Issuu on Google+

Torgrim Larsen Transport Transportmagasinet nr 7 2011 Bla om


Terminalen i Nordfjordeid. Her møtes bilene hver fredag for å utveksle gods. To av bilene manglet da TM var på besøk, men Torgrim Larsen (fra venstre), Ole Strømsøy, Stig Ove Standal, Jarle Naustdal og Nico Nieland tok seg tid til et bilde før de begynte helgehvilen.

2

TransportMagasinet 7.11


Glassruter gir en krea tiv fotograf uante mulig heter!

Glassruta T Larsen Transport AS

Bilene fra T Larsen Transport går i rute med vindusglass fra Pilkington. Skjørt gods som krever mye av sjåførene som frakter det. Overskriften ga seg vel egentlig selv da vi møtte den trivelige gjengen i Nordfjordeid. TransportMagasinet 7.11

3


Limetec og Ekeri får ros for skap som tåler denne type lasting og transport. De er ikke så verst å se til heller.

Ole Strømsøy tar en pust i bakken under lasting ved Pilkington sitt anlegg i Bergen. Turen videre går til Stavanger og Sørlandet, slik den gjør hver onsdag fra Bergen.

Pilkington er en av verdens største glassprodusenter med over 28  500 ansatte og produksjon i 29 land. Årlig produserer konsernet 6,4 millioner tonn floatglass som selges i 130 land. Her laster Ole Strømsøy noen av dem i Bergen.

Frode Tellevik

D

e røde vogntogene fra Florø er et kjent syn for de fleste i Sør-Norge. Glassfabrikkene i Bergen, Elverum, Orkanger og Oslo er utgangspunkt for frakt av glassplater som kan bli så store som 5 x 3 meter. Bare laste- og losseoperasjonen krever sin mann når man ved hjelp av truck og metallstativer skal sørge for at alt er like helt ved levering. Torgrim Larsen plukker sine mannskaper med omhu og prøver å finne dem som stresser minst når nye sjåfører skal ansettes. - Jeg er nok den av oss som stresser mest. Jeg er født fem minutter for sent, unnskylder han seg selv idet han ankommer terminalen han har bygget i Nordfjordeid. Vi andre har ventet lenge allerede. På den 10 mål store tomten står en

wiikhall på 360 kvadratmeter. Bilene er innom her onsdag og fredag for å bytte gods som skal videre til andre landsdeler. Fabrikkene til Pilkington produserer forskjellige typer glass ved de forskjellige anleggene, så logistikken er viktig. Kjøreruter og planlegging er det Torgrim som tar seg av. Mange av kundene ringer heller til ham enn til leverandøren. Han syns det er helt greit, så har han full kontroll. - 70 prosent av omsetningen vår handler om glass. I tillegg frakter vi torv og ferdigvinduer for egne kunder samt annet gods. Inn i varmen Historien begynner i 1994 da Torgrim kjørte sitt første lass for det som den gang het Vest Isolerglass i Florø. Etter hvert ble det oppdrag for flere glassprodusenter på Vestlandet, hvor samtlige i dag er opp-

Erik Kjerpeseth har kjørt glass i en årrekke og trives med det.

4

TransportMagasinet 7.11


For noen år siden besluttet Torgrim Larsen å prøve en semi på glasskjøringen. Det blir den siste. Trange byggeplasser krever bil og henger. Kjøleaggregatet som skulle åpne for flere typer gods på dette settet har bare vært i bruk noen få ganger, så det blir nok ikke investert i flere slike heller i overskuelig fremtid.

Hvem skal ha hva med seg videre når helgen er slutt? Alle bilene har med seg glass fra sine respektive lastesteder og fordeler det videre til kollegene i Nordfjordeid. Jarle Naustdal (fra venstre), Stig Ove Standal, Torgrim Larsen og Nico Nieland har vært med på dette før.

kjøpt av Pilkington. - Jeg begynte med en bil og hadde i tillegg en varebil som gikk for Pakketrans lokalt i Florø. Kjennskapen til glasstransport førte til at NorCargo tegnet kontrakt med meg for at jeg skulle ta meg av oppdragene de den gang hadde for Pilkington. Det varte et års tid, så ville Pilkington ha meg til å kjøre direkte for dem fra Florø. Den gang dreide oppdragene seg stort sett om frakt mellom glassfabrikkene i Florø og Skodje til vindusfabrikker og glassmestere rundt på Vestlandet. I årene som fulgte ble fabrikkene nedlagt, først Skodje og Florø året etter, og jeg trodde vel da at jeg ble uten jobb, men Pilkington ønsket å ha meg med videre og så ble produksjonen flyttet til Bergen og Orkanger. Etter hvert har hele SørNorge blitt vårt område, forteller Torgrim. I dag håndterer han mesteparten av glasskjøringen fra fabrikkene til Pilkington. Hver dag laster en til to biler i Bergen og det samme skjer i Oslo eller Elverum. - Det går biler i rute rundt Sørlandskysten hver uke begge veier, samt til Nord-Trøndelag både fra Oslo og langs kysten mellom Bergen og Trondheim. Hver fredag ender de opp i Nordfjordeid, hvor vi fordeler gods videre. Tre av bilene er stasjonert i Florø og to her på Nordfjordeid. Det har fungert veldig greit, egentlig. I tillegg har vi en bil i Oslo som går på montering av glassfasader med kran og sugekopp. Denne går også en tur til Trondheim hver uke med henger. Torgrim syns seks biler er mer enn nok. Han har aldri hatt ønske om å bli stor og kunne gjerne klart seg med tre. – Jeg har prøvd å ekspandere så sakte som mulig. Samtidig hadde vi ikke klart å bygge terminalen her om vi ikke hadde hatt seks biler i drift, mener han.

