Page 1

V O LT

MAGASIN

M A G A Z I N E PA P E R

GOSHA RUBCHINSKIY

OPETH

LOOKBOOK AW16

F I L I P PA K

I S S U E

STR EET FA SH ION

FILA

#8 2 0 1 6


T H E B R I D G E S ER I E S Waris Ahluwalia

“STEP OUT OF THE SHADOW OF FEAR AND IN TO THE LIGHT OF LOVE.”


“THEN I WOKE TO DISCOVER I’M NOT WHO I THINK I AM.” @JLINDEBERGOFFICIAL | JLINDEBERG.COM


on the same page


diesel.com


INNHOLD

38

54

10 U N G E F E R R A R I 13 S T I LG U I D E 14 G O S H A R U B C H I N S K I Y 16 S U R V I VO R S 21 STR EE T FA S H I O N

60

2 5 FIL A 27 F O R E V E R YO U N G 37 STI LG U I D E 3 8 LO O K B O O K AW 2016

4 6 ADNYM 4 9 S T I LG U I D E L I F E S T Y L E 5 0 OPETH 5 4 T H E S E G LO R Y DAY S 6 0 F I L I P PA K

LEDER

Endelig er vi tilbake med et nytt nummer! Dette har du ventet lenge på. Som en fin merverdi til et innholdsrikt magasin, vil jeg fortelle at vi i oktober, nærmere bestemt den tjuende, innvier ni ferske butikker over nesten hele det fantastiske nabolandet vårt i øst, Finland. Landet som er synonymt med frasen: «De tusen sjøers land» får nå snart hele ni Volt-butikker. Det føles fantastisk godt, og vi lengter etter å kunne ønske alle landets innbyggere velkommen til våre fantastiske medarbeidere i butikkene.

men nå og i fremtiden er det ytterst viktig at vi har omtanke og solidaritet med medmenneskene våre på denne jord. Redd Barna ble også for en tid tilbake siden samarbeidspartneren vår for akkurat dette – så vi har laget en totebag sammen der hele overskuddet går direkte til denne viktige organisasjonen. Den finnes i alle butikkene våre til en pris av 49 kroner. Hvordan vil vår norske mannlige «kamerat» at vi kler oss i høst? Svaret finner du i dette nummeret av magasinet i en Street Fashion-reportasje fra Oslo, signert av radarparet Hamre og Tronsmed. Nå ble du selvsagt veldig nysgjerrig på trendene i det kjære landet vårt. Så sett deg ned, brygg en kopp kaffe og bla om. Du vil finne så mye mer interessant på denne lesestunden.

Om du er en stor fan av merverdi, så bør du registrere deg i kundeklubben vår, #STAYVOLT. Send bare «Volt» til 2012. Er du innlogget på Facebook nå, trenger du bare å søke oss opp, lese litt om det og registrere deg der. Du kan også gjøre dette enkelt på voltfashion.com. Når du har blitt medlem, får du selvsagt 20 % rabatt på hele sortimentet.

Vi sees til våren – min personlige favorittsesong.

I magasinet kan du nå lese en litt tyngre, men likevel veldig viktig, reportasje om organisasjonen Redd Barna og flyktningekatastrofene som påvirker alle livene våre på én eller annen måte. Store deler av det er vanskelig å ta inn over seg,

REDAKSJONEN

Toni Collin toni.collin@volt.no

D I G I TA LT

SKRIBENTER

A N SVA R L I G U TG I V E R

Nina Kveen Lillebo, Anders Lundqvist, David Larsson, David Johansson, Terje Thorsen och Thomas Hamre.

TRYKKERI

SJEFREDAKTØR

Patrick Ekblom patrick.ekblom@volt.no

LIK OSS

Facebook: Volt Norway. Instagram: @voltnorway

MittMedia Print AB, Sundsvall www.mittmediaprint.se COVER:

KO N TA K T

ART DIRECTOR

Monika Tronsmed monika.tronsmed@volt.no

Les mer om oss og magasinet digitalt på: www.voltfashion.com

Volt Fashion AS Nesøyveien 4, 1376 Billingstad

Modell: Dane Carlsen Foto: Jesper & Mathias Photography

Volt M agasin er ikke ansvarlig for innsendt materiale som ikke er bestilt, og vi forbehold er oss retten til å redigere. Vi er ikke ansvarlige for eventuelle tr ykkfeil i ar tikler eller annonser. Gjengivelse er forbudt uten tillatelse. D u må g jerne sitere, men oppgi alltid kild en. Volt M agasins redaksjonelle tekster og bild er lagres digitalt. Eksterne skribenter og fotografer må opplyse om eventuelle forbehold mot digital lagring samt publisering. I prinsippet publiseres ikke materiale med slike forbehold. Utbetalt godtg jørelse inklud erer Volt Magasins rett til å publisere digitalt.

8 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


shop at samsoe.com


– Nå føler jeg at jeg har fått en

plass i norsk musikk som ingen har tatt før, som ingen har gjort til sin og det er en plass ingen klarer dytte meg vekk fra.

10 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


R&B-artisten Unge Ferrari lager gjerne et soundtrack som dagens unge kan vokse opp til. Så langt omfatter det blant annet hyllest til fest og guttegjengen og den ømme og vidunderlig underlige kjærligheten. TE KST EL EN K R I ST V I K FOTO M I C H A EL R AY A N G EL ES

UNGE FERRARI Han har visst det hele livet. Det var helt opplagt for Unge Ferrari at musikk skulle være en del av livet hans, helt fra barnsbein av på hjemstedet Hamar. Ikke at akkurat det er så spesielt. Det er en visshet 24-åringen deler med en stor andel av sine kreative kolleger, som ofte virker å være født med musikk i blodet. Men Unge Ferrari, hvis ekte navn er Stig J. Haugen, er unik på veldig mange andre måter. Han lager norsk R&B, har klart å gjøre ord som ”lianer” til dagligdags slangord og går gjerne i snekkerbukse og farger håret rosa. Unge Ferrari synger på en slepende, oppriktig og direkte måte om alt fra kompisgjengen til kjærlighet og damer. Selv beskriver han musikken som en blanding av R&B, rap og pop, og gir mye plass til vokal. Både fans og anmelderne lovpriser ham, og har lagt sin elsk på låter som ”Hvis du vil”, ”Lianer” og ”Vanilje”. Om dagen er han aktuell med et pågående samarbeid med Tomine Harket, hvis stemme du også hørte på hit-låta ”Hvis du vil”. De slipper stykkvis flere låter sammen utover høsten som resulterer i EP-en ”Hva er vi nå // H.E.V.N”. De har allerede lansert den såre ”Nostalgi 3millioner” og myke ”iblindeserenbedre”. – Da jeg var ung ble ”Sommerflørt” med Philip og Sandra på radioen. Det var det nærmeste vi kom norsk R&B. Vi skulle hatt hundre ganger mer enn bare den låta. R&B er en av de beste musikksjangrene i mine øyne, og om jeg kan være med på å lage et soundtrack til kidsa som vokser opp nå er det helt utrolig kult. Hvorfor lager du norsk R&B? – Jeg begynte med engelsk, men når det ikke er morsmålet blir det en større distanse i uttrykket. Du tar på deg en slags maske. Jeg studerte musikk i Trondheim, og noen foreslo at jeg skulle prøve norsk og se hva som skjedde. Så viser det seg at man kan få til mer på norsk enn engelsk, selv om man ser for seg det motsatte. Folk er like mottakelige for vibbene musikken gir, som at de absolutt må forstå hvert eneste ord. Jeg tror ikke jeg hadde vært like stor nå, om jeg hadde gått for engelsk. Hvordan er det når publikum synger med? – Det er jævlig gøy, og grunnen til at jeg gjør dette. Jeg får påvirke en kultur og tiden vi lever i med det jeg gjør, og at folk faktisk gidder betale for å komme på konsert er over all forventning. Men, jeg hadde faktisk spilt gratis resten av livet så lenge folk møtte opp. På instagram ser jeg stadig folk som legger ut bilder med teksten ”meg og mine boys”, hentet fra låta ”Lianer”. – Ja, det ble en greie. Lianer er både inkluderende og

ekskluderende, og det er sikkert derfor den har gjort det bra. Jeg tror effekten av å skape et univers i en låt er undervurdert. Ordet lianer er en metafor. Vennene mine og jeg har en tendens til å være litt ”mye” når vi er ute. Vi gjør litt ut av oss, snur stedet opp ned. Jeg hadde en kompis som hang i taket en gang, for eksempel. Du merker fort at vi er der, tidvis på godt og vondt. Er alt du skriver selvopplevd? – Låtene mine baserer seg på tidligere opplevelser, og jeg er ganske direkte. Jeg prøver behandle låtene som mer enn en låt, som et soundtrack eller en film, og jeg tror jeg har en nerve i stemmen min som formidler budskapet bra. Det nytter ikke å synge en kjærlighetssang og høres ut som du synger fra et ark. Det gikk så bra med ”Hvis du vil” at det føltes nesten som at folk hadde ventet på noe sånt her i Norge. Nå føler jeg at jeg har fått en plass i norsk musikk som ingen har tatt før, som ingen har gjort til sin og det er en plass ingen klarer dytte meg vekk fra. Hva er din oppfatning av musikkbransjen om dagen? – Musikken befinner seg på et fint sted om dagen, for alle kan lage det. Klart det kommer mye dritt også, men det er uansett masse folk uten grenser som sitter hjemme og lager musikk. Ingen forteller dem hva de skal lage, og så legger de det ut på nettet. Du hører at de har hatt det gøy. Det er inspirerende at det ikke er noen regler lenger. Lager du bra musikk kan du komme langt bare ved å slippe én låt på nettet.

