Maridalens Venner - Årsskrift 1984 by WebPress

SVARTTROST

Jeg

fra

lytter

til

en sang

tretopp jeg ikke kan se.

Fzrst nzlende strofer, en lazarus i vĂŠkningstimen, siden prektig fleytende et tungsindig halleluja. Skogens omriss tegner seg usynlig. Forundret faler jeg mitt eget hjerte.

meg hjemme

Harald Sverdrup Fra samlingen "Grwnn kalender", 1974

Maridalen 1985-84. Referanseangivelsez Maridalens Venners Arsskrift 1985-84. PubliseringsĂŠrz 1984. Utgiver: Maridalens Venner.

Ansvarlig redaktzr:

Viggo Ree.

Omslagsbildez

Twmte

Reinholdt).

Maridalen, 1984.

(Foto:

Sheldon

INNHOLD ............................................ .. ............................... til ............................ Botanikken i Maridalen ............................... Skogsdriften i Maridalen sett i relasjon til dyrelivet og naturvernet ........................ Arsmelding 1985 ...................................... Regnskapsoversikt .................................... Orientering medlemskontingenten .......-........... Forord

ystein Moe en av Maridalens siste originaler ...... Skifabrikk i Maridalen Orientering - Qkende aktivitet i Maridalen ........... Pi oppdagerferd Tzmte Maridalsveien Oslos nye idrettsbane ................ —

—

til

takk Harald Sverdrup for tillatelse svarttr0st—dikt pé annen omslagsside.

_1_

til

gjengi

18 25

48 51

61 65

hans

is‘/L’,

Q;i;»-

| /L /0

'1 ':\\' \;' ~

’

¢“ii!

Ht,

niaih

@.,,.-

/' ;=

Marzda/ens mzer MARIDALEN

; ‘

' ..

1‘

3?-="

if?»

--—3_.__

°s‘°*

;»_1~i>,"]"1]!!*;“=:§§'1!i} ¢'_;_=_.|| |'| _Q__-

Formannen har

n‘

, 1;-n'|

J‘:

Postgir0:2084697 Chr. Bank og Kxeditkasse

60802003326

.»

_|-I

ordet:

Et nytt ér har gétt ogsé for Maridalens Venner. I styret har det vwrt store utskiftninger, og tre av de erfarne og styremedlemmene har gétt ut. Nye mennesker kommer setter sitt preg pé foreningens drift. Det inspirerende ved arbeidet er imidlertid at man kan samle seg om det felles mél, nemlig é bevare dalen med sin swregne karakter.

til

allikevel ikke til é komme utenom at forandringene inntreffer ogsé i Maridalen. Nesten umerkelig skjer en gradvis prosess pé sé mange felter. Dalen betyr etter hvert mer og mer som rekreasjons- og friluftsomréde for Oslos befolkning. Det er derfor viktig at man er klar over alle Det er

de tilsynelatende umerkelige forandringene som skjer. Det har éret som gikk ikke vwrt noen store merkesaker for foreningen, men de smé hendelsene og det okende presset pé at vi né, kanskje stzrre grad dalen gjwr samlet sitt enn tidligere, mé vare ekstra oppmerksomme pé eventuelle negative faktorer tilknytning utviklingen dalen.

til

For Oslo kommunes skoger har vi en flerbruksplan vedtatt av de folkevalgte byen. Dessverre er det deler av denne forsamt lzpet av de siste érene, bl.a. planen som er hensynet dyrelivet. Mélsettingen er é legge forholdene rette for et allsidig dyreliv, men faktum er at den moderne skogsdriften har fart at f.eks. flere fugle—

til

blitt

til

_2_

arter er forsvunnet fra Maridalen. Det er derfor av stor betydning é vmre pé vakt kontinuerlig, slik at vi ikke skal oppleve at dalens egenart og verdifulle natur i for stor grad skifter karakter. Miljzverndepartementet har for en tid tilbake bedt Oslo kommune om é utarbeide en verneplan for hele Maridalen. Foreningen fzlger derfor meget spent med pé utviklingen i forbindelse med dette meget

arbeidet.

érsskriftet har motiv fra Tzmte. bl.a. veien til denne plassen inne i Maridalen, har forfatteren kommet over mye nytt og verdifullt materiale. Dette minner en pé at det fortsatt er mye uplzyet mark i dalen ogsé i historisk sammenheng. Vi vil Omslagsbildet pé dette

artikkel

eventuelt sitter inne dette de kommende fotografier, kopiering etc. vil

derfor oppfordre de av leserne interessant stoff, é bidra

med

érsskrifter. Utgifter

bli

til

dekket av foreningen.

som

til

med

Lykke

til!

tidligere Dette heftet er senere ute hos medlemmene enn ér, noe som bl.a. skyldes poststreik cg sykeopphold for redaktmren. Vi héper imidlertid at vére medlemmer ikke har ventet for lenge, og znsker dere alle en riktig god sommer béde Maridalen og ellers.

i/&Wz@__, Formann

_3_

Qystein Moe originaler

—

en av Maridalens siste

Av Viggo Ree

tids maskinmessige nd ruller ogsé inn over Maridalen. Kanskje ikke sé veldig fort, men de jevne drypp den langvarige teknifiserte prosess forvandler béde menneskene og naturen med ubznnhzrlig makt. Kjente og kjmre steder skifter karakter, og nye mennesker tar over. Tilbake er mlnnene om den urmrte skogen, det fredfulle vannet og menneskene som tilhmrte et miljm som aldri vil komme tilbake. Eystein Moe var en person fra den Maridal vi umulig kan fé oppleve igjen. Med ham forsvant noe av det gamle og swregne dalen. Jeg traff ham samme dag jeg flyttet bygden, den 4. januar 1975. Han sto med krum rygg og spadde nyfallen snz ved sin stue pé Knatten. Senere mzttes vi mang en gang pé stedet eller ute marken.

Den moderne

til

Fer

Moe

flyttet

til Kasa—eiendommen hadde han og familien til

Maridalen. De kom fzrst Glitrehaug (ikke Glitreheiml) eller Halvorshytta fra Askim 1929. Hzsten 1944 slo familien seg ned pd Sagbakken. Stedet er kalt Turterbekken, men det korrekte navnet har sammenheng med en sag som en gang lé nede bekken. Ti ér senere ble velhuset familiens 9 1952, ble telefonsentralen szr ér. To r tidligere, hjem for Kasa bygget, og Moe var en av de som deltok i dette arbeidet Mens Moe—familien bodde pé Vellet drev de kiosk pé stedet fram 1965. Etter et ér pi Korsvoll flyttet sé Moe med sin hustru Maridalen. Her pd Knatten ble Thora sommeren 1964 tilbake Moe enkemann 1968, og han levet resten av sitt liv den lille stuen pé Kasa. Mesteparten av sitt voksne liv arbeidet Moe som bygnings— arbeider. Han var imidlertid med pé mange slags jobber, og var for eksempel engasjert pé Skjervensaga med bl.a. skogsarbeid under krigen. De to siste érene far pensjonen arbeidet han pé nybygget Standard te1efon- og kabelfabrikk og pé sykehusbodd

flere steder

til

_4_

bygningen ved tannlegeheyskolen pd Vinderen. Utenom arbeidet syslet Moe med flere slags hobbyvirksomheter, og tok bl.a. en rekke kurs, f.eks. matematikk. Han hadde flere ér verv, ofte som sekretwr Maridalens velforening. I yngre dager drev han med miniatyrskyting, og vent endel pokaler. Som den dyrevenn han var bedrev han imidlertid aldri jakt. En takk datteren Haldis og sennen Ragnar som har bidratt med disse opplysningene. Mine egne meter med Moe refererer seg som nevnt hens siste leveér pd Knatten. Her levet han et enslig og enkelt liv den vesle skoghytten, og bar etter hvert tydelig preg av det. Moe var en gammel sliter, en representant for en generasjon som hadde vmrt igjennom av hvert. Dette kom klart uttrykk en gang han skulle tippe hvor gammel jeg var. Han bommet med hele 9 ér overkant, og da han herte det riktige érstallet, kom det spontant med hes rest:

tillits-

til

litt

til

javlige ér foran deg dal". tilbaketrukne og anonyme tilvarelsen pé Knatten bevirket ikke akkurat at Moe ble noen swrlig framtredende figur bygdebildet. Men mange vil sikkert huske ham fra den "A, da har du mange Den

til

To bildera hasten 1952, da den nye telefonsentralen iMaridalen ble oppfnrt. Zystein Moe med buhunden Sonja, mens han pd jbtograet til hayre stzir sammen med Edgar Rognlien. (Foto: Ragnar Moe).

_5_

0)/stein Moe fotografert vinteren I955/56 pd Vellet i Maridalen. (Foto: Per Hjortebakk).

ryggsekk entret Rugda for é handle mat. Maridalsbussen eller ruslet opp Moe var unektelig spesiell, ikke minst pé grunn av hans karak— teristiske utseende. I unge ér fikli han en bruskdannelse venstre kinn etter at han ble sparket av en hest. Han mistet etter hvert synet pé ene wyet, og nér han med épen munn nesten lydlzst kom tuslende pé de smé stiene den tette og storvokste Kasaskogen, minnet han mest om en mystisk skikkelse fra en forgangen eventyrverden. Med sin hese rest og ofte utydelige gang da nan med krum

holdning, Sixpence

til

tale

kunne han

fort sette

stokker

rett

folk

som

litt

ikke kjente

ham,

tilbakeholdne bygden var nok som det var og ungene og skeptiske nér Moe dukket opp. For de barna som kjente ham vanket det imidlertid jevnlig en sjokolade eller annen

til

godbit.

_5_

litt

til

Moes livsrytme var streng, og prinsippene holdt han det nesten irritable for sine medmennesker. Det var for ekeempel komplett umulig a invitere han over pa middag eller en kopp kaffe. Sin egen dor sto imidlertid alltid apen, og han likte godt selskap over et glass ml eller en kakebit. Hans faste plass ved det szrvendte vinduet pa Knatten bar preg av et menneske med enkel livsfzrsel og ordnede forhold. Han rmkte jevnt, og tobakk og papir la alltid pa den faste plass pa bordet. Her sto ogsa en gammel kikkert som han daglig brukte for a kontrollere hvem som tok eller kom med bussen. Til enhver tid visste han om det hadde vmrt besek hvis man selv hadde vart borte fra stedet, og han kom ofte over for a meddele hvem som hadde kommet tomt hus. Presis klokken fire hver morgen var Moe oppe for a fyre ovnen. Han spiste frokost en halv time senere, middag klokken tolv, kvelds klokken sytten og to timer senere var han alt seng. Tirsdag og torsdag var faste handledager. Det bar ned byen med O9â&#x20AC;&#x201D;bussen, og alltid hjem kl. 12. Tirsdagene kjzpte nan vesentlig suppekjett, flesk, byggryn, erter, poteter og palegg, mens han torsdagene skaffet seg brad og el. Han laget stand store gryter som varte dagevis, og foret etterpa reven med beinrestene. Jevnlig kjepte han ogsa inn medisterâ&#x20AC;&#x201D; kaker som han la ut mikkel, og han foret hele vintersesongen gjennom smafuglene og spettene med spekk og brzdrester. Nar man kom pa besak Knatten matte man alltid gi lyd om hvem det var som knakket pa dzren. Deretter var det et styr med laser og dobble darer far man kunne sette foten innenfor. Arsaken var at han jevnlig var blitt oppsekt av enkelte ungdommer, som bade hadde gjort innbrudd og stjalet utstyr fra tunet. Moe ble etter hvert livredd for disse menneskene, som ofte var pavirket av rusmidler. Han hadde derfor bestandig bade mks og en kmlle rett innenfor dwren, men heldigvis slapp han a bruke disse. En av ungdommene hadde dessuten pa en eller annen mate skaffet seg en nmkkel som gikk inngangsdzren. Dette fmrte at det rett som det var forsvant saker og ting inne huset, bl.a. penger. Av denne grunn hadde Moe alltid minst

til

_7_

5000 Kroner innsydd

fikk

datteren Haldis,

skjorten.

En dag han hadde

beszk av

atter

Knatten

en gang beszk av personen med nekkelen. Moe var pa vei ned postkassen for e hente avisen da en nzkkel ble satt lasen. Vedkommende oppdaget raskt at dmren ikke var last og braste inn pa kjzkkenet. Her

til

havnet han omtrent pé fanget Haldis, hvor han temmelig perpleks przvde é forklare at han var kommet for a lane fyr—

stikkerl

lidenskapelige hobby, eller rettere sagt livsstil, var veden. Han fryktet konstant for at skjulet skulle bli tomt, og holdt pa med vedsanking fra snzen gikk om varen den atter kom pa senhmsten. Resultatet var at nan la flere ar foran sKjemaet, og vedlageret strakk seg som regel langt utenfor boden. Nar man gikk tur i Kasaskogen kunne man rett som det var here Moes

til

lyden

fra

Moes

rolige

systematiske handsaging.

Plutselig

kunne han dukke opp med en stokk over skulderen, og med sterk rygg og ste kurs fraktet han langsomt den ene bzren etter den andre tunet pa Knatten. Denne jevnlige fysiske aktiviteten gjorde at Moe holdt seg overraskende godt. Mot elutten av l97O-arene begynte Moe e fa noen sma hjerne— drypp. Han kunne da liggende mange timer fer han klarte a karre seg opp sengen eller kom hektene igjen. Heldigvis fulgte ingen lammelser med, og han var snart tilbake gammel gjenge. En kald og sur hestdag slutten av august 1979 var ikke Moe pa plass stuen pa Knatten. Deren var apen, og med kjennskap hans faste dzgnrytme indikerte det klart at noe

til

bli

til

som det skulle. De nermeste naboene samlet seg og belete omkring i Kasaskogen. Senere kom medlemmer av familien til, men selv om swksomradet ble utvidet, var det ingen Moe a finne. Etter hvert begynte vi é skjznne at noe alvorlig

ikke var gynte a

sannsynligvis hadde inntruffet. silende regnvar ble Neete dag ble politiet tilkalt, og hele terrenget pa og rundt Kasa-eiendommen systematisk underszkt. Hunder ble ogsa satt inn letingen, men Moe var og ble borte. Den etterfzlgende dag var ogsa resultatles, Varet var fortsatt darlig med 4-5 plussgrader, og regnet stremmet fortsatt ned. Den fjerde dagen var omtrent alle sikre pa at dersom Moe

igi

1%“ 1"

,;//

s/y‘

1’

/ 1%

/K /|‘

/1*‘

j/'

’

‘

'11

'1/1////‘

//W1/1/111 1'

1,1

111

1111111

-"/7 / ’, M11////%"‘“/'“/1/1//'/‘V '11’;1"’;'1"1"

1'11

/1/21,/:1 /;:/17’//// /" ‘F1’? 211/

111

W 411%’

[)3/77,/,’/1/,1v‘1I/1,

{

'11.

1/,,

11,

/////W

’:'

IA 1:1} /1

;

/'\

V1/1"

:,1"1‘1

'77 /1”? 1'1'1,",;’/;|'

Ivy

1'1,

////

//‘11',.;’{/1/‘///‘/'/.‘(/,%

11 \/1/,,¢"11’ 1

111/11;1"‘%/1'/’~/'111’1//

// ’/-’1/

,1/9 1/ 4‘-fa

Z /

1'11/’//1"1‘1,///1% I

1/}///1/1

-'7"

, l

/A1

'//

1/-'.

" /M;

5/11'1'11'1,'1’;1{f/1§1‘/1;'Z'1

' / 4 1

/'/

11j/1,///

11,11,111;

/ 1;

I111

1,1;/L1,

/1’

I I1/ 1///'Fl

1,1;////Z31

1/,1»,///;',1,§/él//1

"111/1 1/

1;1j;1_1_”";/

111*

311"-/1”/111'1’1,1 1

/1 '1/

1"/1/I/”I / ' I ’; /15//:9;

-1

1W’/.1

11/11?

V‘,

; / / / ;,1$//1v/1',’1:/41?; f111'~1f71v11111"l¢(Z§’%I

/’/4/I///if//(1///‘ .1‘ / ,'/I’,/11 ///:11/V//1i 1,71,‘

1‘/1;;

1'/J"/V

1/ 1";1

1111?"?

=17

/V1/” 0/

/[1//1' " /1111

11, I

//Z/W4

"1,///'1

/1111,’114”/111»11111111"'/1/11:1 11~11111/111)1),;’1§:/111111,// 1‘/1/1-,1-' Z11

/!A’:/'////4//fylua:/;: 1'/*’11/1'/4/>"11.4’1A"v//W113 ’ 1' 11’

l’

11'

(-”’///

‘,1 " "7117 , 4

1?:/"' 11"! '1'-//'1.’ 111"1‘>?’*'//14%

1'1”!

1"/,1

11511111/1111’/97¢

/‘

'1’ ’/fl11’¢’11"1"i§’/1"11‘/ 11111 11/1,111;1W1¢1,§111;111<W,111111111% . 1» .1111 ' 11111

“$1 ,*%”11"111’1'17>“n7

112,’1?%’11W111;11i!%4:1’1/41%

V}/1./1 I 111111111111“

11/

’

11/,;1-1

//’41?4}‘i;’21?@',1'11'§1//

1""11'//14'/Q11’ //1111 /‘ I/1;, I/'2 A ‘ "'7-5<I~111'*'1"'1T’1’

I '1'111'11'1'// M

7/if/’

11.

