Ingrid Marie Treborg
FLINK PIKE EN SEKSUELL BIOGRAFI
© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-36553-0 1. utgave, 1. opplag 2012 Omslagsdesign: Eivind Platou Omslagsfoto: Paula 1841 Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige 2012 Satt i 10,5 pkt. Sabon og trykt på 80 g Norbook 1,6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til Christina, Maria og Merete
«Jeg elsker porno. Onanerer til det hele tida. Du har vel hørt om YouPorn.com?» Så fort jeg hadde sagt det, angret jeg. Jeg deiset ned i sofaen for å avbryte den plutselige stillheten, og kjente noe vått mellom lårene. Jeg løftet på rumpa, og faen! Kebaben. Jeg så ned på Oddgeir, som satt på gulvet og tilsynelatende inhalerte en shawarma. «Seriøst? Ingrid, gløymde du av rullekebaben i baklomma?» Han ristet på det store hodet sitt. «Du, eg gidd ikkje å vaske sofaen i morgon, altså.» Jeg var lettet. Det virket som om han hadde glemt at jeg akkurat hadde lovprist gratis nettporno. Hvorfor sier jeg alltid slike ting? Jeg elsker porno. Setningen jeg trodde ville høres kul ut, klirrer som en tamburin i hodet mitt. Dessuten, hva slags jenter er det som kjøper seg en XL-rullekebab på vei hjem fra byen, stapper den i baklomma, tenner en sigg – og snakker varmt om porno? Oddgeir, kjæresten min de siste åtte årene, tørket seg rundt munnen med håndbaken. «Porno? Du ser på det? For real?» «Du er fra Ørsta, ikke Harlem. Slutt å si for real.» 7
«Du, drit i Harlem. Men Ingrid, like du porno?» Det prikket i kinnene, slik det alltid gjør når jeg blir flau. «Ja, gjer du det?» Jeg svarte «jo» og «ja». «Men ikke hver dag, altså. Er ikke helt pervers. Ekte sex er best.» Han lo på den gurglete måten han alltid gjør i fylla. Så glapp han nattmaten, og kjøttbiter og maiskorn rullet ut over parketten. «Hårre heite de», sa han. «Inn i satansfaenhelvete.» Du kan si hva du vil om sunnmøringer, men fy-fy-ordene deres er helt fantastiske. «Er det hit me er komne? Vil du heller sjå på porno enn å ha sex med meg?» «Hva da hit», spurte jeg. «Som at vi ikke har pult på lenge, eller som i at jeg liker porno?» Jeg ville høres edru ut. Normal. Og jeg kunne ha gjort alt for å slippe unna samtalen jeg nettopp hadde startet. Det prikket mer i kinnene da jeg slo på tv-en og ville ignorere mannen med oransje saus i munnvikene. Ingrid, du er snart 30. Du kan ikke sitte her og snakke om pornografi. Slik lyder stemmen i hodet mitt – stemmen som alltid ber meg skjerpe meg, som vil at jeg skal vite bedre nå som jeg snart er voksen. Oddgeir reiste seg opp i en voldsom fart og ble stående på gulvet med maiskorn mellom tærne. Så veltet den nesten to meter lange kroppen hans ned i sofaen. Han dro føttene mine opp i fanget sitt. «Det er jo litt kult, då, at du lika YouPorn. Men du skjønar vel kva eg meiner? Me burde jo ha meir sex i staden for? Du som har hatt ein sexblogg og alt. He-he.» Jeg reiste meg og sjanglet inn på badet mens kebabsaus trakk inn i trusa. Jeg ville ikke være hun som hadde en sexblogg, he-he. Badet er det eneste rommet jeg får fred, der kan jeg 8
late som om jeg gjør jenteting. Jeg kan late som om jeg lakker tåneglene eller tar på meg ansiktsmaske. Egentlig bare bæsjer jeg, og så skjærer jeg grimaser mot speilet og tenker at jeg må bli flinkere. Flinkere til å være sexy. Flinkere til å ta initiativet, flinkere til å gi faen i appelsinhuden som snart dekker halve kroppen min. Flinkere til å bare be ham ta meg opp etter veggene, sånn som i pornofilmer og gamle dager. Flinkere til å være voksen. Jeg er 29 år og vil være flink pike. Jeg vil ikke være hun som sier «pule» på en harry måte. Jeg vil være hun som kan si hva som helst og likevel være den kuleste jenta du noen gang