Page 1


Hva er Jan Bojer Vinheim for en fyr?

I

Bertrand Besigye

Livet, det er hellig!

Jeg blei født i Sauda i 1945 og vokste opp i Oslo. I 1970 var jeg med på å starte Arbeidskollektivet i Hjelms gt. 3. i Oslo Et par år seinere fløtta jeg til Karlsøy i Troms for å bli fiskerbonde. Fra 1978 har jeg bodd i Trondheim. Underveis har jeg skrivi endel diktsamlinger: Radio Lys - 1970; Fiskene Forsvinner - 1972; Rav Vind - 1975; Juvéltreet - 1977; Fugl Fønix - 1995. Fra 1972 til 1985 var jeg en av drivkreftene i Regnbuetrykk / Regnbueforlaget, redigerte tidsskriftet Vannbæreren og oversatte og utga bøker av bl.a. Stein Jarving, Ivan Illich, E. F. Schumacher, Monica Sjöö og Fritjof Capra om politiske, religiøse og sosiale alternativer. Etter at Regnbueforlaget blei lagt ned, skreiv jeg boka «Vestens Mysterier okkultismens historie fra pyramidene til vannbærerens tidsalder» som kom ut på Ex Libris Forlag i 1990. En ny utgave med titelen «Historiens hemmeligheter - myter, magi og mystikk fra Atlantis til Harry Potter» er kommet på Kagge Forlag høsten 2005. Høsten 2000 kom boka «Inn i Hampen - historien om en mangfoldig urt» på Futurum Forlag. I Trondheim bor jeg i en TOBB-leilighet på Kattem,sammen med Arnhild Nygård . Vi har tre felles barn - Silje, Hallvard og Ingvill. Jeg er dessuten far til fire eldre barn: Iris, Karin, Axel og Ranja. Fra 1991 til 2003 representerte jeg Miljøpartiet De Grønne i Trondheim Bystyre , 2004-2007 leder jeg det kommunale klimautvalget. 2004 og 2005 var jeg med å arrangere Trondheim Sosiale Forum , Fra sommeren 2005 har jeg også vart leder for Trondheim og Omegn ATTAC

Han tror ikke, han vet. – Tro er nonsens. Bokstavelig talt.Turen er kommet til Norges eneste vitalistiske forfatter, Bertrand Besigye, i Klassekampens serie om livets store spørsmål. Hva tror han på, slampoeten og forfatteren av diktsamlin gene – Jeg er glad i ordet viten. Jeg anerkjenner at det finnes en høyere intelligens, noe som kan bevises vitenskapelig, vi har bare ikke kommet dit ennå. Det er logisk, bare se på menneskekroppen, som består av alt fra hudporer til bevissthet. Det må finnes en høyere intelligens som har organisert det hele, mennesket har ikke oppstått av seg selv, sier Besigye.

I mars 2007 ble jeg på nytt valgt som nasjonal talsperson for Miljøpartiet de grønne.

Intensivt i live

Bertrand Besigyes bøker er energiske barokke skildringer av pannefødsler, greske guder, egyptiske solprinsesser, svartkledde gothrockere, punkere, synske sigøynerkvinner. Og ikke minst er det han skriver breddfullt av erotikk, dampende og destruktiv. Det er selve livskreftene som står på spill hos Besigye. I et nokså særegent språk fører han den vitalistiske arven videre, fra folk som Nietzsche, Munch og Vigeland. – Man hører stadig om personer som får kreft, eller utsettes for en bilulykke, og først da skjønner at de må sette pris på livet. Først da kjenner de smaken av vinen og ser blomstenes skjønnhet. En vitalist trenger verken ulykker eller sykdom for å verdsette livet. Jeg lever for å føle meg levende, for å øke følelsen av å være intensivt i live. Alt jeg skriver, handler om det. – Klarer du det, å være så intensivt i live? – Ja, gjennom skrivinga. Den gir meg et kick. Jeg bruker et radikalt, burlesk språk, fullt av nye ordsammensetninger og grammatikalske nyvinninger. Noen kritikere synes det er flott, andre hater det. Men jeg må skrive sånn for å få et kick. Om jeg ikke kan falle av stolen når jeg skriver, eller få ereksjon av mine egne setninger, er det ingen vits. Skrivinga er min sinnsrus, språket er bevissthetsutvidende. Jeg kaller det lingvistisk LSD.

Historiens hemmeligheter, myter, magi og mysterier fra Atlantis til Harry Potter - Omtale av Jan Bojer Vindheim I denne boka tar forfatteren opp ukjente, uglesette og forfulgte religiøse bevegelser som har vært med på å forme europeisk kultur gjennom århundrene. Med utgangspunkt i de egyptiske og greske mysteriene introduserer han jødiske og kristen tradisjoner, for middelalderens hekser og troll menn, for alkymister, rosenkreutzere og frimurer. Hoveddelen av boka tar for seg den moderne okkultismen. Har register og litteraturliste. Bestselgere som Da Vinci-koden, Harry Potter-bøkene og Ringenes Herre fascinerer mennesker over hele verden med sine fortellinger om hemmelige kunnskaper, okkulte krefter og merkverdige skapninger. Men hvor har forfatterne hentet sine ideer fra? I denne boka tar Jan Bojer Vindheim for seg ukjente, uglesette og forfulgte religiøse bevegelser som har vært med på å forme europeisk kultur gjennom århundrene. Med utgangspunkt i de egyptiske og greske mysteriene introduserer forfatteren oss for jødiske og kristne tradisjoner, for middelalderens hekser og troll menn, for alkymister, rosenkreutzere og frimurere. Hoveddelen av boka tar for seg den moderne okkultismen.Vi møter Madame Blavatsky, Rudolf Steiner, Aleister Crowley og Georg Gurdjieff. i tillegg til UFO tilhengere og nynazister, rituelle magikere, hekser, hedninger og satanister.Denne boka er uunnværlig for alle historieinteresserte! Levert av © DnBB AS

En av Norgest første slam-poeter og en energisk performance artist. Opprinnelig fra Uganda. Han debuterte i 1993 med diktsamlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever» (Gyldendal, 1993) som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Senere har han gitt ut «Krystallisert sollys» (Aschehoug 2003), og romanen «Svastikastjernen» (Aschehoug, 2004)

