Barns fysiske utvikling bla i bok

gels e Natu r, hels

e og beve

Gerd Lise M.N. Nordbotten BARNS FYSISKE UTVIKLING

Hjø rdi s h.k

gende grunnleg n gir en usjon og har d nature og evol k mangfol lever økologi ogis rn opp lser n biologi,begrepene bioler beskrive r. p inne i hold sk natu øring en innf Boka inne og dyr i nor kan kling. ter ter som og ftig utvi vanlige plan aktivite turog er r ge Det v man til ture område. forslag nær og ute. tillegg genes e inne barneha årstider båd øres i for alle deler forslag n dekker egelse i ure bev r nat helse og t knyttet oppleve . Barn rådet Natur, og er nær. skapsom anningen ehagen rutd agelære lanen for barn nter, rerstude ehagen. t rammep ehagelæ i barn a er barn arbeider som for bok andre uppen rere og hagelæ o r: damm.n ressurse appelen har nett ebevegelse.c hels w.natur

. Bak ke

på elektor høgskol e med cand. ke er skol eim.

H.K. Bak ne Høg i Trondh Hjørdis g Mauds Min reNTNU logi fra n- og vide Dronnin rad i øko st på grun tdanningen, ervi scient-g har und ehagelærerue kurs om .

Bakke g i barn en rekk i barnehagen s utdannintillegg holdt plas fra i rfagets faring og har og natu sningser og naturfag også undervi n naturfag Hun har ende skole inne videregå biologi.

Natur 1

Natur 1

Hj ør di s h.k

. Ba kk e

Barn opplev

er naturen

29.05.13

ISBN 978-8

2-02- 4062

11:04

2-6

226 202 406 9 788 .cda.no

Nat ur, hel

se og bev

ege lse

www

Hjø rd is h.k

fysiske er i den men med fenomen sam fer og e disse akunnskap r om stof kan utforsk vi ende fakt nnlegg t forslag til Blant vordan lder gru sam barn. inneho og teknikk men med til de i k, kjem imenter sam for å passe e ut rdrend t per valg og eks mer utfo ne er noe ntene noe er orslage nehagen og perime Alle eks boka er rikt rna i bar e barna. ksis og eldr for de prøvd ut i pra er rer. tetene , og figu bilder udenter n. erst med t agelær i barnehage r barneh arbeide boka er ppen for og andre som ere agelær

. Bak ke

mm.no

er: nda ressurs lse.cappele ege har nett elsebev naturh

Natur 2

Natur 2 Hj ør di s h.

ba rn ut fo

ISBN

2-02- 4062 ISBN 978-8

202 9 788

ktor skolele er høg le Høgsko . Bakke s H.K NTNU Minne Hjørdi Mauds i økologi fra nning d ervist på Dro d.scient-gra har und g i med can eim. Bakke tdannin og har i , i Trondh og videreu og gen nin urfag nnpå gru erutdan om nat har agelær rekke kurs n. Hun barneh en age ående t neh hold videreg s i bar tillegg ring fra gets plas naturfa ervisningserfa biologi. og også und en naturfag skole inn

k. Ba kk e

rs ke r na tu

rf en om en

er

Barns fysiske utvikling (2. utgave) beskriver den normale fysiske utviklingen til barn fra fødsel til pubertet, og viser hvordan fysisk aktiv lek påvirker denne utviklingen. Dagens barn og unge vokser opp med mange inaktive lekemuligheter, og forfatteren ønsker derfor å fremheve hvilken betydning fysisk aktivitet har for barns fysiske- og mentale utvikling, helse og kapasitet.

Denne nye utgaven av boka gir en bred presentasjon av kroppens organsystemer, og viser hvordan kostholdet kan påvirke disse.

Forfatteren beskriver prinsipper for trening av fysiske egenskaper, og gir mange eksempler på hvordan man gjennom ulike lekaktiviteter kan stimulere barns fysiske kapasitet. Barn er ikke minivoksne, og det er derfor viktig å ta hensyn til det enkelte barns utviklingsnivå i planleggingen og gjennomføringen av fysisk aktivitet med barn.

3-3

406233

Boka er aktuell for barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, og andre som jobber med og er opptatt av barn og fysisk aktivitet.

