FINN DIN KREATIVITET
ANNE KRISTIANSEN RØNNING
– EN OPPDAGELSESREISE
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 3
30.11.12 13:00
Innhold 6 Forord 7 Aktørene 8 Grunnkunnskap om kreativitet
Del I
11 En kreativ reise
Vi følger den kreative prosessen fra A til Å og ser på hvordan vi kan lykkes med å fullføre den. Kunstnerne gir oss bilder fra sine skapende prosesser, og kreativitetsekspert Geir Kaufmann kommer med fakta og råd. 12 Innskytelse
Ideen kommer • Å stille seg åpen 17 Det første skrittet
Mot • Å velge idé • Forberedelser 27 Godt i gang
Intuisjon • Flyt • Motstand • Ruging/inkubasjon • Å forholde seg til andre • Livsstil og humør 59 Oppløpet – I mål
Når vet du at du skal slutte? • Hvor er du nå? 64 Drivkraft og mening
Der kreativiteten bor • Arv og talent • Barndom • Å blottlegge seg selv • Budskapet 76 Ta ut ditt kreative potensial
Finn den gjemte kreativiteten • Tid og bevissthet • Kreativitet og sunnhet • Kreativitetssamfunnet kommer • Aldri for sent 86 Slik kan du utvikle din kreativitet − liste 87 Tips for å gjennomføre et kreativt prosjekt – liste
4
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 4
30.11.12 13:00
Del II
89 Menneskene. Teknikkene
Vi møter menneskene bak kunsten og setter søkelyset på teknikkene de bruker. Hvem er de, og hvordan gjør de det egentlig? 91 Bok
91 Å skrive en roman 91 Anne B. Ragde 109 Jan Kjærstad 125 Å skrive en krim 125 Liza Marklund 136 Torkil Damhaug 148 Billedkunst
148 Å male et abstrakt bilde 148 Inger Sitter 160 Å male et bilde 160 Håkon Bleken 169 Å skape digital billedkunst 169 Pia Myrvold 186 Musikk
186 Å lage populærmusikk 186 Lars Lillo-Stenberg 200 Å skrive en poplåt 200 Simone Larsen 210 Å skape et særegent musikalsk uttrykk 210 Ingrid Olava Brænd Eriksen 223 Å sprenge musikalske grenser 223 Henning Sommerro 238 Takk 239 Etterord
5
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 5
30.11.12 13:00
Forord
Har du noen gang lurt på hvordan kunstnerne går frem når de lager alt det vakre de gjør? Og drømt om å gjøre noe lignende selv? Eller er du selv i en kreativ prosess, på jobben eller ellers, og trenger inspirasjon? Da er dette boka for deg. Her møter vi elleve dyktige kunstnere på ulike felt og en kreativitetsekspert med bakgrunn fra BI. Boka setter mikroskopet på de viktige øyeblikkene i den kreative prosessen og gir helt konkrete råd om hva du kan gjøre når du står fast. I bokas første del tar vi pulsen på en kreativ prosess fra A til Å. Vi er der fra den aller første ideen kommer, til produktet ligger ferdig. Kunstnerne gir oss sine tanker om ulike deler i forløpet, og professor Geir Kaufmann gir nyttige råd og fakta underveis. Vi ser også på hvordan vi kan realisere vårt kreative potensial – og berører hvor det kreative mennesket står i dag. I bokas andre del blir vi bedre kjent med hver enkelt kunstner. Vi får innsikt i deres bakgrunn og drivkraft og et grundig innblikk i den tekniske siden ved det å skrive en roman, å lage billedkunst og skape musikk. Du som er ute etter detaljer, kan finne gull her. Bokas hovedfokus ligger på kunstneriske prosesser, men også du som jobber kreativt innenfor arbeidsliv eller vitenskap kan ha nytte av å bli med på min kreative reise. Intuisjon, et av bokas store temaer, er noe alle kan ha stor nytte av å ha et bevisst forhold til. Forskning viser at den som har kontakt med sin intuisjon, er bedre i stand til å ta riktige avgjørelser enn andre. Kunstnere bruker intuisjonen som rettesnor – mer enn de fleste. Les om dem og bli inspirert.
