Lystslott
Olav Starheimsæter
Lystslott Novellesyklus
© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-50974-3 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Sats: Type-it AS, Trondheim 2016 Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2016 Satt i 10,35 /13.5 pkt. Sabon og trykt på Enso Lux cream 80g /1,6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Lystslott advarer
Lystslott har innhold som er beregnet for voksne mennesker. Ved å fortsette bekrefter du å være over 18 år, og at du ikke blir støtt av seksuelle aktiviteter. Jeg er voksen og frisinnet
Få meg vekk herfra
Få meg vekk herfra 9 Vi tar imot 37 Trenger ikke snakke om det 53 Vær flere enn én 67 Se tilbake uten å snu deg rundt 93 Virker ikke ekte er ikke ekte 117 Sitte sammen i gruppe 137 Fest din egen maske før du hjelper andre 147 Heretter blir alt bedre 167 Happy ending 185
Få meg vekk herfra
http://www.lystslott.no/forum/kontakt/37264-jente-29-soker.html Jente 29 søker av Valya 030706 15:04 Valya prematur Jente 29 søker menn til uforpliktende treff på Sunnmøre. Du ordner med sted/hotell, er renslig, ordentlig, og gentleman som tar hånd om utgifter J
Et nick er langt viktigere enn du tror. Det sier svært mye, ikke nødvendigvis om hvem og hva du er, men hvem og hva du prøver å fremstå som. Høres det tilfeldig ut, virker du tilfeldig. Ikke minst på et sånt forum. Jeg gjør det enkelt: Sexklar86. Noe som kan misforstås? Nei? Akkurat. Fortell hva du vil og hvem du er, gi gjerne et hint om at du ikke er feit og over førti. Folk gjør ting så vanskelig. Og jeg blir irritert av å være usikker. De fleste der ute er helt sjanseløse, det er ikke noe problem å skjønne, og samtidig finnes det sikkert en del ok folk også, men mellomtingene, det er ren frustrasjon. For eksempel denne forumposten, den irriterer meg. Enda en falsk post, det er 9
det første jeg tenker, men så er jeg plutselig ikke like sikker. Jeg pleier vanligvis å oppdage det ganske raskt. Om det faktisk er en hun eller han er selvsagt umulig å si. Kanskje det er ei dame. Ikke helt utenkelig. Uansett, i løpet av kort tid kommer posten til å bli nedrent av kåte og håpefulle, selv om den kun har ligget ute noen få minutter er det nesten rart at ingen har kastet seg på. Teksten minner om annonsene Øst-Europa-horene legger ut på nettet før de drar på puleturné. Der de ikke skriver rett ut hva de tilbyr, du må lese deg til hva det egentlig står. For eksempel utgifter. Hvor dyrt er det vanligvis å ha sex? Blir det dyrere når det er uforpliktende? De fleste her inne skriver gjerne sted, ikke bare område. Med mindre de har planlagt å dra fra sted til sted. Igjen, jeg er ikke sikker. Irriterende. En mann med hvit skjorte stappet ned i et par lysebrune shorts og beltet godt strammet under den feite magen står borte ved postkorthylla i lobbyen. Akkurat når man tror ting har roet seg litt står det enda en turist der. Han later som han er opptatt av postkortene, men gløtter stadig hitover. Tysker. Garantert. Jeg fanger blikket hans, smiler vennlig og nikker mens jeg alt+tab-er vekk fra Lystslott og over til hotellmailen. Han sleper seg sakte bort til disken. – Entschuldigung, aber ist das der Geiranger Fjord? Sehr schön, sier han og peker mot det lille glimtet av sjø som blinker i sola, knapt synlig herfra. Det er utrolig at folk i det hele tatt kommer hit. Man får inntrykk av at alle som er innom egentlig skal til Hellesylt med bobilen og ta ferga derfra videre til Geiranger, og har du først havnet i Stranda sentrum er du et aldri så lite stykke på avveie, jeg bare nevner det. Tyskeren har lysegule våte felt under armene på skjorta 10