Panteist

Visjonær fantasi

Besigye mener det finnes en sammenheng mellom diktning og framsynthet – Fantasien er som et glass vin, den forutseende evnen som et glass cognac. – Og da mener du? – At forskjellen mellom fantasi og framtidssyn bare handler om styrkegrad. Holder man fantasien aktiv lenge nok, nærmer den seg klarsynet. Romanen min er et eksempel på det, og 1800-tallsforfatteren Jules Verne er et eksempel på det. Vernes science fiction forutså mange teknologiske oppfinnelser som i dag er realisert. Men i sin samtid ble han kalt gal. – Kan skrivingen bli en form for transcendens? – Bente Müller, som jeg mener er en underkjent filosof, har sagt at bevisstheten er det mest avanserte grunnstoff som finnes i universet. Det betyr at bevisstheten er like materiell som uran, like utholdende som diamant, like udødelig som et radioa tivt stoff som gløder i tusenvis av år. Men hvor mye mer udødelig er ikke bevisstheten enn disse grunnstoffene! Vitenskapen forsker på fysisk udødelighet og har oppdaget at det er teoretisk mulig for mennesket. Vitalismen kan ikke skilles fra futurismen. Livet kan beseire alt, til og med døden.– Hva er hellig for deg? – Livet, kroppen og sinnet. Sinnet mitt holder jeg levende gjennom mitt vitebegjær og mine selvkick, kroppen min holder jeg levende ved å unngå det som er skadelig. Jeg røyker ikke, det reduserer vitaliteten, og jeg spiser ikke dødt liv. Fordi livet er hellig, er jegvegetarianer.– Hva er julematen din –Jeg er en kokk, en gourmetvegetarianer! Jeg lager wokede velkrydrete retter, gjerne til hele selskapet.

Han mener dessuten at kristendommen står i veien for en vitalistisk livsinnstilling. – Kristendommen er kvinnefiendtlig, seksualfiendtlig, vitenskapsfiendtlig, kroppsfiendtlig. Tenk bare på hvordan de første kristne bremset det vitenskapelige framskrittet ved å ødelegge tekster av greske matematikere, eller hvordan kristendommen ødela den vitalistiske norrøne kulturen. Jeg er ikke opptatt av én Gud å tilbe, i kristen forstand. Jeg mener at hele universet er gjennomsyret av én sterk livskraft, som er uhyre intelligent. Og at naturen er levende. – Du er panteist? – Ja, for meg er det åpenbart at naturen er mer enn et stumt vedheng til staten. I vår var det for eksempel en skilpadde på Galapagos som fylte 175 år. Vitenskapen strever med jakten på fysisk udødelighet, og så blir vi slått av en skilpadde! Det finnes trær som har levd i tusenvis av år, mens vitenskapsmennene fremdeles klør seg i hodet. Og tenk på all den giften vi pumper inn i naturen. Den vil komme tilbake, flerfoldige ganger.

Dommedag

Hevnen fra Moder Jord er tema i Besigyes apokalyptiske roman «Svastikastjernen», av en anmelder kalt et sjamanistisk idédrama. Boka, som er prydet med et stort lysende hakekors, handler om en fyr som får det profetiske klarsynet i gave etter å ha hatt sex med en sigøynerkvinne. «Mine lesere, dere skal henrettes.» Slik åpner hovedpersonens tordentale om oversvømmelser, orkaner, vulkanutbrudd og andre ulykker som skal ramme menneskene.Blant annet forutser han om en stor ulykke som skal ramme New Orleans – akkurat som orkanen Katrina faktisk gjorde i året som nå er på hell. – Flere kritikere var misfornøyde med bokas visjonære stil, men den forutså jo faktisk Katrina, ett år før vannet flommet over i New Orleans. 2005 ble et år for de katastrofene og for naturens hevn, slik boka varslet, sier Besigye. Det kan virke som om de destruktive elementene i diktningen er en nødvendig del av livsbejaelsen i fiksjonsuniverset. På tross av, eller på grunn av, ondskapen gjenfødes hovedpersonen og erkjenner at


Charlotte Sejer Pedersen Redaktør på Bøger, Politiken, siden 2004, utddanet journalist, praktik på DR og Bibliotek 70. Tilknyttet DR som radiojournalist i flere år efter endt udda nelse. Universitetsstudier i jura og litteratur. Forfattervirksomhed, udgivet tobørnebøger. Fra 1995- på Politiken som indlandsredigerende, redaktør på IByen, weekendredaktør på Kultur, redaktør på Fredag og redaktør på Bøger. Projektorienteret profil, bl.a. konceptudvikler på Politiken Magasinet, I Byen, Fredag og Bøger.Projektansvarlig for Politikens Europaudstilling. Efteruddannet i forandringsledelse på DJE. Løbende skrivende opgaver som klummeskribent, interviewer og reporter.Stifter af kvindenetværket SWOT. Medlem af kvindenetværket Cybersisters. Medstifter af samtidskommenterende blog: detdansk.dk. Faglig baggrund: Uddannet journalist fra Danmarks Journalisthøjskole 1991. Redaktør på Politikens litteratursektion Bøger: I den syvende himmel (1995), Fra ø til ø (2003), og mor til Luis (2001). Har rejst i det meste af verden. Taler dansk, engelsk, spansk, rustent fransk og meget rustent tysk. Vision/drøm/ igangværende projekter: At arbejde for at skabe plads og o bakning til alle, der brænder for en idé, lille eller stor Jeg drømmer om begejstring, mere åbenhed, mere udveksling, mere no nonsense, mere personligt mod, mere kærlighed, nmere kvalitet, mere frihed, mere klarsyn. Og på et tidspunkt et inspirerende, stabilt arbejds- og privatliv fordelt mellem Danmark og udlande nmed mulighed for at skrive, læse, dykke og danse en hel masse. Hvad jeg har brug for: Begejstrede, åbne, kontante, modige, intelligente, kærlige, frie mennesker omkring mig. Walk the talk. At gå vejen. God tid. Nærvær. Humor. Invitationer. Overraskelser. Fortællinger. Kunst. Og pauser. Hvad jeg kan tilbyde: Opbakning. Tanker om teamwork baseret på feminine værdier. Coaching af manuskripter, såvel artikler, bøger som fiktion. Coaching af ideer og drømme - skærpe formuleringer, ideudvikle på hvordan man realiserer dem, lægge et kreativt øre til hvad der rører sig. Uformel rådgivning i almen psykologi mellem mennesker :-).

Hilde Brunsvik er født i 1959 i Moss, hvor hun også vokste opp. Hun er cand. philol. ved Universitetet i Oslo, med fagkretsen idéhistorie, religionshistorie og sosiologi. Debuterte som forfatter i 1989. Hun er gift og har to barn, og bor i Oslo

The Voice

He spotted me before I saw him. But later he would say that he had never felt so seen. So scrutinised. “No one had looked at me like that before. For a moment I fell completely out of the conversation. A moment. It wasn’t more than that. Almost nothing. Love can take root even in the hothouse atmosphere of a modern metropolis. The young woman who is the central figure and narrator of this novel is closer to the woods and animal life of her native land than are most of those about her; she also possesses a latent talent and singing voice that has never reached fulfilment. Her boyfriend, however, who makes a living by renovating old flats, is more at home in the harsh reality of urban society. This raises the question of whether it is possible to reconcile a love of nature with city life.

