Septimus Heap 7: Ild

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 2 av 499)

ANDRE BØKER I SERIEN OM SEPTIMUS HEAP

Septimus Heap, Bok En Magi (2007) Septimus Heap, Bok To Skyggen (2007) Septimus Heap, Bok Tre Alkymi (2008) Septimus Heap, Bok Fire Toktet (2008) Septimus Heap, Bok Fem Sirene (2010) Septimus Heap, Bok Seks Mørke (2012)

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 3 av 499)

SEPTIMUS HEAP [ Bok sju ]

Ild Angie Sage Oversatt av Carina Westberg

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 4 av 499)

Angie Sage Originalens tittel Fyre Oversatt av Carina Westberg Text copyright © 2013 Angie Sage Illustrations copyright © 2013 Mark Zug Published by arrangement with Harper Collins Childrens’ Books a division of Harper Collins Publishers Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2013 ISBN 978-82-02-42089-5 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsillustrasjon: © 2013 by Mark Zug Omslagsdesign: Joel Trippie Sats: Type-it As, Trondheim 2013 Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen 2013 Satt i Truesdell 11.9/14 pkt og trykt på 80g Munken print cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 5 av 499)

Tilegnet mamma og pappa Tusen takk

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 6 av 499)

[ Innhold ]

Prolog: Forvarsel 1. Det som rører seg i dypet 2. Hvitt bryllup 3. Vannpytter 4. Overflytting 5. Alkymiens storkammer 6. Hjerteslag 7. Falske spor 8. Vokterhuset 9. Trillinger 10. Skykolben 11. Drageild 12. Hjertekammeret 13. Velkommen hjem 14. Avhekset 15. Den siste dagen 16. Savnet 17. Fallet 18. Forflytting 19. Slik det kunne ha vært 20. Hekseri 6

11 22 32 41 50 62 73 82 94 105 114 122 133 143 150 161 172 179 186 194 205

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 7 av 499)

Innhold

21. Det som skal komme 22. Slektninger 23. Alkymipipa 24. Ingen god morgen 25. Ukjentrommet 26. Feil tidspunkt 27. Mysteriekveld 28. Agn 29. På terskelen 30. Havnebyslottet 31. Jennas reise 32. Heap mot Heap 33. Skorpion 34. Smugleravstikkeren 35. Utkikk 36. Til Borgen 37. Utganger 38. Drageflukt 39. Inntrengere 40. Voktere 41. I dypet 42. Foryx 43. Over stokk og stein 44. Etsteds 45. Flom 46. Oppgjør 47. Ild 48. En dronning 49. En ypperlig magiker Slik endte det

214 225 232 243 250 257 267 279 287 297 307 315 322 333 342 354 362 373 386 391 398 406 418 427 440 451 460 473 484 489

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 8 av 499)

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 9 av 499)

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 10 av 499)

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 11 av 499)

Prolog Forvarsel

E

n flamme brenner ved midnatt. På en holme i den ville Myldermyra bærer en ung dame en lanterne. Det lange, mørke håret virvler i den varme, havsalte vinden. Lanternelyset glimter i gulldiademet rundt hodet hennes og i den gylne borden på den lange, røde kappen – en kappe som tilhører Borgens dronning.

Dronningen er ikke alene. Ved siden av henne går en gammel mann med langt, bølgete hvitt hår holdt på plass av et ypperste11

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 12 av 499)

Septimus heap

magikerpannebånd. Han ser staselig ut i purpurrød kappe som det er brodert magiske symboler på – dette er den aller første ypperstemagikeren, Hotep-Ra. Holmen de står på, er et eldgammelt lyttested, og Hotep-Ra lytter konsentrert. Mens han står urørlig som en statue, oppslukt av noe langt unna, får han en dyp rynke i pannen. «Det er som jeg fryktet,» hvisker han. «De har omsider funnet meg.»

Dronningen forstår seg ikke på magi, men hun har respekt for den fordi magi reddet livet til datteren hennes en gang. Hun nikker sørgmodig. Hun forstår at hun nå vil skilles fra Hotep-Ra for alltid.

En flamme brenner en halvtime etter midnatt. Dronningen og Hotep-Ra befinner seg under jorda, og i lyset fra lanternen ser de en glatt, hvit vegg dekket av flere rader med skinnende hieroglyfer. Dronningen leter etter et bestemt symbol. Snart finner hun det: en blå og gyllen sirkel som omslutter en drage. Hun legger hånda mot sirkelen, og de venter. Dronningen ser at Hotep-Ra tvinner ringen på høyre pekefinger, en utsøkt gulldrage med halen i munnen og en strålende grønn smaragd til øye. Ringen er vakker, men det fineste ved den er det svake, gule lyset som skinner dypt innefra, og som gløder i skyggen av neven hans.

