Page 1

TITTEL TITTEL

VINBLADET NR. 4 / 2013 / 26. ÅRGANG

POLKOKKENE

SJØMAT, SELVSAGT!

Lars og de andre Polkokkene gir deg sine beste oppskrifter og drikketips

GRATIS MAGASIN

MERETE BØ

PERFEKSJONISTEN

VINSPRÅKET

SLUDDER OG SNOBBERI?

ALSACE

LITT FRANSK, LITT TYSK


TITTEL TITTEL

LEDER

INNHOLD

THINKSTOCK

I både pose og sekk Det nærmer seg Stortingsvalg og noen partier har vin i butikk i sine programmer. Samtidig erklærer disse partiene at de ikke ønsker å legge ned Vinmonopolet. Vinmonopolet scorer høyt på service - og omdømmemålinger, og folk er stort sett fornøyde med Polet. Mange tenker at det likevel hadde vært greit å kunne kjøpe rødvinen sin i butikken på hjørnet. De vil at Vinmonopolet skal opprettholde monopolet på salg av brennevin og fortsette som en faghandel i konkurranse med vinsalget i dagligvaren. Forbrukeren vil dermed ha enkel tilgang til hverdagsvinen i nærbutikken og samtidig ha glede av et bredt utvalg med god faglig veiledning på Vinmonopolet. Vinmonopolet vil imidlertid ikke overleve side om side med vin i butikk. Rundt 80 prosent av Vinmonopolets omsetning er enklere, rimelige viner. Åpnes det for konkurranse om bestselgerne vil det kunne medføre et underskudd på opp mot en halv milliard kroner for Vinmonopolet. Vi hadde dermed, som alle andre bedrifter, måttet tilpasse virksomheten et lavere inntektsnivå – distriktsbutikkene hadde blitt nedlagt og produktene hadde blitt dyrere. Til slutt hadde vi stått igjen med et dårlig tilbud til det norske folk, og krav om brennevin i butikk hadde raskt kommet på banen! Spørsmålet om vin i butikk handler om tilgjengelighet til en lovlig vare på den ene siden og hensynet til folkehelsen og ønsket om å begrense helsemessige og sosiale skader på den andre siden. En studie i Sverige beregnet konsekvensene av en privatisering av Systembolaget. De fant ut at dersom all alkoholomsetning i Sverige ble tillatt i dagligvareforretninger, ville alkoholkonsumet øke med 37 prosent og antall dødsfall relatert til alkoholrelaterte sykdommer, selvmord og drap øke med nesten 2000 per år. Voldskriminaliteten ville steget med nesten 20 000 tilfeller i året og antall sykefraværsdager ville forventes å øke med over 11 millioner per år. Jeg mener man må akseptere at det finnes rammer rundt salg av alkohol. Man får jo ikke kjøre så fort man vil på veien fordi dette kan ramme andre og fordi trafikkulykker koster mye for den enkelte og for samfunnet. Det samme gjelder for alkohol – misbruk koster samfunnet og den enkelte enormt mye og det er derfor viktig med en form for regulering. Jeg forstår ønsket om bedre tilgjengelighet til våre produkter. Derfor jobber vi med løsninger for etablering av småbutikker, samt å redusere leveringstiden fra nettbutikken, vinmonopolet.no, i Nord-Norge. I dag får man varene senest syv dager etter bestilling, målet vårt er å få dette ned til et par dager. Så skal vi fortsette å levere god service, et godt og bredt utvalg og ikke minst en fornuftig sosial kontroll av salg av alkoholholdig drikke.

8

BLI MED TIL ALSACE

6

KONGEN AV SOMMERØL

15

SOMMER ER SJØMAT

Både maten og vinen bærer preg av at Alsace ligger på grensen mellom Frankrike og Tyskland. Bli med på vinbar, lær om området, vinene, druene og maten fra dette lille området nordøst i Frankrike.

En klassisk weissbier er lys både i farge og smak. Kanskje det er derfor den er en sommerfavoritt for mange?

Polkokkene presenterer sine favoritter fra havet og gir deg drikketipsene du trenger.

LES OGSÅ

3 4 20 23 25 26 28 32 34

Sommerlig nyhetsslipp Fire sommerfavoritter Perfeksjonisten Hvordan står det til med eget forbruk? Norges første vinauksjon Vinens 1881 Snakk om smak Der ingen skulle tru … Ettersmak

VINBLADET NR. 4/2013, 26. ÅRGANG Utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet

Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen Redaktør: Kristine Sanne

Ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: kristine.sanne@ vinmonopolet.no

Formgiving: Teft Design Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo www.vinmonopolet.no Tlf. 04560

Kai G. Henriksen Administrerende direktør

Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale

Trykk: SIA UnitedPress Tipografija Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: 60000

Cert no. SW-COC-003756

Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin.

Henvendelser om abonnement: www.vinmonopolet.no eller kundesenter@vinmonopolet.no

2 VINBLADET 04 | 2013


JULI – AUGUST

SLIK KOMMER DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET

AKTUELT

BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO

fra Vinmonopolet

HER FINNER DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MAN, TIR, TORS OG FREDAG KL 0800-1800 ONSDAG KL 0900-1800, LØRDAG KL 0900-1500

VINMONOPOLET

VINMONOPOLET

THINKSTOCK

Blant nyhetene nå i juli er italiensk vin fra Marche (druen Verdicchio) og Campania (Greco di Tufo), klassiske franske roséviner og hvitviner fra Alsace.