Books: Stemmen. 2001 Spor etter vind. 1996 Fiskenes ansikt. 1989

Norsk forfattersentrum - (Membership organisation)


Terje Holtet Larsen

Født:1963, Yrke: Forfatter og journalist, Bosted: Berlin Bakgrunn: Terje Holtet Larsen virker som litteraturkritiker i Dagbladet. I 1995 ble han tildelt Gyldendals legat for novellesamlingen «Variasjoner», og hans siste roman, «Sander», ble nominert til P2-lytternes romanpris i januar 1999 Bibliografi: 1991 Sønnen (roman) 1992 Kastanjetid1993 Akkurat som et ekorn (noveller)

Om Hamsun, “Sult” og storbyen Den moderne storbyen slik vi i dag kjenner den fra alle verdensdeler, begynte for alvor å ta form i første halvdel av 1800-tallet på kontinentet, i Paris, London og Wien. Industrialisering og kapitalisme omdannet de gamle hoff- og embetshovedsteder til ekspanderende sentre for handel, finansliv og byråkrati. Med sin sterke befolkningsøkning, særlig i form av innflyttere, sin mobilitet, store vareflyt og svakere sosiale kontroll er den moderne storbyen stedet hvor individet i langt større grad enn i andre samfunnsformer er fremmed, fritt og isolert. Her er de menneskelige relasjoner talløse og ikke-eksisterende, her er alt både mulig og umulig, både åpent og stengt, her kan det frie individ forme sine fantasier og ambisjoner utenfor tradisjonens grenser. Her spilles modernitetens frihetstrang og individualisme, angst og avmakt ut.

Storbyerfaringen

I Sult tematiseres storbyens gateerfaring, og møtet med de andre i gatene, i særlig grad. Sult-helten er en mann uten stabilt sosialt nettverk, han har ikke familie, kone, kjæreste, barn, venner, ikke jobb, ikke kollegaer – bare noen bekjente fra en tidligere periode hvor han har hatt penger og dermed tilgang til byens kafé- og bohemliv, et miljø hvor tilhørighet må betales i rede penger, ellers er man ute. Sult-helten er definitivt ute, man kan si at romanen begynner med en hovedperson på bunnen, og derfra går det bare nedover. Sult heltens sosiale liv leves i mengden i storbygatene. Her fremstår de andre som en amorf mengde som strømmer mot en og forsvinner igjen. I storbygatene møter man kontinuerlig mennesker for første og siste gang. Blikk utveksles, i løpet av et sekund leses det andre, og leses selv. Storbygatene er stedet for å sende ut og motta signaler, stille ut og spille ut tegn på hvem man er, sosialt, økonomisk, erotisk, sjelelig. Storbygatene er også stedet for å skjule hvem man er, man er fri til å (forsøke å) fremstille seg selv som man ønsker. Ingen forutgående historie, ingen etablerte relasjoner, binder mengden i gatene sammen på individplan. Storbygaten er en teaterscene, og Sult-helten – en aspirerende litterat uten lesere – gjør en lang rekke tragikomiske selvfremstillinger i dette gatens teater, i pinefull ambivalens mellom å skjule seg og bli sett. Som publikum/medspillere for disse i stor grad litterære selvfremstillingene trekkes en hel liten parade av storbyskikkelser ut av den amorfe mengden – en nåtler, en flanør, en politikonstabel, en torgkone, en kakekone – og får ansikt, blikk, mimikk, omrisset av en historie, en personlighet, for en stakket stund, før de igjen glir tilbake i den navnløse, formløse mengden og er ute av Sult-heltens sfære.

Fra et mislykket forsvinnings-nummer Vegg i vegg med åstedet for et heller mislykket samleie mellom Toralv Maurstad og Ingerid Vardund sitter forfatteren Terje Holtet Larsen og skriver, mange år seinere. Hans nye novellesamling «Fra et mislykket forsvinningsnummer» forsterker bølgen av selvbiografisk skriving i samtidslitteraturen. Og Holtet Larsen gjør det bedre enn de fleste. Av: Tom Egil Hverven Kolon forlag 2004

Terje Holtet Larsen fikk mye skryt for sin forrige bok, «Peer Gynt-versjonen», som altså ble skrevet vegg i vegg med Hotell Bristol i Bergen. Ifølge Ingerid Vardunds selvbiografi «Alltid forelsket» var det her hun kjempet mot Toralv Maurstad til det gikk hull på dynene og hele rommet føyk av dun.

Etterlikning av livet

Det fyker skikkelig av Terje Holtet Larsen også. «Peer Gynt-versjonen» var etter min mening et høydepunkt i fjorårets norske litteratur. Årets novellesamling, «Fra et mislykket forsvinningsnummer» fortsetter i samme spor.Samlingen inneholder i liten grad vanlige noveller om oppdiktede personer. Terje Holtet Larsen leser isteden biografier av blant andre Toralv Maurstad og Ingerid Vardund. Han parodierer dem, tolker dem og lar seg inspirere til noe han kaller en «lettere» form for litteratur, «en etterlikning av livet». Han skriver: «Lettheten gjør det mulig å gjengi virkeligheten, også de delene av den man ikke skulle tro det var mulig å gjengi» og siterer Harald Heide-Steen jr.: «Oljen kan strømme til så mye den vil, men bedre mennesker blir vi ikke».

Fakta og fiksjon

Terje Holtet Larsens noveller inneholder en lumsk form for letthet. De lurer seg inn på baksiden av det uendelige realityshowet, den seoghørifiserte, tabloide norske samtids kulturen. I likhet med Nikolaj Frobenius og andre, bruker han rått og brutalt elementer fra sin egen biografi i skjønnlitteraturen. I denne blandingen av fakta og fiksjon oppsøker forfatteren blant annet mennesker som hadde med moren hans å gjøre Hun gikk inn og ut av barnehjem og fosterhjem i Rogalands-området for 60 år siden. Det er rystende lesning. Livsletthet og dødsalvor kjemper side om side i Terje Holtet Larsens noveller, jeg blir ikke lett ferdig med dem. De skrur tendensen til selvbiografisk skriving i norsk samtids litteratur til et smertepunkt og kvalitetsnivå få andre forfattere kommer i nærheten av. Kulturnytt, NRK P2, 10. november 2004_


Hilde Brunsvik,vokal,

og Vegar Sandholt, piano:

Med et repertoar av jazzstandardlåter fra de store amerikanske komponistene innen sjangeren – George Gershwin, Irving Berlin, Duke Ellington, Cole Porter m.fl. - spiller de smakfull og hørbar musikk for en blå kveldstime. Vegar Sandholt er organist og klokkenist. Han er ”mannen i tårnet” i Oslo rådhus og spiller klokkespill for hele byen.

