Håndbok i selvforsvar av Johnny Brenna

johnny brenna

håndbok 1

selvforsvar

Selvforsvar_3. korr.indd 3

27.06.12 12.13

© CAPPELEN DAMM AS 2012 Forfatteren har mottatt Aktualitets- og debattstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

ISBN 978-82-02-36576-9 1. utgave, 1. opplag 2012 Illustrasjoner: Superultraplus Designstudio / Anders Bergesen Omslagsdesign: Superultraplus Designstudio / Anders Bergesen Sats: Bente Cecilie Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2012 Satt i 10,5/13,5 pkt. Minion og trykt på 115 g Arctic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Selvforsvar_3. korr.indd 4

27.06.12 12.13

Innholdsfortegnelse

Innledning

.......................................................................9

Bli en «hard target»!...........................................................10 Ta ansvar for din egen sikkerhet............................................10 Kriminalitetsutvikling............................................................11 Sikkerhet.................................................................................13 Hvorfor tenke personlig sikkerhet?........................................13 Del 1 Forebygging

......................................................15

Observasjonsteknikk........................................................16 Jeff Cooper Color Code..........................................................17 Kroppsspråk..........................................................................22 Hvordan jobbe med kroppsspråket.......................................26 Den kriminelles kroppsspråk.................................................27 Hvordan jobber den kriminelle?...................................28 Flere tegn.................................................................................30 Din respons.............................................................................31 Bli gatesmart.........................................................................34 Til fots i det offentlige rom.....................................................34 Ikke involver deg.....................................................................36 Transport.................................................................................37 Offentlig transport..................................................................38 Uteliv.......................................................................................39 Tilskuereffekten (The bystander effect)....................41 Rus, tegn og symptomer...................................................44 Amfetamin..............................................................................46 Kokain.....................................................................................47 Benzodiazepiner.....................................................................48 Håndbok i selvforsvar 

Selvforsvar_3. korr.indd 5

5

27.06.12 12.13

GHB.........................................................................................48 Musikkprofil og rus................................................................49 Alkohol og vold.......................................................................50 Verbal judo.............................................................................52 Vis en ikke-aggressiv adferd...................................................53 Siste utvei før fysisk konflikt..................................................55 De fire voldsmønstrene..........................................................57 Stress og stressmestring..................................................60 Kroppslige reaksjoner.............................................................61 Situasjonen «frys»...................................................................63 Nødverge.................................................................................67 Om lovteksten.........................................................................68 «Den andre fiende».................................................................69 Din subjektive vurdering........................................................70 «The fence»............................................................................71 Lang avstand...........................................................................73 Utenfor armlengdes avstand..................................................73 Armlengdes avstand:..............................................................74 Deeskalerende positur............................................................75 Ekstremt tett avstand..............................................................77 Hvordan trene «Reality based self defense»............79 Sikkerhetstrekanten................................................................80 Hvordan trene taktisk, mentalt og fysisk...............................83 Gradering................................................................................83 Keep it simple..........................................................................84 Adrenalin.................................................................................86 Del 2 Kamp

.....................................................................89

Innledning..............................................................................90 Systemer..................................................................................90 Teknikker.................................................................................90

6

 Håndbok i selvforsvar

Selvforsvar_3. korr.indd 6

27.06.12 12.13

Hvor skal motstanderen rammes?...............................92 Sårbare punkter......................................................................93 Hvordan bruke kroppen som våpen.............................96 Utgangsposisjon i kamp.........................................................97 Sparkeavstand......................................................................98 Frontspark...............................................................................98 Skrittspark...............................................................................99 Spark mot kneskål..................................................................99 Rundspark.............................................................................100 Bakspark................................................................................100 Mellomdistanse: Slag ved bruk av armene............101 Slag mot hakeparti................................................................101 Tigerklør mot øyne...............................................................102 Slag mot strupehode.............................................................102 Slag mot kropp, solar plexus................................................103 Nærkamp. Bruk av knær, albuer og hode...............104 Knær mot hodet....................................................................104 Knær mot solar plexus.........................................................105 Albue sideveis front..............................................................105 Albue sideveis bakfra............................................................106 Albue som uppercut i front..................................................107 Uppercut bakfra....................................................................107 Hodet i front.........................................................................108 Hodet bakover.......................................................................108 Hvordan trene disse elementene................................109 Sparketrening........................................................................109 Slagtrening............................................................................110 Bruk av knær.........................................................................110 Trening, albuer......................................................................111 Trening, bruk av hodet.........................................................111 Blokk mot slag og spark.................................................112 360 blokk...............................................................................112 Forsvar mot rette slag...........................................................114 innholdsfortegnelse 

