Page 1

K eiservarden , L ofotenveggen

i bakgrunn

http://radhus.bodo.kommune.no

- B odø

K onsert

FOTO: B jørn E rik O lsen -

www . nordnorge . com

Ko n k u r r a n s e p ro g r a m


innhold 1

invitasjon

2

introduksjon

2.1 Velkommen til Bodø Kommune 2.2 Generelt om Bodø kommune og konkurranseområdet 2.3 Om prosjektet 2.4 Bodø Rådhus arkitekturhistoriske betydning 2.5 Rådhuset -arkitektur og materialbruk

3

Konkurransens målsetting

4

Gjeldende grunnlag

4.1 Reguleringsmessig status 4.2 Retningslinjer fra kulturminnevern 4.3 Infrastruktur og trafikkforhold 4.4 Grunnundersøkelse – oppsummering av resultat 4.5 Romprogram og funksjoner 4.6 Fleksibilitet 4.7 Parkering 4.8 Kostnadseffektive løsninger 4.9 Energieffektive løsninger

5

Kriterier for bedømming

5.1 Kriterier ved evaluering av besvarelsene

6

tekniske løsninger

6.1 Bygningsmessige arbeider 6.2 VVS-tekniske arbeider 6.3 Elektrotekniske arbeider 6.4 Tele og automatisering

7

krav til innlevert materiale

7.1 Generelt 7.2 Plansjer 7.3 Situasjonsplan i målestokk 1:500 7.4 Terrengsnitt i målestokk 1:500 7.5 Etasjeplaner i målestokk 1:200/1:500 7.6 Snitt og fasader i målestokk 1:200


7

krav til innlevert materiale

7.7 Byggeteknikk 7.8 Perspektiver 7.9 Beskrivelse 7.10 Areal- og volumoversikt 7.11 Lesehefter 7.12 CD/Minnepinne 7.13 Navnekonvolutt

8

Konkurransetekniske bestemmelser

8.1 Konkurransens adresse 8.2 Formelle rammer 8.3 Deltakerrett 8.4 Krav til gruppesammensetning 8.5 Utelukket fra deltakelse 8.6 Konkurranseprogram og vedlegg 8.7 Konkurransens språk 8.8 Befaring 8.9 Konkurransesekretariatet 8.10 Spørsmål til konkurransen 8.11 Innlevering/forsendelse 8.12 Innlevering materiale/forsikring 8.13 Anonymitet 8.14 Avisning 8.15 Jury 8.16 Bedømming og premiering 8.17 Juryens rapport 8.18 Utstilling, publisering, kunngjøring 8.19 Bruk av innlevert materiale, eiendomsrett og nytterett 8.20 Avhenting og eventuell retur av konkurranseutkast 8.21 Konkurransegrunnlagets godkjenning

9

Fremdrift og videreføring

10 vedlegg

10.1 Bilder og film 10.2 Tegninger og kart 10.3 Mulighetsstudie Bodø Rådhus 10.4 Arealplaner


1 . i n v i ta s j o n Denne konkurransen handler om å gjøre en samlokalisering av Bodø kommunes administrasjon til ett av de mest spennende byggprosjektene i en by hvor det virkelig har skjedd, skjer og skal skje utrolig mye spennende. I Bodø er vi stolt av dagens rådhus som den flotte bygningen det er. Nå ønsker vi å gjøre bygget enda mer spennende, både utseendemessig og ikke minst i måten bygget skal fungere på for såvel de som skal jobbe der som byens innbyggere. Samlokalisering av en kommunes administrasjon høres i utgangspunktet kanskje ikke ut som et sprekt og spennende prosjekt. Men her snakker vi altså om en videreutvikling av et bygg med særpreg og sjel midt i en pulserende by. Det sier seg selv at dette bygget kommer til å bli en svært vesentlig del av hvordan Bodø fremstår arkitektonisk og det i et sentrum som i de siste årene har fått, og skal få, flere flotte signalbygg. Bodø kommunes administrasjon er i dag altså lokalisert på flere ulike steder. Det betyr kommunens drift er både urasjonell og lite publikumsvennlig. Dette er bakgrunnen for at Bystyret har vedtatt at kommunens administrasjon skal samlokaliseres i et nytt rådhus. En slik samordning antas å gi betydelige samordningsgevinster. I det eksisterende rådhuset arbeider i dag ca. 100 personer. Totalt arbeider det ca. 400 personer i Bodø kommunes administrasjon. Alle disse skal inn i det nye rådhuset. På vegne av Bodø kommune er det en glede å invitere til åpen plan- og designkonkurranse om nytt Rådhus.

1.

i n v i ta s j o n

Ole Henrik Hjartøy er ordfører i Bodø kommune og leder av juryen.


B odø

med

B ørvasstindene

i bakgrunn

2. introduksjon 2.1 Velkommen til Bodø Kommune Bodø er administrativt sentrum i Nordland og også den største byen i fylket med sine 49 000 innbyggere. Bodø er også det viktigste knutepunktet for kommunikasjon i Nordland med egen flyplass, jernbanestasjon, hurtigbåt og ferge terminal i tillegg til å være et av stoppestedene for Hurtigruta. Byen ligger omkranset av vakre naturområder med fjell og hav som nærmeste naboer. Bodø kommune er en kommune i vekst. Folketallet forventes å komme over 50 000 i løpet av 2013. Byen har de siste årene opplevd stor byggevirksomhet. Flere bygge-prosjekter som Stormen bibliotek og kulturhus, utvidelse av Nordland sentralsykehus, Rica hotell og Sølvsuper helse og velferdssenter, er under utførelse. I tillegg er en rekke boligprosjekter under planlegging og utbygging.

2.1

velkommen til bodø kommune


B odø R ådhus

med klokketårn

2.2 Generelt om konkurranseområdet Konkurranseområdet ligger i Bodø sentrum ved Rådhusplassen, og omkranses av Bodø Domkirke, Postgården og Museet. Til sammen utgjør dette det viktigste område av Bodøs gjenreisningsarkitektur. Bodø Rådhus består i dag av hele kvartalet, som er avgrenset av Dronningens gate i nord, Kongens gate i sør, Havnegata i vest og Sandgata i øst. Selve rådhuskvartalet

2.2

g e n e r e lt o m k o n k u r r a n s e o m r å d e t

består av tre bygninger, Rådhuset, Bodø bibliotek og Banken som er tidligere Norges Bank. Høsten 2014 flytter Bodø bibliotek til nytt bygg i kulturkvartalet. Da blir nåværende bibliotek i rådhuskvartalet ledig og kan rives. Det åpner for mulighetene til å utnytte bakgården i rådhuskvartalet på en mer optimal og gunstig måte. Nordland Fylkeskommune ved kulturminnevern har gitt sin tilslutning til at biblioteket kan rives.


R ådhusparken

med postgården , museet og domkirken

Museet

Postgården

Domkirken Rådhusparken

U tsnitt

av postgården

U tsnitt

av museet og domkirken


17.