Og så settes hieroglyfveggen i bevegelse med en dyp, langsom rumling. Den ruller bakover slik at de får se et mørkt, stort rom foran seg. Dronningen smiler til Hotep-Ra. Litt bedrøvet gjengjelder han smilet, og sammen går de innover.

Dronningen holder fram lanternen, og skinnet fra den lyser opp et par strålende hvite marmorsøyler som ruver i mørket. De vandrer mellom søylene og fortsetter sakte over mosaikkgulvet, som er prydet med klare farger – rødt, gult, hvitt og grønt. Så er de framme. Dronningen rekker Hotep-Ra lanternen, og han hol12

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 13 av 499)

Forvarsel

der den høyt slik at lyset faller på den vakreste skapningen han noensinne har sett: den trofaste dragebåten hans.

Dragebåtens skrog er bredt og robust, bygd for havseilas, og for ikke lenge siden hadde Hotep-Ra forgylt det. Skroget – og en mast med himmelblått seil – er de delene av båten som ikke har liv. Resten er en levende drage. Dragevingene, skimrende grønne folder, ligger tett inntil skroget. Hodet og halsen utgjør baugen og halen akterspeilet. Skapningen som er halvt båt, halvt drage, ligger i dyp søvn, alene i mørket i et eldgammelt underjordisk tempel.

Men hun våkner da veggen blir åpnet. Døsig løfter hun hodet og krummer halsen, som en svane. Dronningen nærmer seg dragen rolig, varsom med ikke å skremme henne. Dragen åpner øynene, bøyer nakken, og dronningen legger armene om halsen hennes.

Hotep-Ra holder seg i bakgrunnen. Han betrakter dragebåten, som hviler på mosaikkgulvet som om hun bare venter på at vannet skal stige og bære henne med seg til fjerne riker. Og det var nettopp det han hadde hatt i tankene. Han ville ta henne med ut på en siste reise, nå som han begynner å eldes. Men siden Hotep-Ras fiender har sporet ham opp, innser han at han må etterlate dragebåten her, trygt under jorda, slik at de ikke avslører hemmelighetene hennes. Han sukker. Dragebåten må vente til en annen dragemester trenger henne. Hotep-Ra vet ikke hvem det blir, men han vet at de en dag vil treffes.

Dronningen lover dragebåten å komme tilbake om nøyaktig ett år, men Hotep-Ra gir ingen løfter. Han stryker dragen over snuten, og så snur han seg og iler ut av tempelet. Dronningen løper etter, og sammen betrakter de hieroglyfveggen, som lukkes med et drønn.

De går sakte langs den sandete gangstien til en av de skjulte utgangene hvor holmen møter havet. Der tar Hotep-Ra av seg drageringen. Til dronningens forbløffelse kaster han ringen fra 13

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 14 av 499)

Septimus heap

seg på sanden, som om den ikke betyr noe for ham. Der blir den liggende mens lyset fra den blir svakere og svakere.

«Men det er jo ringen din,» hvisker dronningen bestyrtet.

Hotep-Ra smiler trett. «Ikke nå lenger,» sier han.

Dronningen og ypperstemagikeren vender hjem til Borgen, men Hotep-Ra drar ikke videre med en gang. Han vet at han risikerer å lede fiendene til alt han har kjært, men han vil gjerne sikre Borgen og dronningen så godt som mulig.

Hotep-Ra framkaller trygge passasjer slik at dronningen skal kunne besøke dragebåten og andre steder hun er glad i, uten å utsette seg for fare. Han fyller magikertårnet med all den magiske kraften han kan unnvære, og lager et toktsystem for de mest intelligente og dyktigste ypperstemagikerlærlingene. På den måten vil han fremdeles kunne motta nytt fra Borgen og gi råd dersom det blir behov for det. Han ber dronningen besøke den kjære dragebåten hans hver midtsommerdag, og dypt nede i borgmuren bygger han et dragenaust, der dragebåten kan hvile til det en vakker dag blir trygt for henne i Borgen.

Men Hotep-Ra er blitt værende i Borgen for lenge.

Førtini timer etter at han lyttet og hørte fienden nærme seg, står han på slottets landgangsbrygge og tar farvel med dronningen. Det er tordenvær, og det øsende regnet gjenspeiler dronningens følelser nå som Hotep-Ra drar sin vei.

