Page 1

HAMMERFEST

ØYTUN TROMSØ FOLKEHØGSKOLEN 69 NORD

BODØ

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag

I RANA

100 ÅR FOR KRISTEN FOLKEHØGSKOLE 1914 - 2014 Fornøyde elever side 4

Ungdom, kultur og tro

Folkehøgskole for alle

En vanlig dag med #fhsliv

side 6

side 11

side 13


NKF ble stiftet i et tillegg til referatet

Leder

TEKST Odd Haddal

- I og med at nemnda (iflg. referatet) vart vald, hadde ungdomsskulelærarane faktisk organisera seg.

Hundreåringen som ikke forsvinner med det første Det er gått hundre år siden noen lærere og styrere møttes i Drammen og stiftet «Noregs Ungdomsskulelærarlag». De kristelige ungdomsskolene var det siste skuddet på den stammen som hadde røttene i den danske presten NFS Grundtvigs visjoner om folkehøgskoler. Vi som fører arven videre i dag, synes det virkelig er noe å feire. Og vi synes den beste måten å gjøre det på, er å vise noen glimt fra hverdagslivet til den vitale hundreåringen. Her i avisen kan du blant annet lese om Norges mest fornøyde elever, og noe av det de får være med på og er engasjerte i. Og du kan lese hvordan jubileumsåret preges av et omfattende skoleutviklingsprosjekt, Ungdom, kultur og tro, der skolene og medarbeiderne fordyper seg i mulighetene og utfordringene i å være kristne skoler i dagens flerkulturelle Norge. Det kan være risikabelt å ha en lang og stolt historie. Man kan bli baktung av det og vende blikket bakover. Men da møter vi heldigvis blikket til pionerene, for de så framover. Det er en selvmotsigelse å hedre pionerer ved å kopiere dem. Vi deler verdigrunnlaget, og så må vi la oss inspirere til åpenhet og nytenkning. Skolene var reist som en bevisst strategi i møte med «den nye tid», for hundre år siden. Folkehøgskolene har med ungdom å gjøre. De har i alle disse årene representert den nye tid. Og de fortjener et skoleslag som ser dem som hele mennesker og som tar de store temaene i livet på alvor. Dette behovet er ikke blitt mindre på hundre år.

Hundre år for de kristne folkehøgskolene

s3

Fornøyde elever

s4

Ungdom, kultur og tro

s6

Bistandsarbeid på folkehøgskolene

s8

Folkehøgskole for alle

s 10

En stor familie av skoler

s 11

Ny folkehøgskole i Kristiansand

s 12

En vanlig dag med #fhsliv

s 13

Skoleoversikt

s 14

www.folkehogskole.no/nkf

«Vor tid ønsker oplysning, og ungdommen søger den, hvor den bydes»

I 1914 var behovet for skolegang stort, og ungdomsskolene var et svar på dette suget. «Vor tid ønsker oplysning, og ungdommen søger den, hvor den bydes,» mente grunnleggerne av Søndfjords kristelige ungdomsskole noen år tidligere.

Deltakerne på Danvik følte på ansvaret de hadde i sitt arbeid. Ifølge møtereferatet var de mest opptatt av dyktiggjøring til arbeidet på de kristelige ungdomsskolene. På side 3 i referatet kan vi for eksempel lese at det bør overveies om ikke «hver skole … kan hjælpe en av sine yngre folk til et længere ophold i Kr.ania. Et 4 eller 6 mndrs ophold vilde hjælpe noget.» Men ordskiftet dreide seg også om det å stifte et lag, slik som folkehøgskolelærerne hadde gjort noen år tidligere. En nemnd skulle følge opp saken, det var greit, men i farten glemte visst deltakerne å vedta å stifte laget. Men til slutt besinnet de seg, etter at referatet var godkjent, og kom med følgende tilføyelse på et nytt ark: TILLEGG TIL REFERATET: Det var eit hovudspørsmål under ordskiftet om ungdomsskulelærarane, tillike med amts- og folkehøgskulelærarane skulde skipa lag, organisere seg. Det var særleg ein, Hagen, Viken, som rådde frå; elles var stemninga for organisasjon. I og med at nemnda (iflg. referatet) vart vald, hadde ungdomsskulelærarane faktisk organisera seg.

Tor Grønvik daglig leder NKF/IKF

Prosjektansvarlig: Marit Asheim Bidragsytere: Tor Grønvik, Odd Haddal, Mette Røstum og Vegard Holm.

Sommeren 1914 ble lenge husket for det gode været, fortelles det. I NKF husker vi den fordi 20 lærere og styrere ved åtte kristelige ungdomsskoler rundt om i landet kom sammen til møte på Danvik i Drammen sist i juni 1914. Møtet pågikk samtidig med attentatet på den østerrikske tronfølgeren fant sted i Sarajevo, men nyheten satte ikke sitt preg på møtet – om deltakerne da fikk høre om det før de dro hver til sitt. Storkrigen fikk først senere kaste sin skygge over landet og virksomheten. Den neste storkrigen brøt forøvrig ut samtidig med landsmøtet i Stavanger i 1939. «3. september kom England med sitt ultimatum til Tyskland samstundes som årsmøtelyden sat i Hetlandskyrkja og høyrde preika over ordet ‘Elska fiendane dykkar!’» forteller Vidar Bergset i sin bok om NKFs historie de første sytti årene. Da visste deltakerne at krigen i Europa var brutt ut.

Bernt Nordset, Deiltakar i Danvik-møtet.

Forsidefoto: Instagrambilder fra elever merket #fhsliv. Distribuert med Vårt Land og Dagen 9. mai 2014. Layout: M55, Guro Sølvik Trykk: Nr 1 Trykk

Og slik så Noregs Ungdomsskulelærarlag dagens lys.

2|

NKF 2014


Haugetun folkehøyskole startet i 1912. Her er noen av de første lærerne, fra venstre Anna Torp, Margrethe Mortensen, rektor Ole Roaldset, Anna Huseby og Svend Heier. Ole Roaldset og Anna Huseby (senere gift Roaldset) deltok på stiftelsesmøtet på Danvik i 1914.

- for å gjøre hjertene glade I begynnelsen av juni i år vender Noregs Kristelege Folkehøgskolelag tilbake til åstedet. Jubileumsårsmøtet arrangeres på Danvik folkehøgskole i Drammen, der laget ble stiftet hundre år tidligere. TEKST Tor Grønvik

Historien har gitt oss to greiner på folkehøgskoletreet i Norge. Den frilynte og den kristne. Den første folkehøgskolen i Norge var Sagatun på Hamar (1864). Den ble startet av to teologer. Dette var en tid da det var ubestridt at skole og undervisning hadde et kristent fundament. De frilynte folkehøgskolene i Norge regner sin historie tilbake hit. KRISTELIGE UNGDOMSSKOLER I tiårene som fulgte, vokste de store, kristne vekkelsesbevegelsene fram, med røtter tilbake til Hans Nielsen Hauge og haugianerne tidlig på 1800-tallet. De kristne folkehøgskolene sprang ut av disse bevegelsene, med Sagavoll folkehøgskole som den første i rekken. Den startet i 1893 som ”Notodden utvidede praktiske ungdomsskole.” I årene som fulgte, kom flere beslektede skoler til. De aller fleste tok navnet ungdomsskole. Men de var seg bevisst den pedagogiske inspirasjonen fra Grundtvigs skoletanker og folkehøgskoleidéen. Særlig slik de var blitt utformet av Grundtvigs yngre medspiller Christen Kold. Han la vekt på praktisk undervisning, slik det programmatisk kom med i skolenavnet på Notodden, og han ville «… gjøre hjertene glade ved det budskap at Gud elsket oss ved sin sønn Jesus Kristus mens vi enda var syndere.»