Norsk musikk er i vinden, både her hjemme og i utlandet nå. – Da er det også naturlig at kvaliteten varierer. Noen lager musikk bare for moro skyld, som likevel havner på toppen av VG-lista. Det gjør de jo i stor grad fordi plateselskapene spytter penger i det. Jeg mener at plateselskapene også har et ansvar for å løfte kvaliteten på alt vi lytter til og låtene som får “automatisk” respons på grunn av stort maskineri bak. Men jeg skjønner at kids og andre syns det er morsomt, for beaten og teksten gjør det enkelt å synge med. Det er vår generasjons danseband. Jeg tror at alle sjangre kan bli like spennende hvis de får samme plattform, og der har vi en vei å gå. Hva drømmer du om? – Jeg vil slippe å ha bekymringer. Jeg vil ikke bli styrtrik, men få såpass med penger at jeg kan sette alle regningene på autotrekk. Ha en hverdag der jeg blir kvitt de momentene som kunne gått til å lage musikk i stedet. Det hadde vært kult å sprenge landegrensene enda mer. At ikke bare Danmark og Sverige får opp øynene for musikken min,

11 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016

men Island og Finland også gjør det. Det begynner skje ting i Sverige, og jeg har fått booking-selskap der. Det er sykt kult, for det virker som svensker har hørt om meg og begynt å plukke opp musikken. Hvorfor kaller du deg ”Unge Ferrari”? – Jeg liker å skille meg ut, og går gjerne med litt rare klær. Hvis folk ler gir jeg faen, for jeg skapte i alle fall en reaksjon. Jeg håpet det med navnet også, og liker at det stiller nettopp det spørsmålet – hvorfor Unge Ferrari? Det er en liten finger mot janteloven – er musikken bra nok har heller ikke navnet noe å si. Ja, det er en anelse humor i navnet? – Sto du på Parkteatret og så på en plakat for konserten til Stig rusler du bare videre, med navnet Unge Ferrari stopper du opp. Jeg føler meg mer hjemme som Unge Ferrari enn Stig. Det er enklere for folk å sluke låter som er litt på kanten av Unge Ferrari. Det blir vanskeligere med Stig. Det hender jeg ikke blir tatt helt seriøst, men det er noe jeg får sloss litt med. Heller det enn at de ikke bryr seg i det hele tatt. Du har en særegen stil – hvor stor rolle spiller mote for deg? – Klær er veldig viktig. Jeg stapper rommet mitt fullt av klær, og samler på det jeg syns er fett. Et førsteinntrykk er ofte det eneste noen får av deg, og for meg er det da viktig å fremstå slik jeg ønsker. Det er musikk, klær og sko jeg brenner for. Hvor viktig er image? – Det er viktig, og jeg tror stil kan bidra til suksess. Jeg vil gjerne uttrykke at jeg gjør noe kreativt, at jeg er fri og vet hva jeg driver med. Er du god til å kle deg, blir du mer enn en artist. Hvordan er fyren Stig kontra artisten Unge Ferrari? – Jeg er i grunn meg selv som både Stig og Ferrari, for jeg vil ikke spille teater. Som Unge Ferrari kan jeg kle på meg spesielle ting eller si spesielle ting uten å stusse særlig mye over det. Jeg er nok mer fri som Unge Ferrari. Låtene dine indikerer at du tenker og reflekterer en del. Enig? – Jo, jeg er filosofisk, og elsker å tenke over hvor vi kommer fra. Da jeg var mindre gikk jeg ofte ut i hagen i Hamar, la meg i gresset og tittet opp på himmelen. Vi er ikke senter av universet, men bare en liten bit av det, og ved en tilfeldighet er vi her på denne jorda. Jeg tror det er greit å tenke på iblant, at hver og en av oss er av betydning, men også veldig små. Vi er bare sandkorn.


G EN S ER FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 6 9 9

S KJ O RT E FR A E TO N, K R 1 29 9

S KJ O RT E FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 8 9 9

– The sky grew darker, painted blue on blue, one stroke at time, into deeper and deeper shades of night. Har uki Murakami - From the book D anc e D anc e D anc e

B U KS E FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 1 19 9

AV T H O M A S H A M R E

B U KS E FR A F I LI PPA K , K R 14 0 0

JA K K E FR A J. LI N D E B E R G, K R 1 20 0

B L A Z ER FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 24 9 9

JA K K E FR A J. LI N D E B E R G, K R 28 0 0

FR A K K FR A TH E S E G LO RY DAYS E, K R 29 9 9

C A P S FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 29 9

FR A K K FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 29 9 9

13 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


– Den unge Moskvasønnens brutale antimote fungerer dessuten som et kritisk blikk på dagens Russland.

Gosha Rubchinskiy

GOSHA RUBCHINSKIY Gosha Rubchinskiy er et renessansemenneske. Kunstner, moteskaper, regissør. En dekonstruerende antimotekraft som heies ivrig frem av hippe ungdommer. Volt Magasin ser nærmere på mannen bak 1984 t-shirten. TE KST DAV I D L A R S S O N

«If you want a picture of the future, imagine a boot stamping on a human face - forever». Sitatet, i sin blendende, dystopiske håpløshet fra George Orwells klassiske og utslitte fremtidsroman,1984, er på mange måter banalt. Nå risikerer deres ydmyke artikkelforfatter å miste publikummet sitt gjennom sin retoriske fomling og sette en stopper for videre lesing. Men bær over med meg nå da.

han sier at «hele den post-Sovjetiske bevegelsen bestående av mennesker som endelig var frie og klare til å skape kunst tiltalte meg, og jeg tenkte: Dette er mannen jeg har lett etter». Med andre ord kan man ha et dårligere utgangspunkt for å eksperimentere med østblokkosende taxisjåførestetikk mens man stadig blir heiet frem av den hippeste falangen av bloggosfæren. Det er faktisk så bra at Gosha Rubchinskiy ofte refereres til som det «russiske Supreme» – hvilket sier sitt om hypens verdighet.

1984 er ikke bare George Orwell. Det er heller ikke Reagan eller frisyrer som foreldrene dine helst vil glemme. 1984 er i år 2016 ett av de absolutt mest trendsensitive t-skjortetrykkene du kan gå kledt i. Spesielt om det ser ut som om det er skrevet i en skrifttype fra dafont.com ved hjelp av søkerordet «cyrillic inspired». Da er det nemlig signert Gosha.

Den unge Moskvasønnens brutale antimote fungerer dessuten som et kritisk blikk på dagens Russland og er sprengfull av referanser til bolsjevikisk subkultur og ironisk jernteppenostalgi.

Gosha Rubchinskiy, post-normcore-motens hvite ridder, er en moteskaper, regissør og rastløs kunstnersjel som har steget opp som en lysende stjerne bak hammeren og sigden i motekretsenes metaforiske Sovjetflagg. Eller «motescenens mest agendasettende polyhistor», som magasinet Dazed & Confused så elokvent kalte ham.

Og Orwell, da. Det hippe t-skjortetrykket kommer selvfølgelig fra boken, er tatt ut av sin sammenheng og er egnet til å opprøre mange tastaturkrigere og troll i kommentarfeltet («hva vet de UNGE i dag om NOE SOM HELST»). Men som en stil i Rubchinskiys uttrykk blir det raskt noe annet. En kapsel, et tidsdokument, en kunstners samfunnskritikk. «It’s really about Moscow. Moscow now», skal Rubchinskiy selv har sagt. Og med ett blir artikkelens innledende sitat ikke like fremmedgjørende. Å som ung i dag kjenne at det støvelsparket i ansiktet av en fremtid som Orwell sa ville bli til virkelighet plutselig er isende begripelig. Men ikke uten å demonstrere til kunst av Gosha Rubchinskiy.

Født i Moskva og alumni fra hovedstadens tekniske universitet. I 2008 lanserte han merket ГОШ А РУ БЧИНСКИЙ . Rubchinskiy fikk raskt oppmerksomhet, og uvanlig nok fikk han også hjelp i form av markedsføring og salgsstøtte av de ledende japanske avantgardistene Comme des Garçons. CDGs Adrian Joffe siteres i et intervju i The Business of Fashion hvor

14 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


etonshirts.com

When trying something new, scepticism is never suitable. AW 16. EXPLORE IN ST YLE.

SWEDISH PREMIUM SHIRTS. FOR EVERY TASTE. 15 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


Barn som leker i sentrum av byen Kitchanga, Masisi territoriet i provinsen Norra Kivu. Foto Alessandro Pavone/ Save the Children

16 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


S U RV I V O R S Verden er urolig, trenger alle heltene den har. Som en del av Redd Barna´s beredskapstropp de siste 17 årene har Vidar Strøm reist til kriser verden rundt. Nå skal han gi meg et innblikk i en verden jeg som jeg er skjermet fra. Han skal fortelle meg om en verden i krig, og den skjøreste parten i krigen; barna. TE KST N I N A K V EEN L I L L EB O

