Fransk ordbok. Fransk-norsk/norsk-fransk

FRANSK

• over 45 000 oppslagsord • tusenvis av eksempler fra moderne fransk og norsk • lett å finne frem til riktig ord og betydning • lydskrift etter internasjonal standard (IPA) • detaljerte opplysninger om ordklasse, kjønn og bøyning • alle franske verb er angitt med bøyning • omfattende oversikt over franske verb i midtdelen • minigrammatikk • nyttige faktasider og kart • illustrasjoner Fransk ordbok har de riktige oppslagsordene for dagens brukere.

TILL ATT BR VED UKT

EKS AME N

ISBN-10: 82-02-18922-5 ISBN-13: 978-82-02-18922-8

9 788202 189228 www.cappelen.no

FRANSK O R D B O K

Fransk ordbok består av en fransk-norsk del med over 22 000 oppslagsord og en norskfransk del med over 23 000 oppslagsord.

Ordboken er spesielt tilpasset elever i den videregående skolen, men passer også godt for studenter og alle som bruker fransk privat eller på jobben.

ORDBOK FRANSK NORSK NORSK FRANSK

© J.W.Cappelens Forlag AS, Oslo 2001 2. reviderte utgave, 3. opplag 2006 Sats: Heien fotosats A.s., Oslo Trykking og innbinding: NordBook AS, Skien Omslagsdesign: Sean Brewer Layout: Ane Valderhaug Kart: Reidar Fossum Illustrasjoner: Morten Holtet Flexibind: ISBN-13: 978-82-02-18922-8 ISBN-10: 82-02-18922-5 Stivbind: ISBN-13: 978-82-02-18627-2 ISBN-10: 82-02-18627-7 www.cappelen.no Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloven eller avtaler om kopiering inng tt med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 5

A

Forord

B

I annen reviderte utgave av Fransk-norsk/norsk-fransk ordbok er antallet oppslagsord økt betraktelig i forhold til første utgave. Basis for ordutvalget er frekvensen i fransk og norsk, sammenholdt med behovet til den gruppen vi særlig har hatt for øyet ved revisjonen av ordboken, nemlig elever i den videregående skolen.

D

I annen utgave har vi også foretatt en pedagogisk gjennomgang av oppsettet i ordboken. Vi har tatt hensyn til at elevene ofte har problemer med å finne frem, både blant ulike ordklasser og ulike underbetydninger av samme ord. Mengden grammatiske opplysninger er også øket. Dette gjelder særlig for verbene, der vi har angitt et bøyningsnummer i parentes som henviser til den komplette bøyningen i midtdelen. Målet er å legge til rette for elevene slik at de skal få utfyllende opplysninger uten å måtte lete mange steder.

G

C

E F

H I j k L

Tips om språkbruk og kommentarer til enkelte oppslagsord er i den fransk-norske delen satt i rammer for seg. I den norsk-franske delen er det tatt med et utvalg illustrasjoner. De kan også brukes som små temaordlister.

M N O

Midtdelen omfatter først og fremst en fyldig oversikt over bøyingen av franske verb, samt en minigrammatikk. I tillegg kommer en veiledning i brevskriving, oversikter over mål og vekt, dag og tid og mange andre nyttige tabeller.

P Q

Det er utarbeidet et oppgavehefte til ordboken. Læreren kan få dette gratis tilsendt fra forlaget, og fritt kopiere oppgavene til elevene.

R S

Manuskriptbehandling og korrekturlesing er en viktig del av arbeidet med ordbøker.

Redaksjonen vil spesielt takke Cecilie Ovrum og Einar Blomgren for gjennomgåelsen av manuskriptet til den norsk-franske delen og Bente Lindeman for gjennomgåelsen av den fransk-norske delen og for korrekturlesing av hele ordboken. Skulle det fortsatt finnes feil, må redaksjonen selv svare for dem.

T U V W

Vi vil svært gjerne at du kontakter oss hvis du har rettelser, forslag til nye oppslagsord eller andre forbedringer. Språket forandrer seg, og skal ordboken fungere godt, er vi avhengig av tilbakemeldinger fra brukerne.

X Y Z

Oslo, januar 2001

Redaksjonen

Æ Ø Å 5

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 6

Uttale og lydskrift Franske ord uttales i prinsippet med trykket jevnt fordelt på alle stavelser, noe norske ører i praksis oppfatter som om trykket ligger på siste stavelse. Det har derfor vært ansett som unødvendig med trykkmarkering i lydskriften.

Merk at hver bokstav i lydskriften uttales for seg med den lyd som er angitt. ai uttales for eksempel ikke som diftong, men tydelig atskilt, som a-i i «Anna Iversen», rd uttales som r-d i «hver dag», sj som s-j i «Hans Jacob» osv.

Vokaler [a] omtrent som norsk a i «papir»: avoir [avwar], femme [fam], Paris [pari] [ɑ] omtrent som norsk a i «far»: âme [ɑm], passer [pɑse], tâche [tɑʃ] [e] omtrent som norsk e i «be»: chez [ʃe], été [ete], légal [legal] [ə] omtrent som ubetont norsk e i «gate»: le [lə], premier [prəmje], recevoir [rəsəvwar]. Ubetont e forsvinner gjerne i dagligtalen i ord som demander [d(ə)m˜ɑde], venir [v(ə)nir] og mange andre. [i] omtrent som norsk i: il [il], lyre [lir], signe ][siŋ] [o] omtrent som norsk å-lyd i «stokk» og «vått»: dôme [dom], mot [mo], rose [roz] [ɔ] mer utpreget å-lyd, som i norsk «båre», «lår» og «tå»: corps [kɔr], donner [dɔne], mort [mɔr]. I en del franske ord kan uttalen være dels [o], dels [ɔ], dels valgfri. I denne ordboken følger vi ledende franske ordbøker som Larousse og Robert, men har valgt [o] der de angir valgfrihet. Har du vanskelig for å høre forskjellen mellom [o] og [ɔ] og gjengi disse lydene korrekt, kan det være en god idé å få en innfødt franskmann eller en god fransklærer til å hjelpe deg på vei. [u] omtrent midt mellom norsk o og u, jf engelsk «book», «too»: cours [kur], ouvrir [uvrir], tour [tur] [y] omtrent som norsk y: murmure [myrmyr], rue [ry], salut [saly] [ε] omtrent som de to norske e-ene i «pervers»: être [εtr], merci [mεrsi], père [pεr] [ø] omtrent som norsk ø: bleu [blø], dieu [djø], peu [pø] [ ] omtrent som norsk ø, men åpnere, på vei mot æ: cœur [k r], faveur [fav r], seul [s l]

Nasaler Nasalene har ingen motsvarighet i norsk, men antydes i populær, tilnærmet «lydskrift» ofte med ng (som i «sang») etter den vokalen som skal ha nasal uttale. Det kan være til hjelp så sant en ikke uttaler ng-lyden fullt ut. Et fransk ord som bon kan en da begynne å uttale som bång, og så avbryte uttalen i det øyeblikket ålyden har fått nasalklang, men før den norske ng-lyden fullføres. [˜ɑ] nasal a-lyd: centre [s˜ ɑtr], enfant [˜ɑf˜ ɑ], temps [t˜ ɑ] [˜ɔ] nasal å-lyd: bon [b˜ɔ], contre [k˜ɔtr], mont [m˜ɔ] [˜ε] nasal æ-lyd: bien [bj˜ε], matin [mat˜ε], vin [v˜ε] [˜ ] nasal ø-lyd: lundi [l˜ di], parfum [parf˜ ], un [˜ ]

Halvkonsonanter [j] omtrent som norsk i på vei mot j: lieu [ljø], rien [rj˜ε], travailler [travaje]. Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i «Hans Jacob». [w] omtrent som en kort og ubetont norsk o, jf engelsk w: gloire [glwar], nouer [nwe], oui [wi] [ ] omtrent som en kort og ubetont norsk u, jf «etui»: fruit [fr i], huile [èil], lui [l i]

6

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 7

Uttale og lydskrift A

Konsonanter [b] som norsk b: abbé [abe], bonne [bɔn], robe [rɔb] [d] som norsk d: aide [εd], bande [b˜ ɑd], dans [d˜ ɑ] [f] som norsk f: feu [fø], neuf [n f], phrase [frɑz] [g] som norsk g: garçon [gars˜ɔ], guerre [gεr], vague [vag] [k] som norsk k, men uten pustelyd: cou [ku], quatre [katr], sac [sak] [l] som norsk l: facile [fasil], soleil [sɔlεj], valise [valiz] [m] som norsk m: comédie [kɔmedi], mère [mεr], minimum [minimɔm] [n] som norsk n: animal [animal], finesse [finεs], nous [nu] [ ] muljert n, jf «mainn» for «mann» i enkelte norske dialekter: cognac [kɔ ak], soigner [swa e], vigne [vi ] [p] som norsk p, men uten pustelyd: capable [kapabl], papier [papje], soupe [sup] [r] som norsk r, skarrende eller tungespiss: marcher [marʃe], rue [ry], venir [vənir] [s] som norsk s: celui [səl i], nation [nɑsj˜ɔ], scène [sεn]. Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i «Hans Jacob». [ʃ] omtrent som østnorsk sj i «sjokolade», jf engelsk «fish»: charme [ʃarm], chose [ʃoz], vache [vaʃ] [t] som norsk t, men uten pustelyd: table [tabl], théâtre [teɑtr], vite [vit] [v] som norsk v: divan [div˜ɑ], rêve [rεv], voir [vwar] [z] stemt s, finnes ikke på norsk, jf engelsk «busy»: cousin [kuz˜ε], magasin [magaz˜ε], raser [rɑze] [ ] stemt sj-lyd, finnes ikke på norsk, jf engelsk «bridge»: âge [ɑ ], géologie [ eɔlɔ i], manger [m˜ɑ e]

B C D E F G H I j k

I enkelte egennavn og ord som er fremmedord på fransk, brukes [ŋ] som norsk ng i «sang» [x] som ch i tysk «Bach»

L M

Aspirert h

N

Bokstaven h uttales ikke på fransk. Ord som habiter og honneur behandles derfor som om de begynte med vokallyd, med de følger dette får for elisjon, sammentrekning og uttale. Vi sier for eksempel j’habite [ abit] og l’honneur [lɔn r].

I mange ord på h – især ord av germansk opprinnelse – er imidlertid h’en hva vi kaller aspirert. Den er like stum som i alle andre franske ord, men ord med aspirert h behandles likevel som om h’en var en uttalt konsonantlyd. I denne ordboken er ord med aspirert h merket med stjerne, for eksempel *haricot og *hurler, og ved slike ord får en altså ingen elisjon eller sammentrekning. En skriver for eksempel le harikot og uttaler det [lə ariko].

O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

7

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 8

Brukernøkkel Fransk-norsk del oppslagsord

uttale

like oppslagsord, forskjellig betydning og/eller ordklasse

alternative oversettelser

8

aile [El] sb f 1 vinge; bryststykke; voler de ses propres ~s stå på egne bein; 2 fløy, ving (av bygning, politisk parti etc); 3 skjerm (på bil etc); ~ avant forskjerm. ailé m, ailée f [Ele] adj bevinget; med vinger. aileron [ElrO˜ ] sb m 1 balanseror (på fly); 2 vingespiss (fugl); 3 finne (fisk). ailette [ElEt] sb f liten vinge; (styre)finne. ailier [elje] sb m (sport) ving(spiller). ailleurs [aj{r] adv annensteds, annetsteds; d’~ dessuten; forresten; par ~ for øvrig; på den annen side/den andre siden; partout ~ alle andre steder. ailloli [ajOli] (også aïoli) sb m provençalsk hvitløksmajones. aimable [Emabl] adj elskverdig, vennlig. aimablement [Emabl´mA˜ ] adv vennlig. aimant1 m [EmA˜ ], aimante f [EmA˜ t] adj elskende, forelsket; kjærlig, øm. aimant2 [EmA˜ ] sb m magnet. aimanter [EmA˜ te] v1 magnetisere. aimé m, aimée f [eme] adj elsket; (godt) likt; mon ~ min elskede. aimer [eme] v1 1 elske; være glad i; like; ~ beaucoup elske høyt; være svært glad i; ~ bien like godt; ~ mieux like best; foretrekke; ~ le sport være glad i idrett; j’aimerais jeg ville, skulle gjerne; je t’aime jeg elsker deg; j’aime mieux ne pas en parler jeg vil helst ikke snakke om det; 2 elske (dvs ligge sammen); 3 vr: s’~ like seg; trives; elske hverandre. aine [En] sb f (anat) lyske. aîné m, aînée f [ene] adj eldre, eldst; l’ainé den eldste; ma s{ur aînée min eldre/eldste søster. ainsi [E˜ si] adv slik, sånn, altså, følgelig; ~ dit, ~ fait som sagt, så gjort; ~ que likesom; så vel som; ~ soit-il! amen! gid det var så vel! c’est ~ que . . . slik har det seg (henger det sammen, gikk det til) at . . . ; et ~ de suite og så videre (på samme måte); pour ~ dire for å si det slik/på den måten. aïoli [ajOli] sb m (også ailloli) provençalsk hvitløksmajones.

eksempler på bruk

~ erstatter oppslagsordet

verbbøyning, fullt bøyningsmønster står først i midtdelen

fagområde

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 9

brukernøkkel A B C D

Norsk-fransk del oppslagsord eksempler på bruk

ordklasse

like oppslagsord, forskjellig betydning og/eller ordklasse

alternative oversettelser

snu vb (re)tourner (v1); faire demi-tour; ~ (og gå tilbake) s’en retourner, revenir sur ses pas, rebrousser chemin; ~ ryggen til noen tourner le dos à qn.; ~ seg etter noen se retourner sur qn.; ~ seg vekk/bort fra noe se détourner (vr1).de qch. snuble vb buter (over contre), trébucher (over sur); faire un faux pas; jeg snublet over en stein j’ai buté contre une pierre; (fig) ~ i et ord buter sur un mot; (fig) ~ over løsningen tomber sur la solution. snue sb rhume m; han fikk ~ il a attrapé un rhume; il s’est enrhumé. snufs sb reniflement m. snufse renifler (v1); (gråte) pleurnicher (v1). snufset adj: være ~ être enrhumé (-e), avoir le nez pris. snurpe vb (sy) coudre (v21) (à grands points, à grandes aiguillées; ~ sammen munnen pincer les levres. snurpenot sb seine f coulissante. snurre vb (snurre noe/noen) faire tourner, faire tournoyer; (seg selv) tourner (v1), tournoyer (v14). snurrebass sb toupie f. snurrig adj curieux (-euse); drôle. snurt1 sb: jeg har ikke sett snurten av ham je ne l’ai même pas vu. snurt2 adj vexé (-e), froissé (-e). snus sb (fert): få snusen i noe avoir vent de qch.; (snustobakk) tabac m à priser. snuse vb 1 (lukte, sniffe) flairer; (~ opp vilt) renifler; hunden snuste på klærne hennes le chien a reniflé ses vêtements; 2 (lete, spionere) fureter (v48), fouiner (v1); ~ opp dépister (v1), dénicher (v1); han liker å ~ i andre folks saker il aime mettre son nez dans les affaires des autres; 3 (ta snus) priser. snusdåse sb tabatière f. snusfornuft sb bon sens m.

E ~ erstatter oppslagsordet

F G H I

stilmarkering

j k L M N O P Q

hunkjønnsform i parentes

R S T U

V verbbøyning, fullt bøyningsmønster W står først i X midtdelen Y Z Æ Ø Å 9

fr/s1-10

03.01.01

10:01

Side 10

Liste over forkortelser brukt i ordbokdelene adj – adjektiv adm – administrativt adv – adverb anat – anatomi art – artikkel astrl – astrologi best – bestemt biol – biologi bot – botanikk data – databehandling eiend pron – eiendomspronomen el – eller elek – elektrisitet, elektrisk eng – engelsk ent – entall etc – etcetera, og så videre f – femininum, hunkjønn fam – familiært, dagligtale f.eks. – for eksempel fig – figurlig fl – flertall fork – forkortelse foto – fotografi geogr – geografi geol – geologi geom – geometri gml – gammel bruk gram – grammatikk hist – historie, historisk hum – humoristisk interj – interjeksjon jf – jamfør jur – juridisk koll – kollektiv(t), som kollektivord

10

konj – konjunksjon m – maskulinum, hankjønn mar – sjøfart matte – matematikk med – medisin merk – merkantilt, i forretningsspråket meteor – meteorologi mil – militært muntl – muntlig mus – musikk n – nøytrum neds – nedsettende num – tallord osv – og så videre p p – perfektum partisipp pers pron – personlig pronomen poet – poetisk pol – politisk prep – preposisjon pron – pronomen psyk – psykologi reg – regelmessig rel – religion rel pron – relativt pronomen sb – substantiv sjø – sjøfart tekn – teknikk, teknisk ubest – ubestemt v1–v79 – verbbøyning, se midtdelen vb – verb vr – refleksivt verb vulg – vulgært zo – zoologi økon – økonomi og handel

a

aberrant

A a, A [a] sb m bokstaven a, A; de A à Z fra A til Å. a [a] 3. person entall av avoir; elle/il a hun/han har. à [a] prep i, på, til; med, ved; av; for; uttrykk: ~ bientôt! på (snarlig) gjensyn! ~ bras ouverts med åpne armer; ~ crédit på kreditt; ~ demain! på gjensyn i morgen! ~ deux pas like ved; ~ prendre avant les repas (må) tas før maten (egtl før måltidene); ~ vendre til salgs; aller ~ Lyon dra/reise til Lyon; ce livre est ~ moi denne boken er min/tilhører meg; c’est ~ toi de choisir det er opp til deg/det er din tur til å velge; de . . . ~ fra . . . til; machine ~ coudre symaskin; salle ~ manger spisestue; se décider ~ faire bestemme seg for å gjøre; se mettre ~ table gå til bords; une amie ~ moi en venninne av meg.

à + le trekkes sammen til au og à + les til aux; il va au cinéma han går på kino; men il habite à l’hôtel han bor på hotell (à l’ foran vokallyd); un homme aux cheveux gris en mann med grått hår.

abaissement [abEsmA˜ ] sb m 1 senk(n)ing; nedsettelse; fall, reduksjon (temperatur, verdi, takst); 2 fornedrelse, ydmykelse. abaisser [abese] v1 1 senke; sette/slå/rulle ned; rulle ut (deig); redusere; ~ le prix sette ned prisen; 2 fornedre, ydmyke; 3 vr: s’~ falle (om f.eks. terreng); forfalle; (om personer) fornedre/ydmyke seg; s’~ à (faire) nedlate seg til (å gjøre). abandon [abA˜ dO˜ ] sb m 1 oppgivelse; overgivelse, prisgivelse; laisser à l’~ la gå for lut og kaldt vann; 2 løssluppenhet; utvungenhet (i oppførsel, stil etc). abandonné m, abandonnée f [abA˜ dOne] adj 1 forlatt, sviktet; se sentir ~ føle seg utlevert; 2 oppgitt; overgitt, prisgitt; nedlagt. abandonner [abA˜ dOne] v1 1 forlate, svikte; ~ ses amis svikte vennene sine; 2 oppgi; overgi, etterlate; ~ la lutte oppgi kampen; 3 (data) avslutte; 4 vr: s’~ hengi seg; overgi seg; s’~ à la colère/au désespoir gi seg over til sinnet/til fortvilelsen.

abasourdir [abazurdir] v2 lamslå, sjokkere; être abasourdi være forbløffet, målløs, lamslått. abasourdissant m [abasurdisA˜ ], abasourdissante [abasurdisA˜ t] f adj øredøvende. abâtardir [abAtardir] v2 1 forverre; spolere, ødelegge; 2 vr: s’~ forverres; degenerere, utarte. abat-jour [abaZur] sb m lampeskjerm. abats [aba] sb m fl slakteavfall, innvoller. abattage [abataZ] sb m 1 slakting; (ned)riving;(om trær) felling; (om mineraler) utvinning; vente à l’~ billigsalg; 2 (fig) overhaling (dvs refselse, reprimande); 3 avoir de l’~ være dynamisk; (om skuespiller) holde publikum i ånde. abattant [abatA˜ ] sb m lem, klaff på møbel. abattement [abatmA˜ ] sb m 1 utmattelse; mismot, nedtrykthet; 2 fradrag, reduksjon; accorder un ~ gi et prisnedslag; donnant droit à l’~ som gir rett til skattefradrag. abattis [abati] sb m fl 1 felte trær; 2 avfall fra fjærkre; 3 (fam) armer og bein. abattoir [abatwar] sb m slakteri. abattre [abatr] v11 1 felle (trær); rive (ned); ~ un mur/une maison rive ned en vegg/et hus; 2 hugge (skyte, slå etc) ned; slakte; ~ la résistance slå ned motstanden; 3 (fig) avkrefte, utmatte; ~ le courage de ta motet fra; 4 vr: s’~ kaste seg; styrte (seg); s’~ sur kaste seg over; falle (sammen); løye, spakne; (fig) bli motløs; le vent s’abat vinden løyer. abattu m, abattue f [abaty] adj 1 medtatt, utmattet; 2 motløs; deprimert, nedtrykt. abbaye [abei] sb f abbedi, kloster. abbé [abe] sb m abbed, geistlig, prest. abbesse [abEs] sb f abbedisse. abc [abese] sb m basis, prinsipper (kunst, vitenskap); ABC-bok. abcès [apsE] sb m (med) byll; crever/vider l’~ ta hull på byllen. abdication [abdikAsjO˜ ] sb f tronfrasigelse, abdisering. abdiquer [abdike] v1 abdisere; si fra seg tronen. abdomen [abdOmEn] sb m (anat) buk, underliv; (fam) mave. abdominal m (fl abdominaux [abdOmino]), abdominale f [abdOminal] adj buk-, underlivs-; bakpart (på insekter); (fam) mave-; cavité ~ bukhule. abeille [abEj] sb f (zo) bie; ~ mère bidronning; ~ ouvrière arbeidsbie. aberrant m [abErA˜ ], aberrante f [abErA˜ t] adj 11

A B C D

aberration avvikende, forvillet; meningsløs. aberration [abErAsjO˜ ] sb f avvik; forvillelse; un moment d’~ et øyeblikks villfarelse. abêtir [abEtir] v2 fordumme, sløve. abhorrer [abOre] v1 avsky. abîme [abim] sb m avgrunn; (fig) être au bord de l’~ være på kanten av stupet. abîmer [abime] v1 1 ruinere, ødelegge; (egtl styrte i avgrunnen); 2 vr: s’~ bli dårlig/ødelagt; forderves, ødelegges (særlig om mat). abject m, abjecte f [abZEkt] adj foraktelig; ussel, ynkelig. abjection [abZEksjO˜ ] sb f foraktelighet; usselhet, ynkelighet, stakkarsdom; skam, fornedrelse. abjuration [abZyrAsjO˜ ] sb f avsvergelse, fornektelse. abjurer [abZyre] v1 avsverge, fornekte, si seg løs fra. abnégation [abnegAsjO˜ ] sb f forsakelse, selvfornektelse. aboiement [abwamA˜ ] sb m bjeffing, gjøing, halsing. abois [abwa] être aux ~ (adv) være hardt presset; med ryggen mot veggen (dvs i en nærmest håpløs situasjon). abolir [abOlir] v2 avskaffe; oppheve, tilbakekalle; (om smerte) lindre. abolition [abOlisjO˜ ] sb f avskaffelse, opphevelse; l’~ de l’esclavage opphevelsen av slaveriet. abominable [abOminabl] adj avskyelig, fæl, motbydelig; (fam) forferdelig, skrekkelig; gyselig; l’~ homme des neiges den avskyelige snømann. abomination [abOminAsjO˜ ] sb f avskyelighet: monster, uhyre. abominer [abOmine] v1 avsky, hate. abondamment [abO˜ damA˜ ] adv i overflod, rikelig. abondance [abO˜ dA˜ s] sb f overflod; corne d’~ overflødighetshorn; en ~ i overflod; vivre dans l’~ leve i overflod; ha mer enn nok. abondant m [abO˜ dA˜ ], abondante f [abO˜ dA˜ t] adj rik, rikelig; fyldig, kraftig. abonder [abO˜ de] v1 forekomme/finnes i overflod; være full av/rik på; vrimle, yre; ~ en være full av/rik på; ~ dans le sens de quelqu’un være fullstendig enig med noen. abonné m, abonnée f [abOne] sb abonnent (blad, avis), forbruker (gass, strøm); être ~ à være abonnent av. abonnement [abOnmA˜ ] sb m abonnement; prendre un ~ à abonnere på. abonner [abOne] vr1: s’~ à un journal/une revue abonnere på en avis/et tidsskrift. abonnir [abOnir] v2 bedre, forbedre; foredle; ~ le vin foredle vinen; s’~ bli bedre. abord [abOr] sb m 1 innløp; ankomst, landing; être d’un ~ facile/ difficile være lett/vanskelig tilgjengelig; ~s 12

abréviation omgivelser; aux ~s de i nærheten av; 2 au premier ~ fra første stund; d’~ først; fra begynnelsen av; tout d’~ (aller) først; til å begynne med; fremfor alt; først og fremst. abordable [abOrdabl] adj 1 overkommelig, rimelig; d’un prix ~ for/til en overkommelig pris; 2 tilgjengelig. abordage [abOrdaZ] sb m (sjø) 1 bording; anløp, landing; 2 (skips)kollisjon, sammenstøt. aborder [abOrde] v1 1 (sjø) a) anløpe; lande; legge til (kai); b) borde (skip); 2 (om skip) kollidere; renne/seile på hverandre; 3 nærme seg; henvende seg/snakke til (ukjent person); (fig) ~ un problème gi seg i kast med/ta fatt på et problem; ~ la vie gå ut i livet. aborigène1 [abOriZEn] adj innfødt. aborigène2 sb m/f innfødt, urinnvåner; fl urinnbyggere, urbefolkning; les ~s d’Australie urbefolkningen i Australia. abortif m [abOrtif], abortive f [abOrtiv] adj 1 abortiv; pilule abortive abortpille; 2 mislykket; avbrutt, uferdig; som ikke fører til noe. aboucher [abuSe] v1 skjøte; sette sammen; s’~ avec sette seg i forbindelse med; slå seg sammen med. abouler [abule] v1 (fam) gi; aboule! hit med den!; tu t’aboules? kommer du eller? aboutir [abutir] v2 ende, munne ut i; ~ à/dans ende i/ved; (fig) føre til; resultere i; cela n’aboutit à rien det fører ikke til noe (dvs er fåfengt, nytteløst etc). aboutissement [abutismA˜ ] sb m resultat, virkning; l’~ de nos efforts resultatet av anstrengelsene våre. aboyer [abwaje] v14 1 bjeffe, gjø; 2 rope (ut), brøle. aboyeur [abwaj{r] sb m (gml) utroper (på sirkus, tivoli etc). abrasif m [abrasif], abrasive f [abrasiv] adj slipe-, pusse-, skure-; poudre abrasive skurepulver. abrégé [abreZe] sb m sammendrag, utdrag; forkortelse, forkortet versjon; en ~ forkortet; i forkortet utgave/versjon, i all korthet. abréger [abreZe] v10 forkorte; trekke sammen; abrège! fatt deg i korthet! kom til saken! abreuver [abr{ve] v1 1 bløyte; vanne (ut); gi vann (til dyr); overøse (med de); 2 vr: s’~ slokke tørsten (fig); øse av. abreuvoir [abr{vwar] sb m vanningssted, vannpost. abréviation [abrevjAsjO˜ ] sb f forkortelse, sammendrag.

abri abri [abri] sb m beskyttelsesrom; dekning, ly; tilflukt, tilfluktssted; vern; ~ blindé bomberom, tilfluktsrom; à l’~ de i ly av; se mettre à l’~ gå i dekning; søke ly. abribus [abribys] sb m leskur på bussholdeplass. abricot1 [abriko] adj aprikosfarget. abricot2 sb m aprikos. abricotier [abrikOtje] sb m (bot) aprikostre. abriter [abrite] v1 beskytte, verne; gi ly; s’~ søke dekning/ly. abrogation [abrOgAsjO˜ ] sb f opphevelse, tilbakekalling; avskaffelse. abroger [abrOZe] v45 oppheve, tilbakekalle; avskaffe. abrupt m, abrupte f [abrypt] adj bratt, steil, (fig) brå, kort; plutselig. abruti1 m, abrutie f [abryti] adj avstumpet, stupid; utslitt, matt. abruti2 m, abrutie f sb avstumpet/sløv person; idiot. abrutir [abrytir] v2 gjøre avstumpet/sløv; fordumme. abrutissant m [abrytisA˜ ], abrutissante f [abrytisA˜ t] adj sløvende, fordummende, utmattende. abrutissement [abrytismA˜ ] sb m sløvhet, utmattelse. absence [apsA˜ s] sb f fravær; ~ d’esprit åndsfraværelse, distraksjon. absent m [apsA˜ ], absente f [apsA˜ t] adj fraværende; åndsfraværende, distré; ~ par congé på ferie; les ~s ont toujours tort det er alltid de som ikke er der som får skylda. absentéisme [apsA˜ teism] sb m hyppig fravær, forsømmelse (av arbeid), skulk (skole). absenter [apsA˜ te] vr1: s’~ fjerne seg; gå sin vei; holde seg borte; elle s’est absentée quelques instants hun er gått ut/er ute et øyeblikk. absolu1 m, absolue f [apsOly] adj ubetinget, suveren, autoritær, eneveldig. absolu2 sb m det absolutte. absolument [apsOlymA˜ ] adv absolutt; avgjort, fullstendig; il doit ~ y aller han bør absolutt dra dit. absolution [apsOlysjO˜ ] sb f frikjennelse; (rel) absolusjon, syndsforlatelse; (fam) tilgivelse. absolutisme [apsOlytism] sb m diktatur, tyranni, enevelde. absorbant [apsOrbA˜ ] m, absorbante [apsOrbA˜ t] f adj 1 absorberende, oppsugende; 2 (fig) fengslende (lesning, oppgave). absorbé m, absorbée f [apsOrbe] adj oppslukt, fordypet. absorber [apsOrbe] v1 1 absorbere; suge opp/til seg; 2 drikke; ta til seg væske; 3 s’~ dans fordype seg i. absorption [apsOrpsjO˜ ] sb f absorbering, absorpsjon.

accablant absoudre [apsudr] v4 frikjenne; (rel) absolvere; gi absolusjon (dvs syndsforlatelse): (fam) tilgi, frifinne. absous m [apsu], absoute f [apsut] perfektum partisipp av absoudre. abstenir [apst´nir] v73: s’~ de avholde seg fra; la være å gjøre. abstinence [apstinA˜ s] sb f avholdenhet; måtehold; abstinens. abstinent m [apstinA˜ ], abstinente f [apstinA˜ t] adj avholdende; kysk; måteholden. abstraction [apstraksjO˜ ] sb f abstrahering, abstraksjon; ~ faite de bortsett fra; faire ~ de se bort fra (dvs ikke regne med det eller ta i betraktning). abstrait1 m [apstrE], abstraite f [apstrEt] adj abstrakt, virkelighetsfjern; art ~ non-figurativ kunst. abstrait2 m, abstraite f sb det abstrakte; abstrakt kunst; abstrakt maler. absurde [apsyrd] adj absurd; urimelig, utenkelig. absurdité [apsyrdite] sb f absurditet; urimelighet. abus [aby] sb m misbruk, urett; ~ d’alcool/de tabac alkohol-/tobakkmisbruk; ~ de confiance tillitsbrudd; ~ de pouvoir maktmisbruk; (fam) il y a l’~ nå går det for vidt. abuser [abyze] v1 1 misbruke; voldta; forlede, lure; ~ de sa force misbruke makten sin; ~ d’une femme/personne voldta en kvinne/person; 2 vr: s’~ ta feil; si je ne m’abuse (pas) om jeg ikke tar feil; om jeg husker riktig. abusif m [abyzif], abusive f [abyziv] adj fordervelig; skadelig, ødeleggende; korrupt, lyssky, i strid med reglene. abyme [abim] sb m: (mise) en ~ et kunstverk inne i et annet kunstverk (om et bilde inne i et annet bilde, et teaterstykke inne i et annet). abysse [abis] sb m avgrunn; (bunnløst) dyp/svelg. acabit [akabi] sb m kvalitet, sort, type; du même ~ av samme kvalitet/sort/type. acasia [akasja] sb f (bot) akasieblomst. académicien m [akademisjE˜ ], académicienne f [akademisjEn] sb akademimedlem; særlig i l’Académie Française. académie [akademi] sb f 1 akademi, høgskole, institutt; ~ de dessin/danse/ musique kunst-/danse-/musikkakademi; ~ des sciences vitenskapsakademi; 2 skoledistrikt; 3 (kunst) akt, tegning etter nakenmodell. académique [akademik] adj akademisk; (neds) konvensjonell, tradisjonell, stiv, korrekt. acajou1 [akaZu] adj rød-brun, mahognifarget. acajou2 sb m (bot) mahogni. acalorique [akalOrik] adj uten kalorier; régime ~ kalorifri diett. acariâtre [akarjAtr] adj grinete, vrang; sur. accablant m [akablA˜ ], accablante f [akablA˜ t] adj 13

A B C D

accablé trykkende (varme); overveldende (ansvar); témoignage ~ knusende vitneutsagn. accablé m, accablée f [akable] adj overveldet; nedtrykt. accablement [akabl´mA˜ ] sb m nedtrykthet; depresjon, fortvilelse; utmattelse. accabler [akable] v1 knuse, overvelde; ~ de reproches/travail neddynge/overøse med bebreidelser/arbeid. accalmie [akalmi] sb f stille (vind/hav); rolig/stille periode; (fig) pusterom (aktivitet). accaparement [akaparmA˜ ] sb m monopolisering; hamstring, oppkjøp. accaparer [akapare] v1 legge beslag på; sikre seg (på andres bekostning); monopolisere; hamstre; (handel) kjøpe opp. accéder [aksede] v15: ~ à gi adgang til noe; få tilgang til; føre/komme (frem, inn, ut etc) til noe; (fig) gå med på noe; samtykke i noe; tiltre noe; il a accédé aux désirs de sa mère han gav etter for/gikk med på sin mors ønsker. accélérateur [akselerat{r] sb m gasspedal; appuyer sur l’~ tråkke på gasspedalen. accélération [akselerasjO˜ ] sb f akselerering, akselerasjon; fartsøkning. accélérer [akselere] v15 akselerere; sette opp/øke farten. accent [aksA˜ ] sb m 1 aksent, aksenttegn; ~ aigu/grave/circonflexe ´, `, ˆ ; 2 betoning, trykk; mettre l’~ sur legge vekt på, fremheve; 3 aksent (dvs fremmedartet, særpreget etc uttale); avoir un ~ norvégien ha (en) norsk aksent; 4 tone(fall); un ~ plaintif en klagende tone; et klagende tonefall. accentuer [aksA˜ tÁe] v1 1 aksentuere, betone; understreke, legge vekt på; 2 s’~ bli tydeligere; øke; l’inflation s’accentue inflasjonen øker. acceptable [aksEptabl] adj akseptabel, godtakbar; rimelig. acceptation [aksEptAsjO˜ ] sb f aksept, godkjennelse; samtykke, tilslutning. accepter [aksEpte] v1 1 akseptere, godta; gå med på; ~ de faire gå med på å gjøre; ~ l’inévitable finne seg i det uunngåelige; 2 ta imot (med takk); ~ un cadeau få/motta en gave. acception [aksEpsjO˜ ] sb f 1 betydning; dans toute l’~ du mot i ordets videste forstand; 2 hensyn, respekt; sans ~ de race/de sexe uavhengig av rase og kjønn. accès [aksE] sb m 14

accolade 1 adgang, tilgang; ~ aux quais til togene (skilt på stasjon); ~ interdit adgang forbudt; donner ~ à quelque chose gi adgang/åpne muligheter til noe; 2 (data) tilgang; avoir ~ à ha tilgang til; 3 anfall, ri; ~ de colère raserianfall; ~ de toux hosteanfall. accessible [aksesibl] adj tilgjengelig; forståelig; overkommelig. accession [aksesjO˜ ] sb f samtykke, tiltredelse; ~ à l’indépendance det å oppnå uavhengighet. accessoire1 [akseswar] adj medfølgende; underordnet, bi-. accessoire2 sb m, ofte fl tilbehør, (ekstra)utstyr; rekvisita; (teater etc) rekvisitter. accident [aksidA˜ ] sb m 1 tilfeldighet, tilfelle; par ~ ved et tilfelle, tilfeldigvis; av vanvare; 2 uhell; ulykke, ulykkestilfelle; ~ d’avion/de voiture flyulykke/bilulykke; ~ de la route/ circulation trafikkulykke; ~ de travail arbeidsulykke; ~ mortel dødsulykke; il a eu un ~ det har skjedd en ulykke; l’~ a fait deux morts to omkom i ulykken; 3 ~ de terrain ujevnheter i terrenget; 4 (mus) fortegn; 5 (med) ~ cardiaque hjerteattakk. accidenté1 m, accidentée f [aksidA˜ te] adj kupert, ulendt; terrain accidenté kuppert terreng; fjellrik; vekslende. accidenté2 m, accidentée f sb forulykket, skadet; les ~s de la route ofre for trafikkulykke, de forulykkede; voiture accidentée ulykkesskadet bil. accidentel m, accidentelle f [aksidA˜ tEl] adj 1 tilfeldig; uforutsett; mort accidentelle dødsfall ved ulykke; 2 (mus) signe accidentel fortegn. accidentellement [aksidA˜ tElmA˜ ] adv tilfeldigvis, ved et (ulykkes)tilfelle; il était là ~ han var tilfeldigvis der. accidenter [aksidA˜ te] v1 forårsake en ulykke, beskadige/skade. acclamation [aklamAsjO˜ ] sb f bifall, klapping, applaus; être élu par ~ bli valgt ved akklamasjon. acclamer [aklame] v1 hilse med bifall/bifallsrop, tiljuble. acclimatation [aklimatAsjO˜ ] sb f akklimatisering, tilvenning; jardin d’~ zoologisk hage. acclimater [aklimate] v1 akklimatisere; venne til; s’~ akklimatisere seg; venne seg til (à); elle a du mal à s’~ au village hun har problemer med å venne seg til livet i landsbyen. accointances [akwE˜ tA˜ s] sb f fl (neds) bekjentskaper, forbindelser. accointer [akwE˜ te] v1 (neds): s’~ (avec) omgås. accolade [akOlad] sb f 1 omfavnelse; donner/recevoir l’~ omfavne/bli omfavnet; 2 (typ) sløyfeparentes 兵 其.

accoler accoler [akOle] v1 sette side ved side, føye sammen, binde sammen. accommodant m, [akOmOdA˜ ] accommodante f [akOmOdA˜ t] adj imøtekommende, omgjengelig, medgjørlig, føyelig. accommodation [akOmOdAsjO˜ ] sb f tillempning, tilpasning. accommodement [akOmOdmA˜ ] sb m tilpasning; ordning, forlik, overenskomst, kompromiss. accommoder [akOmOde] v1 tillempe, tilpasse; (om mat) tilberede; s’~ tilpasse seg; (fam) jenke seg; s’~ aux circonstances tilpasse seg omstendighetene; s’~ de avfinne seg med; finne seg i; ils s’accommodent bien de ce qu’ils ont de greier/klarer seg bra med det de har. accompagnateur m [akO˜ paVat{r], accompagnatrice f [akO˜ paVatris] sb 1 (mus) akkompagnatør; 2 reiseleder, fører på tur. accompagnement [akO˜ paVmA˜ ] sb m 1 (mus) akkompagnement, musikkledsagelse; 2 (mat) tilbehør. accompagner [akO˜ paVe] v1 1 (mus) akkompagnere; 2 følge, ledsage; il m’a accompagné à la gare han fulgte meg til stasjonen; slå/ta følge med. accompli m, accomplie f [akO˜ pli] adj fullført; fullendt, fullkommen; un fait accompli faktum, en avgjort sak (dvs noe som ikke lenger kan forandres). accomplir [akO˜ plir] v2 fullføre; prestere; utføre, utrette; s’~ finne sted, gå i oppfyllelse. accomplissement [akO˜ plismA˜ ] sb m 1 ferdiggjøring, fullføring; prestasjon; utførelse; 2 oppfyllelse, virkeliggjøring. accord [akOr] sb m 1 overensstemmelse, samsvar(ighet), kongruens (gram); 2 enighet; avtale, overenskomst; ~ de cessez-lefeu våpenhvile; ~s de commerce handelsavtaler; ~s de Schengen Schengenavtalen; ~ monétaire européen ØMU, den europeiske monetære union; arriver à un ~ komme/nå frem til en avtale; komme til enighet; d’~! enig! (det er en) avtale! être d’~ være enig(e); être en ~ avec være på bølgelengde med; se mettre d’~ sur komme til enighet om; 3 (mus) akkord; frapper/plaquer un ~ slå an en akkord. accord-cadre [akOrkadr] (fl accords-cadres) sb m rammeavtale. accordéon [akOrdeO˜ ] sb m trekkspill. accorder [akOrde] v1 1 bevilge; innrømme; gi, skjenke; tildele; ~ trop d’importance à tillegge for stor betydning; 2 (mus) stemme; ~ un piano stemme et piano; 3 (gram) samsvar(s)bøye; 4 vr: s’~ a) bli enig(e); komme overens; b) s’~

accroc quelque chose bevilge/unne seg noe; c) (gram): l’adjectif s’accorde avec le nom adjektivet retter seg etter substantivet. accostage [akOstaZ] sb m (sjø) det å legge til ved kai etc. accoster [akOste] v1 1 (sjø) legge til (ved kai eller ved et annet fartøy); ~ le quai legge til kai; 2 (fig) antaste; henvende seg/snakke til (især en fremmed). accotement [akOtmA˜ ] sb m veikant, veiskulder; ~s non stabilisés svake kanter (på skilt). accoter [akOte] v1 støtte, lene; s’~ støtte, lene seg til/mot; s’~ à/contre un mur støtte seg til en vegg. accotoir [akOtwar] sb m armlene (på stol). accouchement [akuSmA˜ ] sb m fødsel, nedkomst; forløsning; ~ prématuré for tidlig fødsel; ~ sans douleur smertefri fødsel. accoucher [akuSe] v1 1 føde; elle doit ~ dans un mois hun skal nedkomme om en måned; accouche! (slang) ut med språket! ~ d’une fille nedkomme med en jente; (fig og hum) nedkomme med, skape, frembringe; 2 forløse (dvs hjelpe til ved en fødsel). accoucheur m [akuS{r], accoucheuse f [akuSøz] sb fødselshjelper, jordmor; médecin ~ fødselslege. accouder [akude] v1: s’~ (à/sur) støtte seg på albuen(e). accoudoir [akudwar] sb m armlene. accouple [akupl] sb f kobbel, hundelenke. accouplement [akupl´mA˜ ] sb m (sammen)kobling; paring. accoupler [akuple] v1 koble (sammen); pare; s’~ pare seg. accourir [akurir] v22 komme løpende, løpe til. accoutrement [akutr´mA˜ ] sb m utstyr; utmaiing, utspjåking. accoutrer [akutre] v1: s’~ kle seg ut, spjåke seg ut. accoutumance [akutymA˜ s] sb f tilvenning; vane. accoutumé m, accoutumée f [akutyme] adj vant, vanlig; comme à l’accoutumée som (sed)vanlig; être ~ à være vant til. accoutumer [akutyme] v1 venne (à til); s’accoutumer à venne seg til. accréditation [akreditasjO˜ ] sb f fullmakt. accréditer [akredite] v1 1 akkreditere; gi fullmakt; ~ un ambassadeur/ journaliste akkreditere en ambassadør/journalist; 2 gjøre troverdig; 3 vr: s’~ vinne troverdighet. accro1 [akrO] (= accroché) adj (fam) (stoff-/ narkotika)avhengig. accro2 sb 1 narkoman; 2 fan, tilhenger; un ~ du jazz jazzfan. accroc [akrOk] sb m 1 rift, flenge; faire un ~ à lage en flenge i; 15

A B C D

accrochage 2 (fig) vanskelighet, ulempe; sans ~ uten problemer. accrochage [akrOSaZ] sb m 1 sammenstøt (om biler); 2 opphenging; ~ d’un tableau opphenging av et bilde; 3 krangel; (mil) trefning. accrocher [akrOSe] v1 1 henge opp; huke fast; feste; 2 få/gripe tak i; (fig) engasjere, gripe fatt i, sette fast; fengsle; 3 kollidere med; støte på; 4 vr: s’~ à klamre seg til. accroire [akrwar] v (defekt verb som bare brukes i infinitiv): faire ~ à quelqu’un bedra/lure noen; s’en faire ~ (forsøke å) bløffe; opptre innbilsk/ utfordrende. accroissant m [akrwasA˜ ], accroissante f [akrwasA˜ t] adj økende. accroissement [akrwasmA˜ ] sb m tilvekst, økning; ~ démographique befolkningsøkning. accroître [akrwatr] v27 forhøye, (for)øke; s’~ tilta, stige, vokse. accroupi m, accroupie f adj på huk, sammenkrøket. accroupir [akrupir] vr2: s’~ huke seg ned; krype sammen; être accroupi(e) sitte på huk. accru1 m, accrue f [akry] perfektum partisipp av accroître. accru2 m, accrue f adj økt, større. accu [aky] sb m (= accumulateur) batteri, akkumulator; (fig) recharger ses ~s lade batteriene, hente nye krefter. accueil [ak{j] sb m mottakelse; resepsjon; centre d’~ mottak; mottakelse; un ~ chaleureux en varm mottakelse/velkomst. accueillant m [ak{jA˜ ], accueillante f [ak{jA˜ t] adj gjestfri; imøtekommende, vennlig; åpen. accueillir [ak{jir] v28 motta, ta imot; ils ont été accueillis à bras ouverts de ble mottatt med åpne armer. accumulateur [akymylat{r] sb m akkumulator, batteri. accumulation [akymylasjO˜ ] sb f akkumulering, akkumulasjon; opphopning. accumuler [akymyle] v1 akkumulere; hope opp; samle (sammen); s’~ hope seg opp. accusateur1 m [akyzat{r], accusatrice f [akyzatris] adj anklagende; un regard ~ et anklagende blikk. accusateur2 m, accusatrice f sb anklager. accusatif [akyzatif] sb m (gram) akkusativ. accusation [akyzasjO˜ ] sb f anklage. accusé1 m, accusée f [akyze] adj fremtredende, markert. accusé2 m, accusée f sb 1 anklagede, tiltalte (person); 2 accusé de réception kvittering, mottakelsesbevis.

