Kapittel 1
Hvordan lese kvalitativ forskning? Formålet med boka Denne boka handler om hvordan man som leser av forskningslitteratur kan forstå og vurdere kvalitativ metode. Eksemplene på bruk av kvalitative metoder i boka er særlig knyttet til helse- og sosialfag. Hvorfor er dette interessant? Empirisk forskning basert på kvalitative metoder er utbredt i helse- og sosialfaglige studier. Empirisk forskning betyr forskning som har sitt grunnlag i erfaring, og forskeren skaper datamateriale gjennom erfaringsbaserte metoder. Både studenter og utdannede blir presentert for forskning gjennom forskningsartikler og bøker, der kunnskapen er fremkommet gjennom bruk av kvalitative metoder. Samtidig er mye usagt om den metodiske fremgangsmåten i kvalitative studier og de valgene forskerne står overfor i en forskningsprosess. Metodekompetanse er derfor viktig, ikke bare for de som selv bruker metodene for å forske, men også for de som skal lese, vurdere og ta i bruk slik forskning. For å forstå og kunne forholde seg kritisk til den kvalitative forskningen man leser om, trenger man kunnskap om metodebegreper og forskningsprosessen som ligger til grunn for forskningen. Mange av forskningsmetodene som forskere benytter i kvalitative studier (intervju, observasjon, tekstanalyse), kan minne om metoder som profesjonsutøveren bruker i arbeidet med klienter og pasienter; de fleste sykepleiere eller fysioterapeuter gjør intervjuer med pasienter, og sosionomer og psykologer må forholde seg til dokumenter av ulike slag. Men selv om 11
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 11
03.07.14 10:16
kapittel 1
mange kvalitative metoder kan fremstå som lett gjenkjennelige for studenter og profesjonsutøvere, er kvalitative metoder håndverk som må læres – ikke bare for å gjøre egen forskning, men også for å kunne lese andres forskning. Med et økende krav om at utdanningene, også på bachelornivå, skal være forskningsbaserte, presenteres studenter for forskning gjennom pensumlitteratur og i offentlig debatt (Kyvik og Vågan 2014). I øpet av utdanningen får studenter derfor kjennskap til kvalitative metoder gjennom metodeundervisning, prosjektoppgaver og vitenskapsteori. Man får innføring i hvordan man kan gjennomføre eller «gjøre» kvalitativ forsk ning.1 Vi mener at ferdigheter i å lese forskning er et viktig supplement til denne undervisningen. Gjennom kritisk vurdering av fremgangsmåten i forskningsbasert kunnskapsproduksjon kan studenter si noe om kvaliteten på forskningen de leser. I dagens kunnskapssamfunn stilles det økte krav til profesjonsutøvere og deres evne til å vurdere forskningsbasert kunnskap i arbeidet, og det å lese forskning kritisk er en viktig ferdighet. Læring gjennom forskning har som mål å stimulere studenter til kritisk tenkning og faglig utvikling (Meld. St. 18. 2012- 2013, s. 65–66). Det er derfor ønskelig at studenter involveres i forsknings- og utviklingsarbeid allerede på bachelornivå. Men studenter på bachelornivå får i liten grad mulighet til å drive med forskning eller å være «lærling» hos erfarne forskere for å få tak i hva forskning er, og hvordan god forskning gjøres. En måte å imøtekomme kravet om forskningsarbeid på bachelornivå er å styrke studenters evne til å stille spørsmål til den forsk ningen de leser. Forelesere og veiledere kan stimulere studenter i til å aktivt undersøke hvordan forfattere av forskningspublikasjoner har gått frem i sin forskning og hva som kan være tankegangen bak hans metodevalg. Dette er ikke alltid like lett å lese ut av forskningstekster. Lesning av forskningsartikler krever forståelse for hvordan kunnskap produseres, og hvordan spesifikke metoder leder til spesielle funn. Forsk ningsartikler er en egen sjanger som rommer en hel forskningsprosess.
1.
Det finnes mange, omfattende og gode metodebøker om kvalitativ metode (Album mfl. 2010, Kvale 2007, Andersen 1997, Thaagard 2003, Grønmo 2007, Fangen 2010, Silverman 2010). De fleste av disse er skrevet for disiplinene i samfunnsvitenskap og er i mindre grad direkte rettet mot helse- og sosialfag. Det er imidlertid en voksende metodelitteratur direkte rettet inn mot helse- og sosialfaglig forskning (Järvinen & Mik-Meyer 2005, Jacobsen 2010).
