Issuu on Google+

Grunnelementer

Designprofil for valg i Oslo VALGHĂ…NDBOKEN 2013 En generell hĂĽndbok for valgmedarbeidere ved stortingsvalget, sametingsvalget og folkeavstemningen i Oslo


Kjære valgmedarbeider!

Først vil jeg på vegne av valgorganisasjonen i Oslo kommune takke deg for jobben du gjør som valgmedarbeider. Du er én av cirka 2000 personer som jobber med valg i Oslo og som bidrar til at stortingsvalget, sametingsvalget og folkeavstemningen 2013 blir gjennomført. Gjennomføringen av valg er en grunnleggende prosess i et demokrati. Oslos borgere skal kunne velge sine representanter gjennom frie, direkte og hemmelige valg, og det er viktig at velgerne er trygge på at stemmene tas imot, oppbevares og telles korrekt. Som valgmedarbeider er du med på å opprettholde denne tilliten hos velgerne og derfor stilles det også krav til deg. Denne valghåndboken, arbeidsbeskrivelsene og opplæringen er ment å skulle heve din valgkompetanse slik at du er trygg i jobben din. Det er likevel noen utfordringer for oss alle under valget 2013. Årets valg skiller seg fra tidligere valg på to områder. For det første har Kommunal- og regionaldepartementet utviklet et nytt elektronisk valgadministrativt system (EVA) som skal benyttes i hele landet. Oslo kommune er samtidig med i et forsøk med elektronisk avkrysning på valgdagene. Dette vil si at alle velgere i Oslo skal bli krysset av elektronisk både under forhåndsstemmeperioden og på valgdagene. PC-er med online manntall erstatter de papirbaserte manntallsbøkene. Det andre området gjelder folkeavstemningen om søknad til vinter-OL og Paralympics i 2022. Bystyret i Oslo har vedtatt at det i Oslo skal avholdes en rådgivende lokal folkeavstemning.

2

Både det nye valgadministrative systemet (EVA), endringer i valglovgivningen og folkeavstemningen krever nye prosedyrer utarbeidet for stemmegivning, og disse endringene er det spesielt viktig å være klar over dersom du har jobbet med valg før. Denne valghåndboken tar for seg alt det grunnleggende ved valg, og er ment å fungere som et oppslagsverk for deg som valgmedarbeider. De konkrete arbeidsoppgavene du skal utføre vil du få beskrevet i egne arbeidsbeskrivelser. I denne håndboken får du en kort innføring i relevante begreper og gangen i stemmegivningen. Du får de ulike valgmedarbeiderrollene forklart og innsikt i viktige krav. Du får også tips om hvordan løse generelle utfordringer og hvordan du som valgmedarbeider bruker sosiale medier. I tillegg kan du slå opp sentrale valgbegreper bakerst i boken. Det er viktig at du har med deg denne håndboken på jobb som valgmedarbeider. Vi håper den vil komme til nytte! Karina Miller, Leder for valgorganisasjonen i Bystyrets sekretariat


Innholdsfortegnelse

Litt om valg

s. 4-5

Valghandlingen

s. 6-9

Valgmedarbeiderne

s. 10

Når pressen står i døren

s. 11

Viktige prinsipper i lov og forskrift

s. 12-13

Et trygt valg

s. 14-15

Sosiale medier

s. 16-17 s. 18

Hvordan møte velgeren i lokalet Begrepsforklaringer

Nyttige lenker • valg.oslo.kommune.no – Nettsiden til Valg i Oslo • facebook.com/ValgiOslo – Facebook-siden til Valg i Oslo • twitter.com/ValgiOslo – Twitter-siden til Valg i Oslo • valg.no – Nettsiden til Kommunalog regionaldepartementet • sametinget.no – Nettsiden til Sametinget

s. 18-23

Åpning av valgtinget Visste du at hvert valglokale i Oslo åpnes på valgdagen med en åpningserklæring? ”Med dette erklærer jeg valgtinget i ........................ stemmekrets i Oslo kommune ved stortingsvalget og sametingsvalget 2013 for åpnet. Stemmegivningen kan ta til.”

3


Litt om valg

I 2013 er det både stortingsvalg og sametingsvalg i Norge. I tillegg vil det bli avholdt en rådgivende folkeavstemning i Oslo kommune. Stortingsvalg Stortingsvalget gjennomføres hvert fjerde år. Det skal velges 19 representanter med vararepresentanter til Stortinget fra Oslo – inkludert ett utjevningsmandat. Valgstyret i Oslo foretar valgoppgjør etter at alle stemmene er talt opp. Sametingsvalg Sametingsvalget gjennomføres hvert fjerde år – samtidig med stortingsvalget. Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. 39 representanter velges fra 7 valgkretser. Oslo er en del av valgkretsen Sør-Norge og stemmene fra denne valgkretsen telles opp i Oslo. Folkeavstemning Bystyret i Oslo har vedatt at det samtidig med stortingsvalget og sametingsvalget vil avholdes en folkeavstemning i Oslo. Folkeavstemningen er rådgivende og går ut på om Oslo skal søke om OL i 2022.

Organisering • Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvaret for spørsmål som gjelder gjennomføring av valg i Norge – spesielt tilknyttet regelverk og EVA. • Valgstyret i Oslo har det formelle ansvaret for forberedelse og gjennomføring av valget og ledes av ordføreren. Valgstyret består av 15 medlemmer og 15 varamedlemmer, der alle partier i Oslo bystyre er representert.