16

acidité accuser [akyze] v1 1 anklage, tiltale; beskylde; ~ quelqu’un de quelque chose anklage/beskylde noen for noe; s’~ (soi-même) erklære seg skyldig (egtl anklage seg selv); 2 ~ réception de bekrefte mottakelsen av; nous accusons réception de votre lettre du . . . vi har mottatt (egtl bekrefter mottakelsen av) Deres brev av . . . ; 3 vise; fremheve, understreke. acerbe [asErb] adj flengende, sårende; bitter, skarp; des paroles ~s sårende ord. acéré m, acérée f [asere] adj kvass, skarp; une langue acérée en skarp tunge. acérer [asere] v15 skjerpe; stålsette. achalandé m, achalandée f [aSalA˜ de] adj 1 velassortert, med stort utvalg; 2 som er mye besøkt. acharné m, acharnée f [aSarne] adj ivrig, iherdig, lidenskapelig; hissig, nådeløs. acharnement [aSarn´mA˜ ] sb m besluttsomhet; sterkt engasjement; hissighet; lidenskap. acharner [aSarne] vr1: s’~ engasjere seg sterkt; s’~ à gå ivrig inn for; s’~ contre quelqu’un gå sterkt ut mot noen; s’~ sur quelqu’un kaste seg over noen. achat [aSa] sb m 1 (inn)kjøp; faire un ~ d’impulsion gjøre et impulskjøp; 2 det som er (inn)kjøpt. acheminer [aSmine] v1 1 a) ekspedere; sende (av sted/i vei); b) lede, styre; 2 vr: s’~ gi seg på vei; legge i vei; on s’est acheminé vers la ville vi (egtl man) la i vei mot byen. acheter [aSte] v48 kjøpe. acheteur m [aSt{r], acheteuse f [aStøz] sb kjøper; innkjøper. achevé m, achevée f [aSve] adj fullført; (fig) fullkommen, gjennomført. achèvement [aSEvmA˜ ] sb m ferdiggjøring, fullføring. achever [aSve] v57 fullføre; bli ferdig med; få en slutt på, avslutte; ~ de faire gjøre seg/bli ferdig med; ~ quelqu’un ekspedere (dvs drepe) noen; ~ de boire drikke ut. achoppement [aSOpmA˜ ] sb m hindring; (uforutsett) vanskelighet; pierre d’~ snublestein; (fig) anstøtsstein, hindring. achopper [aSOpe] v1 (også vr: s’~) snuble; (fig) mislykkes. acide1 [asid] adj sur, syrlig; paroles ~s sårende ord; pluies ~s sur nedbør; sol ~ sur jord. acide2 sb m 1 syre; ~ carbonique karbonsyre, kullsyre; ~ sulfurique svovelsyre; 2 (fam) LSD. acidité [asidite] sb f syre, surhet, surhetsgrad.

acidulé acidulé m, acidulée f [asidyle] adj lett syrlig; bonbons acidulés syrlige sukkertøy. acier [asje] sb m stål; ~ inoxydable rustfritt stål; d’~ av stål; avoir des nerfs d’~ ha nerver av stål; l’~ stålindustrien; un c{ur d’~ (fig) et hjerte av stein. aciérer [asjere] vr15; s’~ stålsette seg. aciérie [asjeri] sb f stålverk. acné [akne] sb f kvise, uren hud. acnéique [akneik] adj kvisete, med uren hud. acompte [akO˜ t] sb m avdrag; depositum, forskudd, håndpenger. acoquiner [akOkine] vr1: s’~ avec quelqu’un stå i med noen. à-côté [akote] sb m biting, biinntekt; avoir quelques à-côtés tjene litt på si. à-coup [aku] sb m rykk; par à-coups rykkvis, uregelmessig. acousticien m [akustisjE˜ ], acousticienne f [akustisjEn] sb akustiker, spesialist på akustikk. acoustique1 [akustik] adj a) akustisk; lyd-; b) hørsels-. acoustique2 sb f akustikk. acquéreur [aker{r] sb m kjøper, en som skaffer seg noe. acquérir [akerir] v5 erverve/(an)skaffe (seg); tilegne seg; få tak i; kjøpe. acquêt [akE] sb m anskaffelse, ervervelse (i ekteskap); fortjeneste, gevinst; eiendom. acquiescement [akjesmA˜ ] sb m samtykke. acquiescer [akjese] v58: ~ à samtykke i; finne seg i/gå med på. acquis1 m [aki], acquise f [akiz] adj anskaffet, ervervet. acquis2 sb m erfaring; (ervervede) kunnskaper. acquisition [akizisjO˜ ] sb f anskaffelse, ervervelse, kjøp; faire ~ de anskaffe seg (erverve, kjøpe etc). acquit [aki] sb m kvittering; pour ~ betalt (på regning); par ~ de conscience for å være sikker, for ordens skyld. acquittement [akitmA˜ ] sb m 1 frifinnelse; 2 innløsning, betaling av gjeld. acquitter [akite] v1 1 betale (avgift, gebyr, gjeld etc); innløse; 2 frikjenne; 3 vr: s’~ de innfri/oppfylle (som f.eks. gjeld, løfter, oppdrag, plikter). âcre [akr] adj bitter; bitende, skarp, stram. âcreté [akr´te] sb f bitterhet, beskhet (fig); skarphet. acrobate [akrObat] sb m akrobat. acrobatie [akrObasi] sb f akrobatikk. acrobatique [akrObatik] adj akrobatisk; vanskelig. acte [akt] sb m 1 dokument; ~ de baptême/décès/mariage/ naissance dåps-/døds-/ekteskaps-/fødselsattest; 2 handling; un ~ d’hostilité/de violence/de

actualité vandalisme en fiendtlig handling/en voldshandling/hærverk; prendre ~ de gi akt på (dvs merke seg, følge nøye med i etc); 3 akt (i skuespill etc). acteur [akt{r] sb m 1 skuespiller (om mann), jf actrice (om kvinne); ~ de cinéma/théâtre film/teaterskuespiller; 2 aktør (dvs person som utfører noe); les ~s de la négociation forhandlingsdeltakerne. actif1 m [aktif], active f [aktiv] adj aktiv, virksom; energisk; femme active utearbeidende kvinne; population active yrkesaktiv befolkning; la vie active arbeidslivet. actif2 sb m 1 (handel) aktiva; dettes actives utestående fordringer; 2 (gram) aktiv (verb); 3 (data) aktiv (om dokument, vindu, ikon etc.). action [aksjO˜ ] sb f 1 aksjon, virksomhet, handling; A~ Directe fransk terroristgruppe; ~ politique politisk virksomhet; bonne ~ god gjerning; entrer en ~ gå til handling; faire une bonne ~ gjøre en god gjerning; film d’action actionfilm; l’action se passe en France handlingen foregår i Frankrike; mettre en ~ sette i gang/i verk; 2 (mil) kamp, strid; dans le feu de l’~ i ildlinjen; i kampens hete; 3 virkning; innvirkning, påvirkning; 4 (handel) aksje; ~s privilégiées preferanseaksjer; nos ~s montent våre aksjer stiger (også fig); 5 (jur) søksmål. actionnaire [aksjOnEr] sb m aksjonær. actionner [aksjOne] v1 drive; sette (og holde) i gang. active se actif. activement [aktivmA˜ ] adv aktivt, virksomt; participer ~ delta aktivt. activer [aktive] v1 1 aktivere; fremskynde, påskynde; 2 (data) aktivere, starte opp, gjøre virksom; 3 vr: s’~ à quelque chose beskjeftige seg (drive, holde på, være opptatt) med noe; ta fatt på noe. activité [aktivite] sb f aktivitet, virksomhet; ~ pétrolière oljevirksomhet; ~ professionnelle yrkesaktivitet; être en pleine ~ være i full aktivitet/i full gang. actrice [aktris] sb f skuespiller (om kvinne, jf acteur om mann); skuespillerinne. actuaire [aktÁEr] sb m aktuar, forsikringsmatematiker. actualisation [aktÁalizasjO˜ ] sb f oppdatering. actualiser [aktÁalize] v1 oppdatere; aktualisere; ajourføre. actualité [aktÁalite] sb f 1 aktualitet; aktuell begivenhet, nyhet(sstoff); 2 fl aktuelt, nyheter (især i radio og fjernsyn).

17

A B C D

actuel actuel m, actuelle f [aktÁEl] adj aktuell; nåværende, samtidig; à l’heure actuelle for tiden; dans la situation actuelle i dagens situasjon. actuellement [aktÁElmA˜ ] adv aktuelt, faktisk; for tiden; i virkeligheten. acuité [akÁite] sb f kvasshet, skarphet; (fig) heftighet. acupuncteur m [akÁpO˜ kt{r], acupunctrice f [akÁpO˜ ktris] sb akupunktør. acupuncture [akypO˜ ktyr] sb f akupunktur. adage [adaZ] sb m ordspråk; munnhell, ordtak. adaptateur [adaptat{r] sb m (tekn) adapter, overgangsstykke. adaptation [adaptasjO˜ ] sb f 1 tilrettelegging, avpasning, tilpasning; faculté d’~ tilpasningsdyktighet; 2 (film, teater) bearbeidelse, arrangement, versjon. adapter [adapte] v1 justere, avpasse, tilpasse (à til); s’~ akklimatisere/tilpasse seg. additif [aditif] sb m 1 tilsetning(sstoff); 2 tillegg; ~ budgétaire budsjettillegg. addition [adisjO˜ ] sb f 1 a) addering, addisjon; b) tilføyelse, tillegg; 2 regning (på restaurant etc); demander l’~ be om regningen; l’~ s’il vous plaît (la meg få) regningen, er De snill. additionnel m, additionnelle f [adisjOnEl] adj tilleggs-, ekstra; (jur) article additionnel tilleggsparagraf. additionner [adisjOne] v1 summere; legge sammen, tilsette, tilføye; lait additionné d’eau melk tilsatt vann. adepte [adEpt] sb m 1 adept, innviet (person); 2 tilhenger, forsvarer (især av mystisk eller religiøs bevegelse); disippel. adéquat m [adekwa], adequate f [adekwat] adj adekvat, fullgod; riktig, fullt dekkende (samsvarende, tilfredsstillende etc). adhérence [aderA˜ s] sb f 1 a) sammenvoksing; adherens; b) klebrighet; 2 (fam) oppslutning, tilslutning. adhérent1 m [aderA˜ ], adhérente f [aderA˜ t] adj 1 sammenvokst; vedhengende; adherent; 2 klebrig. adhérent2 m, adhérente f sb medlem, tilhenger (som støtter politisk, religiøs etc bevegelse). adhérer [adere] v15 henge fast; klebe; ~ à un parti slutte seg til/melde seg inn i et parti. adhésif1 m [adezif], adhésive f [adeziv] adj klebrig, klebende; pansement adhésif plaster; ruban adhésif limbånd, teip. adhésif2 sb m lim. adhésion [adezjO˜ ] sb f 1 fasthenging, vedhenging; adhesjon; 2 tilslutning; ~ massive massiv oppslutning.

18

admis adieu (fl adieux) [adjø] sb m adjø, farvel (også som interj); dire/faire ses adieux à quelqu’un si adjø til/ta farvel med noen. adjacent m [adZasA˜ ], adjacente f [adZasA˜ t] adj tilstøtende (dvs som grenser til (à) hverandre); nærliggende. adjectif [adZektif] sb m adjektiv. adjoindre [adZwE˜ dr] v43 supplere; føye/legge til. adjoint1 m [adZwE˜ ], adjointe f [adZwE˜ t] adj assisterende; directeur adjoint, directrice adjointe assisterende direktør. adjoint2 m, adjointe f sb assistent, (med)hjelper. adjonction [adZO˜ ksjO˜ ] sb f supplering; supplement, tilføyelse; tillegg; produit sans ~ de sucre produkt uten tillegg av sukker. adjudant [adZydA˜ ] sb m adjutant, offiser som tjenestegjør hos en høytstående person. adjudication [adZydikasjO˜ ] sb f 1 anbud; mettre en ~ sende/sette ut på anbud; 2 a) tilkjennelse; b) tilslag (på f.eks. auksjon). adjuger [adZyZe] v45 1 overdra, overlate (etter anbud); 2 a) tilkjenne; ~ une récompense à quelqu’un gi/tilkjenne noen en belønning; b) slå til (ved en handel, på auksjon etc); 3 vr: s’~ sikre/skaffe seg; s’~ le prix stikke av med prisen. admettre [admEtr] v47 1 gi adgang; slippe inn; oppta (som medlem etc); être admis(e) à l’école bli opptatt på skolen; 2 erkjenne, innrømme; godta; gå med på; ~ un vol tilstå et tyveri. administrateur m [administrat{r], administratrice f [administratris] sb administrator, forvalter; leder. administratif m [administratif], administrative f [administrativ] adj administrativ. administration [administrasjO˜ ] sb f administrering, administrasjon; forvaltning; ledelse, styre; l’A~ statsadministrasjonen. administrativement [administrativmA˜ ] adv administrativt. administrer [administre] v1 1 administrere, forvalte; lede, styre; ~ un pays styre et land; 2 dele ut; gi, tildele; ~ un médicament dele ut medisin; 3 fremlegge; ~ une preuve fremlegge et bevis. admirable [admirabl] adj beundringsverdig; flott, storartet. admirateur [admirat{r] sb m beundrer. admiration [admirasjO˜ ] sb f beundring. admiratrice [admiratris] sb f beundrerinne. admirer [admire] v1 beundre; j’admire ma sœur aînée jeg beundrer min eldste søster/storesøsteren min. admis m [admi], admise f [admiz] perfektum partisipp av admettre.

admissible admissible [admisibl] adj godtakbar; som kan godtas (bli akseptert, få adgang, bli sluppet inn etc). admission [admisjO˜ ] sb f 1 adgang; 2 opptak (ved (à) skole etc); 3 inntak (av gass eller væske); soupape d’~ inntaksventil. admonester [admOnEste] v1 formane. admonestation [admOnEstasjO˜ ] sb f formaning (dvs det å formane). admonition [admOnisjO˜ ] sb f formaning (dvs ordlyden, selve formaningen).

ADN [adeEn] (= acide désoxyribonucléique) sb m DNA. adolescence [adOlesA˜ s] sb f ungdom (dvs ungdomstid), tenårene; amours d’~ ungdomsforelskelser. adolescent m [adOlesA˜ ], adolescente f [adOlesA˜ t] sb tenåring, ungdom, ung gutt/jente. adonner [adOne] vr1: s’~ à hengi seg til, henfalle/ forfalle til; adonné â la boisson/au jeu henfallen til drikk/spill. adopter [adOpte] v1 1 adoptere; anta/godta (som sitt eget); 2 godta, vedta; adopté à l’unanimité enstemmig vedtatt. adoptif m [adOptif], adoptive f [adOptiv] adj som er adoptert, adoptiv(-barn, -foreldre). adoption [adOpsjO˜ ] sb f 1 adoptering, adopsjon; 2 godtakelse, vedtakelse. adorable [adOrabl] adj bedårende. adoration [adOrasjO˜ ] sb f forgudelse; dyrking, tilbedelse. adorer [adOre] v1 forgude; dyrke, tilbe; like svært godt, være glad i; (fam) ~ la glace elske iskrem. adosser [adose] v1 stille opp med baksiden/ryggen (à, contre quelque chose mot noe); stå med/ vende ryggen mot hverandre; s’~ au mur lene seg (med ryggen) mot veggen. adoucir [adusir] v2 1 gjøre myk(ere)/mild(ere)/søt(ere); (fig) mildne; blidgjøre, formilde; 2 vr: s’~ bli mildere (om f.eks. været). adoucissant1 m [adusisA˜ ], adoucissante f [adusisA˜ t] adj formildende; beroligende, smertestillende. adoucissant2 sb m 1 bløtgjører, mykner, skyllemiddel; 2 beroligende/smertestillende middel. adresse [adrEs] sb f 1 adresse; ~ éléctronique e-postadresse; changer d’~ forandre adresse; 2 behendighet, dyktighet. adresser [adrese] v1 1 adressere; rette, sende; ~ la parole à quelqu’un henvende seg til noen; ~ une lettre à sa tante sende et brev til sin tante;

affable 2 vr: s’~ à quelqu’un henvende seg til noen; adressez-vous au bureau de renseignements henvend Dem i informasjonen/på opplysningskontoret; s’~ ici henvend Dem her (på skilt). adroit m [adrwa], adroite f [adrwat] adj dyktig, flink, smart; (neds) som vet å sno seg; ~ de ses mains flink med hendene. adulation [adylAsjO˜ ] sb f (grov) smiger; smisk(ing). aduler [adyler] v1 smigre (grovt); smiske. adulte1 [adylt] adj voksen. adulte2 sb f/m voksen (person). adultère1 [adyltEr] adj utro. adultère2 sb m ekteskapsbrudd, utroskap; commettre un ~ begå ekteskapsbrudd; være utro. adultérer [adyltere] v15 forfalske (især ved tilsetning); forurense. advenir [adv´nir] v72 hende, skje; advienne que pourra hva som enn skjer; (boklig) komme det som komme må; quoi qu’il advienne hva som enn skjer. adverbe [advErb] sb m (gram) adverb. adversaire [advErsEr] sb m motpart, motstander. adverse [advErs] adj 1 motsatt, motstående; motstridende; mot-; la partie ~ motparten; 2 ugunstig. adversité [advErsite] sb f motgang, uhell.

AELE [a´El´](= Association européenne de libreéchange) sb f EFTA. aérage [aeraZ] sb m utlufting, ventilasjon. aérateur [aerat{r] sb m lufteventil. aération [aerasjO˜ ] sb f utlufting; ventilering, ventilasjon. aérer [aere] v15 lufte (ut); ventilere; s’~ trekke frisk luft. aérien m [aerjE˜ ], aérienne f [aerjEn] adj luft-, fly-; attaque aérienne luftangrep; forces aériennes flystyrker. aérobic [aerobik] sb m aerobics. aérodrome [aerOdrom] sb m flyplass. aérodynamique [aerOdinamik] adj aerodynamisk. aérogare [aerOgar] sb f flyterminal, terminalhall. aéroglisseur [aerOglis{r] sb m luftputefartøy. aérogramme [aerOgram] sb m aerogram, flypost. aéromodélisme [aerOmOdelism] sb m modellflyging, modellflybygging. aéronautique1 [aerOnotik] adj aeronautisk, flyteknisk. aéronautique2 sb m aeronautikk, flyteknikk; flyindustri. aéroport [aerOpOr] sb m lufthavn, flyplass. aérosol [aerOsOl] sb m spray. aérospatial m (fl aérospatiaux), aérospatiale f [aerOspasjal] adj romfarts-. affabilité [afabilite] sb f elskverdighet, vennlighet. affable [afabl] adj elskverdig, vennlig; imøtekommende.

19

A B C D

affabuler affabuler [afabyle] v1 fabulere; dikte opp. affadir [afadir] v2 gjøre smakløs/vammel; (fig) forflate, svekke; vanne ut. affaibli m, affaiblie f [afebli] adj svekket. affaiblir [afeblir] v2 svekke, redusere; s’~ svekkes, bli svakere. affaiblissement [afeblismA˜ ] sb m (av)svekking, svekkelse. affaire [afEr] sb f 1 affære, sak; ~ criminelle forbrytelse, kriminalsak; ~ de cœur kjærlighetshistorie, forelskelse; ~ particulière egen forretningsdrift; avoir ~ à sette seg i forbindelse med; avoir ses ~s ha mens/ menstruasjon; c’est une ~ de goût det er en smakssak; c’est une autre ~ det er en annen sak; ce n’est pas tes ~s (fam) det raker/skjeller deg ikke; étouffer une ~ dysse ned en sak; se tirer d’~ trekke seg (især fra problemer, vanskeligheter etc); une ~ faite en avgjort sak; une sale ~ en skitten affære; 2 forretning; fl omsetning, forretningslivet; une femme/un homme d’affaires en forretningskvinne/-mann; une bonne/mauvaise ~ en god/dårlig forretning; terminer une ~ avslutte en forretning. affairé m, affairée f [afEre] adj travelt opptatt. affairer [afEre] v1: s’~ ha det travelt, være opptatt (med à). affairisme [afErism] sb m spekulasjon, profittjag. affairiste [afErist] sb m spekulant, profittjeger. affaisé m, affaisée f [afese] adj sammenkrøpet, sammensunket. affaisser [afese] v1: s’~ bryte (falle, styrte etc) sammen; segne (om). affaissement [afEsmA˜ ] sb m sammenbrudd. affamé m, affamée f [afame] adj skrubbsulten; sulten etter; ~ de gloire ærelysten; ~ de savoir vitebegjærlig. affamer [afame] v1 sulte ut. affectation [afEktasjO˜ ] sb f affektasjon, tilgjorthet; jåleri. affecté m, affectée f [afekte] adj affektert, tilgjort; jålete. affecter [afekte] v1 1 foregi; late som; ~ de faire quelque chose late som om en gjør noe; 2 utpeke; être affecté(e) à un poste bli utnevnt til en stilling; 3 øremerke, tildele, sette til side (et beløp); 4 bevege, gjøre inntrykk på, ha virkning på; elle est affectée par la lettre brevet gjør inntrykk på henne; il est affecté par le virus han er plaget av viruset; 5 vr: s’~ de ta seg nær av, bli urolig. affectif m [afEktif], affective f [afEktiv] adj følelses-, følelsesmessig. affection [afEksjO] sb f 1 hengivenhet, kjærlighet; 2 (med) sykdom, lidelse, onde.

20

affliction affectionner [afEksjOne] v1 1 ha en forkjærlighet for; være glad i; 2 vr: s’~ à være (svært) interessert i/opptatt av. affectueux m [afEktÁø], affectueuse f [afEktÁøz] adj kjærlig, øm; vennlig, hjertelig. affectueusement [afEktÁøzmA˜ ] adv hjertelig. affermir [afErmir] v2 forsterke, styrke; gjøre fastere (om f.eks. hud); (fig) bestyrke; s’~ bli sterkere. affermissement [afErmismA˜ ] sb m styrking (hud, valuta). afféterie [afetri] sb f affektasjon, tilgjorthet; jåleri. affichage [afiSaZ] sb m 1 oppslag, oppklistring av plakat, kunngjøring, visning; ~ interdit plakater forbudt; 2 (data) skjermvisning, fremvisning (på skjerm). affiche [afiS] sb f plakat, reklameplakat, oppslag; à l’~ på plakaten (dvs på programmet). afficher [afiSe] v1 1 sette/slå opp plakater; kunngjøre ved oppslag; défense d’~ plakater forbudt; 2 vr: s’~ vise seg; blære seg; s’~ pour écrivain gi seg ut for å være forfatter. affichiste [afiSist] sb m plakattegner/-kunstner. affiler [afile] v1 slipe; kvesse, skjerpe. affiliation [afiljasjO˜ ] sb f tilknytning, tilslutning. affilié m, affiliée f [afilje] sb tilhenger, som hører til en organisasjon etc. affilier [afilje] v7 1 oppta (som medlem etc); 2 vr: s’~ à melde/skrive seg inn (som medlem etc); slutte seg til (bevegelse, organisasjon, parti etc). affiner [afine] v1 raffinere; foredle, modne. affinité [afinite] sb f 1 slektskap, fellestrekk, samhørighet; 2 (kjemi) affinitet. affiquets [afikE] sb m fl pynt, stas; jugl, strass. affirmatif m [afirmatif], affirmative f [afirmativ] adj bekreftende; vote affirmatif ja-stemme. affirmation [afirmasjO˜ ] sb f 1 bekreftelse; erklæring; 2 påstand. affirmative [afirmativ] sb f bekreftelse. affirmer [afirme] v1 1 bekrefte, stadfeste; je peux te l’~ det kan jeg forsikre deg om; 2 hevde, påstå; 3 vr: s’~ gjøre seg gjeldende; hevde seg. affleurer [afl{re] v1 1 jevne (ut); glatte, slette; 2 bryte frem; (fig) dukke opp; komme til syne. affleurement [afl{rmA˜ ] sb m 1 glatting, (ut)jevning; 2 (geologi) frembrudd, utløper. affliction [afliksjO˜ ] sb f 1 lidelse, smerte; sorg; 2 plage, prøvelse.

afflige´ affligé m, affligée f [afliZe] adj bedrøvet, lei seg; ~ de plaget av. affligeant m [afliZA˜ ], affligeante f [afliZA˜ t] adj 1 smertelig; grusom, forferdelig; 2 bedrøvelig, sørgelig. affliger [afliZe] v45 1 plage, hjemsøke; 2 bedrøve, smerte; être affligé de være plaget av. affluence [afflyA˜ s] sb f 1 tilstrømning; heures d’~ rushtid; 2 flom; 3 (fig) overflod; ~ de paroles ordflom; vivre dans l’~ leve i overflod. affluent [aflyA˜ ] sb m bielv. affluer [aflye] v1 strømme (til); le sang afflua au visage blodet strømmet til ansiktet. afflux [afly] sb m tilstrømning. affolé m, affolée f [afole] adj vettskremt, skrekkslagen. affolement [afOlmA˜ ] sb m redsel, forvirring, panikk. affoler [afole] v1 1 drive til vanvidd, gjøre gal; skremme vettet av; 2 vr: s’~ få panikk; miste hodet; s’~ de quelqu’un bli vilt forelsket i noen. affranchi m, affranchie f [afrA˜ Si] adj 1 (om slaver) frigitt; 2 (fam) frigjort; tøylesløs, uhemmet; ryggesløs. affranchir [afrA˜ Sir] v2 1 frigi (især slaver); 2 (post) frankere; 3 vr: s’~ frigjøre seg (i forhold til samfunnsnormene). affranchissement [afrA˜ SismA˜ ] sb m 1 frigivelse; 2 frankering; tarifs d’~ portotakster. affres [afr] sb f fl kvaler (dvs pinefull angst eller uro). affrètement [afrEtmA˜ ] sb m befraktning, chartring. affréter [afrete] v15 befrakte, chartre, leie. affreux m [afrø], affreuse f [afrøz] adj fryktelig, avskyelig; nifs, uhyggelig; redselsfull. affront [afrO˜ ] sb m fornærmelse, krenkelse; avaler/ dévorer un ~ svelge (dvs finne seg i) en fornærmelse; faire (un) ~ à quelqu’un fornærme/ forulempe noen. affrontement [afrO˜ tmA˜ ] sb m sammenstøt, konfrontasjon. affronter [afrO˜ te] v1 møte ansikt til ansikt; stå ansikt til ansikt med; konfrontere; (fig) trasse, trosse. affubler [afyble] v1 kle (maje, spjåke) ut; utstaffere; s’~ de pynte seg/jåle seg til med (f.eks. et påtatt navn). affût [afy] sb m 1 (kanon)lavett, kanonvogn; 2 bakhold; être à l’~ de være på utkikk etter. affûter [afyte] v1 slipe; kvesse, skjerpe.

agenda afghan m [afgA˜ ], afghane f [afgane] adj afgansk.

Afghan m [afgA˜ ], Afghane f [afgane] sb afghaner (person).

Afghanistan [afganistA˜ ] m Afghanistan. afin [afE˜ ] adv: ~ de (+ infinitiv) for å; ~ que (+ konjunktiv) for at; ~ que les jeunes trouvent du travail for at ungdommene skal finne arbeid.

AFP [aEfpe] sb f = Agence France-Presse fransk internasjonalt nyhetsbyrå. africain1 m [afrikE˜ ], africaine f [afrikæn] adj afrikansk.

Africain2 m, Africaine f sb afrikaner.

Afrique [afrik] f Afrika.

Afrique du Sud [afikdysyd] f Republikken SørAfrika (m Sud-Africain sørafrikaner). afro-américain1 m [afroamerikE˜ ], afro-américaine f [afroamerikEn] adj afroamerikansk.

Afro-américain2 m, Afro-américaine f sb afroamerikaner. agaçant m [agasA˜ ], agaçante f [agasA˜ t] adj ergerlig, irriterende. agace, agasse [agas] sb f (zo) skjære (fugl). agaçant m [agasA˜ ], agaçante f [agasA˜ t] adj irriterende, ergerlig, utfordrende. agacement [agasmA˜ ] sb m ergrelse, irritasjon; tirring. agacer [agase] v58 1 ergre, plage, irritere; tirre; cela m’agasse les nerfs det går meg på nervene; 2 vr: s’~ ergre seg; bli irritert. agaceries [agasri] sb f fl flørting, koketteri. âge [AZ] sb m 1 alder; ~ critique overgangsalderen; ~ d’or gullalderen; à l’âge de cinq ans fem år gammel; avoir l’~ de quelqu’un være på alder med noen; d’un certain ~/entre deux ~s halvgammel, middelaldrende; il est de ton ~ han er på din alder; il y a bel ~ for lenge siden; quel ~ avezvous/as-tu? hvor gammel er De/du?; tirer sur l’~ trekke på årene; 2 (tids)alder; troisième ~ pensjonsalderen; l’~ atomique atomalderen; l’~ du fer jernalderen; le moyen(-)~ (le Moyen(-)Âge) middelalderen. agé m, agée f [AZe] adj 1 gammel; ~ de huit ans åtte år gammel; le moins agé des deux frères den yngste av de to brødrene; 2 aldrende, eldre; les personnes agées de eldre. agence [aZA˜ s] sb f kontor; byrå; agentur; (bank) filial; ~ de presse pressebyrå; ~ de publicité reklamebyrå; ~ de voyages reisebyrå; ~ immobilière eiendomsmekler; ~ pour l’emploi arbeidskontor; ~ régionale distriktskontor. agencement [aZA˜ smA˜ ] sb m arrangement, ordning, layout agencer [aZA˜ se] v58 ordne, organisere; innrede; arrangere; strukturere. agenda [aZE˜ da] sb m avtalebok, notisbok, kalender.

21

A B C D

agenouiller agenouiller [aZ(´)nuje] vr1: s’~ knele, bøye seg (for devant). agent [aZA˜ ] sb m 1 agent, representant; megler; ~ commercial salgsagent; ~ d’assurance forsikringsagent; ~ de change børsmegler; ~ de liaison sambandsagent; ~ immobilier eiendomsmegler; ~ maritime skipsmegler; ~ secret hemmelig agent; spion; seul ~ enerepresentant; 2 ~ (de police) politikonstabel; 3 (virksomt) middel; ~ de blanchiment blekemiddel; 4 (gram) agens, den som utfører verbalets handling. agglo [aglo] sb m (fam) (= aggloméré) sponplate. agglomération [aglOmerasjO˜ ] sb f 1 opphopning, sammenklumping; (an)samling; 2 bymessig bebyggelse; tettsted; byområde med forsteder; ~ parisienne Paris med forsteder. aggloméré [aglOmere] sb m 1 kunstig byggemateriale; sponplate; 2 brikett. agglomérer [aglOmere] v15 dynge (hope, klumpe, presse etc) sammen. agglutinant m [aglytinA˜ ], agglutinante f [aglytinA˜ t] adj klebende; agglutinerende. agglutiner [aglytine] v1 klebe (klistre, lime, hefte etc) sammen; s’~ gro sammen (om sårkanter). aggravant m [agravA˜ ], aggravante f [agravA˜ t] adj forverrende; graverende; circonstances aggravantes skjerpende omstendigheter. aggravation [agravasjO˜ ] sb f forverring. aggraver [agrave] v1 forverre; s’~ bli verre (sykdom, vær, konflikt). agile [aZil] adj smidig; spenstig; (fig) kvikk, våken; avoir une langue ~ være rappmunnet. agilité [aZilite] sb f smidighet, spenstighet. agir [aZir] v2 1 handle; foreta seg/gjøre noe; ~ en ami/en qualité d’ami handle/opptre som (en) venn/i egenskap av venn; 2 virke; være virksom; le remède n’agit plus middelet virker ikke lenger; 3 ~ contre quelqu’un gå til sak mot noen; 4 vr: s’~ de dreie seg/handle om; dans ce livre il s’agit de 3 amis denne boka handler om tre venner; il s’agit de det handler om, det gjelder/ dreier seg om; il s’agit de son avenir det gjelder fremtiden hans/hennes. agissements [aZismA˜ ] sb m fl knep, manøver, intriger. agitateur m [aZitat{r], agitatrice f [aZitatris] sb 1 agitator; oppvigler; 2 sb m (mek) røreapparat, -verk. agitation [aZitasjO˜ ] sb f 1 sterk bevegelse; (om)røring, risting; 2 a) agitasjon; b) bråk, opphisselse, uro. agité m, agitée f [aZite] adj opprørt, nervøs, 22

agrégation opphisset, urolig; (om sjø) opprørt; une vie agitée et hektisk liv. agiter [aZite] v1 1 agitere; 2 bevege (sterkt, voldsomt etc); (fig) forurolige; ~ la queue vifte/slå med halen; ~ les mains fekte med hendene; 3 riste, skake; røre om; ~ avant de s’en servir ristes før bruk; 4 s’~ bli urolig, hisse seg opp; s’~ dans son sommeil sove urolig/snu seg. agneau, fl agneaux [aVo] sb m lam; lammekjøtt; lammeskinn; doux comme un ~ from som et lam; gigot d’~ lammestek. agnelet [aV(´)lE] sb m lite lam. agonie [agOni] sb f dødskamp; lidelse, dødelig smerte; gradvis forsvinning. agonisant1 m [agOnizA˜ ], agonisante f [agOnizA˜ t] adj døende. agonisant2 m, agonisante f sb døende person. agonir [agOnir] v2 fornærme, injuriere. agoniser [agOnize] v1 ligge for døden; (fig) dø ut; synge på siste vers(et). agrafe [agraf] sb f 1 hekte; spenne; agraff; ~s et portes hekter og maljer; 2 (hefte)stift. agrafer [agrafe] v1 1 hekte, hefte/stifte sammen; 2 (fam) holde igjen; 3 arrestere; se faire ~ bli arrestert. agrafeuse [agraføz] sb f stiftemaskin. agraire [agrEr] adj jordbruks-, landbruks-; réforme ~ jordbruksreform. agrandi m, agrandie f [agrA˜ di] adj stor, forstørret. agrandir [agrA˜ dir] v2 1 forstørre; forhøye (forlenge, utvide etc); 2 vr: s’~ vokse, bli større; utvide seg. agrandissement [agrA˜ dismA˜ ] sb m 1 forstørring; (foto) forstørrelse; 2 forhøyelse, forlengelse; utvidelse. agréable [agreabl] adj behagelig; elskverdig, vennlig; pen, tiltalende; joindre l’utile à l’~ forene det nyttige med det behagelige. agréer [agree] v25 1 godkjenne, godta; være enig; 2 behage, tiltale; passe; uttrykk: a) ~ un contrat godkjenne en kontrakt; b) motta, ta vel imot; agréez (Madame, Monsieur etc) (l’assurance de) mes salutations distinguées eller Veuillez ~ l’expression de mes sentiments distingués Ærbødigst eller Med vennlig hilsen (vanlig grunnformel for avslutning av brev, utbroderes ofte videre); si cela vous agrée om det passer Dem. agrégat [agrega] sb m aggregat; sammensatt maskineri/masse. agrégation [agregAsjO˜ ] sb f

agrégé 1 opphopning, sammenhopning; 2 concours de l’~ kompetansegivende prøve for ansettelse som lærer ved fransk lycée eller universitet, om selve kompetansen som gir rett til tittelen. agrégé m, agrégée f [agreZe] sb lektor; en som har undervisningskompetanse i videregående skole. agrément [agremA˜ ] sb m 1 samtykke; godkjennelse; 2 a) behag, behagelighet; b) sjarm, ynde; c) pynt. agrémenter [agremA˜ te] v1 gjøre behagelig/ tiltalende; dekorere; friske opp; pynte på; discours agrémenté de citations tale krydret med sitater. agrés [agrE] sb mfl 1 (mar) rigg; 2 (gym) apparater, utstyr. agresser [agrese] v1 angripe, overfalle. agresseur [agrEs{r] sb m angriper. agressif m [agresif], agressive f [agresiv] adj aggressiv; truende, utfordrende. agression [agrEsjO˜ ] sb f aggresjon; angrep, overfall; être victime d’une ~ bli overfalt; les ~s de la vie moderne belastninger/påkjenninger forårsaket av det moderne liv, stress. agressivement [agresivmA˜ ] adv agressivt. agressivité [agresivite] sb f aggressivitet. agricole [agrikOl] adj jordbruks-, landbruks-; pays ~ jordbruksland. agriculteur m [agrikylt{r], agricultrice f [agrikyltris] sb jordbruker. agriculture [agrikyltyr] sb f jordbruk, landbruk; ~ biologique biodynamisk jordbruk. agripper [agripe] v1 gripe tak i; s’~ à klamre seg fast til. agro-alimentaire [agroalimA˜ tEr] adj næringsmiddel-. agro-industrie [agroE˜ dystri] sb f næringsmiddelindustri. agronome [agrOnOm] sb m/f agronom. agronomique [agrOnOmik] adj landbruks-. agroqualiticien alimentaire [agrokalitisjE˜ alimA˜ tEr] sb m næringsmiddelkontrollør. agrumes [agrym] sb m fl sitrusfrukter. aguerrir [agerir] v2 gjøre krigsvant/stridsvant; herde; être aguerri au froid bli herdet mot kulde; s’~ herde seg. aguets [agE] adv: être/se tenir aux ~ være på vakt/på utkikk. aguichant m [agiSA˜ ], aguichante f [agiSA˜ t] adj forførende, pirrende. aguicher [agiSe] v1 egge, pirre; forføre, lokke. ah [A] (utrop); ah bon/oui? å?, jasså?; ah non nei, slett ikke; ah oui joda; javel da; ah! que c’est beau å så vakkert det er! ahuri m, ahurie f [ayri] adj forbløffet, lamslått, forfjamset.

aiguillage ahurir [ayrir] v2 forbløffe; gjøre forfjamset/perpleks. ahurissant m [ayrisA˜ ], ahurissante f [ayrisA˜ t] adj forbløffende. ahurissement [ayrismA˜ ] sb m forskrekkelse, overraskelse, forvirring. aide [Ed] sb 1 sb f hjelp, støtte; ~ au développement utviklingshjelp; ~ au retour støtte til innvandrere som reiser tilbake til sitt hjemland; ~ humanitaire humanitært hjelpearbeid; ~ sociale sosialhjelp; à l’~! hjelp! à l’~ de ved hjelp av; demander/ recevoir de l’~ be om/få hjelp; venir à l’~ de quelqu’un komme noen til hjelp; 2 f/m assistent, (med)hjelper; ~ familiale husmorvikar; ~ maternelle barnepleier; ~ ménagère hjemmehjelp; 3 adj (prefiks) (aide-) assisterende, hjelpe-. aide-mémoire [Edmemwar] sb m huskelapp, notisbok. aider [ede] v1 1 hjelpe, (under)støtte; assistere, bistå; ~ quelqu’un à descendre (entrer, monter etc) hjelpe noen ned (inn, opp etc); 2 vr: s’~ hjelpe seg (selv); hjelpe hverandre; s’~ de benytte seg av; marcher en s’aidant de béquilles gå ved hjelp av krykker; se faire ~ (par quelqu’un) få noen til å hjelpe seg. aide-soignant [EdswaVA˜ ] m, aide-soignante [EdswaVA˜ t] f (fl aides-soignant(e)s) hjelpepleier. aïe [aj] interj au!; ~! Ça fait mal! au! det gjør vondt. aïeul [aj{l] sb m bestefar, aïeule [aj{l] sb f bestemor. aïeux [ajø] sb fl (litterær bruk) besteforeldre; forfedre. aigle [Egl] sb m ørn; ~ de mer havørn; ~ pêcheur fiskeørn; (fam) ce n’est pas un ~ han/hun er ikke særlig smart/intelligent. aiglefin [EglefE˜ ] (eller églefin) sb (zo) kolje. aigre [Egr] adj 1 sur, bitter (også fig); 2 (om stemme) skarp. aigre-doux m [Egr´du], aigre-douce f [Egr´dus] adj sursøt. aigrelet m [Egr´lE], aigrelette f [Egr´lEt] adj syrlig. aigrette [EgrEt] sb f 1 (zo) silke-, sølvhegre; 2 fjærbusk. aigreur [Egr{r] sb m 1 surhet, bitterhet, skarphet (også fig); 2 fl surt oppstøt. aigrir [egrir] v2 gjøre sur; (fig) forsure; s’~ surne; bli sur; (fig) forverres. aigu m, aiguë f [egy] adj skarp, spiss; accent aigu akuttegn (som i é). aiguillage [egÁijaZ] sb m sporveksel, sporskifte, pens.

23

A B C D

aiguille aiguille [egÁij] sb f 1 nål; ~ à coudre synål; ~ à repriser stoppenål; ~ à tricoter strikkepinne; ~ de pin/sapin furu-/ barnål; chercher une ~ dans une botte de foin lete etter en nål i en høystakk; enfiler une ~ træ en nål; 2 nål, viser (på instrument etc); ~ d’une séringue sprøytespiss; petite/grande ~ lille-/storviser på klokke; ~ aimantée magnetnål; 3 pigg, spiss; tind. aiguiller [egÁije] v1 pense, dvs dirigere, orientere inn på et annet spor. aiguilleur [EgÁj{r] sb m 1 sporveksel, pens; 2 ~ du ciel flygeleder. aiguillon [egÁijO˜ ] sb m 1 (zo) brodd; (bot) torn; 2 (fig) spore, stimulans. aiguillonner [egÁijOne] v1 drive frem; stimulere, pirre, tilskynde. aiguiser [egize] v1 slipe; kvesse, skjerpe; bryne. ail [aj] sb m hvitløk; une gousse d’~ et hvitløksfedd/en -båt/-kløft. aile [El] sb f 1 vinge; bryststykke; voler de ses propres ~s stå på egne bein; 2 fløy, ving (av bygning, politisk parti etc); 3 skjerm (på bil etc); ~ avant forskjerm. ailé m, ailée f [Ele] adj bevinget; med vinger. aileron [ElrO˜ ] sb m 1 balanseror (på fly); 2 vingespiss (fugl); 3 finne (fisk). ailette [ElEt] sb f liten vinge; (styre)finne. ailier [elje] sb m (sport) ving(spiller). ailleurs [aj{r] adv annensteds, annetsteds; d’~ dessuten; forresten; par ~ for øvrig; på den annen side/den andre siden; partout ~ alle andre steder. ailloli [ajOli] (også aïoli) sb m provençalsk hvitløksmajones. aimable [Emabl] adj elskverdig, vennlig. aimablement [Emabl´mA˜ ] adv vennlig. aimant1 m [EmA˜ ], aimante f [EmA˜ t] adj elskende, forelsket; kjærlig, øm. aimant2 [EmA˜ ] sb m magnet. aimanter [EmA˜ te] v1 magnetisere. aimé m, aimée f [eme] adj elsket; (godt) likt; mon ~ min elskede. aimer [eme] v1 1 elske; være glad i; like; ~ beaucoup elske høyt; være svært glad i; ~ bien like godt; ~ mieux like best; foretrekke; ~ le sport være glad i idrett; j’aimerais jeg ville, skulle gjerne; je t’aime jeg elsker deg; j’aime mieux ne pas en parler jeg vil helst ikke snakke om det; 2 elske (dvs ligge sammen); 3 vr: s’~ like seg; trives; elske hverandre.

24

ajourner aine [En] sb f (anat) lyske. aîné m, aînée f [ene] adj eldre, eldst; l’ainé den eldste; ma s{ur aînée min eldre/eldste søster. ainsi [E˜ si] adv slik, sånn, altså, følgelig; ~ dit, ~ fait som sagt, så gjort; ~ que likesom; så vel som; ~ soit-il! amen! gid det var så vel! c’est ~ que . . . slik har det seg (henger det sammen, gikk det til) at . . . ; et ~ de suite og så videre (på samme måte); pour ~ dire for å si det slik/på den måten. aïoli [ajOli] sb m (også ailloli) provençalsk hvitløksmajones. air [Er] sb m 1 luft; ~ de la campagne landluft; ~ de la mer sjøluft; en plein ~ i friluft; under åpen himmel; prendre l’~ trekke frisk luft; (fam) c’est comme cracher en l’~ det er som å snakke til veggen; (fam) ce ne sont que des paroles en l’~ det er bare tomt snakk; fils de l’~ rømling; il y a de l’orage dans l’~ (også fig) det ligger torden i luften; det brygger opp til uvær; 2 sb m fl høyt luftlag, atmosfære; 3 mine, uttrykk, utseende; avoir bon ~ se godt ut; avoir l’~ d’être . . . se ut tilå være . . . ; il a l’air si gentil han ser så snill ut; n’avoir l’~ de rien late som ingenting; 4 melodi, sang. airain [ErE˜ ] sb m bronse. aire [Er] sb f 1 a) flate, plan; ~ d’atterissage landingsbane, -felt; ~ de jeu lekeplass/-område; ~ de lancement utskytningsrampe; ~ de repos rasteplass; ~ de stationnement parkeringsplass; b) areal; flateinnhold; c) (fig) felt, område; d) låvegulv; 2 rovfuglrede. airelle [ErEl] sb f: ~ (à baies) rouges tyttebær; ~ (à baies noires, myrtille) blåbær. aisance [EzA˜ s] sb m 1 letthet; ledighet, utvungenhet; 2 velstand; 3 fl bekvemmeligheter (dvs toalett); cabinet/lieu d’~s toalett(rom); wc. aise1 [Ez] adj fornøyd, tilfreds. aise2 sb f tilfredshet, trivsel; uttrykk: à l’~/à son ~ ved leilighet; (fam) (lekende) lett; uanstrengt; à votre ~ når det måtte passe (Dem); som De vil; être à l’~/à son ~ ha det behagelig/bekvemt; like seg; trives; être mal à l’~/à son ~ være uopplagt (urolig, uvel, ille til mote etc); mettez-vous à l’~! lat som De er hjemme! aisé m, aisée f [eze] adj 1 velberget, velstående; sorgløs, ubekymret; 2 lett, enkel. aisément [EzemA˜ ] adv lett, uten vanskelighet. aisselle [EsEl] sb f armhule. ajournement [aZurn´mA˜ ] sb m utsettelse. ajourner [aZurne] v1 1 utsette møte/bestemmelse/reise;

ajout 2 stryke en kandidat til eksamen. ajout [aZu] sb m tilføyelse. ajouter [aZute] v1 1 tilføye; føye/legge til; skjøte (på); ~ du vinaigre sette til eddik; sans rien ~ ni retrancher uten å legge noe til eller trekke noe fra; 2 vr: s’~ komme i tillegg. ajustement [aZyst´mA˜ ] sb m tilpasning, justering (apparater, verktøy, klær, frisyre); ~ des prix tilpasning av prisene. ajuster [aZyste] v1 justere, tilpasse; regulere, rette på, endre på. alanguir [alA˜ gir] v2 svekke; gjøre matt (slapp, sløv, svak etc); s’~ svekkes; bli matt (slapp, sløv, svak etc). alarmant m [alarmA˜ ], alarmante f [alarmA˜ t] adj skremmende; foruroligende, urovekkende. alarme [alarm] sb f 1 alarm; ~ antivol, ~ automatique tyverialarm; ~ incendie brannalarm; donner/sonner l’~ slå alarm, melde fra; fausse ~ falsk alarm; 2 bråk, uro. alarmer [alarme] v1 alarmere; skremme; s’~ bli forskrekket/urolig. alarmiste1 [alarmist] adj alarmerende. alarmiste2 sb ulykkesprofet. albanais1 m [albanE], albanaise f [albanEz] adj albansk. albanais2 sb m albansk språk.

Albanais3 m [albanE], Albanaise f [albanEz] sb albaner (person).