Vernepleiere og barnevernspedagoger vil også kunne ha glede av boka.

no www.cda.

se og bev

egel se

Klaff

Gerd Lise M.N. Nordbotten er universitetslektor ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, der hun underviser i fysisk fostring og idrettsfag. Hun er cand.scient. i fysiologi fra Universitetet i Bergen og har mellomfag i idrett fra Norges idrettshøgskole.

Natu r, hel

gende

forebyg

n • kroppe ring • ernæ • hygiene a • inneklim

Rolv Lun

aktuell opp mot på stoffet a er basert ning, knytte t på å Utvalg av tem gelærerutdan det lagt vek e. barneha nskapsområne.

Det er g på temaen lan for i kun ingslinje forsknin om rammep ingsutbytta le retn ft av lær nasjona Forskri , ker flere bevegelse i de og dek tudenter . helse og gelærersi barnehagen eha Natur, barn ider boka er som arbe ppen for andre Målgru gelærere og barneha m.no urser: elendam nettress egelse.capp Boka har helsebev atur w.n ww

se dhe im Hel

Ro lv Lun

dh eim

Helse

med scient) et og (dr. er biol har jobb deldheim lt. Han mid Rolv Lunsom spesialfe for nærings vært i fysiolog med oppdrag årene har han len år 15 Høgsko smange en. De siste nsis ved nom undervi industri e amanue ne. Gjen som 1. re åren ansatt g Mauds Min han de sene helsede har gen nnin g byg Dro forsknin av fore ning og ielt opptatt . vært spesbarnehagen i arbeid

beid de helsear Forebyggenrnehagen i ba

11:39 14.05.13

2. utgave

e for interess alle med trale tema er: ok for . Sen er ei fagb ehagen Dette eid i barn helsearb

Barns Gerd Lise m.N. Nordbotten

Andre aktuelle bøker:

ISBN 978-82-02-45254-4

FYSISKE UTVIKLING Hvordan stimulere barns fysiske utvikling 2. utgave

Innhold: DEL I FYSISK VEKST OG MODNING Kapittel 1 Kroppsproporsjoner Kapittel 2 Vekst av organer og vev DEL II STIMULERING AV FYSISK KAPASITET Kapittel 3 Innledning Kapittel 4 Utholdenhet Kapittel 5 Muskelstyrke Kapittel 6 Spenst Kapittel 7 Hurtighet Kapittel 8 Bevegelighet Kapittel 9 Koordinasjon Kapittel 10 Teknikk

4-0 2-02- 4062 ISBN ISBN 978-8

202 9 788

406240

no www.cda.

9 788202 452544 www.cda.no

Isbn- 978-82-02-45254-4 Barns fysiske utvikling.indd Alle sider

11.09.14 11:42

Forord Boka Barns fysiske utvikling er et resultat av flere års undervisning i fysisk fostring på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

Behovet for ny litteratur innenfor området barns fysiske utvikling og vekst var utgangspunktet for at denne boka ble skrevet. Den er primært ­beregnet på barnehagelærerstudenter, men kan også brukes av allmennlærer­ studenter og andre som interessert i, eller som arbeider med, barn og fysisk aktivitet.

Forskning og egne erfaringer med barn og fysisk aktivitet i barnehager, skoler og i den organiserte idretten viser at barn ikke bare er motorisk svakere, men også fysisk svakere enn tidligere. For meg har dette vært en viktig inspirasjonskilde til å formidle kunnskap om barns fysiske utvikling og fysiske kapasitet. Jeg håper også at denne kunnskapen kan bidra til å inspirere og motivere alle som er opptatt av barn og fysisk aktivitet, slik at alle barn kan få daglige og positive opplevelser gjennom fysisk aktiv lek i en ellers stillesittende hverdag.

Boka består av to hoveddeler. Del 1 beskriver barns vekst og utviklingen av kroppens organsystemer, mens del 2 gir en innføring i begrepet fysisk kapasitet og inneholder mange praktiske aktivitetseksempler.

Jeg vil takke Helge Dyre Meen ved Norges idrettshøgskole for gode faglige innspill.

Gerd Lise M.N. Nordbotten Universitetet i Stavanger, 2014

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 5

10/09/14 16:03

Innledning Det eneste som er konstant i et barns liv, er forandring. Barn er i kontinuerlig utvikling, og alle gjennomgår de samme utviklingsperiodene. Tidspunktet for og varigheten av de ulike utviklingsperiodene er individuell og kan variere sterkt (Tanner 1989). Allerede i spedbarnsperioden kan vi registrere individuelle forskjeller i utvikling mellom barn som er født på samme tid.

