Paraplyen nr 1 - 1992

NR. l • 1992

ÅRGANG l

NHH-høringen:

Svanesang for agens styrings ·truktur? å er pulsen tatt på NHH's institutt- og avdelingsrådstruktur. I en høring i begynnelsen av februar kunne nsatte ved Høyskolen oppleve en gemyttlig fjerning av nkket på en småputrende trykkoker. Og professor ~ D. Norman, leder for utvalget som arbeider med -dningen, var lutter øre - omenn noe overras. det var så uavklart om NHH skal ha ett eller Jelingsråd i fremtiden. var imidlertid bred enighet om at vi fortsatt skal kollegialt styresett, sier Norman, som under høringfikk flere konkrete ideer å arbeide videre med.

Øverst på pallen er ikke i tvil.

600Detnæringslivsledere er NHH som kan henge gullmedaljen om halsen. Hovedkonkurrenten BI ligger et solid trinn nedenfor, mens Siviløkonomutdanningen i Bodø, SIB, såvidt har en liten rampe å stå på. Dette avsløres i en MMI-undersøkelse foretatt for NHH i slutten av januar i år.

NHH har høyest profil på spørsmål om hvilken skole som utvikler sterke faglige sider hos studentene, har stor faglig tyngde internasjonalt, og god forskningskontakt med næringslivet i Norge. Mens BI tar et lite stikk når det gjelder å utvikle lederegenskaper hos studentene.

Se side 2

Se side 3,4 & 5

Lønn solll fortjent seg å jobbe for D etNHHskal. Detlønnemener personal- og organisasjonssjef Paul Nilsen blir omkvedet hvis utvalget, som har jobbet frem en innstilling om differensiering av lønn for det vitenskapelige personalet, får det som det vil.

Forslagene snur opp ned på gammel praksis, men vil i følge Nilsen kunne brukes som ledd i en aktiv personalpolitikk.

Se side 6 Utvalgsleder Victor O. Norman fikk noe å tygge på under høringen ved NHH.

~[HIHIIIJ PARAPLYEN- februar 1992 'NHH

En hestelengde foran Norges Handelshøyskole er bedre enn BI og Siviløkonomutdanningen i Bodø (SIB). Det slås fast i en undersøkelse blant 600 næringslivsledere i Norge.

-Undersøkelsen reflekterer forskjellen i kompetanse mellom de tre høyskolene, og viser hvor det faglige tyngdepunktet innen økonomisk-administrative fag i Norge ligger, sier rektor Leif B. Methlie i en kommentar.

D

et er Markeds- og mediainstituttet (MMI) som har foretatt undersøkelsen på oppdrag fra NHH. Hensikten var å belyse NHH' s profil blant næringslivsledere sammenlignet med de viktigste konkurrentene i markedet.

Toppledere i et landsrepresentativt utvalg av bedrifter med minimum 10 ansatte ble intervjuet per telefon på dagtid i løpet av fire dager i slutten av januar. I de tilfeller adm.dir. ikke var til stede, ble stedfortreder intervjuet. Intervjueren leste opp fire utsagn, og for hvert utsagn skulle de spurte angi hvilken høyskole de syntes utsagnet passet best for. Utsagnene var som følger: O utvikler sterke faglige sider hos studentene O utvikler lederegenskaper O har stor faglig tyngde internasjonalt sett O har god forskningskontakt med næringslivet i Norge Undersøkelsen omfatter bransjene oljeutvinning og bergverksdrift, industri, kraft og · forsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, engros- og agenturhandel, hotell- og restaurantdrift, transport, lagring, post og telekommunikasjon, samt bank, finans, forsikring og eiendomsdrift. Undersøkelsen inneholder svarfordelingene på spørsmålene i utvalget som helhet, og i undergrupper for antall ansatte, geografisk beliggenhet, bedriftenes omsetning og bransje.

NHH scorer best på samtlige punkter med unntak av utsagnet "utvikler lederegenskaper", der BI har høyest profil med 50 prosent mot NHH' s 45 prosent.

NHH skiller seg særlig ut når det gjelder stor faglig tyngde internasjonalt; hele 62 prosent mener dette utsagnet stemmer 2

600 toppledere i norsk næringsliv har talt, og rektor Leif B. Methlie kan nå konsta· · tere at det er et godt stykke tilbake til konkurrentene Bl og Siviløkonomutdan· ningen i Bodø.

HØYSKOLENS PROFIL l PROSENT

A ndel i % av alle spurte som synes utsa gne ne passer på hver skole

l

o

BI

NHH

SIB

Utvikler sterke faglige sider hos studentene

48

61

11

Utvikler lederegenskaper hos studentene

50

45

11

Har stor faglig tyngde internasjonalt.

22

62

2

Har god forskningskontakt med næringslivet i Norge

35

54

7

for høyskolen, mens BI scorer så lavt som 22 prosent. Den relativt ferske siviløkonomutdanningen i Bodø er ennå lite kjent blant næringslivsledere, noe som forklarer den lave profilen til SIB. - Det var positivt overraskende at NHH har en så høy profil når det gjelder forskningskontakt med næringslivet.