og perler i panna, selv om han har tørket ansiktet med lommetørkleet to ganger på de få meterne han har beveget seg. Jeg nikker gjentatte ganger, slik jeg stort sett gjør når turistene vil ha bekreftet noe. At det er Storfjorden du så vidt kan se fra lobbyen, og at Sunnylvsfjorden også ligger mellom oss og Geirangerfjorden, det spiller ingen rolle når du er tysk turist og har kjørt hit hele veien i en container av en bil. Fjord er fjord. Du ser ikke forskjell uansett. Den eneste grunnen til at du setter foten din innenfor ein sehr teures, norwegisches Hotel er at bobildassen din sakte, men sikkert har begynt å stinke ned hele bilen. Du kan skylle ned så mange ganger du vil, men du får ikke helt bort lukta fra det knøttlille avlukket, lukta kryper mellom terskelen og dodøra, setter seg fast i gulvteppet partikkel for partikkel og kommer stadig nærmere førersetet. Det er nesten så jeg kjenner drittlukta innimellom all svetten. – Sehr schön, sehr schön, gjentar han til seg selv. Skuldrene hans senker seg, han har fått bekreftet det han ville og er godt fornøyd. Hva skal jeg ellers gjøre? For to år siden ble jeg skjelt ut da jeg fortalte hvor vi befant oss, og hvor langt unna Geirangerfjorden faktisk er. Jeg gidder ikke mer av dét. Da er det bedre at alle er blide og tilfredse. Tyskeren går ut igjen til sola og fjorden. – Herregud, er du her, sier en jentestemme bak meg. Jeg snur meg. Hun er liten og slank, med kort lyst hår og store pupper. Ganske pen, faktisk veldig pen til å være herfra. En åtter? Jeg vet at jeg har møtt henne før, og er nesten sikker på navnet hennes. – Cecilie? Hun kommer helt bort og gir meg en klem. Jeg pleier å huske navn og ansikter, men vet ikke helt hvor jeg har 11
henne fra. Sikkert en eller annen fest. Jeg tror ikke jeg har ligget med henne, selv om hun lukter kjent. – Du husker meg jo, sier hun. – Klart det. Glemmer ikke deg, sier jeg. Jeg smiler til henne. – Jeg har ikke sett deg på to år. Hvor har du vært? – Studert i Bergen. – Så gøy! Skal du jobbe her nå? – Kun i sommer. Jobber du her også, eller har du pynta deg? Hun lager en søt grimase. Jeg skjønte det egentlig før jeg spurte, hun har på vaskedameuniform, og kler den mye bedre enn jeg kler den koksgrå polyesterdressen. Litt kortere skjørt, så hadde hun vært helt perfekt. – Men det er fantastisk. Du kommer til å redde livet mitt. Nei, helt seriøst. Nå er det en sjanse for at jeg overlever sommeren her, sier jeg. Cecilie skal til å svare, så kommer ei dame med langt brunt hår og kort blå kjole inn døra, og går rett bortover mot disken. Jeg kikker på Cecilie, justerer slipset og dressjakka, og kremter alvorlig. Cecilie rister på hodet og ser bort. Hun er eldre enn jeg først trodde, muligens over tretti. Ansiktet er pent nok, kanskje en smule oversminka, selv om hun ikke har klart å dekke alle linjene. Hun legger et pass på disken. – Hei, jeg har bestilt et rom, sier hun. – Det skal vi ordne vet du, sier jeg. Hun snakker litt hakkete, men egentlig ganske sjarmerende. Fingrene mine streifer så vidt hennes idet jeg plukker opp passet. Et lite kort faller ut og lander på gulvet bak disken. Jeg lar det ligge. Hun ser seg rundt i lokalet mens jeg blar i passet. Katarina Ivanovna Kozlov. Russer. 12
Alderen var ganske så riktig gjettet. Jeg sjekker henne inn på et rom i tredje etasje, og tar meg god tid selv om Cecilie står og tripper. – Vær så god, rom 308. Tredje etasje, heisen er rett der borte. Velkommen til Stranda, Sunnmøres stolthet. Er det noe du trenger, vet du hvor du finner meg. – Tusen takk, sier hun. Hun titter på meg noen sekunder ekstra, før hun går mot heisen. Jeg blir stående med åpen munn og se etter henne. Cecilie er på meg igjen allerede før heisdøra lukker seg. – Sunnmøres stolthet? – Den ypperste juvel, sier jeg. – Sier du det til alle som kommer? – Hver eneste en. På norsk, engelsk, tysk og fransk. Nå må jeg lære meg russisk også. – Du snakker så mye dritt. – Det er en viktig del av