F
Randi Skaug
inn kongefølelsen! Gjør hver dag til en god dag
93817_finn kongefoelelsen_.indd 3
12/02/13 10.30
© CAPPELEN DAMM AS 2013 ISBN 978-82-02-38903-1 1. utgave, 1. opplag 2013 Foto: Randi Skaug Maleriet på s. 121 er laget av Hildur Bjørnsdottir Maleriet på s. 76 er fra Lurøy kystmuseum (ukjent maler) Omslagsdesign: Sanna Sporrong Omslagsfoto: Camilla Strøm Henriksen Sats: Bente Cecilie Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2013 Satt i 11/14 pkt. Adobe Garamond Pro og trykt på 115 g Arctic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
93817_finn kongefoelelsen_.indd 4
12/02/13 10.30
Innhold Før du leser videre
Del 1: Det er resultatet som teller
7
Finn kongefølelsen Gå helt til topps Skap overskudd i energiregnskapet Bli oppmerksom Bli bevisst Forstå egen trivsel Styrk trivselen
9 11 12 13 16 20 26 28
En historie om selvtillit Tro på dine egne evner Hent fram viljen Bygg opp selvfølelsen Teknikk 1: Visualiser Teknikk 2: Legg stein på stein Teknikk 3: Gled deg, dropp bekymringene
33 34 36 38 42 50 54 69
Del 2: Med tro og vilje er alt mulig
Del 3: Målene viser vei
Motiver deg selv Vit hva du har lyst til Vit hva du frykter Vit hva du brenner for Teknikk 4: Velg formålstjenlig Teknikk 5: Stå for dine valg Teknikk 6: Smil til deg selv Teknikk 7: Ha en retning i livet
79 80 80 83 86 89 97 106 111
Gjør hvert år til et godt år Gjør hver dag til en god dag
119 120 123
Del 4: Din egenvurdering er det som gjelder
93817_finn kongefoelelsen_.indd 5
12/02/13 10.30
Teknikk 8: Dans og vær litt gal Teknikk 9: Beveg deg og vær ute Teknikk 10: Gjør andre glad
126 129 134
Før du lukker boka 138 Takk 140 Noter 142
93817_finn kongefoelelsen_.indd 6
12/02/13 10.30
Før du leser videre Denne boka har et konkret oppdrag: Den skal være inspirerende og instruktiv, og en kilde til glede og innsikt. Mellom disse permene finner du ikke ordet «må» som en instruks om noe som skal utføres. Vi må puste, drikke, spise, bevege oss og sove. Det handler om å overleve. Utover det er det faktisk veldig lite vi må i vår del av verden, og nettopp det er er en utfordring. Hvorfor kan du lese mer om senere i boka. Du vil heller ikke finne uttrykket «man burde», for hvem sier det? Og hvem er «man»? Denne boka handler om hvordan du og jeg kan gjøre hver dag til en god dag. Livet skapes mens vi lever. Hver litenfølelse og hver seier er en mulighet til å vokse som menneske, hvis vi vil, tar ansvar – og vet hva som skal til. For meg har det vært noen trinn å gå: Skolen lærte meg å tenke. Foreldrene mine lærte meg å gjøre. Fjellene lærte meg å være. Motgangen lærte meg å kjenne etter. Men å elske ... det er å tørre. Det trener jeg på nå.
Boka er delt i fire deler og gir deg ti teknikker og en haug med knep.
Resultat
Mål
Tro og vilje
Egenvurdering
Firedelingen er en tenkemåte: Resultatet er dit vi skal. Tro og vilje gjør alt mulig. Målene viser vei, og egenvurdering skaper progresjon. Mye av dette har jeg lært av mennesker jeg har møtt på min vei. Noe har jeg lest. Litt har jeg tenkt ut selv. Først og fremst er dette min mestringsfilosofi og en måte å leve på som fungerer godt for meg. Jeg får det bedre og bedre. Kanskje du også vil oppleve det samme? Jeg håper du får glede av boka! Randi Skaug før du leser videre
93817_finn kongefoelelsen_.indd 7
7
12/02/13 10.30
93817_finn kongefoelelsen_.indd 8
12/02/13 10.30
Del 1
Det er resultatet som teller Den dagen vi innser at det er resultatet som teller, kan vi begynne å telle resultater. For da trår vi til.
