Hageguiden

Page 1


93410_hageguiden_CS6_.indd 2

09/02/13 11.41


93410_hageguiden_CS6_.indd 3

09/02/13 11.41


93410_hageguiden_CS6_.indd 4

09/02/13 11.41


HAGEGUIDEN

93410_hageguiden_CS6_.indd 1

09/02/13 11.45


2

93410_hageguiden_CS6_.indd 2

kapittel 2: Planlegging og grunnarbeid

09/02/13 11.45


Bjørnhild og Tore Fjeld

HAGEGUIDEN Nybegynnerens vei til grønne gleder

93410_hageguiden_CS6_.indd 3

09/02/13 11.45


© CAPPELEN DAMM AS 2013 ISBN 978-82-02-38910-9 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsdesign: C-Form, Cecilie Forfang Omslagsfoto: Bjørnhild Fjeld på gården Mellom-Borge i Skoger i Drammen. Foto: Tore Fjeld Layout og sats: C-Form, Cecilie Forfang og Kastanje design, Elisabeth Vatne Alle fotos er ved Tore Fjeld, med unntak av Foto: s. 72 ved André Karwath aka, Wikipedia Klimasonekart s. 63 © Det norske hageselskap Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2013 Satt med Enigma 10,3/13 og trykt på 130 g Arctic Volume White 1,1 Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

93410_hageguiden_CS6_.indd 4

09/02/13 11.45


Innhold Forord 7 KAPITTEL 1 10 tabber du kan gjøre i hagen 9 1. Slurve med grunnarbeidet • 2. Sette ut blomstene for tidlig • 3. Spare på jorda • 4. Beskjære i hytt og vær • 5. Plante for dypt • 6. Tro at størrelsen ikke betyr noe • 7. Plante for spredt • 8. Kjøpe bare vårblomstrende planter • 9. Plante stauder som brer seg som ugress • 10. Anlegge en naturstridig hage KAPITTEL 2 Planlegging og grunnarbeid 16 Lag en plan 18, Rydd opp! 22, Velg riktige planter 24, Kom i gang! 26 KAPITTEL 3 Hagens skjelett 28 Gulvet 30 Plen •Terrasse • Gangstier og dekorstein, Veggene 41 Hekk • Gjerde, Bed og rabatter 45 Blomsterbed inntil husveggen • Blomsterbed som «øy» i plenen • Opphøyd bed med torvblokker • Opphøyd bed med mur • Opphøyd bed med pallekarmer, Skråningen 53, Taket 56, Inngangspartiet 56, Den siste detaljen: Krukker og blomsterkasser 58 KAPITTEL 4 Klima og klimasoner 60 KAPITTEL 5 Hageplanter – en oversikt 64 Prydbusker 67, Spirea • Mispler • Syriner • Potentilla • Skjærsmin • Andre prydbusker, Trær 79, Trær til en hage med begrenset plass • Trær til en hage med større plass, Klatreplanter 81, Espalierplanter, sorter som trenger støtte • Disse kan klatre uten støtte • Andre som klatrer, Bunndekkende planter 83, Velg riktig plante, Roser 86, Buskrosene er tøffest • Klase- og stilkroser inntil veggen • Austinroser og kanadiske roser • Klatreroser, Vintergrønne planter 89, Nåletrær • Grønne bladplanter • Til krukkebruk • Flere vintergrønne, Frukt, bær og grønnsaker 92, Spiselig og lettstelt for nybegynnere, Stauder 96, Oldemorsstauder – enkle å få til, Sommerblomster 101, 10 sikre sorter

93410_hageguiden_CS6_.indd 5

09/02/13 11.45


KAPITTEL 6 Så frø, sett løk, arv stauder 106 Såing for nybegynnere 108, Slik sår du selv • Forbered vårens blomsterflor om høsten • Del stauder med en venn KAPITTEL 7 Hageredskaper – grunnutrustning 112 Her er din grunnutrustning KAPITTEL 8 Slik planter du riktig 116 Velg riktig plante 118, Grav, fyll og plant – slik gjør du det 119, Å plante roser • Å plante frukttrær KAPITTEL 9 Gjødsling 122 Gjødsling ved planting • Gjødsling av plen • Gjødsling av trær og busker • Gjødsling av roser • Gjødsling av sommerblomster • Gjødsling av rhododendron KAPITTEL 10 Vanning 126 Slik vanner du KAPITTEL 11 I god jord 130 KAPITTEL 12 Beskjæring 132 Viktig å vite om beskjæring 134, Beskjæres om våren • Beskjæring av frukttrær • Beskjæring av bærbusker • Beskjæring av roser KAPITTEL 13 Problemer i hagen 138 Brunskogsnegler • Bladlus • Ugress • Annet utøy KAPITTEL 14 Du vet at du er en ekte hageentusiast når 144 Register 148