har møtt. Hun som ikke bryr seg om lydene kroppen hennes lager når hun blir penetrert. Likevel blir jeg alltid innhentet av stemmen i hodet: Ingrid Marie Treborg, skjerp deg. Sannheten er også at jeg er redd for å kle meg naken, for jeg har korte bein, enorme kneskåler, stor rumpe. Jeg er redd for at Oddgeir slår på lyset og oppdager det. Jeg dør av klisjeene som kommer når han tar initiativet: «Er trøtt.» «Har vondt i hodet.» «Har mensen.» Egentlig er jeg redd for at han får utflod i munnen hvis han slikker meg. «Eg trur kuken min har glømt korleis det er å ha skikkelig sex.» Han slo seg på knærne da han sa det. Jeg begynte å gråte. Litt fordi jeg var så full, men mest fordi han sikkert mente det. «Musa mi har glemt den bitte lille pikken din uansett», svarte jeg. Så angret jeg. Igjen. Nå står jeg her på badet, som en unge som skal på date for første gang. Jeg tar på meg parfyme, napper bort hår fra brystvortene, lager pornotryne og tenker at nå – NÅ – skal det bli action her. Her skal frekke frøken Treborg 9
snike seg inn i stua, smile sexy, sprike med beina og fortelle i grove ordelag om hvordan hun vil bli tatt. I noen sekunder bobler kåtheten i meg, og boblingen får meg til å gå naken ut i gangen. Jeg ser for meg hvordan jeg bare går inn i stua, slår av lyset, retter meg opp i ryggen og presser meg mot ham. Men så fort jeg ser stuedøra, kjenner jeg lårene mine daske inn i hverandre. Puppene spretter altfor mye opp og ned. Jeg har sikkert sorte, stive hår på baksiden av lårene også – vil han se det hvis han tar meg bakfra? Selvtilliten forsvinner et sted mellom badet og stua, slik jeg burde visst at den ville. Slik den alltid gjør, uansett hvor hardt jeg prøver å overse meg selv. Jeg går tilbake til badet. Tar på meg morgenkåpa og spiller Angry Birds på mobilen i stedet. Oddgeir knasker peanøtter og ser på «Deadliest Catch», uvitende om dramatikken som akkurat utspilte seg i gangen. Han sier alltid at jeg må slutte å være redd, at jeg ikke må bry meg om kvisa på rumpa. «Det finnast viktigare ting her i livet. Eg elsker deg – med eller uten svulst på rævå.» Min kjære Oddgeir. Den velutstyrte, tålmodige, kjærlige musikeren og hobbykokken min. På en av de første datene sa han: «Du, eg har eit skikkelig rart navn», og jeg ble så glad for å endelig ha møtt en med selvinnsikt. Endelig en som tar ut av oppvaskmaskinen. Som lar meg registrere ham på Facebook, selv om han hater internett, bare fordi jeg vil vise verden at jeg er in a relationship. Men hva gjør han med meg? Vil han ikke i stedet være sammen med ei som er tynn, flink og ikke helt besatt av Angry Birds? Jeg tør aldri å spørre, uansett hvor full jeg er. Det er jo ikke så mange år siden jeg spontanflyttet til 10
Oslo fordi jeg trengte å få meg et liv. Og jeg fikk meg endelig et liv. Jeg levde, jeg var forelsket i et glansbilde jeg fant på nettet, og planen min fungerte sånn halvveis. Jeg fikk pult et par gutter, jeg ble liksommamma for tre unger, og så fant jeg ut at mannen i mitt liv var en hårete kar fra Ørsta. Vi ble samboere fordi jeg følte meg trygg sammen med ham. Endelig hadde jeg møtt en som tilsynelatende aksepterer at jeg bare er Ingrid Marie Treborg. Og så fort malingen hadde tørket på de nye veggene våre, hadde vi sex oppetter dem. Forelskelsen gjorde at jeg glemte at lyset var på, men det gikk fort over. Så gikk lyset av, og jeg ble 22, 23, 28, 29, fy faen. Bestevenninnene mine heter Christina, Merete og Maria. Jeg ser på dem som søstrene mine, selv om de bor i Rogaland, og selv om det kun er teknologien som gjør at vi fortsatt har jevnlig kontakt. Det er alltid dem jeg leter opp når jeg bare har nevroser å navigere etter, for de henter meg alltid inn: «Du ser