|
Forord Det er visse utfordringer ved å lage en papirbok om gode nettverktøy som norske journalister bør beherske. Mest innlysende er det selvfølgelig at publikasjonen risikerer å være raskt utdatert. Hadde du skrevet en bok om søkemotoren Alta Vistas fortreffelighet i 1998, måtte du nok ut med en rask oppdatering etter at Google feide all motstand til side med sin patenterte måte å telle lenker på senere samme år. Derfor er det en fordel at dette har blitt både en trykt bok og en e-bok. Mulighetene for endring er som kjent bedre i en elektronisk versjon enn i den trykte nesten-sannhet. Jeg har valgt å fokusere hovedsakelig på nettverktøy som allerede har vist seg å tåle tidens tann (det vil si minst 1–3 år i internettid) innenfor de forskjellige områdene som blir beskrevet. Det er også en fordel. Mitt håp og ønske er at boken, både i trykt form, i e-bokformat, med en nettside1 bestående av stegvise videobruksanvisninger og intervjuer, skal kunne fungere som en lærebok og som en praktisk håndbok for alle journalister og journaliststudenter. Selve verktøyene er én ting; de hjelper deg til å fortelle digitale historier på en litt mer spenstig måte enn bare å presentere tall og statistikker. Minst like viktig er det å kunne se mulighetene, og bli fortrolig med det å kunne lage et diagram, et kart eller en tidslinje. Og som for stort sett alt annet er det repetisjon som gjelder. Verktøyene må brukes, helst flere ganger i uken. Vi må begynne å tenke visuelt, og lære både oss selv, våre kolleger og våre lesere, lyttere, seere og andre hvordan komplekse problemstillinger kan presenteres på en enkelt måte.
1. http://digitalhistoriefortelling.cappelendamm.no
9
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 9
10.03.14 12:50
forord
QR-kode 1
I så måte er denne (http://www.youtube.com/watch?v=jbkSRLYSojo) (QR-kode 1) etter hvert svært kjente presentasjonen fra den svenske professoren Hans Rosling2 et strålende eksempel på at visualisering fungerer. Nå er det likevel ikke meningen med denne boken at vi skal begynne med såpass avanserte presentasjoner som i Roslings tilfelle. Dette er ment å være et lavterskeltilbud til deg som vil bli en bedre og mer digital journalist. Derfor er ett av mine prinsipper at du som journalist ikke skal behøve å kunne koding og programmering. Ingen av verktøyene som beskrives, krever at du kan programmere. Og misforstå meg ikke; det er selvfølgelig en fordel å kunne programmere, fordi du da kan ta visualiseringen og historiefortellingen til et nytt nivå. Men da øker også kostnadene og tidsforbruket ved jobben! Tid som kanskje i hverdagen heller skal brukes på å gjøre innholdet i saken bedre. Jeg kan vel ganske enkelt si at dersom du ønsker å ta steget videre etter å ha lest denne boken, så har Espen Andersen, journalist og programmerer i NRK Brennpunkt, en ypperlig bok ute,3 Datastøttet journalistikk, som mer eller mindre begynner der denne boken slutter. I takt med økt båndbredde, bedre kunnskap og bedre tilgang til bedre og bredere nett de siste årene har tjenester som Google Disk, Google Fusion Tables, Storify, Timeline JS og andre kunnet bygge opp sine produkter. Mange av dem genererer ganske tunge ferdige filer, som tidligere ville være nesten umulig å få lastet ned. Det gjelder å finne hvilke tjenester som fungerer best i et lengre løp, hvilke som har et enkelt brukergrensesnitt både i bruk og i sluttproduktet, og hvilke som gir deg flest og best funksjoner i forhold til lagring, publisering og deling! Denne boken er et forsøk på å gi deg disse verktøyene! Jeg har forsøksvis prøvd å gå i dybden på ett verktøy innenfor hver sjanger, og så presentert noen andre som du kanskje kan tenke deg å prøve ut også. Jeg er også klar over at det kanskje er litt gammeldags å kun tenke PC eller Mac. Boken tar utgangspunkt i operasjoner gjort på datamaskin, men mange av verktøyene er fullt brukbare også for nettbrett og smarttelefoner. Noen av dem, som for eksempel Google Disk, Storify, Dropbox og flere
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Rosling 3. https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/product-detail.action?id=165040
10