Albanie [albani] f Albania. albâtre [albAtr] sb m alabast. albatros [albatros] sb m (zo) albatross. album [albOm] sb m 1 album, hefte, seriehefte, billedbok; ~ de timbres/photos frimerke-/bildealbum; 2 (mus) plate. albumine [albymin] sb f (kjem) eggehvitestoff. alcalin m [alkalE˜ ], alcaline f [alkalin] adj (kjem) alkalisk. alchimie [alSimi] sb f alkymi. alchimiste [alSimist] sb f/m alkymist. alcool [alkOl] sb m alkohol; ~s forts brennevin; ~ à 60% 60% sprit; l’~ au volant fyllekjøring; ~ de poire pærebrennevin. alcoolique1 [alkOlik] adj alkoholholdig. alcoolique2 sb f/m alkoholiker. alcoolisé m, alcoolisée f [alkOlize] adj tilsatt alkohol; boissions alcoolisées/non-alcoolisées alkoholholdige/ikke alkoholholdige drikker. alcoliser [alkOlise] v1 1 tilsette alkohol; 2 gjøre om til alkohol; 3 s’~ drikke seg full; bli alkoholiker. alcoolisme [alkOlism] sb m alkoholisme. alco(o)test [alkOtest] sb m alkotest, promilleprøve. alcôve [alkov] sb f alkove.

aligner aléa [alea] sb m 1 risiko, usikkerhetsmoment; 2 tilfeldighet, slump. aléatoire [aleatwar] adj risikabel, risikobetont; usikker. alêne [alEn] sb f (skomaker)syl. alentour [alA˜ tur] adv (rundt) omkring, rundt. alentours [alA˜ tur] sb m fl omgivelser, omegn; aux ~ de i nærheten av; omkring (dvs cirka, om lag). alerte1 [alErt] adj påpasselig, (år)våken; kvikk, rask. alerte2 sb f alarm, alarmberedskap, alarmsignal, alarmtilstand; ~ aérienne flyalarm; ~ au feu brannalarm; donner l’~ slå alarm; fausse ~ falsk alarm. alerter [alErte] v1 alarmere, advare, varsle. alésage [alezaZ] sb m oppboring, utboring. aléser [aleze] v15 bore opp/ut; blokke ut. alevin [alvE˜ ] sb m fiskeyngel, settefisk. alevinage [alvinaZ] sb m fiskeoppdrett. aleviner [alvine] v1 sette ut fiskeyngel. alexie [aleksi] sb f (med) ordblindhet. algarade [algarad] sb f 1 overhaling (dvs irettesettelse, reprimande etc); 2 (heftig) diskusjon; krangel, uoverensstemmelse. algèbre [alZEbr] sb f algebra; c’est de l’~ pour moi det er gresk for meg (dvs komplett uforståelig). algébrique [alZebrik] adj algebraisk.

Algérie [alZeri] f Algerie. algérien1 m [alZerjE˜ ], algérienne f [alZerjEn] adj algerisk.

Algérien2 m, Algérienne f sb algirer. algue [alg] sb f (bot) alge; sjøgress, tang. alias [aljas] adv alias, kalt; Jean-Baptiste Poquelin, alias Molière J-B Poquelin, kalt Molière. alibi [alibi] sb m alibi, påskudd, unnskyldning. aliénation [aljenasjO˜ ] sb f 1 avståelse, overdragelse; 2 ~ mentale, ~ d’esprit sinnsforvirring; 3 fremmedgjøring. aliéné1 m, aliénée f [aljene] adj sinnssyk. aliéné2 m, aliénée f sb sinnssyk person. aliéner [aljene] v15 1 avstå, overdra; støte fra seg; 2 fremmedgjøre; 3 vr: s’~ fjerne seg; bli gal/sinnsforvirret; s’~ quelque chose støte noe fra seg; miste/tape noe. alignement [aliV(´)mA˜ ] sb m oppstilling (på rett linje). aligné m, alignée f [aliVe] adj på (rett) linje; på rekke og rad; (snor)rett. aligner [aliVe] v1 1 arrangere, ordne/stille opp på linje; (fam) få orden/skikk på; 2 justere, tilpasse ~ le cours du franc français sur celui du mark justere franske franc etter tyske mark; 25

A B C D

aliment 3 vr: s’~ stille seg på linje. aliment [alimA˜ ] sb m 1 næringsmiddel; 2 fl underholdsbidrag. alimentaire [alimA˜ tEr] adj nærings-, mat-, kost-; pension ~ underholdsbidrag; produit ~ matvare; régime ~ kosthold, diett. alimentation [alimA˜ tasjO˜ ] sb f 1 ernæring; føde, mat; forpleining; avoir une ~ équilibrée ha et balansert kosthold; 2 matvareforretning; 3 (mek) mating, tilførsel. alimenter [alimA˜ te] v1 1 ernære; forsyne; 2 (mek) mate, tilføre; 3 s’~ ta til seg næring, spise. alinéa [alinea] sb m innrykning; nytt avsnitt. aliter [alite] v1 1 holde sengen; ligge til sengs; être alité(e) være sengeliggende; 2 s’~ gå til sengs. alizé [alize] sb m passat(vind). allaitement [alEtmA˜ ] sb m amming. allaiter [alete] v1 amme. allant1 m [alA˜ ], allante f [alA˜ t] adj aktiv, energisk. allant2 sb m initiativ; energi, driv, iver, gåpåmot. alléchant m [aleSA˜ ], alléchante f [aleSA˜ t] adj forførerisk, (for)lokkende; fristende; appetittvekkende. allécher [aleSe] v15 forføre, forlede; friste. allée [ale] sb f 1 allé; gang, korridor; ~ centrale midtgang; 2 allée(s) et venue(s) trafikk, travelhet (av folk som kommer og går). allégation [alegasjO˜ ] sb f anførsel, påberopelse; påstand. allégé m, allégée f [aleZe] adj lett-, gjort lettere. allégement [aleZmA˜ ] eller allègement [alEZmA˜ ] sb m lettelse; lindring; ~ des impôts skattelette. alléger [aleZe] v10 lette, mildne; lindre. allègre [alEgr] adj lystig, munter; velopplagt. allégresse [alegrEs] sb f lystighet, munterhet, glede; jubel. alléguer [alege] v15 anføre; påberope seg; hevde, påstå.

Allemagne [almaV] f Tyskland. allemand1 m [almA˜ ], allemande f [almA˜ d] adj tysk. allemand2 sb tysk språk.

Allemand3 m, Allemande f sb tysker. aller1 [ale] sb: ~ (et) retour tur-retur (og tur-returbillett); ~ simple envegsbillett. aller2 v6 1 gå, dra, kjøre, reise etc; ~ à pied gå til fots; ~ au cinéma gå på kino; ~ bien kle; ~ bon train spre seg raskt; ~ chercher (gå for å) hente; ~ chez quelqu’un (gå og) besøke noen; ~ devant gå i forveien; ~ en auto/en voiture bile; kjøre (med) bil; allez! allons! kom igjen! sett i gang! allons!

26

allocation allons-y! la oss gå! la oss komme/sette i gang! allons (donc)! gi deg nå! ikke tøys! cela va de soi, cela va sans dire det er innlysende/opplagt; det sier seg selv; elle ira loin hun kommer til å nå langt (dvs gjøre en strålende karriere etc); est-ce que ça va? går det (an)? faire ~ sette i gang; se laisser ~ la seg rive med; gi etter; la det skure (og gå); tu vas trop loin du går for langt (dvs overdriver etc); vas-y sett i gang;

2 presens av aller brukes som hjelpeverb til å danne futurum/futur proche, og oversettes da med skal/kommer til å; il va pleuvoir det kommer til å regne/det blir regn; nous allons commencer demain vi skal begynne i morgen; je vais m’en occuper jeg skal ordne det/jeg skal ta meg av det.

3 gå (dvs arte/utvikle seg, ha det, kjenne seg etc); comment allez-vous/vas-tu? (fam) comment ça va/ça va-t-il? hvordan har De/du det? hvordan går det/står det til? je vais bien, merci takk, bra; ça va det rusler og går; ça ne va pas trop mal (det går) ikke så verst; ça ira det går nok/skal nok gå; 4 passe; ~ ensemble gå/høre/passe sammen; cette clef ne va pas (à la serrure) denne nøkkelen passer ikke (i/til låsen); la robe rouge lui va très bien den røde kjolen kler henne svært godt; 5 gå (dvs fungere, virke etc); ~ comme sur des roulettes gå som smurt; cela ne va pas du tout den/det går ikke i det hele tatt; 6 vr: s’en aller gå sin vei; forsvinne; bli borte; komme seg vekk; (fig) vandre (dvs dø); elle s’en est allée hun er gått sin vei; allez-vous en! va-t’en! forsvinn! gå Deres/din vei! tout s’en est allé en fumée alt er gått opp i røyk. allergène [allErZEn] sb m allergifremkallende stoff; allergen. allergie [alErZi] sb f allergi; avoir/faire une ~ à være allergisk overfor. allergique [alErZik] adj allergisk (mot/overfor à). alliage [aljaZ] sb m legering; blanding. alliance [aljA˜ s] sb f 1 allianse, forbund; ekteskap; slektspakt gjennom inngiftning; 2 gifte-/forlovelsesring. allié m, alliée f [alje] adj alliert, forbundet; les Alliés de allierte. allier [alje] v7 1 alliere, forene; s’~ alliere seg; gå sammen; slutte forbund; 2 legere. alligator [aligatOr] sb m (zo) alligator. allô [alo] interj hallo. allocation [alOkasjO˜ ] sb f bevilgning, tildeling; bidrag; ~ d’assistance sosialstønad/-trygd; ~ (de)

allocution chômage ledighetstrygd; ~s familiales ~ barnetrygd; ~ (de) logement bostøtte; ~ (de) vieillesse alderstrygd; toucher une ~ motta trygd. allocution [alOkysjO˜ ] sb f (kort) tale; uttalelse. allonge [alO˜ Z] sb m forlengelse; rekkevidde. allongé m, allongée f [alO˜ Ze] adj forlenget; strukket, utstrakt; avlang, lang. allongement [alO˜ ZmA˜ ] sb m forlengelse (og forlenget stykke etc); utsettelse. allonger [alO˜ Ze] v45 1 forlenge; (om klær) legge ned; ~ le pas sette opp farten lange ut; 2 rekke (frem); strekke (ut); (om slag) lange ut; (fam) ~ une gifle à quelqu’un fike til noen; 3 fortynne; spe (ut); 4 vr: s’~ bli lengre; strekke seg ut; legge seg; les jours s’allongent dagene blir lengre. allons [alO˜ ] se aller. allouer [alwe] v1 1 bevilge, tilkjenne; 2 anslå, stipulere. allumage [alymaZ] sb m opptenning; tenning (også om tenning i bilmotor etc); couper l’~ slå av tenningen. allumer [alyme] v1 1 tenne, tenne på, skru på; ~ la lumière tenne (på) lyset; ~ une poêle tenne opp (i) en ovn; legge i en ovn; 2 (fig) ildne, oppflamme; egge, hisse opp; être allumé være fyr og flamme; 3 vr: s’~ ta fyr; begynne å brenne, (fig) gløde; les fenêtres s’allumaient vinduene lyste opp. allumette [alymet] sb f 1 fyrstikk(e); une boîte d’~s en eske fyrstikker; 2 fl (fam) pipestilker (dvs tynne bein). allure [alyr] sb f 1 fart; à grande/toute ~ i full fart; accélérer/ ralentir l’~ sette opp/sette ned farten; 2 gange (dvs måte å gå på); holdning, fremtreden, oppførsel, væremåte; une ~ digne en verdig holdning; prendre une mauvaise ~ ta en vending til det verre. allusion [alyzjO˜ ] sb f hentydning; faire ~ à hentyde/sikte til. alluvial m, alluviale f [alyvjal] adj avsetnings-, avleiret. alluvions [alyvjO˜ ] sb f fl avleiringer, avsetninger. aloi [alwa] sb m smak,kvalitet; de bon ~ ekte, god hederlig; de mauvais ~ dårlig suspekt. alors1 [alOr] adv 1 da; den gang(en); på den tiden; d’alors daværende; 2 altså; i så fall; 3 alors, que dites-vous? nå, hva sier De? alors2 konj: ~ que (i)mens. alouette [alwEt] sb f (zo) lerke. alourdir [alurdir] v2 1 tynge; (fig) trykke; hvile (tungt) på;

amaigrissant 2 vr: s’~ tynges; bli tung/tyngre. aloyau, fl aloyaux [alwajo] sb m mørbrad(stek).

Alpes [alp] sb f fl Alpene. alpestre [alpEstr] adj alpe-. alphabet [alfabE] sb m alfabet; abc(-bok). alphabétique [alfabetik] adj alfabetisk. alpin m [alpE˜ ], alpine f [alpin] adj alpin, alpe-. alpinisme [alpinism] sb m fjellklatring; faire de l’~ drive med fjellklatring. alpiniste [alpinist] sb f/m alpinist; fjellklatrer. alsacien m [alsasjE˜ ], alsacienne f [alsasjEn] adj fra Alsace. altération [alterasjO˜ ] sb f 1 forandring (til det verre); forringelse, forverring; forfalskning; 2 (mus) fortegn. altercation [altErkasjO˜ ] sb f munnhuggeri; krangel, trette. altérer [altere] v15 1 forandre (til det verre); forringe, forverre; forfalske; 2 gjøre tørst; altéré de sang blodtørstig; 3 vr: s’~ endres; forandre seg. alternance [altErnA˜ s] sb f veksling, skiftning.; ~ des saisons skifte av årstider; en ~ i tur og orden, etter hverandre. alternant m [altErnA˜ ], alternante f [altErnA˜ t] adj alternerende; skiftende, vekslende. alternatif m [altErnatif], alternative1 f [altErnativ] adj alternativ; skiftende, (om)vekslende. alternative2 sb f alternativ. alternation [altErnasjO˜ ] sb f alternering; skiftning, (om)veksling. alternativement [altErnativmA˜ ] adv alternativt; skiftevis. alterner [altErne] v1 alternere; skifte, veksle. altesse [altEs] sb f høyhet; Son Altesse Royale Hans/Hennes Kongelige Høyhet. altier m [altje], altière f [altjEr] adj hovmodig, overlegen, stolt. altimètre [altimEtr] sb m høydemåler. altitude [altityd] sb f høyde (over f.eks. havet); en ~ i høyden; til fjells. alto [alto] sb m 1 (mus) bratsj, viola; 2 alt(stemme). alu [aly] sb m = aluminium [alyminjOm] sb m aluminium. alunir [alynir] v2 lande på månen. alunissage [alynisaZ] sb f månelanding. amabilité [amabilite] sb f vennlighet, elskverdighet. amadou [amadu] sb m knusk. amadouer [amadue] v1 godsnakke med; overtale (især ved hjelp av smiger); snakke etter munnen. amaigrir [amegrir] v2 gjøre mager/tynn; s’~ avmagres; bli magrere (slankere, tynnere). amaigrissant m [amEgrisA˜ ], amaigrissante f 27

A B C D

amaigrissement [amEgrisA˜ t] adj slankende, avmagrende; régime amaigrissant slankekur. amaigrissement [amEgrismA˜ ] sb m avmagring. amalgame [amalgam] sb m amalgam; (fig) blanding. amalgamer [amalgame] v1 smelte sammen. amande [amA˜ d] sb f mandel, kjerne; des yeux en ~ mandelformete øyne; pâte d’~s marsipan. amandier [amA˜ djE] sb m (bot) mandeltre. amanite [amanit] sb f (bot) fluesopp. amant [amA˜ ] sb m elsker, kjæreste. amante [amA˜ t] sb f elskerinne, kjæreste. amarre [amar] sb f fortøyning. amarrer [amare] v1 fortøye, gjøre fast. amas [ama] sb m dynge, haug, mengde; ~ de neige snødrive. amasser [amase] v1 samle i mengder, hamstre, dynge sammen; s’~ hope seg opp; (om mennesker) flokke seg; stimle sammen. amateur [amat{r] sb m 1 amatør; d’~, en ~ amatørmessig; 2 en som elsker/er svært opptatt av noe (f.eks. bøker eller kunst); ~ d’art kunstelsker; liebhaber. amazone [amazon] sb f, (myt) amasone, kvinnelig kriger; kraftig og karaktersterk kvinne. ambages [A˜ baZ] sb f fl: sans ~ uten omsvøp. ambassade [A˜ basad] sb f ambassade. ambassadeur m [A˜ basad{r], ambassadrice f [A˜ basadris] sb ambassadør, utsending, representant; l’~ de France en Norvège den franske ambassadør til Norge. ambiance [A˜ bjA˜ s] sb f miljø, omgivelser; (fig) atmosfære, stemning, miljø; il y a de l’~ ici det er (en) hyggelig (stemning) her. ambiant m [A˜ bjA˜ ], ambiante f [A˜ bjA˜ t] adj omkringliggende, omgivende; (frem)herskende; température ambiante romtemperatur. ambidextre [A˜ bidEkstr] adj/sb som bruker begge hendene like godt. ambigu m, ambiguë f [A˜ bigy] adj tvetydig; tilslørt, uklar. ambiguïté [A˜ bigÁite] sb f tvetydighet; uklarhet. ambitieux m [A˜ bisjø], ambitieuse f [A˜ bisjøz] adj ambisiøs, ærgjerring. ambition [A˜ bisjO˜ ] sb f ambisjon, ærgjerrighet; il a l’~ de devenir médecin han har ambisjoner om å bli lege. ambitionner [A˜ bisjOne] v1 strebe etter, ha som ambisjon. ambivalence [A˜ bivalA˜ s] sb f ambivalens (dvs det å nære motstridende følelser overfor en og samme sak). ambivalent m [A˜ bivalA˜ ], ambivalente f [A˜ bivalA˜ t] adj ambivalent. ambre [A˜ br] sb m rav. ambré m, ambrée f [A˜ bre] adj ravgul. ambulance [A˜ bylA˜ s] sb f ambulanse.

28

ameublement ambulancier m [A˜ bylA˜ sje], ambulancière f [A˜ bylA˜ sjEr] sb ambulansefører. ambulant m [A˜ bylA˜ ], ambulante f [A˜ bylA˜ t] adj ambulerende omreisende, omvandrende, som beveger seg rundt omkring; marchand ~ gateselger. âme [Am] sb f 1 sjel, ånd, sinn; de toute son ~ av hele sin sjel; en mon ~ et conscience på ære og samvittighet; ouvrir son ~ à åpne sitt hjerte for; 2 løp (på kanon etc). amélioration [ameljOrasjO˜ ] sb f forbedring. améliorer [ameljOre] v1 forbedre; s’~ bedre seg; s’~ avec l’âge bli bedre med årene. amen [amEn] adv amen; (fig) si ja og amen, gå med på. aménagement [amenaZmA˜ ] sb m 1 arrangement, ordning, omlegging, reduksjon; 2 innredning; 3 a) utbygging; b) (skogs)drift; ~ du temps de travail arbeidstidsreform, fleksibel arbeidstid; ~ du territoire nasjonal og regional planlegging; ~ urbain byplanlegging. aménager [amenaZe] v45 1 arrangere, (om)ordne, tilpasse; 2 sette i stand, innrede, møblere; 3 a) bygge ut; b) drive. amende [amA˜ d] sb f bot, mulkt; infliger une ~ à ilegge en bot. amender [amA˜ de] v1 1 forandre (til det bedre); forbedre; endre lov(forslag); 2 vr: s’~ bli et bedre menneske; komme på bedre tanker. amendement [amA˜ dmA˜ ] sb m forandring (til det bedre); forbedring; lovendring. amener [amne] v57 1 føre, frakte, lede; (fig) medføre; resultere i; je vais vous ~ à la gare jeg skal kjøre Dem til stasjonen; 2 ha/ta med seg; 3 vr: s’~ innfinne seg; komme anstigende; (fam) amène-toi! kom her! aménité [amenite] sb f (særlig speidere) elskverdighet, vennlighet. amenuiser [am´nÁize] v1 gjøre mindre, tynnere, finere; s’~ bli mindre. amer m, amère f [amEr] adj besk, bitter. américain1 m [amerikE˜ ], américaine f [amerikEn] adj amerikansk. américain2 sb m amerikansk (språk).

Américain3 m, Américaine f sb amerikaner.

Amérique [amerik] f Amerika. amerrir [amerir] v2 gå ned/lande på vann (sjøfly, romkapsel). amertume [amErtym] sb f beskhet, bitterhet. ameublement [am{bl´mA˜ ] sb m møblement, møbler; møblering.

ameuter ameuter [amøte] v2 1 skake/skremme opp; 2 hisse (til opprør); oppvigle; 3 vr: s’~ samle seg til opprør, rotte seg sammen. ami [ami] sb m venn; ~ d’enfance barndomsvenn; des ~s gode venner; être ~ avec være venn med; petit ami kjæreste; un ~ à moi en venn av meg.

Se amie. amiable [amjabl] adj vennskapelig; ~ composition minnelig overenskomst; à l’~ i minnelighet. amiante [amjA˜ t] sb m asbest. amibe [amib] sb f amøbe. amical m (fl amicaux [amiko]), amicale1 f [amikal] adj vennlig, vennskapelig. amicale2 sb f kollegial forening; venneforening. amicalement [amikalmA˜ ] adv vennlig, vennskapelig; (i brev) med vennlig hilsen. amidon [amidO˜ ] sb m stivelse. amidonner [amidOne] v1 stive (skjorter etc). amie [ami] sb f venninne; des ~s (gode) venninner; petite ~ kjæreste; une ~ d’enfance en barndomsvenninne. Se ami. amincir [amE˜ sir] v2 1 gjøre magrere/tynnere; virke slankende; cette robe t’amincit denne kjolen gjør deg slankere; 2 høvle/slipe ned; 3 vr: s’~ bli magrere (slankere, tynnere); slanke seg. amincissant m [amE˜ sisA˜ ], amincissante f [amE˜ sisA˜ t] adj slankende, slanke-. amincissement [amE˜ sismA˜ ] sb m 1 (av)magring, slanking; 2 nedhøvling, nedsliping. amiral [amiral] (fl amiraux [amiro]) sb m admiral. amirauté [amirote] sb f admiralitet; admiralsgrad, -rang, -stilling. amitié [amitje] sb f vennskap; fl vennlig(e) hilsen (er) (i brev); mes ~s a ta s{ur hils søsteren din fra meg; de/par bonne ~ for godt vennskaps skyld. ammoniac [amOnjak] sb m ammoniakk. ammoniaque [amOnjak] sb f salmiakk. amnésie [amnesi] sb f hukommelsestap. amnésique [amnesik] adj som lider av hukommelsestap; être ~ lide av hukommelsestap. amniocentèse [amnjOsE˜ tEz] sb f fostervannsprøve. amniotique [amnjOtik] adj: liquide ~ fostervann. amnistie [amnisti] sb f amnesti; benådning, løslatelse. amnistier [amnistje] v7 gi amnesti, benåde. amoché m, amochée f [amOSe] adj ille tilredt. amocher [amOSe] v1 ødelegge, smadre, skamslå; se faire ~ bli skamslått. amoindrir [amwE˜ drir] v2 forminske; (fig) nedvurdere, redusere. amoindrissement [amwE˜ drismA˜ ] sb m forminskning; (fig) nedvurdering, reduksjon. amollir [amOlir] v2 gjøre myk, oppmyke; s’~ bli myk(ere), slapp(ere), svekkes.

amplifier amonceler [amO˜ sle] v42 dynge sammen; s’~ hope seg opp. amoncellement [amO˜ sElmA˜ ] sb m opphoping, rot, haug; ~ de neige snødrive. amont [amO˜ ] m: en ~ de ovenfor (sted ved elv); vent d’~ fralandsvind. amoral m (fl amoraux), amorale f [amOral] adj amoralsk, som ikke har moralsk følelse. amorçage [amOrsaZ] sb m detonasjon (bombe); (data) oppstart. amorce [amOrs] sb f 1 åte; (fig) lokkemat; 2 detonator; fenghette. amorcer [amOrse] v58 1 agne, egne (dvs sette agn på); lokke; 2 begynne/sette i gang (med); starte opp datamaskin. amortir [amOrtir] v2 1 dempe; (av)svekke, mildne; 2 (handel) betale tilbake; avskrive. amortissement [amOrtismA˜ ] sb m 1 dempning; mildning; 2 (handel) avskriving, tilbakebetaling. amortisseur [amOrtis{r] sb m støtdemper. amour [amur] sb m 1 kjærlighet; ~ de la nature kjærlighet til naturen; ~ maternel morskjærlighet; être fou/folle d’~ pour quelqu’un være vilt forelsket i noen; vivre d’~ et d’eau fraîche leve på luft og kjærlighet; l’~ qu’il a pour elle hans kjærlighet til henne; 2(fam) elskov; faire l’~ ligge sammen; 3 kjæreste; mon ancien ~ gamlekjæresten min. amouracher [amuraSe] v1 (neds); s’~ (de) forgape seg i. amourette [amurEt] sb f flørt, kortvarig kjærlighetsaffære. amoureux1 m [amurø], amoureuse f [amurøz] adj 1 forelsket; 2 kjærlig, øm; kjælen; 3 elskovs-. amoureux2 sb m (fl les amoureux) kjærestepar. amoureusement [amurøzmA˜ ] adv kjærlig, ømt. amour-propre [amurprOpr] sb m egoisme, selvopptatthet, forfengelighet. amovible [amOvibl] adj avtakbar, utskiftbar, løs. amphibie1 [A˜ fibi] adj amfibisk. amphibie2 sb m amfibium. amphithéâtre [A˜ fiteAtr] sb m amfiteater. ample [A˜ pl] adj rikelig; omfattende, utførlig; fyldig; (om klesplagg) rommelig, vid. ampleur [A˜ pl{r] sb f omfang; fylde; (om klesplagg) vidde. amplificateur1 m [A˜ plifikat{r], amplificatrice f [A˜ plifikatris] adj forsterkende. amplificateur2 sb m 1 (radio etc) forsterker; 2 (foto) forstørrelsesapparat. amplifier [A˜ plifie] v7 29

A B C D

amplitude 1 skildre utførlig; gå i detaljer; utvikle (mer detaljert); 2 (radio etc) forsterke. amplitude [A˜ plityd] sb f 1 omfang; fylde, vidde; 2 (radio etc) amplitude. ampoule [A˜ pul] sb f 1 ampulle; 2 lyspære; 3 (med) vannblemme. ampoulé [A˜ pule] adj oppblåst, svulstig. amputation [A˜ pytasjO˜ ] sb f amputering, amputasjon. amputer [A˜ pyte] v1 amputere. amusant m [amyzA˜ ], amusante f [amyzA˜ t] adj morsom, underholdende; cela n’a rien d’amusant det er ikke noe å le av. amuse-gueule [amyzg{l] sb m smågodt; snacks (til cocktail etc). amusement [amyzmA˜ ] sb m underholdning, moro, tidsfordriv. amuser [amyze] v1 1 more, underholde; 2 oppholde; hemme, sinke; 3 vr: s’~ more seg; ha det hyggelig/morsomt; amusez-vous bien! god fornøyelse! s’~ à faire quelque chose more seg/fordrive tiden med å gjøre noe; pour s’~ for moro skyld. amusette [amyzEt] sb f tidsfordriv. amuseur m [amyz{r], amuseuse f [amyzøz] sb underholder, underholdningsartist. amygdale [ami(g)dal] sb f (anat) mandel, tonsill. an [A˜ ] sb m år (som tidsenhet, jf année); j’ai dixsept ~s jeg er 17 år (gammel); dans un ~, dans cinq ~s om ett år, om fem år; le jour de l’~ første nyttårsdag; par ~ årlig; i året; tous les ~s hvert år; une fille de sept ~s en jente på 7 år. anabolisant1 [anabOlizA˜ ] adj anabol. anabolisant2 sb m anabole steroider. anachronique [anakrOnik] adj anakronistisk, i utakt med tiden. anachronisme [anakrOnism] sb m anakronisme; fortidslevning. anagramme [anagram] sb f anagram, nytt ord laget av å stokke bokstavene i et ord. analogie [analOZi] sb f analogi, likhet. analogue [analOg] adj tilsvarende, lignende. analphabète1 [analfabEt] adj som verken kan lese eller skrive. analphabète2 sb f/m analfabet. analphabétisme [analfabetism] sb m analfabetisme. analyse [analiz] sb f analyse; faire l’~ de gjøre en analyse av. analyser [analize] v1 analysere, undersøke. analytique [analitik] adj analytisk, undersøkende, kritisk. ananas [anana(s)] sb m (bot) ananas.

30

anesthésiste anarchie [anarSi] sb f anarki, lovløshet, total forvirring. anarchiste1 [anarSist] adj anarkistisk. anarchiste2 sb f/m anarkist. anatomique [anatOmik] adj anatomisk. anatomie [anatOmi] sb f anatomi. ancêtre [A˜ sEtr] sb m 1 stamfar; fl forfedre; 2 (fam) gamling, bestefar. anche [A˜ S] sb f rør, (fam) flis (i treblåseinstrumenter). anchoïade [A˜ SOjad] sb f (mat) puré av ansjos og olivenolje. anchois [A˜ Swa] sb m (zo) ansjos. ancien m [A˜ sjE˜ ], ancienne f [A˜ sjEn] adj (svært) gammel; forhenværende, tidligere; ancien combattant (krigs)veteran; une coutume ancienne en gammel skikk; l’Ancien Régime det franske kongedømme (fra før revolusjonen i 1789); l’Ancien Testament Det gamle testamente. ancrage [A˜ kraZ] sb m 1 a) ankring; b) ankerplass; 2 forankring. ancre [A˜ kr] sb f anker; être à l’~ ligge for anker; jeter/lever l’~ kaste/lette anker. ancré m, ancrée f [A˜ kre] adj forankret; avoir une idée ancrée dans la tête ha en fiks idé. ancrer [A˜ kre] v1 forankre; s’~ ankre opp.

Andorran m [A˜ dOrA˜ ], Andorrane f [A˜ dOran] sb andorraner.

Andorre [A˜ dOr] f Andorra. andouille [A˜ duj] sb f 1 (innmat)pølse; 2 (fam) fjols, tosk; knøl. andouillette [A˜ dujEt] sb f liten innmatpølse (spises varm). âne [An] sb m (zo) esel (også fig); ~ du moulin syndebukk. anéantir [aneA˜ tir] v2 knuse, tilintetgjøre, utrydde; ødelegge. anéantissement [aneA˜ tismA˜ ] sb m tilintetgjøring, utrydding; ødeleggelse. anecdote [anEkdOt] sb f anekdote, poengtert liten historie. anémie [anemi] sb f (med) anemi, blodmangel. anémique [anemik] adj anemisk, blodfattig. anémone [anemOn] sb f (bot) anemone; ~ blanche, ~ des bois hvitveis; ~ de mer sjøanemone; ~ hépatique blåveis. ânerie [Anri] sb f dumhet; toskeskap, tåpelighet. ânesse [AnEs] sb f (zo) eselhoppe. anesthésie [anEstezi] sb f bedøvelse, narkose; ~ générale full bedøvelse; ~ locale lokalbedøvelse. anesthésier [anEstezje] v7 bedøve, gi narkose. anesthésique1 [anEstezik] adj bedøvende. anesthésique2 sb m bedøvelsesmiddel. anesthésiste [anEstezist] sb m/f anestesilege, narkoselege.

aneth aneth [anEt] sb m (bot) dill. anfractuosité [A˜ fraktÁozite] sb f ujevnhet, buktning, fordypning. ange [A˜ Z] sb m engel; ~ gardien skytsengel; être aux ~s være i den sjuende himmel; være henrykt. angélique [A˜ Zelik] adj engleaktig. angine [A˜ Zin] sb f (med) 1 halsbetennelse, -inflammasjon; 2 ~ de poitrine angina pectoris, hjertekrampe. anglais1 m [A˜ glE], anglaise f [A˜ glEz] adj engelsk; pommes à l’anglaise kokte poteter; filer à l’anglaise stikke av. anglais2 sb m engelsk språk.

Anglais3 m, Anglaise f sb person fra England. angle [A˜ gl] sb m vinkel; (fig) synsvinkel; ~ aigu spiss vinkel; ~ droit rett vinkel; ~ mort dødvinkel; ~ obtus stump vinkel.

Angleterre [A˜ gl´tEr] f England. anglicisme [A˜ glisism] sb m ord og uttrykk lånt fra engelsk. angoisse [A˜ gwas] sb f angst, frykt; kval, pine. angoissé m, angoissée f [A˜ gwase] adj angstfull, engstelig. angoisser [A˜ gwase] v1 fylle med angst/engstelse, skremme; s’~ være forpint av angst; engste seg (sterkt).

Angola [A˜ gOla] m Angola. angolais1 m [A˜ gOlE], angolaise f [A˜ gOlEz] adj angolansk.

Angolais2 m, Angolaise f sb angolaner, person fra Angola. anguille [A˜ gij] sb f (zo) ål; (fig) il y a ~ sous roche her stikker det noe under; soupçonner ~ sous roche ane uråd. angulaire [A˜ gylEr] adj 1 vinkelformet, vinkel-; 2 med skarpe kanter/spisse hjørner etc. anguleux m [A˜ gylø], anguleuse f [A˜ gyløz] adj kantete, skarpkantet, skarpskåret. animal1 m (fl animaux [animo]), animale f [animal] adj animalsk, dyre-; dyrisk; le règne animal dyreriket. animal2 sb m dyr; ~ d’habitude vanedyr; ~ domestique/familier husdyr. animateur1 m [animat{r], animatrice f [animatris] adj livgivende; inspirerende, stimulerende. animateur2 m, animatrice f sb 1 leder, person med initiativ og evne til å begeistre og lede andre; drivende kraft; klubbleder; foregangsperson; 2 (radio/TV ofte) konferansier, programleder; diskjockey. animation [animAsjO˜ ] sb f liv (og livfullhet, livlighet), aktivitet; begeistring, høy stemning; opphisselse; ~ satellite satelittbilde; cinéma d’~ animasjonsfilm, tegnefilm; pleine d’~ full av liv. animé m, animée f [anime] adj livlig, levende; ivrig; dessin animé tegnefilm.

Annonciation animer [anime] v1 1 gi liv til; anspore, egge; inspirere; animere; 2 vr: s’~ våkne til liv; bli livlig (begeistret, oppglødd etc); hisse seg opp. animosité [animozite] sb f fiendtlighet; uvilje; ond vilje: forbitrelse, nag; avoir de l’~ contre/envers bære nag til/nære uvilje mot. anis [ani(s)] sb m (bot) anis; à l’~ med anissmak. anisette [anizEt] sb f anislikør. ankylosé m, ankylosée f [A˜ kiloze] adj stiv, stivnet; j’ai une jambe ankylosée jeg har et stivt bein. ankyloser [akiloze] v1; 1 s’~ stivne, bli stiv (i armer, bein); 2 (fig) stivne (i yrke, vaner). anneau, fl anneaux [ano] sb m ring; ledd (i kjede); ~ de mariage giftering; (gym) les anneaux ringene. année [ane] sb f 1 år (med tanke på innhold og varighet, jf an); 2 årgang; uttrykk: ~ bissextile skuddår; ~ civile kalenderår; ~ de naissance fødselsår; ~ de service tjenesteår; ~ fiscale regnskapsår; ~ scolaire skoleår; l’~ dernière/passée fjoråret; i fjor; l’~ prochaine kommende/neste år; l’~ suivante året etter, neste år; bonne ~! godt nytt år! depuis des ~s i årevis; les années 90 90-årene; toute l’~ hele året; året rundt. année-lumière [anelymjEr] sb f lysår: à des annéeslumière lysår borte. annexe [anEks] sb f 1 anneks, tilbygg; 2 tillegg; bilag, vedlegg. annexer [anekse] v1 1 tilføye; vedhefte, vedlegge; 2 annektere. annexion [anEksjO˜ ] sb f annektering, anneksjon, innlemmelse. annihiler [aniile] v1 tilintetgjøre, ødelegge; oppheve. annihilation [aniilAsjO˜ ] sb f tilintetgjøring. anniversaire [anivErsEr] sb m årsdag; fødselsdag; jubileum; ~ de mariage bryllupsdag; bon ~! gratulerer med dagen; cadeau d’~ fødselsdagspresang. annonce [anO˜ s] sb f kunngjøring, meddelelse; annonse; petites ~s rubrikkannonser, avisannonse; insérer une ~ sette inn en annonse. annoncer [anO˜ se] v58 1 kunngjøre, meddele; annonsere, melde; forutsi, si fra/varsle (om); qui dois-je ~? hvem kan jeg melde?

2 vr: s’~ melde seg; merkes; gjøre seg gjeldende; s’~ bien love/tegne godt (dvs virke lovende, se ut til å bli bra).

Annonciation [anO˜ nsjasjO˜ ] f Marias bebudelsesdag.

31

A B C D

annotation annotation [anOtAsjO˜ ] sb f kommentar, merknad; note. annoter [anOte] v1 forsyne med kommentarer (merknader, noter etc). annuaire [anÁEr] sb m årbok; ~ de commerce handelskalender; l’~ (du téléphone/téléphonique) telefonkatalogen; l’~ officiel statskalenderen. annuel m, annuelle f [anÁEl] adj årlig; ettårig. annuellement [anÁElmA˜ ] adv årlig. annuité [anÁite] sb f årlig betaling, annuitet; livrente. annulaire1 [anylEr] adj ringformet. annulaire2 sb m ringfinger. annullation [anylAsjO˜ ] sb f annullering, annullasjon; opphevelse, tilbakekalling. annuler [anyle] v1 annullere; oppheve, tilbakekalle; avlyse. anoblir [anOblir] v2 adle. anodin m [anOdE˜ ], anodine f [anOdin] adj harmløs, ufarlig. anomalie [anOmali] sb f anomali; avvikende/ unormal tilstand. ânon [anO˜ ] sb m 1 (zo) eselføll; 2 fjols, tosk. ânonner [anOne] v1 hakke og stamme; mumle. anonymat [anOnima] sb m anonymitet; garder l’~ forbli anonym. anonyme [anOnim] adj anonym; société ~ aksjeselskap. anorak [anOrak] sb m anorakk. anorexie [anOreksi] sb f anoreksi, spisevegring; faire de l’~ lide av anoreksi; ~ mentale anorexia nervosa, nervøs avmagring. anorexique1 [anOreksik] adj som lider av anoreksi. anorexique2 sb anorektiker, person som lider av anoreksi. anormal m (fl anormaux [anOrmo]), anormale f [anOrmal] adj unormal, abnorm.

ANPE [aEnpe´] f = Agence nationale pour l’emploi arbeidsformidling. anse [A˜ s] sb f 1 hank, håndtak; øre (på f.eks. gryte); 2 bukt. antagonisme [A˜ tagOnism] sb m antagonisme; fiendtlighet, motvilje. antagoniste [A˜ tagOnist] sb f/m antagonist, motstander. antan [A˜ tA˜ ] adv: d’~ i gamle dager; fordums; la neige d’~ snøen som falt i fjor. antarctique [A˜ tarktik] adj antarktisk, sydpols-.

Antarctique [A˜ tarktik] f Antarktis (sydpolsområdet). antécédent [A˜ tesedA˜ ] sb m 1 presedens (dvs foregående tilfelle etc); fl forhistorie; 2 (gram) korrelat (dvs det leddet et relativt pronomen viser til).

32

antigel antédiluvien m [A˜ tedilyvjE˜ ], antédiluvienne f [A˜ tedilyvjEn] adj eldgammel, fossil, forhistorisk; (egtl) fra før syndfloden. antenne [A˜ tEn] sb f 1 antenne; tv-kanal; ~ intérieure bordantenne; ~ parabolique parabolantenne; être à l’~ være på lufta; passer à l’~ sende på radio/tv; 2 (zo) følehorn; (fig) avoir des ~s ha en sjette sans/intuisjon; 3 avdeling; forpost; 4 (mil) ~ chirurgicale feltsykehus. antérieur m, antérieure f [A˜ terj{r] adj 1 foregående, forutgående; tidligere; 2 for-, forrest. antériorité [A˜ terjOrite] sb f forrang, prioritet; droit d’~ fortrinnsrett, førsterett. anthologie [A˜ tOlOZi] sb f antologi, samleverk. antiadhésif m [A˜ tiadezif], antiadhésive f [A˜ tiadesiv] adj non-stick, hvor ingenting blir sittende fast (særlig om kokekar). antiaérien m [A˜ tiaerjE˜ ], antiaérienne f [A˜ tiaeriEn] adj antiluft(skyts)-, luftvern-. antibiotique1 [A˜ tibjOtik] adj antibiotisk. antibiotique2 sb m antibiotikum; être sous ~s gå på antibiotika. antibrouillard [A˜ tibrujar] adj: phare ~ tåkelys. antibruit [A˜ tibrÁi] adj som er/kjemper mot støy; mur ~ lydisolert vegg, støyskjerm. anticancéreux m [A˜ tikA˜ serø], anticancéreuse f [A˜ tikA˜ serøz] adj som bekjemper kreft. antichambre [A˜ tiSA˜ br] sb f forværelse. antichar [A˜ tiSar] adj antitank-, panservern-. anti-choc [A˜ tiSOk] adj støtsikker. anticiper [A˜ tisipe] v1 foregripe; komme i forkjøpet. anticlérical m (fl anticléricaux [A˜ tikleriko]), anticléricale f [A˜ tiklerikal] adj kirkefiendtlig, prestefiendtlig. anticonceptionnel m, anticonceptionnelle f [A˜ tikO˜ sEpsjOnEl] adj prevensjons-; pillule anticonceptionnelle (prevensjons)pillen. anticonstitutionnel m, anticonstitutionnelle f [A˜ tikO˜ stitysjOnEl] adj grunnlovsstridig. anticorps [A˜ tikOr] sb m (med) antistoff. anticyclone [A˜ tisiklOn] sb m (meteorologisk) høytrykk. antidater [A˜ tidate] v1 påskrive en tidligere dato. antidépresseur1 [A˜ tideprEs{r] adj antidepressiv. antidépresseur2 sb m (med) antidepressivt middel. antidérapant m [A˜ tiderapA˜ ], antidérapante f [A˜ tiderapA˜ t] adj sklisikker (bildekk, vei, såle, teppe). antidopage [A˜ tidOpaZ] adj (sport) anti-doping; subir un contrôle ~ gjennomgå dopingtest. antidote [A˜ tidOt] sb m motgift. antidrogue [A˜ tidrOg] adj: lutte ~ narkotikabekjempelse. antigel [A˜ tiZEl] sb m frostvæske.

Antigua-et-Barbuda Antigua-et-Barbuda [A˜ tigwaebarbyda] f Antigua og Barbuda (stat i Vestindia). antilope [A˜ tilOp] sb f (zo) antilope. anti-nausé m, anti-nausée f [A˜ tinoze] adj som motvirker kvalme; pillule anti-nausée sjøsykepille. antipathie [A˜ tipati] sb f antipati, motvilje. antipathique [A˜ tipatik] adj usympatisk. antipoison [A˜ tipwazO˜ ] adj motgift-. antipollution [A˜ tipOlysjO˜ ] adj miljø-, miljøvern-. antiquaire [A˜ tikEr] sb m antikvitetshandler. antiquaille [A˜ tikAj] sb f (gammelt) skrammel/skrot. antique [A˜ tik] adj antikk; fortids-, oldtids-; (fam) gammeldags. antiquité [A˜ tikite] sb f 1 (fjern) fortid; l’Antiquité antikken, oldtiden; 2 fl antikviteter; fornminner, oldsaker. antiracisme [A˜ tirasism] sb m antirasisme. antiraciste [A˜ tirasist] adj antirasist. antiride(s) [A˜ tirid] adj som motvirker rynker; crème ~ rynkekrem. antirouille [A˜ tiruj] sb m (anti)rustmiddel; rustfjerner. antisémite1 [A˜ tisemit] adj antisemittisk. antisémite2 sb f/m antisemitt. antisémitisme [A˜ tisemitism] sb m antisemittisme. antiseptique [A˜ tiseptik] adj antiseptisk. antisoumarin m [A˜ tisumarE˜ ], antisoumarine f [A˜ tisumarin] adj antiubåt-. antitabac [A˜ titaba] adj: lutte/campagne ~ antirøykekampanje. antithèse [A˜ titEz] sb f antitese, motsetning. antitoxine [A˜ titOksin] sb f motgift. antitussif [A˜ titysif] sb m: (sirop) ~ hostesaft. antivol [A˜ tivOl] sb m; (dispositif) ~ tyverisikring; rattlås; mettre un ~ sur son vélo sette lås på sykkelen. antonyme [A˜ tOnim] sb m antonym, ord som betyr det motsatte. antre [A˜ tr] sb m 1 grotte, hule; 2 mystisk/skummelt sted. anxiété [A˜ ksjete] sb f engstelse, uro. anxieux m [A˜ ksjø], anxieuse f [A˜ ksjøz] adj engstelig; spent, ivrig, utålmodig; être ~ de være spent på.

AOC [aOse] sb f = appellation d’origine contrôlée garanti, kvalitetsstempel på f.eks. vin og ost. août [u(t)] sb m august; au mois d’~, en ~ i august (måned); le dix ~ den 10. august. apaisant m [apEzA˜ ], apaisante f [apEzA˜ t] adj beroligende. apaisement [apEzmA˜ ] sb m beroligelse; lindring. apaiser [apeze] v1 1 berolige; dempe, stagge, stille; 2 vr: s’~ falle/slå seg til ro; stilne (vind). apartheid [apartEd] sb m atskillelse, apartheid (rasepolitikk).

apostropher apathie [apati] sb f apati, sløvhet. apathique [apatik] adj apatisk, sløv. apatride [apatrid] adj, sb statsløs. apercevoir [apErs´vwar] v64 1 oppdage, bli var; få øye på; 2 bli klar over; oppfatte, skjønne; 3 vr: s’~ a) merke seg; legge merke til; ils se sont aperçus de loin de så hverandre på lang avstand; b) bli sett/lagt merke til. aperçu1 m, aperçue f [apErsy] perfektum partisipp av apercevoir. aperçu2 sb m 1 oversikt; kort fremstilling; 2 (første)inntrykk, innblikk; 3 (data) ~ avant impression forhåndsvisning. apéritif [aperitif] sb m aperitiff; prendre l’~ ta en drink før maten. apéro [aperO] sb m (fam) = apéritif. apesanteur [ap´zA˜ t{r] sb f vektløshet; en (état d’)~ i vektløs tilstand; être en ~ være vektløs. à-peu-près [apøprE] sb m (omtrentlig) anslag/ overslag. apeuré m, apeurée f [ap{re] adj (for)skremt. apeurer [ap{re] v1 skremme. aphasie [afasi] sb f (med) afasi, tap av taleevnen. aphasique [afasik] adj rammet av afasi. aphone [afOn] adj som har mistet stemmen; il était ~ han var stemmeløs (av forkjølelse, roping etc). aphorisme [afOrism] sb m visdomsord, ordtak. apiculture [apikyltyr] sb f biavl. apiculteur m [apikylt{r], apicultrice f [apikyltris] sb bioppdretter. apitoiment [apitwamA˜ ] sb m medynk, medlidenhet. apitoyer [apitwaje] v14 1 vekke medlidenhet hos; 2 vr: s’~ føle medlidenhet; je me suis apitoyé sur son sort jeg syntes synd på ham. aplanir [aplanir] v2 planere; jevne (ut); les obstacles sont maintenant aplanis hindringene er nå ryddet av veien. aplatir [aplatir] v2 1 gjøre (trykke, valse etc) flat; glatte ut; 2 vr: s’~ legge seg flat; kaste seg nesegrus; ydmyke seg. aplomb [aplO˜ ] sb m 1 loddrett stilling; balanse, likevektsstilling; mettre d’~ bringe i balanse; rette opp; 2 selvsikkerhet. apnée [apne] sb f: plonger en ~ dykke uten pressluftapparat. apogée [apOZe] sb m høydepunkt; être à l’~ de sa carrière være på toppen av sin karriere. apologie [apOlOZi] sb f forsvarsskrift, -tale. apostrophe [apOstrOf] sb f 1 apostrof(tegn); 2 uhøflig bemerkning. apostropher [apOstrOfe] v1 rope til (uhøflig); snakke hardt til.

