Page 1

NORGE 203040

FORRETNINGSMULIGHETER

Partnere — DNV GL Hydro KONGSBERG Posten og Bring Ruter AS SpareBank 1 Forsikring Statkraft Statnett Storebrand Umoe WWF-Norge Xyntéo ZERO

#Norge203040


Norge 203040 Forretningsmuligheter

03

Innhold

203040

SAMMENDRAG

Forretningsmuligheter på vei mot 2030 - mål om 40 prosent utslippskutt Bli med på samtalen på Twitter #Norge203040

OPPSLUTNINGEN ØKER

ANBEFALINGER Denne gruppen av ledende norske bedrifter og organisasjoner ble igangsatt av Umoe. Rapporten er laget som følge av felles innsats og samarbeid mellom partnerne DNV GL, Hydro, KONGSBERG, Posten og Bring, Ruter AS, SpareBank 1 Forsikring, Statkraft, Statnett, Storebrand, Umoe, WWF-Norge, Xyntéo og ZERO. Rapporten er forfattet av Xyntéo.

08 12 16 20 32 62

FORORD

ET FREMTIDSKLART NORGE

Å ENDRE SPILLEREGLENE o Nytt liv til den høyteknologiske industrien 34 o Satsing på elektrisk mobilitet 42 o Hurtigstart av bioøkonomien 50 o Finansnæringen i en nøkkelrolle 58


04

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

05

Partnere

Driven by its purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organisations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide services for management system certification to customers across a wide range of industries. Combining leading technical and operational expertise, risk methodology and in-depth industry knowledge, we empower our customers’ decisions and actions with trust and confidence. We continuously invest in research and collaborative innovation to provide customers and society with operational and technological foresight. With origins stretching back to 1864, DNV GL’s reach today is global. Operating in 100 countries, our 15,000 professionals are dedicated to helping customers make the world safer, smarter and greener.

KONGSBERG (OSE-ticker: KOG) er et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. KONGSBERG har cirka 7,800 medarbeidere i mere enn 25 land og hadde i 2014 driftsinntekter på 16,6 milliarder kroner. Følg oss på Twitter: @kongsbergasa. www.kongsberg.com

Ruter AS er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus som er eid av Oslo kommune (60%) og Akershus fylkeskommune (40%). Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i hovedstadsregionen. Ruter står i dag for over halvparten av landets kollektivtransport. I Ruter jobber vi sammen med kundene, samarbeidspartnere, eiere og myndigheter, for å gjøre kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, til et naturlig førstevalg. Målet er at flere skal reise kollektivt fremfor å kjøre bil. Det har vi klart, selv om hovedstadsregionen er en av Europas hurtigst voksende. At flere velger å reise kollektivt er et viktig miljøbidrag i seg selv og Ruter utvikler hele tiden mer miljøvennlig kollektivtrafikk. I 2020 vil kollektivtrafikken kun basere seg på fornybare energikilder.

SpareBank 1 Forsikring er et av Norges største forsikringsselskaper, og har mer enn 90 års erfaring som forsikringsleverandør. Nesten annenhver husstand i Norge har innboforsikring i SpareBank 1, og nær 1 av 3 personforsikringer selges gjennom oss. Vi eies av SpareBank 1-alliansen som består av 16 selvstendige banker, samt Landsorganisasjonen (LO) og fagforbund. www.sparebank1.no/bank/forsikring

www.ruter.no

www.dnvgl.com

Hydro er et globalt aluminiumselskap med produksjon, markedsføring og handelsaktiviteter i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til framstilling av primærmetall og valsede aluminiumprodukter, samt resirkulering. Med base i Norge har selskapet 13.000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter. Med utgangspunkt i mer enn 100 års produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid tar Hydro sikte på å gi større livskraft til kundene vi betjener, og til samfunnet vi er en del av.

Posten Norge AS er et nordisk postog logistikkonsern som utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor post, kommunikasjon og logistikk, med Norden som hjemmemarked. Konsernet møter markedet med to merkevarer, Posten og Bring. Posten kjennetegner tilbudet til privatkunden, postkontornettet og den daglige postdistribusjonen til hele det norske folk. Bring retter seg mot bedriftskunder innen post og logistikk i Norden, og består av spesialister med spisskompetanse innenfor hvert sitt område.

www.hydro.com

www.postennorge.no

Statkraft er et ledende internasjonalt selskap innen vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en global markedsaktør innen energihandel. Statkraft har 4,200 ansatte i mer enn 20 land. www.statkraft.com

Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte og vedlikeholde om lag 11 000 km med høyspentlinjer og 150 stasjoner over hele Norge. Driften overvåkes av en landsentral og tre regionsentraler. Statnett har også ansvaret for forbindelser til Sverige, Finland, Russland, Danmark og Nederland. Statnett er også ansvarlig for å utvikle kraftnettet slik at det til enhver tid møter kravene som samfunnet har til energisektoren. Statnett er et statsforetak opprettet i henhold til Statsforetaksloven og eid av staten ved Olje- og energidepartementet. Statnett har 1200 ansatte og et driftsresultat på 1 378 mnok i 2014. www.statnett.no


06

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Støttepartnere

Storebrand-konsernet er Nordens ledende tilbyder av livsforsikring og pensjon. Konsernet består av pensjon, livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og bank – som samlet tilbyr et helhetlig produktspekter til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. Storebrands ambisjon er å være best på sparing til pensjon. Storebrand skal levere bærekraftige løsninger tilpasset kundens livssituasjon slik at den enkelte får en bedre pensjon, og en bedre verden å gå av med pensjon i.

WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med over fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge arbeider WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 20 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. www.wwf.no

www.storebrand.no

Umoe is an industrial investment company specialising in the green energy and services sectors. We seek out high-reward, high-risk opportunities, while developing companies through acquisition, restructuring and organic growth. We pride ourselves on contributing more than just capital, and actively support our businesses in creating value. Vitally, we believe in empowering the people who work for us, turning businesses around through agile organisation, effective management and sound financial decision making. This longterm commitment is central to our success, and has resulted in Umoe growing to become one of Norway’s largest privately owned companies. www.umoe.com

Xyntéo’s mission is to reinvent growth. As an advisory firm, we work with global companies to identity and carry out projects that aim to enable businesses to grow in a new way, fit for the resource, climate and demographic realities of the 21st century. Xyntéo is the founder and engine of the Global Leadership and Technology Exchange (GLTE) partnership, which connects global businesses engaged in the pursuit of resource-efficient, low-carbon growth. www.xynteo.com

ZERO’s visjon er et moderne samfunn der menneskelig aktivitet ikke skader klimaet. ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – det grønne skiftet. Menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen mot natur og menneskers livsvilkår i verden i dag. Vi vet at det er mulig å redusere utslippene og ressursbruken og på samme tid skape et moderne, bærekraftig samfunn der menneskelig aktivitet ikke vil skade klimaet. Vi tror at de som setter klima først vil være best forberedt på fremtiden, fordi de er med på å skape den. Å løse klimaproblemet er vår tids viktigste investering. www.zero.no

VI GÅR VIDERE SAMMEN

07


08

Norge 203040 Forretningsmuligheter

01

Norge 203040 Forretningsmuligheter

09

Forord

På vei mot en lavkarbonfremtid. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Vi forventer at dagens politikere forstår hvilken kurs som må velges. Ved å følge eksemplene til historiske lederskikkelser som Lincoln, Churchill og Mandela, må også våre politikere ta et aktivt lederskap gjennom utfordrende, usikre og skiftende tider. Fakta ligger på bordet, ekspertene er samstemte og konsekvensene for menneskeheten er høyst reelle. En kursending vil innebære vanskelige valg, men tiden er inne for å finne de riktige løsningene og sette dem ut i livet.

Derfor støtter vi regjeringens beslutning fra februar 2015, om at Norge skal redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået vi hadde i 1990. Dette er et ambisiøst mål som vil sette norsk næringsliv i stand til å konkurrere i en fremtid med klimabegrensninger.

Gruppen bak denne rapporten samler sentrale aktører i norsk industri, finans, infrastruktur og teknologi, og også flere ledende sivilsamfunnsgrupper. Vi håper det vi har arbeidet frem kan være en inspirasjonskilde for det brede samarbeidet som trengs for å fremskynde «det grønne skiftet».

Legger vi sammen felles historie, har vi eksistert i nesten 1 300 år. Med bakgrunn i vår erfaring, oppnådde resultater og vår rekkevidde, føler vi et sterkt ansvar for å støtte nødvendige, samfunnsmessige endringer. Vi ønsker å synliggjøre at forandring ikke bare er ønskelig, men også gjennomførbar.

I juni 2015 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg som skal utarbeide en ny strategi for å stimulere til «grønn konkurranse» i næringslivet. Utvalget legger frem sin sluttrapport i oktober 2016. Vi ser frem til å lese utvalgets funn og anbefalinger, og håper rapporten kan gi nyttige innspill til våre egne prosesser.

Samlet representerer vi ti bransjer, vi omsetter årlig for over 200 milliarder kroner og vi sysselsetter mer enn 73 000 mennesker.

Som Mandela sa: «Det virker alltid umulig før det er gjort. »

Mer enn 190 land forhandler gjennom FN for å meisle ut et bredt internasjonalt avtaleverk som skal gi oss store kutt i klimagassutslippene. For oss som ikke deltar i forhandlingene, kan det oppleves som om vi er tilskuere til en prosess vi ikke har mulighet til å påvirke.

«Norge 203040 – Forretningsmuligheter» er resultatet av et initiativ fra næringslivet på tvers av ulike sektorer. Vi hadde våre første uformelle møter i januar 2015, med en felles ambisjon om å gi vesentlige bidrag til Norges overgang til et lavkarbonsamfunn.

Men klimaendringene er ikke et problem som politikken kan løse alene. Dette er en utfordring alle aktører og hele samfunnet må engasjere seg i. Og klimaendringene byr ikke bare på problemer, men også store muligheter.

Det var bred enighet om å innlede samtaler rundt tre punkter:

Næringslivets fremste styrke er nettopp evnen til å oppdage og utnytte muligheter. Vi som står bak denne rapporten – en rekke ledende, norske bedrifter – ser at det ligger mye sunt næringsvett i å ta føringen i overgangen til et lavkarbonsamfunn. Ved å kutte klimautslipp fra forsyningskjedene forbedrer vi ikke bare lønnsomheten, men også evnen til å møte fremtidige endringer i regelverket. Samtidig stimulerer disse utfordringene oss til økt innovasjon og til å lage nye forretningsmodeller som skaper verdier uten å belaste miljøet. I tillegg medfører klimautfordringen at vi i næringslivet må ta enda større samfunnsansvar og dermed knytte tettere bånd til alle våre interessenter, fra kunder og aksjonærer til opinionsdannere og potensielle fremtidige medarbeidere. Vi som står bak denne rapporten gir de internasjonale klimaforhandlingene full støtte, men vil ikke bare passivt vente på politiske vedtak. Vi vil ta egne, aktive grep basert på det faktum at konkurranseforholdene nå forandrer seg. Vårt utgangspunkt er at lavkarbonbedrifter blir fremtidens markedsvinnere.

• Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil innebære flere krevende endringer, men det gir også muligheter for å skape verdier og styrke konkurranseevnen, både for landet som helhet og for næringslivet. • Det er allerede en sterk, markedsdrevet vilje blant ledende norske bedrifter til å satse på lavkarbonvekst. • For å lykkes, og for å oppnå stordriftsfordeler, trenger vi et mer målrettet og kreativt samarbeid mellom stat og næringsliv. I stedet for å komme med nye tall og analyser, vil vi bygge videre på det solide arbeidet som allerede er gjort av flere tenketanker og ekspertutvalg. Vi har også benyttet data fra case-studier gjort av partnerforetak, og i tillegg hentet inn synspunkter fra flere toppsjefer og opinionsdannere.

Remi Eriksen Konsernsjef DNV GL

Svein Richard Brandtzæg Konsernsjef Hydro

Walter Qvam Konsernsjef KONGSBERG

Dag Mejdell Konsernsjef Posten Norge

Bernt Reitan Jenssen Administrerende direktør Ruter AS

Turid Grotmoll Administrerende direktør SpareBank 1 Forsikring

Christian Rynning-Tønnesen Konsernsjef Statkraft

Auke Lont Konsernsjef Statnett

Odd Arild Grefstad Konsernsjef Storebrand

Jens Ulltveit-Moe Konsernsjef Umoe

Hensikten med Norge 203040 er ikke å stake ut én kurs. Fordi virksomhetene som står bak initiativet representerer et mangfold, har vi ikke etterstrebet full enighet om case-studiene og mulighetene. Vår intensjon er å vise at mye av kunnskapen, teknologien og forpliktelsene som kreves for å klare overgangen til en lavkarbonøkomoni allerede er på plass. I tillegg ønsker vi å motivere og oppfordre til nytenkning rundt alle de mulighetene overgangen til en lavkarbonøkonomi gir for Norge.

BLI MED PÅ SAMTALEN PÅ TWITTER #Norge203040 Nina Jensen Generalsekretær WWF-Norge

Dr Osvald M Bjelland CEO Xyntéo

Marius Holm Leder ZERO


10

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Styringsgruppe

Bjørn Kj Haugland Konserndirektør for bærekraftig utvikling DNV GL

Odd Arild Grefstad Konsernsjef Storebrand

Hege Skryseth Executive vice president KONGSBERG

Jens Ulltveit-Moe Konsernsjef Umoe

Christian Parelius Investeringsdirektør SpareBank 1 Forsikring

Frank Jaegtnes Fornybardirektør Umoe

Bidragsytere

Kjetil Lund Head of public affairs Statkraft

Nina Jensen Generalsekretær WWF-Norge

David J Berner Utviklingssjef AspectFilm

Frode Hvattum Strategisjef Ruter AS

Tore B Eliassen Uavhengig rådgiver Umoe

Ole Andreas Flagstad Foresight-analytiker DNV GL

Gro Feldberg Janborg Kommunikasjonsrådgiver Ruter AS

Heidi Katrine Bang Presseansvarlig WWF-Norge

Magnus Hodne Myndighetskontakt, Norge DNV GL

Christian Brosstad Kommunikasjonsdirektør SpareBank 1 Forsikring

Jon Bjartnes Fungerende klima- og energileder WWF-Norge

Idar Kreutzer Administrerende direktør Finance Norway

Nina Juel Arstal Direktør forsikringsoppgjør SpareBank 1 Forsikring

Svein Erik Figved Næringslivsansvarlig WWF-Norge

Kari Ertresvåg Kommunikasjonssjef Hydro

Anders Berg-Hansen Senior communication advisor Statkraft

Lars Anisdahl Head of analysis Xyntéo

Bjørn Kjetil Mauritzen Leder av klimakontoret og energi, strategi og analyse Hydro

Stein Erik Skilhagen Senior project manager Statkraft

Amy Ellingham Editorial manager Xyntéo

Arild Tanem Vice president market analysis, and acting head of strategy and regulatory affairs Nordic Energy Statkraft

Veronica Lie Executive vice president, strategy and communications Xyntéo

Johannes Dobson Corporate communication manager KONGSBERG Sverre Gotaas Group vice president innovation KONGSBERG

Dr Osvald M Bjelland CEO Xyntéo

Emma Micklem Head of partnerships Xyntéo

Nils Molin Group vice president sustainability and CSR KONGSBERG Anne Jortveit Prosjektleder Norsk Klimastiftelse Colin Campbell Direktør miljø og samfunnsansvar Posten Norge Hans-Peter Daae Innovasjonsdirektør Posten Norge John Eckhoff Pressesjef Posten Norge

Julie Wedege Senior advisor public affairs Statkraft Thor Erik Grammeltvedt Direktør Statnett Kristian Marstrand Pladsen Kommunikasjonsdirektør Statnett Hanne Iversen Rye Senior analytiker, bærekraftige investeringer Storebrand Kristina Picard Kommunikasjonssjef Storebrand

Dr Gabrielle Walker Chief scientist Xyntéo Jon Evang Kommunikasjonssjef ZERO Dagfrid Forberg Nestleder ZERO Marius Gjerset Teknologiansvarlig ZERO Olaf H Thommessen Uavhengig rådgiver

11


12

Norge 203040 Forretningsmuligheter

02

Norge 203040 Forretningsmuligheter

13

Sammendrag

SAMMENDRAG

Klimaet er nå i dramatisk endring og stiller menneskeheten overfor en presserende utfordring. Alle deler av samfunnet er nødt til å bidra. Klimaendringene er så avgjort et problem som må håndteres, men overgangen til en lavkarbonøkonomi skaper samtidig gode muligheter for næringslivet.

lavkarbonøkonomi og fordi produksjonen på den norske kontinentalsokkelen etterhvert vil avta, er vi nødt til å finne nye måter å skape verdier på. Utfordringen blir å trekke veksler på internasjonale trender som urbanisering, automatisering, digitalisering og delingsøkonomi, samtidig som vi utnytter våre sterke sider som nasjon: stor tilgang på rene energiressurser, høy effektivitet og produktivitet, faglært arbeidskraft og avansert teknologi og en tillits- og samarbeidsorientert kultur.

Det er disse mulighetene som fikk oss – ti ledende norske bedrifter og tre støttespillere som til sammen kommer fra ti forskjellige sektorer – til å gå sammen om å oppfordre til en raskere utvikling i retning av et lavkarbonsamfunn i Norge. Omstillingen er i gang. Den er ikke bare drevet av bekymring for liv og infrastruktur, men også av markedskrefter. Vi mener det er avgjørende å ta føringen i denne omstillingen, hvis vi skal sikre Norges konkurranseevne og velferd i det 21. århundre.

Etter hvert som karbonbegrensningene tiltar, vil de få økende innflytelse på bedrifters konkurranseevne. For å bli «fremtidsklar» – det vil si i stand til å konkurrere og vokse i en lavkarbonverden – vil Norge måtte innta nye posisjoner. Hvordan kan vi sikre oss bærekraftige inntekter og samtidig kutte CO2-utslipp, skape arbeidsplasser, bygge opp kompetanse og fremme nyskapende miljøer egnet for det 21. århundre?