Samtidig indikerer den lavere scoren på utsagnet om å utvikle lederegenskaper hos studentene at vi må profilere oss

bedre. En dominerende del av topplede re i norsk næringslivet er jo utdanne ved NHH, påpeker Methlie og legger ti at undersøkelsen også viser at det ikk går an å markedsføre seg til en fremtre dende plass. Til syvende og sist er de den reelle faglige kompetansen som tel ler.

De som ønsker å se hele tallmaterialet kan henvende seg til NHH' s inform sjonssjef Torny Aarbakke, tlf. 218.

INIHIHIIJ PARAPLYEN- februar 1992 NHH-høringen:

REKIORHARO

Svanesang for d agens styringsstruktur?

Tnfn...,n.•.,·inn er viktig. Informasjon er saks~mtmntlal! for bes;lutlrtinlger.

er en kulturfaktor. informasjon bygger vi opp vår ranseramme og gjennom felles i.nl:tlmla-ll sjon lGln vi utvikle en felles for.stå«~lse ting. Lojalitet og engasjement for de gavene som vi står ovenfor, krever felles referanseramme - en beclri.fltsk1Jltull'.

NHH-miljøet har endret karakter i de årene. har fått en ny universitetslov med · og endret 1 høyskolen. Denne større myndighet og ansvar til den cnt•cn•"JI institusjon. Det er viktig i forhold endringer som finner sted i våre omll.lvtet~ll ser. Store reformer er under innenfor høyere utdanning i Muligheter for utvikling skapes mntenJtra!l såvel som utenfra. Skal vi kunne n"'"'""... "'"' holde et demokratisk styresett og ~~:~11 ha handlekraft, må vi sørge for E informasjonsgang i organisasjonen.

GJE:nnom den. nye stiftelsesstrukturen sterkere bånd mellom sttttels.entell og høyskolen. Betegnelsen er et uttrykk for det. :SanrtUdig erkjenne at de enkelte enh,eteJrte gJrup,peJlll har sine særpreg som følge av oppgaver og kompetanse. Skal gruppen betegne et fellesskap, må vi for at vi kjenner til hverandre på tvers formelle organisasjonsgrenser.

Vi har allerede gjort en del ting for å re informasjonsgangen. Det største sitter du med i hånden akkurat nå nye internavis. første omgang etablerer vi dette som prøveprosjekt i 1992. Avisen skal hele NHH-gri.Ippen, og den finansieres felleskap av stiftelsene og hØJ{Sk,oleJn. NHH-gruppen er en organisasjon så problemet vårt er mangel på informasjon. Vår største · er å gjøre det rike int<>rmtaS)•ons>til-ll tilgjengelig i en spennende form. Med en utforming og med reportasjer som tre1n1!erJI i og bakom sakene, håper vi at lykkes og at det vil stimulere alle til holde seg informert om det som skjer i rundt NHH -gruppen.

Første utgaven sitter du med i hånden Den er kommet til på rekordfart være vår nye redaktør, Maj-Britt som med sin erfaring og store innsats fått frem dette første eksemplaret på uker. Vi håper du liker den nye i'n.tentavit-11 sen vår.

•v<>cuu.;,oovu

- Den eneste fordelen med nåværende ordning er at styringsorganene er små, og at de dermed er oversiktlige og let å håndtere. Ulempene er imidlertid mange.

Slik innledet førsteamanuensis Rolf Jens Brunstad, leder for avdelingsrådet for økonomiske fag, sitt minikorstog mot dagens institutt- og avdelingsordning ved NHH, og klare meldinger fortsatte å hagle etterhvert som flere entret talerstolen under høringen i begynnelsen av februar. Etter salens spontanreaksjoner å dømme, kjente mange seg igjen i beskrivelsene.

Oppfordringen var da også klar fra professor Victor D. Norman, som leder utvalgets arbeid med å utrede en ny institutt- og avdelingsstruktur ved Høyskolen.

- Utvalget har ennå ikke hatt noen substansdiskusjon om endelig modell, og hensikten med høringen er å få kartlagt problemer og styrken ved dagens ordning - og at utvalget kan få ideer til det videre arbeidet, understreket Norman før han presenterte to modeller med ett alternativt fire avdelingsråd.

Avdelingsrådet for økonomiske fag har i dag 17 medlemmer. Hvis alle de vitenskapelig ansatte skulle være medlem, ville kravet til den prosentvise fordelingen mellom de ulike gruppene føre til at rådet fikk 67 medlemmer. '!Jette er selvfølgelig helt utelukket med canke på fruktbare diskusjoner og beslutningsprosesser, men ulempen med

Rolf Jens Brunstad: - Bestemmelsene d~as ut i parodien nar heller ikke andre varamann i kollegiet kan være medlem av avdelingsrådene.

dagens ordning er at rådet er lite representativt i forhold til tidligere. Et fåtall ansatte får tilsendt saksdokumenter, og selv om dokumentene legges ut på et alment tilgjengelig rom, er det likevel vanskeligere å sette seg inn i sakene, sa Brunstad. Dessuten mener han at det reduserte organet også har for liten autoritet, bl.a. på grunn av liten representativitet.

