<Kolumne (Character Style)>
5 Forord
Forord
I «det lange 20. århundre», fra rundt 1870 og fram til i dag, var Europa og senere Vesten det maktpolitiske tyngdepunktet i verden. Tysklands s amling i 1871 utfordret den etablerte orden, med to verdenskriger som tragiske utfall. Fra samme tid skaffet europeerne seg en sterkere posisjon i verden gjennom handel, misjon og imperier. I tillegg ser vi på denne tiden spirene til et mer omfattende internasjonalt samarbeid og også en internasjonal rettsorden. Samarbeidet skulle skritt for skritt komme til å inkludere forbud mot aggresjonskrig, rustningskontroll og voldgiftsordninger for fredelig konfliktløsning. Mange av ideene bak denne rettsutviklingen ble tenkt før 1900, blant annet i den internasjonale fredsbevegelsen. Mens Europa dominerte i begynnelsen av det lange århundre, vokste USA og Sovjetunionen gradvis fram som de to dominerende statene, og under den kalde krigen konfronterte de hverandre på den globale scenen. Krig og konflikt ble samtidig ledsaget av mangeartede bestrebelser på å bygge institusjoner og regimer for å håndtere utfordringene og skape fred. Sovjetimperiets sammenbrudd rundt 1990 etterlot USA som eneste supermakt. Parallelt med dette skjøt globaliseringen fart, og fra 2001 ble «krigen mot terror» et sentralt tema i internasjonal politikk. Av enda større betydning var det nye maktmønsteret som vokste fram rundt en gruppe regionale stormakter. Mest iøynefallende var veksten i en rekke stater i Asia, der Kina sto i en klasse for seg. I 2010 gikk Kina forbi Japan og ble verdens nest største økonomi etter USA. Om ikke altfor lenge kan Kina bli en ny supermakt. De maktforskyvningene som nå pågår, understreker at Europas tid som et nøkkelområde i maktpolitikken definitivt er over. Samtidig markerer de slutten på det lange 20. århundre, fra 1870 til i dag. Hvordan skjedde stormakters vekst og fall i det lange århundre? Hvordan har utviklingen vært i regioner av stor betydning for krig og fred? Hvordan har folk og stater arbeidet for å tøyle makten og sikre en fredelig utvikling i og mellom land? Boka supplerer eksisterende norskspråklig litteratur om internasjonal historie og tilbyr fordypning i utvalgte sentrale emner. Det er ikke tilfeldig at denne boka kommer akkurat nå. Professor Helge Øystein Pharo ved Universitetet i Oslo fyller 70 år i desember 2013. Da har han i mer enn 35 år veiledet, inspirert og hatt uendelig mye tålmodig het med generasjoner av historiestudenter. Gjennom sitt arbeid har han medvirket til at forskning om internasjonal historie er blitt et stort forskningsfelt ved universitetet. Selv har han bidratt gjennom sine arbeider
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 5
01.11.13 13:41
6 Forord
om europeisk integrasjon, utviklingshjelp, Marshallplanen og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han har også vært en pådriver for å utvikle nye forskningsprosjekter. De siste ti årene har han ledet Forum for samtidshis torie (FoSam) med prosjektene «Finnes det en norsk fredstradisjon?» og «Amerika i våre hjerter» som viktige elementer. Som om ikke alt dette skulle være nok: Helge var i et drøyt tiår blant landets beste mellomdistanseløpere. Han ble norsk mester på 800 meter i 1964 og var fast på landslaget. I én bestemt situasjon sa han nei: I 1968 var han tatt ut til europamesterskapet i friidrett i Hellas, men valgte å boikotte mesterskapet i protest mot juntastyret. Alle forfatterne har vært en av Helges mange studenter eller kolleger. Alle har skrevet bidrag ut fra kjernen i sine respektive forskningsfelt. Mange må takkes for å ha bidratt til denne boka: Anders Grini Hamre har gjort et fabelaktig arbeid som prosjektets vitenskapelige assistent. Med sin faglige innsikt, velstrukturerte tilnærming og behagelige vesen har han ledet forfattere så vel som redaktører trygt igjennom prosjektet. Kjersti Brathagen og Thorsten Borring Olesen har lest og kommentert kapitler i boka. Knut Vegard Bergem, forlagsredaktør hos Cappelen Damm Akademisk, har gitt uvurderlige kommentarer til manuset. Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og Institutt for forsvarsstudier har bidratt med økonomisk støtte til prosjektet. Boka er skrevet med takk til Helge som har lært oss så mye. Oslo 20. september 2013 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 6
01.11.13 13:41
12 Innledning
Innledning Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
I
1870 var Europa det økonomiske og maktpolitiske sentrum i verden. Storbritannia tronet fortsatt på toppen, men den tyske samlingen og opprettelsen av Keiserriket i 1871 brakte nye brytninger inn i de internasjonale forbindelsene. Motsetningene i Europa forsterket jakten på kolonier, framfor alt delingen av Afrika, i den høyimperialistiske tidsalderen. Først og fremst førte disse motsetningene til første verdenskrig. I denne konfliktfylte perioden finner vi imidlertid også røttene til det brede internasjonale engasjementet mot krig og overgrep. Fredsbevegelsen vokste fram, nedrustning ble et viktig tema i internasjonal politikk, og det kom i gang et arbeid for å redusere menneskelige lidelser i krig. I bredeste forstand hvilte engasjementet på en visjon om en liberal verdensorden som kunne tøyle makten gjennom bygging av internasjonale institusjoner og skape ny folkerett. Det var en begynnelse, men ikke noe mer enn det. Det 20. århundre skulle bli «ekstremenes tidsalder», med masseslakt i store kriger og brutale konflikter, men også en enestående velstandsutvikling for mange. Mens første halvdel av århundret var kjennetegnet av sterke motsetninger i et multipolart europeisk maktsystem, vokste USA og Sovjetunionen gradvis fram som de to dominerende statene i et globalt bipolart system. Gjennom andre halvdel av hundreåret skjedde det samtidig en tiltakende globalisering av økonomi, teknologi og politikk, og mer ble gjort for å bygge institusjoner og regimer som kunne bidra til å motvirke konflikt og nød. Etter sovjetimperiets endelige sammenbrudd i 1991 gjensto USA som eneste supermakt. Samtidig med dette unipolare maktbildet kom det til syne to andre markerte utviklingstendenser. Den første var ulike former for asymmetriske konflikter i den globale tidsalder. Til forskjell fra klassiske, symmetriske konflikter mellom stater betegner asymmetriske konflikter en form for krigføring der angriperen utnytter svakheter hos en for øvrig
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 12
01.11.13 13:41
13 Innledning
militær overlegen motstander, gjerne ved bruk av utradisjonelle metoder.1 Den mest spektakulære formen for slik krigføring var den transnasjonale terrorismen. I 1990-årene bygde al-Qaida opp sin hovedbase i Afghanistan. Herfra organiserte organisasjonen sine angrep på USA 11. september 2001. Det utløste den amerikansk-ledede «krigen mot terror». Samtidig ble en annen tendens stadig tydeligere, nemlig framveksten av nye regionale stormakter. Land som Brasil og Sør-Afrika opplevde sterk vekst. Mest iøynefallende var likevel utviklingen i Asia, hvor India og framfor alt Kina pekte seg ut som de største blant de store. I løpet av et par-tre tiår gjennomgikk de en spektakulær økonomisk vekst. For mange ble den økonomiske krisen etter 2008 en øyeåpner, fordi