Kunsten å påvirke

TEKSTER 2000 – 2010 Anne Lise Jomisko

KUNSTEN Å PÅVIRKE

RETORISKE TEKSTER FRA LUDVIG HOLBERG TIL I DAG Kunsten å påvirke er en antologi med et utvalg retoriske tekster fra Ludvig Holberg til i dag, med hovedvekten på nyere tekster. Heftet er ment som et supplement til norskverk i den videregående skole etter Kunnskaps­ løftet. Læreplanen i norsk vektlegger nå retorikk, muntlig og skriftlig. Alle tekstene har oppgaver som hjelper elevene til se hvilke retoriske grep som er brukt. I en innledning gis en kort presentasjon av retorisk talekunst og skrivekunst.

Tommy Moum

KUNSTEN Å PÅVIRKE

RETORISKE TEKSTER FRA LUDVIG HOLBERG TIL I DAG Tommy Moum

KUNSTEN Å P Tommy Moum

ISBN 978-82-02-37247-7

9 788202 372477 www.cappelendamm.no

Kunsten-a-pavirke_omslag_v2.indd 1

Feb/07/12 21:04

KUNSTEN Å PÅVIRKE RETORISKE TEKSTER FRA LUDVIG HOLBERG TIL I DAG tommy moum

retorikk_materie_v14.indd 1

Feb/07/12 21:57

Tommy Moum cappelen damm

retorikk_materie_v14.indd 2

Feb/07/12 21:57

RETORISKE TEKSTER FRA LUDVIG HOLBERG TIL I DAG

retorikk_materie_v14.indd 3

Feb/07/12 21:57

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Muntlige tekster 1814 OG RIKSFORSAMLINGEN PÅ EIDSVOLL

Christian Magnus Falsen: Frihedens hellige Ild! . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 SVENSKENE KOMMER

Niels Hertzberg: Til Vaaben! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 KAMPEN FOR SELVSTENDIGHET

Bjørnstjerne Bjørnson: Selvstændighedens æresfølelse . . . . . . . . . . . . 28 AGITASJON OG PROPAGANDA

Einar Gerhardsen: Hva skal vi gjøre med judasene? . . . . . . . . . . . . . . 35 KRIGEN I NORGE

Vidkun Quisling: Proklamasjon til det norske folk . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Haakon 7.: Mine plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 POLITISK TALEKUNST I TV-ALDEREN

Siv Jensen: Pressekonferanse om sexanklager i Frp . . . . . . . . . . . . . . 50 Kristin Halvorsen: Sluttappell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 KRIGEN MOT TERRORISME

George W. Bush: Nå skal Taliban betale prisen . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Osama bin Laden: Troens vinder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 ALTERNATIVE TALERSTOLER

Shabana Rehman Gaarder: Hjertets migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 STORTINGET – LANDETS VIKTIGSTE TALERSTOL?

Christian Tybring-Gjedde: Så kulturelt utslettende er vi vel ikke? . . . . . . . 73 Bent Høie: Tenk om … Svar til Tybring-Gjedde . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 KRIG OG FRED

Barack Obama: Kan krig være rettferdig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 22. JULI 2011: DEN SVARTE FREDAGEN

Statsminister Jens Stoltenberg: Mer demokrati, mer åpenhet . . . . . . . . . 89 Kronprins Haakon: I kveld er gatene fylt av kjærlighet . . . . . . . . . . . . . 92 Hans Majestet kong Harald: Friheten er sterkere enn frykten . . . . . . . . . 95

4 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 4

Feb/07/12 21:57

Skriftlige tekster FOLKEOPPLYSNING

Ludvig Holberg: Fruentimmers Selskab er Rekreation. Epistola XCIX . . . 100 DIKT SOM VÅPEN

Inger Hagerup: Aust-Vågøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 DRØMMEN OM NORGE

Tarjei Vesaas: Ved tunnel-gapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Dag Øistein Endsjø: Nasjonalromantikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Thomas Hylland Eriksen: Tomme trusler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 RELIGION – VÅR TIDS TABU?

Muhammad Usman Rana: Den sekulære ekstremismen . . . . . . . . . . . 123 Hege Storhaug: Hvilket makabert svik! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 RUSSETID

Bernt Hagtvet: Fri oss frå den bottenlause vulgariteten . . . . . . . . . . . 129 22. JULI 2011: TID FOR ETTERTANKE

Marte Michelet: Vennlighetens tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Ida Jackson: Hva skal jeg si? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137 Sara Azmeh Rasmussen: Politisert nestekjærlighet . . . . . . . . . . . . . 142 LITTERATUR OG KRITIKK

Trond Berg Eriksen: Et loddent sveip gjennom evolusjonen . . . . . . . . . .147

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 5

retorikk_materie_v14.indd 5

Feb/07/12 21:57

INNLEDNING denne antologien inneholder retoriske tekster.

Siden læreplanen i norsk nå løfter retorikken fram igjen, har vi prøvd å finne tekster som tydelig viser retoriske grep. Introduksjoner forteller noe om forfatterne og bakgrunnen for de ulike tekstene, og oppgaver vil bidra til å åpne dem for nærlesning og diskusjon. Siden retorikken også kan dukke opp til eksamen, er det viktig at du som elev har trening i å identifisere og kommentere noen av de viktigste begrepene fra den retoriske tradisjonen. Vi gjør derfor et raskt sveip innom noen av disse.

Til slutt i innledningen finner du en enkel modell for retorisk analyse.

Etter at du har lest tekstene og jobbet med oppgavestoffet, kan det være en god øvelse å skrive en sammenhengende framstilling av en slik analyse.