33

A B C D

apôtre apôtre [apotr] sb m apostel. apparaître [aparEtr] v20 1 komme til syne; vise seg; ~ dans le jardin dukke opp i hagen; le jour apparaît dagen gryr; tôt ou tard, la vérité apparaît før eller senere kommer sannheten for en dag; 2 se ut (som); synes/virke (som om); il apparaît que . . . det viser seg/later til at . . . ; il m’apparaît que det ser ut for meg som (om). apparat [apara] sb m prakt(utfoldelse); pomp og prakt. appareil [aparEj] sb m 1 apparat (og maskin, mekanisme, verk, redskaper, utstyr etc); telefonapparat; 2 (fig) apparat; opplegg, system; 3 (med) (større) bandasje, forbinding; uttrykk: ~ à sous automat (med myntinnkast); ~ auditif høreapparat; ~ dentaire tannregulering; ~ photo/photographique fotoapparat; ~ ménager kjøkkenmaskin; ~ orthopédique ortopedisk hjelpemiddel; c’est Odile à l’~ det er Odile som ringer; on te demande à l’~ det er telefon til deg; qui est à l’~? hvem snakker jeg med (dvs hvem er det som ringer)? apparemment [aparamA˜ ] adv tydeligvis, åpenbart. apparence [aparA˜ s] sb f utseende, ytre; en ~ tilsynelatende; les ~s sont trompeuses skinnet bedrar (dvs ikke alt er hva det ser ut til å være); selon toute ~ etter alt å dømme. apparent m [aparA˜ ], apparente f [aparA˜ t] adj tydelig, åpenbar; tilsynelatende. apparenté m, apparentée f [aparA˜ te] adj 1 ~ à i familie med, beslektet med; 2 (pol etc) i listeforbund med. apparentement [aparA˜ tmA˜ ] sb m listeforbund, valgallianse. apparenter [aparA˜ te] vr1: s’~ à 1 gå i listeforbund med; 2 gifte seg med/inn i; 3 ligne; minne om. appariteur [aparit{r] sb m pedell, (universitets)vaktmester. apparition [aparisjO˜ ] sb f 1 fremtreden, opptreden; faire son ~ gjøre sin entré; komme til syne; 2 tilsynekomst; (om bøker etc) utgivelse; 3 fremtoning; (rel) (ånde)syn, åpenbaring. appartement [apart´mA˜ ] sb m leilighet; ~ de trois pièces 3-roms leilighet; vivre dans un/en ~ bo i leilighet. appartenir [apart´nir] v72 1 ~ à quelque chose høre med til noe; ~ à quelqu’un tilhøre noen; 2 angå; gjelde/passe (for); ainsi qu’il appartiendra ved leilighet (egtl slik det måtte passe); à tous ceux qu’il appartient til rette vedkommende (egtl dem det angår/gjelder); 3 vr: s’~ være sin egen herre.

34

application apparu m, apparue f [apary] perfektum partisipp av apparaître. appas [apa] sb m fl forførende egenskaper; behag, yndigheter. appât [apA] sb m agn, lokkemat. appâter [apate] v1 lokke; egne, sette agn på; ~ par de belles promesses lokke med fagre ord/gylne løfter. appauvrir [apovrir] v2 utarme; gjøre fattig(ere). appauvrissement [apovrismA˜ ] sb m utarming, forringelse, svekking. appel [apEl] sb m 1 anmodning, henvendelse; appell; faire ~ à appellere til; 2 anrop, oppkalling; opprop; ~ téléphonique (telefon)oppringning; (skole, mil) faire l’~ ha navneopprop; j’ai plusieurs ~s à faire jeg må ta noen telefoner; 3 (handel) un ~ d’offres anbudsinnbydelse. appelé m, appelée f [ap(´)le] sb innkalt (militærtjeneste), rekrutt. appeler [ap(´)le] v42 1 a) kalle/rope på; tilkalle; påkalle; b) innkalle (til militærtjeneste etc); 2 kalle (dvs gi navn); s’~ hete; uttrykk: ~ l’attention de quelqu’un påkalle noens oppmerksomhet; ~ un taxi ringe etter drosje; ~ les choses par leur nom kalle en spade for en spade; comment t’appelles-tu/vous appelez-vous? hva heter du/De? je m’appelle Jeanne jeg heter Jeanne; en ~ à quelqu’un appellere til noen; j’en appelle à votre pitié jeg appellerer til Deres medfølelse. appellation [apelAsjO˜ ] sb f benevnelse, betegnelse; navn; ~ d’origine contrôlée (AOC) garanti for vinkvalitet. appendicite [apE˜ disit] sb f blindtarmsbetennelse. appentis [apA˜ ti] sb m halvtak, skur. appesantir [ap´zA˜ tir] v2 1 tynge; gjøre tung/tyngre; 2 vr: s’~ bli tung/tyngre; s’~ sur quelque chose hvile tungt på noe; (fig også) dvele ved noe. appétissant m [apetisA˜ ], appétissante f [apetisA˜ t] adj fristende, appetittlig, appetittvekkende (mat, kvinner). appétit [apeti] sb m appetitt; avoir bon/un gros ~ ha god appetitt; avoir un ~ d’oiseau ha dårlig matlyst; bon ~! god appetitt! applaudir [aplOdir] v2 klappe for, bifalle, applaudere; le public applaudit publikum klappet. applaudissement [aplOdismA˜ ] sb m klapping, bifall, ros, applaus. applicable [aplikabl] adj anvendelig, brukbar; passende. application [aplikAsjO˜ ] sb f 1 anvendelse, bruk; applisering; mettre en ~ omsette i praksis; sette ut i livet; ta i bruk; 2 påføring, pålegging/-smøring/-stryking;

applique´ 3 arbeidsomhet, flid. appliqué m, appliquée f [aplike] adj 1 anvendt; omsatt i praksis; tatt i bruk; science appliquée anvendt vitenskap; 2 flittig. appliquer [aplike] v1 1 anvende, bruke; applisere; 2 påføre (og legge, smøre, stryke etc på); 3 vr: s’~ à quelque chose arbeide flittig/gjøre seg umak med noe. appoint [apwE˜ ] sb m 1 restbeløp; faire l’~ betale det som mangler/ betale akkurat beløp; 2 tillegg, tilskudd; salaire d’~ ekstra fortjeneste; chauffage d’~ ekstra oppvarming. appointements [apwE˜ tmA˜ ] sb m fl gasje, lønn. appointer [apwE˜ te] v1 gasjere, lønne. apport [apOr] sb m 1 bidrag, tilskudd; 2 (jur) fl eiendom. apporter [apOrte] v1 1 ta med seg, bringe/ha med seg; (fig) bidra med; ~ du soin à legge flid/omtanke i; 2 (fig) medføre; resultere i; cela n’a apporté rien det førte ikke til noe (dvs brakte ingen resultater). apposer [apOze] v1 anbringe; sette på; ~ sa signature sette navnet sitt under; ~ un timbre sette på et frimerke. appréciable [apresjabl] adj merkbar, påviselig; (be)tydelig. appréciation [apresjAsjO˜ ] sb f 1 a) verdsettelse, vurdering, skjønn; b) anerkjennelse; 2 bedømmelse. apprécier [apresje] v7 1 verdsette, vurdere; anerkjenne (betydningen av); 2 like godt; sette pris på; 3 anslå, anta, bedømme (avstand, størrelse, verdi etc). appréhender [apreA˜ de] v1 1 arrestere, pågripe; 2 frykte. appréhension [apreA˜ sjO˜ ] sb f 1 engstelse, frykt; uro; 2 arrestasjon, pågripelse. apprendre [aprA˜ dr] v63 1 erfare; få vite; 2 lære (seg); ~ par c{ur lære utenat; elle apprend à conduire hun lærer å kjøre (bil); 3 undervise; mon frère aîné m’a beaucoup appris storebroren min har lært meg mye. apprenti m, apprentie f [aprA˜ ti] sb f/m lærling; nybegynner; ~ menuisier snekkerlærling. apprentissage [aprA˜ tisaZ] sb m lære, læretid, lærlingeplass; être en ~ være i lære; faire son ~ gå i lære. appris m [apri], apprise f [apriz] perfektum

appuyer partisipp av apprendre. apprêter [aprete] v1 1 tilberede (mat); 2 behandle (lær, papir, tekstil); 3 s’~ gjøre seg klar, forberede seg. apprivoiser [aprivwaze] v1 1 temme (dyr), bli kjent med; 2 s’~ la seg temme, bli tam; 3 (fig) bli medgjørlig og omgjengelig (person). approbateur m [aprObat{r], approbatrice f [aprObatris] adj bifallende, anerkjennende. approbation [aprObAsjO˜ ] sb f godkjenning; bifall, samtykke. approchant m [aprOSA˜ ], approchante f [aprOSA˜ t] adj som nærmer seg; omtrentlig, tilnærmet. approche [aprOS] sb f 1 komme (dvs det å komme, komme nær eller nærmere); tilnærming; 2 atkomst; innkjørsel, oppkjørsel; adgang. approcher [aprOSe] v1 1 bringe/flytte nærmere; komme nær(mere); nærme seg; ~ de quelque chose grense til/komme nær noe; approche-toi! kom her!

2 vr: s’~ (de quelque chose) nærme seg (noe). approfondi m, approfondie f [aprOfO˜ ndi] adj grundig, dyp (undersøkelse, bekjentskap). approfondir [aprOfO˜ dir] v2 utdype (dvs gå i dybden, behandle uttømmende etc). approfondissement [aprOfO˜ dismA˜ ] sb m utdyping; grundig undersøkelse, studium. approprié m, appropriée f [aprOprie] adj egnet, formålstjenlig; passende, tilpasset. approprier [aprOprie] v7 1 avpasse, tilpasse; tillempe; 2 vr: s’~ quelque chose tilvende seg/(fig) tilegne seg noe; s’~ à quelque chose tilpasse seg noe. approuvé m, approuvée f [apruve] adj godtatt, godkjent; lu et ~ lest og godkjent. approuver [apruve] v1 godta, godkjenne (tekst, prosjekt, budsjett); bifalle, samtykke (i). approvisionnement [aprOvizjOnmA˜ ] sb m lager, forsyning, beholdning; proviantering; l’~ de la ville en eau byens vannforsyning. approvisionner [aprOvizjOne] v1 forsyne, skaffe (livsviktige ting); proviantere; votre compte n’est plus approvisionné det er ikke lenger dekning på kontoen Deres. approximatif m, [aprOksimatif] approximative f [aprOksimativ] adj omtrentlig, tilnærmet. approximativement [aprOksimativmA˜ ] adv omtrent, tilnærmelsesvis. appui [apÁi] sb m støtte, hjelp; à l’~ de til støtte for. appui-bras [apÁibra] sb m armstøtte, armlene (i bil, fly). appui-tête [apÁitEt] sb m hodestøtte. appuyer [apÁije] v14 1 støtte; hjelpe, oppmuntre; ~ les coudes sur la 35

A B C D

âpre table støtte albuene på bordet; 2 ~ sur hvile på noe; (fig) legge vekt på; ~ sur le bouton trykke på knappen; ~ le pied sur la pédale de frein tråkke på bremsen, bremse; 3 ~ à droite/gauche holde til høyre/venstre; 4 vr: s’~ lene/støtte seg; s’~ sur quelqu’un (fig) stole på noen; påberope seg noen. âpre [apr] adj 1 ru, ujevn; 2 barsk, streng; 3 besk, bitter; être ~ au gain være pengegrisk. aprèm [aprEm] sb m (fam) = après-midi ettermiddag. âprement [aprEmA˜ ] adv skingrende. après1 [aprE] adv deretter, etterpå; senere, siden. après2 prep etter; uttrykk: ~ avoir déjeuné (dit cela, fermé la porte etc) etter å ha spist frokost (sagt det, lukket døren etc); ~ ce que j’ai fait pour toi etter alt (det) jeg har gjort for deg; ~ coup baketter; i etterhånd (dvs for sent til å ha noen betydning etc); ~ que (NB! tar konjunktiv) etter at; ~ quoi deretter; ~ tout når alt kommer til alt; ~ vous (je vous en prie)! etter Dem!; d’aprés etter, ifølge; d’~ ce qu’elle dit etter hva hun sier; d’~ les journaux ifølge avisene; (et) ~ cela, madame? var det så noe mer, frue?; et ~? et puis ~? og så da? (sagt med en skuldertrekning) hva så?; longtemps ~ lenge etter; peu ~ litt etter/senere; vingt ans ~ tjue år senere. après-demain [aprEd´mE˜ ] adv i overmorgen. après-guerre [aprEgEr] sb m: l’~ etterkrigstiden. après-midi [aprEmidi] sb m ettermiddag; cet ~ i ettermiddag; l’~ om ettermiddagen. après-rasage [aprErazaZ] sb m etterbarberingsvann. après-shampoing [aprESA˜ pwE˜ ] sb m hårbalsam. après-ski [aprEski] sb m hyttetøfler. après-soleil [aprEsOlEj] sb m fuktighetsbevarende krem (etter soling). âpreté [apr´te] sb f ruhet (etc, jf âpre). après-vente [aprEvA˜ t] sb m: service ~ garantiperiode ved kjøp. apte [apt] adj: être ~ à quelque chose være egnet (dyktig, flink, kvalifisert, skikket etc) til noe. aptitude [aptityd] sb f egnethet, skikkethet; kvalifikasjon; dyktighet, evne; salaire en rapport avec les aptitudes lønn etter kvalifikasjoner. apurer [apyre] v1 revidere (og godkjenne regnskaper etc). apyre [apir] adj ildfast. aquaplanage [akwaplanaZ] sb m vannplaning (bil). aquarelle [akwarEl] sb f akvarell(maleri). aquarelliste [akwarElist] sb f/m akvarellmaler. aquarium [akwarjOm] sb m akvarium. aquatique [akwatik] adj vann-; plantes aquatiques vannplanter.

36

arc aquavit [akwavit] eller akvavit sb m akevitt. aqueduc [akdyk] sb m akvedukt, vannledning. aqueux m [akø], aqueuse f [akøz] adj vann-, vannholdig, vannbasert. aquilin m [akilE˜ ], aquiline f [akilin] adj fint buet, ørneaktig, ørne-; nez aquilin ørnenese. aquilon [akilO˜ ] sb m nordavind; sterk, kald vind. ara [ara] sb m (zo) (ara)papegøye. arabe1 [arab] adj arabisk; cheval ~ araber(hest); chiffres ~s arabiske tall. arabe2 sb m arabisk språk.

Arabe3 sb m/f araber (person).

Arabie [arabi] f Arabia; l’~ Saoudite Saudi-Arabia (innbyggere: Saoudien, Saoudienne). arable [arabl] adj dyrkbar. arachide [araSid] sb f (bot) jordnøtt, peanøtt. araignée [areVe] sb f (zo) edderkopp; toile d’~ spindelvev; avoir une ~ au plafond/dans le plafond ha en skrue løs. aratoire [aratwar] adj landbruks-; pløye-. arbalète [arabalEt] sb f armbrøst. arbitrage [arbitraZ] sb m 1 voldgift; ~ à l’amiable frivillig voldgift; ~ obligatoire tvungen voldgift; 2 (sport) dommeravgjørelse. arbitraire [arbitrEr] adj vilkårlig; skjønnsmessig; (om personer) lunefull. arbitral m (fl arbitraux [arbitro]), arbitrale f [arbitral] adj: (sport) décision arbitrale dommeravgjørelse; (jur) tribunal arbitral voldgiftsdomstol. arbitre [arbitr] sb m 1 voldgiftsdommer, -mann; megler; 2 (sport) dommer, oppmann; ~ des élégances smaksdommer; l’~ a sifflé dommeren har blåst; 3 (filosofi) libre ~ fri vilje. arbitrer [arbitre] v1 1 avgjøre ved voldgift; 2 (sport) dømme. arborer [arbOre] v1 vise (frem), bære, gå med; ha/ta på seg; le journal arbore un titre avisen slår opp en overskrift. arborescent m [arbOresA˜ ], arborescente f [arbOresA˜ t] adj (bot, data) tre-, formet som et tre. arbre [arbr] sb m 1 tre; ~ de Noël juletre; ~ fruitier frukttre; ~ généalogique stamtre; grimper aux ~s klatre i trærne; les arbres te cachent la fôret du ser ikke skogen for bare trær; monter dans un ~ klatre opp i et tre; 2 aksel; ~ à cames kamaksel; ~ coudé veivaksel; ~ de transmission drivaksel. arbrisseau, fl arbrisseaux [arbriso] sb m buskas, snar. arbuste [arbyst] sb m busk. arc [ark] sb m 1 (sirkel)bue; 2 bue (til å skyte piler med); bander/tendre un ~

arcade spenne en bue; tirer à l’~ skyte med (pil og) bue; avoir plusieurs cordes à son ~ ha flere strenger på buen sin (dvs ha mer enn én god egenskap eller evne); 3 (arkit) a) bue; ~ (en) ogive spissbue; ~ (en) plein cintre rundbue; b) bue(gang); ~ de triomphe triumfbue. arcade [arkad] sb f arkade, buegang. arceau, fl arceaux [arso] sb m (hvelv)bue. arc-en-ciel [arkA˜ sjEl] sb m regnbue. archaïque [arkaik] adj arkaisk; alderdommelig, gammeldags. archange [arkA˜ Z] sb m erkeengel. arche [arS] sb f 1 (bro)bue; 2 (bibelsk) ark; l’Arche d’Alliance Lovkisten; tidl Paktens ark; l’Arche de Noé Noas ark. archéologie [arkeOlOZi] sb f arkeologi. archéologique [arkeOlOZik] adj arkeologisk. archéologue [arkeOlOg] sb f/m arkeolog. archer [arSe] sb m bueskytter. archet [arSE] sb m (mus) bue (til fiolin etc). archevêché [arS´veSe] sb f erkebispedømme. archevêque [arS´vEk] sb m erkebiskop. archiduc m [arSidyk], archiduchesse f [arSidySEs] sb erkehertug/-hertuginne. archipel [arSipEl] sb m arkipel(ag), øygruppe; skjærgård. architecte [arSitEkt] sb f/m arkitekt. architectonique [arSitEktOnik] adj arkitektonisk. architecture [arSitEktyr] sb f arkitektur, bygningskunst. archives [arSiv] sb f fl arkiv(er). archiviste [arSivist] sb f/m arkivar. arctique [arktik] adj arktisk, nordpols-; ishavs-. ardemment [ardamA˜ ] adv (fig) brennende (etc, jf ardent). ardent m [ardA˜ ], ardente f [ardA˜ t] adj (fig) brennende, glødende; fyrig, ildfull; ivrig. ardeur [ard{r] sb f glød; fyrighet; iver. ardoise [ardwaz] sb f skifer(stein); laisser une ~ (fam) stikke av fra regningen. ardu m, ardue f [ardy] adj 1 bratt, steil; 2 tung, vanskelig. arène [arEn] sb f arena; fl (hist) amfiteater. arête [arEt] sb f 1 fiskebein; ~ centrale ryggbein; 2 a) hjørne, kant; b) (fjell)rygg, kam, ås. argent [arZA˜ ] sb m 1 sølv; 2 penger; uttrykk: ~ de poche lommepenger; ~ liquide kontanter; beaucoup d’~ mange penger; en avoir pour son ~ få valuta for pengene (sine); le temps c’est de l’~ tid er penger; prendre quelque chose pour ~ comptant ta noe for god fisk (dvs tro på det uten motforestillinger).

armement argenté m, argentée f [arZA˜ te] adj sølv-; sølvgrå, -hvit; cheveux argentés sølvgrått hår. argenter [arZA˜ te] v1 forsølve. argenterie [arZA˜ tri] sb f sølvtøy. argentin1 [arZA˜ tE˜ ] m, argentine [arZA˜ tin] f adj 1 argentinsk; 2 sølvfarget.

Argentin2 m, Argentine f sb argentiner (person).

Argentine [arZA˜ tin] f Argentina. argile [arZil] sb f leire. argileux m [arZilø], argileuse f [arZiløz] adj leiraktig, leirete; leirholdig. argot [argO] sb m sjargong; slang. argotique [argOtik] adj slang-. arguer [argÁe] v1 slutte (dvs trekke slutninger). argument [argymA˜ ] sb m 1 argument; 2 innholdsfortegnelse, resymé. argumentation [argymA˜ tasjO˜ ] sb f argumentasjon; begrunnelse, bevisføring. argumenter [argymA˜ te] v1 argumentere (en faveur de/contre for/mot). argutie [argysi] sb f spissfindighet. aride [arid] adj tørr; (om jord) karrig, mager. aristocrate1 [aristOkrat] adj aristokratisk. aristocrate2 sb f/m aristokrat. aristocratie [aristOkrasi] sb f aristokrati; (adelig) overklasse. arithmétique1 [aritmetik] adj aritmetisk. arithmétique2 sb f aritmetikk, regning. arlequin [arl´kE˜ ] sb m harlekin. armagnac [armaVak] sb m armagnac, druebrennevin fra Armagnac. armateur [armat{r] sb m skipsreder. armature [armatyr] sb f 1 armering; avstivning, forsterkning; 2 (mus) fortegn; toneart. arme [arm] sb f 1 våpen; 2 (mil) a) våpengren; b) fl bevæpning, rustninger; militærvesen; 3 fl våpen (dvs familievåpen, våpenskjold); uttrykk: armes atomiques/nucléaires atomvåpen, kjernevåpen; armes à feu skytevåpen; armes blanches blankvåpen (dvs kniv, kårde, sabel etc); armes de poing håndvåpen; les 3 armes de tre våpengrener; prendre les armes gripe til våpen; rendre les armes strekke våpen (dvs overgi seg); suspension d’~s våpenhvile; frères d’~ våpenbrødre. armé m, armée f [arme] adj bevæpnet; ~ jusqu’aux dents bevæpnet til tennene. armée [arme] sb f armé, hær; ~ céleste himmelsk hær/skare; l’Armée du Salut Frelsesarmeen. armement [arm´mA˜ ] sb m 1 (mil) a) våpen; bevæpning, utrustning; b) rustning(er); course aux ~s rustningskappløp; 2 utrustning, utstyr.

37

A B C D

Arménie Arménie [armeni] f Armenia. arménien1 m [armenjE˜ ], armenienne f [armenjEn] adj armensk.

Armenien2 m, Armenienne f sb armen(i)er (person). armer [arme] v1 1 (be)væpne; s’~ (be)væpne seg; s’~ de patience/ d’un fusil bevæpne seg med tålmodighet/et gevær; 2 armere; avstive, forsterke; 3 utruste, utstyre. armistice [armistis] sb m våpenstillstand. armoire [armwar] sb f skap; ~ à glace skap med speil på døren. armure [armyr] sb f rustning. armurier [armyrje] sb m våpenhandler. arôme [arom] sb m aroma; duft, vellukt. arpenter [arpA˜ te] v1 1 måle opp; 2 gå frem og tilbake; hoppe opp og ned. arpenteur [arpA˜ t{r] sb m landmåler. arquer [arke] v1 bøye, krumme; ~ le dos krumme ryggen; (om katt) skyte rygg; avoir les jambes arquées være hjulbeint. arrachement [araSmA˜ ] sb m løsrivelse (smertefull). arracher [araSe] v1 1 rive, rykke/røske opp; trekke opp/ut; se faire ~ une dent få trukket en tann; 2 vr: s’~ les cheveux rive seg i håret; s’~ de rive seg løs fra. arracheuse [araSøz] sb f potetopptaker (maskin). arrangeable [arA˜ Zabl] adj som kan ordnes. arrangeant m [arA˜ ZA˜ ], arrangeante f [arA˜ ZA˜ t] adj medgjørlig, velvillig. arrangement [arA˜ ZmA˜ ] sb m arrangement, ordning; avtale, overenskomst; oppgjør. arranger [arA˜ Ze] v45 1 arrangere, ordne; ~ des fleurs arrangere blomster; ~ sa cravate rette på slipset; 2 komme til enighet; 3 vr: s’~ innrette/ordne seg; stelle seg; cela s’arrangera det ordner seg (nok). arrestation [arEstAsjO˜ ] sb f arrestering, arrestasjon. arrêt [arE] sb m 1 a) opphør; stans, stopp; b) holdeplass, stoppested; c) stoppeanordning, -kloss; stopper; 2 a) (endelig) dom; b) arrest; uttrykk: ~ de bus bussholdeplass; ~ de mort dødsdom (fig); ~ de travail arbeidsnedleggelse; ~ fixe fast stoppested; aux arrêts under arrest; dix minutes d’~ ti minutters opphold/stans; maison d’~ fengsel; mandat d’~ arrestordre, fengslingskjennelse; sans ~ uavbrutt; uten opphold/stans. arrêté1 m, arrêtée f [arete] adj avgjort; (fast) bestemt; ugjenkallelig. arrêté2 sb m 1 bestemmelse, forordning; 38

arrivant 2 (handel) avslutning (av regnskap). arrêter [arete] v1 1 oppholde; stanse, stoppe; 2 anholde, arrestere; 3 gjøre opp, avslutte (regnskap); 4 vr: s’~ gå i stå; stanse; bli stående; gi seg til; s’~ à mi-chemin stanse på halvveien; s’~ aux apparences hefte seg ved utseendet/det ytre; s’~ de faire quelque chose slutte med (å gjøre) noe. arrhes [ar] sb f fl depositum; forskudd; håndpenger. arrière1 [arjEr] adj bakre, bak-; (sjø) akter-; roue ~ bakhjul; siège ~ baksete. arrière2 adv bak (og baketter, bakover); tilbake; (sjø) akterut; ni en avant ni en ~ verken frem eller tilbake; faire marche (en) ~ rygge; mettre en marche ~ sette i revers. arrière3 prep: en ~ de bak, bakom. arrière4 sb m bakerste del; bakdel, bakpart; à l’~ bak; (i bil etc) i baksetet; (mil) bak fronten/ linjene; (sjø) akterut; les ~s (mil) baktroppene. arriéré1 m, arriérée f [ariere] adj 1 foreldet, gammeldags; bakstreversk, reaksjonær; 2 forsinket; (fig) tilbakestående, utviklingshemmet; pays arriéré utviklingsland; 3 resterende, utestående. arriéré2 sb m (handel) utestående beløp; ~s d’impôts restskatt. arrière-arrière-grand-mère [arjErarjErgrA˜ mEr] sb f tippoldemor. arrière-arrière-grand-père [arjErarjErgrA˜ pEr] sb m tippoldefar. arrière-cour [arjErkur] sb f bakgård. arrière-cuisine [arjErkÁizin] sb f grovkjøkken. arrière-garde [arjErgard] sb f baktropp. arrière-goût [arjErgu] sb m bismak, ettersmak. arrière-grand-mère [arjErgrA˜ mEr] sb f oldemor. arrière-grands-parents [arjErgrA˜ parA˜ ] sb m fl oldeforeldre. arrière-grand-père [arjErgrA˜ pEr] sb m oldefar. arrière-pays [arjErpei] sb m innlandet. arrière-pensée [arjErpA˜ se] sb f baktanke. arrière-petits-enfants [arjErp´tizA˜ fA˜ ] sb m fl barnebarnsbarn, oldebarn. arrière-petite-fille [arjErp´titfij] sb f oldebarn (om jente). arrière-petit-fils [arjErp´tifis] sb m oldebarn (om gutt). arrière-plan [arjErplA˜ ] sb m bakgrunn. arrière-saison [arjErsEzO˜ ] sb f høst, sensommer; ~ de la vie livsaften. arrière-train [arjErtrE˜ ] sb m baktropp; bakpart, -ende. arrimer [arime] v1 stue (last etc); sikre, surre. arrimeur [arim{r] sb m stuer. arrivant1 m [arivA˜ ], arrivante f [arivA˜ t] adj ankommende; som kommer/nettopp er kommet etc.

arrivant arrivant2 m, arrivante f sb ankommet person; nykommer. arrivé1 m, arrivée f [arive] adj (an)kommet; (fig) som har gjort karriere/nådd sine mål etc. arrivé2 m, arrivée f sb 1 person som kommer/er kommet; nykommer; 2 sb f ankomst, ankomststed/-tid; à mon ~ da jeg kom; (boklig) komme; 3 (sport) innkomst; juge d’~ måldommer. arriver [arive] v1 1 komme (frem); (boklig) ankomme; 2 nå, rekke (frem, opp etc); 3 (fig) nå frem (dvs lykkes, nå sine mål etc); 4 hende, skje; uttrykk: ~ en courant komme løpende; elle m’arrive à l’épaule hun når meg til skulderen; il arrive que det hender at; il (lui) est arrivé un accident det har hendt (ham) en ulykke; n’~ à rien ikke komme noen vei; nous sommes arrivés en auto/par le train vi kom med bil/med toget; on ne va jamais y ~ vi greier (klarer, når, rekker) det aldri; quoi qu’il arrive hva som enn skjer; un malheur n’arrive jamais seul en ulykke kommer aldri alene (på norsk sjelden alene); une femme arrivée en kvinne som har gjort det godt. arriviste [arivist] sb f/m karrierejeger, streber, oppkomling. arrobas [arOba] sb m (typ, data) krøllalfa (@). arrogamment [arOgamA˜ ] adv hovent, overlegent; arrogant. arrogance [arOgA˜ s] sb f hovmod, overlegenhet; arroganse. arrogant m [arOgA˜ ], arrogante f [arOgA˜ t] adj hoven, overlegen; arrogant. arroger [arOZe] v45: s’~ kreve; s’~ un droit/un privilège kreve ens rett/privilegium. arrondir [arO˜ dir] v2 1 avrunde; (fig) mildne; myke opp; 2 forøke, utvide; 3 vr: s’~ bli fyldig/rund; legge seg ut. arrondissement [arO˜ dismA˜ ] sb m 1 avrunding; 2 administrativt distrikt innen franske departementer (se département) og større byer, jf de 20 arrondissementene som Paris er inndelt i. arrosage [arOzaZ] sb m vanning; un bon ~ en skikkelig rotbløyte. arroser [arOze] v1 1 vanne; ~ des plantes vanne blomster; 2 dryppe (stek), tilsette; 3 (fam) skylle ned; feire; ~ le rôti d’un bon vin skylle ned steken med en (flaske) god vin; on va ~ ça det må feires; det må vi feire; 4 vr: s’~ bli våt (i f.eks. regnvær). arroseur [arOs{r] sb m person som vanner; vannspreder. arrosoir [arOzwar] sb m vannkanne. art [ar] sb m

as 1 kunst, kunstart/-form; 2 dyktighet, ferdighet; fag; uttrykk: ~s appliqués kunsthåndverk; l’~ abstrait abstrakt kunst; l’~ culinaire kokekunsten; l’~ d’aimer kunsten å elske; l’~ du rocher klatrekunsten; l’~ pour l’~ kunsten for kunstens (egen) skyld; le septième (huitième, neuvième) ~ filmen (fjernsynet, tegneseriene); les beaux-arts de skjønne kunster, billedkunst og skulptur; ouvrages/travaux d’~ bygningskunst, ingeniørkunst; toutes les règles de l’~ alle kunstens regler; un objet d’~ en kunstgjenstand; une {uvre d’art et kunstverk. artère [artEr] sb f (anat) arterie, pulsåre. artériosclérose [arterjOsklerOz] sb f (med) åreforkalkning. arthrite [artrit] sb f (med) leddbetennelse; (ledd)gikt. arthritique [artritik] adj giktisk. artichaut [artiSo] sb m (bot) artisjokk, artiskokk. article [artikle] sb m artikkel (både i grammatikken og om avisartikkel, handelsvare etc); ~ de foi trosartikkel; ~ de fond/de tête leder(artikkel); ~ de sport sportsartikkel; ~ défini/indéfini bestemt/ubestemt artikkel; ~ partitif delingsartikkel; articles de ménage/de toilette husholdningsartikler/toalettartikler; articles de voyage reiseeffekter. articulation [artikylAsjO˜ ] sb f 1 artikulering, artikulasjon; uttale; 2 (anat) ledd. articulé m, articulée f [artikyle] adj 1 artikulert, uttalt; 2 leddelt, ledd-. articuler [artikyle] v1 uttale tydelig, artikulere; uttale. artifice [artifis] sb m knep, kunstgrep; feu d’~ fyrverkeri. artificiel m, artificielle f [artifisjEl] adj kunstig; avoir une jambe artificielle ha et kunstig bein. artificieux m [artifisjø], artificieuse f [artifisjøz] adj listig, utspekulert. artillerie [artijri] sb f artilleri. artisan m [artizA˜ ], sjelden artisane f [artizan] sb 1 håndverker; kunsthåndverker; 2 opphavskvinne, -mann, -person; être l’~ de sa fortune være sin egen lykkes smed. artisanal m (artisanaux fl [artizano]), artisanale f [artizanal] adj håndverksmessig; håndverker-, håndverks-. artisanat [artizana] sb m håndverk. artiste [artist] sb f/m 1 kunstner; ~ peintre (kunst)maler; ~ dramatique scenekunstner; 2 artist (revy-/underholdnings-/varieté). artistique [artistik] adj kunstnerisk; kunst-, kunstner-; artistisk, artist-. as [as] sb m 39

A B C D

ascendance 1 ess (i kortstokk); 2 ener (på terning); 3 (fig) ener, ess (dvs mester, stjerne, vinner etc). ascendance [asA˜ dA˜ s] sb f 1 (astr) oppgang; 2 slekt (i rett oppstigende linje); avstamning, ætt. ascendant1 m [asA˜ dA˜ ], ascendante f [asA˜ dA˜ t] adj stigende. ascendant2 sb m 1 slektning (i rett oppstigende linje); 2 innflytelse, innvirkning; exercer de l’~ sur quelqu’un øve innflytelse/press på noen. ascenseur [asA˜ s{r] sb m heis. ascension [asA˜ sjO˜ ] sb f 1 bestigning, oppstigning; faire l’~ de bestige; 2 l’Ascension Kristi himmelfart. ascèse [asEz] sb f askese, selvtukt, forsakelse. ascète [asEt] sb f/m asket. ascétique [asetik] adj asketisk. asepsie [asepsi] sb f sterilisering. aseptiser [aseptize] v1 desinfisere, sterilisere; (fig) un univers aseptisé et sterilt miljø. asiatique adj asiatisk.

Asiatique [azjatik] sb m/f asiat (person).

Asie [azi] f Asia; l’~ du Sud-Est Sør-øst Asia; l’~ mineur Lilleasia. asile [azil] sb m 1 asyl; fristed, tilfluktssted; 2 asyl; anstalt, sykehus; ~ d’aliénés (gml) sinnssykeasyl, mentalsykehus; demander ~ politique søke om politisk asyl. asocial m (fl asociaux [asOsjo]), asociale f [asOsjal] adj asosial. aspect [aspE] sb m 1 a) syn; à l’~ de ved synet av; au premier ~ ved første øyekast; b) utseende, ytre; 2 aspekt, synsvinkel, side; 3 (gram) aspekt. asperge [aspErZ] sb f (bot) asparges. asperger [aspErZe] v45 dusje (dvs sprute/sprøyte væske på); aspergé d’eau sale oversprøytet med sølevann. asperité [asperite] sb f 1 ruhet, ujevnhet; 2 kantethet; (fig) barskhet, hardhet. asphalte [asfalt] sb m asfalt. asphalter [asfalte] v1 asfaltere. asphyxie [asfiksi] sb f kvelning. asphyxier [asfiksje] v7 kvele; s’~ kveles: bli kvalt. aspic [aspik] sb m 1 (zo) huggorm; une langue d’~ en giftig (dvs ondskapsfull etc) tunge; 2 (mat) kabaret; ~ de poisson fiskekabaret. aspirant m [aspirA˜ ], aspirante f [aspirA˜ t] sb aspirant, søker, kandidat; ~ de marine kadett. aspirateur [aspirat{r] sb m støvsuger; passer l’~ støvsuge. aspiration [aspirAsjO˜ ] sb f 40

asseoir 1 innånding; 2 fl lengsel; streben, ærgjerrighet; forhåpning(er). aspirer [aspire] v1 1 innånde; puste/også suge inn, innhalere; 2 ~ à quelque chose lengte/strebe etter noe. aspirine [aspirin] sb f aspirin; un comprimé/cachet d’~ en aspirintablett. assaillant1 m [asajA˜ ], assaillante f [asajA˜ t] adj angripende. assaillant2 m, assaillante f sb angriper. assaillir [asajir] v8 angripe, overfalle; storme; (fig) kaste seg over; assailli de questions bombardert med spørsmål; assailli par des journalistes overfalt av journalister. assainir [asenir] v2 sanere; rense (elv, atmosfære); forbedre; stabilisere (økonomi, situasjon). assainissement [asenismA˜ ] sb m opprenskning, rengjøring. assaisonnement [asEzOnmA˜ ] sb m (mat) krydder; krydring; dressing. assaissoner [asEzOne] v1 (mat) krydre, smaksette (de med); ha på dressing. assassin1 m [asasE˜ ], assasine f [asasin] adj morderisk; drepende (kritikk, blikk). assassin2 m, assasine f sb morder. assassinat [asasina] sb m mord. assassiner [asasine] v1 1 myrde; 2 (fam) plage livet av; ruinere. assaut [aso] sb m 1 overfall; (storm)angrep; emporter/prendre d’~ ta med storm; repousser un ~ slå tilbake et angrep; 2 anfall. assèchement [asESmA˜ ] sb m tørrlegging; uttørking. assécher [aseSe] v15 tørrlegge; tørke ut. assemblée [asA˜ ble] sb f (for)samling; møte, sammenkomst; ~ constituante grunnlovgivende forsamling; ~ générale generalforsamling; ~ législative lovgivende forsamling; ~ nationale nasjonalforsamling; A~ parlémentaire européenne Europa-parlamentet. assembler [asA˜ ble] v1 1 (for)samle; 2 sammenføye; montere, sette sammen; 3 vr: s’~ forsamles, møtes; komme sammen. assener [asene] v57 1 lange ut (et slag); 2 slynge ut (en replikk, et hissig svar etc). assentiment [asA˜ timA˜ ] sb m (stilltiende) samtykke; donner son ~ gi sitt samtykke. asseoir [aswar] v9 1 sette (dvs plassere i sittende stilling); être assis(e) sitte; 2 etablere, grunne, basere (omdømme, hus); 3 vr: s’~ sette seg; slå seg ned; asseyez-vous, s’il vous plaît vær så god å ta plass; s’~ sur une chaise sette seg på en stol.

assermenté assermenté1 m, assermentée f [asErmA˜ te] adj edfestet. assermenté2 m, assermentée f sb edsvoren. assermenter [asErmA˜ te] v1 ta i ed. assertion [asErsjO˜ ] sb f påstand. asservir [asErvir] v2 1 underkaste, trellbinde; (under)kue; 2 (fig) mestre, beherske. asservissement [asErvismA˜ ] sb m slaveri, undertrykkelse. assesseur [asEs{r] sb m bisitter, meddommer. assez [ase] adv 1 nok, tilstrekkelig; 2 ganske, nokså; uttrykk: avoir ~ de quelque chose ha (fått) nok av noe; være lei/trett av noe; en avoir ~/j’en ai ~ ha fått nok/jeg har fått nok; en voilà ~! (fam) nå er det/kan det være nok!; ~ jolie ganske søt; ~ vraisemblable temmelig sannsynlig/sikkert. assidu m, assidue f [asidy] adj flittig; iherdig, utholdende. assiduité [asidyite] sb f flid, arbeidsomhet; iherdighet. assidûment [asidymA˜ ] adv flittig, utrettelig, regelmessig. assied se asseoir. assiéger [asjeZe] v10 1 beleire; 2 (fig) plage, hjemsøke. assiette [asjEt] sb f 1 tallerken; ~ anglaise assortert kaldt kjøtt, koldtanretning; ~ creuse/à soupe dyp tallerken; ~ plate flat tallerken; 2 holdning, stilling; i ridning også sits. assignation [asiVAsjO˜ ] sb f 1 (penge)anvisning, postanvisning; tildeling; 2 (jur) stevning; ~ à résidence husarrest. assigner [asiVe] v1 1 anvise, tildele; ~ une tâche à quelqu’un gi noen en oppgave/et oppdrag; 2 (jur) stevne. assimilation [asimilAsjO˜ ] sb f assimilering, assimilasjon, sammensmelting, omdanning. assimiler [asimile] v1 assimilere, oppta i seg, gjøre/bli lik. assis m [assi], assise1 f [asiz] adj sittende; être ~ sitte; restez ~, je vous en prie bli bare sittende. assise2 sb f 1 fundament, grunnvoll; 2 fl kongress, møte(r); 3 (jur) cour d’assises/Assises lagretten, kriminalretten. assistance [asistA˜ s] sb f assistanse; hjelp, støtte; prêter ~ à hjelpe/støtte. assistant1 m [asistA˜ ], assistante f [asistA˜ t] adj assisterende, hjelpe-. assistant2 m, assistante f sb assistent, medhjelper; ~ ménagère husmorvikar; ~ sociale sosi-

assouvir alrådgiver/-arbeider. assister [asiste] v1 assistere, bistå; hjelpe, støtte; ~ à være til stede ved. association [asOsjAsjO˜ ] sb f 1 forbund, forening; sammenslutning; selskap; ~ professionnelle bransjeorganisasjon; 2 forbindelse; (fig) assosiasjon. associé1 m, associée f [asOsje] adj forbundet, forent; assosiert; med-. associé2 m, associée f sb kompanjong; deleier, medinnehaver; kollega; ~ principal(e) senior partner. associer [asOsje] v7 1 forbinde, forene; (fig) assosiere; 2 vr: s’~ à quelqu’un slutte seg til noen; s’~ avec quelqu’un slutte seg/gå sammen med noen. assoiffé m, assoiffée f [aswafe] adj tørst; ~ de sang blodtørstig. assombrir [asO˜ brir] v2 formørke; s’~ formørkes, mørkne, tykne til. assommant m [asOmA˜ ], assomante f [asOmA˜ t] adj gørr kjedelig. assommer [asOme] v1 1 slå i hjel; 2 kjede/plage livet av; (fig) ta livet av.

Assomption [asO˜ psjO˜ ] sb f Marias himmelfartsdag (15. august). assorti m, assortie f [asOrti] adj 1 assortert, blandet; velforsynt; fromages assortis forskjellige oster; 2 som passer (går, står godt) sammen/til hverandre; couleurs assorties farger som står til hverandre. assortiment [asOrtimA˜ ] sb m sortiment, utvalg. assortir [asOrtir] v2 ordne, sortere; sette sammen, harmonisere. assoupi m, assoupie f [asupi] adj søvndrukken, halvvåken. assoupir [asupir] v2 1 a) dysse i søvn; b) dempe; dulme, døyve; 2 vr: s’~ a) falle i søvn; b) dø hen; forta seg. assouplir [asuplir] v2 gjøre bøyelig/myk; myke opp; s’~ myke seg opp; mykne; bli bøyelig/myk. assouplissant [asuplisA˜ ] sb m tøymykner; skyllemiddel. assouplissement [asuplismA˜ ] sb m oppmykning (også sport). assourdir [asurdir] v2 1 gjøre døv; 2 dempe; la neige assourdi les bruits snøen demper lydene. assourdissant m [asurdisA˜ ], assourdissante f [asurdisA˜ t] adj øredøvende. assouvir [asuvir] v2 1 stille (sult); slokke (tørsten); mette, tilfredsstille; ~ sa faim stagge sulten; 2 vr: s’~ få metten sin; s’~ de få utløp/utløsning for.

41

A B C D

assouvissement assouvissement [asuvismA˜ ] sb f tilfredsstillelse. assujettir [asyZetir] v2 underkaste (seg); underkue, -trykke; betvinge, mestre; gjøre seg til herre over. assujetissement [asyZEtismA˜ ] sb m underkuelse, -trykkelse; tvang. assumer [asyme] v1 påta seg (ansvar, ledelse, plikter etc), takle. assurance [asyrA˜ s] sb f 1 (selv)sikkerhet, trygghet; 2 forvissning; forsikring, garanti; agréez/veuillez agréer l’~ de . . . Se agréer; dans l’~ de i forvissning om; 3 (handel) forsikring; ~ contre le vol tyveriforsikring. assurance-accidents [asyrA˜ saksidA˜ ] sb f ulykkesforsikring. assurance-automobile [asyrA˜ sOtOmObil] sb f bilforsikring. assurance-incendie [asyrA˜ sE˜ sA˜ di] sb f brannforsikring. assurance-retraite [asyrA˜ sr´trEt] sb f pensjonsforsikring. assurance-vie [asyrA˜ svi] sb f (også assurance sur la vie) livsforsikring. assurance-voyage [asyrA˜ svwajaZ] sb f reiseforsikring. assuré1 m, assurée f [asyre] adj 1 sikker, trygg; 2 (handel) forsikret. assuré2 m, assurée f sb (handel) forsikringstaker; forsikret person. assurément [asyremA˜ ] adv sikkert; som svar også ja visst. assurer [asyre] v1 1 forsikre, garantere; ~ ses arrières sikre tilbaketrekkingen; elle viendra, je vous assure hun kommer, det forsikrer jeg Dem/det kan De være sikker på; 2 (handel) forsikre (mot skade, ulykke etc); ~ un immeuble contre l’incendie forsikre en bygning mot brann; 3 vr: s’~ de quelque chose forsikre/forvisse seg om noe; assurez-vous que . . . pass på/se til at . . . ; je vais m’en ~ jeg skal se etter/undersøke det nærmere. assureur [asyr{r] sb m forsikringsagent; forsikringsselskap. asterisque [asterisk] sb m asterisk (dvs tegnet *). asthme [asm] sb m (med) astma. asthmatique1 [asmatik] adj astmatisk. asthmatique2 sb f/m astmatiker. asticoter [astikOte] v1 hakke på (dvs stadig kritisere etc). astiquer [astike] v1 polere, pusse. astre [astr] sb m stjerne; être né sous un ~ favorable være født under en heldig stjerne. astreignant m [astrEVA˜ ], astreignante f [astrEVA˜ t] adj hardt, anstrengende, krevende.