‘-./111/W/1‘1:17.'17'111;7

/¢ //4///’/// / 1 /1 ’ 1 1/ ///I ,2/I1, //

’W11,1‘

'/1/,/vV;71',/,’/1,,;1,’1115//1/1 /11

(¢

0 ’//111’/17 1 A 1"

"11

'1//_! " 1'71/1, K =1

1//

11//1//’,;:1,11?»1111111;;11’1,1;1,11

/1/11

Z41

11/

11'1'

1 I1 ‘/1 1’/1//11¢11"1111'1'1'1?¢/”

/1! ,-;~11;1§111¢/

1//

411,114, 11 1,1,1/W,/1 / I’

""1/11’1/ 111;:l~111111111' ,'1,//‘1/l/

"'1"‘1"’

/,1,

“

14.//1/1

1’1,1&W11’<, 11!!” .11‘,/1//I 1%,

’/'1'

‘U,’~11

'1//1

411'

//¢‘1:17@%1/1/1%‘ "Z91 /,1;1I,1/1;

1»

//',/

//,/j/V4/;%% 1'/<1” /1 '1/'1' ’ /4’/’,1//’.?/11;/1§'1 11” 4/A ,f1”1»/’W’?"‘/”" W/%11"19<<1’”%1 /V///17 11//,.:!%/1//y 1/,1, 1,1, 11.111411’

‘I’/"/"134?

1‘

1111

///'I%i'¢d1‘//Z/)4’m74M7'£? ’/71,/7/9A€

m"¢!j’“

I,/" “'

111111/

/“V

'11

/11111

F1 ,/0,/’/1 V"/W J

‘(F

/1’ /;1111’1;11/'1/11¢41’11\1?¢—11 -§111;\_ “ '1“ //I 11-’////1" " 1 2 ~\\\\w\\*‘V/% \\ \ <~\ n 1 “*1 >** *‘1\-»_i\~i—f:;_.;~;.\é {/ //1/<11/‘ /./1 / W%'¢Z4 , 1/101$"/’111’41///7’. ‘/7 1 "/ /H1.. If /1 ’/1 /r1/ I 1'1"’/1’ //'1”/'1»-1'11’11>‘ /W ‘-)1, 111/11% 4//_1*1;I"j1’;;;;/1 1’1/M1 1’ ) /11': 11,,/H1. /,4 ,1”, ;/./J/)/7 '///1 /-/'1‘/1‘;///’ I! 111/1; _,/ " // !'f1/1;?////,/1//17,1 1 M1 //¢4,,.1 ,/Z .,_"r11 / l/1'11/j 1'1 '1-1

'f’,’,;1'

1151/ //1/1 11111 '1 {Z//11‘;

‘-1111

/1//[9141

/11/1‘<'1/111111/1

/111/7:1» /1?

1:1/i=1

-1 >1

,1 1 1;"1 "11" 1

‘ ~ -‘~~ *‘."*§\‘ 11

1"1’3',’1'¢¢1'.

/-'."*T£1'¢"1'111"1’

, =\~»"-1-\

IQ,

1.i11"‘=--f':11~-1:

-11

14111//7171 j1::;///§j1'111’"¢’11,"L'1711’71/I

1/1,/,1,/1,Q;‘,/-1/1,,/I/'

1'//11.1/121,1;/11*’,11,;r§.@%

;;11,1i1/1,711

13111‘ 11 '1 I 1?, 2'11 H14’: ,1.-11,j1 1/ ,1/1 NW’; 1

’

//I

'~’.’1.11.11>,'1"

"1,

//,'1 1

,1:/I1-1

‘,1;

1,111

11‘.1 1’/1}/H/,,,/19;

1111,11/>1

/ 1 /,/1”

"Mn

1/1;’

1’:

1/7

,1’; /A

11151 411,1

l’;

1111111.'1i’11§%,%

1111

>111wM1,111}1;/11,1~f

1/ .

‘ 1/)1/02"’,//I/[/,

31"

1/;

1111/11 1~ 11 ?’K111 1=1"11'111/:1 1111:/1 11' 1 '1’/El’//l1'1;1','1;-1//1/IE1? W"';1£,'/I‘.11‘l‘H; 1' , ' 1111/ '1;/I/:‘ ,"¢.'YVr'\,~I;1,/f_1:-§{",':i5 I/!a'l,’// ‘Q1’, /1/1 '4 -,"-/‘/11 --.~ -~"‘!| I’ '1_,1h7/11 ‘f- .11 _;v/'1/1,11,; 1_;1,v; ,.{/'1 1/] /1.1

”,’1/'11"i11"/,1’1 /"'1//';/4,; //;l’/1/1/'

)1’ '1",/(

1-11»

<<<‘1?1f11'- 111‘!-1111-* 11,113'1;g,1;1;;1,§<},(j1%11' . :1 “III .1:1;1y¥;y’1',(‘,';;:'.

14;-11,'!,

1’171%"1£’11111'1‘1 1

"""'1'11’\'~’1.”1.“1

1-1'

'11?

11 11 ,’1;'1’,1.1,'1{/,;17,Z/1,”/1t,”1" 2:j;1‘;1'17/1-1:11/,

1/11'(1.11/

//1/11,111,//1

111'/77;? f

‘/11

1»_11\_1:,1,11'1,-1111

11é1"1f;//1117/’//1%

1111

1151/1111

//// ,;I,3,(1;W€f11"(b.1, 1411/ 1:1 111111: 1//1‘ "17,;//"£10 1’/1 1,/1,//I 4&1,’ /I. 1

//;g1/1

'1,1,1,111//111,///n’

’11/1/1,1/11~1

'11,1r1"111111"1’161“

’1/"'/ '1;//11"1}

11111/111

‘,,,1,?.v.%9‘1.1,[l1//;/,/1/ 1‘.11,'1

/1]/11,{.;1"<1"1,"-v_-1111",

'1'1'/1',/)1

/,1'1"'7'

11//'19’!/-/" L/1,, 1" 11'-"1"-1'," ‘/’1Y///1,111’/)’111///111%/6

1»-1"1»{1 11"/11,31

-"111-1111’/W1”-1111111611

, 11,//11

11'1"

11/11'1,,”1

,1/'

///,1

/i1 1 '/W

/// 11,11 Z/My ' " 1"1 /11" "7' -,1,111,1'1'1“11/fi;%%//1142111/,11,11%/,3,4‘

’1 I ‘/11 ’ 111,11/1,11; I '1/11"

"1" ’ 1///11% ' 1"'1’1‘

’,,

/'"

/1’ "

41%, /7 / 11%’??? ’j’/ ,1,

1f11F1’>'1;1¢41<

// "

5,/11,/ff/i’;/'(,1,;

119

111

/1"-’

,1,f1};§;,;

111115;"

1111

/111, /1,

"///6/7/f/é:-';1/1/’//'1

~;:‘1

1’

'1,

/11

11'

1‘./—»€-:’-1'11:¢r'1

‘1

1'/1

1<1*///

'1;*>;1<1,11~1»f-

1'11 /11

/1/I

'\‘4

~41‘

/-,1"

’1

1"'/1 ,

,1’

11111’

-W

4,1

=~——*—*—_+5//

1/ /7%

1-<1

;

I 1~ '

11//1111

*’ 1

,1‘

j"’f',

/{H1’

1’

"W21/1/11

1'1,-I/5,11

11'-£4) 1/ //.1=-

/ ' 1;/11/11 1 /g ,,/11,/)11/Z

/,'“

,1/7'-’5:';

»‘1//1,11 I ,1

’

1'»

Q7”

(

J’

A/111. 1

11111,111?I**‘*1*>1'11;1'/11 11

_9_

1/ ’

I/n’,

111111/111111

1’ '

11¢

*1/£1

/I///64" I

,1,’

11111//11»1~11

"111;1*1;>111;5<1'1‘1141.<51»///1

-111///1

/11 1'11’?/11 ,"/j’/’//'u;1,;f'y'i//I/94/Q

11i';/>11///1111111 11

111'/~.,1'111;// l I

*.'1:1111///"111

.'1’1,{1,[1,;/,/111’,|{1},'?1!/’/ 11111/111,‘

'11’ .’. ,‘11/111,, 1111/1

1‘1,1;~1'11;'-'<l111‘// 1:11’

/’ " /W %/ I

11'

,,1

.1,'13’rYi£;,Iv"1/1’?:Z/)’/

\1“

'71

'11,» 1,/1 //111 1 ' J1/Z1;/-I}}¢;¢;;7¢5///‘Z0 1/1"/&"a;1‘7/%;///;/?/ "‘1,,

{/I/-1-J‘/'1',

11111;1;¢i't;1:11z11f1111111>111

1,'1111'11,1‘1;/1.1,/,'1

114%/1':1'1’1"1*1111‘*1

la ute

terrenget,

sa kunne han

definitivt

ikke vare

Leteaksjonen ble etter hvert trappet noe ned, og

med

at vi hadde sett

plutselig

mannen

live for siste

live.

alle regnet gang.

blitt

meldingen pa ettermiddagen; Moe var funnet av en politipatrulje rett vest for Nordby ved Dausjmen live! Han ble umiddelbart fraktet Ulleval sykehus der han ble tatt hand om pa den medisinske avdelingen. Etter hvert som opplysningene kom, kunne vi danne oss et bilde av hva som hadde skjedd. Moe hadde vmrt ute med mksen for a sanke ved, men ute pa Qdeengen ved Nordby hadde han pa nytt fatt et av myrgresset anfallene sine. Her hadde han liggende nwrheten av en stor bjzrk, og klarte ikke é reise seg igjen. I det kalde regnvwret hadde det trolig tatt kort tid fer nedkjzl— ingen begynte a melde seg, og det naturlige som skjer et slikt tilfelle er at man drar av seg de vate og kalde klmrne. Han Men

kom

til

litt

blitt

befant seg helt naken da han ble funnet, og klarne hadde han fatt av seg allerede fwrste kvelden. Det viste seg nemlig at av de fastboende pa Nordby hadde ende og

trodde det var en

politiet

ble

blotter

tilkalt.

sett

som

disse

Moe denne

krabbet rundt

stedet,

dagen.

Vedkomm-

vegetasjonen,

hadde de en sakalt "lyttepost" fra Nordby. Det naturlige hadde selvsagt vart a underszke stedet der mannen var sett, men dette ble av Da

uforstaelige grunner ikke gjort. Moe hadde altsa ligget 5 dzgn

ankom

myromradet ved Nordby — naken og forkommen det sure hzstvmret. Han hadde krabbet sa bort, og stedet mye rundt pa et omrade at gresset var minnet mer om en opptrékket, gjermete grisebinge. Kroppstemperaturen var under 5400, og han var bevisstlzs da han ble funnet. Men hva skjer sa? I stedet for é fa lungebetennelse og dz, som de fleste antok ville bli utgangen av hendelsen, sé kviknet igjen! Utrolig raskt ogsa. Etter den gamle einstzingen noen dager satt han sengen pa Ulleval, og mannen var ikke engang forkjzletl Dette forteller om hvor utrolig seig og sterk denne personen ma ha vart. Jeg fikk besokt ham et par ganger pa slutten av det noe over ukelange sykehusoppholdet. Han hadde fétt en ny rad bomullsskjorte av datteren, og ansiktsfargen var skiftet fra mmrkebrun

slitt

lite

blitt

til

sitt

l1Q_

til lysebrun.

utrolig

For,

som Moe

innremmet, han hadde ikke badet pé

er! Jeg hadde kjapt med en pakke Petterzes blanding, som jeg visste han hadde bedt om. Men da han fikk se at det var blending nr. 4, og ikke nr. 2 som han brukte, nektet han plent é ta den imot. Det var bare é komme seg ned kiosken og fé byttet tobakkspakkel Da vi omsider skulle rusle inn oppholdsvmrelset, slik at han endelig skulle fé rullet seg en reyk, kom det med et glimt i zyet og et lite kniks skulderen fra en opplagt Moe; "Ja Ree, né mangler det bare vedkubben pé ryggenl". Utover hasten var Moe pé plass igjen pé Knatten, og levet mange

sitt stillferdige liv

med de

daglige gjzremél.

Familien hadde

imidlertid bestilt plass pé et aldershjem pé Sagene, 0g han ble etter hvert innstilt pé é ende sine dager der nede. Men sé ekjedde det pé nytt et lignende uhell rett fer juletider. Den l5. desember, faktisk samme dag han pi formiddagen hadde Vwrt nede og sett pé Sagene—hjemmet, ble han liggende i snaen rett vest for knausen pé Granhaug. Han ble funnet relativt raskt, men denne gangen var kulden for sterk, og det endte med lungebetenn— else. Etter en snau uke, den l9. desember, var livet slutt for den gamle sliteren.

blitt

80 ér den 8. februar 1980. Han hadde hépet sin stue pé Knatten - fer han denne dagen Sagene, men han slapp é oppleve gamlehjemstilvarelsen. Moe stupte pé sin post, skogen like ved Knatten der han hzrte hjemme. Dermed gikk en av de siste originalene Maridalen bort, og tilbake var en dal enda fattigere pé saregenheter Moe hadde

fé feire skulle

til

lille

litt

fortids mystikk.

_1]_

Skifabrikk i Maridalen Av Per Pedersen

Maridalen har boermassen.

ar hatt

de senere

flytter ut,

Noen

vesentlig bevegelse flytter inn. Jeg

be-

vil

og andre

derfor tro at selv blant maridwler er det kun et beskjedent antall som har kjennskap at det har vart skifabrikk

til

aller hzyeste grad kan Dette er et stykke kultur vi vmre stolte av, og den fortjener derfor omtale et arsskrift dalen. som

dette.

Skiproduksjonen foregikk ved Tzmte skifabrikk, nwrmere bestemt pa stedet Torberg som ligger ved Gamle Maridalsvei. Eier og skimaker var Thorleif Tzmte (fmdt 25.9.1895). Han kom Tzmte fra Fortjernsbraten Nordmarka 1902, 7 ar gammel. Til Maridalen kom han 1956. Familien hadde tradisjoner med skiproduksjon pa Tomte Nordmarka. Dette var produksjon vesentlig for privat bruk, men noe salg forekom ogsé. Eksempelvis var hoppski helved av ask populare. Thorleif Tzmtes fmrste produksjoner Maridalen var ski helved av grmnnask slutten av l95O—ara. Skiene ble laget med forholdsvis enkelt utsyr, det vil si med vanlige hzvler og manuelt skjareutstyr. Selve profileringen av skiene ble skaret ut av helved. "Spennet" skien ble derfor vesentlig redusert etter noen tid. Ytterligere var det etter hvert vridning av skien, bade lengde— og tverretning, et problem med ski av hel— ved. En vesentlig forbedring og omlegging av produksjonen skjedde ved innkjzp av en ny "kombi-maskin" fra Falchenberg maskinforretning Oslo 1955/56 (fig. 1). Maskinen var noe av det mest moderne man kunne fa pa den tiden, og besto av f@lg-

til

utstyr; sirkelsag, avretter-hzvel, tykkelse-hmvel, fres og "tappe"-utsyr. Ytterligere kunne pusse-utstyr pamonteres. I tillegg dette hadde man en separat béndsag. Pa omtrent samme tid, ca. 1956/57, kjepte Tzmte ogsa opp endel overskuddsende

til

_12_

utstyr,

sésom ca. 120 héndtvinger og mal for forming av skiene. Dette ble kjwpt fra Ullevélseter skifabrikk Nittedal. Selve produksjonsmetoden ble teknisk sett né vesentlig forbedret. Skiene ble mer avansert oppbygging og av en hayere kvalitet. Mens tidligere produksjoner var ski helved, ble de nye skiene produsert etter prinsippet med en "overdel" 0g en "séle". Overdelen var en lamell-oppbygging av varierende antall lameller, med flest lameller der skien var tykkest. Selve lamellene ble produsert pé fzlgende méte; en "blokk" av forskjellige tresorter, f.eks. gran, ask, bzk og bjork, ble bygd opp ved liming en tykkelse av 6-7 tommer. Denne blokken ble det sé skéret tynne lameller av pé kant, ca. 2-5 mm tykke (fig. 2). Selve overdelen av skien, det vil si alt over sélen, ble derved bygget opp ved é legge disse lamellene lag oppé hver— andre. Der skien var tynnest, det vil si ved tuppen og bak, var

til

Bildet viser Falchenberg-maskinen som ble benytteta I935/36. (Foto: forf).

_ 13

kangikiiring

W” /I”/1”

14”’

m“'iw%”%/1//”"

%w////’ IIIIH

-’ if

lameller

__>

skikonstruksjonen

Lamell—0ppbyggingen av en ”blokk” av forskjellige tresorter (nverst). Den andre tegningen viser oppbyggingen av en ski. Figuren er noe overdrevet 1' vertikal mdlestokk, dette er kun for d vise prinsippet i konstruksjonen. (Tegning: forf).

det fmrrest antall lameller, mens det pé midten ved bindingen var flest (fig. 2). Denne metoden var faktisk forleperen

til

kjente "splitkein"-oppbyggingen av ski. lart metoden av ansatte ved Ullevélseter skifabrikk i Nittedal. Lamellene ble limt sammen med sélen som var av hardvedtresorten hickory og lagt i en mal/form. Her ble de presset sammen med tvinger for hver 15-20 cm og lagt terk. Denne tmrkeprosessen ble fremskyndet ved é tdrke skiene over en ovn ca. 1,5 meter lang og 50-60 cm bred (fig. 5). Terkeperioden var ca. 2-5 timer. Etter denne behandlingen gjennomgikk skiene en siste justering i form og finish ved hjelp av freeing og pussing. Overflate-finishen var i to forskjellige utfarelser; trehvitt med lakkering eller brunbeiset med lakkering. Det karakteristiske ved den trehvite utgaven var at man der kunne skille de forskjellige tresortene i en lamell ved fargenyanser. Skiene ble slutt merket med Tmmte skifabrikks emblem, et ovalt metallmerke, ca. 4 cm langt, hvor navnet Temte var gravert inn med sirlig svart skrift. Merket var festet pé skituppen i skiens den etter hvert sé Tzmte hadde selv

til

n14?

