Lanzarote
Michel Houellebecq
Lanzarote Oversatt av Thomas Lundbo
Michel Houellebecq Originalens tittel: Lanzarote Oversatt av Thomas Lundbo Opprinnelig utgave © Michel Houellebecq & Flammarion, 2000 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2011 Denne utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-50197-6 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslag: Elisabeth Vold Bjone Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
«Verden er av middels størrelse.»
1
På ettermiddagen den 14. desember 1999 gikk det opp for meg at min nyttårsfeiring antagelig kom til å bli helt mislykket – i år også. Jeg tok til høyre i Avenue Félix Faure og gikk inn på det første og beste reisebyrået. Jenta bak disken var opptatt med en kunde. Det var en brunette med etnisk kjortel og piercing i det venstre neseboret; håret var hennafarget. Jeg prøvde å se avslappet ut og begynte å samle sammen brosjyrer fra utstillingshyllene. «Kan jeg hjelpe deg?» hørte jeg etter et minutt. Nei, hun kunne ikke hjelpe meg; ingen kunne hjelpe meg. Det eneste jeg ville, var å dra hjem og klø meg på balla mens jeg bladde gjennom katalogene for feriehotellene; nå hadde hun imidlertid innledet en samtale, og jeg så ingen vei utenom. «Jeg skulle gjerne reise bort i januar …» svarte jeg med et smil jeg trodde var avvæpnende. «Vil du til Syden?» fortsatte hun uten pause. «Jeg har ikke så god råd,» svarte jeg beskjedent. Samtalen mellom turisten og reisebyråagenten – det er i hvert fall oppfatningen jeg har dannet meg etter 7
å ha lest forskjellige fagblader – har en tendens til å gå utover det rent profesjonelle, hvis den ikke – siden transaksjonen her gjelder et materiale, «reisen», som er rikt på drømmer – mest av alt er avslørende for det som virkelig står på spill – den gåtefulle, dypt menneskelige, nesten mystiske kjernen – i enhver handelsmessig relasjon. Prøv å innta, kjære leser, turistens posisjon et lite øyeblikk. Hva er det som skjer? Du må lytte til alle forslagene fra fagmannen (eller i de fleste tilfellene fagkvinnen) som sitter foran deg. Hun har – dette er hennes funksjon – store kunnskaper om underholdnings- og kulturtilbudene på de ulike feriestedene som tilbys i katalogen hennes; hun har dannet seg et omtrentlig bilde av det typiske klientellet, av hvilke fritidsaktiviteter man kan bedrive på stedet, av mulighetene for å treffe andre; i noen uker vil din lykke – eller i hvert fall mulighetsbetingelsene for lykken – i stor grad avhenge av henne. Det hun må prøve å gjøre – uansett hvor kort møtet er, kan hun ikke bare mekanisk anvende en «standard» ferieformel – er å kretse inn dine forventninger, ønsker eller til og med dine hemmelige lengsler så nøyaktig som mulig. «Tunisia er jo en klassiker, og prisen er veldig god der i januar …» begynte hun, som for å gi meg en liten appetittvekker. «Sør-Marokko også. Det er veldig pent utenfor sesongen.» Hvorfor utenfor sesongen? Sør-Marokko er veldig pent hele året. Jeg kjenner Sør-Marokko godt, antagelig bedre enn den dustekjerringa. Det er mulig det er veldig pent, men det er ikke helt min stil, og det måtte jeg nå få inn i hodet hennes. 8