Bevissthetens hemmelige historie av Meg Blackburn Losey

Oversatt av Lisbeth Lyngaas

Meg Blackburn Losey, Ph.D. Originalens tittel: The Secret History of Consciousness Copyright © 2009 by Meg Blackburn Losey, Ph.D. All rights reserved Published under arrangement with Red Wheel / Weiser LLC & Conari Press, Newburyport, MA 01950-4600, USA Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-35863-1 1. utgave, 1. opplag Omslagstypografi: Hanne Marie Kjus Omslagsfoto: Getty Images Omslagsdesign: Kathryn Sky-Peck Sats: Type-it AS, 2011 Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige Satt i 11.6/13.6 pkt. Sabon og trykt på Norbook Cream Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til Travis, Haley, Josh og Devyn, mitt hjerte.

Og til de gamle som gikk på jorden lenge før oss, og som etterlot seg alt vi trenger for å oppdage vår sanne natur.

Innhold

Innledning

11

Kapittel én: Å komme ut av (det åndelige) skapet Meditasjon 1: Gi slipp på hverdagens illusjon … Å åpne seg for det uendelige

19

Kapittel to: Historiske tegn på opplysthet: Vi har vært her før Stonehenge Pyramidene Sumererne og historien om Gilgamesj Fortidens astronomi og teknologi: forutsigelser eller historiske nedtegnelser?

Det gamle Egypt Andre avbildninger av høyere bevissthet Gamle flymaskiner i India og Tibet Dogonfolket Sivilisasjoner utenfor vår beviselige historie

43

45 47 49 52 55 57 62 63 65 67

Meditasjon 2: Uendelig oppmerksomhet

87

Kapittel tre: Hinsides kvantefeltet

89

Bevissthetens utvikling En annen type skapelsesberetning

91 94

Fra vår tåkete kilde til tett virkelighet Forskjellen på bevissthet og tanke

104 109

Meditasjon 3: Medskapelse

115

Kapittel fire: Vi er den ekte treenigheten

117

Bevissthetens metavitenskap Bevissthet og DNA

119 131

Meditasjon 4: Som i himmelen, så også på jorden – skaperverket er inni oss

137

Kapittel fem: Å bli forandringen

139

Hvordan vi skaper den virkeligheten vi ønsker Å innlede et dimensjonsskifte

141 146

Meditasjon 5: Den indre kraften

149

Kapittel seks: Skiftet har startet: interdimensjonale hendelser frem mot 2012

151

Åpningen av den arkturianske korridoren Opplinjering av stjerneportsystemet Ceylon Interdimensjonale trianguleringer Spontan åpning av stjerneporter og ormehull Meditasjon 6: Kontinuitet

154 158 167 174 181

Kapittel sju: Skiftende bevissthet: 2012 og hvordan vi påvirkes Sirkelen er sluttet Den sanne betydningen av mayakalenderen Et nytt perspektiv Fornemmelsen av hellig geometri i det hele Livets blomst og Livets tre Dreiepunktet i torusen Vi har et valg Andre faktorer som bidrar Tegn på at skiftet påvirker oss Å flyte med skiftet: åtte råd

183 185 186 189 191 193 196 200 202 205 210

Meditasjon 7: Indre harmoni

215

Kapittel åtte: Etter 2012: Hva bringer fremtiden?

217

Finnes det liv etter 2012?

Harmonisk opplinjering av pyramidene i 2018 Siste kapittel?

219 220 222

Meditasjon 8: Gå modig inn i forandringene

227

Litteraturliste Internettkilder Bøker Andre kilder Forfatterens takk Om forfatteren Sagt om boken

229 229 231 232 233 235 236

Innledning Det å være menneske kan virke som en mangslungen gåte, for vi er utsatt for daglige påvirkninger som setter preg på alt vi gjør, føler, vet, tror vi vet og mener, og også hvordan vi faktisk lever livet vårt. Vi bruker alt og alle rundt oss som speilbilder for å fortelle oss om vi lykkes, om vi passer inn, om vi har gjort en god jobb, og til og med i hvilken grad vi er lykkelige.