12
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 12
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
Men hvordan denne forskningsprosessen har utfoldet seg, er ikke nødvendigvis eksplisitt formulert. Mens bøker gir god plass til å beskrive og begrunne de valgene forskeren har gjort underveis, er forskningsartikler korte, og til dels standardisert rundt IMRAD-strukturen. Dette betyr at artiklene skrives etter en mal som starter med introduksjon, følges av en presentasjon av metode og resultater, og avsluttes med analyse og diskusjon. Forskningsartikler inngår i de fleste utdanninger som en del av pensumlitteraturen. Hvis man ikke er vant til å lese forskningsartikler, kan det i starten være en utfordring å forstå hva artikkelen rommer. I tillegg til artikkelens substansielle innhold, som for eksempel kan handle om sykepleieres kompetanse eller legers profesjonsidentitet, inneholder forskningsartikler en rekke metodebegreper. For å forstå disse begrepene kreves kunnskap om forskningsmetoder. Hva er et intervju? Hva gir det kunnskap om? Hvordan har forskeren generalisert sin funn, og hvilke metodeutfordringer har han stått overfor? Hvordan vet man om den forskningen man leser om, er god eller dårlig? Vår erfaring med undervisning i kvalitativ metode på bachelornivå er at studentene stiller spørsmål ved hvordan kvalitativ forskning produserer valid og gyldig kunnskap. Mange synes også det er utfordrende å oversette det de lærer i metodeundervisningen til en kritisk lesning av forskningsartikler og fagbøker. Vår hensikt er derfor å skrive en metodebok som primært retter fokus mot å lese forskning og forstå hvordan de kritiske fasene i forskningsprosessen påvirker de funnene forskeren gjør. De fleste forskningsartikler og fagbøker blir til på bakgrunn av en forsk ningsprosess, selv om denne ikke eksplisitt gjøres rede for, fra formuleringen av forskningsspørsmålet og utformingen av forskningsdesignet til innsamling og analyse av kvalitative data. For å synliggjøre de mange valgene og utfordringene forskerne står overfor på ulike stadier av forsknings prosessen, bruker vi eksempler2 fra både kjente og mindre kjente, nyere og eldre studier som på ulike vis er relevante for helse- og sosialfaglige profesjoner.
2.
Eksemplene som brukes i boka, er ikke bare hentet fra forskningsartikler, men også fra masteroppgaver, doktoravhandlinger og fagbøker.
13
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 13
03.07.14 10:16
kapittel 1
Profesjon og utdanning i kunnskapssamfunnet Begrepet kunnskapssamfunn henspiller på en historisk utvikling fra indu strisamfunnet til det samfunnet vi har i dag, der stadig flere av oss lever av den kunnskapen vi besitter etter endt utdanning. Kunnskap er blitt en drivkraft for verdiskapingen i samfunnet. Dette innebærer blant annet at vitenskapelig kunnskap er blitt en verdi i seg selv. Både nasjonale og globale utfordringer søkes løst ved hjelp av kunnskap.3 Profesjonene er en sentral bestanddel i kunnskapssamfunnet. Som kunnskapsbaserte yrker med et samfunnsmandat følger profesjonene oss «fra vugge til grav»; de fleste blir tatt imot av en jordmor, videre går veien til en barnehage, og rett som det er må små barn innom helsestasjonen. I skolealder møter vi lærere, psykologer, helsesøstre, leger, sosionomer, og så videre. Ritualer som dåp, giftermål, konfirmasjon og død involverer også profesjonelles tilstedeværelse og kunnskap. I tillegg til å forvalte store samfunnsressurser forvalter profesjonene også den kunnskapsbasen som deres praksis bygger på. Hvordan denne kunnskapen blir til, er derfor ikke likegyldig. De metodiske valgene forskeren gjør i løpet av forskningsprosessen, kan legge grunnlaget for profesjonelles beslutninger. Et eksempel er forskning om kvinnelig omskjæring. Forsk ning på dette feltet viste at praksisen er mer utbredt i Norge enn først antatt (Johansen 2006). Dette bidro til en politisk diskusjon om hvorvidt man bør gjennomføre obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn. Eksempelet illustrerer hvordan kunnskap frembrakt gjennom forskning, kan legge rammer og føringer for politiske diskusjoner som i neste omgang får betydning for profesjonenes ansvar og praksis. Nettopp derfor er det viktig å kunne reflektere kritisk om de metodene profesjonsforskere anvender i kunnskapsproduksjonen, og hvilken kvalitet datamaterialet som produseres, har. Norsk utdanningshistorie er i stor grad basert på en tanke om at forsk ningsbasert opplæring er sentralt for å styrke profesjonell kompetanse. Profesjonsutdanningenes vekt på praktisk og praksisnær kunnskap har historisk sett stått i en viss motsetning til akademia og vitenskapens vektlegging av abstraksjon og generalisert kunnskap. Ved etableringen av de statlige 3.
Hvorvidt det økende fokus på vitenskapelig kunnskap er bra eller dårlig, er ikke gitt. Se for eksempel Strand & Schei 2001. Dette diskuteres ikke i boka.
