Maridalens Venner - Årsskrift 1995

Page 1


GÅRDER OG HUSMANNSPLASSER I MARIDALEN OG NORDMARKA Tom Stensaker er arkitekt og skiløper. På utstillingen i Maridalens Velhus i forbindelse med årsmøtet til Maridalens Venner 30. november 1995 viser han 40 pennetegninger av gårder og husmansplasser i \laridalen. Originaltegningene er til salgs for kr 350,- (inkludert klipsramme) Bildene utleveres med en gang eller etter 1 desember. Det vil bli laget opptil 5 kopier av hver tegning. Disse vil være til salgs for kr 150,-. men må bestilles. Tom Stensaker har også tegnet ca 40 pennetegninger av stuer og plasser i Nordmarka. Alle originalene er solgt. men kopier kan bestilles. Kun 5 kopier av hver plass er til salgs for kr 150,- pr stk. (inkludert klipsramme). Dersom du ønsker il kjøpe originaltegning eller trykk kan disse bestilles etter 3 O. november Tom Stensakers adresse Arvollveien 14 B, 0590 Oslo. tlf 22 65 45 13 \ laridalens Venner er glad for å kunne vise fram Toms flotte tegninger i dette jubileumsårsskrifter og på utstillingen på årsmøtet i Maridalen Velhus j u november 1995 kl. ] 9 00



FORORD Maridalens Venner ble stiftet 9. juni 1970. Årsaken var en kommunal rivningsplan der det ble foreslått at 2/3 av gårdene i Maridalen skulle rives. Begrunnelsen for forslaget var drikkevannet og å gjøre dalen mer attraktiv som rekreasjonsområde. På stiftelsesmøtet deltok 200 og der ble dalens kvaliteter som en gammel jordbruksbygd sterkt hevdet. I 1972 kom den første bygdeboken for Maridalen Ul: "Kom til den fagre Maridal" . Et årlig årsskrift er gitt ut siden 1972. Bygdeboka, årsskriftene og senere praktboka Maridalsboka fra 1989 "Maridalen, vakker og verneverdig", er en kilde til kulturhistorisk forståelse av Maridalen og er et nyttig middel for å spre informasjon om dalen. 2S år etter stiftinga gir Maridalens Venner ut en presentasjon av gårdene i Maridalen og Nordmarka. Dette for å markere at 25 års kamp har nyttet. Hovedmålet fra 1970 er nådd. De fleste gårdene i dalen er ikke revet, og en rivningsplan er erstattet med en framtidig verneplan! Gårdene i dalen har røtter helt tilbake til tidlig jernalder (Hauger, Nes og vingårdene Skjerven. Sander). De er midtpunktet i en vakker jordbruksbygd og er som en åpen historiebok lag på lag i landskapet. I dette heftet har vi også valgt å presentere plassene i Nordmarka. Nordmarka fikk ingen fast bosetting før på 1600-tallet. Oppgangssaga, trekullproduksjon til jemverksdrift og finneinnvandring omtrent samtidig ga opphav til rydding av de første plassene. Fra 1600-tallet fikk vi en rekke plasser og nordmarkingene var ofte innbyrdes i slekt med hverandre. I dag er de fleste plassene fraflyttet, men husene står der og representerer Nordmarkas sjel. Mellom plassene går gamle ferdselsveier og skiløyper som viser forbindelse mellom plassene og mellom Nordmarka og byen og bygdene omkring. I dag er dette populære stier og skiløyper for byfolk.

På forsida har vi valgt å vise Kamphaug. Denne plassen brant ned og ble revet først på 90-tallet. Kamphaug hadde en sentral rolle for både Nordmarka og Maridalen. Den gamle Nordmarksveien (Bygata) fra Maridalen og inn i Nordmarka passerte Kamphaug. Plassen er nevnt allerede i 1670 og den hadde en egen sag, Kamphaug sag. Ruinen av oppgangssaga ble gjenfunnet i høst. Kunnskap om gårdene i Maridalen og Nordmarka er kunnskap om våre egne røtter - vår egen identitet. En stor takk til Tom Stensaker som har tegnet alle gårdene. Tor Øystein Olsen leder Maridalens venner


!"¥Y \\. \ \\\\ ‘*\§%\fI\\Q \

\

.

\\\ \~

.

.._

..-.1//1._.

¢

-1,.

“\~\ ‘ -»

-

/

_.

""31

"'1'-7'-‘.1’

_aat "‘ =I§ g?/;;/pg?

,

--“:2.

1'7-':‘7..-'3'

//

, "

,_.

'—'

ii

, 9

...:,_-/_-,.

\~'\‘ ‘\\.\--

,~}\\\~~ "-~,\"

\\

\\ .._1\

.

-\\“\..\\

A

\ \\ .> \

\

;

vi

\

,.\-

:‘\ ~»:\

\

\\*'*\\§"\\\‘\\\ "

F

5E:

-

1

K. '55 ~

_;_;:;: 7’,

\/

%

_

_

E

§

i‘ \

\;\\\\‘\\\\\\

*

I

,/1,

,

all

%

"%_’'“‘ —

,2

\;-m -~ \... “§‘\§"\\y“ N \\

\\\\~

»\

\\

.,

;.~»._f

1

l____ *5»-.

5 §E

.

=

=

==

Q ~

w

_

~

.v

‘.

....;Ȣ_,_,

- ‘1~ ~' Q-‘,iv;~a'nq \::_'E'-P"

s

5

_

.

.;-

,

,

v

-1*"-.="--T-.=!-e E ~'§

b~n 7 1 ~nd:-Q. -_T'1iZ.4=

aiE§

=

._ --

A1‘;

‘?‘3'.r. _

_.;;g;_%_=:=._= _- -

,

" ‘ iii -if

|;,»';W_-

i

W

1 "'-2' _=§-_-,;,-,;§.PL-

==._ =1

1

gga _-

'

i

ii

5

_

\‘~

\\

\\\

--'11'.‘

-“:9

,s- ._I=5Z~:'<f~'.>‘=~'-=*:'I@—

I

-

‘§;'1t||,':-¢;,€=1i?".2'.2 up __,-_._=.,__.____

..-.<"->-';-=;~;--_‘?~z§-f’

-

<»;r:.-=g-5,‘-¢"2.=_"-

‘!.‘*._t:'“"',.-

r'_7;‘;., '

1

'§Vr2\i|\?_;vi_

£.~;-1;.-4%‘;-5a—.‘:=.‘-Q ~;. ~.= p _~-%_.‘-fa

1”‘

"'E; =

_-._ Q -Fa _ :-=~~¢;-1, ‘ ==.:::.=s=i_-AL._ .-. ._..... -._ u-\-_-

. 22% Y z§-E ==§

;c;'<¢...,,,m.--1: .. =1

Q

.e.e-:1;-:.-;-,~"§$ -. _-.,,,-_——-~-_. ‘Q ;;:_1?.-".=%.*:'@>-,»»,=:—-\-

“#!“

:

>i)“>*\ §5',»,<

g—

\\\\\

"ié

~

vi

“_

5--=-"

\N\\\\\\\>=>\“*<

\

-"‘ -_- f ~ 235 —|

1'/M"

~Y\\

\\\\\\~

L??? " €_‘___-

A4

§=E £E= :—§ Egg

1

,

~§;¢;f

_

-

\\_\

'

--

-.'_-_-_'

L ‘

~

'1! '1, )1

_‘.\__

\ 5 -;/#4

-E

*2 ~25? = ‘_== 1%? :=-.-=

\

.

i hf -1

-~T-

2:-4'"; .,{;\;:»-_.L-.=',*,;;; #1235?-;%=a-.~== 111$;-.;.._ .._.¢' "=%'»-"!'.=_\r/A‘-= I-QYEE.-‘:2

.51-'1?-:‘*‘:“a.'-"§.‘_" =-'

5‘=9 ‘E=

==

I

-

*?-.:-':-=:=r_—“-

5*

xv

=

/

P’.

~

P‘

'

>

I

/;J;:="'

I

.1 ~;»

"‘_ _=;;<_-;_-;_-=:‘____.-1

;. ,.=.._,=_,___,.=<1e.._-.=-= T1» -- ' _ -

_ L; =' ==

2-4 1 '31 = us Z4-— §:~‘§‘ _-Z. v. M, -'-- ._§.. _<— :4. " " §-#5 =F' E: ‘;§L"'-‘.“."‘-' =2? - -\> -5 iv;?:i|§s:.

‘\:‘—

32:1

3':-:__->

/

-§§I\

'

.

x

‘ 3

~

-

yailga _-i == -

M

.(-

..

‘r

=s

.

" Q; .;.__,

—'

“ \ ,\ I Q“-‘ J 1?; Q 3

/gg

,~

->“

;,;;_~‘y-»---v_-_' _ ~.@-_..-_=-- ,;-=_—--.=-_.--_._ _ : _ .__,,;,-_

=

(

v

_:-r;

_V

‘-‘“'-‘\‘&%r§§ W *“>\m;,=:~.~¢@-",v

M\

- ____..__ :__-_-i..-

._ .-,_.~;.\-..%—_.-~*- == Y;-.,.=:.==—-=1-__—€<-,

,==E

=

'~ ¢

\\‘ \\\ \\“\\\\\\\\\\\§ \ ‘~-9‘~\\\\--W.-a-'

\\-:1*\‘\‘\\\\\§&>‘§\ ~*

'="=

;§,}5_;T;‘.7§"=%

;?‘§EP§ 3) . 5:: 13'‘Q E =‘ *7;.:....'_:.-.=L-;—=.ggs=—' E§ E; 5' _ /» "4;§ Es -‘ ‘ii = 54' ,_.;:if;

E :4".-.:'_—';~———~—~

~=

_'

1"~*'€

.

_

=-~-*--—_'.=---

_ ‘g-_=_-w £ ' E1 g _-“*' :i:;; 1 lg . \ 5;- ,*-~¢\r\_}?,_ -»‘_,.=—-'— zqg ._.__ ‘.~9~ " :-~t__- -=“'_-"

vi i i \

\q

\\“~"‘\“"*\§“\'L\\ \\\\\=\\\\m\\\~\\\@»‘*

5

-

__:\

}§ ¢

F

é_=

Eg {J

‘-->" ‘%:'=-'=‘-

,

2.

..

:1

~

*'+"**

-

:—-.-—

-

=._._-;_‘_

' a

'

*

»

/@? 2§:?\‘

//

/_/

1

§,i;JE_='é_-::3=_:-_ ~...\_.ai=,=-.-:2-_-.

»:_

251% i \-i~ i5 F

I)

‘;>‘\.‘§I'\:-_5»'{,;V ,,'¢

,

_

__,=;»;-

_:

J

""“‘ \.\\"'

“ ,///

\\

.

_-\ \

\ ,/ \ _-‘~,...~-._4 M‘ g

'

--=1-:—_g

==

=_=

;¢;.~;<=;@,_.

@z1 Tlillfl

52-

ii.

":'7'f"'>'*—"=~"':" ‘:32--~¢.. ~.. _'-7.‘i;.-.v"'-='53: ‘$3: 111,2‘:s-v_¢

<

(

iw ---_i-__. wi-

J—

"ii-"i5*¥ P~;;~;-iq

Z

-:i_

v

=—_ 1».kw2!c-..:uQ ...-cum-—---—_—= ,.-r.~ 5-.:_.;{,_.-._ v

.‘~

B""_"i.;*.*._'


MARIDALSPLASSER Tegninger og kort historikk av 39 plasser i Maridalen Tom Stensaker

5RLMRKERSlUR Oslo 1995 Kilder: Maridalsboka "Maridalen vakker og verneverdig" av Jahn Børe Jahnsen


x = Husene revet Hus

.1im'listiOGEN Kringlevann\

()


INNHOLDSFORTEGNELSE AV 39 PLASSER I MARIDALEN

Plass l, Brennenga Plass 2, Lille Brenenga Plass 3, Engelsrud Plass 4, Skovly Plass 5, Salmakerstua Plass 6, Berg Plass 7, Skjerven Plass 8, Nordre Låkeberget Plass 9, Steinsrud Plass 10, Nordseter Plass 11, Kirkeby Plass 12, Svingen Plass 13, Blåsås Plass 14, Kallerud Plass 15, Hauger Plass 16, Kasa Plass 17, Haugermosan Plass 18, Skar Plass 19, Halset Plass 20, Vaggestein Plass 21, Nordbråten Plass 22, Øvre Vaggestein Plass 23, Bergerud Plass 24, 25 og 26, Nedre Vaggestein, Bjørnstad og Granum Plass 27, Sørbråten Plass 28, Hagastua Plass 29, Nes Plass 30, Ødegården (Øgården) Neskroken Plass 31, Bakken Plass 32, Brenners Plass 33, Vestby Plass 34, Sittpå Plass 35 og 36, Nordby og Vårnhus Plass 37, Sander Plass 38; Berntsberg (Sagstua) Plass 39, Sanderberget


HISTORIKK AV 39 PLASSER I MARIDALEN Plass 1, Brennenga Gården er fra ca 1600- tallet og ryddet ved bråtebrenning, for på denne tiden ble rug og hvete dyrket på bråte, sjelden i åker. Som paralleller til gårdsnavnet Brennenga kan nevnes Brenna (Sørkedalen) og Bråten. Brennenga tilhørte først Kronen, men i 1679 overtok statholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Fra 1733-1741 var eieren Rasmus Paludan, senere biskop i Kristiansand. I 1813 overtok Martine Sophie Christine Collett, men solgte gården etter fire år. Muusfamilien på Ullevål eide gården fra 1844-1865. Muus solgte gården til Arne Thorstad. Store og Lille Brennenga og Strandholt ble kjøpt av Kristiania (Oslo) kommune i 1896-97 for å hindre forurensing av Maridalsvannet. Siden har forpaktere drevet Brennenga. Tunet på Store Brennenga er meget sjarmerende. Den gamle stuebygningen er nordre del av den nåværende hovedbygningen. Den svære låvebygningen på gården er fra omkring 1870. Stabburet er fra omkring 1875 og utsmykket med et meget sjeldent skulptural-utstyr, som er utført med en burlesk fantasi av Arne Thorstad. Stabburet er en meget pen bygning, og utsmykningen beriker det hele. Tidligere hadde stabburet et klokketårn som nå er borte. I forrige århundre ble det skilt ut en del eiendommer - gårder og husmannsplasser - fra gården. Noen av disse har fått stå i fred og beskrives under Brennenga. Plass 2, Lille Brennenga Gården er skilt ut fra Tåsen og en mann ved navn Paulsen reiste i 1840 årene flere bygninger

på gården, og hovedbygningen, en vakker empirebygning, står ennå. I 1896 kjøpte kommunen gården og har siden vært forpaktet. Den gamle gårdsveien fra Tåsenbekken forbi Stubberudbråten er fremdeles gangbar, men i dag går det vei opp til Helgerud. Plass 3, Engelsrud Husmannsplassen tilhørte gården Brekke og er den første stemningsfulle plassen som møter en. Den ligger rett nord for Brekkekrysset tett inntil Maridalsveien. Plassen består aven liten stue og driftsbygning fra forrige århundre. Plass 4, Skovly Eiendommen er skilt ut fra Tåsenbekken som var en husmannsplass under Nordre Tåsen gård. Noen hundre meter nord for bekken ligger den hvite bygningen tett inntil Maridalsveien. Huset er fra århundreskiftet og er i dag i privat eie. Plass 5, Salmakerstua Denne idylliske husmannsplassen lå under Store Brennenga. Husmannsplasser med yrkesnavn er ikke uvanlig i Maridalen. Skreddere, skomakere, møllere, teglbrennere og smeder har fått steder oppkalt etter seg. Den lille røde husmannsstua ligger kloss i Maridalsveien ved nedkjøringen til Store Brennenga. En salmaker O Nilsen fikk skjøte på eiendommen i 1838, men er i dag i kommunal eie. Dagens beboere skal ha ros for godt vedlikehold.


Plass 6, Berg Denne villaen ble bygd i 1895 og er fremdeles privateid. Den ligger tett ved Maridalsveien like nord for tuftene etter Låkeberget kafe, som mange eldre folk vil minnes, og ble bygget i begynnelsen av 1880 årene. Kafeen ble drevet til ca 1962 og ble revet i 1970. Det var forøvrig denne rivningen som ble den direkte foranlendingen til at foreningen «MaridaIens Venner» ble stiftet. 1 bekken like nord for Berg går den gamle eiendomsgrensen mellom Brennenga og Skjerven gårder. Plass 7, Skjerven Skjerven betyr naken slette og het i gammel tid Skerfin. En skai ikke se bort fra at gården kan være 2000 år gammel. Den nevnes ikke i middelalderen. Først i årene 1577-81 er den ødegård under Hovedøya Kloster. Etter reformasjonen ble gården krongods og i 1647 var Gulbrand Skjerven gårdbruker. Aret etter overtok Johan Garmann ved makeskifte av Kronen. I 1797 kjøper Peder Anker til Bogstad gården, og den blir en del av Nordmarksgodset til den ble solgt til Oslo kommune i 1912. Gården ble delt i to bruk omkring år 1700, men samlet igjen i 1940. Våningshuset på Skjerven er fra. ca 1650, men er i dag ombygget. Drengestua og stabburet er også svært gamle. I 1846 er den nåværende sidebygning nevnt som hovedbygning, og det bodde 10 familier der som hadde hver sin stue, kjøkken og kammers. Det nevnes også to fjøs i mur som var uvanlig på denne tiden. Videre nevnes to ladebygninger og bryggerhuset som hadde to piper, men kun et stabbur. Alt dettee tyder på at det har vært to leilendinger på gården. I 1865 bodde det 22 personer på Skjerven. Plass 8, Nordre Låkeberget Navnet kan skyldes en mann ved navn Låke som bodde på plassen, men kan også komme av at det var her budeiene lokket hjem kyrene (Lokkeberget). Plassen var husmannsplass under Skjerven og ble skilt ut en gang i forrige århundre. I dag er det i kommunalt eie og pent vedlikeholdt. Plassen ligger nord for bekken som grenser mot Brennenga. Stua er bevaringsverdig med stor grue i kjøkkenet. Et solid uthus ligger tvers over tunet. Plass 9, Steinsrud Husmannsplassen lå opprinnelig under Skjerven, men ble senere en «Hammersmedplass». Den ligger ved elva der hvor Ankerveien tar av til Sognsvatn. Den tilhører i dag Oslo kommune. Plass 10, Nordseter Dette var også husmannsplass under Skjerven, senere «Hammersmedplass» og arbeiderbolig. Ved århundreskiftet bodde det to familier på Nordseter som drev gårdsbruk og hogst. Plassen ligger på vestsiden av Skjærsjøelva et stykke nord for Steinsrud. Stedet er også bomvokterbolig for Ullevålseterveien. Nordseter gikk over til plass ca 1780. Stedet tilhører i dag Oslo kommune.


ril ril 1

.