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 10
10.03.14 12:50
forord
andre, har egne apper for iPhone og/eller Android-plattformene. Dersom programmene har en app, har jeg nevnt det under beskrivelsen. Som ellers i journalistikken er det også viktig å tenke etikk og kildekritikk i forbindelse med innsamling og publisering på nettet. Det har vært viktig for meg i denne boken å ha med noe om hva som er lov og ikke lov i forbindelse med disse prosessene. Hva kan jeg videreformidle fra sosiale medier, videonettsteder og tekster på nett? Dette er en gråsone både i Norge og internasjonalt foreløpig, selv om viktige initiativ er tatt. Nyhetsbyrået Associated Press har utarbeidet interne retningslinjer for bruk av stoff fra sosiale medier.4 Et nettverktøy som Storify gir uendelige muligheter for å skape egne historier ut fra andres nettbidrag – men hva er det lov til å bruke, og hva bør vi være forsiktige med? I kapittel 4, som omhandler nettkuratering, gir spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, Ingeborg Volan, en vurdering rundt en del av disse problemstillingene. Jeg tror også det er praktisk med en egen Facebook-side5 for boken, og for emnefeltet generelt. På den er en del eksempler, tips og triks lagt ut – men for at denne skal være levende, er jeg avhengig av deg som leser dette. Del dine egne eksempler, spørsmål, svar og annet som andre kan ha interesse av, på www.facebook.com/digitalhistoriefortelling. (QR-kode 2) Til slutt er det på sin absolutte plass å takke Cappelen Damm og Ragnhild Hjorth, som har gitt meg muligheten til å fordype meg i disse temaene og verktøyene som jeg har blitt så glad i. Også takk til Pressens Faglitterære Fond (PFF) for økonomisk støtte, og min arbeidsgiver Institutt for Journalistikk, som velvillig har gitt meg skrivepermisjon.
QR-kode 2
Nesodden, februar 2014 Ståle de Lange Kofoed
4. http://www.ap.org/Images/Social-Newsgathering_tcm28–12860.pdf 5. https://www.facebook.com/digitalhistoriefortelling
11
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 11
10.03.14 12:50
kapittel 1 | fra tall og data til grafer og diagrammer
Kapittel 1
Fra tall og data til grafer og diagrammer Prisvinnende journalist, Siri Gedde-Dahl i Aftenposten: – Regneark gir deg bedre saker Før vi går videre på bruk av regneark kan det være greit å reflektere litt rundt hvorfor vi skal bruke regneark, og hva det kan brukes til. Siri Gedde-Dahl har lang erfaring med bruk av reg-
[[bild
neark til journalistikk. Hun har selv brukt regnearkprogrammet aktivt for bedre å kunne organisere og se sammenhenger i tilgjengelig tallmateriale for både større og mindre saker. – Jeg bruker regneark både på enkle og litt mer kompliserte saker. Ved å hente inn datamateriale, vaske det, og raskt regne størst, minst og
Aftenposten-journalist Siri Gedde-Dahl har vunnet flere priser, og mange av hennes saker begynner i et regneark. Foto: Ståle de Lange Kofoed
gjennomsnitt, får du en god oversikt over tallmaterialet, forteller Gedde-Dahl. – For noen år siden hentet jeg for eksempel ned i Excel hele indeksen over
[[fak
de mest korrupte land i verden fra Transparency International. Ved å koble det med en annen oversikt over tall for de landene Norge yter bistand til, ga det interessant informasjon i forhold til korrupte land og bistand.
13
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 13
10.03.14 12:50
praktisk håndbok i digital historiefortelling
Faksimile www.aftenposten.no
Hun er sikker på at både Aftenposten og andre redaksjoner vil tjene stort på å bedre kvaliteten i sin journalistikk ved at flere journalister lærer seg regneark. – Mange journalister har fobi mot tall, og det helt uten grunn. Inngangs terskelen for å bruke et program som Excel er ikke så høy som man frykter. Man må bare investere litt tid for å komme i gang, mener Siri Gedde-Dahl. Hør hele intervjuet med Aftenposten-journalisten på bokens nettside: http://digitalhistoriefortelling.cappelendamm.no (QR-kode 3) QR-kode 3
Fokus i dette kapittelet Bruk av regneark, innhenting og innlasting av tall og data til regneark. Bearbeiding og overføring til kurver, grafer og diagrammer i Google Disk6. Bruk av andre nettverktøy for å lage kurver og diagrammer.