Alle i gruppen støtter kunngjøring regjeringen kom med i februar 2015. Den slår fast at Norge legger opp til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Men ambisjonene må møtes med konkrete handlinger! Som bedrifter har vi ansvar for å bidra til å nå en vesentlig del av disse målene ved å utnytte eksisterende teknologi og uten bruk av subsidier. Et tydelig og forutsigbart politisk rammeverk sette oss i stand til å bidra enda mer. Selv om en fremtidsrettet politikk er avgjørende for å lykkes, er det ikke slik at bedriftene per i dag sitter stille og venter på forandring. Norske bedrifter drives av markedshensyn og mange har allerede iverksatt tiltak for å minimalisere CO2-utslipp i både forretningsmodeller og verdikjeder. På den måten kan de tilpasse seg nye forbruksmønstre og nytt regelverk, redusere risiko og bli mer effektive. Storebrands kutt i kullinvesteringer, Ruters krav om grønne innkjøp og en hel del andre eksempler, viser at norske bedrifter er klare til å ta føringen for å løse klimautfordringen. I Norge er vi gode på omstilling. Vi har skiftet kurs flere ganger for å tilpasse oss endrede globale forutsetninger og markedsforhold. Klimamålet om en utslippsreduksjon på 40 prosent innen 2030 er grunn god nok for en omstilling; på samme måte som oljefunnene langs norskekysten fikk oss til å bygge opp oljeindustrien for over 40 år siden. Ved å utnytte våre konkurransefortrinn og vår omstillingsevne kan vi nok en gang tenke nytt og fremtidsrettet. Vår økonomi er svært avhengig av én ressurs – olje og gass. Den samme ressursen er en vesentlig årsak til klimaendringene. Både fordi vi kan forvente at verden vil bevege seg mot en

Dette er store spørsmål som krever en bred og kreativ samfunnsdebatt. For å stimulere til denne debatten har vi identifisert tre satsingsområder der vi ser for oss at Norge med et modig og målrettet samarbeid mellom næringsliv og myndigheter kan utvikle nye konkurransefortrinn: Satsingsområde 1: høyteknologisk industri Med våre betydelige vannkraftressurser, avanserte teknologi og faglærte arbeidskraft kan vi bygge opp hjemlig høyteknologisk industri i sektorer som sannsynligvis blir sentrale for lavkarbonøkonomien. Våre samtaler med norske bedrifter peker ut datasenterløsninger, aluminiumsproduksjon og produksjon av havvindteknologi som særlig lovende områder. Avkastningen på dette satsingsområdet vil komme i form av nye arbeidsplasser, utvikling av ny kompetanse innenfor grønne, høyteknologiske vekstnæringer og en ledende posisjon innenfor teknologisk innovasjon. Ved å ta en større andel av den internasjonale produksjonen kan Norge, med sin rene energi og høye effektivitet, bidra til at utslippene reduseres globalt. Eksempelvis er aluminium som produseres i Norge opp til seks ganger mer karboneffektiv enn et rent kullbasert alternativ. Satsingsområde 2: elektrisk mobilitet Transportsektoren står i dag for en tredel av våre samlede utslipp. Hvis stadig mer av denne sektoren elektrifiseres, vil det øke sjansen for å nå klimamålet vårt i 2030. I tillegg gir det viktige folkehelsegevinster. På dette satsingsområdet har utviklingen og utbredelsen av elektriske personbiler, elektriske nyttekjøretøyer og elektrisk kystfart et potensial. Hvis vi elektrifiserer alle personbilene i Norge, vil det redusere de årlige utslippene i transportsektoren med en tredel.


14

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Tilgangen på ren vannkraft er sentral. Takket være en fremsynt og progressiv politikk på området har vi i tillegg verdens mest utviklede elbilmarked. Utnytter vi dette forspranget, kan vi føre an i utviklingen av transportsystemer både til lands og til havs, og også for forretningsmodellene som fremmer disse. Satsingsområde 3: bioøkonomi «Bioøkonomien» – omdannelsen av fornybare biologiske ressurser til næringsmidler, biodrivstoff og biobaserte produkter – utgjør en stor vekstmulighet for Norge. Innen fiskeri, landbruk og skogbruk har vi både biologiske ressurser og bred kompetanse. Vi har også eksisterende infrastruktur som kan omdisponeres for å utvikle bioøkonomien. Avkastning på dette satsingsområdet vil omfatte ny kunnskap, nye innovasjonsmiljøer og ny verdiskaping. Innenfor bioøkonomien er det også et stort potensial for utslippsreduksjon, og biomasse representerer et av de få mulige alternativene som kan erstatte petroleumsbaserte energibærere og -produkter. Hvis for eksempel en kopp ble laget av norsk biomasse ved hjelp av ren energi, ville dette kunne redusere utslippene under koppens livssyklus med opptil 80 prosent sammenlignet med en kopp av vanlig plast. Vi mener det vil være spesielt nyttig å utforske følgende: biodrivstoff til transport og bioprodukter (f. eks. biobaserte kjemikalier og plastmaterialer). Tilrettelegger: finanssektoren Historisk har finanssektoren vært en viktig aktør i strukturelle, økonomiske endringer. Det at finansaktørene anerkjenner klimaendringenes betydning, ikke bare ut fra en moralsk forpliktelse, men som en realitet med økonomiske konsekvenser, er nødvendig for god risikoforståelse og fremtidige generasjoners økonomiske velferd. Ledende finansinstitusjoner spiller allerede en sentral rolle ved å allokere mer midler til aktiviteter som bidrar til et grønt skifte og mindre til de karbonintensive selskapene. For å få til store endringer må flere finansaktører på banen. Investorer og banker bør justere sine investeringsmodeller og kredittprosesser til å omfatte klimarisikoer og -muligheter. Vi bør også videreutvikle samarbeidet mellom det offentlige og det private for å øke investeringene i grønn infrastruktur. Sikre vår konkurransekraft for fremtiden For å nå klimaambisjonene våre om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030, trenger vi et vidt spekter av tiltak. Kartlegging og prioritering av disse tiltakene vil kreve bred konsultasjon, omfattende strategisk planlegging og stor innsats fra mange aktører. Samtidig er vi klar over at vi må handle nå. Gjør vi ikke det, vil vi ikke bare mislykkes med å nå målene om utslippsreduksjoner, men også miste konkurransefortrinnet i den globale økonomien. I denne økonomien blir karbon en stadig tyngre byrde.

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Vi har ikke alle svarene og vi er heller ikke enige på alle punkter, verken næringsmessig eller politisk. Vi har imidlertid funnet frem til noen tiltak vi mener norske politikere og bedrifter kan samarbeide om for å nå klimamålet raskere. Sentralt i omstillingen til lavkarbonøkonomien står en tilstrekkelig høy karbonpris og en sterkere, mer omfattende ordning for handel med utslippskvoter i EU. Dette er en viktig pådriver for endring. Her er fem forslag vi legger frem til debatt, refleksjon og inspirasjon for felles innsats: i.

Norske finansinstitusjoner bør lede an ved å systematisk investere mer i selskaper som er godt posisjonert for det grønne skiftet. Ved å tilpasse investeringsmodeller og kredittprosesser til å omfatte klimarisiko og – muligheter, sikres en mer komplett risikoevaluering.

ii.

Offentlige innkjøp og anskaffelser bør fremme utviklingen av grønne infrastrukturprosjekter, løsninger og næringer. Dette er oppnåelig gjennom strenge, konsekvente lavutslippskrav i offentlige anbud.

iii. Norge bør profilere seg som et konkurransedyktig, innbydende sted for bærekraftige, høyteknologiske bedrifter som vil ha stor betydning for omstillingen til et lavkarbonsamfunn. Myndigheter og næringsliv kan sammen skape tilpassede løsninger som tiltrekker seg ny virksomhet til Norge. iv. Norge bør gå inn for å bli et samfunn med null utslipp i transportsektoren innen 2030. Dette kan realiseres med flere kloke, progressive reguleringer og skattepolitiske tiltak frem til nye nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige. v.

Norge bør opptre offensivt og aktivt sikte seg inn på en verdensledende posisjon i bioøkonomien. Utvikling av nisjekompetanse og kommersiell oppskalering krever systematisk finansiering av forskning og et forutsigbart regelverk som sikrer bærekraftig forvaltning av det biologiske ressursgrunnlaget.

Vi har gått sammen om dette arbeidet for å sørge for at næringslivets stemme blir hørt i den nasjonale debatten om landets neste omstilling. Til syvende og sist kan det ikke være myndighetenes, næringslivets og sivilsamfunnets ansvar alene å formulere og skape denne omstillingen. Alle må være bidragsytere. Vi håper at dette initiativet kan bidra til å fremme et konstruktivt samarbeid mellom næringsliv og myndigheter, og slik fremskynde utviklingen i retning av våre ambisiøse mål for 2030. Med dette inviterer vi til en dialog der flest mulig deltar.

15


16

Norge 203040 Forretningsmuligheter

03

Norge 203040 Forretningsmuligheter

17

Et fremtidsklart Norge

ET FREMTIDSKLART NORGE

Norge har en historie preget av omstilling og tilpasning. I løpet av det siste århundret har landet gått fra å være et av Europas fattigste, til å bli et av verdens rikeste. Klok forvaltning av landets ressurser har vært avgjørende for denne forvandlingen. Samtidig viser prognoser for de kommende tiårene at Norges samlede olje- og gassproduksjon vil synke. I tillegg skaper globale utviklingstrekk andre og forsterkende utfordringer som vi også må ta hensyn til. Tiden er nå inne for omstillinger som kan forberede oss på resten av det 21. århundre. Læring og omstilling På 1800-tallet var våre viktigste næringer knyttet til havet, jordbruk og skogsdrift, men på begynnelsen av 1900-tallet lærte vi oss å utnytte fossefallene. Vannkraften åpnet opp for nye muligheter, med alt fra produksjon av kunstgjødsel og kjemikalier til fremstilling av metaller. Etterspørselen etter arbeidskraft økte, det gjorde også tilstrømmingen til byene. I kjølvannet av 2. verdenskrig begynte den «nordiske samfunnsmodellen» å ta form. Den ble meislet ut på kombinasjonen av sosial sikkerhet, institusjonell tillit og markedsøkonomi – en modell de nordiske landene fremdeles er kjent for. Oppdagelsen av olje utenfor Norges kyst på slutten av 1960-tallet ble et nytt vannskille. Beslutningene vi tok den gangen viste seg å være fornuftige. Vi kunne ha satset på den enkleste løsningen, og solgt ressursene til internasjonale interesser. Da ville vi ha høstet umiddelbare frukter, men ofret gevinsten til kommende generasjoner. I stedet sørget fremsynte beslutningstakere for at ressursene forble på norske hender. Denne avgjørelsen har skapt et nytt moderne Norge. Vi har gjennom de siste 50 årene bygget opp verdensledende kompetanse innenfor olje- og gassindustrien, samtidig som vi har blitt et forbilde for hvordan det økonomiske utbyttet kan forvaltes og fordeles. Oljeeventyret har likevel ikke vært en reise uten skjær i sjøen. I løpet av de drøyt 20 første årene med norsk oljeutvinning var varierende oljepriser med på å avdekke svakheter ved norsk økonomi. Dette var en tid der store økonomiske svingninger, lav produktivitet og perioder med økende arbeidsledighet preget landet. Igjen arbeidet fremsynte politikere seg frem til konsensus og etablerte systemer som kunne stabilisere økonomien. Mellom 1990 og 2001 ble det tatt en rekke viktige beslutninger, blant annet knyttet til en flytende norsk

Lavkarbonsamfun n e t i n n e b æ r e r et paradigmeski f t e o g e n s l i k endring må møte s m e d k i r u r g i , -ikke kosmetikk . O v e r g a n g e n til et lavkarbo n s a m f u n n vil fordre en g r u n n l e g g e n d e omstilling med h e n s y n t i l anvendelse av k o m p e t a n s e , strukturer og k a p i t a l . D e t vil kreve mot, h a n d l e k r a f t og hardt arbeid . Jørgen Kildahl, Konserndirektør, E.ON


18

Norge 203040 Forretningsmuligheter

krone og klare inflasjonsmål. Vi opprettet også oljefondet og etablerte handlingsregelen, som til sammen beskytter vår økonomi mot fluktuasjoner i oljeprisen. I tillegg sørger disse beslutningene for å dempe effekten av oljevirksomheten på fastlandsøkonomien og sikrer at inntektene kommer hele folket til gode over mange generasjoner. Hvordan avkastningen fra oljefondet blir brukt, og ikke minst hvorvidt regjeringen bør kunne bruke mer, har vært en av de viktigste politiske debattene de siste årene. Like fullt er det bred enighet om at oljefondet, med en samlet størrelse på omkring 7 000 milliarder kroner i 2015, er en hjørnestein i Norges evne til å klare seg gjennom økonomisk turbulens. Men oljefondet alene kan ikke løse utfordringene vi står overfor. Store omstillinger ligger foran oss. Vi kan ikke tillate oss å hvile på laurbærene Norge har en svært høy levestandard sammenlignet med de fleste andre land. I åtte av de ti siste årene har vi toppet FNs utviklingsindeks1. Vårt bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er det sjette høyeste i verden og det nest høyeste i Europa (nesten 50 prosent høyere enn Sverige og Danmark).2 Og selv om vi er små (kun åtte prosent av Storbritannia ift. innbyggertall), er vi verdens nest største sjømateksportør3, tredje største gasseksportør4, femte største skipsfartsnasjon5, sjette største vannkraftprodusent6 og tolvte største oljeeksportør.7 Til tross for dette kan vi ikke hvile på laurbærene. I likhet med alle andre land må Norge ha en klar strategi for hvordan vi kan opprettholde konkurranseevnen i et internasjonalt marked som stadig blir mer uforutsigbart. Også her til lands ser vi tegn på at vi må forberede oss på en verden med flere sjokk og flere kontinuitetsbrudd. Store hendelser og utviklingstrekk som finanskrisen, stupet i oljeprisen, flyktningstrømmen fra Midtøsten og stadig mer ekstremvær er eksempel på nettopp det. Med andre ord kan vi ikke bare fortsette med å gjøre mer av det samme, for å opprettholde den levestandarden vi er blitt vant til, er vi nødt til å tenke nytt. Historien har vist oss at vi kan dra stor nytte av vår evne til omstilling og læring.

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Klar til kamp?

Ifølge Miljødirektoratets rapport om omstillingen til et lavkarbonsamfunn fra 201415 er det imidlertid rom for å kutte ca. ti millioner tonn klimagassutslipp bare fra transportsektoren, nesten syv millioner fra olje- og gassindustrien og ytterligere fire millioner fra andre næringer. Alt i alt anslår direktoratet et potensielt kutt på 43 prosent, noe som ligger over EU-målet.

Gjennom århundrene har vi lært oss å mestre tøffe og uberegnelige forhold og effektivt utnytte ressursene rundt oss. Denne tøffheten – evnen til å trives og vokse i et miljø preget av motstridende krefter, sjokk og overraskelser – er viktigere enn noen gang. Den amerikanske journalisten og forfatteren Thomas Friedman illustrerer dette poenget: «Noen enorme jordskorpeplater er i bevegelse, og folk føler det under seg… Og dette er bare begynnelsen. Det er fordi alle de tre største kreftene på kloden – moder jord (klimaendringer, tap av biologisk mangfold og befolkningsvekst i utviklingsland), Moores lov (mikrobrikker, og teknologi i videre forstand, dobler sin kraft i faste intervaller) og markedet (globaliseringen knytter verden stadig tettere sammen) — akselererer alle hurtig og samtidig.» Er Norge klar for disse store og samtidige endringene? Er vi tilpasningsdyktige nok? En sentral utfordring vil bli å redusere vår økonomiske avhengighet av én sektor. Etter Luxembourg er Norge den nest minst diversifiserte økonomien i OECD.8 Ni prosent av vår samlede arbeidsstyrke er direkte (2 prosent) eller indirekte (7 prosent) sysselsatt av olje- og gassindustrien, mens 45 % av samlet eksport av varer og tjenester kommer fra oljeog gassalg9. Alt i alt utgjør dette omlag 19 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt.10 For å si det på en annen måte, en tidel av vår arbeidsstyrke skaper en femtedel av vår velstand og nesten halvparten av eksportinntektene. Olje- og gassektoren representerer i dag ryggraden i norsk økonomi, og sektorens betydning vil fortsette i lang tid fremover. Likevel: Etter det neste tiåret er det forventet at den samlede olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel vil falle.11 Samtidig kan vi forvente at klimapolitikken vil resultere i strengere utslippskrav. Tiden er derfor inne for å skape et mer robust Norge med en mer diversifisert økonomi. Dette kan vi klare ved å utnytte tilpasningsevnen og ekspertisen vi har bygget opp under oljealderen. For olje- og gassektoren har gitt oss verdifull kompetanse og kunnskap – om styring av storskalaprosjekter, om drift i høyrisikomiljøer, om teknologi- og forretningsutvikling og om kompleks ingeniørteknikk. Dette er utvilsomt ferdigheter vi både kan og bør utnytte for å skape et fremtidsklart Norge.

19

Alle gode krefter i verden forsøker å skape fossilfrie energikjeder for å unngå klimakatastrofe, skape jobber og sikre energiforsyning. De lykkes til dels godt. Vi har med vår oljeøkonomi veddet på at de skal mislykkes. Det er som å vedde mot at verden går fremover. Der ligger Norges største økonomiske utfordring. Marius Holm, Leder, ZERO

Klimautfordringen Et stadig sterkere internasjonalt press for å løsrive økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser, virker utvilsomt truende på en oljeavhengig økonomi som vår. Vi velger likevel å snu dette rundt og tror at avkarbonisering av den norske økonomien også gir rike muligheter. I 2015 besluttet den norske regjeringen å bli med i EUs klimarammeverk, med mål om å kutte landets klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990.12,13 På den bakgrunn har klima- og miljøministeren sagt følgende: «Vi står overfor en omstilling som også gir store muligheter. Norge har et godt utgangspunkt. Vår ambisjon er at Norge skal lede an i det grønne skiftet i Europa.»14 Utslippskuttene utgjør en annen type utfordring for Norge enn for våre europeiske naboer. Mye av EUs planlagte kutt skal gjennomføres ved at fossile brennstoff fjernes fra produksjonen av elektrisk kraft. Men vår produksjon av elektrisk kraft – som i hovedsak vil si vannkraft – er nesten utslippsfri allerede.