4

Valglister Følgende partier/grupperinger stiller lister til stortingsvalget i Oslo i 2013: • Arbeiderpartiet • De Kristne • Demokratene i Norge • Det Liberale Folkepartiet • Fremskrittspartiet • Høyre • Kristelig Folkeparti • Kristent Samlingsparti • Kystpartiet • Miljøpartiet De Grønne • Norges Kommunistiske Parti • Pensjonistpartiet • Piratpartiet • Rødt • Samfunnspartiet • Senterpartiet • Sosialistisk Venstreparti • Venstre

• S amevalgstyret i Oslo har det formelle ansvaret for forberedelse og gjennomføring av sametingsvalget, og består av de samme medlemmene som valgstyret. Samevalgstyret har også opptellingsansvar for Sør-Norge krets. • Bystyrets sekretariat er sekretariat for valgstyret og er delegert myndighet til å forberede og gjennomføre valget. Dette ivaretas av en egen valgorganisasjon.


Hvem kan stemme? Norske statsborgere som oppfyller følgende kriterier har stemmerett ved stortingsvalget: • Har fylt 18 år innen utgangen av 2013 • Er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge • Har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i Oslo kommune. Alle personer med stemmerett vil automatisk bli innført i manntallet i den kommunen de var registrert bosatt pr. 30. juni i 2013. Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand har stemmerett selv om de ikke er eller har vært folkeregistrert i Norge. Valgloven § 2-1. Bystyret i Oslo har vedtatt at både de med stemmerett til stortingsvalg og kommunestyrevalg kan avgi stemme ved folkeavstemningen.

EVA (Elektronisk valgadministrativt system) Nytt ved dette valget er at Kommunal- og regionaldepartementet har utviklet et valgadministrativt system som skal benyttes av alle landets kommuner. I Oslo kommune vil alle velgere bli krysset av elektronisk i EVA – både under forhåndsstemmegivningen og på valgdagene. Dette vil si at et online manntall erstatter de papirbaserte manntallsbøkene, og at forhåndsstemmestedene og valglokalene er avhengig av å ha Internett-tilkobling.

Telling av stemmene Det er 111 valglokaler i Oslo på valgdagene som mottar stemmer fra velgerne. Etter at forhåndsstemmegivningen er avsluttet og samtidig som stemmegivningen foregår ute på valglokalene på valgdagene, blir forhåndsstemmene talt opp i Rådhuset. Resultatet av forhåndsstemmegivningen blir offentliggjort når valglokalene stenger. Det skal foretas en foreløpig opptelling av stemmene fra valgdagen på hvert valglokale. Resultatet av denne opptellingen blir formidlet videre til det såkalte valgnattsystemet i Statistisk Sentralbyrå i løpet av kort tid. Resultatene legges også fortløpende ut på nettsidene til Valg i Oslo. Etter at arbeidet i valglokalene er avsluttet blir alt materiell levert til Rådhuset hvor det foretas en videre behandling. Stemmesedlene telles elektronisk, og nå blir også endringer på stemmesedlene registrert. Tvilsomme stemmer behandles av valgstyret, og det tas stilling til om disse kan godtas og tas med i valgoppgjøret, eller om de skal forkastes. Dette gjelder også forhåndsstemmene. Når det foreligger et opptellingsresultat for alle kretsene, og endringene på stemmesedlene er registrert, fordeles stemmene på partiene/listene. Dette danner igjen grunnlag for mandatberegningen, altså hvem som skal representere Oslo på Stortinget etter valget. Mandatberegningen skjer etter St. Laguës modifiserte metode. Alt allmateriale utgjør til slutt statistikken for valget.

5


Valghandlingen

Ved årets valg kan du som valgmedarbeider ta imot stemmer til stortingsvalg, sametingsvalg og folkeavstemning. I arbeidsbeskrivelsene du vil få er de ulike prosedyrene for stemmegivning beskrevet detaljert. I denne håndboken gir vi deg derfor kun en generell innføring i valghandlingen. Se neste side for beskrivelse av hvordan velgeren avgir stemme til stortingsvalget. Manntall Manntallet er listen over velgere som har stemmerett ved valget. Stortingsvalget: For oversikt over hvem som har stemmerett ved stortingsvalget les Hvem kan stemme?, side 5. Velgeren er manntallsført i den kommunen vedkommende var registrert som bosatt i per 30. juni 2013. I forhåndsstemmeperioden kan velgeren avgi stemme i hele landet, og stemmen blir da sendt til hjemkommunen for telling. På valgdagene må velgeren avgi stemme i kommunen vedkommende er manntallsført. Sametingsvalget: Det finnes et eget manntall for sametingsvalget utarbeidet av Sametinget. Velgere til sametingsvalget krysses ikke av i manntallet på valglokalene eller forhåndsstemmestedene, men sentralt i Rådhuset. Folkeavstemningen: Det finnes ikke et eget manntall for folkeavstemninger. Bystyret har vedtatt at det er stortingsmanntallet som skal legges til grunn ved gjennomføringen av folkeavstemningen. Norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalget har da også stemmerett ved folkeavstemningen.

6

I tillegg kan de som ville hatt stemmerett om det var kommunestyrevalg, men som ikke har stemmerett ved stortingsvalget stemme til folkeavstemningen. Dette gjelder de som ikke er norske statsborgere, men som 1. Har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene før valgdagen, eller 2. Er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Valgloven § 2-2 (2) Disse har også stemmerett i folkeavstemningen, men avlegger stemme i et eget lokale i Rådhuset.

Viktige datoer • Tidligstemmegivning: mandag 1. juli – fredag 9. august • Forhåndsstemmegivning: mandag 12. august – fredag 6. september • Valgdager (valgting): søndag 8. og mandag 9. september


Valgkort Valgkortet inneholder opplysninger om valget og velgeren. Valgkortet for stortingsvalget sendes ut til alle velgere som er manntallsført i Oslo. Hver velger får informasjon om hvilket valglokale (og stemmekrets) de tilhører på valgdagene. Velgeren kan også avlegge stemme i hvilket som helst annet valglokale i Oslo, og dette opplyses det også om. Valgkortet til stortingsvalget blir distribuert av Kommunalog regionaldepartementet, sammen med en utbrettbar folder. I folderen finner velgeren informasjon om når man kan stemme, hvem som har stemmerett og hvordan man gjennomfører valghandlingen. Velgere som er innført i Sametingets valgmanntall får tilsendt egne (blå) valgkort. Det er ikke et eget valgkort til folkeavstemningen.

