Se på meg! av Elisabeth Gerhardsen

Elisabeth Gerhardsen

Se på meg!

Gode råd om barn og selvfølelse

SePaaMeg_Materie_NY.indd 3

27.09.12 15.05

© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-38895-9 1. utgave, 1. opplag 2012 Foto: Nils-Erik Bjørholt Forfatterportrett: Inger Marie Grini Layout, design og omslag: Ingeborg Ousland/cmyk.no Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2012, Latvia Satt i 10,5/15 pkt. Sabon og trykt på 115 g Arctic Volume Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

SePaaMeg_Materie_NY.indd 4

27.09.12 15.05

Til Mathilde

SePaaMeg_Materie_NY.indd 5

27.09.12 15.05

INNHOLD

Innledning 9 Forskjellen på selvbilde, selvfølelse og selvtillit 12 Dannelse av selvfølelse hos spedbarn (0–12 md.) 20 Ettåringen 33 To–treåringer 43 Tre–seksåringer 53 Skolebarn 59 Å bygge barns selvfølelse 64 Selvfølelse og sosial fungering 78 Å bygge opp selvtilliten til barnet ditt 89 De liker ikke sånne som oss 102

Har barnet ditt dårlig selvfølelse eller dårlig selvtillit? 129

Hva skal jeg se etter? 131 Tåler ikke at andre får oppmerksomhet 133 Jeg er så dum! 137 Gutter er bedre enn jenter! 141 Klengete eller utrygge barn 144 Overforsiktige barn 147 Det er urettferdig! 161 Når barn har egenskaper du misliker 164 Barn som krever deg med hud og hår 169

Ros 108

Barn som er for greie 173

Er det hjelp å få? 178

For mye av det gode? 116

Avslutning 181

Jeg – en kranglefant?

En slitsom unge? 121

Litteratur 185

Å elske den kroppen man har 104

SePaaMeg_Materie_NY.indd 7

Register 187

27.09.12 15.05

8

SePaaMeg_Materie_NY.indd 8

27.09.12 15.05

INNLEDNING

«Jeg er dum, jeg er dum!» hyler femåringen din mens han slenger fra seg det nye puslespillet han strever med. Det skjærer deg i hjertet. Hva er det han sier?

Du styrter til og prøver å trøste han. «Nei, men lille venn, du er da ikke dum!

Det er bare puslespillet som er litt vanskelig! Du må ikke si at du er dum! Du er jo kjempeflink til en hel masse!» Han halvveis dytter deg unna med en innbitt mine, men det virker likevel som han lytter. «Jo, jeg er kjempedum!» gjentar han. Du forsikrer videre, helt til han plutselig vrir seg ut av favntaket og lurer på hva det er til middag.

Det har vært flere liknende episoder i det siste, der han roper at han er dum for den minste ting. Har han virkelig så lave tanker om seg selv? Det har jo hele tiden virket som han har struttet av selvtillit og selvtilfredshet. Tidligere i sommer gikk han bokstavelig talt rundt og skrøt av at han kunne flytte fjell.

Som toåringen kunne han stå i evigheter og henført betrakte sitt eget speilbilde.

Kanskje er det noe dere gjør feil, som har knekt selvfølelsen hans? Eller er det noe i barnehagen? Blir han plaget av de andre barna? Hvor kommer forresten dette med dum fra? Dere sier jo aldri noe slikt.

Du som var så fornøyd med at han virket så selvsikker. Selv har du lett for å føle deg litt underlegen i enkelte sammenhenger, og skulle ønske du var litt flinkere til å stå opp for deg selv. Det er viktig for deg at barna dine føler seg trygge på seg selv.

Kanskje det går over? Men hva hvis han er i ferd med å utvikle dårlig selvtillit? Hvordan blir det da for han framover? Kanskje du skulle snakke med noen, men hvem da? Ikke akkurat noe å bestille en legetime for. Moren din var god å ha da han hadde kolikk, men du er slett ikke så sikker på at det å gjøre barn selvhevdende er hennes sterkeste side.