Inngangen til det tjuende århundre var preget av mye optimisme og framtidstro. I Norge ble den forsterket, og fikk en tydelig nasjonal patos, av unionsoppløsningen i 1905. Mange så «norskdom og kristendom» som to sider av samme sak. Med den nye tid fulgte også økte krav og forventninger til utdanning. ÅNDENS SKAPERTIME I årene fram mot 1914 ble det startet mange kristelige ungdomsskoler. Pionerene ville gi de unge nyttig kunnskap og en kristen forankring i livet. Sagt med et uttrykk fra Grundtvig, var det viktig å nå de unge i «åndens skapertime» i livet, i ungdomsårene. Med denne oppgaven vokste det også fram et behov for å stå sammen om felles sak. Det var bakgrunnen da 20 representanter fra åtte av skolene satte hverandre stevne på Danvik folkehøgskole i juni 1914. Skolen var for øvrig startet høsten før. FELLES SAK Og den felles saken som vies størst oppmerksomhet i referatet fra møtet, er det vi med et moderne ord ville kalle «kompetanse». Mange skoler er reist, og flere vil komme til. Nå er det avgjørende at lærerne er tilstrekkelig skolerte og dyktiggjorte for oppgavene. Man er

klar over at kravene til nivå og kvalitet i alle slags utdanninger vil være voksende i årene som kommer. Norsk Ungdomsskulelærarlag ble stiftet som et resultat av dette møtet. Og kurs og videreutdanning for lærerne ble blant de viktigste sakene i de kommende årene. Men forsamlingen på Danvik drøftet også lønns- og arbeidsvilkår og forholdet til skolenes eierorganisasjoner, og det vi i dag ville kalle «rammebetingelser» for å kunne drive gode skoler. STYRKJA OG FORMA UT Her må vi gjøre en lang historie kort. Gjennom hundre år, der Norge på mange måter er endret til det ugjenkjennelige, er det dette vi fortsatt holder på med. I 1973 skiftet vi navn til Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og det ble vedtatt at alle ansatte på skolene, ikke bare lærerne, kunne være medlemmer. Og NKF arbeider fortsatt for gode rammevilkår for skolene, for skoleutvikling og for kompetanseutvikling for de ansatte, og for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Vedtektene sier det slik: «Styrkja og forma ut den kristne folkehøgskolerørsla med basis i evangelisk kristen vedkjenning». Med andre ord: Rørsla finnes, og har gjort det lenge, og den er ennå ikke ferdig utformet. Det må den heller ikke bli. Da er vi ferdige!

NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG (NKF) • Stiftet i Drammen i 1914 som «Noregs Ungdomsskulelærarlag» • Idéorganisasjon og fagorganisasjon • For alle ansatte i de kristne folkehøgskolene. • 500 medlemmer. 430 yrkesaktive NOEN FOLKEHØGSKOLEFAKTA: • «Folkehøgskolens far»: N.F.S. Grundtvig (1783 – 1872) dansk prest, dikter, politiker, pedagog, historiker. • Verdens første folkehøgskole, Rødding i Danmark 1844 • Norges første folkehøgskole, Sagatun på Hamar 1864 • Den første «kristelige ungdomsskolen»: Sagavoll, startet på Notodden 1893 • Ca. 400 folkehøgskoler i Norden • Spredte folkehøgskoler i andre land; India, Filippinene, Tanzania, Nigeria, USA m.fl.

Danvik folkehøgskole ble startet i 1913. På vei inn i sitt andre hundreår er den en livskraftig skole med 170 elevplasser, «Norges kreative mediefolkehøgskole», med fagkrets bygd opp av en rekke ulike mediefag. NKF 2014 |

3


TEKST Marit Asheim FOTO Valdres folkehøgskule

For andre år på rad viser målinger gjort av analysebyrået EPSI at folkehøgskolene har de mest fornøyde elevene i Norge. Med en indeksskår på 78 av 100, er kundetilfredsheten blant studenter i høyere utdanning absolutt størst på folkehøgskolene. - Miljøet her er utrolig godt, sier Line Skåland Gilberg, elev ved Valdres folkehøgskule, og får stor støtte fra medelevene Kjersti Rishovd og Magnar Øygarden. - På folkehøgskolen er det elevene som er fokuset, ikke læreplanen. En lignende tankegang kunne nok gjort stor forskjell også i andre skoleslag, mener de. ROSER PERSONALET Gjennomsnittlig skårer høyere utdanning 66 av 100 på kundetilfredshet blant sine studenter. Med hele 78 poeng, skiller folkehøgskolene seg markant ut. Spesielt høyt skårer skoleslaget på opplevd servicekvalitet. I dette begrepet medregnes både personalets engasjement, tilgjengelighet og medmenneskelighet, samt det sosiale miljøet på skolen. - Personalet her på folkehøgskolen er helt spesielt, sier Kjersti Rishovd. – De byr på seg selv og sine erfaringer, er veldig åpne og ikke minst glad i ungdommer, sier hun. - Lærerne våre her er ikke bare lærere, men de er også sammen med oss på fritida. Vi kan spille fotball med dem, og snakke med dem om det skulle være noe. De ser oss som hele mennesker, ikke bare som enkeltprestasjoner, sier Magnar. Line nikker ivrig. – Lærerne her er både venner og støttespillere,

4

| NKF 2014

De aller mest eleven og det går begge veier. Jeg tror vi lærer av hverandre, sier hun. AKTIVT MILJØ De tre elevene kan ikke få fullrost folkehøgskoleåret sitt og poengterer at det for trivselen også er viktig med et aktivt og sosialt miljø. Med over 140 medelever rundt seg er det bestandig noe som skjer, også utenom undervisningstid. Enten det er fotball i gymsalen, noen som ser en film, aking i nærområdet, strikkekafé, spinningtime eller en felles økt på styrkerommet. - Her er utrolig mye godt initiativ, og mye å være med på, sier Line. – Er det noe spesielt du har lyst til å gjøre, kan du bare reise deg under middagen og spørre om noen vil være med, og så er det garantert noen som sier ja, sier hun. De to andre er helt enige. – Flere av elevene her har gått toppidrettslinjer tidligere, og satser fortsatt på sine idretter. Likevel er det viktig å presisere at det ikke er noe krav til å være god for å få være med på ting her. Det finnes ikke noe press på at du skal prestere, men du får være med og bidra sånn du er, sier Magnar. Fra skolens side er også det sosiale miljøet et satsingsområde, og de har jobbet bevisst fra dag én for å inkludere alle elevene. – De første ukene av skoleåret er det mye fokus på fellesskap, sier assisterende rektor Stian Ulberg.

Det arrangeres aktiviteter og turer for hele skolen både i nærområdet og i fjellheimen, med mål om å skape en sammensveiset gjeng på tvers av klassene ved skolen. – Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger på denne oppstarten, sier rektor Jens Rindal. Han presiserer også at de har engasjert personalet mye i starten av skoleåret for å dra i gang aktiviteter og skape sosial kontakt. Utover året går dette mer av seg selv, og det er et mål at mye av aktiviteten på kveldstid skal være elevstyrt. – Dette er først og fremst elevenes år, og det er også vårt fokus, sier han. FANTASTISK MAT! - På skolen har vi alt vi trenger, også når det gjelder mat, sier Kjersti. – Jeg gleder meg hver dag til middag!, sier hun. - Måltider er en sosial ting, og mye viktigere enn jeg først trodde, sier Line. – Her får vi kvalitetsmat og alt er både hjemmelaget og sunt, sier

Magnar. De tre er samstemte om at maten her egentlig er bedre enn det de er vant til å spise hjemme. – Det tar lang tid mellom hver gang vi får servert det samme, og kjøkkenpersonalet er flinke til å variere og prøve nye ting, sier Kjersti. Og elevene opplever at de blir hørt. Kommer de med ønsker blir de gjerne innfridd, både når det gjelder matretter, salat eller utstyr som brødrister i matsalen. - Vi har satset mye på kjøkkenet det siste året, sier rektor Jens, og mener at tilbakemeldinger fra tidligere elever har vært med på å prege dette. – Vi skal være stolte av det som serveres


fornøyde ne her! Personalet er hver dag inne og presenterer maten, og forklarer sammensetningen av råvarer og valg. Elevene våre er opptatt av at kosten skal være sunn, og det er vi også, sier han. Gjennom daglig presentasjon opplever personalet bedre kontakt med elevene, og forståelse for den jobben som gjøres også på kjøkkenet. - Vi som jobber her skal hele tiden vise at vi er opptatt av og glade i elevene våre. Det er helt avgjørende for trivsel, aslutter rektor Jens.