Mange har nok noe kjennskap til regnearkprogrammet Excel7, som følger med installert på PC, dersom du bruker Microsoft Office-pakken. Excel er et nyttig program, som kommer i flere versjoner avhengig av hvor nytt 6. http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Drive. Heter Google Drive på engelsk. 7. http://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Office_Excel
14
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 14
10.03.14 12:50
kapittel 1 | fra tall og data til grafer og diagrammer
ditt operativsystem er, og om du bruker PC eller Mac. I dette kapittelet tar jeg utgangspunkt i Google regneark, som har svært mye til felles med Excel, men som er gratis, og som fungerer på alle plattformer. Dessuten er Google regneark en del av tjenesten Google Disk, som er en gratis samletjeneste for opprettelse av dokumenter i Google. Du kan velge om du utelukkende ønsker å lagre dokumentene dine direkte i Google Disk, eller om du også ønsker å lagre dokumenter lokalt på egen datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. Dette er ikke ment å være en bok om hvordan regneark fungerer, men fordi utnyttelse av regneark vil være et utgangspunkt for konstruksjon av både grafer, kurver, diagrammer, kart og til og med tidslinjer, bruker vi litt plass på en introduksjon til Google regneark. Last gjerne også ned og bruk nettleseren Google Chrome, som er optimalisert for bruk av Googles tjenester. Den finner du her: https:// www.google.com/intl/en/chrome/ browser. For å komme i gang er det nødvendig å opprette en konto hos Google, om du ikke allerede har det. Du kan velge om du ønsker å opprette en e-postkonto hos Google, en Gmail-konto, eller om du vil registrere deg med en konto du allerede disponerer. Første steg er å gå til nettadressen https://accounts.google.com/signup. Fyll inn opplysningene du blir bedt om, slik som i figur 1.1. Når du er ferdig, vil det bli sendt en bekreftelse til e-postadressen du har oppgitt. Der får du også tips og triks til effektiv utnyttelse av kontoen. Neste steg er å gå til Google Disk på https://drive.google.com. Figur 1.1
fig 1.1
15
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 15
10.03.14 12:50
praktisk håndbok i digital historiefortelling
Her kan du opprette nye dokumenter ved å trykke på Opprett. Til høyre i figur 1.2 ser du at du også kan velge å lagre Google Disk som en mappe lokalt på din datamaskin. Det kan det være lurt å gjøre, for å ha en lokal kopi liggende på egen datamaskin.
Figur 1.2
Google regneark Velg regneark etter å ha trykket på Opprett. Du vil da ha et blankt regneark foran deg på skjermen. Radene nedover (vertikale) er nummererte i synkende rekkefølge, mens kolonnene mot høyre (horisontale) går fra A og videre utover i alfabetet. Hver rute er en celle. Med regneark kan du gjøre matematiske kalkyler, som for eksempel å legge sammen tall, finne summen, medianen, gjennomsnitt og mye annet.
Plotte inn data Å fylle inn informasjon i regnearket kan gjøres manuelt ved å plotte data inn i cellene, eller vi kan importere tabeller og data vi finner på nettet, eller fra Excel. For enkelthets skyld benytter vi oss her av manuell plotting av data som et utgangspunkt for videre visualisering. Google har en meget god hjelpeside for sin regnearktjeneste8, der mer avanserte funksjoner er godt beskrevet. Knight Digital Media Center9 i USA har også laget en god bruksanvisning spesielt rettet mot bruk av Google regneark til journalistikk. 8. https://support.google.com/drive/topic/2811806?hl=en&ref_topic=2811739 9. http://multimedia.journalism.berkeley.edu/tutorials/spreadsheets/
16
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 16
10.03.14 12:50
kapittel 1 | fra tall og data til grafer og diagrammer
I regnearket i figur 1.3 er celle A1 markert med blått. Her kan vi fylle inn informasjon, på samme måte som vi kan gjøre det i A2, B3, B4 og alle andre celler på arket.
Figur 1.3
Nå skal vi begynne å plotte informasjon i cellene. Du har muligheten til å plotte tall, tekst eller regnearkformler inn i hver enkelt celle. I eksemplet under ser du at jeg har plottet tallet 5 inn i A2, tallet 10 inn i A3 og tallet 15 inn i A4.
Figur 1.4
17
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 17
10.03.14 12:50
praktisk håndbok i digital historiefortelling
Legg også merke til i bildet under at når jeg skriver tallet 15 inn i cellen A4, eller klikker på cellen med tallet 15 i, så dukker tallet også opp i det hvite rektangulære feltet som pilen peker mot. Det er formelfeltet, og cellene dine kan også redigeres direkte fra dette feltet.
Figur 1.5
Det er mulig å skrive inn tekst, slik som i neste figur, i A1 og B1. Det er også lagt til flere tall.