Selvforsvar_3. korr.indd 7

7

27.06.12 12.13

Hjelmen.................................................................................114 Forsvar mot spark.................................................................115 Forsvar mot strupetak.....................................................117 Forsvar mot halslås bakfra............................................120 Forsvar mot hodelås fra siden......................................123 Forsvar mot «bear hugs»................................................125 Forsvar mot bear hug bakfra over armene..........................125 Forsvar mot bear hug bakfra under armene.......................128 Bear hug fra front.................................................................130 Hvordan jobbe taktisk på bakken...............................132 Teknikkene............................................................................133 Forsvar mot bakkevoldtektsposisjon .......................136 Forsvar mot kniv................................................................138 Forsvar mot slagvåpen....................................................140 Forsvar mot skytevåpen..................................................143 Ran........................................................................................143 Bruk av alternative våpen..............................................146 Forsvar mot flere angripere..........................................149 Hvem er lederen?..................................................................149 Få dem på linje......................................................................150 Avslutning............................................................................152 Litteraturliste......................................................................154

Selvforsvar_3. korr.indd 8

27.06.12 12.13

innledning

Håndbok i selvforsvar 

Selvforsvar_3. korr.indd 9

9

27.06.12 12.13

Bli en «hard target»!

Bakgrunnen for denne boken er en rekke opprivende overfallsvoldtekter og personran i flere norske byer. Slike hendelser er gjerne sesongbasert og repeterende fra år til år. Men den siste tiden har sakene kommet tettere og tettere og hatt et mer alvorlig preg. Dette preger overskriftene i nyhetsbildet og i den offentlige debatt. De samme argumentene gjentas hver eneste gang: Mer politi, mer gatebelysning, bruk av selvforsvarsspray. Dette er gode tiltak, men tiltakene er eksterne og koster noe – enten i form av økte offentlige bevillinger, eller som kostnader fra egen bukselomme. Disse tiltakene har også et kortvarig «kengurupreg». Når oppmerksomheten og budsjettene er oppbrukt, forsvinner ekstratiltakene like raskt som de har kommet.

Samtidig som vi har fått et mer komplekst og alvorlig kriminalitetsbilde, sliter politiet stadig med budsjettene. Det er derfor på tide at du selv iverksetter tiltak mot denne utviklingen. Hva du kan gjøre? Ganske mye, faktisk.

Ta ansvar for din egen sikkerhet

Faktum er: I det øyeblikket du trenger politiet mest, vil de sannsynligvis ikke være i nærheten. De er kanskje på vei til et annet oppdrag med fulle blålys og sirener. Mitt poeng med denne boken er at det fins mye du kan gjøre mye for å forebygge – og dermed unngå å bli en del av kriminalitetsstatistikken. Jeg har ikke tenkt å forvandle deg til en paranoid person eller en selvforsvarsekspert. Men jeg vil gi deg noen knagger av kunnskap du kan bruke aktivt når du ferdes ute. Bruker du disse knaggene riktig, kan jeg garantere at du blir en «hard target» – en person de kriminelle sannsynligvis ikke vil se som et potensielt offer.

I denne boken vil jeg fokusere på forebyggende tiltak du selv kan bruke ute i gatejungelen. Du må kanskje endre innstilling, 10

 Håndbok i selvforsvar

Selvforsvar_3. korr.indd 10

27.06.12 12.13

men det er det verdt. Første bud for personlig sikkerhet er at du er i stand til å oppdage trusselen. For å gjøre det må du observere.

Jeg vil gi deg verktøyet du trenger for å observere riktig. Dernest er det svært forebyggende å ha et positivt og trygt kroppsspråk.

Hvis du samtidig er gatesmart og unngår en del «dark spots», har du hevet din personlige sikkerhet betraktelig allerede.

I denne boken har jeg i hovedsak konsentrert meg om hva du selv kan gjøre. Dette er ingen forskningsbok, men en bok som skal være praktisk anvendelig. Målet er at alle kan få utbytte av å lese den. I den siste delen av boken finner du en del fysiske løsninger og selvforsvarsteknikker du kan studere. Dette er alltid den siste utveien, og er kanskje bare 10 % av totalbildet av et selvforsvar. Hvis du bruker de forebyggende elementene du finner i de første kapitlene, vil du forhåpentlig aldri komme i en situasjon der du må anvende fysisk selvforsvar. Les derfor boka nøye og bruk kunnskapen aktivt. Lykke til med prosjekt «hard target»!

Kriminalitetsutvikling

Siden 1986 har jeg jobbet med justisfeltet fra flere ulike vinkler.