Utslippskutt i denne størrelsesordenen vil utfordre innovasjonskraften og fantasien vår. Vi vil neppe lykkes om vi ikke betrakter utfordringen som en strategisk viktig mulighet. Men utgangspunktet vårt er interessant. Econ Pöyry har anslått at grønne næringer – næringer tilknyttet fornybar energi, miljøteknologi og grønn transport – allerede i 2008 hadde en verdiskaping på 96 milliarder kroner og sysselsatte nesten 90 000 mennesker i Norge.16 Alt dette skjer uten et globalt rammeverk for regulering av klimgassutslipp. I stedet ser vi en hel del eksempler på betydelige politiske fremskritt på mer lokalt plan. I 2014 reduserte eller fjernet nesten 30 land sine hydrokarbonsubsidier17, - deriblant Egypt, Indonesia og India. Andre land, som Frankrike og Mexico, har etablert eller annonsert karbonprismekanismer.18 I 2015 har verdens to største økonomier, Kina og USA, gjort store fremskritt: President Xi annonserte lanseringen av et nasjonalt kvotesystem i 201719, og president Obama annonserte sterke amerikanske tiltak mot klimaendringer med sin Clean Power plan.20 Samtidig ser vi at næringslivet er i bevegelse, drevet av økende utfordringer knyttet til inntekter, overskudd, merkevareomdømme og risikostyring. Neste kapittel viser eksempler på hvordan noen av Norges ledende bedrifter tar initiativ for å bidra til at lavkarbonøkonomien skal vokse, ved for eksempel å bygge utslippsmål inn i forretningsmodellene. Gjennom intervjuer med en rekke norske toppsjefer og opinionsdannere og ni case-studier, forsøker vi å danne oss et bilde av hva som skjer på dette området i norsk næringsliv. Mens landets ledere vurderer hva som venter etter oljen, har kappløpet om å bygge en lavutslippsøkonomi allerede startet i næringslivet.


20

04

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

21

Oppslutningen øker

OPPSLUTNINGEN ØKER

Deler av næringslivet er godt i gang med omstillingen til et lavkarbonsamfunn, og stadig flere aktører ser de kommersielle mulighetene som følger med. En forutsetning for et vitalt næringsliv er forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til aktivitet. Hvis vi ønsker at næringslivet effektivt skal bidra til vekst i lavkarbonnæringer, er det viktig at myndighetene legger til rette for dette med en langsiktig og stabil klimapolitikk. Når det er sagt, er det tegn på at dagens konkurranseparadigme er i endring, selv uten en robust klimapolitikk på plass.

Norsk næringsliv opplever økt press for å skape vekst uten at denne går på bekostning av naturressurser og klima. Stadig flere aktører anerkjenner at investering i renere teknologier og prosesser bidrar til lavere risiko og reduserte driftskostnader. Vi tror fremtidens vinnere er de virksomhetene som ser muligheter i å tilpasse sin forretningsmodell og forsyningskjede til den nye klimaøkonomien. Dette kapittelet inneholder utdrag fra intervjuer med en rekke norske næringslivsledere og opinionsdannere. Hensikten med intervjuene var «å ta pulsen på» næringslivet, sett i lys av utviklingen til et lavkarbonsamfunn. Basert på dette mener vi at norsk næringsliv er i stand til å ta et lederskap innenfor klima.

Nye tider for næringslivet Omstillingene vi nå opplever endrer også rammene for konkurransen mellom næringslivsaktører. Det kan se ut som om fleksibilitet og innovasjonskraft trumfer tradisjonell storskaladrift i evnen til å tilpasse seg uventede situasjoner. Nye og potensielt revolusjonerende forretningsmodeller vokser frem – spesielt der digital teknologi setter virksomheter i stand til å finne mindre kapitalintensive løsninger. Etablerte sannheter som eksempelvis høye marginer i olje- og gassindustrien, utfordres – foruten av overkapasitet – også av ny teknologi, delingsøkonomien og nye drivkrefter for vekst. Dessuten er det ikke lengre slik at god avkastning til aksjonærene er eneste suksessfaktor en virksomhet måles på. Offentligheten forventer at næringslivet skaper verdier også for samfunnet som helhet.

Nå trenger vi l e d e r e s o m kan se når 'sta t u s q u o ' ikke fungerer o g s o m b å d e er villige og i s t a n d t i l å skape endring. D i s s e l e d e r n e må kunne skue u t o v e r s i n e egne organisasj o n e r o g s e nytten av samar b e i d p å t v e r s av ulike sektor e r . Osvald Bjelland, CEO, Xyntéo


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Innspill 1: Gjør en pilot, så oppskaler Remi Eriksen, Konsernsjef, DNV GL «Norge står godt rustet og har mange kvaliteter å trekke på i omstillingen. Jeg tror vi er gode systemtenkere fordi vi er små nok og tett nok på til å kunne se delene som utgjør helheten. Vi har en dypere forståelse av at vi ikke kan bruke mer enn vi skaper. Vi har nærhet til miljøet vi lever i og drar nytte av denne kunnskapen. Et godt eksempel på systemtenkningen vår er hvordan vi bruker hybride teknologier på kompliserte offshore-skip – kunnskap fra mange fagfelt samles og anvendes der man kan skape verdi. Det handler om å koble sammen enkeltelementene. a

22

Innspill 2: Det digitale skiftet Walter Qvam, Konsernsjef, KONGSBERG «Vi er på vei mot et skjellsettende teknologiskifte hvor ny teknologi vil utfordre mange etablerte sannheter. Dette sammenfaller med en situasjon hvor vi virkelig må ta klimaendringene på alvor. Disse to tingene sett i sammenheng er svært spennende, ettersom den første gir oss en mulighet til å løse den andre mye mer effektivt. Nå trenger vi en nasjonal, langsiktig innsats for å bygge kompetanse og ekspertise i digital industriteknologi. Vi må innse at løpet starter nå. Jeg sier vanligvis at 'det haster på lang sikt'. Det er noe som skjer så gradvis at

Som nasjon er vi også ganske tilpasningsdyktige. For eksempel jobbet DNV GL med shipping i 100 år før vi på 1960-tallet besluttet også å gå inn i olje og gass. For ti år siden tok vi noen nye modige skritt, denne gangen inn i fornybar energi samt transport og distribusjon av elektrisitet. Disse initiativene var ikke så selvsagte på det tidspunktet, men fremstår mer opplagte nå: begge har gitt oss stor vekst og økt global innflytelse i viktige industrier. Det er imidlertid én ting norsk næringsliv bør bli bedre på, nemlig å gjøre piloter – med teknologi som allerede finnes, for deretter å skalere opp. Vi beveger oss ikke alltid raskt nok. Selv om vi er ganske raske ut av startblokkene, fullfører vi ikke alltid løpet ved å gå fra ide til anvendelse og videre til bruk i stor skala. Man skaper ikke et lavkarbonsamfunn ved hjelp av forskning alene. Å finne det neste store for Norge vil handle om å anvende entreprenørånd, ha tro på ideen, pilotere, og så skalere. Selvsagt skal vi fortsette med forskning, som jo er en verdifull, langsiktig investering, men vi kan gjøre mye ved ganske enkelt å ta i bruk det vi allerede vet og skalere det opp. Og selv om jeg ikke vet hva det neste store for Norge vil bli, vet jeg at det vil ha med havet å gjøre. Vi har alltid jobbet med havet. Det ligger i genene våre å forholde oss til bølgene, vinden og alt det havet gir oss.»

det nesten aldri haster, men det digitale skiftet haster på samme måte som klimaendringer haster. Som forbrukere er vi blitt avhengige av den nye digitale verden gjennom internett og mobiltelefoner. Den neste bølgen vil komme i løpet av de neste seks eller sju årene, og den vil ramme industrisektoren ved å gjøre produksjonen mye mer digitalisert og automatisert. For Norge er dette en flott mulighet. Vi er ett av de mest digitaliserte landene i verden, og vi har dessuten svært gode systemingeniører, som er nettopp den typen ekspertise vi vil trenge i denne overgangsperioden. Det digitale skiftet åpner for en ny og bredere industrisektor i Norge. Ettersom det vil være lavere logistikkostnader og bedre optimalisering av råmaterialer, vil den ha mye mindre klimafotavtrykk. Det store digitale skiftet kommer i svært nær fremtid, og jeg tror ikke vi kan forestille oss hvor stor innvirkning det vil ha. Det blir intet mindre enn en revolusjon.»

Vi er på vei mot et skjellsettende teknologiskifte hvor ny teknologi vil utfordre mange etablerte sannheter. Dette sammenfaller med en situasjon hvor vi virkelig må ta klimaendringene på alvor.

23

EKSEMPEL: GRØNT KYSTFARTSPROGRAM I januar 2015 tok DNV GL initiativet til Grønt kystfartsprogram for å utvikle den mest effektive og miljøvennlige nærskipsfartsflåten i verden. Næringsminister Monica Mæland og Klima- og miljøminister Tine Sundtoft undertegnet avtalen sammen med over 20 selskaper fra sektorer som strekker seg fra batteriteknologi og systemintegrasjon til infrastrukturforvaltning og -utvikling, drift av skip og befraktning. Partene forplikter seg til et program som går over flere år og skal pilotere diverse miljøvennlige kystfartsprosjekter, blant annet ulike typer drivstoff, batteri-hybride fremdriftsløsninger så vel som miljøvennlige havneløsninger. Dette er et eksempel på hvordan man skaper oppslutning fra både næringslivet og myndighetene om felles mål og ambisjoner som verken selskaper, organisasjoner eller regjering kan klare å nå alene.


24

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Innspill 3: Klimahensyn - for avkastningens skyld Odd Arild Grefstad, Konsernsjef, Storebrand «Min drøm er at hver og en av oss skal være like opptatt av hvordan sparepengene våre er investert som vi er av hvordan maten vi spiser er produsert. Kanskje har vi som forvalter sparepenger, vært for dårlige til å fortelle historien om hva som skjer med pengene i tiden fra man betaler inn og til man skal hente ut sin pensjon? Vil du investere pensjonspengene i klimaverstinger, eller i selskaper som er en del av løsningen på jordas klimautfordringer? Hvis finansbransjen også benytter bærekraftsparametre når de store pengene skal plasseres, vil det ha stor påvirkningskraft. Mer vil allokeres til selskapene som er godt posisjonert for

Innspill 4: Fra særstilling til omstilling Anita Krohn Traaseth, Administrerende direktør, Innovasjon Norge «Sentralbanksjefen i Norges Bank beskrev vår nåværende situasjon svært godt i sin årstale. ‘Norge er et land som går fra særstilling til omstilling’. Nå sikter vi mot enda en særstilling, og det betyr et hav av muligheter for Norge. De gode nyhetene er at det er stor vilje og evne til omstilling i norsk næringsliv. Det grønne skiftet ligger i genene når gründere og etablerte virksomheter kommer til oss i Innovasjon Norge. De spør ikke om vi skal bevege oss mot det grønne skiftet – de driver oss den veien. Det er

det grønne skiftet, mens de som ikke har livets rett, vil fases ut. Vi må våge å bevege oss bort fra olje og gass, og ikke la denne sektoren gi oss en falsk trygghet som hindrer oss i å se nye muligheter. Etter hvert bør det som forurenser skattlegges tyngre. Hvis man hadde måttet betale det CO2-utslipp faktisk koster samfunnet, ville prisene vært ekstreme. Utfordringen nå er at vi ikke regner inn miljøkostnadene av oljen og at vi ser på vann som noe vi har krav på uten kostnad. Vi tar disse tingene for gitt. Men det kan ikke fortsette slik. Vi ønsker å være ledende på å optimalisere investeringsporteføljer til klima og bærekraft. Dette mener vi skaper langsiktig verdi og reduserer dessuten risikoen forbundet med «stranded assets». I Storebrand ser vi at vårt strategiske arbeid med bærekraft hjelper oss å rekruttere talenter. Det appellerer til potensielle medarbeidere som ønsker å bidra positivt, og de ansatte er stolte av vår posisjon. Aktørene i finanssektoren har en felles utfordring i å synliggjøre klimapåvirkning og ta klimahensyn i sine investeringer. Storebrand har nylig gått inn i Portfolio Decarbonization Coalition, initiert av FN. Selv om det er vanskelig å måle karbonutslippet til en investeringsportefølje, betyr det ikke at vi ikke skal prøve.»

også interessant at stadig flere oppstartsbedrifter og andre selskaper som finansieres av Innovasjon Norge, fokuserer på å løse de store utfordringene i verden, med et bredere perspektiv enn å bare å tjene raske penger. Vår 40 år lange erfaring med olje og gass er ett av våre sterkeste konkurransefortrinn når vi nå oppskalerer mer bærekraftige/fornybare forretningsaktiviteter. Ringvirkningene fra oljeindustrien er grunnlaget for ny vekst, akkurat som den maritime sektoren var for oljen for 40 år siden. Denne gangen er situasjonen imidlertid mer komplisert, og vi må forberede oss godt. Derfor må virkemidlene våre bli enda mer relevante og det setter store krav til hele virkemiddelapparatet som må bli enklere, tydeligere og mer strømlinjeformet. Vi har en rekke muligheter, men som lite land må vi prioritere. Vi befinner oss nå midt i 'overgangsdramaturgien', med økende arbeidsledighet, halverte oljepriser, fallende kronekurs og større redsel for å miste jobbene våre. Men vi vil finne veien videre. For omstilling betyr Klondike-tilstander for innovasjon og nyskaping. Dette er vår hovedoppgave. Her skal vi bidra, være risikoavlastere, og tro på fremtiden. Vi velger ikke vinnerne i denne overgangen, men vi vil være med å velge og støtte hvilken vei overgangen går – mot en ny særstilling.»

Vi velger ikke vinnerne i denne overgangen, men vi vil være med å velge og støtte hvilken vei overgangen går – mot en ny særstilling.

25

EKSEMPEL: KLIMAVURDERINGER I INVESTERINGSBESLUTNINGER For å vurdere karbonrisiko i investeringer trenger vi mer presise data enn estimater på fossilt fotavtrykk. I Storebrand jobber et team på åtte analytikere med å identifisere egnede datasett og utvikle metoder for best mulig å måle eksponering mot karbonrisiko for selskaper i ulike næringer. I analysen av kraftselskaper er for eksempel type energibærer (som vannkraft eller kull) avgjørende, mens tungindustri kan vurderes ut fra energieffektivitet i produksjonsprosesser. For at vi skal få full oversikt over klimaeksponeringen må vi også se på mulighetene som et investeringsobjekt representerer. Industriselskaper kan levere teknologi som bidrar til reduksjon i karbonutslipp, som langt overstiger karbonutslippet fra egen produksjon, og som samtidig gjør selskapet godt rustet for denne grønne økonomien.


26

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Innspill 5: Skape bærekraftig, ny verdi Kristin Skogen Lund, Administrerende direktør, Næringslivets Hovedorganisasjon «I Norge er vi veldig gode til å forvalte og skape verdier av naturressurser. Takket være petroleumsindustrien har vi også bygget opp svært god kompetanse innen all mulig undervannsteknologi. Det kan være mange muligheter i for eksempel undersjøisk gruvedrift eller marin bioprospektering. Det vi har lært av fiskeoppdrettsnæringen kan potensielt videreføres til oppdrett av nye arter. Kanskje kan vi dyrke mer dyrefôr fra havet. Det er store muligheter for å skape nye verdier fra disse områdene.

Innspill 6: Dra nytte av oljenæringen Eldar Sætre, Konsernsjef, Statoil ASA «I Statoil har vi en tydelig holdning til klima. Vi anerkjenner både klimaforskningen og klimautfordringen og jobber med å ta tak i dette over hele virksomheten vår. Vi produserer olje og gass, og vil fortsette med dette – stadig mer effektivt, samtidig som vi lar nye forretningsideer modnes. Jeg tror vi har et fotavtrykk på norsk sokkel som er mer karboneffektivt enn noe annet sted. Vi arbeider intensivt med dette uten å bli tvunget til det. Vi gjør det fordi det er riktig og lønnsomt. Dessuten bidrar vi til å redusere bruken av kull ved å være blant verdens største gasseksportører.

Jeg er optimistisk til at norsk næringsliv vil finne muligheter i en lavkarbonøkonomi. Vi har en sterk kunnskapsbase. Den norske maritime næringens kompetanse bidro til å legge grunnlaget for olje- og gassnæringen – en fantastisk multiplikatoreffekt! Og nå bruker vi for eksempel olje- og gasskompetansen vår til offshore vindkraft. Ikke mange vet at Statoil er i ferd med å utvikle vindparker som skal forsyne mer enn 600 000 husstander i Storbritannia. Historien om olje og gass er på langt nær over. Oljeog gassnæringen har en viktig rolle å spille i flere tiår fremover – i både Norge og resten av verden. Utfordringen er å levere mer energi samt å redusere utslippene og karbonintensiteten. Vi er klare til å gjøre vår del. Jeg er glad for at Norge er en del av EU-ETS-systemet for CO2 fordi det gir oss mulighet til å tenke bredere. Globalt sett tilsvarer nå nye investeringer i fornybar energi halvparten av markedet for nye olje- og gassprosjekter. Hvis vi kan dra nytte av ferdighetene i den norske olje- og gassklyngen i dette globale, fornybare markedet tilsvarende slik vi har gjort før mellom ulike sektorer, vil dette ha et enormt potensial.»

Vi vil imidlertid ikke skape arbeidsplasser gjennom overføringer, som noen tar kraftig til orde for. Vi skaper nye arbeidsplasser når folk har ideer, kunnskap og et ønske om å ta risiko ved å investere i nye aktiviteter som kaster av seg. Politikerne selv skaper ikke jobbene som trengs for en omstilling, men i samarbeid med næringslivet kan de legge forholdene best mulig til rette. Dette oppnås ofte gjennom virkemiddelapparatet, som er bra, men kunne hatt bedre forbindelser. Vi har Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva, Enova og Gassnova, som alle bidrar på sin måte. Men jeg vil at vi skal se hele systemet som en større helhet, mindre isolert og mer integrert. Både den økonomiske overgangen og klimaovergangen står nå for døren. Folk snakker om dem, og jeg tror at alle har gode hensikter for hvor vi skal. Det jeg savner, er en konkretisering. Det er noen gode anbefalinger i NHOs og LOs felles initiativ om å stimulere teknologiutviklingen og innføring av nye løsninger på markedet, men de må tas videre. Nøyaktig hva trenger vi? Hvem skal gjøre hva, når og hvordan? Det er ikke nok å ha ideer. Vi må dra det ned på handlingsnivå, og det fort.»

Hvis vi kan dra nytte av ferdighetene i den norske olje- og gassklyngen i dette globale, fornybare markedet tilsvarende slik vi har gjort før mellom ulike sektorer, vil dette ha et enormt potensial.

Politikerne selv s k a p e r i k k e jobbene som treng s f o r e n omstilling, men i s a m a r b e i d med næringslivet k a n d e l e g g e forholdene best m u l i g e til rette.