42

attachant astreindre [astrE˜ dr] v56 1 tvinge; binde, forplikte; 2 vr: s’~ binde/forplikte seg (à faire til å gjøre). astrologie [astrOlOZi] sb f astrologi. astrologique [astrOlOZik] adj astrologisk. astrologue [astrOlOg] sb f/m astrolog. astronaute [astrO˜ not] sb f/m astronaut. astronef [astrO˜ nef] sb f romskip. astronome [astrOnOm] sb f/m astronom. astronomie [astrOnOmi] sb f astronomi. astronomique [astrOnOmik] adj astronomisk. astuce [astys] sb f knep, list, oppfinnsomhet; il a beaucoup d’~ han er smart. astucieux m [astysjø], astucieuse f [astysjøz] adj listig, lur, utspekulert; smart. atelier [at´lje] sb m 1 atelier, arbeidsrom for kunstner; 2 verksted; ~ de mécanique mekanisk verksted; chef d’~ verkstedformann. atermoyer [atErmwaje] v14 forhale, utsette. atermoiement [atErmwamA˜ ] sb m forhaling, utsettelse. athée1 [ate] adj ateistisk. athée2 sb f/m ateist. athéisme [ateism] sb m ateisme. athlète [atlEt] sb f/m 1 friidrettsutøver; 2 atlet. athlétique [atletik] adj friidretts-; atletisk. athlétisme [atletism] sb m friidrett; faire de l’~ drive friidrett. atlantique [atlA˜ tik] adj atlantisk; l’Atlantique, l’océan Atlantique Atlanteren, Atlanterhavet. atmosphère [atmOsfEr] sb f atmosfære; (fig) stemning. atmosphérique [atmOsferik] adj atmosfærisk; pression ~ lufttrykk. atome [atom] sb m atom. atomique [atOmik] adj atom-; bombe ~ atombombe; énergie ~ atomenergi; physique ~ atomfysikk. atomiser [atOmize] v1 1 pulverisere; 2 ødelegge med atomvåpen, utslette. atomiseur [atOmis{r] sb m sprayflaske; sprøytemaskin. atone [atOn] adj 1 slapp; matt, uttrykksløs; 2 ubetont. atours [atur] sb m fl (dame)pynt, stas. atout [atu] sb m trumf (og trumfkort). âtre [Atr] sb m ildsted; arne, grue. atroce [atrOs] adj grusom, fryktelig; avskyelig, skrekkelig. atrocité [atrOsite] sb f grusomhet; l’~ de la guerre krigens grusomhet. attabler [atable] v1: s’~ sette seg til bords. attachant m [ataSA˜ ], attachante f [ataSA˜ t] adj

attache 1 fengslende, gripende; 2 vinnende, sjarmerende. attache [ataS] sb f 1 feste (og festeanordning som bånd, lenke, snor, binders, klips, klemme, klype, lås, spenne etc); chien à l’~ hund i bånd; 2 (fig) forbindelse, tilknytning; hengivenhet; conserver des ~s avec son pays natal (opprett) holde forbindelsen med sitt fødeland. attaché1 m, attachée f [ataSe] adj bundet, festet (til à); ansatt ved, tilknyttet; avhengig av. attaché2 m, attachée f sb attaché (om person knyttet til ambassade etc); ~ culturel kulturattaché; ~ de presse presseattaché. attachement [ataSmA˜ ] sb m hengivenhet, sympati. attacher [ataSe] v1 1 binde, feste; forbinde, knytte: forene; (fig) feste, knytte; 2 vr: s’~ feste seg, knytte seg til; uttrykk: ~ quelque chose avec une boucle feste noe med en spenne; attachez votre ceinture fest sikkerhetsbeltet; ~ de l’importance à quelque chose tillegge noe betydning; s’~ à quelque chose henge/klebe etc fast ved noe; (fig) bli glad i, hefte seg ved noe; knytte/slutte seg til noe; je ne veux pas m’~ jeg vil ikke binde meg/bli innblandet etc. attaquant1 m [atakA˜ ], attaquante f [atakA˜ t] adj angripende. attaquant2 m, attaquante f sb (mil, sport) angriper. attaque [atak] sb f anfall; angrep; (mus) anslag; ~ au cerveau hjerneslag; être d’~ være i fin form, opplagt. attaquer [atake] v1 1 angripe; ~ en justice (jur) saksøke; nous attaquerons à l’aube vi angriper ved daggry; 2 gå i gang; ta fatt, kjøre i veg; ~ le repas gå løs på maten; 3 vr: s’~ à å gi seg i kast med. attarder [atarde] v1 forsinke; s’~ drøye (dvs bli for lenge etc); bli forsinket. atteindre [atE˜ dr] v56 nå (og nå frem, ned, opp, ut etc til); rekke; (fig) oppnå, få; bevirke, forårsake; ~ son but nå sitt mål. atteint m [atE˜ ], atteinte1 f [atE˜ t] adj angrepet; être ~ d’une maladie være angrepet av en sykdom; le poumon est atteint lungen er angrepet. atteinte2 sb f 1 rekkevidde; hors d’~ utenfor rekkevidde; 2 angrep, anslag; (med) anfall; ~ à angrep på; 3 forulempning, krenkelse; ~ à l’honneur ærekrenkelse. attelage [atlaZ] sb m forspann; sammenkobling. atteler [atle] v42 spenne for; sammenkoble. attelle [atEl] sb f (med) skinne (til arm-/benbrudd). attenant m [atnA˜ ], attenante f [atnA˜ t] adj tilstøtende; la pièce attenante siderom, tilstøtende rom. attendre [atA˜ dr] v3

attention 1 vente (på); 2 s’~ vente seg; forvente; se frem til; uttrykk: ~ après vente (ivrig, utålmodig) på; ~ de (+ infinitiv) vente på å; ~ que (+ konjunktiv) vente på at; ~ un bébé vente barn, være gravid; attendons voir la oss vente og se; en attendant i mellomtiden, i påvente av, inntil videre; faire ~ quelqu’un la noen vente; je m’y attendais jeg tenkte det nok; on ne s’attendait pas à ça det hadde vi ikke ventet oss; s’~ à se frem til, regne med. attendri m, attendrie f adj 1 formildet; rørt; 2 mørt (om kjøtt). attendrir [atA˜ drir] v2 mykne; mørne; bevege, røre; (fig) bløtgjøre, ~ de la viande mørne kjøtt; s’~ sur quelqu’un føle sympati med noen. attendrissant m [atA˜ drisA˜ ], attendrissante f [atA˜ drisA˜ t] adj rørende. attendrissement [atA˜ drismA˜ ] sb m 1 bløtgjøring, mykning; mørning; 2 (fig) bevegelse, rørelse, ømhet. attendu1 m, attendue f [atA˜ dy] adj ventet. attendu2 konj: ~ que ettersom, siden. attendu3 prep i betraktning av; med tanke på. attendus sb fl (jur) premisser, motiv; les ~ d’un jugement premissene for en domsavsigelse. attentat [atA˜ ta] sb m attentat; angrep, overfall; ~ à la bombe bombeangrep; ~ à la pudeur sedelighetsforbrytelse; ~ à la sûreté de l’État høyforræderi, landsforræderi; ~ à la voiture piégée bilbombeangrep. attente [atA˜ t] sb f venting, ventetid; au-delà de/ contre toute ~ over/mot all forventning; dans l’~ de votre réponse i påvente av Deres svar; salle d’~ venteværelse. attenter [atA˜ te] v1 begå attentat (à mot), overfalle, krenke. attentif m [atA˜ tif], attentive f [atA˜ tiv] adj oppmerksom; hensynsfull, omtenksom; påpasselig. attention [atA˜ sjO˜ ] sb f oppmerksomhet; hensynsfullhet, omtanke; påpasselighet; Attention!

Forsiktig!; attirer l’~ tiltrekke seg/vekke oppmerksomhet; attirer l’~ de quelqu’un sur quelque chose henlede noens oppmerksomhet på noe; faire ~ à legge merke til/være oppmerksom på; passe seg/se opp for; fais/faites ~! pass på! se opp!; il faut toujours faire ~ man må alltid passe på, være forsiktig; prêter ~ à ofre oppmerksomhet (dvs bry seg om, legge brett på, følge med).

Tekster på skilt: ~ à la marche pass Dem for trinnet; ~ peinture fraîche/ ~ à la peinture nymalt; ~ au départ klar for avgang; ~ chien méchant pass Dem for hunden; ~, fragile må behandles med forsiktighet; ~ travaux arbeid pågår.

43

A B C D

attentionné attentionné m, attentionnée f [atA˜ sjOne] adj oppmerksom; hensynsfull, omtenksom. attentisme [atA˜ tism] sb m vent-og-se politikk, avventende politikk. attentivement [atA˜ tivmA˜ ] adv oppmerksomt. atténuant m [atenÁA˜ ], atténuante f [atenÁA˜ t] adj formildende. atténuer [atenÁe] v1 (av)svekke; lindre, dempe, mildne. atterré m, atterrée f [atere] adj sønderknust, nedtrykt, fortvilet. atterrer [atere] v1 slå ut; (fig) = overvelde, imponere sterkt; gjøre bedrøvet, mismodig, nedslått. atterir [aterir] v2 1 (om fly) lande; 2 (fam) havne; ~ sur le ventre lande på magen. atterissage [aterisaZ] sb m landing; ~ forcé nødlanding. attestation [atEstAsjO˜ ] sb f attest, vitnemål, erklæring. attester [atEste] v1 attestere, bevitne, bekrefte. attifer [atife] v1 kle/pynte (især med dårlig smak); s’~ pynte seg (til trengsel); maje seg ut. attiger [atiZe] v45 overdrive. attirail [atiraj] sb m tilbehør, utrustning, utstyr. attirance [atirA˜ s] sb f tiltrekning (og tiltrekningskraft). attirant m [atirA˜ ], attirante f [atirA˜ t] adj tiltrekkende. attirer [atire] v1 1 (til)trekke; forårsake, vekke; ~ l’attention sur rette oppmerksomheten mot; ~ l’envie vekke misunnelse; ~ un grand public trekke et stort publikum; 2 lokke; forføre, friste; ~ quelqu’un dans un piège lokke noen i en felle; 3 vr: s’~ pådra seg; tiltrekke seg; s’~ des ennuis be om problemer. attiser [atize] v1 egge; ildne, oppflamme; opphisse. attitré m, attitrée f [atitre] adj fast (ansatt etc og med tilsv. tittel); votre marchand attitré Deres (faste) kjøpmann. attitude [atityd] sb f holdning, (inn)stilling. attouchement [atuSmA˜ ] sb m berøring (især kjærtegnende). attraction [atraksjO˜ ] sb f 1 tiltrekning, tiltrekningskraft; 2 attraksjon, forlystelse; parc d’~s fornøyelsespark, tivoli. attractif m [atraktif], attractive f [atraktiv] adj attraktiv, tiltrekkende. attrait [atrE] sb m 1 tiltrekkende egenskap; sjarm, ynde; tekke; dépourvu d’~ usjarmerende; 2 hug, lyst; tilbøyelighet. attrape [atrap] sb f lureri, spøk; felle, snare; fl morosaker; farces et attrapes morosaker. attraper [atrape] v1 44

au-dedans 1 fakke, fange; snappe opp; 2 nå, rekke (buss, tog etc); 3 overraske/ta (på fersk gjerning); 4 pådra seg; j’ai attrapé un bon rhume jeg har fått meg en skikkelig forkjølelse; 5 lure, narre. attrappe-nigaud [atrapnigo] sb m lureri. attrayant m [atrEjA˜ ], attrayante f [atrEjA˜ t] adj tiltalende, tiltrekkende; attraktiv. attribuer [atribÁe] v1 tillegge (egenskaper etc); tilskrive (som årsak etc). attribut [atriby] sb m 1 (spesiell) egenskap; attributt; 2 (gram) attributt, ledd som er knyttet til et substantiv. attribution [atribysjO˜ ] sb f 1 tildeling; 2 fl myndighet (som hører med til embete eller stilling), privilegier, plikter og rettigheter, kompetanse. attrister [atriste] v1 bedrøve; gjøre nedstemt/trist; s’~ bli lei seg. attroupement [atrupmA˜ ] sb m oppløp, sammenstimling. au [o] = à + le. uttrykk: au contraire tvert imot; au cours de i løpet av; au fait faktisk; au fond innerst, i grunnen; au lieu de istedenfor; au milieu de midt i; au moins minst, i det minste; au sujet de med hensyn til, når det gjelder. aubade [obad] sb f morgenkonsert/-musikk til ens ære; (fam) kattemusikk. aubaine [obEn] sb f flaks, uventet fordel. aube [ob] sb f 1 daggry; soloppgang; demring; 2 messeskjorte. aubépine [obepin] sb f (bot) hagtorn. auberge [obErZ] sb f herberge, vertshus; ~ de (la) jeunesse ungdomsherberge. aubergine [obErZin] sb f (bot) aubergin, eggfrukt (mørk lilla grønnsak). aubergiste [obErZist] sb f/m vertshusholder, krovert. aucun m [okœ ˜ ], aucune f [okyn] adj, pron 1 noen (som helst); plus qu’aucun(e) autre mer enn noen annen; sans aucun doute uten tvil; 2 (med nektelse) ingen; ikke noen; aucun but précis intet presist/fast mål; je ne connais aucun d’eux jeg kjenner ingen av dem. aucunement [okynmA˜ ] adv på ingen måte; langt ifra; slett ikke. audace [odas] sb f dristighet, vågemot; freidighet, frekkhet. audacieux m [odasjø], audacieuse f [odasjøz] adj dristig. au-deça [od´sa] adv på denne siden; ~ de hitenfor, på denne siden av. au-dedans [od´dA˜ ] adv inne, innvendig; ~ de inni,

au-dehors på innsiden av. au-dehors [od´Or] adv ute, utendørs, utenfor; ~ de utenfor, på utsiden av. au-delà1 [odla] adv bortenfor, på den andre siden, lenger borte; ~ de hinsides, over. au-delà2 sb m det hinsidige, livet etter døden. au-dessous [odsu] adv nedenfor, nedenunder, nede; ~ de nedenfor, under. au-dessus [odsy] adv over, ovenfor; ~ de ovenfor, over, oppå. au-devant [odvA˜ ] adv foran, i møte; ~ de foran, overfor, i møte. audible [odibl] adj hørbar, hørlig. audience [odjA˜ s] sb f 1 audiens; publikum; 2 interesse, oppmerksomhet; trouver ~ finne gehør; få oppmerksomhet; 3 rettsmøte. audimat [odima] sb m 1 apparat som måler antall lyttere/seere; 2 seer-/lyttertall; avoir un bon ~ ha høyt seer-/ lyttertall. audiophone [odjofOn] sb m høreapparat. audiovisuel m, audiovisuelle f [odjovizÁEl] adj som kombinerer lyd og bilde. auditeur m [odit{r], auditrice f [oditris] sb tilhører; (radio) lytter. auditif m [oditif], auditive f [oditiv] adj høre-, hørsels-. audition [odisjO˜ ] sb f 1 hørsel; 2 avhør (av vitner); 3 prøveforestilling (for sang, musikk, teater). auditionner [odisjOne] v1 1 avlegge prøve (i sang, musikk, teater); 2 høre på en prøve (i sang, musikk, teater). auditoire [oditwar] sb m publikum, tilhørere. auditorium [oditOrjOm] sb m konsert-, tilhørersal; (radio etc) studio. auge [oZ] sb f trau. augmentation [OgmA˜ tAsjO˜ ] sb f økning; forstørrelse; stigning, vekst. augmenter [OgmA˜ te] v1 øke, forøke, forstørre, legge på; skru høyere; stige, vokse; les prix ont encore augmenté prisene er gått opp igjen. augure [ogyr] sb m 1 (hist) augur, spåmann; 2 (for)varsel, tegn, spådom; oiseau de mauvaise ~ ulykkesfugl; prendre quelque chose à bon ta noe som et godt varsel. augurer [ogyre] v1 spå, forutsi, varsle. auguste [ogyst] adj (ær)verdig; høytidelig, opphøyet. aujourd’hui [oZurdÁi] adv i dag; nå til dags; les jeunes gens d’~ dagens ungdom/ungdommen av i dag; l’Europe d’~ dagens Europa. aumône [Omon] sb f almisse. aumônier [Omonje] sb m skole-, skips-, sykehus-

autant prest; skriftefar. aune [on] sb f (hist) alen (gammelt lengdemål, 1,20 m.). auparavant [oparavA˜ ] adv før, tidligere. auprès1 [oprE] adv i nærheten. auprès2 prep: auprès de nær (ved); i nærheten av; asseyez-vous ~ de moi sett Dem ved siden av meg. auquel [okEl] = à + lequel hvilken, som. aura1 [ora] futurum av avoir. aura2 [ora] sb f aura, stråleglans, utstråling. auréole [OreOl] sb f glorie, stråleglans. auréolé m, auréolée f [OreOle] adj omgitt av stråleglans. auriculaire [OrikylEr] sb m (anat) lillefinger. aurore [OrOr] sb f morgenrøde; (fig) demring, morgen; ~ boréale nordlys. auscultation [oskyltAsjO˜ ] sb f (med) lytting. ausculter [oskylte] v1 (med) lytte (med stetoskop etc); auskultere. auspice [ospis] sb m 1 (hist) tegn, varsel; 2 fl beskyttelse, vern; ledelse; sous les ~s de . . . under beskyttelse/ledelse av . . . aussi [osi] adv også; likså, så; uttrykk: ~ bien que så vel som; est-il ~ grand que moi? er han like stor som meg? non, il n’est pas ~ grand que toi nei, han er ikke så stor som deg; la France, ~ bien que l’Allemagne, est/ sont . . . så vel Frankrike som Tyskland er . . . ; både Frankrike og Tyskland er . . . ; moi ~ jeg også; non seulement . . . , mais ~ ikke bare . . . , men også . . . ; toi/vous ~! takk, det samme! aussière [osjEr] sb f (sjø) trosse. aussitôt [osito] adv 1 straks; med ett; 2 ~ que så snart som; ~ que possible så fort/snart som mulig. austère [ostEr] adj streng, alvorlig; enkel, nøysom. austérité [osterite] sb f strenghet; enkelhet, nøysomhet. austral m, australe f [Ostral] adj sørlig, syd for ekvator.

Australie [Ostrali] f Australia. australien1 m [OstraljE˜ ], australienne f [OstraljEn] adj australsk.

Australien2 m, Australienne f sb australier. autant [otA˜ ] adv (like) så mye/godt/gjerne. uttrykk: ~ que: like mange (meget, mye) som; for så vidt/i den utstrekning som; ~ que jamais mer enn noensinne; ~ que je sache så vidt jeg vet; ~ qu’il est en moi så langt det står til meg/ står i min makt; ~ que possible så mange/mye som mulig; ~ que tu peux så mye du orker; d’~ moins que så meget/mye mindre som; d’~ (plus) que så meget/mye mer som; il y avait ~ de garçons que de filles det var like mange gutter som jenter; tu as mangé ~ que moi du har spist 45

A B C D

autel like mye som jeg. autel [otEl] sb m alter; s’approcher de l’~ gå til alters. auteur [ot{r] sb m 1 gjerningsmann, utøver; oppdager, oppfinner; 2 opphavsmann/-person (til kunstnerisk verk); forfatter; ~ dramatique skuespillforfatter; droit d’~ opphavsrett; droits d’~ forfatterhonorar. authenticité [otA˜ tisite] sb f ekthet, autentisitet. authentique [otA˜ tik] adj ekte, autentisk. auto [oto] sb f bil. autobiographie [otObjO˜ grafi] sb f selvbiografi. autobiographique [otObjOgrafik] adj selvbiografisk. autobus [otObys] sb m (by)buss. autocar [otOkar] sb m (turist)buss. autochenille [otOSnij] sb f beltebil/-kjøretøy. autochtone1 [otOktOn] adj innfødt. autochtone2 sb innfødt, urinnbygger. autocollant1 m [otokOlA˜ ], autocollante f [otokOlA˜ t] adj selvklebende. autocollant2 sb m klistremerke. autocouchette eller autos-couchettes [otOkuSEt] adj: train ~ biltog, tog som tar med både passasjerer og bilene deres. autocrate1 [otOkrat] adj autokratisk, eneveldig; egenmektig. autocrate2 sb m/f autokrat, enehersker, diktator. autocratie [otOkrasi] sb f autokrati, enevelde. autocritique [otOkritik] sb f selvkritikk. autocuiseur [otokÁiz{r] sb m trykkoker. autodéfense [otOdefA˜ s] sb f selvforsvar. autodidacte [otOdidakt] adj, sb f/m selvlært (person). auto-école [otOekOl] sb f kjøreskole; moniteur d’~ kjørelærer. autofinancement [otOfinA˜ smA˜ ] sb m selvfinansiering. autofinancer [otOfinA˜ se] v58: s’~ være selvfinansierende. autographe [otOgraf] sb m autograf, navnetrekk. automate [otOmat] sb m automat. automation [otOmAsjO˜ ] sb f automatisering, automasjon; mekanisering. automatique1 [otOmatik] adj automatisk; (fig) mekanisk; arme ~ automatvåpen. automatique2 sb 1 sb f automatikk; 2 sb m automatpistol. automatisation [otOmatizasjO˜ ] sb f automatisering. automatiser [otOmatize] v1 automatisere; mekanisere. automatisme [otOmatism] sb m automatikk. automne [otOn] sb m høst; cet ~ i høst; en ~ om høsten; l’~ dernier i fjor høst; l’~ prochain neste høst; til høsten. automobile1 [otOmObil] adj bil-; motordrevet. automobile2 sb f bil.

46

autrement automobiliste [otOmObilist] sb f/m bilist. automoteur m [otOmOt{r], automotrice1 f [otOmOtris] adj motordrevet. automotrice2 sb f skinnebuss. autonome [otOnOm] adj autonom, selvstyrt, uavhengig. autonomie [otOnOmi] sb f selvstyre, selvstendighet. autoportrait [otOpOrtrE] sb m selvportrett. autopropulsé m, autopropulsée f [otOprOpylse] adj selvdrevet. autopsie [otOpsi] sb f obduksjon, likskue. autopsier [otOpsje] v7 obdusere. autoradio [otoradjo] sb m bilradio. autorail [otOraj] sb m skinnebuss. autorégulation [otOregylasjO˜ ] sb f selvregulering. autorisation [otOrizAsjO˜ ] sb f tillatelse, bevilling, fullmakt. autoriser [otOrize] v1 autorisere, bemyndige; tillate; godkjenne. autoritaire [otOritEr] adj autoritær, myndig. autorité [otOrite] sb f autoritet, myndighet, styresmakt; les ~s civiles et militaires de sivile og militære myndigheter; de sa propre ~ på egen hånd/eget initiativ. autoroute [otorut] sb f motorvei; ~ à péage motorvei med bompenger. auto-stop [otOstOp] sb m haiking; faire de l’~ haike. auto-stoppeur m [otOstOp{r], autostoppeuse f [otOstOpøz] sb haiker; prendre un/une ~ ta opp en haiker. autour1 [otur] adv (rundt) omkring, rundt. autour2 prep: ~ de a) omkring, rundt; s’asseoir ~ de la table sette seg rundt bordet; b) (fig) omkring, rundt: ~ de cinquante ans om lag femti år (gammel). autour3 sb m (zo) (hønse)hauk. autre [otr] adj, pron annen, annet; andre; annerledes; uttrykk: ~ chose en annen sak; noe annet; ~ part annensteds, annetsteds; d’~ part for øvrig; aucun ~ ingen andre; bien d’autres mange andre; entre autres blant andre; entre autres (choses) blant annet; l’~ jour forleden (dag); l’un . . . l’~ . . . den ene . . . den andre . . . ; l’un l’~ hverandre; l’un et l’~ begge (to); l’un ou l’~ den ene eller den andre; nous autres vi (andre); nous autres Norvégiens vi norske; vi nordmenn; quelque chose d’~ noe annet; rien d’~ ingenting/ ikke noe annet; une ~ fois en annen gang. autrefois [otr´fwa] adv før (i tiden); d’~ fra/om gamle dager; som adj gammeldags; il y avait ~ . . . det var engang (for lenge siden) . . . autrement [otr´mA˜ ] adv 1 annerledes, annet; ~ dit sagt på en annen måte; ne pouvoir faire ~ que ikke kunne (gjøre) annet enn; 2 ellers; viens aujourd’hui, ~ il sera trop tard

Autriche kom i dag, ellers blir det for sent.

Autriche [otriS] f Østerrike. autrichien1 m [otriSjE˜ ], autrichienne f [otriSjEn] adj østerriksk.

Autrichien2 m, Autrichienne f sb østerriker. autruche [otryS] sb f (zo) struts; (fig) faire l’~ stikke hodet i sanden. autrui [otrÁi] pron andre (mennesker); (ens) neste; amour d’~ nestekjærlighet. auvent [ovA˜ ] sb m halvtak, bislag, vindfang.

Auvergnat m [ovErVa], Auvergnate f [ovErVat] sb person fra Auvergne. aux [o] = à + les; ~ alentours rundt omkring, i nærheten; ~ anges hos englene (= i skyene); ~ frais de l’État på statens bekostning. auxiliaire1 [oksiljEr] adj hjelpe-. auxiliaire2 sb f/m medhjelper. auxiliaire3 sb m (gram) (verbe ~ ) hjelpeverb. auxquels m fl, auxquelles f fl [okEl] = henholdsvis à + lesquels og à + lesquelles. avachi m, avachie f [avaSi] adj 1 giddeløs, slapp; 2 sjaskete, vid; (om sko) nedtrådt, utgått, slitt. avachir [avaSir] vr2: s’~ bli giddeløs (slapp, sjaskete, utgått etc). aval, fl avals [aval] sb m 1 garanti, kausjon; ~ bancaire bankgaranti; donner son ~ à un projet støtte et prosjekt; 2 en ~ de nedenfor. avalanche [avalA˜ S] sb f snøskred, ras; (fig) flom, skur. avaler [avale] v1 sluke, svelge; ~ la fumée innhalere; ~ une carte de crédit spise opp et bankkort (minibank). avaliser [avalize] v1 garantere/kausjonere for; støtte. avance [avA˜ s] sb f 1 a) fremrykning; b) tilnærmelse; 2 forsprang; garder son ~ beholde forspranget; prendre de l’~ ta ledelsen; 3 forskudd (og forskuddsbeløp); à l’~ i forveien; på forhånd; på forskudd; payer d’~ betale på forskudd. avancé m, avancée f [avA˜ se] adj avansert; fremskreden; viderekommen; (fig) fremmelig (dvs tidlig moden etc). avancement [avA˜ smA˜ ] sb m 1 fremrykning; (fig) avansement, forfremmelse; 2 fremgang/-skritt; 3 forskudd (og forskuddsbetaling). avancer [avA˜ se] v58 1 a) rykke frem; avansere; (fig) bli forfremmet; b) (om klokke) fortne (dvs gå for fort); 2 a) bringe/flytte/føre/sette/stille frem; (fig) fremføre, -sette; ~ une proposition fremme et forslag; b) forfremme; ~ à l’ancienneté forfremme etter ansiennitet; ~ un(e) élève flytte opp en elev; c) fremskynde;

avec 3 forskuttere; ~ de l’argent à quelqu’un (også) låne noen (noen) penger; 4 vr: s’~ gå/rykke fremover; trenge seg frem; s’~ dans le monde komme seg frem i verden; s’~ trop gå for langt/for vidt. avanies [avani] sb f fl fornærmelser, ydmykelser. avant1 [avA˜ ] adv foran, føre; før, tidligere; ~ de (+ infinitiv) før, fremfor; ~ que (+ konjunktiv) før (enn); innen; en ~ fremad, frem(over); se pencher en ~ lene seg frem(over); plus ~ lenger frem/fremme. avant2 prep før; ~ la guerre før krigen; ~ peu om litt; ~ tout fremfor alt. avant3 sb m forpart; forreste del/part; à l’~ foran (i bil, buss etc); (sjø) forut. avantage [avA˜ taZ] sb m fordel, overtak; gode; gevinst, vinning; à l’~ de quelqu’un til fordel for noen. avantageux m [avA˜ taZø], avantageuse f [avA˜ taZøz] adj fordelaktig, nyttig. avant-bras [avA˜ bra] sb m underarm. avant-centre [avA˜ sA˜ tr] sb m senterforward, senterløper. avant-coureur [avA˜ kur{r] sb m forløper. avant-dernier m [avA˜ dErnje], avant-dernière f [avA˜ dErnjEr] adj nest sist. avant-garde [avA˜ gard] sb f fortropp; (fig) avantgarde; d’~ avantgardistisk, banebrytende; modernistisk; théâtre d’~ eksperimentteater. avant-goût [avA˜ gu] sb m forsmak. avant-guerre [avA˜ gEr] sb f/m førkrigstid. avant-hier [avA˜ tjEr] adv i forgårs. avant-poste [avA˜ pOst] sb m forpost. avant-première [avA˜ pr´mjEr] sb m generalprøve. avant-projet [avA˜ prOZE] sb m utkast. avant-propos [avA˜ prOpo] sb m forord, innledning. avant-veille [avA˜ vEj] sb f: l’~ de to dager før; c’était l’~ de Noël det var to dager før jul. avare1 [avar] adj gjerrig. avare2 sb f/m gjerrigknark, gnier. avarice [avaris] sb f gjerrighet. avaricieux m [avarisjø], avaricieuse f [avarisjøz] adj gjerrig. avarie [avari] sb f havari, sjøskade. avarié m, avariée f [avarie] adj skadd; (om matvarer) bedervet, skjemt. avarier [avarje] v7 ødelegge; s’~ (om mat) råtne, bli ødelagt. avatar [avatar] sb m 1 forvandling; 2 fl uhell, vanskeligheter. avec [avek] prep med, sammen med; uttrykk: ~ cela med det; (fig) dermed; ~ cela, il s’en alla dermed gikk han; ~ effusion overstrømmende; ~ l’air de se ut som; ~ plaisir med glede; ~ préméditation overlagt; ~ sursis betinget (dom); divorcer d’~ quelqu’un skille seg fra noen; et ~ ça, madame? var det så noe mer, 47

A B C D

avenant frue? être bien/mal avec trives godt/dårlig med; se battre ~ quelqu’un slåss med noen. avenant m [avnA˜ ], avenante f [avnA˜ t] 1 adj behagelig; tiltalende, vennlig; 2 à l’~ (adv) overensstemmende, tilsvarende. avènement [avEnmA˜ ] sb m tronbestigelse; ankomst, komme. avenir [avnir] sb m fremtid; à l’~ for fremtiden; heretter; dans un ~ lointain/proche i (en) fjern/ nær fremtid.

Avent [avA˜ ] sb m advent. aventure [avA˜ tyr] sb f 1 eventyr, dramatisk opplevelse, (jf conte); vågestykke; courir à l’~ jakte på eventyret; 2 l’~ lykken, skjebnen; à l’~ på lykke og fromme; par ~ tilfeldigvis; tenter l’~ friste skjebnen. aventurer [avA˜ tyre] v1 1 risikere; utsette for fare; ~ une somme au jeu satse en sum på spillet; 2 vr: s’~ utsette seg for fare; risikere, våge. avenu m, avenue1 f [avny] adj: déclarer nul et non ~ erklære død og maktesløs (dvs uten betydning, virkning etc). avenue2 sb f aveny, bred gate (med beplantning). avéré m, avérée f [avere] adj 1 bevist, godtgjort; il est avéré que det er en kjennsgjerning at; prendre pour ~ ta for gitt; 2 (fam) notorisk, beryktet, uomtvistelig. avérer [avere] v15: s’~ vise seg å være. averse [avErs] sb f (regn)skur, byge. aversion [avErsjO˜ ] sb f avsky, motvilje; aversjon. avertir [avErtir] v2 advare; varsko, varsle; underrette; ~ quelqu’un de quelque chose varsle noen om noe. avertissement [avErtismA˜ ] sb m 1 a) advarsel; ~ de tempête stormvarsel; b) underretning; ~ au lecteur forord (i bok); 2 reprimande. avertisseur1 m [avErtis{r], avertisseuse f [avErtis{z] adj advarende, varsel-. avertisseur2 sb m bilhorn, alarmapparat; ~ d’incendie brannalarm. aveu (fl aveux [avø]) sb m bekjennelse, tilståelse; innrømmelse; faire un ~ komme med en bekjennelse; avlegge en tilståelse. aveuglant m [av{glA˜ ], aveuglante f [av{glA˜ t] adj 1 blendende (lys); 2 (fig) innlysende (sannhet). aveugle1 [av{gl] adj blind; (fig) forblindet; ~ d’un {il blind på et øye; ~ obéissance blind lydighet; avoir une confiance ~ en quelqu’un stole blindt på noen; en ~ i blinde; l’amour rend ~ kjærlighet gjør blind. aveugle2 sb f/m blind (person). aveuglément [av{glemA˜ ] adv blindt. aveugle-né m, aveugle-née f [av{glene] adj født blind.

48

avocat aveugler [av{gle] v1 1 blinde; (fig) forblinde; 2 blende. aveuglette [av{glEt] adv: à l’~ i blinde, blindt. aviateur m [avjat{r], aviatrice f [avjatris] sb flyger. aviation [avjAsjO˜ ] sb f 1 flyging, luftfart; ~ civile/commerciale sivil/ kommersiell luftfart; ~ d’affaires forretningsflyging; compagnie d’~ flyselskap; 2 (mil) flyvåpnet. avicole [avikOl] adj som har å gjøre med fjærfeoppdrett/-avl. aviculture [avikyltyr] sb f fjærfeoppdrett. avide [avid] adj grådig, grisk; ~ d’argent pengegrisk; ~ de plaisir nytelsessyk; être ~ de være ivrig etter. avidement [avidmA˜ ] adv grisk, grådig, ivrig. avidité [avidite] sb f grådighet, iver. avilir [avilir] v2 1 forringe; 2 a) fornedre, ydmyke; b) vr: s’~ nedverdige/ ydmyke seg. avilissement [avilismA˜ ] sb m 1 forringelse; 2 fornedrelse, nedverdigelse. aviné m, avinée f [avine] adj beruset. avion [avjO˜ ] sb m fly; ~ à hélices propellfly; ~ à réactions jetfly; ~ charter charterfly; ~ en papier papirfly; ~ de chasse jagerfly; ~ personnel privatfly; ~ supersonique supersonisk fly (raskere enn lyden); par ~ med fly/luftpost; voyager en ~ reise med fly. aviron [avirO˜ ] sb m 1 åre (til å ro/padle med); 2 (sport) roing, rosport. avis [avi] sb m 1 mening, oppfatning; 2 kunngjøring, varsel, meddelelse, melding; uttrykk: à mon ~ etter min mening; à votre ~ etter Deres mening; changer d’~ forandre mening; je ne suis pas de votre ~ jeg er uenig med Dem; je suis d’~ que (+ indikativ) . . . jeg mener/er av den mening at . . . ; ~ au public offentlig kunngjøring; ~ de coup de vent stormvarsel; ~ de décès dødsannonse; ~ de recherche etterlysning. avisé m, avisée f [avize] adj fornuftig, forstandig; velberådd. aviser [avize] v1 meddele, underrette; (handel) advisere. aviver [avive] v1 1 friske/live opp; styrke; 2 polere. avocat m [avOka], avocate f [avOkat] sb 1 (jur) advokat; 2 forkjemper; talskvinne, -mann; 3 sb m (bot) avokado.

avoine avoine [avwan] sb f (bot) havre. avoir1 [avwar] sb eiendom, formue. avoir2 vb01 1 som hjelpeverb ha; ~ eu ha fått; il a/avait grandi han har/hadde vokst; ils ont dansé toute la nuit de danset (eg har danset) hele natten; 2 som hovedverb ha (dvs eie, være i besittelse av etc); elle a deux vélos hun har to sykler; ~ envie de ha lyst på; ~ peine à ha vondt for å; 3 være; ~ du courage være modig; ~ faim være sulten; as-tu peur? er du redd? j’ai froid jeg fryser; qu’as-tu? qu’avez-vous? hva er det (i veien) med (feiler det, går det av) deg/Dem? 4 om alder være; j’ai dix-huit ans jeg er atten år (gammel); elle a trente demain hun blir/fyller tretti i morgen; quel âge as-tu? hvor gammel er du?

5 à: ~ à behøve, måtte; være nødt til; ~ quelque chose à faire ha noe å gjøre; il n’y a qu’à (+ infinitiv) det er bare å; j’ai à lui parler jeg må snakke med ham/har noe å si ham; 6 en: en ~ contre quelqu’un være sint på noen; (sl) en ~ marre være lut lei; j’en ai assez jeg har (fått) nok; jeg er lei av det; 7 y: il y a det er/finnes; il y en a qui disent que det finnes dem (dvs det er noen) som sier at; il y a deux jours (quatre mois, vingt ans etc) for to dager (fire måneder, tjue år etc) siden; il y avait une fois det var engang; (il n’y a) pas de quoi! ingen årsak! qu’est-ce qu’il y a? hva er det? hva er på ferde? avoisinant m [avwazinA˜ ], avoisinante f [avwazinA˜ t] adj nabo-, nærliggende. avoisiner [avwzine] v1 grense til, ligge i nærheten av. avortement [avOrtmA˜ ] sb m abort; (fig) fiasko. avorter [avOrte] v1 abortere; se faire ~ å abortere; (fig) mislykkes; slå feil. avorteur m [avOrt{r], avorteuse f [avOrtøz] sb person som utfører abort. avorton [avOrtO˜ ] sb m misfoster, ufullbåret foster. avoué [avwe] sb m advokat. avouer [avwe] v1 bekjenne, tilstå; innrømme; j’avoue que vous avez raison jeg innrømmer at De har rett. avril [avril] sb m april; au mois d’~, en ~ i april måned; poisson d’~ aprilsnarr. axe [aks] sb m 1 akse; midtlinje, senterlinje; l’~ de la Terre jordaksen; les grands ~s routiers hovedveiene; 2 (hjul)aksel. axiome [aksjOm] sb m aksiom, selvinnlysende påstand. ayant [EjA˜ ] pres part av avoir. ayant-droit [EjA˜ drwa] sb m fordringshaver, rettsinnehaver. ayatollah [ajatOla] sb m ayatolla.

Azerbaïdjan [azErbajdZA˜ ] m Aserbajdsjan.

azuré azerbaïdjanais1 m [azErbajdZanE], azerbaïdjanaise f [azErbajdZanEz] adj aserbajdsjansk.

Azerbaïdjanais2 m, Azerbaïdjanaise f sb aserbajdsjaner. azote [azOt] sb m nitrogen. azyme [azim] adj usyret; pain ~ usyret brød. azur [azyr] sb m asurblått. azuré m, azurée f [azyre] adj asurblå.

A B C D

49

b

baguer

B b, B [be] sb m bokstaven b,B. B., b. forkortelse for: balle; baron; billet; bis.

B.A. sb f = bonne action god gjerning (speiderbevegelsen) B.-A. (geogr) Basses-Alpes. baba [baba] sb m 1 hippie; 2 (mat) ~ (au rhum) romkake. baba cool [babakul] adj 1 bohemaktig; 2 forbløffet, lamslått, målløs. babeurre [bab{r] sb m kjernemelk. babil [babil], babillage [babijaZ] sb m pludring; skravl(ing). babillard1 m [babijar], babillarde f [babijard] adj pratesyk, skravlete. babillard2 m, babillarde f sb skravlebøtte. babiller [babije] v1 pludre; prate, skravle. babines [babin] sb f fl hengeleppe hos noen dyr (f.eks. kamel, ape, hund); (fam) fl lepper (om mennesker); s’en lécher les ~ slikke seg om munnen (etter noe). babiole [babjOl] sb f nips; småting; (fig) bagatell, tøys. bâbord [babOr] sb m (sjø) babord, venstre side på en båt; à ~ på babord side. babouin [babwE˜ ] sb m (zo) bavian. baby-foot [babifut] sb m fotballspill. baby-sitter [babisitær] sb f (fl baby-sitters) barnevakt. baby-sitting [babisitiN] sb m barnevakt; faire du ~ sitte barnevakt. bac [bak] sb m 1 ferje; 2 balje, trau; tank, beholder; ~ à légumes grønnsaksskuff; ~ à glace isterningsskuff; ~ à voiture bilferge; 3 fork for baccalauréat [bakalOrea] sb m fransk studenteksamen (tilsvarer omtrent eksamen etter fullført videregående skole, allmennfaglig studieretning, tidl examen artium); échouer au ~ stryke til eksamen, passer le ~ stå til/avlegge eksamen. bâche [bAS] sb f 1 presenning; 2 drivbenk; (tekn) vannbeholder. bachelier m [baS´lje], bachelière f [baS´ljEr] sb mann/kvinne som har bestått eksamen fra videregående skole. bâcher [baSe] v1 dekke (med presenning); se bedekke.

50

bachot [baSo] sb m 1 (fam) = bac tilsvarende eksamen fra videregående skole; 2 pram. bachoter [baSOte] v1 pugge (før en eksamen). bacille [basil] sb m basill, bakterie. bâclage [baklaZ] sb m slurv, hastverk. bâcler [bAkle] v1 slurve unna. bactéricide [bakterisid] adj bakteriedrepende. bactérie [bakteri] sb f bakterie. bactériologique [bakteriOlOZik] adj bakteriologisk; (mil) guerre ~ bakteriologisk krigføring. badaud1 m [bado], badaude f [badod] adj nysgjerrig, skuelysten. badaud2 sb m nysgjerrig tilskuer. badge [badZ] sb m merke, jakkemerke. badigeon [badiZO˜ ] sb m kalkmaling, gipskalk. badigeonnage [badiZOnaZ] sb m 1 hvitting, kalking; 2 (med) pensling. badigeonner [badiZOne] v1 1 hvitte, kalke; 2 (med) pensle. badin m [badE˜ ], badine f [badin] adj spøkefull, lystig. badinage [badinaZ] sb m spøk, spøkefullhet; løyer, tøys. badiner [badine] v1 spøke, tøyse, ta lett på. baffe [baf] sb f ørefik, dask. bafouer [bafwe] v1 latterliggjøre; håne, spotte. bafouiller [bafuje] v1 stamme, stotre; mumle; fuske (om motor). bâfrer [bAfre] v1 (fam) ete, sluke, fråtse. bagage [bagaZ] sb m 1 bagasje; bagages à main håndbagasje; enregistrer les bagages sjekke inn bagasjen; faire ses bagages pakke; mettre les bagages à la consigne sette inn bagasjen på oppbevaringen; (fam) plier bagages pakke sammen (og dra sin vei); 2 (fig) kunnskap, viten. bagarre [bagar] sb f slagsmål, krangel; bråk, opptøyer. bagarrer [bagare] v1 slåss; bråke, krangle. bagarreur m [bagar{r], bagarreuse f [bagarøz] sb bråkmaker, urostifter; kranglefant. bagatelle sb f [bagatEl] bagatell, småtteri, ubetydelighet. bagnard [baVar] sb m straffange. bagne [baV] sb m tukthus; (hist) straffekoloni; straffarbeid. bagnole [baVOl] sb f (fam) bil, kjerre, skranglekasse. bagou(t) [bagu] sb m snakketøy; talegaver; avoir du ~ ha kjeftamentet/snakketøyet i orden. bague [bag] sb f 1 (finger)ring; 2 (mek) bøssing, krave. baguer [bage] v1

baguenauder 1 feste (pynte, utstyre etc) med ring(er); 2 ringmerke (fugler). baguenauder [bagnode] v1 drive dank; slentre. baguette [bagEt] sb f 1 (liten) kjepp, stokk (dirigentstokk); pinne; ~ de tambour trommestikke; ~ magique tryllestav; 2 bagett, pariserloff; 3 (arkit) list. baguier [bagie] sb m smykkeskrin. bah! [bA] interj pøh, pytt! vel (ved tvil).

Bahamas [baamas] f fl Bahamas (stat i Vestindia).

Bahamien m [baamjE˜ ], Bahamienne f [baamjEn] sb bahamer.

Bahreïn [barEn] m Bahrain. bahreinien1 m [barEnjE˜ ], bahreinienne f [barEnjEn] adj bahrainsk.

Bahreinien2 m, Bahreinienne f sb bahrainer, person fra Bahrain. bahut [bay] sb m 1 (drag)kiste, buffet; 2 (slang) skole; 3 (fam) lastebil, taxi, bil. bai m, baie f [bE] adj rødbrun (om fuks, dvs rødbrun hest). baie [bE] sb f 1 bukt, vik; 2 åpning (i vegg, for dør, vindu etc); 3 (bot) bær. baignade [beVad] sb f 1 bad (og bading), badetur; 2 badested. baigner [beVe] v1 1 bade (dvs skylle, vaske, væte etc); baigné de larmes badet i tårer; tåredryppende; ça baigne dans l’huile (fam) det går som smurt; 2 vr: se ~ bade; ta seg et bad. baigneur m [bEV{r], baigneuse f [bEVøz] sb badende, badegjest. baignoire [beVwar] sb f badekar; (teat) losje. bail [bai] (fl baux [bo]) sb m forpaktningskontrakt, leieavtale/-kontrakt; donner à ~ bortforpakte; leie ut; prendre à ~ forpakte, leie; (fam) ça fait un bail det er lenge siden. bâillement [bajmA˜ ] sb m gjesp, gjesping. bâiller [baje] v1 1 gjespe; 2 stå på klem, sprike; ~ à s’en décrocher la mâchoire (fam) gjespe (så) kjeven (nesten går) av ledd. bailleur [baj{r] sb m en som leier ut, forpakter bort. bâillon [bajO˜ ] sb m knebel; (fig) munnkurv (dvs forbud mot å si noe). bâilloner [bajOne] v1 kneble; (fig) sette munnkurv på; ~ l’opposition bringe opposisjonen til taushet; ~ la presse kneble pressen. bain [bE˜ ] sb m 1 bad (og bading); prendre un ~ ta (seg) et bad; bade;

balancement 2 fl (offentlig) bad; salle de ~s badeværelse, bad; 3 badekar; ~ bouillonnant boblebad; (fig) être dans le ~ være delaktig i noe, være kompromittert; 4 bad (dvs væske som noe bades, dyppes, skylles etc i). bain-marie [bE˜ mari]sb m (mat) vannbad. baïonette [bajOnEt] sb f bajonett. baisement [bEzmA˜ ] sb m høflig kyss på hånden; (rel) kyss av en hellig gjenstand. baiser1 [beze] sb m kyss. baiser2 v1 1 kysse (jf embrasser som er mer brukt); 2 (vulgært) ha samleie med; 3 lure; 4 (skole, fam) on n’y baise rien vi forstår ingenting/skjønner ikke bæra. baisse [bEs] sb f nedgang, reduksjon; (handel) kursfall, prisfall. baissement [bEsmA˜ ] sb m reduksjon, senkning. baisser [bese] v1 1 redusere, senke; ~ le prix sette ned prisen; 2 dra (rulle, trekke etc) ned; 3 falle, synke; dale; gå ned; 4 bøye; ~ la tête bøye hodet; 5 vr: se ~ bøye seg (ned). bal (fl bals [bal]) sb m ball (dvs dansetilstelning); ~ public brosteinsball balade [balad] sb f tur, slentretur, utflukt. balader [balade] vr1: se ~ dra på tur, spasere, flanere. baladeur [balad{r] sb m 1 dagdriver, flanør; 2 lommedisko (walkman). baladin m [baladE˜ ], baladine f [baladin] sb gjøgler. balafre [balafr] sb f flenge, kutt (især i ansiktet); arr (etter slik flenge). balai [balE] sb m 1 (feie)kost, sop(e)lime; donner un coup de ~ ta et tak med kosten (dvs feie, rydde opp); (fam) avskjedige; (fam) du balai! ut!