I tillegg synes det å være uklar ansvarsfordeling mellom avdelingsrådet og kollegiet.

- I avdelingsrådet føler vi kollegiet fatter vedtak i viktige saker uten at avdelingsrådene har fått anledning til å uttale seg.

På den annen side synes kollegiet av og til å mene at avdelingsrådene tar opp til realitetsbehandling saker som kollegiet allerede har avgjort, og som ligger utenfor avelingsrådenes kompetanseområde, påpekte Brunstad.

God

lesning&'J'~Æ'"i

3

INIHIHII PARAPLYEN- februar 1992

Tom Colbjørnsen:- Man skal være på vakt overfor tomme signaler • også fra fora som dette. ·

En annen ulempe er at medlemmer av kollegiet ikke kan være medlemmer av et avdelingsråd.

- Bestemmelsen dras ut i parodien når heller ikke andre varamann i kollegiet kan være medlem av avdelingsrådene.

Med an'dre ord er tre ganger kollegiets medlemmer uaktuelle i avdelingsrådene.

Dette er et problem all den stund det sitter en del sentrale og autorative personer også som varamedlemmer i kollegiet, tordnet Brunstad, som konkluderte med at dagens ordning representerer flere ulemper enn fordeler.

En fjerdedels-høyskole Professor Steinar Ekern høstet almen latter da han med referanse til samfunnsdebatten om et to tredjedelers samfunn, beskrev NHH som en fjerdedelshøyskole.

- Tidligere deltok majoriteten av de ansatte i faglige debatter; nå kan vi få beslutningene tredd nedover hodene våre. Vi fikk faktisk mer informasjon da var styrt av departementet, hevdet han og fryktet nå at de kommende endringene kunne føre NHH inn i et blindspor 4

noe han illustrerte med følgende: "Hvordan har du det i dag? Takk, bedre enn i morgen".

I helsevesenet opererer man ifølge Ekern med det såkalte Leon-prinsippet; laveste effektive omsorgsnivå. For NHH introduserte han Lemis-prinsippet; laveste effektive medinnflytelse og informasjonsstruktur.

- Hensynet til effektivitet må ikke bli altoverskyggende, sa Ekern og hevdet at en ryddig og forsvarlig saksbehandling sikres gjennom å trekke inn kompetanse på lavere nivå i organisasjonen.

Ekern mente også at medinnflytelse i nærmiljøet er viktig.

- En skal være forsiktig med tap-downstyring; engasjerte medarbeidere får man bare hvis de trekkes inn ved behandling av inhstillinger og beslutninger, sa han og la til at informasjon i mange tilfeller var mangelfull, og i verste fall ikke-eksisterende.

- Vi får informasjon fra eksterne medier, eller ved at vi tilfeldigvis overhører en samtale på toalettet. Sakene stopper på vei både ned og opp. Men det er ytterst viktig for det daglige arbeid og trivsel at man er informert. Likefullt må vi være forsiktige med å forandre for forandringens skyld, sa Ekern og oppfordret komiteen til å ikke hente inspirasjon fra Markusevang. 4,25: <<For den som har,

han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har» .

Helheten viktigst Studentrepresentant Morten Hellevang hevdet at det for studentene egentlig er knekkende likegyldig hvilket institutt de ulike fagene hører inn under.

-Jeg kjøper siviløkonomstudiet, og da er det viktig at helheten fungerer, understreket Hellevang og listet opp viktige faktorer som informasjonsflyt og utveksling, rasjonelle administrative rutiner, tverrfaglig kontakt og at organisasjonen tilfredsstiller omverdenens krav.

- Det er derfor vesentlig for meg som student at en hierarkisk struktur suppleres med en matrise, f.eks . programutvalg. Men foreløpige erfaringer fra PUS var ikke noe å rope hurra for: - Kollegiet må gi programutvalgene rna og myndighet. Samtidig ville det væ fruktbart om kollegiemedlemmene kun ne lede utvalgene, slik at høyskolen strategi lettere ble . implementert, o informasjon ivaretatt. PUS har levd i e organisatorisk vakuum fordi det er op nevnt av kollegiet, men nesten uteluk kende behandler avdelingsrådsaker Men avdelingsrådene har ikke delege myndighet til programutvalget. PUS e

INIH!HII I PARAPLYEN -februar 1992 dermed blitt et saksforberedende utvalg for avdelingsrådene, hevdet Hellevang som foreslo at matriseorganets oppgaver kunne ivaretas av egne saksbehandlere og sekretærer.

Fire avdelingsråd ville i følge ham være den beste løsningen, ut fra betraktninger om at .det i færre råd blir for mange saker som skal behandles, og at forumet vil være for lite beslutningsdyktig, påpekte Hellevang og viste til SNFs sentermodell som forbilledlig.