27


28

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Innspill 7: Makten i anskaffelser Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør, Ruter AS «Tidligere har folk ofte sagt at det vil bli veldig dyrt, og nærmest umulig, å gjøre kollektivtransporten klimanøytral. Nå er flere overbevist om at vi må gjøre noe med klimautfordringene. Det innebærer en satsing som gjør det nødvendig å bruke noe mer penger, men jeg er sikker på at det er en god investering i det lange løp. Jeg synes Ruter er et godt eksempel på hvordan den solide norske økonomien gjør at vi kan påta oss en ledende rolle. I Oslo og Akershus har vi nå en av Europas reneste bussflåter,

Innspill 8: Tilrettelegge for overgangen Auke Lont, Konsernsjef, Statnett «I Statnett er vi muliggjørere og tilretteleggere. Vi leverer den underliggende infrastrukturen og skaper grunnlaget for den elektriske fremtiden. Endringene i olje- og gassektoren innebærer at Norge må organisere seg med tanke på overgangen vi står overfor. Vi bør ikke mene noe om hvem de neste vinnerne blir, men kanskje vi kan lære av det som ikke er så vellykket. Beslutningene må ha rot i virkeligheten. Når vi ser på elektrisitetens rolle i transportsektoren, må den være fornuftig fra et kommersielt synspunkt, og det tror jeg den er. Prisen på strøm fra sol og vind har blitt mye lavere, og den faller fortsatt, og hvis batterier følger samme

læringskurve, kan det være smart å la bilen gå på strøm. Hydrogenbrenselceller kan også være en del av fremtidens løsning. Når strømmen blir så billig og rikelig som jeg tror den vil bli, vil det også bli billig å produsere hydrogen, og hydrogenbrenselceller kan konkurrere med batterier – med lavere vekt. Vi bør la markedet ta seg av dette. Vi beveger oss mot en fremtid hvor elektrisitet fra sol og vind vil spille en avgjørende rolle, og utfordringen med balansering løses ved å utvide kapasiteten i strømnettet, ta i bruk smarte IKT-løsninger og bruke lagrings- og batteriteknologi. I Norge er nesten all produksjon allerede basert på fornybar vannkraft, men også her ser vi behovet for nye løsninger og markeder ettersom antallet nye og mer variable fornybare kilder øker. Vi vil gjøre vårt beste for å tilrettelegge for utviklingen, og så er det opp til andre aktører å skape forretningsverdi – å levere varene. Fremtiden er elektrisk.»

og vi har besluttet at den kun skal gå på fornybar energi i 2020. For å lykkes med dette har vi fått fantastisk støtte fra modige politikere. Samtidig har vi økt markedsandelen for kollektivtransporten mer enn nesten alle andre europeiske byer. Det er viktig. Dersom kollektivtransport blir så dyrt at vi kan tilby mindre av den, da er vi på feil spor. Utfordringen er å finne riktig balanse slik at vi bruker teknologien når den blir kommersielt levedyktig, uten for høy risiko eller overdrevne kostnader. Vi må hele tiden utfordre markedet. Hvis ingen presser det, vil markedet fortsette å levere den teknologien som allerede finnes, fordi det er mest penger å tjene på de kjente løsningene. Noen må ta ansvar for å kreve fremtidens teknologi nå, ellers kommer fremtiden for sent. Jeg mener at en av de viktigste måtene å oppnå dette på er gjennom offentlige anskaffelser. Ruter er en stor kunde, og når vi krever elektriske busser eller båter, blir leverandørene interessert i å levere dem. På den måten kan vi bli pådrivere i bruk av grønn teknologi tidlig, slik at vi får den utviklingen som verden fortjener.»

Vi bør ikke mene noe om hvem de neste vinnerne blir, men kanskje vi kan lære av det som ikke er så vellykket. Beslutningene må ha rot i virkeligheten.

29

EKSEMPEL: ANSKAFFELSE AV ELEKTRISKE BUSSER Det krever stor tålmodighet å oppnå det nødvendige teknologiske skiftet gjennom anskaffelser. Da Ruter først begynte å kreve mer grønn teknologi, nølte leverandørene fordi alle endringer innebærer både risiko og kostnader. Da de innså at det selskapet som leverer elektriske busser ville få ordren, og at de som ikke gjorde det, ville tape omsetning, endret det seg. Nå vil nesten alle leverandørene levere elektriske busser, ettersom de ikke vil ta sjansen på å bli hengende etter. Mange av Ruters leverandører begynner nå å se mulighetene i dette skiftet. I noen tilfeller er de til og med proaktive og ber om tillatelse til å bruke ny teknologi. Det er en svært spennende og inspirerende utvikling.


30

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Innspill 9: Bevare og styrke kompetanseklynger Arvid Moss, Konserndirektør for energi, Hydro «Norsk konkurransekraft er knyttet til bestemte kunnskapsog kompetanseklynger. Vi er ikke verdensledende i alt, men innenfor visse klynger står vi svært sterkt på verdensbasis. Disse klyngene må vi bevare og styrke videre, også fordi solide klynger med sterke lokomotiver gir opphav til knoppskyting av nye og spennende industrier og kunnskapsfelter. Klynger som olje og gass, maritim næring, metall og havbruk er aktører i globale markeder, og deltar hver dag i «verdensmesterskapet». Det bidrar til stadig jakt på forbedringer og innovasjoner. Historisk sett har vannkraften vært meget konkurransedyktig globalt,

noe som har gitt grobunn ikke bare til Hydro men til en lang rekke internasjonalt rettede industrier langs vår lange kyst. Dette har igjen skapt kunnskaps- og kompetanseklynger som både favner bredt og stikker dypt - ikke bare mellom enkeltbedrifter og institusjonene for høyere utdanning, men som også inkluderer en underskog av leverandørbedrifter og høykompetente lokalsamfunn, partene i arbeidslivet, organisasjonene, og skoler, universiteter og forskningssentre. Å skape nye, store vekstnæringer raskt er vanskelig, og derfor er det viktig å dyrke de klyngene vi allerede har. Politikere og andre viktige samfunnsaktører må skape levedyktige betingelser for de viktigste næringene våre. Selvsagt finnes det fremragende, enkeltstående ideer som kan skape store næringer bare i kraft av innovasjon. Men vi må også engasjere klyngene. Vi må sørge for at store selskaper med evne og kapasitet til å konkurrere i det internasjonale markedet kan bidra til at mindre selskaper kan vokse. Selskaper som Hydro, Yara, Statoil, Telenor og de viktigste havbruksselskapene har klart å vokse fra å være aktører på hjemmebane til å bli viktige internasjonalt ved å være sterke, innovative og fleksible, med handlingsvilje og betydelig internasjonalt pågangsmot. De står ikke stille og venter på klarsignal. Selskapene kan ta med seg små og mellomstore selskaper til det internasjonale markedet. Vi må dyrke denne symbiosen og videreutvikle den.»

31

EKSEMPEL: SAMARBEID OM ET TEKNOLOGISK PILOTPROSJEKT Eksempel: samarbeid om et teknologisk pilotprosjekt Den planlagte teknologipiloten på Karmøy er Hydros fremste eksempel på klyngesamarbeid i praksis. På Karmøy planlegger Hydro å verifisere verdens mest energi- og klimaeffektive elektrolyseteknologi i industriell målestokk. Teknologipiloten skal redusere energiforbruk og utslipp samtidig som effektiviteten øker. Dette er resultatet av flere år med omfattende undersøkelser, forskning og utvikling og innovasjon innenfor Norges verdensledende aluminiumsklynge, og omfatter institusjoner som NTNU, SINTEF, IFE og UiO i tillegg til Hydros eget teknologisenter i Årdal. Innovasjon Norge har gitt støtte i den tidlige fasen av prosjektet, mens Enova har sagt seg villig til å gi et betydelig bidrag til utviklingen av et mulig pilotprosjekt sammen med Hydro. Flere regionale kraftprodusenter bidrar også til prosjektet gjennom nye, langsiktige strømavtaler med konkurransedyktige betingelser, noe som gjør dette til et utstrakt samarbeid innenfor vår klynge for å nå et felles mål.

Omstilling står for døren

B e dr i f t e r k a n t a s a m f u n n s ansvar på tvers av a l le s e l s k a p e t s n i v å e r , f ra det lokale til d e t g l o b a l e . J e g t r o r l o k ale miljøtiltak er e f fe k t i v e f o r d i d e k a n k n yttes tett til de a n sa t t e , s o m d a k a n d e l t a og være stolte av d e m. F o r h å p e n t l i g v i s k a n dette bidra til å u t vi d e d e r e s t a n k e s e t t o g inspirere dem til å ta m e r b æ r e k r a f t i g e v a l g. M a r i e S k j e l b r e d, Associate, PwC Norg e, birøkter og i n i t i a t i v t a k e r til grønt tak og biku ber på PwC-taket

Alle næringslivsledere og opinionsdannerne som er intervjuet, har sine egne perspektiv på hva som bør prioriteres i det skiftet vi står foran. Samtidig peker alle ut en felles retning: en anerkjennelse av at en stor økonomisk omstillingsprosess «står nå for døren», for å sitere Kristin Skogen Lund. Hvordan vi møter denne omstillingen – om vi virkelig er åpne for endring eller ikke – vil påvirke og forme landets muligheter og konkurranseevne i det 21. århundre. Vi står utvilsomt foran store utfordringer. Etter hvert som karbonbegrensningene skjerpes, vil konkurranseforholdene endres betydelig. I hvilke markeder ønsker Norge å konkurrere i fremtiden? I hvilke områder ønsker vi å ta posisjoner? Hvilke sterke sider spiller vi på for å ta disse posisjonene?

Neste kapittel i denne rapporten tar opp tre mulighetsområder, der vi beskriver hvordan Norge kan utnytte sine kunnskaper og ferdigheter i en karbonbegrenset «etter oljen-verden». Innenfor hvert av de tre mulighetsområdene – knyttet til industri, elektrisk mobilitet og bioøkonomi – presenterer vi flere case-studier som samlet beskriver vekstpotensialet og mulighetsrommet. Case-studiene som presenteres av selskapene som står bak denne rapporten, viser eksempler på hvordan innovativt og bevisst samarbeid mellom norsk næringsliv og myndigheter kan akselerere overgangen til en ny vekstmodell.


32

05

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

33

Å endre spillereglene Som Walter Qvam sa i forrige kapittel: «Vi må innse at løpet starter nå. Jeg sier vanligvis at 'det haster på lang sikt’». Etter hvert som karbonbegrensningene skjerpes, endres konkurransevilkårene – først gradvis, men deretter i stadig økende grad. Hovedoppgaven blir å skape arbeidsplasser, kompetanse og vekst, samtidig som vi evner å redusere utslippene.

Muligheter for fremtidsklar vekst

Å ENDRE SPILLEREGLENE

Utfordringen er klar: Norge må skape nye kilder til konkurransekraft og vekst, og vi må redusere avhengigheten av en inntektskilde som står overfor stadig større utfordringer, både når det gjelder regulering og etterspørsel. Løsningen er imidlertid ikke fullt så klar. Det finnes ikke noe enkelt svar på hva som er «det neste store» for Norge. Avsnittet nedenfor prøver heller ikke å svare på dette. Snarere søker vi å stimulere til debatt om hva svarene kan være. Gjennom våre samtaler med norsk næringsliv, og ved å trekke veksler på eksisterende analyser,21 har vi identifisert tre store mulighetsområder, hvor vi på grunnlag av potensialet for en fremtidsklar vekst, globale trender og nasjonal kompetanse mener at Norge skal kunne hevde seg i konkurransen. Ved å dele våre tanker om dette håper vi å inspirere til en nasjonal samtale om våre muligheter fremover.

Potensial for fremtidsklar vekst Da vi analyserte potensialet for fremtidsklar vekst, fokuserte vi på følgende fire parametre utenom rent økonomiske forhold: - Redusere CO2-utslipp22 - Støtte eksisterende, eller skape nye, næringsklynger - Skape bærekraftige arbeidsplasser - Bygge kompetanse som øker Norges konkurransefortrinn

I de følgende avsnittene belyser vi markedstrender og norsk kjernekompetanse for hvert mulighetsområde. Deretter ser vi på konkrete eksempler vi mener kan gi stor uttelling med fornyet oppmerksomhet fra næringsliv og myndigheter.

De tre mulighetsområdene er: 1. Høyteknologisk industri Norges erfaring fra høyteknologisk industri har satt oss i stand til å utvikle verdensledende industriteknologi. Siden vi i tillegg har rikelig tilgang på ren energi og faglært arbeidskraft, er Norge et attraktivt marked for å bygge opp kapasitet i eksisterende eller nye markeder. Derfor bør det pustes nytt liv i de høyteknologiske næringene som hjelper oss på vei mot et lavkarbonsamfunn. 2. Elektrisk mobilitet Vann er vår fremste naturressurs og gir oss en uendelig og ren måte å produsere elektrisk kraft på. Det beste ville uten tvil vært å elektrifisere Norge der det er mulig, og transportsektoren bør være først ut. Vi har allerede et av verdens mest utviklede elektrisitetsnett, men mulighetene er tallrike til lands og til vanns. Vi trenger bare å gi det en dytt i riktig retning. 3. Bioøkonomi Vi har alltid hatt en sterk bioøkonomi innenfor fiskeri, landbruk og skogbruk. Dette har gitt oss god kompetanse innenfor bioressurser og en eksisterende, men utdatert, infrastruktur spredt over hele landet. Det er ingen grunn til at dette området ikke kan bli en erstatning for Norges gjenværende bruk av fossilt brennstoff. Skal vi skape ny vekst, er vi imidlertid nødt til å satse friskt.

Klimaendringer er ikke noe som vil skje i fremtiden, det skjer her og nå, og det vil påvirke oss alle. For å løse klimaproblemet må vi omstille oss fra et fossilbasert til et 100% fornybart samfunn. Den gode nyheten er at dette er fullt ut mulig, det vil koste mindre enn å ikke gjøre noe med problemet, og i omstillingen ligger det enorme forretningsmuligheter. N i n a J e n s e n , G e n e r a l se k r e t æ r , W W F - N o r g e


34

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Nytt liv til den høyteknologiske industrien Norge har lange tradisjoner for å utvikle høyteknologisk industri ved at kompetente mennesker utnytter landets naturressurser. Å videreutvikle vår portefølje og kompetanse er avgjørende hvis vi skal klare å fremme høyteknologiske industrier som skaper de innovative produktene og tjenestene vi trenger for å komme oss over til et lavkarbonsamfunn. Ved å tiltrekke oss mer høyteknologisk industri kan vi både sikre og øke antallet arbeidsplasser hjemme og også utvikle ny kompetanse innenfor grønn industri og annen voksende virksomhet. Slik kan Norge holde seg i front når det gjelder teknologisk og nyskapende industri, og også legge til rette for at norske bedrifter kan bli mer konkurransedyktige i utlandet. I tillegg vil økt produksjon i Norge bidra til en betydelig reduksjon i utslipp globalt, takket være Norges fokus på konkurransedyktig fornybar energi og svært energieffektive prosesser med lave CO2-utslipp. Trender • Automatisering og digitalisering Jobber i produksjonsindustrien har endret seg i løpet av det siste tiåret. Automatisering og digitalisering har ført til at den høyteknologiske industrien trenger flere utdannede arbeidere, for eksempel forskere og ingeniører, fremfor ufaglært arbeidskraft. I Norge er lønnsforskjellene blant de laveste i Europa. Mens ufaglært arbeidskraft er relativt dyr i Norge, er høykompetent arbeidskraft konkurransedyktig sammenlignet med tradisjonelle lavkostland.23 Trenden mot automatisering og digitalisering er derfor fordelaktig for et land som Norge. • Økende etterspørsel I løpet av de neste 15 årene forventes det at verdens middelklasse vokser fra 400 millioner til 1,2 milliarder. 24 Dette vil medføre en betydelig økning i etterspørselen etter industriprodukter. Industri som krever mye kraft vil vokse frem, et eksempel på dette er datalagring.

Norge 203040 Forretningsmuligheter

35

• Press for å få til karbonreduksjon Flere land tar nå trusselen om klimaendring på alvor. Vi vil dermed oppleve større press for å ha en pris på karbon, eller annen lovgivning der målet er reduksjon av utslipp. Dette vil redusere kostnadsfordelen for regioner som er avhengige av fossilt brensel og gjøre Norges fornybare kraft enda mer attraktiv. Mange store selskaper verden over støtter denne trenden. De beveger seg bort fra fossilt brensel der de kan, og kjøper klimakvoter der dette ikke er mulig. Styrker • Kvalifisert arbeidsstyrke Norge har en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. 40 prosent av den voksne befolkningen har fullført høyere utdanning. For OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er gjennomsnittet 33 prosent.25 For å møte den økende etterspørselen fra olje- og gassektoren har Norge dessuten tatt imot svært mange utenlandske ingeniører og IT-spesialister i løpet av de siste tiårene. • Ren teknologi Norge leder an med noen av de reneste teknologiene i verden, med store investeringer fra fond som for eksempel Enova, det offentlige selskapet som er ansvarlig for å fremme bærekraftig produksjon og bruk av energi.26 For eksempel er CO2-utslippene ved Norges beste produksjonsanlegg for gjødsel ca. 60 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU.27 • Tilgang på konkurransedyktig og fornybar energi 96 prosent av norsk kraftproduksjon på land kommer fra fornybar energi.28 Dette sikrer industrien tilgang til CO2-fri og stabil kraft. Denne gunstige tilgangen er et viktig bidrag til å senke karbon-fotavtrykket til norske bedrifter. Hvis verden får en global karbonpris kan dette gi et viktig konkurransefortrinn. Anslag viser også at vi kommer til å bli nettoeksportør av strøm og ha overskuddskraft i flere år fremover.29

Case-studier Ved å utnytte disse fordelene kan Norge bli ledende i flere industrier. Her setter vi søkelys på mulighetene innenfor datasentre, aluminiumsproduksjon og offshore vindkraftteknologi.