Det er ikke nødvendig for velgeren å ha med valgkortet for å avlegge stemme, men da går valghandlingen raskere. Det er legitimasjonsplikt for å kunne avgi stemme. Som legitimasjon godtas f.eks. pass, førerkort og bankkort med bilde.

Datoer og frister • Forhåndsstemmegivning – kommunale institusjoner: mandag 19. august – fredag 30. august • Forhåndsstemmegivning – sykehus og fengsler: mandag 2. september – fredag 6. september • Ambulerende stemmegivning: mandag 12. august – fredag 6. september

Stemmesedler Stortingsvalget: Stemmesedlene til stortingsvalget er oransje. Velgeren foretar sitt valg av stemmeseddel– enten fra ønsket parti eller en blank stemmeseddel. Det finnes også en generell stemmeseddel med navn på alle partier som stiller til valg – med blindeskrift. Velgeren kan enten stryke kandidater eller endre rekkefølgen på kandidatene. Sametingsvalget: Velgeren har fått tilsendt ett sett stemmesedler (blå) hjem – sammen med valgkortet. Velgeren tar det med når stemmen skal avgis og foretar sitt valg av stemmeseddel. Dersom velgeren ikke har med stemmesedlene kan han/hun få de utlevert. Det er andre regler for hvilke endringer som kan gjøres på stemmesedlene ved sametingsvalget, men disse står forklart på stemmesedlene. Folkeavstemningen: Stemmeseddelen til folkeavstemningen er grønn. Velgeren foretar sitt valg ved å krysse av i avmerket rubrikk på stemmeseddelen – enten for ”Ja”, ”Nei” eller ”Blank stemme”.

Ambulerende stemmegivning: Velgere kan søke om å stemme hjemme pga. sykdom eller uførhet. Søknaden må inneholde navn, adresse og personnummer, og være innkommet til kommunen 4. september. Be velgere kontakte valgtelefonen (23 46 12 12) eller besøke www.valg.oslo.kommune.no for mer informasjon.

7


2.

3.

1. Tidligstemmegivning i Oslo rådhus De som ikke kan avlegge stemme verken på valgdagene eller i løpet av forhåndsstemmeperioden kan avlegge en tidligstemme. Dette kan gjøres i perioden 1. juli – 9. august i informasjonssenteret i Rådhuset. I perioden 1. juli – 9. september kan publikum henvende seg hit for å få svar på valgrelaterte spørsmål. Dette kan gjøres ved oppmøte eller ved å ringe valgtelefonen: 23 46 12 12. Forhåndsstemmesteder De som ikke kan stemme på valgdagene kan avgi stemme på forhånd i perioden 12. august – 6. september. Velgeren kan avgi stemme på ett av 24 forhåndsstemmer – fastsatt av valgstyret i Oslo. Enkelte bydeler har to lokaler, mens andre har ett.

8

Valglokaler Valgdagene – også kalt valgting – er 8. og 9. september. Velgeren avgir stemme i ett av 111 valglokaler. Hvert valglokale omfatter en geografisk krets (stemmekrets), med et navn og et nummer. De to første sifrene i kretsnummeret angir nummeret på bydelen. Åpningstider for tidligstemmegivningen: • Mandag – fredag kl. 08:30 – 16:00 Åpningstider for forhåndsstemmestedene: • Hverdager: kl. 10:00 – 19:00 • Lørdager: kl. 10:00 – 18:00 (Blindern er stengt lørdag) Åpningstider for valglokalene: • Søndag 8.09.: kl. 13:00 – 18:00 • Mandag 9.09.: kl. 09:00 – 21:00

4.


5.

6.

Slik stemmer velgeren til stortingsvalget: 1.

Velgeren går inn i avlukket og trekker for.

2.

Velgeren tar den stemmeseddelen vedkommende vil bruke

3.

Velgeren gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen. Ved stortingsvalg kan en velger stryke kandidater eller endre rekkefølgen på kandidatene. Veiledning for dette står på baksiden av stemmeseddelen.

4.

Velgeren bretter sammen stemmeseddelen. Dette gjøres med partinavnet inn og feltet for stempling ut, slik at ingen ser hva vedkommende stemmer. Velgeren skal ikke bruke konvolutt eller annet omslag fordi stemmeseddelen skal stemples.

5.

Velgeren går til en valgmedarbeider og viser legitimasjon. Velgeren sjekkes i manntallet i EVA, krysses av, og får et stempel på utsiden av stemmeseddelen. Stemmeseddelen må ha stempel for å bli godkjent.

6.

Velgeren legger selv den stemplede stemmeseddelen i urnen.

9


Valgmedarbeiderne

Valgmedarbeiderne er viktige for valggjennomføringen. Dere har ulike roller og oppgaver, men alle er en del av Valg i Oslo. Navnene på disse rollene er forskjellige, og avhenger av om man jobber under forhåndsstemmeperioden eller på valgdagene (valgtinget). Her er en oversikt som det kan være greit å lære seg: FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGEN: Stemmemottaker Valgmedarbeider som krysser av i manntallet for de stemmeberettigede som avgir stemme. En stemmemottaker sørger også for å stemple stemmeseddelen og passe på at velgeren legger den i urnen. Stemmestedsansvarlig Leder den praktiske gjennomføringen av valget på forhåndsstemmestedet og påser at valggjennomføringen foregår i henhold til gjeldende regelverk.