I denne innledningen kan du også lese en kortfattet framstilling av norsk muntlig retorikks historie, med særlig vekt på de siste 200 årene. Mening­ en er blant annet å peke på hvordan samfunnsutviklingen og ikke minst teknologien har forandret talekunstens betingelser dramatisk.

TEKSTUTVALGET Halvparten av utvalget er muntlige taler. Talekunstens historie i Norge er nært knyttet til vår politiske utvikling fra 1814 og framover, og taler har vært viktige i avgjørende historiske situasjoner. I de kritiske april­ dagene i 1940 da landet ble invadert av tyskerne, fikk Vidkun Quislings og kong Haakons taler til nasjonen skjebnesvangre følger. Etter bombeeksplosjonen og massakren 22. juli 2011 bidro både statsministeren, kongen og kronprinsen til å trøste og samle et sjokkert og rådvilt folk.

I antologien er flere av disse talene tatt med.

Muntlig retorikk har selvsagt også spilt en viktig rolle utenfor Norge. Etter flyangrepene på USA i 2001 har den såkalte «krigen mot terror» definert svært mye av utenrikspolitikken i verden. I kjølvannet av al-Qaidas aksjoner mot USA holdt daværende president George W.

6 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 6

Feb/07/12 21:57

Bush en rekke taler som særlig var rettet mot fiende nr. 1, Osama bin Laden. Den saudiarabiske al-Qaida-lederen på sin side svarte med til­ svarende retorikk for å rettferdiggjøre sine handlinger. Ved siden av disse utenlandske tekstene finner du et utdrag av verdens kanskje dyktigste nålevende taler, Barack Obama. Den sittende amerikanske presidenten har gjennom sine opptredener over hele verden løftet talekunsten til nye høyder.

Den andre halvparten av antologien er skriftlige tekster i ulike sjangrer.

I norsk sammenheng er Ludvig Holberg (1684–1754) et naturlig utgangspunkt for skriftlig retorikk. Gjennom sitt omfattende forfatterskap satte han en standard som skulle få stor betydning for både skjønnlit­ teratur og sakprosa i generasjoner framover, både språklig og tema­ tisk. Fram til Holberg var skriftkulturen dominert av religiøse tekster, men det nye opplysningsprosjektet på 1700-tallet betød en kraftig ut­ videlse av hvilke temaer litteraturen kunne handle om. Gradvis vokste det fram en borgerlig offentlighet der aviser, tidsskrifter og bøker var de dominerende mediene. Selv skrev Holberg alt fra historiske og vitenskapelige avhandlinger til komedier, romaner, essay og epistler.

I sine mange korttekster utforsket han emner som til da ikke hadde fått særlig oppmerksomhet.

Med oppfinnelsen av Internett og sosiale medier de siste årene har mulighetene for å ytre seg skriftlig økt formidabelt. Aldri har det vært skrevet så mye som i vår tid. Blogger og nettsteder koker av debatt­ lyst. Det finnes ikke bare et uendelig antall temaer å skrive om, men også et stort utvalg av sjangrer å velge mellom. Hver sjanger har sine egne krav, men til syvende og sist handler også skriftlige tekster om å overbevise mottakeren. Utvalget i denne antologien har stor spenn­ vidde, både i tematikk og sjanger, men tekstene har det til felles at de inneholder retoriske grep som er ganske lett synlige.

RETORIKKENS HENSIKT: Å FÅ VILJEN SIN Retorikk handler om å påvirke. Den som makter å legge fram sin sak på den mest overbevisende måten, vil ha større mulighet for å vinne fram med det han eller hun ønsker. Hensikten med en overbevisende argumentasjon er å få viljen sin i det praktiske livet. Retorikken er derfor nært knyttet til handling. Helt siden antikken har den spilt en viktig rolle innenfor særlig religion, jus og politikk.

Retorikken er likevel ikke begrenset til bare disse feltene. Kunsten å overbevise er like viktig på de fleste andre livsområder. Skriftlige og sammensatte tekster strømmer mot oss fra alle kanter. Radio, tv og Internett, bøker, aviser og tidsskrifter, reklame og tekstmeldinger er fulle av budskap som prøver å påvirke oss. I dagliglivets muntlige kommunikasjonssituasjoner forsøker vi å framstå på en mest mulig fordelaktig måte, og tyr, enten vi tenker over det eller ikke, til retoriske virkemidler. Egentlig kan man si at alle ytringer på en eller annen måte er retorikk i praksis.

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 7

retorikk_materie_v14.indd 7

Feb/07/12 21:57

I8I4 OG RIKSFORSAMLINGEN PÅ EIDSVOLL

retorikk_materie_v14.indd 18

Feb/07/12 21:57

1814 er et skjebneår i norsk historie. På grunn av unionen med Danmark var landet dratt inn i europeisk storpolitikk. Napoleonskrigene gikk mot slutten, og Norge var på den tapende siden. Gjennom den såkalte Kielfreden fra januar 1814 bestemte stormaktene at Danmark skulle gi fra seg Norge til Sverige.

Ikke alle var begeistret for en slik løsning. Ledet av den danske prinsen Christian Fredrik ble det innkalt til riksforsamling på Eidsvoll. Christian Fredriks plan var å bli valgt til konge i en selvstendig norsk stat. Eidsvollsmen­ nenes oppgave var i første omgang å utarbeide en egen Grunnlov og deretter utnevne den danske prinsen til norsk konge. På den måten skulle nord­mennene komme svenskene i forkjøpet.