jobben. Begge ler. Cecilie kommer nærmere og lener seg mot disken. – Hva er det å være stolt av her, sier hun. – Hva er det å ikke være stolt av? Her har vi alt, flotte fjell og fjorder, et førsteklasses hotell. Trenger man noe annet? – Konserter? Dét var det magiske ordet. Cecilie har nemlig veldig bra musikksmak. Sist jeg så henne hadde hun på seg trange, svarte jeans og en fillete, grå Pixies-T-skjorte. Vi pratet lenge om musikk, hun hadde passet bedre inn på en konsertscene i Bergen enn på hotellet i Stranda. Jeg kom aldri så langt som til å ligge med henne. – Greit, men bortsett fra det da, sier jeg. – Bra uteplasser? 13
– Bortsett fra det også. – Kule butikker? Et handlesenter? En kino som viser filmer folk vil se? Jeg sukker. – Ok, så mangler det noen ting her, men ellers må vel Stranda være Sunnmøres stolthet, sier jeg. – Spennende folk? – Jeg er jo her? Cecilie himler med øynene. Hun ser bort mot innsjekkingssystemet på pc-en og tilbake på meg. – Faen, så du det håret? Og leggene? Jesus. Tenk deg å bare tatt henne hardt bakfra, opp mot veggen i trappeoppgangen, sier jeg. Jeg gjør et kraftig støt framover med hoftene, og Cecilie får ordentlige mangaøyne. – Nei, nå glemmer jeg helt hvem jeg snakker til. Det er din skyld, du skulle alltid være en av gutta før. Ikke meninga å være grisete altså. Kors på hjertet, sier jeg. Jeg slår henne lett med knyttneven i overarmen. – Det går bra, sier Cecilie. Det blir stille en liten stund, jeg venter på det, og der kommer det: Hun ler rått og rister på hodet. – Var hun så pen, sier hun etter å ha ledd en god stund. – Tuller du eller? Ja? – Hun var mye eldre enn deg. – Hun er ikke tretti engang. Perfekt alder. Mye bedre enn usikre tenåringsjenter, sier jeg og blunker til henne. Cecilie får mangaøynene igjen og skal til å si noe, så stopper hun opp, ser på noe bak meg og vinker. Kent kommer inn. Det kunne like gjerne vært to dager og ikke to år siden sist. Fremdeles blond midtskill, uren hud, klær med billogoer, ring i øyenbrynet og bilnøkler som 14
han alltid klirrer med. Eneste forskjellen er en mage på vei utover. – Er det den karen, sier han og kommer bort til resepsjonen. Jeg og Cecilie beveger oss fram fra disken. Kent tar meg i hånda. – Lenge siden, sier jeg. – To år, sier han. Jeg skal til å si noe mer, men han går rett bort til Cecilie og kysser henne lenge på munnen. Hun står stille et sekund før hun legger hendene rundt armene hans og kysser ham tilbake. – Skal jeg finne et rom til dere, sier jeg etter enda noen sekunder. De kysser igjen, før Cecilie vrir seg løs og vender seg mot meg, med noen fantastiske små røde prikker på hvert kinn. Om det er alt som skal til for å få henne flau kan det virkelig bli en interessant sommer. Kent legger armen rundt skulderen hennes mens han gjør et halvhjertet forsøk på å late som han er litt flau han også, sånn for min skyld. – Hvor lenge har dere vært sammen, spør jeg. – Ett og et halvt år, sier Kent. – Hurra for dere. Gratulerer. Cecilie kunne ha blitt med ham hjem etter en fest, det kunne fint ha skjedd, men ett og et halvt år? – Lenge siden du kom til bygda, sier Kent. – Noen uker, men jeg måtte ordne en del ting. Og så har jeg jobbet mye. Kent ser ned et øyeblikk og nikker, mens han klirrer med bilnøklene. – Vi har dårlig tid nå, men faen, vi må finne på noe en dag. Nå som du er tilbake og alt. 15
Han begynner å gå mot døra, og legger forsiktig hånda på ryggen til Cecilie, som følger etter. – Det må vi definitivt, sier jeg, og så en tanke høyere, til ryggen til Cecilie: – Vi snakkes i morgen? Ikke glem det, du skal redde livet mitt i sommer. Cecilie gir meg tommelen opp idet de er på vei ut døra. Så vinker hun til meg før hun setter seg inn i bilen. http://www.lystslott.no/forum/kontakt/36863-noen-kjekkemenn-i-vest.html Noen kjekke menn i vest? av Valya 020606 16:56 Valya prematur Noen kjekke menn i Bergensområdet, som vet hva ei jente på 29 trenger og som kan vise hva byen har å by på? Er i området kun kortere tid, så vil gjerne ha med meg det beste J