fantastisk ut. Skjerp deg og tenk positive tanker.» Slik er Christinas mailer. Hun har vært bestevennen min så lenge jeg kan huske. Hun snakker alltid for høyt, alltid rett fra skrumpleveren. Så har du Merete, som er den smarteste av oss, hun sender slike mailer: «Sånt skjer med alle samboere. Det ordner seg, vennen.» Maria synes at Facebook er oppskrytt, og sender meg heller en tekstmelding: «Skjerp deg og spre beina. LOL. Du vet vel hva ’LOL’ betyr?» Hun er diabetiker, så du får ha henne unnskyldt. Dagen etter er det omvendt – da er det jentene som ikke vet hva de skal gjøre. Da prøver jeg å være eksperten som trøster og sier det ikke er helt uvanlig å føle 11
seg som Odd Nerdrum. Men uansett hvilke problemer vi mailer til hverandre om, ender det alltid opp med mimring: «Husker du at vi alltid satt på brygga og pratet om sex?» «Du fikk jo helt sjokk da du oppdaget rumpehårene dine.» «Du hadde knullet han gutten for ei ølkasse, du, Ingrid.» Det høres kanskje søtt ut, vel, utenom det med ølkassen, men smaken er i beste fall bittersøt. Er det bare tenårene vi har å klamre oss fast til? Var det kun da livet var skikkelig gøy – da vi ikke skjønte noe, bare ville være noe? Vi snakker om tenårene som om vi fortsatt sitter i klasserommet og venter på at det skal ringe ut. «Du sa jo 30. Det skulle jo være den magiske alderen din. Det har du sagt siden du fikk mensen.» Merete, som akkurat er blitt mamma, er ekspert i å minne meg på slikt. Hun vet godt at jeg snart blir 30. Hun ser ikke problemet med det. Helt fram til nå har jeg trodd at det var svaret. Innen fylte 30 skulle jeg være den flinkeste jenta i hele Nato. Jeg skulle ha barn, helst tvillinger uten store kneskåler. Trygg og selvsikker også, med en ektemann som var trygg, men morsom. Pen, men ikke altfor pen. Så sitter jeg her – barnløs, med herpes 2 og en kjæreste som veier over 100 kilo. Han klipper håret sitt med neglesaks for å spare penger og påstår at det finnes viktigere ting her i livet enn Facebook. Jeg kan ikke slappe av. Snart er jeg ikke lenger ung, naiv og talentfull. Når du er 30, kan du ikke feile på samme måte som før. Du kan ikke ringe mamma fordi du har minus på kontoen, eller bare fordi du trenger å høre stemmen hennes. Du bør bruke tunika og lage muffins. Du bør bli til12
litsvalgt på jobben, og dessverre er du for gammel til å prøve kokain. Du vet bedre nå, du er voksen, og du åpner laptopen fordi du ikke orker å tenke på det mer. Eller, jeg vet ikke med deg. Men jeg gjorde i hvert fall det. I en lett bris av depresjon og bondeanger flykta jeg inn i den siste store menneskebragden: internett. Og jeg endte opp i et bloggunivers jeg ikke forsto. For herregud. Herre min stakkars Gud. Anorektikere hadde tatt over det mamma i sin tid kalte world wide web. For hvem er disse jentene? Hun mest populære heter Voe og er, hva da, ti år gammel? En annen poserer sammen med de små hundene sine og lar nok dem skrive en del av innleggene. Og ei av jentene, en av de tynneste, er vel strengt tatt en gutt med Botox? Og hvem er hun som vrir seg mot selvutløseren med lavkarbokjeks tytende ut mellom de kritthvite tennene? Hun som like under det retusjerte bildet skriver: «Jeg elsker denne kjeksen <3!» Jentene øverst på blogglista får tusenvis av kommentarer som vitner om at de er så innafor, så sosiale medier, så pene og satans tynne. Avisforsidene maser om det samme: Jeg bør lese om hverdagen til blonde jenter som snikreklamerer for alt fra smykker til sexy støttestrømper. Hvorfor sitter ungjenter og digger dette? Hvorfor leser jeg dette? Jeg vet ikke om det var hat, ønsketenkning eller misunnelse, men jeg slo neven i bordet: Dette kunne jeg gjøre bedre. Jeg tok de fineste jentenavnene jeg kom på: Emma, Chantal og Linnea. Jeg kjøpte et domenenavn og kalte bloggen «Flinke Piker». For det var slik jeg følte meg: Ei som har kastet bort livet på å please alle andre enn seg selv. Så jævlig opptatt av å være blond, pen, tynn, flink. Men nå var det nok: Linnea var riktignok søt og uskyl13