Av riksforsamlingens 112 representanter var 37 bønder. Under grunnlovsforhand­ lingene og debattene spilte denne gruppen en tilbaketrukket rolle. De domi­ nerende talerne var embetsmenn og velstående borgere med god utdannelse og kjennskap til den klassiske retoriske tradisjonen.

retorikk_materie_v14.indd 19

Feb/07/12 21:57

20 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 20

Feb/07/12 21:57

Christian Magnus Falsen: Frihedens hellige Ild Tale på Eidsvoll 20. mai 1814 En av de ledende mennene på Eidsvoll var Christian Magnus Falsen (1782–1830). Fal­ sen tilhørte det såkalte «selvstendighetspartiet» som kjempet mot en påtvunget union med Sverige. Under riksforsamlingen var han også formann i den komiteen som skulle utarbeide ny norsk konstitusjon. Da Grunnloven endelig var vedtatt 17. mai, gjensto bare valget av Christian Fredrik (1786–1848) som konge. Da fikk noen kalde føtter. Å velge en ny konge uten å ta hensyn til stormaktene var en svært risikabel strategi. Forslag om å ut­ sette kongevalget ble lansert. I en opphetet debatt grep Christian Magnus Falsen ordet:

landsmænd!

Da Budet lød fra Danas Kyst, at Norge var afstaaet til Sverrig, da luede Friehedens hellige Ild i hver Nordmands Bryst! Gjennemtrængte af de varmeste Følelser for Friehed og Uafhængighed, og ydmygende os for den Almægtige, der ene raader over de Dødeliges Friehed og Liv, og veyer deres Skjebne i sin Haand, samledes vi i den Høyestes Templer, og svore vort Fædreneland det gamle Norge, en hellig Eed eendrægtigen og frievilligen, fordie vi følte at Intet var os dyrebarere end Norges Ære, Intet helligere end at rædde vort Fædreneland fra uberegnelige Ulykker. […]

Hvad vilde, hva maatte Nationen, som vi her repræsentere, tænke, naar den fik at høre, at vi, efterat have bestemt at Norge skal have en Konge; frygtagtigen erklærede, at vi nu ikke turde vælge ham? maatte den ikke troe, at vi enten feygeligen mistvivlede om Udfaldet, eller at vi ville forraade dens Friehed? Og vore Naboer, som med tvungen Beund­ ring, ere Vidner til Nationens kraftfulde Yttringer, dens Samvirken til det store Maal: Friehed og Selvstændighed; maatte de ikke, naar de saae os tabe Modet, endnu før Banen er ret Begyndt, selv drage vor Bestem­ melse i Tvivl; maatte de ikke derved endnu mere opmuntres til at troe, at det dog maaske kunde være mueligt, at faae Normanden under Aaget!

Nej! Lader os stille os vore Forfædres Exempler for Øjnene, og erin­ dre, at Kraft, Mod og Enighed overvinde alle Vanskeligheder; lader os erindre hvad vi ere vort Fædreneland, vor Ære, os selv og vore Efter­ kommere skyldige, lader os ikke handle saaledes, at vore Børn og Børne­ børn skulde forbande vort Minde!

Gjennem Opoffrelser og Farer skulle vi maaske kjæmpe os frem til det store Maal, men herlig vil Lønnen være, og stort vil vort Navn blive i Historiens Aarbøger!

Fra Anders Johansen, Jens Kjeldsen: Virksomme ord, 2005

Falsens tale må tydeligvis ha gjort inntrykk, for samme dag valgte riksforsamlingen enstemmig Christian Fredrik til norsk konge. Før avreisen fra Eidsvoll den 20. mai tok representantene hverandre i hendene og erklærte de berømte ordene «Enige og troe indtil Dovre falder».

eendrægtigen: i full enighet

feygeligen: i feighet

1 Hva er Falsens hovedbudskap?

2 Hvordan vil du karakterisere argumentasjonen hans?

Er den preget av logos eller patos?

3 Hvilken topos spiller han på?

4 Hvordan ville en slik tale fra Stortingets talerstol bli oppfattet i dag?

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 21

retorikk_materie_v14.indd 21

Feb/07/12 21:57

SVENSKENE KOMMER Det norske opprøret var likevel ikke siste ord i saken. Da Napoleon endelig

abdiserte, var den svenske kongen Carl Johan på sommeren 1814 klar til å kvit­ tere ut sitt krigsbytte. Med en overlegen militær styrke fikk han en lett kamp mot Christian Fredriks stusselige norske hær. Den danske tronarvingen ble tvunget til å trekke seg som norsk konge, og unionsforhandlinger med svenskene fant sted utover høsten. De norske forhandlerne greide likevel å få svenskene til å godta Norge som en selvstendig stat med egen Grunnlov og eget Storting.

Unionen med Sverige dreide seg først og fremst om å ha en felles konge.

Den 20. oktober vedtok det første ekstraordinære Stortinget unionsavtalen.

Men før det kom så langt, hadde mange glødende patriotiske ord falt fra taler­ stolen.

retorikk_materie_v14.indd 22

Feb/07/12 21:57

retorikk_materie_v14.indd 23

Feb/07/12 21:57

Niels Hertzberg: Til Vaaben!