6
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 6
30.11.12 13:00
Aktørene
Geir Kaufmann. Psykolog og professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Ekspert på kreativitet. Anne B. Ragde. Suksessrik forfatter som måtte skrive mange bøker før hun fikk sitt gjennombrudd. Jan Kjærstad. Prisbelønt forfatter som skriver annerledes. Liza Marklund. Svensk krimdronning som med 15 millioner solgte bøker befinner seg i den europeiske krimforfattereliten. Torkil Damhaug. Anerkjent thrillerforfatter, tidligere psykiater − fikk i 2012 Rivertonprisen for boka Ildmannen. Inger Sitter. En av Norges aller fremste abstrakte malere. Håkon Bleken. Anerkjent og evig aktuell samtidskunstner. Pia Myrvold. Nye media-kunstner, maler og designer med base i Paris og spisskompetanse på digital kunst. Lars Lillo-Stenberg. Låtskriver, gitarist og vokalist i deLillos − av mange regnet som et av de fire store norske rockebandene. Simone Larsen. Poplåtsnekker og vokalist i D’Sound. Ingrid Olava Brænd Eriksen. Ung popartist som i 2011 fikk Spellemannspris som beste kvinnelige artist. Henning Sommerro. Organist, arrangør, dirigent, komponist og sanger – musikalsk geni, som kanskje er mest kjent for melodien «Vårsøg», som han skrev i 1970. Anne Kristiansen Rønning. Trebarnsmor som er nysgjerrig på hvordan kunstnere egentlig gjør det når de skaper sine verk − og på hvordan man kan komme seg mest mulig knirkefritt gjennom en kreativ prosess.
7
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 7
30.11.12 13:00
Grunnkunnskap om kreativitet
En sommerdag i Bergen. Jeg sitter i et flunkende nytt BI-bygg, og rett foran meg har jeg Geir Kaufmann. Han er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI og har publisert mange bøker og vitenskapelige artikler om kreativitet. Spesielt har han forsket på forhold som fremmer og hemmer kreativitet og betydningen av affekt og humørtilstander for kreative tankeprosesser. Sola skinner gjennom vinduet, vi befinner oss inne på et lyst kontor – med to Solo på bordet. Hva er egentlig kreativitet? Det er spennende å ha en slik kapasitet foran seg, og det skal vise seg at Kaufmann har svaret klart på det aller meste av det jeg spør om. Noe av det første han gjør, er å slå fast at det er store likheter mellom kreative prosesser på forskjellige felt. − Forklar begrepet kreativitet for oss, Geir Kaufmann. Finnes det én type rasjonell kreativitet, som kjennetegner for eksempel ingeniører, gründere og forskere, og en annen type kunstnerisk kreativitet? Kaufmann
Kreativitet er et tankeprodukt med to kvaliteter: Det skal ha originalitet/ nyhet i seg, samt nytteverdi. Mens nytteverdien til et kunstnerisk produkt ligger på den estetiske siden, er verdien til en innovativ businessidé av mer praktisk og kommersiell karakter. Poenget der er å skape noe som kan selge. Forskning tyder på at det er store likheter mellom kreative prosesser på ulike områder. Om det gjelder kunst, vitenskap eller business, består det kreative elementet i å finne gode problemstillinger og løsningsstrategier, samt å ta beslutninger om endelig produkt. Folk fødes med og utvikler ulike talenter. Noen blir innovatører, som liker å skape noe helt nytt, mens andre er adaptører, som foretrekker å følge sporene andre har lagt og å være kreative innenfor gitte rammer. Innovatøren kan for eksempel være en kunstner eller en ingeniør. Mens ingeniøren angriper problemene på en rasjonell, analytisk måte, er kunstnerens måte mye mer intuitiv. Han forfølger en tanke på magefølelse, og det er gjerne ikke så lett å forklare hvorfor han gjør det han gjør. Samtidig
8
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 8
30.11.12 13:00
arbeider han også i en ramme av rasjonalitet. Han vil muligens ha en stramhet i det han gjør, og det skal ofte også ha en funksjon, på den måten at det formidler en følelsestilstand eller en idé. Den viktigste forskjellen mellom en kunstner og en annen kreativ person er at kunstneren har en mer utstrakt bruk av intuisjon og et større innslag av affekt i det han gjør enn den andre. Kunstnere lytter mer til følelsene når de er i en kreativ prosess. Den som skaper kunst er i en kompleks situasjon, der rasjonaliteten ikke er det overordnende. Da er det intuisjonen man har å falle ned på.
9
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 9
30.11.12 13:00
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 10
30.11.12 13:00
EN KREATIV REISE Del I
11
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 11
30.11.12 13:00
Innskytelse
Men la oss gå tilbake til starten; noe som skjedde året før. Mammapermisjonen er snart slutt. Hva skal jeg jobbe med fremover? Jeg bestemmer meg for å fjerne alle hindre og tenke at alt er mulig. Hva interesserer meg mest av alt akkurat nå? En klar idé slår ned i bevisstheten, og magefølelsen slutter seg til den etter to sekunder: Jeg vil intervjue kunstnere og finne ut hvordan de skaper sine verk. Tenk om jeg kunne finne ut av hvordan de klarer å komme seg gjennom de kreative prosessene og skape vakre ting – gang etter gang? Ganske raskt skriver jeg opp en liste med navn, og formulerer noen spørsmål. Men ennå er det bare en idé …
Plutselig er den bare der. Den lever. En idé har kommet og tatt bolig i deg. Hva var det egentlig som skjedde? I dette kapitlet skal vi se på hvordan en idé oppstår. Og du får høre at det er mulig å ta noen helt konkrete grep, dersom du ønsker å bli mer idérik.