2.3 Om prosjektet I første halvdel av 2012 gjennomførte Bodø kommune en mulighetsstudie hvor det ble sett på muligheten for å etablere et nytt rådhus i Rådhuskvartalet, hvor kommunens administrative funksjoner ble samlokalisert i et moderne, fleksibelt og energiøkonomisk rådhus med god tilgjengelighet. Mulighetsstudien konkluderte med at det var gjennomførbart. Mulighetsstudien ble ledet av Eiendomskontoret. Borealis Arkitekter AS, Rambøll og ÅF Consult AS ble engasjert til å bistå kommunen med dette arbeidet. Mulighetsstudien inklusiv vedlegg er tilgjengelig på http://radhus.bodo. kommune.no. Basert på denne mulighetsstudien vedtok Bodø bystyre den 24.10.12 å gå videre med prosjektet ved å gjennomføre en åpen arkitektkonkurranse. Bystyret behandlet opplegget for gjennomføring og etablering av jury den 21.03.2013, og gjorde da følgende enstemmige vedtak: 1. Arkitektkonkurransen for Nytt rådhus gjennomføres som åpen konkurranse i samarbeid med NAL og ansvarsfordeling som foreslått i saksfremlegget.

mai tog på rådhusplassen

2. Jury: • Ordfører Formann • En repr. fra posisjonen: Knut Hernes (FRP) • En repr. fra opposisjonen: Kirsten Hasvoll (SV) • En repr. fra de tillitsvalgte • Eiendomssjef • 2 stk. arkitekter oppnevnt av NAL • 1 arkitekt bra Bodø miljøet oppnevnt av arkitektmiljøet i Bodø. Juryen etableres så tidlig at den deltar i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget 3. Formannskapet gis myndighet til godkjenning av konkurransegrunnlaget Mulighetsstudien gir ingen direkte føringer for løsning av konkurranseoppgaven. Vi anbefaler likevel at deltakerne leser den, fordi den gir en presis og god innføring i oppgaven og dens forutsetninger, samt god innsikt i den eksisterende bebyggelses kvaliteter og tekniske tilstand. Det nye rådhuset skal ha plass til 400 kontorplasser og ha et totalt areal på ca 11 000m2.

2.3

om prosjektet


B odø

etter bombingen

27.

mai

1940

2.4 Bodø Rådhus arkitektoniske betydning Mesteparten av Bodø sentrum ble bombet under andre verdenskrig. Rådhuset med sitt kvartal og de omliggende kvartalene ble viktige brikker i oppbyggingen av byen. Allerede første krigssommeren startet bodøfolket planleggingen av gjenoppbyggingen. Men det var først etter at Brente Steders Regulering, BSR, var etablert og på plass i Bodø, at det ble fart i arbeidet. Mange arkitekter jobbet med Bodøplanen, både unge fremadstormende og eldre etablerte. Planen som ble laget under krigen, ble stort sett fulgt i årene etter frigjøringen. Noen endringer ble gjort, som det selvsagte at Rikshus aldri ble noe av mot Rådhusplassen. Rådhuset derimot, var sterkt ønsket fra flere hold. Allerede i mars 1946 ble det nedsatt en komité av formannskapet som skulle jobbe med rådhusspørsmålet. Og i 1949 vedtar bystyret, etter komiteens anbefaling, å gi oppdraget med å tegne rådhuset til arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Blakstad og Munthe-Kaas tegnet også Bodø Domkirke og Postgården. Når saken behandles for siste gang før byggingen tar til, skriver rådmannen i saksframlegget til bystyrets behandling av saken 14. november 1955: «Det er ikke tvil om at kommunens administrasjon har lidt og lider ved ikke å

2.4

bodø rådhus arkitektoniske betydning

være samlet på ett sted, og at det også er tungvint for byens borgere at de kommunale kontorer er spredt rundt omkring i byen.» I neste setning sies det noe om kommunens prioriteringer av bygg/bygninger: «Men det har vært nødvendig å vise resig-nasjon av hensyn til den private gjenreisning og gjenreisning av andre offentlige bygg. Det siste av disse – kirken – vil være ferdig til forsommeren, og byggingen av rådhuset bør derfor kunne ta til høsten 1956.» De bygde for framtiden, trodde de. Rådmannen skriver at det er mer plass i hver etasje av rådhuset enn administrasjonen i dag har bruk for, og mener disse midlertidig kan bortleies til andre. Prisen for det nye rådhuset antas i følge saksfremlegget å være 2,7 millioner kroner. For å betale dette er 700.000 kroner lån i Kommunalbanken. Foretatte avsetninger 1.050.000 kroner, krigsskadeerstatning 650.000 kroner og 300.000 kroner fordelt på 3 år. Om biblioteket ble det i denne saken sagt; «Forbindelsen med et fremtidig bygg på bibliotektomten er i 2. etasje, over vaktmesterboligen. Om man i dag ikke kan øyne det tidspunkt da en utvidelse av lokalene vil være ønskelig, er altså mulighetene for en naturlig utvidelse til stede.»


H ovedinngang B odø R üdhus


H ovedtrapp B odø R üdhus


2.5 Rådhuset - arkitektur og materialbruk Rådhuset er bygd i 1959 og er et godt eksempel på modernistisk gjenreisningsarkitektur. Bebyggelsen er i tre, dels fire etasjer. Rådhuset med hovedfasaden mot Rådhusparken utgjør det største volumet i kvartalet og består av to enheter som er forskjøvet i forhold til hverandre og med saltak. Hovedinngangen fra Rådhusparken midt på bygget har utvendig trapp fra fortauet til 1. etasje i bygget. Karakteristisk for bygget er klokketårnet, vest for den vestre hovedfløyen. Den er omgitt av mye lys og luft, med utsyn mot grønne lommer inne i kvartalet og tilstøtende areal. Selve bebyggelsen har en enhetlig form og står godt opp mot omkringliggende kvartaler som er delvis i en mindre skala, og delvis større skala og strukturer. De største volumene ligger mot parken og de mindre volumene danner vegger i gateløpene mot omkring-liggende lavere bebyggelse. I hovedbygningskroppen er det enkeltstående vinduer, mens det i trapperom og sentrale rom er noe større- og dels sammenhengende vindusfelt. Materialbruken er tidstypisk med murte, pussete vegger og stein-/skifermur mot terreng. Bygningene har skifertak. Konstruksjonen i bygget er basert på et bærende søyle-/dragersystem i betong. Felles for alle innerveggene er at de ikke er bærende, og ombygging og endring av planløsninger kan derfor gjennomføres uten at bæresystemet berøres i vesentlig grad. Biblioteket er også tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas, og ble ferdigstilt i 1967. Bygget består av tre etasjer, kjeller og loft. Kjelleren domineres av et tilfluktsrom på cirka 34 x 7 meter med veggtykkelser inntil 60 cm. Biblioteket har en valmet tak og er sammenbygd med rådhuset med et lavere mellombygg. Bæresystemet består av bærende yttervegger og søyler langs midten av bygget, med dekker som spenner som tofelts, kontinuerlige dekker fra yttervegg til yttervegg via bæring langs midten av bygget. Bærekonstruksjonen er begrensende med tanke på arealutnyttelse og fleksibilitet. Både tilfluktsrommet på ca. 240 m2 og langsgående bærende søylerekke midt i bygget gir begrensninger for utnyttelsen av bygget.

K lokketårnet B odø R ådhus

2.5

rådhuset

-

a r k i t e k t u r o g m at e r i a l b r u k


B anken

sett mot nord fra

R ådhuset

I mellombygget mellom eksisterende rådhus og biblioteket er det to trafoer med adkomst fra gårdsrommet i kvartalet. Adkomsten må endres for å få en optimal utnyttelse av kvartalet. Den ene trafoen forsyner rådhuskvartalet og kan enkelt flyttes ved utbygging av rådhuskvartalet. Den andre trafoen forsyner omkringliggende bebyggelse, og har en stor mengde ledninger inn og ut. Biblioteksfløyen har en enklere detaljering og er generelt mindre forseggjort enn Rådhuset og Norges Bankbygget. Norges bank er bygd i 1949/50, for Norges Bank avdeling Nordland Fylke. Arkitekt var Kristoffer Lange. Bygget måler 32 x 13 meter og består av to etasjer, kjeller og loft. Bygget er frittliggende og har også valmet tak. Opprinnelig var største delen av første etasje i bruk som banksal med dobbel etasjehøyde. I 1992 ble bygget totalrenovert. Samtidig ble en utvendig underjordisk kjeller med vare-mottak bygd som tilbygg. Det ble etablert en innvendig mesanin i banksalen for å øke kontorarealet. Banken fikk nye vinduer mens resten av fasadene ble uendret. Ytterveggene ble etterisolert innvendig.