;

/

I

U)

-J

L1J

ø

:z W


__ __= :8‘ “__

Tm_O__wN_>|_>ov_W

3

_h_ _=______ ___ (_____ ___ __ __

"g Ai :A:_A* 3% W1 _m__

M%"__“m“gN3_u_m_m§“_m§“_

_m__“”m%“um“_““w“_§xE“_“m§_____“%_“_m%mwm___“____§__Mmm_wm_mww_%_h“

_m_ _ _m_(___ 5 ‘__ _v_ __ ‘_ _ >_ __ _i_“____J____( a____‘ _____

____~__k_A__‘_____v_____"__

___ _I_

‘_________

“A____ _______ _____

__ 5 __m W; A____ ___ __ §_I_}_____i__I=?___\=' V

____&“________%___________

x_‘__§§Y__w_m ___h_“__"_$____*__ \__\%__’“§ 3__)_____

M 3!38

‘_____'___;"x_““~M

"_‘ :4‘

__~_'_yO_"€"m __A”/'__H~_ ““m”m“n__"._U,“%_¢_m_

>_H. __ E_ A-> -'7

‘)_'h_“_(,_)_"___I’,_,_i I'|n_‘__h_h ?___~__u___;

?_ E i_ lk L_ ‘‘1 >_

_______ _____ _>__< _a_<1_:% _V __ “rd __ _[) 7

\_

’J;

__w _W_ W \

1;’

Ev :___‘ _\‘=\

__ :1: W‘ =\:_ \,5 _ __

'\

A

V_ I_,* _ If‘ _ h

_

W ________

Q 52 \“M _ §$ §$‘

= ;_ E

_‘__:

35__

is 7_» '___? Xwwg“ m____§_ “My _§_ f bl/_;\__.$‘_ __ I_§“__ kw _~ _" _ I V

C

;£H_P__\_\

§/‘Q ‘' Z/ u/I 7/ W?’ 3‘“ __ fr Q /_ /_ _T I_ ,/_ ,-/g /_//‘ '7’ E H“, _ _‘|‘ ,”_Wj “fH_Mw__H ‘___ ym V Iv ‘ _,

______________ k__W_ ____-____‘

_1_ __ _

\/ yl

VQ 4 II” ml I "_ “f\I1'III I‘‘

A

__“-\_“‘\“_\\__‘“\‘;'”,”””/”p/ '“___>__

\““______“_M“__~““_m_“____‘___‘“'h”wM”HM/(M/’W/I,

I

\__$___\____§“‘\_“““w’””//"'1//wwww V

"// ’

' _ I' W/Wvhy [I/V

_'_ _ ‘ l”0,”7”/ ‘IQ_

\_\\_\‘“N_I__$_“__\

K _'”_ / V

V, _,

”’y U‘ “‘ /\N _y//L 1/\

/W///M /

4?;/7

$_

4/X

aw//W

_/W/U/y/_///\“

//m//LY ( _I

¢ _%/

71%

M_

M %_ “V

mg; %_§_m

V

_____ ______ J

xx ‘__‘I._ _“V1,,

_\_ _VT \¢_\\\\\ V‘







I

:::r-

o-

Q


Plass Il. Kirkeby øvre og Nedre Kirkeby-gårdene ligger ved nordbredden av Maridalsvannet øst for Hammeren. Ruinene etter St.Margaretha-kirken ligger ved Nedre Kirkeby og begge gårdenes tilknytning til den gamle kirken gjør at de står i en særstilling blant gårdene i Maridalen. Gårdene er trolig bygget samtidig med kirken. Kirkeby betyr «kirkegårdeID> og har eksistert før 1350. Mest sannsynlig har Kirkeby vært prestegård for Maridalens gamle kirke i middelalderen. Den eldste skriftlige kilde om dalen omhandler denne gården fra år 1400 - den såkalte Røde Bok. Gården lå øde siden svartedauen i 1350, hele Maridalen lå da øde og avfolket. En gang ut i 1700 tallet ble gården delt i to bruk, Oppegåm og Nedgåm var daglignavn, Nedre og øvre Kirkeby offentlig. Kirkeruinene gjør at det vites mer om Kirkebys utseende i forrige århundre enn de andre gårdene i dalen. En rekke kunstnere følte seg tiltrukket av den mystiske kirken, og i 1844 besøkte l.C. Dahl Kirkeby. Han bodde der i tre dager og laget en del skisser av gården. Tegningene er de eldste vi kjenner av noen gård i dalen. Vi ser tydelig et innelukket firkanttun som var vanlig tunform rundt Oslofjorden. Gården ble en del av Nordmarksgodset i 1846 og kommunen overtok gården i 1913. Nedre Kirkeby ble drevet av samme familie i fem generasjoner fra 180l. I 1805 bodde det 22 personer på de to gårdene. Våningshuset på Nedre Kirkeby er fra 1904 da gamlestua ble revet. Låven og fjøset ble revet i 1970. Også gamlestua og eldhuset er borte, stabburet er flyttet opp til våningshuset, Nedre Kirkeby er ingen gård lenger. Våningshuset på Øvre Kirkeby er fra ca 1855, drengestue, låve med fjøs og et stllbbur er fra før 1850.

Plass 12, Svingen Svingen har trolig vært husmannsplass under Kirkeby, men i 1865 var det en «Hammersmedplass»og hele 22 personer var bosatt i Svingen. I 1950 ble det revet en utløe som lå litt øst for den nåværende bygning. Dette var det siste huset som sto igjen etter den opprinnelige husmannsplassen, stua og stabburet ble revet omkring århundreskiftet. Da ble de nåværende husene bygget, tett inntil Gamle Maridalsveien i bakken opp for Hammeren. Svingen tilhører i dag Oslo Kommunale Vannverk. Plass 13, Blåsås

Fra Gamle Maridalsvei fra Hammeren tar det inn en sidevei til venstre etter den første bakken ved Svingen. Følger vi denne kommer en til Blåsås som har en meget vakker beliggenhet. Blåsås ble bygget for hammersmedene og har så forbindelse med Stangjemshammeren. Stua har to leiligheter med samme grunnplan som gamlestua på Skjerven, men i tillegg er det sval på baksiden. Bygningen er lav og lang, men vinduene i stuen er utvidet. Denne bebodde plassen er en ukjent idyll i Maridalen selv om jordene er tilplantet med tett granskog. Den eies av Løvenskiold Vækerø.

Plass 14, Kallerud Kallerud ble skilt ut som husmannsplass under Kirkeby en gang i forrige århundre. Den ligger nord for Kirkebygårdene langs den gamle greveveien som i dag heter Kallerudveien og ligger mellom Hønenfoten og Kapellet. Stua er gammel, men er i dag påbygget og modernisert. Låven er ikke mer enn ca 20 år gammel. Navnet Kallerud kan komme av at det bodde en som het Karl eller Kalle på plassen.


T in _w

_ iii!

m__§___g_i_N_§~__iw ___§__:_§__E%_§_

_“__ _

__“_<_______.______ __:_“_____m______

_”__m“___m“___g__“_n___E__“__m_"__“__“___m_~_"__w_“___a_M__m__W__g_W?____“:______§___““__"___'_z____u_______"“____M

_-

_____ ____

__

_____:_______ __“______?__________ __h’____________:__“___~___

_________ ___‘_______ >_______ ____

______“__4m_________§_____________t _________"__________

%_________/______‘___u_w___v___‘_“____'_______ ___=___'_______v_______>_“ ___b_“___”___;___:_w___

______"___ \______ ______ _____:_ ___f ’____£___“__ ____ I___ ____ _____ _____ ’_ ?ni__:_\__“ ___?

____=;__________ m%____‘__”_“ ____m_: _______=_2_____v %_E”____

Q

____“_P ____£__ __?_ __ ?v"__ _____ PE _.__ _ _________“_____“__“__F __n_________ 3___“_"___§________ ___________

%_ a 7; _T_‘ __ 5% E

_n_____ _w____ _______ _________ ’_________ _____m__ _____m______ _

__________ ____§__(_ _r___"__nP_“_ ________u _____ _ ?_V______“_;__“

________“__~_ ______‘_ ________(__“A__“ ______ ____

___m____~__:___@____“___v______u________

_____ ____ __ ’___ ____ _m_ ___ ____ _ ‘____ _

_:___ ____ __ _l _J_ __ (__ E

__"____u_%___\____________w

m_n“____r_:_______“_'___ ________;_____“w m_______________."_______________ ‘__h_______v__

________m___ (_~___”__(§__”

~___~_"“_:_H_“_“_________“_Q__ ______“________,$51_“_____n___#___

€__A%_@_W_‘3_“§n€m%%%&§M_£ammwgmé%%_________%"_2%_Wm___§%__€_____}

W: __{ _ __ __ __“_/_ _

“>____;rW__u_v “"________q__€_ “_____“_____“_(_

5 gs >

%

_

t ( ‘

\“\“\\‘_‘__

N; 1%‘ ___

\““\“\\‘_ \‘__‘_~ __*N_

Lug; xi H_r Ls _8 ¥~_ I

H

%_%_W_M __

W

_

. y

:

Img;

NH_a____M

M llii‘V‘I‘‘f5Kvi‘I:7lX\_I‘Y)‘_VI5‘'|t)ll >7 _ ‘1:_ix}1 ‘vI\ |E“|_:

M M

_

I/lzz%”W( I

I“”uJ~%”m&aW_,§'%"”"”””",{M'

(

IIIILWI; ‘__“1H" ‘

,‘”%,'~”," __‘ bl)’ 1/a

Iit

_

Q,3‘‘I

\\““““N““\\\\‘‘

:_v_ ixv‘ ‘MG

\W“N§W\\\m\\

___§_|E§_§_____%___=_______E______________________=____________u

VA

A‘ __‘



’ ‘

“J” /' ,

w "<

'

,

"

~

///,

.

'",

I

Ir /7 ‘$1,301

2%’/I:/;~

.14’!/I

¢ '51! 0/» .-

._.~.-.'.-;~~~,-.-_==-.-,_-;,..

'4

»

~

V 1/ -,

’ M.-L

,-/

.

5"

'

~..~

__

/

.~

1/

W ,;~/

/W/1%,

//

//44%?!’

3

3

!!.:/'1

,1

h,

7.‘

/' ’,

u

.1:

V

_,

[

-

%/

3

.,

,

-

_-.

..\

.-,:--u-.-/ » ~

.~.‘_.'_._.~»,‘

71-

-

.

»

\

*. \‘,.‘.»;‘~\l:\"~§=

I

_

I

x

I

(

.‘

;

=_=

~

=3 3?

-‘I

I Q3“:

~

-

:

.

I

A

¢_=

E: \__'

2:5

-=:.. jg?-___

,=’

_.$‘a:_;—:_

-

V

*=s_:;=:~ Q_,,___;

I

==-

'

F

Y"

%

>;_‘=_=~z:.'{_

*g=.‘.-

ug-_~.

~_

""

'§

1;’ §=¢¢

===-:=-.-_-=‘_

=;<2s\r¢-.

Q

T=¥"i..'

,-

lam

1

i

1’

V

3‘

'W

‘I

.5

ii!“

<=-=§_ \r:'

i§.~;:.i1E

.

s

_

I

Q. §“¥.§§%*“

".1.I§I§*§*§

\

\ ~:‘f

_:\

Egg.

n-I

- ~‘ M: : -y "‘*“~“'=3“‘§"*§=‘"*

<

'—

==1

5 ‘iii

=e=,'_'~'.,§='.,=—-‘.=

s=

.

\

_

_.

;-'£5 -' F ’§:5s==;;t “ ‘ ‘“/‘ -. §%;~ ' E; ‘E “E "_

-"

" e~

.

f"i"‘\‘v £2.

->

ll 5 eg -.’ .1”:/3}

\

£11 .,.=,;>.Eg.,_

5

-7%

--'-‘.':_I_;

t"

""-_.-_-=

.

fZ2.'._-§.

:51“ .=-

;

A

\,,-",1-1-'~.<.;~,-w -:'I':':44-w\', *

\-

»»-,‘~;'_;.~»;.~,T_

I

1

-; x\'

Ia

=

Y‘

.

i

!,..§;3_

It

'

‘ \

\\

\

"'{==_1'_t:.:.:-:5’:

=.

':;a_____i==1¥§‘:=§;"£.“.:

_

¥~_=1==_

2

gs,

(

, _

x-5'2.-g‘?!

'-

-_

V

\

_.;.......~. ,_=i ‘=-

i'2zI"=‘-'--;"

*\* 3.‘0

"'-3

'

_ ‘

L

>

"

_

_-.._ s—‘“:=-' ;.~:-=-=='=¢=

::.-r-5.:-;;_:':::__‘:i-1

g;F-‘-Z=:'=1’==.—:_ g _:;~:.-.-.:=:%,r. I-f§§&£': —

' == -5: =*:§--_-- -=i-?"',,== i Q; .-... "=95-1'==:-,; "-."=::;-+*:;.;~:--‘_ =-f'~>:€'.::' 1*“ '.'af;@- .-*“‘E"r-' :c_:...._'.'.'£"‘=-:5: ...__ §§%:_A_ =r-.::.$==?.3-3': ~

'

-'

:—__:_$ -

E

1-; ... 1.;

I

_;V= ,7 5:‘-'?‘€'§=$'==.’_;:-3.‘ §=..~'=_=:—.=:-g's;= -.§

é

J

I

\

\

\

I'

1*‘-'5'!

|

'

' (

":'¥%§

.

».~_

5.1“ ‘2.35. =3-

--Q5

*

=--

_‘ :52‘; ‘=5

.:..-‘.=..\?-I"!=,'~:~>~§‘-.-n-=v=~’:..

,

-

0*‘ :1--1:

,1=

(

:1

=---

_. “~">z

,

~§:»‘l—

c_=

F‘§'1§'a-»-.:~1=i%=“—:--"'=‘>z.E:?‘-‘\-*.‘\ +:. F51“ 1 =_. e-F=@:'=;='e§Y_¥,=é*“é-.5-;=*= - ; F-5;-'~"€ rT=.5 ;\‘,-

?_-_-

-::--

'..===zg

"

E“ -=r_':* -.,__--=.‘__

.

K

=;i--»":1~ W-‘*2;

i-"=

\

.-.’:..a._‘:_-_~;-

\

~-'-—'§

1;;

\

=;=

’:_‘-22.5:

.‘ =L 5"

1

.=i‘=;§‘~*;a>r€3-E2:-=r§,'r E-7. 2-4 4*-:?'Eg=$..-a.—=>f==2-,~ ,1 =-

.

]

.‘ """_

‘{9}

_-I-',

sr_.,-',.zs%'i:".%‘—r-&a=~:§'¢‘-=r~1-:'»,~

'“~*‘2E§Z—'Z.'.. 55;,-g=~; _

\

'5-

I

:=~.

'i?=;—'=:*-‘§E=§1~*-*1-" €__\=-=-¢- = := ,. .¢2,3i.

=1-

:_%='.==: ,_=k-====‘.

'

"' --—.._ ;-§~'-'“-=5-;

_

5-~=e:'=.=~ ~-

3;

-—-='5M‘=‘§@=-

~*\‘~=§i»'!

_g=E§;

/

r

5

.1: ii:Y3 =

"

;a:_-

;§§i§§=‘§§i?§§~a‘ii~3‘E§-;“?»“~ . ¢§*=‘="=E=-‘ ==. $3.1 \

"

V

=

T

!‘§%§§‘§i\§E§a§' §l§s§§.§§§:§§§s‘&=*N=,=;~

. :_-_- ._=..,~\:-\

\

\

‘ -.. * §:§.-.~\_.

i

'

, -*~‘==~ P-3'1‘.e:.E

~-‘~=.-.

V

._

KW

.=.:l §\~<

i‘_=F§2'-EE€-==

$1,.

(Jr:

~

\

"

=~

E

l

;€fi=r iv}-"A-\'_f-1; _.:.

i

1

,

1

1~:_\_iff; C5-;-;;;:'-

.;.\.';.u.~‘_

§;‘:'".