Ideen kommer Selv er jeg typen som kan få hundre ideer i løpet av en dag, uten at det alltid kommer så mye ut av det. Det kan være et motiv jeg vil løpe ut og fotografere, en matrett jeg vil prøve å lage, eller bare en setning som dukker frem i bevisstheten. Men hvordan opplever egentlig kunstnere starten på en kreativ prosess? La oss høre med noen av dem. Ragde
Jeg er supernysgjerrig som person, har alltid vært det, og det kan begynne med at jeg tenker: Hva ville skjedd hvis ...? Hvor ideene kommer fra, vet jeg ikke. Det er et mysterium, ren magi. Plutselig blir en story født i hodet. Småbiter blir til et puslespill som står helt ferdig for meg. Ideene kommer når jeg ikke tenker bevisst på at jeg skal få en idé. De kan
12
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 12
30.11.12 13:00
komme når jeg vasker, går tur eller spyler husfasaden. Ideene endrer seg etter hva som skjer rundt meg. Da sønnen min var liten, var jeg opptatt av å skrive bøker for barn. Nå skriver jeg mest om mellommenneskelige forhold. Jeg liker å skrive om mennesker i ekstreme situasjoner og kan bli inspirert dersom en person jeg kjenner opplever krevende ting. Bleken
Den norske kunstneren Arne Ekeland sa en gang: «Jeg sitter bare her ved elven og mottar informasjon.» Sånn føler jeg det også. Trangen til å male bilder kommer bare til meg, uten at jeg gjør noe for det. Jeg tror vi alle har krefter i og omkring oss som påvirker oss. For min del opplever jeg at sterke inntrykk som følge av lykke eller død – eller natur for den saks skyld − gir følelser som kan bli til kunst. Sommerro
For meg starter musikk med et pling. Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Hele spekteret, alle referanser jeg har, ligger bak ideen. En tekst kan også være kilden. Noen ganger kommer en melodi veldig fort. Når jeg er omkranset av lyd, kommer jeg lett i en indre stemning der det er lett å få ideer. Den romantiske metoden er å gå i fjellet, å ta inn stillheten, fossebruset. Men det kan like gjerne være å krysse en fotgjengerovergang midt i storbyen, når en bil tuter og folk går med raske skritt. Total stillhet kan også gi ideer, og jeg opplever at det er enkelt å komme i gang med idéfasen når jeg befinner meg i et isolert hotellrom, helt skjermet fra inntrykk. Ideene kan komme når jeg kjører bil og er på vei fra noe til noe. Den konstante bilduren er et godt bakteppe for kreative tanker. Jeg tenker ikke på at jeg skal skape noe når jeg sitter i bilen, det bare skjer av seg selv. Jeg er i en boble, girer og gasser på. Billydene trykker på visse knapper hos meg, og det blir til melodier, klanger og rytmer. Men også farger kan gi ideer. Dersom du sier oransje, sier det spontant pling hos meg, og jeg ser for meg noen toner. Som barn satte jeg farge på alle tonene på pianoet hjemme, og siden har jeg sett farger på alle tonene. Jeg leste om en komponist som gjorde dette og fikk lyst til
13
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 13
30.11.12 13:00
å prøve det selv. Jeg har skrevet en del teatermusikk, og når jobben er å lage musikk til en teateroppsetning, kan jeg bli inspirert av fargene på manuset. Jeg samler gjerne inspirasjon i miljøer med et annet gemytt enn det norske. Italia har blitt yndlingslandet mitt. Der er folk litt tullete. De spiller skuespill, er direkte og lever i presens. Jeg synes det er veldig spennende å sitte på italienske kaféer og betrakte mennesker. Jeg tenker: «Hva gjør han? Hvem er hun?» Så kan det skje pling, og musikk oppstår. Jeg ser musikk hele tiden, overalt. Når plingene kommer, noterer jeg ned noter og sparer på dem. Jeg har mange skuffer med ideer. Noe blir liggende lenge. Det hender jeg tar frem noe som har kommet til meg for lenge siden, og bruker det i noe jeg jobber med nå. Plingene kommer uavhengig av hvor i livet jeg er eller av mitt humør. Men ideene er farget av sinnsstemningen min, og musikken som blir til, er også det. Det er uvisst hvor ideene kommer fra. Noen ganger føles det som noen kaster ideer inn i hodet mitt. Opplevelser, lyder og farger kan altså gi ideer til kunst. Men det kan også finnes en dypere forklaring. Kaufmann tror slike ideer ofte kommer fra noe du har tenkt på veldig lenge. Kaufmann
Her er det underliggende nevrofysiologi. Plutselig blir et nevralt nettverk i hjernen koblet med et annet nevralt nettverk, og bevisstheten skrus på. Det ligger veldig mye bak et pling. Kanskje opplever du noe akkurat her og nå som fører til den koblingen. Det er typisk for kreative mennesker å gå med mange problemstillinger i hodet. De har gjort seg erfaringer som ligger lagret der, dypt nede i hjernen. Når det så skjer en kobling med noe nytt, og en idé springer frem, kan de oppleve det som de får en slags guddommelig inspirasjon. Men det kan forklares nokså stringent og vitenskapelig. Alle mennesker har for øvrig ikke like lett for å få slike pling. Å få en ny idé kan gi en slags lykkefølelse. Hormonet dopamin er knyttet til dette. Det skilles ut i hjernen. Studier viser for øvrig at personer
14
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 14
30.11.12 13:00
med høy intelligens og lav kontroll av impulser og ideer (det fagfolk vil kalle en kombinasjon av lav kortikal inhibisjon og høy kognitiv kapasitet) gir betydelige utslag på kreative prestasjoner. Personer med ADD, (Attention Deficit Disorder), den voksne formen for ADHD, kjennetegnes interessant nok av en slik lav impulskontroll. Teorien er at det ved lav kortikal inhibisjon skjer en mer omfattende spredning til andre nettverk av hjernen, noe som gjør det lettere å koble sammen fjerne idéelementer i helt nye kombinasjoner.