Ovnen som ble benynet under tarkeprosessen. (Fora: nf).

lengderetning

med smé

skruer/nagler

i messing

(fig. 4).

Maridalen levde Thorleif Tamte helt og holdent av skiproduksjonen. I en periods hadde han ogsé noen inntekter av tzmmerhogst for Lovenskiold hast og vinter. Da vér og SOUJIIIGI‘. Produksjonen var skiproduksjonen henlagt lé pé 50-1OO par ski pr. sesong. Salget foregikk fra egen fabrikk Maridalen, men en ikke ubetydelig del foregikk dessuten direkte den tids elitelmpere. Dette var swrlig felle de fmrste érene etter krigen. 1950-éra ca. kr. 50-40. Ski Et par helvedski kostet produsert etter ny metode ved hjelp av Falchenberg-maskinen kostet ca. kr. 55-60 omkring 1940. I 1970 kostet et par ski ca. kr. 100, fortsatt produsert med Falchenberg-maskinen. I tillegg produksjonen av ordinare ski, ble det ogsé produsert ski pé De

fzrste

érene

til

spesialbestilling.

til-

Eksempelvis kan nevnes at kontorfullmektig

_15_

’ .-

_.;

.>:¢.<<=_‘.,;-.;;\.@/‘WA ».._.@

@3831/1;,

.‘<-

~;-$1».

4'3,

Ferdig produserte T0mte—skia 1960-zirene. (Foto: fbrf).

_16_

?';§/."ff€@\/Lff/in ~.;

'<=>-‘.9, 1-=

.,/vy;

Q“.

Skogvesenet i 1946/47 fikk laget spesialski for bruk lzssnz. Skiene var ca. 1,5 meter lange og ca. 5 tommer brede helvedski. Annen produksjon, som ogsé var spesialbestilling, var bl.a. skikjelker med hoppski som meier. Skiene var av ypperste kval— Kvande

itet

tid.

dokumentasjon pa skienes kvalitet og ankan nevnes at elitelzpere som Ivar Odd Formo, Harald Mortmann, Kare Temte, Georg Tzmte, Hans Aasland, Gunnar Hermansen m.fl. lap pa Tamte-ski. Ja, sogar sven— norges— sker benyttet seg av T@mte—skiene. Skiene ble benyttet mesterskap savel som Holmenkollen. Thorleif Tamte avsluttet sin skiproduksjon ca. 1970/72, og 1976. dude pa den

erkjennelse

Som

skimiljzet,

taler

med

Thorleif

bidratt

til

denne artikkelen er hovedsakelig hentet fra samArne Jensen Iverstua, som var nabo og god venn av Tamte. I tillegg har Kare Tzmte og herr og fru Aasland

Stoff

med

supplerende opplysninger.

_17_

Orientering dalen

—

akende aktivitet i Mari-

Av Viggo Ree

Interessen for Maridalen Gledelig er det at dalen

blir blir

stmrre for hvert eneste ar. beswkt av et stigende antall

mennesker, og som rekreasj0ns— og denne delen av Oslo et enestaende

friluftsomrade representerer tilbud offentligheten.

til

ferdsel i dalen har imidlertid ogsa sine negative sider. Nar presset pa natur og narmiljw blir for stort, mister omradet ofte noe av sitt sarpreg. Med tanke pa de zkende aktiviteter dalen, er det derfor viktig at man pa et tidlig tidspunkt przver a tilrettelegge forholdene slik at ogsa generasjonene etter oss kan fa oppleve omradet med sine mange sartrekk og spesielle miljeer. Blant de mange stikkord denne sammenheng er kanalisering av menneskelig ferdsel. En av de zkende aktiviteter i dalen er orienteringssporten. Med sine store arealer er Maridalen et svart egnet sted for utmvelse av denne idretten. Med unntak av skadene pa flora og fauna foregar som regel orienteringen uten nevneverd— Den Qkende

imidlertid eksempler pa det motsatte, hvorledes en wkende orienteringsaktivitet vansker for narmiljzet; skal jeg nevne noen 1985. Det er den privateide Kasa—eiend0mmen

ige problemer. og

for

til all grunn til Kan

bidra

episoder

Det finnes

illustrere

fra

a regne med

delen av Maridalen

vil

gir

at eksemplene fra

liten indikasjon

denne begrensede pa hva fremtiden

startfasen. bringe dersom man ikke tar hand om problemene I lwpet av sommersesongen 1985 ble det registrert flere orienteringsarrangementer pa Kasa—eiendommen. Felles for all; var at grunneieren 2559 var kontaktet pa forhand. Dette ble sett pa som svart beklagelig, det en stor del av eiendommen var nyplantet med gran. Hoggingen skjedde 1981, mens plantingen fant sted aret etter. I fmlge friluftsloven er skog— plantefelt definert som innmark, og idrettsarrangement er saledes forbudt pa slike arealer. I Norges Orienteringsforbunds

_1g_

egne publikasjoner er det derfor lagt vekt pĂŠ a unnga omrĂŠder der plantene er under ca. 50 cm (knehmyde). Eksempelvis hadde Televerket (Oslo telefonanleggs (OTA) idrettslag, Oâ&#x20AC;&#x201D;gruppen) et treningslep som gikk over hele nyplantefeltet pa Kasa den 4. august 1985 (fig. 1). Pa startsstedet hadde f.eks. ikke de tilstedevmrende arrangzrene kjennskap at konkurransen foregikk pa plantefelt eller at det dreiet seg om privat eiendom. Etter lapet ble det registrert flere nedtrakkete og brukkete granplanter. Televerkets arrangement hadde start og innkomst like foran et av stedets sommerboliger (fig. 2). Heldigvis var ingen tilstede her denne dagen. Det var imidlertid fastboende pa andre deler av Kasaâ&#x20AC;&#x201D;eiend0mmen, som fikk beszk av 0rienteringslmpere rundt hushjzrner og over tun og blomsterbedd.

til

Televerkets orienteringslap den ble adelagt. (Foto: forf).

4. aug.

1983 gikk over nyplantezltet pd Kasa, og ere ungtrwr

_19_

nmrheten av stedet Hzgas pa Kasa ble det

til

lzpet av

arrangement tilknytning denne sommeren plassert poster Postene la henholdsâ&#x20AC;&#x201D; som strakk seg over lengre tidsperioder.

fra

Et av arrangementBedriftsidrettskrets. av Oslo ene var sykkelorientering Topografien pa stedet er imidlertid av en slik karakter at

vis ca.

50 og 70

meter

orienteringslzpere

fastboende.

regi

turfolk

som

regel

blir

kanalisert

til

inngangstrappen pa Hegas. Etter at trafikken begynte e bli vel generende, med bl.a. parkering av sykler foran trappen og ferdsel over blomsterbedd og kjzkkenhage, ble det tatt kontakt Posten ble umiddelbart fjernet fra bade terrmed arrangzren. eng og kart, og det inntrufne beklaget bade skriftlig og muntlig

Til tross for at Maridalen har store arealer uten bebyggelse, opplever man afle at idrettsâ&#x20AC;&#x201D; konkurranser blir arranger: kloss irmtil de zstboende. Bildet viser startsstedet for Televerkets orienteringslup 4. aug. 1983. Heller ikke i dette tilzllet var grunneier varslet. (Foto: forf).

_20_

og ellers i landet; orienteringsposter ipapp ogplast som ikke blir um ned etter lapene. Denne skjemmende posten pd Kasa—eiend0mmen ble fotografert ett r etter arrangementet! (Foto: forf).

Et vanligt syn bide Maridalen 1'

til

orienteringslap er Eb kjedelig faktum i tilknytning at postene ofte ikke blir tatt ned etter at arrangementene er var det heller ikke noe unntak, og flere 1985 ble hengende gjennom den etterfzlgende vinter og vér (fig. 5)Den Qk€Dd6 orienteringsaktivitet Maridalen har fart reaksjoner lokalmiljaet. Mange har undret seg over hvorfor lzpene sé ofte blir avviklet kloss inntil de fé fastboende, nér store ubebodde arealer stér disposisjon béde ellers

avviklet.

Pé Kasa

av postene

fra et

av arrangementene

til

til i

dalen og Nordmarka foravrig. Reaksjonene ville trolig komme svmrt raskt dersom maridzlene begynte é orientere gjennom folks hager nede pi f.eks. Tésen eller Kjelsés. Oppfordringen fra

_Z1_

lokalsamfunnet men kom med

vil

derfor varez

litt respekt

Kom

for naturen

til den fagre Maridal, og de som

har

tilhold

dalen.

Tillegg: Som en kuriositet

kan nevnes at under maskinskrivingen av dette manuskriptet den 21. juni 1984 ble det registrert nok et orienteringslap over nyplantefeltet pĂŠ Kasaâ&#x20AC;&#x201D;eiendommen. Arranger var Geoform (Geografisk institutt, Universitetet Oslo), tilsluttet Norges idrettsforbund. Det var riktignok fĂŠ del-

tagere, men likhet med tidligere lzp var grunneieren heller ikke denne gang kontaktet om arrangementet.

_22n

Péi

til Tamte

oppdagerferd

Av Sheldon

Reinholdt

Det wires pd Tomte i 1984. (Faro: fmf)

Gérden Tomte, ogsé kalt Tzmtinghaugene, ble skilt ut fra storgérden Vaggestein Maridalen 1827. Vaggestein-gérden hadde grenser som omtrent fulgte disse linjer: Movassbekken fra Dausjzen Finntjern, bekkene og Movatn. Derfra Kvernbekken NV-over dalszkkene est for Liggern slutt Skarselva ned Qyungen og Dausjzen. Det utgjzr alt ca. loooo mél. Gérdsnavnets gammelnorske form var antagelig Vaggadasteinr, som antas é skrive seg fra at det pé et sentralt sted pé eller ved gérdstunet lé en stzrre stein som lot seg rugge pé. Gérden nevnes Middelalderen som kirkegods. Fzrst ved kgl. skjeter av 26.8.1825 kom den i privat eie og ble da ganske snart delt 2 deler, vre Vaggestein og Nedre Vaggestein. Qvre Vaggestein ble kjept av Christopher Christophersen.

til til

til

_23_

til

denne store gérChristophersen hadde ikke penger nok blant annet korn 28 r fremover. den og métte svare avdrag Det var vel ogsé grunnen delingen av gérden og at han bare 2 Peder é senere skilte ut Tzmte som egen eiendom og solgte den Johnsen Tzmte for 275 specidaler. Kjzperens navn tyder pé at han allerede var fastboende pé Tzmte. Men hvor gammel er gérden ? Jeg har blant annet studert et

til

kart over

NORDMARKEN

sekart er det

tett

til

fra

med

1760. (Se vedlegg) Siden dette er et grennavn langs grensen. Gérder, plasser og setre

pé begge sider er avmerket. I rekkefzlge nordfra finner vi Trehi0rningen, Gzrja plads, Nass-seter, Laskerud, Lzrenvollen ? plads, Liggern, Géslungen, Kamphoug. Et, to eller tre hus er avmerket ved hvert navn, men bide Fredrikstad , Tzmte og Finntjern mangler. Det mé bety at det gggg har vmrt bebyggelse pé disse 5 stedene 1760. Men det kan ha vart bebyggelse pé Tzmte cg/eller Finntjern iggé Ordet Tzmte er avledet av det gammelnorske Tuptir = tuftene = tomtene. Jfr. gérden Qdegérden = Tzmte ved Maridalsvannet. Pé NV-siden av Finntjern er det rester etter fundamentene og peisen en liten bygning. Under veien NV for denne bygning ligger fundamenter et uthus og en brznn. Navnet Finntjern kan indikere vwrt en finneplass pé 1600-1700 tallet, Pé kartet at det her har fra 1760 kalles tjernet Find-Kiern. Grensen mellom Vaggestein gérd 0g de nordenforliggende skoger gikk 0st—vest over midten av Finntj. og fulgte utlzpsbekken vestover. Utvidelsesmulighetene for denne plassen var syd for bekken, pé Vaggesteins grunn. Har konflik— ter her fort at plassen ble nedlagt ? Er det opprinnelsen Tzmte -navnet (tufter—t0mter) ? Eller har Vaggestein hatt seter der Tmnte né ligger slik Nes gérd hadde seter oppe v/Langdalsvann ‘? Kanskje béde finneplass og seter er blitt nedlagt pé grunn strider dette grenselandet ? I fwrste bind av "Os1o—marka", som ble utgitt 1952, kalles stedet ved Finntjern for Finnvollen og oppgis é ha vart 1ensmannsplass 1797-1801. ?é en hang vest for Finntjern, men syd for utlzpsbekken stér det 2 solide lévebroer av stein. De har tilhzrt en léve for Tzmte av nyere dato og ble vel revet da det ble bygd nye og stmrre dette érhundre. uthus pé Tomte et stykke inn At bosetningen NV for Finntjern har vart svmrt se1vsten— Tmmte synes jeg kart fra 1825 og 1858 viser. dig forhold Pé disse er det inntegnet en hovedsti som gér fra Korsmomyr eller lia zst for denne og direkte opp stedet NV for Finntjern.

til

lille

til

_24_

disse kartene er Tzmte avmerket, men ikke bebyggelse ved Finntjern. Hvis opplysningene om lensmannsplassen er riktige, mé bosetningen ved arsskiftet l7oo—18oo vart av kortere varighet og helt revet for 1825, for bade det kartet og kartet fra Pa begge

1760 synes meget

palitelige.

til

Tzmte gird og bebyggelsen ved Finntjern har jeg ikke klart 5 komme. En interessant detalj ved kartet fra 1760 er at en viktig yungen og langs nerdvei gikk fra Maridalen langs Skarselva siden Liggern, Sé gikk veien over asen vest for Kalvsjzen

Narmere opprinnelsen

til

Gzrja Plads og Trehjzrningen. slutt mst for den nye veien Hovedforbindelsen mellom Tzmte og Maridalen gikk helt sik— kert denne veien med Liggern som knutepunkt. Pa et kart fra 1825 ser en dette klart. Dessuten har Tmmte ogsé hatt en egen vei over Brenna som kom ned omtrent midt pa NQ-siden av Qyungen, Stien er ovenfor bekder fortsatt. Nederst pa sydsiden av Brenna, ken, er det en del opnbygde steiner som kan ha vwrt under et hus. Like ovenfor er to stzrre steinrmyser og et jevnt skrénende jordstykke pé O8. 150 m2. Er dette noe av en husmannsplass ?

litt

Hvem adelegger ldvebruene ved F inntjern? Her sto den over 80 (F020: forf -84)

_ 25 _

m-’

store utelza

til Tomte.

med

1831 1834 1843 1847 1849

Klimaet pé Tzmte er ofte barskt (450 m.o.h-)3 forbindelsen stadig nye eiere: dalen kronglete. Det medvirket vel

solgt daler solgt solgt solgt

til I til til til (

Hans Hansen Syverud

zkonomisk historie Isach Muus

til

Tomtinghauqene regnes 1 sp.daler

for =

400 sp.

lo0o,~ kr

)

Christoffer Svendsen for 400 sp.daler. Oluf Nicolai Roll og Iver Olsen for 800 sp.da1er. Iver Olsen selger sin part Oluf N. Roll. Hverken Olsen

eller Roll

til

Roll var en usedvanlig personlighet. Han var f¢dt i 1818 og ble den forste nordmann med sivilingeni¢r—utdannelse. Den skaffet han seg ved studier i Tyskland, Frankerike og Belgia

dyktig

bodde pa T¢mte. Men

initiativrik

érene 1839-1843. Det er n¢dvendig 5 nevne noen av Oluf N. Rolls engasje— menter for 5 forsta hans initiativer Maridalen. Straks etter hjemkomsten Norge ble han bestyrer for papirfabrikken Bentse Brug ved Akerselven. Allerede 1845 var han en av de 4 stifterne av Nydalens Spinderi, det senere Nydalens Compagnie, og var direksjonsmedlem der 1868. I 1851 kjopte han sammen med Morgenbladets redakt¢r A.B. Stabell Bentse Brug. Dette ca. 200 r gamle anlegget ble

til

ny fabrikk oppf¢rt etter Rolls tegninger. De stir fortsatt og huser dag Myrens Verksted A/S. Fra 1850 engasjerte han seg kampen for 5 redde Gamle Aker kirke fra 5 revet, en strid som varte helt 1858

revet

og en

stor,

bli

til

det endelige vedtak om restaurering ble fattet. Oluf N. Roll inngikk kontrakt med Jens Vaggestein om 5 bygge en god vei fra Vaggestein og opp Tomte. For dette betalte han 400 Sp.daler, altsa halvparten av hva han hadde betalt for eiendommen Tomte, som var pa ca. 1600 mil. Kravene veien var store, sarlig nér en ser hvilket terreng den gar gjennom. Den skulle Vere 5 alen (3,l5m) bred og det skulle vere 3 alen (l,90m) mellom hver rekkverk—/stabbestein der det var nodvendig. Solide veimurer ble bygd langs de midtre og deretter bratte deler av den ca. 4,2 km lange veien som stiger i alt ca. 270 m. Flesteparten av de mange solide stabbe~ steinene har etter hvert glidd eller blitt skjovet utfor veien slik at £5 star igjen. P5 bakgrunn av Rolls utdannelse og virksomhet synes det klart at han selv har prosjektert veien og ganske sikkert selv fulgt noye med under byggingen. da

1851

til

126-

éret inngikk Roll en ny veikontrakt; veien skulle fortsettes fram til H¢nefoten og f¢lge omtrent samme trase

1852 Dette

som Gamle

Maridalsveien

har.