Figur 1.6
Vi ser at det er forskjell på ansatt nummer 1, 2 og 3 etter hvor mange saker de har behandlet. Google lagrer automatisk regnearket i din Google Disk med noen sekunders mellomrom, men husk å gi regnearket ditt et relevant
18
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 18
10.03.14 12:50
kapittel 2 | interaktive kart forteller mer enn tusen tall
Kapittel 2
Interaktive kart forteller mer enn tusen tall Bergens Tidende er et av de norske mediehusene som har satt av ressurser til interaktiv og digital journalistikk de siste årene. Og det har resultert i en rekke profilerte saker, og ikke minst en flott blogg, med mange gode tips. Multimediejournalist Lasse Lambrechts (bildet) har hånd om flere av prosjektene, og han har brukt noen timer i Google Fusion Tables.
Lasse Lambrechts i Bergens Tidende i full gang med nok en visualisering. Foto: Ståle de Lange Kofoed
– Google Fusion Tables er et naturlig startsted for journalister. Terskelen for å lage kart er egentlig veldig høy, men folkene i Google har gjort denne jobben enklere, mener multimediejournalisten. Blant mange visuelle saker mediehuset i Bergen har produsert, er Spillet om klimakronene http://www.bt.no/nyheter/klima/Spillet_om_klimakronene/#.UuJreRDsSM8. (QR-kode 7) Prosjektet avdekket i hvilke land Staten og norske selskaper kjøpte klimakvoter, med en detaljert gjennomgang av prosjekter, og kvotestørrelser. En slik enorm datamengde kan gi presenta-
QR-kode 7
sjonsutfordringer, og da kan et interaktivt kart gjøre presentasjonen mer oversiktlig og leservennlig.
33
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 33
10.03.14 12:50
praktisk håndbok i digital historiefortelling
Faksimile www.bt.no
Bergens Tidende bruker Fusion Tables en god del, men også andre tjenester, som for eksempel Carto DB. – Carto DB har enda bedre funksjonalitet enn Fusion Tables, men ulempen er at den koster en del penger når du skal publisere kart. I tillegg eksperimenterer vi mye med løsninger der koding er nødvendig, forteller Lasse Lambrechts. Hør hele intervjuet med BT-journalisten på bokens nettside http://digitalhistoriefortelling.cappelendamm.no. (QR-kode 8) QR-kode 8
Fokus i dette kapittelet Nå skal vi ta lærdommen fra bruk av regneark og generering av grafer, kurver og diagrammer ett skritt videre. Ved bruk av Google Fusion Tables19, eller samkjørte tabeller, som det heter i den norske versjonen av Google, skal du på de neste
19. http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Fusion_Tables
34
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 34
10.03.14 12:50
kapittel 2 | interaktive kart forteller mer enn tusen tall
sidene lære å lage interaktive kart ut fra datasett som inneholder geografiske posisjoner, som veiadresser, postnummer eller stedsnavn. Det finnes mange programmer for å lage interaktive kart, og noen av dem kan du lære litt mer om helt til slutt i dette kapittelet. En av fordelene med Google Fusion Tables (GFT) er at utviklerne i Google har introdusert en mengde koding i programmet, slik at du skal slippe det. Det betyr en brukervennlig og mye enklere prosess for deg i arbeidet med dine kart enn tilfellet er ved bruk av mange andre kartprogrammer. Det er også enkelt å produsere kart ved å benytte et begrenset antall funksjoner, samtidig som GFT har mer enn nok å by på for avanserte brukere.20
Begynn med et regneark For å begynne prosessen med å lage ditt første enkle kart i GFT må du være logget inn i din Google Disk, og du bør ha opprettet et tomt regneark. I eksemplet i figur 2.1 har jeg valgt kolonnene byer, geografisk posisjon og antall innbyggere for noen større norske byer, og manuelt tastet inn informasjon i cellene.
Figur 2.1
20. https://developers.google.com/fusiontables/
35
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 35
10.03.14 12:50
praktisk håndbok i digital historiefortelling
Et tips for å hente inn koordinater er å benytte Google Maps21. Zoom deg inn til stedet eller huset du er ute etter, hold så musa over punktet på kartet, høyreklikk og velg Hva er dette. I søkefeltet genereres da lengde- og breddegradskoordinatene, som du kan kopiere og lime inn i regnearket ditt. Innbyggertallene har jeg i følgende eksempel hentet inn fra Wikipedias artikkel Liste over Norges største tettsteder.22
Figur 2.2
Når du er ferdig med å behandle regnearket, og har gitt det et navn, er det på tide å hente det inn i Fusion Tables. Det gjøres ved å klikke den grønne firkanten helt øverst til venstre i regnearket. Du kommer da inn til inngangssiden til Google Disk, og klikker nå på den røde knappen som heter Opprett. Du får da opp følgende visning:
21. https://maps.google.no/ 22. http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder
36
104190 GRMAT Praktisk håndbok i digital historiefortelling 140101.indd 36
10.03.14 12:50