© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-44730-4 1. utgave, 1. opplag 2014 Illustrasjoner: Andreas Iversen Omslagsillustrasjon: Andreas Iversen Sats/layout: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt i 12 pkt. Sabon og trykt på Munken lynx, 130 gram
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
skurkene tar toget_materie.indd 4
05.08.14 16:14
Denne boka forteller om en dramatisk togreise mellom Lillestrøm og Bergen. En mann blir skutt. Er det en sammenheng mellom mordet og et stort smykkeran i Oslo? Det unge Geniet er på toget sammen med sin gode venn Ole Bøe – en tidligere politimann. I det første kapittelet blir du kjent med Geniets arbeidsmetoder. Så overtar du. DU ER GENIET!
skurkene tar toget_materie.indd 5
05.08.14 16:14
6
skurkene tar toget_materie.indd 6
05.08.14 16:14
1. MORD PÅ PERRONGEN
De var to. Den ene høy og rett i ryggen, med rødrutete skyggelue og langt, gult skjerf som hang fritt utenpå den brune frakken. Den andre var Geniet. Ikke på langt nær så høy og heller ikke så fargerikt kledd: blå strikkelue, blå genser og blå bukser. Derimot hadde Geniet med seg en diger, grå pose stappfull av spill, mens den andre, den tidligere politimannen Ole Bøe, ikke hadde annet enn en slitt liten skinnveske. Ole Bøe var over tre ganger så gammel som Geniet, en fornuftig og forsiktig mann, mens Geniet var mye annet, men sjelden forsiktig og ofte heller ikke særlig fornuftig. Men Geniet var et geni, i hvert fall i egne øyne. Ole Bøe hørte til dem som syntes det kunne tilgi mye. Geniet var svært ung og svært sta, gikk ofte sine egne veier og var ikke venner med så mange. Ole Bøe var en av dem, og nå var de sammen på vei til noe Geniet hadde gledet seg til lenge. Nå sto de på perrongen på Lillestrøm stasjon. Det gjallet i høyttaleren – bergenstoget var ventet inn på stasjonen om noen få minutter. Da smalt det. Rett bak dem. Altfor høyt til å være en dør. Altfor 7
skurkene tar toget_materie.indd 7
05.08.14 16:14
høyt til at det kunne være noen enkel og ufarlig forklaring. Så kom det et skrik. Både Ole Bøe og Geniet snudde seg og stirret i retning av smellet. Det første de så, var en mann som knakk sammen på perrongen bare to–tre meter borte. Han sank ned på asfalten og ble liggende.
En annen mann i lang, svart frakk og svart lue med blank skygge som så ut som den passet til en eller annen uniform, løp vekk fra stedet. Folk snudde seg etter ham, og noen så ut som om de ville si noe. Mannen løp rett mot Geniet og Ole Bøe. Han så seg verken til høyre eller venstre, og støtte mot Ole Bøe, slik at den tidligere politimannen måtte ta et par skritt bakover for å gjenvinne balansen. Geniet fulgte mannen med øynene, og så at han 8
skurkene tar toget_materie.indd 8
05.08.14 16:14
løp forbi de ventende passasjerene uten å bry seg om dem. Han hadde hastverk, så mye var sikkert. Et par sekunder etter hadde mannen og ryggsekken han hadde i hånden, forsvunnet inn mellom de ventende passasjerene. Det neste Geniet så, var Ole Bøe som løp så fort han kunne. Folk flyttet seg forskrekket til siden. Et øyeblikk tenkte Geniet på å løpe etter Ole Bøe. Men noen måtte holde øye med bagasjen deres også. I stedet snudde Geniet seg mot stedet der mannen hadde falt. Noe hadde forandret seg. Men hva? Han greide ikke å skjønne det, men skyndte seg å ta fram telefonen sin og ta et bilde. Det ble full oppstandelse, folk så veldig redde ut. – Hva i all verden var det som skjedde? spurte en gammel