Tale i det første ekstraordinære Storting i Christiania 20. oktober 1814 Den kanskje mest berømte talen under Stortingets debatt om unionen ble holdt av prost Niels Hertzberg (1759–1841). Hertzberg hadde tidligere tilhørt det såkalte unionspartiet, som mente at en avtale med Sverige var nødvendig av storpolitiske hensyn. Om vi leser Hertzbergs tale «Til Vaaben!» bokstavelig, kan det likevel virke som han nå har inntatt det motsatte standpunktet. Selv hevdet han senere at talen var ment som en parodi på alle de flammende patriotiske innleggene om fortsatt motstand og kamp for norsk frihet og selvstendighet. Andre mente at Hertzbergs forslag var alvorlig ment.

skulde ingen forening med Sverrig være at opnaae, uden at krænke vor Frihed og Selvstændighed og Eed, da er vistnok bedre at døe med Ære, end leve med Skam. Beslutte vi det Første: at døe med Ære, maae vi tage de Bestemmelser, der sigte til Maalet; thi den, der vil Hensigten, bør ville Midlerne; jeg foreslaaer derfor: 1. Ethvert Compagnie-District skal føde og klæde sine Soldater, ethvert Skibrede sine Matroser.

2. Byerne skulle føde og klæde Garnisonerne. De Byer, som in­ gen have, skal bidrage med Landfolket. ufortøvet: straks, uten å nøle ubrødeligen: ubrytelig

3. Fra Byerne maa ufortøvet transporteres herop i vore Fjeld­ dale, som lettest kunde forsvares mod Fienden, alt det Forraad af Klædes- og Madvarer, som nu haves; thi skal det atter gjælde, maa det blive helligen lovet og ubrødeligen holdt.

24 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 24

Feb/07/12 21:57

4. Kommer Fienden for nogen By, der har Fæstning, skal Com­ mandanterne under Æres og Livs og alle Eiendommes Fortabel­ se være befalede, at, naar Byen ei længere kan forsvares, da skal han skyde den i Brand, og under benævnte Straf forsvare Fæst­ ningen til sidste Mand.

5. De andre Byer og Steder, hvor ingen Fæstninger ere, maae ikke forlades ubrændte; enhver Borger antænde sit Huus, før han forlader det, og hvilken Borger, der træffes fra en af Fienden besat udbrændt By, han hænges som en æreløs Nidding, og hans Eiendomme confiskeres. Enhver Beboer paa Landet være under­ kastet samme Straf, saafremt han forlader sine Huse uden som Askehobe, naar Fienden maatte besætte Gaarden.

Nidding: usling, en person som har begått vanærende handlinger.

6. Hvilkensomhelst Søe- eller Land-Kriger, fra den Høieste til den Laveste, der træffes som en Flygtning, han skydes; og hvo der lader sig fange uden haardt saaret, saa hans Landsmænd kunne see Kampens dybe Mærker, om han udvexles, alle hans Eiendomme confiskeres.

7. Enhver, der kan føre Vaaben, han griber dem; Bærsærkergang forsyne med Vaaben, end, vil han ei svinge dem, han svinge ved Strikken i nærmeste Træ!

Er end dette Lov-Forslag skrevet med Drageblod, som det hedder, vil dog saa til; Mildheds-Systemet er nu ei længere anvendeligt, uden mot fangne Fiender. Fodsporene af hidtil brugte Fremgangsmaade for­ skrække.

Det er saaledes muligt, at vi kunde seire; vel og muligt, at vi nu lev­ ende Normænd udslettes af de Levendes Tal; men vort Navn udslettes aldrig af Verdens Aarbøger, og vi lærte Jordens mægtige Voldsmænd: at det Norske Folk ikke var afhændeligt Fæ.

Dixi et quidem ego liberavi animam meam.

[Jeg har talt og lettet min samvittighet.]

Fra Anders Johansen, Jens Kjeldsen: Virksomme ord, 2005

1 Hva tar Hertzberg til orde for i talen?

4 Hvilke verdier spiller talen på?

2 Hvordan kan man tolke teksten?

Kan den ha vært alvorlig ment, eller er det grunn til å tro på det Hertzberg selv sa om den i ettertid?

5 Hvilke spor av den klassiske retorikken finner vi i teksten?

3 Hvordan ville en slik tale bli oppfattet i dag?

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 25

retorikk_materie_v14.indd 25

Feb/07/12 21:57

KRIGEN MOT TERRORISME

retorikk_materie_v14.indd 56

Bilde

Feb/07/12 21:57

Angrepet på USA 11. september 2001 er den viktigste hendelsen i nyere ameri­ kansk historie. De tre flyene som krasjet i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington DC, sendte sjokkbølger gjennom hele nasjonen og rundt omkring i verden. Det muslimske nettverket al-Qaida tok umiddelbart på seg ansvaret for aksjonen, og navnet på lederen Osama bin Laden (1957–2011) var plutselig på alles lepper.

De første timene etter angrepet var kaotiske. Den amerikanske presidenten George W. Bush (f. 1946) var på et morgenbesøk på en barneskole da meldingene fra New York og Washington kom. Deretter ble han fraktet til presidentflyet Air Force One som evakuerte ham rundt omkring til ulike flyplasser i landet. Først senere på kvelden retur­ nerte han til Det hvite hus, der han holdt sin første tv-sendte tale til nasjonen.

Bilde

Presidenten var tydelig rystet, men greide i løpet av de neste dagene å samle seg, og framsto deretter som en tydelig leder som folket for en stund hadde tilnærmet full tillit til. Hovedbudskapet hans var at terroristene skulle bli holdt ansvarlige, og at angrepet på friheten og den amerikanske levemåten ikke ville lykkes.

De neste fire ukene var spenningen stor når det gjaldt hva USAs første trekk ville bli.