Denne

del av veien,

som

skulle ha enda st¢rre bredde, 6 alen (3,80m) og han betalte 260 sp.daler for dette. Det er mulig at de opprinnelige 400 sp.daler ikke strakk for veien opp T¢mte og at en del av betalingen for veien sydover H¢ne— foten ble overf¢rt dit. For i en kommuneplan for 14 priorica.

km,

til

til til

terte veianlegg i 1855 er veien H¢nefoten—Vaggestein bro oppfwrt med opplysning om at det var subskribert 150 sp. daler.

P5 et offentlig kart fra 1858 stér veien H¢nefoten Vaggestein - T¢mte klarere og tydeligere inntegnet enn noen annen vei nord for Brekke. Oluf N. Rolls hensikt med denne solide og fine veien synes A vare knyttet hans planer om 5 bygge et h¢yfjells— sanatorium pé T¢mte. En kan undre over om dette var tenkt 5 bli et tuberku— losesanatorium eller utflukts-/feriested for velsituerte. Men sanatoriet ble det ikke noe av. Derimot lot han bygge et primitivt kalkbrenneri ca. 200m nord for tunet p5 T¢mte pé et sted det var kalkfjell. qj¢ds— Dagbruddet synes fortsatt tydelig. Kalken ble brukt ling av jordene. —

til

1853

august mined

fikk Roll laget

skikkelig

"Grendse—

beskrivelse" ved en Linthoe i samarbeid med "———Gaardens forrige Eier Erik Pedersen———" "—-—der rundt hele Eiendommen paaviste Grendserne.———" Pussig nok stér ikke denne Pedersen nevnt i Grunnboken i Riksarkivet. Grensebeskrivelsen begynner p5 h¢ystliggende punkt pi Rolls nye vei T¢mte ca. 800 m syd for tunet. S5 f¢lger grensen ésen vest for en trang dal som gir NV—over og "——nord— enfor de sékaldte "Sorthellerne" ——". (Bekken fra T¢mte—/ T¢mtingtjern renner ut i denne dalen). S5 blir grensebeskrivelsen vanskelig 5 forsté pi annen mite Qyungen enn at eiendommen mé ha hatt en "korridor" ned

til

_27l

Langbakka gdr smal, bratt og steinete oppover og stiger 100 m pd 500 m. Men ta en pause et stykke oppi, snu deg og se hvor vakker dalen er mot Dausjzaen! (Se s. 38) (Foto: forf -84)

_2g_

begrenset av bekken fra Korsmomyra og ned

sydligere grense

som ma ha

og s5 ned mot Svenskevika

et kart fra forteller/viser at

star ikke

fulgt

til

sti/vei

Kalven og en sydover et stykke

Qyungen. Men denne "korridoren" 1871. Grensebeskrivelsen og kartet

grensen deretter fulgte "Korsbakken" opp "Finnekjarn". Den gikk s5 tvers over Finntjern, bekken opp Qstre "Liggerkjarn", fra nordsiden av tjernet "nordre Damputten", bekken ned "s¢ndre Damputten", sa "Qvernbekken" (bekken mot Movatn) et lite stykke og deretter opp asen over nordre "vittenbergkollen" hvor den fulgte gjerdet mot “Vaggestein udmark" syd for "Svartkjarn" og nordenden av "Bj¢rnkjern"(tjernet ¢st for Mellomkollen). 5% gikk grensen rett over "Mellomkollen" pa "Johnsdalen" sydsiden av varden og ned utgangspunktet langs et gjerde. Et lavt steingjerde ned den siste ura star (1871)

til

fremdeles. 1855

til

Roll solgte T¢mte Ole Syversen for 2000 sp.da1er. Det ser ikke ut at han tapte pa dette salget, og han var allerede involvert i en rekke andre prosjekter. Roll hadde vart medinteressent i et steinsliperi ved Akerselven som ble nedlagt i 1854. P5 denne tomten prosjekt— erte han byggingen av Hjula Bomuldsvaveri. Han var medinnahaver av et patent for regulering av hastigheten pd "skotske" turbiner. I 1852 var han en av de 6 stifterne av Polyteknisk Forening. Dessuten tok han stadig mer aktiv del i politikken

til

var medlem av Kristiania Formannskap 1859-68, Og medlem av for Gamle Aker kirke, Qstre og Vestre Aker

byggekomiteene

Gr¢n1ands kirke og Gr¢n1ands politistasjon. I 1858-60 hadde han entreprisen pa den nye dammen ved Maridalsoset. I tiden 1861-1896 var han direktwr for Statens Havnevesen og satte spor etter seg langs hele var lange kyst. Det er skrevet om ham at han var en av de ledende menn utviklingen av den moderne industrien langs Akerelven. For sin mangesidige innsats ble han St. Olavsordenen for embetsvirksomhet, Vasa-ordenen for kommunal virksomhet og var ogsé ridder av den russiske St. Anna—Ordens B—k1asse. Til sine seneste 5r bodde R011 pa eiendommen Rosenlund

kirke,

tildelt

som han kjwpte i 1858. Rosenlund la pa Torshov og var begren— set av Vogsgt., Torshauggt., Sandakerveien og Qstgaardsgt.

_p_

I l¢pet av l870—8O—9O arene ble hele str¢ket og etter hvert ogsé Rosenlund utparsellert og bebygd. Inne det S®— kvartalet star et svert stort 1¢nnetre som muligens kan vare fra Rolls hage. Oluf N. Roll d¢de 1906. Etter disse "side—

til

spor“ gér vi tilbake lokal historie. Qverst i kleivene mot T¢mte ligger ei myr med en putt h¢yre for veien. Det fryser ofte sent der. En 2. juledag i 1850-1860 érene var bonden pa Granum nede dalen pa vei opp T¢mte. Da traff han husmannen pé en karrig plass NQ for Qyungen. Han hadde med seg hesten sin for at den skulle fa beite i myrkanten. S5 darlig med fér hadde han hjemme.

til

litt

1861 Skifte etter 1866 Ole Syversen

sp.daler.

boet Christiane Susanne Twmte. solgte Isak Christian Wessel Berg for 1500

til

pd Korsvolden for 1140 sp.daler. T¢mtes interesentskab (5 andelsborgere) for 3000 sp.da1er den 23.1. Baron Harald wedel 18.9 samme ar selger disse eiendommen Jarlsberg for 4000 sp.da1er. Og siden har gérden Nordmarksgodset. Men driften av T¢mte gird er fortsatt ustabil 1877-1893 Tobias Halvorsen T¢mte stér for driften. 1893-1895 En svenske, Adriansen, driver et par ér. 1895 Hans Hanssen kommer fra Fortjernsbréten med sin kone Andrine og hele 13 barn. Andrine var f¢dt 14.1.1855 pa Fyllingen. Hun hadde giftet seg med Hans da hun var l9 ar og sammen med ham drevet L¢renseter noen fa ar. S5 de Fortjern

1872 T¢mte selges 1874 Fra Nils Larsen

Nils Larsen

til

og bodde der

til

flyttet

tilh¢rt

til

fikk overta T¢mte. Det ble noen liten og bratt jordveien var pi For-

usedvanlig harde ér sé

tjern. 1905 Mannen Hans d¢de og enken

satt igjen

med mange

T¢mte som slektsnavn og drev garden med barnas hun d¢de 10.4. 1940 og ble gravlagt pa Grefsen

barn.

Hun

hjelp helt

tok

til

gravlund, hvor

til

gravsteinen er en av stabbesteinene fra veien opp T¢mte. Det ble hele 45 ér med sammenhengende drift av samme familie. I alt 200 mél var inngjerdet aker og sléttemark og med stor utel¢e inne ved Finntjern hvor de solide lévebroene fortsatt star. Besetningen var pa det meste opptil l0 kyr og kalver og l-2 hester. Det hendte at det var 55 dérlig med f6r om véren _3@_

til

at de mékte vei opp lyngrabbene pa Mellomkollen for at dyra kunne beite der. Med ca. 2,6 km gjerde og over 4 km vei bygda var det arbeid for mange hender hele aret. Om vinteren var det ogsa skogsarbeid. Veien ned Vaggestein krevde mye vedlikehold. Den var bratt lange strekninger, og vann dro med seg sand og grus. Derfor ble runde stokker (skégarder) gravd ned pi skré med ca. 2-3 m mellomrom for 5 lede vann ut siden. Hovedarbeidet var om véren og sandtak ble gravd der det var mulig langs veien. Man matte vare mest mulig selvhjulpne. Bade Mor T¢mte og mange av barna var flinke med hendene. Barnebarnet Olaf husker godt at Andrine selv lagde ski ham med ordentlige sukker— topper og m¢nster. Eldstes¢nnen Herman var rask med kniven; spikket nye rivetenner mens slattefolket tok 5 minutter. Og s¢nnen Thorleif startet skifabrikk Maridalen og lagde de

til

f¢rste "splitkein—ski". I

smia pa T¢mte smidde de selv det meste, om ikke alt, beslag og redskap. Bukk og geit t¢mmertransporten var helt hjemmelagd. Ja, sé god var redskapen at da barnebarna Kare 0g Olaf deltok utkj¢ringen av tusenvis av reis fra Langdalsvassdraget under krigen, var den hjemmelagde redskapen fra T¢mte best 5 bruke. Bukken og geita

til

var blant annet lengre enn vanlig og lagde ikke kuler og staup. Mor T¢mte, som Andrine etter hvert ble kalt, f¢rte et gjestfritt hus ved 5 ta imot byfolk i ferier og helger. Det skaffet vel noen beskjedne kroner i husholdningskassa, men ga vel mest form av et livsfriskt og sprudlende ungdommelig milj¢ her inne p5 skogen hvor arbeidsdagene var lange og slitsomme aret rundt. Det var mest ungdom fra Grnerl¢kka og Torshov, mange tilh¢rte sportsklubben Skeid, som dominerte milj¢et 1920-1930 arene. De gikk ofte fram og tilbake mellom byen 0g T¢mte selv om det er gang i blant gikk en buss i dalen Sandermosen. og en kunne ta toget 2. Slemdal speidertropp leide t¢mmerkoia ca. 100 m ¢st for tunet 1926-28. Siden overtok 6 karer fra Grnerl¢kka. 3 av dem lever fortsatt og har leiekontrakten. NV pa R¢dl¢kk—kollen var det fra ca. 1850-60 érene en koie, og i 1874 ble hele kollen skilt ut fra R¢dl¢kken gird i

til

_31_

‘A AJ_K

1 _

_ NH H

_ _€ )8

_§q€\§gr_\___v

‘~‘_'

_n__\ _ ___

__>__

_N_F:_“N\J_\__5q_§$“\NQ__W

;

_ 3N

1% 1’ $4‘ H1 JMH Ex //I“, __ g_NU_‘N A

_:__§3M\“_

mé§_§“~ _NH 2; HH J__’_

S_’_____“_:__‘%§

__U__ ‘___

% J:

_‘__n_§mw N\u:NMw\__ __,_‘ ___ W

M_ ’OH

‘an _v _ ’‘__

___r_€H\

_\$\_h__Q_A\___\“\_‘§*' _

Q xv H Um \ w I _ 4‘ Q >

_\_h _ _V _ _

\e(§_5é_@ F _L ”_

I_\‘?__‘ QRk‘§‘] ,_‘~_‘_H__* _'____‘__dWH_

I __

Ht ‘_ /_ lw ‘is 4\

3____%;\_PQ§_J_QV)$ W

'g_%\_S5_'$ _ _W___’

‘W

fq _

_ _‘ 4 HA AV

_H \ '_; _( \‘Mx\_X “Suva 8% N /__ F _%

x‘ \_ *_H

_\ ’:_ vkx \__ __ _ __4\ 2__\3__i

Qéqmw A ’ _ %

W u

§\*l_ $s§___Ww___ awmwr H§/A’_ \__ gm“ _\_ I _>‘}__’,_‘> _ __

N \

‘Hi! “I“N ‘Q1 ’'___‘b

_&>$&>s“\ \l4L__(_ __L1 ___ _

‘“Kg at _at

>_",_1 ‘___:___ ______‘ \__ __| >__ _)__ __

N__“___rM“m_ _ é§$\i§_%W§§s:\_4_ ‘___' :_‘M‘_\_ _€___ _ _

%Q J’ _\ _ A :4

VH‘ N__ ’ 5 _

;F\ xy*6 (\

_\__ ___ >

__ _

_£\‘\\ Y _h_QWg_>\“ _H~_H\ ha 4

_iV

‘\7M___M_%J_

___§___4 4 _MH

‘_‘_ L Q‘ _‘

_\__ N _ Q ‘X _\

_>_“ J

\ \v\\

A‘ 1/ % _\ H ii1_\ IK

§g___we§ ~___H____i X _

H _

“__ /_a

__“_‘ __'_ __‘_ ___ __

‘Q \___ N“ xv“ ___ ‘_ _

__ '___ ‘K _4

“4\MN§$h)A%Q® _M_ WWm

_ _ _

\_V___/4 _ _ _

__ ____

_€\_u$\$_é_§_\I9h"§__,_r Z

_‘_

8_\H_§__\\_;$\_J_~_E_‘_\:J

rgy T qémg V_

Hg _m_gg _Uhawp M W gpg PH

imqbmq

mgg Hm ans?

Pgmps _m_H_H mvwq

AUHSU

_qgwmgo Hmmhg Fm Hm om mo um

Q3 __ H' “ P

zmmggmoz Pmgmba ___

H235‘ Hm we I.

gmsmds mama mmpgodm

_ mppmsh Hgmm _Hm_>_o mmm

w_g_oHP_m3.n__'Hm=

‘ ///

_‘_ H5 //__‘

‘ “‘

MH _ /_r ___ H _, >

__N_ ?_

m W _\

r_’ /IUMI \ >

_~$'_____ I

/P)’ 1%” x) _

Jr‘

“I: Iv \‘

A_ M\____ (__ é

\Jkn\ 14> an _“

Q __\_ f‘_ {W \‘ I} “M’If% ff;

i_g__4__|/_

‘Hy _"__'_~N1 __ __f /_ H IF _M __ _‘_W V“

?_“__\_/__ _r_____ __ >___

/H,/M A1 _ __ _

Q“ JV if If *Y‘xQ‘+K q

_<__

___v__>__ _ ___V__ 4_>

___M)v _ ____ _ ‘___ )

4 ___, J/My \_ \V /___ H_ __ _

‘Q;{\JW W K?“ /~_ W :< E‘ j4

___

<}_ _

_u____\_‘__‘\%%%\‘\ _ >__',__) _

|_ _’

1?"‘ M_ MN

'(V_W \QI

V i

'_ __r___ __ _:r_\ ___ -_ /_v_ __ __

‘__ J_ \_* _~ _X _ JI

i*f‘\

é‘Pi’; J

j‘w 5”__\ J __ _

‘

__ J ’ _w__J_,___ €&w_‘__&n_€_'_ ‘¢_Hr__€}i q_P __ 4/_‘ _“_ _> __“

J__ __

_,_____< U_4_\“~,_ __‘_ __>___ __

U; H “wk ‘_w 1

§M_‘_ X W HM '_J __ Nag N__"_ ‘M’ __‘ r_K __ ___‘ _____ _u__ A:__ /__ H? _ ’"_ __’ _

*P‘

__\;_q_ _‘>_{h_ ___'lA_‘ __ >_ ‘V _ \;:_ _1}‘ __> _x__ K

Z’) ‘L: _>.\_ ~_ _?___ x_ “4 __\_

_____ ‘ _> >_/__ _ _ _

I__

,_X \v

'_I _

Hm gm Em

mppmg mnmmpgoa om__H®_H_H&pm

Maridalen.

I 1914 ble det forandringer pa kollen. Brukseier Anton Tschudi overtok kollen etter landhandler Larsen pa Korsvold pa auksjon for 6000 kr. Men hytta NV pa kollen med ca. 3 mal tomt ble holdt utenfor. Tschudi fikk laget en oppdelingsplan og engasjerte en kar som het Olsen 5 bygge 4 hytter for seg. Men f¢rst bygde Olsen en jordgamme for selv. Hyttene var ferdige omkring 1920 og ble leid bort vesentlig sports-

til

ungdom.

1921

fikk

dansken Jens Stensbak—Davidsen kj@pt egen 2 smé saregne hytter og deltok

tomt vest pa kollen, bygde

milj¢et.

