Page 1

OM ARV

LA NATUREN ARVE TESTAMENTARISK GAVE ‒ EN GAVE TIL FRAMTIDEN


© NATUREPL.COM / INGO ARNDT / WWF-CANON

Monarksommerfuglen (Danaus plexippus) er kjent for sine lange flygeturer for å finne varmere strøk om vinteren.


INNHOLDSFORTEGNELSE DEN FINESTE GAVEN DU KAN ETTERLATE DEG ER EN LEVENDE JORD 

5

REGNSKOGEN I PERU – VAKKER OG TRUET 

6

BLANT FISKERFOLK OG KORALLREV PÅ MADAGASKAR 

8

JEG HAR TATT PÅ KLIMAENDRINGENE! 

10

OPPSKRIFTEN PÅ VELLYKKET NATURVERN I AFRIKA

12

WWF OG TRUEDE ARTER 

14

KINAS STORE KATTER 

16

MIN ULVESOMMER 

18

HVORFOR DU BØR SKRIVE ET TESTAMENTE 

21

Prosjektleder: Marianne Lodgaard I redaksjonen: Bente Bakken, Lene Jensen Alle tekster: WWF-Norge Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: En ugandisk fjellgorilla (Gorilla beringei beringei ) med barnet sitt på skuldrene. © Steve Morello / WWF-Canon Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge

Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Publisert i august 2013 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. © Tekst 2013 WWF. Alle rettigheter forbeholdt.


© STAFFAN WIDSTRAND / WWF

Et smeltende isfjell langs kysten av Qaanaaq på Grønland.


© INGEBORG WESSEL FINSTAD

Hvad arbeider WWF for?

Generalsekretær i WWF og marinbiolog Nina Jensen med en storkobbeunge (Erignathus barbatus).

DEN FINESTE GAVEN DU KAN ETTERLATE DEG ER EN LEVENDE JORD

Har du hatt gode opplevelser i naturen? Som synet av den første hestehoven i vei­kanten om våren, en fredelig skitur, eller øye­blikket hvor fisken endelig biter etter mange timers tålmodig venting.

Se for deg isbreer, regnskog og mengder av rent vann. Et Norge fylt av snø om vinteren, myldrende liv i verdens hav, og ei afrikansk jente som gjør lekser og skaffer seg en utdanning i lyset fra sol­cellelamper. Neshorn og ele­ fanter, side om side med mennesker som får ekstra inntekter og et bedre liv gjen­nom å passe på dem. Og ren luft til oss alle. Tenk om vi kunne trygge alt dette for de som kommer etter oss. Naturen er under hardt press. I over 50 år har WWF arbeidet for å ta vare på verdens truede arter og deres miljø, og for å gi mennesker en sunn planet å leve på. Vi har oppnådd gode resultater, så vi vet at det nytter, og vi lover å fortsette så lenge naturen trenger en tydelig stemme til å snakke for seg. Gir du en testamentarisk gave til WWF, gir du en gave til framtiden.

Nina Jensen generalsekretær i WWF-Norge

La naturen arve, side 5


© SHUTTERSTOCK

SKOGEN Mer enn 30 prosent av jordas landareal er dekket av skog. I skogen finner vi mye av naturens mangfold av arter og økosystemer – et levende skattkammer. Skogen gir oss mat, brensel, trevirke og medisiner. Ikke minst bidrar den til å rense lufta og holde klimaet i balanse. Siden 1950 har halvparten av verdens naturlige skog blitt borte. WWF arbeider for å bevare våre unike skogverdier gjennom vern og bærekraftig skogbruk. Hyasintara (Anodorhynchus hyacinthinus) er den største fuglen i ara-familien.


Hva gjør WWF for skogen?

REGNSKOGEN I PERU ‒ VAKKER OG TRUET

Puerto Maldonado ligger i regi­onen Madre De Dios i Peru og er et u­­tro­ lig vakkert sted midt inne i regn­ skogen. Det er lett å bli glad i ste­det og i folkene som bor her.