dig, men Emma var kåt og gjorde hva hun ville. Chantal visste ikke helt hva hun var, men hun pulte jenter i hytt og pine. Etterpå blogget hun om det. Personlighetene kom mer og mer fram, og de ble til den kombinasjonen jeg selv ville være: kåt, pen, selvsikker. Og kanskje litt lesbisk. Pikene skrev at de ga faen i rosabloggere, extensions og selvbruning. De ville være motsetningene til jentene øverst på blogglistene – de var tre gærne jenter som knullet, du verden som de knullet, for sex var det beste de visste. «Flinke Piker» var der for å fortelle at det er helt normalt å ha lange kjønnslepper og støttemedlemskap på SATS. Samtidig ville jeg helst være like perfekt som Fotballfrue, men sånt sier man ikke høyt. Leserne ble flere og flere, og plutselig var det mine historier som herjet avisforsidene: «Disse jentene sa nei til Trekant», «Kronprinsparet følger sexblogg på Twitter», «Nå følger kronprinsparet sexbloggen igjen». Oppmerksomheten gjorde sitt: På det meste var 100 000 lesere innom bloggen på én dag, og den tronet øverst på blogglistene. Innboksen fylte seg opp med mailer fra journalister som ville ha Emma, Chantal og Linnea til å si noe om det kåte kronprinsparet. Oddgeir klippet ut forsidene og lagde en scrapbook til meg, men jeg var for opptatt til å bry meg om slikt. Lesertallene og forsidene var blitt rus, og jeg var skyhøy på meg selv. Tilbakemeldinger på nettet kan ikke bare best sammenlignes med en narkotisk rus, det er en rus. Jeg elsket det, var avhengig av det. Derfor kunne det selvsagt ikke vare. «Er det ikke flaut å skrive om kåthet, runking, puling, fisting, utflod? Er dere ikke redde for å bli sett på som horer?» spurte en journalist. Jeg svarte aldri på den mailen, for jeg hadde aldri fått et dummere spørsmål. Klart 14
jenter kan knulle uten å være horer. Selvsagt går det an å skrive om sex uten at en er tilbakestående og vulgær. Igjen slo jeg neven i bordet. «Flinke Piker» spurte, fordi jeg begynte å gå tom for sexfantasier om de tre gærne jentene på St. Hanshaugen, om noen av leserne ville fortelle sine egne historier. Dagen etter hadde jeg fått 762 mailer fra jenter: «Her er min historie. Dere kan legge den ut hvis jeg kan være anonym.» De ville fortelle, ikke bare lese, om hvordan det var å pule for første gang, og om at kondomet sprakk, og at analsex gjør skikkelig vondt. At ting kan gå til helvete, men at det kanskje var litt morsomt likevel. Emma, Chantal og Linnea forsøkte å blogge videre med sine drøye sexhistorier og syke nachspiel, men de var plutselig blitt uviktige. Leserne spurte etter leserhistorier, og til slutt kom overskriften som fikk meg til å miste handlekurven i gulvet: «Sexbløffen – ungjente lurte alle på nettet.» Jeg hadde akkurat tuslet inn på Rimi med joggebukse og boblejakke, og jeg visste at saken ville komme. Men jeg visste ikke at bloggen nok en gang skulle kapre ei forside, og jeg hadde aldri trodd at noen skulle kalle meg – ei 28 år gammel jente – for ungjente. Jeg ville ha jublet, hadde det ikke vært for at jeg sto ved kassa på Rimi. For jeg skal innrømme at jeg ble glad for at jeg ble omtalt som ungjente, men det var en helt annen følelse som overdøvet jubelen inni meg. Bloggen hadde nok lurt noen tusen, men mest av alt en annen. Den samme ungjenta som jeg har lurt hele livet: Ingrid Marie Treborg. Hun som slår av lyset når hun skal runke, selv om hun snart er 30.