2 vindusviskerblad; 3 (elek) joystick, spake; 4 (fam) år; elle a quatre ~s hun er fire år (gammel). balaise også balèze [balEz] adj 1 kraftig, stor og sterk; 2 kunnskapsrik, smart, god; ~ en maths god i matte. balance [balA˜ s] sb f 1 balanse, likevekt; (handel) saldo; 2 (skål)vekt; la Balance (stjernebildet og -tegnet) Vekten. balancé m, balancée f [balA˜ se] adj i likevekt, balanse; harmonisk; (fam) bien ~ velskapt. balancelle [balA˜ sEl] sb f hammock. balancement [balA˜ smA˜ ] sb m balansering; balanse, 51

A B C D E

balancer likevekt; vogging. balancer [balA˜ se] v58 1 balansere; bringe (holde, være etc) i balanse/ likevekt; oppveie; (handel) avstemme, saldere; 2 vakle, vippe; (fig) nøle; være usikker; 3 kaste; kvitte seg med; (fam) kaste ut (f.eks. av skolen); 4 vr: se ~ gynge, vippe; vagge; bevege seg/gå på en gyngende/vuggende måte; 5 (fam) s’en ~ gi blaffen. balancier [balA˜ sje] sb m balansestang; (mek etc) svingstang; veivstang, vektstang; pendel. balançoire [balA˜ swar] sb f gynge, huske; vippebrett/-huske. balayage [balEjaZ] sb m 1 feiing; 2 skanning med radar. balayer [baleje] v55 1 feie, sope; 2 skanne med radar. balayette [balEjEt] sb f liten feiekost. balayeur m [balEj{r] sb m gatefeier. balbutiement [balbysimA˜ ] sb m 1 stotring, mumling; 2 (fig) usikker start, første forsøk. balbutier [balbysje] v7 hakke, stamme, stotre, mumle. balcon [balkO˜ ] sb m balkong. baldaquin [baldakE˜ ] sb m baldakin; lit à ~ himmelseng. baleine [balEn] sb f 1 (zo) hval; ~ bleue blåhval, ~ minke vågehval; pêche à la ~ hvalfangst; 2 spile (f.eks. i paraply). baleineau [balEno] sb m (zo) hvalunge. baleinier [balEnje] sb m hvalfanger; hvalbåt, hvalkokeri. baleinière1 [balEnjEr] adj hvalfanger-, hvalfangst-. baleinière2 sb f liten hvalbåt. balèze se balaise balise [baliz] sb f (sjø etc) merke (som bøye, båke, (radio)fyr, lys, vaker etc). balisé [balize] adj merket, skiltet. baliser [balize] v1 merke (skipslei, rullebaner etc med ulike former for lys, merker og signaler). baliverne [balivErn] sb f (særlig i flertall) tull, tøys, sludder. ballade [balad] sb f ballade (dikt eller vise). ballant m [balA˜ ], ballante f [balA˜ t] adj dinglende, svingende; hengende. balle [bal] sb f 1 ball; jouer à la ~ spille ball; manquer sa ~ bomme på ballen; (fig) la anledningen gå fra seg; saisir la ~ au bond ta ballen i luften (dvs reagere kvikt på utfordringer etc); renvoyer la ~ gi svar på tiltale; 2 kule, prosjektil; 3 (vare)balle; bunt, bylt; 52

banc 4 agn (på korn); 5 fl (fam) spenn, francs. ballerine [balrin] sb f 1 ballettdanserinne; 2 ballerinasko. ballet [balE] sb m ballett. ballon [balO˜ ] sb m 1 ballong; ~ d’essai prøveballong; souffler dans le ~ alkotest; (fig) føler; 2 a) (glass)ballong; b) glass; un ~ de rouge, s’il vous plaît! et glass rødvin, takk! c) gassflaske; d) snakkeboble (i tegneserie); 3 fotball, håndball. balloné adj oppblåst, svulmende; ventre balloné oppblåst mage. ballonner [balOne] v1 ese ut; svulme opp. ballon-sonde [balO˜ sO˜ d] sb m værballong. ballot [balo] sb m 1 liten balle/pakke; bunt, knytte, bylt; 2 (fam) tosk, tulling; idiot. ballottage [balOtaZ] sb m uavgjort valg (der ingen har fått nok stemmer); scrutin de ~ omvalg. ballottement [balOtmA˜ ] sb m humping, risting; skrangling. ballotter [balOte] v1 humpe, riste; skrangle; kaste/slenge (og bli kastet/slengt) hit og dit. bal(l)uchon [balySO˜ ] sb m (kles)bylt, knytte. balnéaire [balneEr] adj bade-; station ~ badested ved sjøen. balourd1 m [balur], balourde f [balurd] adj a) klønete; b) toskete, tungnem. balourd2 m, balourde f sb klossmajor, kløne; tomsing, tosk. balourdise [balurdiz] sb f klønethet; toskeskap, tungnemhet. balte [balt] adj baltisk; les pays Baltes de baltiske landene. baltique [baltik] adj baltisk; la (mer) Baltique Østersjøen. bambin [bA˜ bE˜ ] sb m guttunge, pjokk. bambine [bA˜ bin] sb f jentunge, tulle. bambocher [bA˜ bOSe] v1 rangle, svire. bambou [bA˜ bu] sb m (bot) bambus; avoir/recevoir le coup de ~ bli sprø/skrullete (egtl få solstikk); (fam) tørne. ban [bA˜ ] sb m 1 a) proklamasjon; b) lysing (til ekteskap); 2 fanfare, trommevirvel (i forbindelse med proklamasjoner etc); 3 bann, bannlysing; mettre au ~ bannlyse/ landsforvise; (fig) boykotte/fryse ut noen. banal [banal] (fl banals) adj vanlig, uten særpreg, triviell. banaliser [banalize] v1 alminneliggjøre; voiture de police banalisée sivil politibil. banane [banan] sb f (bot) banan; j’ai glissé sur une peau de ~ jeg gled på et bananskall. banc [bA˜ ] sb m

bancaire 1 benk; ~ des accusés tiltalebenk; ~ de jardin hagebenk;~ des témoins vitneboks; ~ de tourneur dreiebenk; 2 banke, rev; ~ de corraux korallrev; ~ de sable sandbanke; ~ de neige snøfonn; 3 (fiske)stim; ~ d’alevins fiskeyngel; 4 (data) ~ de mémoire databank. bancaire [bA˜ kEr] adj bank-; bankmessig/-teknisk. bancal m (fl bancals), bancale f [bA˜ kal] adj 1 hjulbeint; 2 vaklevoren; ustø; halt. bandage [bA˜ daZ] sb m bandasje, forbinding. bandagiste [bA˜ daZist] sb m en som lager, selger bandasjer. bande [bA˜ d] sb f 1 bånd; remse, strimmel; (av tre etc) list; ~ adhésive/collante limbånd; ~ magnétique lydbånd; ~ de gaze gasbind; ~ dessinée tegneserie; 2 stolpe (i våpenskjold etc); 3 flokk; ~ d’oiseaux fuglesverm; 4 bande, gjeng; faire partie d’une ~ være med i en gjeng; 5 (sjø) krengning, slagside. bande-annonce [bA˜ danO˜ s] sb f (film)klipp. bandeau, fl bandeaux [bA˜ do] sb m 1 pannebånd, hårbånd; 2 bind (for øynene); 3 bånd, stripe. bander [bA˜ de] v1 1 binde, binde for/sammen; forbinde; 2 spenne, stramme (f.eks. muskler); 3 (fam) få ereksjon, bli kåt. banderole [bA˜ drOl] sb f vimpel, banner. bandit [bA˜ dit] sb m banditt, forbryter, gangster. banditisme [bA˜ ditism] sb m gangstervelde, kriminalitet, ran. bandoulière [bA˜ duljEr] sb f bandolær; skulderrem; sac en ~ skulderveske. bang [bA˜ g] sb m smell; ~ supersonique overlydssmell. bangladais1 m [bA˜ gladæ], bangladaise f [bA˜ gladæz] adj bangladeshisk.

Bangladais2 m, Bangladaise f sb bangladesher.

Bangladesh [bA˜ gladES] m Bangladesh. banlieue [bA˜ ljø] sb f forstad; forsteder, omegn; trains de ~ forstadstog, lokaltog. banlieusard m [ba˜ljøzar], banlieusarde f [ba˜ljøzard] sb forstadsbeboer. bannière [banjEr] sb f banner, fane. bannir [banir] v2 (lands)forvise; (fig) bannlyse. bannissement [bAnismA˜ ] sb m (lands)forvisning, utvisning; (fig) bannlysing. banque [bA˜ k] sb f 1 bank; ~ d’affaires forretningsbank; ~ de dépôts sparebank; (data) ~ de données databank; ~ d’images bildebank; (med) ~ du sang/du sperme/ des yeux/des organes blod-/sperm-/øye-/organbank;

barbier 2 ~ de jeu spillebank; faire sauter la ~ sprenge banken. banqueroute [bA˜ krut] sb f bankerott; fallitt, konkurs. banquet [bA˜ kE] sb m bankett, festmåltid. banquette [bA˜ kEt] sb f 1 benk; sete; (sitte)plass; jouer devant les ~s spille for tomt hus; 2 jordvoll. banquier m [bA˜ kje], banquière f [bA˜ kjEr] sb bankier, bankmann. banquise [bA˜ kiz] sb f isbarriere, pakkis (i polarområdene). baptême [batEm] sb m dåp; ~ du feu ilddåp; nom de ~ døpenavn. baptiser [batize] v1 døpe. baptismal m (fl baptismaux [batizmo]), baptismale f [batizmal] adj døpe-, dåps-. baquet [bakE] sb m butt, trau; balje. bar [bar] sb m 1 bar; aller au ~ gå på bar; 2 (zo) havabbor (fisk). baragouin [baragwE˜ ] sb m (fam) kaudervelsk. baragouiner [baragwine] v1 (fam) radbrekke (et språk); snakke gebrokkent. baraka [baraka] sb f hell og lykke, flaks. baraque [barak] sb f brakke, bod; rønne, skur. baraqué [barake] adj kraftig bygd, bredskuldret. baraquement [barakmA˜ ] sb m brakkeby; (militær) leir. baratin [baratE˜ ] sb m overtalelseskunster; snakk; prat; smiger. baratiner [baratine] v1 overtale, smigre; snakke rundt. baratte [barat] sb f (smør)kjerne. baratter [barate] v1 kjerne (smør).

Barbade [barbad] f Barbados (stat i Vestindia). barbant m [barbA˜ ], barbante f [barbA˜ t] adj gørr, kjedelig, trettende; plagsom, ulidelig. barbare1 [barbar] adj barbar-; barbarisk, umenneskelig; grusom. barbare2 sb m barbar, umenneske. barbaresque [barbarEsk] adj berbisk. barbarie [barbari] sb f barbari; grusomhet. barbarisme [barbarism] sb m grov språkfeil, feil ordbruk. barbe [barb] sb f skjegg; avoir la ~ dure ha sterk skjeggvekst; porter la ~ gå med/ha skjegg; à la ~ de qn. rett for nesen på en; quelle ~! (fam) noe så gørr, så ergerlig! (sånn) uflaks! barbecue [barb´kju] sb m grillfest. barbelé1 m, barbelée f [barb´le] adj piggete, taggete; fil de fer barbelé piggtråd. barbelés2 sb m fl piggtrådgjerde. barber [barbe] v1 kjede, trette; plage; se ~ kjede seg. barbiche [barbiS] sb f fippskjegg. barbier [barbje] sb m barber(er).

53

A B C D E

barbiturique barbiturique [barbityrik] sb m sovemiddel. barboter [barbOte] v1 1 plaske, søle; 2 (fam) rappe, stjele. barbouillage [barbujaZ] sb m klin, søl; smøreri. barbouillé m, barbouillée f [barbuje] adj tilklint; grisete, sølete; kvalm. barbouiller [barbuje] v1 1 kline/smøre til; grise/søle til; 2 rable, skrive stygt. barbouze [barbuz] sb f 1 skjegg; 2 (fam) spion, hemmelig agent. barbu m, barbue f [barby] adj skjeggete. barbue [barby] sb f (zo) slettvar (fisk). barda [barda] sb m soldats utstyr; (fam) bagasje, oppakning. bardane [bardan] sb f (bot) borre. barde [barde] sb m 1 keltisk skald, poet; 2 spekk. barder [barde] v1 pansre; spekke. barème [barEm] sb m tabell(verk), tariff; fasit. baril [baril] sb m kagge, bøtte, tønne; ~ de poudre kruttønne. bariolé m, bariolée f [barjOle] adj spraglete, mangefarget. barman [barman/barmEn] sb m bartender. baromètre [barOmEtr] sb m barometer. baron [barO˜ ] sb m baron; (fig) viktig person (særlig økonomisk). baronne [barOn] sb f baronesse. baroque1 [barOk] adj underlig, fantasifull. baroque2 sb m barokk (stil). barque [bark] sb f liten båt; mener la ~ styre, bestemme. barrage [baraZ] sb m 1 (av)sperring, stenging; bom, sperre; 2 oppdemming; dam, demning. barre [bar] sb f 1 a) bom; sperre, sperring; b) barriere, rev; 2 stang; ~ de fer jernstang; (turn etc) bom; ~s parallèles skranke; ~ du gouvernail rorkult; avoir ~ sur quelqu’un ha overtaket på noen: prendre la ~ (over)ta roret, (fig) styringen; 3 barre, blokk; ~ de chocolat sjokoladeplate; 4 (jur) skranke; la ~ retten, rettssalen; 5 (tverr)strek; (mus) ~ de mesure taktstrek. barreau (fl barreaux [baro]) sb m 1 (liten) stang; sprosse; fl gitter, sprinkler; derrière les barreaux i fengsel; 2 trinn (i leider); 3 (jur) skranke (i rettssal); (fig) advokatstanden; être admis/reçu au ~ få advokatbevilling. barrer [bare] v1 1 sperre, stenge; ~ un chèque krysse en sjekk; rue barrée (av)sperret gate; 2 stryke over/ut.

54

basse barrette [barEt] sb f 1 flat lue (for kardinaler); 2 hårspenne; brosje. barricade [barikad] sb f barrikade, forskansning. barrière [barjEr] sb f barriere, bom, gjerde, sperre, stengsel, port; (fig) ~ douanière tollmur. barrique [barik] sb f tønne (ca. 200 liter). bas1 m [ba], basse f [bas] adj lav, liten; (fig) ubetydelig, underordnet; lumpen, simpel; gemen, nederdrektig; basse mer lavvann: à bas prix til lav pris; la tête basse med bøyd hode; (fig) med krum hals. bas2 adv lavt; parler ~ snakke lavt; mettre ~ les armes legge ned våpnene; à ~ la dictature! ned med diktaturet! bas3 sb m 1 basis, fundament; au ~ de la page nederst på siden; 2 strømpe; ~ de laine ullstrømpe; (fig) spareskilling (egtl penger gjemt bort i en strømpe). basané m, basanée f [bazane] adj garvet, (brun)barket, solbrent. bas-côté [bAkOte] sb m 1 veikant; 2 sideskip (i kirke). bascule [baskyl] sb f 1 vippe(brett); 2 bismer(vekt), (desimal)vekt. basculer [baskyle] v1 vippe; tippe, velte; fauteuil à ~ gyngestol; cheval à ~ gyngehest. base [baz] sb f 1 (kjemi, mil etc) base; ~ de lancement utskytningsrampe; 2 basis, grunnvoll; fundament, grunnlag; jeter les ~s de skape grunnlag for; 3 ~ de données database; (fig) utgangspunkt. baser [baze] v1 basere; se ~ sur bygge på (basere/ støtte seg til). bas-fond [bafO˜ ] sb m 1 grunne (i vann); søkk (i terreng); 2 (fig) fl slummen, de lavere samfunnslag. basilic [bazilik] sb m (bot) basilikum. basilique [bazilik] sb f basilika, kirke. basique [bazik] adj 1 grunnleggende, basis-; 2 (kjemi) basisk, base-. basket [baskEt] sb 1 sb m/f basketsko, treningssko; 2 sb m basket(ball), kurvball. basketteur m, basketteuse f sb kurvballspiller. basque1 [bask] adj baskisk.

Basque2 sb m/f basker; le Pays Basque Baskerland. basque3 sb f skjørt; il est toujours pendu aux basques de sa s{ur ainée han henger stadig i skjørtekantene til storesøsteren sin. basse [bas] sb f (mus) 1 bass; bass-stemme;

basse-cour 2 (kontra)bass. basse-cour [bAskur] sb f bakgård (med høns og kaniner); hønsegård; fjærkre. bassement [basmA˜ ] adv lumpent, simpelt. bassesse [bAsEs] sb f lumpenhet, simpelhet; gemenhet, nederdrektighet. bassin [basE˜ ] sb m 1 stamp; basseng (og havnebasseng, svømmebasseng etc); 2 bekken (både anatomisk og om stikkbekken etc); fat; 3 dokk; ~ à flot flytedokk; ~ de radoub tørrdokk. bassine [basin] sb f fat; balje, kar, stor gryte. bassiner [basine] v1 1 forstyrre, uleilige; plage; 2 varme; fukte, dusje. basson [basO˜ ] sb m (mus) fagott. bastille [bastij] sb f befestet borg. bastingage [bastE˜ gaZ] sb m reling, rekkverk. bastonnade [bastOnad] sb f stokkeslag, juling. bastringue [bastrE˜ g] sb m 1 (folkelig) danselokale; 2 bråk, spetakkel; 3 pikkpakk. bas-ventre [bAvA˜ tr] sb m underliv, mage, buk. bataclan [bataklA˜ ] sb m utstyr; skrammel, skrot. bataille [batAj] sb f slag; kamp, strid; batalje, slagsmål; champs de ~ slagmark; ~ de boules de neige snøballkrig. bataillon [batajO˜ ] sb m bataljon; (fig) hærskare. bâtard m [bAtar], bâtarde f [bAtard] sb 1 bastard; (gml) uekte barn; av blandet rase; (fig) blandings-, verken fugl eller fisk; 2 pain ~ fransk brødtype. bateau (fl bateaux [bato]) sb m båt, skip; ~ à moteur motorbåt; ~ de pêche fiske(r)båt; ~ citerne tankbåt; ~ de plaisance lystbåt; ~ à rames robåt; ~ à voiles seilbåt; ~ mouche turistbåt (på Seinen); (fam) il nous a monté un ~ han har lurt/narret oss. batelier m [bat´lje], batelière f [bat´ljEr] sb båtfører, elveskipper. bâti1 [bAti] adj bebygd; bien ~ velskapt. bâti2 sb m karm, ramme. batifoler [batifole] v1 spøke, tøyse; slå seg løs. bâtiment [bAtimA˜ ] sb m 1 bygning; 2 (større) skip; ~ de guerre krigsskip. bâtir [bAtir] v2 1 bygge, bebygge; oppføre, reise; (fig) bygge opp; 2 tråkle sammen (plagg for prøving). bâtisse [bAtis] sb f stor (stygg) bygning, koloss. bâton [bAtO˜ ] sb m 1 stav, stokk, kølle, pinne; ~ de maréchal marskalkstav; ~ de ski skistav; à ~ s rompus usammenhengende; mettre des ~ s dans les roues à

bave quelqu’un stikke kjepper i hjulene for noen; 2 batong, kølle; 3 stift; ~ de rouge à lèvres leppestift. bâtonnet [bAtOnE] sb m liten pinne, stav. batracien [batrasjE˜ ] sb m (zo) paddeslekten, amfibier. battage [bataZ] sb m tresking; (fig) reklamekampanje; oppstyr. battant1 [batA˜ ] adj bankende, piskende; pluie ~e plaskregn; le coeur ~ med bankende hjerte; à trois heures battantes presis klokka tre. battant2 sb m 1 knebel; kolv i klokke; 2 dør; vindusfløy; klaff (på bord etc). batte [bat] sb f 1 redskap til å slå med; slagvol, sliul; 2 balltre, kølle. battement [batmA˜ ] sb m banking, slag, klapping; ~ de c{ur hjertebank/-klapp; ~ de paupières blunking. batterie [batri] sb f 1 (elek, mil etc) batteri; 2 gruppe; serie, sett; 3 (mus) batteri, slagverk. batteur m [bat{r], batteuse f [batøz] sb 1 (mus) batterist, trommeslager; 2 f treskeverk, skurtresker; 3 m visp (til matlaging). battre [batr] v11 1 slå, pryle, denge, banke; om hjerte etc banke, klappe; pulsere; ~ à mort slå i hjel; ~ l’eau plaske; ~ en brèche slå i stykker; splintre; (fig) knuse; ~ la mesure slå takten; ~ son plein (fam) kulminere; være på høyden; være i full sving; ~ le fer pendant qu’il est chaud smi mens jernet er varmt; 2 overvinne, slå; ~ son adversaire slå motstanderen/konkurrenten sin; (fig) ~ en retraite trekke seg tilbake, gi seg; se tenir pour battu erklære seg for overvunnet; 3 ~ (le blé) treske (korn); 4 ~ pavillon norvégien føre norsk flagg; 5 vr: se ~ (contre) slåss (mot). battu m, battue1 f [baty] perfektum partisipp av battre. battue2 sb f klappjakt. baudet [bodE] sb m (fam) esel(hingst); être chargé comme un ~ være overlesset. baudroie [bodrwa] sb f (zo) breiflabb, marulk (fisk). baume [bom] sb m balsam; også (fig). bavard1 m [bavar], bavarde f [bavard] adj skravlete, snakkesalig. bavard2 m, bavarde f sb skravlebøtte. bavardage [bavardaZ] sb m skravl(ing); snakk, sladder. bavarder [bavarde] v1 skravle, (små)prate, sladre. bave [bav] sb f sikkel, fråde.

55

A B C D E

baver baver [bave] v1 sikle, fråde; en ~ slite hardt, streve; ~ sur bakvaske, tilskitne. bavette [bavEt] sb f 1 (sikle)smekke; 2 biffstykke; 3 tailler une ~ slå av en prat. baveux m [bavø], baveuse f [bavøz] adj siklende, slimete.

Bavière [baviEr] f Bayern. bavoir [bavwar] sb m siklesmekke. bavure [bavyr] sb f 1 (typ) (blekk)flekk; 2 (fig) tabbe, bommert, feil. bayer [baje] v55 måpe, glo; ~ aux corneilles stå og kope. bazar [bazar] sb m (orientalsk) marked; alt-muligbutikk, magasin; (fam) rot, rotehus; de ~ billig, simpel. bazarder [bazarde] v1 selge billig; (fam) kvitte seg med.

BCBG [besebeZe] adj = bon chic bon genre (fam) tekkelig, veloppdragen.

BCG [beseZe] sb m = Bilié de Calmette et Guérin BCG-vaksine.

BD [bede] sb f = bande dessinée tegneserie. bd = boulevard. béant m [beA˜ ], béante f [beA˜ t] adj gapende, måpende, vidåpen. béatification [beatifikasjO˜ ] sb f velsignelse. béatifier [beatifje] v7 velsigne. béatitude [beatityd] sb f lykke, (lykk)salighet. beau [bo], bel [bEl] m (fl beaux [bo]), belle f (fl belles [bEl]) adj vakker, pen, skjønn; bra, god; (iron) fin, nydelig; uttrykk: à la belle étoile under åpen himmel; au beau milieu de midt i; avoir beau faire gjøre forgjeves; bel et bien godt og vel; vel og bra; de beaux yeux pene øyne; de belles paroles fagre/ vakre ord (dvs tomme løfter etc); il fait beau aujourd’hui det er pent vær i dag; il y a beau temps que je ne l’ai vu det er lenge siden jeg har sett ham; se faire beau gjøre seg fin; pynte seg; un beau jour en vakker dag (dvs når som helst); un beau salaud (slang) en stor drittsekk; une belle fille en pen pike.

I hankjønn entall brukes beau foran konsonant, mens bel brukes foran ord som begynner på vokal og stum h; un beau garçon en pen gutt; un bel enfant et vakkert barn; un bel homme en pen mann. beaucoup [boku] adv meget, mye; mange; avoir ~ à faire ha mye å gjøre; elle a ~ d’argent hun har mange penger; merci ~ mange takk; ~ trop altfor mye; ~ de monde mange mennesker; ~ 56

beige d’entre nous mange av oss; ~ sont de mon avis mange mener som jeg/er av samme mening som jeg. beauf [bof] (= beau-frère) (fam) svoger; sneversynt person. beau-fils [bofis] sb m svigersønn; stesønn. beau-frère [bofrEr] sb m svoger. beau-père [bopEr] sb m svigerfar; stefar. beauté [bote] sb f skjønnhet; se faire une ~ sminke, stelle seg. beaux-arts [bozar] sb m fl kunst (dvs bildende kunst, herunder også arkitektur og skulptur). beaux-parents [boparA˜ ] sb m fl svigerforeldre; pleieforeldre, steforeldre. bébé [bebe] sb m spedbarn, baby. bébé-éprouvette [bebeepruvEt] sb m (fl bébéséprouvette) prøverørsbarn. bébé-phoque [bebefOk] sb m (zo) selunge. bec [bEk] sb m 1 nebb; (fam) munn; ~ fin gourmet; blanc ~ grønnskolling; 2 munnstykke, tut; ~ de verseur tut på en kanne; ~ de gaz gassbrenner; (hist) gasslykt; (fig) tomber sur un ~ møte veggen. bécane [bekan] sb f (fam) sykkel; maskin. bécasse [bekas] sb f 1 (zo) rugde; 2 (fig) dum gås. bécassine [bekasin] sb f (zo) bekkasin. bec-de-lièvre [bEkd´ljEvr] sb m hareskår; leppe-, ganespalte. bêche [bES] sb f spade, hakke. bêcher [beSe] v1 spa (opp); grave; spavende; (fig) hakke på, rakke ned på. bêcheur m [bESør], bêcheuse f [bESøz] sb (fam) snobb, blære. bécot [beko] sb m (fam) kyss. bécoter [bekote] v1 (fam) kysse; se ~ kysse hverandre. becquée [beke] sb f nebbfull; (fig) munnfull mat; donner la ~ mate. becqueter, bécqueter [bekete] v42 hakke (med nebbet); pirke i. bedaine [b´dEn] sb f (fam) (svær) mage, vom. bedeau, fl bedeaux [b´do] sb m kirketjener. bée [be] adj måpende; bouche ~ måpende, med åpen munn. beffroi [befrwa] sb m vakttårn; klokketårn; kirketårn. bégaiement [begEmA˜ ] sb m stamming. bégayer [begeje] v55 stamme; stamme frem, stotre. bègue [bEg] adj, sb stam (person). bégueule1 [beg{l] adj snerpete. bégueule2 sb f snerpe (dvs snerpete kvinne). béguin [begE˜ ] sb m forelskelse, svermeri; avoir le ~ pour sverme for/være forelsket i. beige [bEZ] adj beige(farget).

beigne beigne [beV] sb f (fam) ørefik, lusing. beignet [bEVE] sb m frityrstekt bakverk med fyll; crevettes en ~s innbakte reker. bel [bEl] se beau; bel et bien fullstendig, helt og holdent. bêlement [bElmA˜ ] sb m 1 breking; 2 surving, syting. bêler [bele] v1 1 breke (om sau); 2 klage; surve, syte; bære seg. belette [b´lEt] sb f (zo) snømus. belge1 [bElZ] adj belgisk.

Belge2 sb m/f belgier.

Belgique [bElZik] f Belgia. bélier [belje] sb m 1 (zo) vær (dvs saubukk); le Bélier stjernebildet/tegnet Væren; 2 vedder, rambukk.

Bélize [beliz] m Belize. bélizien1 m [belizjE˜ ], bélizienne f [belizjEn] adj belizisk.

Bélizien2 m, Bélizienne f sb belizer. bellâtre1 [bElAtr] adj jålete, narraktig. bellâtre2 sb oftest m jåle(bukk), narr. belle1 [bEl] adj se beau. belle2 sb f 1 skjønnhet; la Belle au bois dormant Tornerose; 2 (slang) friheten; faire la ~ rømme (fra fengsel). belle-famille [bElfamij] sb f svigerfamilie. belle-fille [bElfij] sb f svigerdatter; stedatter. belle-mère [bElmEr] sb f svigermor; stemor. belle-sœur [bEls{r] sb f svigerinne. belles-lettres [bEllEtr] sb f fl skjønnlitteratur. belliciste [bElisist] adj krigersk, tilhenger av maktbruk i internasjonale konflikter. belligérance [beliZerA˜ s] sb f krigføring. belligérant m [beliZerA˜ ], belligérante f [beliZrA˜ t] adj krigførende; krigs-. belliqueux m [belikø], belliqueuse f [belikøz] adj krigersk; aggressiv, utfordrende. bel-oncle [bElO˜ kl] sb m inngiftet onkel. belvédère [bElvedEr] sb m utkikks-, -plattform, -tårn. bémol [bemOl] sb m (mus) fortegnet «b»; mettre un ~ snakke dempet. ben [bE˜ ] (fam) = bien jaså, vel; ~ merde alors! faen heller! bénédicité [benedisite] sb m bordbønn, velsignelse. bénédiction [benediksjO˜ ] sb f velsignelse. bénéfice [benefis] sb m 1 fordel; gagn, nytte; laisser quelqu’un le ~ du doute la tvilen komme noen til gode; 2 gevinst, utbytte; fortjeneste; ~ net nettoutbytte; ren fortjeneste. bénéficiaire1 [benefisjEr] adj begunstiget. bénéficiaire2 sb m/f mottaker; som nyter godt av; ihendehaver.

berlue bénéfique [benefik] adj velgjørende; tjenlig. benêt [b´nE] sb/adj m tosk, fe, enfoldig. bénévole [benevOl] adj velvillig; frivillig; uegennyttig; travailler en tant que ~ arbeide som frivillig.

Bénin [benE˜ ] m Benin. bénin m [benE˜ ], bénigne f [beniV] adj 1 godmodig, mild, velvillig; 2 (med etc) godartet; une tumeur bénigne en godartet svulst. béninois m [beninwa], beninoise f [beninwaz] adj beninsk; Béninois m, Beninoise f sb beniner, person fra Benin. bénir [benir] v2 1 velsigne; Dieu vous bénisse! Gud velsigne deg!

Dieu soit béni! (fam) gudskjelov!

2 hellige; innvie, vigsle. bénit m [beni], bénite f [benit] adj (rel) velsignet; innviet, vigslet; eau bénite vievann. bénitie [benisje] sb m vievannskar. benjamin m [bE˜ ZamE˜ ], benjamine f [bE˜ Zamin] sb 1 yngste (barn); 2 deltaker på 12-13 år (sport). benne [bEn] sb f (tipp)vogn, plan (på lastebil); grabb; dumper.

BEP [be´pe] = brevet d’études professionnelles yrkesfaglig avgangseksamen (på lavere nivå). béquille [bekij] sb f krykke. bercail [bErkaj] sb m hjem; hjemsted. berceau (fl berceaux [bErso]) sb m vugge. bercer [berse] v58 1 vugge; (fig) être bercé de være flasket opp med (dvs vant med det fra barneårene); 2 berolige, trøste; dulme; se ~ d’une illusion narre seg selv, lulle seg inn i. berceuse [bErsøz] sb f 1 vuggevise; 2 gyngestol. béret [berE] sb m alpelue, beret; ~ basque baskerlue. berge [bErZ] sb f 1 (elve)skrent, strandskrent; bratt klippe (i havet); 2 jordvoll (langs kanal, vei etc); 3 (fam) elle a passé les 50 ~s hun har passert 50 år. berger [bErZe] sb m 1 gjeter(gutt); (boklig) hyrde; 2 (zo) ~ allemand schæfer(hund). bergère [bErZEr] sb f 1 gjeterjente; (boklig) hyrdinne; 2 dyp lenestol med pute, liggestol. bergerie [bErZ´ri] sb f sauefjøs, seter. bergeronette [bErZ´rOnEt] sb f (zo) (lin)erle. berlingot [bErlE˜ go] sb m 1 sukkertøy; 2 kartong (melk etc.). berlue [bErly] sb f (fam) avoir la ~ se syner, ta helt feil.

57

A B C D E

berne berne [bErn] sb f: drapeau en ~ flagg på halv stang. berner [bErne] v1 holde for narr. besicles [bezikl] sb f fl oldemorbriller. besogne [b´zOV] sb f (arbeids)oppgave, jobb; une lourde/rude ~ en tung/vanskelig jobb; aller vite en ~ få arbeidet unna, jobbe hardt. besoin [b´zwE˜ ] sb m behov, trang; ~ pressant/ urgent påtrengende/tvingende behov; avoir ~ de ha behov for; trenge; faire ses (petits) ~ s gjøre sitt fornødne; (fam) gå på do; si ~ est, s’il en est ~ om nødvendig; être dans le ~ være i nød. bestial m (fl bestiaux1 [bEstjo]), bestiale f [bEstjal] adj bestialsk, dyrisk, umenneskelig; brutal, grusom. bestiaux2 [bEstjo] sb m fl (zo) buskap, kveg. bestiole [bEstjOl] sb f lite skadedyr; insekt. bêta1 m [bEtA], bétasse f [bEtAs] adj dum, sløv. bêta2 m, bétasse f sb dumming; fe, naut. bétail [betaj] sb m buskap; gros ~ storfe; petit ~ småfe. bête1 [bEt] adj dum, enfoldig; il n’est pas si ~ qu’il en a l’air han er ikke så dum som han ser ut til. bête2 sb f 1 dyr; ~ à (bon) Dieu marihøne; ~s féroces ville dyr; ~ de somme lastedyr; ~ de trait trekkdyr; 2 (fam) fe, naut (dvs dum person); faire la ~ spille dum. bêtement [bEtmA˜ ] adv tåpelig. bêtise [bEtiz] sb f dumhet; enfold, tåpelighet; flause, tabbe. béton [betO˜ ] sb m betong; en betong-; (fig) un alibi en ~ et sikkert alibi. bétonner [betOne] v1 bygge med betong; (fig, sport) lage forsvarsmur. bétonnière [betOnjEr] sb f betongblandemaskin. betterave [bEtrav] sb f (bot) bete, roe; ~ fourragère fôrbete; ~ potagère, ~ rouge rødbete; ~ sucrière sukkerroe. beuglement [bøgl´mA˜ ] sb m rauting, brøling, skråling. beugler [bøgle] v1 raute, brøle, bure, skråle. beur m [b{r], beurette f [b{rEt] sb ung araber født i Frankrike av arabiske foreldre. beurre [b{r] sb m (mat) smør; ~ fondu smeltet smør; ~ noir smeltet smør; petit ~ mariekjeks; un œil au ~ noir (fam) et blått øye; faire son ~ mele sin egen kake, tjene seg rik. beurré [b{re] adj 1 smurt; 2 beruset. beurrer [b{re] v1 smøre med smør; se ~ forsyne seg godt; drikke seg full. bévue [bevy] sb f bommert, fadese; tabbe, flause.

Bhoutan [butA˜ ] m Bhutan. bhoutanais1 m [butanE], bhoutanaise f [butanEz] adj bhutansk.

Bhoutanais2 m, Boutanaise f sb bhutaner, person fra Bhutan.

58

bidule biais [bjE] sb m 1 skrå linje/retning; en ~ på skjeve; på skrå; 2 måte (å nærme seg noe på); synsvinkel; omvei; par le ~ de quelque chose/quelqu’un ved hjelp av noe/noen, indirekte, ad omveier. biaiser [bjEze] v1 1 gå, stå, ligge på skrå; 2 (mar) krysse; 3 (fig) bruke omveier, list. biathlète [biatlEt] sb m/f (sport) skiskytter. biathlon [biatlO˜ ] sb m (sport) skiskyting. bibelot [biblo] sb m pyntegjenstand; fl nips. biberon [bibrO˜ ] sb m tåteflaske; nourrir au ~ gi tåteflaske. bibine [bibin] sb f alkoholholdig drikke, særlig dårlig øl. bible [bibl] sb f bibel; la Bible Bibelen. bibliobus [biblijObys] sb m bibliotekbuss, bokbuss. bibliothécaire [bibljOtekEr] sb f/m bibliotekar. bibliothèque [bibljOtEk] sb f 1 bibliotek; boksamling; 2 bokhylle(r), bokskap. biblique [biblik] adj bibelsk. bic [bik] sb m kulepenn. bicarbonate [bikarbOnat] sb m dobbelt kullsurt salt; ~ de soude natron. bicentenaire [bisA˜ tnEr] sb m tohundreårsdag, tohundreårsfest. biche [biS] sb f (zo) hind, hunnhjort; (fam) ma ~ skatten/gullungen min (jente), kjælenavn. bichon m [biSO˜ ], bichonne f [biSOn] sb (zo) mops, skjødehund; (fam) mon bichon/ma bichonne skatten min. bichonner [biSOne] vr1: se ~ pynte seg; fiffe/stase seg opp. bicolore [bikOlOr] adj tofarget. bicoque [bikOk] sb f rønne, skur. bicot [biko] sb m 1 (zo) geitekje; 2 (fam, neds) araber. bicyclette [bisiklEt] sb f sykkel; monter/aller à ~ sykle. bidasse [bidas] sb m (fam) (menig) soldat. bide [bid] sb m 1 (fam) mage, vom; 2 (teater) fiasko; 3 bløff. bidet [bidE] sb m bidé, setebadekar. bidon1 [bidO˜ ] adj falsk; imitert, uekte. bidon2 sb m 1 du ~ juks og fanteri; tull og tøys; 2 spann; dunk, kanne; (fam) mage. bidonner [bidOne] vr1: se ~ (holde på å) le seg i hjel, skratte. bidonville [bidO˜ vil] sb m brakkeby, blikkby, slum (i form av plankeskur etc i utkanten av storbyer). bidouiller [biduje] v1 (fam) reparere, fikse. bidule [bidyl] sb m dings, greie.

bielle bielle [bjEl] sb f veivstang, drivstang, forbindelsesstang. biélorusse1 [bjelOrys] adj hviterussisk.

Biélorusse2 sb person fra Hviterussland, hviterusser.

Biélorussie [bjelorysi] f Hviterussland. bien1 [bjE˜ ] adv bra, godt; vel; uttrykk: ~ content svært fornøyd; ~ de fois mange ganger; ~ des gens mange mennesker; ~ entendu selvfølgelig; ~ intentionné velmenende; ~ mieux mye heller; ~ loin svært langt; ~ longtemps svært lenge; ~ sûr ja visst; (det skal være) sikkert; avoir ~ de l’argent ha bra med penger; c’est ~ det er bra (fint, godt etc); c’est ~ fait pour toi det er til pass for deg; être ~ dans sa peau kjenne seg vel; être ~ obligé de . . . være pent nødt til å . . . ; eh, ~! nå! vel!; fort/très ~ meget godt; svært bra; tout va ~ alt går bra; det står (bare) bra til; vous feriez ~ de . . . De bør . . . ; De gjør klokt i å . . . bien2 sb m 1 gode; fortrinn; biens de consommation forbruksgoder; le ~ commun det felles vel; ~ publics fellesgoder; changé en ~ forandret til det bedre; un ami qui vous veut du ~ en venn som vil Dem vel; 2 eiendom; biens immeubles fast eiendom; biens meubles løsøre. bien-aimé1 m, bien-aimée f [bjE˜ neme] adj elsket. bien-aimé2 m, bien-aimée f sb kjæreste. bien-être [bjE˜ nEtr] sb m velvære, trivsel, trygghet. bienfaisance [bjE˜ f´zA˜ s] sb f godgjørenhet, velgjørenhet; veldedighet. bienfaisant m [bjE˜ f´zA˜ ], bienfaisante f [bjE˜ f´zA˜ t] adj godgjørende, sunn; veldedig. bienfait [bjE˜ fE] sb m gode; tjeneste, velgjerning; gavmildhet. bienfaiteur m [bjE˜ fEt{r], bienfaitrice f [bjE˜ fEtris] sb velgjører. bien-fondé [bjE˜ fO˜ de] sb m berettigelse; rettmessighet, riktighet. bien-fonds [bjE˜ fO˜ ] sb m (jur) grunneiendom, fast eiendom. bienheureux m [bjE˜ n{rø], bienheureuse f [bjE˜ n{røz] adj lykkelig, heldig; (rel) salig. biennal m (fl biennaux [bjeno]), biennale f [bjenal] adj toårig, toårs; som finner sted hvert annet år. bien que [bjE˜ k´] konj (+ konjunktiv) enda, skjønt; (boklig) enskjønt. bienséance [bjE˜ seA˜ s] sb f sømmelighet, anstendighet. bienséant m [bjE˜ seA˜ ], bienséante f [bjE˜ seA˜ t] adj anstendig, sømmelig, passende. bientôt [bjE˜ to] adv snart; à ~! på (snarlig) gjensyn! bienveillance [bjE˜ vEjA˜ s] sb f velvilje, velvillighet, vennlighet. bienveillant m [bjE˜ vEjA˜ ], bienveillante f [bjE˜ vEjA˜ t]

billot adj velvillig; elskverdig, vennlig. bienvenu m, bienvenue f [bjE˜ vny] adj velkommen; bienvenu(e) à Bergen! velkommen til Bergen! soyez la bienvenue/le bienvenu! (vær) velkommen! bière [bjEr] sb f 1 øl; ~ (à la) pression fatøl; ~ blonde pils; une ~, s’il vous plaît! en øl, takk!

2 (lik)kiste. biffer [bife] v1 stryke over; stryke ut. bifteck [biftEk] sb m (mat) biff, ~ haché karbonade; (fam) gagner son ~ tjene til livets opphold. bifurcation [bifyrkAsjO˜ ] sb f avgrening; veiskille, spordeling. bifurquer [bifyrke] v1 dele seg i to; ta av (om vei); ta en annen vei. bigamie [bigami] sb f dobbeltekteskap, tvegifte. bigarré m, bigarrée f [bigare] adj spraglet, mangefarget. bigarrure [bigaryr] sb f spraglethet; broket blanding. bigler [bigle] v1 (fam) skjele; skjele til; glo på. bigot m [bigo], bigote f [bigOt] adj bigott, skinnhellig. bigoterie [bigOtri] sb f bigotteri, skinnhellighet. bigoudi [bigudi] sb m papiljott, (hår)rull. bigre [bigr] interj pokker! bijou [biZu] (fl bijoux) sb m smykke; (fig) juvel, perle; klenodium. bijouterie [biZutri] sb f 1 smykker; 2 gullsmedforretning, juvelerforretning. bilan [bilA˜ ] sb m (merk og fig) (slutt)regnskap; oppgjør, resultat; faire le ~ gjøre opp status. bilatéral m (fl bilatéraux [bilatero]), bilatérale f [bilateral] adj bilateral, tosidig; gjensidig. bile [bil] sb f galle; se faire de la ~ være urolig, bekymret. bilingue [bilE˜ g] adj tospråklig. bilinguisme [bilE˜ gÁism] sb m tospråklighet. billard [bijar] sb m 1 biljard (og biljardbord); 2 (fam) operasjonsbord; passer sur le ~ komme på operasjonsbordet. bille [bil] sb f ball, kule; stylo à ~ kulepenn. billet [bijE] sb m 1 billett; ~ d’avion flybillett; ~ d’entrée inngangsbillett; ~ de faveur fribillett; 2 billett (dvs notis, lite brev etc); papirlapp, seddel; ~ doux kjærlighetsbrev; ~ de banque pengeseddel; ~ de loterie lodd; ~ de santé helseattest; 3 (handel) gjeldsbrev; 4 attest, bevis. billetterie [bijEtri] sb f 1 minibank; 2 billettsentral. billot [bijo] sb m hoggestabbe.

59

A B C D E

bimensuel bimensuel m [bimA˜ sÁel], bimensuelle f adj hver fjortende dag. binaire [binEr] adj totalls-, binær; (mus) todelt takt. biner [bine] v1 bearbeide (for dyrking); hakke opp; spavende. binette [binEt] sb f 1 hakke, hyppegrev; 2 (fam) fjes. biniou [binju] sb m (mus) bretonsk sekkepipe. binocle [binOkl] sb m lorgnett; (fam) briller. biochimie [bjOSimi] sb f biokjemi. biochimiste [bjOSimist] sb f/m biokjemiker. biodégradable [bjOdegradabl] adj nedbrytbar, som kan dekomponeres. biodégradation [bjOdegradasjO˜ ] sb f kjemisk omdannelse til enklere stoffer. biodiversité [bjOdivErsite] sb f biologisk mangfold. bioénergie [bjOenErZi] sb f bioenergi, energi fra biologiske kilder. biographie [bjOgrafi] sb f biografi. biographique [bjOgrafik] adj biografisk. biologie [bjOlOZi] sb f biologi. biologique [bjOlOZik] adj biologisk. biologiste [bjOlOZist] sb f/m biolog. biomasse [bjOmas] sb f biomasse, alt levende materiale innen et område. bip [bip] sb m pipetone (f.eks. på telefonsvarer, personsøker). bique [bik] sb f geit.

BIRD [beiErde] f = Banque internationale pour la reconstitution et le développement Verdensbanken. birman1 m [birmA˜ ] birmane f [birman] adj burmesisk.

Birman2 m, Birmane f sb burmeser, person fra Burma.

Birmanie [birmani] f Burma, Myanmar. bis1 m [bi], bise f [biz] adj gråbrun; pain bis klibrød, grovt brød. bis2 [bis] adv 1 (mus) dakapo; igjen, en gang til; 2 (etter tall) B, b; 16 bis, rue Bonaparte rue Bonaparte 16 b. bis3 sb m dakaponummer. bisaïeul [bizaj{l] sb m oldefar. bisaïeule [bizaj{l] sb f oldemor. bisannuel m, bisannuelle f [bizanÁEl] adj annet hvert år; (bot) toårig. bisbille [bisbij] sb f småkrangling. biscornu m, biscornue f [biskOrny] adj snodig, snurrig, merkelig. biscotte [biskOt] sb f kavring, skonrokk. biscuit [biskÁi] sb m tørr kake (om forskjellige tørre småkaker, kjeks etc). bise [biz] sb f 1 (fam) kyss på kinnet; 2 (kald og tørr) nordavind. bison [bizO˜ ] sb m (zo) bison(okse).

60

blanc-bec bisou [bizu] sb m (fam) (lite) kyss, suss. bisque [bisk] sb f (mat) skalldyrsuppe. bisser [bise] v1 (mus) forlange dakaponummer; gi dakaponummer. bissextile [bisEkstil] adj: année ~ skuddår. bistouri [bisturi] sb m operasjonskniv, skalpell. bistro(t) [bistro] sb m bistro; vinstue; (liten) restaurant. bitte [bit] sb f 1 fortøyningspæl; 2 (slang) penis, tiss, pikk. bitume [bitym] sb m asfalt. bitumer [bityme] v1 asfaltere. bivouac [bivwak] sb m bivuakk; leir (under åpen himmel). bivouaquer [bivwake] v1 slå leir. bizarre [bizar] adj merkelig, underlig, besynderlig. bizut(h) [bizy] sb m førsteklassing på visse høyskoler; debutant. bizutage [bizytaZ] sb m innvielsesseremoni for nybegynnere; moro med nybegynnere. bizuter [bizyte] v1 la en nybegynner gjennomgå innvielsesseremoni (ofte hardhendt). blackbouler [blakbule] v1 1 forkaste, nedstemme; 2 la stryke til eksamen. blafard m [blafar], blafarde f [blafard] adj blek, fargeløs; (om lys) matt, svakt. blague [blag] sb f 1 skrøne; ~ à part spøk til side; sans ~! det kan du ikke mene!

2 flause, tabbe; liten tobakkspung. blaguer [blage] v1 skrøne, spøke, drive gjøn med. blageur m [blag{r], blageuse f [blagøz] sb skrønemaker. blaireau (fl blaireaux [blEro]) sb m 1 (zo) grevling; 2 barberkost (av grevlingbust), malerpensel. blairer [blEre] v1 like, fordra, utstå. blâme [blAm] sb m bebreidelse, irettesettelse; reprimande. blâmer [blAme] v1 bebreide, irettesette; klandre, kritisere. blanc1 m [blA˜ ], blanche f [blA˜ S] adj hvit; (fig) blank, klar, lys, ren; blanc/blanche comme un linge hvit som et laken; carte blanche fullmakt, frie hender; gelée blanche rim; la race blanche den hvite rase; mariage blanc proforma ekteskap; nuits blanches søvnløse netter; pain blanc hvitt brød; une page blanche en blank/ubeskrevet side; vin blanc hvitvin. blanc2 sb m 1 a) hvitt, hvit farge/maling, hvitt stoff; hvitvin; ~ d’œuf eggehvite; ~ cassé off-white; b) cartouche à ~ løspatron; chèque en ~ blankosjekk; 2 un Blanc en hvit mann; une Blanche en hvit kvinne. blanc-bec [blA˜ bEk] sb m grønnskolling, jypling.

blanchâtre blanchâtre [blA˜ SAtr] adj hvitaktig, skittenhvit. blanche [blA˜ S] sb f (mus) halvnote; se blanc1.