Jeg befinner meg midt inne i regnskogen i Peru på grunn av et prosjekt der WWF samarbeider med regionale myndigheter. Målet for prosjektet er å redusere avskogingen i området. Her er presset på skogen veldig stort, og bare de siste fem årene har gruvedriften eksplo­ dert. Skogen hogges ned og enorme arealer med verdens vakreste natur ødelegges i jakten på gull. Blant andre trusler mot regnskogen er et raskt vok­sende landbruk. Skog konverteres til landbruksområder, ikke minst til beite­mark for kveg til kjøttproduksjon. Dagen starter med et møte med en regional urfolksorganisasjon som arbeid­ er med å fremme rettigheter for stammer og urfolk i Peru. Det er utrolig interes­sant å høre hva disse menneskene har å si og hva de kan bidra med når det gjelder den videre utviklingen i området. Deres kunnskap og mange tusen års erfaring er uvurderlig. Etter møtet får vi mulighet til å besøke et område totalt ødelagt av gruve­ drift. Massiv avskoging og gullgruvedrift har forvandlet et gigantisk område av regnskogen, et område som hadde et fantastisk naturmangfold, til et goldt og helt dødt landskap. Hele byer vokser opp som et resultat av gruvedriften. Byene preges av mye søppel, midlertidige og enkle hus og sosiale problemer. Fordi gruvedriften er ulovlig, er det relativt vanskelig å komme tett innpå områdene der selve driften og avskogingen foregår. Dersom arbeiderne ser at jeg tar bilder, kan jeg risikere å få en illsint gjeng i hælene. De liker ikke at den ulovlige virksomheten dokumenteres. Inntrykkene jeg sitter igjen med etter turen til Peru er voldsomme. Det er viktig å reise til disse stedene og oppleve naturen, menneskene, dyrene og ikke minst sette seg inn i den politiske situasjonen for virkelig å for­stå utfordringene. Etter en uke med tettpakket program, setter jeg meg på flyet tilbake til Norge. Jeg er sliten, men fornøyd – med mange sterke inntrykk å fordøye. Farvel Peru, vi sees igjen! Mads Halfdan Lie skog- og klimarådgiver

La naturen arve, side 7


Hva gjør WWF for havet?

BLANT FISKERFOLK OG KORALLREV PÅ MADAGASKAR

I tre måneder bodde jeg i landsbyen Ambohibola på Madagaskar. Der var jeg plassert som frivillig for WWFs Youth Volunteer Programme. Jeg bodde hos vezoene, et folk som lever av å fiske.

Med sine fantastiske kanoer forserer de bølgene på korallrevet hver dag. De setter garn eller dykker etter fisk, blekksprut og hummer. Noen dykker visstnok ned mot 50 meter, uten annet enn en dykkermaske. -Er været dårlig, får vi problemer. Noen ganger må vi selge alt vi har for å få råd til å kjøpe mat, sier Rajoma, en fisker fra Madagaskars sørvestkyst. Han opplever en hverdag som bare blir tøffere, og ser at framtiden til de 12 barna er høyst usikker. Fiskere som Rajoma er avhengige av havet – de har ingenting annet. Derfor er de svært sårbare i perioder med dårlig vær. I tillegg har de lenge sett at fangsten ikke er like bra som før. Det blir stadig flere mennesker i området, som alle skal leve av ressursene i og ved korallrevene. Også andre steder på Madagaskar opplever lokalbefolkningen at levekårene endrer seg til det verre. Innlandet blir tørrere, derfor ser mange seg nødt til å bli fiskere for å skaffe mat. Dette skaper ytterligere press på fiskeri­ ressursene og setter livsgrunnlaget til vezoene i fare. For å bremse denne utviklingen og sørge for at ressursene i havet ikke for­ svinner, har WWF opprettet forvaltningskomiteer i fem fiskerlandsbyer: Maromena, Befasy, Beheloke, Itampolo og Ambohibola. Gjennom komiteene får innbyggerne økt eierskap til ressursene, samt opplæring i og interesse av å beskytte dem mot overfiske. WWF har også satt i gang prosjekter for å skaffe alternative inntektskilder til fiske­landsbyene. I Ambohibola vil de nå prøve seg på småskalaturisme. Jeg var med på å bygge et par bungalower på stranden, som skal huse turister. Som frivillig drev jeg også datainnsamling for en studie av korall­ revets helsetilstand, sammen med et forskerteam fra Toliara. Oppholdet i Ambohibola har gitt meg minner som jeg kommer til å ha med meg hele livet. En av dem jeg lærte mest av var Franco. Franco er en ti år gammel gutt som er utrolig begavet. I løpet av de tre månedene jeg bodde i landsbyen, lærte han seg fransk for å kunne kommunisere med meg! Da jeg skulle dra, kom Franco med tårer i øynene. I hendene holdt han en modellbåt han hadde laget av noe gammelt treverk og en plastpose, en avskjedsgave til meg. Jeg tenker fortsatt ofte på Franco. Hans fremtid er avhengig av at WWFs arbeid lykkes. Eirik Lindebjerg frivillig

La naturen arve, side 8


© EIRIK LINDEBJERG / WWF

HAVET WWF arbeider globalt og nasjonalt for å ta vare på det mangfoldige livet i havet. Her finner 100 mil­lioner mennesker sitt levebrød. WWF bidrar til et mer ansvarlig fiske slik at det blir nok til alle – for alltid. Med prosjekter som spenner fra is­fylte farvann i Arktis, via mangroveskoger i Asia og Afrika til korallrev i Australia og Norge, bidrar vi til å sikre unike marine leveområder.