VALGDAGENE/VALGTINGET: Avkrysser Valgmedarbeider som krysser av i manntallet for de stemmeberettigede som avgir stemme. En avkrysser sørger også for å stemple stemmeseddelen og passe på at velgeren legger den i urnen. Inspektør Leder den praktiske gjennomføringen av valget i valglokalet og påser at valggjennomføringen foregår i henhold til gjeldende regelverk. Inspektøren fungerer som stemmestyrets sekretær, og bistår blant annet med utfylling av stemmestyrets møteprotokoll (møtebok). Stemmestyre Stemmestyret har det formelle ansvaret for å lede valgavviklingen på det enkelte valglokale på valgdagene, valgloven § 4-2, herunder stemmerettsspørsmål og åpning/ avslutning av valgtinget, veiledning av velgere, mottak av stemmer utenfor valglokalet. I Oslo består stemmestyret i hovedsak av to medlemmer og én leder. Stemmestyret oppnevnes av valgstyret. Vaktmester Vaktmesteren har ansvar for rigging og annet praktisk arbeid knyttet til selve valglokalet.

10


Når pressen står i døren

Pressehåndtering Oslo kommune og valgorganisasjonen har en kommunikasjons- og presse-/mediestrategi. Det er informasjonsansvarlig for Valg i Oslo som har hovedansvar for alt kommunikasjonsarbeid tilknyttet Valg i Oslo. Det er også informasjonsansvarlig som har ansvar for å håndtere alle pressehenvendelser og behandle eventuelle spørsmål eller kommentarer knyttet til kommunikasjonsvirksomheten for øvrig.

Fotografering i lokalet Dersom pressen ønsker å fotografere i lokalet, gis det anledning til å ta generelle bilder. Det er ikke anledning til å fotografere velgere uten deres samtykke, og det er ikke anledning til å fotografere velgere inne i avlukket eller når velgeren utfører selve valghandlingen – uansett om velgeren har gitt samtykke eller ikke.

Taushetsplikt Som valgmedarbeider har du taushetsplikt. Det Journalister/fotografer i lokalet skal ikke gis opplysninger om hvor mange Dersom pressen tar kontakt med deg og ønsker stemmesedler som er benyttet. Du skal heller å lage reportasjer eller intervjuer i valglokalet/ ikke gi uttrykk for hvor mange velgere som har forhåndsstemmestedet, skal informasjonsansvarlig vært i lokalet, hva de har stemt mv. Som valgkontaktes umiddelbart. Du kan også be journalisten medarbeider skal du heller ikke gi informasjon kontakte informasjonsansvarlig direkte. om egen politisk tilhørighet, eller fortelle hva du • Intervjuer med velgere skal gjøres utenfor selv har stemt. Husk at du som valgmedarbeider valglokalet/forhåndsstemmestedet. representerer Oslo kommune utad. • Dersom pressen ønsker å gjøre intervjuer med valgmedarbeidere er det fortrinnsvis informasjonsansvarlig som skal intervjues, eventuelt stemmestedsansvarlig/inspektør i Når pressen står i døren, eller du er usikker på lokalet. Informasjonsansvarlig skal alltid en situasjon, ring Kontaktsenteret på telefon varsles. 23 46 13 50.

11


Viktige prinsipper i lov og forskrift

Valghandlingen på forhåndsstemmestedet og i valglokalet skal gjennomføres slik at grunnleggende prinsipper i valgordningen i Norge blir ivaretatt. Valgordningen er hjemlet i Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og valgforskriften. I valgloven står det i formålsparagrafen at: Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Valgloven § 1-1 Vi har oppsummert noen av de viktigste prinsippene du som valgmedarbeider skal forholde deg til. Dette er områder du kan få spørsmål om fra velgere og der det kan være nødvendig å vise til valgloven eller forskriften. Hemmelig valg Et viktig prinsipp er at det skal være hemmelig valg i Norge. Det betyr både at velgeren skal være sikret at ingen andre ser hvilket parti eller liste vedkommende stemmer på, og at velgeren skal unngå å se eller høre hvilket parti andrevelgere stemmer på. Derfor er det viktig at velgeren bretter stemmeseddelen slik at ingen ser hvilket parti den tilhører. Dersom en velger kommer ut av avlukket med stemmeseddelen brettet feil vei, og dermed bryter prinsippet om hemmelig valg, skal velgeren henvises tilbake til stemmeavlukket for å brette stemmeseddelen riktig.

12

Individuell stemmegivning Et annet viktig prinsipp er at velgere skal stemme individuelt og av egen fri vilje. Det betyr at den enkelte velger skal gå inn i stemmeavlukket alene, og velge den stemmeseddelen vedkommende selv vil. Velgeren skal få stemmeseddelen stemplet og legge den i urnen uten at andre kan påvirke valget. Noen velgere kan trenge praktisk hjelp for å kunne gjennomføre valghandlingen. Valgmedarbeiderne skal gi slik hjelp. Kun i de tilfeller som reguleres av valglovens § 8-4 og § 9-5, kan andre enn en valgmedarbeider følge med inn i avlukket. I valgloven står det at: Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker/ stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i lokalet. Stemmemottaker/ stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt. Valgloven § 8-4 (1) og § 9-5 (5)


Legitimasjonsplikt I valgloven § 8-4 (6) og § 9-5 (2) står det at Velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. For å få en lik praksis betyr dette at alle velgere skal vise legitimasjon. Som legitimasjon godtas vanlige identifikasjonspapirer med velgerens navn, fødselsdato og bilde, som f.eks. pass, bankkort og førerkort. Dette er for å sikre at det faktisk er den velgeren som er oppført i manntallet som avgir stemme. Dersom en velger møter fram uten legitimasjon, bes velgeren å komme tilbake med gyldig legitimasjon.