Med den l a v e k r o n e n o g frigitte h ø y t u t d a n n e d e arbeidst y r k e k a n n o r s k industri ig j e n k o n k u r r e r e på eks p o r t m a r k e d e n e . Vår kun n s k a p s b a s e f r a oljen er e n s t o r r e s s u r s i energi e f f e k t i v i t e t i transport o g b y g n i n g e r . J e n s U l l t v e i t - M oe , K o n s e r n s j e f , U m o e


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

DATASENTRE

36

37

Verdens økende behov for datalagring dekkes i stadig større grad av sentraliserte datasentre. Det globale markedet for datasentre nærmer seg allerede 214 milliarder kroner30 og det forventes å vokse med 30 prosent per år frem til 2022.31 Sentraliserte datasentre utkonkurrerer lagring av data lokalt i enkeltselskaper. Samlokalisering eller skybaserte tjenester vokser fordi disse gir stor fleksibilitet når det gjelder størrelse og eierskapsmodeller. Og ikke minst gir disse større kostnadseffektivitet og bedre energi- og miljøskussmål sammenlignet med interne systemer. Google har regnet seg frem til at for en liten virksomhet vil energiforbruket og karbonutslippet for en skybasert Gmail-bruker være om lag 1/80 av et tilsvarende system med lokale e-postservere.32

Forutsetninger: Dra nytte av den rene energien og plassen vi allerede har Datasentre trenger mye strøm. Ett enkelt, stort datasenter kan bruke like mye energi som 25 000 husholdninger.33­, 34 Verdens datasentre bruker nærmere 3 prosent av hele verdens strømproduksjon og genererer 200 millioner tonn CO2 i året.35 På grunn av det høye energibehovet, er rimelig og pålitelig kraft avgjørende. Norske strømpriser er blant de mest konkurransedyktige i Europa, og overføringssikkerheten er nesten 100 prosent.36 Enkeltorganisasjoner ønsker også i stadig større grad å forbinde merkevarene sine med lavere utslipp. Et selskap som Apple stiller krav om tilgang på fornybar energi når de setter opp nye datasentre, slik som det som er planlagt i Viborg i Danmark. I dette tilfellet ble kravet oppfylt ved å importere norsk vannkraft.37 I tillegg til å være nær strømnettet, må datasentre også ha tilgang til en kjølingskilde i rimelig nærhet. Vann er en slik kilde. I Norge er det også mulig å gjenbruke nedlagt infrastruktur, som for eksempel tidligere militæranlegg og gruver. DNB flyttet nylig datasystemene sine38 til Green Mountain-anlegget i nærheten av Stavanger, og Lefdal Mine i Nordfjord skal fra neste år huse IBM.39

Et stort datasenter på rundt 50 MW krever om lag 100 til 200 medarbeidere på stedet.44 På grunn av en voldsom økning i datastrømmen, forventes etterspørselen etter globale datasentre å akselerere. Det er anslått at vi innen 2020 har 60 nye, store datasentre i Vest-Europa.45 Klarer Norge å tiltrekke seg en tredjedel av disse, kan dette generere mellom 2000 og 4000 nye arbeidsplasser og en årlig verdiskapning på 5–10 milliarder kroner. Da har vi ikke regnet med multiplikatoreffekten på arbeidsplasser og verdiskaping fra vedlikehold, modifisering av tilhørende infrastruktur, fornyelse av maskinvare og programvare og tilhørende tjenester. I Norge vil ikke dette markedet produsere store lokale utslipp. Det betyr at hvis vi overtar dette markedet fra en økonomi som hovedsakelig drives med fossilt brensel, vil globale CO2-utslipp kunne reduseres vesentlig. I scenariet ovenfor vil det å bygge 20 nye, store datasentre som drives med ren energi i Norge, føre til en reduksjon i globale CO2-utslipp på 3,5 millioner tonn per år hvis alternativet er å drive med fossilt brensel.46

Inntil nylig har særnorske avgifter på elektrisitet hindret datasentrene i å vokse. Derfor har selskaper valgt å legge sin virksomhet til andre nordiske land med lavere avgifter. Fra 1. januar 2016 blir imidlertid elavgiften på innenlandske datasentre som bruker over 5 MW, redusert fra 13,65 øre per kWt til bare 0,45 øre.40 Dette er på linje med annen kraftkrevende industri. Men forbindelseskapasiteten kan fort bli en flaskehals mellom Norge og resten av kontinentet.41 Dette må det tas tak i før ulike regioner i Norge slipper opp for kapasitet. En annen risiko er at 80 prosent av datatrafikken nå går via Sverige.42 Resultat: Bygging av strategisk ekspertise i nettskyen Datasentre skaper arbeidsplasser og verdi samtidig som de diversifiserer økonomien og bygger ekspertise på et område som stadig fortsetter å vokse. For øyeblikket er det omtrent 30 samlokaliserte datasentre i 10 norske byer,43 med ulike produksjonsselskaper som bygger og driver dem.

Vi har muligheter absolutt overalt… Vi er rike, har god helse, tilgang på teknologi, er godt utdannet, et helt folk av Lottomillionærer. Men er vi visjonære? Har vi egenskapen til å lede og være innovative? Anders Mjåset, Gründer og direktør, MESH


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Etterspørselen etter aluminium vokser raskere enn etterspørselen etter noe annet metall i verden. Siden det er lett, sterkt og resirkulerbart, er det et svært effektivt svar til de globale utfordringene for bærekraftig økonomisk vekst. For eksempel kan aluminium hjelpe transportsektoren å forbedre drivstoffeffektiviteten ved at biler, tog og lastebiler blir vesentlig lettere. Aluminium er dessuten et viktig materiale i nullenergibygg, i solceller og i lettere emballasje. De globale megatrendene med urbanisering og den forventede veksten i verdens middelklasse, vil resultere i en betydelig økning i etterspørselen etter slike materialer. Det forventes at verden trenger 35 prosent mer aluminium i 2020 enn i 2014. Den årlige veksten er for øyeblikket på fire til fem prosent.47 Norge har lang tradisjon for industrilederskap. I år markerte vi 100-årsjubileet til Norges første aluminiumsfabrikk. Det nære samarbeidet mellom industriaktører, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), SINTEF og Institutt for energiteknikk har skapt en sterk teknologisk kunnskapsbase for aluminiumsproduksjon i Norge. Forutsetninger: Utnyttelse av grønn kraft og ren teknologi Aluminium bør produseres med en stabil, konkurransedyktig og fornybar energiforsyning – fortrinnsvis i nærheten av enten råvarekildene eller sluttbrukermarkedene. Dette er fordi kraft utgjør ca. 30–40 prosent av de totale kostnadene for de ferdige aluminiumsproduktene, mens råmaterialene utgjør 30 prosent.48 Ettersom råmaterialene er globalt tilgjengelige, blir kraftprisen et viktig konkurranseelement.

Fortsatt vekst i vår aluminiumsindustri kan lede til hundrevis av nye arbeidsplasser tilknyttet nye produksjonsanlegg. Et stort fabrikkanlegg som det til Norsk Hydro på Sunndalsøra, har for eksempel rundt 700 ansatte.50 Nesten enda viktigere er det at en voksende grønn aluminiumsindustri vil styrke den eksisterende metallurgiske kunnskapsklyngen i Norge og skape nye forbindelser til transport-, bygg- og anleggssektoren, takket være livssyklusperspektivet for bærekraftig bruk av aluminium.

Konkurransedyktig aluminiumsproduksjon krever industrispesifikk kompetanse og avansert teknologi. Her er Norge et foregangsland. Norske selskaper har utviklet teknologiske prosesser som skaper betydelige verdier med begrensede CO2-utslipp. Den høyteknologiske industrien, universitetene og myndighetene (gjennom bl.a. Enova) har samarbeidet om å utvikle pilotprosjekter og nye produksjonsmetoder. Disse selskapenes konkurransefortrinn vil fortsette å øke etter hvert som det innføres globale tiltak for å redusere CO2-utslippene og prisen på utslipp øker. Resultat: Globale utslipp reduseres samtidig som det skapes lokale arbeidsplasser Bruker vi Norges fornybare elektrisitet til å produsere aluminium, gir dette en positiv klimaeffekt. Vannkraftbasert aluminiumsproduksjon er fem til seks ganger49 mer karboneffektiv enn det tilsvarende produsert fra kull. Dette utgjør 15 millioner tonn reduserte utslipp for én million tonn produsert aluminium i Norge (noe som tilsvarer Hydros årlige produksjon i Norge).

Jeg tror Norge har en sun n balanse mellom likhet / rettferdighet på en side og belønning-for-innsats på den andre. Dette må ikke undervurderes. Høyutdanne de mennesker som lever med begrenset ulikhet skaper en veldig produktiv arbeidsstyrke. Morten Hansen, forfatter og profess o r , University of California, Berkeley

39

ALUMINIUMSPRODUKSJON

38

Photo Med tillatelse fra Hydro


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

OFFSHORE VINDKRAFTTEKNOLOGI

40

Photo Courtesy of Statkraft

41

I en karbonbegrenset verden er det en stor fordel å ha tilgang til fornybar energiforsyning. Vindkraft til havs er en svært gunstig fornybar teknologi fordi den befinner seg forholdsvis langt unna folk og fordi den har begrenset miljøpåvirkning. I tillegg kan vindkraft til havs bedre energisikkerheten og energiuavhengigheten for mange land med mye vind som ellers er svært avhengige av energiimport. Det globale markedet for vindkraft til havs har vokst betydelig de senere årene. I 2014 ble det lagt til 1,7 GW ny offshore vindkraftkapasitet. Dermed ble totalen nesten 9 GW.51 Mesteparten ble installert i Europa. En markedsundersøkelse anslår en tredobling av denne kapasiteten innen 2020,52 og andre prognoser spår et globalt marked på 57 GW innen 2024.53 De tilsvarende investeringene i perioden 2015–2024 vil være på rundt 650 milliarder kroner,54 drevet av fortsatt utvikling i Europa i tillegg til nye markeder som USA, Kina, Japan og Sør-Korea. Etter hvert som markedet for offshore vindkraft vokser, vil det være naturlig at landene vurderer større havdyp og fjernere plasseringer. Den europeiske vindkraftforeningen har anslått at 25 prosent av de europeiske prosjektene for vindkraft til havs i 2030 vil være lokalisert i Atlanterhavet og Middelhavet.55 Der er vannet dypere og mer utfordrende. Den norske offshore olje- og gassindustrien og denne industriens leverandører, har i mange tiår mestret slike forhold og klart å konkurrere på globalt nivå. Forutsetninger: Utnyttelse av kompetansen vår i værharde områder På tross av den raske veksten i offshore vindkraft ser vi et langsiktig behov for å redusere kostnader. Dette er viktig for å kunne konkurrere med andre energikilder. Aktørene må kunne ta i bruk en rimelig og funksjonell driftsmodell for å redusere kostnadene, og også utvikle nye tekniske løsninger som kan åpne nye markeder.56

I Norge har vi muligheten til å utnytte vår brede kunnskap og erfaring når det gjelder utforming og installasjon av utstyr for krevende miljøer. Dette kan skape en næringsklynge av offshore-bedrifter og forskningssentre basert på den vindkraftkompetansen som allerede finnes i dag.

Etter hvert som prosjektene blir mer komplekse og beveger seg inn i mer krevende farvann, vil offshorekompetansen vi har utviklet i løpet av de siste 40 årene bli stadig mer etterspurt. Prosjektutforming og drift under vanskelige forhold kan skape muligheter både for den tradisjonelle offshoreindustrien og for spesialiserte teknologileverandører. Utvikling av pilotprosjekter danner grunnlaget for en suksessrik leverandørindustri. For eksempel støttet Enova utviklingen av verdens første fullskala flytende vindturbin med nett-tilknytning, Hywind.57 Støtten ga utviklerne muligheten til å prøve ut ny teknologi og nye konsepter. Resultat: Utvide vår portefølje av fornybar teknologi Etablering av et hjemmemarked gjennom pilotprosjekter og demonstrasjonsparker vil i seg selv skape arbeidsplasser. De største mulighetene ligger imidlertid i å hjelpe norske leverandører til å bli mer konkurransedyktige internasjonalt og konkurrere i det raskt voksende markedet for offshore vindkraft. I 2013 jobbet 800 personer med havvind i Norge.58 I mange land har offshore vindkraft potensial til å kunne erstatte strøm generert av fossilt brensel. Denne teknologien vil dermed støtte målet om å ha 213 GW vindkraft installert på land og til havs innen 2020 (ifølge EU landenes nasjonale handlingsplaner for fornybar energi). Dette vil føre til en reduksjon på 316 millioner tonn CO2-utslipp.59

Den forventede befolkningsveksten og urbaniseringen vil drive etterspørselen for mer energi, spesielt grønn energi. Leggingen av kabler mellom Norge og det europeiske kontinentet og Storbritannia er eksempler på hvordan Norges grønne kraft kan bidra til det grønne skiftet. Anne-Lise Aukner, Administrerende direktør, Nexans Norway AS


42

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

43

Styrker

Satsing på elektrisk mobilitet Transportsektoren representerer en av Norges største muligheter til å redusere innenlands utslipp av klimagasser. Den står for den største andelen utslipp i Norge med om lag en tredjedel av totalen.60 Elektrifisering av transportssektoren kan dermed være en vesentlig del av klimaløsningen. Norge ligger allerede på verdenstoppen når det gjelder salg av nye elbiler.61 Dette skyldes i høy grad gunstige rammebetingelser. Norsk elbilpolitikk er en suksess i seg selv og et viktig pilotprosjekt internasjonalt. Erfaringer fra denne vellykkede politikken kan anvendes på andre områder, for eksempel når det gjelder nyttekjøretøy som varebiler, busser og lastebiler og også nærsjøfart som skipsfart, fiske og fergetransport. Klarer vi å utvikle et verdensledende marked og kunnskapssenter for elektrisk mobilitet, vil dette gi norske bedrifter muligheten til å utvikle nye produkter – både fysiske og digitale, samt også skape nye, eksportklare forretningsmodeller. Trender

• Etablert og eksisterende infrastruktur Takket være målrettet politikk har Norge det mest utviklede elbilmarkedet i verden. Ladenettet bygges ut i høyt tempo på grunnlag av kompatible standarder, der forskjellige versjoner kan bruke samme system. I dag har vi nesten 1800 ladestasjoner i Norge.69 Etter at Enovas nye strategi blir satt ut i livet, vil gjennomsnittlig avstand mellom ladestasjonene være på knappe 50 km. langs hovedveinettet.70 • Tilgang på konkurransedyktig og fornybar energi 96 prosent av Norges strømforsyning på land kommer fra vannkraft. Den er dermed ren, pålitelig og rimelig. Strømprisene for privatpersoner og bedrifter er henholdsvis omtrent 20 og 30 prosent under EU-gjennomsnittet.71 Dessuten ventes vi å bli nettoeksportør av elektrisk kraft og har overskuddskapasitet i mange år fremover.72

Case-studier Elektrisk mobilitet er ideelt for transport over korte og mellomlange strekninger. I dette avsnittet ser vi nærmere på tre av de mest lovende elektrifiseringsområdene: personbiler, nyttekjøretøyer og kystfart.

• Fokus på lavere støy- og luftforurensning Folk ønsker å bo i rene og stille byer. Helsekostnadene grunnet luftforurensning i Norge er beregnet til nesten syv milliarder kroner i 201062,63 i Norge. Over hele verden – fra Dehli til London og Los Angeles64– står problemer med dårlig luftkvalitet i byer stadig oftere øverst på den politiske dagsordenen. • Konkurransedyktige batterier og avansert teknologi Den største kostnadskomponenten i elbiler65 er batterier. De siste åtte årene har batterikostnader –– sunket med 14 prosent i året.66 Det investeres betydelige summer i å videreutvikle batteriteknologi. Et eksempel er Teslas gigafabrikk som fra 2020 vil produsere flere litium-ionbatterier per år enn det den totale verdensproduksjonen var i 2013.67 • Press for å få ned karbonutslippene Etter hvert som flere land har innsett at klimaendringer utgjør en alvorlig trussel for samfunnet, øker presset for å kutte utslipp og få på plass et regelverk som setter en effektiv pris på karbonutslipp. Norges rene vannkraft betyr at alt vi bruker elektrisitet til, fremfor fossile brennstoff, vil redusere CO2-utslippene. Batteridrevne elmotorer er derfor mer konkurransedyktige enn forbrenningsmotorer i et rammeverk med strenge krav til klimagassreduksjoner.68

Hele forsyningskjeden for strøm må omstilles samtidig som vi fortsetter med business-asusual. Det er vanskelig å ha tro på at myndighetene vil reagere fort nok til å takle dette enrome problemet før det er for sent.  Privat sektor må begynne selv og de trenger forretningsmodeller som lar dem omstille seg samtidig som de klarer seg bra. Jostein Eikeland, Chairman and CEO, Alevo Group SA


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Elektriske personbiler er lette elbiler i privat eie. Inntil nylig var det tre ting som holdt dem tilbake: høy pris, kort rekkevidde og få ladestasjoner. Men i første halvdel av 2015 var nesten hver femte bil som ble solgt i Norge elektrisk.73 Innen 2020 forventes elbiler å nå samme prisnivå som bensin- og dieseldrevne biler, og allerede i dag er de konkurransedyktige når det gjelder livssykluskostnader.74 Forbedret batteriytelse har dessuten fjernet mye av bekymringen for rekkevidden. Eksempelvis økte Nissan Leaf sin rekkevidde fra 175 km75 til 200 km76 fra 2012-modellen til 2013-modellen, og nylig ble det meldt at 2016-modellen vil øke rekkevidden ytterligere til 250 km.77 Og ikke minst forventes det internasjonale markedet for elbilladere å vokse fra drøyt 1 million enheter i 2014 til mer enn 12,7 millioner enheter innen 2020.78 Det internasjonale elbilmarkedet vokste med nesten 80 prosent i 2014,79 veksten i Norge står for en stor andel av denne økningen. Norge har flest elbiler pr. innbygger80 og står for nesten ti prosent av de i alt 740 000 registrerte elbilene i verden.81

Forutsetninger: Bruk av ren energi og god infrastruktur Markedet for elektriske personbiler er avhengig av stabil tilgang på rimelig, ren energi. Norges overskudd av fornybar energi og lave strømpriser gjør det å elektrifisere transport til et kostnadseffektivt miljøtiltak. Det vil også forutsette et effektivt ladenett som en integrert del av det offentlige strømforsyningsnettet, og et stabilt fordelingsnett som kan takle hurtig, tung belastning. Etter hvert som markedet vokser, vil vi ha behov for nye teknologier og forretningsmodeller. Vi vil trenge smarte nett, energilagring/batterier, dynamisk lading og programvare for betalingsløsninger. Ved å samarbeide med en ny gruppe elbilkunder og studere atferdsmønsteret deres, kan vi utvikle ny programvare og nye forretningsmodeller som for eksempel bildeling og elektrifiserte systemer for offentlig transport.