Flinkepiker.org, 28.12.2009 Jeg var 12 eller 13, og sugde til meg alt på nettet. Jeg bare måtte vite hva som var normalt, og hva som ikke var normalt. Det jeg lurte mest på, var om jeg var normal. Felles for alle rådene jeg fikk på nettsidene, var dette: Sett deg skrevs over et speil. Studer ditt eget underliv. Lik det, elsk det. Embrace your vajayjay, girlfriend. Jeg skrevde i vei samme kveld. Bare for sikkerhets skyld låste jeg meg inne på badet, for å unngå å kunne bli tatt på fersken. Og what tha …? Det var rett før jeg bæsjet på gulvet, så stygt var synet. Et gigantisk, rynkete og maltraktert pølsebrød med små hårtuster omkring lyste mot meg. Og en klitoris. Og noe som må ha vært en jomfruhinne (R.I.P.). – Chantal
Der sitter du og speiler musa di, ja 12 år
Åtte ganger. Åtte ganger må jeg sjekke at baderomsdøra er låst, for det hadde vært helt krise hvis storebror kom hjem og fant meg skrevende over et speil. Jeg sjekker døra en niende gang også, og kaster et blikk på speilet som ligger på gulvet. Jeg stiller meg skrevs over det, men først bare med trusa på. Jeg må sjekke vinkelen før jeg våger å stirre, og rumpeballene mine ser ut som to halvstekte skillingsboller. Lårene flyter utover når jeg biter meg i leppa og setter meg på doringen. Jeg bøyer meg framover mens jeg ser i veggen, og det er så rart: De siste ukene har jeg nesten bare tenkt på å gjøre dette: å finne ut hvordan jeg ser ut der nede. Av og til har jeg kneppa opp buksesmekken for å få en gløtt, men fort lukket øynene. Jeg føler meg pervers som vil glo på min egen tiss, men jeg vil vite hvordan jeg ser ut. Før jeg låste meg inn på badet, pratet jeg med Maria. Maria, som alltid er så selvsikker selv om hun er den laveste i klassen, sa noe om matteprøven og at Merete måtte hjelpe oss med den. «Hører du meg? Du er skikkelig fjern i dag», sa hun, og jeg forsøkte å smile like bredt som henne. «Si det da? Herregud, si det, hva tenker du på?» 17
Hva skulle jeg si – at jeg satt der og tenkte på tissen min? Trusa glir nedover leggene, og jeg dytter rumpa bakover. Jeg skrever mer og ser på det blinkende speilet. Møter et stivt smil fra meg selv: Hei, du der oppe. Der sitter du og speiler musa di, ja. Litt av en mage du har. Innsiden av lårene dine er fulle av sorte hår. Herregud. Kom igjen, Ingrid, skjerp deg. Jeg presser lårene til siden og bøyer meg over gulvflisene. Der ja, der er den rare klumpen Christina snakker høyt om. Klaitoris. Den er jo søt, den tappen som bare popper ut og liksom hilser høflig. Den er nesten dekket av sorte, krøllete hår med klumpete utflod på. I fjor brøt Maria og jeg oss inn i naboens garasje, og vi fant en pappkasse full av pornoblader og støvete VHSkassetter. Vi lurte på hva slags sexmonster naboen var, men likevel ble vi sittende på rommet resten av kvelden med bladene i fanget. Maria bladde i dem som om de var Illustrert Vitenskap, men jeg ble hypnotisert av de nakne damene. De så tilfredse ut, der de stirret forførerisk inn i linsa med åpen munn. Jeg lurte på hvem de var, disse kvinnene som turte å kle av seg. «De er horer», sa Maria. Jeg lot som om jeg kastet bladene. Jeg rekker ikke å sjekke døra en tiende gang før jeg hører at storebror sparker av seg skoene. «Hallo? Er noen hjemme?» Jeg kan ikke svare, og åh, som mamma hater at han aldri setter fra seg skoene skikkelig. Jeg kan reglene, og mamma sier at jeg er så flink. Jeg elsker å høre at jeg er flink. Jeg drar trusa på meg samtidig som jeg holder på dørhåndtaket. Jeg tar med meg speilet og forsøker å snike meg inn på rommet mitt. Men så fort jeg er ute av ba18