93410_hageguiden_CS6_.indd 6

09/02/13 11.45


Forord Borettslaget hadde dugnad med mange frammøtte. En av arbeidsoppgavene var å luke ugress fra staudebedet. For en som er oppvokst som datter av to gartnere med eget hagesenter, virket denne jobben nokså idiotsikker. Det er ingen overdrivelse å si at jeg fikk hakeslipp da jeg oppdaget mine naboer som sto og røsket og dro i staudene, mens ugresset skvallerkål fikk stå. Du kan nok med en viss rett si at valget av staudesorter ikke er det beste, når voksne mennesker ikke klarer å skille dem fra hagens mest forhatte ugress. Men du kan også se det som et tegn på at det står dårlig til med kunnskapen om hagearbeid og planter blant den jevne nordmann. For noen år siden var hage et lite prioritert område for nordmenn flest. I den grad folk hadde hage, var dette et rent nytteprosjekt. Noen bærbusker, frukttrær, potetåker, grønnsakhage med kål, nepe og reddiker. Resten var plen, omkranset av en hekk. Kanskje noen selvsådde fløyelsblomster i sirlige bed for å holde fluene vekk fra kålplantene. Hagemøbler var en sjeldenhet. Det skal ha blitt sagt i et nordnorsk hjem en gang en omreisende selger kom innom: «Nei takk, sommeren er så kort her nord, vi setter oss bare litt på sparken.» I dag er hagen, eller uterommet som det heter i interiørbladene, blitt en forlengelse av huset. Nytte har blitt til nyte, og de færreste har hage for å sikre vinterens matforråd. Det skal være utsøkte urter, duftende dahlia og herlige hortensia. Hagemøblene er gjerne like dyre som stuemøblementet, og like gode å sitte i. Og godt er det, sier nå jeg. Så lang som vinteren er i Norge, trenger vi virkelig å kunne leve det gode hageliv noen uker i året! Mange av våre blokknaboer kommer trolig til å flytte fra leilighet til enebolig med egen hage innen få år – som vår familie nettopp har gjort. Men hva skal du med hage hvis du ikke vet forskjellen på ugress og stauder? Denne boka er derfor først og fremst beregnet på nybegynnere. For eksempel de som har overtatt en gammel hage de vil ha 7

93410_hageguiden_CS6_.indd 7

09/02/13 11.45


En hage skal være et godt sted å være, et sted der du kan koble av fra det du ellers gjør, enten du foretrekker hagearbeid eller å sitte i ro. Det er mulig å skape mye glede på få kvadratmeter, som en veranda.

skikk på, eller som har bygd nytt hus. Den er delt inn i temaer slik at den er velegnet som oppslagsbok både for de som er helt ferske i hagen, og de som har mer erfaring. En god hage skal gi mye glede til de som bor i den. Det betyr at det skal være sånn passe med jobb, og desto mer tid til avslapning og lek. Du tenker kanskje at en hage betyr mye ekstra arbeid, slit, strev og bekymringer? Det synes ikke vi det skal gjøre! Du skal bare ha så mye arbeid med hagen at det gir deg mer energi enn det krever. Leser du denne boka før du setter i gang, slipper du å gjøre de samme tabbene som andre har gjort før deg. Du bør i hvert fall lese første kapittel! Lykke til!

8

93410_hageguiden_CS6_.indd 8

09/02/13 11.45


kapittel 1

10 tabber du kan gjøre i hagen

Lag en plan 9

93410_hageguiden_CS6_.indd 9

09/02/13 11.45


Godt grunnarbeid er det viktigste for å få et godt resultat. Da vi fjernet noen store furutrær i hagen, måtte vi også grave vekk så mye som mulig av rotsystemet før vi kunne legge plen.