Det er sommerferie, sol ute. Fra gata hører jeg barn som leker. De har okkupert naboens hage og forsvarer den med sverd og pistoler, det er krig. Så dramatisk og høylytt at jeg nesten ikke hører Vidar på telefonen fra Bergen. Vidar er utdannet barnevernspedagog med master i barnevern fra Det psykologiske fakultet i Bergen. Kriser i verden har ført han til Kosovo, Angola, Afghanistan, Pakistan, Egypt og Sri Lanka, for å nevne noen. Jobben hans er å gjøre en utrygg situasjon for barn og familier så trygg som mulig. Han har jobbet med barnesoldater, barn og unge på flukt og i flyktningeleir, samt tracing; når barn og foreldre på flukt kommer bort fra hverandre og prøver å finne hverandre igjen. - Vi er der i en begrenset tid, vi gjør oppdrag som går fra 3mnd til et halvt år, og da er det viktig at vi organiserer og strukturerer tungt. Vi trener opp lokale sosialarbeidere og organisasjoner, slik at de kan overta når vi drar. Det handler om å gjøre hjelpen bærekraftig. I flyktningleirene handler det om å kartlegge og finne kompetanse, hvem kan hva. - Vi må finne ut hvem som er de mest sårbare i leiren og finne de som for eksempel er lærere og førskolelærere. Så lager vi aktiviteter som gjør at når ungene går til sengs den kvelden, så vet de at i morgen skal jeg på skolen, eller i morgen skal jeg i barnehagen. Det er viktig at ting blir normalisert i en unormal setting. Traumatiserte barn reagerer forskjellig. Noen gråter mye, noen blir aggressive, og noen trekker seg helt tilbake. Vidar forteller at de har treningsprogram for foreldre og lærere, slik at de forstår barnas reaksjoner og bruker tid på å gi barna den omsorgen de trenger. - Det er viktig at foreldre deltar i forhold til ungene sine, men også at de har oppgaver med det som går på praktiske ting. Det er viktig at man ikke opplever seg selv som passiv. Alle trenger struktur, og det er viktig at hodet har noe å jobbe med. Studier og erfaring viser at de som kommer seg best og raskest fra traumatiske opplevelser er de som ikke blir behandlet som offer, men som en aktør med erfaring og ressurser. Han snakker om terrorangrep, skoleskytinger og Utøya. - Det er selvsagt individuelle forskjeller, noen tåler ikke ting som andre tåler og det må det tas høyde for. Men du får ikke brukt deg selv til å hjelpe deg selv, om du ikke er deltaker. Sånn tenker vi i vårt arbeid, det er mye hjelp i selvhjelp. Så hovedfokuset vårt er på å utløse de menneskelige ressursene folk har boende i seg selv, samt mobilisere nærmiljøet de er i. For folk er utrolig ressurssterke. Å få være barn igjen Jeg hadde en trygg oppvekst. Barndom for meg er saft-is, barkebåt og oppdagelsesferd på den lilla sykkelen min med glitter i. Dermed også noen skrubbsår på knærne, i verste fall. Så jeg kan ikke forstå livet til en barnesoldat.

At samtidig som jeg lærte meg å sykle, så lærte et annet barn å drepe mennesker. - Det er en lang prosess å hjelpe en barnesoldat tilbake til en vanlig barndom. Når vi jobber med løslatelse av barnesoldater, så lager vi et program hvor barna blir avvæpnet og demobilisert fra hæren med ære formelt, sånn at det ikke står på papirene at de har rømt eller forsvunnet. Så må de rehabiliteres og reintegreres tilbake til landsbyen de kommer fra. Vidar forteller at de oppretter et senter hvor de går igjennom hva hvert enkelt barn har opplevd, hva de trenger støtte til og hvor de er fra. De søker opp foreldrene, og vurderer om barnet kan reise hjem igjen. Det trengs et stort apparat og krever mye av de lokale for å få det til. Han forteller at arbeidet ofte gjøres i samarbeid med Unicef.

– De rømmer fra noe, mye heller enn de rømmer til noe. - Vi kartlegger landsbyene de skal tilbake til, er det skoletilbud? På senteret kommer foreldrene på besøk, og vi forbereder barnet på å komme hjem. Barnet har da gått glipp av skolegang, og har opplevelser som ingen av de andre barna har hatt. Så vi trener foreldrene i forhold til at de forstår hva barna har vært igjennom, og hvilken støtte de har behov for videre. Så forbereder vi landsbyen. Når alle er klare så får de reise hjem. Det er mange ulike grunner til at barn blir rekruttert til et liv som barnesoldat. Mange måter de blir rekruttert på. - Noen ganger skjer det med godkjennelsen fra foreldrene. I mange av landene er det ekstrem fattigdom. Så foreldrene tenker at ungene vil få en bedre fremtid der; få måltider, klær og kanskje litt utdannelse. Men barna blir ofte kidnappet og tvangsrekruttert med vold. Felles for barnesoldatene er at de hverken får skolegang eller helsehjelp. De blir utnyttet og ofte utsatt for voldelige, seksuelle og følelsesmessige overgrep. Og barna har ofte hatt forskjellige roller - Det er ikke bare de som deltar i væpnede konflikter, men også de som indirekte deltar; noen lager mat, noen er spioner. Eller som med jenter, jenter blir tatt inn som sexslaver. Så det er viktig at vi får gjort en skikkelig kartlegging på hva de har vært igjennom, og hva som er viktig å bygge opp rundt de. Og ikke minst, bygge opp de selv. Jeg spør om barn som har blitt “gitt bort” av foreldrene virkelig får komme hjem igjen. Han er kjapp i replikken. - Du må bruke tid på foreldrene. Bruke andre metoder.

17 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016

Fattigdom kan du gjøre noe med. Microkreditt for eksempel; hvor en fisker får et lån til en moped sånn at han får kjørt fisken til markedet. Det er mange sånne tiltak vi ser. Vi starter med å bekjempe den fattigdommen som er, eller var, utgangspunktet. Men dette er et langt lerret å bleke. Hvis du visste Han forteller en historie fra da han jobbet i Afghanistan. Vestlige medier skrev mye om Afghanske foreldre som solgte ungene sine og giftet de vekk helt ned i 11 års alderen. FN ville vite hva som foregikk, så Vidar og en kollega ble bedt om å ta en titt. De hadde med seg en afghansk lege og en mulla, og tok for seg to landsbyer. De hadde møter med landsbyenes eldste stammeleder, deretter kvinnene og barna. Historiene de fikk høre var vonde. - Det nytter ikke å komme inn å slå folk i hodet med barnekonvensjonen og si” hør her dette kan dere ikke gjøre”. Vi må møtes i dialog. En dame fortalte at hun hadde hatt fem barn, men at tre av dem døde av sult i spedbarnsalder. Hun sa “nå har jeg en jente på 12 og vet at hvis jeg arrangerer et ekteskap for henne så vil hun overleve, jeg vet at den familien har mat”. Han blir stille en stund. - Det er ingen unnskyldning men det er en forklaring på hvorfor sånne ting skjer. Foreldre er fryktelig glad i ungene sine og vil at de skal overleve. Dét er den ene tingen som går igjen i alle de forskjellige kulturelle settingene jeg har jobbet i. Men på grunn av sosioøkonomiske ting så ser de ikke de beste løsningene for dem. For de eksistensielle tingene er så sterke. Samtalene gjorde at Vidar og hans kollega kunne hjelpe. De dro inn Worlds Foodprogram, som lærte bort hvordan landsbyene kunne dyrke annerledes. De snakket om hva det gjør med unger å ikke få leve en barndom. Om hva det gjør med kroppen til ei unge jente å være seksuelt aktiv fra 11-12 års alderen. Etter at de hadde jobbet med landsbyene i en måned fattet landsbyene en jirga avgjørelse, som er et “rettsvedtak” i muslimske kulturer. De bestemte at i deres landsbyer skulle ingen jenter kunne gifte seg før de ble 18 år. - Dialog er en effektiv metode. Du kan si at hovedverktøyet vi jobber etter i Redd Barna eller Save the Children International, er barnekonvensjonen. Det er utgangspunktet for alt vi gjør. Så har vi ulik fagmetodikk som vi bruker i forhold til de behovene vi måtte møte. Jeg spør han om alle barna kan reddes. - Jeg tenker jo sånn at de fleste på et eller annet vis kan lære seg å leve både med seg selv og andre. Det å utsette unger for å måtte delta i væpnede konflikter, gir en del opplevelser, for voksne også, men spesielt unger som er i en utviklingsfase. Det er viktig at FN og media har et sterkt fokus på det. Vi har alle et ansvar for barna og den verden som de vokser opp i.


Vidar antar at det er rundt 350.000 barnesoldater i dag. - Det har bare økt de siste tre årene i takt med IS, Al Quaida og Boko Haram. Vi vet at de bevisst rekrutterer barn, for barn er lettere å forme. På en måte blir det en voldsommere form for krigføring, en såkalt asymmetrisk krigføring, når man bruker selvmordsbombere. Tenk om de barna også kunne få en barndom med saft-is, barkebåt og lilla sykkel med glitter i. - De trener unger ned i 10 års alderen til å ta liv. De ungene har blitt utsatt for en utrolig manipulering. Så jeg har tro på at noen må få en del spesialtilbud etterpå, og det er en lang vei å gå. Men vi hadde ikke holdt på med dette her hvis vi ikke hadde tro på at det kommer til å gå bra.

“ Europa har sviktet så enormt

Han har opplevd å bli bombet og skutt på, men sier at jobben likevel er avhengighetsskapende. Han ler og forteller at sekken nesten løper ut av skapet når han er hjemme. Stemmen blir alvorlig. - Det er det at du har en mulighet til å bruke kunnskapen din til å være med på å gjøre livet bedre for noen. Det er tilfredsstillende, en mening med livet. Hva jeg ville gjort for å bli som deg Det handler mye om at vi må sette oss inn i hvordan andre har det, sier Vidar. - Se på enslige mindreårige asylsøkere som kommer fra Afghanistan og ikke får opphold i Norge, fordi myndighetene mener det er trygt å sende dem tilbake. Jeg har fremdeles god kontakt med teamet mitt i Afghanistan, og de opplever at situasjonen nå er verre nå enn i 2001. Barna som blir sendt tilbake kan fort havne i stor fare, for det er ikke trygt å sende barn til Afghanistan. Ved å sende dem tilbake utsetter vi dem for å måtte bli en del av det de rømte i fra, bare for å overleve. Det er som Gro Harlem Brundtland sa i sin tid, “alt henger sammen med alt”.