På Madagaskar møtte WWF-frivillig Eirik Lindebjerg vesle Franco.


© SHUTTERSTOCK

KLIMA & ENERGI Klimaendringene er vår tids største utfordring. WWF arbeider for å redusere global oppvarming, og for å ivareta sikkerheten og livsvilkårene til folk, dyr og økosystem. Vi deltar i globale klimaforhandlinger og påvirker verdens beslutningstakere for å sikre at framtidens energiforsyning baseres på fornybare ressurser som sol, vind og vann.

En isbjørn (Ursus maritimus) på Spitsbergen. Den største utfordringen for isbjørnene er det stadig varmere klimaet i Arktis.


Hva gjør WWF med klimaendringene?

JEG HAR TATT PÅ KLIMA­ ENDRINGENE!

I slutten av mai var jeg så heldig at jeg fikk delta på det spennende Ny Ålesund-symposiet på Svalbard. En dag fikk vi reise ut i Kongs­ fjorden der vi virkelig kom i nærkontakt med naturen.

Sola glitret over vannet, isfjellene reflekterte sin prakt i speilbildet og de siste restene av sjøisen klamret seg til havoverflaten. Innimellom oppstykket og brukken sjøis traff vi på flere storkobber som døsig lå og varmet seg i solsteiken. Krykkjene, som nylig var kommet tilbake for sommeren, sang sin vårlige velkomstsang oppi fuglefjellet – et yrende liv som gjør at hjertet hopper i brystet. Svalbardreinen gresset glad i åskammen. Lukta fra den salte sjøsprøyten kilte i nesa. Dessverre slår dette harmoniske bildet sprekker. «Klima» oppfattes ofte som noe abstrakt, noe langt unna, noe vi synes det er vanskelig å forholde oss til. Men i Kongsfjorden kunne jeg se det krystallklart med egne øyne. For femte vinter på rad er fjorden nå isfri, noe som skyldes at fjorden varmes opp med varmt vann fra Golfstrømmen. Det er en direkte konsekvens av de globale klimaendringene. Kongsbreen er blant isbreene som smelter raskest i verden. For bare 30 år siden var den 4,5 kilometer lenger ute i Kongsfjorden enn i dag. På tross av at vi så mange storkobber i fjorden, er det dessverre ikke alle seler som har klart seg like bra. Ringselen har så godt som for­ svunnet fra fjorden. De siste ti årene har isforholdene i Kongsfjorden og de andre fjordene på vestsiden av Spitsbergen blitt så dårlige at nesten ingen av ringsel-ungene som blir født, overlever. Det er et direkte og veldig tydelig tegn på klimaendringer: Isen smelter og naturen er i kraftig endring. Dette kunne jeg selv se med egne øyne. For 200 år siden, ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen, var konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren 275 deler per million – forkortet ppm. I løpet av mitt opphold i Ny Ålesund, fikk jeg være med på Zeppelinstasjonen på Zeppelinfjellet da nivået ble målt til utrolige 400 ppm! Et nivå som ALDRI har vært høyere i menneskehetens historie. Jeg fikk også se fortøyningsmasta som Amundsen og Nobile brukte da de fløy luftskipet Norge til Nordpolen. Polarheltene våre hadde nok blitt rystet dersom de hadde kommet tilbake til området i dag. Amundsen har blitt en av Norges største helter fordi han satte seg store «umulige» mål, og brukte innovasjon og stå-på-vilje for å oppnå det han satte seg fore. Våre politikere må hente inspirasjon fra disse heltene når vår tids største utfordring skal løses. Når det gjelder Arktis, må vi stille oss et viktig spørsmål: Skal vi være en del av problemet eller en sentral del av løsningen? Norge har alle forutsetninger for å bli det siste. Nina Jensen generalsekretær

La naturen arve, side 11


Hvordan samarbeider WWF med lokalbefolkning?