93817_finn kongefoelelsen_.indd 9
12/02/13 10.30
En Everest-bestiger vet ikke nødvendigvis hva hun faktisk har gjort for å komme til topps. Det gikk opp for meg en vårdag i 2005, ett år etter min egen bestigning: «Goddag, jeg heter Trond, jeg holder på med en doktorgrad og har et spørsmål å stille deg. Kan vi ta en kaffe?» spurte den ukjente mannen i telefonen. Vi møttes på en kafé. «Når du har bestemt deg for noe, virker det som om du gjør det, mens en del andre mennesker tenker at de skal gjøre både det ene og det andre, og gir seg halvveis», innledet Trond. «Hva er det du gjør, som er annerledes?» Det blir lett å forklare, tenkte jeg, og snakket uavbrutt en halvtime om viktigheten av å prioritere, fokusere, fjerne hindringer og finne overskudd. Trond noterte. Jeg følte meg høy og mørk. Han la fra seg pennen og så undrende på meg. «Men det er ikke det jeg spør deg om. Jeg vil vite hvilke helt konkrete praktiske teknikker og knep du bruker for å nå toppen. Ikke bare på Everest, men i livet for øvrig.» Det visste jeg ikke.
Da var jeg 45 år. Nå er jeg 53. Åra imellom har vært en utviklingstid der mye har skjedd. Hva som er viktig i livet, framtrer nå mye tydeligere enn da jeg var 20, kjørte i 120 og livet bare var noe som ble til underveis. Spørsmålet Trond stilte, gjorde meg nysgjerrig. Jeg bestemte meg for å finne ut hvordan jeg når toppene i livet. Jeg har samlet det i min egen mestringsfilosofi. Jeg kaller det å finne kongefølelsen. Alt vi gjør, ender med et resultat, så jeg begynner der. Ordet resultat betyr virkning eller utkomme. Utkommet av dine tanker, følelser, reaksjoner og handlinger skaper livet du lever. Vi har ett liv, og alder er en tidskonto. Det er med tidskontoen som med bankkontoen. Når saldoen er høy, frister det å sløse. Når saldoen er lav, blir vi bevisst hvordan vi handler. Først for noen få år siden, etter noen sterke opplevelser, klarte jeg å se hvilket overordnet resultat jeg i bunn og grunn søker. Det er enkelt: Jeg vil ha det bra. Å ha det bra er å trives, være tilfreds med livet sitt og valgene sine. Det omfatter ikke minst å ha det godt sammen med alle rundt seg. Å ha et godt liv. Logisk sett er det også enkelt å få til: Dersom hver dag er bra, blir livet bra.
10
Finn kongefølelsen!
93817_finn kongefoelelsen_.indd 10
12/02/13 10.30
Det er ikke dermed sagt at det er lett i praksis. Men det finnes noe bra hver dag, om så bare at det kom enda en dag.
Finn kongefølelsen Uttrykket «helt konge» er opprinnelsen til navnet på min mestringsfilosofi. Kongefølelsen er en følelse av å være i balanse og mestre livet både til hverdag og fest, hjemme, på skole og jobb, blant kolleger og venner, blant familie og kjente, i storsamfunnet og i ensom majestet. Jeg har kongefølelsen når jeg
føler at jeg står godt på begge beina. Ingen og ingenting kan velte meg. klarer livets oppturer og nedturer godt. har overskudd og kjenner glede. gleder andre. mestrer situasjonen der jeg til enhver tid er.
Lykke kan oppleves både som euforiske øyeblikk vi kaster oss hemningsløst ut i, og som en dyp, inderlig tilfredshet vi synker ned i. Dager med slike opplevelser er rosenrøde og deilige. Andre dager er livet som å forsøke å løpe med langskaftede slagstøvler i våt myr. På slike dager glimrer kongekronen med sitt fravær. Det er de dagene det er viktig å mobilisere, og det er de dagene det er krevende å nå resultatet om å gjøre dagen god. Tanker, følelser og reaksjoner fører til handlinger. Et bevisst forhold til hvordan vi tenker, føler og reagerer, gir oss kraft til å påvirke resultatet. Men aller størst kraft har det ubevisste. I underbevisstheten ligger instinktet og alle våre tidligere erfaringer, programmer og vaner lagret. Programmer i denne sammenheng er instrukser og rutiner hver enkelt av oss går rundt med i hjernen. Disse programmene danner et komplekst mønster, er personlige og formet opp gjennom livet, til dels helt tilfeldig og i møte med andre mennesker og med utfordringer. Det ubevisste sinnet er flere millioner ganger mer virkningsfullt enn det bevisste sinnet.1 90 prosent av beslutningene våre tas ubevisst. Vi gjør altså mye ubevisst, som blant annet å puste. En dag slutter vi å puste. Da er det slutt. Det kan skje i morgen. Hvordan ville du ha vurdert resultatet av handlingene dine på jorda hvis du her og nå skulle se tilbake på livet du har levd? Førte de til et godt liv? Var det noe du ville ha taklet annerledes? Hva bidro du med? Levde du i pakt med deg selv? Hva ville dine nærmeste ønske at de hadde Del 1: det er resultatet som teller
93817_finn kongefoelelsen_.indd 11
11
12/02/13 10.30
fått takket deg for før du dro? Fikk du utnyttet potensialet ditt? Hvordan brukte du den tida du hadde til rådighet? Var det noe du drømte om som du aldri fikk virkeliggjort? Hva angrer du på – noe du gjorde eller ikke fikk gjort?