Nasjonal implementering av ny infrastruktur, nye tjenester og nye forretningsmodeller skaper også lokale arbeidsplasser og potensial for vare- og tjenesteeksport. I dag tilbyr tradisjonelle kraftselskaper og energileverandører et avgiftsbasert ladenett. Dette kan videreutvikles til å omfatte dynamiske ladere som tilpasses øyeblikkelige behov og betalingsvilje. Akkurat som vi i dag forventer gratis internett på hoteller, kafeer og kjøpesentre, vil vi kanskje se foroverlente handelsknutepunkt som tilbyr gratis elbillading. Vi ser også nye, kundedrevne forretningsmodeller, som offentlige og private ladere som er knyttet sammen. I Norge er den første løsningen som samler mange ladestasjoner fra mange eiere i én portal, «Lade i Norge»85, allerede blitt utviklet.

Energikostnaden ved å kjøre en elbil er en brøkdel av kostnaden ved å kjøre en bensin- eller dieselbil. Men startkostnaden for nye elbiler er fremdeles høyere enn for bensin- og dieselbiler. Støtteordninger, som skatte- eller avgiftsfritak for nullutslippsbiler, vil derfor være avgjørende for at andelen elbiler skal fortsette å øke i Norge. Resultat: Lokale utslipp kuttes, samtidig som gründermuligheter skapes Elektriske personbiler har et enormt potensial for å bidra til utslippskutt og også skape nye virksomheter for Norge. Hvis alle personbiler i Norge ble elektrifisert, ville utslippene gått ned med 5,5 millioner tonn CO2 per år.82 Kostnaden ved dette ville da være 400 kroner per tonn CO283 (dette ligger innenfor den laveste kostnadskategorien for CO2-utslippsreduserende tiltak84).

Politiske tiltak som er progressive, klare og stabile over lengre tid kan hjelpe med å styrke og akselerere fremgang mot det grønne skiftet. Alf Bjørseth, Gründer og styreforma n n , Scatec

ELEKTRISKE PERSONBILER

44

45


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

ELEKTRISKE NYTTEKJØRETØY

46

Photo Courtesy of Posten

47

I forbindelse med denne case-studien henviser vi til elektriske nyttekjøretøy, som elektriske varebiler, busser og lastebiler, som frakter varer eller passasjerer i et bymiljø. Med urbanisering kommer behovet for å redusere luft- og støyforurensningen i byene, og kan vi elektrifisere nyttekjøretøyene vil dette gi betydelig gevinster. Flere og flere byer innfører lav- eller nullutslippssoner, og mange undersøker nå hvordan elbiler kan bidra til å nå dette målet.86 Etter Norges suksess med elektriske personbiler er elektrifiseringen av nyttekjøretøy et naturlig skritt videre. Eksempelvis har Posten og Bring tatt i bruk mer enn 1000 nullutslippskjøretøy, deriblant mopeder, golfbiler, vogner og personbiler. Til sammen utgjør dette nesten 30 prosent av den samlede leveringsflåten deres.87 I juni 2015 kjøpte de ytterligere 300 elbiler, og disse skal tas i bruk i 2015–16. Dette utgjør per dags dato et av verdens største enkeltkjøp av elbiler.88

Forutsetninger: Stimulering til bruk av batterier Som for elektriske personbiler, avhenger bruk av elektriske nyttekjøretøy i stor skala av tilgang på konkurransedyktig og ren elektrisk kraft, samt en pålitelig infrastruktur. Etter hvert som batteriteknologien utvikles, er lavere kostnader og større rekkevidde avgjørende for om markedet for større og tyngre el-kjøretøy åpner seg. I dag er et fåtall store batteridrevne lastebiler i bruk, som for eksempel Heinekens elektriske lastebiler med kapasitet på 9 tonn og rekkevidde på 200 km for bytransport i Rotterdam.89 En rekke byer har elektriske busser, og mange flere planlegger å ta i bruk slike busser snart. I 2016 planlegger for eksempel Ruter å opprette den fysiske infrastrukturen for et pilotprosjekt med elektriske busser. Målet er at en tredel av flåten skal være eldrevet innen 2025.90

Norge kan gjennomføre viktige pilotprosjekter og bli et prøvested for ladeløsninger til nyttekjøretøy, som induksjon og takmonterte ladestasjoner. Dette byr også på muligheter for å skape arbeidsplasser. Elektriske nyttekjøretøy vil styrke Norges evne til å utvikle nyskapende infrastruktur og forretningsmodeller. Hvis det kommersielle potensialet for elektrisk transport blir utnyttet, vil det sørge for stordriftsfordeler i hjemmemarkedet og dermed gjøre nyskapingsarbeidet enklere.

Markedet befinner seg fortsatt i en tidlig fase. Elektriske nyttekjøretøy har en høyere startkostnad, og det er derfor behov for å stimulere markedet gjennom ordninger som skaper like vilkår. Resultat: Renere og stillere bykjerner Nyttekjøretøy er i dag ansvarlige for omtrent 4,4 millioner tonn CO2 i Norge. Dette kan kuttes med en fjerdedel simpelthen ved å erstatte halvparten av dagens varebiler med elektriske (eller hydrogenbaserte) kjøretøy.91 Videre kuttkan skje gjennom en kombinasjon av elektrisitet og biodrivstoff for busser og lastebiler.

Over lengre tid vil batteridrevne kjøretøy utvikle et konkurransefortrinn etter hvert som byer handler for å forbedre luftkvalitet og bilparker fokuserer på energieffektive kjøretøy med lave driftskostnader. Pål Gystad Simonsen, Landsjef, Tesla Motors Norge


48

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Først ute i denne omstillingen er Ampere93 ­– verdens første helelektriske ferge – som ble satt i drift i Norge i 2015 som et pilotprosjekt for å realisere potensialet for utslippskutt og lavere drivstoffkostnader. Studier har vist at det finnes store muligheter for lønnsomme elektriske ferger.94, 95, 96 Av de 180 fergestrekningene i Norge er elektrisk drift mulig for 84 av dem som går i nærtrafikk. Ytterligere 43 ferger som går over lengre strekninger kan drives med en kombinasjon av elektrisk kraft og diesel.97 I 2015 foreslo Stortinget at alle nye fergeanbud skulle være for null- eller lavutslippsfartøy, dersom det er teknisk mulig.98 Dette er et viktig grep for å unngå en forsinkelse av omstillingen. Andre fartøy i nærskipstrafikken har lignende bruksmønstre som tillater elektrifisering. Eksempelvis vil det første hybridfiskefartøyet snart være i drift. Fiskere oppnår med dette lavere drivstoffkostnader og bedre arbeidsforhold i form av lavere støy- og luftforurensning.99

Forutsetninger: Samarbeid og skippertak Sjøfartsuttrykket «skippertak» er perfekt for å forklare det samarbeidet som er nødvendig på tvers av sektorer og aktører. Et godt gammeldags «skippertak» er nå påkrevd hvis vi skal få fart på og akselerere elektrifiseringen av ferger, kystfiske og nærskipsfart. Vi må utnytte de kreftene Ampere har satt i sving. Det trengs for å skape de nye løsningene og bygge komplette verdikjeder med kunder, tilsynsmyndigheter, utstyrsprodusenter og leverandører av ren elektrisk kraft.

I alt har Norge ca. 400 ferger og passasjerskip. Et marked for elektrifisering av 80–100 ferjer innen 2030 tilsvarer omtrent den historiske utskiftningstakten av ferger og vil føre til et årlig kutt i CO2-utslipp på 300 000 tonn fra 2030,101 noe som tilsvarer ni prosent av Norges utslipp fra innenlandsk skipsfart og fiske. Tas nærskipsfart og kystfiske med i implementeringen, kan all nærtransport langs hele norskekysten bli elektrifisert. I 2014 sto nærtransporten for to millioner tonn CO2-utslipp.

Ny teknologi for å øke rekkevidden, forbedre påliteligheten og senke kostnadene er også nødvendig. Elektrifisering reduserer drivstoffkostnader og forbedrer arbeidsforholdene under drift. Etter hvert som elektriske teknologier videreutvikles og modnes, reduseres kostnader og usikkerheten ved de tekniske løsningene. Fordelene vil veie opp for ekstrakostnadene. I Norge har selskaper som Kongsberg Maritime investert i batteriteknologiselskaper som satser på å gjøre nettopp det.100 Skiftet til elektrifisering vil bli ytterligere fremskyndet med en høyere karbonpris. Resultat: Utnyttelse av klyngene våre i en større målestokk Innføring av elektriske ferger i norske farvann vil styrke og videreutvikle kompetanse i skipsfartsnæringen og dermed skape flere arbeidsplasser. Mulighetene er langt i fra begrenset til det norske markedet. Teknisk utvikling sammen med strengere miljølovgivning kan føre til en fremtid der all nærskipsfart i verden blir elektrisk. Det ville skape et stort internasjonalt marked for den rette kompetansen, det rette utstyret og de rette systemene. Pilotprosjekt i vårt lokale marked vil modne teknologiene og sette næringen i stand til å utnytte eksportmuligheter etter hvert som de vokser frem i internasjonale markeder.

For å imøtekomme dette ‘grønne skiftet’ bør politiske retningslinjer prioritere og fokusere på områder hvor potensielle kutt er høye. Vi må ta i bruk hele bredden av politiske tiltak: investeringer i infrastruktur og forskning og utvikling, insentivordninger for næringslivet, skatter og avgifter, og reguleringstiltak. Sturla Henriksen, Administrerende d i r e k t ø r , Norges Rederiforbund

ELEKTRISK KYSTFART

Med elektrisk kystfart menes alle sjøgående fartøy som går i nærtrafikk langs kysten. Norge har en av de lengste kystlinjene i verden92 og er avhengig av skipsfartsnæringen for import, eksport og transport. Vår skipsfartsbakgrunn og omfattende flåte (skipsfart, fiske og transport) utgjør en stor kommersiell mulighet i skiftet til fossilfrie, alternative energikilder, og kan være et utgangspunkt for å ta en sterk lederposisjon.

49


50

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

51

Styrker

Hurtigstart av bioøkonomien Bioøkonomi går ut på å omdanne fornybare biologiske ressurser til mat/fôr, brensel eller biobaserte produkter.102 I prinsippet kan bioøkonomien gi oss gode alternativer til alle petroleumsprodukter. I EU representerer dette allerede en industri med en omsetning på 18 000 milliarder kroner.103,104 Gitt en bærekraftig utvikling kan bioøkonomien bidra til å redusere norske utslipp betraktelig. I de nordiske landene har biomasse hovedsakelig vært brukt til oppvarming, men nå begynner vi å se at andre markeder vokser frem. Et eksempel er bruk av biodrivstoff i Sverige. I de nordiske landene er den totale omsetningen for bioøkonomien nesten 1700 milliarder kroner105 og spenner over landbruk, fiske og havbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri, skogsindustri og bioenergi.106 Dette utgjør ti prosent av den totale nordiske økonomien,107 men bare seks prosent av den norske økonomien, som er mindre moden. Bioprodukter er ikke helt utslippsfrie, men utslippene balanseres i den naturlige livssyklusen slik at de vanligvis er karbonnøytrale når man bruker bærekraftige produksjonsprinsipper. Takket være rike naturressurser og høy kompetanse relatert til disse ressursene, vil Norge være et naturlig hjem for virksomheter innen bioøkonomien. En annen fordel er at de norske råstoffkildene, som skog og alger, ikke konkurrerer med matproduksjon. Trender • Økt betalingsvilje Stadig flere er villige til å betale miljøavgifter for å redusere sin miljøpåvirkning og slippe å ta skadelige stoffer med seg hjem. For eksempel viste en undersøkelse fra Nova-instituttet at 72 prosent av dem som svarte var villige til å betale opptil 20 prosent mer hvis plasten var biobasert i stedet for fossilbasert.108 • Energiuavhengighet Over hele verden søker land å sikre sine egne energikilder for å bli mindre avhengige av å importere fossilt brennstoff, spesielt fra land som er politisk ustabile. I EU er dette topprioritert, noe som er en av de viktigste årsakene til målene for utvikling av fornybar energi og bedring av energieffektivitet.109 • Pådriver for karbonreduksjon Flere land tar trusselen om klimaendringer på alvor, og i tiden fremover kommer vi til å oppleve stadig mer press for å få implementert karbonprising eller annen lovgivning for utslippsreduksjon. Med god forvaltning kan bioøkonomien gi bærekraftige alternativer til fossilt brensel. For Norge er dette særlig relevant i de tilfellene hvor elektrisitet ikke er en løsning.

• Overskudd av biomasse Norge har et stort potensial for å utnytte biomasse fra skog og hav til annet enn mat. Energiproduksjon fra skogsbasert biomasse kan mer enn dobles frem mot 2030,110 tilsvarende omtrent 30 prosent av vår nåværende vannkraftproduksjon. I tillegg til bioenergi kan ytterligere 25 prosent av råstoffet fra skogbruk brukes til produksjon av biokjemikalier og biomaterialer frem mot 2045.111 Frem mot 2030 forventes det en firedobling i produksjon av oljer, proteiner, biokjemikalier og biodrivstoff basert på biomasse fra havet, dette vil utgjøre om lag ti prosent av den totale marine verdiskapingen.112 • Eksisterende infrastruktur Grunnet synkende etterspørsel har norsk cellulose- og papirindustri forvitret de siste årene. Mye av infrastrukturen eksisterer imidlertid fremdeles og kan bli en sterk basis for bioøkonomien. I havbruksnæringen og marine næringer kan mange eksisterende anlegg potensielt brukes til fremtidig produksjon av marin biomasse. • Kvalifisert arbeidsstyrke Norge har relevant kompetanse som er overførbar til bioøkonomien. Høyt kvalifisert norsk arbeidskraft er globalt konkurransedyktig og nødvendig ved fremstilling av høyverdige produkter og løsninger. Vår erfaring fra raffinering av olje og gass vil også være en viktig kompetansebase for bioraffinerier. • Tilgang på konkurransedyktig og fornybar energi Utslippene fra livssyklusen i de ulike verdikjedene i bioøkonomien er følsomme for CO2-avtrykket fra energien som brukes i produksjonen. Ved å bruke konkurransedyktig og ren vannkraft har bioindustrien i Norge et svært godt utgangspunkt for å redusere utslippene.

Case-studier Bioøkonomien er i sin spede begynnelse i Norge, og den består av en sammensatt konstellasjon av virksomheter som produserer en lang rekke produkter. Biodrivstoff for transport og bioprodukter er de to nøkkelområdene vi mener er modne for videreutvikling.

I ma r i t i m s e k t o r – energ i p r o d u k s j o n o g matproduksj o n f r a h a v e t – er Norge en i n t e r n a s j o n a l stormakt, og v i e r n ø d t t i l å opprettholde a m b i s j o n e n o m å være best i v e r d e n . G o d ressursutnytt e l s e a v h a v e n e er sentralt t i l u t v i k l i n g e n av fremtid i g b i o ø k o n o m i . Unni Merete Steinsmo, Konsernsjef, SINTEF


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Biodrivstoff er drivstoff utvunnet fra ressurser som fornybar biomasse fra planter og behandlet avfall. De mest aktuelle typene biodrivstoff for transport i Norge er bioetanol, biodiesel og biogass.113 Alle tre typene brukes for tiden på norske veier, men det er et stort potensial for å øke andelen biodrivstoff der det ikke finnes andre alternativer til fossilt drivstoff. Spesielt innenfor tungtransport over lange strekninger der elektrifisering er urealistisk, kan biodrivstoff bidra til å redusere karbonfotavtrykket. Dette gjelder både over land, sjø og i luften.114 I 2030 regner ZERO med at det norske markedspotensialet for biodrivstoff i transport er ca. 2,5 milliarder liter.115, 116 I dag er markedet på omtrent 173 millioner liter117 som følge av det nåværende innblandingsmandatet på 3,5 prosent (økt til 5,5 prosent i juli 2015118).

Forutsetninger: Sette skogen og ekspertisen vår i sving De vanligste råvarene for biodrivstoff på verdensbasis er mais, sukkerrør, soyabønner og raps.119 Den mest bærekraftige kilden for biodrivstoffproduksjon i Norge er for øyeblikket trær. Kompetansen som er mest etterspurt i dette markedet besittes av dem som jobber med raffinering og ressursforvaltning. Det er viktig å utnytte norsk kjernekompetanse fra både skogbruk og petrokjemisk industri. Bærekraftig ressursforvaltning av skogressurser er viktig for å sikre den langsiktige utviklingen av dette markedet, fordi gjenveksten av skog både må bidra til å binde opp tilstrekkelig CO2 og også sikre en stabil tilførsel av nye råvarer over tid.120

Biodrivstoff kan blåse nytt liv i skogbruket og styrke den marine næringen ytterligere. For eksempel kan ombygging av gamle cellulose- og papiranlegg skape arbeidsplasser og vekst i distriktene. Likeledes kan den marine næringen skape økonomisk aktivitet i områder hvor virkningene av nedbremsingen i petroleumssektoren er en stor utfordring. I 2013 var mer enn 1800 personer sysselsatt i den bredere bioenerginæringen i Norge,125 og potensialet er mye større. Forskningssamarbeid og pilotprosjekter vil bidra til å sette fart på utviklingen av denne klyngen og tiltrekke seg eksperter på biodrivstoff fra utlandet, samtidig som det vil skape et marked og kompetanse for eksport. I juli 2015 etablerte Norge et nytt nasjonalt kompetansesenter, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), for å møte dette behovet.126

Levering av konkurransedyktig biodrivstoff krever kompetanse i hele verdikjeden. Statkraft samarbeider med det svenske selskapet Södra om å produsere biodiesel fra trevirke i Norge121 – et samarbeid der kombinasjonen av norske skogressurser og svensk kompetanse på skogbruk, cellulose og papir samt Statkrafts kunnskap om energimarkeder og –prosjekter, til sammen gir en sterk verdikjede. Det pågår for tiden flere initiativ til å produsere biodrivstoff i Norge som er motivert av markedsmuligheter og støttende rammebetingelser.122 Ytterligere vekst i andregenerasjons biodrivstoff vil avhenge av langsiktige og forutsigbare skatteinsentiver eller økte blandingsmandater for biodrivstoff. Resultat: Utslippsreduksjon der elektrisitet er uaktuelt Biodrivstoff gir en mulighet til å redusere karbonfotavtrykket i transportsektoren, spesielt på områder der elektrisitet ikke er et alternativ. Dette utgjør omtrent tre millioner tonn av utslippene fra den norske landtransportsektoren og ytterligere tre til fire millioner tonn for sjø- og lufttransport.123 Reduksjonen i CO2-utslipp ved å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff vil sannsynligvis ligge mellom 65 og 80 prosent når hele livssyklusen for råvarene fra norske skoger tas i betraktning.124

Omstilling av papirindustrien til biodrivstoffproduksjon er et godt eksempel på bærekraftig omstilling. Transportører vil kunne være brukere av slike fornybare produkter. Dag Mejdell, Konsernsjef, Posten No r g e

BIODRIVSTOFF FOR TRANSPORT

52

Norge 203040 Forretningsmuligheter

53


Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

BIOPRODUKTER

54

55

Bioprodukter fremstilles - helt eller delvis - av fornybart råstoff fra skog, landbruk og hav. Dette inkluderer biobaserte kjemikalier og plastmaterialer som blir fremstilt ved bioraffinering, og som kan erstatte mange av dagens petroleumbaserte produkter. Bioprodukter kan også generere nye markeder der det ikke er noe fossilt alternativ, som for eksempel for enzymer. Mens biodrivstoff får mye oppmerksomhet, må vi ikke glemme at markedet for bioprodukter er betydelig både i størrelse og vekstpotensial. På verdensbasis har markedet for biobaserte kjemikalier og plastmaterialer tidoblet seg i løpet av de siste ti årene, og utgjør nå 20 prosent av kjemikalie- og plastindustrien.127 I 2013 omsatte denne industrien for over 78 milliarder kroner i Norge,128,129 hvorav en betydelig andel kan gjøres karbonnøytral med bioprodukter.