OPPSKRIFTEN PÅ VELLYKKET NATURVERN I AFRIKA

Økte bestander av svart neshorn, fjellsebra, løver og gaseller, nær tjue ganger så mange verneområder, økonomisk og sosial utvikling. Alt dette har skjedd etter at Namibia startet et WWF-støttet natur­ vern­program. Den «hemmelige» ingrediensen? Lokalsamfunn som selv forvalter naturressursene.

Flere land i det sørlige Afrika lar lokal selv­ råderett stå i sentrum for det nasjonale natur­ vernarbeidet. Men ingen har gått lenger enn Namibia når det gjelder å flytte makt og myndighet til menneskene som faktisk lever i og av naturen. Tidligere var ulovlig jakt utbredt i Namibia. Folk jaktet for å skaffe mat, og det foregikk også kommersiell krypskyting. Nå har landsbysamfunnene fått en helt annen rolle i forvaltningen, takket være et statlig naturvern­ program som ble startet på begynnelsen av nittitallet. Mot å oppgi alle former for ulovlig jakt, inngår de avtaler om bærekraftig jakt og annen turisme innenfor verneområdene. Inntektene går rett til lokalsamfunnene, som også har rett til å drive jakt til eget forbruk eller til videresalg – også dette innenfor bærekraftige kvoter. Resultatene har vist seg å være bra både for økonomisk utvikling, lokaldemokrati og naturvern. Mens de øvrige landene som regel beholdt noe statlig innflytelse over verne­ områdene, fikk namibiske landsbysamfunn hundre prosent kontroll. Det har vist seg å fungere spesielt godt. I den nordvestlige delen av landet har løvebestanden økt fra 20 dyr i 1995 til om lag 130 per i dag. Bestanden av Hartmanns fjellsebra teller nå 27.000 dyr, mot om lag tusen i 1982. Ørkenelefantene har gått fra å være 150 dyr til 750. Lokalbefolkningen gjennomfører grundige villdyrtellinger hvert år, i sam­ arbeid med myndighetene og støtteorganisasjoner. Alle inntektene går til lokalsamfunnene, som selv bestemmer hvordan de best kan bruke pengene de har tjent, for eksempel på infrastrukturprosjekter, utvikling av turisme eller kontant utbetaling til innbyggerne. Dypest sett handler det om rettferdighet – at mennesker som lever i og av naturressursene selv får bestemme hvordan de skal brukes inn­enfor bære­ kraftige rammer. Melissa de Kock seniorrådgiver

La naturen arve, side 12


© MARCEL LELIËNHOF / TINAGENT.NO

BRA FOR FOLK, NATUR OG DEMOKRATI Lokalbasert ressursforvaltning er en bærebjelke i WWFs feltprosjekter i Afrika. Menneskers vel­ferd er avhengig av en natur som lever og kan brukes. Når folk selv får inntekter og råvarer fra naturen blir de også motivert til å forvalte ressursene på en god måte. Det er bra for både mennesker og natur, og bidrar også til å styrke lokal­demo­ kratiet og kvinners rettigheter.

Kvinner fra hererofolket i Namibia lager fantastiske kjoler som de er alene om å ha.


En svart neshornmor (Diceros bicornis) med kalven sin i Etosha-ørkenen i Namibia.


Naturen er vår livsforsikring. WWF driver et om­ fattende internasjonalt miljøvernarbeid. Vi sam­ arbeider med lokalbefolkninger slik at de selv kan ta vare på naturressursene. Resultatene viser at slike prosjekter har ført til økt levestandard for lokalsamfunn og har bidratt til bevaring av arter og unike naturområder.

© SHUTTERSTOCK

TRUEDE ARTER


Hva gjør WWF for truede dyr?

KINAS STORE KATTER

Jeg er på besøk på kontoret til WWF-Kina. Der møter jeg min kollega Peter, som gjerne vil fortelle hvorfor han begynte å jobbe med naturvern i WWF, etter først å ha tatt økonomiutdannelse og jobbet i det private med langt mer lukrativ lønn.