Valgagitasjon Det hender at listebærere (personer som deler ut lister fra partier) deler ut stemmesedler utenfor lokalet. Dette er fullt tillatt. Velgeren kan ta med seg en slik stemmeseddel som han eller hun har fått på forhånd, og bruke den i stedet for de listene som ligger i valgavlukket. Disse listene må ikke være ”rettet på” av andre enn velgeren selv, for eksempel av listebærere som deler dem ut, med mindre velgeren er klar over dette. Valgagitasjon inne i valglokalet eller forhåndsstemmestedet er ikke tillatt.

Taushetsplikt Valgloven har bestemmelser som gjelder offentlighet og taushetsplikt, og dette gjelder også deg som jobber med valg. Taushetsplikten omfatter blant annet følgende: • Du har taushetsplikt om enkeltpersoners stemmegivning (valglovens § 15- 4 (2)), dersom du skulle komme til å se hva noen stemmer. • Det er forbud mot å gi opplysninger om stemmeseddelforbruk. I valglovens § 8-5 (2) og § 9-4 (2) står det at Uvedkommende må ikke få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler. Det betyr at du som valgmedarbeider ikke har anledning til å gi uttrykk for ”synsing” eller inntrykk du har underveis på valgdagene, med hensyn til hvilke partier du tror har stor eller liten oppslutning. • Du har taushetsplikt om personopplysninger som står i manntallet og øvrig valgmateriell (§ 15- 3).

I valglovens § 9-4 (1), om valgtinget, står det i tillegg at: I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørring av velgerne. Valgloven § 9-4 (1)

13


Et trygt valg

Som valgmedarbeider kan du oppleve uønskede hendelser i lokalet. Derfor har valgorganisasjonen sammen med Beredskapsetaten utarbeidet følgende huskeliste for å takle ulike situasjoner. Du finner også viktig kontaktinfo slik at du vet hvem som skal kontaktes i hvert enkelt tilfelle.

Ved avreise forhåndsstemmelokale/valglokale • Kontroller at dører og vinduer er forsvarlig låst/lukket og at eventuell alarm er slått på. • Ikke la gjenstander som kan være av interesse for personer med uærlige hensikter ligge åpent/tilgjengelig. • Lås inn eller ta med gjenstander av viktig betydning for gjennomføring av valget.

Ved ankomst forhåndsstemmested/valglokale Er du førstemann til forhåndsstemmestedet/ valglokalet, sjekk følgende: • Er alt som det var da dere forlot stedet? • Tegn til innbrudd? • Skadeverk/tagging? • Gjenstander i/ved lokalet dere ikke har kjennskap til?

Truende telefonsamtaler (trusler om skader/bombetrusler eller annet) • Snakk rolig, lytt til hva som blir sagt. Noter evt. telefonnummer og nøyaktig tidspunkt for samtalen. • Prøv å få innringeren til å gi detaljer om seg selv, budskapet mv. • Prøv å ta opp samtalen hvis mulig – mobiltelefoner har ofte samtaleopptaksfunksjon. • Noter spesielle trekk ved stemme, dialekt, og ordbruk. Virker innringeren beruset/ påvirket? Forsøk å lytte etter bakgrunnslyder/støy (trikk, tog, kirkeklokker, stemmer mv.). • Hvis det framsettes spesifikke trusler er det viktig å notere disse (tid og sted for hendelsen, virkemidler og hvem som skal rammes). • Få innringeren til å snakke så lenge som mulig for å få mest mulig opplysninger om vedkommende. • Kontakt politiet på ordinært nummer 02800 eller 22 66 90 50 umiddelbart etter samtalen, eventuelt la noen ringe politiet mens du snakker. Ved alvorlige trusler bruk nødnummer 112. • Følg anvisningene til politiet.

Ved tegn på innbrudd, skadeverk eller ved funn av gjenstander dere ikke har kjennskap til: • Kontakt politiet på ordinært nummer 02800 eller 22 66 90 50. • Kontakt sentral valgorganisasjon på nummer 23 46 13 50. Meld fra om behov for materiell, datautstyr eller utbedringer av lokalet. • Ikke rør noe – spesielt ikke gjenstander (pakker, brev mv.) før dere har snakket med politiet. • Følg anvisningene til politiet.

NB: Det finnes en egen sikkerhetshåndbok for de som skal jobbe i Oslo rådhus.

14


Truende personer • Opptre rolig og behersket, forsøk å snakke rolig med personen. • Tilkall hjelp/støtte fra stemmestedsansvarlig/ inspektør som håndterer situasjonen. • Ved alvorlig trussel/ordensforstyrrelse skal stemmestedsanvarlig/inspektør – ringe politiet på nummer 02800 eller 22 66 90 50 så snart som mulig, eventuelt la andre gjøre det. Ved alvorlige trusler bruk nødnummer 112. • Ring sentral valgorganisasjon på nummer 23 46 13 50 og rapporter om hendelsen og hvilke tiltak som er iverksatt. • Tenk signalelement, høyde, dialekt, språk, særkjenne (tatoveringer, fødselsmerker, arr). • Gi fra dere ting personen krever hvis dette blir nødvendig. • Forsøk å isolere personen fra dere ved å låse/ stenge dører mv.

• E r konfrontasjonen uunngåelig, forsøk å være flere som tar hånd om personen inntil politiet ankommer. • Noter navn på vitner, biler, andre viktige opplysninger så fort som mulig. Ved brann e.l. • Ved brann eller annen hendelse som gjør det nødvendig å rømme lokalet skal valgmedarbeiderne sørge for å få alle velgerne ut av lokalet. • Stemmestedsansvarlig/ inspektør og stemmestyreleder skal sikre alle avgitte stemmer (i aluminiumskassene og i urnene) og flytte disse til et sikkert sted. • Hvis mulig bør PC-ene også tas med. • Kontakt brannvesenet på nummer 110 så snart som mulig og ring sentral valgorganisasjon på nummer 23 46 13 50. Rapporter om hendelsen og hvilke tiltak som er iverksatt.