Valya var i Bergen omtrent samtidig som meg. Den posten gikk under radaren, jeg stakk derfra like før, men så oppdager jeg ikke posten før nesten halvannen måned senere. Jeg stopper tanken der, jeg er ennå ikke sikker på at det er ei dame. Bildet inne på profilen hennes kan være hvem som helst, det er noen brune hårlokker over en utringning, og kan ha blitt postet av en kvisete fjortisgutt for alt jeg vet. Uansett. Jeg er ferdig med Bergen. Vi sitter inne på Maliks, jeg, Cecilie og Kent. Ute regner det. Det er bare bullshit at det regner så mye mer i Bergen, men her kjører alle hver sin bil, så de merker 16
ikke noe til regnet. Noen våte turister sitter ved bordet bak oss, peker i kart og bøker mens de prøver å velge blant alt det fantastiske Stranda har å by på. Kent spiser bagett, jeg og Cecilie drikker kaffe. Jeg stirrer på den våte og sprukne asfalten utenfor. Der lå jeg sist jeg var innom Maliks, blod i stedet for regn. Kanskje ei jente hadde sagt noe om meg, og det var broren, kjæresten eller eksen hennes som slo meg ned. Kanskje jeg har møtt ham på en fest, eller at han er en av dem som med jevne mellomrom kommer innom nå for å hente hamburger. Jeg aner ærlig talt ikke. Jeg ser nesten ikke forskjell på dem. Alle er så like her, med runde og glatte ansikter, kort hår med altfor mye voks i, gigantiske goretexjakker og joggesko. De er uformelige og pløsete, enten det er fordi de alltid kjører bil, sitter foran tv-en, eller lever på feilvarene de får med etter arbeidsdagen på Grandiosa-fabrikken. – Hva tenker du på, spør Cecilie. – Gamle dager, sier jeg og smiler. – Er du tilbake for godt nå, eller skal du flytte igjen til høsten, spør Kent. Slike setninger er noe av det jeg hater aller mest med Stranda. Folk skal vite alt om deg. De spør deg ikke for å være høflige. De bryr seg ikke om deg. De vil finne ut om du bekrefter det folk sier om deg, og hvis du ikke gjør det – hva du skjuler. Jeg har ikke sagt til noen at jeg har flyttet fra Bergen, kun at jeg er tilbake nå i sommer, men alle vet det selvsagt likevel. Kent tenker sikkert ikke over det, det er bare sånn det er her, men jeg blir fremdeles irritert. – Har noen planer, sier jeg. Kent nikker for seg selv, og tar en ny bit av bagetten før han svarer. – Ble Bergen for stort? 17
Cecilie gir ham en forsiktig albue i siden. Jeg trekker på skuldrene. – Eller for lite, sier jeg. – Skjønner, sier Kent. Han svelger og lager en grimase. – Denne var ikke fersk, sier han og ser ned på bagetten. Han reiser seg, tar med bagetten og legger den fra seg på disken. Cecilie hever øyenbrynene så vidt og sukker. Bak disken kommer ei dame som for lengst burde vært pensjonert bort til Kent. – Er bagetten gammel eller? Den smaker ikke som den pleier, sier Kent. – Jeg lagde den i morges, den skal være helt fin, sier gamla. – Den smaker ikke sånn, sier Kent litt høyere. Jeg og Cecilie ser på hverandre, vi har begge trøbbel med å holde oss alvorlige. Gamla hever også stemmen: – Jeg har lagd de bagettene på samme måten helt siden før du ble født, så akkurat det vet jeg kanskje bedre enn deg. – Kan jeg få en du har lagd i dag da, sier Kent. Jeg og Cecilie begynner å le høyt samtidig. Gamla svarer ikke, hun bare glor på ham. Kent lar bagetten ligge, og kommer tilbake til oss. – Velkommen til Stranda, sier jeg lavt. Cecilie fniser. – Stikke, sier Kent og rasler med bilnøklene. Kent åpner døra på førersida. Cecilie skal til å sette seg inn ved siden av ham, men så nikker han mot baksetet i stedet. Hun stopper opp. Han trekker på skuldrene. Cecilie går mot bakdøra. 18