Peter forteller at da han var på reise i det nordlige Kina i 1994, kom han over et tigerskinn til salgs på et marked. Peter viser et bilde av seg selv ved siden av et digert, hengende skinn som er til salgs for femti dollar. Fordi dette var Kina, og man i Kina alltid pruter på utgangsprisen, utbrøt Peter instinktivt: «Altfor dyrt!». Selgeren var villig til å forhandle: «Om det er for dyrt kan du få skinnet til ungene for fem dollar stykket». Peter peker på tigerungeskinnene på bildet. Det er mange skinn, og de er veldig små sammenlignet med skinnet til tigermammaen. 50 dollar er ikke for dyrt for skinnet til en tiger, tenker jeg, og forstår selv­ følgelig at det er moralen i historien. Peter fikk seg en støkk, og dette satte i gang en reaksjon som senere har gjort ham til en av sjefene i WWFs viktige Kina-kontor. Selv jobber jeg med klimapolitikk. Indirekte har temaene mye med hver­ andre å gjøre: Kampen mot klimaendring handler om å sikre livsgrunnlaget til både mennesker, dyr og natur. Samtalen med Peter ble en sjelden sjanse til å lære om bevaring av de dyrene jeg har sett så vakre bilder av på jobb og i andre sammenhenger. Takk og pris for at jeg har slike kolleger som Peter! Inga Fritzen Buan klima- og energirådgiver

Hva gjør WWF for tigeren?

WWFs mål er å doble antallet tigere som lever i det fri innen 2022. WWF jobber med å sikre at ingen flere tigere blir tatt av krypskyttere. I tillegg til å støtte viltvoktere som beskytter dyrene, arbeider vi med etablering av verneområder og med å bygge korridorer mellom disse. For hundre år siden fantes det 100.000 ville tigre i verden. I dag har vi bare 3.200 igjen av det majestetiske kattedyret. Resten har gått tapt på grunn av krypskyting og stadig mindre leveområder. Tigerdeler blir brukt både som statussymboler og i orientalsk medisin.

La naturen arve, side 16


Š NATUREPL.COM / EDWIN GIESBERS / WWF-CANON

Sumatratiger (Panthera tigris sumatrae) er en kritisk truet underart av tiger.


Hva gjør WWF for nordiske rovdyr?

MIN ULVESOMMER

Drømmen om å oppleve vill ulv ute i naturen har lenge stått øverst på ønskelisten, og denne sommeren skulle drømmen endelig gå i opp­ fyllelse.

Jeg er så spent at jeg nesten uler. Telelinsa er montert og jeg speider utover myra med kikkerten. Det høye myrgresset kan lett gjemme det myteomspunne dyret jeg så inderlig vil møte. Dyret som vekker intense følelser hos så mange mennesker. Ingen dyr er så omdiskutert, elsket og hatet, som ulven. Plutselig hører jeg noe. Scwapp schwapp. Våte tasselyder rett ved siden av skjulet. Lyden kommer nærmere. Hvem der? Jeg titter ut, pulsen stiger, svelger et gledesbrøl. Det er en ulv rett ved skjulet mitt! En lys, slank tispe står i myrkanten. Hun ser utover myra, halen mellom beina, øra bakover. Hun ser betenkt ut. Det er ingen tvil om hva hun har i tankene. Hun vil ha en bit av kadaveret som ligger 20 meter foran oss. Kom igjen, tenker jeg. Kom igjen lille ulv. Kom deg ut på myra så jeg får sett deg skikkelig. Nye skritt. Nå på den andre siden av skjulet - disse er tyngre, mer bestemte skritt. Jeg kaster meg fra den ene siden av skjulet til den andre. Blikket til en stor hannbjørn møter meg, bare i noen få sekunder, før han uten betenkeligheter setter nesa mot kadaveret og tar for seg av måltidet. Så husker jeg plutselig ulvetispa – er hun der enda? Nei, den lille nette ulvefrøkna forsvant like fort som hun kom. Kvelden og natten var en eneste stor bjørnefest. Fra den store hannbjørnen kom, var det uavbrutt med bjørn rundt skjulet. Men hvor ble det av ulven? Det var ingen tvil om at ulven ikke var interessert i å ta opp kampen om matfatet med bjørnen. Rangordningen var enkel å se. Mørket la seg over myra, lyden av bjørnelabber og spising kunne enda høres. I mørket ble lydene enda mer intense. Enda mer levende, nære og spennende. Å være så nær store rovdyr, høre dem, vite at de er rett der ute, er en følelse som ikke kan beskrives. Den kan bare oppleves. Selv om det bare varte noen få minutter til sammen, står nærmøtet med ulven igjen som det mest intense og spesielle minnet fra denne turen. Jeg har fått det bekreftet. Ulven vekker noen helt spesielle følelser i en. For meg kan de beskrives med begeistring, glede og ydmykhet. Mitt ønske er at kommende generasjoner også skal få oppleve slike nærmøter med ulven i Norge. Tine Marie Hagelin viltbiolog

La naturen arve, side 18


Hva gjør WWF for nordiske rovdyr?