FAKTA • Analysebyrået EPSI har de to siste årene gjennomført en måling av elevenes tilfredshet på norske folkehøgskoler. • Elevtilfredsheten er veldig høy på folkehøg- skolene. Med en indeksskår på 78 av 100, er folkehøgskoleelevene de mest fornøyde, sammenlignet med studenter på både høyskoler og universiteter. • Det sosiale miljøet ved folkehøgskolene oppleves som spesielt godt, og vesentlig bedre enn ved høyskoler og universiteter. • Høyest poengsum får folkehøgskolene for opp levd servicekvalitet. I dette begrepet inngår personalets engasjement, tilgjengelighet, medmenneskelighet og veiledning/råd, i tillegg til det sosiale miljøet på skolen.

Populært å gå på folkehøgskole De siste ti årene har elevtallet samlet sett på de kristne folkehøgskolene økt med 28 %, og siden 2009 har elevtallet stabilisert seg på over 3200 elever årlig. Det er ingen tvil om at skolene og linjetilbudene har økt i popularitet blant ungdommer! Hvert år går det rundt 7000 elever på norske folkehøgskoler, noe som utgjør 11 % av et årskull. Nesten halvparten av disse velger altså en av våre 30 kristne folkehøgskoler. Gjennomsnittsalderen for en folkehøgskoleelev er 19 år. I lang tid har det vært overvekt av jenter på skolene, men de siste årene har også dette endret seg litt. Gutteandelen av elevene har gradvis økt, og inneværende år utgjør de 44 % av elevtallet. Folkehøgskolene er i stadig endring, og er flinke til å holde seg oppdaterte og følge med på ungdomstrender. De siste årene har det kommet til mange nye reiselivslinjer, og det har blitt lengre og mer eksotiske studieturer. I tillegg har tilbudet innen idrett og friluftsliv økt, gjerne i kombinasjon med ulike former for ekstremsport. Til høsten starter det også opp helt nye linjetilbud innen eSport og spilldesign, tilbud som så langt har vist seg å være svært populære.

NKF 2014 |

5


UKT-prosjektet: Kristen skole i teori og praksis - i fellesskap Det er et privilegium å jobbe i folkehøgskolen. Hvert år møter de kristne folkehøgskolene 3000 ungdommer fordelt på 30 skoler over hele landet. Det er 5% av hvert årskull. Ingen skoler er like, og ingen elever er like. De har ulike linjer, fag, visjoner og målsetninger. Samtidig har alle også noe felles. Vi er alle kristne folkehøgskoler og det prøver vi å være på en best mulig måte – med substans og relevans. Og der, midt mellom likhet, ulikhet, substans og relevans har vi UKT-prosjektet. UKT, ungdom, kultur og tro. TEKST Vegard Holm, prosjektleder UKT | FOTO Haugetun folkehøyskole MANGE SPØRSMÅL 21 folkehøgskoler er involvert i dette prosjektet. Sammen går vi i dybden på hva det er å være kristen folkehøgskole. Hva betyr det i praksis på vår skole? Hvordan formidler vi tro? Hvordan læres tro? Hvordan kan vi appellere til både tanke og kropp? Hvordan skal vi møte våre elever på en åpen og inkluderende måte, og samtidig være tydelige?

Det er ingen tvil om at dette er utfordrende spørsmål å jobbe med, men det er også veldig spennende. Å være kristen folkehøgskole har en naturlig retning som ligger i ordet kristen. Vi skal peke på Jesus, det ligger i skoleslagets natur. Samtidig blir vår tydelighet utfordret i møte med elever som i stor grad er fremmede for kristen tro og kirkeliv. Vi prøver å stå i denne utfordringen, og vi prøver å vokse på den. Vi forsøker å peke på retningen og hva vi står for, men samtidig er det viktig at vi inntar en åpen og lyttende holdning. Vi går gjerne noen skritt sammen med elevene våre. Men vi er ikke så opptatt av å definere noen som innenfor eller utenfor, kristen eller ikke kristen. Alle er elever. Alle er en del av fellesskapet. INTERESSERT I PRAKSIS Tro handler om å følge etter av egen fri vilje. Vi har respekt for våre elever, og vi prøver å møte dem der de er. Vi har elever med ulik bakgrunn og erfaringer. Mange har i liten grad blitt introdusert for kristen tro og har ikke tatt noe standpunkt. De lurer på hva kristen tro er, hva det handler om og hvordan det angår deres liv. Vi forsøker å legge til rette for at de skal få delta, oppleve og kjenne på hva kristen tro handler om. Vi forsøker å være åpen for ung-

dommers forskjellighet, samtidig som vi ønsker å være et godt forankret skoleslag. Å være. Det er et verb, og som seg hør og bør for et verb handler det mer om praksis enn teori. Å være understreker at troen er et liv, og ikke en teori. Vi ønsker å være en skole som er og lever vår kristne profil, og på den måten viser elevene hva kristen tro handler om. Folkehøgskole er et substantiv, men vi prøver å oppføre oss som et verb. Det er nok mange som har oppdaget at lære er enklere enn liv. UKTprosjektet er en øvelse i liv. Kristent folkehøgskoleliv. Derfor fokuserer vi mye på trospraksiser i prosjektet. Vi introduserer kristen tro ved å invitere til praksis og deltagelse. Det ligger store muligheter for å utvikle våre trospraksiser og gjøre dem til våre egne. Messer, bønnevandringer, stillhet, samlinger rundt bålet, pilegrimsvandring. Dette er praksiser som både elever og lærere kan få sette sitt preg på. Da blir det våre praksiser, fellesskapets praksiser. Noe vi eier sammen. Praksiser som inkluderer, åpner opp og viser retning. Slike praksiser åpner opp for trossamtaler og livshistorier. PILEGRIMSSKOLEN Menneskers tro er i bevegelse og forandring. Vi er

To av folkehøgskolene som er med i prosjektet: Haugetun folkehøyskole

PER MORTEN WIIG ER REKTOR PÅ HAUGETUN FOLKEHØGSKOLE. - Hvordan jobber dere med å være kristen folkehøgskole? Det er stort engasjement blant de ansatte rundt skolens kristne ståsted og uttrykk, og det er et godt utgangspunkt. Vi ønsker at skolen skal være et sted for god kristen formidling, og dette perspektivet er en viktig motivasjon for mange av oss. Derfor jobber vi også systematisk med å utvikle oss på dette området. Vi ønsker å være en tydelig kristen skole, og vi forsøker å presentere kristen tro som noe som er så viktig at det er verdt å bygge livet sitt på. Samtidig ønsker vi å møte elevene våre der de er. Det vi ønsker å formidle må alltid kombineres med åpenhet og respekt for eleven. Vi har ganske god variasjon av tilbud og kristne praksiser på skolen. Morgensamlinger handler ofte om at ansatte

6

| NKF 2014

deler litt av sin tro. Det er en personlig og god måte å si litt om hva skolen er, og hva vi som personale står for. En gang i måneden har vi noe vi kaller for Input. Dette er en kveldssamling arrangert av et par av våre lærere, noen ganger med besøk utenfra. Det kan være et foredrag, en tale, et kor eller en Thomas-messe. Vi har også et fag som heter Tro og liv. Det gir litt grunnleggende kunnskap om hva kristen tro handler om. Dessuten prøver vi å bruke høytidene. Høytider som jul og påske er sentrale kristne høytider, og vi benytter disse anledningene til å gå litt i dybden på høytidens innhold og budskap. Hvilepuls i kapellet gir rom for å senke tempoet og pulsen, for å fokusere på eget trosliv og fellesskapet.

er stort engasjement ” Det blant de ansatte rundt skolens kristne ståsted og uttrykk.