Å stille seg åpen For å få en idé må man være lydhør. Så kan man spekulere på om det er mulig å være tilgjengelig for nye, kreative ideer, når hverdagen er full av alle slags gjøremål. Er det så støyende rundt deg at du ikke hører den svake stemmen som prøver å nå deg med de gode ideene? Kanskje er poenget å rette sansene utover – og ikke være så fokusert på oss selv og vanene våre? La oss høre hva den unge popartisten Ingrid Olava Brænd Eriksen sier om sin utgangsposisjon. Ingrid Olava
Skal du lage musikk, er det en fordel å være et menneske som reflekterer over ting, som ser på verden og gjengir det du opplever. Er du innstilt på å si: «Oi, er det noe magisk i verden i dag, tro», når du våkner, er du i gang. Dette er trenbart, men det kan være en vanskelig øvelse. Det krever mye selvtillit å tro at det du går og kjenner på, er allmenngyldig. Kaufmann mener at det er lurt å utsette seg for nye stimuli, om man ønsker å utvikle idéproduksjonen. Kaufmann
Oppsøk nye situasjoner, steder og mennesker. Da lar du nye sanseområder i hjernen få slippe til, og kunnskapsnettverkene i hjernen blir dratt utover. Resultatet kan bli at du trigges til å tenke på noe som til da har vært deg helt perifert. Det kan oppstå interessante, nye koblinger.
15
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 15
30.11.12 13:00
Videre forteller han at kunstnere ser ut til å være spesielt våkne og følsomme overfor omgivelsene. De er ekstra intuitive, samtidig som de registrerer og vurderer ting rundt seg, og analyserer dem. Hva med å prøve å stille deg i kunstnerens posisjon? Vær i verden, men prøv også å betrakte den litt utenfra. Kanskje finner du noe fantastisk – noe som engasjerer deg og gir deg lyst til å komme med ditt avtrykk?
Våg å tro at det du kjenner er viktig
16
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 16
30.11.12 13:00
Det første skrittet
Reisen har begynt. Et forlag er interessert i ideen, jeg får etter hvert reisestipend fra NFF, og flere intervjuavtaler ligger på blokka. Jeg har ryddet tid til å gjøre jobben og fått stablet på plass en god porsjon mot. Men det har vært noen motforestillinger: Vil jeg kunne bidra nok til familieøkonomien? Vil det ta for mye tid? Tenk om jeg ikke får det til? Utrolig nok har motet klart å sparke unna de kritiske tankene. Jeg er i gang, uten å ane noe om hvordan det vil gå.
Å ha en idé er kanskje ikke så vanskelig. Men det kan være en bøyg å gjøre noe mer med den. Det er så mye som skal stemme. Du må ha tid til prosjektet, omgivelsene må gå med på prioriteringene dine, og du må ha guts. Drivkraft. Mot. Heldigvis finnes det råd for hvordan man skal klare å få en god begynnelse på et kreativt prosjekt. La oss begi oss inn i en av de vanskeligste og viktigste fasene av alle: starten.
Mot Den som gjemmer seg og gjør som alle andre, kommer ingen vei. Jeg forestiller meg at personer som lykkes med kreative prosjekter, er modige og har stor drivkraft, og Kaufmann vil snart si mer om dette. Men først skal vi treffe en kunstner som er modig og har tro på seg selv. Hun er disiplinert, samtidig som hun lar den lekne kreativiteten få råde. Multikunstneren Pia Myrvold kan være en inspirasjonskilde for mange av oss. Myrvold
Hver gang jeg lager kunst, tar jeg en ny sjanse. Det er farlig, for jeg kan mislykkes. Å møte et lerret er som å stå foran en okse i en bullfight. Det er spennende. Er evnene intakt? Blir det bra med en gang? Må det jobbes med? Er det lett eller vanskelig?