2.5

rådhuset

-

a r k i t e k t u r o g m at e r i a l b r u k


B iblioteksfløy

U tsnitt

og

B anken

sett fra kirketårnet

av biblioteket fra kirketårnet

U tsnitt

av bibilioteket fra kirketårnet


H ovedinngang B anken

I 2005 ble ytterlige planendringer foretatt og resterende delen av banksalen gjenbygget med en etasjeskille av tre. Himlingshøyde på mesanin er 2,19m. Bankens yttervegger virker å være i god stand. Fasadene er kledd med pålimte steinfliser fra et nedlagt steinbrudd på Kapitelberget i Skien. Steinflisene er laget av en svart metamorf kalkstein av silurisk alder som er uvanlig rik på fossiler. Materialet fra Kapitelberget er helt spesielt. Samme steintype i polert utgave er brukt til sokkel i rådhuset. Bygget har bærende vegger og toveisdekker av betong. Det er en løsning med liten fleksibilitet. Gulvnivå i Norges Bank samsvarer ikke med gulvnivået i rådhuset. Hvelvet som er plassert i kjeller har en egen ytre inspeksjonsgang. Rådhuskvartalet fremstår som helhetlig kvartal som består av særpreget etterkrigsbebyggelse. Rådhuset og Norges Bank har de beste arkitektoniske kvaliteter med hensyn til beliggenhet, materialbruk og detaljering.

2.5

rådhuset

-

a r k i t e k t u r o g m at e r i a l b r u k


3. Konkurransens målsetning Kommunen ønsker å etablere et fremtidig rådhus for Bodø i rådhuskvartalet etter følgende hovedmålsetting: Gi innbyggerne i Bodø et åpent og publikumsvennlig rådhus med bedre tjenestetilbud og samtidig sikre en mer økonomisk drift av kommunens administrasjon. Dette gjennom en samlokalisering av kommunens administrasjon i et moderne, fleksibelt og energiøkonomisk rådhus med god tilgjengelighet.

Rådhuskvartalet består i dag av tre bygninger. Det er nåværende rådhus, biblioteket og tidligere Norges Bank, nå kalt Banken. En mulighetsstudie har avklart at eksisterende rådhus og Banken skal beholdes og renoveres, mens biblioteket skal rives. Det gir muligheter for et nybygg i bakgården. Det er viktig at nybygget knytter sammen eksisterende rådhus og Banken på en tiltalende arkitektonisk måte, slik at det nye rådhuset fremstår som en helhet og ikke som flere enkeltstående bygg. Det nye rådhuset skal dimensjoneres for 400 arbeidsplasser, og fungere som en samlet enhet med nærhet mellom de enkelte avdelingene som arbeider sammen. Rådhuset skal være så fleksibelt at fremtidige endringer kan gjøres uten store kostnader. Brutto arealbehov er ca. 11.000m2. Parkering vil bli løst i et eget parkeringsanlegg under Rådhusplassen og inngår derfor ikke som del av konkurransen. Arkitektkonkurransen skal avsluttes med valg av arkitektonisk konsept for Bodøs nye rådhus. Det arkitektfirmaet som vinner konkurransen, blir også engasjert i videre arbeider med prosjektet.

3.

konkurransens målsetning


4. Gjeldende grunnlag 4.1 Reguleringsmessig status Kvartalet inngår i Kommunedelplan for Bodø sentrum, vedtatt i juni 2010. Kvartalet omfattes ikke av noen gjeldende reguleringsplan; eldre planer er opphevet. Kommunedelplanen stiller et generelt krav om detaljregulering før utbygging. I Kommunedelplanen er rådhus og biblioteksfløy disponert til «Offentlige bygninger – nåværende», mens det tidligere Norges bank-bygget og indre kvartal er disponert til «Bybebyggelse – nåværende». Området mellom Norges bank-bygget og Torvgata er disponert til «Friområde – nåværende». I tilhørende temaplan Kulturminnevern er rådhuskvartalet med rådhus, Norges bank-bygget og biblioteksfløy vist som område som skal reguleres til spesialområde bevaring/hensynssone, og dette er tatt inn i bestemmelsene for kvartalet; sone 1, kvartal 28. I forbindelse med mulighetsstudie for et samlet rådhus er spørsmålet om bevaring tatt opp på administrativt nivå. Det er gitt signaler fra fylkeskommunens enhet Kulturminner i Nordland og Bodø kommune Byplan at det kan anbefales å gå bort fra vern av biblioteksfløyen for å få en god helhetsløsning for et samlet rådhus for Bodø kommune i kvartalet. Bodø kommune Kulturkontoret, har skriftlig meldt at de er mot at biblioteksfløyen kan rives, og oppfordrer til å finne løsninger som inkluderer bevaring av denne. De har ikke nådd frem med dette ønske, og konkurransen gjennomføres under den forutsetning at biblioteksfløyen rives. Endelige rammer for utbygging kan bare fastsettes gjennom en reguleringsmessig behandling som detaljreguleringsplan. Forslag til regulering forutsettes fremmet på grunnlag av resultatet av arkitektkonkurransen. U tsnitt B odø

4.1

r e g u l e r i n g s m e s s i g s tat u s


4.2 Retningslinjer fra Kulturminnevern Nordland Fylkeskommune ved kulturvernsjef Egil Murud og kulturminnerådgiver Bjarne Eriksen deltok i aktivt i utarbeidelsen av mulighetsstudien. De viktigste konklusjonene fra dette arbeidet var: • • • • • • •

Fasaden mot Rådhusplassen skal beholdes uendret. Hovedinngangen kan senkes, slik at den tilfredsstiller dagens krav til universell utforming. Vinduer kan skiftes, men de skal ha samme utforming som i dag. Bystyresal, formannskapssal og blåsal i 3.etg. skal beholdes som i dag. Hovedtrapp og bitrapp mot øst beholdes. Eksisterende bibliotek rives. Nytt tilbygg i bakgården tillates oppført i 7 etasjer regnet fra Dronningens gate, eller 5 etasjer fra Kongens gate mot Rådhusplassen. Bakside av eksisterende rådhus mot nord kan endres i området hvor det nye tilbygget kommer. Fasaden på Banken beholdes.

Kulturminnevern er positiv til en fortetting og videreutvikling av kvartalet. Ovennevnte punkter er derfor veiledende. Endelige reguleringsbestemmelser og vernekrav vil bli utarbeidet basert på vinnerforslaget.

Ba

nk en

Bib

lio t

ek et

Rådhuset

R ådhuskvartalet

4.2

r e t n i n g s l i n j e r f r a k u lt u r m i n n e v e r n


4.3 Infrastruktur og trafikkforhold Rådhuskvartalet ligger sør for Dronningens gate, som er Bodø sentrums hovedbussåre. Dronningens gate er stengt for ordinær biltrafikk. Havnegata er lite trafikkert, mens Torvgata og Kongens gate har en del trafikk. I alle gateløpene ligger det vann og avløpsrør og elektriske føringer. Inne i dagens biblioteksfløy, som skal rives, er plassert en trafo. Den forsyner Rådhuset samt bebyggelse i nabokvartalet øst for Rådhuskvartalet med strøm.

4.4 Grunnundersøkelse- oppsummering av resultat Sweco utførte i 2012 geotekniske undersøkelser av grunnen i Rådhuskvartalet. Den viser at grunnen består av meget fast leire. Dybde til fjell i punkter med totalsonderinger varierer mellom 15,9 og 22,8 m. Blokkfritt dybde i punkter med enkeltsonderinger varierer mellom 14,4 og 20,2 m. Det er ikke registrert noe grunnvann ved boring. Rapport fra Sweco er vedlagt på http://radhus.bodo.kommune.no Grunnundersøkelsen viser at det ikke foreligger geotekniske forhold av en slik karakter som gjør at man må iaktta spesielle hensyn ved konkurranseoppgaven på dette stadiet.