Den 7. oktober talte Bush nok en gang til folket gjennom fjernsynet. Da kunngjorde han at USAs væpnede styrker, støttet av franske og britiske fly, nettopp hadde gått til angrep på al-Qaidas treningsleirer og Talibanregimets militæranlegg i Afghanistan. I en skarp tone lovet han at terroristene og deres medhjelpere ville bli «røyket ut» og stilt til ansvar. Ingen ville kunne være nøytrale i denne kampen som dypest sett handlet om frihet og fred over hele verden. Samtidig understreket han at USA ikke var i krig med islam, men med «de barbariske forbrytere som krenker en flott religion ved å gjennom­ føre mord i dens navn».

Noen timer etter Bushs tale responderte Osama bin Laden gjennom en ferdiginnspilt video som ble sendt over den arabiske tv-kanalen Al-Jazeera. Her begrunnet han hvor­ for Al-Qaida hadde angrepet USA. Hovedargumentet hans var at muslimer lenge hadde vært undertrykket og krenket av amerikanerne. USA hadde nå fått smake den samme medisinen som de selv hadde utsatt andre for. Bin Laden satte 11. september inn i en større religiøs sammenheng der kampen sto mellom de troende og de vantro.

Reaksjonene på bin Ladens tale var entusiastiske i store deler av den muslimske ver­ den. Den skjeggete og lavmælte arabiske forretningsmannen framsto som veltalende, karismatisk og mystisk. Mange var imponert over at organisasjonen hans hadde greid å ramme amerikanerne i hjertet av de to viktigste byene i landet. Bin Ladens retorikk var primært rettet mot den muslimske verden, men han hadde også et ønske om å forklare Vesten bakgrunnen og målet for den kampen han nå ville føre.

At retorikken hans hadde slagkraft, innså også de amerikanske myndighetene. Kort tid etter bin Ladens første tv-opptreden la de press på fjernsynsselskapene og ba dem om ikke å kringkaste flere videoinnspillinger fra terroristlederen. Fra første stund gjaldt det å framstille ham som personifiseringen av ondskapen selv, og da måtte de forhindre at mannen fikk bruke tv-mediet som sin talerstol. Resultatet var at USAs befolkning aldri fikk anledning til å danne seg et nyansert bilde av den mannen som amerikanske spesialsoldater først 10 år senere (2. mai 2011) greide å ta livet av.

retorikk_materie_v14.indd 57

Feb/07/12 21:57

58 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 58

Feb/07/12 21:57

George W. Bush: Nå skal Taliban betale prisen Tale på tv 7. oktober 2001 god ettermiddag. På min anbefaling har USAs militære styrker innledet angrep mot al-Qaidas trenings­ leirer for terrorister og Taliban-regimets militære anlegg i Afghanistan. (…)

For over to uker siden fremmet jeg en rekke klare og konkrete krav overfor Taliban-lederne. Steng terroristenes treningsleirer. Utlever lederne av al-Qaidas nettverk og la alle utenlandske borgere få reise hjem, også amerikanske innbyggere som sitter ulovlig arrestert i landet.

Ingen av disse kravene ble oppfylt. Og nå må Taliban betale prisen.

Ved å ødelegge leirer og forstyrre sambandslinjene vil vi gjøre det vanskeligere for terrornettverket å utdanne nye folk og koordinere deres grusomme planer.

Til å begynne med kan terroristene grave seg dypere ned i huler og andre skjulesteder. Vår militæraksjon er også ment å rydde vei for vedvarende, omfattende og nåde­løse operasjoner, for å røyke dem ut og føre dem for retten.

Samtidig skal Afghanistans undertrykte folk få lære USAs og våre alliertes sjenerøsitet å kjenne.

Når vi rammer militære mål, skal vi også levere mat, medisiner og utstyr til menn, kvinner og barn som sulter og lider i Afghanistan. USA er en venn av det afghanske

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 59

retorikk_materie_v14.indd 59

Feb/07/12 21:57

folket, og vi er venner med nesten en milliard mennesker verden over som lever etter islam.

USA er en fiende av dem som hjelper terrorister, og av de barbariske forbryterne som krenker en flott religion ved å gjennomføre mord i dens navn.

Denne militære aksjonen er en del av vår kamp mot terrorismen, en ny front i en krig som allerede er innledet med diplomati og etter­ retning, det er tatt arrest i finansielle aktiva, og politimyndighetene i 38 land har arrestert kjente terrorister. Tar man i betraktning hva og hvor våre fiender er, skal vi vinne denne konflikten gjennom en opp­ hopning av suksesser, ved å mestre en serie utfordringer med beslutt­ somhet, vilje og formål. I dag er det Afghanistan vi konsentrerer oss om, men kampen er mer omfattende.

Alle nasjoner må foreta et valg. Det finnes ingen nøytral grunn i denne konflikten. Hvis en regjering sponser de lovløse drapsmennene som tar livet av uskyldige, er de selv blitt lovløse og drapsmenn. Og denne ensomme veien følger de på egen risiko.

I dag taler jeg til dere fra Det hvite hus’ Treaty Room, et sted der amerikanske presidenter har arbeidet for fred.

Dagens militæroperasjon har fått navnet Enduring Freedom. Det er ikke bare vår egen frihet vi forsvarer, men også den friheten mennesker overalt skal ha til å leve og oppdra sine barn uten frykt.

Jeg vet at mange amerikanere føler frykt i dag. Og regjeringen tar kraftige forholdsregler. Alle politi- og etterretningsmyndigheter arbei­ der på spreng over hele USA, verden rundt og døgnet rundt.

På oppfordring fra meg har mange guvernører mobilisert nasjonal­ garden for å styrke sikkerheten ved flyplassene. Vi har innkalt reser­ vister for å forsterke vår militære slagkraft og bedre vernet om fedrelandet.