'

1

.~

-£§’€§€

-

1,2“

V

;§_;._.___3

1

" '4

\

=

;;\Ei%>. §F_‘$..

5! -r

~

: _'..%_

,

;

‘3'%'5i#i’Fgi~

1

E" 9'95’ 2:52;: __!

._:§"_'|:

.~;£ -§@**

;

;; WI “LIE-

-"§! .::.~:"K“-

..,

1

_, __.

Bis

;

I

., 2-;

‘$2;-I

>_

_.__

\»-

;

_f

;>--_

% ;;~k=:\

; é

‘a

1

V

\

»

1

.&~ ,

:.-

\

r

-

V

‘_ ==Zi‘i‘" E.-1:.

z-

, »=.-.>..

~

;

‘l

;

%

_-;‘

==

'

==e.=

Y

"9 E ... ~~.“-L

*f e=,.

§§-:<s\;~\~§;x“-~;‘_

I

:2

7 "—' 2:» ” g'1’»

<-‘

\

I

-=

__§§-g

R.‘

.

‘$+~‘R"\ “V

1

S 5

’i.-

/

,

J_-

_

I

L :2? 1:2;‘_=-~5,

1

_

"

fa

q..;-',

-

(

~

V

_;

15;:

.._

/, ,, %2';/'{é'7,;;.;-,’~<.=!_;/4;! 4, 4 , 0;‘

I/4

,

A

~\ \£~

_'-__;

~_>_1_;$-'

_ ‘>5

,x.

“°'-

;

-‘_

.=. W31, .__i

/-:v.=is==.=i\I:i!~l

1,;

( 1

.

..;§

/.

V-1

'/

'

L5“

‘"7 "4;//_ ,”//';fg,/ ///'f,.-1_1'//'//A/.?4y;1/’¢_-.-=m]i ,1

§'<,‘ It

»

==

/

-¢/

-- ‘

_ ‘_ »=-= E;?~';'§.§~

=-2

‘-gm»-..-_.

W// -/ #1‘ §////1/'7'4’Z""'”"¢ /:7 15/ ,¢/2,:/~ ;

(*"*"*<.-_; J:-Yr

/

-_

_

1

{

.

.

_;____,_,:_,=__,_______

\\ ,

.

1



::LI

::r O t\J

O'

::J,

01:1

Lu:

::1;

a:.


Plass 15, Gården ligger på en haug mellom Maridalsveien og Dausjøen midt i Maridalen. Gården er en av de eldste i dalen og kan ha vært ryddet før Kristi fødsel. Gården ble lagt øde under svartedauen og omtales første gang i skriftlige kilder i 1574 og benevnes da som ødegård. I 1611 omtales Hauger gård for første gang i lensregnskapene, eieren er da Aker Prestebo1. I 1647 nevnes Oluf Hauger som bruker og gården var en halvgård, dvs. gården betalte bare halv skatt. Omkring år 1700 var det tre eiere, Akers Kirke, Akers Prestebol og Kronen. I 1723 er det fire eiere, Johannes Skøyen, Even Holmen, Even 0. Sogn og Jon Blindern. Even Holmen var eneeier i 1735 og solgte gården til Jon Paulsøn Hauger i 1740. Hauger ble i denne familien i ca 50 år, senere har gården sjelden vært i samme families eie i mer enn to slektsledd. Peder Anker eide Hauger fra 1807 - 1824 og så fulgte hans svigersønn lC.H.Wedel Jarlsberg til 1854. I dag er gården i privat eie og har vært i samme familie siden 1919, dvs. tredje generasjon driver gården i dag. Det er blitt drevet pensjonat på gården, et sosietetspensjonat som brant i 1917. Hauger Gård består i dag av bare moderne hus etter at hovedbygningen brant ned for en del år siden. Plass 16, Kasa Nord for kapellet på vestsiden av Maridalsveien ligger Kasa. Navnet kan ha forbindelse med myrlendt jord. Gården ble skilt ut fra Hauger midt på 1700 tallet. Kasa kan ha vært husmannsplass under Hauger i 1723, men allerede i 1771 hadde Hauger ingen I

husmannsplasser, så da var nok Kasa skilt ut som egen gård, men hadde ikke bosetning i 1865 I forrige århundre hadde hovedbygningen bare en etasje og loft med tre arkvinduer mot gårdsplassen. I 1925 ble huset påbygd og restaurert. I dag har bygningen to fulle etasjer og bislag mot gårdsplassen, mens husets lengde og bredde er den samme som tidligere. Låven, stabburet og flere andre gamle hus brant ned i 1959 og låven er derfor av nyere dato. Det har vært drevet teglverk på Kasa ved Lautabekken i eldre tid og teglsteinsbiter blir fremdeles pløyd opp på jordene mellom gården og bekken. Kasa eiendom går fra Lautabekken til Dausjøen og strekker seg over hele Maridalen. Tidligere hadde gården fiskerett, baderetl, båtrett og fløtningsrett i Dausjøen og beiterett i Linnerudskogen. Det er.ingendyr pågården.i.dag som e , driver korndyrking og et lite sagbruk i skogen over mot Dausjøen. Kasa er privateid og i samme slekt siden 1904. Thor Knudsen som døde i 1975 drev Kasa i 35 år og var en av de fremste forkjemperne for Maridalen da kommunen truet med å rive ned bygda i 1970. Plass 17, Haugermosan Ved den tidligere skredderstua som var husmannsstue under Hauger fra gammelt av, tar en gårdsvei av nordover til plassen «Måsan» som folk flest kaller stedet. Gården ble utskilt fra Hauger gård i slutten av forrige århundre, men er nevnt som husmannsplass i 1865. Kommunen har eid plassen i over 50 år og forpaktere har drevet gården, men i dag er låven revet og jordene tilplantet, men i det 100 år gamle våningshuset bor det fremdeles folk. Fra Haugermosen og nordover ligger det svære myrstrekninger som gården har navn etter. Om vinteren danner det seg ofte frostrøyk og råkald tåke og Maridalens uoffisielle kulderekord på 33 kuldegrader er satt nettopp på «Måsan».


.. a.l

=

== trl

.... fl)

-

=-c

l_



__v_ __t_ ___ ___ 250: _‘ A_

._____ M

_“_______“_£“____u__“____m_ ____w______:__“

;__

_“_“___%"_§“___§mmm >_“___ __ __ ="__a__“ _____1_ “___; m____ ___ _

___ __

_V£5_%_Mmm“_w%_m%£"n_%%“mgm§_%§éwg“mmmm"Wm“Mmanu_“E“NmmMw“muN“W_“m2MWE%_n_%%

4____'___"

____________“_ ___w____

___ ___: _'_

_m”__g___“W“_ “_“M__L___m§_§__F_"_m% ___:_"_m_*_M _u___

Qi%__%§E%%F§§___=________=_________~____i_________§_i____=____________%

F

*__%§_§_§§§__:_§_____=__ A

li :i:__

I PI

>v_"_\\_‘_> xqwaw __J_ ____ I >

__u_ ‘_

__.M_h“_u\M>_\_ __

L~,

at _' _‘ 3 __> v

v___'_:__"hm ____““_ ____>

_7 ‘V ‘/)~ _ __ _W__ \|"|v/'J”__ ____ _

ms

_:1 M k5 ¢Ti: § _v I3 H-_‘_ My _‘\““_4q mm ___ ___“ ___§‘___.w‘ _______ __4____ 1_

f\4:

X”;

MN§_“___“__

l_~

_______’ __,w)4 ______ I \___H___\£__~\__§\0__§§““W_S_"MK$:_N

$9 hm (_' 557 ‘\‘\‘ __ _4 3;“ I __ “NJ “_____ ___ ‘

_m_____‘“&__; T_"__>____>_ _

_\\__§_ _;__::SS _‘_

_"mm"_I$W_“MNw____Mmm‘£\3_m»_w‘_‘v \__‘>___:_k_\_k__¢__N_v__>_d‘\_>_“_$k_

____

%\___E§ ___’

'”

mm u_ _

‘§_Nh_§$_mm"mW“gmmmiW"$“m_HU‘MamaN_“"_""\d§d_§_M_§Xw\_“_____A__

§i\W} § “y “ U_ V

IA IIuh’ I__Kt\‘x I”? ___?”//””””” WE ‘X ___? "

jy ' A _/\ r _k “_if Nas

‘_ ___, _‘___i _ _Vv

M_:_‘_“__W¢p

_:“§_ “T _‘ 'I_/ _ ~_ 5 _IIr ___“ Rm“, _0 “__ C >T ‘ _____:

‘A

__

__§_H ___3_“\ _\_

~k_‘_“__§_;‘_\____v__‘___M

Wjyww//W/av ____________~ (___ __

__J¢__)\&_§%__m%m“’_m_m

\

7Q/

_& é\\

_

_

___a__g_k_i_W¢H_aé

_

~

_

_

!/W”/y/y W___>_ \“““““N““§ __D

____h____uHv_“§_h___m§ii"?

_[X _

\\“““““‘§“'/W//i///”/J

Q_H__%_¥__$__'hM___’_:_v_§§_F_uH_Y,N

_q3_ ‘aw A h _\ I“ >__

,“_WN"rH‘__ _ ‘4___h>N‘whwhM“m_“H___~M_ __‘___i_WMmwwmmwg;__"Hm$__HHmH_

_w_WwV_Eu__g//”wmW(/”/ “__%_§_|"v_“_w"_§\

\“LHlJ‘

Fl”, _ d_\ v

_“_“_\ J

W!“ /02 M'I_ W__ 1_ ___

N__“_VuHW_wm§wH“h_M_Hymn“WmHHH_v4N§mUmmuwumwwmw%_§Hi?ii

4% n_ \’Il\’\ \W H_’£‘__ _L‘ _

‘_ M _

_\(_ _ F

$_-___“d__i“_

1‘

“§m“%“““w>WH,wmwu

_

K

4>%>_//

%

\\\ \

E\ __ I 5‘I \‘u ”/0%”/”

_“\Mgg_W_V£iyé‘AV g\x_7__\ \mmWNm:mW _ _V

_


Plass 18, Skar

Dette er en av storgårdene i Maridalen, egentlig heter den Søndre Skar. Nordre Skar er i dag militærleir og ble i sin tid skilt ut fra hovedbølet. Søndre Skar er en av de eldste gårdene i dalen. Her er gjort øksefunn fra steinalderen så det har sannsynligvis bodd folk på Skar siden forhistorisk tid. Gården var bebygd før svartedauen i 1350 da den ble lagt øde. Antagelig har det vært fast bosetning allerede før Kristi fødsel. Skar nevnes skriftlig for første gang i år 1400 da Oslo Bispestol var eier. Neste gang den nevnes er i 1577 da tilhører den Hovedøya Kloster. 11647 er Johan Skar gårdbruker og betalte bare kvart skatt. I 1648 overtar Johan Garmann Skar fra Kronen, mens Christopher og Johan Didrikssønner fikk kongelig skjøte på resten. Men samme år blir alt solgt til Nils Lauritssøn som var borgermester i Christiania. Vi kan følge eierrekken helt frem til i dag og eierne kunne være statsråd, assesor, garnermester, kjøpmann og overrettssakfører. Gården har en kvinnelig oppsitter i 1728, Gunhild Engelbretsdatter, deretter overtar Nordmarksgodset i 1753-61. Gården har vært i privat eie siden 1909 og i dag er det tredje generasjon som driver gården. Gården har fiskerett i 0yungen og i tillegg en del skog. I senere tid er flere eiendommer skilt ut fra Skar. I 1771 hadde Skar to husmannsplasser, og Nyestuen, sistnevnte er i dag ukjent. I 1865 nevnes Krarnla og Steinbråten som husmannsplasser. På Skar er det særlig de to hovedbygningene og stabburet som er av bygningshistorisk interesse. Den eldste hovedbygningen som i dag er svært forfallen er fra 1700 årene og fredet, men ubebolig. Stabburet er fra samme tid, kanskje heit fra 1600 tallet, det har åpen svalgang med oppgang til loft. En så stor laftet bygning er sjelden nær Oslo og muligens også den eldste bevarte stolpebod i Aker i dag. Den nåværende hovedbygning er fra empiren ca 1827, den er bred og rommelig med tre gjennomgående tverrvegger. Den søndre delen er delt i fire like rom og nord for disse rommene kommer entre og trapperom og helt i nord to store rom. Låven, fjøset og øvrig bebyggelse er av nyere dato. En ny moderne villa er bygget sør for tunet. Plass 19, Halset

Ligger i nederste kanten av parkeringsplassen på Skar. Bare hovedbygningen fra 1860 står igjen på plassen i dag. Låven ble revet på grunn av utvidelse av parkeringsplassen og Maridalsveien ble lagt i ny trase tvers over de tidligere jordene ned mot Vaggesteinbrua. Jordene er også tilplantet, så den tidligere gården er i dag bare en villa. Gården ble skilt ut fra Skar i forrige århundre. Parkeringsplassen på Skar var tidligere sandtak, og det var eieren på Halset som i 1925 begynte med sandtak.


9% tow M in 5“ ;_O__ON

\\\

_aEE___E§=___%_%g%______§__§§_%_§___§____§_§_§§__§_§§&__m%___§%_mm_%““_””$%%%

_

_____m%_____§ga__"__“_gnEEaM_%E%g_mmmm_mmmmmmmm_"""“”“_“““_““__“____“m_g__EE___§mmmagEgg“;Eg=__gE§_“E“§¥§_¥E%%

EMT _=_____h'

__\[f|"l I

B E F E F&

____ _}_ E? an I"__ .___ L‘ W ‘

__ _

V

_

_______

___WiW*__m_m

I'0'5‘_FlII’"I”‘1”‘$7

'_y"_‘U_" >_p_ _1Um»J ___H ‘

_/ ‘I‘//_> SW“ __ 3_\v"

//

by/1% Z///_/;,’”€”_ ‘II I._ %,/%/ 4;’ //k /W I/\‘

’/M _$

:i___II_I__'_I___I__'II:I___i_'_|__§"""""nun""H"nuH"""""““h"""""§“h$§§ w__

7,

J/4 V; //4 2% V

Z

W/5/J zwvv

__H__?/“MW Y

/

T

_¢%% __I ’

177/ ___ / 3

_

W/W?/4, _

/

’///I, ll” 7 /W//_ A?/W

W”//wgqzy

/I

£5 "2 5%

__ _

72%,”/4” “_

/

‘/7%/0;

|i_I_"__f

"'U"¢"I4’II'I’I'."““lIIIIII'IIII'" :“_I"“'_-'.II.ll-I|'.'|lII".Il"

_‘_

>



Plass 20, Vaggestein Alle gårder og plasser øst for Skarselva er utskilt fra Vaggestein og vi kaller området for Vaggesteingrenda. Vaggeste}n var en stor eiendom som fulgte Skarselva fra Dausjøen til øyungen, over vannet til Liggem, opp gjennom dalen til Tømte, over åsen til Damputtene bak Mellomkollen, langs Kvernbekken ned til Movatn og langs Movassbekken tilbake til Dausjøen. Den første Vaggestein Gård var trolig fra før Kristi fødsel og gårdens navn skyldes at det lå en "rokkestein" på gården eller en istidsblokk som kunne beveges på en bestemt måte. Denne steinen ble sprengt bort i begynnelsen av dette århundre. Gården ble lagt øde under svartedauen i 1350, men nevnes i skriftlige kilder i år 1400, eieren var da Domkapitlet i Oslo. slutten av 1400 årene eide Sebastiansalteret hele gården. Christiania Prestebol eier gården i 1640 årene og 1647 er Hans Vaggestein gårdbruker og betaler kvart skatt. I 1771 hadde gården tre husmannsplasser, Nordre Bråten, Søndre Bråten og Store Engen (Enga). I 1820 har gården to leilendinger og eies av Stiftsprosten i Christiania. I 1825 selges øvre Vaggestein til Christopher Christopherssøn og den andre halvpart, Nedre Vaggestein, til Ole Bottolfsøn. Plass 21, Nordbråten Plassen ligger lengst nord i Maridalen langs den gamle veien mot øyungen og var en husmansplass under Vaggestein. Plassen ble ryddet midt på 1700 tallet og ble skilt ut som egen gård i begynnelsen av forrige århundre. Den var lenge i privat eie og Brukseierforeningen eide den til 1960 da kommunen kjøpte den. Gamlestua ble bygd en gang på 1800 tallet, det er i tillegg bygd ny villa og uthus på gården, Turveien til øyungen går i dag utenom Nordbråten vest for gamleveien som gikk gjenom tunet. Damstokk, Hølet, Vestbråten, Sakrisbråten, Bødkerstua, Østbråten, var alle husmannsplasser under Nordbråten. Plass 22, Øvre Vaggestein Det gamle hovedbølet hadde ni eiere fra 1822- I908 da Oslo kommune kjøpte stedet. Forpaktere har drevet stedet senere. Gården har flere gamle bygninger og hovedbygningen var opprinnelig kvadratisk, delt i fire rom med synlige takbjelker Bygningen er utvidet mot nord med bryggerhus som har en stor bakerovn. Bygningen har smårutete vinduer som er bevart. Stabburet er bygget over en potetkjeller og er et merkelig hus med panelt svalgang langs gavlen. Dette stabburet må være svært gammelt. Låven er av nyere dato. Den gamle ble revet omkring 1920. Skredderstua, Halvorsrud, Kroken var alle utskilt fra Øvre Vaggestein. Skredderstua og Kroken var husmannsplasser Plass 23, Bergerud Ved den gamle veien til Tømte litt nord for Øvre Vaggestein ligger Bergerud som ble bygget i slutten av forrige århundre som arbeiderbolig for spinneriet ved Vaggesteinbrua. Bergerud er den enste av spinneriets arbeiderboliger som fremdeles står I dag er den bolig for ansatte i Skogvesenet og modemisert.