Lekteren hennes ligger klar til å frakte ham til havnebyen, der et skip venter på ham. Idet Hotep-Ra skal til å stige om bord, lyder et kraftig tordenskrall, og dronningen skriker. Men det er ikke tordenen som gjør at hun skriker. Hun skriker fordi hun ser hva som kommer flyvende ut av den mørke skyen over dem – to svartekunstnere og krigermagikere, Shamandrigger Saarn og Dramindonnor Naarn. Magikerne suser ned fra himmelen mens 14

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 15 av 499)

Forvarsel

en hale av mørke strømmer fra kappene som er bredt ut som ravnevinger, slik at den blågrønne regnbueglansen i rustningen under synes. Magikerne styrter ned som to enorme rovfugler mens de gjennomtrengende, grønne øynene borer seg inn i byttet under dem.

Hotep-Ras fiender har funnet ham.

Sist gang de sporet ham opp, ble han reddet av dragebåten. Nå innser han at han må konfrontere dem alene. Men dronningen er av en annen oppfatning. Hun tar en ørliten armbrøst fra beltet, og lader den. Og så, idet Shamandrigger Saarn og Dramindonnor Naarn kommer feiende ned for å drepe byttet, trekker dronningen av.

Pilen treffer Dramindonnor rett under fjerde ribbein på venstre side. Han styrter, og landgangsbrygga rister da han faller ned på den. Men på tross av at blodet fosser, kommer svartekunstneren bare med en smertetrekning og forsegler hjertet sitt. I mellomtiden har dronningen ladet armbrøsten på nytt og sikter igjen.

Hotep-Ra aner uråd. Dronningen forstår visst ikke hva hun står overfor. Han kaster et beskyttelsesskjold rundt dronningen – noe hun misliker sterkt – men ikke før hun har rukket å skyte også Shamandrigger i hjertet. Krigermagikeren styrter i bakken, men også han forsegler såret i siste liten.

Magikerne kommer seg på beina, og til sin forferdelse oppdager dronningen at de er gigantiske – tre meter høye – og holder i et par beryktede flyktige staver, som Hotep-Ra har beskrevet.

Som maskiner, helt samstemte – ett-to, ett-to – rykker de fram mot beskyttelsesskjoldet. I fellesskap sier de fram to setninger: «For dette.»

«Skal vi.»

«Drepe deg og.»

«Dine etterkommere.»

15

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 16 av 499)

Septimus heap

«Vi skal.»

«Aldri.»

«Glemme.»

Under det uavbrutte angrepet fra de flyktige stavene begynner beskyttelsesskjoldet å svikte. Hotep-Ra griper flyvenøkkelen sin og skyter til værs, vel vitende at magikerne vil følge etter.

Og det gjør de.

I denne fjerne fortiden er flyvekunsten ennå ikke glemt. Men det er likevel så uvanlig å se den i bruk, at hele Borgen stanser opp – særlig når tre mektige magikere kjemper mot hverandre. Men tilskuerne springer snart i ly da skrallstråler slynges hit og dit, og det skaker i grunnmurer. Engstelsen brer seg blant Borgens innbyggere. Enda mange husker en tid da det verken fantes noe magikertårn eller noen ypperstemagiker, har de lært å verdsette Hotep-Ra. Han har vært god å ha, og intet problem har vært for lite til at han har løst det ved hjelp av magi. De blir etter hvert svært bekymret der de står og følger med fra vinduene. To magikere mot én er ikke rettferdig. Og det ser ut som om Hotep-Ra får gjennomgå.

Hotep-Ra er kanskje gammel og ikke like sterk som før, men han er listig. Han lokker svartekunstnerne til den gylne pyramiden på toppen av magikertårnet, der han stiller seg og balanserer øverst – på en ørliten firkant i sølv – og setter alle sine magiske krefter inn på et siste forsøk.

For svartekunstnerne minner Hotep-Ra om et såret dyr som er trengt opp i et hjørne. De lukter seier og gir seg i kast med en skadebesvergelse. De flyr rundt toppen av pyramiden og innhyller ypperstemagikeren i en brennende ildsirkel. Men det er faktisk nøyaktig det Hotep-Ra vil. Han begynner å galdre på en lang og innviklet illusjonsbesvergelse, som brølet fra flammene beleilig nok overdøver.

16

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 17 av 499)

Forvarsel

Men ildsirkelen rykker stadig nærmere. De to svartekunstnerne kretser rundt toppen av pyramiden og venter på det øyeblikket da ildsirkelen vil treffe og omsider forhekse Hotep-Ra. Da har de tenkt å ha det litt moro med fienden sin – ved hjelp av en edderkopp eller to.

