom elevene lurer på noe, spør de gjerne en venn på Facebook eller slår opp på YouTube. Også den eldre generasjonen lærer slik, via diskusjonsfora og instruksjonsvideoer på nett. Man kan umiddelbart få svar på det man er engasjert i akkurat nå, fra andre som er engasjert i nettopp det samme. Ved å åpne opp klasserommet og søke støtte og samarbeid med andre understøtter man nettopp denne måten å lære på. Vi kan formulere dette som at klasserommet blir «globalt», vi åpner det for resten av verden ved å slippe til andre stemmer enn elevenes, lærerens og lærebokforfatternes. I det globale klasserommet fungerer prinsipielt sett hele verden som støtte for elevenes læring.

Det globale klasserommet gir læreren et godt utgangspunkt for å ta opp temaet kildekritikk og hvem man kan stole på. Dette temaet kommer jeg tilbake til i kapitlet om digital dømmekraft (kapittel 7). Men det viser med all tydelighet at når veggene i klasserommet forsvinner, blir læreren viktigere enn noen gang. God digital klasseledelse er ikke ensbetydende med at læreren må være «ledende», eller ekspert på den digitale teknologien. For å si det med elevorganisasjonens representanter i forordet: Man kommer langt med å tørre å spørre, og å tørre å lære noe nytt. Læreren er fortsatt den viktigste i elevenes læring, men undervisningen må endres fra et lærerfokusert klasserom til at læreren rettleder elevene i deres «selveide» læreprosess. I et globalt klasserom er det altså læreplanen som styrer undervisningen, ikke lærebøkene.

Som beskrevet over er elevene aktive i arbeidet med å finne ut hvordan de skal nå kompetansemålene, og i å vise hva de har lært. Når de selv må ta valg i håndtering av informasjon og kommunikasjon med reelle kommunikasjonspartnere utenfor klasserommet, får de en egeninteresse av å lykkes, og dette skaper engasjement.

En sentral faktor i læring utenfor det tradisjonelle klasserommet er jevnalderlæring, eller «peer education», det vil si at elevene lærer av og med hverandre. Dette kan utnyttes i klasserommet og systematiseres i faste grupper som jobber sammen (se avsnittet om samarbeidslæring i kapittel 4), eller det kan foregå på mer uformelle arenaer. Når det gjelder bruk av teknologi, kan man med fordel organisere det slik at elevene hjelper og lærer av hverandre. Michael Fullan kaller dette «dobbel læring». Fullan er en kanadisk universitetsprofessor som har vært sentral i det som blir

1: Læring i det digitale klasserommet

15

referert til som en svært vellykket omstilling av utdanningssektoren i Ontario. Satt i system i undervisningen vil denne formen for samarbeide bygge opp om ferdigheter i kritisk tenking, kommunikasjon og problemløsning (Gwee 2003).

Personlige læringsnettverk Nettverksbygging er altså viktig for elevene. Det er også viktig for læreren, for en lærer er ingen øy. Vi kan faktisk si det slik at i det store bildet er lærerens læring like viktig som elevenes. Når læreren bygger et nettverk utenfor klasserommet for å gjøre læringen mer relevant og interessant for elevene, bidrar det også til at læreren øker sin kompetanse. Vi lærer så lenge vi har elever.

Som et eksempel kan jeg nevne mitt eget nettverk, som består av lærere som er eksperter på utdanning og læring ved hjelp av teknologi. Gjennom nettverket holder jeg meg oppdatert på nyttige læringsprogram, hjelpemidler, nettsider, undervisningsforslag – listen er uendelig. Jeg har kontakter i mange land som jeg ofte spør om hjelp og råd, for eksempel en bekjent i Skottland som bidro med å svare på spørsmål fra elevene mine under folkeavstemningen i 2014. Vi møttes via Google Hangout rundt temaet «The Scottish referendum», og opptaket av samtalen gikk rett ut på YouTube, slik at elevene kunne notere ned alle svarene. Med andre ord bruker jeg nettverket både til min egen læring og til mine elevers. Jeg synliggjør overfor elevene at jeg ikke er ekspert på alle områder, men kan søke råd for å supplere det vi finner i læreboken og på nett. Det er et fantastisk utgangspunkt for interessante samtaler og undervisning. Uansett hvilket trinn man underviser på og hvilket språk man kommuniserer på, vil et nettverk av lærere og eksperter komme til nytte for elevene og læreren. Neste kapittel viser deg hvordan du enkelt kan begynne å bygge opp ditt eget nettverk.

Det startet med en Twitter-melding

Når man jobber med tenåringer er det viktig å følge med

på hva som skjer innenfor sosiale medier og teknologi.

Nå som vi alle er i kontakt med hverandre, var det naturlig for meg å prøve å etablere kontakter over hele verden. Jeg underviser i engelsk i videregående skole, og jeg ønsket å sette studentene mine i kontakt med jevngamle studenter som hadde engelsk som morsmål.