Når vi bruker en ytre målestokk på opplevelsene våre, stagnerer vi og blir også fastlåst i hverdagslivet. Det er bare våre fantasier om bedre opplevelser som kan holde liv i håpet om at noe vil forandre seg en dag.

Vi tror ofte bare på det vi kan erfare med de fem sansene – det vi kan se, høre, smake, føle og lukte. Vi synes det er vanskelig å forestille oss at det kanskje kan være mer ved virkeligheten enn det disse fem sansene kan måle. Det er dette begrensede perspektivet som holder oss fastlåst i illusjoner. Det er illusjonene om hverdagslivet som er den virkelige galskapen idet vi drømmer oss gjennom det hele. Vi bedømmer, sammenlikner, fantaserer frem virkeligheten og omformer oss selv så vi passer inn i det vi bestemmer som virkelig. Det er slik sinnet vårt snakker.

Det har behov for å forstå. Men vi trenger ikke å forstå noe som helst. Vi er helt ubegrensede i omfang og muligheter.

Noen av oss har en sjette sans som vi bruker for å fange opp noe intuitivt fra fortiden, fremtiden og til og med det som skjer akkurat nå. Intuisjonen sender oss vanligvis glimt av innsikt som 11

trenger seg inn i øyeblikkets tanker, og vekker oss så vi ser en mulighet vi ikke hadde tenkt på. Hvor kommer disse glimtene fra? Kan de kontrolleres eller frembringes med vilje?

Som tidevannets flo og fjære ser det ut til at perioder med stor utvidet bevissthet vokser frem og svekkes igjen i tidens løp.

Selv i perioder med lavere bevissthet klarer enkelte mennesker å opprettholde slike tilstander eller finne frem til dem. Disse menneskene blir enten betraktet som åndelige mestere, eller folk er redd dem og forstår ikke at den eneste forskjellen på dem selv og disse bevisste menneskene er at de sistnevnte er klar over virkeligheter som ligger utenfor det åpenbare.

Under inkvisisjonen hadde man en svært mørk periode både med hensyn til bevissthet og historie. Da ble folk for eksempel ikke bare drept for sin tro, men også fordi de viste at de hadde en utvidet bevissthet. Jeanne d’Arc er et av de mest kjente eksemplene. Tidlig på 1400-tallet fikk hun visjoner og hørte stemmer fra andre riker. De veiledet henne til en oppgave og ga henne så mye kunnskap og innsikt at hun faktisk ledet franskekongens hær. Senere klarte ikke Jeanne å bevise hvor disse evnene kom fra, så hun ble brent på bålet i 1431. Andre har snakket med Gud og sett engler og andre vesener som ga dem instrukser om de mest hellige aspekter ved livet. Mange av disse menneskene er blitt kanonisert som helgener, eller avholdt opp gjennom tiden som kloke skikkelser og vismenn som kunne romme universets mysterier.

Hekseprosessene i Salem er et annet godt eksempel på en periode med mørk bevissthet. I 1692 drev puritanske religiøse grupper i Salem i Massachusetts en heksejakt på mennesker (for det meste kvinner) som etter deres mening utførte djevelens verk, og brente dem på bålet. Alle påskudd kunne brukes for å anklage noen for hekseri, og man hadde ikke egentlig noe forsvar mot anklagerne. Puritanske verdier og frykt for djevelen skapte et massehysteri som førte til den ene falske beskyldningen om hekseri etter den andre. Når de tiltalte prøvde å nekte, sa man at det var djevelen som snakket. Den anklagede ble raskt ført gjennom en summarisk rettssak og brent på bålet. Enten var man heks, 12

eller så var man det ikke. Det fantes ikke noen mellomting eller noe forsvar mot urettferdige beskyldninger. Én etter én, og av og til flere enn én om gangen, ble uskyldige ofre brent levende på grunn av den fryktsomme overbevisningen om at de var en fare for samfunnet. Det var ofte ikke noe mer spesielt ved dem som ble anklaget og tatt av dage, enn at deres bevissthet var høyere enn anklagernes.