Som politimann fikk jeg innblikk i både politi- og forbryterperspektivet, ikke minst som kildebehandler innen organisert kriminalitet. Siden 2006 har jeg jobbet med fagfeltet fra et journalistisk, politisk og sikkerhetsperspektiv. Veldig mye har endret seg i løpet av denne tiden. Utviklingen synliggjør behovet for å tenke mer på personlig sikkerhet enn tidligere.

Som ung lensmannsbetjent og politikonstabel opplevde jeg en tid med mye «manpower» og god tilgang på ressurser. Politiet var synlige og operative på gatenivå. Som aspirant på Stjørdal lensmannskontor i 1986/87 hadde jeg over 1000 overtidstimer, og da jeg begynte i Oslo i 1989, opplevde jeg at det var kamp om bilene for å komme oss ut i patrulje. Det var alltid 2–3 uniINNLEDNING 

Selvforsvar_3. korr.indd 11

11

27.06.12 12.13

formerte fotpatruljer ute fra hver stasjon når bilpatruljene var fordelt. Og vi hadde såkalt minimumsbemanning – var det færre enn et visst antall politifolk som møtte på jobb, ble andre satt til å jobbe overtid. Jeg vil påstå at politiet på denne tiden hadde kontroll på gata, som følge av et synlig og tilstedeværende politi.

Dette medførte også et «drillet» publikum, i hvert fall i Oslos gater.

Siden den gang har politiet fått større og flere oppgaver. Ordensavdelingene tappes som følge av etableringen av ulike spesialseksjoner. Samtidig øker befolkningen, og kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Man har også fått arbeidstidsbestemmelser som krever flere tjenestemenn for å utøve de samme oppgavene som tidligere. Det er økt krav til saksdokumentasjon, noe som fører til at flere blir sittende inne med etterforskningsoppgaver. Samtidig er budsjettene slunkne, og det er lite ressurser til konsistente ordensoppgaver. Derfor er det i dag færre operative ordenspoliti ute i gatene enn det var for 25 år siden.

For 25 år siden jaktet vi hovedsakelig på kjente rusmisbrukere som utførte vinningskriminalitet for å finansiere sitt eget rusmisbruk. Det fantes også enkelte mer profesjonelle miljøer som drev med avansert vinningskriminalitet og ran av banker og postkontorer. Dette var norske kriminelle som man kjente godt til, og som i stor grad hadde vokst opp i landet. Volden på 80- og tidlig på 90-tallet ble for det meste utført internt i de kriminelle miljøene, eller i forbindelse med den norske helgefylla. Volden var grov, men man ga seg som oftest med voldshandlingen når en mann lå nede. Jeg vil påstå at politiet hadde god oversikt over de kriminelle miljøene, og at det var forholdsvis trygt å ferdes i det offentlige rom.

I dag er situasjonen en helt annen. Fellesnevneren for norske kriminelle er narkotikakriminalitet. Flere starter tidligere med hardere stoffer, gjerne av sentralstimulerende karakter, noe som også er en voldstrigger. Volden er hardere, og utføres gjerne 12

 Håndbok i selvforsvar

Selvforsvar_3. korr.indd 12

27.06.12 12.13

i flokk med flere mot en. Vi har kriminelle aktører fra store deler av Øst-Europa som opererer i Norge. Disse er profesjonelle innen sitt felt, for eksempel lommetyverier. Vi har også et stort innslag av kriminelle fra det afrikanske kontinentet, ofte papirløse asylsøkere på drift gjennom Europa, som bedriver narkotikakriminalitet. Disse gjør seg også høyst bemerket på statistikken over overfallsvoldtekter. Vi er havnet i en situasjon som er uakseptabel, noe vi ser på antall overfallsvoldtekter og personran ute i norske gater. Vi har også såkalte «dark spots» – steder hvor man bør være forsiktig med å ferdes en mørk kveld – i hvert fall i Oslo.

Sikkerhet

Her har det virkelig vært en rivende teknologisk utvikling de siste 25 årene. Denne sikkerhetsforbedringen har hovedsakelig kommet de som bevokter store verdier til gode. Tenk deg bare alle sikkerhetsforbedringene som er tilført banker, postkontorer og biler. Avansert teknologi har gjort det nesten umulig å tilegne seg store verdier fra pengeinstitusjoner, eller sågar å stjele en vanlig bil. Dette har ført til at kriminelle nå styrer mer av sin virksomhet mot narkotikakriminalitet, eller det svake leddet: enkeltpersoner. Det er lettere å rane ti personer enn å få noe som helst ut av en bank. Og gjerningsmennene (for de er ofte flere) er blitt mer skruppelløse og voldelige, som følge av rus og påvirkning gjennom massesuggesjon.