Blanche-neige [blA˜ SnEZ] f Snøhvit. blancheur [blA˜ S{r] sb f hvit farge; blekhet, hvithet; (fig) renhet, uskyld. blanchiment [blA˜ SimA˜ ] sb m hvitmaling; hvitting, kalking. blanchir [blA˜ Sir] v2 1 farge/male hvit; hvitte, kalke; bleke; 2 (fig) hvitvaske, renvaske (dvs rense for mistanke, skyld etc); 3 bli hvit. blanchissage [blA˜ SisaZ] sb m 1 vask, bleking av tøy; 2 raffinering av sukker. blanchisserie [blA˜ Sisri] sb f vaskeri. blanquette [blA˜ kEt] sb f (mat) 1 frikassé; ~ de veau kalvefrikassé; 2 musserende vin. blasé m, blasée f [blaze] adj blasert. blason [blAzO˜ ] sb m våpenskjold. blasphématoire [blasfEmatwar] adj blasfemisk. blasphème [blasfEm] sb m blasfemi, gudsbespottelse. blatte [blat] sb f (zo) kakerlakk. blazer [blazEr] sb m bleser. blé [ble] sb m 1 (bot) korn (både om matkorn og om det enkelte korn); ofte hvete; champ de ~ kornåker; grenier à ~ kornlåve; moudre le ~ male korn; 2 (slang) gryn (dvs penger). bled [blEd] m (fam) lite sted, avkrok, bortgjemt landsby, «hull». blême [blEm] adj likblek; grå(blek) gusten. blêmir [blEmir] v2 blekne. blennoragie [blEnOraZi] sb f (med) gonorré. blessant m [blesA˜ ], blessante f [blesA˜ t] adj sårende; fornærmende, krenkende. blesser [blese] v1 1 såre; mortellement blessé dødelig såret; blessé de guerre krigsskadet; 2 (fig) a) såre; fornærme, krenke; b) skjære, stikke; la lumière me blesse les yeux lyset skjærer meg i øynene. blessure [blesyr] sb f sår; (fig) fornærmelse, krenkelse. blet m [blE], blette f [blEt] adj overmoden. bleu1 m, bleue f [blø] adj blå; ~ de froid blåfrossen; bleu-clair lyseblått; bifteck ~ blodig biff; zone ~ blå sone (dvs byområde med spesielle parkeringsrestriksjoner). bleu2 sb m 1 blått; blå farge; (fig) nager dans le ~ sveve oppe i det blå; 2 blått merke; 3 (fam) (fersk) rekrutt; ny elev; 4 blåskimmelost. bleuâtre [bløAtr] adj blåaktig, blålig.

body bleuet [bløE] sb m (bot) kornblomst. bleuir [bløir] v2 gjøre blå, bli blå, blåne. blindage [blE˜ daZ] sb m panser, pansring. blindé m, blindée f [blE˜ de] adj 1 pansret, panser-; char blindé panservogn, tank; les blindés pansertroppene/-våpenet; 2 (fam) full. blinder [blE˜ de] v1 pansre; (fig) herde, stålsette. blini russe [blinirys] sb m russisk pannekake. blizzard [blizar] sb m snøstorm. bloc [blOk] sb m 1 blokk (både om steinblokk etc og skriveblokk); kloss, klump; stykke; ~ de correspondance skriveblokk; ~ de cylindres motorblokk; en ~ samlet, under ett; 2 (fam) fengsel, arrest; être à ~ være blokkert (sperret, stengt etc); ha kjørt seg fast; ~ opératoire operasjonssal. blocage [blOkaZ] sb m blokkering; sperring, sperre; ~ des prix prisstopp; ~ des salaires lønnsstopp. bloc-cuisine [blOkkÁizin] sb f ferdigkjøkken. blockhaus [blOkos] sb m (mil) bunker. blocus [blOkys] sb m blokade, avsperring. blond m [blO˜], blonde1 f [blO˜d] adj blond, lys(håret). blonde2 sb f blondine. bloquer [blOke] v1 1 blokkere; sperre (en konto), stenge; hindre; (fig) hemme; 2 samle/slå sammen (i én blokk, ett stykke etc). blottir [blOtir] vr2: se ~ krype sammen, trykke seg mot. blouse [bluz] sb f bluse; (arbeids)frakk, buserull. blouser [bluze] v1 lure; bedra, svindle. blouson [bluzO˜ ] sb m (kort) ytterjakke, vindjakke; ~ d’aviateur flygerjakke; ~ en cuir nappajakke, skinnjakke; bande de blousons noirs motorsykkelgjeng. blue-jean(s) [bludZin] sb m jeans, olabukser. bluff [bl{f] sb m bløff. bluffer [bl{fe] v1 bløffe. bluffeur m [bl{f{r], bluffeuse f [bl{føz] sb bløffmaker. bobard [bObar] sb m (fam) løgnhistorie, skrøne. bobine [bObin] sb f 1 spole, rull, snelle; ~ d’allumage coil (i f.eks. bilmotor); 2 (fam) fjes. bobiner [bObine] v1 spole (opp). bobo [bobo] sb m (barnespråk) (noe som gjør) vondt; des petits ~s småplager. bobtail [bObtEl] sb m (zo) engelsk sheepdog. bocage [bOkaZ] sb m lund, (skog)holt; skyggefullt sted. bocal [bOkal] (fl bocaux [bOko]) sb m (syltetøy)glass, -krukke; (gullfisk)bolle; kolbe. body [bOdi] sb m tettsittende undertøy, bodystocking.

61

A B C D E

bœuf bœuf1 [b{f], fl bœfs [bø] adj kjempe-, super-; bœuf2 sb m 1 (zo) okse (og oksekjøtt); fort comme un ~ sterk som en okse; 2 (mus) jamsession. bof [bOf] interj pytt! pøh! bohème [bOEm] sb m (gml) bohem; sorgløst kunstnerliv. bohémien1 m [bOemjE˜ ], bohémienne f [bOemjEn] adj sigøyneraktig. bohémien2 m, bohémienne f sb sigøyner. boire1 [bwar] sb m drikke. boire2 v12 drikke, suge opp, absorbere; ~ à la santé de quelqu’un skåle med noen (egtl drikke på noens sunnhet); ~ quelque chose à pleine coupe drikke/(fig) nyte noe i fulle drag; ~ un coup ta seg et glass (vin etc), ta seg en støyt; elle boit comme un trou hun drikker som en svamp; faire ~ les cheveaux vanne hestene. bois [bwa] sb m 1 skog; ~ taillis kratt, underskog; 2 tre (og treverk, -virke); ved; de/en ~ tre-; ~ d’allumage opptenningsved; ~ de charpente trelast, trematerialer/-virke; ~ de chauffage brensel, ved; abattre du ~ hugge tømmer/ved; (fig) slite hardt; avoir la gueule de ~ ha tømmermenn (dvs være fyllesjuk); chantier de ~ trelasttomt; touchez/touchons du ~! bank i bordet!

3 a) tresnitt; b) treblåseinstrument (dvs fløyte, klarinett, obo e.l.); c) (gevær)kolbe, skjefte; 4 gevir, horn. boisé m, boisée f [bwaze] adj skogbevokst/-kledd. boisement [bwazmA˜ ] sb m skogplanting. boiser [bwaze] v1 beplante med skog; plante trær. boiserie [bwazri] sb f panel(ing), treverk. boisseau (fl boisseaux [bwaso]) sb m (gml) skjeppe. boisson [bwasO˜ ] sb f 1 drikk, drikke; ~ gazeuse kullsyreholdig leskedrikk; ~s alcoolisées alkoholholdige drikker; ~s chaudes et froides varme og kalde drikker; 2 drikk (dvs drikkfeldighet); pris de ~ beruset, full. boîte [bwat] sb f 1 eske (og boks, kartong, kasse, skrin etc); ~ à bijoux smykkeskrin; ~ de peinture malerskrin; ~ à gants hanskerom (i bil); ~ à musique spilledåse; ~ à ordures søppeldunk, -kasse; ~ à outils verktøykasse; ~ aux lettres postkasse; ~ d’allumettes fyrstikkeske; ~ de conserves hermetikkboks; ~ de vitesse girkasse; ~ postale postboks; 2 ~ de nuit (mindre) nattklubb, diskotek; aller en ~ gå på diskotek; 3 (slang) skole; ~ à bac videregående skole; 4 (fam) jobb, arbeidssted. boiter [bwate] v1 halte; hinke. boiteux m [bwatø], boiteuse f [bwatøz] adj haltende, hinkende; vaklevoren, ustø.

62

bonasse boîtier [bwatje] sb m skrin (med smårom i); urkasse. bol [bOl] sb m 1 bolle, skål; prendre un ~ d’air (fam) trekke litt frisk luft; 2 (fam) flaks, hell; manque de ~ uflaks; avoir du ~ være heldig; j’en ai ras le ~ jeg er møkka lei det hele. bolet [bOlE] sb m (bot) rørsopp (f.eks. steinsopp) bolide [bOlid] sb m (gml) ildkule, meteor; (fam) rask bil; comme un ~ som ei kule (dvs svært fort).

Bolivie [bOlivi] f Bolivia. bolivien1 m [bOlivjE˜ ], bolivienne f [bOlivjEn] adj boliviansk.

Bolivien2 m, Bolivienne f sb bolivianer. bombance [bO˜ bA˜ s] sb f fråtseri, festmåltid; faire la ~ fråtse. bombarde [bO˜ bard] sb f treinstrument. bombarder [bO˜ barde] v1 bombe; (fig) bombardere. bombardement [bO˜ bard´mA˜ ] sb m bombing. bombardier [bO˜ bardje] sb m bombefly; bomberetter/-slipper. bombe [bO˜ b] sb f 1 bombe; ~ atomique atombombe; ~ à hydrogène hydrogenbombe; ~ à retardement tidsinnstilt bombe; ~ incendiaire brannbombe; ~ lacrymogène tåregass; lâcher des ~s slippe ned bomber; 2 glassbeholder; sprayboks; ridehjelm; 3 (fig) bombe (dvs plutselig overraskelse etc); (mat) ~ glacée isbombe; la nouvelle a éclaté comme une ~ nyheten kom som en bombe. bombé m, bombée f [bO˜ be] adj konveks; buet, hvelvet; pukkel-. bomber [bO˜ be] v1 få til å bule ut/hvelve seg; ~ la poitrine sette/skyte brystet frem. bon1 m [bO˜ ], bonne f [bOn] adj 1 god; bonne nuit/bon soir! god natt! acheter en bon marché kjøpe billig; de bonne heure tidlig; être en bon état være i god stand; bon courage! lykke til!; bon sang! for søren! e.l.; bon séjour (ha et) godt opphold; bon vouloir god vilje; ~s baisers kyss og klem; la bonne société det gode selskap; Le bon Dieu (den gode) Gud; pour de bon for godt; for alvor; un bon gars/type/bougre (fam) en kjekk kar; une bonne histoire en god historie; 2 flink; bon en français flink/god i fransk. bon2 adv bra, godt; bon! godt! à quoi bon? hva skal det være godt for? sentir bon lukte godt. bon3 sb m 1 du bon (noe) godt; le bon det gode; 2 sb m anvisning; bong, kupong; ~ de caisse kassalapp; ~ de livraison følgebrev. bonasse [bOnas] adj dumsnill; (overdrevent) føyelig/godmodig.

bonbon bonbon [bO˜ bO˜ ] sb m sukkertøy; fl konfekt. bonbonne [bO˜ bOn] sb f (glass)ballong. bond [bO˜ ] sb m hopp, sprang; faire faux ~ ikke møte opp, utebli. bonde [bO˜ d] sb f propp (i badekar etc); spuns, tapp. bondé m, bondée f [bO˜ de] adj overfylt; smekkfull, stappfull. bonder [bO˜ de] v1 stappe/stu(v)e full. bondir [bO˜ dir] v2 hoppe, springe; ~ de joie være hoppende glad; ~ sur quelqu’un fare løs på/kaste seg over noen. bondissement [bO˜ dismA˜ ] sb m hopp, sprang. bonheur [bOn{r] sb m hell; lykke; au petit ~ på lykke og fromme; coup de ~ lykketreff; par ~ heldigvis; porter ~ bringe lykke. bonhomie [bOnOmi] sb f godmodighet. bonhomme [bOnOm] m (fl bonshommes) sb fyr, hyggelig mann, gubbe; ~ de neige snømann. boni [bOni] sb m overskudd, ekstrafortjeneste, bonus. boniche, bonniche [bOniS] sb f (neds) (tjeneste)pike. bonification [bOnifikAsjO˜ ] sb f 1 forbedring; 2 bonus; point de ~ bonuspoeng; 3 (sport) fordel. bonifier [bOnifje] v7 1 forbedre; 2 gi bonus/godtgjørelse. boniment [bOnima˜] sb m reklame; salgsprek, skryt. bonimenteur [bOnima˜t{r] sb m gateselger; utroper; reklamemaker. bonjour [bO˜ Zur] sb m god dag, god morgen; dire ~ à si god dag til; simple comme ~ (enkelt/lett) som fot i hose. bon marché [bO˜ marSe] adv se bon. bonne1 [bOn] se bon; adj: ~ action (BA) god gjerning; ~ conduite god, plettfri oppførsel; ~ journée ha en fin dag; bonnes œuvres veldedige eller gode formål. bonne2 sb f; ~ à tout faire hushjelp, tjenestejente; ~ d’enfants barnepike. bonne-maman [bOnmamA˜ ] sb f bestemamma. bonnement [bOnmA˜ ] adv: tout ~ ganske enkelt, simpelthen. bonnet [bOnE] sb m 1 lue; hette, kyse; skål i bh; ~ de bain badehette; ~ à poil skinnlue; ~ de nuit nattlue; blanc ~ et ~ blanc hipp som happ; 2 (fam) un gros ~ en kakse/storkar. bonneterie [bOnEtri] sb f trikotasjefabrikk/handel/-varer. bonniche se boniche. bon-papa [bO˜ papa] sb m bestepappa. bonsoir [bO˜ swar] sb m god aften; god kveld; god natt. bonté [bO˜ te] sb f godhet; vennlighet; avoir la ~ de

Botswana faire quelque chose være så snill (elskverdig, vennlig etc) å gjøre noe. borborygme [bOrbOrigm] sb m rumling i magen. bord [bOr] sb m 1 kant, rand; bord; bredd; (hatte)brem; ~ de bois skogbryn; ~ de route/chemin veikant; ~ de l’eau/de la mer bredd, strand; vannkant; ~ d’une rivière elvebredd; au ~ de la tombe på gravens rand; au ~ des larmes på randen av å gråte; 2 skipsside; à ~ de om bord i; monter à ~ gå om bord; par-dessus ~ over bord. bordée [bOrde] sb f (sjø) slag, strekk; (mil) bredside. bordel [bOrdEl] sb m bordell; (fig) et fryktelig rot; sterkt uttrykk; «for søren!» bordelais m [bOrd´lE], bordelaise1 f [bOrd´lEz] adj fra Bordeaux. bordelaise2 sb f vinflaske, -fat. bordélique [bOrdelik] adj (fam) uryddig, rotete. border [bOrde] v1 kante (f.eks. med en bord); omgi, omkranse; begrense; løpe langs med; ~ le lit stoppe ned lakenet; ~ un enfant (dans son lit) bre over et barn. borderau (fl borderaux [bOrd´ro]) sb m fortegnelse, liste; ~ d’achats innkjøpsliste. bordure [bOrdyr] sb f bord, kant, kantstein; en ~ de langs kanten, i utkanten av. boréal m (fl boréaux [bOreo]), boréale f [bOreal] adj nordlig, nord-; Aurore boréale nordlys. borgne [bOrV] adj 1 enøyd; 2 (fig) tvilsom, mistenkelig. borne [bOrn] sb f 1 merkestein, grensemerke, -stein; ~ kilométrique kilometerstein; 2 fl (fig) grenser, begrensning; sans ~s grenseløs; 3 (elek) polklemme/-skrue. borné m, bornée f [bOrne] adj begrenset, innskrenket; (fig) trangsynt. borner [bOrne] v1 avgrense, begrense; innskrenke; se ~ à faire begrense/innskrenke seg til å gjøre. bosniaque1 [bOsnjak] adj bosnisk.

Bosniaque2 sb m/f bosnier, person fra Bosnia.

Bosnie-Herzégovine [bOsniErtsegOvin] f Bosnia. bosquet [bOskE] sb m lund, skogholt. bosse [bOs] sb f 1 bule, forhøyning; kul (dvs hevelse etter slag); 2 pukkel (både om kamelpukkel og om misdannelse hos mennesker); 3 (fig) evne; avoir la ~ de ha anlegg for. bosselé [bOsle] adj bulket. bosser [bOse] v1 slite, streve; sl jobbe. bossu m, bossue f [bOsy] adj bulete, puklete; pukkelrygget. bot m [bo], botte f [bOt] adj vanskapt; pied bot klumpfot. botanique1 [bOtanik] adj botanisk. botanique2 sb f botanikk.

Botswana [bOtswana] m Botswana.

63

A B C D E

botswanais botswanais1 m [bOtswanE], botswanaise f [bOtswanEz] adj botswansk.

Botswanais2 m, Botswanaise f sb botswaner, person fra Botswana. botte [bOt] sb f 1 støvel, støvlett; ~s à l’écuyère ridestøvler; ~s en caoutchouc gummistøvler; à propos de ~s apropos ingenting; 2 bunt, knippe; rull; une ~ de radis en bunt reddiker; 3 støt, utfall (i fektning); angrep. botter [bOte] v1 1 forsyne/utstyre med støvler; se ~ ta på seg støvler; (fam) ça me botte det passer meg; 2 (fam) sparke; ~ le derrière, ~ au derrière gi et spark i baken. bottin [bOtE˜ ] sb m telefonkatalog (utgitt av Didot Bottin). bottine [bOtin] sb f lav støvlett. botillons [bOtijO˜ ] m fl støvletter. bouc [buk] sb m (zo) (geite)bukk; fippskjegg; ~ émissaire syndebukk. boucan [bukA˜ ] sb m (fam) lurveleven, spetakkel. bouche [buS] sb f 1 munn; coin de la ~ munnvik; embrasser sur la ~ kysse på munnen; 2 munning; ~ d’égout kloakknedløp; ~ de métro metroutgang. bouche-à-bouche [buSabuS] sb m munn-motmunn-metoden. bouché m, bouchée1 f [buSe] adj tett, tilstoppet; (fig) dum, innskrenket (jf tett i nøtta); temps bouché overskyet (vær). bouchée2 [buSe] sb f munnfull; pour une ~ de pain for en slikk og ingenting. boucher1 [buSe] v1 stoppe til; tette igjen; ~ la vue stenge for utsikten; se ~ le nez/les oreilles holde seg for nesen/ørene. boucher2 m [buSe], bouchère f [buSEr] sb slakter; innehaver av kjøttforretning; ~ garçon slakterlærling. boucherie [buSri] sb f 1 a) slaktehus, slakteri; b) kjøttforretning; ~-charcuterie slakter og delikatesse; 2 nedslakting, slakteri; blodbad, (masse)myrderi. bouche-trou [buStru] sb m reserve; fyllekalk. bouchon [buSO˜ ] sb m 1 kork, propp; goût de ~ korksmak; 2 dupp (på fiskestang), kork; 3 ~ de circulation trafikkork; 4 typisk restaurant i Lyon. boucle [bukl] sb f 1 spenne; ~ de ceinture beltespenne; se serrer la ~ stramme beltet; (fig) spenne inn/stramme livremmen; 2 slyng(ning), sving; 3 a) ring; ~s d’oreilles øreringer; b) (hår)lokk, krøll.

64

bouger boucler [bukle] v1 1 spenne (fast); ~ la ceinture spenne på seg beltet; 2 omgi, omkranse, omringe, stenge, lukke (hermetisk); (fam) ~ la! hold kjeft!; 3 kjøre/løpe (banen etc) rundt; 4 krølle (seg); slynge/sno seg. bouclier [buklije] sb m skjold; (fig) beskyttelse, vern; (fig) levée de ~ opprør, protest. bouder [bude] v1 furte, surmule. boudeur1 m [bud{r], boudeuse f [budøz] adj furten. boudeur2 m, boudeuse f sb furt (furteper og furteguri). boudin [budE˜ ] sb m 1 (mat) blodpølse; 2 pølse (dvs noe som har fasong som en pølse); ring, spiral; s’en aller, tourner en eau de ~ mislykkes. boue [bu] sb f søle; skitt; dynn; slam; bain de ~ gytjebad. bouée [bue] sb f bøye; ~ d’amarrage fortøyningsbøye; ~ de sauvetage livbøye; ~ sonore lydbøye. boueux1 m [buø], boueuse f [buøz] adj leirete, sølete; skitten. boueux2 sb m renovasjonsarbeider, søppeltømmer, gatefeier. bouffant m [bufA˜ ], bouffante f [bufA˜ t] adj struttende, svulmende; posete, sekkete; jupe bouffante strutteskjørt; manches bouffantes puffermer. bouffarde [bufard] sb f snadde, stor pipe. bouffe [buf] sb f (fam) mat, måltid; à la ~ kom og spis. bouffée [bufe] sb f 1 drag, luftning, (vind)pust; (om kald luft) gufs; 2 drag (på pipe, sigarett etc); 3 plutselig anfall, ri; (med) ~ de chaleur hetetokt. bouffer [bufe] v1 strutte, svulme; pose seg; (fam) legge i seg (dvs spise); se ~ le nez krangle. bouffi m, bouffie f [bufi] adj hoven, oppblåst, pløsete (ansikt); (fig) oppstyltet, svulstig, overlegen. bouffir [bufir] v2 blåse opp; få til å hovne/svulme (opp). bouffon1 m [bufO˜ ], bouffonne f [bufOn] adj komisk. bouffon2 sb m klovn; (hist) (hoff)narr. bouffonnerie [bufOnri] sb f klovneri; fl klovnestreker. bouge [buZ] sb m bule (dvs kafé etc med litt frynsete rykte), kneipe; (fam) høl, rønne, skur (om bolig). bougeoir [buZwar] sb m liten lysestake. bougeotte [buZOt] sb f (fam) avoir la ~ ikke kunne holde seg i ro, ha lopper i blodet. bouger [buZe] v45

bougie 1 bevege; (fig) sans ~ le petit doigt uten å løfte en finger; 2 bevege seg; røre på seg; commencer à ~ begynne å røre på seg (dvs reagere, gjøre motstand etc); nous ne bougeons pas vi rikker oss ikke; ne bougez pas! ikke rør Dem! bli stående/ sittende etc. bougie [buZi] sb f 1 stearinlys; souffler une ~ blåse ut et lys; 2 tennplugg; changer les ~s skifte tennplugger; 3 (med) sonde. bougonner [bugOne] v1 brumme, murre. bougre1 [bugr] adj (fam) fordømt; ~ de temps møkkavær; ~ d’idiot! din fordømte idiot! bougre2 interj ~! pokker! bougre3 m [bugr], bougresse f [bugrEs] sb (fam) (pokker til) kar/kvinnfolk (ofte neds). boui-boui [bwibwi] sb m bule, snuskete kafé. bouillabaisse [bujabEs] sb f (mat) krydret gryterett med fisk, skalldyr og tomater som hovedingredienser, provençalsk fiskesuppe. bouillant m [bujA˜ ], bouillante f [bujA˜ t] adj 1 kokende; eau bouillante kokende vann; 2 (fig) hissig. bouilleur [buj{r] sb m destillasjonsapparat, ~ de cru hjemmebrenner. bouilli m, bouillie1 f [buji] perfektum partisipp av bouillir. bouillie2 sb f grøt, velling. bouillir [bujir] v13 koke; faire ~ koke opp; (fig) koke (dvs være svært opprørt etc); ~ de colère fråde/skumme av raseri. bouilloire [bujwar] sb f kjele; ~ à sifflet plystrekjele. bouillon [bujO˜ ] sb m 1 boble; bouillir à gros ~s fosskoke; 2 (mat) buljong, (kjøtt)kraft. bouillonnement [bujOnmA˜ ] sb m bobling; brusing. bouillonner [bujOne] v1 boble; bruse; koke. bouillotte [bujOt] sb f varmeflaske. boulanger m [bulA˜ Ze], boulangère f [bulA˜ ZEr] sb baker. boulangerie [bulA˜ Zri] sb f bakeri; bakerbutikk, bakeriutsalg. boule [bul] sb f 1 ball, kule; ~ de neige snøball; jouer aux ~s spille boccia; 2 (fam) knoll, nøtt (dvs hode); perdre la ~ miste hodet (dvs gjøre noe overilt); se mettre en ~ bli forbannet/rasende. bouleau (fl bouleaux) [bulo] sb m (bot) bjerk, bjerketre. bouledogue [buldOg] sb m (zo) bulldogg. boulet [bulE] sb m (kanon)kule. boulette [bulEt] sb f 1 (liten) kule, kjøttbolle; 2 (fig, fam) faire une ~ gjøre en tabbe. boulevard [bulvar] sb m bulevard; bred gate med

bourgeoisie trær; ~ périférique ringvei, omkjøringsvei. bouleversement [bulvErsmA˜ ] sb m omveltning; forstyrrelse, forvirring. bouleversant m [bulvErsA˜ ], bouleversante f [bulvErsA˜ t] adj forvirrende; forstyrrende. bouleverser [bulvErse] v1 1 snu opp ned på; endevende; (fig) kullkaste; 2 forvirre; bringe ut av fatning. boulier [bulje]sb m 1 kuleramme; 2 slepenot. boulimie [bulimi] sb f voldsom matlyst; (med) bulimi. boulimique [bulimik] adj som lider av bulimi. boulon [bulO˜ ] sb m bolt, nagle. boulonner [bulOne] v1 1 bolte, nagle; 2 (fig) arbeide, jobbe. boulot1 m [bulo], boulotte f [bulOt] adj liten og tykk. boulot2 sb m (fam) jobb. boulotter [bulOte] v1 (fam) spise. boum1 [bum] interj bang! boum2 sb m 1 bang; brak, drønn; smell; 2 (fam) ungdomsfest, party, dansemoro. boumer [bume] v1 (fam) ça boume? hvordan går det? står til? bouquet [bukE] sb m 1 bukett; (mat) ~ garni suppekvast (persille, timian, laurbærblad); 2 bouquet/buké (på vin). bouquetier m [buktje], bouquetière f [buktjEr] sb blomsterbinder/-handler. bouquetin [buktE˜ ] sb m springbukk. bouquin [bukE˜ ] sb m gammel bok; (fam) bok. bouquiner [bukine] v1 (fam) lese. bouquiniste [bukinist] sb f/m antikvarbokhandler. bourbe [burb] sb f dynn, gjørme, slam. bourbeux m [burbø], bourbeuse f [burbøz] adj gjørmete, sølete. bourbier [burbje] sb m gjørmehull; (fig) uføre, hengemyr. bourde [burd] sb f grov feil/tabbe. bourdon [burdO˜ ] sb m 1 (zo) humle; 2 (fam) humørsyke. bourdonnement [burdOnma˜] sb m surr(ing). bourdonner [burdOne] v1 surre, summe. bourg [bur] sb m kjøpstad, markedsby; småby. bourgade [burgad] sb f liten by, landsby. bourgeois1 m [burZwa], bourgeoise f [burZwaz] adj borgerlig; cuisine bourgeoise god hverdagskost. bourgeois2 m, bourgeoise f sb borger (hist av tredjestanden, nå middelstanden). bourgeoisie [burZwazi] sb f borgerskap, middelklasse.

65

A B C D E

bourgeon bourgeon [burZO˜ ] sb m 1 knopp; étre en ~s stå i knopp; 2 kvise. bourgeonner [burZOne] v1 sette/skyte knopp(er); knoppes. bourgogne [burgOV] sb m vin fra Bourgogne, burgundervin. bourguignon [burgiVO˜ ] adj fra Bourgogne; (mat) b{uf ~ okseragu med løk og rødvin. bourlinguer [burlE˜ ge] v1 1 (sjø) stampe (mot vind og strøm); 2 flakke omkring. bourrade [burad] sb f dytt, puff. bourrage [buraZ] sb m propping, stapping; polstring, stopping; ~ de crâne propaganda, hjernevask. bourrasque [burask] sb f vindkule, stormkast. bourratif m [buratif], bourrative f [burativ] adj (fam) tungt fordøyelig, mettende. bourreau (fl bourreaux [buro]) sb m 1 bøddel; 2 a) mobber, plageånd; ~ d’enfants barnemishandler; b) ~ des cœurs kvinnebedårer; forfører, hjerteknuser. bourre [bur] sb f 1 (ull)hår; floss, lo; 2 fyll, stopp; 3 (fam) être en ~ være forsinket (for sent ute, på etterskudd etc); 4 sb m (fam) purk (dvs politimann). bourré m, bourrée f [bure] adj proppfull, stappfull; ~ à éclater sprekkeferdig; (fam) full (dvs beruset). bourrelet [burlE] sb m 1 tetningslist; polstring, utforing; 2 bilring, fettvalk. bourrelier [bur´lje] sb m salmaker. bourrer [bure] v1 proppe, stappe; polstre, stoppe; ~ de coups denge/slå løs på, jule opp;~ de coups de pied sparke voldsomt; ~ la pipe stappe pipen; ~ le crâne de snakke hull i hodet på; se ~ de gâteaux proppe seg med kaker. bourriche [buriS] sb f kurv (uten hank). bourrique [burik] sb f 1 hunn-esel; 2 (fam) tomsing, tosk; 3 (fam) purk, angiver. bourru m, bourrue f [bory] adj 1 grov, ru; 2 barsk, bister; gretten, grinete. bourse [burs] sb f 1 (penge)pung; 2 penger; stipend; friplass; 3 (handel) børs; jouer à la Bourse spekulere/ spille på børsen; 4 fl (anat) pung, scrotum. boursier m [bursje], boursière f [bursjEr] sb 1 elev/student med friplass/stipend; 66

bouton 2 børsspekulant. boursouflé m, boursouflée f [bursufle] adj 1 hoven, oppblåst; 2 (fig) svulstig (om tekst, stil). bousculade [buskylad] sb f dytt(ing), knuffing; jag, mas; trengsel; l’heure de la ~ rushtid. bousculé m, bousculée f [buskyle] adj forkavet, oppjaget; endevendt. bousculer [buskyle] v1 1 dytte, knuffe; jage, mase, stresse; trenge; 2 endevende; kaste hulter til bulter. bouse [buz] sb f kumøkk, (natur)gjødsel. bousiller [buzije] v1 1 sjuske, slurve med; 2 (fam) a) forkludre, spolere; b) smadre; c) kverke (dvs drepe). boussole [busOl] sb f kompass; (fam) perdre la ~ tape hodet, miste fatningen. boustifaille [bustifAj] sb f (fam) mat(bit); noe i livet. bout [bu] sb m 1 ende, slutt; à ~ utslitt; ~ à ~ ende mot ende; butt i butt; ~ du monde verdens ende; au ~ de dix minutes etter ti minutter/ti minutters forløp; au ~ de la route ved enden av veien; (fig) ved veis ende; de ~ en ~ fra den ene enden til den andre; fra ende til annen; être à ~ de souffle ikke ha mer pust igjen (dvs være svært andpusten); venir à ~ de quelque chose komme til veis ende (dvs lykkes) med noe; 2 tipp, tupp; ende, stump; ~ de cigarette sigarettstump; ~ du nez nesetipp; avoir quelque chose sur le ~ de la langue ha noe på tungen; savoir sur le ~ du doigt kunne på fingrene; 3 bit, stump; un ~ de jardin en hageflekk; faire un ~ de toilette stelle seg litt. boutade [butad] sb f 1 (plutselig) innfall; grille, nykke; 2 vittighet, vits. boute-en-train [buta˜trE˜ ] sb m muntrasjonsråd, festens midtpunkt. bouteille [butEj] sb f flaske; ~ à gaz gassflaske; ~ thermos termosflaske; mettre en ~s fylle/tappe på flasker; une ~ de vin en flaske vin. boutique [butik] sb f butikk; atelier, verksted; avoir/tenir ~ drive butikk; fermer ~ stenge butikken (dvs avvikle forretningen/foretagendet); parler ~ snakke fag/forretninger. boutiquier m [butikje], butiquière f [butikjEr] sb butikkeier; esprit ~ kjøpmannsånd. bouton [butO˜ ] sb m 1 knapp (også om skalaknapp, trykknapp etc); knast, knott; ~ de manchettes mansjettknapp; appuyer sur le ~ trykke på knappen; recoudre un ~ sy i en knapp; tourner le ~ skru/vri på knappen (f.eks. på en radio); 2 (blomster)knopp; ~ d’or smørblomst; 3 kvise, vorte.

boutonner boutonner [butOne] v1 1 knappe igjen; ma nouvelle blouse se boutonne par derrière den nye blusen min knappes/er til å knappe i ryggen; 2 sette knopp. boutonneux m [butOnø], boutonneuse f [butOnøz] adj kvisete. boutonnière [butOnjEr] sb f knapphull. bouton-pression [butO˜ prEsjO˜ ] sb m trykknapp. bouture [butyr] sb f avlegger, stikling. bouvreuil [buvr{j] sb m (zo) dompapp. bovin m [bOvE˜ ], bovine f [bOvin] adj okse-, ku-, kveg-. box (fl boxes) [bOks] sb m 1 spiltau; avlukke; (prøve)rom; ~ des accusés tiltalebenk; 2 garasjeplass. boxe [bOks] sb f boksing. boxer1 [bOksEr] sb m (zo) bokser (dvs hunderasen). boxer2 [bOkse] v1 bokse. boxeur m [bOks{r], boxeuse f [bOksøz] sb bokser. boyau (fl boyaux) [bwajo] sb m 1 tarm; fl innvoller; 2 gruvegang; (mil) løpegrav; 3 pariserdekk (til racersykkel). boycotter [bOjkOte] v1 boikotte.

BP [bepe] sb f = boîte postale postboks. bracelet [braslE] sb m armbånd, armring; lærmansjett. bracelet-montre [braslæmO˜ tr] sb m armbåndsur. braconner [brakOne] v1 drive krypskytteri. braconnier [brakOnje] sb m krypskytter. brader [brade] v1 selge billig. braderie [bradri] sb f gatesalg; bruktmarked; loppemarked. braguette [bragEt] sb f buksesmekk, gylf. brai [brE] sb m bek, tjære. braillard1 m [brAjar], braillarde f [brAjard] adj bråkete. braillard2 m, braillarde f sb skrikhals. braille [braj] sb m blindeskrift. brailler [brAje] v1 skrike, vræle. braire [brEr] v73 1 skryte (om esel); 2 (fam) skrike, skråle. braise [brEz] sb f glo; yeux de ~ brennende/ glødende øyne. braiser [breze] v1 koke over svak varme med lokk. bramer [brame] v1 brøle (om hjort). brancard [brA˜ kar] sb m (syke)båre. brancardier [brA˜ kardje] sb m portør, sykebærer. branche [brA˜ S] sb f 1 gren; jeune/petite ~ kvist; 2 avgrening (og om bransje, fag, linje, seksjon, sektor etc); avoir de la ~ være av god ætt; være elegant/flott; 3 bein (på passer, fotostativ etc); stang (på briller);

brassée 4 (fam) kamerat, kompis. branchement [brA˜ SmA˜ ] sb m forgrening; tilkopling; faire des ~s koble (ledninger). brancher [brA˜ Se] v1 (elek etc) knytte/koble til, skru på; sette i forbindelse med; être branché følge med, forstå, være «med», være forut for sin tid, være i skuddet. branchies [brA˜ Si] sb f fl (zo) gjeller. brandade [brA˜ dad] sb f (mat) torskerett med olje og hvitløk. brandir [brA˜ dir] v2 svinge (dvs fekte, svinge, veive med). brandon [brA˜ dO˜ ] sb m (brann)fakkel; urostifter. branlant m [brA˜ lA˜ ], branlante f [brA˜ lA˜ t] adj ristende; ustø, vaklende; falleferdig, vaklevoren. branler [brA˜ le] v1 1 riste (og riste på); rokke/rugge på; nikke (hode); 2 vakle; være ustø/løs; 3 (fam) se ~ onanere. braquage [brakaZ] sb m 1 svingradius (på bil/fly); 2 (fam) væpnet ran. braque [brak] adj skrullete, smårar. braquer [brake] v1 1 rette mot (blikk, kikkert, våpen etc); ~ son regard sur feste blikket på; ~ un fusil sur sikte på med et gevær; 2 dreie/vri (på bilratt etc); svinge; 3 (fam) stjele, rane. braqueur [brak{r] sb m ransmann, forbryter. bras [bra] sb m 1 arm; overarm; fl favn; ~ dessus, ~ dessous arm i arm; à ~ hånd-; med håndkraft; à ~ ouverts med åpne armer/åpen favn; à ~ tendu på strak arm; donner/offrir le ~ à quelqu’un gi/tilby noen armen (til hjelp, støtte); étre le ~ droit du patron være sjefens høyre hånd; ~ ballants med hengende armer; 2 armlene; 3 arm (på kors, kran, lysestake etc); 4 fl arbeidskraft, mannskap. brasage [brazaZ] sb m lodding, sveising. braser [braze] v1 lodde, sveise. brasier [brazje] sb m 1 flammehav, inferno; 2 (fig) glød, hete. bras-le-corps [bralkOr] à ~ rundt livet; saisir qn à ~ ta rundt livet på noen. brassage [brasaZ] sb m 1 ølbrygging; 2 blanding, miksing. brassard [brasar] sb m armbind. brasse [bras] sb f 1 (gml) favn (som lengdemål); fang(e); 2 brystsvømming; svømmetak; ~ papillon butterfly(svømming). brassée [brase] sb f fang(e), favn.

67

A B C D E

brasser brasser [brase] v1 1 brygge (øl); (fig) brygge/røre sammen; 2 blande, mikse, smelte sammen (om folkeslag); røre, vispe; (om kort) stokke. brasserie [brasri] sb f 1 bryggeri; 2 restaurant, ølstue. brassière [brasjEr] sb f 1 babyskjorte; (Canada) bh; 2 redningsvest. brasseur m [bras{r], brasseuse f [brasøz] sb 1 ølbrygger; 2 (sport) brystsvømmer. bravache [bravaS] sb m skrytepave, storskryter. bravade [bravad] sb f dumdristighet; trass. brave [brav] adj 1 plassert foran sb kjekk; bra, skikkelig; de ~s gens bra folk/mennesker; un brave type en kjekk kar; 2 plassert etter sb modig, tapper; une femme ~ en tapper kvinne; 3 som sb: faire le ~ kjekke seg; spille modig. bravement [bravmA˜ ] adv 1 modig, tappert; 2 besluttsomt, energisk. braver [brave] v1 trasse, trosse, utfordre. bravo [bravo] sb m bravo(rop). bravoure [bravur] sb f mot, tapperhet; bravur. break [brEk] sb m stasjonsvogn. brebis [br´bi] sb f (zo) søye, (hunn)sau; ~ galeuse tvilsom type; la ~ galeuse de la famille familiens sorte får. brèche [brES] sb f bresje; hull, åpning; hakk, skår; se mettre à la ~ pour quelqu’un gå i bresjen for noen. bredouille [br´duj] adj tomhendt; som adv med uforrettet sak; uten å ha oppnådd noe. bredouiller [br´duje] v1 sluke (ordene); snakke fort og utydelig; snøvle, stamme, stotre. bref1 m [brEf], brève f [brEv] adj 1 kort (dvs kortfattet, kortvarig etc); en bref i korthet; soyez bref fatt Dem i korthet; 2 kortvokst; liten (av vekst). bref2 adv kort sagt; kort og godt. breloque [br´lOk] sb f anheng (på armbånd), dingeldangel. brème [brEm] sb f (zo) brasme (fisk).

Brésil [brezil] m Brasil. brésilien1 m [breziljE˜ ], brésilienne f [breziljEn] adj brasiliansk.

Brésilien2 m, Brésilienne f sb brasilianer.

Bretagne [br´taV] f Bretagne. bretelle [br´tEl]] sb f 1 bæresele, pakksele; ~ de fusil geværrem; 2 fl seler; bukseseler; skulderstropper; 3 pens, sporveksel; 4 av-/innkjørsel på motorvei. breton1 m [br´tO˜ ], bretonne f [br´tOn] adj bre68

brillant tagnsk, fra Bretagne; le breton bretonsk språk.

Breton2 m, Bretonne f sb bretagner, person fra Bretagne. bretteur [bret{r] sb m slåsskjempe. breuvage [br{vaZ] sb m brygg, drikk; ~ magique trylledrikk. brevet [br´vE] sb m 1 eksamensbevis, vitnemål, diplom; ~ d’apprentissage lærlingebrev; 2 utnevnelsesbrev; 3 (oppfinner) patent. breveté m, brevetée f [br´vte] adj patentbeskyttet. breveter [br´vte] v42 patentbeskytte; ta patent på. bréviaire [brevjEr] sb m bønnebok. bribes [brib] sb f fl brokker, bruddstykker, smuler; (mat)rester. bric-à-brac [brikabrak] sb m skrap, skrot; marchand de ~ marsjandisehandler, skraphandler. brick [brik] sb m (sjø) brigg. bricolage [brikOlaZ] sb m hobbyarbeid; mekking, pusling, småjobbing. bricole [brikOl] sb f 1 trekksele; 2 bagatell, ubetydelighet; liten jobb. bricoler [brikOle] v1 drive med hobbyarbeid; mekke, pusle, småjobbe; ~ sa voiture mekke på bilen. bricoleur m [brikOl{r], bricoleuse f [brikOløz] sb hobbyarbeider; person som driver med småjobbing. bride [brid] sb f 1 beksel, tømme; à ~ abattue, à toute ~ i fullt firsprang; (fig) med frie tøyler; 2 hempe, stropp. brider [bride] v1 1 beksle (hest); 2 (fig) tøyle; stramme tøylene; stramme (om klær); yeux bridés skjeve øyne. bridge [bridZ] sb m 1 bridge (kortspill); 2 (tann)bro. brièvement [brijEvmA˜ ] adv kort og godt. brièveté [brijEvte] sb f korthet, kortfattethet. brigade [brigad] sb f (mil etc) brigade; arbeidsstokk, arbeidslag. brigadier [brigadje] sb m 1 (mil) brigadegeneral/-sjef; (kavaleri)korporal; underoffiser; 2 overkonstabel (i politiet). brigand [brigA˜ ] sb m røver, overfallsmann; histoires de ~s røverhistorier. brigandage [brigA˜ daZ] sb m røveri; plyndring, ran; (fig) kjeltringstrek. brigue [brig] sb f intrige(r); renke(r), renkespill. briguer [brige] v1 intrigere (for å oppnå noe); trakte etter. brillant m [brijA˜ ], brillante f [brijA˜ t] adj glitrende,

briller strålende; (fig) briljant, lysende. briller [brije] v1 funkle, glitre, stråle; lyse, skinne; (fig) briljere; ~ par son absence glimre ved sitt fravær. brimade [brimad] sb f sjikane, forfølgelse, trakassering, trakasseri. brimer [brime] v1 sjikanere, plage, trakassere. brin [brE˜ ] sb m 1 trevl, tråd; strå; (liten) kvist; ~ de persil persillekvast; 2 (fig) grann, smule; anelse, snev. brindille [brE˜ dij] sb f tørr kvist; fl kvist og kvas. brio [brijo] sb m (mus) iver, glans, glød. brioche [brijOS] sb f (mat) brioche (en slags hvetebolle); prendre de la ~ få mage. brique [brik] sb f 1 murstein, teglstein; 2 (fam) 10 000 francs. briqueterie [briktri] sb f teglverk. briquer [brike] v1 blankpusse, polere. briquet [brikE] sb m sigarettenner, lighter; ~ de bureau bordlighter. briquette [brikEt] sb f (kull)brikett. bris [bri] sb m brudd (etc, jf briser), knusing. brisant [brizA˜ ] sb m blindskjær, brenning, bølgebryter. brise [briz] sb f bris. brise-glace [brizglas] sb m isbryter. brise-lames [brizlam] sb m bølgebryter, molo. briser [brize] v1 1 bryte; brekke, knekke, ødelegge; knuse; ~ le cœur de quelqu’un knuse noens hjerte; ~ toute résistance knuse all motstand; ~ une porte bryte opp/sprenge en dør; 2 vr: se ~ knuses; bli knust; gå i stykker; se ~ la jambe brekke beinet. brise-tout [briztu] sb m (fam) klossmajor. briseur m [briz{r], briseuse f [brizøz] de grève sb streikebryter. brise-vent [brizva˜] sb m vindskjerm, hekk som gir ly. britannique1 [britanik] adj britisk.

Britannique2 sb m/f brite. broc [bro] sb m (vann)mugge. brocante [brOkA˜ t] sb f skraphandel, brukthandel. brocanter [brOkA˜ te] v1 handle med bruktting. brocanteur m [brOkA˜ t{r], brocanteuse f [brOkA˜ tøz] sb brukthandler. brocart [brOkar] sb m brokade. broche [brOS] sb f 1 (steke)spidd; faire cuir à la ~ steke på spidd; 2 a) bolt; nagle, stift; plugg; b) heklenål, strikkepinne; 3 brosje, nål. broché [brOSe] adj heftet (om bøker). brochet [brOSE] sb m (zo) gjedde. brochette [brOSEt] sb f grillspyd. brochure [brOSyr] sb f brosjyre.

broussaileux brodequin [brOdkE˜ ] sb m (snøre)støvel. broder [brOde] v1 brodere; (fig) utbrodere. broderie [brOdri] sb f broderi. broncher [brO˜ Se] v1 snuble (om hest); sans ~ uten å reagere (fortrekke en mine, blunke, kny, mukke, vakle etc). bronchite [brO˜ Sit] sb f (med) bronkitt. bronze [brO˜ z] sb m bronse; bronsefigur/-statue. bronzé m, bronzée f [brO˜ ze] adj bronsebrun, -farget; solbrent, solbrun. bronzer [brO˜ ze] v1 bronsere; (også vr: se ~) sole seg (for å bli brun). brosse [brOs] sb f 1 børste; ~ à chaussures skobørste; ~ à cheveux hårbørste; ~ à dents tannbørste; ~ à habits klesbørste; 2 kost; ~ à barbe barberkost; ~ à peintre malerkost, -pensel. brosser [brOse] v1 1 børste, skrubbe; ~ un cheval strigle en hest; se ~ les dents pusse tennene; 2 (fig) skissere, fremstille. brosserie [brOsri] sb f børstebinderi. brouette [bruEt] sb f trillebår. brouhaha [bruaa] sb m halloi; skrik og skrål; bråk, leven. brouillage [brujaZ] sb m 1 sammenblanding, røre; virvar; 2 (radio) forstyrrelse (både om tilfeldig, atmosfærisk forstyrrelse og om forsettlig forstyrrelse fra poste (de) ~ støysender). brouillamini [brujamini] sb m forvirring; rot, uorden. brouillard [brujar] sb m tåke; (fig) uklarhet; être dans le ~ være i villrede; være omtåket/beruset; il fait du ~ det er tåke (ute). brouille [bruj] sb f splid, uenighet, strid; spent forhold; être en ~ avec være på kant med; une petite ~ en knute på tråden. brouiller [bruje] v1 1 blande (rote, røre etc) sammen; œufs brouillés eggerøre; 2 forstyrre (spesielt radiosending); bringe uorden i; 3 skape splid/uvennskap mellom; 4 vr: se ~ a) bli uklar; le temps se brouille det skyer over; b) bli uvenner; il s’est brouillé avec son père han er røket uklar med faren sin. brouilleur [bruj{r] sb m støysender. brouillon1 m [brujO˜ ], brouillonne f [brujOn] adj forvirret, rørete; uklar. brouillon2 sb m kladd, utkast. broussaille [brusAj] sb f fl busker, kratt; snar; cheveux en ~ bustete/ustelt hår. broussaileux m [brusajø], broussaileuse f [brusajøz] adj 1 krattbevokst; 2 buskete; bustete, ustelt.