Frykt er vanligvis grunnen til at man forfølger noen som har tilgang til høyere bevissthet. Jesus av Nasaret ble for eksempel korsfestet fordi makthaverne trodde at han på en eller annen måte var en trussel for kongedømmet, og derfor for dem som hadde politisk dominans og kontroll på den tiden. Han snakket om esoteriske temaer i et språk og med lignelser som passet til datidens kultur. Folk fulgte ham fordi de gjenkjente sannheten i ordene hans inni seg. De var vitne til de miraklene han utførte, og visste at han var ekte, mens andre følte seg truet av ham.

Disse og andre eksempler er vitnesbyrd fra vår gamle historie, og til og med tidligere, som forteller oss at bevissthet og intelligens er to atskilte fenomener. Det er videre tegn på at bevissthet kan reise utenfor kroppen, og overskride grensene mellom liv og død, mellom mørke og lys, mellom fortid, nåtid og fremtid, og til og med mellom virkeligheter i andre dimensjoner.

Hva visste man i fortiden som vi ikke vet? Hvorfor er vi ikke alltid på høyden av vår bevissthet? Hvorfor kan det virke som om enkelte sivilisasjoner opp gjennom historien hadde storslagne teknologier og et helt spesielt forhold til uendelig væren? Hvordan visste de for eksempel hvordan de skulle skape teknologi til kraftforsyning, til atomprosesser, til å bruke harmonier for å endre det som var skapt? Hvordan kjente fortidens folk til alkymi, slik som å fremstille monoatomært gull i form av et hvitt pulver som var spiselig? Man kunne dermed innta et ledende materiale i den fysiske kroppen, slik at bevisstheten kunne heves.

Og hvorfor var kunnskap om dette ritualet og andre hemmeligheter begrenset til faraoer, prester, konger og vismenn? Hva ble skjult for folket generelt? Nøyaktig den samme informasjonen som ble undervist til utvalgte lærlinger ved mysterieskolene: Til13

gang til høyere bevissthet førte til endret og uendelig virkelighet.

I den første delen av denne boken skal vi utforske vitnesbyrd fra oldtiden og dens folk. Folk i fortiden etterlot seg alle de nøklene vi trenger for å vite hvem vi er, og hva vi er i stand til. Når vi har fått en forståelse av de begrepene som disse menneskene satte igjen til oss, kan vi lære å bruke dem til dette nå.

Når begynner for eksempel folk å innse at mulighetene i livet er mye større enn de hadde forestilt seg tidligere? Oppstår det en innskytelse, et øyeblikk eller en stor eller liten forandring inni dem som trykker på bevissthetsknapper? Er dette noe som skjer med hver enkelt, eller forekommer det på tvers av hele verdens befolkning? Utvider bevisstheten seg virkelig, eller gjenopptar vi bare forbindelsen med den?

Har bevisstheten noe å gjøre med de skapende prosessene våre?

Skaper vi våre egne virkeligheter, eller lever vi bare i de virkelighetene vi befinner oss i? Har vi makt til å forandre virkeligheten vår som enkeltmennesker eller grupper?

Finnes det en tid da bevisstheten utvikler seg og oppmerksomheten blir skjerpet? I så fall, blir vi påvirket fysisk? Endrer hjernen vår seg som en reaksjon på dette? Har DNA-et en eller annen spesiell koding eller instruksjon i seg som aktiveres av eller reagerer på høyere bevissthet under visse omstendigheter? Gjør intelligens oss mer bevisst oppmerksomme? Gjør bevisst oppmerksomhet oss mer intelligente? Finnes det tegn på at vi står overfor en utvidelse av bevisstheten, og hvordan kan vi i tilfelle gjenkjenne disse tegnene?