17
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 17
30.11.12 13:00
For min del starter ikke et kunstverk med at jeg funderer veldig på en idé. Jeg bare handler. Jeg finner ut hvordan jeg kan realisere ideene. Jeg arbeider kanskje med 100 forskjellige prosjekter samtidig. Samtidig som jeg jobber med noe helt konkret, kan jeg langt bak i hodet tenke ut en tekst til en performance eller videreutvikle et mønster jeg begynte med for mange år siden. Det stopper aldri. Hele tiden investerer jeg i små prosjekter som ikke skal noe spesielt sted. Jeg har for eksempel et lite pleksiglassprosjekt som jeg jobber med bare noen dager i året. Jeg lager figurer i pleksiglass. De har myke, naturalistiske former, kanskje er det et bein der, eller en hale. Nå har jeg noen hengende i mitt vindu. En dag vil kanskje en eller annen si «Dette vil jeg ha». Kanskje kan de bli skulpturer i en park, i et helt annet materiale. Kaufmann
Evnen til å gå på, satse og være modig er noe som kjennetegner kreative personer. Å gå i gang med et kreativt prosjekt er risky business, selv om du har talent. For det er ikke sikkert du vil lykkes. En skuespiller sa en gang at det var så fryktelig å ha litt talent. Det hadde vært bedre ikke å ha noe i det hele tatt – da hadde hun sluppet dette! Slik er det med personer i andre typer kreative prosesser også. Det kan ende dårlig. For øvrig misforstår mange fenomenet kreativ. Det finnes mennesker som tror de er kreative, bare fordi de har mange assosiasjoner og ideer. Men kreativitet fordrer også betydelig disiplin. Uten gjennomføringsevne lykkes man ikke.
Vær disiplinert Du har kanskje lyst til å begi deg inn i en lekende, kreativ verden, du også, men kjenner at vanene binder deg fast. Dessuten er du usikker på om du våger. Risikoen for å mislykkes er jo stor. Er det mulig å snu negative tanker, slik at du ender opp med å tro på at du tør likevel? Kaufmann ber oss tenke tilbake på fortiden vår, når han får dette spørsmålet.
18
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 18
30.11.12 13:00
Kaufmann
Skal du bevege deg inn i noe som virker litt skummelt, kan du tenke på lignende situasjoner du har vært oppe i og lyktes med tidligere. Prøv å gjenoppleve den gode følelsen. Visualiser den så konkret du kan. Du må klare å stå imot følelsen – som naturlig nok melder seg – av at du er i ferd med å ta deg vann over hodet. Tro på at du får det til!
Å velge idé Du har bestemt deg for å gå inn i en kreativ prosess, og haugen med ideer er stor. Hva skal du egentlig begynne med? La oss se nærmere på hvordan de profesjonelle kunstnerne tenker, når de skal velge idé. Er de i det hele tatt veldig bevisst på hvorfor de velger som de gjør? Kjærstad
Jeg har som regel flere prosjekter i arbeid på harddisken når jeg skal i gang med en ny roman. Av disse velger jeg, litt intuitivt, ut det som der og da vekker størst begjær i meg. Siden jeg skal leve med prosjektet i tre år (jeg bruker tre år på å skrive en bok), er jeg avhengig av at det er noe jeg kan kvesse meg på. For øvrig synes jeg at forfattere ofte undervurderer idéfasen sterkt. Virkelig gode ideer er mangelvare i samtidslitteraturen. Når jeg holder skrivekurs, ser jeg at deltakerne ofte ikke er kresne nok. De vil skrive om seg selv, kona, kanskje et trekantforhold eller noe fra barndommen som har preget dem. De glemmer at mange forfattere har gjort det allerede. Ni av ti bøker handler om dette. Hvor mange bøker har en virkelig særegen idé i bunnen? «Forvandlingen» av Kafka er fantastisk. En fortelling om et menneske som er forvandlet til en bille når han våkner om morgenen. For en vidunderlig idé! En bok skal være som en forundringspakke. Når du pakker opp, skal du finne noe du ikke har sett før. Det skal være noe rart og interessant der, noe du ikke har drømt om. Noe som kan forandre verden.