Her er ti vanlige tabber som ofte blir gjort av hageeiere:

1. Slurve med grunnarbeidet Mange tror at en vakker hage blir til av seg selv bare de drar til nærmeste hagesenter og handler med seg et lass med planter. Feil. En vellykket hage starter med godt grunnarbeid. Fyll på matjord, avrett terrenget og sørg for å ha en helhetlig plan for hvordan hagen skal se ut til slutt. Løsning: Det viktigste for å få et godt resultat i hagen, er at du har en plan for hvordan hagen skal bli til slutt. I denne boka får du mange tips og råd til hvordan du kan komme i gang med en ny hage, eller gjøre forandringer i en gammel. Gjør du det riktig fra starten av, vil hagen gi deg mye mer glede enn arbeid i fortsettelsen. Godt grunnarbeid er veien til en lettstelt hage. Les mer om grunnarbeidet i kapittel 2.

2. Sette ut blomstene for tidlig Stemor er en av sommerblomstene som tåler å bli satt ut tidlig om våren. Planter du i krukke, kan du ta dem inn om natten.

Selv om det virker for utrolig til å være sant når vårsola skinner: Det kan faktisk bli frostnetter til langt ut i mai mange steder i landet − og senere enn det hvis du bor i Nord-Norge. Hagesentrene bugner av

10 kapittel 1: 10 tabber du kan gjøre i hagen

93410_hageguiden_CS6_.indd 10

09/02/13 11.45


lekre sommerblomster allerede i april, men det betyr ikke at det er trygt å plante dem ut i hagen. Skjøre blomster som pelargonia og margeritter tåler ikke en frostnatt; du bør derfor ta dem inn om natten dersom du velger å kjøpe disse tidlig på våren. Plantene bør dessuten herdes ved å settes på et lunt sted om dagen og stå inne om natten. Da blir ikke overgangen så stor fra det oppvarmede drivhuset der de hadde sin spede barndom. Dersom du gir plantene «klimasjokk», kan det nemlig skje at de rett og slett slutter å vokse. Det vil si, de begynner jo å vokse igjen etter hvert, men planter kan faktisk bli satt flere uker tilbake i veksten hvis de blir tatt ut for tidlig. Løsning: Synes du dette høres for slitsomt og tungvint ut? Da kan du kjøpe planter som tåler noen minusgrader, for eksempel stemor eller løkblomster. (Eller så kan du gjøre som mange andre: Ta sjansen på at det går bra, og heller kjøpe nye blomster hvis det ikke gjør det.)

3. Spare på jorda

Når du skal plante, er det viktig at du bruker god jord, og ellers passer på at planten får det den trenger for å trives.

Det er ingen vits i å bruke masse penger på å kjøpe planter, for så å «spare» penger ved å bruke om igjen jorda fra i fjor. Mange faller for fristelsen til å plante i den samme jorda i krukker og blomsterkasser. Resultat: Plantene vokser dårlig, mistrives og blir i verste fall syke. Forklaringen er at sommerblomster og grønnsakplanter henter mye energi fra næringsstoffer i jorda når de skal lage blomster og grønnsaker. Selv om du gjødsler med plantenæring når du vanner, vil jorda sakte, men sikkert bli utarmet og næringsstoffene vasket vekk. Løsning: Kjøp ny, næringsrik jord samtidig som du kjøper planter. Ikke kjøp den billigste jorda de selger i hagesenteret, den er vanligvis av veldig dårlig kvalitet. Sjekk varedeklarasjonen og se om jorda er tilført gjødsel som gir plantene en «startpakke». Les mer om jord i kapittel 11.

spare på jorda 11

93410_hageguiden_CS6_.indd 11

09/02/13 11.45


4. Beskjære i hytt og vær Tenker du at det ikke er så farlig om du klipper litt her og der på frukttrær og andre trær når du finner det for godt? Noen gartnere mener trær skal beskjæres om høsten, andre på senvinteren, men en ting er de enige om: Frukttrær skal aldri beskjæres mens sevja stiger! Gjør du det, vil treet begynne å blø, og det kan sette seg sopp i sårene. Beskjærer du feil, kan du også ende opp med en stygg, misformet busk, mens riktig beskjæring gjør at planten vokser bedre og blir penere. Løsning: Les om riktig beskjæring i kapittel 12.

5. Plante for dypt Beskjæring er viktig for å gi busker og trær de beste betingelser for vekst. Men det er viktig å beskjære på riktig tidspunkt, som for de fleste planter er i mars–april. Beskjæringen skal gjøres før løvsprett, så det kommer an på hvor i landet du bor. Når du kan jobbe ute uten hansker, er det tid for beskjæring – er rådet fra en gartner vi kjenner.