Ut ifra dette kan vi konkludere med at alle barn både har en kronologisk alder eller levealder som følger kalenderen, og alder som representerer barnets biologiske alder (Malina mfl. 2004).

Opp gjennom årene har de tradisjonelle teoriene om barns utvikling blitt utfordret av en økologisk tilnærming til utvikling, som i større grad legger vekt på det gjensidige forholdet mellom barnet og miljøet enn de tradisjonelle utviklingsteoriene. Basert på en økologisk tilnærming antar man at barnets utviklingsprosess foregår i barn–miljø-systemer, og ikke bare i barnet selv (Van der Meer 2010). Dette vil si at barns utvikling er et samspill mellom de indre arvelige (genetiske) faktorene og den ytre miljøpåvirkningen. Påvirkningsprosessen er en tosidig prosess, hvor barnets utvikling er avhengig av dets aktivitet, samtidig som aktiviteten er avhengig av dets utvikling. Hvert individ har sitt unike og individuelle utviklingsmønster som er bestemt av biologiske og miljømessige faktorer (Sigmundsson og Haga 2004, Gallahue mfl. 2012). Kosthold, fysisk aktivitet og sykdom er viktige faktorer som påvirker barns vekst og utvikling (Finne og Seip 2001, Gallahue mfl. 2012).

Ennå i det 21. århundre arbeider kroppen på samme måte som kroppen til fortidens jaktmennesker som var avhengige av et aktivt liv og god fysisk form for å overleve. I dagens samfunn kan vi leve lenge med et fysisk inaktivt liv, men med økt risiko for å få et kortere liv med livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer, kreft, osteoporose og diabetes 11

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 11

10/09/14 16:03

innledning

type 2 enn fysisk aktive mennesker. Tidligere var det hovedsakelig voksne mennesker som ble rammet av disse sykdommene. Nå rammes også barn av disse i betydelig større grad enn tidligere. Mangel på fysisk aktivitet og mye stillesitting er årsaker til den negative utviklingen (Dyrstad mfl.

2005, Bahr 2008, Oellingrath mfl. 2008, Oellingrath mfl. 2011, Riner og Sellhorst 2013).

Det er viktig å legge til rette for et sunt kosthold og en aktiv livsstil allerede i de første barneårene. Ikke alle foreldre er like flinke til å ta ungene med i fysisk lek ute i naturen, noe kartleggingen av fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge, ungKan2, viser (Kolle mfl. 2012). Undersøkelsen har kartlagt aktivitetsvanene til et representativt utvalg av 6, 9 og 15 år gamle barn og ungdom. Resultatene viser at mange barn ikke tilfredsstiller anbefalingene om 60 min moderat til intensiv fysisk aktivitet daglig. Spesielt i aldersgruppene 9 og 15 kommer dette tydelig fram. Analyser tyder på at 9-åringene hadde et signifikant lavere aktivitetsnivå i helgene i 2011 sammenlignet med kartleggingsundersøkelsen ungKan1 i 2005–6 (Andersen mfl. 2008). I 2001 rapporterte 15–16-årige gutter om 17 timer i uka foran PC (Samdal mfl. 2009). I 2005 var denne tiden økt til 31 timer i uka. Jentene bruker noe mindre tid foran PC. I tillegg til tiden foran PC kommer stillesittingen på skolen. Det ser likevel ikke ut til at den økte tiden til stillesitting har stjålet tid fra organisert fysisk aktivitet på fritiden. Men det kan tenkes at tiden til stillesittende skjermaktivitet har redusert tiden ungdommene bruker på uorganisert fysisk aktivitet på fritiden. I barneskolen er det innført 60 min fysisk aktivitet hver uke i tillegg til kroppsøvingstimene. Når vi vet at den største reduksjonen i fysisk aktivitet skjer mellom 13 og 15 år, burde det også bli vurdert å gjøre det samme på ungdomstrinnet. Det er også mye som tyder på at det fysiske aktivitetsnivået i barnehagene er for lavt for mange av barna. Giske og medarbeidere (2010) fant at kun 4 av 10 barn i barnehagen tilfredsstilte kravene om 60 min moderat til intensiv fysisk aktivitet daglig.