Plass 24, 25 og 26, Nedre Vaggestein, Bjørnstad og Granum Etter delingen i 1825 var Nedre Vaggestein i samme slekt i mange generasjoner. Hovedbygningen er gammel, mens de. andre bygningene er fra vårt århundre. Kommunen eier i dag gården og "Maridalsprosjektet" driver skole her for ungdomsskoleelever som ønsker et alternativt skoletilbud med delvis rehabilitering av gården som fremdeles skal ha karakter av gårdsbruk. I 1915 ble Nedre Vaggestein delt i tre ettersom to brødre ønsket seg hver sin gård. To av dem bygget seg hver sin gård lenger sør, nemlig Granum mot Sandermosveien og Bjørnstad nord for Granum. Disse to gårdene er fremdeles privateid. På begge gårdene ble det bygget nye hus i 1915. Den store skogen som tilhørte Vaggestein er for lengst gått tapt da en eier i forrige århundre solgte det meste pga. økonomiske vanskeligheter. Torvet, Solhaug, Rauløkka, Enga og Sørbråten var husmannsplasser under Nedre Vaggestein.

Plass 27, Sørbråten Gården ligger på en høyde med utsikt over Dausjøen og var opprinnelig husmannsplass under Vaggestein i 1771 og ble ryddet midt på 1700 tallet. Plassen ble ryddet ved bråtebrenning, derav navnet Bråten. Sørbråten ble utskilt fra Vaggestein i midten av forrige århundre som egen gård og i 1865 kalles den et selveierbruk. Siste private eier var Per A Wesselberg som drev gården fra 1890 til 1918 da kommunen kjøpte den. Den store tidligere hovedbygningen i sørenden av tunet var det Wesselberg som flyttet fra President Harbitz gate 4 i Oslo til Sørbråten i 1890 Denne ble revet i 1972 og dagens forpakter bor i den gamle sidebygningen lengre bak tunet. Denne bygningen var tidligere vogskjul og er i dag modernisert. Hagastua, Lurhølet og Snippen var alle husmannsplasser under Sørbråten.

Plass 28, Hagastua På den andre siden av åsen i øst ned mot Movassbekken ligger Hagastua eller "Hagestuen" som beboerne kaller stedet. Dette var tidligere husmannsplass under Sørbråten Gård og ble muligens ryddet en gang i begynnelsen av 1800 tallet. I 1865 bodde det en husmannsfarnilie her. Stedet eies i dag av etterkommerne etter Wesselberg, tidligere eier av Sørbråten. Huset ligger midt i en grønn eng og er fra 1850, men er påbygd med flere tilbygg og har fått to etasjer i senere tid. Huset har en atmosfære av gamle dager og den gamle stilen er beholdt innvendig. Nordligst på den grønne enga ligger også en liten stue med fjøs, bygget ca 1900. Hagastua er en av Maridalens mange idyller, selv om svært få vet hvor stedet er. Slike avsides steder rar alikevel ikke ligge i fred for pøbel.




tel

$02‘

IQDMNWMMMME2

it_‘_:

‘"___ ___> ___ _‘_ __

___“_‘______ V~________

“"3 __ _‘

%_E__Wm_%mMm_»m“MMNmwuwg_m_§Mm_%m_$_M_WWm%%

_“___ __v_ >»‘Q}>_‘ ___ "_V__ __ _‘_“ _ __4 _m H_

Z“ ‘_ ~

5%“Km“W_%mm%§mm3aw§%_mm%_M__“m_

“__‘__ ¢_>__n___ an '2

____w______“’____"" ________“___“___“

_m_$m_a%_%_“&_U"_mi “__%_§M_~_ _

_;____~_m_____\___ ___MmE_Ht_M_~__w___?nJ§____

5% E; ‘

_u"_v_________ ____“__ _____ __

f

$3 M J} 2'I

____“_" __m _ _____H_‘h _________i _ ___

_E m_ “_ E :9

__ _ __"___;w_~_ _m_£_&"_ymW __n______( €___€‘kP1L%_:____i_“_ “__""_V_“"3V_“AM__%'.%mn_

__:f3§____________ _§“__“‘_‘_“___“____“__: _"_»_“w_"__"____'_ __“__

_

__

,__m___&_"___¢______“___T__H_'__%___‘__’_£_‘

'.

‘\Q_

__‘_‘_’__“_‘___“_M_a_ __&__“____nm\__ n_______m“____“_“_>_w __N__!_»__

_

____§_g_____P_B __"__€___$_€r‘___k

‘_

_"“__“_; __§__ _3_h_ ‘_ '_1‘ J

,W_%M“,JM/ _&____"_"_“T_%‘__d _‘

5‘

__

5

Q

‘ __a____=_ '_ _ m'

W _’ a

%?nD_%wW_Ihm_MW%j €

ii#_§ 1 ¢

' \ L

U '7‘

1 6‘

5

g__________ I \_

L\35iv

jg >‘_7_ Q

*6‘ “ I 4

§\\““_“\v\~\\“_\A“\“ I‘ Y.

\\L

\\§““W§““w__V§\_\&““m§

VT“

\\"“\\\~\“““\\\\\\“\“\\\\“‘\\““\\\“\“§\\\_‘

___ ““\\\'\ __ 3_‘Q Hw ‘ 1“: M_ “kw »_ hi *

®‘__X_W___v w“ \(J$

“¥§““§$§N__‘ 7m_l“_._‘_'___n~__ _ _

J: \\\‘“

3‘\

m“\“\ \\§\ _w__"_ J_ \§ “““§'>‘\\_Tv_‘_

_

‘ L‘

]_ 3I 3

_~:u°'_ '"_"m)_ H“: Y_ _ _~ _

‘\V“NmW\w““_\w“W& _"""__"m"_m_Hu“_““"h_IH “WM_"Wn_UW_HHm_* mH_U>__“hmnu_m______ _H__WhnmM_" _V m

\\\mN““R“““ NH ’_~h_%_H__N_h“_§__A ____%A_§__

“W? A ~ ‘v

_“v “_'__"_ ‘_ _

_$V__'_v“‘___v

U5__W’mmm_Wmm_§M__VbmH? _W'"_W_“u__h”"n_“ ___UHm?v_H_T_|"w‘$mJ”'(

‘Pb L_w 5 My V_ 3“ __ ‘ dT__ L1 H? 6\N_,I

‘_H>Hn‘_H_vWm‘__W _

mu.)

u

‘dc. “I

__§’_

t‘

My

__Ah£___“udM¥ ’_

$2 H l_

}_; “x "7 pan‘

_m)’_~ @'__‘_\_ mg;

jM_@@ QNVWW/_m

ta 3

|h‘[\Buv_ ___‘_

Mg; “MN _h__Ew§_

_

6

L

bgWwmW”mmmm“Wm_%m%_%_\

_,>§____u_

N_M>__Wm___M»__“_4w___w_“:“__‘m‘V


”'./

"'7 ....U 16+

.-

I.

,,./.

'////7%

/

I

, .

5/ .

__

.'

1;,

Tl

x

Y

.;_.

_

54'" "If", /W;/Ilz/I ‘/Q1” I , ’. f‘I/II1.-.

. I!

L-=>-"

".'.s..¢/1.!"

+ g 1%:

‘;_

I

3;’

¢... _~-;

i‘.

i I .. : ;

%; /

".

5

.

—-

1

—i____

Y

-1-

_-

P

Q

Z‘

—-

__

~'“‘

n—

Aw

.

Q

.__ ~ '9 5; *_* -_====ares== g@-g‘: _. _ ~~ 9'_.__ -._.-.a--K

=

~

“£71.. &\\=\‘ §

';

3

(2-_

i’ '—

P

_

:?—z.

1 '

Ff; V‘

'€;~-.‘~

'-

L

-‘.2

I

3

-

Q;

Q

A

:-._~

Z =57’

2.1.7-—-~ a .-

~. V

_

z

gm Q

~

..."

P’1 -~_..

;_——-

*—

»

.>* T5. ~

:.. -*‘= --_K

_

3'“ 0 4, — 5' =

.-.";‘-?'S§:§=

g‘!

_

-LE

=l§§§ ~; _ ~ I ‘E fl I 1* L :2 ‘_:‘§~‘ 's=:.3:=._=§;i

< §.

‘='=¥-=

-*3"

Y

'

=3 '11“

' ‘

~

_

-7

~'-\=-*=

5‘

f :1

X

.

_

‘:1 341:?

_?

““_* _“

ll)

'

I1

,—‘~=“-“'

\

Q“

,

ii

:5;

;

/ :l7'& “

//

L-€.'.V,‘.“'I.-..‘.'-3."

1

E

/ 5%

N

,-

*

_=A-_~~~‘-.;"~‘

-

»_

Y

>7

*1

;f ,,= 3: :;; L: ...=e _ ' ’/ ’ 2 / ‘J -_ , 2 .. Q2 = o§E€

.......

¢\

:-» Q

—_

35

,7»

~

"

-

1

I

3,,

-.\.~=§\~‘

-#3:: 1

np§ l '=§‘=" -; Q "

.

/.I,

*9“.»-,

—-’*_

1,

~

. ==‘=Zi-if A‘

gs»

5»; 15. :f"‘° '~;iT;' ??:>*j I“ ‘

,;

\

A

-

__t_: “ 5;??? “ 5'5:Q ‘:1’ & in-i_-é "" "'

E

_

7

i,

‘:11:

-

~:

T i] .

\

‘-“\ .- —~.

~?<-

§§'$*§~,_ _ .

;

»-*.~:e..—.~.*.

/-"W

-

. i‘€“.~5 .13

Y

».~-

‘ézr --3 I _--.— as-=

-_

_-=;§if§§$‘i-..-t¢.*.'§~_=§ "‘-‘?_%§‘_:'_:—2

5

*

__

@-1%:

0

1

-.1

2

$5

.

1'

r‘ 'T.

:

|-__§ 9%

...-

_~="-_={_

%

$1

'~

'_

_.i

., ,3‘

1

Q}

» £5?

_;V

_-_=:~§_-;

J

N

= 5_

__

'-:.:2:1§g_v5

;;;3,§_-=_

7‘. 3'

‘M~\\\=\--».-

—~

"!i__;' -‘es.- ..

-=_

I x“ v

~,-E;

.5{Q-'=-_%.£/a. -;~-- ‘F3?-‘*.’ _

~.»~.‘-.-,~;=:‘a_-;

"=2

:,_ it-3: J:-1‘ ii-3%_

*

;-- :__ '

__\Q‘

'~_~,

;-

1

~

_'“5

—_:

_4

*=

§§§

>_

'~: -~‘

_..=;§~

gs

.'~=Y=$.i=.~:§ ‘-

>_

.

‘L

1’ ==:5*.E?—‘-==’=

i-5.;

»_:

.4

I

'

-

~_.

.. : :_:'$_

.'~_ -

:1

" _v

p —

{ZF_.= ‘- =Y=Ee *Y " ‘Q -:3 I H ...

Ig .'--

<

la

;

. M. ‘:§=:

..\\.

‘F

.5

-mg: --:" 11- -we ~' ’ .m .

~,

.

-1 M

e ,-

»=;1..*~. __-__»

i'

0

~

'-

“*"


s

=

= E




Plass 29, Nes Gården ligger ved Greveveien øst for Kapellet med flott utsikt over Maridalsvannet og er en av de største, vakreste og eldste gårdene i Maridalen. Gården er oppkalt etter neset ut i Maridalsvannet og er svært gammel, kanskje fra før Kristi fødsel. Gården nevnes allerede i middelalderen og i år 1400 var eierne Domkapitlet i Oslo. Gården ble lagt øde under svartedauen i 1350, men på 1400 tallet ligger den under Sandaker. Gården var delt i to 'bruk hvorav den ene delen eides av Akers Prestebol og den andre delen var i privat eie. Første navngitte private eier er Amund Sinsen i 1615. Hans fire sønner var 0luf0stre Grefsen, Jon Sinsen, Christopher Aasen og Anders Lindern, de overtok Nes i 1624. I 1647 er Gunder Nes gårdbruker på ødegården Nes som betalte kvart skatt. Mogens Lauritzøn kjøpte Nes i 1692. Den delen som tidligere hadde tilhørt Akers Prestebol ble overtatt av Kronen etter reformasjonen. I 1723 er eierne Johannes Skøien, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blindern som solgte Nes videre i 1728 til Torsten Andersson som er den første eier som eier gården alene. I 1768 overtar Torsten Hauger en tredjedel mens resten overtas av Halvor Blindern. Disse eierforholdene varer helt frem til 1923. I 1839 kjøper Nordmarken Gods de to tredjedeler og i 1923 kjøper Oslo kommune hele gården og senere har forpaktere drevet stedet. Kåre Telle forpaktet gården fra 1934-85 og var en meget dyktig gårdbruker. Nes har tidligere vært drevet som to bruk, men drives i dag samlet. Gården har to hovedbygninger og den minste mot øst er den eldste fra slutten av 1700 tallet. Stabburet på Nes er gammelt, men låve og fjøs er av nyere dato. I 1771 hadde Nes fire husmannsplasser, Ludvigstuen, Kom1øken, 0degaarden og Sitpaa. 1 1760 hadde Nes seter ved Langedalsvann i Fløytavassdraget i Nordmarka. Dette er den eneste Maridalsseter vi vet om, Greveveien gikk i gamle dager gjennom tunet på Nes. De fire kongeeikene ligger rett nedenfor gården.

Plass 30, Ødegården (Øgården) Gården het opprinnelig Tømte og ligger sydøst for Maridalen Kapell. Gården er en av de eldste i dalen og reist på et sted hvor det tidligere har vært boplass. Navnet Tømte betyr tomtene eller tuftene og har eksistert under navnet Tømte før svartedauen i 1350. Gården kan ha vært ryddet, forlatt og ryddet igjen før 1350. Tømte ble lagt øde under svartedauen og gjenoppstår som ødegård. Gården nevnes i Biskop Eysteins Jordebok i år 1400, men forsvinner som selvstendig gård. i kildene helt til 1700 tallet. Gården kan derfor ha ligget øde mye lenger enn andre gårder i dalen, derav navnet 0degården. Gården har aldri hatt husmannsplasser, derimot er det ført opp en husmannsplass med navn 0degården under nabogården Nes i 1771 som bare ligger 400 m unna. Derfor er det ikke usannsynlig at gården en tid etter at den lå øde er blitt drevet som husmannsplass under Nes. I 1883 ble gården kjøpt av Henrik Olsøn Lilloe, så fulgte sønnen Christian Andreas Lilloe i 1870 og senere Oslo kommune i 1908. Den nåværende forpakter heter Brodin og samme familie driver Skar gård. Navnet Tømte er ukjent for de fleste i dag og på topografiske kart fra 1887 er navnet 0degården i bruk. Husene på gården er av nyere tid. Den gamle drengestua ble revet for en del år siden, den hadde stor bygningshistorisk interesse, den var firlaftet med vanlig grunnplan, stue, kammers og kjøkken og hadde innelukket svalgang.


Neskroken Grenda mellom Nes gård og Dausjøen kalles Neskroken og er kanskje den vakreste del av Maridalen. Neskroken består av seks småbruk som alle har vært tidligere husmannsplasser under Nes gård. De seks plassene er Bakken, Brenners, Vestby, Sittpå, Nordby og Våmhus som alle eies av kommunen. Noen av dem har hatt nedrivingsspokelset hengende over seg, men i dag er det liv og håp i grenda og det bor folk på alle plassene. I sin tid besto Neskroen av åtte plasser, men to er forlengst borte, Ludvigstuen og Komloken. Plass 31, Bakken Denne plassen ligger nærmest Maridalsvannet, tett ved Dausjøelvas utløp. Tidligere ble plassen kalt Nesbakken og er bygd midt i forrige århundre og lå under Nes. Da tilhørte både Sander og Nes Nordmarksgodset og husmannen på Bakken hadde plikt til å være med på slåtten på Sander. I 1865 bodde en teglarbeider med sin familie på plassen. Stua på Bakken inneholder kun tre rom, stue, kjøkken og kammers. Peisen ble revet ut i 1950 og tømmeret i veggene er håndteljet og spikeme håndsmidd. Stua ble panelt forst i 1919 og reisverket i låven er håndteljet Samme familie har bodd på plassen hele tiden. Nåværende oppsitter er tredje generasjon og har bodd på plassen siden 1906 Plassen kunne fo et par hester, 5 kuer, 2 kalver, gris og høns og hadde ca 30 mål jord. Utenom gårdsdrift var det helt nødvendig med tømmerhogst, kjøring og fløting. Plass 32, Brenners Plassen ligger nord for Bakken og het opprinnelig Teglbrennerstua. Her bodde i sin tid teglbrenneren på Nes Teglverk som hadde ansvaret for teglovnen Den siste teglbrenneren ble ca 90 år og bestefar til oppsitteren på Brenners i 1970 årene. Stua på Brenners består av stue, kjøkken og kammers og ble bygget i forrige århunde. Plassen har sommerfjøs som ligger i skogkanten over jordet mot øst. Husmannen på Brenners hadde også plikt til å delta i slåtten på Sander etter at teglverket ble nedlagt selvom plassen tilhørte 1\ es. S-en i navnet er blitt hengende igjen etter at Teglbrennerstua ble forkortet til Brenners. Plass 33, Vestby Denne plassen ligger nordvest for Brenners, var husmannsplass under Nes i forrige århundre, og stua består av stue, kjøkken og kammers. Et gammelt stabbur står like ved. Også husmannen på Vestby hadde arbeidsplikt på Sander dengang Nes og Sander hørte til Nordmarksgodset. Oppsitteren på Vestby hadde også plikt til å kjøre leire til teglverket. I dag er bygningene på gården pusset opp og i god stand.