den avdekket alvorlige problemer i vest samtidig med at de nye stormaktene markerte styrke gjennom vedvarende økonomisk framgang. Endringene som nå pågikk, pekte i retning av en global maktforskyvning og mulige nye spenninger i internasjonale forbindelser. Denne boka handler om krig og fred i «det lange 20. århundre» fra 1870 til i dag.2 Den består av tre deler. Den første delen tar for seg det internasjonale maktsystemet. Med startpunkt rundt 1870 og den tyske samlingen drøfter Rolf Hobson det europeiske statssystemet, som hadde vært rimelig stabilt i to hundre år og som var dominert av fem stormakter. Mot slutten av 1800-tallet kom dette systemet under press, og motsetningene kulminerte med første verdenskrig. Man lyktes ikke i å gjenetablere en stabil verdensorden etter krigen, Tyskland kom tilbake og førte verden inn i en enda mer katastrofal storkrig. Hvorfor klarte man ikke å opprettholde stabilitet og fred i årene fram mot 1914 og 1939? Med Helge Danielsen og Lars Rowe beveger vi oss fra varme kriger til den kalde krigen, et bipolart og motsetningsfylt maktsystem sentrert rundt to supermakter. Som Danielsen viser, var USA en økonomisk og regional stormakt allerede rundt 1900, men det var under den kalde krigen landet kom til å utfolde seg som global supermakt. Hvorfor påtok USA seg en større internasjonal rolle enn tidligere, og hva kjennetegnet landet som supermakt? Rowe behandler framveksten av det kommunistiske sovjetimperiet og kampen mot den vestlige imperialismen slik Moskva så det. Hvilken type stat var den sovjetiske? Hvorfor valgte Sovjetunionen en konfrontasjonslinje, og hvorfor brøt imperiet sammen i 1991?
1. 2.
Patrick Porter, «Shadow Wars: Asymmetric Warfare in the Past and Future» i Security Dialogue bd. 37, nr. 4, desember 2006. Historien kan inndeles på ulike måter. Den anerkjente historikeren Eric Hobsbawn har skrevet en bok om tiden fra utbruddet av første verdenskrig i 1914 til sovjetimperiets sammenbrudd i 1991. Han omtaler dette både som «det korte århundre» og som «ekstremenes tidsalder». Vi har valgt en bredere tidsramme som vi betegner som «det lange 20. århundre», jf. også betegnelsen «det lange 19. århundre» om perioden 1789–1914. Vi bruker også uttrykket «ekstremenes tidsalder», men velger å la det betegne hele det 20. århundre. Eric Hobsbawn, The Age of Extremes, The short twentieth century 1914–1991, London 2012.
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 13
01.11.13 13:41
14 Krig og fred i det lange 20. århundre
Den andre delen av boka er viet utviklingen i fem sentrale regioner av stor betydning for spørsmålet krig og fred i verden: Europa, Midtøsten, Afrika sør for Sahara, Sør-Asia med vekt på India og Pakistan samt Øst-Asia. Dag Axel Kristoffersen behandler europeisk integrasjon etter andre verdenskrig, med krigens grusomheter som bakteppe. Sentralt står framveksten og utviklingen av Den europeiske union (EU), som i 2013 hadde vokst til 28 medlemsstater. Hva var bakgrunnen for de europeiske integrasjonsbestrebelsene, og hvorfor ble de basert på en overnasjonal modell? EU bygde på en visjon om fred som ble realisert, til tross for mye motgang og mange brister. Freden kom aldri til Midtøsten, et geopolitisk brennpunkt på grunn av sine store petroleumsressurser og sin kommunikasjonsmessig viktige beliggenhet. Hilde Henriksen Waage tar utgangspunkt i situasjonen under og etter første verdenskrig, da kartet over Midtøsten ble tegnet på nytt, araberne fikk nye herrer og tanken om en egen jødisk stat i Palestina vokste fram som en håndfast visjon. Motsetningene mellom jøder og arabere står sentralt i