Små barn har heller ingen mulighet til å regulere matvanene sine selv, men er avhengige av foreldrenes matvaner, og matkulturen i barnehagen de går i. Idrettslagene har også en lang vei å gå med tanke på tilbudet av matvarer til barn og unge i idrettshaller og på ulike idrettsturneringer. Pizza, pølser og pommes frites kan være regelen mer enn unntaket for enkelte 12

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 12

10/09/14 16:03

innledning

familier i en stresset hverdag, og brus og saft erstatter vann og melk i enkelte familier med små barn.

Deler av det norske kostholdet har blitt bedre de siste årene, med et høyere inntak av frukt og grønnsaker og reduksjon i sukkerinntaket. Samtidig har 9 av 10 norske skolebarn et kosthold der mer enn 10 % av energiinntaket, som er den øvre anbefalte grense, kommer fra sukker (Helsedirektoratet 2008). I tillegg er inntaket av grove kornprodukter, fisk, frukt og grønnsaker for lavt i det norske kostholdet, mens innholdet av mettet fett, sukker og salt fortsatt er for høyt (Helsedirektoratet 2013).

Barnehage og skole og den frivillige idretten har derfor et stort og viktig samfunnsansvar for at barn skal kunne utvikle et godt grunnlag for en fysisk aktiv livsstil og et sunt kosthold. Gjennom et godt kosthold i barnehage og skole, og foreldresamarbeid med foreldremøter og foreldresamtaler, bør det være mulig å bevisstgjøre både barna og barnas familier om vaner med tanke på fysisk aktivitet og kosthold.

En vanlig oppfatning om man går langt nok tilbake i tid, var at barn var små kopier av voksne mennesker. I de tidligste teoriene om barns utvikling så man på fostre som helt ferdige mennesker som kun trengte å vokse seg store (Sigmundsson og Pedersen 2000). I arbeidet med barn er det derfor viktig å ha kunnskap om, og kunne ta hensyn til, at barn ikke er «minivoksne». Kroppene til små barn skiller seg fra voksnes kropper på flere måter, både anatomisk og fysiologisk. Barn har derfor helt andre behov for fysisk og motorisk stimulering enn voksne for at de skal få en normal og god utvikling på disse viktige områdene. De som arbeider med barn og fysisk aktivitet, må også ha god kunnskap om barns normale utviklingsmønster og individuelle forskjeller i utvikling for å kunne tilrettelegge for en hverdag fylt med allsidig fysisk aktivitet som er tilpasset det enkelte barns utviklingsstadium. Barn med forsinket utvikling trenger spesiell hjelp. Barnehage og skole kan bidra til å avdekke slike forhold og i noen grad selv sette inn stimuleringstiltak. I mer alvorlige tilfeller skal det henvises videre til hjelpeapparatet.

Det er vanskelig å skille mellom barns fysiske og motoriske utvikling.

God fysisk kapasitet er en forutsetning for god motorikk, og god fysisk utvikling vil være avhengig av at motorikken er god nok til å kunne utvikle barnas fysiske kapasitet i lek og idrett. Formålet med boka er likevel å 13

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 13

10/09/14 16:03

innledning

Allsidig og utfordrende lek stimulerer fysiske og motoriske egenskaper.

beskrive barns normale fysiske utvikling fra fødsel til pubertet, og hvordan fysisk aktivitet og kosthold kan være med på å bidra til en sunn utvikling.

Det vil også bli gitt fyldige praktiske eksempler på hvordan man gjennom fysisk lek kan stimulere barns fysiske kapasitet. Boka vil i liten grad ta for seg barns motoriske utvikling.

Boka er delt inn i to hoveddeler. Del 1 beskriver barnets fysiske utvikling.

Del 2 gir en innføring i fysisk stimulering og hvordan man kan stimulere barns fysiske kapasitet gjennom en rekke aktiviteter.

Fysisk utvikling innbefatter utviklingen av kroppsproporsjoner som høyde, bredde og vekt, og organsystemer som skjelett, muskulatur, hjerte og kretsløp, lunger og åndedrett, nervesystem, sanser og hormoner (Bentsen 2001).