ET ÅR FOR LIVET Et av våre slagord er Et år for livet. Det er et slagord som rommer mye. Vi er opptatt av elevenes personlige utvikling og ønsker å gi dem et bredt spekter av gode opplevelser og erfaringer. Fellesskap, aktiviteter, moro, utfordringer, kunnskap, ferdigheter holdninger og tro. Livet inneholder alt dette. Vi ønsker å utfordre dem på hva som er viktig i livet og hva de bygger

livene sine på. Et år på Haugetun skal være et år som hjelper dem i møtet med resten av livet. - Hvordan bidrar UKT-prosjektet til å øke bevisstheten rundt det å være en kristen skole? UKT-prosjektet har vært med på å styre og sette en ramme for hvordan vi jobber med vår kristne profil og våre kristne praksiser. I første del av prosjektet gjorde vi en undersøkelse blant alle våre elever. Denne bekreftet en del av våre oppfatninger, og det var en god opplevelse. Undersøkelsen ga oss nyttig informasjon om elevenes bakgrunn og interesser. Elevene opplever oss som en tydelig kristen skole samtidig som de opplever i stor grad at det er lett å snakke om tro og tvil. Slike tilbakemeldinger er interessante og lærerike og setter også søkelys på hva vi kan jobbe mer med. Vi opplever UKT-prosjektet som et viktig prosjekt med et viktig tema. Prosjektet hjelper oss til å se potensialet vårt og til å jobbe med å få ut noe av dette potensialet. Det å knytte kristen trospraksis opp mot vår målsetning er en nyttig øvelse. Det hjelper oss å finne og skape de gode møtepunktene - og de vil vi ha mange av her på Haugetun!

” Før jeg kom hit så var jeg veldig redd for hvordan det skulle bli akkurat når det gjelder kristendommen. Men det har ikke plagd meg i det hele tatt. Jeg har prøvd å være med mest mulig på disse her møtene for å se hvordan det er.” (Silje, 19 år) Boka Tro i praksis er skrevet av Johan Lövgren og er både en del av, og et viktig bidrag inn i UKTprosjektet. I boka går pedagogisk


Ungdom, kultur og tro

på en vandring. Det gjelder hele livet, men ikke minst i overgangen mellom ungdom og voksen vandres det mye. Kanskje kan vi tenke at folkehøgskolen er en slags pilegrimsskole? Å være pilegrim er å være på vandring med retning, men i sitt eget tempo. Vandringen og målet er to sider av samme sak. En pilegrim setter tempoet selv. I motsetning til mye annet i samfunnet, er ikke pilegrimsvandringen en konkurranse. Å være pilegrim er en øvelse i å være tilstede, sette livet i perspektiv, stille noen spørsmål, samtale med andre og lete etter svar. På veien kan man risikere å finne både seg selv og en tro som bærer. Det kan også skje på en folkehøgskole. Det er mange måter å være kristen folkehøgskole på. Ordet kristen definerer hjørnesteinen i vår virksomhet, og hjørnesteiner overlater man ikke til tilfeldighetene. Vi tror at det handler om å finne sin egenart og sitt kristne uttrykk, om å utvikle og gjenoppdage kristne praksiser og gi de innhold og form som gir mening for både elever og ansatte. Det er ikke et ukomplisert mål, så det krever litt øvelse, men det er så viktig at det er verdt å øve på. UKT-prosjektet er en slik øvelse. En øvelse som gir både glede, mening og retning.

Rønningen folkehøgskole

teori i dialog med ungdommers opplevelser og troserfaringer i løpet av et år på folkehøgskole. Utgangspunktet er en studie som ble gjennomført på Nordfjord, Risøy og Grenland folkehøgskole. Elevenes svar i intervjuer og på spørreskjema har dannet grunnlaget for en bok om læring i praksisfellesskap. Forskeren og pedagogen Etienne Wengers læringsteori blir forklart og gjort tilgjengelig for leseren ved at den anvendes på eksempler fra elevenes folkehøgskolehverdag. Johan Lövgren har 15 års erfaring som lærer og prest på Grenland folkehøgskole. Tro i praksis er først og fremst skrevet av en praktiker og for praktikere. Dette er en faglig, livsnær og nyttig bok som vil skape gjenkjennelse for alle i den kristne folkehøgskolen og for alle som ønsker å forstå mer om ungdom, fellesskap, kristne praksiser og læring. Boken gis ut på IKO forlag i mai 2014 i samarbeid med Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. (ISBN: 978-82-8249-216-4)

INGVILD TØMTA ER IDRETTSLÆRER PÅ RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE - Hvordan jobber dere med å være kristen folkehøgskole? Rønningen er eid av KFUK/KFUM, og vi skal jo ta med oss deres verdier inn i skoledriften og i møtet med elevene. Alle elevene er nok ikke like bevisste på at vi er en kristen skole, men vi ansatte prøver å legge til rette for at de skal få praktisere og bli introdusert for det skolen står for. Vårt kristne ståsted er uttrykt i skolens slagord Der himmel og jord møtes. Dette er et slagord som elevene kanskje ikke helt forstår når de begynner, men gjennom hele skoleåret får elevene mange små drypp. Morgensamlinger, samtalegrupper, undervisning og uformelle samtaler om tro er drypp som skaper en helhetsforståelse av oss som skole og hva vi står for.

På Rønningen har vi en egen skoleprest som er en viktig ressurs og sparringspartner for både kollegiet og elevene. Han har blant annet ansvar for messene i kapellet. Selv om det å gå på messe kan være ganske nytt og fremmed for en del, så møter omtrent halvparten av elevene opp. Det at de kjenner presten gjør det kanskje litt enklere å gå på messe selv om det er ukjent. Alt fra morgensamling til messer setter i gang mange gode samtaler. De blir mer interessert i løpet av året, de tenker mye, er opptatt av hva de bygger livet sitt på og det er flott å få være med i slike samtaler. For meg er slike samtaler veldig motiverende.

Gospelmesse på Rønningen: Endre Olav Osnes er skoleprest på Rønningen folkehøgskole og sitter i styringsgruppa for UKT-prosjektet.

er lett å tenke at vi ”Det skal være gode faglig, men å være kristen folkehøgskole handler om mer enn fag. - Hvordan bidrar UKT-prosjektet til å øke bevisstheten rundt det å være en kristen skole? Hittil har vi blitt mer bevisste på at dette er viktig for oss. Flere forstår at dette er noe ledelsen synes er viktig og at det er noe vi vil fokusere mer på. Det er lett å tenke at vi skal være gode faglig, men å være kristen folkehøgskole handler om mer enn fag. Foreløpig har vi jobbet en del med en kartleggingsprosess for å forstå mer av elevene våre. Vi vet mer om hva som er viktig for dem, om deres tanker om tro og hvordan de opplever møtet med oss som kristen skole. Det har vært nyttig å få mer innsikt i elevenes virkelighet. Nå skal vi snart i gang med en ny prosess som fokuserer mer på oss som kollegium. Selv om de ansatte er bevisste på at vi er kristen skole, kan de bli enda mer bevisste og det håper vi at prosjektet skal hjelpe oss med. Det ligger et potensial her som vi ønsker å ta ut. Jeg synes det er veldig spennende prosesser å være med på.

NKF 2014 |

7


Bistandsarbeid på folkehøgskolene

Vårt bidrag til en bedre verden På Sagavoll folkehøgskole har de bistand som eget valgfag. 14 elever engasjerer hele skolen til ulike aktiviteter gjennom skoleåret, og besøker selv bistandsprosjektet i Tanzania sammen med Strømmestiftelsen. TEKST Marit Asheim | FOTO Heidi Olsen - Elevene på valgfaget «prosjekt Øst-Afrika» er utrolig ivrige og kreative. De klarer å gire opp hele skolen, sånn at alle er med og tar i et tak på forskjellige arrangement. Det utvikler seg en entusiasme og iver etter å samle inn så mye som mulig, sier lærer for valgfaget, Martha Bjelland Bø. Og lista over aktiviteter de har gjennomført så langt i år, er ikke kort. Elevene har stått for en egen kafé på alle skolens arrangementer, de har laget quiz-kvelder, eldrekveld med lotteri, tatt opp kollekt på møter, gjennomført flaskeinnsamling, arrangert disko for barneskolebarn i distriktet og gjennomført en egen «barnas dag» i distriktet, for å nevne noe. I tillegg gjennomføres det en jobbuke hvor alle elevene på skolen er ute og jobber i distriktet en uke. Dette er arbeid både hos privatpersoner og bedrifter, og oppgaver som vårrengjøring i hus og hage er faste oppdrag. SOLID BIDRAG - Det går jo litt sport i det fra år til år å få inn en stor sum penger. Mange av elevene har hatt søsken og venner som har gått på Sagavoll tidligere. Dette er med på å skape en forventning om at summen skal bli stor, og konkurranse om å slå fjoråret, sier