dame med en liten gutt i hånden. – Jeg vet ikke, svarte Geniet. – Men vi får sikkert vite det snart. I løpet av noen få sekunder hadde det samlet seg en hel flokk av mennesker rundt stedet der mannen lå. Langt borte hørtes tuting. Det var toget. Snart dundret det forbi alle som sto på perrongen. Noen vinket fra vinduene. Toget stoppet. Dørene til et par av vognene gikk opp, og det ble enda flere mennesker på den smale perrongen mellom togsporene. En dame i jernbaneuniform kom løpende opp trappa fra stasjonen. Hun hadde et par menn i hælene. De hadde også unifor9
skurkene tar toget_materie.indd 9
05.08.14 16:14
mer. Folk prøvde å stoppe og snakke til den løpende damen, men hun skjøv dem til side. Da hun var framme ved flokken som hadde samlet seg rundt mannen, blåste hun i en fløyte og ropte: – Ingen må gå om bord i toget! – Det har skjedd noe alvorlig her! fortsatte hun. – Dere må være så vennlige og holde dere i ro. Vi venter politiet om noen ganske få minutter. Prøv å stå på de stedene der dere er nå, og ikke treng dere nærmere meg. Hold dere i ro alle sammen. – Var det noen som skjøt? ropte en mann. – Mord! sa en annen. – Midt på perrongen! Det er helt utrolig! Så kom politiet. Først to i uniform. Langt borte fortalte ulende sirener at flere var underveis Damen med fløyta blåste nok en gang, ropte og sa at nå hadde politiet kommet, så nå måtte alle være så vennlige og finne fram pass eller sertifikat, for politiet ville gjerne ha oversikt over alle som var der. – Jo raskere dere samarbeider med politiet, jo fortere kan toget dra videre! Geniet passet på bagasjen og fulgte nøye med på alt som skjedde Da dukket Ole Bøe opp. Ansiktet var vått av svette, og han så ikke glad ut. – Var han for rask for deg? spurte Geniet. Ole Bøe pustet tungt og bøyde seg framover mens han nikket. – Han kastet frakken og forsvant over et gjerde. Da jeg endelig kom meg over, var han borte. Ole Bøe ristet på hodet. – Jeg trener ikke nok, sa han og så seg rundt. – Hva skjer her? – Vi må vente, forklarte Geniet. – Politiet vil snakke med alle som så hva som skjedde. Ole Bøe nikket. – Jeg slapp nesten ikke inn igjen. Men heldigvis kjente jeg en av politimennene som passet på inngangen til stasjonen. 10
skurkene tar toget_materie.indd 10
05.08.14 16:14
Politifolkene ba alle om å fjerne seg fra den delen av perrongen der mannen lå. En politidame med en rull bred tape i hendene strakk opp tapen og festet den til noen stenger hun hadde satt opp. Nå kunne alle se mannen som fortsatt lå slik han hadde falt. – Så fælt, hvisket en dame rett bak Geniet. Geniet og Ole Bøe fulgte med de andre inn i ankomsthallen. Også her var det sperringer. Politifolkene gikk fra den ene til den andre. Spurte og noterte. Ole Bøe gikk bort og snakket med en av dem. Så kom han tilbake til Geniet. – Han er død, sa han. – Jeg tippet det, sa Geniet. – Ellers hadde de sikkert sørget for å få tak i en sykebil så fort som mulig. En gruppe menn og kvinner med hvite overaller dukket opp, trengte seg gjennom folkemengden og ut på perrongen. Geniet kunne så vidt se at de gikk bak sperringene der ute og begynte å undersøke både perrongen og mannen som lå der. Toget sto. Over høyttaleren sa en stemme at det ville bli en forsinket avgang, men at de som skulle videre med bergenstoget, ikke behøvde å bekymre seg. Politiet studerte førerkortet til Ole Bøe og skolebeviset til Geniet. Så fortalte Ole Bøe hva de hadde sett, og at han hadde løpt etter mannen som flyktet