Han forteller at de fleste enslige kommer fra Afghanistan, Syria, Eritrea og Somalia. Land som er preget av konflikt og en vanskelig oppvekst. - Alt her i verden handler om trygghet. Det jeg sitter igjen med etter å ha gjennomført en studie om enslige mindreårige på flukt, er at de rømmer fra noe, mye heller enn de rømmer til noe. Man legger ikke ut på den turen over Egeerhavet med fare for liv og helse hvis det ikke er viktig. Barna som reiser alene har ingen beskyttelsesperson. Ingen foreldre som kan løfte de opp og blåse på der det gjør vondt. Ingen dagmamma. De er overlatt til seg selv i en stor verden som de ikke kjenner. I et minefelt av mennesker som vil utnytte dem. - Samtidig er jeg enig med regjeringen, at vi også må hjelpe folk der de er. Og der trengs det enormt mye ressurser. Når du ser på hvor mange Pakistan har tatt imot, Iran har tatt imot, Hellas har tatt imot, Tyrkia, Libanon, Jordan har tatt imot. Det når noen grenser der og. Men folk flykter ikke hvis det ikke er noe å flykte fra. Så vi må klare å skape og legge til rette for at det blir mindre krig og uro i verden. På bunnen av havet et sted Han snakker om familier på flukt. Om foreldres kjærlighet til sitt barn. Flukten over havet er livsfarlig. Vi ser de på nyhetene. Båtene som aldri kommer frem. De som ligger på havbunnen noen måneder før de blir hevet. Båter med store lasterom, fullastet med døde menneskekropper. Familier. De vet at faren er der når de legger ut. At de kanskje allerede fra start, er flytende kister uten navn. Men det er farligere hjemme. - Man gjør alt for de man elsker. Jeg hadde vært villige til å gjøre ganske mye hvis jeg visste at det ville redde ungene mine. Igjen, man må sette seg inn i hvordan folk har det.

Han snakker om hvor fattig Norge var i overgangen fra 1800 til 1900 tallet. Han forteller om sine egne slektninger. De fleste vokste opp på gårdsbruk hvor man ikke kunne fø mer enn to barn. Fikk man flere måtte man flytte til USA. - Og der ble man tatt imot med åpne armer ikke sant. Så vi er et land, der vi har vært økonomiske flyktninger selv. Og prøvd å skaffe oss et bedre liv. Har vi glemt det? - En plass må jo grensene gå, det skjønner jo jeg og. Men det er noe med at vi har svikta så enormt. Europa har svikta så enormt. For vi har ikke kommet til en enighet på hvordan vi tar imot folk på flukt på en anstendig og verdig måte. Istedenfor å samordne og fordele har vi en slags konkurranse om hvem som har den strengeste asylpolitikken. Vi hører retorikken “de og oss” og “de truer velferden vår og ungene våre”. Det skaper ingen god grobunn for eventuell integrering. Og vi snakker om barn. Barn som er ute alene mens politikerne klovner foran kamera. - Vi må ikke glemme at de flykter fra noe. Da er det avgjørende at vi tar imot dem på en anstendig måte.

18 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6

De fleste barn vil jo være i aktivitet, de vil gjøre noe med situasjonen sin hvis de får muligheten. Å stue dem sammen på et høyfjellshotell der det hverken er skole eller noe som helst hjelper ikke. Mange som kommer sliter også med store krigstraumer. Barna utenfor har tatt lunsjpause fra krigen. Sverd og pistoler er nå bare en haug med pinner. Partene er forsonet over hver sin is og freden senker seg i nabolaget. - I jobben min møter jeg mange mennesker i krise, og jeg får oppleve hvor ressurssterke de er. Det imponerer meg. Se på de enslige mindreårige, tenk deg den fluktruta de har tatt. De kommer fra vanskelige strøk i Afghanistan, de har aldri sett havet. Og for mange tusen flyktninger er det der flukten ender, på bunnen av havet et sted. Verden er urolig. Trenger alle heltene den har. - De klatrer opp fjell, de drar over havet i gummibåt selv om de ikke kan svømme. De kjemper med alt de har. Forskere i England bruker ordet “survivors” om disse barna, ikke offer. Disse barna er overlevere.


Flyktninger ankommer i gummibåt til den greske øya Lesbos, mai 2016. Foto Pedro Armestre/Save the children

Ibrahim er en 16 år gammel gutt fra Irak som har flyktet alene. Han sitter nå fast i flyktningleiren i Idomene, hvor han nå får assistanse av Redd Barnas partner Arsis. Foto Gabriele Francois Casini/Save The Children

19 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


STREET FA S H I O N OSLO I DE KULTURELLE PIONERENE EDVARD MUNCH OG HENRIK IBSENS HJ E M BY, OS LO, E NTR ET VI GATE N E FO R Å TA TE M PE R ATU R E N PÅ H OVE DSTA D E N S M A N N LI G E STR E E TST Y LE . O R DS PR Å K E T “ DET FINN ES IKKE NOE SOM HETE R DÅRLIG VÆ R - BAR E DÅRLIGE KL Æ R ” R INGTE HØY T I ØR E N E VÅR E M E NS R EGN ET HØLJET N E D. VI KO N K LU D E RTE KJA PT M E D AT D E T FA K TI S K VA R N O E SO M H E T DÅ R LI G VÆ R , M E N HVO R DÅ R LI G E VA R KL Æ R N E?

AV T H O M A S H A M R E & M O N I K A T R O N S M ED

21 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


K R I STO F E R K I I L H A LVO R S E N | 17 Å R | M O D EL L

J O N A H A N D R É S M OT Z F E LDT | 20 Å R | JOBBER PÅ BENSINSTASJON

1. Instagram. 2. Ullgenser og frakk. 3. Bukse fra Hyke, pologenser fra Zara, solbriller fra Moscot, vintagefrakk, ryggsekk fra The North Face og sko fra Nike.

1. Postpunk musikk. 2. Skjerf fra Gosha Rubchinskiy og lang ullfrakk. 3. Skjerf fra Gosha, jakke fra Pleasures, bukse fra Dickies, genser fra Weekday, sneakers - Adidas Stan Smith og smykke fra mormor.

K R I STO F E R

JONAH

1. FR A H V EM ELLER HVA H ENT ER D U I N S PI R A S J O N?

2. H VA ER D E T V I K TI GST E N Ø K K ELPL AG G E T FO R D EG H ØST/ V I NT ER 2016?

3. H VA H A R D U PÅ D EG I DAG?

SA N GA D

M AG N US

SA N GA D | 3 8 Å R | R E V I S O R

M AG N US PE R S SO N

1. Sosiale medier og min nåværende sinsstemning. 2. Kort ulljakke. 3. Adidas NMD sneakers, genser fra Off-White, Bukser fra Comme des Garcons og veske fra Chanel.

1. Reiser og sosiale medier. 2. Coach jakke. 3. Lanvin sneakers, Lanvin totebag, t-skjorte fra Wang t-shirts, Coach jakke fra Cubus, solbriller fra Yves Saint Laurent og vintage Rolex-klokke.

22 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6

| 29 Å R | D ES I G N ER


R I K A R D A LEX A N D E R S SO N | 3 2 Å R | KO N S U L EN T

STE VE N PI MJA N G M O LDS K R E D | 3 0 Å R | FR I S Ø R O G M A K E U P A RT I ST

1. Filmer, se på folk på gatene og sosiale medier. 2. Svart regnjakke. 3. Stan Smith sneakers, Weekday jeans, skjorta fra Weekday, genser fra ASOS, veske fra ASOS og Daniel Wellington-klokke.

1. En blanding av historiske epoker i kombinasjon med dagens mote og g jennom arbeid og reiser. 2. Ullfrakk. 3. Vintagevest fra Berlin, lue fra H&M, sko fra Zara, vintageslips fra London, solbriller fra Kaibosh og bikerjakke fra H&M.

RIKARD

STE VE N

1. FR A H V EM ELLER HVA H ENT ER D U I N S PI R A S J O N?

2. H VA ER D E T V I K TI GST E N Ø K K ELPL AG G E T FO R D EG H ØST/ V I NT ER 2016?

3. H VA H A R D U PÅ D EG I DAG?

M A R I US

KJ E TI L

M A R I US H OV D E G U LB R A N DS E N | 18 Å R | ST U D EN T

KJ E TI L H OV D E G U LB R A N DS E N | 16 Å R | ST U D EN T

1. NBA og rap artister. 2. Yeezy (Kanye West Adidas) sneakers. 3. Nike Jordans sneakers, Burberry-jeans, Helmut Lang –genser og hatt fra Vans.

1. Musikk - rap/hiphop. 2. Bomberjakke. 3. Rick Owens sneakers, jeans fra T by Alexander Wang, t—skjorte fra H&M og caps fra Nike.

23 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


FROM NORDIC LANDSCAPES SINCE 2004 www.sandqvist.net


Vi har blitt ungdommer igjen. Fila er tilbake. Endelig! Volt Magasin gjør et dypdykk i varemerkets eklektiske rykter, hva som skjedde i Stockholm i 2014 og koblingene til Björn Borg. TE KST DAV I D L A R S S O N FOTO FI L A

FA L L I N L OV E AG A I N , F I L A ? Det er vanskelig å si når det egentlig skjedde. Var det sommeren 2014, kanskje? Vi hadde så vidt begynt å spøke om normcore, og Lorentz hadde sluppet sitt absurd hyllede album, Kärlekslåtar, da nattklubben Trädgården i Stockholm opplevde et motemessig paradigmeskifte. Eller i hvert fall en liten renessanse. Fra å være behagelig «sort og seriøs» begynte plutselig kidsa å stavre rundt i birkenstock-sandaler, bøyde kapser, treningsdrakter, gymposer og løpesko. I en 90-tallsrøyk så tykk, potent og sterk at få hadde blitt overrasket av å se en personsøker i stedet for en smarttelefon, dukket de gamle ringrevene blant varemerkene frem og tok på ny sin plass på de motebevisstes trone.

– De åpnet sin første butikk nord i Italia i 1911 med den hensikt å forsyne innbyggerne i byen Biella med det aller beste av landets tekstiler, prima tessile.