Prioritering uavklart Også det teknisk-administrative persnanlet hadde en del innvendinger mot dagens institutt- og avdelingsordning.

- Det eksisterer ingen enhetlig personalog lønnspolitikk, og vi savner rettferdige retningslinjer, sa konsulent Wenche Mørch. Dessuten vet ikke alltid administrasjonen hvilken kompetanse t/a-personalet har. I tillegg kommer uklarhet rundt hvem som skal prioritere t/a-personalets arbeidsoppgaver; skal de ta mest hensyn til studenter, lærere, forskere eller stipendiater? En bedre samordning av "konserntjenester" som innkjøp og trykksaker savnes også. I følge Mørch kunne man spare både tid og penger ved å distribuere informasjon via edb-nettverket.

T/a-personaletopplever også at rutinene rundt administrasjon og informasjon er ufullstendige mellom instituttene og sentraladministrasjonen.

Men dagens ordning innebærer lyspunkter også. Delegert myndighet til instituttene har ført til utvidete arbeidsoppgaver. T/a-personalet har derfor utviklet større kompetanse, og de er blitt allroundere.

- Det er kanskje ikke alle instituttstyrere som ser muligheten til avlastning i administrative oppgaver, eller de mangler evnen til å delegere ansvar, mente Mørch.

T/a-personalet mener det er viktig å sitte i sine respektive instituttråd.

- Vi får god informasjon om det som rører seg på Høyskolen, og også muligheten til å uttale oss. Det samme gjelder avdelingsrådsmøtene. Selv om disse tar opp få saker som går direkte på vårt ~rbeid, gir innblikk i diskusjonene og mnleggene større forståelse av saker ~o~ vi møter igjen i vårt arbeid ved Instituttene, avsluttet Wenche Mørch og ga uttrykk for at t/a-personalet ønsker å beholde dagens instituttordning.

- Målet er at flest mulig skal være jevnt godt informert. Under høringen er det ~ammet frem at store deler av forsamh~gen snakker ut fra faglige forutsetmnger. Utvalget må imidlertid også ta h~nsyn til administrative og forvalt~mgsmessige faktorer, oppsummerte førteamanuensis og utvalgsmedlem Ansgar Pedersen før han konkluderte med føl~ende: uansett hva vi velger, løser vi Ikke alle problemer.

Tre sentrale spørsmål Tom Colbjørnsen hadde fått Pirofessor oppgave å strukturere diskusjonen om alternative avdelings- og instituttordninger. I det videre arbeidet handler det i følge ham om tre sentrale spørsmål: samordning, ansvar, samt informasjon og forankring.

- Vi står overfor paradokser og valg.

Store enheter er bra ut fra samordningshensyn. Faren er at fagidentiteten blir borte, sa Colbjørnsen og trakk frem professor i sosiologi Stein Rokkans kongstanke på 60-tallet om tverrfaglighet ved Sosiologisk Institutt ved Universitetet I Bergen. Selv legendariske Rokkan lyktes ikke fordi identiteten med fagdisiplinen var så sterk. Samordningen kan riktignok styrkes ved å gi makt til programutvalgene, men da blir ansvarsforholdene mer uklare.

Instituttstyrer har fått nye oppgaver i dagens system.

- Virksomhetsplan er innført uten at instituttstyrer per i dag har myndighet til å følge den opp. Det er derfor viktig at instituttstyrer også får mer myndighet, økede økonomiske rammer og personalansvar, hevdet Colbjørnsen og pekte på at alle bedrifter og organisasjoner har behov for en systematisk oppfølging av medarbeidere.

En ansvarsdiskusjon berører også spørsmålet om medvirkning versus "demokratur", og Colbjørnsen mente at en praksis med minste felles multiplum der alle er enige, ikke alltid er det mest hensiktsmessige når beslutninger skal fattes.

Når det gjelder informasjon og forankring, må antall ledd, representasjon og tidsbruk vurderes.

- Jo flere ledd, jo større er sannsynligheten for at kritisk informasjon blir silt vekk - eller gjort mer kritisk på sin ferd gjennom organisasjonen.

- Vi har dessuten en tendens til å overfokusere på medvirkning. Når det kommer til hverdagen, veier hensynet til forskning og undervisning tyngst, sa Colbjørnsen og konkluderte på følgende vis: - Man skal være på vakt overfor tomme signaler - også fra fora som dette (d.v.s. høringen) .

Hurtigtogsfart et er et hurtigtogsfart som er satt i D gang for å meisle ut en ny avdelings- . og instituttordning ved NHH. Kollegiet oppnevnte den 15. oktober 1991 et utvalg for å vurdere avdelings- og instituttordningen ved høyskolen, og endringene skal være på plass før alle organer skal velges på nytt til høsten. I utvalget sitter professor Victor D. Norman, førstesekretær Siri Bakkevig, førsteamanuensis Knut Boye, student Tor Kristiansen, førsteamanuensis Ansgar Pedersen, førsteamanuensis Ingrid Simonnæs og førsteamanuensis Gunnar Wicklund-Hansen. Personalsjef Paul Nilsen er sekretær for utvalget.