Kontaktinformasjon

BRANN POLITI AMBULANSE Kontakt med politi (ikke nødnummer) Kortnummer (landsdekkende) Sentralbord Oslo politidistrikt

Konkrete trusler mot person, politiske partier og lokaler skal også meldes til PST/Politiet. E-post:

110 112 113 02800 22 66 90 50

trussel@pst.politiet.no

Kontakt med Valg i Oslo Sentral valgorganisasjon (Kontaktsenteret)

23 46 13 50

15


Sosiale medier

Valg i Oslo i sosiale medier Valg i Oslo bruker Twitter og Facebook aktivt i sitt kommunikasjonsarbeid. Vi ønsker å gi et innblikk i hvordan valg i Oslo tilrettelegges og gjennomføres og formidle faktainformasjon raskt og enkelt. Som valgmedarbeider kan du være med på å dele dette med de du kjenner. Lik oss og følg oss på Facebook/ValgiOslo og Twitter/ValgiOslo.

Roller – hvem er du? Noen kjenner deg som privatperson, andre som nabo, kollega eller studiekamerat. Enkelte kjenner deg kun som valgmedarbeider. Når du kommuniserer i sosiale medier, og andre steder for øvrig, framgår det ikke hvorvidt du uttaler deg som privatperson, kollega eller som valgmedarbeider i Oslo kommune. Det du skriver leses av mange og kan bli satt i en sammenheng som du selv ikke hadde tenkt.

Informasjonsansvarlig for Valg i Oslo har hovedansvar for å publisere innhold til samtlige kanaler der Valg i Oslo er til stede. Har du spørsmål eller kommentarer, ta kontakt med informasjonsansvarlig.

Vær klar over at du kan tiltrekke medieinteresse til deg som person når du deltar i diskusjoner i det offentlige rom. Hvis du er i tvil, snakk med leder og/eller informasjonsansvarlig for Valg i Oslo.

Hvordan forholde seg til sosiale medier som valgmedarbeider Som valgmedarbeider utfører du en viktig jobb. Du er med på å sørge for at Oslos innbyggere kan velge sine representanter ved frie, direkte og hemmelige valg. Hemmelige valg og din taushetsplikt som valgmedarbeider er viktig å huske på.

Som valgmedarbeider er du med på å skape, vedlikeholde, eller rive ned bildet velgere eller politikere har av Oslo kommune som profesjonell og nøytral tilrettelegger for valg. Opprettholdelse av omdømme og tillit til valgorganisasjonen og valgordningen generelt er et av Valg i Oslos uttalte mål. Som valgmedarbeider skal du bidra til at vi når dette målet.

Det at du som valgmedarbeider er aktiv i sosiale medier er verken uventet eller uvanlig. Men du har ikke anledning til å kommentere det du ser, hører eller opplever i din jobb som valgmedarbeider i sosiale medier eller andre steder. Som valgmedarbeider skal du ikke utlevere informasjon eller uttale deg om valg på vegne av Oslo kommune eller Valg i Oslo. Taushetsplikten som valgmedarbeider gjelder også når du har gått av vakt og etter at valget er over.

16


Oppsummert: 1.

Det er informasjonsansvarlig for Valg i Oslo som har hovedansvar for å skape og publisere innhold til samtlige av de sosiale mediene Valg i Oslo er til stede i, samt behandle eventuelle spørsmål eller kommentarer.

2.

Vær gjerne aktiv i sosiale medier – men husk taushetsplikt, også når du har gått av vakt.

3.

Som valgmedarbeider skal du være, og fremstå som, profesjonell og politisk nøytral.

4.

Vær klar over at ikke alle klarer å skille rollen din som privatperson og som valgmedarbeider. Som privatperson utenfor arbeidstiden vil du overfor de som kjenner deg i det daglige – politikere og kolleger – fremdeles representere Valg i Oslo og Oslo kommune.

5.

Er du i tvil – kontakt informasjonsansvarlig for Valg i Oslo. Vi er her for å bistå deg slik at du kan utføre jobben din på best mulig måte.

17


Hvordan møte velgeren i lokalet

Det er viktig at alle velgere blir møtt med respekt. Husk at du som valgmedarbeider representerer Oslo kommune utad og at du er med på å gjøre valghandlingen til en verdig og positiv opplevelse for velgerne som kommer til valglokalet. Høflig Du skal behandle alle velgere likt og møte dem med vanlig høflighet. Aldri oppfør deg fordomsfullt eller nedlatende – møt velgerne med et smil. Dersom du møter vanskelige velgere, er det viktig å ikke bli sint, men å beholde roen. Vær vennlig, behjelpelig og åpen for å svare på spørsmål om valghandlingen. Dersom du ikke vet svaret, kan du tilkalle inspektør/ stemmestedsansvarlig.

Politisk nøytral Som valgmedarbeider skal du ikke på noen måte fremheve dine egne standpunkter – verken muntlig eller ved bruk av ytre kjennetegn som kan knytte deg til et parti eller et politisk standpunkt (buttons, t-skjorte med budskap o.l.). Du representerer det offentlige, og valghandlingen er for mange en høytidelig begivenhet. Tenk derfor over hvordan du fremstår som representant for kommunen. Unngå klær med partipolitiske farger – prøv å kle deg nøytralt. Fokus på valg Valgmedarbeiderne skal ikke ha andre gjøremål mens dere er i lokalet. Mobilen skal kun brukes til valgrelaterte oppgaver. Personlige telefonsamtaler tas i pausene. Vennligst ikke legg private ting som mat, brusflasker osv. på arbeidsbordet eller synlig i lokalet.

Begrepsforklaringer Organisasjonsbegreper

Valgstyret Valgstyret i Oslo består av 15 medlemmer og 15 varamedlemmer, der alle partier i Oslo bystyre er representert. Valgstyret har det overordnede ansvaret for forberedelse og gjennomføring av offentlige valg i Oslo. Oppgavene til valgstyret er hjemlet i valgloven/valgforskriften. Valgstyret skal blant annet ta stilling til listeforslag og foreta valgoppgjør.