det, er han der. Han vil vite hvorfor jeg går rundt med speilet som vanligvis henger i stua. «Og du, hvorfor går du rundt i trusa?» «Du kan bare brenne i helvete, for faktisk er jeg ganske opptatt akkurat nå.» Jeg vil inn på rommet mitt, gjemme meg, men han stiller seg foran «BANK PÅ!!!»-skiltet jeg lagde på sløyden. Han ser bokstavelig talt ned på meg, for det siste året har han blitt skikkelig lang. Hodet hans dukker opp fra t-skjorta som en skilpadde ut fra skallet sitt, og folk flest nekter å tro at vi er søsken. Han er lang og tynn, mens jeg er 150 centimeter og så tjukk at mamma sliter med å finne klær til meg. «Mamma er på kveldsvakt. Skal vi lage milkshake når du har kledd på deg?» Han klapper meg på hodet og sier at jeg er så søt når jeg er sint. Jeg sier at jeg driter i milkshake. «Go fuck yourself.» Jeg sier det mens jeg dytter ham i magen. Han blir stående: «Hvor har du lært å snakke sånn? Er det Maria som har lært deg det?» Storebror sier at han hater fjortiser, og jeg sier at jeg faktisk er 12. Han sukker, tar fra meg speilet, går opp trappa med betongsko. Sæggebuksa glir nedover rumpa når han stopper opp halvveis i trappa. «Ingrid, dette speilet er for dyrt til å leke med.» Jeg er toppløs – herregud, han har sett puppene mine. Jeg smeller igjen soveromsdøra. Her er jeg trygg, for i huset vårt har vi én viktig regel siden barn ikke får lov til å låse dørene sine: Det er forbudt å gå inn på hverandres rom. Storebror respekterer tilsynelatende forbudet. Han vet lite om at Maria og jeg tar mageplask i vannsenga hans hele tida. Jeg roter fram et lommespeil fra pulten og legger det på nattbordet. Avtaler med meg selv at jeg kan glo mer 19
på Klaitoris seinere, for jeg må ha en pause. Du kan ikke sitte der og glo på musa di hele tida. Kanskje har jeg litt lyst på milkshake likevel, for jeg åpner døra på gløtt: «Milkshake? Er du med?» Storebror roper fra stua. «Du, kan vi ikke bare kose oss i kveld? Vi kan spille Sega eller noe», sier han når jeg en time seinere peser inn i stua med en boks iskrem i hånda og sykkelhjelm på hodet. «Bare hvis du lover å ikke jukse i Sonic.» Han vinner alltid, og jeg blir gal av det. Han lover at han ikke skal jukse, og sier at vi kan se en av «Freddy»-filmene etterpå. Ingen i klassen får lov til å se de filmene, men jeg har verdens kuleste storebror. Når mamma har sene lørdagsvakter, og vi ikke har kranglet hele dagen, pleier vi å hente dynene våre og se på skrekkfilm hele kvelden. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om verken milkshake eller massemord. Vanligvis elsker jeg å sitte her og føle meg like stor som storebror, men alt jeg tenker på, er hvordan tissen min er. Rosa, lilla, slapp, myk, stram og fin? Mens Freddy myrder den ene etter den andre, fantaserer jeg om at Klaitoris ser helt normal ut. Hvordan ser storebror sin tiss ut? Ikke sitt der og tenk på tissen til storebror. Det er lenge til filmen er over, men jeg holder ikke ut mer. «Jeg må legge meg.» Storebror skvetter til. «Så tidlig? Klokka er bare sju.» Blikket hans synker inn i tv-skjermen igjen. Jeg snurrer dyna rundt meg og går forsiktig bort til bokhylla. Jeg napper med meg mammas legeleksikon, for her må det vel stå noe om Klaitoris. Kanskje noe om at det er normalt å tenke på den hele tida. Jeg dytter pulten foran soveromsdøra, sånn i tilfelle noen kommer inn. Jeg slenger meg på senga, og justerer nattbordslampa slik at den kun lyser ned mellom beina. 20
Lommespeilet fester jeg mellom lårene. Magen min buler, for jeg har drukket så mye milkshake, men jeg har bedre ting å tenke på: Tissen. Kinnene mine blir varme når jeg ser den gape mot meg, som et vertikalt, rynkete klovnesmil. Fitte. Mus. Fitte. Mus. Underlivet. Vagina. Vaaagiiinaaa. Underliv. Skrittet. Fittefittefitte. Klaitoris og utflod. Hva kan jeg kalle det? «Tissen» høres kanskje litt barnslig ut. «Underlivet» høres ut som noe 30-åringer sier. «Skrittet» høres ut som mormors ord. «Mus» får gå inntil videre, og jeg ser mer på Klaitoris mens jeg sprer kjønnsleppene med to kalde fingre. Det er vått, og det er så merkelig mykt og varmt. Alt er rosa under hårene, kanskje litt lilla også, og plutselig føler jeg meg bare dum. Her ligger du og speiler musa, ja, som en liten unge som ikke har sett verden. Jeg ruller rundt på magen og åpner leksikonet. K for klamydia. Æsj. Jeg blar videre. Klitoris. Klitoris? Heter det klitoris? Dette må jeg fortelle Christina i morgen.