Hotep-Ra når slutten av besvergelsen. Ilden er skåldhet. Det lukter svidd av ullkappen hans, og han kan ikke utsette det lenger.

Til svartekunstnernes forbløffelse farer Hotep-Ra opp gjennom ildsirkelen og etterlater seg et slep av flammer. Han roper ut de siste ordene i illusjonsbesvergelsen og blir usynlig.

Illusjonen virker nøyaktig som den skal. Shamandrigger Saarn og Dramindonnor Naarn glor forferdet på hverandre – begge ser Hotep-Ra istedenfor vennen og antar at Hotep-Ra må ha drept vennen. I sin usynlighet betrakter Hotep-Ra de to svartekunstnerne, som forrykte av sinne og sorg jager etter hverandre over hustakene og videre ut av Borgen.

Hotep-Ra skulle gjerne ha overlatt dem til sin skjebne, men han er nødt til å forsikre seg om at de aldri kommer tilbake. Idet han flyr etter magikerne, hører han et digert brak. Han ser ned og oppdager at toppen av den gylne pyramiden ligger med spissen boret ned i magikertårnets borggård under ham – ildsirkelen har skåret gjennom den som en kniv gjennom smør.

Hotep-Ra følger etter krigermagikerne til Likvik, der de kjemper mot hverandre i én dag og én natt – så jevnbyrdig at ingen av dem får overtaket. Omsider, i et vilt raseri, sirkler de raskere og raskere rundt hverandre, og feier lavt ned over vannflaten til de danner en dyp, mørk malstrøm rett ved innsjøens munning.

Malstrømmens kraft blir så sterk at den trekker magikerne med seg nedover mens de brøler av vrede.

Hotep-Ra følger etter. Ved hjelp av svartekunsten undervannsoppheving (Hotep-Ra behersker mange svartekunster, men bru17

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 18 av 499)

Septimus heap

ker dem helst ikke) stuper han etter magikerne for å gjøre ende på dem. På bunnen av malstrømmen oppdager han imidlertid at vannvirvlene har boret seg gjennom elvebunnen og trengt seg inn i en grotte i mørkehulene, et eldgammelt tilholdssted for alt ondt. Hotep-Ra trekker magikerne med seg fra inngangen til mørkehulene. Magikerne kjemper hele veien, men Hotep-Ra er så innbitt at han får fornyet styrke. Med en siste kraftanstrengelse drar han magikerne opp til overflaten og farer opp av dypet som en kork fra en flaske, med de to svartekunstnerne på slep.

Dronningens lekter venter på ham. Hun har fulgt etter til Likvik, og nå sørger roerne for at båten kretser rundt mens dronningen står i baugen og følger urolig med på malstrømmen. Hun forstår at Hotep-Ra befinner seg under vann etsteds. Men da han kommer opp til overflaten, blir dronningen forferdet – hun ser bare de to svartekunstnerne.

Nå er Hotep-Ra blitt for svak til å opprettholde magien. Først forsvinner illusjonen og så usynligheten. Shamandrigger Saarn og Dramindonnor Naarn ser hverandre for første gang på ett døgn – deretter ser de Hotep-Ra, som ligger og bakser i vannet like ved. I noen lange sekunder stirrer alle de tre magikerne rystet på hverandre. Med et godt grep rundt flyvenøkkelen stiger Hotep-Ra opp av vannet. Saarn og Naarn får fatt i kappen hans, og en floke av magikere havner i dronningens lekter.

Dronningen skjønner at Hotep-Ra er for svak til å vinne kampen. Hun tar av seg den magiske gullringen han har gitt henne som beskyttelse mot fiender – en ring som bare kan ødelegges i ren alkymistild. «Innhent dem!» sier hun og rekker ham ringen.

«Fort!»

«Det er din ring,» hvisker Hotep-Ra og gir ringen tilbake. «Det er du som må si fram innhentingen. Husker du den?»

18

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 19 av 499)

Forvarsel

Dronningen nikker – ja visst husker hun den. Hvordan skulle hun kunne glemme noe som er lagd spesielt til henne? (Det er faktisk det eneste magiske dronningen husker.)