19
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 19
30.11.12 13:00
Bleken
Som regel starter det ikke med en idé i det hele tatt. Jeg bare lager et eller annet, roter litt rundt på lerretet, slik at jeg slipper den blanke flaten. Jeg opplever ikke at jeg har en klar tanke om hvordan jeg skal gå frem. Det bare skjer av seg selv, prosessen tar over. Innskytelsene jeg får i hele den kreative prosessen kommer innenfra. Det er ubehagelig å komme i gang. Det føler jeg, og det tror jeg at de fleste billedkunstnere føler. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og er rastløs. Da er det bare å begynne. Sommerro
Det vanskeligste med å komponere er å komme i gang. Å få bærekraftige ideer. Ofte jobber jeg med flere prosjekter samtidig, og når det dukker opp et pling, spør jeg meg selv hvilket av prosjektene det passer best inn i. Eller om det kan bli til helt ny musikk. Det handler om å ta valg. Kaufmann er enig med Sommerro, og slår fast at starten er en av de aller vanskeligste fasene i den kreative prosessen. Men det finnes noen teknikker vi kan bruke for å få en god start. Kaufmann
Å komme inn i et problemrom som gir god glid, kan være krevende. Du har kanskje en klar forståelse av hva prosjektet består i, men har problemer med å finne en god vinkel. Eller du famler etter en idé. Vi ser at de som lykkes, gjerne bruker mye tid på å definere problemstillingen. Når det er gjort, er gjerne løpet i gang, og ting kan skje fort. Når det gjelder å velge idé, tror jeg bestemt at det er lurt å begynne med noe du har et sterkt personlig forhold til. Det er der du har erfaringene, tankene og det største engasjementet. Dermed er det også der du har de største mulighetene for å lykkes. Men ikke alle kreative prosjekter krever en klar og definert problemstilling. Er du i et slikt prosjekt, kan du naturligvis hente kunnskap hos mer erfarne personer, om hvordan man kan gå i gang. Men jeg tror det er viktigere at du må være villig til å ta en risk. De selvregulerende tankeprosessene er mange flere enn vi aner. Vi tror at vi selv styrer tankene
20
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 20
30.11.12 13:00
våre, men det skjer mye intuitiv strukturering uten at vi er klar over det. Den er verdifull, og den må vi stole på. Vi befinner oss ikke i et vakuum, selv om vi ikke har full bevissthet om det som skjer i hjernen vår. Noen ganger hjelper det å bare sette i gang – rett og slett. Det er veldig viktig at du ikke sitter og venter på at problemet skal definere seg selv. Tror du at tankene må være helt klare før du gjør noe, får du lett sperre. Å bare begynne kan være en veldig god teknikk.
Finn ut hvor du har ditt største engasjement La oss driste oss til å dele inn kreative prosjekter i to typer. Noen er relativt fastlagt helt fra starten av, mens andre lar intuisjonen styre mye av oppbyggingen. Av våre kunstnere har noen ganske klart for seg komposisjonen av verket når de går i gang, mens andre følger en mer åpen kreativ prosess. La oss se nøyere på Liza Marklund og Anne B. Ragde, som begge er i den første kategorien. Marklund
De første bøkene om Annika Bengtzon startet med et rundt, blendende lys. To slitsomme personlige hendelser krasjet i hodet mitt på en gang, det sa pang, og jeg så at det måtte bli en bok. Ganske momentant satte jeg meg ned og skrev en A4-side, et synopsis, med hele handlingen. Og slik har det fortsatt. Alle bøkene mine starter med at jeg skriver et synopsis på en A4-side med hele handlingen, og i alle bøker ser jeg plottet, alt med en gang. Jeg blir ikke overrasket underveis. Bare over detaljer; som at en person i boka har en katt eller forteller at han har vært utro. Store ting i handlingen, som at en annen enn den jeg først tenkte er morderen, endres aldri. Ragde
Jeg ser for meg hele overbygningen når jeg starter, vet hvordan jeg skal begynne og hvordan jeg skal slutte. Jeg skriver alltid helt som romanen leses, fra A til Å. Det som er overtydelig, stryker jeg etter hvert. Alle nøkkelscenene ligger klar i hodet, og jeg vet alltid hva som kommer til å skje om 100 sider.