R ådhuskvartalet

sett fra

D ronningens

gate

4.3

infrastruktur og trafikkforhold

/ 4.4

g r u n n u n d e r s ø k e l s e - o p p s u m m e r i n g a v r e s u ltat


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø

4.5 Romprogram og funksjoner Det er viktig at nye Bodø Rådhus fremstår som et åpent og publikumsvennlig rådhus. Nytt og gammelt bør spille sammen i en arkitektonisk helhet. Rådhuset skal fremstå som en funksjonell enhet, hvor gammelt og nytt fremhever hverandre. Kommunen ønsker at rådhuset skal være et åpent sted for en rekke aktiviteter som kan brukes av alle. Det er viktig at nye Bodø Rådhus ikke fremstår som et lukket kontorbygg kun for egne ansatte. Rådhuset skal inneha følgende hovedfunksjoner:

• • • • •

Lobby, servicetorg Kantine/restaurant Kontorer Garderobefasiliteter Varemottak, lager

Publikumsdelen består av servicetorg og lobby. Det bør vurderes om enkelte av salene samt kantinen/restaurant kan brukes til andre formål også utover normal arbeidstid, ie bryllup og andre arrangement. I mulighetsstudien er lobby/servicetorg foreslått plassert i 1.etg. Her ligger mottaket for rådhuset og er det første besøkende møter når de kommer inn hovedinngangen. Besøkende skal kunne henvende seg et sted i rådhuset, og herfra vil saksbehandler møte vedkommende. Det er viktig at mottaket er tiltalende og oversiktlig. De besøkende skal føle seg velkommen og føle at de kommer inn i et levende rådhus som er åpent for alle. Kantina/restaurant er i mulighetsstudien foreslått plassert i øverste etasje. Det vil gjøre rådhuset til et attraktivt sted å være både for besøkende og ansatte. Når det kommer besøkende, så skal ordfører, rådmann eller andre med stolthet kunne ta disse med i kantina i toppetasjen. Herfra vil man kunne få en unik utsikt i alle retninger. Det vil medføre at kantina blir mer brukt enn i dag, hvor den ligger i underetasjen. Det er derfor viktig at kantina kommer fritt over mønehøyden på østre del av eksisterende rådhus.

4.5

romprogram og funkjsoner

M ann

med båt på

K jerringøy

Kontordelen skal være funksjonell, fleksibel og med korte, rasjonelle kommunikasjonslinjer. Kontordelen skal bestå av arbeidsplasser for 400 personer. I mulighetsstudien er antatt en gjennomsnittlig fordeling av arbeidsplasser med 30% kontorer og 70% åpent landskap. Dette er ikke et krav, men løsningen bør tilrettelegges for dette. Kontordelen skal inneholde tilstrekkelig antall stillerom, møterom, toaletter, garderober, pauserom med kjøkkenkrok, etc. En detaljert oversikt over forslag til romprogram og plassering av de enkelte avdelingene er vist på vedlegg 01 til mulighetsstudien, som ligger på: http://radhus.bodo.kommune.no. Dette romprogrammet skal legges til grunn for konkurrentenes arealdisponeringer, men det forventes ikke at man tegner ut planene i et så detaljert nivå.


K jerringøy G amle H andelssted

FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø


B arnetog 17.

mai

4.6 Fleksibilitet Kommunen vil kontinuerlig være i endring. Det er derfor viktig at organisatoriske endringer som flytting av personell eller avdelinger kan skje uten større kostnader. De enkelte etasjene bør være så fleksible i sin utforming at de kan brukes uavhengig av avdelinger. Det blir derfor viktig at trapperom og heis, som er hovedtransportårene, får en naturlig og optimal plassering. Uten at disse får en slik gunstig plassering, er det vanskelig oppnå den fleksibiliteten man søker.

4.7 Parkering Parkering for ansatte og besøkende vil skje under Rådhusparken, som ligger sør for eksisterende rådhus. Her vil

4.6

fleksibilitet

/ 4.7

pa r k e r i n g

/ 4.8

kostnadseffektive løsninger

det bli bygd et parkeringsanlegg under bakken i 2 eller 3 etasjer. Dette anlegget skal stå ferdig til feiringen i mai 2016 av Bodø bys 200 års jubileum. Mellom dette parkeringsanlegget og nye Bodø Rådhus tenkes det etablert en underjordisk forbindelse, slik at de som parkerer i garasjeanlegget under Rådhusparken enkelt kan komme seg inn og ut av rådhuset. Løsning av dette inngår ikke i konkurransen.

4.8 Kostnadseffektive løsninger Mulighetsstudien konkluderer med at det bør være mulig å realisere nye Bodø Rådhus innenfor et budsjett på 506 mill kr. i 2012 kroner. Det er derfor viktig at det velges kostnadseffektive løsninger uten at det går ut over kvaliteten. Behovet for vedlikehold i framtiden bør også være lavest mulig.


R ådhus

med klokketårn

4.9 Energieffektive løsninger Det skal tilstrebes å oppnå best mulig energiklasse for byggene. Den driftstekniske løsningen skal utformes slik at det til enhver tid er mulig å kontrollere energiforbruket og evaluere godheten av de system som har betydning for energiforbruket. Nybygg forventes oppført som passivhus. Eksisterende bygg må vurderes ut fra veggenes kvalitet og de fysiske begrensninger som ligger i konstruksjonen. Det er begrenset hvor mye isolasjon som kan etableres innvendig med hensyn til fuktvandring i vegger, men det er mulig å isolere veggene slik at man oppnår et nivå som tilsvarer lavenergibygg. Da forutsettes det høg energikvalitet på vinduskonstruksjon og isolasjonsgrad i yttertak. Se for øvrig notat VVS i vedlegg 12 til Mulighetsstudien som ligger på http://radhus.bodo.kommune.no Energitekniske løsninger for eksisterende bygg behøver ikke løses i konkurranseforslaget. Mulighetsstudien viser at det kan oppnås gode energiøkonomiske løsninger gjennom ulike tiltak beskrevet nærmere under pkt. 6.2.

4.9

energieffektive løsninger


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø

5. Kriterier for bedømming Dette programmet med tilhørende vedlegg sammen med eventuell utfyllende informasjon som kan bli gitt i konkurranseperioden, danner grunnlag for besvarelsene. Oppgaven skal løses i samsvar med de forutsetninger som er beskrevet i programmet. Gjennom prosjektkonkurransen ønsker man å finne frem til det løsningsforslaget som samlet ivaretar konkurransens intensjoner og krav på en best mulig måte.

Vi

5.

kriterier for bedømming

sikter høyt ,

B odø

i bakgrunn


V indu

i hovedtrapp

R ådhus ,

mot bakgård

5.1 Kriterier ved evaluering av besvarelsene Følgende kriterier vil bli vektlagt ved evaluering av besvarelsene: • • • • • • • • •

Arkitektonisk kvalitet. Arkitektonisk samspill med dagens rådhus og Banken, samt de omkringliggende byrom. God funksjonalitet og intern kommunikasjon mellom nytt og gammelt bygg og mellom de ulike avdelinger/funksjoner. God tilgjengelighet (Universell utforming) både for ansatte og besøkende. Fleksibilitet i forhold til fremtidige bruksendringer og nye behov. Arealeffektive løsninger. Energiøkonomiske løsninger. Kostnadseffektive løsninger sett i forhold til angitt budsjett. Konseptets robusthet og utviklingspotensiale

5.1

k r i t e r i e r v e d e va l u e r i n g av b e s va r e l s e


6. tekniske løsninger De forslagene til tekniske løsninger som er beskrevet nedenfor, er det som prosjektledelsen akter å legge til grunn for det videre arbeidet etter konkurransen. Disse opplysningene må legges til grunn for valg av etasjehøyder, føringsveier, plassering og størrelse tekniske rom, etc. Det forventes ikke at disse løsningene tegnes ut i konkurranseforslagene.

U tsnitt R ådhus

6.

tekniske løsninger

med klokketårn


D etaljer R ådhus

6.1 Bygningsmessige arbeider Grunn og fundamenter Grunnforholdene i Rådhuskvartalet er gode. Grunnundersøkelser utført vinteren 2012 viser at grunnen består av meget fast leire over fjell. Dybde til fjell er 15–20 meter. Ny bygningsmasse kan fundamenteres på leira med sålefundamenter. I overgang mellom eksisterende og nytt bygg kan forskjeller i fundamenteringsnivå ivaretas ved f.eks. seksjonsvis understøping. Ved graving under eksisterende fundamentnivå må det påregnes behov for avstivning av byggegropas skråninger med spuntvegger eller tilsvarende tiltak.