69

A B C D E

brousse brousse [brus] sb f krattskog. brouter [brute] v1 1 gresse, beite; 2 (tekn) hakke, rykke. broutille [brutij] sb f bagatell, ubetydelighet. broyé [brwaje] adj knust, tilintetgjort. broyer [brwaje] v14 1 (fin)knuse, pulverisere; male; 2 (fig) ødelegge; ~ du noir gruble. bru [bry] sb f (gml) svigerdatter. bruant [bryA˜ ] sb m (busk)spurv. brucelles [brysEl] sb f fl pinsett. brugnon [bryVO˜ ] sb m (bot) nektarin. bruine [brÁin] sb f duskregn, yr. bruiner [brÁine] v1 duskregne, yre. bruire [brÁir] v upersonlig suse; bruse, rasle; il bruit det bruser. bruissement [brÁismA˜ ] sb m sus(ing); brus(ing), rasling. bruit [brÁi] sb m 1 bråk, støy; ~ de fond bakgrunnsstøy; à grand ~ (også) med brask og bram; beaucoup de ~ pour rien mye bråk/stor ståhei for ingenting; faire du ~ bråke; (fig) protestere høylytt; 2 rykte; faire courir un ~ sette ut et rykte. bruitage [brÁitaZ] sb m lydeffekter, lydkulisser. brûlant m [brylA˜ ], brûlante f [brylA˜ t] adj brennende; glohet; lidenskapelig; sujet brûlant, question brûlante brennende tema/spørsmål. brûlé m, brûlée f [bryle] adj 1 brent, svidd; 2 (fig) avslørt. brûle-pourpoint [brylpurpwE˜ ] adv: à ~ på kloss hold; (fig) like ut (dvs uten omsvøp, utenomsnakk). brûler [bryle] v1 1 a) brenne (og forbrenne, brenne opp); svi; le feu brûle dans la cheminée det (dvs ilden, varmen) brenner på peisen; b) brenne; ~ de désir/ d’impatience brenne av begjær/av utålmodighet; tu brûles! vous brûlez! tampen brenner!

2 fare (og kjøre, suse etc) forbi; hoppe over; ignorere, overse; ~ le feu rouge kjøre på rødt (lys); 3 vr: se ~ brenne seg; se ~ les doigts brenne fingrene (sine) (fig) = få en smekk når en har gjort noe dumt, galt. brûleur [bryl{r] sb m brenner. brûlure [brylyr] sb f 1 brannsår; 2 varme, hete; ~s d’estomac halsbrann. brume [brym] sb f tåke(dis). brumeux m [brymø], brumeuse f [brymøz] adj disig, tåket. ˜ ], brune f [bryn] adj brunfarget; brun1 m [brœ mørk(håret). brun2 sb m 1 brunt (farge); 70

buissonnier 2 mørkt øl.

Brunei [brynei] m Brunei (stat i Asia). brunir [brynir] v2 brune. brusque [brysk] adj 1 brå, plutselig; 2 avvisende, brysk. brusquement [brysk´mA˜ ] adv plutselig, brått. brusquer [bryske] v1 1 påskynde; 2 behandle noen røft. brut m [bry], brute f [bryt] adj 1 rå, ubearbeidet; (om diamanter etc) uslipt; (om champagne) tørr; 2 brutto; produit national brut bruttonasjonalprodukt. brutal m (fl brutaux [bryto]), brutale f [brytal] adj brutal, hensynsløs, voldsom. brutaliser [brytalize] v1 mishandle. brutalité [brytalite] sb f brutalitet. brute [bryt] sb f bølle, brutal/hensynsløs person; villdyr, umenneske. bruyamment [brÁijamA˜ ] adv bråkete, støyende. bruyant m [brÁijA˜ ], bruyante f [brÁijA˜ t] adj bråkete, støyende; høyrøstet; (fig) iøynefallende. bruyère [brÁijEr] sb f (bot) lyng (og lynghei, mo). bu m, bue f [by] perfektum partisipp av boire. buanderie [bÁA˜ dri] sb f vaskekjeller, vaskerom. bubon [bybO˜ ] sb m (med) byll. bûche [byS] sb f 1 vedtre; kabbe, kubbe; ~ de Noël rullekake med form som en vedkubbe (dessert til jul); 2 (fig) kloss, kløne: dumskalle. bûcher1 [bySe] sb m 1 vedskjul; 2 vedstabel; (kjetter)bål; monter sur le ~ bestige bålet (dvs bli brent levende, som straff). bûcher2 v1 jobbe, slite; pugge. bûcheron [bySrO˜ ] sb m skogsarbeider, tømmerhugger. bûcheur m [byS{r], bûcheuse f [bySøz] sb arbeidsjern, sliter; pugghest. bucolique [bykOlik] adj hyrde(dikt), idyllisk, landlig. budget [bydZE] sb m budsjett. budgétaire [bydZetEr] adj budsjettmessig, budsjett-, finans-. budgétiser [bydZetize] v1 budsjettere. buée [bÁe] sb f dugg (på vindusrute etc), damp; kondens. buffet [byfE] sb m buffet, skjenk; koldtbord. buffle [byfl] sb m bøffel(okse). buisson [bÁisO˜ ] sb m buskas; kratt, småskog. buissonnier m [bÁisOnje], buissonnière f [bÁisOnjEr] adj 1 busk-, kratt-, skogs-; 2 faire l’école buissonnière skulke, (hist) holde hemmelig skole i skogen av politiske/religiøse grunner).

bulbe bulbe [bylb] sb m 1 (blomster)løk, (rot)knoll; 2 løkformet kuppel (som f.eks. på russiske kirker). bulbeux m [bylbø], bulbeuse f [bylbøz] adj løkformet. bulgare1 [bylgar] adj bulgarsk.

Bulgare2 sb m/f bulgarer.

Bulgarie [bylgari] f Bulgaria. bulle [byl] sb f 1 boble, snakkeboble; (luft)blære; faire des ~s de savon blåse såpebobler; 2 (med) kuvøse; 3 bulle (dvs pavelig forordning); ~ d’excommunication bannbulle. bulletin [byltE˜ ] sb m 1 bulletin, kommuniké; karakterbok, karakterutskrift; (offentlig) kunngjøring; ~ de santé legebulletin; ~ météorologique værmelding; 2 kvittering; 3 ~ de vote stemmeseddel; ~-réponse svarkupong; ~ de loto lottokupong. buraliste [byralist] sb f/m især tobakkshandler (som også har bevilling for salg av frimerker). bure [byr] sb f vadmel. bureau, fl bureaux [byro] sb m 1 skrivebord; 2 kontor (både offentlig og privat); byrå; ~ de location billettluke (på teater etc); ~ de placement arbeidskontor; ~ de poste postkontor; ~ de tabac (autorisert) tobakksforretning (jf buraliste); ~ de vote valglokale; le Deuxième Bureau etterretningstjenesten. bureaucrate [byrokrat] sb f/m byråkrat. bureaucratie [byrokrasi] sb f byråkrati. bureaucratique [byrokratik] adj byråkratisk. bureautique [byrotik] sb f moderne kontorteknologi, kontorautomasjon (IT). burette [byrEt] sb f 1 flakong; liten flaske; 2 oljekanne. burin [byrE˜ ] sb m gravstikke, radernål. buriné m, burinée f [byrine] adj gravert; (om ansikt) markert. buriner [byrine] v1 gravere, radere; meisle (metall).

Burkina(-Faso) [byrkina(faso)] m Burkina Faso. burkinabé1 [byrkinabe] adj burkinsk.

Burkinabé2 sb m/f burkiner, person fra Burkina. burundais1 m [burundE], burundaise f [burundEz] adj burundisk.

Burundais2 m, Burundaise f sb burundier, person fra Burundi.

Burundi [burundi] m Burundi. bus [bys] sb m buss. busard [byzar] sb m (zo) myrhauk. buse [byz] sb f 1 rør, dyse, luftekanal;

buveur 2 (zo) musvåk. busqué m, busquée f [byske] adj krum; nez busqué haukenese. buste [byst] sb m overkropp; byste. but [by(t)] sb m 1 mål (å arbeide, streve mot); formål, siktemål; arriver la première/le premier au ~ komme først i mål; avoir pour ~ ha som mål; ha til hensikt; dans le ~ de . . . i den hensikt/med det mål å . . . ; de ~ en blanc rett på sak; être loin du ~ være langt fra målet; 2 (sport) mål; gardien de ~ målvakt, -vokter; keeper; marquer un ~ lage/score et mål; gagner par quatre ~s à un vinne med fire mål mot ett. butane [bytan] sb m butangass. buté [byte] m, butée [byte] f adj gjenstridig, sta. butée [byte] sb f 1 støttemur; 2 (tekn) stoppekrage. buter [byte] v1 1 butte (contre mot); støte (borti med foten); snuble (à, sur over); ~ contre quelque chose støte mot noe; ~ sur un problème støte på et problem; 2 vr: se ~ ta spenntak; se ~ à støte mot; 3 (fam) ekspedere, kverke (dvs drepe). buteur [byt{r] sb m (sport) målskårer. butin [bytE˜ ] sb m bytte, rov; (fig) utbytte. butiner [bytine] v1 1 samle/suge honning; 2 samle, sanke (litt her og litt der). butoir [bytwar] sb m buffer (jernbane); stopper, stoppekloss. butor [bytOr] sb m 1 bølle, grobian; 2 (zo) rørdrum (fugl). butte [byt] sb f haug, høyde, topp, ås, kolle; ~ de tir jordvoll med skyteskiver; être en ~ à være utsatt for. butter [byte] v1 1 = buter; 2 hyppe, legge jord rundt plante. buvable [byvabl] adj drikkelig, egnet som drikk; som kan drikkes (jf potable). buvant m [byva˜], buvante f [byva˜t] presens partisipp av boire. buvard [byvar] sb m trekkpapir; skriveunderlag. buvette [byvEt] sb f bar; (liten) kafé/restaurant. buveur m [byv{r], buveuse f [byvøz] sb bargjest; dranker, en som drikker, svirebror, begersvinger.

71

A B C D E

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 487

I – Franske verb Verb er ord som betegner handlinger eller tilstander.

1 - Former

Franske verb har tre former som ikke bøyes i person og tall: infinitiv, presens partisipp og perfektum partisipp.

Infinitiv Infinitiv har ikke infinitivsmerke (som norsk å), men står ofte med en preposisjon, særlig à eller de.

Presens partisipp Presens partisipp ender alltid på -ant (på norsk -ende, hoppende, syngende etc). Presens partisipp er ubøyelig.

Gerundium, fransk gérondif, lages av preposisjonen en + presens partisipp. Bøyes ikke. Brukes for å uttrykke – samtidighet med en annen handling: il mange en regardant la télé han spiser mens han ser på tv – for å uttrykke middel: en travaillant dur je suis devenu un bon élève ved å arbeide hardt er jeg blitt en god elev Perfektum partisipp Perfektum partisipp kan i enkelte tilfeller få tillegg av -e i hunkjønn og -s i flertall (f.eks. ved hjelpeverbet être), men bøyes ikke i person og tall. I sammensatte tider som f.eks. passé composé (perfektum), er det hjelpeverbet som bøyes i person og tall, ikke partisippet (j´ai regardé, tu as regardé, il a regardé, nous avons regardé etc.).

2 - Tider

Alle tidene er bygd på formene over, og tidene samsvarbøyes med subjektet i person (1., 2. eller 3. person) og i tall (entall eller flertall).

Présent Presens brukes om – det som skjer nå: je lis jeg leser – det som pleier å skje: je chante chaque jour jeg synger hver dag – en allmenn sannhet: le soleil brille solen skinner Imparfait Preteritum brukes om – handling som ikke var avsluttet: il mangeait han holdt på å spise – beskrivelse, hvordan noe så ut etc: il était mince han var tynn – gjentagelse og vane, det som pleide å skje: il travaillait chaque jour han arbeidet hver dag Passé composé Passé composé tilsvarer norsk perfektum, men brukes ofte der vi på norsk bruker preteritum – brukes om – enkeltstående, avsluttede handlinger i fortid: il est parti hier han reiste i går – noe som skjedde mens noe annet foregikk: il prenait son bain quand on a frappé à la porte han holdt på å bade da det banket på døren

487

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 488

verb Passé simple Passé simple brukes bare i skriftlig, litterær stil i stedet for passé composé.

Plus-que-parfait Pluskvamperfektum brukes for å vise at noe hadde skjedd før noe annet skjedde i fortid: elle était partie quand je suis arrivé hun hadde gått da jeg kom Futur simple Futurum brukes – om fremtid: nous viendrons demain vi skal komme i morgen – i betingelsessetninger med si: s’il peut, il viendra hvis han kan, kommer han Futur proche Futur proche – nær fremtid – dannes ved presens av aller og hovedverbet i infinitiv: je vais sortir dans deux minutes jeg skal gå ut om to minutter Conditionnel Kondisjonalis brukes – om en fremtidig handling i fortid: hier ils ont dit qu’ils viendraient i går sa de at de skulle komme – i høflighetsuttrykk: je voudrais une glace svp jeg skulle gjerne ha en is – i betingelsessetning med si: s’il pouvait, il viendrait hvis han kunne, ville han komme Impératif Imperativ brukes til å uttrykke ordre eller oppfordring: Viens ici! Kom hit!

Subjonctif Konjunktiv brukes – til å uttrykke følelser, sinnsstemning, tvil, vilje, beklagelse og undring: je ne crois pas qu’il vienne jeg tror ikke han kommer – ved en del upersonlige uttrykk, f.eks: il faut que, il est nécessaire que, il vaut mieux que, il est temps que, il est important que etc.; il faut que tu le fasses du må gjøre det – etter en del adverbiale konjunksjonsuttrykk, f.eks: avant que – før, bien que – selv om, de façon que – slik at, jusqu’à ce que - inntil, pourvu que – forutsatt at, quoique – selv om, sans que – uten at

3 - Verbbøyning

De regelrette verbene – og store deler av de uregelrette – blir bøyd etter et fast mønster som bygger på grunnformene og tillegg av faste endinger.

I noen tider blir stammen av verbet (dvs. infinitiv minus endingene -er, -ir, -re) brukt, i andre tider blir hele infinitiven brukt, og i de sammensatte tidene blir perfektum partisipp brukt sammen med hjelpeverb.

Når vi bøyer verbet a verbo bruker vi grunnformene: infinitiv (donner), presens partisipp (donnant), perfektum partisipp (donné).

Gruppe 1: verb på -er donner - donnant - donné Gruppe 2: verb på -ir finir - finissant - fini Gruppe 3: verb på -re vendre - vendant - vendu Présent (nåtid): stammen + følgende endinger 1) verb på -er 2) verb på -ir -e -is -es -is -e -it -ons -issons -ez -issez -ent -issent 488

3) verb på -re -s -s - (ingen ending) -ons -ez -ent

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 489

verb Imparfait (fortid): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir -ais -issais -ais -issais -ait -issait -ions -issions -iez -issiez -aient -issaient

3. verb på -re -ais -ais -ait -ions -iez -aient

Passé simple (fortid): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir -ai -is -as -is -a -it -âmes -îmes -âtes -îtes -èrent -irent

3. verb på -re -us -us -ut -ûmes -ûtes -urent

Futur (fremtid): infinitiv + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir -ai -ai -as -as -a -a -ons -ons -ez -ez -ont -ont

3. verb på -re -ai -as -a -ons -ez -ont

Huskeregel: Disse endingene er lik verbet avoir i presens, unntatt avons og avez.

Conditionnel (fortidsfremtid): infinitiv + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -re -ais -ais -ais -ais -ais -ais -ait -ait -ait -ions -ions -ions -iez -iez -iez -aient -aient -aient .

Huskeregel: Disse endingene er lik endingene i imparfait NB! Endevokalen -e i 3. gruppe faller bort foran endingene i futur og conditionnel Impératif (bydeform): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir -e -is -ons -issons -ez -issez

3. verb på -re -s (noen ureg. får -e) -ons -ez

Subjonctif présent (presens konjunktiv): stammen + følgende endinger 1. verb på -er 2. verb på -ir 3. verb på -re -e -isse -e -es -isses -es -e -isse -e -ions -issions -ions -iez -issiez -iez -ent -issent -ent

489

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 490

verb

Hvordan finne frem til riktig verbbøyning?

I en ordbok er det infinitiven av et verb som står som oppslagsord. I denne ordboka er infinitiven av verbene merket med et tall som viser hvilket bøyningsmønster det har, v3 betyr at verbet bøyes som verbene i gruppe 3, men står det v7 må du slå opp på gruppe 7 for å finne bøyningsmønsteret.

I presens er alle mønsterverbene bøyd i alle personer både entall og flertall, ellers er bare 1.person entall brukt hvis bøyningene ellers er regelmessige, f.eks de faste endingene i imparfait, futur og conditionnel. I passé composé og plus-que-parfait er det bare hjelpeverbet som skal bøyes i person og tall.

Er du usikker på de regelmessige endingene, så sjekk endingene på forrige side.

NB! De aller fleste verb er regelmessige, og nesten alle bøyes etter gruppe 1.

Gruppe 1: alle regelmessige verb på -er Gruppe 2: alle regelmessige verb på -ir Gruppe 3: alle regelmessige verb på -re Lær deg disse tre gruppene med en gang, så sparer du tid!

Er tallet bak infinitiven høyere enn 3, vet du med en gang at verbet har uregelmessigheter. Er du usikker på bøyningen, slår du bare opp på riktig gruppe og sjekker.

Refleksive verb

Står det vr + et tall, betyr det at verbet er refleksivt og må ha med det refleksive pronomen se (husk du må bøye i kjønn og tall; je..me, tu..te, il..se, nous..nous, vous..vous, ils...se). Mange verb har både en refleksiv og en ikke-refleksiv bruk, står det se ~ betyr det at verbet brukes refleksivt.

Nedenfor finner du bøyningsmønsteret for refleksive verb. Ikke alle refleksive verb hører til gruppe 1 som laver, men alle bruker refleksive pronomen likt, og alle har hjelpeverbet être.

Husk at partisippet skal ha ekstra e for hunkjønn og s for flertall: elle s’est lavée, elles se sont lavées etc.

se laver vaske seg Présent (presens) je me lave – jeg vasker meg tu te laves – du vasker deg il se lave – han vasker seg nous nous lavons – vi vasker oss vous vous lavez – dere vasker dere ils se lavent – de vasker seg

Imparfait (preteritum) je me lavais – jeg vasket meg tu te lavais – du vasket deg il se lavait – han vasket seg nous nous lavions – vi vasket oss vous vous laviez – dere vasket dere ils se lavaient – de vasket seg

Passé composé (perfektum) Plus-que-parfait (pluskvamperfektum) je me suis lavé – jeg vasket/har vasket meg je m’étais lavé – jeg hadde vasket meg tu t’es lavé – du vasket/har vasket deg tu t’étais lavé – du hadde vasket deg il s’est lavé – han vasket/har vasket seg il s’était lavé – han hadde vasket seg elle s’est lavée – hun vasket/har vasket seg elle s’était lavée – hun hadde vasket seg nous nous sommes lavés – vi vasket/har vasket oss nous nous étions lavés – vi hadde vasket oss vous vous êtes lavés – dere vasket/har vasket dere vous vous étiez lavés – dere hadde vasket dere ils se sont lavés – de vasket/har vasket seg m ils s’étaient lavés – de hadde vasket seg m elles se sont lavées – de vasket/har vasket seg f elles s’étaient lavées – de hadde vasket seg f Futur simple (futurum) je me laverai – jeg skal vaske meg tu te laveras – du skal vaske deg etc.

490

Conditionnel (kondisjonalis) je me laverais – jeg skulle vaske meg tu te laverais – du skulle vaske deg etc.

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 491

verb Subjonctif (konjunktiv) que je me lave – at jeg vasker meg que tu te laves – at du vasker deg etc.

Impératif (imperativ) lave-toi – vask deg! du må vaske deg lavons-nous – la oss vaske oss lavez-vous – vask dere! dere må vaske dere

Passiv

Nedenfor finner du mønsteret for passiv. Ikke alle passive verb bøyes etter gruppe 1 slik som aimé, men alle har être som hjelpeverb. Husk at partisippet skal ha ekstra -e for hunkjønn og -s for flertall: elles étaient aimées etc.

être aimé bli elsket Présent (presens) je suis aimé – jeg blir elsket tu es aimé – du blir elsket il est aimé – han blir elsket elle est aimée – hun blir elsket nous sommes aimés – vi blir elsket vous êtes aimés – dere blir elsket ils sont aimés – de blir elsket m elles sont aimées – de blir elsket f

Imparfait (preteritum) j’étais aimé – jeg ble elsket tu étais aimé – du ble elsket il était aimé – han ble elsket elle était aimée – hun ble elsket nous étions aimés – vi ble elsket vous étiez aimés – dere ble elsket ils étaient aimés – de ble elsket m elles étaient aimées – de ble elsket f

Passé composé (perfektum) j’ai été aimé – jeg ble/er blitt elsket tu as été aimé – du ble/er blitt elsket il a été aimé – han ble/er blitt elsket elle a été aimée – hun ble/er blitt elsket nous avons été aimés – vi ble/er blitt elsket vous avez été aimés – dere ble/er blitt elsket ils ont été aimés – de ble/er blitt elsket m elles ont été aimées – de ble/er blitt elsket f

Plus-que-parfait (pluskvamperfektum) j’avais été aimé – jeg var blitt elsket tu avais été aimé – du var blitt elsket il avait été aimé – han var blitt elsket elle avait été aimée – hun var blitt elsket nous avions été aimés – vi var blitt elsket vous aviez été aimés – dere var blitt elsket ils avaient été aimés – de var blitt elsket m elles avaient été aimées – de var blitt elsket f

Futur simple (futurum) je serai aimé – jeg skal bli elsket tu seras aimé – du skal bli elsket il sera aimé – han skal bli elsket elle sera aimée – hun skal bli elsket nous serons aimés – vi skal bli elsket vous serez aimés – dere skal bli elsket ils seront aimés – de skal bli elsket m elles seront aimées – de skal bli elsket f

Conditionnel (kondisjonalis) je serais aimé – jeg skulle bli elsket nous serions aimés – vi skulle bli elsket ils seraient aimés – de skulle bli elsket

Subjonctif (konjunktiv) que je sois aimé – at jeg blir elsket que tu sois aimé – at du blir elsket qu’il soit aimé – at han blir elsket qu’elle soit aimé – at hun blir elsket que nous soyons aimés – at vi blir elsket que vous soyez aimés – at dere blir elsket qu’ils soient aimés – at de blir elsket m qu’elles soient aimées – at de blir elsket f

Impératif (imperativ) sois aimé – bli elsket! du må bli elsket soyons aimés – la oss bli elsket soyez aimés – bli elsket! dere må bli elsket

491

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 515

II – Fransk minigrammatikk § 1 - Artiklene 1) Ubestemt artikkel Ubestemt artikkel retter seg i kjønn og tall etter det substantivet den står til.

Entall Flertall

Hankjønn un des

Hunkjønn une des

un garçon - en gutt des garçons - gutter

une fille - en jente des filles - jenter

2) Bestemt artikkel Bestemt artikkel retter seg i kjønn og tall etter det substantivet den står til.

Entall Flertall

Hankjønn le l’ (foran vokal og stum h) les

Hunkjønn la l’ (foran vokal og stum h) les

le garçon - gutten

la fille - jenta

l’homme - mannen les garçons - guttene

l’eau - vannet les filles - jentene

Husk at du må bruke bestemt artikkel f.eks: – foran navn på land, provinser, verdensdeler: la France Frankrike, l’Afrique Afrika – ved datoer: le dix-sept mai 17. mai – foran navn på elver, hav og fjell; la Seine Seinen, l’Atlantique Atlanterhavet, le Jura Jurafjellene – foran rang, tittel og egennavn: le président Chirac president Chirac, le roi Harald V kong Harald V – foran navn på verdenshjørner: de l’est fra øst, dans le nord i nord – foran kroppsdeler: il a les yeux bleus han har blå øyne, j’ai mal à la tête jeg har vondt i hodet – foran abstrakte begreper og substantiv i allmenn betydning: j’aime la solitude et je déteste le bruit jeg liker ensomheten og avskyr bråk

3) Delingsartikkel Delingsartikkelen er sammensatt av preposisjonen de og den bestemte artikkel.

Entall Flertall

Hankjønn du, de l’ (du = de+le)

Hunkjønn de la, de l’

des des (des = de+les) (des = de+les)

du thé - te, noe te (ubestemt mengde) de l’huile - olje (ubestemt mengde) de l’eau - vann (ubestemt mengde) des bananes - bananer (ubestemt antall/mengde)

Delingsartikkelen brukes når vi ønsker å angi en ubestemt mengde, grad eller et ubestemt antall.

Vi bruker ikke delingsartikkel, men bare preposisjonen de (d’ foran vokal og stum h): – etter mengdesord (assez, kilo, moins, morceau, peu, trop, verre etc.): un litre de lait = en liter melk; beaucoup de bananes = mange bananer – etter nektelse (ne … guère, ne … jamais, ne … pas, ne … plus, ne … que): je n’ai pas de lait = jeg har ikke noe melk, je n’ai plus d’eau = jeg har ikke mer vann.

– foran foranstilt adjektiv i flertall: je vois de belles filles = jeg ser vakre jenter (men talespråket bruker ofte des foran vanlige adjektiv).

515

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 516

minigrammatikk

§ 2 - Substantiv

Fransk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn.

1) Hankjønn – levende vesener av hankjønn: le garçon gutten – språk, trær, metaller, årstider, dager og måneder: le français fransk, le fer jernet etc.

– de fleste ord som slutter på -age, -al, -isme, -ment

2) Hunkjønn – levende vesener som er hunkjønn: la fille jenta – de fleste geografiske navn som slutter på -e: la France Frankrike – vitenskaper, frukter (unntatt le citron): la chimie kjemi, la pomme eplet – de fleste ordene som ender på -ance, -ence, -ette, -ie, -ion, -té, -tude

3) Flertall De fleste substantiv danner flertall ved endelsen -s (som ikke uttales), unntatt: – de som i entall ender på -s, -x, -z er uforandret i flertall: le pays – les pays, le nez – les nez – de som i entall ender på -al, får endingen -aux i flertall: animal – animaux – de fleste som i entall ender på -eau, -eu, -ou, får endingen -x i flertall: bijou – bijoux – uregelmessig flertall, f.eks: un œil (øye) – des yeux; un ciel (himmel) – des cieux

4) Eieform - genitiv uttrykkes på fransk ved preposisjonen de (d’ foran vokal og stum h): C’est la sœur d’Henri. Det er Henrys søster. Husk at genitivs-s ikke brukes på fransk.

Genitivspartikkelen sammen med den bestemte artikkel danner disse formene: Entall

Hankjønn du, de l’

Hunkjønn de la, de l’

Flertall

des

des

le livre du garçon - guttens bok le livre de la fille - jentas bok le livre de l’homme - mannens bok le livre de Jean - boka til Jean (NB! bare de ved navn) le livre des enfants - barnas bok

§ 3 - Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver eller sier noe om ett eller flere substantiv, og det bøyes i kjønn og tall etter det ordet det beskriver: un petit garçon (en liten gutt), une fille française (en fransk pike), des films intéressants (interessante filmer), des histoires amusantes (morsomme historier).

De fleste adjektiv står bak det substantivet de står til. Bare noen få ofte brukte adjektiv står foran substantivet, f.eks.: grand, petit, jeune, vieux, bon, beau, belle, long, gros.

1) Hunkjønn dannes ved å legge -e til hankjønnsformen: grand – grande, français – française.

516

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 517

minigrammatikk Hankjønnsformer som ender på stum -e får ingen ekstra -e i hunkjønn; jeune ung (men fatigué – fatiguée sliten).

Noen eksempler på uregelrett dannelse av hunkjønn: -c ➝ -che (blanc – blanche, franc – franche, sec – sèche,) -c ➝ -que (public – publique, grec – greque) -er ➝ -ère (fier – fière) -et ➝ -ète (discret – discrète, complet – complète) -eux ➝ -euse (heureux – heureuse, serieux – serieuse) -f ➝ -ive (actif – active, naïf – naïve) -g ➝ -gue (long – longue) -gu ➝ -guë (aigu – aiguë) -x ➝ -se/-sse (jaloux – jalouse, faux – fausse) -an, -eil, -el, -en, -et, -ien, -il, -on, -s, -yen får som regel doblet endekonsonanten (bas – basse, bon – bonne, gentil – gentille, moyen – moyenne, muet – muette, norvégien – norvégienne, pareil – pareille, paysan – paysanne) Legg spesielt merke til: Hankjønn foran konsonant beau fou nouveau vieux

Hankjønn foran vokal og stum h bel fol nouvel vieil

Hunkjønn belle folle nouvelle vieille

2) Flertall Flertall av adjektiv dannes ved å legge til -s.

Uregelrette: amical - amicaux, beau - beaux, doux - doux, gros - gros etc.

§ 4 - Pronomen

Pronomen er et ord som står i stedet for (= pro) et substantiv (= nomen) og brukes som regel for å slippe å gjenta noe som allerede er nevnt, men kan også brukes om noe som blir nevnt senere.

1) Personlige pronomen Entall

1. pers.

2. pers.

3. pers.

Flertall 1. pers.

2. pers.

3. pers.

Subjekt je, j’ (jeg) tu (du) il (han, det) elle (hun)

Direkte objekt me, m’ (meg) te, t’ (deg) le, l’ (han, den, det) la, l’ (henne, den, det)

Indirekte objekt me, m’ (til meg) te, t’ (til deg) lui (til han) lui (til henne)

Trykksterk form moi (meg) toi (deg) lui (ham) elle (henne)

nous (vi) vous (dere) ils (de) elles (de)

nous (oss) vous (dere) les (dem) les (dem)

nous (til oss) vous (til dere) leur (til dem) leur (til dem)

nous (vi, oss) vous (dere) eux (de, dem) elles (de, dem)

Subjekt Subjektet er den som utfører handlingen i verbet: il regarde la fille han ser på jenta.

Direkte objekt Det direkte objektet er knyttet direkte til verbalet uten preposisjon (hvis du spør hva han ser på, får du 517

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 518

minigrammatikk direkte objekt som svar: jenta). Jenta er 3. person entall og hunkjønn, og byttes da ut med la (se skjemaet over): il la regarde han ser på henne.

Plassering: Når det direkte objektet er et pronomen, plasseres det rett foran verbet.

I sammensatte tider plasseres det foran hjelpeverbet, og partisippet bøyes i kjønn og tall etter objektet: il l’a regardée han så på henne (regardée har en ekstra -e fordi objektet står foran verbet og er hunkjønn).

I futur proche skal objektspronomenet stå rett foran infinitiven: il va la regarder han skal se på henne.

Indirekte objekt Det indirekte objektet er knyttet til verbalet med en preposisjon: il donne une fleur à la fille = il lui donne une fleur han gir henne en blomst. Il leur donne une fleur han gir dem en blomst.

Husk det er bare i 3.person entall og flertall det er forskjell på direkte og indirekte objekt (le, la/lui, les/leur), se skjemaet over.

Plassering: Det indirekte objektet plasseres umiddelbart foran verbet: il lui donne la fleur. Ved sammensatte tider plasseres det foran hjelpeverbet: il lui a donné la fleur han ga henne blomsten.

I futur proche skal det stå umiddelbart foran infinitiven: il va lui donner la fleur han skal gi henne blomsten.

Ordstilling hvis det er både direkte og indirekte objekt i samme setning: me te nous

le la les

lui leur

Huskeregel: Hvis begge pronomen begynner på l-, skal de stå i alfabetisk rekkefølge.

Trykksterke former Trykksterke former brukes – etter preposisjon: chez moi hos meg; je pense à toi jeg tenker på deg – etter être: c’est toi qui l’a fait det er du som har gjort det – når vi vil forsterke pronomenet: moi, je refuse jeg nekter, jeg – i sammensetninger med même: tu l’as fait toi-même du har gjort det selv.

2) Eiendomspronomen Fransk har to forskjellige eiendomspronomen: adjektiviske (uselvstendige) og substantiviske (selvstendige). På norsk er det ingen forskjell: det er min PC – den er min.

De adjektiviske formene De adjektiviske formene av eiendomspronomen bøyes i kjønn og tall etter de substantivene de står til (som et adjektiv), og de står alltid foran substantivet:

518

Eier

Det som eies er hankjønn entall el. hunkj. som begynner på vokal eller stum h

Det som eies er hunkjønn entall

Det som eies er flertall og hankjønn eller hunkjønn

je tu il/elle nous vous ils/elles

mon (min, mitt) ton (din, ditt) son (hans, hennes, sin) notre (vår, vårt) votre (deres, Deres) leur (deres, sin, sitt)

ma (min, mitt) ta (din, ditt) sa (hans, hennes, sin) notre (vår, vårt) votre (deres, Deres) leur (deres, sin, sitt)

mes (mine) tes (dine) ses (hans, hennes, sine) nos (våre) vos (deres) leurs (sine)

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 524

III – Noen tegn og symboler punktum komma semikolon kolon apostrof spørsmålstegn utropstegn anførselstegn bindestrek

. , ; : ‘ ? ! «» ( ) ( ) [ ] > < = –= ≈ ≠ ° x ou ˙ : ou – ÷ + % ‰ ∞ & @

point virgule point-virgule deux points apostrophe point d’interrogation point d’exclamation guillemets trait d’union ouvrez la parenthèse fermez la parenthèse entre parenthèses entre crochets plus grand que plus petit que égale identique approxivativement égal différent degré multiplié par divisé par moins plus pour cent pour mille infini et arrobas

i parentes i hakeparentes større enn mindre enn er lik identisk tilnærmet lik forskjellig fra grad ganget med delt på minus pluss prosent promille uendelig og krøllalfa

à é ê ë ç l’ A a

a accent grave e accent aigu e accent circonflexe e tréma c cédille l apostrophe A majuscule a minuscule

stor A liten a

524

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 525

IV – Dag og tid 1 - Året, månedene og dagene L’année, les mois, les jours un an, une année et år an ved datering og alder (grunntall) année om utstrekning (ordenstall)

l’année dernière – i fjor l’année prochaine – neste år

une saison en årstid un été – en sommer un automne – en høst un hiver – en vinter un printemps – en vår

en été – om sommeren en automne – om høsten en hiver – om vinteren au printemps – om våren NB!

un mois en måned janvier – januar février – februar mars – mars avril – april mai – mai juin – juni

juillet – juli août – august septembre – september octobre – oktober novembre – november décembre – desember

– en janvier – i januar – début/fin janvier – i begynnelsen/slutten av januar NB! Måneder skrives med liten forbokstav. une semaine en uke lundi – mandag mardi – tirsdag mercredi – onsdag jeudi – torsdag

vendredi – fredag samedi – lørdag dimanche – søndag

– samedi – på lørdag – le samedi – på lørdager – samedi dernier – sist lørdag – samedi prochain – neste lørdag NB! Dager skrives med liten forbokstav.

525

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 527

V – Tallene 1 - Grunntall og ordenstall Nombres cardinaux - Grunntall 0 zéro 1 un – une 2 deux 3 trois 4 quatre 5 cinq 6 six 7 sept 8 huit 9 neuf 10 dix 11 onze 12 douze 13 treize 14 quatorze 15 quinze 16 seize 17 dix-sept 18 dix-huit 19 dix-neuf 20 vingt 21 vingt et un (une) 22 vingt-deux 23 vingt-trois 24 vingt-quatre 25 vingt-cinq 26 vingt-six 27 vingt-sept 28 vingt-huit 29 vingt-neuf 30 trente 31 trente et un (une) 40 quarante 41 quarante et un (une) 50 cinquante 51 cinquante et un (une) 60 soixante 61 soixante et un (une) 70 soixante-dix 71 soixante et onze 72 soixante-douze 79 soixante-dix-neuf 80 quatre-vingts 81 quatre-vingt-un (une) 90 quatre-vingt-dix 91 quatre-vingt-onze

Nombres ordinaux - Ordenstall 1. premier – première 2. deuxième, second – seconde 3. troisième 4. quatrième 5. cinquième 6. sixième 7. septième 8. huitième 9. neuvième 10. dixième 11. onzième 12. douzième 13. treizième 14. quatorzième 15. quinzième 16. seizième 17. dix-septième 18. dix-huitième 19. dix-neuvième 20. vingtième 21. vingt et unième 22. vingt-deuxième 23. vingt-troisième 24. vingt-quatrième 25. vingt-cinquième 26. vingt-sixième 27. vingt-septième 28. vingt-huitième 29. vingt-neuvième 30. trentième 31. trente et unième 40. quarantième 41. quarante et unième 50. cinquantième 51. cinquante et unième 60. soixantième 61. soixante et unième 70. soixante-dixième 71. soixante et onzième 72. soixante-douzième 79. soixante-dix-neuvième 80. quatre-vingtième 81. quatre-vingt-unième 90. quatre-vingt-dixième 91. quatre-vingt-onzième 527

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 528

tallene 100 101 200 1000 1001 2000 1000000 2000000 1000000000 – – – – –

cent cent un (une) deux cents mille mille un deux mille un million deux millions un milliard

100.

101.

200.

1000.

1001.

2000.

1000000.

2000000.

1000000000.

centième cent unième deux centième millième mille unième deux millième millionième deux millionième milliardième

Grunntall bøyes ikke, unntatt un, une.

Endekonsonanten i 5, 6, 8, 10 uttales når tallordene står alene, og ved datoer.

I tallene 21, 31, 41, 51, 61 og 71 settes det inn et, men ikke i 81 og 91.

Quatre-vingts og cent får ikke flertalls-s når de følges av et annet tallord.

Mille er ubøyelig.

Fransk bruker grunntall ved dato og ved kongers navn: le 14 juillet den 14. juli. (unntatt den 1. le premier mai) Louis XIV (quatorze) Ludvig den 14. en dix-sept cent quatre-vingt-neuf i 1789. dans/pendant les années 30 i 30-åra.

70 ap./av. J.-C. år 70 etter/før Kristus. au XVIIIe siècle i det 18. århundre. premièrement for det første deuxièmement for det andre etc. pour la enième fois for ørtende gang

2 - Regning Le calcul 5+3=8 8÷3=5 5 x 3 = 15 15 : 5 = 3 52 = 25 25 = 32 √25 = 5 m2 m3 2 1/2 % 0,25

cinq plus/et trois font/égalent huit huit moins trois égalent cinq, trois ôté de huit égalent cinq cinq fois trois égalent quinze quinze divisé par cinq égalent trois cinq au carré égale vingt-cinq deux à la puissance cinq égale trente-deux la racine carrée de 25 est 5 mètre carré mètre cube deux et demi pour cent zéro virgule vingt-cinq

3 - Brøk Fractions 1/2 un demi, la moitié 1/3 un tiers 1/4 un quart 1/5 un cinquième 2/3 deux tiers 3/4 trois quarts 4/5 quatre cinquièmes 5 5/6 cinq et cinq sixièmes 528

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 529

VI – Brevskriving og oppsett av CV 1 - Private brev Formuleringer i private brev Plassering av dato I uformelle brev står sted og dato øverst til høyre.

Innledningsfraser I brev der du på norsk ville starte med Kjære, kan du på fransk starte med: (Ma) chère Lucille, (Mon) cher Gaston, Mes chers parents, Ma chérie, Mon chéri.

Noe mer formelt blir det hvis du begynner med: Cher monsieur, Chère madame/mademoiselle.

Har du kjent vedkommende en stund, kan du eventuelt føye til etternavnet, men det er ellers både høflig og formelt korrekt å skrive bare: Monsieur, Madame, Mademoiselle.

Avslutningsfraser Gros bisous/Grosses bises (kyss og klem) Amitiés/Amicalement (vennlig hilsen) Cordialement (hjertelig hilsen) Gode ønsker til spesielle anledninger Meilleurs vœux!

Fødselsdagshilsener Bonne/Joyeuse fête!

Bon/Joyeux anniversaire!

Jule- og nyttårshilsener Joyeux Noël et Bonne Année!

Joyeuses fêtes!

Bonne et heureuse année!

Je te/vous présente mes meilleurs vœux pour 2001.

Til lykke med noe en har gjort Toutes mes félicitations pour ton succès.

529

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 531

brev og CV

2 - Formelle brev

Franske forretningsbrev virker mer formelle enn norske. Det brukes ofte uttrykk det kan være vanskelig å finne ut av. Men mye av det vi oppfatter som stivt og formelt, ligger i franskmenns omgangsformer og gode manerer, og i deres respekt for språket.

Formuleringer i formelle brev Plassering av dato I formelle brev står sted og dato til høyre, men det kan stå både over og under navn, tittel og adresse til mottaker.

Innledningsfraser Formelle brev begynner alltid med Monsieur eller Madame fulgt av komma. Ønsker du å ha med vedkommendes tittel, skal denne stå i bestemt form, også når navnet følger tittelen, for eksempel: Monsieur le Maire, Madame la Directrice, Monsieur le Docteur Legrand.

I forretningsbrev er det ofte aktuelt å angi hva saken gjelder. Det enkleste er da å skrive: Concernant eller Objet.

Svar på brev J’ai bien reçu votre lettre du …

Nous vous accusons réception de votre lettre du …

En réponse à votre lettre du …

Comme suite à votre lettre du …

Conformément à votre lettre du …

Svar på annonse En réponse à votre annonse parue dans … du …, je …

Suite à l’annonce parue dans …

Votre annonce du … retient mon attention.

Bestilling, anmodning Je vous serai reconnaissant de bien vouloir…

Veuillez me faire parvenir… par retour de courrier.

Nous espérons recevoir bientôt …

Auriez-vous l’obligéance de me faire parvenir le formulaire à remplir afin de …

Je vous serais obligé de me réserver une chambre …

Til tjeneste Nous restons à votre entière disposition pour de plus amples renseignements.

Pour renseignement complémentaire, veuillez contacter…

Informere J’ai l’honneur de vous informer que …

J’ai l’honneur de vous faire savoir que …

J’ai le plaisir de vous faire savoir que …

Je me permets de vous informer que …

Je prends la liberté de vous informer que …

Bekreftelse og takk Nous vous confirmons notre lettre du …

Suite à notre entretien téléphonique du …

Nous vous remercions de votre commande en date du …

531

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 536

VII – Noen telefonuttrykk Attendez pour avoir la tonalité. Vent på summetonen.

C’est de la part de qui?/Voulez-vous me donner votre nom, s’il vous plaît? Hvem skal jeg si ringer?

Il n’y a pas d’abonné au numéro que vous avez demandé. Nummeret De ringer er ikke i bruk.

Je rappellerai dans une demie heure. Jeg ringer tilbake om en halv time.

Je suis bien chez M. Dupont? Er jeg kommet til herr Dupont?

Je voudrais/Pourrais-je parler à M Dupont, s’il vous plaît. Jeg ville gjerne snakke med herr Dupont.

Je vous appelle d’une cabine téléphonique. Jeg ringer fra en telefonkiosk.

La ligne est mauvaise/Je vous entends mal. Linjen er dårlig./Jeg hører Dem dårlig.

La ligne est occupée. Linjen er opptatt.

M. Butte vous appelle en PCV de Rouen. Est-ce que vous acceptez la communication? Herr Butte ringer noteringsoverføring fra Rouen. Tar De imot samtalen? (PCV – PerCeVoir = kreve inn penger) Ne quittez pas/Ne raccrochez pas. Hold linjen /Ikke legg på.

Pourrais-je laisser le numéro pour qu’elle me rappelle? Kan jeg legge igjen nummeret mitt slik at hun kan ringe meg tilbake?

Pourriez-vous me passer le poste 615, s’il vous plaît? Kan De være så snill å sette meg over til linje 615?

Pourriez-vous lui demander de me rappeler quand il rentrera? Kan De be ham ringe meg når han kommer tilbake?

Puis-je lui transmettre un message? Kan jeg gi ham/henne en beskjed?

Qui est à l’appareil? Hvem er det (jeg snakker med/som ringer)?

Veuillez laisser votre message après le bip sonore. Vennligst legg igjen beskjed etter pipetonen.

Voulez-vous épeler le nom, s’il vous plaît? Vær vennlig å stave navnet.

Voulez-vous laisser un message? Vil De legge igjen en beskjed?

Vous êtes en communication avec un répondeur automatique. Dette er en automatisk telefonsvarer.

536

fr/midtdels487-544KORR 16.05.02 16.05.02 10:18 Side 537

VIII – Noen ordtak og idiomer A sotte question, sotte réponse. Som man roper i skogen får man svar.

Appeler un chat un chat. Å kalle en spade en spade.

Avoir le bras long. Å ha innflytelse.

Avoir le cafard. Å være nedtrykt, deppa.

Avoir le cœur sur la main. Å være godhjertet, raus.

Avoir les jetons. Å være redd.

Avoir les yeux plus grands que le ventre. Magen blir mett før øynene.

Bâtir des châteaux en Espagne. Å bygge luftslott.

Casser du sucre sur le dos de quelqu’un. Å baksnakke noen.

Casser les pieds à quelqu’un. Å gå noen på nervene.

Ce n’est ni chèvre ni chou. Det er verken fugl eller fisk.

C’est en forgeant qu’on devient forgeron. Øvelse gjør mester.

Chat échaudé craint l’eau froide. Brent barn skyr ilden.

Content de partir, ravi de rentrer. Borte bra, men hjemme best.

Couper la poire en deux. Å møtes på halvveien.

De l’abondance du cœur la bouche parle. Det hjertet er fullt av løper munnen over med. Être complètement allumé./ Être timbré. Å være gal. Être un bourreau des cœurs. Å være en pikenes Jens. Être une vraie girouette. Å være en værhane, skifte med vinden.

Jeter des fleurs à quelqu’un. Å skryte av noen.

Jeter l’argent par les fenêtres. Å kaste penger ut av vinduet, sløse bort penger.

Le premier arrivé est le premier servi. Den som først kommer til mølla får først malt.

Les apparences sont trompeuses. En skal ikke skue hunden på hårene.

Les arbres lui cachent la forêt. Han ser ikke skogen for bare trær.

Les belles plumes font les beaux oiseaux. Klær skaper folk.

Le vin est tiré, il faut le boire. Har man sagt A må man si B. 537