21
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 21
30.11.12 13:00
De to suksessforfatterne er med andre ord svært strukturerte helt fra begynnelsen. De vet hva de skal skrive, og skriver det. Men hva med de som lar intuisjonen styre mye når de bygger opp sine verk? Jeg er nysgjerrig på hva abstrakt-maleren Inger Sitter vil svare. Sitter
Et bilde starter med at jeg kjenner en trang til å male. Med den fascinasjonen for natur som jeg har, og de stemningene jeg har lyst til å få ned på lerretet. Hvordan et kunstverk begynner, er det umulig å si. For man kan ikke kalle det et kunstverk før det er ferdig. Men jeg kjenner det, når det er en god idé. Vet det. Det er en psykologisk prosess. Det føles riktig. Akkurat som det motsatte er tilfellet noen ganger, når jeg fomler. Det er sjelden at det jeg legger opp først, blir viktig til slutt. Komposisjonen, bildets skjelett, kommer ikke med det samme. Jeg vet absolutt ikke hva jeg skal ende opp med når jeg starter. Les mer om hvordan Sitter går i gang rent praktisk når hun maler på side 99. Musikere er sikkert også veldig intuitive, tenker jeg, og spør Lars Lillo-Stenberg om hvordan en låt blir født. Han svarer at det ofte begynner med et musikalsk innfall. Ideen kommer nærmest før han tar i gitaren. Lillo-Stenberg
Jeg får en liten trang til å prøve ut ett eller annet. Det føles som om jeg bare griper tak i noe som kommer fra luften, og når jeg prøver meg frem, kan jeg late som jeg hører på en sang som kommer fra et annet sted. Noe som har en temperatur, en musikalsk farge. Det kan dreie seg om varme farger eller kalde farger. Jeg kjenner på et temperament. Hva jeg vil ende opp med, vet jeg aldri i dette første stadiet. Men jeg har visjonen ganske fort; ser for meg hva jeg skal lage. Noen ganger hører jeg for meg et stort lydbilde, andre ganger et lite. Det kan være utadvendt eller innadvendt. Her har vi med andre ord mange varianter, noen mer intuitive enn andre. Og som vi skal se i del II av denne boka, finnes det slett ingen oppskrift på hvordan man kan stille seg i en god startposisjon i et kreativt prosjekt. Alle har sine metoder.
22
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 22
30.11.12 13:00
Forberedelser Det er en del praktiske ting som må ordnes før du går inn i et kreativt prosjekt. Du må ha tid og et sted å være. Og det er lurt å forberede omgivelsene på at du kan komme til å være mer utilgjengelig i tiden fremover. For Anne B. Ragde foregår skriveprosessen på en ekstrem måte. Hun skriver sine bøker i løpet av bare noen få måneder, og er avhengig av total isolasjon for å få det til. Ragde
Tenker du å skrive en roman, må du rydde tid. Noen sier de aldri har tid, men da er de amatører. Du må helst ordne deg tre–fire måneder som er helt blanke. Har du to måneder, kan det være nok til at det hele er oppe og står. Jeg bruker ofte fire måneder på å skrive en bok, etter at researchen er gjort. Jeg varsler folk om at jeg er utilgjengelig i perioden. Jeg tømmer kjøleskapet og fjerner blomster som trenger vanning, kjøper inn gaver til folk som kommer til å ha bursdag i skriveperioden, og gir gavene til noen som kan levere dem til rett tid. Noen kan kanskje få en SMS fra meg til bursdagen, hvis jeg husker det, men det er ikke noe de tar for gitt. Jeg sørger for at jeg ikke trenger å gå til tannlegen når jeg skal skrive, og jeg har autosvar på e-posten. Når jeg burer meg inne for å skrive, er det sønnen min som går gjennom e-post jeg får, og han har ansvaret for den andre posten også. Jeg sørger for å ha et stort matlager i huset, samt røyk og hvitvin. Den praktiske tilretteleggingen er vel så omfattende som om jeg skulle dratt til Antarktis i tre måneder. Ingen venner ringer til meg når jeg skriver, de vet at jeg er opptatt.
Rydd tid Det var Ragdes måte. Senere i boka skal vi se at det også kan la seg gjøre å kombinere en skapende tilværelse med familieliv. Flere av kunstnerne våre jobber fra åtte til fire og er sammen med familien resten av tiden. At det er noen utfordringer med det, skal vi komme tilbake til. Men la oss se nærmere på tid og sted. Når er det best å jobbe med kreative prosesser, og på hvilken måte påvirkes den kreative utfoldelsen av stedet du befinner deg på?