Fila var ett av disse merkene som fikk oss til å tenke tilbake på ungdommen med nostalgi, til nittitall og til millenniumskiftet. Vi ble kollektivt ny-forelskede i våre gamle favoritter. Faktum er at artikkelforfatteren trodde den grammynominerte hipsterfavoritten The Dreams låt, Fall In Love Again, forkortet til «F.I.L.A.», var en direkte referanse til det som for meg var merkets tidligere ukjente akronym. Det var den ikke. Navnet kommer fra grunnleggerne og brødrene Fila. Spørsmålet om jeg dummet meg helt ut eller om det i det minste er en hentydning til det aktuelle varemerket får Urban Dictionary og Rap Genius si mer om. Tilbake til brødrene Fila.

25 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016

De åpnet sin første butikk nord i Italia i 1911 for å forsyne innbyggerne i byen Biella med det aller beste av landets tekstiler, prima tessile. De fire Fila-brødrene lyktes unektelig, og midt under den pågående krigen i 1942 ble selskapet slått sammen med Fratelli Fila. 70-tallet ble en milepel for selskapet da de besluttet å ta for seg tennis. Å ja, lesere som passer perfekt inn i den lille sirkelen i midten av et Venn-diagram over «moteinteresserte» og «tennisinteresserte» vet sikkert at Björn Borg var en av de mest fremstående tennisspillerne som valgte å vise seg i Fila på centercourten. På de ikoniske bildene når Borg løfter Wimbledon-pokalen årene 19761980 ses han ofte ikledt en treningsjakke fra FILAs «The White Line» («Den hvite linjen», «Den hvite sporten», ja, du skjønner …). Björn Borg gir imidlertid ingen bemerkelsesverdige utslag på trendskalaen i dag. Den tidligere nevnte rapperen Lorentz kan med en viss troverdighet bli sett på som en førstesidegutt for Fila i dag, i det minste om man kjørte en spørreundersøkelse i Stockholm. Men Fila trasker videre i den godt opptråkkede løypa av nostalgi. Med kolleksjoner i samarbeid med blant annet Urban Outfitters befester italienerne sin posisjon som essensielt og «ah, må ha!»-fremkallende, spesielt når det gjelder deres mer ikoniske plagg, som treningsjakke og pikéskjorte. I 2014 ble moteverdenen og Fila forelsket på ny, og de fortsetter marsjen fremover i jevn fart.


F OTO G R A F

Fotografen Dan Young, Window Rock, Arizona 1984. Foto: Jørn Bordewich

FOR E V E R YOUNG TE KST T ERJ E T H O R S EN FOTO DA N YO U N G

Dan Young kom til Norge og Oslo fra Arizona for et halvt århundre siden. Med seg hadde han et kamera, et åpent og empatisk sinn og et gudegitt blikk.

SE. Bildene hans vitner om en særdeles våken og alert fotograf som både går rett på sak, rydder seg vei inn til kjernen i en situasjon, men som også på mesterlig vis forteller historier med sine bilder.

Dan Young ble født i Fort Defiance i Arizona og vokste opp i flere forskjellige indianerreservat. En outsider blant amerikas outsidere som aldri følte seg helt hjemme. I ung alder begynte han å fotografere og oppdaget at han kunne gi utrykk for sine følelser gjennom kameraet.

Det er et svært landskap Dan Young kartlegger gjennom sine bilder. Et landskap som løfter seg opp over våre liv og feirer det vanlige, det som omgir oss. Gjennom lys og skygger, gråtoner og farger oppstår en hverdagens mangfoldige mytologi, finstemt og lokkende. Den amerikanske fotografen Garry Winogrand sa at han fotograferte for å se hvordan verden ser ut fotografert. I Dan Youngs bilder aner jeg en fotograf som responderte på sitt eget liv. En fotograf som vidåpen og sympatisk observerer verden og omformer inntrykkene, SIN forståelse av verden, til en tolkning som angår oss alle. Og det til tross for at det endelige bildet kanskje får en helt annen betydning enn hendelsen det fremstiller hadde der og da.

Etter å ha tjenestegjort i den amerikanske marinen begynte Dan Young å studere fotografi ved Art Center School of Design i Los Angeles. Der ble han kjent med den norske fotografen og filmskaperen Arild (Kristo) Kristoffersen. Kristo inviterte Dan med seg til Norge hvor han ville starte et bildebyrå. Young trengte ikke lange betenkningstiden før han meldte «Yeah, Norway sounds cool» og pakket kamera og en real ladning Tri-X-film.

Forfatter Terje Thorsen (f. 1965) er en norsk forfatter som har utgitt flere diktsamlinger etter sin debut med «Dikt fra ei nonne» i 2009.

Young skildrer ikke spektakulære hendelser, bildene hans viser oss livet slik det leves over alt rundt oss er fullt av humor, drama og overraskelser. Gjennom sine fotografier viser Dan Young oss det vi har sett før, det som omgir oss i hverdagen, på en slik måte at vi tror vi ser det for første gang.

«En historie er like god som en annen» sier en av karakterene i den amerikanske forfatteren Sam Shepards skuespill «Seduced». «Alt avhenger av måten du forteller den på».

Alt er vann om du ser lenge nok går ei linje i et dikt av den amerikanske poeten Robert Creeley. Alt blir TIL om du ser lenge nok på Dan Youngs bilder. Dan Young snapper øyeblikk ut av evighetens kjever og gir oss sjansen til å

Dan Young har gått ut av tiden slik vi måler den, men bildene hans lever. De er tidløse. Forever Young.

www.danyoung.no

26 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


Dan Young “Hastiin Yellowhair” Arizona 1974


F OTO G R A F

Dan Young “Nannestad” Norge 1963


F OTO G R A F

Dan Young “Astrid Lindgren” Sverige 1979


F OTO G R A F

Dan Young “East” Arizona 1999


F OTO G R A F

Dan Young “West” Arizona 1999


F OTO G R A F

Dan Young “Norwegians” Holmenkollen, Oslo 1964


F OTO G R A F

Dan Young “Smoking Man” Oslo 1963


F OTO G R A F

Dan Young “Wedding” Paris 1992


leather | bags | belts | bracelets

saddler.com | @saddlercom | #sdlr


S N E A K ER S FR A A D I DA S, K R 8 9 9

G EN S ER FR A SA M SØ E SA M SØ E, K R 59 9

S N E A K ER S FR A A D I DA S, K R 1 29 9

– With clothes, I like mixing what different designers do until it becomes a personal expression of how I’m feeling that day. A$AP Rock y

T-S H I RT FR A A D I DA S, K R 3 4 9

AV T H O M A S H A M R E

G EN S ER FR A A D I DA S, K R 6 4 9

JA K K E FR A A D I DA S, K R 1 19 9

S KJ ER F FR A SA M SØ E SA M SØ E, K R 6 9 9

G EN S ER FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 8 9 9

G EN S ER FR A D I E S E L , K R 8 9 9

S KO FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 9 9 9

FR A K K FR A TH E S E G LO RY DAYS, K R 24 9 9

37 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


VOLT LOOKBOOK AUTUMN/ WINTER 2016 FOTO J ES PER & M AT H I A S PH OTO G R A PH Y

M A K E U P M AJA S Ö D ER LU N D

ST Y LI N G T H O M A S H A M R E


Skjerf fra Wood Wood, kr 1050 Blazer fra Filippa K, kr 3000 Bukser fra Filippa K, kr1400 Strikket t-shirt fra These Glory Days, kr 799


Genser fra ADNYM, kr 1200 | Skjorte fra ADNYM, kr 1600 | Bukse fra ADNYM, kr 1500 | Sneakers fra Adidas kr 1499 | Ryggsekk fra Stutterheim, kr 2499

Cardigan fra These Glory Days, kr 899 | Skjorte fra These Glory Days, kr 899 | Bukser fra These Glory Days, kr 1199 | Sko fra These Glory Days, kr 999

Skjerf fra L’Homme Rouge, kr 1200 | Bukse fra L’Homme Rouge, kr 1500 | Skjorte fra L’Homme Rouge, kr 1700 | Sko fra Samsøe Samsøe, kr 1699

Lue fra Wood Wood, kr 650 | Skjorte fra Wood Wood, kr 1200 | Collegegenser fra Wood Wood, kr 1300 Bomberjakke fra Wood Wood, kr 2400 | Chinos fra Wood Wood, kr 1300 | Sneakers fra Adidas, kr 1099


Genser fra Diesel, kr 899 Bomber jakke fra Diesel, kr 1899 Jeans fra Tiger Jeans, kr 1199


Lue fra Adidas, kr 249 Reversible jakke fra Adidas, kr 899 Sneakers fra Adidas, kr 1499 Skjorte fra Filippa K, kr 1000 Bukse fra Filippa K, kr 1500


Caps fra These Glory Days, kr 299 | Skjorte fra These Glory Days, kr 699 | Genser fra These Glory Days, kr 599 | Jakke fra These Glory Days, kr 1199 | Chinos fra These Glory Days, kr 799 | Sneakers fra Adidas, kr 899

Jakke fra Adidas, kr 1599 | Skjorte fra Filippa K, kr 1000 | Bukse fra Filippa K, kr 1500

Lue fra Adidas, kr 249 | Reversible jakke fra Adidas, kr 899 | Sneakers fra Adidas, kr 1499 | Skjorte fra Filippa K, kr 1000 | Bukse fra Filippa K, kr 1500

Collegegenser fra Wood Wood, kr 1200 | Jakke fra J.Lindeberg, kr 3499 | Bukse fra J.Lindeberg, kr 1199 | Lue fra These Glory Days, kr 199


Jakke fra These Glory Days, kr 1999 | Pologenser fra Filippa K, kr 1300 | Bukse fra These Glory Days, kr 1199 | Sko fra These Glory Days, kr 899 | Ryggsekk fra Filippa K, kr 2600