Transportbehovet til Pilkington har styrt utviklingen frem til nå. Tillit Du skal vite hva du holder på med når godset består av skjørt glass. Håndtering og kjørestil spiller helt klart en rolle for å få det frem i den stand kunden ønsker. Ofte står de klar med mange folk og innleide kranbiler på et nybygg for å montere det som står bak på bilen. Mange av leveringene går direkte til byggeplasser. - Nervene er nok på høykant de første gangene du skal laste dette godset. Det skal ikke mye til for å ødelegge noe. Tar du et hjørne under lossing så er løpet kjørt. En glassrute er ikke litt knust, smiler Torgrim. Hvem som skal erstatte skader blir han som regel enig med oppdragsgiver om. Feil emballering eller et skjevt stativ kan fort føre til at glasset ikke tåler bevegelsene under transport på dårlig vestlandsvei. Slikt kan ikke transportøren ta ansvar for. - Det går på gjensidig tillit, mener Torgrim. Forholdet til kunder og oppdragsgivere gjennom de 18 årene han har drevet, er bygget på nettopp det. Tilliten til sjåførene er også stor. De kjører på timebetaling og gjør ifølge sjefen en fantastisk innsats med lite skader på gods og utstyr. Torgrim kjører fortsatt så mye han klarer selv, men en del kontorarbeid må han ta innimellom. Sortering av papirer og priser på de forskjellige oppdragene er det bare han som forstår seg på. Det er som oftest flere momenter enn den avtalte fastprisen å ta hensyn til i denne type kjøring. Dyre verkstedsbesøk Transportøren fra Florø har som filosofi å bruke bilene mest mulig før de byttes inn, noe man kan se på de to eldste i bilparken.

Bruktbilene fra T Larsen Transport går som regel på eksport når de skiftes ut. Det er ikke mange her til lands som ser etter bruktbil som kanskje har bikket en million kilometer Den eldste bilen som er i drift i dag har gått 1,2 millioner kilometer. - Jeg har ikke noen tro på å bytte inn en bil som har gått 500  000 kilometer. Det viktigste for meg er å bruke bilene og jeg trenger ikke det hotteste på markedet for å gjøre jobben. Den eldste av bilene har hatt tre driftstans etter veien siden den var ny i 2007, mens en annen hadde fem i løpet av første året. Så jeg vet ikke om nytt alltid er best, soer Torgrim. Det er avgjørende er at sjåførene trives og de får være med å bestemme merke og oppbygging når det kommer til nybilkjøp. - Til nå har vi handlet Volvo og Scania, noe som handler om service og verkstedstilgjengelighet. Vi er veldig fornøyd med oppfølging fra begge, men de er dyre. Jeg er sikker på at om de hadde fått opp utnyttelsesgraden på verkstedene sine, så hadde vi som kunder fått et rimeligere verkstedsopphold og kanskje brukt dem enda mer. Slik det er nå kan vi kjøpe spesialverktøy og overhale akslinger på en henger selv og likevel spare penger på det. Det er et tankekors, mener Torgrim. Han har valgt serviceavtale på sin nyeste Scania, men er slett ikke overbevist om at det lønner seg i lengden. Alle bilene har årsavtale. Påbyggene leveres av Ekeri og Limetec. Han begrunner valget med tilliten som han har opparbeidet til disse to, samt at han mener skapveggene tåler belastningene med lasting fra en side bedre enn konkurrentene. 40 år og ettertenksom Torgrim bruker mye av fritiden

