Anna Holmström Degerman Vampyrvarsel

Vampyrvarsel

Vampyrvarsel_materie.indd 1

09.11.15 14.35

Vampyrvarsel_materie.indd 2

09.11.15 14.35

Anna Holmström Degerman

Vampyrvarsel

Illustrert av Christel Rönns Oversatt av Tone Kjærnli

Vampyrvarsel_materie.indd 3

09.11.15 14.35

Anna Holmström Degerman Originalens tittel: Vampyrvarning Oversatt av Tone Kjærnli Opprinnelig utgitt av Bokförlaget Opal, Sverige, 2014 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2016 ISBN 978-82-02-48255-8 1. utgave, 1. opplag 2016 Illustrasjoner: Christel Rönns Sats: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Satt i 15 pkt. Sabon og trykt på 115 g Munken print cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Vampyrvarsel_materie.indd 4

09.11.15 14.35

En vampyr Flytter inn «Blodet lyste rødt mot vampyrens lange, gule tenner. Et skrik gjallet mellom husene, men ingen hørte det. Og ingen så noensinne jenta igjen.»

Jonas hvisker, og det er musestille i klasserommet. Lampen i taket er slukket, og bare noen stearinlys lyser på bordet til læreren. Titti prøver å se på læreren, men hun kan ikke se ansiktet hennes ordentlig. Jonas fortsetter å fortelle om den forferdelige vampyren, og Titti både vil og vil ikke høre hele historien. Hjertet banker fort, og hun er kald på hendene. Jonas forteller så skumle spøkelseshistorier. Han er best av alle til det.

Og denne vampyrfortellingen er en av de aller fæleste.

5

Vampyrvarsel_materie.indd 5

09.11.15 14.35

Titti puster lettet ut da han er ferdig med å fortelle og læreren slår på lyset i taket.

«Superskummelt!» sier Irma. Øynene hennes er store og runde.

Titti nikker. Armene er fulle av gåsehud, og hun grøsser selv om det er varmt i rommet.

«Takk, Jonas! Det var en riktig uhyggelig fortelling,» sier læreren og smiler til klassen.

Det føles godt at hun smiler, og litt av det 6

Vampyrvarsel_materie.indd 6

09.11.15 14.35

nifse forsvinner. Vampyrer finnes jo ikke på ordentlig. Det vet Titti og alle i klassen også.

Men de elsker spøkelseshistorier. Eller, ikke riktig alle. Titti gjør ikke det. Men det har hun ikke sagt til noen. Hun vil ikke være den eneste som er mørkredd, og derfor later hun som om hun også elsker spøkelseshistorier.

Når læreren forteller om Halloween, tenker Titti på vampyrer. Hele dagen tenker hun på vampyrer. Hun klarer ikke å slutte å tenke på dem. Lange, gule tenner, svarte slengkapper og en grusom, hes latter.

«Hva skal du kle deg ut som?» spør Irma da de er på vei hjem fra skolen.

Det er Halloween neste helg, og de skal gå knask eller knep sammen.

«Bamse.»

Titti liker Bamse veldig godt, så det er ganske opplagt.

«Men han er vel ikke så skummel …»

Irma ser ut som om hun skal si noe mer, men ombestemmer seg.

7

Vampyrvarsel_materie.indd 7

09.11.15 14.35

«Du, da?» spør Titti.

«Vampyr,» sier Irma og viser tennene i en fryktelig grimase.

Titti grøsser, men så begynner hun å le fordi Irma ser så rar ut. Irma ler også.

«Du kan vel også være vampyr,» sier hun etterpå. «Det er skumlere enn Bamse.»

«Kanskje,» sier Titti. Men hun vil ikke være skummel. Hun vil være Bamse.

Halloween er kjempegøy, bortsett fra alt det der nifse. Eller, hvis det bare er litt nifst, gjør det ingen ting, men det må ikke bli for nifst.

Mormor nekter å si Halloween. Hun kaller det for sludder og sier at da hun var barn, feiret man Allehelgensaften og satte lys på gravene, punktum. Det høres ikke noe særlig gøy ut, synes Titti.

«Skal vi ha spøkelseskveld i morgen?»

Det lyser lang vei at det er det Irma helst vil.

«Fortelle spøkelseshistorier og sånn. Jeg 8

Vampyrvarsel_materie.indd 8

09.11.15 14.35

husker noen av de Jonas fortalte, og så har jeg en bok med spøkelseshistorier.»

Irma skal overnatte hos Titti, og det pleier alltid å være kjempekoselig.

«Kanskje,» sier Titti, men hun mener «Nei!» og håper at Irma har glemt hele greia i morgen.

Da Titti ligger i sengen sin om kvelden, får hun ikke sove. Hun lytter til mamma og pappa som snakker med lave stemmer i stua.

Klokka går, og hun blir bare mer og mer våken. Da det blir stille og mamma og pappa har gått og lagt seg, er Titti fortsatt våken.

Det er da hun begynner å tenke på vampyrene. De som Jonas fortalte om. Hun forsøker å la være å tenke på dem og tenke på kattunger i stedet. Søte, små kattunger. Det går en stund, men så kommer vampyrene tilbake igjen med sine grusomme tenner.

Titti står opp og henter et glass vann på kjøkkenet. Leiligheten er mørk og stille, og 9

Vampyrvarsel_materie.indd 9

09.11.15 14.35

hun skynder seg alt hun kan uten å søle vann.

Fort tilbake til rommet sitt. I vinduet ser hun et lys og går dit for å se hva det er. En stor bil har parkert utenfor. En lastebil. Hun ser to menn som bærer noe mellom seg. Det ser ut som en avlang kasse, men det er vanskelig å se. Det er mørkt ute. Og lampen i porten er ikke nok til at hun kan se ordentlig.

Hun skal akkurat til å gå tilbake til sengen da enda en person kommer ut av bilen. Først ser hun bare en svart skygge som liksom glir fram. Skyggen kommer nærmere, og plutselig ser den rett opp mot Titti. Lyset fra lampen lyser opp et aldeles blekt ansikt. Blekt som en vampyr, med røde lepper. Titti stirrer på ansiktet, og håret på armene stritter rett opp.

Det ser ut som en dame, og hun har langt, grått hår og en lang, svart kappe. Det rekker Titti å se før damen forsvinner inn gjennom porten.

Hjertet dunker like fort som når Jonas forteller spøkelseshistorier. Hvem var det der?

10

Vampyrvarsel_materie.indd 10

09.11.15 14.35