Hva skjer videre?

Dbr. -92: Utarbeidelse av alternative .I' organisasjonsskisser Mars -92: Skissene diskuteres i instituttrådene, avdelingsrådene og i kollegiet April -92: Endelig instilling utarbeides Mai/juni -92: Formell behandling i instituttrådene, avdelingsrådene, høyskolerådet og kollegiet

Norgesnettet til høring O Mer effektiv utnyttelse av ressurser O Sterkere fagmiljøer O Øket samarbeid og klarere arbeidsdeling Dette er noe av tankegangen bak etableringen av et norgesnett for utdannelse og forskning i Norge, som er skissert i Stortingsmelding nr. 40 (1990-91). Kollegiet vedtok i juni i fjor at NHH ville påta seg rollen som knutepunkt iNorgesnettet innen det økonomisk-administrative fagområdet. Et utvalg ledet av førsteamanuensis Per Ivar Gjærum la i en innstilling frem en grovskisse for strukturen i et nasjonalt program for siviløkonomutdanningen på kollegiemøtet 18. februar Neste skritt er en høringsrunde · i avdelingsrådene, instituttrådene, blant studentene og PUS før innstillingen behandles på neste kollegiemøte 24. mars.

Gjennom Norgesnettet ønsker regjeringen

å spore til en mer effektiv ressursutnyttelse, og å skape sterkere fagmiljøer i Norge.

Virkemidlene er bl.a. at institusjonene skal befeste sin egen styrke, samtidig som de oppfordres til å utnytte de andres fortrinn på områder der de selv står svakere.

Det desentraliserte utdanningssystemet skal beholdes, men samtidig må fagmiljøene konsolideres og styrkes gjennom samlokalisering, samordning, økt samarbeid og klarere arbeidsdeling mellom institusjonene. Dette fremfor å etablere flere universiteter eller såkalte universitetssentre i Norge. Det vil nemlig ikke være mulig å skaffe verken personale eller økonomiske midler for å tilfredsstille kravene til kvalitet.

Av samme grunn er det heller ikke forsvarlig å bygge opp siviløkonomutdannelsen i full bredde på flere steder, men heller skape overgangsordninger som gjør det lettere for studentene å bevege seg mellom de forskjellige lærestedene for å skaffe seg den ønskede utdannelsen.