Med unntak av roser skal busker og trær som en hovedregel plantes i samme dybde som de står plantet i karet som følger med når du kjøper dem. Planter du treet for dypt, kan du ta livet av det. Løsning: Les om hvordan du planter riktig i kapittel 8.

6. Tro at størrelsen ikke betyr noe For de fleste planter får du oppgitt hva som er anbefalt planteavstand når du kjøper dem i hagesenteret. Det kan for eksempel være 100 cm. Det lønner seg å følge disse anbefalingene − ellers risikerer du at bedet blir et ugjennomtrengelig villnis i løpet av få år. Husk at selv om plantene er små når du kjøper dem, kan de raskt vokse seg større når du planter dem ut i hagen. Merk deg også høyden og størrelsen på plantene: Er du ute etter en liten, søt rosebusk foran kjøkkenvinduet, bør du ikke kjøpe en Hurdalsrose som blir fire meter høy. I hvert fall ikke hvis du ønsker å beholde utsikten. På samme måte bør du ikke plante et tre som skal bli 15 meter høyt, tett inntil husveggen, eller på et sted som kan sjenere naboen.

12 kapittel 1: 10 tabber du kan gjøre i hagen

93410_hageguiden_CS6_.indd 12

09/02/13 11.45


Løsning: Ikke grav før du vet hva du skal grave ned! Sjekk hvor stor planten blir ferdig utvokst. For eksempel kan du be de ansatte ved hagesenteret om å fortelle litt om den aktuelle sortens egenskaper.

Peoner er vakre, spesielt de fylte variantene. Husk at de ikke skal plantes for dypt.

7. Plante for spredt Ønsker du deg en tett og fin hekk som skjerming mot naboen, men kniper igjen lommeboka når det kommer til å kjøpe mange nok planter? Lite er så stusslig å se til som en glissen tujahekk med store gliper mellom hver plante. Ikke gir det særlig skjerming, og det viktigste inntrykket hageeieren etterlater, er at «her bor det en som er for gjerrig til å kjøpe en skikkelig hekk». Er du av den late typen som ikke ønsker å bruke altfor mye tid på ugressluking, er det også en dårlig idé å plante med store avstander i en rabatt. Plant bunndekkende planter så tett at de vokser sammen, da reduserer du lukingen til et minimum. Løsning: Ikke vær så gjerrig! (Eller velg plantesorter du har råd til.)

plante for spredt 13

93410_hageguiden_CS6_.indd 13

09/02/13 11.45


8. Kjøpe bare vårblomstrende planter

Primula er en av våre kjæreste vårblomstrende stauder. Dette mønsteret kjenner mange igjen fra bestemors hage.

De første blomstene som kommer om våren, er så etterlengtet at vårblomstrende planter ofte har en overdreven høy status. Det er et faktum at mange som går i hagesentrene minner veldig om andre impuls-shoppere: De kjøper de plantene som ser penest ut, altså de som blomstrer der og da, og tenker ikke over at disse vil være avblomstret før de har rukket å sette spaden i jorda. Og da er det et helt år til neste gang det blomstrer i hagen Magnolia, rhododendron, primula, forsythia og brudespirea – alle er flotte planter, men de gjør seg altså tidlig ferdig med blomstringen. Løsning: I stedet for å se på blomstene når du handler, les hva som står om blomstringstid. På etiketten kan det for eksempel stå et blomstersymbol, og 6–8. Det betyr at planten blomstrer fra juni til august. Spør gjerne de ansatte hvis du er i tvil. En flott hage har noe som blomstrer gjennom hele sesongen, ikke bare om våren. Og husk bladverket – mange planter er flotte også utenom blomstringssesongen.

9. Plante stauder som sprer seg som ugress Det er bare å se ut av bilvinduet hva som kan skje: Lupiner er egentlig fine planter, men har fordrevet naturlig vegetasjon, som for eksempel geitrams, fra norske veikanter. Noen planter sprer seg mer enn det går an å kontrollere, og bør derfor ikke plantes annet enn i krukker og steder der det går an å begrense spredningen. For noen sorter hjelper ikke det heller, da de frør seg av seg selv. Fredløs er et eksempel på en staude som lett tar overhånd. Den er ofte å se i typiske «gammeldagse» hager. Fredløs er en flott staude, men fordi den har lett for å spre seg, står den på svartelisten over uønskede planter i norsk natur.