Bjelland Bø. Hun understreker likevel at de bevisst jobber for at fokuset ikke skal ligge der. - Vi ønsker å fokusere på viktigheten av å bidra med det vi får til, sluttsummen er ikke et viktigste. Hver krone vi får inn bidrar til å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Jobben elevene gjør gjennom året, er kjempebra, og de bidrar til en bedre hverdag for utrolig mange familier, barn og unge, sier hun. Men det skal ikke legges skjul på at det dreier seg om solide bidrag. Avisoverskrifter forteller at fjorårets elever samlet inn godt over en million kroner. SAMARBEID MED STRØMMESTIFTELSEN Hovedprosjektet det samles inn penger til, ligger i Mwanza i Tanzania. Arbeidet her består hovedsakelig i ECD (early childhood development), utdanning og mikrofinansgrupper. Det er også hit valgfagsklassen reiste på studietur. På turen besøkte de skoler, barnehager og mikrofinansgrupper. I tillegg var to og to elever på hjemmebesøk hos familier og fikk oppleve en tanzaniansk hverdag med matlaging og andre dagligdagse gjøremål. - Vi fikk unike besøk og opplevelser som satte spor og gjorde inntrykk. Her møtte vi mennesker og fikk se effekten av pengene vi samler inn, sier Bjelland Bø. Hun er overbevist om at det at prosjektgrupppa med egne øyne får se hva det arbeidet de legger ned på skolen har å si for så mange mennesker, er avgjørende for engasjementet. - Jeg som lærer er privilegert som får være sammen med elevene på en tur som forandrer. For mange elever

å være engasjert ” Det i noe som er større enn seg selv er noe som er viktig på flere områder.

8

| NKF 2014

har dette stor betydning for videre valg i livet, sier hun. Sagavoll har samarbeidet med Strømmestiftelsen i 15 år, og de har kontinuerlig dialog gjennom hele skoleåret. Strømmestiftelsen arrangerer en undervisningsdag for alle elevene med temaer som kultur og kulturforskjeller samt fattigdomsproblematikk, og de kommer til skolen og snakker om bistandsarbeidet de driver. I tillegg er de sentrale i planlegging og gjennomføring av prosjektgruppas tur til Tanzania. - Det er en stor trygghet å ha Strømmestiftelsen som samarbeidspartner. Vi kan da stole på at pengene kommer frem og blir brukt på riktig måte, sier Bø. - I tillegg er de med på å kvalitetssikre reise og opplegg for studieturen, og elevene får god innsikt i bistandsarbeid gjennom en stor og stødig organisasjon. - VI LÆRER MYE Og elevene som tar valgfaget i år, har mye positivt å si om prosjektet. - Det å være engasjert i noe som er større enn seg selv er noe som er viktig på flere områder, sier Maria Fredrikke Melby. - Vi drar i gang arrangementer og vi kjenner at vi bidrar til noe av det sosiale på skolen, ikke bare for barn i Afrika. Vi jobber tett og blir godt kjent med hverandre, sier hun. Heidi Olsen er enig. – Ingen av oss har drevet et prosjekt før, og når vi starter med dette sammen kjenner vi veldig godt at det er vårt prosjekt. Vi jobber tett sammen og utvikler noe sammen, fra start til slutt. Fra å ikke ane hva prosjektet handler om og uten å ha faste roller, til å skulle håndtere flere hundre tusen kroner og der alle har funnet sin plass i prosjektet, sier hun. Miriam Bandlien påpeker også en viktig lærdom de vil ta med seg videre etter skoleåret. - Det at vi er med og engasjerer oss som unge gjør at vi får en interesse for hvordan bistandsarbeid fungerer. Vi har fått et perspektiv på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Å få en innsikt i dette som unge er bra! Det vil være med oss resten av livet, sier hun.


Fra drøm til virkelighet - En egen folkehøgskole på Sri Lanka Skoleåret 2009/2010 reiste ei jente fra Sri Lanka til Førde, som elev på Sunnfjord folkehøgskule. Dette skoleåret skulle få betydning for flere enn henne. Til høsten starter KFUM opp en egen folkehøgskole på Sri Lanka. TEKST Marit Asheim FOTO Hanne Mundal og Trine Matras Hansen - Vi gleder oss stort til at skolen snart skal åpne, sier rektor på Sunnfjord folkehøgskule, Jorun Knapstad. Helt fra idéen tok form på Sri Lanka i 2010, har hun og andre ansatte på skolen i Førde vært helt sentrale i prosjektet. - Vår elev her i 2009/2010 kom hjem som et «nytt menneske» etter endt folkehøgskoleår. Hun var mer selvsikker og positiv, og det var tydelig å se at året i Norge hadde gjort henne godt. Hjemme hadde hun tidligere jobbet som frivillig i KFUM, og da de så hva året hadde gjort med henne, oppsto snart tanken om å starte en egen folkehøgskole. Og så begynte ballen å rulle. Jorun og mannen reiste ned for å møte initiativtakerne, og det ble satt i gang et samarbeid med KFUM Global. Beliggenhet og lokaliteter ble funnet, og byggeprosessen startet opp. Hele veien har det vært et samarbeid mellom Sunnfjord og prosjektgruppa på Sri Lanka, og det har vært flere besøk – begge veier. - Det samarbeidet vi har hatt så langt, vil fortsette også etter at skolen starter opp. Vi har stor tro på gjensidig nytte og lærdom av erfaringsutveksling på tvers av landegrenser, sier hun. Selv om folkehøgskolen der nede skal være selvgående, har de tanker om samarbeid for både lærere og elever om ulike prosjekter. INVOLVERER ELEVENE UNDERVEIS Befolkningen på Sri Lanka har lenge vært preget av krig og krigshandlinger. Nå skal de lære seg å leve sammen i fredstid, med ulike religioner og folkeslag. Dette er krevende. Engasjementet til KFUM har dreid seg om at skal det skje holdningsendringer må man begynne med ungdom, og man må tenke nytt. Skolehverdagen på Sri Lanka er hard, og det er vanskelig å komme gjennom nåløyet for å starte på høyere utdanning. Med en folkehøgskole ønsker

de å lage en arena for ungdom hvor de kan ha tid til å reflektere over livet og hva de selv ønsker på en annen måte enn de klarer i den tradisjonelle skolehverdagen. Folkehøgskolen skal huse 30 elever i et internat, og hovedmålgruppen er ungdom mellom 18 og 22 år. Og selv om skolen på Sri Lanka så langt bare har vært på planleggingsstadiet, har elevene i Førde også vært involvert i prosjektet en stund. Ved skolen har det vært arrangert flere solidaritetsaksjoner til inntekt for folkehøgskoleprosjektet, og flere av klassene har reist på studieturer til Sri Lanka. Kontakter opprettet gjennom prosjektet har vært helt sentrale i gjennomføringen av disse turene, og elevene har også fått nære møter med lokalbefolkningen. Møter som har satt tydelige spor. MANGE INNTRYKK - Elevene våre synes dette er både spennende og givende, og det er klart at dette prosjektet er mye mer konkret enn andre hjelpeprosjekter vi har bidratt med midler til tidligere, sier Knapstad. En egen «Prosjekt Sri Lanka»-klasse er også opprettet på Sunnfjord, og linjelærer Hanne Katrine Mundal blir sentral i det videre samarbeidet med skolen der nede. Sammen med klassen sin har hun akkurat kommet tilbake til Norge etter uker på Sri Lanka. De sitter igjen med mange inntrykk etter møtet med en annen kultur og en annen hverdag.

gir en helt annen type læring enn det å samle inn penger til et eksternt hjelpeprosjekt, sier Mundal. - DETTE ÅRET HAR FORANDRET MEG Og det er ingen tvil om at studieturen har satt spor hos elevene. Engasjerte forteller de om møter i kvinnegrupper, besøk i fiskerlandsbyer, en annen kultur og ulike religioner, brutale krigshistorier og utbredelsen av familievold. Og ikke minst det som fra høsten av skal starte opp som en egen folkehøgskole i Kallar på østkysten av Sri Lanka. Litt synd synes de jo det er at de ikke selv får være med og besøke skolen etter at den er fylt med elever. Men lysten til å reise tilbake er stor, så det er godt mulig sjansen byr seg likevel. - Folkehøgskoleåret mitt, og det at jeg har gått på denne linja har vært med på å forandre meg, sier Hilde Stang, som dette året er elev på «Prosjekt Sri Lanka». – Jeg har fått nye perspektiver, og ser at menneskene vi møtte der nede har så mange verdier vi kan lære noe av. De smiler og er fornøyde med det de har, samtidig som de er åpne og deler mye med hverandre. Jeg ble rett og slett skuffet over nordmenn da jeg kom hjem igjen til Norge, og hvor lukket og misfornøyde vi er, sier hun. Maiken Molden Jensen nikker samtykkende. – Jeg tror vi lærte mye mer av dem enn de lærte av oss disse ukene.