Hvorfor tenke personlig sikkerhet?

Det jeg hittil har skissert, er en grov fremstilling av situasjonen.

Men den peker ut noen kjernepunkter for hvorfor du bør tenke på din personlige sikkerhet. Politiet er ikke synlige og til stede i samme grad som tidligere. Kriminalitetsbildet er blitt svært INNLEDNING 

Selvforsvar_3. korr.indd 13

13

27.06.12 12.13

komplekst, med et stort innslag av kriminelle aktører fra utlandet. Det er flere profesjonelle aktører, samt flere kriminelle som i ung alder tester hardere stoffer enn tidligere. Og ny sikkerhetsteknologi har gjort pengeinstitusjonene uoppnåelige for de fleste kriminelle. Derfor er du og jeg attraktive «targets» for kriminelle aktører i dagens gatejungel. Da er det også på sin plass å gjøre noe for å forebygge dette. Tenk deg et hus med høy grad av sikkerhetsinntrykk, i motsetning til et hus med lavt sikkerhetsinntrykk. Banditten går selvfølgelig til det sistnevnte hus.

Det er dette vi skal gjøre noe med: Den kriminelle skal velge et annet mål enn deg. På fagspråket kaller vi dette «hard targeting».

Selvforsvar_3. korr.indd 14

27.06.12 12.13

Del 1

Forebygging

Håndbok i selvforsvar 

Selvforsvar_3. korr.indd 15

15

27.06.12 12.13

Observasjonsteknikk

Om morgenen 20. februar 2009 spaserer en eldre mann til Sparebanken Sør i Tvedestrand for å betale noen regninger og ta ut penger. Vel ute av banken skrur han på walk-manen sin og hører på musikk fra hodetelefoner på veien hjemover. Han verken ser eller hører at noe er galt før noen tar tak i ham bakfra, drar ham inn i et smug, strammer en gitarstreng rundt halsen på ham og dytter ham med voldsom kraft inn i en husvegg. Raneren – eller ranerne – river baklomma av mannens bukse og tar med seg lommeboka med 11 000 kroner. Offeret har ikke noe signalement på gjerningsmennene.

– Alt gikk så fort. Jeg vet ikke om det var en eller flere personer som gjorde dette, sier mannen seinere til lokalavisa.

(Kilde: Tvedestrandsposten)

Observasjonsteknikk er noe av det viktigste og grunnleggende innen personlig sikkerhet. For å forebygge kriminalitet, må du i forkant oppdage faren. Jeg vil gi deg noen mentale knagger for å gjøre deg bevisst på hvordan du observerer og følger med i dine omgivelser. Disse knaggene er fargekoder, utformet av en skytterinstruktør ved navn Jeff Cooper i United States Marine Corps. Han utformet fargekodene som et hjelpemiddel for å definere hvilken mental observasjonstilstand man befinner seg i. Disse kodene kalles i dag for «Jeff Cooper Color Code» og er her modifisert for sivilt bruk. Fargekodene deles her inn i hvit, gul, oransje, rød og svart.

16

 Håndbok i selvforsvar

Selvforsvar_3. korr.indd 16

27.06.12 12.13

Jeff Cooper Color Code

Svart Rød Oransje Gul Hvit

Hvit kode (avslått) På hvit kode er du våken, men avslått. Her følger du overhodet ikke med på omgivelsene. Du går kanskje i dype tanker og ser på skotuppene dine, har oppmerksomheten på mobiltelefonen din eller noe annet enn omgivelsene dine. På dette stadiet vil du sannsynligvis ikke oppdage noe før en person «plutselig» kommer helt inntil deg og plukker deg på skuldrene, og du skvetter til av overraskelse.

På hvit kode er du et lett mål for kriminalitet. Kriminelle har folk på denne koden som hovedmeny. En kriminell søker et enkelt mål, ikke en kamp med en som oppdager faren i god tid.

Er du en som gjentatte ganger er blitt frastjålet ting på offentlig sted eller blitt utsatt for annen type kriminalitet, kan det være fordi du ofte beveger deg på hvit kode. Det eneste stedet du kan tillate deg å være på denne koden er i trygge omgivelser – for eksempel hjemme i sofaen. Da er det også viktig å slappe av for å bygge opp mental energi, noe man gjør på hvit kode.

OBSERVASJONSTEKNIKK 

Selvforsvar_3. korr.indd 17

17

27.06.12 12.13