Vi har det i oss at vi skal lete etter kilden vår og gjenoppta forbindelsen med det guddommelige, men under de rådende betingelsene i verden er det mange som føler seg tomme, urealiserte, til og med fortapte. Vi er ikke engang sikre på hva vi tror, for det er så mye informasjon tilgjengelig for oss. Vi griper etter det velprøvde og det sanne, vi fordyper oss i religionen og håper at den vil gjøre oss tilfredse, eller vi prøver enhver esoterisk praksis som dukker opp på vår vei.

Inni oss føler vi behov for å vende hjem, men det ser ikke ut 14

til at vi husker hvor hjemme er. Vi ønsker å oppleve en følelsesmessig utvidelse til det dypeste i oss, men vi har dekket til følelsene våre så lenge at vi ikke engang er sikre på hvordan følelsene kjennes. Vi blander sammen følelser og mentale sansninger og lever på en rasjonell måte gjennom våre begrensende tanker. Vi ser ut til å glemme at vi er i stand til å mestre svært dype følelsesmessige opplevelser. Vi blir ulykkelige og misfornøyde, og vi kjeder oss. Vi aksepterer tanken på at dette må være det eneste som finnes. Noe så trist!

Tenk om vi kunne innse at alt er enkelt? Det er faktisk mulig.

Vi kan finne ut at vi er det eneste vi leter etter, og at alt vi leter etter, også leter etter oss. Tenk om vi kunne innse at vi er i stand til å skape den virkeligheten vi ønsker, når som helst og hvor som helst? Tenk om vi ikke bare visste at vi kunne? Tenk om vi også gjorde det? Gjennom mine egne erfaringer har jeg oppdaget at alt er enkelt, og at alt kaos ikke er noe annet enn en rekke med enkeltheter som er blitt sammenfiltret.

Oldtidens folk kjente til disse hemmelighetene, og det skal du også få gjøre. Forandringsbevissthet er en svært reell tilstand.

Det er ikke et påfunn. Vi trenger ikke å kjøpe noe. Vi er allerede forandringen.

Forandringsbevissthet er en sans vi har i tillegg til de fem fysiske sansene, og den er enda mektigere enn den vekslende sjette sansen. Forandringsbevisstheten brer seg som vår sjuende sans inn i alt som er skapt. Den sjuende sansen er svært årvåken, selv om vi kanskje ikke er klar over denne årvåkenheten. Men hva om vi hadde vært det? Hva er det vi går glipp av? Hvordan kan vi åpne døren til den sjuende sansen, slik at vi kan dra nytte av alt som skaperverket har å tilby oss?

Denne boken vil fortelle deg hvordan fortid, nåtid og fremtid er tett sammenvevd, og hvordan ren bevissthet har alt å si for forandring og det å skape virkelighet. Ut fra dette vil den forklare akkurat hvor store bidrag vi kan yte, både for oss selv og en mye større helhet.

Nå som år 2012 nærmer seg, er det mange grunner til at vi gradvis blir klar over de uendelige mulighetene som ligger foran 15

oss. Bidrar påvirkninger fra planetene, subtile energier, fotonbeltet og selv interdimensjonale hendelser til et stort skifte eller en stor forandring? Hva har en fremtidig dato å gjøre med det vi opplever nå? Noe i det hele tatt? Å ja. Mer enn vi forstår.

Er mysteriene om bevissthet utilgjengelige, til og med forbudte, for oss vanlige dødelige? Ikke i det hele tatt. Vi må bare huske det vi allerede vet, at vi er bevisstheten innenfor den levende ene.

Det er faktisk vi som styrer denne forestillingen – alle sammen.

Det er ganske enkelt, og sammen kan vi utforske hvordan det fungerer. Jeg har et ønske om at informasjonen og verktøyene i denne boken skal være til hjelp for deg, ikke bare ved å gi deg ny informasjon, men også gjennom det du kan oppleve. Jeg vil du skal vite at du ikke trenger å være et offer for livet, men at du er den guden du leter etter. Ja, du er så mektig. Det første skrittet er oppmerksomhet, og det er der denne boken kommer inn.