Bæresystem Ny bygningsmasse bør oppføres med bæresystem hvor krav til fleksibilitet og kort byggetid ivaretas. Etasjebygg ligger godt til rette for prefabrikerte løsninger.

utforming. Utvendige fasader utbedres.

Innervegger Ingen innervegger skal være bærende. De skal være isolerte og tilfredsstille krav til brann- og lydskiller. Det er viktig at kjernearealer og møterom får tilstrekkelig lys slik at de ikke virker innestengte. Vegger mot tekniske installasjoner må utformes slik at de absorberer støy og hindrer vibrasjoner.

Dekker Dekker i eksisterende bygninger beholdes stort sett uendret, med unntak av felt som kan sages og gjenstøpes for etablering av vertikale sjakter for tekniske føringer. Dette er en måte å etablere stor fleksibilitet i det eksisterende rådhuset på både mhp ventilasjon og elektriske løsninger. I Banken er det ønskelig at banksalen gjenskapes. Det kan gjøres ved at noe bjelkelag rives.

Yttervegger Ytterveggene i eksisterende bygningsmasse må tilleggsisoleres innvendig. Dette fordi utvendige fasader har vernestatus. Unntak er deler av fasaden mot bakgården hvor nybygget kommer. Omfang av isolasjon må vurderes i forhold til fuktvandring i ytterveggen og konsekvenser for utvendig puss. Nye vinduer skal være i stil med opprinnelig

Yttertak Takkonstruksjon over eksisterende rådhus og Banken bør isoleres for å gi mulighet for utnyttelse av loftsarealene. Skifertaket over eksisterende rådhus må legges om, mens skifertaket over Banken beholdes.

6.1

bygningsmessige arbeider


FOTO: N adia N orskott -

www . nordnorge . com

- B odø

6.2 VVS-tekniske anlegg Utvendig VVS-anlegg Vann og avløp kan etableres for nybygget samt vann til brannslukking til alle byggene fra tilkoplingspunkt i gatene omkring rådhuskvartalet. Varmerør for snøsmelting bør legges i fortau rundt hele kvartalet. Bodø Energi Fjernvarme AS planlegger varmeledningstrase i Dronningens gate for tilkopling av fjernvarme.

Bystyresal med tilhørende møterom (formannskapssal) kan ventileres med eget ventilasjonsanlegg og nytt kanalanlegg med ventiler som integreres i den eksisterende innredningen.

Østfløy eksisterende rådhus

Det må monteres nytt sanitæranlegg i eksisterende og nytt bygg.

Det kan etableres nytt aggregatrom på loftet i østenden av fløyen og nye ventilasjonskanaler føres til to vertikale sjakter midt i fløyen. Kanaler kan fordeles tilnærmet symmetrisk til nord- og sørsiden av fløyen. Det gir stor fleksibilitet mhp planløsning og bruk av etasjene.

Varmeanlegg

Luftinntak og avkast

Energitilførselen skal være fra nytt fjernvarmenett. Inntak kan plasseres i nybygget og med fordeling til Rådhuset og Banken. Eksisterende fordelingsstokk i Banken kan benyttes, mens ny stokk må etableres i Rådhuset. Føringsveier for varmeledninger skal planlegges med hovedfokus på fleksibilitet, slik at det alltid er varmekilder i rommene uavhengig av veggplasseringer.

Eksisterende takgjennomføring/oppbygg for dagens avtrekksventilasjon er utført i kobber. Ny fremtidige luftinntak og avkast utføres i samme stil som den opprinnelige utførelsen på takflaten mot nord. Takflaten mot sør skal beholde samme form som i dag, mens takflaten mot sør kan benyttes til nye gjennomføringer.

Sanitæranlegg

Banken Brannslukking Hele rådhuskvartalet fullsprinkles for å gi tilfredsstillende brannsikring.

Det etableres nytt aggregat på loftet og nye kanalføringer tilpasses rehabiliteringen av bygget.

Ventilasjon – generelt For at planløsningen skal være mest mulig fleksibel, må byggene kunne ventileres på en tilfredsstillende måte som er uavhengig av romløsning og forholdet landskap/cellekontor. Det medfører at både lufttilførsel og avtrekk må løses innenfor et modulsystem som gir størst mulig fleksibilitet.

Vestfløy eksisterende rådhus Ventilasjonskanaler kan føres fra nytt aggregatrom på loft til sjakter som etableres mot hovedtrapp. Eksisterende aggregatrom bør rives og nytt etableres med nødvendig vibrasjon og lyddemping i tak, gulv og vegger. Kanalføringer separeres slik at hver etasje og hver fasade får sin tillufts og avtrekks kanal.

P aragliding

6.2

vvs-tekniske anlegg

med

L andegode

i bakgrunnen


P aragliding

ved

L øp ,

utsikt fra

K eiservarden

FOTO: N adia N orskott -

www . nordnorge . com

- B odø


FOTO: B enn H enriksen -

P å S altenfjorden

www . nordnorge . com

- B odø

en sommernatt

6.3 Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner for elkraft

Belysningsanlegg

Eksisterende bygninger (Rådhuset og Banken) renoveres med nye elektriske installasjoner. Nye føringsveier etableres med kabelbroer over himlinger og kanaler med stikkontakter på yttervegger for størst mulig fleksibilitet mhp endrede planløsninger og funksjonslokalisering.

Det blir nytt belysningsanlegg basert på lavenergilyskilder med intelligent styring unntatt bystyre- og formannskapssalen der mest mulig av eksisterende anlegg skal benyttes. Begge disse salene er verneverdige.

Nødlysanlegg Hovedfordeling Det installeres ny transformator. Den kan plasseres i overgang mellom eksisterende rådhus og nybygg sammen med ny hovedfordeling for alle bygningene i rådhuskvartalet. Fra denne kan legges tilførselskabler til en hovedfordeling i hvert bygg. Nytt nettsystem blir 400V TNC-S.

6.3

elektrotekniske anlegg

Nødlysanlegg etableres med overvåkning fra egen sentral og sentral driftskontroll.

Nødstrøm Eksisterende anlegg benyttes som reservekraft til servere for datanettet.


FOTO: E rnst F uruhatt -

www . nordnorge . com

- B odø

F isking i S altstraumen

6.4 Tele og automatisering Generelt

Internfjernsyn

Fiber og parkabel kan legges fra nytt datarom i Banken til alle telefonfordelingene. På hver etasje i alle bygg settes opp dataskap for inntak av hovedkabler og fordeling av nettverkskabler ut i etasjene. Det legges kabel fra telerackene til to uttak pr. arbeidsplass. I tillegg legges det antenner for et heldekkende trådløst nettverk.

Det installeres et kameraovervåkningsanlegg som overvåker området rundt bygget og utvalgte steder inne i byggene.

Lyd- og teleslyngeanlegg Kantina og stort møterom ved kantina installeres med lydanlegg og teleslynge. I tillegg skal det være teleslynger ved skranker i serviceavdelingen.

Alarm- og signalanlegg Det installeres et heldekkende brannalarmanlegg med direkte overføring til brannvesenet. Adgangskontrollanlegg blir oppdelt med kode-/kortlesere som tilpasses inndeling av bygget i soner. Innbruddsalarm styres via adgangskontrollanlegget.