I dag er det medlemmer av våre væpnede styrker som ofrer seg for å forsvare oss, og sine stolte og bekymrede familier, langt hjemmefra.

En øverstkommanderende sender bare Amerikas sønner og døtre ut i krig i fremmede land etter nøye overveielser og mye bønn.

Vi forlanger mye av dem som ifører seg vår uniform. Vi krever at de skal forlate sine kjære, legge store avstander bak seg, risikere å bli skadet og ja, også at de skal belage seg på å måtte ofre sine liv som det ytterste offer. De går inn for saken. De er aktverdige. De representerer det beste i vårt land, og vi er takknemlige.

Til alle menn og kvinner i vårt forsvar, alle i sjøforsvaret, alle i hæren og luftforsvaret, alle i kystvakten og marineinfanteriet sier jeg dette: Dere har et bestemt oppdrag. Målene er klare. Deres mål er rettferdig. Dere har min fulle tillit, og dere skal få ethvert redskap dere trenger for å utføre deres plikt.

Nylig fikk jeg et rørende brev som sier en hel del om Amerika i denne tunge stunden, et brev fra en jente i fjerde klasse som har en far i det militære. «Selv om jeg ikke vil at pappa skal krige,» skrev hun, «så er jeg villig til å gi ham til deg.»

Dette er en dyrebar gave. Den største gaven hun kunne gi. Denne unge jenta vet hva Amerika er. Siden 11. september har en hel genera­

60 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 60

Feb/07/12 21:57

sjon unge amerikanere fått ny innsikt i frihetens verdi og i dens pris og plikt og ofre.

Kampen føres nå på mange fronter. Vi skal ikke vakle, vi skal ikke bli trette, vi skal ikke snuble, og vi skal ikke komme til kort. Fred og frihet skal seire.

Takk. Måtte Gud fortsette å velsigne Amerika.

Tale i Det hvite hus 7. oktober 2001 som markerte begynnelsen på den

amerikanske operasjonen i Afghanistan.

Oversatt fra engelsk av Egil Fredheim.

Gjengitt i Morgenbladet 9. september, 2011.

1 Hvordan viser Bush til sitt embete for å styrke sin etos?

2 Hvorfor har USA nå gått til angrep på baser i Afghanistan?

3 Hvordan vil du karakterisere Bushs språkbruk (elocutio)?

4 Hvilken kontrast ligger til grunn for hele oppbyggingen av talen?

5 Vis hvordan han argumenterer med både «pisk og gulrot».

6 Avsnittet «Vi skal ikke vakle, vi skal ikke bli trette, vi skal ikke snuble, og vi skal ikke komme til kort» er lånt fra en radiotale av Winston Churchill, britisk statsminister under 2. verdenskrig. Hvorfor knytter Bush en forbindelse til Churchill og kampen mot nazismen?

7 Hvilken effekt har det å trekke inn jenta i 4. klasse?

8 Hvilken betydning har religionen for talen?

9 Gi eksempler på bruk av logos og patos i talen.

10 Sammenlign Bushs tale med Osama bin Ladens «Troens vinder». (Se side 62.)

Pek på eventuelle likheter og forskjeller.

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 61

retorikk_materie_v14.indd 61

Feb/07/12 21:57

Osama bin Laden: Troens vinder Videotale i arabisk tv-stasjon 7. oktober 2001

retorikk_materie_v14.indd 62

Feb/07/12 21:57

gud være lovet. Vi ber om Hans hjelp og tilgivelse.

Måtte Gud verge oss mot våre egne synder og ugjerninger.

Den Gud rettleder går seg ikke vill, men den Gud lar være vill­ faren får ingen rettledning. Jeg bevitner at det er ingen annen gud enn Gud, den Ene og udelelige. Jeg bevitner også at Muhammad er Hans tjener og sendebud.

Dette er Amerika. Gud den Allmektige rammet landet med en massakre og la dets viktigste bygninger i ruiner. Gud være lovet.

Dette er Amerika. Fylt av skrekk fra nord til sør og øst til vest. Gud være lovet. Det Amerika har fått smake i dag, er bare litt av det vi har smakt i flere titalls år. For vår umma har fått smake denne ydmykelsen og fornedrelsen i mer enn åtti år. Dens befolkning er blitt drept, dens blod har flytt, dens hellige steder er blitt utsatt for angrep og drap, stikk i strid med Guds befaling. Men ingen bryr seg eller reagerer.

Da den allmektige Gud la alt til rette for en av islams tropper, en av fortroppene, ble Amerika lagt i ruiner. Jeg ber den allmektige Gud forfremme dem og la deres arv bli det himmelske paradis. Han er den som evner dette. For da de reagerte på vegne av sine undertrykte befolkninger og sine brødre og søstre i Palestina og mange andre muslimske land, skrek hele verden. De vantro skrek, og så fulgte hykleriet.

En million uskyldige barn hadde inntil dette øyeblikket mistet livet, drept i Irak uten å ha gjort noe galt. Men vi har verken hørt noen fordømmelse eller noen fatwa fra herskerne.

I disse dager inntar israelske tanks og beltevogner Palestina for å skape ødeleggelse. De gjør det i Jenin, Ramallah, Rafah, Beit Jala og andre steder på islamsk jord. Men vi har ikke hørt noen høylytte protester, og ingen har løftet en finger.

Men når sverdet rammer Amerika etter åtti år, stikker hykleriet hodet frem og sørger over disse drepte som forgrep seg mot muslimenes blod, ære og hellige steder. Det minste man kan si om disse er at de er moralsk fordervede. De tar alltid galt parti, de hjelper slakteren mot offeret og under­ trykkeren overfor et uskyldig barn. Måtte Gud gi dem den straff de fortjener.