Tschudi, Ralph, var ogsé med og det ble lage et idrettssenter der oppe. I nordlia pa kollen ble det laget en hoppbakke som ma er sé godt som gjen— grodd. Pa T¢mte ble det bygd badstue ¢st for léven. Den var En s¢nn av

snakket

om 5

svart forfallen

da den

ble revet

1980.

Etter at

Mor T¢mte var d¢d og krigen kom, gikk mi1j¢et pa oppl¢sning. P5 R¢dl¢kk—kol1en fikk 2 hytter med tomter nye eiere og resten av skogen ble overtatt av en tredje som énsket 5 realisere dem gamle utparselleringsplanen. Men det ble stoppet. Skogen, ca. 180 mél, ble kj¢pt av L¢venskio1d i 1957. I l¢pet av de siste 28 ér har i alt 4 speidergrupper fatt eier—eller leierdisposisjon over hver sin hytte. Bare 2 er

1940-41

T¢mte

vanlig privateie. 1940-1953 Andrine Twmtes s¢nn, Herman, overtok formelt kontrakten pa T¢mte, men realiteten var det nok han og andre s¢sken som hadde drevet garden mange ar. Herman, en bror og s¢steren Margit fortsatte driften inntil de slutt ga seg. Margit lever fortsatt, den siste gjenlevende av Mor T¢mtes barn. Hun

til

1898 og bor Hakadal, fortsatt andsfrisk. Omkring 1945-46 kom antagelig den fzrste bilen opp 5 klippe fra Ferdinand Aars bok Tmmte. Jeg fristes " - - - é stjele dager fra livet — - —".

ble f¢dt ca.

til

Boken har som

alvor",

Den

undertittel

utgitt

til

litt

"Friluftsliv

pé J.G.Tanums

_g_

forlag

skjemt og

1963.

._U>Q_wUc _H_0w__o@_

322 mm m> mg

___g9_ M58 “macaw uU__wG_N_=~w CUQUPH MO MO

W E

“sag __£ wgsw U33: tEBEO E_Na_8 wgga g

M 52

H __%hO__ _Nm5%8_£ 315“ E3

gU$mEOm3_Ug_EH£

* Na m> 0:81 1% mm EB“ 2% G: Hg 8_ms__

___Um%E_EU:Q

Guibgi xv H as :3$_ W M3 E3 Q“ Uzmu _%EEw __U

HgENE8 _m%e_£ 3% “BU U“ Ea 6% OW “kg W0 _m3_2w

E ta

83::AVE“ £>%_m 93 MUM U2: mg m0 H2 U0: _U__UE>

G8 5g“£0

we tagm >55: UVTUE 0%: mE:?€§ MO 55 _P______~

Wm :2“ _m::E “Ow E3 bg 05 £v_2__Ow $_ugtU>c §____§

dag _gmk B Wm 3” _s=__ Jgi :3 “gag MO W bu “U 3V Q E: Qwm HP§>8_£

uag $>U__E8g_ >5_96I E0 EEO

:2E

5” UEU2 Ba“Q ha v__8__O* E3“ U3_§_ E8 Wm 5:0 SW5 EOJ m> 0:0“ a>2EO 555 5 wnv __EO SOm2O> g_Ug£‘_£ _3EQ_H_

~_&mU>

:02 gm 3:“; B2“ 5%“; 3:3 wo MO E=5“ 3633 8 we

_3_v_§# MQGOSSM

ggwc ‘mm EU Ea ‘gs 52* “aw :2 MO“ _5 KMO g

;E“____W3 ED__UE __m>%_£

$1 01 5

BEE “saw Ow Wm B52“ v_8 w:U§_§ HOE“ g3mU__w MO 28>“ __U MO uwU:_=R=

gm Hm“ Em :‘ESEO ts“ WC 2 why GU_NuiN2 U5>§v_3E§k _m_2E__E ms_w_Um=EV_U_5

230 as

_=U%U_

gm 2?’ W 2

__=~J K35 38>

__s_m__U_m

E>€___E 3“ BR mm gash 2EE_ $0“ MUM Ezzm “U “ska cggm H: E Mo MO 3

mm>_mm_5g: _:>Q__5E

‘W? £20: z82$ 3125 G1 U3 “Ow 5% =0 mg Ma v_v_E_H_ _5nEsm__Sm

___UmE°8w_U__E3'_£ _w___UNUgt_N___=

M N 3 g 52 :5‘

iggm ENENU _=a3__ H232 E0“ 3 _sE$b 3&0“ “E0 50¢ ED :3; U__H>m :U=UmHOE

M E W S

ag“ m W Mm m my “$1: £5 MM’ “Um $53” 5‘; E0 ism __> __d> 55 MO m EkOw&QO“ GMNGQNU a3£___wU__

Em M ta 5

_Q__E_¢ Gagmuwn 02:2 bjsw __8__u_s“w 2M__|_ “Ow Gdm amg 5:5“ W dwasw MO EEO 0 __UmEOO%d__

g E“: _£ Hg: vg cg Uta ism Us 2&5“ “O

CNEQMU 0wUE___O>£ t3_w%H tbmgg GOG UtU_:w=oE% 3$:

E & “OS mm mo M m> Wm 1”: USE U10: M2: sag MO mb__ MO 2&0 HN>

__m>%__~m :U=mNumNU _Q__2___w__8Egv_ U=U?Q_@

mg m§>__ 0&5“: we GM: W“ E; Eu

/_EUv_wm w::_N>_uUm= ___B_wa _&__§3_£

J“ S2 Wm E:0e h W 3

wgm U_=> Eggo =Uv_v_O__v_ aw ___a_Uw_£OE __£vE_w E250 Ubui wE:1U____N MO &wm~A‘5__Qca°H|H

M 55

$0“ 05> Na U“ HUUFMUQ “Ow “u Haw _l_3_£ aw” E3 U__£mEQ ___N>

OwEwE_Ee_____go 20'__w>w__Om w=&_%H_%m_

g E W E015 V2: “£58 “S u MU.“ iigw nay? Eas gm m> 2:: gg H; mg: O MO _w__§_* _1s_H____O £030:

“E35 3:0 3?‘ Emg Ewe U23; “Q M “Ow may E?

|_EB___ __g_£U_3 ggzog AAUHm:EO>UQvv BEUME u_2_§mU%v~

EU: “HEB: mm gig gt_;E5 “Eu éuzcg iv: >N mg MO $5 GUEEE gbwcgw §m__O__ %_UOb k>

=92 __gm£%U 5“: U26: _m:U:Ub__ gm ‘way W39?“ MWO 5;

E W 32 M

Eda _M_ _=a3__ m> 012: E E sau 0%: Ed: vwmm H

ue M

_s_gE°_mo

6% Ungi 3:35 W NH “xv 237: _U_$E£ uwT_>_ “N 5 _

mo mw Dim =3 “E 6% Ev B E0 UH:Uw=uH_w=0 __EuEmtO%

mm g

ggm “aim: tam ‘DE 3am“: _5 M2: %

gM E E

_ "gm E Mg 52 D E 0:31 MO mg N E;:

NU SHE“ 8* an 2% BS3 _> Swim“ g> “E0 MO >6 _Em5H_

E “Q Ea 3?: NA: mg *E5; 3 MO 5 DEED; 2aa_ =_2=Om

Wm 10: U331 dc MUM say A5: Ah_%2 U5 aomgm __N>

M“; 80>: HM: tH> M

mm_3_E Uhdmvv B85 __&___% MEN»

N: W 5

Eva 5&5 a__8> U_U___ nu; EOSER gwg tam =5:

E g

mguaw gygmzg E2 __uw__g§8=m‘3E UtR_V___U

itigg Eb qmg _

3% “OE GM $2“ MO mg

_wDuwU__2:m kadmvv E>UEm _5>O

58%“ Bag Wm »1kOJEO owdwgs __u_E: _=U2U>v_ oaam

W mm MU“ Bax MO

8____£ NGUQ 65803 HCNQ

AA___U>Owg v_v_bU__£

MU? SA _E 3_B_5 mg“ “QQVV M u£8> A1‘! __U gm is Ma m

mm M g

Edwgm GOREEE U cu EZ ___0__gm:O8mH%E_u___&

éga mm

hE W a

WM 05>$= WWMO SE MO GU >6 vmmzuhmmm :U__8_g__

O1 :02 N1 “E2 dim“ “ms Wm E; WW Wu Q23 EH3“? “Uzi

2: “Z I G

mm “ow J53 0:8 zgzké mm gala“ as mm>m§U_

H OH

mu Ewing wism “jug via Ea mo $08 u _H£v__aN ggugnm

)1 H P MM a wg M E m

?$£U>E£ u =N: Ea he g Oh u_NHE_V_N GUEUMSG UQUQEUJ

Ow :SEUWB S mm ~Ov_ _“3B> Igmgz ign Um _cg“

tW w Q My :_£_'_O€= gEh_ xxam 02% 5333250 ~32: IEUQBS why MO

E $1 M “ME: 3 aI w ‘N m D 0h B D MD“ g §_:E MUM 3 gMO

Il t

e a 1t bV0

H502 hag

_mm5$H__m “UM_N_H:aO

_ _

am 10% as W 3 E ‘D T _d 0%: __;E

U§___;_;E h__w_ __> MAE“ _ ==_N>

tam £1“

§_w& U352 0532“ Om _&_mm _U_=U> E3 MO

sh‘ :U'H::v0= s>9EQ EB 13> Ls; Uwe

$m___WM

35>”

_GU:____ __%___D m _“__j&m .=N> cawi

igjen manglet brannsjefen.

til

kj¢re

til

ned

Hammeren og

tatt

turen over skogen Ebbestad métte opp Nordmarksveien for 5

Han hadde

sluttet.

Géslungen hvor veien dengang

derfra

hente ham.

april flyttet Inger og Johan Jensen inn pé T¢mte med s¢nnen Jon, f.l943. Inger er Oslo—jente fra Kampen mens Johan er fra Hedemarken. Han hadde forpaktet flere bruk tidligere, sist S¢rkedalen. Budskapen Jensens tid var aldri pi mer enn 3 kuer og ei kvige, 2 hester, gris og hons, som reven var

1953 14.

hissig etter.

til

Jons skolevei var kleivene

H¢nefoten hvor Maridalen skole

det var dalen.

dirlig

Vaggestein og derfra

ligger, altsé ca.

til

km. Nér

var og f¢re overnattet/bodde han hos kjente

Jeg husker jeg traff Jon en ettermiddag p5 T¢mte da han var omkring 20 5r og avtjente verneplikten i Huseby—1eiren ved R¢a. Han sto der i treningstoy, men ingen var hjemme. "Jeg tok bare en liten treningstur hjemom over skogen", forklarte han. Han hadde sé men ikke tatt skade av lang skolevei i unge ér, tvert imot. Det var fortsatt enkle forhold p5 T¢mte. Det var "hustelefon" Liggern. Der métte sporsmél og svar formidles av den som var hjemme over vanlig bytelefon som stoppet pi Liggern. Etter at Liggern ble nedlagt har det ikke vaert telefon T¢mte. F¢rst i 1959 kom det elektrisitet gérds og veien Géslungen Liggern Finntjern Movatn ble fullfort i 1966. Av flere grunner ble gérdsdriften stadig mer nedlagt, men helt str¢mmen kom var det kuer p5 T¢mte og melk 5 f5 kj¢pt. I 1980 ble sidevei lagt fra V. Liggertjern de siste 450 m

til

—

fram

til til

—

tunet.

alle jordene plantet snart vil kvele alle de vakre

—

til

med gran som vokser raskt og markblomstene. Inntunet har fétt gjerde rundt seg og en bandhund gneldrer nér du kommer. Men Og né

Inger og Johan tar hyggelig i mot deg som folk i Marka alltid gjort. Du er velkommen inn de 2 stuene i l.etasje og kan £5 kjopt kaffe, solbartoddy, rundstykker, ferskt bakverk og mineralvann sarlig om vinteren n5r du trenger et varmt sted 5 ta inn. Men Jon med familie, som f¢rst bodde P5 Liggern, har

har

iyi

til

byen, selv om han arbeider i skogen. Det er vel fare for at Jensens blir de siste fastboende p5 T¢mte, og at det gar likedan med T¢mte som med sa mange andre girder og plasser i Marka.

flyttet

til

oss slutt ta en tur fra ®.Vaggestein gird og gé veien T¢mte. Vei kan den vanskelig kalles lenger, bortsett fra de f¢rste 300-400 m forbi Bergerud og fram Halvorsrud. Bergerud ligger sin tid h¢yre med stor og velstelt hage. Huset var bestyrerboligen for spinneriet nede ved Vaggestein bro. Halvorsrud liqger nedover lia venstre mot elven og bestér av 4 hyggelige gamle hytter/sméhus som var bosted for arbeidsfolk. 3 av husene er meget velholdt og ma vare riktig trivelige weekend—og feriesteder

Men

opp

til

for

heldige. videre med vanlig bil anbefales ikke, selv om det er mulig med et robust kj¢ret¢y enda 200-300 m. Men sé er det slutt. For "veien" gér né bratt og smal rett oppover. Stigningen er 100 m pd ca. 500 m. Langbakka kaller flere dette stykket. Den er steinete og smal etter mange ars manglende vedlikehold. Det er jo snart 20 5r siden Jensens pa T¢mte hadde den som eneste adkomst dalen. de

A komme

til

S5 flater det seg ut. Foran oss stiger Gaupekollen og Vitten— bergkollen utfordrende mot himmelen. Snur vi oss er det lett 5 fa noen fine glimt utover Maridalen. Vi vandrer fremover, svinger opp mot venstre og passerer utkanten av Svenskemyra som ligger venstre for oss. Det er ofte bl¢tt 5 gé her. De tette lagene av tverrlagte stokker og raier har sunket for dypt i myra. Vi har gatt over l,5 km og et skilt viser h¢yre stien Mellom— kollen som hever seg rett fram. I dalsgkket h¢yre renner D¢le-

litt til

litt

til

bratbekken nedover gjennom Kudalen mot Movassbekken. Veien gar ned og opp et par ganger, men stiger likevel l¢pet av 250 m. N5 ipner landskapet seg mot venstre og vi ser over mot Furukollen. Mellomkollen stiger stadig brattere p5 var h¢yre side. Veien har vert delvis sti og delvis gammeldags t¢mmer—

litt i

litt

hittil

1¢Ype.

I denne bratte Sv~vendte lia gror varmekjare busker og trar hassel, hegg, lind,leddved, l¢nn,rogn og tysbast. Langs veien har vi ellers sett de mer vanlige artene som gran, furu, bjerk, som

i3g_

Rett ast for tuner pd Tamte ligger en ombygd 0g panelt tammerkoie. Slik som dette sd den ut i 1926. Omkring 1945 ble den yttet litt og forandret. (Se s. 31) (Foto v/<<Tomte-kar» Einar W. Johnsen (dad 1975))

,; .

" ._

.I='fiI'.-

'5'

.==-=-¢::».

»'

V‘

,1'%=>,.’ K.

”

",.,=,=.»4,._

-=»:Ia-

55'-'§I;=,.;_

‘=25:

;ia;:E_=_¢=_'

1'-=

,3. :'=_...-,_.'-.__fj=¢};

-5'.-53-'3-5-5"

..=.=-

.==.

-:.,;:;s;=i=_

Q H _5;;=

1-:1-=

:5-=

‘\"‘

-=--=w'...*""‘:I5“.:'

'1!

1%,.»

5:;

:'>

“

/\‘( ,

:_:_._;x;'

;

‘

'“

.12?"