16

Det digitale klasserommet

Jeg sendte ut en tweet der jeg etterspurte kontakt med lærere som tenkte i samme bane som meg selv, og ventet på svar. Svaret kom raskt! I løpet av én dag hadde jeg fått kontakt med en skole i Massachusetts. Etter noen mailer og Skype-samtaler mellom meg og min transatlantiske kollega ble vi enige om når klassene våre kunne møtes og samtale via Skype.

Vi lærerne bestemte diskusjonstemaer på forhånd og delte opp klassene i grupper på fire elever, med én datamaskin per gruppe. Elevene forberedte spørsmål på forhånd, og resultatet ble en suksess. Mine elever var veldig oppspilt over å ha snakket med jevnaldrende amerikanske «high school»-elever.

Oppfølgingen var en lukket gruppe på Facebook med mer kontakt i tiden som fulgte. Hver gang vi skal «møte» våre nye amerikanske venner, gleder elevene mine seg. Utvekslingen av spørsmål og de svarene vi får, er virkelig inspirerende, og de amerikanske elevene setter akkurat like mye pris på kontakten som elevene mine.

Elaine Fleischer, lærer Nadderud videregående skole

Med rektor som støttespiller Det tar tid å sette seg inn i noe nytt, og ved mange skoler blir utforsking og utprøving av digitale verktøy overlatt til hver enkelt lærer. Selv om lærere bygger personlige læringsnettverk til hjelp og støtte, blir endringen da avhengig av slike ildsjeler som skolen ofte har vært preget av, og vi kan få større forskjeller mellom det som skjer i klasserom på samme skole, enn mellom skoler generelt. Det er bedre at arbeidet med digitale verktøy forankres i skoleledelsen.

Det er min mening at flere skoleledere burde kaste seg inn i debatten om bruk av teknologi i undervisningen. Rektor er den som skal lede skolens utvikling, og vedkommende bør være visjonær og fremtidsrettet, og interessert i hvordan bruk av teknologi kan øke elevenes læringsutbytte. Når jeg reiser rundt og holder kurs, pleier jeg å si at hvis skoleledere ønsker at lærerne skal bruke blogg, sosiale verktøy og digitale hjelpemidler i klasserommet, må lederne selv også gjøre det. (Det samme gjelder i klasserommet. Hvis lærerne ber elever bruke dette, bør de gå foran som et godt eksempel.) En god skoleleder tørr selv å utforske ny teknologi, og går 1: Læring i det digitale klasserommet

17

slik foran som et godt eksempel for sine lærere. En god skoleleder legger også til rette for at lærere kan danne fellesskap på egen skole rundt bruk av digitale verktøy i undervisningen.

Digitalt kompetent, eller i det minste åpen for læring?

Jeg er så gammel at jeg har hatt et liv før Internett. Mine

barn synes det er en absurd tanke, og etter hvert er jeg

tilbøyelig til å være enig med dem. Men nettopp fordi jeg har levd før og etter www, har jeg også gjort meg noen tanker om hvorfor dette berømmelige nettet utfordrer oss i skolen. Kan det ha noe med synet vårt på kunnskap og læring å gjøre? Dersom vi fortsetter å tenke at kunnskap er objektivt gitt, og at læring er individuell reproduksjon av fakta, ispedd litt felles refleksjon når det passer inn, så blir et digitalt liv forstyrrende og plagsomt. Men hva om vi ser på kunnskap og læring som noe grunnleggende sosialt, som noe vi konstruerer sammen med andre, innvevd i en sosial og kulturell kontekst med historisk forankring? At selve samspillet mellom mennesker, og mellom den enkelte og redskapen, er vesentlig for læring. Tenker vi rett og slett annerledes ved hjelp av digitale verktøy?

Min tid som rektor har gått fra det totalt analoge til det nærmest totalt digitale. Læringskurven har vært bratt, og jeg har mang en gang hatt lyst å logge av, legge ned, stenge ute, alternativt rive av meg håret.

Men jobber man med ungdom, har man neimen ikke noe annet valg enn å begi seg ut i det jeg liker å se på som et digitalt kreativt kaos. Et fantastisk sted å være, forresten.

Min jobb som skoleleder er å inspirere, motivere, kommunisere, inkludere, lytte og orientere meg mot de omgivelsene jeg er en del av, følge nøye med på det som kommer, og skape en kultur for innovasjon. I dag handler dette svært mye om å være digitalt til stede der kunnskap konstrueres og deles. Jeg er derfor på FB med alle mine tilsatte. Mandag morgen kan jeg kommentere en hyttetur eller et barneselskap, og det bringer oss nærmere hverandre. Så er alle våre tilsatte med i en lukket «ansatt-gruppe», også denne på FB. Små og store sorger og gleder deles der. «Noen som vil være med på teater, en

18

Det digitale klasserommet