6.4

t e l e o g a u t o m at i s e r i n g


7 . K r av t i l i n n l e v e rt m at e r i a l e 7.1 Generelt Konkurranseforslagene skal være anonyme. Forslagene og alt innlevert materiale skal være påført motto som eneste identifikasjon. Forslagene skal være tydelig og lettfattelig presentert. Forslagene skal fokusere på idé og konseptuell løsning, og skal gi presentasjon av forslagets hovedprinsipper og løsninger. Forslagsstiller kan fravike krav til levert materiale, dersom det ikke er til hinder for forståelse og bedømmelsen av forslaget. Forslagsstiller er selv ansvarlig for å levere et materiale som belyser forslaget i tilstrekkelig grad, og gjør det mulig å bedømme. Forslagene skal inneholde nok materiale til å bedømme prosjektets arkitektoniske kvaliteter, energieffektivitet, funksjonalitet og arealbruk, teknisk gjennomførbarhet, om det er tilrettelagt for universell utforming, og gjennomførbarhet med hensyn til produksjon og drift. Det ønskes forslag som vektlegger viktige forhold på overordnet nivå. Det aksepteres derfor forslag som i enkelte aspekter er skissemessig fremstilt, dersom forslagene i seg selv er av en slik art at de fremstår som løsbare eller dersom forslagsstiller på annen måte sannsynliggjør løsbarhet. Alle tegninger, illustrasjoner, beskrivelser og tekst skal monteres på stive plansjer som er enkle å håndtere og montere. Det tillates levert inntil 6 plansjer i liggende format A1 (584x841mm). Plansjenes monteringsrekkefølge skal angis. Situasjonsplan skal være orientert med nord opp, og nordpil skal være påført. Alle plansjer/tegninger skal være påført målestav og opplysning om målestokk. Samtlige plansjer skal også leveres på minnepinne i pdf-format. Oppsettet skal være identisk med hovedplansjene og skal være egnet for utskrift på papir i A3 format.

7.1

g e n e r e lt


G ammel

og ny tid i

B odø H avn

FOTO: E rnst F uruhatt -

- B odø

7.2 Plansjer

7.4 Terrengsnitt i målestokk 1:500

Alle tegninger skal påføres målelinje, som gjør det mulig å kontrollere målestokken på tegningene. På situasjonsplanen skal innganger og innkjøringer markeres. Terrengkoter og –høyder skal tegnes inn. Eksisterende koter og høyder, eksisterende koter og høyder som legges om, og nye koter og høyder skal fremkomme. Snittlinjer skal markeres på plantegningene, og eventuelle forskyvninger i snittet skal fremkomme av snittlinjen. Snittene og tilhørende snittlinjer skal benevnes entydig. Eventuelle utsnitt og detaljer skal markeres på planer og snitt.

Terrengsnitt som viser byggets plassering i bylandskapet påført kotehøyder på ny og eksisterende bebyggelse. I dette skal det også ligge typiske snitt av tilliggende uterom.

7.3 Situasjonsplan i målestokk 1:500 Situasjonsplan skal gjøre rede for bygg(ene)s plassering og relasjon til omkringliggende bebyggelse, utomhusarealer og trafikkarealer, gate-/byrom, beplantning, opphold, bruk og funksjonelle forhold; utomhus, inngangsforhold, trafikale løsninger og gategeometri. Detaljering av utomhus kan også vises som eksempler i form av utsnitt, perspektiv, illustrasjoner, etc.

7.2

www . nordnorge . com

plansjer

/ 7.3

situasjonsplan i målestokk

1 : 5 0 0 / 7.4

7.5 Etasjeplaner i målestokk 1:200/1:500 Etasjeplaner for alle etasjer som redegjør for byggets disposisjoner (arealbruk, funksjonalitet og interne logistikk/ transport). På inngangsplan skal adkomst, laste og losseområder, av-/påstigning etc fremkomme. Grunnplan skal vise sammenheng med utomhusarealene. Typisk/skjematisk møblering skal vises der det er nødvendig for å forstå bruken av rommene. Det er tilstrekkelig at typiske etasjer vises i målestokk 1:200, øvrige kan vises i målestokk 1:500. Cotehøyder på ok gulv skal være påført. Romnavn (funksjon) og nettoareal skal påføres for de enkelte rom eller grupper av rom.

terrengsnitt i målestokk

1:500 / 7.5

e ta s j e p l a n e r i m å l e s t o k k

1:200/1:500


S andhornet

i midnattsol sett fra

FOTO: H elge G rønmo -

B odø

www . nordnorge . com

- B odø


FOTO: J an E rik P aulsen -

www . nordnorge . com

- B odø

7.6 Snitt og fasader i målestokk 1:200 Snittene skal påføres rombetegnelser og kotehøyder. Snittene bør gjøre rede for romlige, funksjonelle og høydemessige forhold i forslaget. Fasadene (oppriss) skal ligge på et skissemessig nivå, og bør uttrykke forslagsstillers intensjoner vedrørende hovedidéer, materialer og farger, gjerne sett i sammenheng med omkringliggende bebyggelse.

7.7 Byggeteknikk Dersom forslagsstiller forutsetter bestemte bygningstekniske prinsipper for å ivareta miljø- og energikrav eller andre forhold, tillates det utsnitt i egnet målestokk som viser bygningskomponenter, materialer og overganger.

7.8 Perspektiver Det skal leveres minimum to eksteriørperspektiver, ett sett fra øyehøyde som viser bygget og nære omgivelser og et oversiktsperspektiv som viser romlig fremstilling av forslaget, sett i sammenheng med omkringliggende bebyggelse og byrom. I tillegg skal det leveres min. et interiørperspektiv fra viktige/representative rom.

7.9 Beskrivelse All beskrivelse skal være gjengitt på plansjene. Teksten skal være kortfattet og enkel, og skal supplere tegningsmaterialet med opplysninger om forslagets sammenheng til by/bydel, hovedidéer, trafikale forhold, byggetekniske prinsipper og materialer. Det skal vedlegges en enkel energistrategi som beskriver hvordan bygget skal oppnå et varig lavt energiforbruk. Beskrivelsen skal ha nødvendige illustrasjoner og prinsipptegninger. Beskrivelsen skal gjøre rede for eventuelle vesentlige avvik fra konkurranseprogrammet. Teksten må være tydelig og skal være lesbar også i nedfotografert 50%/A3-format.

J agerfly

7.6

s n i t t o g fa s a d e r i m å l e s t o k k

over

1:200 / 7.7

B ørvasstindene

byggeteknikk

/ 7.8

perspektiver

/ 7.9

beskrivelse


7.10 Areal- og volumoversikt Det skal leveres en enkel areal- og volumoversikt for prosjektet, som del av beskrivelsen.

7.11 Lesehefter Plansjene skal også leveres nedfotografert 50% til liggende A3-format, som skal være innbundet/sammenheftet. Det skal leveres 2 sett kopier. Leseheftene skal ikke inneholde annet materiale enn de 6 nedfotograferte plansjene.

7.12 CD/minnepinne Det skal leveres 1 stk. CD eller minnepinne der plansjene fremkommer digitalt i pdf-format. Maks størrelse 20 MB. Husk å påse at CD/minnepinne ikke inneholder noen “digitale spor” som kan røpe forfatterens identitet.

7.13 Navnekonvolutt Konkurransedeltakers navn og kontaktinfo skal legges i en lukket, ugjennomsiktig konvolutt, slik at anonymiteten bevares. Konvolutten skal være nøytral, og skal kun være påført konkurranseforslagets motto. Hvis man ikke ønsker å bli navngitt dersom man ikke blir premiert, innkjøpt eller mottar hedrende omtale, skal dette angis utenpå navnekonvolutten. Fysisk modell skal ikke leveres. Byggherren vil vurdere å la bygge fysisk modell av vinnerutkastet og eventuelt øvrige premierte forslag.