- Det er klart at relasjonene vi opprettet gjennom et slikt samarbeid betyr mye for elevene, og at det

Jeg har fått nye ”perspektiver, og ser at menneskene vi møtte der nede har så mange verdier vi kan lære noe av.

NKF 2014 |

9


Et skoleår for alle! INGEN SCENESKREKK: Det er mye latter og spilleglede på scenen når klassen øver til elevkveld. Et publikum på over 130 medelever ser ikke ut til å skremme noen.

- Nordfjord er ”the place to be” liksom, smiler Synne Waage. – Her kan vi være akkurat som vi er, og samtidig føle oss inkludert. TEKST Marit Asheim Synne er en av seks elever som i fjor gikk på linja ”Bu- og arbeidstrening” på Nordfjord folkehøgskule på Vereide utenfor Sandane. Dette er en tilrettelagt linje for ungdommer med ulike funksjonshemninger, som skal gi elevene trening i å bo for seg selv før de flytter ut i egen bolig. Som for alle andre folkehøgskoleelever er dette et litt tryggere første år hjemmefra, men det skorter ikke på utfordringer og oppgaver av den grunn. TIL SHETLAND SOM MANNSKAP Selv om linja har egen timeplan, har de også mye undervisning felles med de andre klassene på skolen. Et stort høydepunkt var fellesturen med Statsraad Lehmkuhl til Shetland på høsten. Klassen deltok som mannskap på lik linje med resten av elevflokken. Tilbake på skolen blar de ivrig i minnebøker, viser bilder og forteller om nettene i hengekøye og sjøsyke medelever hengende over ripa. – Jeg klatret til topps i den aller høyeste masta, stråler Synne, mens Siris største øyeblikk var da hun fikk være med å styre båten. Valgfag er noe annet alle elevene på skolen har felles, og her velger de fag på tvers av linjer. Klatring, seiling og treskjæring er bare noe av det denne klassen har fått prøve seg i. – Jeg kommer lett overens med de andre elevene, og likte meg veldig godt i klatreveggen, sier Synne. – Det var nesten bare en fordel å være der uten noen andre fra klassen min, sier hun. Siri er enig. – De andre elevene på skolen er veldig flinke til å se hvilket behov vi har. Alle er forskjellige, sier hun. Begge forteller de overbevisende om hvordan de inkluderes i elevflokken, og hvordan de fullt og helt tør være seg selv på skolen. – Vi er liksom som en liten familie, sier Synne. - Andre elever kan invitere oss ned i dagligstua for å se på tv, eller bort i korridoren sin på kake. Vi er med som alle andre!

10

| NKF 2014

UNDERVISNING I FRILUFT I løpet av et skoleåret skal alle de andre linjene ved skolen på omgang legge opp turer eller andre aktiviteter sammen med ”Bu- og arbeidstrening”. Dette som en del av læringsopplegget for de andre elevene. Fjelltur, bålkos og aktivitetsløype nevnes som eksempler. Entusiastisk forteller klassen om den gangen de skulle bake boller. En gutt i en av friluftsklassene hadde hatt en lengre forklaring om hvordan man lager deig og triller ut boller, nesten for detaljert. Jentene ler høyt, og forteller hvordan Ida myndig stoppet han til slutt. – Du altså, vi har faktisk Mat og helse en gang i uka her. Tror vi har bakt flere boller enn deg før! ET PLUSS FOR MILJØET ”Dette året vil bety mykje for deg. Og for alle oss andre som blir kjende med deg”, skriver Nordfjord i sin omtale av linja ”Bu- og arbeidstrening” i skolebrosjyren. Og nettopp de to setningene ser ut til å oppsummere skolemiljøet godt. – Det var fantastisk å ha den klassen der! De skaper mye liv og glede på skolen, sier Ingrid Lokna Nygård og Frida Tønder Sortland. De har begge vært elever på linja Friluftsliv aktivitet, og synes det var et stort pluss for miljøet på skolen at de åtte friluftslivsklassene suppleres med en slik linje. – På en skole hvor alle ellers er så flinke, bidrar denne klassen til å sette ting i perspektiv. Også vi blir flinkere til å se hva som virkelig betyr noe, og vi lærer masse av dem, sier Ingrid. - Bare det å se hvordan små gleder kan bli noe stort, og hvor lite som skal til for at de gleder seg, gjør noe med oss andre også, sier Frida. – De har utviklet seg masse i løpet av året, og tør nå mye mer enn de gjorde ved skolestart, sier jentene og refererer til arbeidet med skolens felles revyoppsetning, hvor elevene på ”Bu- og arbeidstrening” deltok aktivt på scenen. – Når vi ser alt det de får til, blir terskelen lavere for å utfordre oss selv på nye ting.

SAMHOLD: Felles opplevelser om bord på Statsraad Lehmkuhl knyttet elevene på skolen tettere sammen. Siri (t.v) og Synne (t.h) kan ikke få fullrost integreringen i elevflokken.

På en skole hvor alle ” –ellers er så flinke, bidrar

denne klassen til å sette ting i perspektiv. Også vi blir flinkere til å se hva som virkelig betyr noe, og vi lærer masse av dem.

• 8 av de kristne folkehøgskoler tilbyr linjer med tilpasset opplæring. • Disse linjene skal gjøre elevene mer selvstendige, og gi trening i det å bo for seg selv. • De tilpassede linjene blir en del av et større skolemiljø, og har mye under visning sammen med de andre elevene. • Flere folkehøgskoler er også spesielt tilpasset elever som sitter i rullestol.


En stor familie av skoler Det er et mangfoldig eierskap bak de kristne folkehøgskolene. Mange av de store organisasjonene innenfor Den norske kirke eier folkehøgskoler, enten alene eller i samarbeid med andre. Det spenner fra Normisjon som er inne på eiersiden i 15 skoler, til dem som bare har en andel i en enkelt skole. Flere av frikirkesamfunnene har også folkehøgskoler. NKF har gjennom hundre år vært en viktig samarbeidsarena for folk med forskjellige ståsted i kristen-Norge.

Finne ut hvem du vil være - mens du finner ut hva du vil bli Norges KFUK-KFUMs formål er å utvikle og ta ansvar for hele mennesket med ånd, sjel og kropp. Vi vil hjelpe mennesker å leve og vokse i tro på Jesus Kristus og i mellommenneskelig forståelse, samt utfordre til engasjement og handling i kirke og samfunn, lokalt og globalt. På våre folkehøgskoler virkeliggjøres dette formålet dag - og natt- året rundt. Derfor driver Norges KFUK-KFUM folkehøgskoler fortsatt. Den som har skolegang og vitnemål og kunnskap, har også valg, muligheter, påvirkningsmakt. Lokalt og globalt. Historisk har folkehøgskolene beveget seg i utdanningsbildet fra å være “eneste” utdanning etter grunnskolen til senere å være veien inn i annen utdanning. Nå opplever vi at året på folkehøgskole er året hvor mange unge mennesker finner ut hvem de er – mens de finner ut hva de vil bli. Det er høyaktuelt i en tid med ekstremt identitetspress på unge mennesker. Det tar tid å finne ut hva som er rett og galt, hvor vi kommer fra, hva som er meninga med livet, hva du tror på, hvem du er. Særlig når omverden du speiler deg i, er så mye større enn for hundre år siden, valgene flere og umiddelbare tilbakemeldinger på deg selv kommer kjappere enn telefonen din kan si ”pling”. Folkehøgskoler er en ”intravenøs sosialiseringsarena” for unge mennesker der selvbilde og læring dannes i tett samspill med medelever og voksne. Vi formidler at Gud er skaper av alle og alt og folkehøgskolene gir unge mennesker –ofte uten tidligere kirkelig tilhørighet-, en tilhørighet i fellesskap der de får hjelp til å tro og blir utfordret til handling. Vi formidler at mennesket er skapt til å leve i tro og tillit til Gud, med tanker, følelser, kreativitet og engasjement, fysiske og biologiske behov, lengsler og muligheter. Våre folkehøgskoler skal formidle at menneskeverdet er uavhengig av kjønn, seksuell identitet, religiøs identitet, etnisitet og nasjonalitet. Vi formidler sammenheng mellom tro og liv, mellom idealer og ambisjoner, mellom overbevisning og praktisk handling. På våre folkehøgskoler vil vi, med forankring i kristen tro, gi unge mennesker muligheter til konkret handling gjennom å delta i solidaritetsaksjoner og -kampanjer, og annet påvirkningsarbeid. Norges KFUK-KFUM vil bidra til at unge mennesker finner ut hvem de er. Vi vil bidra til bærekraftige samfunn, lokalt og globalt. Det gjør vi blant annet ved å eie og drifte folkehøgskoler.