Dette angrer vi på Den australske sykepleieren Bronnie Ware har hatt som jobb å pleie døende mennesker. Hun forteller at folk vokser på å møte sin egen dødelighet, og at mennesker kan endre seg enormt i sine siste levedager. I ei bok2 om sine samtaler med mennesker som hadde tre til tolv uker igjen å leve, forteller hun at det er fem ting folk angrer på:
Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv mer sant mot meg selv,
ikke livet andre ventet av meg. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde brukt så mye tid av livet mitt på arbeid. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine. Jeg skulle ønske jeg hadde beholdt kontakten med vennene. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv få lov til å være gladere.
«Denne siste er overraskende vanlig. Mange innså ikke før mot slutten at det å være glad er et valg. De hadde sittet fast i gamle vaner», sier Ware i et intervju med The Guardian.
Gå helt til topps Livet byr på seige motbakker og dryg motgang, men når du når toppen, belønnes du med mer enn uendelig utsikt: En uke etter Everest-bestigningen var ekspedisjonen tilbake i Kathmandu i Nepal. Etter to måneders teltliv kjentes det uvirkelig å ligge inne, nydusjet mellom rene, hvite laken i en myk seng. Det var fortsatt ikke gått helt opp for meg at den 26 år gamle drømmen om å bestige Everest var blitt virkelighet. Jeg lå døsig på ryggen med tærne pekende mot taket og tok inn lyden av biler, mopeder og folk i en travel by. Telefonen kimte på 12
Finn kongefølelsen!
93817_finn kongefoelelsen_.indd 12
12/02/13 10.30
nattbordet. Det var NRK Østlandssendingen som ville ha intervju. De fikk høre om stormen på toppen, om det umenneskelige slitet og om de gode sherpaene. Reporteren spurte om det ikke var trist at det hadde vært så dårlig vær på toppen. Jeg svarte litt forundret at det gjorde da ikke noe. Jeg hadde ikke dratt til Everest verken for å sole meg eller se på utsikten. Jeg hadde vært der for å mestre.
Ingenting blir det samme etter å ha vært på verdens tak. Å bestige fjell er mestring i fast form. Følelsen ligger lagret som gode minner i kroppens celler. Kroppen har sin egen hukommelse, og den lagrer følelsen av både smerte og glede i cellene. Min mestringsfølelse fra Everest sitter der fremdeles. Jeg får gåsehud av å tenke på de siste 100 høydemeterne. Tenk at jeg klarte det! Det er over åtte år siden. De siste åtte dagene av turen, som til sammen tok ti uker, var utrolig harde, men helt uvurderlige. Den siste etappen var bare 1,5 kilometer, men tok 22 timer. På slutten tok hvert skritt opptil halvannet minutt. Flytte ett bein. Puste. Hvile. Det var fristende å gi opp. Ordene «jeg klarer ikke» eller «jeg orker ikke» ville ha fylt cellene mine til randen. Ettertida ville ikke ha blitt den samme. Mestringsfølelsen betinges av å gå til til topps, uavhengig av hvilken topp i livet det er snakk om. Fysiske motbakker er enkle å forholde seg til. Det er psykisk motgang som krever mest. Slik var det også på Everest. Utfordringen var brattest da vi ble syke, irriterte oss, kjedet oss, lengtet hjem eller tok feil beslutninger. Å bestige Everest er svært forenklet sagt å sitte ti uker på rumpa i en steinhaug. Den som begynner å telle, finner færre morsomme øyeblikk enn krevende stunder. Kun 30 prosent av dem som forsøker å nå toppen, greier det. De fleste snur før de får kroppskontakt med fjellsidene der de er brattest. Alle har motgang foran seg. Og vi er lagd for å takle det. Det å mestre motgang betyr ikke å beherske alt eller å være perfekt, men å mestre den situasjonen du til enhver tid er i. Situasjonene skifter fra selvforskyldte tabber og feilgrep, eller ulykker, oppsigelser, sykdom, samlivsbrudd og andre hendelser der vi selv mangler kontroll eller er ute av stand til å påvirke. Toppen av motgang kan være vrien å få øye på, så hold i stedet godt øye med energien din! Slik sikrer du deg overskudd til å takle motgangen, selv om veien skulle være bratt.