Flinkepiker.org, 01.01.2010 Jeg er konstant kåt. Når jeg legger meg, går hånda under dyna umiddelbart. Når jeg står opp, går jeg i dusjen og bruker dusjstrålen som vibrator. Det er ingen skam å være seksuell, og onanering er bare bra for deg. Som regel onanerer jeg bare med hendene. Jeg elsker å kjenne på meg selv, fingre meg selv, og ofte blir det litt rart med en vibrator eller dildo. Jeg føler jeg går glipp av noe når en elektrisk duppeditt gjør jobben for meg. – Emma
Lyset under dyna 13 år
Jeg smiler mot speilbildet, for jeg vil lage et bursdagssmil. Jeg blir snart 13, og alle sier at jeg er så pen når jeg smiler. Alle sier at jeg ligner på mamma når jeg er i godt humør, og jeg håper at jeg vil se ut som henne når jeg blir 30. «Du har egentlig ganske store tenner. Men du er skikkelig søt når du smiler», sa Merete i fjor. Jeg svarte at hun burde begynne å nappe øyenbrynene. Hvitt skum renner nedover munnvikene, og jeg husker pornodamene i bladene med krem rundt munnen. «Det der heter faktisk sæd. Ekkelt!» sa Maria etter at jeg liksom hadde kastet bladene, og jeg hadde aldri hørt et så ekkelt ord i hele mitt liv. Sæd. Ord med «æ» er jeg generelt skeptisk til. Sfære, sengevæter, væromslag. Herregud, så ekkelt. Alle bevegelsene jeg gjør, gjør jeg sakte, for mamma må ikke høre at jeg fortsatt er våken og attpåtil står på badet. Hun hadde nok kommet ned trappa og sagt: «Hør nå her, Ingrid Marie Treborg, nå er det natt.» Så fort sekundviseren viser at det er midnatt, spytter jeg forsiktig ut tannkremen og smiler til meg selv. «13, du er 13. 13, 13, 13-åring. Sæd.» Jeg tar en stille seiersdans, gynger litt i knærne, håper at puppene snart er så store at de kan sprette. Jeg klyper i brystvortene for å få dem 23
til å stå ut, men de vil ikke røre seg. Kanskje er de ikke store nok ennå? Jeg ser på puppene i speilet. Skulle tro noen har sydd inn to Ballerina-kjeks under huden min. «Er du våken? Jeg hører deg.» Hvordan kan mamma ha hørt meg? Hun har jo «We are the Champions» på full guffe oppe i stua. Vanligvis ligger jeg i senga og høre henne synge med til musikken, for det er den tryggeste følelsen i hele verden. Men nå skrur hun ned lyden, og jeg kniper øynene igjen. «Vennen, du må legge deg. Vi skal feire skikkelig i morgen. Nå er det natt.» «Måtte bare på do.» Jeg går tilbake på rommet med den elektriske tannbørsten i hånda. Jeg bare må prøve noe, bare for å sjekke om det er godt, for jentene sier de har begynt å ta på seg selv. Jeg synes det virker ekkelt å ta på meg selv med fingrene, som et slags dyr uten selvkontroll, så da får jeg bruke en tannbørste i stedet. Det føles tryggere. Jeg skrur den på i samme sekund som jeg er under dyna, og den durer så mye at kinnene mine blir varme. Jeg pakker dyna rundt meg og dytter tannbørsten forsiktig nedover magen. Samtidig hører jeg etter mammalyder, for man vet aldri om hun plutselig står utenfor døra og sjekker om jeg har lagt meg. Hun har skrudd opp lyden igjen, og nå er det Celine Dion på full guffe. Hun elsker å synge andrestemme til alt. Det er like flaut hver gang vi er blant folk, for hun tror alltid at hun står midt i et blandakor. Det kiler. Det kiler i leppene. I tærne. Og spesielt på magen, for jeg holder det vibrerende tannbørstehodet inni navlen. Så lar jeg tannbørsten gli sakte under trusekanten, og børstehodet treffer noe som gir meg rykninger i knærne. Det kommer rare pipelyder ut av meg når jeg 24