;=;';1:5'=1==E==z=@a§a§?:a;a;:,;=,.'='

Johnsbakka stiger bratt i en villmarksdal. Solide steinmurer, mer enn 130 drgamle, er overgrodd med mose. Enkelte svwre stabbesteiner stdrfortsatt. (Se s. 40) (Foto: forf -84) __39_

..;

einer, vier, osp, selje

or.

litt

Ogsé ask og

rzdhyll

ken du

finne,

neste 400 meterne gér nedover innover Johnsdalen. Ofte er huggormene ute og soler seg pé og langs veien pa dette stykket om véren. Grener og kratt ma enkelte steder b¢yes side. Fra en stein pé h¢yre side med en jernbolt er veien to—delt som dobbeltspor pi en jernbanestassjon hvor banen ellers er enkeltsporet. "Sporet", som ikke brukes, ligger lavere assiden. Ingen jeg har snakket med vet noe om grunnen dette "d0bbeltsporet", men vi er omtrent midtveis mellom Vaggestein og T¢mte. For f5 5r siden gikk det et st¢rre ras av kubikkmeterstore steinblokker ned pi veien her som ble s5 sperret at det var vanskelig 5 komme forbi. Steinblokkene matte sprenges vekk. Det var 1970, N5 er vi kommet helt inn Johnsdalsbekken som veien fwlger vekselvis pa h¢yre og venstre side videre oppover. Veien gér f¢rst pé venstre side. Bekken renner ned forbi den nedlagte plassen Holet og Nordbréten Skarselva. Her er den bratteste delen av veien. Den stiger ca. 75 m p5 300 m med enkelte h¢yere murpartier av steinblokker. Midtveis denne h¢yre bakken der bekken kommer fra venstre side og renner over er det oftest en fin drikke—og vaskekulp for den svette vandrer. Her ligger ogsé en stor flat stein som kalles Sofaen. Den er fin 5 legge seg strak pé. Dette partiet av veien kalles gjerne Johnsbakka De

til

litt til

til

litt lenger nede

fant planter og trer som likte og og kalkholdig grunn, domineres vegetasjonen né av bregner og moser og turt denne kj¢lige, fuktige og trange dalen. Mens

trengte varme

Noen skégarder

finnes fortsatt

veien,

men

skulle

du ha med

hest, kunne den bare dra en smal slede vinterstid. Det er en villmarksdal vi "klatrer" opp gjennom. Store steinblokker fyller dalen og bratte stup og utoverhengende fje1l— partier finnes flere steder. Her og der star enkelte langt over 100 ér gamle graner. T¢rrgraner spriker mot himmelen og andre steder ligger he1—0g halvrétne stokker pa kryss og tvers overgrodd med mose, lav og deg

kjuker. Sn¢en smelter sent. Det er h¢yst vanlig 5 kunne kaste sn¢ball begynnelsen av juni. S5 gar det slakkere oppover f¢r en siste kneik etter nye 400 m h¢yre for veien. De 150 fwrer oss fram en trolsk myr

til

_4O_

meterne langs myra stér né for en stor del og oftest under vann. Veien har sunket og grofta langs veien har grodd nesten igjen. Tomte. Grznne kors Svakt oppover og vi gér over grensen

til venstre

til

hoyre, Sé flater ura cg oppi er malt pé Langs venstre meter. hundre noen veien ut og gér langsomt nedover myr gér liten av en side gér restene av en mur som ved nordenden venstre. Hva slags grense eller gjer— terrenget 5-4 meter ut

fjellet

til

har dette vart Enda 500

fir

med

tro ? steinurer

mon

bratt

fjell

opp

til

hzyre og

av Tamte oppe pé hoyden foran oss, Et vakkert

det fzrste glimt for den svette vandrer béde sommer og vinter. Hele veien mellom Vaggestein og Tomte har flere navn: Rollsbakka, Rollsveien, Vaggestein(s)k1eivene og Temtekleivene. Men dag. Og det skulle vare bra det siste er vel det mest brukte nok, selv om noen synes Oluf Nicolai Roll burde minnes for sitt veien. initiativ og fé navnet knyttet syn

God PS

tur

til

Prev ikke skiferdigheten nedover uten

dérlig fore

dyp nysno

eller

Kilder: Deichmanske bibliotek: St.Ha1lvard (Argang 5, 4, l6, 18, 28, 58) Kjelsés skoles bibliotek: Akersgérder v/ Henning Sollied, Grendahl & Son 1947. Akers historie v/ Dr, Edv. Bull , Olaf Nor-

lis

forlag

& Sen 1947

1918. Aker 1857 Bind IV og V.

1957

Aker kommune, Grzndahl

Lovenskiold-Vmkerzs arkiver v/ skogsjef Ragnar Andreassen: Grandsebeskrivelse av 1855, kart fra 1871 over Tomte m,m. Norges Geografiske Oppméling v/ herr Anmarkrud: Kartkopier fra

1825 Og 1760. Oslo Bymuseum v/ herr Moberg: Akers kommune 1837 -1887 s.24o. s. 452. Register Norges tidsskrifter Norsk Biografisk Leksikon s, 529-550, Oslo Bys Vel v/ Dag Feldborg: Utdra av register for St,Hallvard. Oslo oppmélingsvesen, kartarkivet v§ Steinar Karlsen :

til

Kart over Maridalen og nordover fra 1858 samt 2 nye kart. og Byskriveren: Grunnbokene med oversikter over bl.a. eierne av Vaggestein og Tomte. Universitetsbibliotekets filmarkiver over diverse blader: All.fam.jou. 1902 + 1906. Ill.fam.bl. 1906. N.fam.jou. 1902 + 1906. Teknisk Ugeblad 1886 + 1906, Folgende personer har gitt meg muntlig stoff eller henvist

Riksarkivet

til

andre:

In er

og Johan Jensen (Tomte), Kére Tomte (Maridalen), Olaf %Korsvoll), Erling M,Hagen (Dmlenenga)( De 3 sistnevnte er barnebarn av Andrine Tzmte), Olaf Lorenskogen (Movatn), Arne Jensen Iverstuen, Gunnar Vaggestein, Jar en Sundby, Trond Herland é De 4 sistnevnte er bosatt Maridalen %, Alf Christiansen Grefsen), Arne Lindh (Hauketo).

Temte

_41_

Maridalsveien

—

Oslos nye idrettsbane

Av Viggo Ree

Trafikken langsetter Maridalsveien Maridalen har zkt betraktelig lepet av de siste érene. Det stigende antall besakende gjelder bide bilister sével som turfolk, mosjonister

eller

trimmere av

alle kategorier.

tydelig merket det

fastboende

dalen har

zkende presset pé bygdens eneste trafikkére. Men Maridalsveien er ikke bredere. Det er imidlertid né

blitt

planer om é anlegge en sykke1— og gangsti dalen, og blir dette en realitet vil trafikkforholdene utvilsomt bli vesent— lig bedret. Smrlig har mkningen av trimmere og idrettsutmvere vart pétagelig de siste 4-5 érene. Kombinert med det zkende antall motoriserte kjaretoy har Maridalsveien blitt en heller trafikkfarlig veistrekning é ferdes pé (fig. l). Spesielt utsatt er selvsagt de myke trafikanter, og det er hzyst bemerkelsesverdig at ingen alvorlige ulykker har inntruffet dags dato. En av érsakene dette er utvilsomt bilistenes hensyntagen trimmerne og turfolkene. Maridalen er etter hvert blitt kjent som et attraktivt tur- og trimomréde, og majoriteten av béde

til

helgebilister

og de

fastboende har utvilsomt

dette.

til

tatt

hensyn

til

det finnes eksempler pé at bilistene ikke viser tilstrekkelig aktsomhet ovenfor andre veifarende, er det liten tvil om at veitrafikklovens bestemmelser fort gér glemmeboken hos mange av trimmerne og idrettsutverne som benytter Maridals— veien. Det virker som om et stort antall mennesker ikke husker at de fortsatt befinner seg pé en ordinmr veistrekning etter at de har passert Brekke og er pé vei innover Maridalen. Mange oppfatter utvilsomt Maridalsveien som en idrettsbane, der det primwre er idrettsutzvelse, mens hensynet andre trafi— kanter kommer annen rekke. Opp gjennom érene har spesielt de mest utrolige former for trimde fastboende vart vitne Selv

fri

til

_42_

blir starre for hven‘ eneste zir, og den akende biltrakken parallelt med stadigere trimmere, idrettsutavere og turfolk skaper daglig livsfarlige trakksituasjoner i Maridalen. Bildet er a Skjerven i slutten av mai 1984. (F0t0:fbrf).

Presser pd Maridalsveien

idrettsaktivitet

elig at ingen

Maridalen,

det er

til né er blitt kjzrt ned

Hovedproblemet er at mange

rett

drept. av idrettsutaverne

slett ufatt-

kommer

rulleskilzpere, joggere eller syklister med opp 5-4 i bredden er ikke uvanlig. Det ser derfor ut at det rent sosiale ofte teller mer enn det sportslige. Problemet blir ytterligere forverret nér f.eks. rulleskilzpere eller joggere benytter begge sider av veien. Intervalleping med 4 og 4 mann i bredden fram og tilbake pé samme side av veien er eksempelvis registrert ved flere anledninger. Hastog vinterstid er manglende eller mangelfull refleksmerking ogsé stmrre grupper.

til

mate

-43 —

et alvorlig problem. Pa vinterfore er det ofte bar asfalt selve veibanen med to spor hver retning. Til tross for god avstand ut veikanten, holder f.eks. mange joggere seg hele tiden bilsporene. Bilfzrerne blir da tvunget opp pa glattisen, noe som kan skape svart farlige situasjoner. Det er heller ikke uvanlig a mote smagrupper eller enkeltpersoner som trimmer lzpet av nattetimene. Det alvorlige ved disse nevnte eksempler er at det er de myke trafikantene selv som ut-

til

setter seg for stor fare. Det okende antall idrettsutovere som ikke viser tilstrekkelig varsomhet i trafikken er blitt et daglig fenomen i Maridalen, og blant lokalbefolkningen blir dette ansett

som

et svwrt alvorlig problem.

fzlge veitrafikkloven er rulleskilopere definert som gaende. Det er imidlertid blitt gnggialt at disse utoverne skal benytte Qgyrg side av veibanen. Situasjonen langs Maridalsveien har heldigvis bedret seg noe de aller siste ĂŠrene, og det er dag relativt fa rulleskilzpere som gar pa venstre veiside. Det er imidlertid ikke utenkelig at kommende endringer av trafikkreglene kan fore at denne gruppen vil bli ansett som kjorende. Dette vil i sa fall fore at rulleskiloperne

til

ggal benytte hoyresiden.

Dermed

vil

til

denne trimgruppen matte

seg etter de samme reglene som f.eks. syklistene. Disse skal kjore enkeltvis etter hverandre, men er det tilstrekkelig med plass, gag to syklister allikevel sykle ved siden av hverandre, men bare nar forholdene er slik at det kan skje uten fare eller ulempe. En liten tankevekker for mange av de forskjellige idrettsutoverne som benytter Maridalsveien! Meldingen for noen ar tilbake om at det er planlagt en sykkel- og gangsti i Maridalen ble mottatt med interesse mange kretser, ikke minst blant lokalbefolkningen dalen. Det er riktignok et generelt onske om ikke a anlegge for mange veier Maridalen, men behovet for en vei av denne type synes apenbart etter utviklingen det siste tiaret. Dette var trolig arsaken at det na foreligger et prinsippvedtak bygningsradet om a anlegge en sykkel- og gangvei parallelt med vestsiden av Maridalsveien fra Brekke Kapellet. Et alternativ

rette

til

_44_

var at deler av denne veien skulle gé langs Skjervenésen, men denne sékalte Skjervenplanen ble avvist bygningsrédet 1981, bl.a. grunnet hensynet ikke é bygge for mange veier omrédet. Erfaringene har dessuten vist at mesteparten av de veifarende primmrt fmlger hovedtrafikkéren selv om alternative muligheter er tilstede. Den nye sykke1— og gangveien er planlagt finansiert over kommunens ordinere budsjett fra 1986. Det er imidlertid mnsker om é fé bygget sykkelveien pé et tidligere tidspunkt, noe ekog—

til

vesenet har forszkt

innpasse

i sitt

i i

zkonomiske opplegg.

Hensikten med en sykkel— og gangvei parallelt med Maridalsveien er d ledet bl.a. trimmere, idrettsumvere og turjblk, feks. syklister, fareitt oppover i Maridalen. Fotograet viser en daglig og potensielt farqzll trakksituasjon i dalen, naermere bestemt rett nord for parkeringsplassen ved Lokkeberget. Bildet er tan 20. mai 1984. (F0t0: forf).

_45_

Den 20. mai 1984 ble den 28-drige rulleskiloperen Karl Einar/lndersen a Tdsen kjart ned og drept pd Maridalsveien ved Hauger gdrd 1' Maridalen. — Heldigvis er dette en ngert tekst til en arrangert situasjon. Det er imidlertid utrolig at noe lignende enda ikke har inntruét i Maridalen, og kommer ikke den planlagte sykkel- og gangveien innen ken rid, kan vi snart oppleve at en situasion som denne blir en smertegxll virkelighet et sted langs Maridalsveien. (Foto: for_7‘.‘).

Pé lokalt hold Maridalen er det imidlertid mange som har reagert pé at denne veien eventuelt skal fares helt fram Kapellet. Den siste og relativt korte strekningen fra Hammeren Kapellet vil representere problemer pé ihvertfall et par steder. Dette gjelder fzrst og fremst ved kirkeruinene Her er alternativet é grave seg inn kirkebakken eller é anlegge vei ut Maridalsvannet. Det er nwrliggende é bro at hensynet béde kulturminnene og Oslos drikkevannskilde gjzr

til

_46_

slik

plan

relativt uaktuell.

Uansett hvordan sykkel— og gangveilzsningen eventuelt blir, sé er det et sterkt behov for A fé ledet trimmere, idrettsutzvere og turfolk farefritt oppover Maridalen (fig. 2). Maridalsveien er etter hvert blitt en svmrt trafikkfarlig del av Oslo, og det er é hépe at vi skal slippe é oppleve f.eks. en

for é fé fortgang arbeidet med sykkelveien (fig. denne veien er en realitet kunne det vmre pé sin plass é fé opp et informasjonsskilt ved inngangen dalen, der de forskjellige trafikanter minnet om é ta hensyn andre veifarende, og at trafikkreglene ogsé gjelder Maridalen! dmdsulykke

Inntil

blir

_47_

til

5).

Botanikken i Maridalen Av Qyvind H. Rustan og Gees Bronger

fra Oslo helserad, kontoret for natur- og milj@vernsaker, foretok vi sommeren 1982 en botanisk undersekelse av Maridalen. Hensikten med undersekelsen var a kartlegge vegetasjon og flora dalen, samt a vurdere botaniske vernePa oppdrag

verdier.

Maridalen er en gammel jordâ&#x20AC;&#x201D; og skogbruksbygd hvor naturvegetasjon opptrer mosaikk med akrer, enger, beitemark og kulturbetinget vegetasjon som hagemarkskog, mdeenger og ugrassamfunn. Den mest kulturpavirkete vegetasjonen finnes omkring brukene og bebyggelsen pa vest- og nordsida av Maridalsvannet. De marine leiravsetningene er i dag akerland, og bare sma partier med eng og beitemark er tilbake. Minst beassidene hvor fattig lavfuruskog og rmrt vegetasjon finnes ulike blabwrgranskog dominerer. Plantefelt og hogstflater suksesjonsstadier er vanlige hele omradet. Vanligste skogtype Maridalen er blabwrgranskog. Foruten gran og blabar, er maiblom, skogstjerne og harfrytle vanlige arter denne skogtypen. Pa noe dypere og rikere jord finnes lĂŠgurtgranskog som er mer artsrik enn blabargranskogen. Spredt forekomst av skogfiol, markjordber, legeveronika, knollerteknapp, skogmarimjelle, teiebar og skogsvever er karakterâ&#x20AC;&#x201D; istisk for lagurtgranskogen. Furu dekker mindre areal enn gran, men de to treslagene opptrer ofte i blanding. Vanligste furnskogtype er lav- og lyngrik furuskog som finnes pa koller Og asrygger med skrinn og fattig jord. Her dominerer resslyng og tyttebwr sammen med tette tepper av lav. En estetisk fin og lite berzrt lavfuruskog finnes pa toppen av Dausjwberget. kulturmark. Mellom Lauvtrmrne er i stor grad bundet akrer og enger danner bjerk cg osp lauvtrekratt og hagemarkekog som uten menneskelig pavirkning med tiden vil utvikle seg

lig

til

_Q_

Varmekjwre lauvtrar som alm, ask, lind, hassel, lann, gréor og svartor forekommer pé rikere og klimatisk gunst— ige lokaliteter. Disse lauvtrmrne dominerer edellauvskogene som vanligvis er artsrike med mange varmekjwre og naringskrev— ende arter. I Maridalen finnes bare fé, spredte forekomster av edellauvskog. Vanligst er gréor-heggeskog som finnes pé naringsrike, fuktige omréder langs elver og bekker. Et fint omréde med urskogpreg ligger langs Skjarsjwelva ved Hammeren. Spesielt interessant og verneverdig er edellauvskogen nord for mot barskog.

Parti a Lautabekkens utlup i Maridalsvannet.

botanisk sammenheng regnes omrzidet som et av de mest interessante 1' Maridalen. Bdde deltaet 0g vegetasjoen lungs bekken nordover er ogsd’ viktige i zoologisk sammenheng. Flere vannfuglarter har tilknytning til omrddet, 0g tettheten av4gl i lzvskogen og krattsonene er meget hay. Som en kuriositet kan nevnes at Oslos zrste mn av gresshoppesanger ble giort ved bekkeutlapet i 1978. (Foto: fbrf).

_49_

brua ved Skar. Her finnes bade graor—askeskog, graor—heggeskog og svartorsumpskog med en artsrik flora. dag sma omrader Maridalen. Myrvegetasjonen dekker Mange store myromrader, som f.eks. Haugermosan, er gatt tapt pa grunn av grafting og skogplanting. Disse er na igjenvokst med bartrar og danner fattige sumpskoger. Den fineste myra dag er Sarbratemyra pa nordsiden av Dausjzen. Myra omfatter flere fattige middels naringsrike myrtyper med karakteristiske arter som stor myrfiol, myrklegg og pors. I elvedeltaet ved myra finnes fine rike fuktenger. Omradet er stort, lite berzrt og voksested for flere sjeldne og interessante arter. Vann— og sumpvegetasjon er fint utviklet enkelte steder ved Maridalsvannet og Dausjzen, men dekker totalt et lite areal Sma bestand finnes spredt langs Skarselva, Dausjzelva og Skjwrsjeelva. Ved Lautabekkens utlap Maridalsvannet er det dannet et stzrre delta med vatmark (fig. 1). Her finnes fine bestand av rik fukteng og starrsump som ut mot vannet gar over elvesnelle-, n0kkerose— og tjannakssamfunn. Floraen Maridalen er relativt artsrik 0g tilsammen ble registrert 560 arter. Dette skyldes ferst og fremst et det

til

stort innslag steder i vei-

kulturbetingete arter

som

finner

egnete vokse—

akerkanter, samt pa gardstun, enger og hogst— flater. Plantegeografisk ligger Maridalen et omrade med svakt kontinentalt preg. Arter med en smrlig eller sermstlig utbredelse Norden er sterkest representert. Dessuten er innslaget av zstlige arter forholdsvis stort. Enkelte av artene er svart sjeldne, ikke bare Maridalen, men ogsa i landet og

forzvrig.