5

~~~~~~~~~~ PARAPLYEN- februar 1992 SMÅSTOFF

Kjære alle NHH'ere!

Du blar nå i NHH-gruppens nye internavis som vil komme ut i slutten av hver måned. Undersøkelser fra andre organisasjoner viser at ansatte er mest opptatt av strategisk informasjon; ledelsens planer på kort og lang sikt, personalpolitikk samt økonomisk status og prognoser. l tillegg kommer dekning av viktige begivenheter. Småstoff og kunngjøringer har også sin naturlige plass i et internt organ.

Et månedlig organ er imidlertid ikke tilfredsstill.e nde for å fange opp alle tidsfrister. l tillegg til avisen satser vi derfor på et meldingsflak, Turbo-NHH, som vil

komme ut etter behov.

Redaktøren er ansvarlig for avisen, mens medlemmene av redaksjonsrådet fungerer som lytteposter og diskusjonspartnere for redaktøren.

Vi vil bruke noen numre før vi finner formen, og er avhengige av innspill og tilbakemeldinger fra ja, nettopp deg!

Beste hilsen

PS! NHH Paraplyen er en redaksjonel fri internavis, men er i første omgang intet debattorgan.

forskersamarbeid i Norden - stimulere til økt internasjonalisering av forskerutdanning og forskning i de nordiske landene - mobilisere nasjonale ressurser til det nordiske forskerutdanningssamarbeidet

på inntil kr 25.000,-, ev. to stipend på inntil kr l 5.000,- til kvalifisering av unge forskere gjennom deltakelse på fagkonferanse og delfinansiering av studier innenfor de energi- og petroleumsøkonomiske fagområder.

Søknadsfrist: 3. apr il 1992.

NorFA inviterer nordiske forskere til å søke om midler til * forskerkurs * forskersymposier og workshops * mobilitetsstipend * korte opphold * nettverk * nordisk deltakelse i nasjonale forskerkurs * nordiske eller ikke-nordiske gjestelærere/veiledere * planleggingsmøter

Tildeling av stipend vil bli kunngjort på Bergenskonferansen om Olje og Økonomi den l l. mai 1992.

Søknaden sendes til Bergenskonferansen for Olje og Økonomi v/Norsk Petroleumsforening, P.b.

95, 5049 Sandsli.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Kjell Sunnevåg, CMI, tlf.

05-574231 eller Wibecke Wiig, SNF, tel. 05-959741 .

Søknadsfrist: l S. mars Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA) Sandakerveien 99 N-0483 OSLO

RUHRGAS-S11PEND for lærere og forskere i økonomiske fag (sosialøkonomi, bedriftsøkonomi).

Opphold inntil 4 uker: Inntil 14 dager benyttes døgnsats kr 1.300. Deretter er satsen kr 900 pr. døgn.

Redaktør og redaksjonsråd ·e r klare til å ta i mot tips til nye saker, og tilbakemeldinger på avisens innhold og form. Bak f.v. Rolf Jens Brunstad, Nina Parmann og Finn Jørstad. Foran f.v. Paul M. Nilsen, Nils Olav Kvam og Maj-Britt Dahl.

STIPENDIER S11PENDPROGRAM FOR SAMARBEID MED BAL11KUM .

Det er opprettet et nordiskBaltikum-stipendprogram for 1992 som på norsk side administreres av NAVF. Stipendprogrammet kan søkes av både lærere og forskere, fra de baltiske land som ønsker å komme til Norge, samt av. l~rere ved norske institusjoner som planlegger studiebsøk ved baltiske læresteder.

Søknadsfrist: :1• mars Nærmere opplysninger ved NAVF, Sandakervn. 99, 0483 OSL04

6

NorFA NORDISK FORSKERU7VANNINGSAKADEMI

utlyser støtte til forskeraktiviteter NorFA - som er en forkortelse for "Nordisk Forskerutdanningsakademi" - ble opprettet av Nordisk Ministerråd mot slutten av 1990, og begynte sin virksomhet i 1991.

NorFA er en institusjon som skal betjene forskerstudenter og forskere i Norden ved å gi økonomisk støtte til ulike former for samarbeid om forskerutdanning og forskermob ilitet.

NorFA skal gjennom sine bevilgninger og øvrige aktiviteter bidra til å å - styrke kvaliteten og øke volumet av de nordiske landenes forskerutdanning - fremme forskermobilitet og

Opphold i 1-2 måneder: DM 3.500 - DM 5.000 pr. måned (avhengig av akademisk ·status). l tillegg bevilges et engangsbeløp DM 3.200.

Stipend gis også til: - deltakelse på fagkonferanser/kongresser i økonomiske fag i Tyskland - tysk vitenskapelig personale som ønsker forskningsopphold i Norge (søknad fremmes via norsk vertsinstitusjon ).

Reiseutgifter dekkes for alle typer opphold. Normalt innvilges stipend for inntil 2 måneders varighet. Det kan i enkelte tilfeller tildeles stipend for opphold lengre enn 2 måneder.

Søknadsfrist: l O. mars 1992 Nærmere opplysninger: Rådgiver John Arild Andersen

S11PEND I ENERGI- OG PETROLEUMSØKONOMI Bergenskonferansen om Olje og Økonomi vil også i år utdele stipend til fremme av de energi- og petroleumsøkonomiske fagområder. Det vil bli utdelt ett stipend

Styreverv NHHK Konsernsjef Ar.ne lngierd i Dyno Industrier går inn som styremedlem i NHHK for toårs-perioden 1992 og 1993 med mulighet for. gjenoppnevnelse.

Masterstudium NTH Det er på trappene å etablere e masterutdanning i technolo management ved NTH i samar beid med NHH. Professor Kjell Grønhaug er NHH' s represen tant i styringsgruppen.

Rente boliglån Renten på boliglån fra fondsmidler til ansatte er l O prosent fo 1992.