14
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 14
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
høgskolene på 1970-tallet var det en utbredt kritisk holdning til forskning blant høgskolelærerne til forskning og en redsel blant yrkesutøverne om at forskerne «(…) skulle lage seg elfenbenstårn og verte verande der med ein faglig aktivitet utan særleg relevans for praksisfeltet og som få andre forsto, sette pris på og kunne gjere seg nytte av» (Haug 2013, s. 2). Både innenfor sykepleie, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie medførte veien inn i høgskolesystemet en langvarig debatt om hva disse fagene skulle være, og hvordan forholdet mellom praksis og teori skulle balanseres (Lund 2012, Messel 2013). Samtidig kan suksessen til de etablerte profesjonene, som legeyrket, ingeniøryrket og juristyrket, knyttes til vitenskapeliggjøring av disse yrkenes utdanning på universitetsnivå (Stjernø 1996, Terum & Smeby 2014). Den vitenskapelige kunnskapen som ligger til grunn for de etablerte profesjonene, er i dag gjerne anerkjent som den høyeste, mest etterprøvbare og pålitelige kunnskap i dagens samfunn (Brante 2011, Smeby 2013).4
Leserens forskerperspektiv og refleksjon Hvordan skal studenter i profesjonsutdanninger tilegne seg et «forskerperspektiv» på det de leser og senere skal anvende i profesjonell yrkesutøvelse? Ett fruktbart utgangspunkt er å forholde seg refleksivt til egen og andres fremgangsmåte. Refleksivitet er et kvalitetskrav i kvalitativ forskning som spesielt knytter seg til datainnsamlingsprosessen og datamaterialets pålitelighet eller reliabilitet. Vi kommer tilbake til disse begrepene senere i kapitlet. Refleksivitet er en kompetanse og en forskerposisjon som innebærer at forskeren kan reflektere rundt sin egen rolle, og hva den betyr for de funnene forskeren gjør. Under kravet om refleksivitet i kvalitativ forskning ligger det en erkjennelse av at nøytrale og objektive observasjoner ikke er mulig, og at all forskning vil være preget og dermed begrenset av forskerens posisjon og perspektiver. Forståelse av hvilken effekt forskeren har på sin egen forskning, er derfor et sentralt redskap i lesning av kvalitativ forskning.
4.
Begrepet «semiprofesjoner» (Etzioni 1969) blir noen ganger brukt om yrker som ikke fullt ut har utviklet et eget vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og jurisdiksjon over sine arbeidsoppgaver. For eksempel har sykepleiere en rekke oppgaver, som å sette sprøyte og stelle sår, som også kan utføres av annen type helsepersonell. Mange av velferdsstatens yrker er eksempler på slike semiprofesjoner. Vi anvender ikke dette begrepet i denne boka.
15
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 15
03.07.14 10:16
kapittel 1
Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (2007) tar til orde for et radikalt refleksivt forskningsperspektiv. Dette innebærer blant annet at forskeren forsøker å bryte med etablerte forståelser og sin egen kunnskap om feltet man studerer. Som en implikasjon av dette mener Bourdieu at det er viktig å synliggjøre det som skjer backstage i forskningsprosessen og å ha større åpenhet om alle beslutningene som ligger bak det endelige forskningsproduktet (Bourdieu 2007, Bourdieu & Waquant 1992). Profesjonsforskning påkaller i særlig grad refleksivitet fordi mye av denne forskningen utføres av ansatte ved profesjonsutdanningene som studerer studenter eller yrkesutøvere innen egen profesjon. Profesjonsforskning er forfattet i kommunikasjon med profesjonsfeltet (for eksempel yrkesfelt som sosionom, barnevern, sykepleie) der forskeren kan ha en rolle både som profesjonell og forsker. Dette setter dem som forskere i en særskilt posisjon overfor sitt forskningsobjekt. Molander og Smeby (2013) hevder at profesjonsforskeres nærhet til feltet det forskes på, for eksempel at en sykepleier forsker på sykepleieres arbeidsrutiner, kan være en ressurs, men det kan også svekke det kritiske blikket. Dersom det er slik at forskningen bare er til innvortes bruk og legitimerer profesjonaliseringsprosjekter, har den lav samfunnsvitenskapelig relevans. Dette betyr ikke at det er noe prinsipielt galt i at forskning kan ta utgangspunkt i praktiske kunnskapsbehov for eksempel i sykepleierutdanningen eller sykepleieryrket – snarere tvert imot. Men den praktiske relevans fritar ikke profesjonsforskning fra å leve opp til forskningens kvalitetskrav. Forskerperspektivet innebærer å etterstrebe refleksivitet om egen rolle. I lesning av forskning inkluderer refleksivitet også leserens evne til å vurdere forskerens refleksivitet. Hvordan reflekterer forskeren om sin egen virkning på forskningsprosessen? Bryter forskeren med etablerte forståelser av feltet han studerer, for eksempel sosialt arbeid eller fysioterapi? Eller tar han feltet for gitt? Slike spørsmål er det viktig at leseren stiller i vurderingen av den kvalitative forskningens kvalitet. Dette er sentrale tema i boka.