S alstraumen

7.10

areal- og volumoversikt

/ 7.11

lesehefter

/ 7.12

cd/minnepinne

/ 7.13

navnekonvolutt


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

V erdens

- B odø

sterkeste malstrøm


FOTO: S verre M agnus B jørseth -

www . nordnorge . com

- B odø

8. Konkurransetekniske bestemmelser 8.1 Konkurransens adresse Bodø kommune v/prosjektleder siv.ing. Snorre Leivseth Postboks 319, 8001 Bodø Åpningstider: Kl. 0800 – 1530 (mandag – fredag) Besøksadresse: Herredshuset, Gjerdåsveien 2, Bodø Telefon: 75 55 50 00 / Mobil: 909 75057 E-mail: snorre.leivseth@bodo.kommune.no Hjemmeside: http://radhus.bodo.kommune.no

B ading

8.

konkurransetekniske bestemmelser

en fin sommerdag


FOTO: E rnst F uruhatt -

www . nordnorge . com

- B odø

8.2 Formelle rammer Konkurransen er en åpen plan- og designkonkurranse i henhold til kapittel 23 i Forskrift for offentlige anskaffelser, kunngjort i Doffin og TED overfor både det norske og europeiske markedet. Konkurransen gjennomføres i nært samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

8.3 Deltakerrett Konkurransen er åpen for arkitekter med godkjent eksamen i henhold til EUs arkitektdirektiv. Dette betyr at norske arkitekter skal være sivilarkitekter/ Master i Arkitektur eller medlem av NAL. Utenlandske deltakere innenfor EU/EØS-området må kunne dokumentere at de har kvalifikasjoner tilsvarende EUs arkitektdirektiv. Andre utenlandske deltakere må kunne dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner.

8.4 Krav til gruppesammensetning Det settes ingen kompetansemessige krav til sammensetning av deltakergruppen, utover sivilarkitektkompetanse som angitt i pkt. 7.3. Det er opp til arkitekten selv å vurdere om man bør alliere seg med annen kompetanse for best å besvare oppgavens utfordringer. Gruppen må disponere tilstrekkelig kompetanse, erfaring og nødvendige godkjenninger til å kunne påta seg det senere prosjekteringsoppdrag. Ved tvil om dette krav er oppfylt, vil oppdragsgiver gjennom de etterfølgende forhandlinger kunne pålegge gruppen å supplere eller endre sin sammensetning/bemanning.

B odøgolf

8.2

formelle rammer

/ 8.3

d e lta k e r r e t t

/ 8.4

krav til gr uppesammensetning


FOTO: O lav -I nge A lfheim -

www . nordnorge . com

- B odø

L ille M jelletind

8.5 Utelukket fra deltakelse er: • Person eller virksomhet som har deltatt i utarbeidelsen av dette programmet. • Person som er ansatt hos eller har et arbeidsgiver forhold til medlem av juryen eller rådgiver til juryen. • Person som er i nær familie med eller har et nært familielignende forhold til medlem av juryen eller rådgiver til juryen. • Person som har et forretningsmessig interesse- fellesskap med medlem av juryen eller rådgiver til juryen. • Person eller virksomhet som på annen måte har slikt forhold til medlem av juryen eller rådgiver til juryen at det kan reises tvil om jurymedlems eller rådgivers habilitet. Ved tvil skal deltakerne rådføre seg med konkurransens funksjonær. Det er allerede vurdert at Borealis Arkitekter AS, som medforfatter av mulighetsstudien, ikke har skaffet seg så store konkurransefordeler at de utelukkes fra deltakelse.

8.6 Konkurranseprogram og vedlegg Konkurranseprogram og vedlegg kan fritt lastes ned fra konkurransens hjemmeside: http://radhus.bodo.kommune.no.

8.5

u t e l u k k e t f r a d e lta k e l s e e r

/ 8.6

konkurranseprogram og vedlegg

Dette nettstedet vil bli benyttet som eneste sted for supplerende/løpende informasjon fra jury/byggherre. Alle deltakere plikter selv å sjekke om det er lagt ut ny informasjon. Det er ingen påmelding, registrering eller gebyr knyttet til deltakelsen.

8.7 Konkurransens språk Konkurranseprogram og vedlegg foreligger kun på norsk. Innleverte besvarelser skal være tekstet på norsk. Norsk vil også bli kontraktsfestet som språk for den etterfølgende prosjekterings- og byggeprosess.

8.8 Befaring Det vil bli avholdt befaring i eksisterende rådhus og det nærliggende område onsdag 14.08.2013 kl. 1200. Deltakelse er ikke obligatorisk. Det vil bli publisert et kort referat fra befaringen, der evt. spørsmål som er fremkommet og besvart, vil bli presentert. De som ønsker å delta i befaringen, bes melde seg på via e-mail til konkurransefunksjonæren senest onsdag 07.08.2013.

/ 8.7

konkurransens språk

/ 8.8

b e fa r i n g


U tsikt

fra

M jelletind , B odøhalvøya

i bakgrunn

FOTO: O lav -I nge A lfheim -

www . nordnorge . com

- B odø


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø

En

liten smak av reker i

B odø H avn


Et

lite måltid på havnen i

B odø

FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

8.9 Konkurransesekretariatet Konkurransefunksjonær er siv.ing. Snorre Leivseth. Konkurransefunksjonæren er det anonymiserende binde-ledd mellom deltakerne og jury/oppdragsgiver. Han deltar ikke i juryens arbeid.

8.10 Spørsmål til konkurransen Spørsmål om forståelse av konkurranseprogrammet og vedlegg skal rettes til konkurransesekretariatet. Spørsmål forutsettes sendt som e-post til: snorre.leivseth@bodo.kommune.no. Spørrefrist er 20.08.2013. Svar på samtlige innkomne spørsmål vil bli presentert på konkurransens hjemmeside senest 1 uke etter fristen.

www . nordnorge . com

- B odø

skal man kunne dokumentere at materialet er innlevert til forsendelse senest innen fastsatt tidsfrist. Det er deltakernes ansvar at utkastet er fremme på konkurransens adresse senest 3 dager etter fristens utløp. Dersom materialet sendes fra utlandet er det avsenders plikt å sørge for at mottaker ikke blir belastet med noen form for gebyr, toll, avgifter eller fraktomkostninger. Det anbefales å fylle ut forsendelsesdokumentets verdirubrikk med ordene ”No commercial value”.

8.12 Innlevert materiale / forsikring Innbyder forsikrer ikke det innleverte materialet. Innlevert materiale returneres ikke deltakerne. Det forutsettes at deltakerne selv sørger for å ha en fullstendig digital versjon av materialet, slik at dette evt. kan reproduseres fysisk om noe uforutsett skulle inntreffe.

8.11 Innlevering / forsendelse • Frist for mottak av konkurranseforslagene er tirsdag 01.10.2013 kl 12:00 Forslagene leveres til: Bodø kommune, servicetorget, Herredshuset, 8001 Bodø.

Bodø kommune overtar retten til det fysisk avleverte materialet og vil stille dette ut offentlig. Det planlegges offentlig utstilling av samtlige forslag også før juryens avgjørelse er tatt. Innbyder og NAL har også rett til publisering av de innkomne forslagene samt juryens kritikk uten at dette honoreres deltakerne.

Dersom forslaget sendes med post eller kurerfirma,

8.9

k o n k u r r a n s e s e k r e ta r i at e t

/ 8.10

spørsmål til konkurransen

/ 8.11

innlevering/forsendelse

/ 8.12

i n n l e v e r t m at e r i a l e / f o r s i r k r i n g


FOTO: T ore S chning O lsen -

www . nordnorge . com

- B odø

8.13 Anonymitet Konkurransen gjennomføres med konsekvent ivaretakelse av anonymitetsprinsippet, i tråd med bestemmelsene om Plan- og designkonkurranser i FOA kap. 23. Deltakerne har ansvaret for å opprettholde anonymiteten inntil juryens bedømmelse er offentliggjort.

Juryen vil ved behov kunne knytte til seg rådgivere innen enkelttemaer som for eksempel byggøkonomi, kulturminnevern, energi/miljø, osv. Juryens mandat er å avgjøre konkurransen, men den har på vanlig måte kun innstillende myndighet overfor Bodø kommune med hensyn til senere oppdragstildeling.

8.16 Bedømming og premiering

8.14 Avvisning Forslag som innleveres eller fremkommer mottaksadressen senere enn de oppsatte tidsfrister, vil bli avvist. Dersom det foreligger force majeure eller andre forhold som ligger utenfor deltakernes kontroll, vil juryen likevel kunne vurdere å ta forslaget til bedømmelse, forutsatt at det er dokumentert avsendt rettidig og med en forsvarlig forsendelsesform. Brudd på anonymiteten eller vesentlige brudd på bestemmelsene om innlevert materiale vil medføre at forslaget utelukkes fra bedømmelse. Det samme gjelder forslag som avviker vesentlig fra programmets krav og forutsetninger.