Norges KFUK-KFUM Adelheid Firing Hvambsal generalsekretær

Mulighetenes arena Folkehøgskolene er mulighetenes arena. Normisjon har femten av dem - de fleste heleide, noen eid sammen med andre. Årlig betyr det 1300 -– 1500 unge på en skole som ikke ender med eksamen, men med økt livskompetanse og mestring av fag og ferdigheter. For ikke få et år med utfordring til tro og kristen livskurs. Folkehøgskolen er mulighetenes skole fordi den er fri til å utvikle fagtilbud som møter tiden og stadig kan være i endring. I spenningsfeltet mellom forankring og forandring skapes vilkår for vekst og modning. Praktisk mestring og tilegnet kunnskap bygger selvtillit og gir retning mot voksenlivet. Et år på folkehøgskole former identitet.

Et år på folkehøgskole former identitet.

Som folkehøgskole-eier er det fortsatt Normisjons fremste målsetting at skoleåret kan gi et troverdig møte med kristen tro og kristne verdier. Vi ønsker at unge mennesker kan få se hvem Jesus er. En forutsetning for at det kan lykkes, er at skolen har en ledelse og en stab som deler visjonen og er modeller for den tro og det liv som skolen vil formidle. En slik formidling skjer med høyest tillitsfaktor der hvor folkehøgskolens hverdag folder seg ut i et spekter av aktiviteter i felleskap med medelever og lærere. Troen er mest troverdig når den synes der hvor livet leves.

Vi er stolte av folkehøgskolene våre! Vi imponeres over rektorer og personale som ikke bare utfolder faglig kreativitet, men som bruker tid – mye tid! – i et miljø hvor mange trenger medvandring og oppfølging. Folkehøgskolens evne til fornyelse, gjør skoleslaget framtidsrettet. En utdatert skole har ingen framtid. Men søkere dras mot en skole som kommuniserer med dagens ungdomsgenerasjon og gir nærhet og livskompetanse. Å utvikle kreative og utfordrende fagtilbud er viktig. Når attraktive fag skaper arenaer hvor ungdom blir sett og anerkjent, er folkehøgskolen unik. Derfor er den kristne folkehøgskolen like strategisk plassert i eiernes virksomhet i dag som for hundre år siden. Rett nok har lovgivning og offentlige tilskudd endret rammevilkår og avviklet den økonomiske avhengighet mellom skole og eier. Men som eier er det vår utfordring å holde varm den gode samtalen om folkehøgskolens basis og dens visjon. Den samtale skal føres med styre, rektor og ansatte. Og den skal føres i tydelig anerkjennelse av den innsats som disse medarbeidere utøver på de mange møteplasser i skolens hverdag. Slik blir den kristne folkehøgskolen fortsatt mulighetenes arena.

Svein Granerud Leder av Normisjon i Norge

NKF 2014 |

11


Ny folkehøgskole

Jens Kristian Karstensen og Kirkens Ungdomsprosjekt starter folkehøgskole for å utfordre ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling, lokalt og globalt. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Fædrelandsvennen

Ny folkehøgskole starter opp i Kristiansand I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget penger til oppstart av en ny folkehøgskole. De siste 25 årene er det bare startet én annen folkehøgskole. TEKST Mette Røstum I oktober kom nyheten om at det i budsjettavtalen mellom Regjeringen og KrF og Venstre var lagt inn 700.000 kroner i 2014 til oppstart av folkehøgskole i Kristiansand. Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) har jobbet i ti år for å få støtte til opprettelse av skolen. Det planlegges for å legge skolen til Dvergsnestangen utenfor byen. Skolen starter opp høsten 2015.

- Etter 10 års venting og mobilisering for å få godkjent Kristiansand folkehøyskole, fikk vi klarsignal siste høst for skolen. Det er vi kjempeglade for. For å være en dynamisk skolebevegelse er det viktig at nye får komme til, sier leder av Noregs Kristelege Folkehøgskulelag (NKF), Edgar Fredriksen. Fredriksen sier NKF har hatt et positiv og inspirerende møte med styringsgruppa for skolen og andre som arbeider for at skolen skal komme i gang.

FOKUS PÅ SAMFUNNSUTVIKLING Hovedtanken bak folkehøgskolen er å utfordre ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling, lokalt og globalt. Skolen er godkjent for 75 elever. 20 av elevplassene vil bli spesielt tilrettelagt for frafallselever fra videregående skole og unge mødre med småbarn. Jens Kristian Karstensen i KUP presiserer imidlertid at dette ikke skal bli noen spesialskole.

Folkehøgskolene bør utfordre ungdom til å ta ansvar, både lokalt og globalt.

- Folkehøgskolen skal være for alle. Kirkens Ungdomsprosjekt har 20 års erfaring med ungdomsarbeid i Kristiansand-området og har sett at møtet mellom mer ressurssterke grupper i menigheten og ungdom med behov for litt mer omsorg og omtanke har gjort godt begge veier. Det har skapt gode relasjoner og økt forståelse og toleranse, forteller Karstensen.

STOR TRO PÅ FOLKEHØGSKOLEN Anders Tyvand er stortingsrepresentant for KrF og sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Han er glad for at det i budsjettforliket ble bevilget penger til oppstart av ny folkehøgskole: - Vi syns det er viktig å løfte folkehøgskolen som skoleslag. Den offentlige debatten om skolen er mye knyttet til den såkalte arbeidslinja. I utdanningsløpet er det nå det som kan telles og måles som betyr noe. Det mener vi er en forenklet måte å se skole- og utdanningssektoren på. Folkehøgskolen utvikler hele mennesket, og det er viktig.

SAMARBEID MED LOKALE RESSURSER Skolen vil bruke ressursene i lokalmiljøet når de skal bestemme hvilke fag de skal tilby. Det er foreløpig planlagt linjer innen klima/miljø og innen idrettsfag/ friluftsliv. I tillegg kommer en linje med tema natur og dyreliv knyttet til Dyreparken i Kristiansand. Et av de planlagte fellesfagene er «Lokalt og globalt hjelpearbeid». KUP driver et eget vennskapsbyprosjekt i Namibia, har samarbeidet med folk knyttet til «Media Village» i Cape Town i Sør-Afrika, og har ellers et stort nettverk av internasjonale kontakter. - Samfunnet vil tjene på at folk går på folkehøgskole, tror Jens Kristian Karstensen. Elever vil bli bevisstgjort i sitt samfunnsansvar og forstå viktigheten av å hjelpe sine medmennesker.