16
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 16
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
Boks 1: Hva er profesjonsforskning? Vi kan grovt dele profesjonsforskning inn i studier som primært er opptatt av interne forhold knyttet til profesjonsutøveres utdanning og praksis, og studier som er mer opptatt av hvilken rolle profesjonene har i samfunnet – både i forhold til andre profesjoner og til samfunnet for øvrig. Den første typen studier fokuserer på profesjonenes utdanning, praksis og virksomhet. Sentrale spørsmål kan være: Hvordan tilegner profesjonsutøverne seg den kunnskapen de forvalter, og hvordan praktiserer de den? Den andre typen studier er opptatt av profesjonenes rolle i samfunnet, både i forhold til andre samfunnsgrupper og ulike profesjoner imellom. Her kan følgende spørsmål stilles: Hvordan har profesjonene oppnådd sine posisjoner og ansvarsområder, og hvordan forvalter de sitt mandat? Hva slags arbeidsmarkeder beveger de seg i? Hva er forholdet mellom ulike grupper av profesjonelle? Hvilke utfordringer møter profesjonene i det flerkulturelle samfunn? Innenfor profesjonsstudier er det utbredt enighet om at profesjoner kan defineres som kunnskapsbaserte yrker (se Abbott 1988, Molander og Terum 2008). Profesjoner har utdanninger av en viss lengde og bygger på vitenskapelig kunnskap som sammen med praktisk læring av yrkesmessige ferdigheter skal gjøre studenter kvalifisert for profesjonsutøvelse. Empiriske studier med særskilt relevans for helse- og sosialfag fokuserer gjerne på profesjonenes praksis og kompetanseutvikling. Dette er studier som bidrar til helse- og sosialfagenes kunnskapsgrunnlag, som sykepleie forskning, sosialforskning, fysioterapiforskning og barnevernsforskning. Disse kjennetegnes ved at de ofte er flerfaglige og noen ganger tverrfaglige. En flerfaglig studie består av flere enkeltfag som hver for seg drives på sine egne «enfaglige» premisser med sin egen metodikk. En tverrfaglig studie, eller tverrfaglighet i seg selv, krever integrasjon og en form for syntesebygging der summen av to disipliner eller perspektiver gir noe nytt i forhold til grunnenhetene (Sørensen mfl. 2008). Profesjonsforskning er også bygget opp rundt en rekke ulike metoder. Hvilken metode som benyttes, avhenger først og fremst av hvilket forsk ningsspørsmål som stilles. Spørsmål om profesjonelles arbeidshverdag
17
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 17
03.07.14 10:16
kapittel 1
vil kreve andre metoder enn spørsmål som omhandler profesjonenes rolle i samfunnet. Felles for alle profesjonsstudier, uavhengig av metodevalg, er at de skaper noen særskilte metodiske utfordringer knyttet til hvordan profesjonsutøvelse er innvevd i faglige, sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger som de fleste av oss har en eller annen befatning med.
Noen kjennetegn ved helse- og sosialfaglig forskning Samfunnsmandatet til helse- og sosialfaglige profesjoner er blant annet å sikre tjenester av høy kvalitet. Som profesjonsutøver, enten du er sosionom eller sykepleier, faglærer i kroppsøving eller fysioterapeut, må du derfor ha gjennomgått en utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Kunnskapen som formidles i utdanningen, er teoretisk og forskningsbasert og knyttet til praktisk læring (som ferdighetslæring, turnustjeneste, veiledning). For å sikre tjenestekvaliteten er en del av utdanningens innhold også at studenter skal kunne vurdere faglitteratur, forskning og metoder kritisk (se for eksempel Fellesorganisasjonen 2011). Profesjonelle må ha kunnskap for å kunne forstå og forklare de utfordringer og oppgaver de står overfor, og de må ha kunnskap og ferdigheter for å kunne løse disse oppgavene. En forutsetning for dette er at de har metodisk kunnskap om hvordan de kan gå frem for å besvare sentrale utfordringer i sin arbeidshverdag. Helse- og sosialfaglige profesjoner har særskilte kjennetegn og sentrale posisjoner i samfunnet som inviterer til så vel teoretisk som empirisk forsk ning. Forskning på og i disse yrkene tar for seg helse- og sosialfaglige yrkers mangfoldige virksomhet – fra kvalifisering, utdanning og yrkesutøvelse til deres samfunnsoppdrag og politiske påvirkning. Helse- og sosialfaglige profesjoner kan beskrives som relasjonsprofesjoner, det vil si faggrupper med relasjoner til andre mennesker som en sentral del av arbeidet (Moos mfl. 2008). Begreper som praksishverdag, praksisforståelse og praktisk kunnskap er egnet til å gripe nettopp det praksisnære og relasjonelle. Kvalitativ forskning kan sammen med slike begreper bidra til økt forståelse av relasjoner, maktforhold, kommunikasjonsformer, beslut18
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 18
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
ningsprosesser og skjønnsutøvelse (Grimen 2008, Hildèn & Middelthon 2002). Et eksempel på hvordan en kvalitativ metode kan bidra til å informere om profesjonelles praksis, er Benedicte Kivles (2008) kvalitative studie av medisinstudenters praktisk-teoretiske turnustjeneste og studenters erfaring med overgang fra å være studerende til å bli yrkesaktiv. Gjennom deltakende observasjon blant turnusleger ved et sykehus fulgte Kivle legestudentene på flere ulike arenaer, og kunne derfor se hvordan opplæringen skjer, og hvordan studentene opptrer overfor andre leger, studenter og pasienter. Kivle begrunner sitt metodevalg med at deltagende observasjon er velegnet som datainnsamlingsmetode for å gripe turnustjeneste som en praksis som innebærer møte med mange ulike situasjoner og mennesker. Innenfor helse- og sosialfaglig forskning kan det se ut som om kvalitativ metode stadig får mer betydning. Mye av praksisen innenfor helse- og sosialfaglige yrker bygger på kunnskap om mellommenneskelige relasjoner og fortolkninger av sosial handling. Kvalitative metoder er velegnet i studier av denne type profesjoner fordi det er fremgangsmåter som tar særlig sikte på å undersøke hvordan vi kan oppleve og forstå hendelser og erfaringer på ulike måter. Slik kunnskap er en viktig forutsetning for god profesjonell samhandling.