Plass 34, Sittpå Plassen ligger øst for Vestby og nevnt som plass under Nes gård fra 1771. Navnet Sittpå skyldes at den gamle vinterveien fra Kristiania til Nordmarka gikk forbi plassen. Når karene hadde slitt seg opp bakkene fra Maridalsvannet eller Dausjøen kunne de sette seg på lasset forbi Sittpå. Stua på Sittpå er helt anerledes enn de andre plassene i Neskroken og kjernen i denne stua må være svært gammel, tømmerets størrelse og byggemåten tyder på det. Det er også et gammelt stabbur hvor takets møneretning går på tvers av det vanlige. Neskroken hadde eget vannreservoar litt nord for Sittpå der vannet ble pumpet opp fra Dausjøen. Et felles brygger- og bakstehus for hele grenda var plassert ved Sittpå i eldre tid, det er forlengst borte.

Plass 35 og 36, Nordby og Vårnhus Disse to husannsplassene ligger lengst nord i Neskroken og er en idyll av de sjeldne. Fra Sittpå går en smal vei nordover gjenom skogen og etter bare noen hundre meter føler en seg langt utenfor allfarvei når en kommer til de to plassene. Tidligere var denne veien uframkommelig for biler og ikke brøytet om vinteren. På grunn av mangel på bilvei vandret de heller et kvarter på sti mot vest gjennom Haugerrmirka til bussholdeplassen ved vellet langs Maridalsveien. Om vinteren brukte de ski og truger eller vasset i snøen. I dag har plassene god vei fra Sittpå og biler på tunet, men for bare få år siden var det få støvete bilspor her oppe og bare gressbevokste tun hvor kun fotstier mellom husene lagde striper i det grønne. Avstanden mellom de to plassene er bare 40-50 meter med Nordby mot vest og Vårnhus mot øst, begge

steder har en stuebygning og en låvebygning Stuene er fra forrige årundre og best bevart er stua på Nordby som er sekslaftet med stue, kammers og kjøkken med stort bislag på vestgavlen utenfor kjøkkenet. Det er synlige takbjelker i alle rom og de gamle velplasserte vinduene er bevart, men med nye rammer. Det er svært lavt under taket i stua på Nordby, dette skyldes kanskje at Nordby var den siste plassen som ble bygd i grenda og muligens slapp man opp for byggemateriale før stua hadde fått full høyde. Stua i Vårnhus er som sagt den samme som på Nordby, men mer forandret. Her er nytt panel uten vannbrett og et vundu er utvidet. Bislaget i gavlen vender her østover. Våren kommer tidlig her oppe og navnet Vårnhus kan komme av det, våren er ubeskrivelig vakker oppe ved de to plassene syd for Dausjøen.










Plass 37, Sander Gården ligger ved Maridalsvannets nordøstlige hjørne like øst for brua over Dausjøelva. Høyt og fritt ligger gården og er en av de eldste i dalen og het egentlig Sandvin som betyr slette. Gården er fra 800 tallet og Sander nevnes i skriftlige kilder allerede i middelalderen og eieren var da Nonneseter Kloster og Korskirken i Oslo og var allerede da delt i to bruk. Sander ble lagt øde under svartedauen i 1350 og neste gang den nevnes er i 1574 og da er eieren Akers Prestebol og Nonneseter Kloster som var eiere i hele middelalderen. Tiden mellom 1630 og 1730 var den beste setertid for Aker. Sander hadde i denne tiden to setre, Evenseter og Halvorseter. Mannen på Sander het dengang Even, derav trolig Evenseter i Lillomarka. Halvor kan ha vært en annen oppsitter på Sander, dette er eneste setre i Aker som er oppkalt etter folk. På kartet tinner vi Evensetermyra øst for Solemskogen, og for ca 70 år siden var det svake tufter etter setra på nordsiden av myra. Halvorsetra er ukjent, men en husmannsplass under Sander het Halvorstua. Gerhard Treschow kjøpte i 1699 den delen av Sander som hadde tilhørt Akers Prestebol. Han solgte denne delen i 1716 til Lars Hanssøn Hammer. Resten av gården ble solgt i 1726. Sander har etter denne tiden vært samlet. Gården ble solgt til agent Nils Nilssøn i 1744 som også eide Sandaker, Dalen Gård og Kabo. Lars Nilssøn overtok gården i 1779, så fulgte Bernt Anker i 1792 og deretter Peder Anker i 1806 som var statsminister. Sander tilhørte Nordmarksgodset til 1912 da den ble kjøpt av kommunen, og senere har den gått i arv fra forpakter til forpakter gjennom flere generasjoner. Den lange smale Drengestua er det eldste hus på gården og ble i sin tid brukt som hvilestue for «brekkekjørera» som var plankekjørere fra Hakadal til Brekke etter Greveveien. Veien gikk da gjennom tunet og ned til vannet hvor kjørerne tok isen over til Brekke. Drengestua har bevart de små vinduene og tømmermannspanelet og på vestre langvegg er det bygget til boder og et åpent bislag, gårdsklokken sitter på gavlen av huset. De øvrige hus på Sander er av nyere dato, men det fortelles at i gamle dager hadde gården 16 forskjellige bygninger, blant annet to verdifulle store låvebygninger. I 1771 hadde Sander fire husmannsplasser, Søndre Stuen, Saugstuen, Aaden og Halvorstuen. Søndre Stuen er ukjent, men kan ha vært Sanderstu3. Aaden er også ukjent, men kan ha vært Midtodden. I 1820 hadde Sander hele syv husmannsplasser, Sagstua (Berntsberg), Sanderberget, Halvorstua, Slåttebråten, Sanderstua, Gressestua og Monsetangen. To av disse plassene finnes fremdeles og er beskrevet nedenfor. Med så mange husmannsplasser var Sander en av de største gårdene i Maridalen og det var kanskje grunnen til at Maridalsvannet helt opp til det 18 århundre ofte ble kalt «Sander Søe»

Plass 38, Berntsberg (Sagstua) Berntsberg het fra gammelt av Sagstua og var husmannsplass under Sander. I 1750 ble det bygd en sag på Sanders grunn, denne lå ved Dausjøelva like ved den gamle brua der Greveveien gikk. Ved saga lå plassen Sagstua. Saga var bare brukt i 50-60 år, men plassen ble liggende og ble utbygd til en liten gård på 1800 tallet. Myrene øst for høyden ble drenert og dyrket opp. Ettersom Sagstua lå på en liten høyde ble det dårlig plass til større uthus. Derfor ble nytt og romslig uthus bygd 150 meter lenger nord og lavere i terrenget. Nytt våningshus ble bygd i nærheten og plassen ble omdøpt til Berntsberg. Låven er i dag revet, men i den gamle stua bor det fremdeles folk, selv om gårdsdriften tok slutt i 1950 årene. Elvestubben mellom Dausjøen og Maridalsvannet kalles lokalt for Sagstuelva, et minne om den forlengst nedlagte sag og gamle husmannsplass.


Plass 39, Sanderberget Ved Hakedalsveien nord for Sander ligger denne plassen som også er blitt kalt Sanderbråten og Smedberget. Plassen som var husmannsplass under Sander er fra begynnelsen av forrige århundre. Men husene på plassen i dag er neppe eldre enn fra midt på 1800 tallet. Alle husene er intakte og det bor fremdeles folk på plassen. Den lange låvebygningen har fjøs i tegl fra Nes teglverk som ble nedlagt omkring 1880. Dette lå innerst i Nesbukta og har kanskje eksistert siden middelalderen da St.Margareta kirken i Maridalen ble bygd.



x;

O'

h


‘ 1

aé ', -

H?

§%§i‘=;=?» 3.! ~ X.

.

1

37,1-'_\c:\

\'1\Y£

<"

swig, ’

§ m$:€§§

i

1?‘§§:‘}%?:T§~_ 55*

/ .,,

f

/-

‘.§!.\.‘§;'::,"~»

,

I

W”

,

/1%

-

‘.

~-

/1% /

///- ,/,//' %%

/ W»

/

~

i

4/

! ,¢/1/~/496',

:»,”!/Z’!

'

1'?/qt’,

II/0' t

11,}!/»,'I

1:?’ /

J

/ 7///

_\ J;

~ _

/V;

>& 10%,?“ ' M"

v

'

'

34g,w&r_~¢_u’_=4g_—" —

.

-R“, — RV r.=.§—_-=-gs-.==s~2=Yi iv‘:-~'a=:#n==@ ~

\

"

\

___

i

;~4

BB

-5-

I

-

-‘w. v:

I .,-“"

Q“ Q-»

'

2

Q

'-=§H5_ 41‘

'_ -5:39;" _ 1

‘"'1?i

€'__

‘ ._Iva1'

Iii;

_-_ Lwr\A¢

_'34-nu ‘v _r;\= _nv_?':- '__Q.g;.-a=-.:.=~.-=::.—s:=:: %[QlJ.§@‘\";<@n-nwz:un_v ~aYa'wiii'i?§‘:'-E?-123‘

- as _.

- -- 5-5-_.-e£'E.=_‘§=‘-.—. ¢Q:l5_‘!§'QII_\1-an-4g .

{HQ lQlvJugn!i-9,1;-v -iii?-'i€a¢_!:_5' -I; 9%‘: it i=!@_‘“

KL

‘f

"

5-

'

7

7

-Q‘ u=_

1-mp 525!-—

'-_'

='i‘I\_i_ Qgw-Q"-' \—i-\ 1 -iviq ‘* III9 '—“ 3- ~-~-‘-==i‘|i‘ii'F‘ _‘

4

..

8

"-'1‘

3

=,_

"

'

-‘\\C‘C‘w$.Q\wI_iv.~uIL'a-11

.—-\/\.:.;A,

"er- ‘“£'i

-'~,.L~‘<+

4

Q2

* “‘—"‘\F'95T‘nn"§'i*i?:|i‘rY-§9"'\': Q’! ' _ at @ Q -

7

;L:aia 1 _Y‘ 1QiQu1-an-11*-YQ\or_ w

-1

5'9=¥.=3:;e_-_-‘ ~ _ _li" ‘ ‘

:Iz\v/mai‘§:i‘\=;-"'Z'‘\1'-73 _? ‘~35-.—\=‘ —“Y :\Q:|=¥€Y=‘Q":r¢\ CF? T

(1

v

D

1

in'

_IQ\1

~

"‘““"?“-14\€ CI rgvtgi-a_ -__ had‘:-_ Q‘ IZ .v -Q

“ _ .\- _ _ -:=.==.—4

1 _. 1.

S __

(E) |Ef?‘ é 1*

A

.

\tI— v -

- -Q

151,?‘

‘-G

At‘-—?—€\§_‘§=‘-.}1"‘Q_"'

_,

_

_

tntlfii ip :-'€_g>.»-a _-QQQQIQ»;-n—\:= ‘haga; 4'-sgatnt 1 —\§"i_i4w,__-__g.%,_ Ti -29*?‘ -‘t2 -'=\tr~1$! /ii ‘ii ¥_AvAti_n~ miwq g ‘i L

E: E§=Hi===$i§§EHu==§=5

-____i_ -—_-}._i,

"

.

A

'\§ '1

“*2?

~

4

w»'-z=v.-1:;:F.-‘5£!_‘=Y-

-Pk an

1 P G -_-.

:'

%

~

'

T

*

'.=.,.,..____

_

LIME

f "_ 2

/I0W1 ///I II

é?//I

.~ Q

-—

..

"

'_'1

/1

5“‘

." .

'

i i Li '? L ' a5 1? /V

/1

1

Y=*~ " 'v '5@-+—--’-5-'5"-=-' .(=T‘ 7;1’-= $12.1." 6.L\T§€ a _ -'

~

/ iéi‘ii

If

'0“,

Ti

%*>§1’>»::§=1<$: 5; "'J'~—?»_-— .1; -I4-y\;’\‘l\}§

\

A _ ._

'

.

-1

i3»: ll:/t 1=zaa= '~i§ ,- --. ‘ i_ l'—‘j-W‘#411 §1k¢¢\*¢'_\—}:=':— __

1

'

t

7

_

- ‘wwlw cvnlt Y‘ Eh‘! Q _-Q ‘ii-i‘= =

"IQ.-_'.-:.;1'-'.’

Q}

~_. Z'55; L‘atv' v .

‘I

=

‘ ' ill

_Q kl ‘=r@YQ\‘:'!' \A -Qvv .-9‘-= -~. -1 “=9: UQIAQA w Q n” _-=1 1 m~ \a|_.j% §‘ '3 _ - ‘sac? ¢ --

__

\

~

‘.~.-93$.-='-a-_--—-"""-'3

£ve'g\=q=-

‘=1-:--:

,

T7

»

_

*

-

.


MARKAPLASSER Tegninger og kort historikk av 40 plasser i Marka Tom Stensaker

Oslo 1993 Kilder: Oslo-Marka. Bind 1 fra 1952. Forfattere: P.Blix (Nordmarka) og Reidar Holtvedt (Krokskogen)


Nordmarksplassene

6 Km ' - - _ - - - ' -_ _-...JI


INNHOLDSFORTEGNELSE AV 40 PLASSER I NORDMARKA Gård 1, Bakken Gård 2, Jenserud Gård 3, Kroksund Gård 4,Mago Gård 5, Bråtan Gård 6, Trehørningen Gård 7, Haldoa øst Gård 8, Fredrikstad Gård 9, Tømte Gård 10, Liggern Gård Il, Gåslungen Gård 12, Blankvannsbråten Gård 13, Nordsetra Gård 14, Lørenseter Gård 15, Svartor Gård 16, Finnerud Gård 17, Fyllingen Gård 18, Fortjernsbråten Gård 19, Haldoa Gård 20, Sandungskalven Gård 21, Sandungen Gård 22, Katnosa Gård 23, Østbråtan Gård 24, Elgstøa Gård 25, Finnstad Gård 26, Storflåtan Gård 27, Stubbdal Gård 28, Heggelia Gård 29, Mauisplassen Gård 30, Monsebråten Gård 31, Laskerud Gård 32, Ørfiske Gård 33, Kongsvangskog Gård 34, Bonna Gård 35, Gjerdingen (Jæringen) Gård 36, BjørnhoIt Gård 37, Lørenskog Gård 38, Ullevålseter Gård 39, Slaktern Gård 40, Kamphaug


f?I

:rO--

'C

=--=

I .Il::

O

a::

-:L

. =.0t;j. -J

o::

;:::0 -J

""

r,

)'-1

"

-"O

-'-

(

::-

'-ti, ( [)

"":+ =

=,

..<.-'

cl

'F .=


HISTORIKK AV 40 GÅRDER I NORDMARKA

Gård l, Bakken Også kalt Jordbærbakken. Ligger på veien mellom Elnes og Kroksund. Den ble innkjøpt av Løvenskiold i 1913 og Harald Bakken var den første forpakter. Han drev plassen til 1939 da hans sønn Aksel overtok. Det er ikke fastboende på Bakken i dag.

Gård 2, Jenserud Ligger i Kongsvangskog på Hakadalsiden. Gulbrand Thoresen forpaktet plassen fra 1850 til 1902 da sønnen Hildus Jenserud overtok. Han drev bare i 10 år og ble avløst av Hjalmar Jenserud som var sønn i Kongsvangskog. I 1939 ble kontrakkten gitt til Trygve Elgstøen, fra Elgstøa i Nordmarka, som drev plassen tiL1943. Etter han kom en innflytter, Hans Asland i 3 år, og deretter Peder Brænden.Det er ikke fastboende på Jenserud i dag.

Gård 3, Kroksund Fra 1858 har det vært faste brukere, og Peder Chr. Kroksund drev plassen til 1877. Etter ham kom Ole Olsen og inntil 1905 var det Albert Christiansen, sønn av Kristian Blankvannsbråten. Fra 1905 til 1924 hadde Olai Kroksund forpaktingen. Deretter kom sønnen Karl Kroksund inntilf932 da svigersønnen Oscar Holen overtok.Det er ingen fasktboende på gården i dag.

Gård 4, Mago Ligger på Hakadalsiden, øst for Måsjøen, er som navnet tyder på, en gammel finneplass som antagelig ble ryddet i siste halvdel av 1600-årene. En av de siste brukerne var Arnt Johansen Mago. Hans farfar kom dit fra 0stbråtan ved Katnosa

Gård 5, Bråtan Som også ligger på Hakadalsiden, ble fra 1885 drevet av Karl Bråten. Sønnen Trygve overtok i 1926, men drev plassen bare i to år, den ble da overtatt av forpakter Ingvald Olsen. Hverken Bråtan eller Mago har i dag fastboende.