Det handler ikke om magi eller skumle og hemmelige aktiviteter. Dette er en bok om svar og muligheter. Hemmeligheten er at det ikke finnes noen hemmeligheter, bare uendelige muligheter som fører til grenseløse resultater. Dette er en bok om bevissthetens mysterier, om sammensmeltingen av det menneskelige og det guddommelige i oss, om hensikt og om jorden. Når du som leser opplever denne boken, kan du åpne deg for muligheten for at du kanskje ikke er den du tror du er. Kanskje du er langt større enn du kunne ha forestilt deg. Kanskje det du tror, ikke er virkelig. Det du vet, er virkelig. Den du er, er virkelig.

Det kreves av og til litt hukommelsesarbeid for å finne frem til det du vet. Disse sidene vil minne deg på det.

I boken finner du mange bilder med symboler. Dette er noen av de samme symbolene som veilederne mine pleide å lære meg og justere energifeltet mitt med, slik at jeg kunne holde følge med undervisningen deres. Symbolene er skapt av det opprinnelige språket, lysets språk, og er mektige innvielser til informasjon som er lagret i kroppen vår som ren bevissthet. De er nøkler til å åpne det uendelige selvet ditt. De er der for at du skal oppleve dem, og åpne muligheter i deg som du kanskje ikke har 16

tenkt over ennå. Hvert av symbolene er knyttet sammen med en meditasjon for at du skal kunne bli klar over den virkeligheten som ligger utenfor hverdagens illusjon, og videre inn i det uendelige. Når du får tilgang til den indre årvåkenheten gjennom symbolene, vil de kommunisere med deg energetisk, bevisst og slett ikke mentalt. Trekk til deg de mulighetene som ligger i hvert symbol. Det som kommer ut av denne opplevelsen, vil utfolde seg i deg i tidens løp, og på en enkel måte, hvis du lar det skje.

Fra dette øyeblikket av kan du åpne hjertet. Åpne sinnet. Gi slipp på alt du tror, og tenk over mulighetene for at det finnes en enda større virkelighet. Du vil ikke bli skuffet!

Jeg er takknemlig for at jeg enda en gang kan gi deg som leser nye og spennende muligheter som kan endre gamle paradigmer og overbevisninger til nye opplevelser av overflod og et rikt liv.

Når du støter på denne informasjonen, er det som å ta en tur i en tivolirakett uten setebelter eller skulderstropper. Følg flyten og se deg aldri tilbake, for vi befinner oss i en virkelighet som hele tiden endrer seg. Og vi har skapt det hele!

Kapittel én

Å komme ut av (det åndelige) skapet

L

egendene om kong Arthur forteller om en vidunderlig, eksentrisk og likevel mektig trollmann ved navn Merlin, som «levde baklengs». De fleste mennesker ville tolke det som at Merlin begynte som en svært gammel mann, og ble yngre for hvert år. Men det var ikke slik i det hele tatt. Merlin oppdaget dørene til den grenseløse bevisstheten og lærte hvordan han skulle bruke denne enorme kunnskapen på den nokså trange menneskelige forståelse og eksistens. Det som kunne se ut som magiske bragder, var ikke noe annet enn at Merlin fikk tilgang til virkeligheter som lå utenfor vår velkjente verden.

Jeg vet det, for jeg har funnet disse dørene selv.

Det jeg skal fortelle her, kan høres svært merkelig ut, men denne historien er helt sann, og opplevelsene er fenomenale. I tillegg beviser vitenskapen hver dag at denne kunnskapen er sann, og den kunnskapen har hatt en sterk påvirkning på hele planeten og mer til.

I årenes løp har hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker bedt meg om å fortelle historien min, og i de fleste tilfellene har jeg avslått. Jeg har ikke hatt lyst til å virke som en slags mystisk person med frodig fantasi. Men i løpet av disse årene har verden modnet, og det har vel jeg også. Så her kommer den.

Det å være intuitiv har vært naturlig for meg i hele mitt liv.