9

SePaaMeg_Materie_NY.indd 9

27.09.12 15.05

Til alle tider har foreldre ønsket barna sine et godt liv, og gjerne et bedre liv enn de selv har fått. For mange har det vært drømmer om at ungene skulle slippe å slite så hardt for føden, ha god helse og ikke bli offer for voldsomme naturkrefter. I vår del av verden trenger vi sjelden å bekymre oss for om barna våre har tak over hodet, mat på bordet eller tilgang til helsestell. Vi er mer opptatt av om de vil få det godt med seg selv, og føle seg trygge i møtet med andre mennesker. Vi bekymrer oss mer for at barna våre skal preges av engstelighet, mobbing og ensomhet, enn for skader som kan gjøre dem uføre. Men hvordan sikrer man egentlig barna sine en robust psyke?

Mange hevder at usikkerheten dagens foreldre føler, skyldes at de ikke har noen å spørre til råds. Besteforeldre, tanter og onkler er travelt opptatt med sitt, og bor gjerne langt unna. Folk kjenner gjerne ikke naboene, eller de vil ikke involvere andre i sine bekymringer. Det er antagelig bare en liten del av problemet. De aller fleste besteforeldre kommer jevnlig på besøk, og de disponerer nærmest uten unntak telefon. Nybakte foreldre får tak i foreldrene sine hvis de ønsker å drøfte noe. Men håper du at datteren din skal få bedre selvtillit og bli mer selvsikker enn du selv var som barn, er kanskje ikke moren din den første du ringer til når jentungen slår seg vrang? Er målet at sønnen din skal få et betydelig bedre forhold til deg enn du hadde til din far, spør du neppe bestefaren hans til råds første gang poden kommer full hjem.

Det er først i nyere tid vi virkelig har forstått hvor enorm betydning barndommen har for hvordan du fungerer som voksen. Mens foreldre fram til 60-tallet etter sigende hadde gjort jobben sin om ungen var ren i tøyet, høflig og arbeidsom, har de siste to generasjoner foreldre fått stadig flere krav rettet mot seg. Vi skal ikke bare holde avkommet mett, men også sørge for et variert og riktig sammensatt kosthold. Ungene skal ikke bare holdes friske og sunne, men også få prøve seg på, og dermed følges til, en rekke aktiviteter og fritidssysler. Lekselesingen skal følges opp, det samme skal alt av luciafrokoster, juletilstelninger, fotballkamper og sommeravslutninger. Dermed havner vi i tidsklemma, og oppfølgingen av barna legger beslag på omtrent alt vi foreldre selv har av fritid.

Den største og mest tyngende oppgaven er likevel at det i stor grad ligger på våre skuldre å gi barna våre god psykisk helse og god sosial fungering. Det er måten vi takler ungene våre på som legger grunnlaget for om de skal bli harmoniske voksne. Foreldrenes bidrag er absolutt ikke det eneste, men klart det viktigste, for at barna skal bli selvstendige personer med egne meninger som 10

SePaaMeg_Materie_NY.indd 10

27.09.12 15.05

tør stole på seg selv og samtidig er fleksible og vennligsinnede nok til å få venner og fungere godt sammen med andre.

Samfunnets fokus på hvordan oppdragelsen former barnas psyke har vart altfor kort til at vi føler oss sikre på hvordan barn bør håndteres i alle hverdagens situasjoner. Som mor eller far oppleves det som om du nærmest må gjette deg fram, eller finne ut av det meste underveis. Du får råd om hvordan du skal takle barnet ditt som kanskje virker her og nå, men du kan føle deg mer usikker på hvordan de virker på sikt. Kanskje du får et barn som hører mer etter, men som samtidig blir litt kuet? Selv om vennene dine er like opptatt av dette som du er, er du slett ikke sikker på at de har funnet fasiten. Enkelte av dem ser ut til å ha dratt det vel langt, og har fått unger som er så selvsentrerte at de er en plage å være sammen med.

Det lar seg gjøre å kombinere det å få en levelig hverdag som foreldre med å få barn som blir trygge på seg selv. Denne boka viser deg ulike måter du kan bygge opp og styrke selvfølelsen og selvtilliten til barnet ditt, som også vil hjelpe han til å fungere bedre sosialt. Du vil få vite hva som påvirker barn på ulike alderstrinn, og du vil finne svar på problemer som er mer uavhengig av alder.

Ikke minst vil du få vite hvordan du kan få barnet ditt til å føle seg verdifull uten å ende opp med en selvopptatt liten diktator.