Skap overskudd i energiregnskapet «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl», sang Vømmøl Spellmannslag innsiktsfullt. Overskudd skapes. Det kommer ikke gratis. Del 1: det er resultatet som teller
93817_finn kongefoelelsen_.indd 13
13
12/02/13 10.30
I bedrifter er det vanlig å føre regnskap. Det er et enkelt regnestykke: penger inn og penger ut. Poenget i enhver bedrift er å skape verdier, det vil si økonomisk overskudd. Også livet du lever har en regnskapsmessig side. Jeg kaller det energiregnskapet. Det er samme enkle regnestykke som et bedriftsregnskap, men med en annen valuta: energi. Poenget med å se det slik er det samme som for bedrifter: Å finne ut hvordan det står til, og dermed enklere kunne sikre seg overskudd. Energi fyller vi på ved å mestre. Det skjer for eksempel ved å tenke positive tanker, ha et avklart forhold til følelser, reagere hensiktsmessig og handle viljestyrt i ulike situasjoner. Helt konkret betyr det for eksempel forskjellen på å utsette eller få ting unna på jobben, å løse konflikter framfor å eskalere dem eller å styre tida i stedet for å miste den. Vi deltar på ulike arenaer i livet vårt: på jobb, skole, i fritid, vennekrets, parforhold og hjemmet, på nettet og i storsamfunnet. Jeg ser hver av arenaene som et rom i et stort hus. Det er ikke fysiske rom, men likevel har de navn, blant annet jobbrommet, treningsrommet, skrivestua og tanketårnet. Noen rom trives jeg bedre i enn andre. Hvert rom har en egen dør, og det er jeg selv som lukker og åpner disse dørene. Det er jeg som bestemmer hvilket rom jeg er i og blir i. I kjelleren har jeg kongekronen min liggende, så når jeg går i kjelleren, er det for å hente den, sette den på hodet, gå opp trappen og gyve løs igjen. Hvis jeg fortsetter helt til topps, kommer jeg til tanketårnet. Der er det fritt, fint og spennende å være. Det er når overskuddet er på topp – enten fordi jeg er glad, eller fordi jeg har sterkt press på meg og mobiliserer alt – at jeg er i tanketårnet. Da fødes nye tanker og der skapes kreative koblinger som gir historien et tydeligere skjær, og setter framtida i et mer oversiktlig lys. Tanketårnet er et rom som er fullt av energi, og energien dette rommet byr på, suger jeg til meg i dype drag. Du er selv den nærmeste til å observere hvilke rom du trives i, i ditt mestringshus. Tanketårnet er en favoritt, men mitt foretrukne mestringsrom er likevel utendørs. I uterommet finner jeg høye fjell, lange skispor og havpadling. Det synes jeg er stor stas, og ikke noe sted bruser blodet som der. I jobbrommet er jeg i mitt ess når jeg står på scenen og holder foredrag, og får øynene til en hel forsamling til å stråle. Da bobler kongefølelsen inni meg. I kjøpesentre og på barnebursdager blir jeg svimmel og vil bare vekk. Noen rom kan jeg velge å la være å gå inn i. Verden er stor, og rommene er mange. Det er ikke alt vi trenger å beherske. Men en dag våknet jeg til en telefon med en beskjed som betød at helsa var det eneste som telte. For meg. Akkurat da. At jeg var rammet av alvorlig sykdom, kunne ikke velges bort, men jeg kunne velge å ikke la det knekke meg. 14
Finn kongefølelsen!