Nina Elisabeth von KIIttner

is another friend of mine. She is Norwegian and educated actress. She is devoted to the 18th Century and I dare say that if she had been sent back to the court of King Louis XVI and Queen Marie-Antoinette, no one would be able to tell Nina is a 21st Century woman.

ord mér af orði orz leitaði verk mér af verki verks leitaði

Lisbet Hiide

av ord søkte ord meg ord på ny, av verk søkte verk meg verk på ny

er en norsk forfatter og dramatiker. Hun ha gått på Forfatterstudiet i Bø. Hun fikk stor kritikeroppmerksomhet for debutboken Alices særegne opplevelse av natt (1985). Oversatt til flere språk.

Håvamål 1411

Bibliografi

Thomas Arentzen

førstekonsulent, studier ved Det teologiske fakultetet

Gunvor Bøgseth Forfatter født: 04.03.1917, Bokutgivelser: Tilsynelatende. (Solum.) 2000

Gripande diktsamling Gunvor Bøgseth har mykje å gje dei som likar god lyrikk med røynsle frå eit varmt og levande liv. Om dagen fekk eg i gåve ei lita diktsamling av Gunvor Bøgseth. Det namnet hadde eg aldri høyrd før. Biletet hennar på omslaget av boka syner ei vakker aldrande dame med milde auge. Eit av dikta synest å vere mynta nett på henne sjølv: «Treets blekgrå skjelett/ Ribbet for alt/ Med iboende skjønnhet». Lyrikksamlinga greip meg. Nysgjerrig tok eg til å ringje rundt for å få vite meir om forfattaren. Kva hadde ho gjeve ut før, tru? Stor var undringa mi då eg høyrde at Gunvor Bøgseth er debutant av året og fyrst no har gjort seg synleg. Dei fleste av dikta har atter klang og røynsle frå eit langt liv og alt som har med livet å gjere, mennesket, tilværet, naturen. Forfattaren brukar poesien til å syne oss at ikkje alle dagane er like enkle å leve seg gjennom utan kamp. Ho er eit bilete på mennesket si evne til å take vare på det levande i seg, på kraft og vilje til alltid å gå vidare. Sjølv kallar ho det å vere «underveis», stå på perrongen. I diktet «Pensjonistens ståsted» heiter det: «Før skulle jeg bare klare jobben/ Nå skal jeg klare livet». Gunvor Bøgseth skildrar særleg alderdommen treffande og godt. Mange dikt har ein undertone av sår einsemd og kjensle av ikkje meir å høyre til. I «Kulturbærere» kjem denne kjensla fram slik: «Gamle kvinners visdom/ Redde glimt i øynene/ Ingen gangbar mynt».Gunvor Bøgseth har nok heile livet vore ein vaken sjåar som kan fortelje oss om dei ulike sidene i tilværet, om alt ein må leve med på godt og vondt. Ho vert aldri bitter, konstaterer berre faktum, kva urett og undertrykking gjeld -av kvinnekjønnet ikkje minst. Gunvor Bøgseth skriv enkel og klår lyrikk. Det diktet i boka hennar som greip meg mest, heiter «Fordrevet»: «Vis meg et sted å vende tilbake til / uten sorg / Let opp et sted jeg ikke har vært / noen gang / Dit vil jeg fare». Takk for boka, Gunvor Bøgseth! Du har enda mykje å gje dei som likar god lyrikk med røynsle frå eit varmt og levande liv.

Bjørg Kristoffersen © Dag og Tid

Alices særegne opplevelse av natt – novellesamling (1985) Tapt en poesi: Tabets Alt din Vinding Skabe (1985) Dame med nebb – novellesamling (1988) Den ulykksalige enke i Michigan eller Skjebne, håp – drama (1994) De lettsindige og tankeløse – roman (1996) Den ulykksalige enke i Michigan – hørespill, NRK Radioteateret (1991) Hvite hester – Det åpne teater (2004) Priser: Nordisk Hørespillpris 1993, for Den ulykksalige enke i Michiga

Overbevisende nytt DUS (DEN UNGE SCENEN) den 27. juni, 2007.

Årets DUS-festival ble en overbevisende oppfølging av 2005 festivalen. DUS er uten tvil det mest spennende som skjer innen ungdomsteater i Norge i dag. To tekster blitt hentet fra det engelske nettverket International Connections som DUS er en del av. Det var Mark Ravenhills Citizenship som i Øyvind Bergs oversettelse hadde fått tittelen Samfunnsånd og Illyria av Bryony Lavery, til norsk ved Lisbeth Hiide.


Ilyria Inga-Live Kippersund, som også har vært sentral i Kippersundslektens Turnéteater, hadde ansvaret for regien på Tangen Ungdomsteaters tolkning av Bryony Laverys Illyria. Egentlig litt pussig at de norske DUS-arrangørene hadde valgt en tekst med så mangeallusjoner til Shakespeare: Mange av personene i Shakespeares Helligtrekongersaften, som jo nettopp foregår i det mytiske Illyria, gjenfinnes i Laverys originalmanus under forvrengte navn og i groteske figurer. I Illyria følger vi en gravid ung reporter på reise i et krigsherjet, fullstendig udemokratisk, autoritært samfunn der drap, tortur og voldtekt er dagligdagse. Det er en vanskelig tekst å regissere fordi den har mange lag, er motsetningsfylt og i liten grad har en handling som logisk binder de mange episodene sammen. «Budskapet» som fre kommer i de siste scenene er enten svært uklart eller altfor enkelt. Kippersunds tolkning var interessant og meget ærgjerrig, og hennes unge skuespillere imponerte, men oppsetningen ga ikke noe svar på problemene som stykket stiller. Mens de fleste gruppene består av flere jenter enn gutter, ser det for øvrig ut til at Tangen Ungdomsteater har det motsatte problemet: Det var gutter som spilte rengjøringskonene i det mystiskeillyriske Huset, og det var en gutt som spilte den vakre, despotiske og jålete Madame, alle i kvinneklær - en hentydning til Shakespeares Viola som kler seg ut som gutt?