18

Samevalgstyret Samevalgstyret i Oslo er ansvarlig for forberedelse og gjennomføring av sametingsvalget, og består av de samme medlemmene som valgstyret. Bystyrets sekretariat (BYS) Bystyrets sekretariat er bystyrets administrasjon og er direkte underlagt ordføreren og Oslo bystyre. BYS har som hovedoppgave å legge til rette for arbeidet som gjøres i bystyret og bystyrets organer, og er også ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av offentlige valg i Oslo.


Valgorganisasjonen Bystyrets sekretariat har etablert en egen valgorganisasjon som jobber med den praktiske gjennomføringen av offentlige valg. Organisasjonen etablereres når det er valgår, og medarbeiderne har valgoppgaver i tillegg til sine vanlige arbeidsoppgaver i Bystyrets sekretariat. Den sentrale valgorganisasjonen består av Stab/ valgavdelingen, Materiell & logistikk (MOL), IKT-valg og Bemanning(BEM), i tillegg til utføreenhetene Mottak, Telling & valgoppgjør og bydelene. Stab/valgavdelingen Stab er en del av den sentrale valgorganisasjonen og har det faglige ansvaret for valggjennomføringen. Herunder ligger også Info og oppgaver knyttet til sametingsvalget. Materiell & logistikk (MOL) Materiell & logistikk er en del av den sentrale valgorganisasjonen. MOL har ansvar for valglokalene, innkjøp og distribusjon av valgmateriell og valglageret. IKT-valg IKT-valg er en del av den sentrale valgorganisasjonen og har ansvar for IKT-utstyr til valglokalene og Rådhuset, samt brukerstøtte. IKT-valg har også ansvaret for innføringen og bruken av EVA (elektronisk valgadministrativt system) til valggjennomføringen i Oslo kommune.

Bemanning-valg (BEM) Bemanning-valg er en del av den sentrale valgorganisasjonen og har ansvar for rekruttering og lønning av valgmedarbeidere. BEM har også ansvaret for det personaladministrative systemet (ADAM). Mottak Mottak er en del av den sentrale valgorganisasjonen og har ansvar for den praktiske valggjennomføringen på Egertorget og i Rådhuset. Mottak har ansvaret for mottak av forhåndsstemmer på statlige institusjoner og ambulerende stemmegivning. Mottak har ansvar for registrering av forhåndsstemmer avlagt i andre kommuner eller utenriks. Mottak har ansvar for åpning og prøving av alle beredskapsstemmegivninger og stemmegivninger i særskilt omslag. Telling & valgoppgjør Telling & valgoppgjør er en del av den sentrale valgorganisasjonen. Telling & valgoppgjør har ansvar for å ta i mot stemmene under forhåndsvalget og på valgdagene, telle og vurdere stemmer (enten godkjenne eller legge frem forslag om å forkaste konkrete stemmer for valgstyret), overføre tall til Statistisk sentralbyrå og produsere et endelig valgresultat. Valgresultatet godkjennes deretter av valgstyret. Bydelene I bydelene er det én valgansvarlig og én nestleder som har ansvar for den praktiske valggjennomføringen i sin bydel. Oppgavene er knyttet til rekruttering og opplæring av valgmedarbeidere og gjennomføring av forhåndsstemmegivningen.

19


Andre valgbegreper (alfabetisk rekkefølge) ADAM Personaladministrativt system som benyttes til rekruttering av valgmedarbeidere. Ambulerende stemmegivning Mottak av stemmer i private hjem på bakgrunn av søknad. Valgloven § 8-3, 6.ledd. Blank stemme/stemmesedler Stemmeseddel som benyttes av velgeren som ikke vil stemme på noe parti eller liste. EVA (Elektronisk valgadministrativt system) Kommunal- og regionaldepartementet har utviklet et nytt valgadministrativt system som benyttes av alle landets kommuner til stortingsvalget og sametingsvalget 2013. Systemet benyttes til manntallsbehandling og for registrering i møteprotokoll/møtebok samt til telling, godkjenning med mer. Elektronisk avkryssing i manntallet Alle velgere vil bli krysset av elektronisk i EVA under forhåndsstemmegivningen. Oslo kommune er en av 15 kommuner som også skal delta i et forsøk med elektronisk avkryssing på valgdagene 8. og 9. september. Dvs. at PC-er med et online manntall erstatter de papirbaserte manntallsbøkene. Endelig opptelling Endelig kontroll og telling av stemmer (endelig opptelling). Valgloven § 10-6. Folkeavstemning Oslo kommune vil gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om Oslo skal søke om OL i 2022. Folkeavstemningen vil foregå samtidig med stortings- og sametingsvalget.

Foreløpig opptelling Førstegangs opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer med fordelingen på valglistene for å få frem et foreløpig valgresultat på et tidligst mulig tidspunkt. Valgloven § 10-5. Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer foregår på valglokalene. Forhåndsavkryssede Velgere som er krysset av i manntallet, men som allikevel insisterer på å avgi ny stemme legges stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som legges i særskilt omslag. Valgforskriften § 31. Forhåndsstemmer Stemmer avgitt til stemmemottaker før valgdagen i perioden 12. august – 6. september. Valglovens kapittel 8. Forkastede stemmegivninger Stemmegivning som ikke oppfyller vilkårene for å bli godkjent og derfor ikke blir regnet med i valgoppgjøret. Valgloven § 10-1, § 10-2. Forkastede stemmesedler Stemmeseddel som ikke oppfyller vilkårene for å bli godkjent og derfor ikke blir regnet med i valgoppgjøret. Valgloven § 10-3. Forkastelsesgrunn Grunner som medfører forkastelse av stemmegivninger eller stemmesedler. Valgloven § 10-1, § 10-2 og § 10-3. Ikke i manntallet Stemmer fra velgere som ikke står i manntallet i kommunen der stemmen avgis, stemmegivningen legges i særskilt omslag. Valgforskriften § 31. Institusjonsstemmegivning Mottak av stemmer på helse- og sosialinstitusjoner. Valgloven § 8-3, 2.ledd