93817_finn kongefoelelsen_.indd 14
12/02/13 10.30
Fjellbestigninger og alvorlig sykdom er imidlertid to ekstreme ytterkanter i livet. Det er mest av helt alminnelige hverdager med brunost på brødet. Vi har fått økt kunnskap, ny teknologi og stor velstand som skulle forenkle hverdagen og gi oss bedre tid, men i stedet gir det oss nye utfordringer. Vi er genetisk forberedt på å kunne, vite, duge, være motiverte, velge, rekke, ta oss ut og overkomme. Kanskje også imponere? Menneskets vesen og hjerne har forandret seg lite siden steinalderen, samtidig som mulighetene og forventningene er mangedoblet. Dersom presset blir for stort, reduseres mestringsgraden. Det tapper oss for energi og fører til energiunderskudd. Selv om livet ditt ikke er oppgavepliktig og energiregnskapet ikke skal sendes inn til Brønnøysund, er opplysningene tilgjengelige for alle. De synes utenpå deg. Når du har underskudd på energi, blir huden matt, bevegelsene langsomme, kroppen duknakket og hodet bøyd. Øynene blir unnvikende. Når du har energioverskudd, blir kroppen rett og du holder hodet høyt. Bevegelsene dine blir utvungne og lette, og du uttrykker deg positivt. Øynene stråler. Overskudd er selvforsterkende, og når vi føler at vi har overskudd, fyller vi på med enda mer energi, slik at regnskapet går ytterligere i pluss. Det som er enda mer interessant, er at måten du fører kroppen på, i seg selv gir eller tar energi. Går du hengehodet med blikket i bakken og subber, synker energien. Løfter du hodet og retter blikket mot himmelen, stiger energien. PoDel 1: det er resultatet som teller
93817_finn kongefoelelsen_.indd 15
15
12/02/13 10.30
enget er ikke å bli selvopptatt, men det er grunn til å legge merke til hvordan du fører kroppen. Det gir deg viktig informasjon. Slik designer du ditt eget mestringshus: Tegn et hus. Tegn inn hvilke mestringsrom ditt hus inneholder. Det kan være jobb, utdanning, økonomi, fritidsaktiviteter, familie, venner, kjærlighetsforhold, nettsamfunn, selvutvikling, fysisk helse, mental helse eller andre områder som er viktige i livet ditt. Fargelegg gjerne rommene. Gi hvert rom en karakter fra 1 til 10 etter hvor viktige de er for deg. Deretter kjenner du etter i hvilken grad du er tilfreds med det enkelte rom, og gir hvert av dem en karakter fra 1 til 10 etter hvor tilfreds du er på hvert område. Sett tallene i parentes. Du har en jobb å gjøre der det er et gap mellom hvor viktig rommet er for deg, og hvor tilfreds du er. Velg ut ett rom du vil forbedre, og som er vesentlig for at du har det bra. Beskriv med én setning hvilket resultat du vil ha på denne arenaen. Legg deg dette resultatet på minnet mens du leser resten av boka.
Bli oppmerksom Du kjenner når du er skikkelig opplagt, og du husker sikkert en gang du følte deg ordentlig på bunnen? Et sted mellom disse to ytterpunktene befinner du deg i hverdagen. Se gjerne på energiregnskapet som en skala fra 1 til 10, en slags trivselsskala. 1 er bunn og 10 er topp. Et eller annet sted på skalaen finnes et vippepunkt. Under vippepunktet blir vi kraftløse. Over vippepunktet finner vi ny kraft. Hvor det er på din skala, er opp til deg å bestemme. Det er din skala. Likt for oss alle er at vi trenger å ta grep dersom energiregnskapet vårt viser underskudd. Og for å ta riktig grep trenger vi et startpunkt. Det er som å navigere etter et kompass på tur. Før vi peker ut kursen på kartet, trenger vi å vite hvor på kartet vi er. Da gir både avstanden og retningen seg selv, og først da kan du beregne hvilke ressurser som kreves. Skal du kjøre, fly, ri eller gå? Trenger du påfyll underveis? Kan du alt du trenger å beherske? Skal du ha reisefølge? Har du satt av nok tid? Vi trenger å vite hvordan vi har det, før vi bestemmer hvordan vi vil ha det. Kroppen er følelsenes slagmark, hevder forfatteren Per Petterson. Din oppfatning av hvordan du har det, er en følelse du kjenner i kroppen, det er din 16
Finn kongefølelsen!
93817_finn kongefoelelsen_.indd 16
12/02/13 10.30