Fo
Boks 2: Metode og metodologi Ordet metode kommer fra det greske ordet metienai som betyr spor-veien eller «veien jegeren går når han er på sporet».5 Skal man gjennomføre en undersøkelse, kan man ikke alltid vite hvilken vei man skal følge. Metode som fremgangsmåte har i denne betydning noe uforutsigbart ved seg. Metode er ikke bare teknikker man benytter seg av, men noe man gjør – «man går frem på stien». I kvantitativ forskning er den metodiske fremgangsmåten langt på vei standardisert, mens i kvalitativ forskning hender det ofte at forskeren må skifte spor-vei for eksempel fra tekstanalyse til intervju. Det finnes veldig mange ulike «måter å kunne på», det vil si metodologier. Metodologi drøfter
5
Ords etymologiske betydning kan ikke forklare dets aktuelle betydninger og bruksmåter. I mange tilfeller vil imidlertid slike røtter kunne belyse det semantiske forskningsområde som dannes av et begrep og dets assosiasjoner (se for eksempel Lyons 1977).
19
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 19
03.07.14 10:16
kapittel 1
hva metoden består i, hva den kan og ikke kan finne ut. Jonathon Moses og Torbjørn Knutsen (2012) beskriver metoder som problemspesifikke teknikker, mens metodologien gir det overordnede blikket på verden, som styrer hvordan forskeren tar i bruk ulike metoder. De forklarer forbindelsen mel lom metode og metodologi som forholdet mellom verktøy og velutstyrte verktøykasser. Ulike metodologier er i besittelse av ulike verktøykasser, og inne i kassene finnes det forskjellige sett med verktøy (metoder). Men selv om en elektrikers og en snekkers verktøykasse er satt sammen med ulike formål for øye, kan man likevel finne mange av de samme verktøyene i de to kassene. Valg av feil verktøy kan få store konsekvenser for en elektriker (for eksempel brann i stedet for strømtilkobling) eller for en snekker (skjeve vinkler i stedet for rette sider). I forskningen vil valg av verktøy (metode) aldri være feil på denne måten, men poenget er at forskere med ulike verktøykasser (metodologier – måter å kunne på) kan bruke samme verktøy (metode – for eksempel intervju). Utfordringen i tverrfaglig og flerfaglig forskning er å bevisstgjøre ens metodologiske utgangspunkt for metodevalg og for kunnskapsproduksjon. All kunnskap er selektiv. Anatomisk kunnskap om kroppen er for eksempel en utvelging av én dimensjon ved menneskekroppen. Et mål for forskning er å forenkle og redusere virkelighetens kompleksitet. Metodologier innebærer viktige forskjeller i hvordan man forenkler for bedre å forstå verden. Forskningsfelt er i ulik grad dominert av bestemte teoretiske og metodiske forståelsesformer. Dersom bestemte metoder opphøyes til gylne standarder for å undersøke spesielle temaer (for eksempel at kulturforståelse bare kan undersøkes gjennom kvalitative studier, mens utdanningsvalg bare kan undersøkes gjennom kvantitative studier) der metodene blir den avgjørende målestokken for forskningens kvalitet, er faren at selve fremgangsmåten blir målet fremfor den kunnskapen forskningen skal produsere.
20
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 20
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
Legeromanekteskap: et eksempel på metodevalg og kunnskapsproduksjon Vi vil ikke diskutere forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i denne boka. Men la oss gi et eksempel på hvordan formuleringen av forsk ningsspørsmål legger føringer for hvorvidt forskeren velger kvalitativ eller kvantitativ metode eller fremgangsmåte når han skal finne svar. Fremgangsmåten skal reflektere forskningsspørsmålet. Mens vi kan svare på spørsmålet om hvor vanlig det er at leger og sykepleiere gifter seg med hverandre ved å telle antall inngåtte ekteskap mellom leger og sykepleiere, vil spørsmålet om hvordan slike ekteskap erfares i hverdagen, kunne undersøkes gjennom samtaler med eller observasjon av samhandling mellom leger og sykepleiere. Når vi som forskere skal besvare den type spørsmål som stilt ovenfor, velger vi en bestemt fremgangsmåte, vi lager et forskningsdesign der vi bestemmer oss for hvem vi samler inn informasjon om, hvordan vi skal gå frem for å samle inn denne informasjonen, og ikke minst hva som er formålet med forskningen. I en uformell studie foretatt av noen norske medisinstudenter valgte de nettopp å undersøke om det er slik at romantikken blomstrer mellom leger og sykepleiere, ved å stille spørsmålet «Hvem gifter norske leger seg med?» (Gundersen 2003). De gjennomgikk store deler av et tilfeldig bind av Norges leger, der utvalgskriteria var at legene var født på 1900-tallet og er / hadde vært gift, og satt igjen med et utvalg på 424 mannlige og 128 kvinnelige leger. Blant «funnene» var at 32 % av de mannlige legene var gift med en sykepleier, mens 56 % av de kvinnelige legene var gift med en annen lege. Dersom vi ville finne ut hvordan leger eller sykepleiere opplever et slikt «legeromanekteskap», måtte vi derimot gå mer kvalitativt til verks for å få tak i legene og sykepleiernes erfaringer og synspunkt. Dersom vi ønsket å finne ut hvordan samhandling mellom leger og sykepleiere foregår i arbeidshverdagen, ville det være naturlig å gjøre noe mer enn å telle hvor ofte de snakker sammen. Ulike forskningsspørsmål krever ulike forskningsdesign og datainnsamlingsmetoder. Spørsmål som handler om utbredelsen av eller samvariasjonen mellom fenomener, er velegnet for kvantitative undersøkelser der man kan telle og sette predefinerte mål på et fenomen. Men om spørsmålet søker etter meningsforståelser og det særskilte, vil kvalitative metoder være bedre egnet. 21