Stein Stølen Bjerkaker filmfront.no/actor/85794, Spiller bass I Johnny Po

tv-serie: Grabo- Grabo Spuk, The Life and Times of Juniper Lee - Monrad Dejimon adobenchâ 2, Digimon Adventure, Ed, Edd, ‘n’ Eddy Bear in the Big Blue House, Allegra’s Window Filmmanus: ALENE MENN SAMMEN Thomas mister sin elskede og blir offer for sin egen selvmedlidenhet. Først når kjærligheten smiler igjen, oppdager han hva han egentlig lengter etter

Sex og tid Ja, hva skal jeg si, skal forfattere følge en retning som er “riktig”? Skal man skrive i tiden uavhengig om det er tid man er opptatt av? R. mener det skal være politisk og positivt seksuelt. Kan det bli bra litteratur uten å legge stor vekt på dette også? Kanskje legge vekt på det på en annen måte enn R. liker? Kanskje reell handling i litteratur kan bety så mangt enten er det bokstavelig, overført, eller kun vage symboler på noe annet, noe helt ubeskrivelig, som tankenes urspring. Har du lest Becket, eller Bukowski? Eller Celine eller Camus eller Nyquist eller Daniil Kharms? Følger alle disse Rs kriterier for god litteratur? Kan ikke Erlend loe få skrive naivistisk, om det er det han føler for, og kanskje behersker bedre enn mange andre. Jeg behøver ikke å synes det er det mest interessante på jord, men det er da morsomt og finurlig til tider,- og haugevis av nordmenn synes det er strålende. Personlig fenger lite av den nyere norske litteratur meg, men hva vet jeg, har ikke en gang prøvd å lese mye av det. Det er nå en gang slik at vi kun med tiden ser hva som holder mål på sikt, derfor prøver jeg å plukke opp biter av litteraturhistorien i første omgang. De “store” fra litt. hist. er det vanskelig for en norsk forfatter akkurat i år 2000 eller på 1990-tallet å nå opp til, - og slik skal det være! Vi har ikke 20 norske forfattere som står fast som støpt i jorden fra de siste 200 år. Verden har det nok, men ikke Norge. Jeg synes kanskje dagens forfattere er for opptatt av tiden, av kunnskaper og utredninger, av det ene og det andre, men slik har det vel alltid vært? De fleste er jo opptatt av tiden, og de som ikke er så opptatt av den, klarer ofte å fange den bedre eller fange noe viktigere. Dessuten, så lenge ikke jeg selv ikke blir utgitt, blir det jo sparsomt med fornyelse.


Amina Qureshi

Allah u akbar ... Allah u akbar ...

Assalam u alaikum. I am the moderator of an Islamic group “Invitation To truth” and a brother had asked about the rights of the wife which i really felt like answering myself personally , I still will make an attempt in support of my sisters and of course in helping my brothers in knowing their obligations towards theor wives. Though i have read teh books “Gift to the bride” and various other books maybe 6 years back but i couldnt remember the exact traditions so i had to carry out a research to recall the whole thing in a more beter way so that i could communicate it rightly. After hours of research I have compiled my effort here and tried to be very precise and I ask Allah to give me the courage to speak nothing but the Truth and i seek refuge from slandering and exaggerating. And may Allah accept my humble effort and make it a path to my forgiveness and i hope it benefits teh Muslim ummah ... Aaameen. Firstly, The bond of a husband and wife is so pure and the rights are so equal that a marriage cannot take place against the consent of either the bride or groom. That is the first step which shows Equality in Islam regarding marriage. Each have an equal obligation towards each other all their life, though in different aspects. Marriage in Islam is for teh sake of modesty and comfort.

Jan Sveen ! Skriver og reiser. Peter Røwde Holm Født:1931, Yrke:Forfatter

Bakgrunn: Debuterte i 1955 med diktsamlingen «Skygger rundt en virkelighet», og har siden hatt en sentral posisjon i norsk diktning. I noen av de senere bøkene har han - i tillegg til egne dikt og enkelte gjendiktninger av europeiske og amerikanske poeter. Har publisert cirka 150 dikt i Dabladet, og satt i Dagbladets lyrikkpris-jury på 60-tallet. Holm har også jobbet som observatør ved FNs rustningskontroll- og nedrustningskonferanser i New York og Genève, skrevet tallrike kronikker og utgitt to bøker om internasjonal politikk. Priser: Det Norske Akademis litteraturpris 1996 Riksmålsprisen 1977 Norsk Kritikerlags pris 1966 Norsk Kulturråds pris 1966 Dagbladets lyrikkpris 1964 Aschehougs legat 1962 Sarpsborgprisen 1957 Oslo Bys stipend Statens 3-årige arb. stip. i flere perioder

OSI-CAPOEIRA

OSI-Capoeira ønsker nye medlemmer velkommen, møt opp på en nybegynner eller fellestrening og bli med! OSI-Capoeira er en del av både Oslo Studentenes Idrettsklubb og Grupo União na Capoeira (GUC). Gruppa holder til i Universitetsidrettens lokaler på Blindern - Blindern Athletica. Gruppa på Blindern startet opp i 1993, og er med det Norges eldste capoeiragruppe, eller « Grupo União na Capoeira».


Tor Fretheim & Guttene på Grünerløkka

Museumsnett.no

Tor Fretheim vil ikke forklare, bare fortelle. Med et enkelt og poetisk språk forteller han om gutters følelser, deres problemer og lengsler. Gjennom bøkene blir disse stillferdige guttene hørt, og vi andre kan lettere forstå. Han flyttet som syvåring fra Sandefjord til Oslo. Han vokste opp på Grünerløkka, øst i Oslo. Han har siden bodd i dette området, som vi kjenner igjen fra bøkene hans. Som ung var han en lovende skuespiller. Til tross for mange oppfordringer om å utvikle dette talentet, valgte han studier ved universitetet i Oslo. Det er ikke tilfeldig at det første han skrev som forfatter var et hørespill («Hvem har sett Marte, fem år?» i 1977). Ved universitetet studerte han folkeminne og norsk før han begynte på Norsk Journalisthøgskole.Journalisten Fretheim skrev engasjert om barnemishandling og barns rettigheter. Ved å skrive skjønnlitteratur kunne han nå ut til enda flere enn som journalist. Mange hadde skrevet om jenters følelser, men hva med guttene? Gjennom Tor Fretheim fikk guttene en talsmann. Engasjementet er svært synlig i «Englene stanser ved Eventyrbro» (1986), som handler om Espen som blir mishandlet av faren. Etter denne utgivelsen har Tor jobbet som forfatter og oversetter på heltid. På oppdrag skrev Fretheim i 1991 en lettlesbok for ungdom, «Kysset som fikk snøen til å smelte»: I blokka hvor Stian flytter inn, bor to gode venner, en gutt og ei jente, som begge blir forelsket i Stian. Mest handler boka om forelskelsen mellom de to guttene. I stedet for at kravet om at boka skal være lettlest blir et hinder, utnytter Fretheim dette. Med korte kapitler og enkle, men poetiske setninger, setter Fretheim ord på den fine, men sårbare kjærligheten. Klisjèene uteblir.

Reklamefolkene, der påstor, de kender den ”nye kommunikation videnskapb” til bunds, har i årevos erklæret sig i stand til at fovandle investorene gigantiske guldgrube til storslået salgkunst. Rigeligt underholdt af annoncørerne, der længe har ladet sin narre, færsætter de med at klistre hele planeten til med det samme fundammetale biled mageri. Den symboliserer fremtidens lingvistiske liv, en intetsigende verden uten individualisme og kulturmengdefold, det skal si standardisert og ukulturell verden.