Som barn på katolsk skole forsto jeg virkelig betydningen av begrepet hellig og det indre stedet der helgenenes tilbedelse kom fra. Dette er det stedet innerst i hjertet som vi kan gå til for å bli forent med alt, det stedet inni oss som er forbindelsen til kilden, tilknytningen til minner fra alle tider og uendelige muligheter som vi kan bruke for å skape alt vi ønsker. Dette er det stedet som mange mennesker kaller Gud inni oss. Det kan være et overveldende sted.

Jeg husker en dag da jeg som liten jente var i lekestuen til 21

venninnen min. Plutselig var det som om luften smalt, knitret og ble blå. Jeg hørte en rasling og så et lys som fikk vinger. Disse åpnet seg som en due som fløy mot meg og over hodet mitt så jeg dukket. «Hei!» ropte jeg til venninnen min, «så du Den Hellige Ånd akkurat nå?» (Ja, hva annet kunne man kalle det?)

Venninnen min bare trakk på skuldrene og blåste av meg. Hun hadde verken sett eller hørt noe.

Den opplevelsen var den første av mange som ingen andre trodde på. Det merkelige var normalt for meg. Jeg visste ting.

Fra et sted dypt inne i hjertet forsto jeg hva folk følte, hva de virkelig mente når de sa noe, hvor mye smerte menneskeheten bar på. Det virket som jeg hadde empati med andres følelsesmessige sår, og medfølelse med den smerten jeg så og følte.

Det ble vanskelig for meg å skille mellom deres følelser og mine egne, så jeg stengte av min intuitive forståelse så godt jeg kunne. Dypt inni meg sydet denne bevisstheten, men jeg fant ut en måte å dekke den til på. Da jeg ble tenåring, ble alkohol og rusmidler en velsignet flukt, men til slutt følte jeg meg bare verre, siden virkningen ble sittende i det sensitive systemet mitt.

Senere utviklet jeg defensiv atferd og bygde kjempetykke murer rundt følelsene mine. Likevel følte jeg alt.

Ingen andre så ut til å ha en slik bevissthet som meg, så jeg skjulte opplevelsene mine og holdt dem for meg selv. Jeg forsøkte virkelig hardt å være som alle andre, men jeg hadde alltid en følelse av at jeg ikke passet inn noen steder. I et par tiår levde jeg et klisjéaktig liv. Jeg eksisterte ut fra synspunktene til folk rundt meg – venner, familie, alle. Da jeg for eksempel spurte faren min om hva som trengtes for at han skulle være stolt av meg, for at jeg skulle bli vellykket, sa han: «Gjør det godt i forretningslivet.» Så jeg bestemte meg for å bevise for far at jeg var laget av det rette stoffet, at jeg hadde viljestyrke og besluttsomhet nok til å bli en vellykket forretningskvinne.

En dag i 1998 begynte min klisjéverden – alt jeg kjente som livet mitt, selve grunnlaget for virkeligheten min – å smuldre opp. Jeg befant meg alene på min venninnes sofa fordi jeg ikke hadde noe annet sted som føltes trygt. En morgen våknet jeg 22

og gråt. I det øyeblikket hadde jeg ikke en eneste tanke i hodet, men jeg var innhyllet i smerte. Hjertet mitt var knust. Ingenting virket fornuftig. Sorgen var levende og fortærte meg.

Det var på tide å gjøre noe. «Greit, kjære deg,» sa jeg, «vi skal ikke opp fra denne sofaen før vi finner ut hva som foregår her.»

Jeg begynte å se på livet mitt med nye øyne. Jeg så på min rolle i alle situasjoner. Det jeg så, var en brå oppvåkning. Jeg var blitt uærlig og manipulerende overfor meg selv, og jeg hadde en fornemmelse av falskt overmot om at jeg var en stor suksess. Jeg innså at det eneste jeg gjorde, var å bebreide alle andre for problemene mine. Det var på tide å ta ansvar for mine egne handlinger og oppfatninger.