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 21
03.07.14 10:16
kapittel 1
Lesning og vurdering av kvalitativ forskning Kvalitativ forskning formidles gjennom mange ulike publikasjonstyper og i ulike sjangre: som rapporter, masteroppgaver, doktoravhandlinger, offentlige utredninger, bøker og forskningsartikler. Lesning av slike forsk ningspublikasjoner krever, i større eller mindre grad, kjennskap til sentrale metodebegreper og metodeutfordringer. Forskningsdesign og metodene som anvendes for å undersøke et gitt forskningsspørsmål, danner forutsetningene for hvilken kunnskap studien utvikler. Dette betyr at kunnskap om et tema ikke er naturgitt eller objektiv, men er skapt av forskeren i møtet med det feltet som forskeren studerer. Det å forstå sammenhengene mellom forskningsprosess og kunnskapsproduksjon er viktig for å oppøve en kritisk holdning til kunnskap, og er et sentralt mål med denne boka. Validitet, reliabilitet og generaliserbarhet er sentrale begreper i vurderingen av kvaliteten på empirisk forskning. Innholdet i disse begrepene og hvordan man bruker dem til å vurdere forskningskvalitet, er imidlertid noe forskjellig i kvalitativ og kvantitativ forskning. Noen kvalitative forskere vil hevde at dette er begreper som bygger på en logikk der forskeren oppfattes som uavhengig i forhold til området eller menneskene som undersøkes, og at de derfor ikke er holdbare i kvalitative studier der mennesker forholder seg til hverandre (Thagaard 2003). Mens andre kvalitative forskere vil argumentere for at de samme begrepene kan benyttes i kvalitativ forskning, men med et annet innhold (Grønmo 2007). Vi mener at dette er begreper som er nyttige for å vurdere også kvalitativ forskning, og gjør kort rede for i hvilken betydning. Forskningens reliabilitet (pålitelighet) knytter seg til vurdering av dataenes kvalitet og til selve fremgangsmåten bak datainnsamlingen. Mens reliabilitet i kvantitativ forskning knytter seg til mulighetene for å gjenta en studie og få de samme resultatene, er det i kvalitativ forskning ikke mulig å gjenta en studie med identiske resultater fordi selve forsknings prosessen er nært knyttet til hvordan forskeren virker på prosessen. Dette betyr at forskerens fremgangsmåte og fortolkninger alltid vil ha betydning for hvilket datamateriale som produseres, og hvilke «funn» som gjøres. Kvalitativ forskning kan derfor ikke repliseres – gjentas – av en annen forsker med identisk resultat. Som leser av kvalitativ forskning ligger det 22
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 22
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
derfor en særskilt utfordring i å vurdere på hvilken måte forskeren setter spor i forskningsprosessen. For å komme denne utfordringen i møte, er det avgjørende at forskeren gjør rede for hvordan datamaterialet er utviklet i løpet av forskningsprosessen. Dette krever at forskeren kan gjøre rede for effekten av sin egen rolle gjennom forskningsprosessens ulike stadier på en gjennomsiktig måte. Innen kvalitativ forskning brukes derfor både refleksivitet og transparens som mål på studiens reliabilitet. Som leser av kvalitativ forskning vil man sjelden gjenfinne disse begrepene direkte i tekster. Men dette er kriterier som forskeren bidrar til å oppfylle når han beskriver prosessen med å samle inn data og kritisk begrunner de valgene han har gjort underveis med referanse også til sin egen rolle. Som leser bør man derfor spørre seg i hvilken grad forskeren gjør rede for forskningspro sessen på en transparent og refleksiv måte som gjør en i stand til å vurdere om funnene er pålitelige (reliable). Kapitlene om datainnsamlingsprosessen (kapittel 5, 6 og 7) handler i stor grad om hvordan leseren kan vurdere og stille spørsmål ved reliabiliteten til kvalitative data. Validitet handler om datamaterialets gyldighet (validity) i forhold til det de har til hensikt å måle, og tolkningen av resultatene. «Måler» eller undersøker forskeren det hun sier hun skal undersøke? Dette handler altså om hva slags konklusjoner forskeren kan trekke ut fra datamaterialet som er samlet inn. Dersom validiteten er god, er også reliabiliteten god. Men det er ikke gitt at validiteten er god, selv om reliabiliteten er det. Om det for leseren er vanskelig å vurdere reliabiliteten til en kvalitativ undersøkelse, kan det være mulig å vurdere validiteten – og derigjennom si noe om undersøkelsens kvalitet. Det finnes en lang rekke ulike former for validitet som kan brukes for å vurdere forskning, men vi vil her trekke frem noen av de mest brukte begrepene og relevansen for kvalitativ forskning. Begrepsvaliditeten undersøkes ved å spørre om det er samsvar mellom teoriene og begrepene forskeren bruker, og den virkeligheten han faktisk «måler». I hvilken grad er datamaterialet egnet til å undersøke de begrepene eller teoriene forskeren anvender i sin tolkning? En vurdering av begrepsvaliditeten krever at forskeren har gjort rede for både de begrepene og teoriene han bruker, og hvordan han har valgt å gå frem for å undersøke dette empirisk.