Løsning: Ikke plant sorter du ikke kjenner egenskapene til. Selv om du synes det er greit å ha hagen full av samme sort, er det ikke sikkert naboen synes det samme. Staten v/Fylkesmannen, Mattilsynet og

14 kapittel 1: 10 tabber du kan gjøre i hagen

93410_hageguiden_CS6_.indd 14

09/02/13 11.45


Plantevalg er viktig i hagen. Sitrusfrukter trives best i drivhus eller vinterhage, eller i sørligere strøk.

Hageselskapet har utgitt brosjyren Hagerømlinger – fra prydplanter til svartelistearter. Der kan du lese hvilke planter du bør unngå å plante i hagen din. Dette gjelder for eksempel rynkerose Rosa rugosa, gravmyrt Vinca minor, gullregn Laburnum anagyroides og platanlønn Acer pseudoplatanus.

10. Anlegge en naturstridig hage Noen prøver hardnakket å få plenen til å grønnes på skyggesiden, eller hosta til å trives i sola. Det går sjelden særlig bra. Alle planter trives best hvis de blir plantet på et sted som ligner mest mulig på de naturlige omgivelsene de stammer fra. Rhododendron er fra naturens side en bunnvegetasjonsplante som trenger sur jord for å vokse. Syriner vokser best i kalkrik jord, noen planter tåler salt, mens andre vil ha sandholdig jord. Mange drømmer om roser, men har en skyggefull hage – det går sjelden bra. Hardførheten er også forskjellig – noen sorter tåler et tøft klima, andre er mer sårbare. Løsning: Se hvilke planter som trives hos naboen. Det han får til, vil trolig du også lykkes med. Les om klimasoner i kapittel 4. anlegge en naturstridig hage 15

93410_hageguiden_CS6_.indd 15

09/02/13 11.45


kapittel 2

Planlegging og grunnarbeid

16 kapittel 2: Planlegging og grunnarbeid

93410_hageguiden_CS6_.indd 16

09/02/13 11.45


Når du hører ordet hage, tenker du kanskje automatisk på planter. Grønne, frodige busker, georginer i full blomst, putemyk plen, løpe barbeint på en solfylt sommerdag. Å studere plantene gjennom sesongen er noe av det morsomste ved å ha en hage. Når blomstrer magnoliaen i år? Blir det frukt på epletreet? Smaker tomatene like godt som i fjor? Derfor er det heller ikke så rart at mange starter med nettopp plantene når de går løs på jobben med å lage en ny hage – eller få skikk på en gammel. Dessverre – det å få en vellykket hage er likevel ikke så enkelt som å handle med seg et hengerlass med planter fra hagesenteret, og deretter ta spaden fatt. For så kjedelig det enn høres, er det planleggingen og grunnarbeidet som er det viktigste. Det blir som når du skal male: Jo mer tid du bruker på maskering, sparkling og grunning, desto bedre blir sluttresultatet. Den gode nyheten er at grunnarbeidet i hagen ikke nødvendigvis koster så mye penger. Har du en sterk rygg og er noenlunde praktisk anlagt, kan du klare det meste selv. Husk også at jo mer innsats du legger i grunnarbeidet, desto mer lettstelt kan hagen din bli.

Lag en plan 17

93410_hageguiden_CS6_.indd 17

09/02/13 11.45


Lag en plan Den første delen av hageplanleggingen foregår i tankene og på tegnebrettet.

Noen spørsmål det er viktig å tenke igjennom før du setter i gang • • • • •

Hva ønsker du å bruke hagen til? Hvem skal bruke hagen? Hvor mye tid ønsker du å bruke på hagearbeid? Hva slags type materialer liker du? Er det viktig at plantene har vakre blomster, eller vil du heller dyrke noe du kan spise?

Kort sagt: Hva vil du med hagen din ?

For en småbarnsfamilie skal hagen gjerne dekke andre behov enn for en enslig pensjonist. Når du planlegger hage, er det lurt å tenke på at barna dine skal kunne bruke hagen aktivt uten å være redd for at noe skal bli ødelagt.

18 kapittel 2: Planlegging og grunnarbeid

93410_hageguiden_CS6_.indd 18

09/02/13 11.45


Et flott rosebed er drømmen for mange. Skal du lykkes med dette, er det blant annet viktig at du gjør godt grunnarbeid, og velger sorter som trives der du bor.