Da jeg stirret inn i mitt eget indre speil, innså jeg også at jeg ikke på noen måte var sann. Jeg hadde lært å dekke over hver eneste dype følelse, hver oppfatning og hver minste lille bit av meg selv. Jeg måtte bli ekte. Så jeg gikk dypt inn i hjertet mitt og sa høyt til det tomme rommet: «Hvem jeg enn er, og hva jeg enn er, godtar jeg det.»

Jeg kan ikke få understreket sterkt nok den ydmykheten som fulgte dette utsagnet, hva det betydde å virkelig gi slipp. Ordene rullet gjennom kroppen min som en tidevannsbølge. Jeg følte meg mye lettere enn bare et øyeblikk tidligere. Fra da av bestemte jeg meg for å leve autentisk, uansett hva det ville kreve. Jeg ville holde fast ved den ydmykheten som hadde hjulpet meg til å bli ekte.

Det første jeg fant ut, var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle snakke sant. Jeg mener ikke at jeg løy for alle hele tiden. Jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle si sannheten til meg selv, og på grunn av det var jeg blitt ganske god til å bløffe for alle andre. Men etter det øyeblikket med ydmyk aksept begynte jeg å praktisere sannhet. Jeg arresterte meg selv når jeg dekket over det jeg egentlig følte, og jeg begynte å lære hvordan jeg skulle føle meg trygg når jeg avslørte mine dypere tanker og følelser.

Snart begynte jeg å trene på dette overfor andre mennesker. Jeg svelget hardt og sa sannheten slik jeg så den. Det merkelige var 23

at når jeg gjorde dette, ble folk tryggere på meg, og jeg på dem.

Samtidig begynte de menneskene i livet mitt som ikke egentlig passet inn, folk som jeg hadde hatt destruktive forhold til, bare liksom å forsvinne inn i solnedgangen. Men for hver negativ person som falt vekk, kom andre inn i livet mitt – andre som var autentiske og enda mer spennende, og åpne for tanken om at det vi ser rundt oss, ikke er den eneste virkeligheten i skaperverket.

En dag traff jeg på en dame som jeg hadde leid bort en klients hus til midt på en praktfull, gammel gård. Hun inviterte meg til noen ukentlige gruppemøter hun holdt hjemme hos seg selv. Hun fortalte meg at møtene handlet om astrologi, og at de trommet og gjorde andre slike ting. Uken etter kom jeg sjenert til møtet. Det hadde allerede begynt da jeg kom. Alle i rommet var stille, bortsett fra en ung kvinne bakerst i rommet. Øynene hennes var slørete, og stillingen var merkelig – stiv, som om hun ikke var helt bekvem i kroppen sin. Jeg må ha hevet øyenbrynene, for en som satt nær meg, hvisket at den unge kvinnen kanaliserte. Jeg hadde bare så vidt hørt om kanalisering ganske nylig, og jeg var ikke engang sikker på om jeg trodde på det. Men jeg bestemte meg for at hvis jeg skulle leve autentisk, skulle jeg la være å forhåndsdømme og gi denne opplevelsen en sjanse.

Opplevelsen var mye mer enn en sjanse. Den var en dør, og uten å innse det hadde jeg spasert rett gjennom den.

Jeg fortsatte å gå på de ukentlige møtene, for folk som deltok der, var vidunderlige, kjærlige og syntes ikke å ønske noe av meg. De så ærlig talt ut til å like meg som jeg var. Det var et behagelig sted – et sted der jeg ikke hadde noen bånd, ingen forpliktelser. Jeg kunne lære å forholde meg til mennesker jeg ikke kjente, ut fra mitt nye og autentiske jeg. Da jeg gjorde dette, begynte jeg å kjenne energi i hendene. Små, buktende spiraler kilte i fingertuppene. Håndflatene sto i brann. Intuisjonen åpnet seg helt. Det var slitsomt av og til, for jeg kunne fange opp brokker av folks tanker, og det var umulig å forhindre det. Jeg visste ting – det neste som ville skje, når det ville skje, hvem som ville være der, alt.

24