SePaaMeg_Materie_NY.indd 11

27.09.12 15.05

FORSKJELLEN PÅ SELVBILDE, SELVFØLELSE OG SELVTILLIT

Det kan være litt forvirrende å lese om temaet selvfølelse og selvtillit, fordi du vil finne at ulike forfattere bruker litt ulike ord, eller at samme ord brukes på forskjellige måter. Det er fordi disse begrepene prøver å fange opp noe som vanskelig lar seg måle eller veie. Denne boka bruker den mest vanlige måten å skille disse begrepene fra hverandre på, uten at det betyr at det er det eneste rette. Det viktigste er kanskje heller ikke å finne de perfekte uttrykkene, men å prøve å finne ut mer om det ordene prøver å beskrive.

Selvbilde eller selvfølelse handler omtrent om det samme, og ordene brukes derfor om hverandre i denne boka. De er uttrykk for hvordan du oppfatter deg selv, og hva du føler for deg selv. Din opplevelse av hvem du er, og hvor verdifull du er. Din oppfatning av din egen personlighet og dine grunnleggende karaktertrekk. Selvfølelsen eller selvbildet er også en slags oppsummering av hvordan du føler du fungerer sosialt. «Kommer jeg overens med andre? Blir jeg godtatt? Er jeg slik en venn bør være? Liker de meg?» Som voksen er selvbildet vanligvis temmelig fasttømret, som barn er det noe du undrer på og prøver å finne ut av. «Er jeg snill? Hjelpsom? Slitsom? Slem?

Dum?» Selvtilliten din handler ikke så mye om hvem du er, men hva du kan. Den fanger opp din tillit til egne evner, og egen mestring. Selvtilliten er din tro på om du kommer til å få til det du driver med, og vil derfor variere avhengig av hva du prøver deg på. Det kan hende du kjenner på en annen selvtillit øverst i en slalåmbakke enn foran en symaskin.

Selvtillit er noe du kan bygge eller miste avhengig av hva du lærer deg, eller hva du mislykkes i, mens selvbildet eller selvfølelsen gjerne er mer stabil, og 12

SePaaMeg_Materie_NY.indd 12

27.09.12 15.05

dermed også vanskeligere å reparere. Selvfølelsen fungerer som en slags psykologisk grunnmur, som gjør at du lettere takler livets utfordringer og motgang.

En god selvfølelse gjør for eksempel at du tåler å tape iblant uten å miste troen på at du kan få til ting, eller uten å ta det som et uttrykk for at Selvfølelsen/selvbildet sier deg du har liten verdi. En solid selvfølelse gir deg en hvordan du er og hva du er verdt. trygghet som gjør at du kan tåle at noen blir sint Selvtillit sier deg at du kan. på deg uten å føle at du er slem eller verdiløs.

selvtillit og selvfølelse varierer med situasjoner og roller

Selv om selvbildet eller selvfølelsen ofte regnes som mer stabil enn selvtilliten, vil begge variere etter hvilken situasjon eller rolle du er i. En forenkling er å si at selvbildet og selvtilliten er en mosaikk av ulike små «selvtilliter» og «selvbilder».

Særlig vil selvtilliten ha en tendens til å variere, og består av både gode og mindre gode egenoppfatninger. Du kan føle deg temmelig på høyden bak rattet, men som en kløne med en hammer i hånda. Du kan anse deg som kjempedyktig i engelsk, passe god i hoderegning, elendig i geografi, og samtidig som en nokså middelmådig kokk.

Selvbildet har også rom for variasjon. Du kan føle deg som en oppmerksom og god kjæreste, men en litt lite oppofrende sønn, som en grei og tolerant nabo, men en temmelig hissig fotballtrener.

På samme måte som ditt syn på deg selv, din væremåte og hvor god du er vil variere, har også barna våre ulike bilder av seg selv. Et barns oppfatning av egen status, hva hun får til og hvordan hun fungerer, vil være avhengig av hva hun tenker på. En femårings selvbeskrivelse kan være: «Jeg er mammas kosejente, jeg er høyest i barnehagen, jeg er snill, men av og til masete, jeg er ganske dårlig til å klatre i trær, jeg tegner ikke så bra, men jeg er god til å perle.»