20


Kandidatkåring Se valgoppgjør. Klage Generelt sett har en velger klagerett på alle forhold i tilknytning til forberedelse og gjennomføring av valget. Valgloven § 13-2. Det er også klageadgang i forbindelse med konkrete saker, for eksempel behandlingen av listeforslag, søknad om fritak mv. Listeforslag Se valgliste. Mandatfordeling Se valgoppgjør. Manntall Navneliste/ register over stemmeberettigede i kommunen. Papirutgave av manntallet ligger ute til offentlig gjennomsyn i Rådhuset. Manntallet er søkbart i EVA. Valgloven kapittel 2. Møteprotokoll/møtebok Fastlagt protokoll som stemmestyrene og valgstyrene er pålagt å fylle ut. Valgloven § 10-7, jf. valgforskriften § 41. Omslagskonvolutt innenriks Konvolutt som brukes ved tidligstemmegivningen og forhåndsstemmegivningen ved mottak av stemmer fra utenbys velgere og som inneholder valgkort og stemmeseddelkonvolutt. Valgforskriften § 27 (5). Omslagskonvolutt utenriks Konvolutt som brukes ved forsendelse av stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Omslagskonvolutten er påført skjema for opplysninger om velgeren og skjema for innføring i manntallet. Valgforskriften § 27 (6) og § 28 (3).

Opptellingssamevalgstyre Oslo kommune skal ivareta oppgaven som opptellingssamevalgstyre for sametingsvalget i Sør-Norge krets. Opptellingssamevalgstyret har ansvar for valgoppgjøret i kretsen. Rettede stemmesedler Stemmesedler hvor velgeren har gjort endring i henhold til valglovens bestemmelser. Sametingsvalget Samtidig med stortingsvalget avholdes valg til sametinget. Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. Sametingets valgmanntall For å stemme ved sametingsvalget må velgeren stå oppført i Sametingets valgmanntall. Stemmegivning Resultatet av det å avgi en stemme er en stemmegivning. Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet. Stemmeseddel Se valgliste. Stemmeseddelkonvolutt Innenriks er dette en spesiell type konvolutt med offentlig stempel som stemmesedlene skal legges i under tidligstemmegivningen og hvis særskilt omslag må benyttes under forhåndstemmegivningen og på valgtinget. Den benyttes også i forhåndsstemmeperioden for utenbys velgere. Valgforskriften § 31. Stemmeseddelkonvolutt må også benyttes ved bruk av beredskapskonvolutt.

21


Stemmeseddelsett Konvolutt som inneholder et sett av alle stemmesedlene fra partier som stiller til valg og én blank stemmeseddel. Stemmeseddelsettet inneholder ikke stemmeseddel til folkeavstemningen. Stemmekrets/valglokaler Stemmekrets er en geografisk inndeling av kommunen. Valgstyret bestemmer hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. I hver stemmekrets skal det være et valglokale. I Oslo er det 111 stemmekretser/valglokaler. Valgloven § 9-3. Stempling av stemmesedler Alle stemmesedler skal brettes av velgeren og stemples av en valgmedarbeider på forhåndsstemmegivningen og på valgdagene. Det benyttes ulike stempler. Særskilt omslag Omslagskonvolutt som inneholder stemmegivninger (stemmeseddelkonvolutter) fra velgere som ikke står i manntallet eller allerede er krysset i manntallet tidligere. Valgforskriften § 31. Tidligstemmegivning Etter valgforskriftens § 24 a er det anledning for en velger å gjøre avtale med kommunen om å avlegge såkalt tidligstemme i perioden 1. juli – 9. august i valgåret. I Oslo kan tidligstemme avgis i Rådhuset. Tvilsomme stemmer Stemmesedler som før den foreløpige opptellingen på valglokalene starter, legges til side for nærmere vurdering fordi det ikke umiddelbart er klart om de skal godkjennes eller ikke. Valgloven § 10 1-3.

22

Urettede stemmesedler Stemmesedler uten endringer fra velger, eller med endringer som ikke er gyldige (kalles også rene stemmesedler). Valgkort Kort som sendes ut til alle velgere som er manntallsført i Oslo og inneholder opplysninger om valget og velgeren. Valgforskriften kapittel 5. Valgkrets Landet er delt inn i 19 valgkretser som velger sine representanter til Stortinget (18 fylker pluss Oslo kommune). Valgliste Valgliste er et godkjent listeforslag. På valglisten står det hvilket valg det gjelder og tidspunkt for valget. Listen har en overskrift som viser hvilket parti eller gruppe som står bak og hvilke kandidater som stiller til valg på listen. Det er valgstyret som godkjenner listeforslagene. Valglistene danner grunnlaget for stemmesedlene. Valgloven kapittel 6. Listeforslag ←→ Valgliste ←→ Stemmeseddel

Valgoppgjør Fordeling av antall mandater til den enkelte valgliste (mandatfordeling), samt kåring av kandidater på hver valgliste (kandidatkåring). Valgloven kapittel 13. Valgting Brukes som betegnelse på valgdagene som i 2013 er 8. og 9. september. Valgtingsstemmer Stemmer avgitt på valgdagene. Valgurne Urne i stemmelokalet hvor velger legger stemmeseddel, eventuelt stemmesedlene hvis vedkommende stemmer til flere valg.


Notater

23


Lykke til med valggjennomføringen! Illustrasjoner av Henriette Bodal Layout og grafikk av Isabelle M. Hvattum Norges Kreative Fagskole


Kundeoppdrag: Valghåndboken 2013