Frakk fra These Glory Days, kr 2499 | Cardigan fra These Glory Days, kr 899 | Pologenser fra These Glory Days, kr 499

Frakk fra These Glory Days, kr 2999 | Polotgenser fra These Glory days, kr 799 | Blazer fra These Glory days, kr 2499 | Bukse fra These Glory Days, kr 1199 | Loafers fra These Glory days, kr 1299

Lue fra These Glory Days, kr 199 | Jakke fra These Glory Days, kr 2499 | Skjorte fra These Glory Days, kr 699 | Bukse fra These Glory Days, kr 999 | Sneakers fra These Glory Days, kr 999


Frakk fra These Glory Days, kr 2999 Strikket genser fra These Glory Days, kr 699 Skjorte fra These Glory Days, kr 899 Slips fra These Glory Days, kr 299 Bukse fra These Glory Days, kr 1199 Sko fra These Glory Days, kr 999


46 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


Comin’ out swingin’! Tettsittende integritet og brennende overbevisning, samt med en dæsj av midtøsten-flare, så er ADNYM et av moteSveriges kuleste merker akkurat nå. Og dette er bare starten… TE KST DAV I D L A R S S O N FOTO A D N Y M

ADNYM Under borgerkrigen i Libanon ble Beirut delt i to av de stridende partene, i et West og et East Beirut. Mellom disse to leirene oppsto det en gråsone, et såkalt ingenmannsland, hardt angrepet og ødelagt langs grenseskillet. Så gikk årene og en klorofyllpåvirket skog, en grønn linje, blomstret frem som en midtdeler mellom den muslimske fraksjonen i vestre Beirut og den kristen-kontrollerte østre halvdelen. – Dystopisk, men vakkert på sin måte, beskriver Johni Tadi, creative i ADNYM. Han fortsetter. – Langs “The Green Line” levde individer med sterk integritet som ikke ville ta parti, tvert i mot trodde de på sin egen frie vilje. Disse menneskene ble sett på som anonyme og identitetsløse i en krig som krevde at man tok stilling. – Dette har vært vår inspirasjon: den sterke integriteten å tro på sin egen sak og miljøet hvor den ble skapt, i en dystopi. Anonyme i dystopi. Anonym dystopi. ADNYM.

– Som regel ser man mot USA, Japan eller rett og slett resten av Skandinavia for inspirasjon. Vi har gått sørover, mot midtøsten og den rike kulturen, kontrastene og mangfoldet vi ser der. Og nettopp Beirut som har en helt unik identitet influert av både Europa og Midtøsten. Det gir jeansen et spenn, en blanding av skandinavisk minimalisme og detaljrikhet, men infusert til bristepunktet av kontraster og libanesiske influenser i silhuettet. ADNYM er derfor kanskje ikke dine foreldres jeansmerke, men hvilket jeansmerke har noensinne rettet seg mot forrige generasjon? Nei, ADNYM drives av fundamental overbevisning. De er hengivne til sin sak. De tør å holde

47 MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016

– Denim er et demokratisk plagg. Å stadig våge å fornye, forbedre og bryte ut av mønster er grunnen til at vi i dag startet vårt eget varemerke med fokus på jeans. Det er et materiale med en rik historie og tydelige preferanser, hvor vi har en visjon om å løfte oppfatningen av hvordan denim kan se ut eller bæres, stadig utfordre standarden samt skape et progressivt varemerke utenfor den stereotype oppfatningen av hva et jeansmerke er.

– Vi har gått sørover, mot midtøsten og dens rike kultur, kontraster og mangfold

På Katarina Bangata i Stockholm sitter Johni Tadi, sammen med sine deleiere Frippe Persson og Stefan Söderberg, i ADNYM; et helt ferskt nytt jeansvaremerke. ADNYM er ikke helt som alle andre. Til tross for at de involverte har bakgrunn fra giganter som Acne, Hope, Wrangler og Levi’s, er Johnis og hans ADNYM:s tanker inspirert av noe annet.

VOLT

på sin linje, de tør å være annerledes i en verden som alt for ofte blir reisesyk av sin ekstreme forandringsakselerasjon.

ADNYM blir altså en litt vanskelig ny brikke å plassere i det skandinaviske designpuslespillet og når det slitte spørsmålet om nordisk design kommer opp bryter han ut i latter. – Svensk mote har jo en tendens til å være sånn at den passer for alle. Pent kledt uten å stikke deg ut. Virker som jante tar over. Æsj! Han ler igjen og fortsetter:

– Vi tør i stedet å holde det enkelt, funksjonelt og relevant for det moderne individet. Vi lager enkle og bra jeans. Svensk mote er internasjonalt anerkjent, mye takket være dyktige entreprenører som har gått i bresjen og etablert seg. Når det er nevnt så har alle sin egen måte. Vi klarer å finne vår med kunnskap om hva andre har gjort bra, men uten å miste integritet eller interesse. Med det menes ikke at den statiske, men viktige, koeffisienten av denim som et “tidløst plagg” er gått tapt i jakten på fornyelse. Tadi kommer tilbake til den grønne linjen og oppdelingen av Beirut. – Det ble skapt noe midt i konflikten. Vi ser att vi beveger oss med letthet mellom artistiske og enkle, kvalitative plagg. Spenningen og kontrasten mellom dem er det som får deg til å bli nysgjerrig på hva vi leverer neste gang! – En del av målsettingen er å, uansett hva vi gjør, levere noe som skaper oppmerksomhet, som vekker din interesse og hvis du forstår hva vi vil formidle, får deg til å føle deg utvalgt. Det er ikke alle som vil fatte det, og det er helt ok.


LYS FR A D I PT YQ U E , K R 6 5 0

EL SY K K EL FR A B O U G H, K R 3 0 0 0 0

K L ES K R O K FR A H AY, K R 70 0

– An artist is somebody who produces things that people don’t need to have. Andy Warhol

AV T H O M A S H A M R E

S U ED E H A N D S Å PE FR A BY R E D O, K R 4 5 0

B E A R B R I C K DA F T PU N K 4 0 0 % AV M E D I CO M TOY, K R 15 0 0

B O K AV R I C H A R D N E UTR A , K R 7 5 0

Ø R E T EL F O N ER FR A U R BA N E A R S, K R 9 9 9

STO L PA I M I O WO O D EN AV A LVA R A A LTO, K R 3 6 .0 0 0

K LO K K E AV M A I SO N M A R TI N M A R G I E L A , K R 2 10 0

M I LT Z EN B R I L L ER FR A M OSCOT, K R 26 9 5

B O K H Y L L E FR A B R U N O M AT TH SO N, K R 4 6 0 0

49 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


OPETH Det finnes band som slår gjennom over natten. Og så finnes det band som bare bygger og bygger, langsiktig, for til slutt å ende opp med et trofast publikum og internasjonal anerkjennelse uten å ha hatt en eneste hitlåt. TE KST A N D ER S LU N D QV I ST

Svenske Opeth tilhører den sistnevnte kategorien. De nevnes med respekt av kolleger, spiller for fulle hus og de siste skivene deres har gått direkte inn på topp 20 på Billboard-listen i USA. Opeth er ett av få svenske band som ble formål for et stort intervju i amerikanske Rolling Stone om sitt kommende album før avisene i hjemlandet engang hadde rukket å reagere. I høst feiret Opeth 25 år som band, og i slutten av september kommer det tolvte albumet deres, Sorceress. Det er det tredje albumet som det tidligere dødsmetallbandet har spilt inn uten growl-vokal. Etter å ha arbeidet med høyt tempo i suitelignende komposisjoner har bandet nå funnet en naturlig balanse mellom det tunge, det akustiske og det atmosfæriske. Her finnes til og med litt jazzinnflytelse. Det skremmer alltid noen. Bandet har alltid vært preget av originalitet. Hvor mange band med røtter i dødsmetall kjenner du til som har laget en originaltro coverversjon av Hansson de Wolfe Uniteds finstemte Var kommer barnen in? Eller vurderer å lage en coverversjon av Björn J:son Lindhs Brusa högre lilla å?

tyngde. Jeg tror vi har noen låter som vil gjøre seg ekstra bra live, sier gitaristen Fredrik «Kulle» Åkesson. Han er svært spent på å spille og mener at de 100 konsertene bandet gjorde i forbindelse med sitt nye album, Pale Communion, var for få. – Etter den forrige platen gjorde vi 250 spillejobber, men det er vanskelig å holde på slik i lengden, da flere i bandet har familie, erkjenner han. Enda en gang har de spilt inn i studioet Rockfield, der band som Queen, Rush, Hawkwind og Budgie har spilt inn. Rockfield ligger på landsbygden i Wales. – Der er en flott atmosfære. Man spiser, sover og jobber. Det finnes masser av sauer, og man kan våkne av at en hest ser gjennom soveromsvinduet, ler Åkesson. Man føler også historien i veggene. Det passer bra, da vi hører mest på eldre musikk. At de er 60- og 70-tallsnerder kan man merke på låttitler som Strange Brew (lånt fra Cream), Seventh Sojourn (en albumtittel med The Moody Blues, selv om låten er inspirert av gruppen Family) og Chrysalis, som er navnet på et legendarisk plateselskap. – Der får man dessuten inn både Jethro Tull og Michael Schenker, sier Åkerfeldt fornøyd.

– For meg er det ‘rock ‘til you drop’ som gjelder i dette bandet.

Mikael Åkerfeldt, som skriver alt materialet, spiller gitar og står bak den trygge og beha gelige sa ngstemmen, er Opet hs ubestridte leder. Han bruker å presentere hele albumet, inkludert ferdig sangrekkefølge, til resten av bandet før de får sette sitt eget preg på det.