12

- STOR OPPMUNTRING Folkehøgskolerådet kom allerede i 2004 med en positiv høringsuttalelse om opprettelsen av skolen.

| NKF 2014

Den nye folkehøgskolen skal etter planen holde til på Dvergsnestangen utenfor Kristiansand og tilby fag blant annet innen natur og dyreliv, media og idrett. Foto: KUP

Stortingsrepresentanten mener folkehøgskolen er viktig for å finne ut hva man skal bli og hva man skal studere videre. Her blir en blir kjent med seg selv og kan ta riktige valg. - Den store utfordringen i dag er at folk velger feil og at de faller fra under utdanningen. Folkehøgskolen kan gi motivasjon til å fullføre og få unge inn på riktig spor, sier Tyvand. - Jeg har stor tro på konseptet til Kristiansand folkehøyskole, også fordi det vil ha betydning for unge mødre. Dette blir et viktig tilbud. KRISTEN FOLKEHØGSKOLE Kristiansand folkehøyskole skal ha en klar kristen profil. Dette betyr ikke nødvendigvis kristen forkynnelse. Jens Kristian Karstensen siterer Frans av Assisi: «Formidle Kristus i alt jeg gjør, om nødvendig med ord». - I KUP driver ikke vi med forkynnelse i vanlige møterom, men vi ønsker å synliggjøre budskapet gjennom arbeidet vi gjør. VIKTIG MED FOLKEOPPLYSNING - Vi må børste støvet av begrepene allmenndanning og folkeopplysning, sier Karstensen. -Folkehøgskolene bør utfordre ungdom til å ta ansvar for samfunnsutviklingen, både lokalt og globalt. I våre dager er det for eksempel veldig viktig å gi de unge mer konkret og grundig informasjon om klimaendringer og global oppvarming. Muligheten for å dyrke egne interesser må ikke gå utover fellesskapstanken og samfunnsansvaret. Karstensen forteller at de framover jobber med konseptet for skolen og skal få ut informasjon om fagtilbudet på nett til sommeren. De vil også markedsføre seg på sommerfestivaler og andre steder. Skolestart er høsten 2015.


44

likes: 62

Syvsover, fotballgutt, rekkerikkefrokost. #fhsliv # nordhordalandfhs

14

likes: 31

Nyter sola etter fotballtrening! :) #fhsliv #nordhordlandfhs #fotballgutta

likes: 24

4

Friendship + fribee + sun = fun! #frisbee #fhsliv #sol #fotballgutta #nordhordlandfhs

likes: 11

Et kubbekast som kan avgjøre og påvirke helle kubbespillet. #kubbeskasting #intenst

Morgenstund har gull i munn #fhsliv #nordhordlandfhs #morgensamling

47

likes: 62

Energi er viktig etter en god treningsøkt. #banan #fhsliv #nordhordalandfhs #fotballtrening

likes: 94

46

Ikke alltid vi kan spise lunsj ute! #fhsliv #nordhordlandfhs #lunsj #sol #foretvær

7

Gira lærer på skogstur! #sportoghelse #pose#jippi

likes: 71

26

likes: 17

likes: 23

11

Se så stærk! #beastmode #gøyisola #fhsliv

35

likes: 69 Når alle stuene er tatt blir det kortspill i gangen! #fhsliv #nordhordlandfhs #kos

likes: 32

17

Gira gjeng på vei til Åsane Crossfit! #funinthesun #fhsliv #allevenna

likes: 82

41

Ikke lett å være kilen! #stakkaringerid #2mot1 #latterboost

likes: 21

32

Undervisning i massasje ##fhsliv #nordhordlandfhs #massasje #digg #danseklassen

likes: 74

51

Sol, bergen, blirikkebedre, #norhordlanfhs, #fhsliv

56

En vanlig dag med #fhsliv på #nordhordlandfhs

likes: 13 En som er klar for mat #fhsliv #nordhordlandfhs #kveldsmat

8

12

likes: 22

Fine forhold å trene i! #kanikkeklage #joggetur #sportoghelse

likes: 68

67

Uten powernap duger helten ikke! #ladebatteriene #klarforalt #fhsliv

likes: 62

44

Student og fattig = gratis hårklipp! #fhsliv #nordhordlandfhs #frisør #gratis

likes: 82

62

Superglad for kakao til kvelds! #fhsliv #nordhordlandfhs #koseseg

NKF 2014 |

13


HAUGETUN FOLKEHØYSKOLE Rolvsøy 110 elevplasser www.haugetun.no

De 30 skolene tilknyttet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole

HEDMARKTOPPEN FOLKEHØYSKOLE Hamar 140 elevplasser www.hedmarktoppen.no

FOTO Folkehøgskolenes egne foto.

HOLTEKILEN FOLKEHØGSKOLE Stabekk 90 elevplasser www.holtekilen.no

BAKKETUN FOLKEHØGSKOLE Verdal 90 elevplasser www.bakketun.fhs.no

HURDAL VERK FOLKEHØGSKOLE Hurdal 110 elevplasser www.hvf.no

BJERKELY FOLKEHØYSKOLE Arneberg 90 elevplasser www.bjerkely.fhs.no

HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Torvikbukt 100 elevplasser www.hogtun.no

BORGUND FOLKEHØGSKOLE Ålesund 110 elevplasser www.borgund.fhs.no

JELØY FOLKEHØYSKOLE Moss 90 elevplasser www.jeloy.fhs.no

DANVIK FOLKEHØGSKOLE Drammen 170 elevplasser www.danvikfhs.no

BAKKETUN

TRONDHEIM RØDDE FREDLY HØGTUN MOLDE

FOLKEHØGSKOLEN 69 NORD Mortenhals 50 elevplasser www.69nord.no

ÅLESUND

BORGUND SUNNMØRE

NORDFJORD SUNNFJORD

FOLKEHØGSKOLEN SØRLANDET Birkeland 124 elevplasser www.fhssorlandet.no

VALDRES

LILLEHAMMER

NORDHORDLAND

HEDMARKTOPPEN VIKEN

BERGEN

FREDLY FOLKEHØGSKOLE Børsa 130 elevplasser www.fredly.fhs.no

GRENLAND FOLKEHØGSKOLE Porsgrunn 106 elevplasser www.grenlandfhs.no

BJERKELY HURDAL VERK

RØNNINGEN HOLTEKILEN OSLO DANVIK

STAVANGER

HAUGETUN

SOLBORG

GRENLAND STAVERN

LUNDHEIM

RISØY FOLKEHØGSKOLEN SØRLANDET

KRISTIANSAND

14

| NKF 2014

JELØY

SAGAVOLL


HAMMERFEST

Les mer om alle folkehøgskolene i Norge på www.folkehogskole.no

ØYTUN

TROMSØ FOLKEHØGSKOLEN 69 NORD

SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Gvarv 124 elevplasser www.sagavoll.no

BODØ

SANDVIK FOLKEHØGSKOLE Mosjøen 80 elevplasser www.sandvik.fhs.no MO I RANA

SANDVIK MOSJØEN

LUNDHEIM FOLKEHØGSKOLE Moi 75 elevplasser www.lundheim.fhs.no

SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Stavanger 155 elevplasser www.solborg.fhs.no

MOLDE FOLKEHØGSKOLE Molde 120 elevplasser www.molde.fhs.no

STAVERN FOLKEHØYSKOLE, FREDTUN Stavern 112 elevplasser www.stavernfhs.no

NORDFJORD FOLKEHØGSKULE Sandane 135 elevplasser www.friluftslivskulen.no

SUNNFJORD FOLKEHØGSKULE Førde 120 elevplasser www.sunnfjord.fhs.no

NORDHORDLAND FOLKEHØGSKULE Frekhaug 183 elevplasser www.skolen.info

SUNNMØRE FOLKEHØGSKULE Ulsteinvik 100 elevplasser www.sufh.no

RISØY FOLKEHØYSKOLE Gjeving 120 elevplasser www.risoy.fhs.no

VALDRES FOLKEHØGSKULE Leira i Valdres 140 elevplasser www.vintereventyr.no

RØDDE FOLKEHØGSKOLE Melhus 100 elevplasser www.rodde.fhs.no

VIKEN FOLKEHØGSKOLE Gjøvik 110 elevplasser www.viken.fhs.no

RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE Oslo 170 elevplasser www.ronningen.fhs.no

ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Alta 112 elevplasser www.oytun.no NKF 2014 |

15


MO I SANDVIK MOSJØEN

BAKKETUN

TRONDHEIM RØDDE FREDLY

HØGTUN MOLDE ÅLESUND

BORGUND SUNNMØRE

NORDFJORD SUNNFJORD

NORDHORDLAND BERGEN

VALDRES

LILLEHAMMER HEDMARKTOPPEN VIKEN

HURDAL VERK

BJERKELY

RØNNINGEN HOLTEKILEN OSLO DANVIK STAVANGER

SOLBORG SAGAVOLL JELØY GRENLAND STAVERN LUNDHEIM

RISØY FOLKEHØGSKOLEN SØRLANDET

KRISTIANSAND

HAUGETUN

Nkf 2014 issuue  
Nkf 2014 issuue  
Advertisement