Gruvedrift i
Helgådalen Kronologisk oppstilling.
Av Johannes Overmo
Muntlig tradisjon sier at det en gang skal ha vært ei gruve i Rautun (Litl-Rautun) som raste sammen når det var arbeidsfolk inne i gruva. Gruva ble aldri mer åpnet. Vi har ikke funnet noe skriftlig som kan bekrefte at tradisjonen er riktig. Vi vet at de som drev gruvedrift i Gaulstad og Mokk fra 1765 til ca. 1787 brøt ut malm i Gruvstugguberget, som ligger på grensen mellom Verdal og Ogndal kommuner nord for Malså gruver. 1865: En del interessenter fra Trondheim, bl.a. Bachke og Finne, gikk sammen om å finansiere gruvedrift i Malsådalen. Åkervoldgruva ble visstnok påbegynt året etter, i 1866. Det ble lett etter kobberholdig malm mange steder med Malså som hovedpunkt.
1892: Røros Kobberverk startet drift i Åkervoldgruva og holdt på utover 1890-tallet. Rasmus Slipern var sjef her fra 4. bergmåned 1892. Like etter 1900: Interessenten Th. Røstad fra Moss med John Grunnan som lokal pådriver drev prøvedrift flere steder i Malsådalen. I 1904 ble det også prøvd noen skjerp ved Storstad og Aunet i Ulvilla samt ved Stamna og Bjørstad. 1907-1911: Prøvedrift igjen ved Skjækerdalsgruvene med stiger Olsen som sjef.
1875: Engelsk kapital kom inn, og da ble det bygd to smeltehytter inne i Malså. Årene som fulgte ble perioden med mest aktivitet, bl.a. var mange svenske gruvearbeidere her inne da. Hus ble satt opp og engelskmannen Richards var sjef. Like før 1880 ble det slutt. I årene som fulgte tok stiger Svorkmo sammen med en medhjelper prøver hver måned som ble sendt inn til Bergmesteren for å beholde mutingsrettighetene.
1915: Sulitjelma Gruver kom inn som interessenter i Malså og Åkervoldgruva. Det sies at de investerte en million kroner. Elektrisitet ble ført innover fra Vestly (kraftstasjonen i Ulvilla var ferdigstilt i 1914, bygd med penger Verdal kommune fikk for salget av Værdalsbruket i 1912). Like ens ble det lagt telefonlinje over Kluksbakkene og Nordkleiva forbi Høysjøen og Hærvola til den såkalte Villaen, administrasjonsbygget ved Malså gruver. Karl Grindberg hadde oppdraget med å sette opp nye hus, da de som sto der i første driftsperiode var solgt og fraktet ut. Den siste stiger var Andreas Bakken.
Rundt midten av 1870-årene: Malm ble påvist ved Dyrhaugen i Skjækerdalen, og Skjækerdalens Nikkelverk var en realitet. To smeltehytter ble bygd ved Skjækerfossen i 1881, og det var stor aktivitet her. I 1891 ble det slutt.
På slutten av 1918: (slutten på første verdenskrig) Prisen på kobberet gikk ned, og drifta ble nedlagt. Dette betød slutten på gruvedrift i Helgådalen så langt. Hva som kommer til å skje senere, er det ingen som vet i dag.
43