framstillingen, men konflikten plasseres inn i et større landskap av kryssende motsetninger. Viktig for Waage er stormaktsoppdelingen av Midtøsten etter første verdenskrig. Hvorfor ga denne grobunn for så mye konflikt? Hvilke stater vokste fram, og hvordan forholdt stormaktene seg til utviklingen i denne turbulente delen av verden? Jarle Simensen tar for seg den høyimperialistiske tidsalderen da mesteparten av Afrika ble kolonisert, den brå avkoloniseringen etter andre verdenskrig og de politiske og økonomiske problemene mange uavhengige stater ble stilt overfor. Hva var situasjonen før erobringen, og hvilken betydning fikk den for Afrika? Hvordan virket skiftende internasjonale forhold inn på den afrikanske utviklingen, og hvilke lokale politiske eliter steg fram og formet utviklingen før og etter frigjøringen? Det gamle kolonisystemet brøt først sammen i Asia. Mest iøynefallende var britenes tilbaketrekking fra Sør-Asia i 1947, noe som førte til opprettelsen av India og Pakistan som to selvstendige stater. Eldrid Ingebjørg Mageli viser hvordan dette ble begynnelsen på rivalisering og konflikt i området, om Kashmir i nord som vedvarende problem og om Øst-Pakistan som rev seg løs og dannet Bangladesh i 1971. At både India og Pakistan skaffet seg atomvåpen, gjorde situasjonen ekstra betent. I begge land fikk ekstreme bevegelser godt fotfeste – hindunasjonalismen i India og den radikale islamismen i Pakistan. Dette skapte spenninger internt og i forholdet mellom landene. Det ustabile Pakistan ble også i økende grad vevd inn i kampen om Afghanistan og inn i mangefasetterte utfordringer i en konfliktfylt region. Hvordan kan vi forklare at delingen i 1947 ble så skjebnesvanger og utviklingen i regionen så spenningsfylt? Utviklingen i Øst-Asia gikk i motsatt retning, fra krig til fred. Som Stein Tønnesson viser, hadde regionen vært hjemsøkt av en nesten uavbrutt
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 14
01.11.13 13:41
15 Innledning
rekke kriger og overgrep fra opiumskrigen i 1839–42 til Kinas invasjon av Vietnam i 1979. Senere har det vært lite krig, og landene har opplevd sterk økonomisk vekst. Hvorfor er Øst-Asia blitt så fredelig? Og vil freden holde i det 21. århundre, spesielt på bakgrunn av Kinas nye posisjon som stormakt på vei til å kunne bli supermakt, med høye ambisjoner regionalt og globalt? Bokas tredje del omhandler bestrebelsene på å tøyle makten og motvirke konflikt og nød. Øyvind Tønnesson tar for seg arbeidet mot krig og opprustning slik dette i første omgang ble båret fram av en rekke organisasjoner og nettverk på slutten av 1800-tallet. Første verdenskrigs brutalitet og store ødeleggelser styrket tanken om en mer fornuftig organisert verdensorden. Folkeforbundet, etablert i 1919 og i virksomhet fra 1920, ble det fremste uttrykket for denne ambisjonen, men maktet ikke å sikre freden. Var Folkeforbundet en tragedie? Med en ny og enda mer ødeleggende verdenskrig som bakteppe samlet stormaktene seg i 1945 om etableringen av De forente nasjoner (FN). Den nye verdensorganisasjonen skulle ha bedre forutsetninger enn Folkeforbundet til å virke for kollektiv sikkerhet gjennom å forebygge og håndtere konflikter. Hallvard Kvale Svenbalrud drøfter en rekke sentrale problemstillinger knyttet til FNs virke: Hvordan arbeider FN, og hvem har størst innflytelse? Hvordan håndterte FN den motsetningsfylte kalde krigen og tilkomsten av mange nye stater og nye stormakter? Etter den kalde krigen åpnet det seg nye muligheter for FN-engasjement i konfliktløsning, men også nye utfordringer: Hva kunne organisasjonen gjøre for å beskytte mennesker mot