Gaupejakta Det er fem år siden vi hadde en artikkel om gaupejakta i Verdal og med en oversikt over til da skutte gauper av det organiserte jaktlaget. Nå kommer vi med en oppdatering over gaupefellingene siden da. Av: Bjørnar Aksnes
For det er et gaupejaktlag som er i flytsonen. Det har blitt mange fellinger de siste årene. Det skyldes en stadig voksende gaupebestand og jegere som har lært seg jakta. Men fremfor alt skyldes det at jaktlaget nå er i besittelse av flere gode hunder. Hunder som sporer opp gaupa, som jager den og som ikke er redd for bratte berg. Det er nøkkelen til suksess i dette gamet. Og nå har laget fem – seks habile hunder. Jakta blir da mer effektiv i og med at man kan sette på en ny hund dersom den losførende skulle gå seg fast i berg, noe som ofte skjer. Det har skjedd flere ganger de senere årene at det samtidig har vært los på to - tre forskjellige gauper. Da er det liv i – ikke i lervom – men i bergom. Hundene med førere er så drevne at de etter at kvoten er fylt i Verdal, ofte blir invitert med på tokt i andre deler av fylket, og har bidratt til flere fellinger der.
62
Mange kritiske røster hevder at kvotene for gaupejakt er for store, eller er i mot all gaupejakt. Når det på de siste fem år er felt 14 gauper i kommunen, kan man jo bare tenke seg hvordan skogene og bygdene ville vært uten gaupefellinger. I tillegg til nåværende bestand ville vi hatt mange nye unger og ungers unger. Da ville det vært lite lam og rein å hente hjem for sauebønder og reineiere, og lite småvilt som rådyr, hare og skogsfugl i skogene. Mange av de første fellingene til jaktlaget skjedde i øvre del av bygda. I denne perioden er mange av fellingene gjort i Vuku/Ulvilla-området. Det er også her vi har observert klart mest spor de siste åra.