Dette var den første lettlesboka som vant Kulturdepartementets litteraturpris. De tre bøkene om Emil Alm, «Krigen, freden og sommerfuglenev», «Langsom trio» og «Havmannen, kjøpmannen og Dr. Freud», står sentralt i Tors forfatterskap. Emil blir født under 2. verdenskrig, mens faren sitter i konsentrasjonsleir. Sine første år tilbringer Emil sammen med moren og naboen Randi og hennes datter, Laila. Dette er gode år for Emil. Når krigen er over, vender faren hjem uvitende om at han har en sønn. Etter grusomme opplevelser i fangenskap er han forandret. I den siste boken sier moren:» - Han kom seg gjennom krigen. Men klarte ikke freden, »...« - Krigen sluttet aldri inni ham.» (s. 82).Faren trenger omsorg, og all morens kjærlighet går til ham. For Emil er faren Mannen som flyttet inn. Selv om de nå bor i samme leilighet, forblir de ukjente for hverandre. Emil vokser opp i en familie som er glad i ham, men som ikke har kjærlighet til overs. I «Krigen, freden og sommerfuglene» skriver Fretheim: «Det er mange historier som må skrives når en gutts liv skal fortelles» (s. 18). Fretheim lar Emil og menneskene rundt ham fortelle sin historie. Også de voksne får slippe til, noe som er svært uvanlig i barne- og ungdomslitteraturen. Historiene gir alle på sin måte innsikt i Emils følelser og lengsler. Som i flere av Fretheims bøker, fortelles det i Emil-trilogien om forholdet melom far og sønn. Men trilogien handler også om andre ting som kan være interessant å se nær på. Blant annet gir dem en tidsskildring av etterkrigstidens Norge. Krigen fortsetter inni mange av dem som opplevde krigens grusomhet. Selv om Fretheim tar opp mange vanskelige tema, klarer han å skildre disse menneskenes historier med enkle ord. Dette gjør bøkene like aktuelle og interessante for unge som for voksne. Det er disse enkle og poetiske historiene som kjennetegner Tor Fretheims bøker.

Historiene til de stillferdige guttene på Grüneløkka nådd ut til lesere i mange land.

Kreativiteten er stadig tvivlens, udersøgelsens, kresens og forgængelighedens domæne. Hvis mann ikke udsætrer sig for fare, hvis mann ikke tør opsøge det ukende, genskaber mann det, der alle ede eksisterer, mann giver efter for klchéene og vanerne Den klassike reklame, forstået som systemet af modelle, stjerner,den evindelige muntre opfdring til forbrug, kreativiteten der er blevet kvalt af markedføringen, kunstneres svigten, den manglende markering af tidsånden, er død. Den bare ved det ikke endu. OLIVERO TOSCANI


Melding fra bransjen: Per Heimly Den kjente fotografen Per Heimly har lagt en turbulent periode bak seg, med skyldige skatter og avgifter er han nå blitt underlagt offentlig administrasjon. Jeg har alltid holdt fokus på det jeg kan, dessverre er jeg ikke noen økonom. Sier Per Heimly til www.propaganda-as.no.Nå får han base i Kolonihaven Studio sammen med andre proffesjonelle fotografer. Kolonihaven blir også hans personlige manager. Ifølge folk i Kolonihaven Studio har Per Heimly overlatt alt økonomisk ansvar til andre, i den tro at hans økonomi har vært under kontroll. Noe den altså har vist seg å ikke være. - Jeg har omsatt mye penger og brukt mye penger de siste årene, sier han. I en alder av under 30 år har Per Heimly rukket å etablere seg som en av Norges mest profilerte fotografer. De siste årene har han brukt mye tid på å etablere magasinet Fjords, og følgelig hatt mindre tid til kommersielle oppdrag. Heimly beklager overfor Propaganda den oppståtte situasjon, og uttaler at han lettere vil kunne gjøre opp gammel gjeld nå som han får roen til å jobbe konstruktivt. Kolonihaven Studio blir Per Heimlys manager og stiller studio og kontorer til rådighet.Kolonihaven tar seg av alle praktiske ting, mens Heimly skal konsentrere seg om fotografering og kundekontakt. - Fotografen skal fotografere,Kolonihaven Studio tar hånd om resten. Videre stilte Heimly nylig ut i Berlin på Waschhaus Gallery med 15 bilder, som fikk mye publisitet i Tyske aviser. Han skal også stille ut på Arctic Gallery i Tromsø under urbefokningsfestivalen “NANA” som starter den 20. september. Fotograf Per Heimly treffes heretter på følgende adresse: KOLONIHAVEN STUDIO AS HAUSMANNSGT 6 0186 OSLO T: 22 360 300 Karoline Reium er kontaktperson og manager til Per

Asbjørn Fretheim

Eget forfatterskap: Kjønnsroller, seksualitet, livssyn, religion, filosofi, poesi; Skrivekurs og kreativ skriving. Produksjon: Huggustups (Dikt 1995)

Elin Oedegaard (vocal)

Partisipation in the Global House Band 2001 (Norway / Usa) in the “Dance of the Auroras Ballet/multimedia project Utgit CD: Il Will Wait For You, med Rune Klakegg Label: via Music/ Phonofile

culturalprofiles.net/Norway/ PRESENT

Fredrik Hossman’s Theatre Fredrik Hossman’s Theatre was established around 1990. Its work is focused on the performance of music, but in a theatrical setting, looking for the theatrical in the concert. It consists of three musicians, all of whom participate in writing the music. The company has performed for both children and adults, but is now increasingly focusing on an adult audience. Rather than working with actors, the theatre has co-operated with painters and dancers in its work.


Arret i pannen

av Frederic H.

M

axime gjorde alt han ville. Fulgte med på hans leker. Ikke fordi hun ikke hadde egne ønsker, men fordi det var godt å overlate seg i hans vilje. Også at hun tok vare på ham, var en del av leken, at han fikk være liten i hennes armer. Dagene hennes var lysere når han var hos henne. Nettene mindre mørke. Musikk lystigere.Blomstene duftet sterkere. Maxime ble modigere, stilte krav hun ikke visste at hun hadde, åpnet seg opp, ga seg hen til ham slik hunaldri hadde våget før. Så snørte nettet seg sammen. Maxime drømte at hun var et barn, innelåst i et lite rom. En tynn stripe lys kom inn fra sprekken i taket. Hun var naken, med et tynt teppe å ha over seg. I hjørnet sto en potte. Hun så aldri den ble tømt, heller ikke at maten ble satt inn. Iblant fikk hun besøk av en mann. Han dukket alltid og bandt øynene hennes før han vasket og matet henne. Drømmene forandret seg. Mannen kom oftere. Befølte henne med fuktede fingre. Ikke ubehagelig. Ikke godt. En gang gled tørkledet ned og hun skimtet ansiktet hans. Mannen hadde et arr i pannen og en føflekk på kinnet. Han lærte henne ord på et fremmed språk, belønnet henne når hun sa dem riktig, slo henne når hun sa dem galt. En kveld kledde mannen på henne, fulgte henne til et veikryss stakk et speil i hånden hennes og forsvant. I speilet oppdaget Maxime at hun hadde et arr i pannen og en føflekk på kinnet. Speilbildet førte henne hjem, åpnet døren og la henne i sengen. Den siste drømmen var at hun begynte å brenne. Hun prøvde ikke å flykte.

