Det er særlig forholdet mellom foreldre og barn som utforskes i denne nye samlingen av Rune Tuverud, og da særlig forholdet mellom foreldre og barn som er i ferd med å bli voksne. Et gjennomgangsmotiv er et foreldrepars forhold til en datter som sliter med narkotikamisbruk. Datteren har også et barn, som besteforeldrene elsker over alt i verden. Barnevernet og autoritetsmyndigheter trekkes inn for å sikre barnets fremtid, men møtet med myndighetene i en slik følsom sak gir grobunn for usikkerhet og fortvilelse hos familien. Dette er den overgripende tematikken i samlingen, men den inneholder også en rekke mer enkeltstående dikt, eller utsynsposter, der forfatteren hovedsakelig er opptatt av å meditere over snøsporene i skogen, ekornet som klatrer opp treet, svanene på vannet eller stjernene på himmelen. I 2011 utkom et utvalg av Rune Tuveruds dikt gjennom 25 år, "Dette blinde juvet av lys", med etterord av Lars Saabye Christensen.