23
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 23
03.07.14 10:16
kapittel 1
Intern (indre) validitet viser til i hvilken grad datamaterialet svarer til forskerens intensjoner med undersøkelsen. Ved vurdering av intern validitet stilles spørsmål som: I hvilken grad kartlegger funnene det fenomenet som skal utforskes? Gir dataene informasjon som er treffende for det fenomenet som skal undersøkes? Én opplagt måte å stille spørsmål ved undersøkelsens indre validitet på er å se kritisk på hvor datamaterialet er hentet fra. Dersom en forsker vil undersøke hvorfor gutter velger å studere sykepleie, men bare intervjuer jenter om studievalg, vil validiteten til denne studien være svak (og dermed også reliabiliteten – påliteligheten). Dette er fordi datamaterialet – svarene fra jenter – vil være gyldige for å si noe om jenters utdanningsvalg, men ikke gutters. En annen måte å vurdere om den interne validiteten er ivaretatt på, er å se på spørsmålene som er stilt intervjuobjektene, eller hva forskeren faktisk har observert. Er spørsmålene eller observasjonene lite treffende for det fenomenet forskeren ønsker å undersøke, vil dette påvirke den interne validiteten negativt. En mye brukt måte å styrke den indre validiteten på er gjennom triangulering av data (se boks 13, kapittel 8). Ekstern validitet handler om hvorvidt undersøkelsen er overførbar til andre sammenhenger og utvalg. I hvilken grad kan funnene generaliseres til andre sammenhenger som ligner den som studien er foretatt innenfor? Tove Thagaard (2003) har tatt til orde for at validitet i kvalitativ forskning skal betegnes som overførbarhet. En vurdering av rekkevidden til funnene og hvorvidt funnene lar seg overføre til andre kontekster krever at forskeren gir rik informasjon om konteksten til det materialet undersøkelsen hviler på. Ekstern validitet og generaliserbarhet er nære begreper. Forskningsresultatenes generaliserbarhet er knyttet til den analytiske prosessen og handler om å få en utvidet forståelse av de fenomener som studeres. Hvordan gjør for eksempel forskeren en studie av helsesøstre i Finnmark relevant for sykepleiere i Oslo? I kvalitative studier er det fortolkninger og beskrivelser av mønstre i datamaterialet som legger grunnlag for generaliserbarhet. En tolkning som utvikles i én kontekst, for eksempel kvalifisering av helsesøstre i Finnmark, kan generaliseres til helsesøstre for øvrig gjennom den teoretiske forståelsen som er knyttet til prosjektet. Teoretiske perspektiver på profesjonskvalifisering (Smeby 2008) kan eksempelvis bidra til at studien gjøres relevant for helsesøstre andre steder i Norge. Generalisering er 24
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 24
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
en utfordring man bør forholde seg aktivt til når man studerer profesjoner. I profesjonsstudier fremheves profesjoner som yrkesgrupper som har en rekke felles kjennetegn som gjør det mulig å snakke om profesjoner som en egen kategori eller gruppe på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig. Et sentralt spørsmål innen forskning på profesjoner er derfor om dette innebærer at man kan overføre kunnskap om en profesjon til en annen profesjon. Datainnsamlingsprosessen
Datatolkning
Resultat
Reliabilitet, pålitelighet – refleksivitet – transparens
Validitet, gyldighet – intern og ekstern validitet – begrepsvaliditet
Generaliserbarhet, overførbarhet
Bokas oppbygging Kvalitativ forskning kan leses på mange måter. Mange liker å lese kvalitative studier fordi de for eksempel kjenner seg igjen i informanters6 utsagn om hvordan det er å være sykepleierstudent eller pasient, eller i beskrivelsene av samhandling mellom studenter og lærere i en utdanningskontekst. Andre leser kvalitative studier fra ikke-vestlige land som eksotisk inspirasjon som pirrer reiselysten. I denne boka er det den metodiske fremgangsmåten som er i fokus, og hvordan leseren kan vurdere om denne er god eller dårlig. Forsknings artikler og andre typer forskningspublikasjoner rommer en hel forsknings prosess. Bak de funnene man blir presentert for som leser, ligger en rekke utfordringer knyttet til valg av forskningsdesign, utfordringer i datainnsamlingen og problemer med analysearbeidet. Forskningsprosessen betegner hele den omfattende prosessen en forsker går gjennom fra valg av tema og forskningsspørsmål, utvalg og design, metodevalg og datainnsamling og til slutt analyse og tekstproduksjon i form av for eksempel en artikkel eller bok. En oppdeling av forskningsprosessen på denne måten er ofte gjort i ettertid, og i praksis vil trinnene gå over i hverandre. Vi har valgt å bygge boka opp rundt trinnene i forskningsprosessen for å tydeliggjøre typiske 6.
Andre betegnelser for den som svarer, er respondent eller den intervjuede.