grove overgrep? Det bringer oss over til Hanne Hagtvedt Viks kapittel om utviklingen av internasjonale menneskerettigheter. De bygger på en humanitær tradisjon med røtter tilbake til det 19. århundre. Det store gjennombruddet kom imidlertid i det 20. århundre – og spesielt etter andre verdenskrigs massedrap og ødeleggelser. Med god grunn er det 20. århundre blitt kalt rettighetenes århundre. Her var det imidlertid mange brytninger og spenninger. En av dem gjaldt forpliktelsen til å beskytte og fremme menneskerettigheter, samtidig som statene ikke skulle blande seg inn i hverandres indre anliggender. Hvem har vært pådrivere i arbeidet med internasjonale menneskerettigheter? Hvilke er de viktigste dokumentene, og hva har de betydd for mennesker rundt omkring i verden? Utviklingen av flere og mer dødelige våpen og krigens voldsomme ødeleggelser virket som en sterk spore til å søke rustningskontroll og nedrustning. Olav Njølstad følger dette temaet fra slutten av 1800-tallet og knytter diskusjonen an til den liberale visjonen om nedrustning og den realistorienterte ambisjonen om rustningskontroll. Han tar for seg de første avtalene i mellomkrigstiden og framfor alt atomopprustningen og terrorbalansen under den kalde krigen. De dødelige våpnene ble nå for alvor
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 15
01.11.13 13:41
16 Krig og fred i det lange 20. århundre
et eksistensielt problem, og det ble inngått en rekke avtaler, både mellom supermaktene og globalt. Hva kjennetegnet opprustningen, og hva utløste kravene om at den måtte stanses? Er det slik at opprustning og våpenkappløp uvergelig fører til krig? Å tøyle makten samt motvirke død og fordervelse lå også til grunn for arbeidet med fredsmegling – der en tredjepart søker å anspore eller presse stridende aktører til å finne løsninger. Mona Fixdal viser at slik megling ikke er noe nytt, samtidig som virksomheten eksploderte etter den kalde krigen. Hun bruker eksempler fra Asia og Latin-Amerika, men tyngdepunktet er likevel konfliktene i Midtøsten og på Balkan. Hvordan har fredsmegling utviklet seg i det 20. århundre? Hva har vært de fremste virkemidlene? Hvordan kan forløp og utfall av en meglingsprosess forklares? Økonomiske problemer er en kilde ikke bare til nød, men også til konflikt og krig. Misjonærer og imperiestater drev utviklingshjelp på 1800-tallet, men det var først etter andre verdenskrig, og spesielt fra 1970-tallet, at bistandsarbeidet fikk et stort omfang. Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik viser at engasjementet dels var motivert i tradisjonell interessepolitikk og dels i et humanitært og idealistisk ønske om å hjelpe folk i nød. Den kalde krigen satte sitt tydelige preg på utviklingsarbeidet, likeså at mange stater i den tredje verden fikk sin selvstendighet og søkte å forme den bistandspolitiske dagsorden. Hvordan og hvorfor oppsto det internasjonale utviklingssamarbeidet? Hvilke forhold har påvirket bistandspolitikk og endringer over tid? I det avsluttende kapitlet oppsummerer Rolf Tamnes viktige perspektiver og funn i boka og plasserer det lange 20. århundre i perspektiv. Kina og India var historisk de fremste stormaktene i lange perioder. De siste to hundre årene har Vesten innehatt det industrielle og maktpolitiske lederskapet. Nå framtrer et nytt maktmønster med Kina i en svært sentral posisjon. Hva er årsakene til maktskiftene? Hva er de viktigste likheter og forskjeller mellom de mange regionale konflikter og kriger i det lange 20. århundre? Hva ble gjort for å tøyle makten?
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 16
01.11.13 13:41