Doomscrolling

Tekst: Ella Holi, ROS

Det er leggetid og du scroller på mobilen. Du har vært gjennom alle sosiale medier og nyhetssider flere ganger i dag, men må sjekke om det er noe nytt før du legger deg. En venn har delt en nyhetssak og du klikker på lenken for å lese. Etter denne saken blir du anbefalt å lese flere artikler, og plutselig har du brukt en time på å scrolle gjennom det svartmalte nyhetsbildet. Du prøver å lukke øynene og sove, men hodet er fullt av alt det vonde som skjer i verden, og angsten har tatt over.

En slik episode er kalt doomscrolling, tendensen til å tankeløst innta deprimerende eller negative nyheter. Det stammer fra et behov for å holde seg oppdatert, men blir fort til noe som har en negativ påvirkning på psyken og er vanskelig å kontrollere.

Med pandemien friskt i minnet og alt som skjer i verden kjenner mange på en stor usikkerhet. Det å følge med på nyheter kan føles som en måte å ha kontroll på ting. Men med doomscrolling sklir nyhetsbruket fort ut av kontroll, og det kan være vanskelig å stoppe en doomscrolling-episode.

Det som gjør det vanskelig å stoppe er at det ikke finnes et naturlig endepunkt til en kontinuerlig strøm av nyheter. Selv om man ofte føler seg verre etter en doomscrolling-episode, er det vanskelig å snu i tide. For mange er det å unngå nyheter den eneste løsningen. Når det å følge med føles overveldende er det enklere å unngå alle nyheter, enn å finne en mer balansert måte å forholde seg til nyhetene. Spesielt under pandemien følte mange seg utslitt av å følge med på alt, og det å koble av var den beste strategien.

I en usikker verden kan det føles naturlig og viktig å holde seg informert og følge tett med på nyheter, men hvor går egentlig grensen mellom «vanlig» mediebruk og doomscrolling? Og hvordan kan man finne sunnere medievaner?

Doomscrolling er noe som oppstår når kombinasjonen av skumle nyheter og konstante oppdateringer gjør at vi føler oss «fanget» i en strøm av negative nyheter.

Jeg har spurt Brita Ytre-Arne, medieforsker og professor ved UiB, om hva doomscrolling egentlig er og hva det gjør med oss. Brita, sammen med professor Hallvard Moe, har forsket på doomscrolling og «news avoidance» under pandemien, og sett på hvordan folk måtte balansere mellom motstridende behov for å holde seg oppdatert og å koble av.

Hvorfor doomscroller vi? – Doomscrolling henger sammen med hvordan vi følger med på nyheter i det digitale mediesamfunnet. Det finnes veldig mye tilgjengelig informasjon, på mange forskjellige plattformer med konstante oppdateringer. Mediene ønsker å holde på oppmerksomheten vår – det gjelder også nyhetene. Samtidig skjer det mye i verden som er skummelt og overveldende, fra krig til klimaendringer. Doomscrolling er noe som oppstår når kombinasjonen av skumle nyheter og konstante oppdateringer gjør at vi føler oss «fanget» i en strøm av negative nyheter.

Hvorfor er det vanskelig å stoppe? – Det er vanskelig å stoppe fordi sakene er viktige og nyhetsformidlingen oppslukende, men på et punkt føler mange at de likevel får nok og ikke orker mer. Det kan være fordi nyhetene utløser negative følelser, eller fordi man blir overveldet av mengden informasjon.

Takringen AS

3005 DRAMMEN Tlf. 32 20 29 00

Hvordan finner man balansen mellom doomscrolling og det å unngå nyheter? – Vi tenker at det er mange måter å engasjere seg i samfunnet på, nyheter er bare en av mange veier til informasjon og deltagelse. Å unngå nyheter er noe vi alle gjør i perioder, fordi vi trenger å fokusere på andre ting.

Syljuåsen AS

Kallerudlia 15 2816 GJØVIK Tlf. 61 14 50 80 Ønsker du å begrense din doomscrolling?

• Velg et tidspunkt når du sjekker nyheter • Unngå nyheter før leggetid • Reduser antallet nyhetsvarsler på mobilen

• Velg avgrensede nyhetsformat som nyhetspodkast eller tv-sending

– Strategier mediebrukere forteller om, er blant annet å tenke over hvor ofte de sjekker nyheter. Noen unngår nyheter før leggetid. Noen reduserer antallet nyhetsvarsel på mobilen, eller går gjennom innstillinger i sosiale medier sånn at de får færre forstyrrelser. Noen foretrekker avgrensede nyhetsformat som en nyhetspodkast, en avis eller tv-sending, framfor stadige oppdateringer på nett og mobil. Bleikmyrvegen 45 4276 VEDAVÅGEN Tlf. 52 04 40 40 www.solstein.no Schweigaardsgate 14 0134 OSLO Tlf. 962 09 666 www.jagassistanse.no Denne bør plasseres på en tekstside

Alle har rett til å bli hørt!

JAG Assistanse AS er en ideell BPA-leverandør for barn og voksne med store og sammensatte funksjonsnedsettelser, hvorav en kan være en kognitiv funksjonsnedsettelse.

• JAG bygger sitt verdigrunnlag på grunnleggende menneskerettigheter, likeverd og likestilling. • Vi har fokus på individualitet, kvalitet og skreddersyr din assistanse. • JAG er medlem av European Network for lndependant Living (ENIL). • Foreningen JAG er en ideell interessepolitisk forening som har som formål å sikre alles rett til å velge Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) • JAG har stor kompetanse om BPA for personer med behov for assistert arbeidsledelse.

Ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan skreddersy din BPA.

JAG Assistanse AS I Telefon: 962 09 666 I www.jagassistanse.no I Følg oss gjerne på Facebook og Twitterl