Når du har svart (ærlig) på disse spørsmålene, bør du lage en hag­e­ plan. Så lenge du vet noenlunde hva du vil, trenger det ikke å være så vanskelig. Start gjerne prosessen med å sette deg ned i hagen, og tenk over hvilke forandringer som må til. Sitt der en god stund, gjerne flere dager på rad, på ulike tidspunkter på dagen. Ta deg god tid til å kjenne etter hva som kan gjøres for at du skal trives bedre i hagen. Hva liker du i den gamle hagen, hva er det du ønsker å beholde? Hva irriterer du deg over? Solforhold er spesielt viktig å tenke på, både for mennesker og planter. En sitteplass som nesten alltid er i skyggen, vil ikke bli brukt. Mange planter er også avhengig av en god del timer med sol for å Lag en plan 19

93410_hageguiden_CS6_.indd 19

09/02/13 11.45


En hyggelig sitteplass med praktiske møbler og krukker – for eksempel med hortensia – gir lyst til å bruke hagen så ofte som mulig.

Tips!

Det finnes flere gode hageplanleggingsprogrammer som kan lastes ned på internett. Vi har brukt et som heter GardenPlanner. Det koster bare noen få dollar og er supert til å lage en enkel, todimensjonal hageplan.

trives. Dette gjelder for eksempel roser, sommerblomster og de fleste matplanter. Hensynet til logistikken i hagen er også viktig. Det bør for eksempel være grei adkomst mellom kjøkkenet og grillplassen, slik at det er enkelt å ta mat og dekketøy inn og ut. Staudebed og grønnsakhage må være tilgjengelig for luking og annet stell. Har du mange krukker, trenger du å ha en vannkran like ved, så du slipper å bære så mye. Tenk også på at du trenger et sted å gjøre av hageavfall, gress, løv osv. Bruk nøyaktige mål når du tegner opp hagen. Bruk gjerne millimeterpapir. Plasser de største elementene først, som sitteplass/ terrasse, trær, busker, bed, plen og gangstier. Når dette er lagt inn, er det lettere å se hva du får plass til av andre ting: Hvor vil det være lurt å plante roser, kan jeg ha jordbæråker, vil de hagemøblene jeg ønsker meg, passe på den nye terrassen, osv. Når du har laget en hageplan du er fornøyd med, er det mye lettere å beregne materialbruk og planlegge gangen i arbeidet. Har du mye penger og lite peiling, kan du sette vekk hele planleggingsjobben til en landskapsarkitekt eller hagedesigner. Og har du enda mer penger og i tillegg er arbeidssky, kan du få en anleggsgartner til å lage hele hagen for deg.

20 kapittel 2: Planlegging og grunnarbeid

93410_hageguiden_CS6_.indd 20

09/02/13 11.45


Viktig å overveie i planleggingen • Hvordan ser hagen ut nå? Hva ønsker du å beholde, hva vil du bli kvitt? Skal det felles trær og graves opp busker? I så fall trenger du nok besøk av en gravemaskin en dag eller to. • Er det nok matjord på tomta? De fleste busker, trær og stauder trenger minst en halv meter dyp jord for å trives. Det samme gjelder plen. Er jordlaget for tynt, bør du derfor fylle på ekstra matjord. • Hvordan er solforholdene? Det er liten vits i å lage en sitteplass som alltid er i skyggen, for eksempel. Eller å anlegge et rosebed der sola aldri slipper til. • Trenger du egentlig plen? Mange lager en stor plen og en liten terrasse. Med mindre du ønsker å bruke plenen som fotballbane, vil

det være mer praktisk med en større terrasse og heller en mindre plen, eller kanskje ingen plen. En plen krever vedlikehold i form av vanning og klipping, så hvis du bestemmer deg for å gå for plen, må du passe på at den er utformet slik at gressklipperen kommer til overalt. • Hvordan er adkomsten for vedlikehold og stell? Tenk på at det bør være ganger og stier som gjør det lett å komme til for å vanne, luke og beskjære. • Hvordan kommer hagen til å se ut om noen år? Ta i betraktning at busker og trær vokser fort, og når de er blitt store, er de desto vanskeligere å fjerne. Les også kapittel 3 om å inndele hage i rom.

I hagen skal det være gode sitteplasser der du kan nyte solstrålene.

Lag en plan 21

93410_hageguiden_CS6_.indd 21

09/02/13 11.45


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.