Gård 6, Trehømingen Nevnes først i 1664, da plassen sammen med "Krogskouffen" blir skjøtet til UFr. Gyldenløve. Senere solgt til borgermester Jacob Jenssøn. Grensa mellom Trehørningen og "Prostischouffen"som tilhørte Johan Garmann var ofte omstridt. Trehørningen inngår nå i Nordmarksgodset. Andreas Larsen Bakken var forpakter fra 1867 1911 og senere drev enken og sønnen plassen et par år. Fra 1913 overtok Ole Karlsen Trehømingen. Han var fra Magobråtan og gift med datter av A. Larsen Bakken. Det er fastboende på plassen i dag




"O

= = e

R


o

ell e':

...;

...

"O oe':

c..?

=t


O:.. '

;r:

-

"O

ø L.-

.

·---==

-,---'


'; J ::J".,

.

{

l

;:

TJj ,:.1.=

;.:)

:.. ' J

, I

.: J :, "I

;:'J.'j-.'


Gård 7, Hakloa øst Plassen ble ryddet i årene 1919 til 1921. Første forpakter var Sigurd Sørensen som var der til 1928. Så fulgte Oscar Holen, Ole Holthe, Olaf Vestli og Hans Løkken som alle bare var der noen få år hver. I 1948 overtok Julius Løkken som oppsitter. Det er ingen fastboende på 0stHakloa i dag, kanskje eneste gård uten veiforbindelse.

Gård 8, Frcdrikstad Ligger vest for sørenden av 0rfiske. Hans Fredrikstad forpaktet plassen omkring århundreskiftet. Sønnen Petter Olsen drev så en del år inntil Petter Iversen overtok og forpaktet plassen fra 1917- 1936. Sønnen var den kjente skiløper Bjarne Iversen. Senere drev Arnt Varpet fra Hakadal i 3 år og Olaf Berg fra 1939-1946. Så fulgte Hans Aasland. Fredrikstad har ikke fast bosetning i dag.

Gård 9, Tømtc Plassen ligger rett nord for Mellomkollen og er ikke gammel Den lå under Vaggestein. Baron \Vedel kjøpte den i 1877 av havnedirektør Roll, som hadde tenkt å opprette et sanatorium her. Tømteskogen (5000 mål) er slått sammen med Nordmarkgodset. Hans Hansen drev plassen fra J 895-1905 Senere residerte i mange år den kjente Andrine Tømte, eller "Mor Tømte" som hun ble kalt av friluftsfolket. Inntil sin død, ca 90 år gammel sto hun frcm som den beste representant for de gamle Nordmarksslekter. Mannen døde i 1905 og hun satt igjen med 13 barn. De seks som så vidt var voksne, måtte ut i verden og tjene for føden, men selv tok hun opp kampen for plassen og sine ukonfirmerte barn. Hun greide det og oppnådde samtidig å bli en av de mest populære skikkelser av de mange slitere som Nordmarka har hatt så mange av. Etter Andrines død overtok sønnen Herman plassen. Tømte hadde fastboende for få år siden. men i dag er det ingen fastboende på Tømte.

Gård 10, Liggcrn Det gamle navnet er lIaugseter Tett ved Gamle Aker kirke lå det en gård Haug, som seteren formodentlig har navn etter. Liggern må tidlig ha gått over fra seter til plass 1 1812 overtar Peder Larsen Liggern. Etter ham korn Gulbrand Olsen fra Jevnaker. som saU på Liggem til J905. Så drcv Ludvik Johansen plassen inntil 1917 da han ble avløst av Johannes Hermanscn, far til de kjente skiløpere brødrene Hcrmansen. Torbjørn Ruud ovcrtok i 1940. Den som har gjort Liggem mest kjent, er vel den internasjonalt berømte tegner Olaf Gulbransson (l' 1873) Han ble gift med dattter på Liggem, Inga. Gulbransson som var prol' ved Kunstakademiet i Munchen fra 1929, illustrerte l sin tid Trangviksposten Sin takknemlighet overfor Nordmarka og Liggern har han gitt uttrykk for i sin bok" Det var en gang". Der er ikke fast boselnning på Liggcm i dag.


I I

I

I i

==1

I

! !

I I

li



-I



Gård 11, Gåslungen Nevnes som plass under Abbedskog (Kamphaug) i 1739, men var bebygd lenge før. I kirkeboken 1740 finnes Hans Pedersen Goslongen. I 1739, 1814 og utover til 1840 bruktes Gåslungen av Ole Olsen. I 1836 forsøker godset å bli kvitt ham da han ikke oppfYller sine forpliktelser. I 1840 ble han dømt til en veldig bot. Fra 1906 har Edvard Gåslungen forpaktet plassen. Han kom fra Hakloa, hvor hans familie har bodd i flere generasjoner. Da han døde i 1938, satt hans enke med plassen til 1944, da den ble overtatt av Thorbjørn Stenseth fra Lunner. Det er ikke bosetning på plassen i dag. Gård 12, Blankvannsbråten Finnes først nevnt som plass i 1801 og er således ryddet straks før 1806. I 1818 fikk Lars Pedersen festeseddel på plassen Lørenseter med Blankvannsbråten for 8 spd. årlig avgift. Den mest kjente av senere brukere er Kristian Fredriksen Blankvannsbråten, som døde i 1934,89 år gammel. Som mange brukere i Nordmarka var han i ung alder kommet dit fra Hadeland. De kom som fløtere, hoggere og drivere og fikk ved ledighet bygslet plassene. Oskar Blankvannsbråten var en av de siste brukerne på plassen Det er i dag ikke fastboende på Blankvannsbråten. Gård 13, Nordsetra Til gården Skjerven ved Maridalsvannet lå det to setre, Nordseter og Sydseter ved Skjærsjøelva. De gikk over til plasser ca 1780, og Nordseter tilhører nå Oslo kommune. Sydseter er nedlagt. Olav Skjerven var forpakter inntil Ivar Sæther fra Skjærsjødammen overtok i 1945. Det er fastboende på Nordsetra i dag. Gård 14, Lørenseter Den første bruker ser ut til å være Haagen Nielsen Lørenseter, død i 1758, 85 år gammel. I dag eies gården av familien Moen, og det er vel det eneste gårdsbruket i Nordmarka som eieren selv driver. Historien er følgende: En skogsarbeider, Anders Nilsen fra Viirmland i Sverige, slo seg i midten av forrige århundre ned i Nordmarka. Han ble gift med ene datteren på Liggern, og de ble omkring 1860 husmenn på Moen, i nærheten av Finnerud. Baron Wedel Jarlsberg lot plassen nedlegge for vel 100 år siden, og den eksisterer ikke i dag. Familien Moen fikk plass på Lørenseter, men ennå i dag er det i Finnerudtraktene minner om "Svenskegutta" som de ble kalt. En sti over Heikampen heter Svenskestien. Gamle Mor Lørenseter var av gammel Nordmarkslekt og høyt skattet av alle friluftsfolk. I 1930 fikk barna kjøpt Lørenseter av Løvenskiold. Det er fastboende på gården fremdeles.


= = = Gol

et

ø r il




Gård 15, Svartor I 1660 nevnes i Kirkeboken Peder Sarkor og i 1663 Peder Halvorsen Svator I 1664 Gulbrand Sator; disse tre navn har knapt vært annet enn Svartor. I 1760 oppførtes på kartet Svartord Seteren med tre hus, liksom Lars og Henrik Svartorseter er med i grenseoppgangen for Nordmarksgodset. Den gang møter også Halvor Blinderen som eier og Jon Skøien som bruker I lengden har dette forhold vært ugreit, så ca 1800 fikk Skøien en bestemt avgrenset del av skogen til eiendom. Rasmus Svartorseter, som var tredje generasjon på Svartor, var vel kjent og drev plassen godt. Senere drev Jenny, hans enke, en del år før sønnen Emil overtok bruket. Det er fastboende på Svartor i dag.

Gård 16, Finnerud Plassen ligger i Svartorskogen og må være ryddet av finner Tidligere eiere var frøknene Schiøtt. I dag er Finnerud mest kjent som serveringsted og eies av Oslo Kommune.

Gård 17, Fyllingen To av de seks skogene i det egentlige Nordmarka hadde navn etter Fyllingvannene. Den ene kaltes Vestre Fyllingen, den andre Søndre Fyllingen, også kalt Storfyllingen. Første oppsitter var Knud Olsen Fyllingen fra 1660-1688. Senere nevnes stadig folk her [matrikkelutkastet 1723 får vi vite at det på Vestre Fyllingen var en oppsitter; plassen avlet 12 lass høy, hadde l hest, 5 kuer og 6 geiter Fyllingen, Liggern og Sandungen er visstnok de tre først bebodde plassene i det egentlige Nordmarka og var lenge regnet for de beste. Fra 1877-1923 drev Herman og Lina Fyllingen plassen. De var godt kjent av de fleste eldre Nordmarkstravere for den gode måten de drev plassen på og sitt hjertelag overfor friluftsfolk. Herman var født på Fyllingen. Hans Søby, gift med datter på Liggem, Emma, overtok etter Herman og Lina som de begge hadde vært i tjeneste hos. Fra 1937 gikk plassen over til Jul Jensen, sønn i Sandungskalven. Fyllingen har ikke fast bosetning i dag. Gård IS, Fortjernsbråten

Her bodde i gammel tid Lukas Finne, som kunne så meget at han frelste jorden sin for alle slags udyr, så aldri noe kreatur ble slått eller revet for ham (Asbjørnsen). Plassen nevnes først ved folketellingen i 180 I. I 1816 het brukeren Peder Andersen, og gjennom årene har det bodd mange folk her fra plassene rundt i Nordmarka. Hans og Andrine (Mor Tømte) Hansen drev plassen fra 1875-1895. Det var mye slit på den mest tungdrevne plass i Nordmarka. Her bodde de i 20 år og kona fortalte at i de årene gjorde hun ikke annet enn å bære. De som har vært der vet hvordan gården henger i brattlia. Avling, ved og vann til dyr og husbruk måtte bæres. Når unger og fjøsstell var unnagjort for dagen, måtte hun ta sigden og gå vannene imellom for å slå stargress til hjelp for vinterforet. Fortjernsbråteri er forlengst nedlagt som plass og brukes i dag som feriested.




,--------

"O

""=

=

ri:=


c

...-c


1iE 0=

I --

--.--_-:, ---.--;::::..

I J

-I


Gård 19, Hakloa I 1671 nevnes i kirkeboka BrynolfHakIoa. I Finnemanntallet 1686 har vi en Mathias Hochlungen (et finsk familienavn Hakolainen). I 1739 finnes Sandungen med plassen HakIoa. Ingen vet hva navnet betyr. Muligens er navnet en forvanskning av Hakolainen eller et lignende finsk navn. Her var to finner i gamle dager. Den ene holdt til oppe i åsen. Den andre ryddet ved Ferjestøtangen og kalte rydningen sin "Kasbenhus"l Omkring århundreskiftet drev Anton Hakkloa plassen. Fra 1910 var det Johan Hverven fra Setskogen, og fra 1919 Adolf Ødegård. Han trakk seg tilbake i 1947 og sønnen Arne overtok. En annen av sønnene overtok samme år forpaktningen av Kongsvangskog og en tredje slo seg ned i den tidligere skolen på HakkIoa. Det er fastboende på Hakkloa i dag. Gård 20, Sandungskalven Ligger i den nordre viken av Store Sandungen. Ble ryddet ca 1830 av Ingvald Nilsen, som først bodde på Fortjernsbråten til det ble bygd stuebygning. Ingvald og sønnene hans passet alle dammene fra Hakkloa og nordover. l 1872 flyttet familien til Kamphaug. Adolf Jensen drev senere plassen inntil den i 1947 ble overtatt av sønnen Helge. Det er fastboend på Kalven i dag. Gård 21, Sandungen Sandungen har eksistert som gård siden 1649 og må ha vært regnet for ganske verdifull. Den hadde samme skyld som Bogststad Gård i 1723, så det var ikke rart at Sandungen ble regnet som en av de tre grommeste plassene i Nordmarka. Skylden ble regnet i havre og ost. I Finnemanntallet for 1686 nevnes Laurits Sandungen og hans kone, Finner, som bodde på Lille Sandungen. I nærheten bodde også en finne som het Tharald eller Harald. Haraldsodden, øst for gården, har muligens navn etter denne finnen som det går så mange stygge sagn om. Ellers har kirkebøkene ofte navn fra Sandungen, særlig konfirmanter - dels brukernes barn, dels tjenestegutter og jenter. Nils Sandungen fra Kamphaug var bruker til 1926, så fulgte Gustav Pedersen Finnstad, tidligere bruker på Finnstad. Deretter hans sønn, Sverre Finnstad. Det er fast bosetning på Sandungen i dag. Gård 22, Katnosa I dommer av 1680, 1685 og 1722 tilkjennes gården Bratvoll på Jevnaker. Når Katnosa ble slått sammen med Nordmarksgodset vites ikke. I 1794 hørte det iallfall til Hiorts og Ankers skoger. Fra 1869 ble plassen drevet av Magnus Katnosa. Først i 1911 overtok sønnen, den kjente Nils Katnosa og fra 1927-1937 drev enken, Hanna, plassen. Sønnen Harald drev så et par år, men ble avløst av Ole Holthe, Hannas svigersønn. Bjarne Hessbråten tiltrådte i 1948. De fleste turgåere husker Solveig og Kåre Berg som drev Katnosa en del år. Katnosa var den siste Nordmarksgården slik som Nordmarksgårdene var en gang: en dør som alltid var åpen for gangtrett folk, en kaffekjele som kom på i en bråvending. De siste fastboende på Katnosa var Anne og Petter Biong som bodde der i ti år. I dag brukes bare stedet i helger og ferier.


y.

-P:' l

NI

_O'-. ---.

J.n

I .

. f]-

>,

·te' Q

n:: ::r..





. .._.

»

' il

_ "( . .:-:* "'

I

i;;;._|\_. -

-4

__,_

. S

-

-‘

'1;;¢:T'I~.-:?:7:-‘$297

" "P ':'7l§7:';'i-1 . ._,. ;.-.-.-.'=-

-:-.~:-I-5' ‘ '-252'

' -'.~

' _.~,

I '1"?-

;-31;.-‘.

.2

:-.

- Iizazt

'

"£7:-'~i ...‘.~§-.3‘?-13;? v

:

-;-.-~;"~.-:-

'3 ._€,~

,

»..,.

K

+-.~,;. -

-J-\'--7~f-».'-2:-' ,_.,§».§-_.__:...

>

r.-.~T-I-I-I '

'.'.'.~.'

,

‘-

'

. -,

V

K”

:__

5“

*1 *" _T_"i_ __—-~—

gf =;'-LJE

\ 1',‘

,

"4

",3

f'

:4.

/

/

-

/r

'1

£1 .41 ‘X/5

7

. .‘ Ky

I P

)’I,| -

-

7

\

>

1

\

,

~

\,,

9

/

'

.-

:4.~_=.==—--.

.._..-....\::=-— _ -11 ".:$%i=£a§ '=i==z~==s-'1

‘ \\1_YQ1i;

5%?-.:—_-Q.-=;—;—'

.

\(

\

/I

.§§sss§

€§§§E§§EEE==J

\

,

Y

P?

\

\>

‘Q

u

;

,

. -5‘?

_*5‘;-1

£@v:‘§¥===‘i?J‘ ~=f.vr-5'5’? \‘-14|":"f'___ ‘ I Q'-\~'ic!Q§— Qi:‘§n-I_—._@

\\1!\n'\vL*-i . -__1qZQWQYl ~=E=E==-?% -'2 ‘ _§‘ f1‘-"-_T-_-.-.=T=Té? "' _, I4w..%_:“‘?_. Y ‘t =-'/-_\i~'iig 3,‘ _\I;‘J|—1Q -

_

»,

~

k‘

Mil

I

~

,

\

'

-

_

' pg

_'

_

*R

7

g\‘:—|§:‘§‘r2¢-3-_-

(l

'hi€':Q

V

§q#'o“"*=*==§==fzgi-_g/.

E

1

‘I

,

;=§§aas§§%E§*’

K

<

.

I

..-J

\

\

'

\

2 *1

\

1

"'

.;

_

‘ 0:‘.'a%_.==:=:--—!'

M

2-_ \\Y kl\ -.\-_=

'

"-"¢.‘“:W:i‘=:“=!.,‘§‘i-‘,_ge

-

Y

1

'

-

'

-

1\‘

\

V

9-_‘=::.=;—.‘:1'=

\~ I

-

xr 1 Q‘ -=-"Y1 ‘%='—;:~.—\'==-'::

\

\

.

\\w-u--n'\w;§¥i‘!

kw \

V

.

Q221:9.‘-"‘='==*-:~

I \

!inc;

Y

&

\\

\‘~>:.\7\

-

ix ‘l

\v.~:.._—-—~____z@_e>; ..-__ *

Q

~».

"av:¢gmup=—II-I—

-_

‘-2--1 -~ --"-=

=

aw:-‘win-‘$2-v: QC

-

'

i_}EF|§‘ \\ [$3.15

.

Q1-="~

‘S-9-*%‘_.,_

ii""'—_

E

;

.

.‘_: In ix; M"lYj'l

_

/J

,

.¢—__i:‘-—-- .=\.'~\=.=:‘—-ii

<

QLQLI

1

'

_=E

4/ /,

I

' L»' /

itill-

»

‘,'_—.-.2.-—---—'==. \

\Y

-

-

=-'-~'-<6-‘*;-:;~ . .¥\_5a:!;!r--i" v.v-—~-I--1r_=F—"-: —“w1UlI-Q ‘“ \‘aw‘t1—;3—“‘ .._.-__._=----9 .a_-,g9_l_i,w@-;

.