Selvbildet kan ikke variere for mye uten at det begynner å plage oss, mens det ofte kan gå greit at selvtilliten ikke er på topp i enhver sammenheng. Vi tillegger det vi prøver oss på, ulik vekt, derfor kan vi godt tåle at det er et og annet vi ikke mestrer, så lenge det ikke gjelder for mange – eller viktige – områder i livet. Det er antagelig viktigere for deg å være god i yrket ditt enn å ha grønne fingre? Tilsvarende vil det å innse at du er en middelmådig skiløper, 13

SePaaMeg_Materie_NY.indd 13

27.09.12 15.05

være lettere å takle hvis skigåing er noe du egentlig ikke bryr deg så mye om, enn hvis du har satset hvert ledige minutt hele vinteren på å trene deg opp til Birkebeinerrennet.

Selvbilde og selvtillit påvirker hverandre

Det er umulig å trekke et helt bombastisk skille mellom selvtillit og selvbilde.

De er kart vi har tegnet over den menneskelige psyke, mens virkeligheten er mye mer nyansert. For eksempel vil din oppfatning av om du er god i fotball eller god til å tegne, utgjøre en del av selvtilliten din, mens troen på at du har evnen til å lære disse tingene, regnes som en del av selvbildet ditt.

Ikke bare er det vanskelig å skille mellom disse tingene, de griper også inn i hverandre. Summen, eller bedre sagt gjennomsnittet, av selvtilliten du føler i alle små og store situasjoner farger din oppfatning av hvem du er. Opplever du stadig at du ikke kan det som forventes av deg, vil du lett utvikle et selvbilde som tungnem, dum, klossete eller mislykket. Opplever du derimot at du får til mye av det du prøver på, vil du antagelig oppleve deg selv som en som stort sett lykkes, føle deg lærenem eller intelligent.

Likevel er det ikke slik at god selvtillit er en sikker vei til god selvfølelse.

Mange flinke personer strever med lav selvfølelse. De føler at de bare er verd noe så lenge de presterer på topp, eller at de må gjøre alle til lags for å føle at de selv er gode nok. Andre kan ha det godt med seg selv og sin egen kropp selv om de ikke er enere på noen områder, eller føle at de har rett til å bli behandlet med respekt selv om de ikke alltid står til andres disposisjon.

Hva kjennetegner voksne med god selvfølelse og god selvtillit ?

For lettere å se hvordan du kan styrke selvfølelsen og selvtilliten til barnet ditt, kan det være lurt å studere målet du vil oppnå, det vil si finne ut hva som kjennetegner voksne som ser ut til å ha god selvfølelse og god selvtillit. Hva er det som får deg til å tro at folk du møter har et godt selvbilde, eller en god selvfølelse? Hva gjør at du tenker at en venn eller en kollega har god selvtillit? Hva ser du etter?

For mange er det et tegn på en god selvtillit eller god selvfølelse hvis en person tør å hevde sin mening, og tør å stå for den, også når andre mener noe annet. At man ikke er så redd for hva andre tenker, og at man tør å gå sine 14

SePaaMeg_Materie_NY.indd 14

27.09.12 15.05

egne veier. Det å ta vare på seg selv, og ikke minst si fra hvis man blir dårlig behandlet eller tråkket på, regnes som et tegn på selvrespekt. Å tørre å prøve nye ting, tåle å feile og å tape ses ofte som uttrykk for at man er trygg på seg selv. Det samme gjør det å ta imot kritikk uten å bli sint og prøve å bortforklare. Mange tolker det som tegn på god selvtillit dersom man våger å vise hva man kan og at man har noe å bidra med, samtidig som det å være brautende og selvopptatt ofte ses som et tegn på det motsatte. Å møte andre med åpenhet, ikke være fordomsfull eller nedlatende, springer antagelig ut av en god selvfølelse. Det samme gjør det å tørre å være i fokus, i hvert fall hvis man også tåler at andre får oppmerksomhet.

15

SePaaMeg_Materie_NY.indd 15

27.09.12 15.05

Hva skal til for å bli slik ?

Skal du tørre å ta ordet i forsamlinger, hevde dine egne meninger og ikke brenne inne med viktige ting, må du tenke at du har noe fornuftig å si. Du må ha tiltro til dine egne tanker, men også mene at du har rett til å hevde dine synspunkter.