AFF40ÅR Det er i år 40 år siden Admini strativt forskningsfond ved Nor ges Handelshøyskole ble start etter initiativ av professor R Waaler. Fondets grunnkapital var. kr 850 000, innsamlet fra stø norske bedrifter. Det første "Kurs i Administrasjon" - sene "Solstrandprogrammet" startet 1953, og har siden gått kontin erlig.

AFF markerer sitt jubileum på flere måter: - En kort historikk, "For Bed Ledelse: AFF 1952 - 1992", fo ligger allerede. Den er skrevet siviløkonom Finn R. Jørstad, s har vært engasjert siden 1988 AFF, bl.a. som prosjektkoordi tor for Lederforum. Boken, s er utgitt med støtte fra "F ·en ingen for" og Solstrand Fjo

INI HI ~ IIJ SMÅSTOFF Hotel, er en tiltalende trykksak og skildrer AFFs utvikling fra starten, gjennom en del "kriseår" og frem til den livskraftige institusjon stiftelsen er i dag. _ 1 mai vil Bedriftsøkonomens Forlag utgi en bok med artikler skrevet av stabsmedlemmer ved AFF. - Den 19. mai arrangeres en Jangårdsforelesning i NHH-senteret i Oslo med temaet "Ledelsesutfordringer". Foredragsholder blir ambassadør Aneurin Rhys Hughes, EF-kommisjonens delegasjon i Norge, og konsernsjef Svein Aaser, Nycomed.

- Den 24. september markeres jubileet med et heldagssymposium i Aud. Max, Merino. Kringkastningssjef Einar Førde, direktør Georg Apenes, teaterregissør Kjetil Bang-Hansen og konsernsjef Erik Mollatt vil gi sitt syn på ledelse og lederansvar.

Professor Tom Colbjørnsen vil foreta en oppsummering.

Finn Jørstad Prosjektkoordinator AFF

Ulik lønn for ulik innsats Likhet og tjenesteansiennitet har vært det rådende prinsippet ved fastsettelse av lønn ved Norges Handelshøyskole. Men nå er disse dagene talte - ihvertfall for det vitenskapelige personalet. I forrige uke fikk avdelingsrådene en innstilling på bordet; en innstilling som skisserer prinsipper for lønnsdifferensiering ved lokale forhandlinger.

D

Prosjektmidler fra NHHK l 1991 satte NHHK av 100.000 kroner til faglig utvikling, og følgende prosjekter ble tildelt midler: - Kreativ bruk av video i språkundervisningen (Inst. for språk): kr.

10.000 - Utvikling av bedriftslaboratorium ved Inst. for regnskap og revisjon (IRR): kr. 30.000 - Oppbygging/utvikling av regnskapsdatabase i tilknytning til Børsdataprosjektet (Inst. for foretaksøk.): kr. 30.000 -Videreutvikle og tilpasse kurstilbudet STR 2000. Strategiutvikling i offentlig virksomhet til etterutdanningskurs ved NHHK (Tor Fredriksen og Kjell Grønhaug): kr. 30.000

PARAPLYEN- februar 1992

Kåre Petter Hagen: - Jeg kan ikke se at det er bedre med dagens praksis med lik lønn for ulik innsats.

Navnekonkurranse Vi gratulerer Bjørn Tjomsland som vinner av avisens navnekonkurranse.

Adm.dir. lyst ledig Stillingen som adm.dir. ved NHH er lyst ledig , og nåværende adm.dir. Sigismund Koester går etter eget ønske over i en rådgiverstilling fra l . juli.

Paul M. Nilsen: - Det er viktig at lønnsutvalget består av personer med faglig basis for å uttale seg.

erte er veldig . spennende; det skal lønne seg å jobbe for NHH, sier personal- og organisasjonssjef Paul M. Nilsen som har vært sekretær for utvalget som har arbeidet med dette.

- Lønnsdifferensiering kan brukes i en aktiv personalpolitikk, og jeg har stor tro på at dette vil fungere, hevder han og viser til at professorer og førsteamanuenser gjennom B-tilleggene lenge har fått individuell lønn - uten at det ser ut til å ha skapt store motforestillinger. Nå foreslår utvalget en prøveperiode ut 1993.

- Er organisasjonen moden for lønnsdifferensiering?

- Det er nok en del motforestillinger til dette. Men jeg kan ikke se at det er bedre med dagens praksis med lik lønn for ulik inn~ats , sier leder for utvalget, professor Kåre Petter Hagen.

- Vi har egentlig ikke noe valg.

Alternativet er at departementet fører forhandlinger om individuell lønn, og dette vil være uholdbart, hevder Nilsen.

Forslagene om kriterier for lønnsvurdering er ikke bare suget av eget bryst. De to siste årene har det vært en omlegging av statens lønnssystem med overgang til lokale lønnsforhandlinger. Det meste i NHH-utvalgets forslag er derfor klippet fra Universitetsrådets og Norsk Forskerforbunds forslag til vurderingskriterier, og deretter tilpasset NHH. Flere av universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge har innført eller er i ferd med å innføre en slik praksis.

Et ekstra skritt NHH-utvalget går i sin innstilling lenger enn de andre institusjonen~ når det foreslår å etablere et lønnsutvalg som skal vurdere aktuelle kandidater. Lønnsutvalget vil ha et medlem fra hvert av fagområdene administrasjonsfag, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomisk analyse og almene fag, og med prorektor som leder.

- Det er viktig med et organ som har faglig basis for å uttale seg om kolleger.

Siden det er følsom informasjon som behandles i utvalget, er det en forutsetning at det ikke blir for stort, sier Nilsen.