Forutsetninger: Teste alternativene med avansert teknologi Tilgang på biomasse er en nødvendig forutsetning for næringen,130 og Norge har mye av det. Det er viktig å identifisere de mest egnede og kostnadseffektive biomassekildene og produksjonsprosessene for å støtte næringens konkurranseevne.

Å erstatte petroleumbaserte produkter med biobaserte kan, sett i et livsløpsperspektiv, gi en betydelig reduksjon i både avfall og CO2-utslipp. Det anslås at bioplast kan redusere CO2utslippene med mellom 30–80 prosent sammenlignet med konvensjonell plast, avhengig av materiale og bruksområde.138 Dessuten medfører Norges tilgang på ren vannkraft i bioraffineringsprosessen ytterligere reduksjon av utslipp.

Bruk av avansert teknologi er avgjørende for å produsere konkurransedyktige bioprodukter. Tekniske nyvinninger må utprøves i liten skala før de kan kommersialiseres. I Norge finnes det allerede sterke miljøer for dette, for eksempel innen raffinering av biomasse fra skog og hav.131 Selskaper som Borregaard132 og FMC Nutrition and Health133 har utviklet vellykkede globale strategier for bruk av bioraffinering i utvalgte nisjemarkeder. Disse virksomhetene danner et solid fundament for videre teknologisk utvikling. Bioraffinering krever svært kompetent arbeidskraft, og fokus på kompetanseutvikling vil derfor være avgjørende. Den norske regjeringen har begynt å utvikle en nasjonal strategi for bioøkonomi,134 og som nevnt ovenfor – ett av landets største forskningsinstitutter, Norsk institutt for bioøkonomi, ble lansert i juli 2015.135 Resultat: Videreutvikling av eksisterende klynger I likhet med tilfellet med biodrivstoff kan markedet for bioprodukter styrke de eksisterende klyngene i skogbruket og den marine næringen, både ved å tiltrekke seg utenlandske spesialister og ved å skape kompetanse som grunnlag for mer eksport. Et mer modent bioproduktmarked kan også skape arbeidsplasser i flere regioner i Norge. I henhold til velferdsforskningsinsituttet Nova er ca. 60 000 mennesker sysselsatt i bioproduktnæringen i EU,136 ikke medregnet fremstilling av selve det biobaserte råstoffet. I Norge er Borregaard den største aktøren i dette markedet med mer enn 850 sysselsatte.137

Forbrukere tar s t a d i g f l e r e grønne valg, og n o r d m e n n har kjøpekrafte n s o m t r e n g s til å støtte pr o d u s e n t e n e , importørene og f o r h a n d l e r e n e av lavutslippsp r o d u k t e r . D e t å vokse opp sid e o m s i d e m e d klimaendringene h a r g j o r t unge forbrukere m e r o p p t a t t av sine valg og k l i m a u t s l i p p enn det foreldr e n e d e r e s v a r . Cilia Holmes Indahl, Bærekraftskonsulent + Å r e t s Ø k o n o m i s t u d e nt 2 0 1 2


56

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Eksemplene vi har samlet fra høyteknologisk industri, elektrisk mobilitet og bioøkonomi, viser at det finnes et betydelig, og lite utnyttet, potensial for å skape nye verdier basert på bærekraftige, fremtidsklare forretningsmuligheter her i Norge. Men dette er bare en liten del av bildet. Ved å utnytte landets eksisterende konkurransefortrinn, og ved å utvikle nye markeder der vi allerede har et godt utgangspunkt, er mulighetene enda større. Her er noen andre – på ingen måte fullstendige – muligheter det er verdt å se nærmere på: • Karbonfangst, -transport og -lagring vil bli stadig viktigere i en fremtidsklar økonomi, drevet av en verdensomspennende innsats for å sette en pris på karbon. For å utnytte denne muligheten kan norske bedrifter bruke kompetansen i oljeog gassektoren, og også bygge videre på erfaringene fra sementindustrien. • Drevet frem av teknologiutvikling og stordriftsfordeler vil nye bruksområder for batterier fremskynde elektrifiseringen av samfunnet. Det finnes et underliggende vekstpotensial for norske bedrifter som deltar her, gjennom utvikling av programvare og komponenter, men også gjennom implementering av nye forretningsmodeller der batterier spiller en viktig rolle. • Distribuert elektrisitetsproduksjon, nye forbrukervaner og fremveksten av ‘big data’ er tre megatrender som allerede påvirker integrerte IT- og energiløsninger. I Norge kan disse løsningene skape merverdi hvis de settes i forbindelse med energieffektive bygninger og nye infrastrukturløsninger for fremtidens byer. • Mulighetene til å utvikle teknologi for fornybar energi går langt forbi vindkraft til havs. Norske vannkraftleverandører og -utviklere kan i stadig større utstrekning innta en internasjonal rolle i denne industrien, ved å utnytte hjemlig erfaring. Det samme gjelder solenergi, der norske bedrifter og norsk teknologi allerede har tatt betydelige roller i beretningen om den internasjonale solenergiveksten.

FREMTIDEN ER USKREVET Disse refleksjonene tar utgangspunkt i aktuelle utviklingstrekk og trender som allerede er i emning nasjonalt og internasjonalt. Men det interessante ved omstillingen til et fremtidsklart Norge er at fremtiden er uskrevet. Så selv om denne rapporten har skissert noen klare retninger vi kan ta, kan ferden føre oss hvor som helst. Og de sanne heltene i denne beretningen har ennå ikke trådt frem i lyset.

Vannkraft er ikke bare en kilde til stabil, fleksibel og evigvarende energi. I en tid med klimaendringer vil den globalt også spille en viktig rolle for å sikre stabile vannressurser og redusere farene for skadelig flom. Disse ekstra fordelene ved vannkraft tror jeg det blir mer oppmerksomhet om i årene fremover, når vi begynner å merke klimaendringene tydeligere. Christian Rynning-Tønnesen, Konsernsjef, Statkraft

57


58

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

59

Det er mange faktorer som må falle på plass om vi skal få gjennomført de omstillingene som kreves i tiden fremover. Finansnæringen har en særlig viktig rolle i overgangen til en grønn økonomi. I Norge har vi både ressurser og ekspertise til å lede an i å utvikle klimatilpasset finans. Og når finansnæringen finner sin tilnærming til vår nye klimavirkelighet vil det få positive ringvirkninger langt utover sektoren selv.

FINANSNÆRINGEN I EN NØKKELROLLE

Det er gjennom sine investeringer og utlån at finanssektoren kan bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Men strukturelle endringer i investeringer og utlånsprofiler skjer bare dersom det er fornuftig også fra et forretningsmessig perspektiv. Dreining i forbrukermønster går i retning av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, også på finansielle tjenester, og det kan være et konkurransefortrinn å tilby bærekraftige investeringsløsninger. Helt avgjørende er det at finansaktører ser utsikter til bedre avkastning ved å klimatilpasse sine investeringsmodeller og kredittprosesser. Det vil også føre til mer investeringer i klimavennlige løsninger - og dermed være et bidrag til det grønne skiftet. Investeringer med klimahensyn handler om langt mer enn å kanalisere penger til gründere som satser på miljøteknologi – en liten nisje i markedet som i hovedsak dekkes av private investeringsfond eller dedikerte investorer. Dagens regelverk forhindrer de store finansielle institusjonene, som styrer mesteparten av kapitalen, fra å foreta storskalainvesteringer med høyere risiko. Men ved systematisk å investere mer i de aktørene som jobber med å redusere sine utslipp og omstille seg til et grønt skifte, kan også store, institusjonelle investorer bidra til å redusere klimautslipp og samtidig redusere risiko i egne investeringer. Trender Gjennom sine investeringsporteføljer vil investorer, banker og forsikringsselskaper merke effekter av klimaendringer, ikke bare som oversvømmelser og stormer, men også indirekte gjennom restrukturering av næring og politiske tiltak for å redusere klimagassutslipp. Finansnæringen står dermed overfor flere typer klimarelaterte risikoer, men endringene innebærer også mange nye muligheter. En mulighet er investeringsbehovet som kommer med det grønne skiftet. Det internasjonale energibyrået anslår at det trengs investeringer på drøye 437 000 milliarder kroner141 i både energiforsyningen og økt effektivitet for at verden skal nå togradersmålet.142

På samme måte som vi samlet oss til dugnad etter krigen og senere til utvikling av oljerikdommen, må vi igjen samarbeide på tvers av bransjer og næringspolitikk for å stimulere til det 'grønne skiftet' - den nye fasen i norsk økonomisk historie. Jan-Frode Janson, Konsernsjef, SpareBank 1 Nord-Norge

Styrker Noen av de store, langsiktige investorene i Norge har utviklet internasjonalt anerkjente metoder innenfor bærekraftige investeringer. Den vanligste strategien har vært å utelukke selskaper fra investeringer på grunnlag av spesifikke hendelser eller aktiviteter, slik som avgjørelsen om å trekke Statens pensjonsfond – utland, "Oljefondet", ut av selskaper som er tungt inne i kull. Det er langt mindre utbredt blant investorer å foreta systematiske bærekraftsanalyser, slik at de kan investere mer i de selskapene som bidrar til å løse klimautfordringen og er best posisjonert for den grønne økonomien. Utlån med grønn profil I dag vurderer bankene et selskaps kredittverdighet på grunnlag av tradisjonelle økonomiske modeller som gjenspeiler kjente risikoer, etablerte kontantstrømmodeller og selskapets forventede, fremtidige lønnsomhet. For grønne initiativer og selskaper er den fremtidige lønnsomheten mer usikker, og eksisterende kredittmodeller tar ikke hensyn til risikoene og mulighetene som ligger i det grønne skiftet.


60

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norske banker bør videreutvikle sine kredittvurderingsmodeller slik at de i større grad innbefatter miljørisiko, og det bør vurderes hvordan klimaendringer, utslippsreduserende tiltak, miljøproduktutvikling og nye kundekrav kan påvirke låntakerens fremtidige resultater. Tradisjonelt består bankenes kredittkomiteer bare av økonomer, men i den nye økonomien er det behov for å bygge opp kompetanse innenfor områder som teknologi, miljøpolitikk, sosial utvikling og endrede kundebehov.

Grønne obligasjoner

Nye kriterier for klimavennlige investeringer143

Selv om Oslo Børs var første børs i verden til å lansere en liste over grønne obligasjoner, er det fremdeles bare fem norske utstedere på listen. Internasjonalt har det vært en eksplosjon i veksten av grønne obligasjoner, og det skulle være muligheter for videre ekspansjon i Norge. Ny kapital investert i grønne obligasjoner i 2014 utgjorde globalt omtrent 300 milliarder kroner, en tredobling sammenlignet med i 2013.145,146

Dersom klimarisiko - og muligheter tas med i investeringsbeslutninger, vil det føre til mer investering i klimavennlig virksomhet og mindre i de verste forurenserne. For å finne de klimasmarte selskapene er det behov for tilpassede analyser og indikatorer som på ulike måter måler klimapåvirkning. Forventning om bedre økonomiske resultater for de bærekraftige selskapene baserer seg på at indikatorene identifiseres på områder som både er viktige fra et klimaperspektiv og er finansielt relevante for selskapet. Eksempelvis kan analysene identifisere investeringsobjekter som har energieffektiv produksjon eller som tilbyr klimavennlige produkter.

Grønne obligasjoner innebærer en stor mulighet for privat sektor til å investere i grønne prosjekter, og for prosjekteiere til å skaffe finansiering. Utstedere av grønne obligasjoner, som omfatter alt fra utviklingsbanker og stater til byer og bedrifter, forplikter seg til å bruke de innhentede midlene på miljøvennlige prosjekter, som for eksempel produksjon av fornybar energi og utvikling av grønn infrastruktur.

En rekke norske institusjoner er aktive aktører i markedet for grønne obligasjoner, både som investorer og som ledende leverandører av såkalte «second opinions» – evalueringer av miljøkriteriene for prosjektene som skal finansieres.147 Finansiering av en bærekraftig infrastruktur

I klimaanalyser ønsker en også å identifisere selskaper med dårlig klimaprofil, for ikke å investere i disse. En slik vurdering kan være basert på type virksomhet (som kullproduksjon), mangel på klimatilpasset drift (energiintensiv), eller produktportefølje som er dårlig tilpasset det grønne skiftet. Unngår en investeringer i selskaper med høy klimarelatert risiko knyttet til lovgiving, omdømme, produksjonen eller produkter, er det forventet at det vil påvirke avkastningen positivt. Ved hjelp av en slik systematisk tilnærming er det mulig å identifisere og investere i et tradisjonelt kraftselskap med en vesentlig andel av produksjonen basert på fornybar energi. Et selskap med stor kullproduksjon vil derimot være mindre attraktivt. Slik kan pengestrømmer flyttes fra aktiviteter med stor negativ klimapåvirkning til selskaper som vil ta del i omstillingen til en grønnere økonomi. Dersom klimahensyn integreres bredt i investeringsbeslutninger, vil det kunne ha store ringvirkninger. Karbonavtrykket til selskaper og porteføljer kan være et nyttig hjelpemiddel for å forstå og kommunisere eksponering for klimarisiko. Flere aktører har begynt dette arbeidet. Ved å undertegne Montreal Carbon Pledge forplikter investorer seg til hvert år å måle og offentliggjøre karbonavtrykket i sine investeringsporteføljer. Den nyopprettede Portfolio Decarbonization Coalition består av investorer som har forpliktet seg til å gå et skritt videre; de vil ikke bare måle og offentliggjøre, men også redusere karbonavtrykket i sine investeringsporteføljer.144

Det grønne skiftet krever store infrastrukturinvesteringer i bygg, jernbane og vei.148 I tillegg vil endringene i transportsektoren, i retning av elektrifisering og biodrivstoff, medføre behov for elektriske ladestasjoner og distribusjon av nye drivstofftyper. Norske pensjonsleverandører har langsiktige forpliktelser og må investere i tråd med det. Infrastrukturinvesteringer kan være velegnet, siden de har stabil langsiktig avkastning i lokal valuta.149 Dette vil også kunne gi infrastrukturprosjekter forutsigbar finansiering og profesjonelle, langsiktige eiere og långivere. Dagens regelverk rundt kapitaldekning begrenser imidlertid denne typen investeringer for pensjonsleverandører. Én potensiell løsning er å undersøke hvorvidt store infrastrukturprosjekter, som tradisjonelt eies og driftes av offentlig sektor, kan finansieres som partnerskap mellom det offentlige og private aktører. Og som det ble nevnt ovenfor, er det også et stort potensial for å hente inn kapital til infrastrukturinvesteringer ved utstedelse av grønne obligasjoner.

61


62

Norge 203040 Forretningsmuligheter

06

Norge 203040 Forretningsmuligheter

63

Anbefalinger Vår viktigste anbefaling er at Norge fremskynder ferden mot en lavutslippsfremtid, slik at vi kan nå klimamålet om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

VEIEN MOT FREMTIDEN

Vi er overbevist om at Norge vil tjene på å gå aktivt inn for en omstilling. Ved hjelp av en sterk og klok miljølovgivning, kan vi skape en lønnsom grønn økonomi. Det vesentligste elementet i en bred klimapolitikk er en stabil, langsiktig karbonpris, der karbonintensiv produksjon og forbruk gir lavere lønnsomhet, og lavkarbonalternativer prioriteres. Karbon bør prises på et tilstrekkelig høyt nivå og kombineres med en sterkere og mer omfattende ordning for handel med utslippskvoter gjennom EU Emissions Trading System. Næringslivet er allerede godt forberedt på og posisjonert for en grønn omstilling. Som ledende norske virksomheter, er vi alle opptatt av å bidra til nødvendig omstilling i tett samarbeid med myndighetene samt universitets- og forskningsmiljøene. Vi har identifisert fem nøkkelområder, der næringslivet vil spille en avgjørende rolle: 1. Økte offentlige og private infrastrukturinvesteringer er avgjørende for å støtte det grønne skiftet. Klimarisiko bør også hensyntas ved alle typer kreditt- og finansieringsbeslutninger, for slik å sikre en mer komplett risikostyring. Finansinstitusjoner bør lede an ved systematisk å allokere midler til investeringsobjekter som er godt posisjonert for det grønne skiftet. 2. Offentlige innkjøp og anskaffelser bør omfattes av strenge lavutslippskrav for å stimulere innovasjon og fremme utvikling av grønne infrastrukturprosjekter, løsninger og næringer. 3. Norge bør profilere seg som et villig vertskap for internasjonal virksomhet i den grønne økonomien. Vår status som et foretrukket sted for høyteknologisk industri grunnet vannkraft, høy produktivitet, faglært arbeidskraft og verdensledende teknologi, i et stabilt og sikkert marked, er et godt utgangspunkt. Myndigheter og næringsliv kan her sammen skape tilpassede pakkeløsninger som trekker til seg ny virksomhet til Norge. Innovasjon Norge bør spille en sentral rolle som tilrettelegger for slike kampanjer, gjerne på vegne av grønne vekstklynger.