_5Q_

Skogsdriften i Maridalen sett i relasjon til dyrelivet og naturvernet Av Viggo Ree

Driften

flerbruksplan hvor mange brukerinteresser er avveiet mot hverandre. Mélsettingen er mangesidig, men det er verd é merke seg at det bystyrets vedtak av 27.1.1972 er presisert at skogene skal pleies pa en biologisk, faglig og zkonomisk forsvarlig mate kombinert med aktivt naturvern, cg at forholdene skal legges rette for av Oslo kommunes skoger er underlagt en

til

et allsidig dyreliv og fiske. Som en videreutvikling av ved— taket fra 1972 ble det den 50.9.1974 vedtatt fmlgende ordlyd bystyret: Ved konflikt mellom de forskjellige interesser skal naturvern, friluftsliv, vannforsyning, dyreliv og hensynet fiske gé foran kravet om stmrst mulig mkonomisk avkastning av skogsdriften.

til

Oslo kommunes skoger er derfor en swrstilling pa grunn av flerbruksplanen. Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utzves for fullt ogsé Osloskogene tross for de folkevalgtes vedtak. Fra skogvesenets side vises det jevnlig flerbruksplanens mélsetting, og mange fine ord blir benyttet bade skriftlig og muntlig, men praksis kommer hensynet dyrelivet og naturverninteressene som oftest de bakerste rekker. I en tid da det ofte snakkes om mangfold naturen og bevar— ing av artsrikdommen opplever vi at vére skogsomrader blir fattigere og fattigere et foruroligende tempo. Den moderne skogs— driften gar korthet ut pa a produsere mest mulig tremasse pa kortest mulig tid. Rent mkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn lzvtrevirke, og store l0v— og blandingsskogarealer blir Systematisk erstattet med ren barskog. I slike kulturskogsomrader er forholdene gunstige for sterk formering av et fétall arter i startfasen av omlzpstiden. Gjennom disse pionerstadiene vil

til

ulike former for urter, gress

_51_

lzvkratt

dominere snauhogst—

feltene, og individrikdommen av f.eks. elg, hare og visse fuglearter vil eke. Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen, og etter hvert blir restene av pionervekstene og lmvskogen systematisk bekjempet. Denne ungskogpleien og tynnings— hogsten skjer for é fé raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen. Etter hvert utvikles denne kulturskogen en svart ensformig naturtype. I denne monokulturen finner vi noen av de dyrefattigste miljzene overhodet. Dyrelivet en by er langt rikere enn f.eks. en steril granplanteskog. Omlzpstiden avsluttes nér man fra virkesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskogsbe—

til

Eksempelpd’ en variert og vakker randsone isamsvar med erbruksplanens retningslinjer. denne type vegetasjon med bl. a. tetle kratt og innslag av edellovskogsanternnes et varien dyreliv med star tetthet av feks. hekkendelglearter. Bildet er a den private Kasa-eiendommen i Madalen. (Foto: forf).

_ 52 _

bestandet (hogstmoden alder). Sett ut fra et zkonomisk synspunkt er dette selvsagt korrekt. Dermed inntreffer snauhogsten, og planting og ny omlzpstid tar nok en gang. Kulturskogene karakteriseres derfor ved fravaret av fullendt suksesjon. I en naturskog vil trwrne na klimakstilstanden, og denne naturtypen med stort innslag av dzende og dzde trmr er utrolig rik pa forskjellige livsmiljzer. Fzlgelig er ogsa art- og individantallet at den riktig meget stort. Den moderne skogsdriften har fart gamle naturskogen med sitt allsidige dyreliv er blitt mer og mer

til

sjelden. Det som med

foreligger rene

kvantitativt

dag en rekke vitenskapelige publikasjoner dokumenterer forskjellene pa dyrelivet bade og kvalitativt de ulike skogstypene. I ornito-

tall

logisk sammenheng opererer man som regel med tettheten (antall par) pr. kmz. I barskog finner man fra ca. 100 par pr. kmz i de fattigste miljzene (ensartede plantninger / kulturskog) ca. 500 i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu. Levskog eller blandingsskog med inntil ca. 20% bartrwr (naturskog) inneholder ca. 1500 par pr. kmz. De aller mest produktive skogs— omradene er imidlertid edellzvskog. I Norge har man f.eks. i graorskog funnet tettheter pa opptil ca. 4500 par pr. kmz. Dette er omtrent like rikt som fugletettheter i tropiske strzk. Parallelt med at individtettheten stiger det mange-

til

fra bar— til lzvskog og fra kultur— til naturskog, mker ogsé artsantallet betraktelig. Den viktigste faktor for a fa et allsidig fugleliv med stor artsrikdom er innslaget av dmende

dobbelte

trmr. Her vil de sakalte hulrugerne fa tilfredsstillet sine spesielle krav reirmuligheter og nmringsswk. Eksempler pa dette er spetter og enkelte meisearter som hakker ut reir— hullet selv, og pa et senere stadium f.eks. arter av ender, duer, ugler og fluesnappere som benytter seg av den fzrste gruppens reirhull. Den korte omlzpstiden kulturskogbruket innebmrer at disse fugleartene som er knyttet klimaksstadiet blir sterkt skadelidende. En annen vesentlig faktor for stor fugletetthet er forekomsten av kratt, undervegetasjon og frodige randsoner (fig. 1). Mange fuglearter mister sine miljzbetingelser nar f.eks. pionerskoger av lmvtrwr og tette kratt blir fjernet forog dmde

til

_53_

§-M»

‘Q

it it

,;:-_,§§,5E-;,_.

351

€{;<€,<;i?__

4' fr;

.4-2? \<.

I * 5.5

» " 1 5’ A.

)

xgi»

~**»»i!?1

3%‘

‘

W> *2 ->~

4‘

‘

§ i3%F3§;;§\;§»~; $9‘ ~t ~

,;rT.;

-»

§€»:§,f>’<<@?;I¢g_=

~~,;.¢=

1;.

Y»

‘s

--,5;

as :» e~v ~*%=

4» Y)l’»\>”>7

51% -

-2\

}-i.,.__=i~=

;;;*;§‘:<‘<;j; ,, }A.¢ 1%

igg“

’5:’

_==;~

-=;_.;.,-

.~.\

'4"-Q’

»' >

’

‘~

== >“~

*==.,;._=,

“"i‘$5>

~ ..

.:=~;;_vgévi M”.

it»

-,:=--

_;-

.=.,;:

_-,,‘_,-;=v;-+,.1=.=. __ »

-.._,;W.-..-

‘V

x»,_.-..-;.

-.;..; .,,.;,-_\.;-.<..

-;.

é;>

;-=1‘:

}

,.-.-

, _;1"’*->

i__.,-‘§

§,§ ¢

\1»»,f

‘Z

£=5‘.i5f‘;'

v‘:

._.

‘

_=;;A

§ _

,~;,;,»

:4‘-‘Q/3 =

;,‘§~x%%¢§

»\

,“,%z~:‘., V;

»§gW§»n{q,»<¢‘i

,_y_

;.w.w

,K ,,

,;---.==;-,-.0-1.5:;

'K5_:%':\~

*$-F“

-=~

‘.2

.e¢ 0.;

4!,‘ :'m“vmW¢-’,::'5f*'”-' .

M»

-*3“--"

t“ v --~t

-.\. .40:

*1’‘A

’

=1; ‘~.

‘-

.33-1

1&3».

__'.=¢»-"-"-.:~-,=‘.-:

.I~"'%-'$":'1""*'?Ef'>=1'~¢<-.- -<='%¢:?-'-=;'<=2w_s=

¢’x&~‘

1,.‘

yx;;,I"T ’

fig“

Y“ -N»

'3‘ =;'<'-My

/?§;€§~;§~ ~ f 3: ".;'1'°-"iii :‘5' Q,» Yd‘ A} »~ ,.

.>'&W»~

l» _, if";_, ~;;.::._._ -_-5»...

~:<if¢§w&&»

g '

-;,.§A

Q,-. _v,,"

;<>~

'12‘;

»=- ‘:-_

.'.

:».;,

ri<.

5;}

3'3%‘!

’1

5"” *.

‘=35

-4‘-»==;_.;=-=-'_

,_;_~1‘_ ‘».. .6‘, \l§%(

-> =§‘ , “°'.”*T»"--'*= ,'= -$4

t-/,_

E»

$Z_,§,-

=,>;_<~_

»M~.

g»

’ ~»‘_s‘(_‘-§, 5-; 5-

==.-.2

~%/gwi

jg/Q

,.,?;;;:;_

~>:

ii "

g; fl

/‘

‘aha

.-‘

nib

».

\ ;> 0 ?\;§:»<’> *§.~_,¢;-Ty ,."‘.‘i“?? ‘**i”1*:1»”»4v2“‘ 2 .<a;'w~@~%@ WM» y -. ,5 <‘;$4‘ i‘, "é a ,, Q2n,33' ‘»*<‘/ "

.-,

'~»-=.

""E;@;

1.», _<\j.';,;:t‘§;_,;1e1:

.:_..-"

.{ :.-,;.--

.-.,,-,.

$»*"'*~*’ _?J<§<, _.. _>

““~ Q,

1"‘¥*§<_

"'3

.¢

,,§w_" .

.” “Q”~08; --

»\- y

»»

"'@.,_'=,"

'-wt

2%5

Et klassisk eksempel pd’ uttynnet lavskog, i dette til-zllet a Haugen i Maridalen. Fra d were et rikt og mangfoldig skogsareal med tett undervegetasjon4ll av variertefaunainnslag, er omrddet mi jbrvandlet til en glissen parkpreget skog med et utarmet dyreliv. Naturopplevelsen blir vesentlig fbrringet mir man jevnlzlg opplever at akologisk produktive skogsomrdder blir behandletpd denne mdten. (Fota: vf).

systematisk skogrydding (fig. 2). En tredje viker mattilgangen. En stor prosent av fuglene midt nwringskjeden er insektspisere. I Sverige er det eksempelvis gjort beregninger som tyder pé en reduksjon artsmangfoldet av insekter fra ca. 8000 ca. 2000 ved overfzring av naturskog

bindelse

med

tig faktor

til kulturskog. I

til

Maridalen har ensrettet skogsdrift og efféktiv rydding av bide levskog, tette kratt og randsoneomréder at mye av faunainnslagene dag enten er forsvunnet sterkt redusert forhold for fé ér siden. Forekomst—

frisering

fzrt

eller

til

_54_

Dvergspetten representerer den gruppen av 4gIearter som tidligere hekket i Maridalen, men som i dag er forsvunnet pd grunn av kommunens ensrettede skogsdn‘. Den er avhengig av stnrre arealer med urart lavskog, scerlig bjerk og or, for dfd’ tilfredsstillet sine livsbetingelser. Arten er nd i rask tilbakegang over store deler av landet. Sd tidlig som i 1921 skriver zoologen Collett: "At damme eer de mange redehuller, som tidligerefandtes paaforskjellige steder, ofte lige uden>rKristiania, synes den far i tiden at have haakket i disse egne i meget stzrre antal end nu”. (F’ot0.'f0rf).

_55_

lite berort skog dalen er for tiden helt innslaget av f.eks. doende og dode trwr er sterkt synkende. Selv har jeg med egne zyne sett det ene hultreet etter det andre bli meiet ned i forbindelse med flatehogst og rydding. Pa forsommeren 1984 var det en debatt Aftenposten, der skogvesenet Oslo b1.a. ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift. Skogsjefen presterte et svar i avisens aftenutgave den 20. juni a pasta at dyrelivet aldri har vmrt rikere en av gammel og

ubetydelig,

Maridalen enn na. Dette er en rett og slett utrolig pastand, og vitner om at etatens folk neppe kan ha kjennskap hvorledes denne dalen har vart tidligere ar. I ornitologisk sammenheng har Maridalen vwrt beszkt sammenhengende fra 1935, og opplysninâ&#x20AC;&#x201D; dag forteller klart at ger fra etterfolgende ar og fram artsrikdommen og individtettheten av forste rekke fugl er

til

til i

kraftig redusert pa grunn av den moderne skogsdriften. Det kan ramses opp flere titalls arter fra Maridalen som enten er utryddet (fig. 5) eller hvor bestandene drastisk er gatt tilbake. Med anke pa resultatene fra de mange vitenskapelige underszkelser som er utfort vedrarende tetthet av fugl i forskjellige

skogstyper, ville det vare bortimot en biologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv dag. Det vil vars naturlig ĂŠ anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsokt av et stort antall forskere dersom skogsjefens pastand er riktig. I deler av dalen finnes dag noen smĂŠ restbestand av edelâ&#x20AC;&#x201D; lzvskog. Disse tresortene, alm, ask, bok, hassel, lind, lonn, eik, or og hegg, er varmekjare arter som krever naringsrik (kalkâ&#x20AC;&#x201D; rik) jordsmonn. I disse unike skogstypene vet vi altsa at dyrelivet er spesielt variert og individrikt (fig. 4). Kartleggingen av botanikken Maridalen 1982 (se foregaende artikkel) om-

fattet

registrering

av edellzvskoger forbindelse med en landsomfattende undersokelse. For Oslos vedkommende resulterte dette en rapport fra Oslo helserad, kontoret for natur- og miljovernsaker, 1985. Denne rapporten ble tilsendt skogsjefen Oslo kommune desember samme ar. Et av omradene som ble funnet verneverdig nevne rapport var nettopp forekomsten av edellovskog ved Skar omtalt foregaende artikkel. Det foreogsa

_56_

Blant de mange insektene sum er avhengige av lavskog er den vakre szrgekzipen. Arten overvintrer, og denne generasjonen yr i mai ogjuni. Maridalen kan man jbrtsatt se denne store dags0mmerfuglen pd enkelte lokaliteter. Fotograet viser en nwringssakende smgekpe pd blomstrende spisslann pd Kasa den 21. mai 1984. Mange mennesker er lllstendig blottet for estetisk sans i tilknytning til natur, og betrakter denne ressursen som verdilas hvis den ikke kan utnyttes i akonomisk sammenheng. For et start antallpersonerafeks. det urbane Oslo betyr bl. a. synet av umrt natur eller en prakgnll s0mmer_4gl i Marka en berikelse av naturopplevelsen, og dette burde minne hver og en om at det nnes en rekke verdier vi md ta vare pd for kommende slekter.

%m;hqQ

slĂŠtte verneomrĂŠdet ble klassifisert

til

hzyeste prioritetz svwrt verneverdig (verneverdig landssammenheng). I lmpet av januar 1984 har skogvesenet foretatt sterk hogst denne edellzvskogen, slik at ca. 40% av det verneverdâ&#x20AC;&#x201D;

_57__

ige omrédet est for Skarselven er blitt edelagt. I den serestre delen ble en stor del av den sjeldne svartorsumpskogen hogget ned (fig. 5). Skogen grenser pé estsiden inn dyrket mark, en skréning ned mot sumpen, ble et ca. og langs denne kanten, 2O meter bredt belte helt eller delvis ryddet for levtrmr og busker. Kommunens tidligere praksis har vart é fjerne trmr og krattvegetasjon et ca. 5 meter bredt belte langs jordekantene. Det kan denne forbindelse nevnes at det et avsnitt under for behandlingen" flerbruksplanen stér felg"Retningslinjer

til

~ if .;==._ _ A .» *4?” 1 Q“‘\

=>~-:

»<\

“W

¢‘=='-===I-

:=-

.==I

L;I;I _

‘N.-.

,3‘

Jiéf M

’£

t-~x~’W "§ * 1’?

‘

$1,.

*4-3

=;1==;=:.

‘ ;"~

xv‘

%‘

._,.,-‘

;»

-=.

.1:

.;.=--

-:"=-=-=-

-‘

»“»-»*»’@§’¥# Mgw

:f*<§“£<~

“f§

-.¢§‘:?§,,’2

.:--*

_‘52$

42“

.~ €L‘

»\¥‘¢i*»

1‘

"/1

.‘

*2» .-r

9". §r ’/ g Q

/»§;»;

vi;

1‘

1,:

,6_

-,¥’>f>»

_,_¢_, 3,5*

‘:€\§f(,.*“’§,,M

,($

1»

M?_,‘_.__ 4

$,»z~ e we

” W

»»~

.;;

._-v=__;__ 1:“

»»

kw» v

i‘ ?‘“’

*",1§§°

.*»§"

-i <

--Aq

wM.,:§;%‘=‘§

‘.v_

Yr"

: , M

§}%{.€\‘,g@,§<;g%$>§

V?->

zigg. =*5>"’~\-

W» »» ¢~»=\

“imzg”

\~,

»-

15'

.=;

~» ~»§$;:$$ 4 @‘@§»§‘»**% ,¢¢»,¢ 4 *2 m

~e-. " '

“,,~

:-:£=’-

,‘_.q&,,;.

»~

_.‘ Q"?

==a::-:%i%"»-=§'-.."

4*‘ "i’*“”;,'>:’

/~41 ,

1°35

“"

:".;‘.