Jono El Grande

is the artist name of Jon Andreas Håtun and is an autodidactic Norwegian composer, band leader, guitarist and daning conductor, inspired by Captain Beefheart, ‘60s Frank Zappa, King Crimson, Igor Stravinsky and art rock. Jono El Grande is an artist growing on the European avantgarde scene, yet best known in his home country with his eccentric and funny performance art/dada inspired live shows. He formed in 2000 The Orchestra. At ten, long before touching his first instrument, he invented his first band, slightly inspired of dada art, The Handkerchiefs. Jono El Grandes first real band was formed with three school buddies in 1989 - a teen-age art rock combo called Mannes Fatales, performing surrealist poetry combined with arranged electric noises. Jono El Grande was the lead vocalist and lyricist. Mannes Fatales did three concerts before it was disbanded in 1990. During 1990 - 1992, Jono El Grande formed several concept bands for one-night performances and recordings and/or rehearsings only: The Terror Duo, Black Satan, The Pez Dispensers, Acetaded Beat, As Drosera in addition to a handful of school bands formed to mark end-of-term celebrations and similar occasions. Jono El Grande is festival composer for Happy Days 2007, presented by Ny Musikk, the Norwegian section of ISCM

«Jeg komponerer nå strykekvartetter for kunstutstillinger, planlegger å arrangere konsert med samtidstrioen POING, ser på mulighetene for å gi ut en samleplate med opptak av Vidunderlige Vidda, mitt bisarre band fra nittitallet, i tillegg til at plateselskapet Rune Grammofon kommer med et tiårsjubileumsalbum der Jono El Grande & The Luxury Band bidrar med et nytt verk. »


Håvard Rem Håvardvokste opp i Notodden, Flekkefjord, Larvik og Eydehavn. I 1977. han sluttet ved Arendal Gymnas for å være forfatter på fulltid.Han bosatte seg i Middelhav området og bokdebuterte samme år. Han har ellers hatt opphold i Danmark, Sverige, Island, Tyskland, England, Russland,Bosnia, Frankrike, Italia, Spania, Hellas, Egypt, Israel, Jordan, Sri Lanka, Maldivene, Pakistan, Thailand, Kambodsja, Malaysia, Japan, Kina, Tibet, USA, Guatemala, El Salvador, Jamaca, Den dominikanske republikk, Sør Afrika, Angola, Seychellene, Tanzania og Rwanda. Rem er gift og har to barn. Rem har også skrevet tekster i forbindelse med soloprosjektet til Morten Harket fra A-ha og sammen fikk de Spellemannprisen 1995 årets låt for «A Kind of Christmas Card». Rems dikt og sangtekster er tonsatt og tatt i bruk av så forskjellige artister og band som a-ha, Keizers Orchestra, Vamp, Silje Nergaard og Ørkenkjøtt. Som non-fiction-forfatter har Rem utgitt biografiske bøker om Erik Mykland, Aril Edvardsen og Tor Erling Staff.

Priser: Cappelenprisen, 1987 (“Karl Johans åpenbaring”) s. m. Roy Jacobsen. Kultur - og kirkedepartementets pris 1995 for Tvillingbrødrene Spellemannprisen, Årets låt, 1995. “Kind of Christmas Card”, s. m. Morten Harket.

UgH

vincent-lunge.com

Gothminister

ZUMA

Medlemmer: Alexander Stenerud (32) fra Oslo - Henrik Njaa (34) fra Oslo. Zuma ble dannet i 1995 etter å ha vunnet en demokonkurranse på NRK P3. Konkurransen førte til singlekontrakt og artistlivet med Zuma var i gang. De to guttene fikk så platekontrakt med Supernova/Grappa i 2000. Deres første album «Juno» kom ut i 2001 og solgte om lag 18 000 eksemplarer. Gutta har hatt flere radiohiter som blant andre «Pearl», «Tie You Down» og «The Tram». I 2003 kom et nytt album «Rainboy», hvor også radiohiten «Joy In The City» befant seg. De ble nominert til spellemannsprisen 2001 som årets popgruppe. samt Hit Awards for årets hit...............................

Gothhminister arose in Norwegian underground scenes and headlined legendary festivals suck as Volapük; where a breed of experimental artists were allowed to expose themselves, among more established artists, writers etc. Gothminister saw the lights as an artist on Volapuk for the first time in 1999. The stage was inside an old squatter house which was occupied by brave souls who tried to earn money by festivals so they could redecorate and live in the abandoned old houses. Many people had shown up to witness the man who claimed to have foreseen “the new gothic wave of the 2nd millennium”. After a rather pompous introduction from the festival leader, shouting that The Goth Minister will become the greatest gothstar in the world!”, the show start ed by turning off all the lights in the entire festival house. The Ministerentered the stage from the 2nd floor, lurking down a stair and through the audience. In the dark blue lights and way too much smoke the Minister looked like a shadow arosen from the deep grave; and you could barely see a silhouette and the trademarks; the long black frock and the top hat. On stage was only the Minister himself and a microphone, and music was pounding and screaming distorted from the P.A. system.After the show, people were pretty terrified, as they weren’t able to see much, only a dark silhouette, and some even commented that because it was impossible to see the characters feet in all the smoke, he looked almost as if he was floating above the stagefloor. The sound was pretty obscure, as the sound engineer, mostly because of the mist, couldn’t find out what made so terrible noise (it was a defected DI-box), so he had left his place. During the show they found the sound engineer in the café, drinking absinthe. To questions on why he didn’t fix the disturbing sound, he answered that “I had to get the fuck out of there; it sounded so bad that I was ashamed of being the soundengineer!