25
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 25
03.07.14 10:16
kapittel 1
kjennetegn ved disse ulike stadiene i forskningen. Samtidig er vi opptatt av å vise hvordan det ene stadiet forutsetter eller henger sammen med det andre. Forskningsspørsmålet legger for eksempel både føringer for hvilket datamateriale forskeren samler inn, og hvordan dette tolkes. Forskningsspørsmålet er tema for kapittel 2. «Starten» på en forsknings prosess begynner vanligvis med at det er ett eller annet forskeren lurer på og vil finne ut av. Men hvor kommer forskningsspørsmålet fra, og hva slags føringer legger forskningsspørsmålet for den videre forskningsproses sen? For leseren er det å finne betydningen av forskningsspørsmålet viktig for å forstå hva forskningsprosjektet handler om. Kapitlet utdyper hvordan forskningsspørsmålet kan vurderes av leseren, og hvordan forskerens kunnskapssyn og forforståelse har betydning for hvilket forskningsspørs mål forskeren stiller. I kapittel 3 tar vi for oss ulike sider ved forsknings designet. Forskningens design, eller planen for forskningen, rommer hele forskningsprosessen slik forskeren tenker seg den. I planlegging og utforming av forskningens design gjør forskeren en rekke strategiske valg, for eksempel med tanke på hvem forskeren vil forske på, hvor, hvor omfangsrik datainnsamlingen skal være, og hvilke analytiske og teoretiske perspektiver som skal benyttes. Kapitlet gjør rede for noe av det som kjennetegner ulike forskningsdesign, og hvilke styrker og svakheter disse kan ha. I utformingen av forskningsdesignet velger også forskeren hvilken metode han vil bruke i datainnsamlingsprosessen. Datainnsamling er tema for kapittel 4 til 6. Kapittel 4 tar opp overordnede tema som omhandler kvalitativ datainnsamling og hva som kan forstås med kvalitative data. To viktige kjennetegn ved kvalitativ datainnsamling som det er nyttig for en leser å kunne reflektere rundt, er: 1) den tette koblingen mellom forsker og informant i datainnsamlingsprosessen, og 2) at kvalitative data ikke samles inn som bergkrystaller, men skapes gjennom forskeren og hans relasjon til de han studerer. I kapittel 4 diskuterer vi også etiske utfordringer i datainnsamlingsprosessen og kravet om informert samtykke og formell tilgang. Kapittel 5 og 6 utdyper hva som kjennetegner datainnsamling eller dataproduksjon gjennom henholdsvis forsknings intervjuer og deltakende observasjon. Spørsmål om forskningens pålitelighet eller reliabilitet er knyttet til datainnsamlingen, og kapitlene foreslår spørsmål leseren kan stille for å vurdere materialet. 26
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 26
03.07.14 10:16
hvordan lese kvalitativ forskning?
Analyse i kvalitativ metode er ikke noe som følger kronologisk etter datainnsamlingen. Likevel er det gjerne egne avsnitt i forskningsartikler som omhandler analyse, og som sier noe om hvordan forskeren har fortolket materialet. Kapittel 7 tar for seg noen sentrale kjennetegn ved kvalitativ analyse og gir eksempler på hvordan forskeren går frem i denne prosessen. Som leser er spørsmål knyttet til forskningens validitet, eller gyldighet, sentrale i lesning av kvalitative analyser. Undersøker forskeren det han sier han vil undersøke? Er de samsvar mellom valg av begreper og teorier og den virkeligheten forskeren har undersøkt? Kapittel 8 tar for seg tekster som en egen type datamateriale i kvalitativ forskning. Både når det gjelder datainnsamling og analyse skiller tekstanalyse seg fra deltakende observasjon og intervju på en rekke punkter. I motsetning til ved deltakende observasjon og intervju foreligger tekstanalysens datamateriale uavhengig av forskeren. Utfordringen for leseren er å vurdere hvordan forskeren gjør tekster som er laget for andre formål enn forskning (sykehusjournaler, utredninger, stortingsmeldinger, reklame, osv.) om til data og analyserer dem. Kapittel 9 oppsummerer noen sentrale temaer fra de ulike stadiene i forskningsprosessen og forskningsetiske dilemmaer knyttet til disse. Hvert kapittel avsluttes med flere spørsmål leseren kan stille til forskningen han leser, med vekt på de ulike stadiene i forskningsprosessen. Vi har valgt ut en rekke artikler som eksempler i kapitlene, både mer allment kjente og mindre kjente arbeider, som på ulike måter tar utgangspunkt i forskningsspørsmål med relevans for helse- og sosialfag. Vi gir ikke uttømmende beskrivelser av de ulike stegene i forskningsprosessen eller en innføring i de ulike datainnsamlingsmetodene eller analyseformene, som er vanlig når man skal gjøre forskning selv. Vi gjør et utvalg basert på vår faglige og metodiske interesse med forslag til hvordan leseren kan undersøke på hvilken måte forskeren setter spor i forskningsprosessen. Slik setter vi som forfattere spor i boka, og dette sporet er nettopp noe av det vi vil fremheve som sentralt i kvalitativ forskning, både som en ressurs og som et problem. Forskeren er en del av feltet som studeres, men forskningen skal ikke handle om forskeren. Samtidig er det forskeren som forfatter forskningspublikasjoner, og teksten «ligner» på en eller annen måte på forfatteren.
27
104591 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 140101.indd 27
03.07.14 10:16