- Det er mange fag ved NHH, og jeg tror det ville være vanskelig for administrasjonen å samordne opplysninger fra vidt forskjellige miljøer. Lønnsutvalget vil 7

INIHIHIIIJ PARAPLYEN- februar 1992 derfor fungere som administrasjonens støtteorgan. Dessuten kan lønnsutvalget i prinsippet overprøve de enkelte instituttstyrernes vurderinger, slik at utvalget også vil fungere som en sikkerhetsventil, poengterer Hagen.

Lønnen fastsettes i forhandlinger mellom arbeidsgiver og organisasjonene på grunnlag av søknad fra den enkelte arbeidstaker, uttalelse fra instituttstyrer og vurdering i lønnsutvalget. Rektor gir uttalelse om lønn for medlemmmer av lønnsutvalget. Lønnsutvalgets anbefalinger skal imidlertid kun være retningsgivende - og ikke avgjørende for arbeidsgivers forhandlinger med organisasjonene. En annen praksis ville i tilfellet være i strid med tariffavtalen. Åpenhet gir signaleffekt Når det gjelder kriteriene for vurdering, foreslår utvalget vitenskapelig innsats/forskning, undervisningsinnsats/læremiddelproduksjon, formidlings-/populariseringsinnsats, fagpolitisk/administrativ innsats, arbeidsmiljø (samarbeidsevne og aktiv positiv medvirkning), og etterspørsel.

- Er det ikke en fare for at de subjektive kriteriene kan slå skjevt ut?

- Det kan nok forekomme, men jeg tror ikke dette vil bli noe stort problem i et såpass lite og oversiktlig miljø som vårt.

Det bør dessuten være åpenhet rundt hvem som får tillegg, noe som kan gi et signal til andre om hvilken innsats Høyskolen setter pris på, sier Hagen.

Samtidig påpeker utva!get at det er Høyskolens betalingsvillighet for den virksomhet og innsats den enkelte legger ned ved NHH som skal være utsalgsgivende for lønnen. Det vil normalt ikke være mulig å presse lønnen bare fordi man har et bedre tilbud utenfor NHH. - Man havner lett i en farlig karusell hvis man lar seg presse. Det vil heller ikke være nødvendig, siden man legger opp til lønnsvurdering en gang i året, kommenterer Nilsen.

- Men kan NHH tilby konkurransedyktig lønn?

Ikke lønn alene - Jeg tror ikke noen velger akademiske yrker ut fra lønn, men ut fra interesser.

Spørsmålet er heller hvor mye man er villig til å renonsere på lønn for å kunne få lov til å drive med det man er interessert i. Lønnsgapet mellom universitetene og næringslivet er imidlertid i dag for stort. Det er mulig å tjene litt ekstra innenfor NHH i dag også, gjennom eksterne oppdrag, skriving av lærebøker og bistillinger ved andre institusjoner. Etter forslaget blir de premiert som legger en større del av denne eksterne innsatsen ned i NHH-miljøet, sier Hagen.

Hovedregelen i det nye lønnssystemet er at lønnsopprykk blir permanente, men at tillegget gjøres midlertidig ved ekstern rekruttering og nytilsetting.

Innstillingen blir behandlet i avdelingsrådene 6. og 9. mars, og er deretter klar for ny behandling i kollegiet 24. mars.

8

SMÅSTOFF

Ny kantine i Merino Fredag 7. februar var det offisiell åpning av den nye kantinen til SNF i Merinobygget.

- Vi håper kantinen vil være et samlingspunkt for hele høyskolemiljøet, på tvers av institusjons- og faggrenser, sa adm.dir. Einar Hope ved SNF før han takket prosjekteringsansvarlig Hans Magnar Aarland fra firmaet siv.ing. Knut Vinnes for godt utført arbeid i henhold til tidsplan og budsjetter.

NHH-kontor i Oslo

Gratulerer!

NHH leier to kontorer av NHHK i Vika Atrium i Oslo. Her er telefon, PC og telefax som NHH-ansatte fritt kan bruke når de er på oppdrag i hovedstaden. l løpet av våren vil Oslo-kontoret være koblet til edb-anlegget i Bergen, noe som gjør det mulig å hente frem filer fra egen PC. At your service!

Professor Kåre Petter Hagen fylte 50 år 20. februar.

Nyansettelser

Til salgs 2-roms BOB-leilighet ved Gamle Bergen til salgs. Ca. 50 m2. Lav husleie.

Kontakt Elisabeth Stiegler (tlf.

322) eller Trond Bjørnenak (tlf.

319), Institutt for regnskap og revisjon.

Hedvig Selvik er ansatt som systemerer/programmerer ved Edbavdelingen.

Einar Hope er ansatt som professor 11 ved Institutt for samfunnsøkonomi for femårs-perioden l.januar 1992 til 3 !.desember 1996.

Anna Margit Grindheim er ansatt som bibliotekar ved NHH' s bibliotek, og tiltrer 21.april i år.

~ PARAPL kommer ut i slutten av måned Frist for stoff til nr. 2192: dag 17/3

Redaktør:

Takk!

Maj-Britt Dahl, tlf: 702

Til kolleger og venner ved NHH, NHHK, SNF og AFF Jeg takker dere alle hjerteligst for oppmerksomheten som ble vist meg i anledning av min 60årsdag.

Vennlig hilsen Kåre Leknes

Redaksjonsråd:

Nytt navn for UNIVERS REISER l O. februar i år skiftet UN lVERS REISER AlS navn til KILROY TRAVELS. Adressen er fremdeles Parkvn. l, 5007 Bergen med telefonnummer 326400.

Rolf Jens Brunstad, NHH, tlf: 280 Nils O lav Kvam, SNF, tlf: 468 Nina Parmann, NHHK, tlf: 617 Finn Jørstad, AFF, tlf: 424

Ansvarlig utgiver: T orny Aarbakke Telefax: 95 94 39 Layout Dynamo Bergen Trykk: Grafisk Hus Opplag:: 600 eks.