Åkerfeldt stikker ikke under en stol at han bestemmer og har vetorett, men tror samtidig at han er en god bandleder. – Jeg er god på å motivere de andre og fortelle hvor viktige de er for bandet. Og når vi drar ut på turné, forsvinner lederrollen. Da er jeg én i bandet. Jeg er ikke født leder, men de vil ut og rocke! Hva skjedde med growl-innslagene? – Selv om jeg likte skivene med skrikesang, så hører jeg ikke på slik musikk lenger. I det tiende albumet, Heritage, brukte vi growl, men det var da. Den musikken vi lager i dag ligger nærmere det jeg hører på. Mikael sier at han fortsatt elsker det gale, men at fokuset nå ligger mer på å skrive gode låter. – Å gjøre det enkle interessant er vanskeligere enn man skulle tro. Han bruker til og med uttrykket «kjøtt og poteter», men alle utenom den mest innbitte Opeth-fansen ville nok ha ledd av beskrivelsen. Det hele er fortsatt både intrikat og variert. – Som gitarist, er jeg glad for vi igjen har mer hardrock og

Opeth har gjennomgått en rekke medlemsutskiftninger, men denne sammensetningen føles uvanlig stabil. – Det er virkelig den beste vi har hatt. Vi er kompiser, også utenfor bandet, og vi går ut sammen og drikker øl, sier Åkerfeldt. – Det er et privilegium å spille i ett og samme band, og at det er Opeth, sier Åkesson. Vi planlegger bare et par år av gangen, men for meg er det «rock ‘til you drop» som gjelder i dette bandet. Jeg spør Åkerfeldt hva slags forhold han har til sin egen sangstemme. – Jeg vil ikke høres ut som meg selv når jeg hører skiven. Jeg vil høre den fra utsiden. Jeg vil ha kontroll og kjenner meg i dag fornøyd som sanger. Jeg har prøvd å komme til en posisjon som gir meg litt bedre teknikk, og jeg har kvittet meg med det som låt som en beskjeden, redd guttestemme. Du har blitt sammenlignet med Greg Lake, men jeg synes også at du synger litt som Jimi Hendrix iblant. – Jeg har faktisk ikke hørt den sammenligningen før. Men det hadde vært enda morsommere om du hadde sagt at jeg spiller gitar som Hendrix, ler Åkerfeldt.

50 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6

– Opeth er ett av få svenske band som ble formål for et stort intervju i amerikanske Rolling Stone om sitt kommende album før avisene i hjemlandet engang hadde rukket å reagere.


51 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


calvinklein.com

I work hard in #mycalvins

James Rodriguez, Footballer

52 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


53 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


THESE G LO RY D AY S I november 2015 åpnet These Glory Days sin første frittstående butikk i Bergen. Butikken er designet av These Glory Days-teamet selv med inspirasjonen fra 60-tallets hotellobby, og materialer som valnøtt og marmor gjør at designen skiller seg ut. Creative Director, Magnus Beckman, ønsker å tilby eksepsjonell service med en personlig touch. Butikken introduserer også i løpet av høsten en ny «made-to-measure»-tjeneste for The Glory Days-dresser – et konsept som er helt unikt og eksklusivt for butikken i Bergen.

TE KST DAV I D J O H A N S S O N FOTO Z EN T U VO

I byen finnes det en stor interesse for musikk og mote, som er grunnen til at vi valgte denne byen på Norges vestkyst. Folk i alle aldre strømmer til butikken som tilbyr stilrene, klassiske og tidløse klær i enkle farger. Butikksjefen Simon Gummesson ser på den motebevisste Bergen-mannen som uredd for å utvikle en personlig stil og en som helst unngår trender. – Han har en sterk basisgarderobe med enkle og stilrene klær, men våger å sprite det opp med kontrastklær og tilbehør. Han våger å utfordre komfortsonen sin og retter seg ikke etter hvordan alle andre kler seg, forteller Simon. Han fortsetter: – Vi merker oftere at det ikke holder med et par jeans for at kunden skal bli fornøyd. Folk krever mer av oss som jobber i butikk når det kommer til klær, kvalitet og passform. Hvordan har mottakelsen vært siden åpningen i november? – Helt fantastisk med tanke på at vi ligger i en sidegate langs med Torgallmenningen, så alle har ikke lagt merke til oss enda. Ryktet sprer seg sakte, men sikkert, og vi har allerede fått flere lojale og klesinteresserte kunder. Det er ekstra morsomt at så mange unge har funnet veien hit, sier Simon. Kan du fortelle mer om made-to-measure-konseptet som dere starter med til høsten? – Det er veldig spennende og fremfor alt nytt for Bergen. Nytt i den forstand at du kan få en dress eller blazer tilpasset eksakt etter kroppen din. Her slipper man dyre skreddertillegg og får umiddelbart en perfekt passform. Vi vil innledningsvis også lage dresser, blazere og frakker, sier Simon. Magnus Beckman forteller: – Det vil være tre ulike prisnivåer som baseres på hvilken type kvalitet du velger, på den måten kan du få en perfekt passform med en gang, sier han og fortsetter: – Alle dresser vil være i halv kanvas med enten ikke-konstruert, lett konstruert eller vår vanlige tynne, men litt mer formelle, konstruksjon. Magnus Beckman poengterer også at ambisjonen er å skape et spennende samarbeid over grensene, der kundekvelder sammen med frisører, bartendere og andre vil være ett trekkplaster. – Du finner alt du trenger innen klær hos oss. Vi elsker å se hvordan kundene våre kombinerer de tre ulike kolleksjonene våre med hverandre. Man trenger ikke lenger å bare holde seg til én stil, noe som føles befriende. Hvordan ser fremtiden ut? – Vi er aldri helt fornøyde og streber alltid etter å nå nye nivåer når det gjelder design, kvalitet og helhetsinntrykk. Vi er utrolig glade for at vi har så mange kunder som verdsetter det vi gjør og hvor vi er på vei. Det er en spennende reise å være med på sammen.

54 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


– These Glory Days butikken i Bergen.

E TO N - S S 16

55 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


L´HOMME RO U G E I et beundringsverdig grenseland mellom kunst og mote svever L’Homme Rouge, et varemerke som helt siden starten med jakten på det ideelle hodeplagget har blitt et av Skandinavias mer interessante motehus. Volt Magasin dissekerer hva det egentlig innebærer å være «Det Røde Mennesket». TE KST DAV I D L A R S S O N

Når historien skal skrives, er det lett som skribent å lete desperat etter en eller annen Franz Ferdinand-aktig dominobrikke som kan brukes som utgangspunkt. En tilfeldighet, kanskje overdreven eller rent banal, som utløser en rekke hendelser som elegant kan spores tilbake til denne ene opprinnelige faktoren. Av og til finner man den ikke. Ofte er det en skuffelse. Men i tilfellet L’Homme Rouge finnes det i hvert fall noe. En lue.

røde er for oss et symbol på hjertet. Vi gjorde noe vi selv brant for, og det var kjernen i begynnelsen. Navnet følger formålet, forklarer John-Ruben. L’Homme Rouge ble født som en motreaksjon på motens stadige bruk-og-kast-mentalitet – en innstilling som stemmer godt med ovennevnte mission statement. – Å kunne skape med god samvittighet er sentralt for oss. Klesbransjen er i seg selv ikke spesielt bærekraftig, men vi vil bidra til at mennesker kjøper klær som er produserte under gode forhold og at kvaliteten er såpass høy at plaggene vil vare en god stund.

– Luen er fortsatt symbolsk sett utgangspunktet, bemerker John-Ruben Holtback, en av grunnleggerne av L’Homme Rouge, som er vant til å fortelle om hvordan han sammen med sin bror og to venner lette etter den ideelle luen og bestemte seg for å ta saken i egne hender.

L’Homme Rouge har i løpet av årene også vist en svakhet for abstrakte trykk, ikke sjeldent med et naturmaleri som utgangspunkt. Trykkene har alltid vært en del av vårt kunstneriske DNA, ifølge JohnRuben, og det syntes blant annet i det begrensede samarbeidet med NK i 2015, hvor 100 spesielt utvalgte skjorter og t-skjorter med håndmalte trykk inspirert av de svenske fjellene skapte buzz i pressen. Ikke overraskende ble plaggene solgt ut i både Stockholm og Gøteborg fortere enn man rekker å uttale ordet «håndmalt». Et udiskutabelt bevis på varemerkets utrolige økning i popularitet.

– Men det er ikke den vi er kjent for i dag.

– Å kunne skape med god samvittighet er sentralt for oss

Så det som må ha skjedd er at tilfeldighetens virkning ble større enn tilfeldigheten i seg selv, akkurat som skuddene i Sarajevo. I dag er L’Homme Rouge et av Sveriges mest interessante herrevaremerker og har, på bemerkelsesverdig få år, blitt en så dypt elsket favoritt blant den attråverdige gruppen av moteinteresserte som lever og dør i avveiningen mellom nedtonet, nakent, og anvendelig. Og sort. Alltid sort!

Høstens kolleksjon, som bærer tittelen Blind Dimension, viser en naturlig videreutvikling av den estetiske reisen som merket har gjort opp gjennom årene. I denne har L’Homme Rouge, som vil utfordre den litt konservative herremoten ved å bevege seg i grenselandet mellom kunst og mote, valgt å ta for seg temaet blindhet. – I tolkningen vår av temaet har vi delvis lekt med den antatte abstraksjonen som medfølger blindhet, men også tatt hensyn til temaet i form og farge. Fargeskalaen er fra ulike lysrefleksjoner når du lukker øynene, og materialene og silhuettene er myke og lydløse.

Spøk til side, faktum er at det er vanskelig å finne et L’Homme Rougue-plagg som ikke også finnes i sort, navnet til tross. Lesere som fremdeles husker sin skolefransk vet at L’Homme Rouge best oversettes til «Det røde mennesket», noe som snarere bør anses billedlig enn bokstavelig. Det røde mennesket sikter til en sinnstemning; å søke etter, og også å følge, sin lidenskap. Det røde mennesket viser medmenneskelighet. – Det er en oppfordring til å følge sine drømmer og lidenskap, og å stadig søke etter sin indre drivkraft. Det

Venner av den røde symbolikken blir neppe skuffet.