.*t<>:*'-j';@_>

=-:==>¥..z:'»1,-2‘

:1';;:§='.<=aaI==s;1;.;:s'=:=;=

..=A.-8;

lb =»-

.,.

‘$14;

(y-:7

’

Jm‘

/¢'.

.1.:<l‘:w*“2

' *

<-==-'

g»

4:>%

@==='»,<.-

-.&§==-

W“-»@;

>'-3§'2.'=<=i=2>-:I=';=;i»;=:1»-£==:'.Iai="<;-€=§»<».=;-=ae==2'?E§I"=;es:=1-2:

ghi

-=.

‘r:-+"$7

=\.§z:

121'

.4,

,¢-4:.-=====

.»=-<.

=m,~=

-§$-

‘

.\..-.1

T»

.=‘--

-.-=,.-

-=-

\= » <

:3;

"v/'4 -.-=~=<=@====.==.

Q’

‘

e Q: ~" WM) § 3 W

1..

*“>;

v-t».,v

M‘ *

>,.~<s~

-/,=~

1~-~*_:-

1 ’§ *

‘

‘ ”*

\ *8 *§%‘m~‘ t

,;y§»_

\<<

-,~,,

;.-

'%&>2<,>»-

‘W

1-»;

““~?~$A

”'

3“;

5%» ,~

31%;‘

46%,-:'2:*,:

n»

~;~;»;~a

3?‘

<<' >

9;.’

g%;,»<».,»M ,»*~

,<‘>,,:@-;»;»;§

.532.

,~<

_ 'i.‘:*"5<’?I,'§=%’$**;;2@ i -J 1

xv.“

K€§-

¢z;»_¢/5?

;§~~

ww ~..~.¢ ,.¢¢¢_--;'-”§‘@§:'

.-4

*“

=r»

:..¢f#Z‘

'.=:\

‘Y.’ -M".

“"13

IA~

-.’.z

>1‘

"'»-.2;

den nederste delen av den edelagte edellevskogen ved Skar i Maridalen. Den uthoggete svartorsumpskogen ligger like ved broen over Skarselven, og alle de tre raserte delene av det vemeverdige skogsomrddet kan sees fra Maridalsveien. Denne naturzrekomsten var av det estetisk neste 0g mest umrte i Maridalen, og noe av det man med stolthet viste 'am forj.‘ eks. utenlandske venner og kolleger pd besek i Oslo. Bildet er tatt 20. mai 1984. Foto: forf).

Partia

_5g_

ende: "Overgangen mellom inn- og utmark behandles med sikte pé é skape en variert og vakker randsone". Den nedhogde edellzvskogen er en del av og ligger nord for Qvre Vaggestein gérd, og dens randsone mot den dyrkete marken kan man ikke lenger, selv med den beste velvilje, karakterisere som variert og vakker. Nord for den dyrkete marken er det tillegg en mindre bekkedal

det foreslétte verneomrédet som nesten totalt ble snauet, med unntak av enkelte grantrar (fig. 6). Som lzvskogslokalitet er denne bekkedalen helt adelagt. I og med at dette omrédet ligger nord for den dyrkete marken skulle en slik total uthogging vare

-:-

,. .

’../=»_

.,,.:.,.

..e.

..=P ' 35.};

=.*-

vs».

,1,

;.;z_:=,=.+,=>:4;-.{

‘

=2“; ~

§¢.

‘

;,;‘,:,.-5.§:,_i

,__‘,3;-;;=~@-i

;

’§

»r\$-

WWw

’

;-_;,;=

__-.55;/:;;;==¢,;=-=

,-=-..-'-'-=;>>:=1;’;;»-.=_-..*:*

;

-.w~;a-»_%.,».==-»:==§1ie{,==./»->

"<-

'»"%?'-

=r =="

~~Q» -*%&"=.‘.:=./-.5-1-I'

_,¢:_

_._,’““ Hg-'$<K¢’4‘yy¥

».-.__=

1"}

\.-.

V»

.¢

d.-

‘aw

> >‘._

=’

1 =-.,_‘-

1» '

“

'-<»>..-

.-..-===-

-'--=====.<-'.=s=:1

».

-»/.-<->.-‘»>§=;~¢--@--~.:>-

"“

M‘

)

' '

‘ W-H,‘--1

,5-1‘-'~

V'V'5

6??

* * Y

.‘ ..wv/-

=-15¢.‘

.,,,,_

'__*

.-4

‘ ¢

.:.4:I;!'r»¢~.-.~->..v~".-'..-§<W1-_[:_:;:;'5-:1:-:3:-Q-_--'-‘L.

'1-Q

<»%

°-=="

~ *3; 3;‘ '

Um.‘

:.'

».

>1»

,4 ,.

..>_

'~ .w9- ,.;,-=-

Zr)

as-.1

‘<

“

“5 ‘>12 .3‘:

_-fsé ..

-,~

»,1 , '1; W *' 3/5-(

_==.

" u Q J-

‘X

;.,;r§{>

¢-

».4,.»'--

1"?

c’

_¢=:=

3?’

Y»

,..:v_v,;-‘K_

:->~_~,~‘-<--,.;>,~.»s¢_/’:~,,.-_

-1-‘

=-=-

1,; ,

\.;..~==

"“ =.~-'§==-== ~"

_,_;.z’/->~A

.7_,5;:¢'

<»1, :..

Bekkedalen i detforeslzitte verneomrddet ved Skar etter neszen total uthogging. Biotopen inneholdt vesentlig gréor og ask, en vegetaqjonstype som regnes som en av de rikeste naturomrdene 1' Norge. Produksjonen av lgl og smdvilt 1' et slikt skogsmilja er utrolig star (se teksten). Legg merke til at grantrwme er satt igien. (Foto: forf).

_59_

lite

hensiktsmessig med tanke pa a fa mer lys inn pa jordet. raseringen av lzvskog ville blitt karakterisert som en utilborlig tabbe selv om omrĂŠdet ikke var blitt foreslĂŠtt vernet. Saken var utgangspunktet for innleggene Aftenposten forDenne

sommeren 1984.

Nedhoggingen av edellevskogen pa Skar viser skogvesenets sanne ansikt, og er representativt for det syn etatens ansatte har pa driften av Oslo kommunes skoger. Utviklingen Maridalen de siste arene har pa ingen mate vist at det er tatt

til

til-

hensyn hverken naturverninteressene eller Oslobefolkningens ansker om et okologisk variert landskapsbilde, og tilretteleggingen av forholdene for et allsidig dyre- og planteer en svwrt forsomt del av flerbruksplanen. Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjottl Det er na pa tide at politikerne blir klar over denne skjeve utviklingen Oslo kommunes skoger. Ev av malene for framtiden Maridalen bar f.eks. vwre a skjotte skogen og kulturlandskapet pa en slik mate av vi kan fa tilbake de artene som er forsvunnet pa grunn av den ensrettede driften. De? Oslo arene som kommer trenger er derfor naturforvaltere med forstaelse for biologisk mangfold og okologiske prinsipper, og som kan framvise en mer profesjonell behandling av skogsomradene etter de folkevalgtes malsetting.

strekkelig

liv

l60l

/ 42%

3;?

Mfid/6S

%m2er

,#§§/

MARIDALEN Oslo 8

/3;“? F»-»~-

.__

_“;-:

I‘.

Postgiro: 2084697 Chr. Bank og Kreditkasse

N J;“Q

60802003326

‘UH

H“

Maridalen, den ....

...... ._

ARSMELDING EOR MARIDALENS VENNER 1985

styret bestétt

1985 har

av felgendez

Ulf Thorshaug,

Per Thunsjz, styremedlem Helene Laurvik, veramedlem Per Pedersen, varamedlem

formann Viggo Ree, viseformann Olaf Lerenskogen, kasserer Kirsten Bjune, seKret@r

Styret her

1983

avholdt

i alt

styremzter.

Styret utgav l985 et jubileumsskrift med tittelen "Maridalen Jubileumsskrift". Skriftet ble foruten foreningens medlemmer ogsé sendt sentrale politikere og kommunale instanser Eksempelvis innlzp det fra Oslo's ordfarer fzlgende brev:

til

1982-85

"Maridalens Venner Kjmre Jeg

Ulf

Thorshaug.

takker hjerteligst for den tilsendte jubileumsbok jeg gleder meg é lese.

til

som

Vennlig hilsen Albert Nordengen".

Styret har ellers det forlwpne ér méttet fortsette sin overvéking av arbeidet med dalen og dermed é oppfylle sin forméls— paragraf. Vi vet né at planene for golfbaneanlegget inntil videre er skrinlagt, og at andre foreleg om henleggelse av virk— dalen behandles med den stzrste forsiktighet nettopp somheter myndighetenes bevissthet om at det er béde organav hensyn

isasjoner

til til og

bydelsutvalg

som naye

_61_

felger utviklingen.

Oslo Helserad har pabegynt arbeidet med en verneplan for Maridalen, og dersom denne kommer, blir vedtatt og er tilfredsstillende for Maridalens Venner, kan det ikke utelukkes at foreningen lzpet av et par ar definitivt har oppfyllt sin formalsparagraf.

Maridalsspillet

hadde ogsa

iar

en meget

stort

vellykket

sesong med

samarbeide med publikumsbesok. For premieren ble det Maridalens Venner arrangert en historisk vandring. I skrivende stund synes det klart at arets sesong vil gi et pent overskudd Maridalsspillet den (Maridalens Venner avsto for sin del royalty, som forfatteren for - forsavidt gjelder "Svartedauen", har sjenket var forening). Styrets formann og kasserer hadde ved noen anledninger under spillet en stand, men oppslutningen fra publikum var dessverre meget liten. Muligens var opplegget for darlig og bar intensiveres neste ar. Styret er forzvrig forvisset om at Maridalsspillet er kommet for a bli, og vil fortopprettholdelse av Os1o's befolkâ&#x20AC;&#x201D; sette a gi et sunt bidrag nings interesse for dalen og dens verdier.

til

Oslo, 1O. november 1985

Styret

nevnt forordet var det store utskiftninger styret etter 1985-sesongen. Bade Kirsten Bjune, Olaf Lorenskogen og Ulf Thorshaug trakk seg tilbake etter flere ars iherdig innsats for foreningen. Pa vegne av det navarende styret vil jeg fa takke Som

alle tre for all interesse

helhjertet arbeidsdeltagelse

til

Maridalens Venner. En spesiell takk Olaf Lorenskogen, som mange ar har sittet som kasserer. Hans noyaktighet og ordensâ&#x20AC;&#x201D; sans har hey grad inspirert hans medarbeidere styret. Samtidig vil jeg ogsa fa rette en takk bade Jean Stoen og Thomas Qvergaard, som etter flere ĂŠrs innsats gikk at av spillstyret. Deres arbeid har vart av meget stor betydning, og samarbeidet har vart utbytterikt.

til

V. Ree

_62_

MARIDALENS VENNER

—

REGNSKAPSOVERSIKT

Ol.ll.l982

—

31.10.1985

kr. 25.658,62

Beholdning 01.11.82

Inntekter: Kontingent Renter Salg av érsskrifter

kr. 7.500,00 kr. 990,06 kr. 246,50

kr. 8.756L§§ kr. 54.595,l8

Utgifter: Trykking av érsskrifter Porto cg rekvisita Arbeidsmzter

kr. 4.l00,00 Kr. 3.858,4O

kr.

kr. 8.777,65 kr. 25.617,55

819,25

gggsifgkaglon av bgholdningenz Kassa

Postgiro Kredittkassen Postsparebanken

kr. 968,40 kr. 6.741,95 Kr.l2.055,2O

kr. 5.852l0O kr.25.6l7,55

Maridalen 7.11.1985

Olaf Lmrenskogen (sign.) kas"erer °

Regnskapet

revidert

funnet

orden

Tore Brodln (s1gn.) revlsor Inger J. Knudsen (sign.) revisor .

MEDLEMSTALLET OG KONTINGENTEN

Ilemstallet lzpet av foreningens fzrste ér, fra 1970 - 1972, steg medtil nesten 500. I 1976 var man oppe i nesten 600 medlemmer, Siden har medlemstallet sunket litt og er pr. 1/7-84 2

registrerte. Vi har da tatt med 46 som skylder kontingent for l-2 ér. Medlemmene bor spredt over hele Oslo, de fleste utenfor Maridalen. Noen bor ogsé utenbys. Kontingenten var 1972 kr.lo,— for enkeltmedlemmer og kr.l5,— kr.15,for familiemedlemsskap. I 1976 ble satsene hevet og kr.2o,-. Det blir snart nzdvendig é heve kontingenten, selv om foreningsarbeidet er gratis, det ikke betales honorarer for érsskriftet og trykkingen utfzres med stor rabatt. artiklene La oss alle skaffe minst 1 - ett - nytt medlem hver 1984 I pé nmyaktig 500

til

;§§*'/.

’~ '~. ..__

/»/,7,/I: -5

»///,/41: éf/14"”/>3 ~;/,'/;.§a-/"?;/¢,"'

,»>*"1,'!¢i-'::<1.f'i-’4<,:/~"

‘

z%%%m%Mm%'»w

///r,/’;1,‘;;//<:»_'¢-;,;;a:>¢;;4~' "4-//.1,/,1»,'1;~e-4:42-».:,.;~,',>///'

:';'»/~.~»,

///7;

1;», '//~ .-; //q ”I'|!:€.$'I"Y’ll,l

»',,:','/,_-.; ,, 5,

.; u

-.,¢,,1 -I

_,; up

~’ 3/

.¢%%¢%#W%w¢W;<¥.¢W W’/);,-.1" -.41! '/v 5/f"::. , ¢ ’ / ;/--/' ' 4»,//f//¢/'.”;;"//'1////// ,/;;»»:"/4 ~/.1»./.1/6//W /// ,/1,w,'.a,//, /,//,~<

'/2:!/i:_;:_J. 1' '

’

’-

I ,</ .. ».-1,-1'

_,_

,1,»

-_-»-:3‘I'.'Q;e;,{-iii-1' <14» »

‘//'

.12

/I/Zu./ii?

Den staselige when

—

fbrtsatt hekkelgl

~-1,, W,“/1

/11. 1,

i kulturlandskapet i Maridalen.

l64_

STYRET 1 1984

Tlf.pr. T1f;arb

Formann:

Viggo Ree

Viseformann: Per Tunsjo Sekretwra

Merit

Engh

Kasa, Maridalen, 0890 Oslo 8

691747

426570

Hansegt. 6, 0880 Oslo

250052

458809

425909

465910

226171

281400

257001

422295

424505

675650

Hammeren,

Maridalen, 0890

Oslo 8

Kasserer: Sheldon Reinholdt Styremedlem: Aud Bruun

Grefsenv. 62, 0487 Oslo

Vérnhus, Maridalen, 0891 Oslo 8

Varamedlemz

Helene Laurvik

Sorbrétveien 70B, 0891 Oslo 8

Varamedlemz

Haugerberget, Maridalen,

Per Pedersen

0890 Oslo 8

NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM MARIDALENS VENNER

Postadresse:

Maridalens Venner, Maridalen, 0890 Oslo 8.

Postgiro:

Bankgiro:

6080.65.29951

Medlemskapz

08 46 97.

- Kreditkassen. Enkeltpersoner kr. 15,-. Familier kr. 20,-. Organiserte grupper kr. 50,-. Stottemedlemmer kr. 500,-.

Arsskrift:

Maridalen '72, '75, '75~'77,

'80,

1981-82 og 1982-85 lossalg for kr. 10,- pr. hefte. Medl. fér érsskriftet gratis. Boken "Kom

til

den

fagre Maridal" fra 1971 er utsolgt.

-\ I

I Hole!

-V

Nordbrd/en riasbrdran

kar n.

Nam

t}//Se,

Sfe/nbré/en

Do/h m

-Ha/varsrud ~ Bergarud

\L\

Vagges/an

PEN -‘=

\_ :\'s"é ¢ 93-

;

‘~

\\\\\ \

‘*1

er‘

15/

‘\

_0I//0-

CH h I

Ire

orbrélen

sru

auger ,

/urfer

‘ -K

- Fu

;

Tun/e/1;-'

Hygas/ua

markuH‘;/or godomm en

l F

Hauge

:'-'

S/(qr

S/r_a/~ds6s

i/agges/em

" "“

elm

under-moscn

.,_

. Mosbn L,,yq~ urlerbakke Pelersbon S/‘redder Honefb/e' emf‘ . 5\

Nordsele

»-

Stems

Norqgt/~

v'am /1 “S

4 0' /(as 43/ Mo dalen i

9 I

\f-\

,,m,,n

g‘

B/6§o's

Q “Q

Owe]

ommeren

‘Sander ak/zen

Vxia

Lakebergel

Brennen en

/ k

‘Q

and

Y ‘

5°/'7'0/<¢"‘$/U

c ‘gm;

;V\ur’\<So\s\:gm\e\

ONO >

-:-

/ .

‘

OGEP

‘

\%“2~.\= Y.‘

\ , Linden.

Giro//z

‘

~$ana’a's

Tognsvutn

’\

71.?

M/d/odden

K/4:’

;

Be/rken

men

\ Sondirs/ua

‘

‘H793

‘

»-,‘

\ %"0

“'9

Laande

sberg

._§;,;,:z2,n@

' -_ ‘A/es omrnerro *9 0 6 0‘,-dmq

/(,,~/‘eh

per

V”/bNS'”Pd

kpell/,4 ~/

Ka//erud°’

ekke KJ

{