Alle de nevnte fysiske områdene har fungert allerede på fosterstadiet, noen på et tidlig tidspunkt, andre seinere i svangerskapet. De enkelte fysiske områdene er ikke helt atskilt, men avhengige av hverandre og fungerer sammen som en helhet. Forbedring på ett område vil også påvirke andre områder positivt.

14

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 14

10/09/14 16:03

innledning

Grunnleggende fysisk trening innbefatter det arbeidet vi gjør for å øke kroppens alminnelige fysiske yteevne, også kalt fysisk kapasitet. Her er målet å utvikle det vi kaller fysiske grunnegenskaper som utholdenhet, muskelstyrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, teknikk og koordinasjon (balanse, rytme, reaksjon og timing, romorientering, øye–hånd- og øye–fotkoordinasjon og tilpasset kraftinnsats) (Gjerset mfl. 2012).

15

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 15

10/09/14 16:03

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 16

10/09/14 16:03

DEL I FYSISK VEKST OG MODNING

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 17

10/09/14 16:03

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 18

10/09/14 16:03

Kapittel 1

Kroppsproporsjoner Med kroppsproporsjoner menes forholdet mellom størrelsen på de ulike kroppsdelene. Figur 1 viser at kroppsproporsjonene endrer seg etter hvert som barnet vokser. Genene som barnet arver fra mor og far, er med på å bestemme både utseendet og kroppsproporsjonene. I tillegg spiller også oppvekstmiljøet en viktig rolle for hvordan denne utviklingen blir. For eksempel vil et oppvekstmiljø med mye stillesitting og usunne matvaner, i motsetning til et miljø preget av mye fysisk aktivitet og sunne matvaner, påvirke kroppsproporsjonene til barnet i form av større vektøkning enn det som er normalt for alderen.

Som vi har sett, ble fosteret i middelalderen betraktet som et fullt utviklet barn i miniatyr (Sigmundsson og Pedersen 2000). I dag vet alle som har kunnskap om barnekroppen, at det imidlertid er langt fra sannheten at fosteret og små barn er like de voksne, men i mindre format. Enkelte ytre forskjeller kan være lette å oppdage, mens indre kroppslige forskjeller kan være vanskeligere å oppdage.

Forskjeller som er lett synlige, er at små barn har et stort hode og korte lemmer i forhold til voksnes. Hendene til et ettårig barn rekker ikke lenger enn til toppen av hodet når barnet strekker opp armene, mens voksne personer får hele underarmen over hodet og albuen ved toppen av hodet. Hos et nyfødt barn utgjør hodet ¼ av kroppslengden, hos voksne bare ⅛. Beina utgjør kun ⅓ av den nyfødtes kroppslengde, mot halvparten hos voksne.

Kroppsdelenes innbyrdes veksthastighet er også ulik fram til voksen størrelse. Hodets størrelse ved fødselen kan multipliseres med 2, kroppen med 3, armene med 4 og beina med 5. Ikke bare størrelsesforholdet, men også formen til kroppsdelene forandrer seg etter hvert som barnet vokser.

Barn er relativt bredere rundt magen enn voksne, fordi de indre organer er store i forhold til den totale kroppsstørrelsen, og bukmusklene er svake.

19

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 19

10/09/14 16:03

kapittel 1

Figur 1 Kroppsproporsjoner (etter Bentsen 2001).

Lengdevekst Lengdeveksten varierer med alder. Den er avhengig av arv, og påvirkes av sosiale forhold som kosthold og sykdom. Tidligere var voksne menn og kvinner lavere enn det genetiske potensialet skulle tilsi, fordi kostholdet var mangelfullt. Norske 12-åringer var i 1956 derfor 4–5 cm høyere enn de var i 1931. Alvorlige kostmangler under 2. verdenskrig førte til at denne økningen ble avløst av en nedgang i alle land som var rammet av mangelfull næringstilgang (Finne og Seip 2001). I dag er tilgangen på næring så god at dette ikke lenger er en begrensende faktor. Derfor har voksne personers økning i lengde flatet ut de siste årene i land med godt næringsgrunnlag.

Barns vekst kan framstilles på flere ulike måter. I en distansekurve blir lengden til barnet avsatt i forhold til barnets alder (figur 2). En slik kurve forteller oss hvor mye barnet har vokst til sammen i løpet av de foregående år. Dersom vi ønsker å sammenligne lengden mellom gutter og jenter på samme alderstrinn, vil denne type framstilling gi det beste bildet av forskjellene mellom kjønnene.