Du må tro at din mening betyr noe for andre, og du må forvente at noen vil bry seg om å lytte. Fremmer du krav på egne vegne, eller tar du opp noe som har betydning for deg personlig, må du mene at dine behov også bør telle med, ellers ser du neppe hensikten med å argumentere.

For at du skal finne på å sette grenser for hvordan andre behandler deg, og protestere på urett, må du tro at du har fortjent bedre, at du er verd mer enn dette. Med andre ord: Du må tro at du har verdi. For at du skal orke å stå opp for deg selv, må du også tro at det nytter å si fra. Du må tro du har en mulighet til å påvirke ditt eget liv og dine omgivelser.

Skal du tørre å prøve nye ting, må du tåle at du ikke mestrer alt du gjør, at du kan mislykkes, og godta at du iblant gjør feil. Da må du føle at det er greit ikke å være flink i alt, at du beholder selvrespekten og respekten i andres øyne selv om du mislykkes i det du prøver på akkurat nå. Du må samtidig ha tiltro til at du kan lære, at du kan forstå, at du kan mestre, hvis ikke vil du ikke se noen vits i å prøve.

Skal du tåle å få kritikk, må du tro at du jevnt over er ok, at du duger. Du må i tillegg tro at du kan være akseptabel og verdifull selv om du ikke er feilfri.

Du må se at du ikke er en feil selv om du gjør en feil. Du må med andre ord klare å skille mellom det du gjør og hvem du er.

Skal du tørre å nærme deg – og åpne deg – for andre mennesker, må du ha en forventning om at de vil like deg, eller i hvert fall ta imot deg, og behandle deg med respekt. Da må du ha med deg en følelse av at andre pleier å sette pris på å se deg og trives sammen med deg, eller i det minste at du pleier å bli møtt med respekt og toleranse.

Skal du tåle at andre får oppmerksomhet, beundring og til og med klarer mer enn deg, må du kjenne at du ikke minsker i verdi selv om andre også blir sett som verdifulle. For at du ikke skal føle deg truet av at andre er like dyktige eller bedre enn deg selv, må du tro at du er verdifull selv om du ikke er best eller helt perfekt. Det å være best kan ikke da være det viktigste i livet.

Det kan virke temmelig utmattende å lese en slik oppsummering. Det er fort gjort å føle at du har tatt på deg en i overkant stor oppgave ved å skulle gi barnet ditt alle disse egenskapene og opplevelsene. Det hjelper neppe å få vite 16

SePaaMeg_Materie_NY.indd 16

27.09.12 15.05

at grunnlaget for en del av disse opplevelsene legges allerede i spedbarnsalderen, særlig ikke hvis du har barn som for lengst har fylt året.

Forhåpentligvis vil det å lese videre gjøre deg tryggere på at det ikke er uoverkommelig å skulle fostre et barn med noenlunde brukbar selvfølelse og selvtillit, og at mye av det du gjør og har gjort, har bidratt på en god måte.

Hvordan utvikles selvfølelsen og selvtilliten ?

Verken selvfølelse eller selvtillit er medfødt. Begge deler dannes i møte med andres krav og forventninger. Selvtillit handler om å mestre det du føler du burde kunne. Ideene om hva du bør kunne får du ved å se hva andre rundt deg gjør og får til. Selvfølelsen preges i stor grad av hvordan vi føler andre vurderer oss, derfor kan verken selvtillit eller selvfølelse være medfødt.

Du stusser kanskje på dette, for du ser at barnet ditt blir frustrert og fortvilet over ikke å få til ting hun er altfor ung til å mestre. Det er i høyeste grad hennes egne krav, ikke dine eller andres. Selv om barn setter seg egne mål og krav, er de ikke tatt helt ut av det blå. Barnet ditt sammenlikner seg med dere som er eldre. Hun vet at hun en gang skal kunne det dere kan, og blir fortvilet over at det er så vanskelig å lære.