Jeg påstår at saken er klar og tydelig. Etter denne hendelsen, og etter at USAs ledere har uttalt seg – først og fremst over­ hodet for verdens vantro, Bush, og de som er med ham – påligger det enhver muslim å forsvare islam. De rykket arro­gant ut med sine menn og hester, og fikk selv land som bekjenner seg til islam til å gå ut mot oss. Mot gruppen som åpent har erklært sin tro på Gud og som har nektet å gi avkall på den. De rykket ut i ønske om å bekjempe islam i terroris­ mens navn.

umma: det universelle fellesskapet av troende muslimer

fatwa: juridisk erklæring; i islamsk rettsvitenskap en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 63

retorikk_materie_v14.indd 63

Feb/07/12 21:57

Hubal: gud i pre-islamsk Arabia

Hos et folk på jordens fjerneste punkt, i Japan, ble hundretusener unge og gamle drept – men det er ingen krigsforbrytelse, det er en vurder­ingssak.

Men da noen titalls av dem ble drept i Nairobi og Dar es-Salaam, ble Afghanistan og Irak bombet. Og alle hyklerne stilte seg bak over­ hodet for verdens vantro, bak Hubal, nemlig Amerika og dens støtte­ spillere.

Jeg påstår at disse hendelsene delte hele verden inn i leirer: en troens leir uten hykleri og en vantro leir – måtte Gud beskytte oss alle mot den.

Det påligger enhver muslim å rykke ut til forsvar for sin religion.

For troens og endringens vind har blåst for å fjerne falskheten fra Muhammads, måtte fred være med ham, halvøy.

Når det gjelder Amerika og dets folk, så har jeg disse ord til dem: Jeg sverger ved den allmektige Gud som skapte himmelen uten søyler, at verken Amerika eller noen som lever der kan drømme om trygghet før vi virkelig kan leve slik i Palestina og før alle vantro hærer forlater Muhammads, måtte fred være med ham, jord.

Gud er større, og ære være islam. Fred være med dere og Guds velsignelse.

Talen ble publisert 7. oktober 2001, samme dag som USA, med støtte fra britiske

og franske fly, startet bombeangrepet mot Taliban i Afghanistan. Teksten er hentet

fra «Budskap til verden. Osama bin Ladens brev og taler». Gjengitt med tillatelse

fra L.S.P. Forlaget.

Fra Morgenbladet 9. september, 2011.

1 Hvordan starter talen, og hva er hensikten med en slik åpning?

2 Hva er bin Ladens begrunnelse for angrepet på USA? 3 Hvilken topos spiller han på overfor sitt muslimske publikum? Hva er det alle muslimer i utgangspunktet er enige om?

4 Hvilken kontrast er talen bygget opp rundt?

6 Hva synes du om bin Ladens kritikk av USA? Forstå du hvorfor amerikanske myndigheter ikke ønsket at tv selskapene skulle sende videotaler av ham?

7 Hvilken etos tror du bin Laden kan ha fått gjennom en slik tale?

8 Sammenlign bin Ladens tale med Bushs «Nå skal Taliban betale prisen».

Pek på likheter og forskjeller.

5 Gi eksempler på bin Ladens språkbruk (elocutio).

64 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 64

Feb/07/12 21:57

ALTERNATIVE TALERSTOLER KUNSTEN Å PÅVIRKE | 65

retorikk_materie_v14.indd 65

Feb/07/12 21:57

88 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 88

Feb/07/12 21:58

Statsminister Jens Stoltenberg: Mer demokrati, mer åpenhet Tale i Oslo Domkirke 24. juli 2011 Allerede før han gikk på talerstolen i Oslo Domkirke hadde Jens Stoltenberg (f. 1959) håndtert krisen på en imponerende måte. Som landets statsminister hadde han greid å beholde roen, samtidig som han åpenbart var rystet av hendelsene. Bomben i regjeringskvartalet var direkte rettet mot hans egen arbeidsplass, og drapene på Utøya rammet Arbeiderpartiets Ungdomsfylking. Stoltenberg kjente personlig mange av de drepte.

Under talen i Domkirken framsto statsministeren både kontrollert og nærværende.

Gjennom framføringen kjempet han hele tiden med gråten, men uten å briste helt.

På en svært direkte måte snakket han om det som hadde skjedd, uten å pakke sannheten inn i formildende fraser. Ved å trekke fram to enkeltpersoner som han selv kjente, personifiserte han tragedien.

Stoltenbergs tale ble senere kåret til Årets tale av en internasjonal jury. Begrun­ nelsen var at den på en usedvanlig måte fanget opp sorgen og vreden som hele nasjonen følte.

deres majesteter, kjære Eskil, kjære alle sammen.

Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen. På Utøya og i Oslo.

Det føles som en evighet.

Det har vært timer, dager og netter fylt av sjokk, fortvilelse, sinne og gråt.

I dag er det tid for sorg.

I dag skal vi tillate oss å stoppe litt opp.

Minnes de døde.

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 89

retorikk_materie_v14.indd 89

Feb/07/12 21:58

92 menneskeliv: tallet ble senere korrigert til 77 menneskeliv

Sørge over dem som ikke er mer.

92 menneskeliv er gått tapt. Flere er fortsatt savnet.

Hver og en av de som er gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie.

Fortsatt strever vi med å begripe omfanget.

Mange av oss kjente noen som er borte. Enda flere vet om noen.

Jeg kjente flere.

En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya.

Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet.

Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag.