\_

ll! Kali 6§$"‘: M -u-'=%“;'*§'-““ >

>

~.

_

V

V

_

-

K V

41

.,

!25—é":=-=-01-21% _mg@vi '=—.e':e5‘ii"1=2.. Fin-Q ' Inhii:-<-—_1 ' .i..._..-::'=.. * V?‘ "“

’;Z/§§§§.\“ 4/

,,/

%

1'

5.

-

/-iv-Q !1?£‘\w .§$‘1= =r@ v-1:-¢,Qg1QZI' n‘Z\-=..-au_i?QT~iT_=v-1‘

1:‘,

--1:-1:-----.=

.

I

\-

;

"‘“‘=i_ .¢ _@_.@‘

_ ;=___‘

‘ '

'

-

°° N~

3-’-ll\'ai€'i“.L'-J-5‘§% _"‘i-'

_ll .i---{FF ,

L

1

-qii-im‘-%_~—

V'

/I

.~

-_~!-n——--_;=19=\vi\?-?'EZ(% @i:;H7?;:¢=é \r‘1\-.1--\'4|nw Ia‘ =,_‘g‘Iv-m-nwiwi-I‘

*

~'~

V

i

5

4‘

1»:

-

\.

-\’_A

~_'~*_-'_...=__5.,_ _¢§§i‘.::.—-=—? \ ‘%ii"-_—.__

1

.~

*—-—

....'.'.

-

~

.

—4_iZ‘1.u_.—--Q

-.\»_

.;__

__ E ;~.* __, i _ —~

—‘

.

,

\

vw

V4 -/1

/‘

.

Q

»

‘i

_;; -_-:1-.~.~~

J

'>\\-

3|?-‘E “-

‘T.'_-I"-'v'¢tf-'=,"i_.'.;f\=;-‘.-r“

“M _”I‘” f‘

’-_I-‘——.!_=-,§=L_;“

—;

_

i‘

-$.31.-1

->.=¢-~=:a-=a>:s=--.

1

>

__

V

I

i_@=M 1* gin?!-Q eY:=~;=;,-:._.-am. mi mrn‘!;".'— *‘‘gagg-:;_g.‘ - - 2‘V_.Qiq:_—1}

7'

»

"‘.,QI_; -

_

-

1

_

___,

~

1‘ ' _‘\

‘~‘

~1

\

"

;=a§51-‘-L’-i‘ ’

k

r——— £5-lg:-_y€

-"P -

-,0.-u

-

1

'


o


Gård 23, Østbråtan Plass østenfor Katnosa. Ryddet ca 1800. De siste brukerne har vært: Halvor Andersen Østbråtan, deretter svigersønnen Ole Østbråtan og etter ham sønnen, Magnus 0stbråtan. Tre av Halvor 0stbråtans sønner er: Lars Katnosdammen, Ole Sandungskalven og Andreas Mago 0stbråtan har i dag ikke fast bosetning. Gård 24, Elgstøa Ligger sørvest for Gjerdingen. Den ble ryddet ca 1780. Stedet het opprinnelig Eldstaden gjeterguttene fra Roensetrene hadde vanneplass der, fordi det var bedre havn enn ved Roenseter, og dette utviklet seg til å bli seterfall, det vil si fellesbeite for alle. Det har også vært snakk om at det har vært finneplass på Elgstøa. Kristoffer Elgstøen flyttet hit opp i 1863 fra plassen Nettopp mellom mellom Mylla og Roa. Han, og senere enken, drev plassen inntil 1916 da sønnen Magus overtok. Hans sønn igjen, Trygve, overtok i 1933, men ble avløst i 1939 av Einar Hallstrøm, gift med Klara, datter på Gjerdingen (Jæringen). I 1947 overtok Ole Sannerud fra Lunner forpaktningen. Den i sin tid kjente skiløper Asbjørn Elgstøen var herfra. Solveig og Kåre Berg var ni år på Elgstøa før de flyttet til Katnosa. I dag er det ikke fastboende på Elgstøa. Gård 25, Finnstad Ligger ved Finntjern nord for Spålen og er ryddet av finner. Johan Olsen Finnstad skal ha ryddet plassen igjen En av de siste brukerne var Petter Pedersen Finnstad.

Det er ikke fast bosetning på gården i dag Gård 26, Storflåtan Eller Dybendal, som plassen het en gang, ble bygslet av tinnen Lars Flotteren i 1655, men Ringeriksfogden kjøpte den av kongen i 1668 og solgte halvparten til Leuch to år etter. Denne Lars hadde til og med en finsk husmann, Pål Pur (Puranen?), som opprinnelig var krigsfange fra Marstrand. Det er sikkert ham Purvollen har navn etter. Saga på Dybendal ble også nedlagt i 1688 etter det nye Sagreglementet. Kristian og Marie Flåten, opprinnelig fra Svingen ved Mylla, drev Flåtan i mange år. Derette fulgte sonnen Anders. Det er fastboende på Storflåtan i dag. Gård 27, Stubbdal Var en stor setergrend da Per Finne kom dit, antagelig i 1662. [ 1668 kalles han "den bortrømte mandslager Peder Stubdal". I 1670 åra solgte kongen plassen til Ove Brockenhus, og i 1681 solgte dennes sønn, Jørgen Otto Brockenhus den til Peder Nilsen Leuch. Siden har den tilhørt Søkedalsgodset. Persløkka der oppe, har navn etter manndraperen Per Finne på 1660-tallet. Det er ikke fastboende på Stubbdal i dag.


it I,

I

'

; '..1

I .




-

.

-----=-."'-

..

B--;


P: ,

I

f<):

u-

-I'

eri

:::>'

r-:

\Il i I

I

!

I

--II

!

I

I


Gård 28, Heggelia I Finnemanntallet for 1686 nevnes en Mattis Heggeli som da hadde sittet på plassen i Il år. I 1662 hadde det sittet en Morten Finne der, men i 1672 het opppsitteren Mattis Raat. I 1723 var Heggelia matrikulert som rydningsplass i aker, men samtidig hadde for eksempel Ringeriksgården Hesselberg seter der. Seterbruket var nok langt eldre, men det er ofte temmelig uklart hvordan forholdet seter kontra rydningsplass har vært. Heggelisetra hadde vært seter i lange tider da Harald Løvenskiold kjøpte seterretten av Vaker i 1916, bygde nye hus og lot bryte opp jord så plassen kunne fø hest og 3-4 kuer. Sønnen fra Storf1åtan, Gunnar Flåten var bruker i mange år. Det er ikke fastboende på Heggelia i dag, men servering på kjøkkenet i helgene.

Gård 29, Mattisplassen Mattis Finne, sikkert han som ryddet den, drepte en annen finne i fYlla i 1671 elter en tur med trekull til Bærums Verk. Hans "quinde" som hverken talte ellerforsto norsk, møtte på tinget for ham, for Mattis hadde rømt - han ville ellers blitt henrettet. den stakkars finne kona ble sittende igjen på plassen, som fra 1678 var bygslet av finnen Sefri-Mattisen i mange år. Om Sefri fortelles et fryktelig sagn: han sultet i hjel et barn - det var ikke finnens eget, heter det - ved å stenge det inne i kjelleren eller fjøset. For mange år siden fant de også en barneskalle og noe av skjelettet i jorda der Det kunne ha tilhørt en tolvårs gutt Ved Mattisplassen skal det forøvrig være tomter etter enda et par plasser, og en bitte liten, underlig stue sto på en av dem til for ca

120 år siden. Den var falleferdig Ellebo kalte Mattisplassfolka stedet. Gård 30, Monsebråten Det var sønnen i Monsebråtan Mattis hadde drept i 1671 Denne vakre plassen ligger rett over åsen, like ned til Lomma. Finnene Per Henriksen og Mons Andersen (som den altså har navn etter) viste bygselseddel på den i 1660. Våren 1671 søkte Mons om at "Ham må bevilges sin son, som underveis fra Bærum Jærnværk aff en anden finde skal være ihielstukken, at lade begrave ved Hoele kirche som nærmest". Det er ikke fastboende på Monsebråtan og Mattisplassen i dag


‘k 5*

=:_ 1 _ 9: J__

W e!‘ m3§I_ _;_ ii____LT‘“v -_-Lki __ ____

\r It9x _

_

“________ __

_m

_“_____ v______ ___€___m _ mw________“~________u__ ___m___ ________ ‘_F__7\_ mA_m__e_$_ _

_g____u_““_*_?%__§__}a_"_#_h_“_m_‘_@__§_

=_ h”__=‘ _’ _> G _ _:__ L’, _;__ ‘G ‘_ '.‘_____ __‘___ Ll\_\_\_ )_V_ _ __

_

_‘J~_~___unv_

KL _1 V‘ /Y?7__ 4N G {XV )J/\I\ I

,\ \

)i*q__w_ _

'2%__‘_w"_m\\T__“_'_'\vA_~__‘,___‘ _

_g\_.__‘3___J__L _’_ 5__2Ahj__N\ V)__\vAK_ _

\ 3(“if

V/H )__ II $13;@;g?<

’VyM_V“’{QkK e__),__XnHm,

‘_J“_=_Ie§_”,)_\_»_Q__\T‘__~)

\_\ J / Z? ll M

ii

% h

____ "_ _

:%______ ’__ ___ _:_V__: (i____;5; % % V_

__}-_Vm_n__?__» W_Um____ __:__‘_ _d__ _‘;_W____\H _V_ _m__ >_ _

_:

inc Q

E;Lu____¢ __

UM“__\>‘_;_4 _ _ __ ( _(

L

__: Q M_( 5ZfT2? _ _y __?

M_Q_@_§“g;$5uwmgg;

_i______w%i§MMM__M:_1____A

__w_E _%:-{Q__~__a__a__§§_£’g__£__?%#§%_§_____ vgag__M_______i_____“__%

Egg _g :__6

_

% nk‘ 5% J\\\\\

£1/7:‘? __l_ ’/_:___ ,/Y H ‘k_‘_>&__ y,/ / // ’€ _ __Z _

m&\L§ ____:T__é£__w‘__r‘_ __Ww__m_:_;__ :§LA\§m\(__I 7

V

j

_‘__

lb V

____EE__

j____=______E__=_____=_____EE_E_

_

E

W___%__w_m_M€

g} :__

(___; _h_i

1__§_5: {WWW ____h'

iuuvi (M_ rm ;_?__Wv is

:“_ _

:‘__________________________

m¢_®_N_


ยง

I



Gård 31, Laskerud Ligger øst for 0rfiske. Olaves Eriksen forpaktet plassen fra 1875 til 1900 da sønnen Morten Laskerud overtok. Fra 1919 til 1928 drev Aksel Sydskogen og tra 1928 til 1936 Sigurd Sørensen. Så korn Einar lIallstrøm fra Elgstøen et par ar og John Skriden fra 1938 til 1946 Så fulgte forpakter Olaf Vestli. Det er ikke fastboende pa Laskerud i dag. Gård 32, 0rfiske Gården ligger i nordenden av Orfiskevannet, men har aldri vært i familien Løvenskiolds eie. Omkring århundreskiftet tilhørte den hoffjegermester Otto Gjerdrum som i ca 1904 sol6>te gården og de tilhørende 1600 mål skog til Jørgen Bryhn i Oslo. Han solgte igjen i 1908 til fru skipsreder T.Klavenes. Inntil sin død forpaktet Jensen fra Sandungskalven og hans hustru, som var tra Tømte, plassen Så fulgte Hjalmar Trehørningen, sønn av Ole Trehørningen. Det er ikke fastboende på selve gården i dag, men Olav og Kaisa Momyr bor i et nyere hus på gården. Gård 33, Kongsvangskog Ligger i utkanten av Nordmarka, sør for Ilarestuvannet I henhold til skjøte av 2.mai 1778 solgte Abraham Borch eiendommen Kongsvangsskaugen med underliggende husmannsplasser. nemlig Kongsvangskog, Jenserud og Mago, til høybemeldte etatsråd Anker og kom således i familien Wedel Jarlsberg og Løvenskiolds eie. Kongsvangskog har opprinnelig vært seter, og sagnet sier at her bodde "Kjerringa med staven" med mannen "kjæresten" Ola. Grunnen til visa skal være at de som hadde kuer på seteren klaget over at de fikk lite smør i forhold til melkemengden. Det kom kuer dit fra de østre bygder, til og med fra Ullensaker. Det har sikktert vært stor trafikk i sin tid, da Bvveien gikk over setra. Av forpakter kan nevnes at Ingvald Kongsvangskog drev plassen fra 1868 til 1919 da sønnen Ole Ingvaldsen overtok. I 1937 fikk Sverre Varpet fra Varpet i Hakadal forpaktningen. !lan ble avløst i 1940 av Edvard Bentestuen som drev til 1947 da Arne Hakloa ble tilsatt Det er Ikke fastboende på Kongsvangskog i dag. Gård 34, Bonna Finnes første gang nevnt i 1814 og kalles da "Kullebundene ved Bjørnsjøen' Kullet fra dem ble kjørt ned til Jernhammeren ved Maridalsvannet eller over Bjørnsjøen via "Kolaveitangen" over Finnerud til Fossum eller Bærums Jernverk. Festeseddel på Bonna fikk Christian IIalvorsen Gulen i 1816. Hans Iversen hadde plassen fra 1858-91 Senere Kaspar Hansen girt med Hanna, Hans Nersens datter. Deretter fulgte Kaspers sønn, Hans. På Bannas grunn har Skiforeningen oppført Kikutstua. I 1936 ble tett ved Bonna. midt i ","ordmarka, reist en bautastein for godseier Harald Løvenskiold, til takk for velvilje mot alle som ferdes i skogene om Oslo. Det er fastboende på Banna i dag





x I

::r orj..

i'i o:

:z

2Q

tO

C C

O


Gård, 35, Gjerdingen (Jæringen) Plassen har navn etter det store vannet den ligger ved. Betydningen av navnet er ukjent. ] 723 ble den benyttet av gårdene Hjellums og Rønneruds oppsittere. Lars Christensen læringen solgte plassen som lå i levnaker - nå i Lunner - til Hiort og Anker (Nordmarksgodset) Senere er den fraskilt dette i det Løvenskiold solgte eiendommen som er på 60 mål til dir G Xallevig i ] 920. Plassen ble forpaktet av 1\ Iathilde l æringen hvis familie har drevet den i over 100 år Moren, Oline, som døde i ] 942. 75 år gammel, var født på læringen. Gam]e Hans som døde i ]946, 86 år ganunel, hadde hele sitt liv slitt på plassen og i skogen De forsøkte derfor før krigen å få kjøpt plassen etter jordloven, men saken som gikk helt til Høyesterett ble forkastet under okkupasjonen. En finne, Lars Paulssønn, bygslet i sin tid en plass "Gemingen"av fogden Det må sannsynligvis være læringen og Oppmålingens nyeste kart har nå fastsatt navnet som Gjerdingen Gamle Hans kunne også fortelle at plassen en gang ble kalt inngjerdingen. Det er ikke tastboende på gården i dag.

Gård 36, Bjørnholt Ligger ved sørenden av 8jørnsjøen. Her må i gamle dager ha vært meget bjørn etter navnet å dømme. Bjomelia på vestsiden av elva er et vilt distrikt, nå mest tilhold for elg 8jømholt er ingen gammel plass. Den nevnes først i ] 800, da Simen Pedersen Bjørnholt var med på en deleoppgang. Plassen ligger i den del av Nordmarka som i gammel ud het Abbedskog, nå Kamphallg Skog (8400 mål) og GåsIlIngen Skog (7200 mål) Ola Olsen Storskogen fra Myllakanten var bruker til 1880. Etter ham kom Gustav Børgesen til 1921. Så fulgte hans sønn Birger Bjømholt, gift med Gina Bonna. På 8jømholt er det også skole. Det er fastboende i grenda Bjømholt i dag.

Gård 37. Lørenskog lohan Garman ervervet i ]648 et stykke skog til bruker Hans Loren På denne tid var det vel seter på Lørenskog (nær Movatn stasjon), for senere, feks. i 1760, ble plassen kalt «Loren Sæter Plads». Fra 1648, kanskje før, var Lørenskog en av de seks sammenhengende skogene som utgjorde det egentlige Nordmarka. således i 1723 da det er en del av "Peder Grøns Skov" med en oppsitter. Brukere l den senere tid har vært Ole Lørenskog, deretter Anton Lørenskog og hans sønn Olaf Det er fastboende på Lørenskog i dag



,.:.L

\

,..,;:0

r;-I

::r-! 0-:

... .;:::

00:

\,

f--i --.J' O

:rI

:z!

rl'

;:;ai

I I

I

!

I I

Q

,-

I

I

i I

,

I I !

.... :c; .c

E I:l

!

\

f)

.....

II ;

;

"

I I ,


-

n

__

=---__ 15, H.