4. Innen 2030 bør Norge være et samfunn med nullutslipp i transportsektoren. En stor del av transportnæringen kan drives med ren, elektrisk kraft. I tillegg kan biodrivstoff supplere langdistansereiser i luften, til sjøs og til lands. Norge har allerede innført progressive forskrifter og skattepolitiske tiltak for å stimulere til lavere utslipp. Disse initiativene bør videreføres, og nye tiltak bør vurderes for de øvrige segmentene. Stabilitet over lengre tid, med et gunstig politisk rammeverk, er helt avgjørende for en markedsdrevet grønn omstilling. Dette vil også føre til en raskere kostnadsreduksjon, gjennom standardisering og økt volum. 5. Norge kan bli en fremgangsrik aktør i bioøkonomien. Med store ressurser i skogen og havet kan vi dekke en økende etterspørsel etter lavkarbondrivstoff, råvarer og andre høyverdiprodukter. For at utviklingen av bioøkonomien skal bli konkurransedyktig, må vi bygge ut kommersielt innrettet nisjekompetanse. Sektoren trenger også en forutsigbar lovgivning for bærekraftig bruk av biomasse fra skogen og havet. Vår ambisjon med disse anbefalingene er ikke å begrense alternativene, men snarere å stimulere til refleksjon og handling på disse kjerneområdene – valgt på grunnlag av internasjonale trender og Norges sterke sider – som del av en samordnet og målrettet innsats for å finne ut hvordan vi best kan samarbeide om et felles utslippsmål. Klimaendringer er en reell og aktuell utfordring som krever et skifte, vekk fra fossile brennstoff – som lenge har vært ryggraden i den norske økonomien. Å fortsette slik blir som ZERO's Marius Holm sier det: «som om vi vedder mot at verden går fremover», og det er grunnen til at omstillingen til en diversifisert, robust økonomi haster. Næringslivet har begynt å erkjenne dette, og fremsynte bedrifter står nå først i køen for å utnytte denne overfloden av nye muligheter. Vårt budskap til bedrifter, både nasjonalt og internasjonalt, er: Dette toget er i ferd med å forlate stasjonen – men det er ikke for sent å hoppe på. Dette kan skje atskilt fra og uavhengig av politikk. Myndighetene spiller imidlertid en viktig rolle for å fremskynde omstillingen, og samtidig gjøre spillereglene så klare og forutsigbare som mulig.


64

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Norway 203040 Forretningsmuligheter The business opportunity

65

Sluttnoter 1. http://hdr.undp.org/en/content/table-1-human- development-index-and-its-components 2. http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/01/ weodata/weoselco.aspx?g=2001&sg=All+countries 3. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fkd/ vedlegg/rapporter/2013/l-0553e_webhele.pdf 4.

http://www.eia.gov/beta/international/

5.

https://www.rederi.no/rapporter/

6. http://www.bp.com/en/global/corporate/energyeconomics/statistical-review-of-world-energy.html 7.

http://energyatlas.iea.org/?subject=-1920537974

20. http://www.theguardian.com/environment/2015/ aug/03/obamas-clean-power-plan-hailed-as-strongestever-climate-action-by-a-us-president 21. Vi baserte vår analyse på Miljødirektoratets omfattende rapport fra 2014 som identifiserer mulige fremgangsmåter mot et lavutslippssamfunn i Norge. 22. CO2-utslipp brukes som en kort form for klimagassutslipp. 23. http://ec.europa.eu/eurostat/tgm/table.do?tab=table&l anguage=en&pcode=tessi190 http://www.fafo.no/~fafo/media/com_netsukii/ 20234.pdf

8. http://teknologiradet.no/norge-2030/rapport-norge- etter-oljen/

24. http://www.worldbank.org/content/dam/Worldbank/ GEP/GEParchives/GEP2007/381400GEP2007.pdf

9. http://teknologiradet.no/norge2030/rapport-norge- etter-oljen/

25. https://data.oecd.org/eduatt/adult-education-level. htm#indicator-chart

10. Applies to 2013. http://www.ssb. no/ nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/ nr/aar/2015-09-09?fane=ta bell&sort=nummer&tabell=239266

26. http://www.enova.no/om-enova/36/0/ 27. http://yara.com/doc/122597_2013_Carbon_footprintof_AN_Method_of_calculation.pdf

28. http://cleantechnica.com/2015/07/13/norway-serve11. http://www.npd.no/global/norsk/3-publikasjoner/ europes-green-battery/ ressursrapporter/ressursrapport2014/ressrapp2014nett. 29. http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Prosjekter/ pdf; https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og- Nettutviklingsplan%202015%20-%209.%20april.pdf konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_ attachment/151643?_ts=142b38e3a40 30. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ 12. Det er fremdeles ukjent nøyaktig til hvilken grad disse Statistics/exchange_rates/currency/USD/ utslippene vil kuttes innenlands. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-og-mer- 31. http://www.businesswire.com/news/ ambisios-klimapolitikk/id2393609/ home/20150804006391/en/Research-Markets-GlobalGreen-Data-Center-Market#.VfpuTk3sm70 13. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.- st.-13-2014-2015/id2394579/ 32. http://static.googleusercontent.com/media/www. google.com/no//green/pdfs/google-green-computing. 14. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innsending-av- pdf norges-klimamal-til-fn/id2403782/?selectLanguage=/ no/id4/ 33. https://www.ssb.no/en/husenergi/ 15. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ 34. public.dhe.ibm.com/software/uk/itsolutions/optimiseit/ publikasjoner/M287/M287.pdf greenhub/carbon-managment/pov-mckinsey-report.pdf 16. http://ys.no/kunder/ys/mm.nsf/lupgraphics/ 35. http://www.nrdc.org/energy/data-center-efficiency RapportEcon.pdf/$file/RapportEcon.pdf pg 23 assessment.asp 17. https://www.iisd.org/gsi/news/fossil-fuel-subsidy 36. Elnettets driftssikkerhet var på 99.985% i 2014: http:// reform-can-reduce-greenhouse-gas-emissions- publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_54.pdf globally-6-13 37. http://e24.no/digital/apple/apple-vurderte-norge18. http://www-wds.worldbank.org/external/default/ valgte-aa-bruke-milliarder-paa-datasenter-i WDSContentServer/WDSP/IB/2015/08 danmark/23401543 26/090224b08309a09a/4_0/Rendered/PDF 38. http://www.greenmountain.no/ Carbon0pricing0e0released0late02015.pdf pg 4 19. http://www.theguardian.com/world/2015/sep/24/ china-national-cap-and-trade-deal

39. http://www.lefdalmine.com/upload/bruker/ dokumenter/Lefdal_Mine_Datacenter.pdf

Publikasjoner/2014/Oktober-2014/Kunnskapsgrunnlagfor-lavutslippsutvikling/

40. http://www.statsbudsjettet.no/upload/Revidert_2015/ dokumenter/pdf/prp120.pdf

60. http://evobsession.com/norway-electric-car-sales-23of-the-market-again/

41. https://ikt-norge.no/2014/12/statnett-revurdererhavfiber/

61. http://www.internationaltransportforum.org/2014/freepublications/12.pdf

42. http://www.tu.no/kraft/2014/12/05/fiber-pa-nysjokabel-kan-hindre-svensk-dataovervaking-avnordmenn

62. http://www.oecd.org/env/the-cost-of-air-pollution9789264210448-en.htm

43. http://www.datacentermap.com/norway/ 44. http://www.digi.no/kommentarer/2015/08/26/ datasentre-skaper-mange-arbeidsplasser 45. http://www.oxfordresearch.no/media/241351/finland_s_ giant_data_center_opportunity_final_version.pdf 46. http://www.iea.org/statistics/statisticssearch/report/?c ountry=EU28&product=electricityandheat&year=2012 47. http://www.crugroup.com/market-analysis/products/ aluminiummonitor 48. http://www.crugroup.com/market-analysis/products/ aluminiummonitor 49. https://www.carbontrust.com/media/38366/ctc790- international-carbon-flows-aluminium.pdf 50. http://www.gwec.net/global-figures/global-offshore/ 51. http://www.ewea.org/fileadmin/files/library/ publications/reports/EY-Offshore-Wind-in-Europe.pdf 52. Douglas-Westwood (DW) World Offshore Wind Market Forecast: http://www.douglas-westwood.com/ report/renewables/world-offshore-wind-marketforecast-2015-2024/ 53. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ Statistics/exchange_rates/currency/USD/

63. http://www.theguardian.com/news/datablog/2015/ jun/24/air-pollution-delhi-is-dirty-but-how-do-othercities-fare 64. https://www.iea.org/newsroomandevents/ pressreleasesnews/3-questions/ev-batteries-howquickly-are-costs-falling.html 65. http://breakingenergy.com/2014/10/02/the-case-forelectric-vehicles-part-2-ev-costs/ 66. http://www.teslamotors.com/gigafactory 67. http://www.livescience.com/49594-electric-fuel-cellvehicles-explainer.html 68. http://info.nobil.no/index.php/nyheter/89-statistikk-franobil 69. http://www.tu.no/samferdsel/2015/09/25/her-kommernorges-nye-hurtigladestasjoner-til-elbiler 70. http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index. php/Electricity_and_natural_gas_price_statistics 71. http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/ Prosjekter/Nettutviklingsplan%202015%20-%209.%20 april.pdf 72. http://www.norway-oecd.org/currentissues/Gronneskatter-underutnyttet/#.Vg4zVvmqqko 73. http://fsec.ucf.edu/en/publications/pdf/FSECCR-1984-14.pdf

54. http://www.ewea.org/fileadmin/files/library/ publications/reports/Deep_Water.pdf

74. http://newsroom.nissan-europe.com/media/articles/ html/75281_1_9.aspx

55. http://intpow.com/ext/ver2/uploads/Offshore%20 Wind%20Norway%20-%20Market%20and%20 Supply%20Chain%202012.pdf

75. http://www.nissan.co.uk/GB/en/vehicle/electricvehicles/leaf/charging-and-battery/range.html

56. http://www.ewea.org/fileadmin/files/library/ publications/reports/Deep_Water.pdf 57. https://www.regjeringen.no/contentassets/2c36d61618 62496e8035170c98bf1106/omsetning-og-sysselsetting-iden-norskbaserte-fornybarnaringen_endelig-r....pdf 58. http://www.ewea.org/policy-issues/climate-change/ 59. 17.4 millioner tonn CO2-utslipp i 2012: Miljødirektoratet M229-2014 – Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling: http://www.miljodirektoratet.no/no/

76. http://www.tu.no/industri/2015/09/11/nissan-bekrefterleaf-far-lengre-rekkevidde 77. http://press.ihs.com/press-release/automotive/globalev-charging-stations-skyrocket-2020-ihs-report-says 78. http://cleantechnica.com/2015/03/28/ev-demandgrowing-global-market-hits-740000-units/ 79. http://www.evnorway.no/


66

Norge 203040 Forretningsmuligheter

Norge 203040 Forretningsmuligheter

80. http://cleantechnica.com/2015/03/28/ev-demandgrowing-global-market-hits-740000-units/ 81. https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/ Define.asp?MainTable=UtslippKlimaEkvAktN&KortNavn Web=klimagassn&PLanguage=0&checked=true 82. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=37984 83. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ publikasjoner/M229/M229.pdf 84. https://ladeinorge.no/ 85. http://frevue.eu/category/cities/ 86. http://www.postennorge.no/aarsrapport/barekraft/miljo 87. http://www.postennorge.no/nyheter-og-media/ pressemeldinger/arkiv/posten-med-rekordkjop-

103. http://news.bio-based.eu/a-new-study-by-novainstitut-eu-28-bioeconomy-is-worth-2-trillion-europroviding-19-million-jobs/ 104. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ Statistics/exchange_rates/currency/USD/ 105. http://www.nordicinnovation.org/Global/_Publications/ Reports/2014/2014_01%20Innovation%20in%20 Nordic%20Bioeconomy_final.pdf 106. 9% i Danmark, 12% i Finland, 18% på Island, 10% i Sverige og 6% i Norge. 107. Nova Institute «GreenPremium Prices Along the Value Chain of Bio-based Products», 2014 http://www.novainstitut.de/download/nova-paper-3-greenpremium 108. http://ec.europa.eu/clima/news/articles/ news_2014102401_en.htm

88. http://sustainabilityreport.heineken.com/Reducing- CO2-emissions/Case-studies/Europes-largest-electric- 108. http://www.nova-institut.de/download/nova-paper-3 truck-will-drive-down-emissions/index.htm greenpremium 89. https://ruter.no/om-ruter/rapporter-planer-prosjekter/ 109. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ fossilfri2020/ publikasjoner/M229/M229.pdf 90. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ 110. http://www.innovasjonnorge.no/no/landbruk/skog22/ publikasjoner/M229/M229.pdf 111. https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_ 91. http://web.archive.org/web/20120419075053/ og_havbruk/publikasjoner/verdiskaping-basert-paproduktive-hav-i-2050.pdf http://earthtrends.wri.org/text/coastal-marine/ variable-61.html 112. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ publikasjoner/M229/M229.pdf 92. http://cleantechnica.com/2015/06/13/worlds-first- electric-battery-powered-ferry/ 113. http://www.ssb.no/en/forskning/discussion-papers/_ attachment/225118?_ts=14de17b6918 93. http://bellona.no/assets/SIM-Arendal-A5-folder- WEB-V2.pdf 114. Tilsvarende 15.7 TWh og basert på fossilfri transport med en høy grad av elektrifisering. 94. http://www.zero.no/publikasjoner/kartlegging_av_ potensialet_for_batteridrift_paa_ferger_i_norge.pdf 115. Transport 2030 Scenario: http://www.zero.no/ publikasjoner 95. https://www.dnvgl.com/Images/DNV%20GL%20In%20 Focus%20Battery_tcm8-24901.pdf 116. https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/ petroleumsalg/aar/2015-03-25 96. http://bellona.no/nyheter/skipsfart/2015-08batteriferger-knuser-diesel-pa-lonnsomhet 117. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skatte--ogavgiftsendringar-i-revidert-nasjonalbudsjett-2015/ 97. https://www.dnvgl.com/Images/DNV%20GL%20In%20 id2411425/ Focus%20Battery_tcm8-24901.pdf 118. http://bioenfapesp.org/scopebioenergy/images/ 98. http://www.tu.no/industri/2015/07/31/dette-er-norges- chapters/bioen-scope_chapter10.pdf forste-fiskebat-med-elmotor 119. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ 99. http://grenlandenergy.com/?page_id=7778 publikasjoner/M229/M229.pdf, p 247 100. http://bellona.no/nyheter/skipsfart/2015-08120. http://www.tu.no/industri/2015/02/16/statkraft-ogbatteriferger-knuser-diesel-pa-lonnsomhet sodra-oppretter-nytt-biodrivstoffselskap 101. http://www.efibforum.com/about/what-is-the121. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skatte--ogbioeconomy avgiftsendringar-i-revidert-nasjonalbudsjett-2015/ 102. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD id2411425/ 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ Statistics/exchange_rates/currency/USD/

122. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/ publikasjoner/M229/M229.pdf 123. https://avinor.no/globalassets/_konsern/miljo-lokal/ miljo-og-samfunn/kortversjon.pdf 124. http://www.miljoteknologi.no/Global/lastned/ Menon%2034-2014%20-%20Fornybar%20energi%20 og%20milj%C3%B8teknologi.pdf 125. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norsk-instituttfor-biookonomi-nibio-opprettes-1.-juli-2015/id2394764/ and http://www.nibio.no/ 126. http://www.xn--drmmelftet-1cbe.no/wp-content/ uploads/2015/05/Biooekonomi-underrapport- Droemmeloeftet-21-mai-final.pdf, p7 127. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ Statistics/exchange_rates/currency/USD/ 128. http://www.nordicinnovation.org/Global/_Publications/ Reports/2014/2014_01%20Innovation%20in%20 Nordic%20Bioeconomy_final.pdf, p97-98 129. http://www.nordicinnovation.org/Global/_Publications/ Reports/2014/2014_01%20Innovation%20in%20 Nordic%20Bioeconomy_final.pdf, p9 and p52 130. Kunnskapsdepartementet: Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2020. 131. http://www.nordicinnovation.org/Global/_Publications/ Reports/2014/2014_01%20Innovation%20in%20 Nordic%20Bioeconomy_final.pdf, p52 132. http://www.fmcbiopolymer.com/ 133. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonalbiookonomistrategi/id2402513/ 134. http://www.skogoglandskap.no/en/news/norwegian_ institute_of_bioeconomy_research_NIBIO_to_be_ launched_1_july_2015/newsitem 135. http://news.bio-based.eu/a-new-study-by-novainstitut-eu-28-bioeconomy-is-worth-2-trillion-europroviding-19-million-jobs/ 136. http://www.proff.no/selskap/borregaard-as/sarpsborg/ kjemikalier-og-kjemiske-varer/Z0I9UILH/ 137. http://en.european-bioplastics.org/wp-content/ uploads/2012/publications/Imagebroschuere_ Dec2012.pdf 138. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en Statistics/exchange_rates/currency/USD/ 139. https://www.iea.org/media/140603_WEOinvestment_ Factsheets.pdf

67

140. Mer informasjon om forskjellige tilnærminger til bærekraftige investeringer finnes i rapporten, "Guide til ansvarlige investeringer" (norsif, 2015): http://norsif.org/content/uploads/2015/09/201500817_ Norsif_Ansvarlige-Investeringer_WEB.pdf 141. http://montrealpledge.org/ 142. Basert på en gjennomsnittskurs i august 2015 på USD 1 til NOK 8.2428: http://www.norges-bank.no/en/ Statistics/exchange_rates/currency/USD/ 143. http://www.climatebonds.net/year-2014-green-bonds- final-report 144. https://www.kpmg.com/Global/en/IssuesAndInsights/ ArticlesPublications/sustainable-insight/Documents/ gearing-up-for-green-bonds-v2.pdf 145. Mer informasjon om forskjellige tilnærminger til bærekraftige investeringer finnes i rapporten, "Guide til ansvarlige investeringer" (norsif, 2015): http://norsif.org/content/uploads/2015/09/201500817_ Norsif_Ansvarlige-Investeringer_WEB.pdf 146. https://www.fno.no/contentassets/ d4771a1e48a54fda8d 87979cd6b70d9f/brev-til-finansminister-siv-jensen-om- investeringer-i-infrastruktur.pdf


#Norge203040

Partnere — DNV GL Hydro KONGSBERG Posten og Bring Ruter AS SpareBank 1 Forsikring Statkraft Statnett Storebrand

BLI MED PÅ SAMTALEN PÅ TWITTER #Norge203040

Umoe WWF-Norge Xyntéo ZERO

Registrert adresse: 3 Wesley Gate, Queen´s Road, Reading RG1 4AP, United Kingdom Registrert i England ved nummer: 5314641 MVA registreringsnummer: 857 5824 79 Design av oneagency.co

Norway 203040 - The Business Opportunity (report in Norwegian)  

A coalition of ten leading Norwegian businesses and three supporting organisations – including Xyntéo – have collaborated on this new report