Et barn kan godt kjenne at det går på selvtilliten løs at hun ikke klarer å sykle, men få om Det meste et barn opplever preger selvbildet og selvtilliten, men ikke alt noen lar det gå på selvtilliten løs at de ikke kan setter like store spor. fly som en fugl, selv om mange barn prøver seg også på det en gang eller to. Barn har et medfødt driv etter å skjønne seg på og tilpasse seg det samfunnet de er født inn i, og beherske de gjøremål omgivelsene driver med. Måten du legger til rette for at barnet skal forstå det hun studerer og få til det hun prøver seg på, din anerkjennelse eller din misnøye, din trøst og oppmuntring eller din irritasjon og kjefting når hun mislykkes – alt er med på å forme selvtilliten hennes.

Tilsvarende dannes selvbildet eller selvfølelsen av hvilke følelser som vekkes i oss når vi er sammen med andre. Føler vi oss for eksempel likt, akseptert, beundret, skamfulle eller avvist? Et godt selvbilde kan ikke utvikles i et vakuum, det utvikles gjennom kontakt med dem rundt barnet. Måten barnet blir møtt på, former selvbildet. Det betyr også at du ikke kan la være å påvirke selvbildet til barnet ditt, eller selvbildet til andre barn som du er en viktig voksen for.

17

SePaaMeg_Materie_NY.indd 17

27.09.12 15.05

Måten barnet ditt behandles på, måten du snakker til og om henne på, og måten de rundt henne reagerer på det hun gjør, er med på å forme selvbildet hennes. Det holder ikke bare å erklære at du er glad i henne for at hun skal føle at hun holder mål i dine øyne. På samme måte kan kjæresten din snakke seg blå om at han elsker deg, men hvis han ikke behandler deg med respekt, hvis han beklager seg høylytt over deg til andre, eller fyrer seg opp over dine minste bommerter vil de søte ordene ha liten verdi.

Barn preges også av de signaler de får om sin verdi i forhold til andre. Vokser du opp med et kjønn som sees som mindre verdifullt, vil det prege selvfølelsen din, selv om du føler deg elsket av dine foreldre. Tilhører du en gruppe som samfunnet rundt ser ned på, trakasserer eller forfølger, vil du stå i fare for å oppleve deg selv som mindreverdig, og verden som truende. Er du født med en funksjonshemning kan det være mange ting det blir vanskelig å mestre, og som svekker selvtilliten din, men du kan også motta stadige signaler fra omgivelsene om at du er dum, utiltalende, skremmende eller direkte uønsket, noe som selvsagt vil prege selvfølelsen din.

Hvem påvirker barnets selvfølelse og selvtillit ?

Først og fremst påvirkes barnet av de menneskene hun er nærmest knyttet til eller omgås mye. Det vil i første rekke være foreldre, men også søsken, særlig eldre søsken, slektninger eller andre barnet er mye sammen med, dagmammaer eller barnehageansatte, og barn hun omgås mye. Senere blir lærerne – og kanskje trenere – personer som påvirker barnets syn på egne evner og egen personlighet, på samme måte som klassekamerater og andre jevnaldrende vil vise barnet ditt hvorvidt hun blir likt eller ikke. Ikke alle vil påvirke henne like mye.

Personer hun tilbringer mye tid med, som hun er nært knyttet til eller som har myndighet over henne, vil ha mest å si. Opplevelser som gjentar seg ofte, vil også prege henne mer enn ting som skjer noen få ganger. Hun kan for eksempel godt tåle at hun iblant blir avvist av andre barn, så lenge hun stort sett finner noen som vil være sammen med henne.

18

SePaaMeg_Materie_NY.indd 18

27.09.12 15.05

Et barns selvfølelse og selvtillit dannes av: H hva vi gjør med og mot barnet, H hva vi sier til og om barnet, H hvilke følelser barnet vekker i oss, og H barnets oppfattelse av verden rundt seg.

H Jo nærmere du står et barn, jo mer vil du prege han eller henne.

H Selvtilliten forteller deg hva du kan, og gir deg tiltro til egne kunskaper og ferdigheter.

H Selvtilliten varierer avhengig av hva du prøver deg på.

H Selvfølelsen forteller deg hva du er verd, hvordan du er og om du er likt.

H Selvfølelsen er mer stabil enn selvtilliten.

H Du trenger ikke å være flink for å ha en god selvfølelse, men mislykkes du i mye som er viktig for deg, rammes både selvtilliten og selvbildet.

SePaaMeg_Materie_NY.indd 19

27.09.12 15.05