Dronningen gir seg til å galdre innhentingen. Ordene glir over svartekunstnerne som skyggen fra en solformørkelse. De stritter imot, men er for svake til å drive besvergelsen tilbake. Hotep-Ra lytter spent til hvert ord, men han trenger ikke å engste seg – når en dronning ønsker å huske noe, husker hun det. Omsider kommer dronningen til kardinalordet: «Hathor.» De ser et blendende, purpurrødt lysglimt, og dronningen slenger ringen inn i lyset. Det blir mørkt. Dronningen sier fram de siste sju ordene i besvergelsen, og idet hun ytrer det siste ordet, «innhent», opphører selve tiden. I sju lange sekunder står verden stille.

Innefra mørket lyder to angstfylte brøl, som fra skadde dyr. Et høyt ul fra en orkan senker seg over dem. Hylet fra vinden overdøver skrikene fra ringmagikerne, og dronningen og Hotep-Ra kastes over ende på dekk. Vinden sirkler tre ganger, og så forsvinner den. Dronningens lekter har fått store skader, og roerne er lamslåtte av skrekk. En uhyggelig stillhet blir brutt av et lite pling. En gullring med to innesperrede, grønne ansikter faller ned på dekket og ruller bort til en sølepytt.

Da Hotep-Ra vender hjem til magikertårnet, forteller den gamle lærlingen hans, Talmar Bry Klinge, at pyramidespissen som falt ned, har krympet. Hun forstår ikke hvorfor.

Men det gjør Hotep-Ra. Han vet at han så vidt unngikk å bli rammet av en svært fryktet mørk forhekselse. En forhekselse som ikke tar livet av motstanderen med det samme, men reduserer størrelsen slik at vedkommende blir et lett bytte for de aller mest skrekkinnjagende vesener som finnes: insekter. Det er et eldgammel, mørkt tidsfordriv å sette offeret for en slik forhek19

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 20 av 499)

Septimus heap

selse i et spindelvev og følge med på hva som skjer, gjennom et forstørrelsesglass. Hotep-Ra grøsser. Han har edderkoppskrekk.

Den bitte lille, gylne pyramidespissen ligger i bunnen av et stort pyramideformet krater – et glimt av gull mot den røde jorda i borggården – og den krymper fortsatt. En bekymret ansamling magikere vokter den. (Ryktet om at magikertårnet finnes, har spredt seg, og det huser nå tretten allmennmagikere.) Talmar Bry Klinge kravler ned i krateret, plukker opp miniatyrutgaven av den gylne pyramiden og overrekker den til Hotep-Ra. Hotep-Ra bryter forhekselsen med en opphørsbesvergelse.

Den vesle pyramiden hviler tungt i neven hans, skinnende og gyllen glinser den i sola. Hotep-Ra smiler. «Du skal være nøkkelen,» sier han til pyramiden.

Igjen står Hotep-Ra på slottets landgangsbrygge og tar farvel med dronningen. Denne gangen er han ikke alene. Talmar Bry Klinge har forlangt å få bli med – Hotep-Ra er så svekket etter kampen med svartekunstnerne at Talmar er redd han ikke skal greie reisen på egen hånd.

Hotep-Ra gir dronningen en avskjedsgave. Det er en liten bok som heter Dronningforordninger. Den er innbundet i mykt, rødt skinn med forgylte hjørner og en forseggjort lås, og på forsiden er det preget en tegning av dragebåten. Det er ikke hans skyld at boka om en tusen års tid er blitt så skrøpelig at sider faller ut, og at innhentingen er gått tapt. Ingen bokbinder, ikke engang en magisk en, kan lage en evigvarende bok. Men minnene varer hvis de blir overlevert fra én generasjon til den neste.

Hotep-Ra reiser til havnebyen med dronningens lekter. Der venter et skip på ham, og de setter seil. Sjøen er rolig, og sola skinner.

Hotep-Ra oppholder seg stort sett ute på dekk, der han samler 20

T YPE-I T AS, 24.09.2013 ORDRE: 30371 (s . 21 av 499)

Forvarsel

minner om friluft og sjøbris. Det skal hjelpe ham når han blir innsperret i sitt siste hvilested – Foryxhuset.

Natta faller på, og skipet nærmer seg de forheksede – og svært fryktede – Sireneøyene. Hotep-Ra ser lysene fra de fire katteformede fyrtårnene som omgir øyene. Han venter til skipet trygt har passert, og alle unntatt ham har gått under dekk og lagt seg. Så, i lyset fra fullmånen, kaster Hotep-Ra ringen med dobbeltansikt på havet. Mens den tumler nedover i vannet, glinser gullet i måneskinnet, og en stygg kufisk snapper den til seg.

Slik begynner ringen med dobbeltansikt sin lange reise tilbake til magikertårnet. Der den nå ligger. Og venter.