Gård 38. Ullevålseter første gang denne seteren er nevnt var i 1723 og det er en seter under Lllevål Gård. Men Ullevål kan ha hatt seter der i uminelige tider. Den lå i almenningen [ 1737 forteller von Langen at Ullevål hadde en husmannsplass i skogen sin hvor det for noen år siden var blitt brent bråte. Omtrent år 1730 må altså seteren ha gått over til plass og fatt fast bosittende bruker. Om husene på plassen opplyses i 1794: "I denne Ullevolds Skav tlndes en Plads som kaldes Ullevold Sæter. hvorpå tlndes nagle gamle og forfaldne Bygninger, som ikke engang staar til at reparere, hvorefter man nu har begynt at bygge en ny Huusmands Stue" Det var dette nye "huus" som ble revet i 1900. Da ble den bygningen satt opp som forst ble utvidet i 1927 (den første peisestua) etter at Oslo kommune hadde kjøpt skogen 1922. Og så i 1935 ble tilbygd annen etasje og den største peisestua. Paul Pettersen, som var skogfullmektig i kommuneskogene drev plassen og bevertningsstedet siden kommunen kjøpte skogen. Både han og hans kone var ti-a Maridalen, henholdsvis fra Haugermosen og Vestby Deres sønn er den kjente skihopper Reidar Otto Ullevålseter som driver stedet i dag.

Gård 39, Slaktern Ligger dels i Tangen Skogstykke som tilhører Blinderen Men Slakteren kan ikke være det samme som Blinderen seter. Navnet Slakteren skal komme av at den første brukeren var slakter i Sørkedalen. fra 1775 vrimler det av folk på Slakteren. 1 1794 finner vi Slakterløkken og Slakterbråten, og i 180 l bodde det hele 10 mennesker der. I 1823 fikk Erik Nielsen og Arne Arnesen på Blindern kontrakt på plassen Slagteren i Svartorskagen under garden Blindern i Akers Sogn. Ennå den dag i dag betaler brukeren av Slakteren avgift til Blindern Hovedgård Fjerde generasjon var de kjente skihoppere Leif og Haakon Slakteren, deres bror Erik ble skutt av tyskerne i en stue nedenfor Slakteren i 1944 for sin innsats i Hjemmefronten

Gård 40. Kamphaug Det gamle navnet er Ahbedskog, en av de seks skogene i det egentlige Nordmarka som i mange hundre år har hort sammen. Navnet viser at stedet har vært geistlig gods i den katolske tiden, rimeligvis har det ligget under Hovedøya Kloster, som drev utførsel av trelast allerede i begynnelsen av det 13 århundre. På Kamphaug har det nok tidlig vært fastboende folk. I 1670 nevnes i kirkeboka "Niels Kamphøss" barn. I 1723 var dette husmannsplass med en hest, lire storfe og åtte geiter. Kamphaug Sag var en tid navn på hele det store Nordmarksgodset. Sagen lå i enden (nordre) av Skjærsjøen Da Ancher og Hiort hadde kjøpt godset, ble sagen med kongens tillatelse Hyttet til Nygård i Nydalen ved Akerselva. Til 1936 brukte Johan Hverven plassen Han kom fra Hakkloa i 1919 og de kjente skiløperne Andreas og Rolf Hverven er hans sønner Hans Sørby fra Fyllingen overtok Kamphaug i 1936, men drev plassen bare til 1943 da den ble overtatt av Anton Pram. l 1948 ble det igjen et skifte idet forpaktningskontrakten gikk over til Hans Løkken som kom fra øst Hakloa. I dag er gården revet ettersom hovedhus brant for en del år siden. Bare grønne voller minner om det som engang var



I

r

I I ,

I I I

'I

II

i,

I,

I

!\

I

. i \

I

I J

I

\

/ i

!

!

(

I l

I



ARSMØTEINNKALLELSE Til medlemmene, innkalling til årsmøte 1995. Tid: 30. november kl. 19.00. Sted: Maridalen Velhus, krysset KasaveienlMaridalsveien. Markakoret underholder Il Forslag til dagsorden på årsmøtret: l. Valg av dirigent og referent

2. Godkjenning av innkalling 3. Godkjenning av dagsorden 4. Årsberetning

5. Regnskap 6. Innkomne forslag

7. Fastsettelse av kontingent for 1995 8. Valg

Ul Servering av kaffe og kaker. Tor 0ystens Olsen viser lysbilder fra Maridalen. Salgsutstilling: 40 tegninger av gårder i Maridalen ved Tom Stensaker. Hilsninger

Vel møtt, hilsen styret.


ÅRSMELDING 1995 l. Styret i 1995

Leder Tor Øystein Olsen Grefsenvn. 66 0487 Oslo Kasserer Ronny Melle Sørbråtvn 23 0891 Oslo Sekretær Øivind Øiestad Nedre Stabburvn 6 B 0873 Oslo Styremedlem Sten Yngve Solberg Ammerudgrenda 172 0960 Oslo Styremedlem Reidar Otto Ullevålseter Ullevålseter, Nordmarka 0890 Oslo Styremedlem Olav Bergenhus Bakken Greveveien 40 0891 Oslo Styremedlem Jens Erik Skjerven Lofotgt. l 0458 Oslo Varamedlem Hanne Berg Løvenskioldsgt. 19 B 0260 Oslo Varamedlem Morten Kjeldsen Bennechesgt. 2 0169 Oslo Varamedlem Ole Svendsen Nordmarksvn. 10 0890 Oslo Varamedlem Grethe Wiens Nordbergvn. 25 0875 Oslo 2. Andre tillitsverv Revisor for Maridalens Venner er Britt Brodin og Ingvar Hestdalen. Valgkomiteen består av Ivar Bakke, Anne Hestdalen og Johan Stang. 3. Hovedoppgaver for foreningen dette år Naturvernåret 1995 ble markert gjennom store fellesarrangementer 21. mai· Tur Greveveien - Ankerveien og Blomsterengtur Blankvansområdet 18. Juni. Kirkens lODD-års jubileum ble feiret 2 pinsedag på Kirkeruinen Olsok-stevne på ruinen er også blitt en tradisjon


4. Styret Det er avholdt 6 styremøter dette året.

5. Maridalsspillet Spellaget i BUL framførte et utdrag av Kirkebyggeren av Carl Fredrik Engelstad 2. pinsedag og på Olsok. Instruktør var Edvard Myska. Statister og hester fra dalen deltok.

6. Naturvernåret 1995 Bavaring av biologisk mangfold og allemannsretten

a) Greveveien - Ankerveien 21. mai Oslo og Omegn Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, Maridalens Venner, Bærumsmarkas Venner, Akershus Bondelag og Norges KFUK-speidere gikk sammen om en felles tur langs Greveveien og Ankerveien. Tor Øystein Olsen og Olav Bergenhus guidet henholdsvis fra Hakadal Verk og fra Sandermosen stasjon og til Hammeren. Tor Øystein Olsen markedsførte arrangementet gjenom en helside i Aftenposten fredagen før. b) Blomsterengtur Blankvannsområdet 18. juni Akershus Bondelag, Skiforeningen, Oslo og Omegn Turistforening, Fylkesmannens miljøavdeling og Maridalens Venner viste de flotte blomsterengene på Blankvannsbråten, Slakteren og Svartor i øsende regnvær. Turleder var Tor Øystein Olsen. 7. Kirkens IOOO-års jubileum 2.pinsedag Vestre Aker prosti, Maridalen Menighetsråd og Maridalens Venner samarbeidet igjen om en flott markering av 2. pinsedag. Det var jubileumsgudstjeneste med nattverd der Berge Furre var predikant. Blåsere fra Oslo Filharmoniske Orkester sammen ved Vestre Aker kirkekor under ledelse av Karsten Ærø. Spellaget i BUL framførte utdrag av Kirkebyggeren av Carl Fredrik Engelstad. KulturPUNKTET Sandermosen stasjon serverte og Tor Øystein Olsen ledet rusletur forbi Øvre Kirkeby mot Greveveien til Maridalen kapell og Ødegården. 600 deltok på jubileet. Akersposten lagde en helside før og etter pinsa.

8. Olsok Olsokstevne på Kirkeruinen er blitt en tradisjon med røtter fra 30-åra. I år samarbeidet Nordberg og Maridalen menigheter, Aker og Oslo Bondelag, Spellaget i BUL og Maridalens Venner. Vi kombinerte folkelig kultur med folkeopplysning og gudstjeneste. Det var presentasjon av folkeinstrumenter, allsang, trekkspill og raking av slåtteenga. Dette

ble ledet av Hans Petter Hansen og Ole Svendsen. Sogneprest Jørgen Karlsen ledet gudstjenesten.


Sandemoesen stasjon serverte og Spellaget i BUL framførte utdrag av Kirkebyggeren. Tor Øystein Olsen fortalte om biologisk mangfold i kulturbetinga natur. Ivar Bakke fra Skjerven gård stilte med hester og høyvogn og ledet rakingen av den nyslåtte enga. 350 deltok. Aftenposten presenterte Maridalsspillet på førstesida før Olsok og Arbeiderbladet viet både baksida i bilaget og hovedavisa til Maridalens Venner og Sandermosen stasjon før Olsok. Akersposten hadde fint fargebildeoppslag på førstesida før Olsok.

9. Tur langs gamle Nordmarksvei til Kikutstua 16.-17. september Kikutstua og Maridalens Venner samarbeidet om en rusletur langs gamle ferdselsveier fra Maridalen skole via Kamphaug, Gåslungen, nyoppdaget gammel vei over Myrtjernhøgda til Kikutstua mlmiddag og overnattiang Søndag gikk turen via Fyllingen gård over Glåmene mot Blankvannsbråten til Frognersetra 2-+ deltok til Kikut og vi brukte verdens eldste skikart fra 1890 som vieviser. Tor Øystein Olsen ledet turen.

10. Samarbeid med offentlige institusjoner \1aridalens Venner legger vekt på å ha et godt samarbeid med Skogvesenet. Byantiharen, Miljøetaten, Vannverket. Fylkesmannens miljøavdeling, Byrådsavdelingene for kultur og byutvikling og miljø og samferdsel Yl har vært i fellesmøter hos Byantikvaren og i

\lartinhvtta, befaringer med ByantiKYaren i Maridalen og med fylke5mannens miljøavdeling på Slåttemyra

Il. Skjødsel i dalen Maridalens Venner har tatt ansvar for å slå, rydde og rake tre områder i dalen Låkeberget ble slått fra 3 juli Blomsterbildet i enga er i ferd med å nærme seg ei fullgod blomstereng, særlig om forsommeren Enga er blitt ryddet og slått siden 1993 Den har vært gjengrodd siden 1967. Området rundt Kirkeruinen ble slått i forbindelse med Olsok for tredje år på rad. Den er i ferd med å bli ei landskjent perle aven eng! "iRK og t1ere reklametllmgrupper har filmet enga. Enga har et utrolig fargespill som endrer seg vakkert fra uke til uke fra apnl til oktober. Det verna kulturminnet opplever en helhet og vi venter bare spent på at Skogvesenet skal fjerne den skjemmende granskogen mot vannet. Engene rundt Maridalen kapell ble ryddet og slått for første gang i år. 1 slått var fra 26. juni og 2. slått fra 24. august. Vi er spente på resultatet neste vår og sommer l Ellers har kulturlandskapsgruppa hos Naturvernforbundet etter initiativ fra Maridalens Venner tatt tilsvarende ansvar for gjengrodd beitemark bak Øvre Kirkeby Skogvesenet har fjernet tilplantet granskog flere steder i dalen. Vi ser fram til beitende dyr på disse områdene til neste sommer 71


12. MartinhyUa 25. april fikk Maridalens Venner nøkkel til Martin Tranrnæls hytte bak Vaggestein gård i Maridalen Vi har skrevet kontrakt med Oslo Arbeiderparti. Alle styremøtene og fellesmøtene med andre organisasjoner og det offentlige er på hytta. Vi ønsker at hytta skal være «Martin Tranrnæls hytte» og ønsker å verne om hans kulturelle spor i dalen. 13. Scenen på Kirkeruinen 28. april 1995 sendte Byantikvaren i Oslo et brev til Maridalens Venner med melding om at sceneanlegget måtte fjernes når sesongens arrangementer var ferdige. På et møte på Martinhytta 12. september ble det avtalt at Maridalens Venner og Skogvesenet i samarbeid skulle fjerne scenen I framtida må vi leie sammenleggbar scene. Ruinen er dessverre skadet av fuktighet og frostsprengning. Nordberg menighet og Byrådsavdelingen for kultur og byutvikling var også tilstede på møtet på Martinhytta. 14. Andre arrangementer 21 februar viste lederen lysbilder under årsmøtet til Grefsen-, Kjelsås-, Nydalen historielag. 16. mars var vi gjester under årsmøtet til Akershus Bondelag. 29. mars viste lederen lysbilder under årsmøtet til Bærumsmarkas Venner. 14. mai var lederen guide for Akerselvas Venner fra Movann stasjon til Frysja. 17juni foredro lederen om slåttenger på Liggeren og inspirerte til slått av engene.

25. juni var lederen guide for Lillomarkas Venner fra Sandermosen stasjon til Sørskogen, Nordskogen og Kolåbonn. 10 september holdt lederen et foredrag for Fortidsminneforeningen på Bjørnholt. IS. oktober holdt lederen et foredrag på Kobberhaughytta om kulturarven i Marka for Oslo og Omegn Turistforening. 26. oktober viste lederen lysbilder under årsmøtet til Aker og Oslo Bondelag



PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET I MARIDALENS VENNER 1994 Arsmøtet i Maridalens Venner ble holdt l desember i Maridalens Velhus Tor Øystein Olsen åpnet møtet. Geir Erik Berge ble valgt til ordstyrer og Øivind Øiestad til referent l. Godkjenning av innkallingen

Innkallingen til årsmøtet og dagsorden ble godkent 2. Årsberetning for Maridalens Venner Geir E. Berge gikk gjennom årsberetningen i Maridalens Venner. Viktige arrangementer var feiring av 2. pinsedag og Olsok med godt presseoppslag. Godt samarbeid med Markakulturen Rusletur på gamle ferdselsveier gjennom Nordmarka til Maridalen og 17 mai-tog fra Hammeren til Kikut Skjødsel av dalen med slått og raking. Nytt kulturpunkt i Sandermosen stasjon. Samarbeid med Grefsen og Maridalen skoler om utforming av undervismng i skolene. 3. Regnskap Kasserer Ronny Mellc gjcnnomgikk regnskapet for Maridalens Venner. Regnskapet ble godkjent av revisorene

4. Innkomne forslag Ingen innkOlTllle

forslag.

5. Kontingent Ingen forandring av kontingenten.

Kr 50.- for enkeltmedlem Kr 100,- for organisasjoner 6. Valg

Leder av valgkomiteen Ivar Bakke la fram valgkomiteens forslag Valgkomiteen foreslo at Maridalens Venner skulle få følgende sammensetting -

Tor Øystein Olsen, leder Sten Y Solberg Ronny Melle Øivind Øiestad

ikke på valg

« « «


Nye styremedlemmer - Jens Erik Skjerven - Olav Bergenhus - Reidar Otto Ullevålseter

valgt for 2 år «

«

Vara: - Grethe Wiens - Hanne Berg - Ole Svendsen - Morten Tjeldsen

velges for l år «

« «

Valgkomite - Ivar Bakke - Anne Hestdalen - Johan Stang Revisorer: - Britt Brodin - Ingvar Hestdalen Tor Øystein Olsen takket Inger Johanne Kasa og Tore Brodin for innsatsen som revisorer gjennom mange år. De ble overrakt en bok hver om Bondelandet skrevet av Aina Edelmann med forord av Kong Harald V, som formannen refererte tra. Tor Øystein Olsen takket også styremedlemmene Inger Thaugland, Anne Hestdalen og Geir E. Berge for godt arbeide. Markakoret underholdt. Ole Svendsen fortalte om Maridalen i gamle dager

I desember 1994, Øivind Øiestad, referent


x

l j

I j I

J

::ro--

o

.c....

lf\

":::>

::r:

z

:J

:!:" 0:-

l/)

f2

:z

=

D

1

}

ii2 o::

:c.


MARIDALENS vBH1'ilBk 1994. REGNSKAPSÅRET 30.0KTOBER 1993 -

5.NOVEMBER 1994.

INN'I'KK'rER

Kontingenter 93 Kontingenter 94 Kontingenter 95 Salg Nordisk tidsskrift Renter div Bank og Postgiro

Kr. 28.550,Kr. 29.480,Kr. 90,Kr. 2.988,50 Kr. 2.586.95 Kr. 26.159.37 Kr. 13.840.20 Kr. 3.450.Kr. 5.245,Kr. 1.357,__ 1.586,Kr.

Årsskrift porto, rekvisita, Medl. service Gaver, blomster o.l Bidrag, støtte Møter og tilstelninger Utstyr/diverse Sum Overskudd

1993/94

Sum

Kr. 63.695,45

Kr. 51.637.57 Kr, 12.057.88

Kr. 63.695,45

Kr. 63.695,45

Spesifikasjon av beholdning:

30/10-93

5/11-94

Kasse Postgiro Postsparebanken Kreditkassen Sparebanken Nor

Kr. 1.698,10 Kr. 5.719,10 Kr. 366,53 Kr. 142,45 Kr. 36.257,56

605.10 Kr. Kr. 29.538,98 Kr. 145.98 Kr. Kr. 25.951,56

Sum Beholdning

Kr. 44.183,74

Kr. 56.241,62

'7',

Maridalen 15/11-1994

l<.--r; 'Iv

.

ht/.:J d:. L

rv.'Lv

.2//1- 9'1.


C-post Returadresse cio Tor Ă˜ystein Olsen : Grefsenvn. 66 i 0487 Oslo

I

(f( \J

Fagervano

I I

I I lI

I

\\


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.