presser sammen lårene, og jeg må bite tennene sammen for at mamma ikke skal høre. Brrrr. Brrr. Brrr. Drrrrrrr. Så godt, men herregud så flaut. Jeg føler meg dum som ligger her med en tannbørste under dyna, uten å vite hva kroppen min skal gjøre videre, men i går sa Christina at hun hadde fått sin første orgasme. Jeg hadde også lyst på orgasme. Men jeg syntes det hørtes rart ut å liksom skulle, som hun kalte det, eksplodere der nede. Hun sa at jeg burde prøve å gni på meg selv, men jeg var mer opptatt av å imponere henne med et skikkelig drøyt ord jeg visste om. Hun rynket på den spisse nesa si og sa hun hadde hørt «sæd» minst tusen ganger før. Jeg klarte nesten ikke sove i natt, for jeg fikk gåsehud hver gang jeg tenkte på eksplosjoner. Hvordan ville det bli hvis den hengslete nabogutten Jonas, som jeg liker så godt, hadde stappet de tynne fingrene sine ned i trusa mi? Ville det være som om jeg besvimte, at det prikket i kinnene, og at hele huden min løsnet fra skjelettet? Eller ville det bare være flaut? Orgasme. Onanering. Fingring. Rumpehull. Våt og kåt. Kåt og våt. Jonas er sexy selv om han er veldig tynn. Jeg dytter tannbørsten enda lenger ned, og den treffer et punkt som får hele kroppen min til å riste. Var det en eksplosjon? Jeg åpner det ene øyet for å sjekke om jeg er alene. Huset er i hvert fall veldig stille. Står mamma og storebror utenfor døra og ler av meg? Det hadde vært kritikkverdig, for slikt gjør man bare ikke. Hvordan ser tissene deres ut? Jeg har jo kommet ut av den ene tissen, men æsj. Jeg slår av tannbørsten og gjemmer den forsiktig mellom lårene. Finner fram den store lommelykta jeg fikk til jul, og åpner Frøken detektiv-boka mamma sa jeg burde 25
lese. «Da jeg var ung, leste jeg de bøkene hele tida», sa hun en gang, og jeg ville bare bli like belest som henne. Jeg ville også mimre tilbake til da jeg var ung. Akkurat idet Frøken detektiv har oppdaget en slangekoloni, banker det på. «Er du fortsatt våken?» Hun banker hardere, og jeg gjemmer lommelykta mellom lårene også. Den er glovarm, og dessuten stikker hodet på tannbørsten mot rumpa. Mamma, som snart blir 43, lukker opp døra og sier at hun ikke finner tannbørsten min. «Bare tenkte at jeg kunne sette den i laderen, så får du rene og pene tenner på bursdagen din.» Jeg lager en snorkelyd. «Hallo? Seriøst, lommelykta lyser faktisk gjennom dyna.» Jeg vrir meg rundt, som om jeg var midt i en krevende drøm, men egentlig gjør jeg det fordi det svir så fælt i rumpa. Jeg krysser fingrene for at lommelykta ikke setter fyr på rumpehårene jeg fikk for noen måneder siden. «Unge frøken Ingrid Marie Treborg, du er ikke sann. Slå av lommelykta før du sovner, da, så du ikke setter fyr på hele huset. Tenåringer, altså.»