Frode Barth Composer - Musician - Producer

FRODE BARTH (1968) began his guitar studies with Erik Wesseltoft, and sang as a soloist in the St. Laurentius Choir in Lørenskog, Norway, at the age of ten. Following three years of education at the Music and Art Department at Foss Junior College, he began an instrumental-pedagogical education, with guitar as his main instrument at the Barratt-Due Music Institute. Barth has, also studied composition (counterpoint, analysis, arranging and orchestration) in the Master ’s degree program at the Institute of Musicology at the University of Oslo. Following engagements in a number of theatre productions as a composer, Barth developed a serious interest in writing music. With the guitar centrally placed in the timbral space, his band «TAPE» won the «Norwegian Cultural Youth Competitio» prize in 1987 in Larvik. As a result he received a grant for a tour to Groznjan in Jugoslavia (Village Jazz International), from «Landslaget Musikk i Skolen» in 1988. In Jugoslavia, Barth studied music with Reggie Workman (USA), and performed several works live on Yugoslavian Radio. Workman, who was responsible for the seminar, provided another grant in order for Barth to participate


Monica Emilie Herstad

herStayskaper kunst, så som performance, video, videostills, og er virksom i kunstrelaterte sammenhenger hvor produksjon av faglitteratur, foredrag, kritikker, utgjør en vesentlig betydning. Monica Emilie Herstad har et gjesteforsker opphold på Senter for Ibsenstudier, UiO, hvor utvikling av verket Past is simulation, The ladies of the sea vs Nora and other stories of the society står sentralt.

Forestillinger mottar de beste kritikker, les bla. Elisabeth Leinslies kritikk på Kunstkritikk 2006, Melanie Fieldseths i Norsk Teater og Shakespeare Tidsskrift. Hennes forestilling ble også omtalt meget positive vendinger i NRK Scenerom, i P2 som en av de beste scenekunstopplevelsene. Forestillingen er inspirert av Ibsens Nora og Ellida-skikkelser og av Elfriede Jelineks Was geschah, nachdem Nora ihren Mann verlassen hatte oder Stützen der Gesellschaften, og Susan Sontags gjendiktning av Fruen fra Havet. Past is simulation The ladies of the sea vs Nora, and other stories of the society, og utdrag fra den, vises i offisielle sammenhenger på den offisielle åpningen av XI International Ibsen Conference i Universitetes Aula. Rådhusgalleriet som den offisielle åpningen av Ibsen utstillingen En visuell reise i indre, under Oslo Kulturnatt på hovedscenen på Frithiof Nansensplass 1, ved den offisielle åpningen av Henrik Ibsen gate, på Black Box Teater. Det urnerers internasjonalt og viser sine performance og prosjekt i en rekke land, på ulike festivaler, i teatre og gallerier fremover. Monica holder foredrag i sammenheng med sine visninger, ved etterspørsel. Prosjekter er delsubsidiert av Skipsreder Wilhelmsens Stiftelse, Norsk Filmfond, Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Oslo Kommune, og øvrige samarbeidspartnere.

Hanne Bartholin

Som barn havde jeg altid meget travlt. Jeg har elsket at tegne lige siden, jeg var i stand til at holde på en blyant. Jeg legede, at alle de blomster, jeg opfandt, blev til virkelighed på en anden planet ude i rummet. Det var en sjov og inspirerende tanke, og måske er det stadigvæk den, der er drivkraften for min fantasi. Jeg er uddannet på Designskolen i Kolding. De sidste 12 år har jeg arbejdet som håndtegner. Jeg bruger mange forskellige teknikker. I bogen Rejsen har jeg brugt tusch, pen og pensel, akvarel og gouache. Jeg er meget fascineret af det ordløse billedunivers, som jeg synes er en selvstændig udtryksform. Jeg har mange ordløse bøger inde i mit hoved, og en af dem udkommer på forlaget alma her i år. I Politiken tegner jeg billedserien Månedens hund. Her bruger jeg en mere fandenivoldsk streg, hvor tuschen sprøjter og akvarellen flyder. 1987 uddannet tegner grafiker fra Designskolen i Kolding Bog projekter: I den syvende himmel, Rejsen, Hunden i mit liv, De bortblæste bogstaver Finn Herman, En dag, Grisen der dansede tango, Bogstavskolen, Den lille gule pige, Dinasauruspulveret, Ugens Hund, Fra ø til ø , Ordbog, Min ven banan, En pige, en løve, en storvildtjæger, Den blå dreng, Lille Nø, Nanna Nokkefår får nok, Orm får en ven, Geparden Geo, Axel elsker biler, Et ansigt er et anzigt.

Striden mellom eieren av Krusesgate 7 og 9, Selvaagbygg AS, og beboerne og Kulturstiftelsen Volapük har pågått på hele 1990-tallet. Boligene ble i 1989 okkupert av en miljøverngruppe, som krevde at de gamle sveitservillaene måtte restaureres. Siden 1990 har stiftelsen Volapük arrangert kulturarrangementer i de to villaene, og vedlikeholdt husene gjennom dugnad. Nå har eieren gått rettens vei og fått Volapük-kollektivet kastet på gaten. Skjebnen til husene er fremdeles uviss. Men kulturinstitusjonen kunne trekke frem smilet i går, da den ble tildelt poesiprisen Wergelands Åre.

Enkeltpersoners kollektive entusiasme Juryen for prisen uttaler blant annet:”Etter i mange år å ha lagt til rette for mange slags kunstnerisk aktivitet og annen kulturvirksomhet på ukonvensjonelt vis, etter å ha skapt og vedlikeholdt et egenartet, temmelig anarkistisk kultur senter er midt i ett av byens mer fornemme strøk og drevet det hele i kraft av enkel personers kollektive entusiasme, etter å ha arrangert litteraturfestivaler, poesikvelder, skrivekurs og andre samlinger i poesiens tjeneste, dessuten etter nylig å ha blitt kastet ut fra sine nesten hevdvunne lokaler i Kruses gate, er det på tide at kulturinstitusjonen Volapük får sin velfortjente poesipris.”

Hederspris Wergelands Åre er en hederspris som tildeles en person eller institusjon som har gjort en fortjenestefull innsats innen formidling av lyrikk. Den har tidligere vært gitt til daværende kulturminister Turid Birkeland (1997) og AS Oslo Sporveier (1999). Prisen er innstiftet av Norsk Forfattersentrum. Prisen består av en åre med inskripsjon. Åren – som Wergeland skal ha brukt når han rodde over Bjørvika i sommerhalvåret 1838 (fra sin bolig på Grønlia over til Skippergaten, der han traff sin tilkommende hustru Amalie Bekkevold) betegnes som en kjærlighetsåre og en dikteråre. Juryen har bestått av: Pauline Munch Brudal (Foreningen !les), Johann Grip (Bokklubbens Lyrikkvenner)

Tom Lotherington (Norsk Forfattersentrum).

Litteratur-entusiastene i Volapük er tildelt poesiprisen Wergelands Åre for den store litterære aktiviteten kollektivet har skapt i Oslo det siste tiåret.

Bearbeiet for nett av Anne Cathrine Straume

Publisert 18.06.2001 14:57

Opphavsrett NRK © 2008


XX  

documet about Volapuk Culture Forum Oslo

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you