8.15 Jury Det er oppnevnt følgende jury: • Ordfører Ole Hjartøy, Bodø kommune - juryens leder • Knut Hernes, Bodø kommune - politisk representant posisjon • Kirsten Hasvoll, Bodø kommune - politisk representant opposisjon • Siv.ing. Thor-Arne Tobiassen, Bodø kommune - eiendomssjef • Ole Christian Erikstad, Bodø kommune - tillitsvalgtes representant • Siv.ark. Gunnhildur Gunnarsdottir, oppnevnt av Bodø Arkitektgruppe • Siv.ark. MNAL Cecilie Wille, oppnevnt av NAL • Siv.ark. MNAL Jan Olav Jensen, oppnevnt av NAL

Juryens avgjørelse baserer seg på systematisk evaluering i henhold til konkurransens kriterier for bedømming. Individuell kritikk vil bli gitt til de premierte og innkjøpte forslagene. De øvrige forslagene vil motta generell kritikk. Juryen bestemmer rangering av de premierte utkastene og fordeling av premiesummen som er til rådighet. Den kan også foreta innkjøp og gi hederlig omtale til andre utkast. Juryen vil søke å komme frem til en samlet avgjørelse om en vinner av konkurransen, slik at omkonkurranse unngås. Juryen avslutter sitt arbeid ved å avgi sin innstilling. Deretter åpnes navnekonvoluttene og anonymiteten brytes. Kommunen har satt av et samlet premiebeløp på NOK 1 500 000 som fordeles etter juryens skjønn. Premier i åpne konkurranser er ikke mva-pliktig.

Jurysekretær er siv.ark. MNAL Per Rygh fra NAL M jelleklippe

8.13

anonymitet

/ 8.14

avvisning

/ 8.15

jury

/ 8.16

bedømmelse og premiering


T ur

på moloen i

B odø

FOTO: E rnst F uruhatt -

www . nordnorge . com

- B odø


FOTO: R eidar H ernes -

www . nordnorge . com

- B odø

B ørvasstindene

8.17 Juryens rapport

Å selistraumen

bli publisert gjennom innbyders nettsider og i andre sammenhenger, f.eks. ved utgivelse av en utgave av NALs blad Norske Arkitektkonkurranser (NAK).

Juryen overdrar konkurransens resultat til innbyder med en rapport som skal inneholde: • • • • • • •

sett fra

8.19 Bruk av innlevert materiale, eiendomsrett og nytterett

Kort beskrivelse av programmet. Fortegnelse over alle innkomne forslag. Begrunnet vedtak om eventuell utelukkelse fra bedømmelsen/avvisning. Generell redegjørelse for konkurransens samlede erfaringer og juryens konklusjoner. Særskilte omtaler av de premierte og innkjøpte forslagene, og eventuelt andre forslag som juryen måtte ønske å fremheve. Begrunnet vedtak om fordeling av premieog innkjøpsbeløp. Juryens innstilling om valg av kontraktsparter og forslag til bearbeiding ved videreføring.

Innbyder har den materielle eiendomsretten til de premierte og innkjøpte konkurranseforslagene. Konkurransedeltakerne beholder opphavsretten til sine forslag, men med følgende begrensning. Innbyder har rett til å benytte ideer og momenter fra alle de premierte og innkjøpte forslagene i det videre prosjekteringsarbeid, under forutsetning av at det blir opprettet en avtale om videre oppdrag med en av de premierte deltakerne (fortrinnsvis vinneren).

8.20 Avhenting og eventuell retur av konkurranseutkast

8.18 Utstilling, publisering, kunngjøring Alle innkomne forslag vil bli offentlig utstilt i Bodø før bedømmelsen er avsluttet. Innbyder tar forbehold om at utstillingen kan komme til å vise et redusert omfang av hvert utkast. Sted og dato for utstillingen publiseres senere. Etter avsluttet konkurranse har innbyder rett til å publisere alle juryerte forslag og juryens kritikk med navngivelse av deltakende team, med mindre reservasjon om dette foreligger. Se pkt. 7.13. De premierte og innkjøpte forslagene vil

8.17

juryens rapport

/ 8.18

utstilling, publisering, kunngjøring

8.20

avhenting og eventuell retur av konkurranseutkast

/ 8.21

Premierte og innkjøpte utkast er innbyders eiendom og vil ikke bli returnert. Øvrige forslag kan avhentes etter at konkurransen og utstilling er avsluttet.

8.21 Konkurransegrunnlagets godkjenning Konkurransegrunnlaget med vedlegg er utarbeidet av Bodø kommune, i samarbeid med NAL. Ved innlevering av konkurranseforslag har deltaker akseptert programmet, konkurransevilkårene og juryens sammensetning.

/ 8.19

b r u k a v i n n l e v e r t m at e r i a l e , e i e n d o m s r e t t o g n y t t e r e t t

konkurransegrunnlagets godkjenning


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife S pasertur

foran

R ĂĽdhuset

www . nordnorge . com

- B odø


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø

9. Fremdrift og videreføring Juryering og annonsering av vinner ventes å være gjennomført innen utgangen av desember 2013. Deretter vil prosjektet vil bli politisk behandlet i Bodø bystyre. Det antas å skje i februar 2014. Under forutsetning av bystyrets godkjenning og beslutning om igangsetting, vil 2014 gå med til planlegging. Byggetid er antatt ca. 2 år. Det betyr at prosjektet tidligst kan stå klart til innflytting i 2017. Deltakerne må være forberedt på å kunne igangsette videre arbeide med prosjektet kort tid etter at de nødvendige vedtak i Bodø kommune foreligger og kontrakt er inngått.

B arn

9.

fremdrift og videreføring

som leker på

B odø

torg


FOTO: T erje R akke - N ordic L ife -

www . nordnorge . com

- B odø

10. Vedlegg 10.1 Bilder og film Her finner du bilder av Rådhuskvartalet med eksisterende rådhus, bibliotekfløy og Banken, samt omkringliggende bebyggelse. De fleste bildene er tatt av fasader og detaljer i fasadene. Noen bilder er også tatt innvendig. Bildene ligger i zippede filer. I tillegg er det tatt film av Rådhuskvartalet fra gatene rundt kvartalet.

10.2 Tegninger og kart Her er digitale kart og tegninger, samt skannede originaltegninger av Rådhuset og fra Brente Steders Regulering.

10.3 Mulighetsstudie Bodø Rådhus Mulighetsstudien inklusiv alle 12 vedleggene til studien er vedlagt konkurranseprogrammet. Vedleggene til mulighetsstudien er: 1. Arealbehov/Romprogram 2. Kostnadsoverslag med beskrivelse 3. Økonomi – finansiering 4. Spørreundersøkelsen 5. Kulturvern – uttalelser fra Nordland fylkeskommune og Bodø kommune – kulturkontoret 6. Tilstandsrapport eksisterende bygg 7. Miljøsaneringsbeskrivelse 8. Rapport fra grunnundersøkelser 9. Overordnet brannstrategi 10. Notat IKT 11. Notat Elektrotekniske anlegg 12. Notat VVS

10.4 Arealplaner Plangrunnlaget for Rådhuskvartalet er beskrevet i kommunedelplan for Bodø sentrum. Kommunedelplanen har en egen temaplan for kulturminnevern. Overordnet plan er kommuneplan for Bodø. Informasjon om disse planene finnes i dette vedlegget til konkurranseprogrammet.

10.1 Bilder

og film

/ 10.2 T e g n i n g e r

B arn

og kart

i skulptur

B odø

torg

/ 10.3 M u l i g h e t s s t u d i e B o d ø R å d h u s / 10.4 A r e a l p l a n e r


design: whitefox.no

Frist for mottak av konkurranseforslagene er: tirsdag 01.10.2013 kl 12:00

Forslagene leveres til: Bodø kommune, servicetorget, Herredshuset, 8001 Bodø

Arkitektkonkurranse: Nye Bodø Rådhus  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you