© TINE MARIE HAGELIN / WWF-CANON

Ulven (Canis lupus) som viltbiolog Tine Marie Hagelin møtte i Finland.

WWFs arbeid for nordiske rovdyr:

Ulven er kritisk truet på grunn av innavl, ulovlig og lovlig jakt. Det gjør ulven til et av Norges mest sjeldne dyr. WWF ønsker levedyktige bestander av rovdyr og en bærekraftig beite­ næring i Norge. Vi jobber for at disse ikke skal gå på bekostning av hverandre. Skal ulvens overlevelse i norsk natur sikres, må arten også tildeles tilstrekkelige arealer og egnede leveområder slik at dens naturlige behov ivaretas.

La naturen arve, side 19


Š MICHEL GUNTHER / WWF-CANON

En kjempepanda (Ailuropoda melanoleuca) fra Chengdu, Sichuan-provinsen, i Kina.


Arv og juridiske spørsmål

HVORFOR DU BØR SKRIVE ET TESTAMENTE

Det finnes mange gode grunner til å skrive et testamente. Du viser tydelig hva som er ditt siste ønske, og på denne måten kan du skåne dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier. Du kan være tydelig på hvem som skal ha hva.

© PRIVAT

Dersom du i tillegg ønsker å tilgodese en god venn eller et godt formål, må du skrive et testamente i de rette former for at dette ønsket skal bli tatt hensyn til. I arveloven finnes reglene for hvordan det du etterlater deg fordeles. Hovedregelen er at det er nær familie som arver dine midler. Det er også begrensninger med hensyn til hvor mye et testa­ mente kan innskrenke slektens arverett, men i utgangspunktet står du ganske fritt. Dersom du ikke har arvinger innenfor lovens arvekrets, går dine verdier til staten med mindre du har testamentert dem til andre. Et lovlig opprettet testamente er eneste måten du, etter din bortgang, kan gi en gave til en ideell organisasjon på, enten det er til WWF eller andre. Jeg – og de fleste av mine venner – har stor glede av norsk natur og dens mangfold. I siste instans er vi alle avhengig av at verdens natur forvaltes på bære­­kraftig måte, ikke minst av hensyn til våre etterkommere.

Advokat Christian Sibbern peker på mange gode grunner til å skrive et testamente.

Ved å gi en testamentarisk gave til WWF, bidrar du til at verdens storslåtte og vakre natur med et mangfold av arter fortsatt har en fremtid. Christian Sibbern advokat

La naturen arve, side 21


Arv og juridiske spørsmål

Hva er egentlig et testamente? Et testamente er et skriftlig dokument som er ment å gi uttrykk for hvordan du ønsker å fordele det du etterlater deg mellom familie og andre. Andre kan her være venner eller organisasjoner og lignende. Du gjør det samtidig lettere for dine etterlatte hvis du fordeler dine eiendeler og skaper klare linjer i et fremtidig arveoppgjør. Dersom du ønsker å fordele formuen på en annen måte enn det loven bestemmer (til andre enn slektninger eller staten), må det skrives testamente. Når i livet bør jeg skrive et testamente? Det avgjør du selv. Det er ingen regler for dette, men du må være fylt 18 år. Noen velger å skrive et testamente tidlig i 20-årene, mens andre venter helt til det siste. Skrives et testamente tidlig i livet, er det viktig at det kontrolleres ved endringer i familiesituasjonen. Kan et testamente endres? Et vanlig testamente kan alltid endres. Det er spesielt viktig å gjennomgå testamentet dersom det skjer endringer i familiesituasjonen. Hvis ektefeller sammen oppretter et såkalt gjensidig testamente, vil det være begrensninger i muligheten for endringer når den ene har falt fra. Ektefellene kan også fraskrive seg muligheten for senere endring når den ene har falt fra – en såkalt arvepakt. Ektepakt og særeie I parforhold hvor det er inngått ektepakt, eller hvor en eller begge partnerne har særeie, går disse avtalene foran den generelle arveretten. En ektepakt må være tinglyst for å være gyldig. Hvilke formelle krav stilles til et testamente? Det er svært viktig at de formelle kravene til et testamente følges, ellers blir testamentet ugyldig. Det er derfor vi anbefaler bruk av jurist/advokat. De formelle kravene som stilles til et testamente er gitt i arveloven:

La naturen arve, side 22

Den som skriver testament (testator) må ha fylt 18 år

Et testamente skal være skriftlig og det skal tydelig fremgå av dokumentet at det er et testamente

Det må fremgå av testamentet hvem som skal arve og hva den enkelte arver

Testamentet skal undertegnes av den som testamenterer (testator) og av to myndige personer som etter testators ønske har undertegnet som vitner. Begge vitnene må være tilstede og underskrive testamentet samtidig med deg

Vitnene må ikke være i slekt med eller nærstående til den som skal arve i testamentet

Vitnenes erklæring bør inneholde at testator opprettet testamentet av egen fri vilje og at hun/han var ved full sans og samling


Š CAT HOLLOWAY / WWF-CANON

Anthiinae er en gruppe abborfisker som holder til i tropiske korallrev.