56 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


Norway, Sweden and Finland To be found at your nearest VOLT store. ahlershoes.com


59 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8/2016


Filippa K campaign AW16


F I L I P PA K

Elin Larsson

Filippa K Volt Magasin har truffet Filippa Ks sjef for bærekraft, Elin Larsson, for å prate om hvor bærekraftig bransjen faktisk er og hvordan klærne våre kan bli en del av et kretsløp. TE KST DAV I D L A R S S O N FOTO FI L I PPA K

Motebransjen står overfor en del utfordringer, det er ikke en hemmelighet. Men den mest aktuelle utfordringen akkurat nå vil kanskje overraske deg. De fleste vet det, men fordi det er ubehagelig, velger vi å begrave det dypt i de mer utilgjengelige avkrokene av hjernen vår. Moder Jord står i brann, både metaforisk og bokstavelig. Vi lever helt enkelt på kreditt når det gjelder naturens ressurser. Motebransjen er ikke uten skyld i denne saken. Også den må våkne opp, kjenne duften av Al Gore og se den ubehagelige sannheten i hvitøyet. Noe som også har skjedd i senere tid. Da motebransjen er motebransjen, gjør den derfor også det den alltid har gjort: skaper en trend. Med gode hensikter i dette tilfellet, og det er forklaringen på hvorfor det har blitt skrevet så mange spaltemeter om bærekraft i glansede magasiner de siste årene. Som en ønsket konsekvens, har forbrukernes etterspørsel etter miljøvennlige klær derfor sett en positiv, oppadgående kurve. Filippa K har arbeidet med disse spørsmålene lenge nå. Det svenske motehuset, som knapt trenger noen nærmere presentasjon, lanserte i 2014 blant annet sine første «front runners» – «klær som skyver grensene for hva som er mulig», klær som støttes av forskning og dypdykk i materialteknologi for å sikre bærekraft i alle ledd av livssyklusen. – Lærdommene fra front runners-reisene våre implementerer vi i det ordinære arbeidet vårt. Ordene tilhører Elin Larsson, sustainability director (nærmeste oversettelse er «bærekraftsjef») hos Filippa K. Hun var den syvende personen i selskapet og har dermed jobbet hos Filippa K i over 20 år på det hun beskriver som «i prinsippet alle avdelinger». Rollen som bærekraftsjef har hun hatt siden 2011, og den

innebærer at hun har ansvar for å lage og implementere bærekraftstrategier i Filippa Ks virksomhet. – Men det er viktig å poengtere at det ikke bare er jeg som jobber med bærekraft. Alle hos Filippa K er engasjerte i bærekraftspørsmål ut ifra egne forutsetninger og respektive yrkesrolle. Vi prøver å lage mote der bærekraft er guiden til vekst og å gjøre forretninger som tar hensyn til planetens begrensninger.

På det tekstiltekniske og håndverksmessige planet har hun også en tydelig fremtidsrettet idé for å sikre et lukket kretsløp. – Vi vil tilby klær som har en positiv innvirkning på miljøet og mennesker, som f.eks. klimapositive klær eller tøy som renser vann, og selv om det høres veldig futuristisk ut, så er det ikke så langt unna, forklarer Elin. – 3D-sk rivere og å vaske og farge k lær med karbondioksid i stedet for vann vil også revolusjonere bransjen vår fremover.

– 3D-skrivere og å vaske og farge klær med karbondioksid i stedet for vann vil revolusjonere bransjen vår fremover.

Målet er at hele kolleksjonen skal bestå av de tidligere nevnte front runnerne innen 2030. Det innebærer at Filippa K skal jobbe med bærekraftige materialer som er produserte under full gjennomsiktighet i leverandørkjeden, ikke bare for å ressurseffektivisere, men også for å verne om gode arbeidsvilkår. Og selvsagt skal alt være designet for å kunne gjenvinnes på en eller annen måte.

Ifølge Elin kan spørsmålet om bærekraft egentlig kokes ned til to store utfordringer: hvordan vi produserer klær og overforbruket som dominerer i dag. For å motvirke disse to utfordringene lanserer Filippa K to nye konsepter.

Filippa Ks lidenskap for denne saken merkes også eksternt. I et initiativ for å starte diskusjoner og bidra til en mer bærekraftig bransje har de startet Filippa K Circle, en digital «hub» som ifølge Elin Larsson ble opprettet for å utfordre og hjelpe hverandre som mennesker, men også på bedriftsnivå. – Vi vil være et fremgangsrikt foretak, også i fremtiden, forklarer hun. Det gjelder å omstille til nye forutsetninger og forventninger.

Konsept nummer 1 er sirkulær mote – et slags internt rammeverk for å omstille fra en lineær modell der man tar råvarer ut ene enden som blir til avfall i den andre til et mer sirkulært kretsløp som unngår avfall. Det andre konseptet kaller Elin for «den kurerte garderoben». – Den kurerte garderoben vender seg mer mot kunden. Vi vil hjelpe kundene til en mindre og smartere garderobe, som man pleier og tar hånd om og som kan oppdateres på nye måter. For eksempel gjennom second hand, å leie, låne av venner m.m. Og klærne i en kurert garderobe havner aldri i søppelet.

Finnes det noen andre «helter» innen bærekraft som du vil løfte frem utenom Filippa K? – Mange! Patagonia, Houdini, Stella McCartney, Eileen Fisher, KowTow, Swedish Stock ings, Deadwood, Uniforms for the Dedicated, Mini Rodini … jeg kan nevne i fleng. Det er så morsomt å se den positive utviklingen i bransjen akkurat nå. Det skjer mye, og en omstilling er på vei


F I L I P PA K

Filippa K campaign AW16. Frakken er en front runner fra Filippa K.

Bærekraftsikoner Elon Musk Man kan ikke lese en teknologiblogg eller avis i dag uten å lese om hva Elon Musk holder på med. Foruten tidligere suksesser, som betalingstjenesten PayPal og elbilen Tesla, driver han nå også med solcellepaneler, høyhastighetstog («Tog» må virkelig skrives i anførselstegn. Dersom du lurer på hvorfor, kan du google «Hyperloop» ...) og romreiser. Musk er, kanskje sammen med Steve Jobs, vår tids største superstjerne innen entreprenørskap. En av årsakene bak stjernestatusen er hans forståelse for og fokus på bærekraft. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor elbilen Tesla er en liten revolusjon miljømessig. Det flotteste er kanskje Musks totale mangel på hemmelighetsmakeri. Han har tilbudt andre produsenter å benytte seg av Teslas teknologi i håp om å få opp farten i omstillingsprosessen til mer bærekraftige transportløsninger. Ikke nok med det, Musk er også svært involvert i koloniseringen av Mars, solcellepaneler og andre typer bærekraftige transportløsninger (du har vel googlet Hyperloop nå?), noe som gjør han til en viktig stemme innen bærekraftspørsmål.

Céline Cousteau Som barnebarnet til den legendariske oseanografen JacquesYves Cousteau, kan man forvente en viss interesse for livet i havet. Men Céline har gått langt over forventingene og blitt en sterk kraft innen bærekraft- og miljøspørsmål med ikke mindre enn 18 ulike dokumentarer på CV-en sin. Foruten å produsere dokumentarer som oppfordrer til humanitære og miljømessige endringer, står hun også bak The Céline Cousteau Film Fellowship, som utdanner og utvikler neste generasjons historiefortellere og aktivister. Céline Cousteau er en ukjent helt som arbeider utrettelig for å skape bevissthet hos beslutningstakere.

Leonardo DiCaprio Ja, vi vet at Leonardo DiCaprio kan se noe malplassert ut i denne sammenhengen. Skuespilleren som ble alle jenters drømmeprins etter Titanic og som nå endelig fikk sin etterlengtede Oscar-statuett for hovedrollen i bjørnebryterdramet The Revenant, nevnes vanligvis i artikler som omtaler hvilken supermodell han velger å date for tiden. Men alle som så Oscar-talen hans fikk se at det gjemmer seg en miljøkjempe bak milliongliset. I talen tok han opp at «climate change is real» og at det skjer akkurat nå, og han avsluttet nærmest med en appell: «Let us not take this planet for granted. I do not take tonight for granted». DiCaprio bruker også Instagram-kontoen sin for å kaste lys over miljø- og bærekraftspørsmål, ofte koblet til sin egen organisasjon, The Leonardo DiCaprio Foundation, som ønsker å beskytte jordens siste ville områder og implementere løsningene som trengs for å skape et harmonisk forhold mellom menneske og natur.

62 VOLT

MAGA ZI N E PA P E R

#8 / 2 0 1 6


JOIN OUR SEC R E T SOC IE T Y #STAYVOLT As a member of #STAYVOLT you will receive exclusive special offers, pre-sale invitations, VIP invitations to releases and VIP-parties.

SMS «VOLT» to 2012

# STAYVOLT


TH ES E G LO RY DAYS TI G ER O F SW ED EN SA M SØ E SA M SØ E C A LV I N K LEI N A D I DA S FI L A D I ES EL FI LI PPA K W H YR ED C H A M PI O N H ESTR A H U M A N S C A LES L’ H O M M E R O U G E LYLE & S COT T J. LI N D EB ER G N EU W E TO N WO O D WO O D SA N D QV I ST OS C A R JACO B SO N STU T TER H EI M D E A DWO O D TI G ER J E A N S BJ Ö R N BO R G WO N H U N D R ED A H LER TO PECO SA D D LER TA N G ENT G C S I M O N & M A RY M I C H A ELI S NUDIE A D N YM S N E A K ER L A B

SUIT • DENIM • FASHION

Volt Magasin #8 2016  

Volt Magazine is the biggest fashion magazine targeting men in Scandinavia. Feel welcomed to join!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you