20

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 20

10/09/14 16:03

kroppsproporsjoner

Figur 2 Distansekurve (etter Tanner 1989).

Figur 3 viser en veksthastighetskurve. I en slik kurve er alderen til barna avsatt på x-aksen, og økningen i lengde fra en alder til den neste er avsatt på y-aksen. Forhold i barndommen som ville kunne påvirke barnets vekst, vil komme tydeligere fram på en veksthastighetskurve enn i en distansekurve.

Fram til ½–1-årsalderen blir lengdeveksten i hovedsak regulert av ulike vekstfaktorer, og veksten er svært rask til den flater ut i 2–3-årsalderen.

Hormonet som i størst grad styrer veksten videre i hele vekstperioden fra ½–1 år og fram til voksen alder, blir kalt veksthormon og blir produsert i hypofysen i hjernen (Bjørndalen 2009). Barn som mangler veksthormon i hele vekstperioden, vil få normale kroppsproporsjoner, men vil bli omtrent 130 cm lange. Barn med sviktende produksjon av veksthormon, men som så får tilført hormonet som behandling innen noen uker eller måneder etter at svikten startet, vil i noen grad kunne ta igjen den tapte veksten. Fysisk aktivitet ser ikke ut til å påvirke skjelettets lengdevekst i vekstperioden. Det 21

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 21

10/09/14 16:03

kapittel 1

har vært antydet at hard trening i oppveksten skulle kunne bremse veksten, men dette er ikke dokumentert (Malina mfl. 2004).

Fra fødselen og til barnet er 1 år er den gjennomsnittlige veksten til barna 23 cm. Ved 2-årsalder er barnet omtrent halvparten av sin voksne lengde.

Fra 2–3-årsalderen vokser barnet 4–5 cm i året fram til puberteten, bare avbrutt av den første vekstspurten som inntrer når barna er 5–7 år. I denne perioden kan barna vokse 5–7 cm i året (Mjaavatn og Fjørtoft 2008). I de tre første leveårene har de fleste barn tilegnet seg et stort repertoar av grunnleggende bevegelser som å åle, krype, gå, løpe, hoppe, rulle, skyve, dra og balansere. Disse bevegelsene er en forutsetning for den videre utvikling og automatisering av bevegelser. Perioden når veksthastigheten er konstant, fra 2–3-årsalder og fram til puberteten, er en ideell tid for å utvikle nye, og forbedre et stort spekter av bevegelser. Akselerasjonen i vekst som skjer i 5–7-årsalderen, medfører lengre armer og bein, mindre hode i forhold til resten av kroppen og lavere tyngdepunkt. Det kan tilsynelatende virke som om armer og bein alltid er i veien for barna i denne alderen. For eksempel snubler de og faller oftere i terreng som de mestret godt tidligere. Barnet trenger nå en periode for å tilpasse bevegelsene til «den nye kroppen».

Lavere tyngdepunkt gjør likevel at barnet etter hvert begynner å få god kontroll over bevegelsene.

Det er veldig små forskjeller i lengde mellom gutter og jenter fram til puberteten, men guttene er litt høyere. I ungdomsårene skjer det imidlertid en kraftig vekstøkning som blir kalt pubertetens vekstspurt. Jentene går inn i pubertetsspurten når de i gjennomsnitt er 10,5 år gamle, når toppen av sin vekstspurt når de er 12 år, og har praktisk talt sluttet å vokse når de er 15,5 år. Guttene starter sin vekstspurt to år seinere enn jentene, når toppen av sin vekstspurt når de er 14 år, og har på det nærmeste avsluttet veksten når de er 17,5 år. Jenter i puberteten er derfor ofte høyere enn jevngamle gutter som ennå ikke har startet sin vekstspurt. Det er også vanlig at jentene har både bedre utholdenhet og muskelstyrke enn guttene på samme alder. Når guttene først setter inn sin vekstspurt, vokser de fra jentene for godt, og guttene er i voksen alder gjennomsnittlig 13 cm høyere enn jentene. 8–10 cm av dette kan forklares ved at guttene vokser i to år mer enn jentene, resten ved at guttene har en sterkere vekstspurt enn jentene (Meen 2000).

22

104686 GRMAT Barns fysiske utvikling 140201.indd 22

10/09/14 16:03