Det er så urettferdig. Dere skal vite at vi gråter med dere.

En annen som er borte, er Tore Eikeland.

Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ung­ domspolitikere.

Jeg husker at han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant.

Nå er han død. Borte for alltid. Det er ikke til å begripe.

Dette er to av dem vi har mistet.

Vi har mistet mange andre, på Utøya og i regjeringsbygget.

Snart får vi navn og bilde på alle. Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru.

Det blir en ny prøvelse.

Men vi skal klare den også.

Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid.

Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.

Vi er et lite land, men vi er et stolt folk.

Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.

Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.

Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»

Til slutt: La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære: Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen.

Ikke bare det. Hele verden føler med dere.

Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama,

90 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 90

Feb/07/12 21:58

Vladimir Putin, Frederik Reinfeldt, Angela Merkel og mange andre statsledere og regjeringssjefer.

Dette kan aldri erstatte tapet. Ingenting kan bringe deres kjære tilbake.

Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.

Nå er livet som mørkest for dere.

Dere skal vite at vi er der for dere.

Kilde: www.regjeringen.no

1 Hvilken innledende etos har Stoltenberg når han går på talerstolen i Domkirken?

2 Hvilken betydning har øyeblikket (kairos) for Stoltenbergs tale?

3 Hva er talens hovedelementer (inventio)?

4 Pek på formuleringer som du spesielt fester deg ved.

5 Stoltenberg fikk mye ros for å bruke et enkelt språk om de tragiske hendelsene.

Vis noen eksempler på slike enkle formuleringer.

6 Hvorfor overbringer han kondolanser fra flere av verdens ledere?

7 Hvilken type argumentasjon dominerer, logos eller patos?

8 Er det ordene i seg selv, eller situasjonen som avgjør om vi oppfatter talens retorikk som logos eller patos?

9 Hva er talens hensikt? Har den et budskap?

10 Mange mener Stoltenbergs tale vil bli stående som en av de viktigste talene i nyere norsk historie. Er du enig i det?

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 91

retorikk_materie_v14.indd 91

Feb/07/12 21:58

Kronprins Haakon: I kveld er gatene fylt av kjærlighet Tale under Rosemarsjen 25. juli 2011 En av hovedtalerne under Rosemarsjen var kronprins Haakon (f. 1973). Allerede før han gikk på scenen, hadde kongehusets håndtering av krisen vakt stor respekt.

Kronprinsen hadde dessuten personlig bygget opp en sterk etos gjennom mange år. Hans engasjement for humanitært arbeid og hans fornuftige opptreden i offent­ ligheten hadde gjort ham til en svært respektert tronarving. På vei inn for å tale la kronprinsen ned en hvit rose og markerte på den måten fellesskap med folke­ mengden som også sto med roser i hendene. Talens viktigste setning, «I kveld er gatene fylt av kjærlighet», vil trolig bli stående som en av de mest minneverdige formuleringene fra de dramatiske julidagene i 2011.

i kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som sav­ ner. På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopp­ rette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanske­ lige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkelt­ menneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha, skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

92 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 92

Feb/07/12 21:58

retorikk_materie_v14.indd 93

Feb/07/12 21:58

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene.

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg. Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge: Hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å ytre oss.

Hvor vi ser forskjeller som muligheter.

Hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Kilde: www.kongehuset.no 1 Hvilke innledende etos hadde kronprinsen da han gikk på scenen?

2 Hvordan er talen bygget opp (dispositio)?

3 Hvilken effekt har personifiseringen av folket allerede i åpningssetningen?

4 Hvorfor bruker han hele veien pronomenet «vi»?

5 Argumentasjonen i teksten veksler mellom det høye og det mer normale stilnivået. Vis noen eksempler på det. Hvordan synes du det fungerer?

6 Hvorfor gjentar han setningen «I kveld er gatene fylt av kjærlighet» tre ganger?

7 Hvilken effekt har bruk av gjentakelse og kontraster?

8 Hva er kronprinsens viktigste budskap til folket?

9 Hvordan tror du folket reagerte på talen?

10 Se talen på Youtube. Hva synes du om framføringen?

94 | KUNSTEN Å PÅVIRKE

retorikk_materie_v14.indd 94

Feb/07/12 21:58

Kong Harald: Friheten er sterkere enn frykten

Tale i Oslo Spektrum 21. august 2011 Under den tv-sendte minneseremonien i Oslo Spek­ trum skulle nasjonen sette en foreløpig sluttstrek for sorgarbeidet etter terrorhandlingene. Flere talere sto på programmet, men den som gjorde sterkest inn­ trykk, var kong Harald (f. 1937).

Allerede tidlig i programmet trådte han fram på sce­ nen. Forventningene var store, ikke minst fordi Hans majestet tidligere hadde håndtert krisen på en impo­ nerende måte. Under markeringen i Oslo Domkirke den 24. juli hadde kongen og dronningen grått åpen­ lyst. Ingen var i tvil om at kongefamiliens sorg var ek­ tefølt, og for mange pårørende og overlevende var det til sterk trøst at landets monark sørget sammen med dem.

Under talen i Oslo Spektrum summerer kongen opp den siste månedens traumatiske opplevelser. Han står sammen med familiene og ofrene ikke bare som statsoverhode, men som far og bestefar. Da han med skjelvende stemme sier «Som landets konge føler jeg med dere», er det som om hele salen, og de man­ ge tusener foran tv-skjermene, brister i gråt. Aldri har båndene mellom konge og folk føltes sterkere enn akkurat der og da.

KUNSTEN Å PÅVIRKE | 95

retorikk_materie_v14.indd 95

Feb/07/12 21:58