sin til å følge opp kunder og legge til rette for dem på best mulig måte. Han er smertelig klar over at han gjør seg selv en bjørnetjeneste og at denne tiden kunne vært brukt annerledes, et dilemma han deler med alt for mange andre i vår bransje. - Man må være idealistisk og ha det i seg for å kunne drive i denne bransjen, tror han. Samtidig er suget etter å skape noe eget en stor drivkraft. I så måte har han lykkes bra. Hjemme i Florø mente sønnen at han burde være med på intervjuet for at TransportMagasinet skulle få møte neste generasjon, men Torgrim er ikke overbevist om at Håkon blir neste generasjon i familien Larsens transporteventyr. - Han skal ikke gå i samme fella som meg. Tiden går så fort i denne bransjen. Plutselig er du 40. Da gjør du deg noen tanker om alt du har utsatt i livet og skal ta igjen senere. Jeg har alltid drømt om seilbåt og å roe litt ned, og nå er jeg 40. Hvor mye senere skal det gjøres, liksom. Når skal man følge opp ungene? Snart har de bart og briller og har flyttet ut, smiler Torgrim. Utsiktene for norsk transportbransje syns han heller ikke ser så lyse ut, med presset fra utlandet som vi ikke tar oss bryet med å kontrollere engang. - For første gang fikk jeg 5000 kroner i bot i fjor etter en bedriftskontroll. Bare småplukk, men likevel 5000 i bot. Hvem har lyst til å begynne i et slikt yrke? Vi prøver så godt vi kan, men av og til må man strekke seg litt ekstra og det blir vi straffet for. Med vår infrastruktur må ingen komme å fortelle meg at regelverket for kjøre- og hviletid er til sjåførenes beste, avslutter Torgrim Larsen.

TransportMagasinet 7.11

5


Børge og sugekoppen

Dette glasset ble sugd opp til ære for TM, men det er stort sett langt større glass som blir løftet slik.

Utenfor Pilkington på Grorud møter vi Børge Westring som kjører glass i Oslo-området. Fredrik Saugstad

S

elv om Børge i utgangspunktet utdanna seg som bil-elektrikter begynte han hos Finn Hansen, det som senere skulle bli Pilkington. Han var lager- og transportansvarlig en periode, men gikk lei og ville ut på veien. Pilkington holdt egen bil på den tiden og han var sjåfør på den til de bestemte seg for å ikke eie egne biler. Han ser tilbake på starten i 1983 og minnes opplæringen som bestod i at sjefen tegnet og forklarte på et ark hvordan det hele fungerte, så var det ut å kjøre. - Gjør det beste ut av det, var beskjeden, smiler Børge. Uknuselig Det gikk tydeligvis bra og han har aldri knust et glass på innløft. Om Børge selv også er uknuselig vet vi ikke, men han fører bilen og krana med stø hånd da han viser TM hvordan det hele fungerer. Bilen han kjører hos T Larsen Transport, er en Scania 144G 460 med 44-tonnmeters Palfinger, et effektivt verktøy som får jobben gjort.

Uka starter klokka fem mandags morgen, da settes kursen mot Trøndelag for levering til glassmestere der. Han henter også mye stort og tungt glass på fabrikken i Orkanger som han kjører ut i området. Så tar han med tomgods og emballasje på returen og er tilbake i Oslo tirsdagskveld eller onsdags formiddag. Resten av uka er det mest utkjøringer i nærdistriktet og han hjelper ofte glassmestere med leveringer. Dagene kan begynne rolig og da venter han med å kjøre til morgenrushet har gitt seg. Er det helt stille, har han telefonvakt. Mest tidkrevende er småleveringer rundt omkring, noe han har blitt godt vant til. - Gjengangere på slike jobber er ”kanke du bare vente litt?” eller ”kommer du nå?” og her om dagen leverte jeg til en dame som ikke viste hvor hun bodde, forteller han og flirer.

Oslo City Han forteller om monteringsjobben på Oslo City på slutten av 80-tallet. Vakumløfteren de brukte på den tiden måtte ha strøm tilkoblet og opp til flere ganger ble det smådramatisk fordi noen arbeidere ”bare skulle låne litt strøm” fra akkurat det uttaket. Det hører med til historien at dette var før batteridrillens tid, så det forklar hvorfor dette problemet stadig dukket opp. - Jeg hørte plutselig at aggregatet stoppet mens glasset hang høyt over hodene våre, det var bare å løpe som bare det for å sette i kontakta igjen, forklarer han. Det gikk heldigvis bra, men etter noen slike hendelser fikk strømuttaket til slutt en egen vakt.

Dagens verktøy har det samme i prinsippet, men et nytt verktøy har erstattet tre forskjellige gamle. De fire koppene har to kretser slik at om to kopper glipper skal de to andre fortsatt holde. Det har batteridrift og lades opp etter bruk. Det er et velfungerende prinsipp og Børge har ennå ikke klart å tømme batteriet for strøm i løpet av en vakt. - Så lenge glasset er rent, lekker ikke sugekoppene og da bruker den heller ikke noe strøm, forklarer han. På alle de årene han har holdt på, har han aldri mistet et glass ved montering. Det er verre med fjerning av gammelt og eventuelt skadet glass, hvor glasset ikke er helt rent og en sprekk kan spre seg under løftingen.

Løfteverktøyet har et enkelt og velfungerende prinsipp. Glasset kan enkelt roteres når det blir løftet opp.

6

TransportMagasinet 7.11


Torgrim Larsen