Š VISUALS UNLIMITED

En sjiraffmor (Giraffa camelopardalis tippelskirchi) sammen med kalven sin i Masai Mara-reservatet i Kenya.


Arv og juridiske spørsmål

Et testamente kan tilbakekalles, endres og utfylles ved senere gyldige testamenter

Testamentet bør ha dato.

Hva kan bestemmes i et testamente? Når du oppretter et testamente kan du innenfor reglene i arveloven påvirke fordelingen av dine verdier. Du kan for eksempel tilgodese personer som ikke er arvinger etter loven, eller du kan tilgodese organisasjoner eller formål du sympatiserer med. Det er nettoformuen som arves. Det betyr at krav fra eventuelle kreditorer først må dekkes av boet eller ved at arvingene overtar kravene. Ingen har krav på arv før arvelater er død og etterlater seg en nettoformue. I et testa­ mente kan du bestemme hva personer eller andre skal arve. Det kan være et bestemt beløp, en bestemt gjenstand, en andel av din formue eller den resterende del av din formue når pliktarv og annen arv er betalt. Hvem er arvinger etter loven? Livsarvinger er ditt avkom (dine barn), og de arver i utgangspunktet likt. Hvis barnet ikke lever lenger, går denne delen av arven videre til barnets livsarvinger (dine barnebarn). Ektefelle arver som beskrevet nedenfor. Det er også innført lovbestemt arverett for samboere på visse vilkår. Alle disse arvinger betegnes legalarvinger, og deres arvelodd (det de arver) kan i testament begrenses til 1 million kroner hver. Testator kan også begrense gjenlevende ektefelle/samboers arverett ved testamente som gjøres kjent for ektefelle/samboer mens testator fortsatt lever – se også nedenfor. Arveloven Arveloven gir klare regler for hvordan arven skal fordeles mellom barn (livsarvinger), gjenlevende ektefelle (herunder samboere på visse vilkår) og øvrige slektninger. Dette er kort det loven beskriver: •

Gjenlevende ektefelle arver ¼ av boet hvis avdøde etterlot seg barn eller barnebarn - minimum 4G (grunnbeløpet i Folketrygden)

Dersom avdøde ikke hadde barn eller barnebarn arver ektefelle ½ av boet (minimum 6G) . Resten går til foreldre og søsken.

Dersom avdøde ikke hadde barn, barnebarn, foreldre eller søsken, arver ektefelle alt

Hvis ektefellens arverett skal begrenses, må testamentet gjøres kjent for ektefellen før den som testamenterer dør

Barn arver normalt 2/3 av boet etter hver av sine foreldre – den såkalte pliktdelen

Pliktdelen kan begrenses oppad til 1 million kroner for livsarvinger og 200.000 kroner for fjernere slektninger hvis det skrives et testamente

Dersom avdøde ikke har gjenlevende ektefelle, barn, foreldre eller søsken (eller besteforeldre og deres livsarvinger) arver Staten alt.

La naturen arve, side 25


Arv og juridiske spørsmål

Det som ikke kommer inn under pliktdelsarv til barn og/eller ektefelle kan du fritt testamentere til den/de du ønsker – m.a.o. alt utover 1 million kroner. Se arvelovens bestemmelser her LOV 1972-03-03 nr 05: Lov om arv m.m. Arveavgift Ved dødsbo over en viss størrelse skal det beregnes arveavgift. Avgiften vil være avhengig av arvens størrelse, og arvingens familieforhold med arvelater. En testamentarisk gave til allmennyttige formål som WWF er fritatt for arveavgift. Din gave går derfor uavkortet til vårt arbeid Hvordan finner jeg en jurist/advokat som kan hjelpe meg? Advokatforeningen har en god nettjeneste som du finner på følgende link: advokatenhjelperdeg.no søk på Finn Advokaten i menyen. Her kan du søke advokater på ditt hjemsted som har arv og testamente som sitt arbeidsfelt.