23
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 23
30.11.12 13:00
Kaufmann
Forskning antyder at den beste tiden for å jobbe kreativt er ettermiddag/ kveld. Det er naturlig biologi; kontrollmekanismene ligger litt lavere da, så det intuitive kan slippe mer frem. Kveld og natt kan være bra, fordi det er stille og du dermed lettere kan la deg flyte inn i prosessen. Men det er høyst individuelt. Har du forpliktelser som barn og familie, kan formiddagen være en god tid. Da er frokosten avsluttet, de andre er ute av huset, og du kan gli uforstyrret inn i den kreative prosessen. Alle har sine måter. Hemingway, for eksempel, sto og skrev på skrivemaskinen sin fra ni til tolv hver formiddag, helt tvangsnevrotisk. Mens lyset på dagen kan være fint for noen kreative prosesser, kan mørket også være godt, fordi det da er lettere å få en innadvendthet. Selv gjør jeg mitt beste arbeid på mørke tider. Jeg blir forstyrret av lyset. Det har en tendens til å dra meg ut. Mørket drar meg inn, på en konstruktiv måte. Du ser kanskje for deg forfatteren som klimprer på datamaskinen sin og hviler øynene på et endeløst hav mellom setningsoppbyggingen, eller maleren som er dypt inspirert av et vakkert landskap foran seg. Men det er slett ikke slik at du må sitte på Hawaii eller på hytta for å lykkes, selv om det kan være lurt å oppsøke inspirerende steder i deler av den kreative prosessen. Marklund
Jeg bor delvis i Spania, og der jobber jeg i en kjeller uten utsikt. Jeg synes det er det beste. Jeg er i en boble og må ikke forstyrres. Men egentlig kan jeg skrive hvor som helst, bare jeg får være i fred. Vi er også en del her hjemme, og her har jeg arbeidsplassen min foran et vindu med utsikt mot Mälaren. For to uker siden gikk jeg på IKEA og kjøpte rullegardiner, for å slippe å se på sjøen. Jeg sitter i mørke med rullegardinen dratt ned og skriver. Ragde
Jeg kunne aldri sittet i en forfatterleilighet i Berlin eller Venezia i en arbeidsfase. Da hadde jeg endt opp med å skrive om Venezia eller Berlin. Jeg må ha en verden nærmest ryddet for inntrykk når jeg skal skrive, fordi det er inni meg det ligger. En forfatter som heter Hunter
24
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 24
30.11.12 13:00
S. Thompson var veldig produktiv og hadde sin mening om hvordan ideene dukket opp underveis i skrivingen. Han sa: «It’s just a question of keeping your ass glued to the chair.» Det er sånn det er. Skal man skrive en roman, må man fjerne all ytre påvirkning, ikke lese avisa, ikke se folk. Sånn tenker altså disse to forfatterne. Jeg aner at billedkunstnerne kanskje har et annet svar, og spør Bleken og Sitter om hvor det er best å jobbe. Bleken
I atelieret mitt har jeg fantastisk utsikt over Trondheim. Det er her, hvor jeg også bor, at jeg arbeider. Jeg er veldig glad for de store vinduene jeg har i atelieret; det er lett å forholde seg til fargene i malerprosessen når man jobber i naturlig lys. Maler man i lampelys, endrer fargene seg og man må lære seg å oversette dem. Men det går det også, med litt erfaring. Sitter
Jeg må ha ro rundt meg når jeg maler. På Tjøme er det håpløst i sommermånedene; det skjer for mye, og man får bare gi seg over og nyte sommeren. Det er så sterkt ute i Norge når det er strålende sol, og fryktelig vanskelig å arbeide. Regnvær om sommeren i Norge gjør meg nesten lykkelig; da gnir jeg meg i hendene og tenker: Nå kan jeg male. I Syden er det enklere. Der er det sol hele tiden, og du kan komme i jobbmodus mer uavhengig av vær. Dette er en grunn til at jeg har foretrukket å være bosatt i Frankrike, Spania og Italia i store deler av mitt liv. At lys er viktig for billedkunstnerne, er ikke så rart, men hvilke omgivelser er de beste når man skal skrive musikk? Lars Lillo Stenberg skal få svare på det. Lillo-Stenberg
Jeg kan jobbe veldig fint hjemme, samtidig kan jeg også gjøre det nesten overalt. Hvor som helst. Jeg kunne for eksempel jobbet akkurat nå. Jeg kan prøve ut ideer i bussen på turné. Men når jeg skal skrive tekster, må jeg som regel sette meg i en situasjon der jeg har rom og tid til å gjøre det. Da kan jeg reise bort,
25
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 25
30.11.12 13:00
gjerne til et sted jeg ikke er kjent. En ny by. Det har blitt mye Sverige. Uppsala. Örebro. Karlstad. Det er fint, for det tar bare et par timer i bil, så er du der. Det beste er å finne et sted som er passe uinteressant til at det er ok å sitte på et hotellrom i mange timer, uten at man føler man må ut og se på alt utenfor. Jeg må ofte være alene en dag eller to før noe begynner å skje. Når det er kommet i gang, kan det komme fire–fem tekster – enten helt ferdige eller så ferdige at det er lett å gjøre dem ferdig senere.
Vær på et uinteressant sted Det ser altså ut til at det kan skapes fine ting også på et traurig kontor eller i et kjellerrom. For det er ikke i omgivelsene at det geniale sitter, men inne i ditt hode. La oss gi Kaufmann det siste ordet om det perfekte arbeidsstedet. Kaufmann
Sinnsstemning er viktig i det skapende arbeidet. Du må selv finne ut hva som gir de gode følelsene og stille deg i omgivelser som gir energi og flyt. Selv bruker jeg dette bevisst. Jeg drar til steder som inspirerer meg, særlig når jeg er i idéfasen eller i den avsluttende fasen av et prosjekt. I hovedfasen synker man kanskje mer ned i sitt eget hode, og er ikke så opptatt av omgivelsene. Men uansett hvilken fase du er i, kan det lønne seg å bytte sted dersom du kjenner sterkt på motstand. Da får du nye impulser, og det kan bli lettere å redefinere prosjektet.
26
Finn din kreativitet_materie_395919.indd 26
30.11.12 13:00