Nina Granlund Sæther Votter

NINA GR ANLUND S Æ THER

VOTTER STR IK K EMØNSTR E F R A HEL E NORGE

© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-50241-6 2. opplag 2016 Foto: Guri Pfeifer, for unntak, se liste side 191.

Diagrammer og illustrasjoner: Nina Granlund Sæther Bokdesign: Sissel Holt Boniface Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

INNHOLD

6

Forord: Hvorfor en bok om votter?

104

Votter fra Sunnfjord

13

Gode råd før du begynner

108

Barnevotter fra Nordfjord

16

Votter fra Idd

112

Kirkevotter fra Nordfjord

20

Votter fra Asker

116 Primstavvott

24 Snøstjerne

120

28

Caroline Halvorsens vott

124 Aasta-votten

32

Rosevotter fra Oslo

128

Selbuvott med «seksskjænnrose»

36

Skogens konge

132

Selbuvott med blomsterbord

40

Randvotter fra Østerdalen

136

Damevott med «værhåinnrose»

44

Rosavotter fra Skjåk

140

Barnevotter fra Selbu

48 Hjertesølje

144

Folkemuseets Selbu-vott

52

Kjørevotter fra Flesberg

148

Votter fra Gauldal

56

Votter fra Hallingdal

152

Krusavotter fra Røros

Vott fra Surnadal

60 Porselensblomster

156 Stripevotter

64 Vestfoldvotten

160

Votter fra Lierne

68

Votter fra Vest-Telemark

164

Sjøvotter fra Lofoten

72

Barnevott fra Setesdal

168

Ninas barnevotter

76

Votter fra Kristiansand

172

Votter fra Kåfjord

80 Trolldomsvotter

176

Votter fra Kautokeino

84

180 Amerika-vottene

Barnevotter fra Jæren

88 Vestlandsrose

184 Påfulgvotter

92

189

Votter fra Osterøy

Garnprodusenter og garn

96 Rillevotter

190 Litteratur

100

191 Foto

Votter fra Sogn

ØST FOLD

Votter fra Idd Vi vet ikke når man begynte å strikke mønster med to farger her i Norge.

Sannsynligvis kom det impulser på begynnelsen av 1800-tallet fra Shetland og Færøyene i vest, Danmark og Nederland i syd og Sverige og Finland i øst.

Det finnes flere bevarte trøyer fra midten av 1800-tallet. Den eldste daterte har et svært avansert mønster og er med andre ord ikke noe nybegynnerarbeid.

Den er fra Stord og har årstallet 1846 strikket inn.

Et par votter fra Ør grendesamling i Idd – nå Halden – har årstallet 1858 strikket inn i den ene mansjetten, og er de eldste mønsterstrikkede vottene vi med sikkerhet kan datere. På den andre mansjetten finner vi initialene LOS. Allerede i 1790-årene beskrev generalmajor og topograf Engelbrecht Hansen Hoff (1739–1811) strikkende kvinner i Idd: «Fruentimmere ere i Almindelighed mer arbejdsomme og flittige, end Mandfolkene; thi foruden deres huuslige Sysler ere de stedse beskjeftiget med at spinde, væve, sye og knytte Strømper, ja det er endog ej usædvanligt at see dem ved et eller andet ærende, gaaende paa Vejen og knytte Strømper eller Vanter; …»

Vottene har et enkelt rutemønster i svart og grønt som er gjentatt rundt hele votten. Jeg har valgt å gjøre den nedbrettede kragen litt lenger enn på originalen, og har utelatt årstall og initialer.

votten, sjetten på den ene an m på n in et kk ri st Initialene LOS er den andre. årstallet 1858 på

16

17

HEDM AR K

Randvotter fra Østerdalen I forbindelse med innsamlingen til den store strikkeutstillingen i 1984 fortalte Drude Andersen (født 1924) at denne typen randvotter var svært vanlig i Østerdalen før i tiden. De ble helst strikket i svart og hvitt.

Vottene har flere likhetstrekk med den mer kjente hadelandsvotten, men stripene er annerledes bygget opp og mansjetten forskjellig.

På det hvite feltet er det vanlig å strikke inn initialer og årstall.

Jeg har valgt å strikke fornavnet mitt med små bokstaver både på ytterside og innside – men her er det fritt frem.

lig strikket tteparet opprinne vo tte de e bl t te or sk Drude Ifølge registrering or-Elvdal i 1968.

St a fr ) 00 19 . ca (født votter etter av Karen Asphaug ken av henne. Nye ik kn te e rt læ ar 81.

Andersen fra Ham le mansjettene i 19 m ga de på et kk ri e st samme oppskrift bl

40

41

V E S T- A G D E R

Votter fra Kristiansand Før i tiden var det svært vanlig å levere gamle og slitte tekstiler av ull til sjoddi­ fabrikker for resirkulering og gjenbruk. Fibrene ble kardet og spunnet til nytt garn, eller brukt som fyll i dyner og madrasser. Det er nok årsaken til at det finnes så lite tekstilmateriale bevart. Ulla var alt for verdifull til ikke å nyttes fullt ut.

I 1983 kjøpte Annemor Sundbø sjoddifabrikken «Torridal Tweed og Ulldynefabrikk» i Kristiansand med 16 tonn gamle strikkeplagg. Plaggene hun fant er omhyggelig sortert, og gjennom en rekke bøker og artikler har Annemor Sundbø dokumentert mye av norsk strikkehistorie. I anledning Norges Husflidslags store strikkeutstilling i 1984, ble en av vottene hun fant gitt i gave til Vest-Agder-museet.

Den er strikket av håndspunnet garn, og har et vakkert blomstermønster. Borden som er brukt på mansjetten, er hentet fra Anniken Sibberns mønsterbok som ble utgitt første gang i 1928. Jeg har rekonstruert mønsteret, men har valgt å lage vrangborden mellom mansjetten og votten ensfarget. På originalen er den stripet.

border. Borden til å adoptere nye mønster ske ra rt væ tid all r ha ling Strikkende kvinner bern utga sin mønstersam Sib en nik An at er ett r læ popu ere å stadfeste på mansjetten ble svært kommer fra, er vanskelig n ke ran ter ms blo kre va jellen. i 1928. Hvor den , men akk så giftige reveb kre va n de av e av utg ert stilis – men den ligner på en

76

77

S Ø R -T R Ø N D E L A G

Selbuvott med blomsterbord Det andre votteparet på min mors kistebunn, er et par herrevotter. Kort mansjett med mønsterstrikket dekor hele veien rundt er typisk for herrevottene fra Selbu.

Her er den dekorert med det som lokalt kalles «blomsteren».

De ulike mønsterelementene som brukes i Selbu har navn. «Værhåinnrosa», «tellros» og «appelsina» er eksempler. «Værhåinn» er den lokale uttalen på værhorn, og er oppkalt etter de krokete hornene på væren. «Storhåen» har for eksempel likhetstrekk med bokstaven H. Den vanlige åttebladsrosa kalles «skjænnrosa» eller «sjænnrosa». I tillegg får vi ofte vite hvor stor den er, om bladet har 4 eller 6 masker i bladet: firskjænnrosa eller seksskjænnrosa.

Spælsauen har både langhåret, glansful l og bølgende dekkull som beskytter mot vind og vær, og et underlig gende lag med bunnull som holder sauen varm.

Strikkemønsteret som kalles «værhåinnro sa» er oppkalt etter hornene på væren.

132

133