fra perrongen. Ole Bøe måtte bli med politifolkene utenfor stasjonsområdet og vise dem nøyaktig hvor han hadde løpt, og hva han hadde sett. Da han endelig kom tilbake, holdt politiet på å vinke folk om bord i toget. De forsikret passasjerene om at alt var trygt nå. Ole Bøe tok med seg bagasjen og gikk foran Geniet inn i en av vognene. Deretter hjalp han en dame med å få ei barnevogn inn i toget. Geniet og Ole Bøe fant seg to seter ved siden av hverandre aller forrest i vogna. Geniet snudde seg og så bortover rekken av passasjerer. 11
skurkene tar toget_materie.indd 11
05.08.14 16:14
– Hva ser du etter? spurte Ole Bøe. – Jeg vet ikke, sa Geniet. – Jeg ble bare nysgjerrig. – De må ha kranglet, sa Ole Bøe. – Hva slags fyr var han som skjøt? – Han var i hvert fall ikke ansatt i jernbanen, sa Geniet. – Hvorfor sier du det? – Ikke jobbet han i politiet heller, sa Geniet. – Og jeg er ganske sikker på at de ikke kranglet. Jeg tror han var ute etter noe helt spesielt. – Hva da? – Så du det ikke? spurte Geniet. – Så hva da? sa Ole Bøe. – Jeg er ganske sikker på at han som skjøt, var redd for at vi andre skulle kjenne ham igjen. Samtidig rykket det i toget. Det begynte sakte å rulle ut fra stasjonen. Geniet stirret ut av vinduet. På perrongen var det fortsatt masse folk. Og politi var både utenfor og innenfor sperringen. Geniet kunne så vidt skimte mannen som var blitt skutt. Han lå på det samme stedet fortsatt, men noen hadde lagt et grått teppe over ham. Rundt jobbet folk i hvite overaller. De tok bilder, undersøkte asfalten og snakket alvorlig seg imellom. – Jeg håper de tar han som skjøt, sa Geniet. – Jeg ga dem et ganske godt signalement i hvert fall. – Tipset du dem om at de burde sjekke klesbutikkene også? Geniet hadde allerede merket seg flere ting som var viktige og kunne brukes i etterforskningen. Men akkurat hva var det Geniet hadde sett? Se om du kan finne svaret på disse spørsmålene. Studer bildene og legg merke til detaljene. Hva forteller de? Løsningen ligger der!
12
skurkene tar toget_materie.indd 12
05.08.14 16:14
1. Hvorfor trodde Geniet at morderen verken jobbet i politiet eller ved jernbanen? 2. Hvordan kunne Geniet vite at morderen var ute etter noe helt spesielt? 3. Hvordan kunne Geniet vite at morderen var redd for å bli kjent igjen? 4. Hvorfor tror du Geniet mente det kunne være lurt å lete etter morderen i en klesbutikk?
Inne på toget satt Ole Bøe og grublet over akkurat disse spørsmålene. Han prøvde å huske alt det som hadde skjedd. – Morderen hadde en uniformslue, sa han til slutt. – Jeg tror ikke den tilhørte verken jernbaneuniformen eller politiuniformen, men de har ganske mange forskjellige luer … – Jeg tenkte ikke på det, sa Geniet. – Jeg la merke til noe annet. – Så hva mente du da du sa at han ikke jobbet verken i politiet eller ved jernbanen? – Det var ikke hans lue, sa Geniet. – Den var altfor stor. Den var trukket langt ned over panna hans. – Aha, sa Ole Bøe. – Jeg skjønner. Så du tror den var en slags forkledning? Du sa noe om at han var redd for å bli gjenkjent. – Helt riktig, sa Geniet. – Men det var ikke egentlig en forkledning. Det var bare det at han – la du ikke merke til frakken? – Hva var det med frakken? – Han hadde slått opp jakkeslagene. Det er sånt man gjør når det er kaldt og blåser, men ikke på en fin soldag som denne. – Så du mener han skjulte det meste av ansiktet sitt bak jakkeslagene? Kanskje det. 13
skurkene tar toget_materie.indd 13
05.08.14 16:14