Dersom du ønsker å inkludere WWF i ditt testamente, tilbyr vi gratis bistand fra vår advokat. Advokattimene er ment som veiledning og bi­ stand ved en eventuell opprettelse av et testament. Hvordan kan jeg gi en gave til WWF i mitt testamente? Hvis du ønsker å testamentere en del av din formue til WWF, må du opprette et testamente. Det er viktig at du oppgir korrekte opplysninger. Vi heter: WWF-Norge Organisasjonsnummer: 952330071 Hvordan bruker WWF sine arvede midler? Enkelte har et ønske om å øremerke midler til spesifikke områder av vårt arbeid. Dette er fullt mulig, men det kan være fornuftig at du kontakter oss slik at du kan være sikker på at det/de området/-ene du vil prioritere er områder vi vil jobbe med på i flere år fremover. Alle gaver vi mottar er like kjærkomne, store som små. Vårt regnskap føres i henhold til god norsk regnskapsskikk, og regnskapet blir hvert år kon­trol­ lert av vår eksterne revisor KPMG. WWF lover deg at:

La naturen arve, side 26

Vi er tilgjengelige for deg hvis du føler behov for mer informasjon eller hjelp fra oss. Det å skrive et testamente er en prosess som kan ta tid

Vi forstår at familie og mennesker du er glad i kommer først

Vi respekterer din rett til full diskresjon (selv om vi gjerne ønsker kontakt for å få takke deg). Du velger om du vil informere oss om din beslutning.

Du kan endre ditt testamente når som helst bare dette gjøres formelt riktig.


Arv og juridiske spørsmål

Din gave gitt ved arv blir brukt i pakt med dine ønsker. Vi velger prosjekter som gir størst uttelling for naturen og alt det fantastiske som lever der.

Vi deler mer enn gjerne våre visjoner og vårt spennende arbeid for en levende planet med deg – hvis du ønsker det. Du velger i tilfelle selv hvordan.

Vi svarer gjerne på spørsmål

Vi er like takknemlig for alle gaver. Din gave behandles med ydmykhet og respekt.

Vi fortsetter å arbeide med å ta vare på natur over hele verden, slik vi har gjort i mer enn 50 år. Vi har oppnådd mange flotte resultater og vi fortsetter med dette så lenge naturen trenger en tydelig stemme.

Hvem arver verdiene etter meg hvis jeg ikke skriver et testamente? Dersom du ikke oppretter noe testamente, er det reglene i arveloven som avgjør hvordan arven fordeles. Dine familiemedlemmer vil arve midlene etter deg. Dersom du ikke har noen arvinger etter reglene i loven, går hele arven til staten. © MARTIN HARVEY / WWF-CANON

En elefantfamilie (Loxodonta africana) i Etosha nasjonalpark i Namibia. Kontaktinformasjon WWF-Norge

Du er alltid velkommen til å kontakte oss for ytterligere informasjon og veiledning på telefon 22 03 65 00 eller e-post: arv@wwf.no. Du kan også besøke oss: Kristian Augusts gate 7 A, 0164 Oslo Postadresse: WWF-Norge, Postboks 6784 St. Olavs Plass, 0130 Oslo

La naturen arve, side 27


WWF – hele verdens miljøorganisasjon

LA NATUREN ARVE •

WWF I NORGE WWF I VERDEN

har som mål å beskytte og bevare natur­ verdiene og det biologiske mangfoldet i hav- og kystområder, på land og i fersk­ vann. Vi arbeider også for å for­bedre norsk klima- og energipolitikk.

WWF driver naturvern- og utviklings­ prosjekter over hele verden i sam­ arbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter.

WWFs SYMBOL 1.600 pandaer har nå nesten 500.000 hektar vernede områder å boltre seg på. Kjempe­ pandaen er fortsatt sårbar, og WWFs arbeid for å sikre den fortsetter.

NATURVERN NYTTER Takket være omfattende feltarbeid, politisk press og et unikt globalt nettverk, kan WWF oppnå naturvernresultater som betyr noe både for mennesker og natur.

WWF.NO

Hvorfor vi er her WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer - og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. www.wwf.no

WWF-Norge, organisasjonsnr 952330071MVA og registrert i Norge med reg.nos. © 1989 pandasymbolet WWF-Norge, Postboks 6784 St Olavs plass, 0130 Oslo, tlf: 22 03 65 00, epost: wwf@wwf.no, www.wwf.no.

© NASA

og ® «WWF» registrert varemerke av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (World Wide Fund for Nature),


WWF-Norges arvebrosjyre  

La naturen arve. En testamentarisk gave er en gave til framtiden.

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you