Sommerlig nyhetsslipp 5. juli lanseres 41 produkter på Vinmonopolet. Økologisk hvitvin fra Alsace og skandinavisk håndverksøl er noen av nyhetene. – Fransk hvitvin opplever en salgsvekst her i Norge. Alsace, som ligger nordøst i Frankrike, er et spennende område som blant annet er verdens største på biodynamisk druedyrking. 10 av de 12 vinene vi nå presenterer er økologisk eller biodynamisk produsert, forteller produktsjef i Vinmonopolet, Monika Wessel.

SKANDINAVISK HÅNDVERKSØL

Fire norske, to danske og et finsk øl er blant ølnyhetene i juli. – Vi lanserer blant annet en saison som var ferdig produsert i april. Det er første gang vi lanserer et øl som er så ferskt fra bryggeriet, sier Wessel. Og for glutenallergikere kommer nå kvalitetsøl fra håndverksbryggerier i Frankrike og Belgia. Også to norske sidere er blant nyhetene. – Salget av sider steg med ti prosent i fjor og vi ser at stadig flere viser interesse for håndverkssider både her i landet og utenfor Norges grenser.

PROSECCO Stadig flere av oss velger den italienske, perlende vinen prosecco som aperitiff eller på terrassen en sommerdag. Nå i juli slippes prosecco som er laget på klassisk vis på det norske markedet. Det vil si at den er annengangsgjæret på flaske (som de gjør i Champagne) og ikke i tank. De fleste prosecco lages etter tankmetoden.

VINBLADET 04 | 2013 3


SESONG SOMMERMAT

Fire sommerfavoritter Vi har spurt Ane Bråthen i butikken i Sandakerveien hva hun anbefaler til sin favoritt sommermat.

1

2

3

4

REKER

KRABBE

GRILLET ENTRECÔTE

PØLSER

Her smaker man både saltet fra sjøen, litt sødme og rekekjøttet har en myk og fin struktur. Her er det viktig og trå varsomt slik at vinen ikke overkjører rekene – lett mat fungerer best med lett vin. En livlig og frisk Vinho Verde som også gjerne kan være litt perlende vil fungere fint, det samme vil en tørr og frisk Muscadet fra Loire eller en Verdejo fra Rueda. Mange er veldig glad i rosévin på sommerstid, og til reker bør man velge en lett, tørr og fruktig rosé for eksempel fra Provence.

Krabbe har kraftigere smak og mer tekstur i kjøttet enn reker og man kan kjenne jordlige og litt nøtteaktige aromaer. Her smaker man også saltet fra sjøen, og i tillegg litt sødme. Noen dråper sitron gir retten mer friskhet. Når man velger vin til krabbe, kan man velge en hvitvin med mer fylde og konsentrasjon enn til andre skalldyr med mildere smak. Jeg anbefaler en Albariño fra Rias Baixas eller en Verdicchio fra Marche. Dette er aromatiske viner som har god syrefriskhet. Et annet spennende valg er en Manzanilla sherry, her vil sherryen gjenspeile de salte sjøtonene som man finner i krabbekjøttet.

Til smaksrikt, rødt kjøtt kan man velge en fyldig og kraftig vin, gjerne også med en god tanninstruktur. Malbec-baserte viner fra Argentina, eller en vin fra Priorat i Spania vil ha disse egenskapene. Et annet alternativ (og for de med et noe mer sjenerøst budsjett), er en moden Bordeaux med Cabernet Sauvignon som hoveddrue. Dette er viner med flott struktur, modne tanniner og aromaer av mørke bær og krydder. Det vil også passe bra med et kraftig øl til entrecôten, her kan man velge et øl med et rikt maltpreg og med god friskhet, for eksempel en klassisk porter eller stout.

Til pølser med mye smak og krydder passer det med smaksrike øl med god fylde som for eksempel en Ale eller en India Pale Ale. Til mildere pølser fungerer det bedre med en lettere og mindre aromatisk type øl som en lager eller saison. Om man vil drikke vin til pølsene, passer en fruktig og krydret hvitvin laget på Pinot Blanc/Weissburgunder fra Alsace. Som et rødt alternativ kan man velge en lett og forfriskende Bardolino fra Veneto eller en Pinot Noir fra New Zealand. Det finnes også mange bra alkoholfrie øl som passer godt til pølsefesten.

HVITVIN

HVITVIN / MUSSERENDE

RØDVIN

ØL

FYLDE

5- 6

FYLDE

7- 8

FYLDE

9- A

FYLDE

6- 8

FRISKHET

8- 9

FRISKHET

8- 9

FRISKHET

7- 8

FRISKHET

7- 8

SØDME

1- 2

SØDME

1- 2

GARVESTOFF

7- 9

BITTERHET

5- 9

4 VINBLADET 04 | 2013


FOTO: MOMENT FOTOGRAFI

Som regel er man så sulten når man endelig er ferdig med å rense nok reker til å lage et fint tårn på loffskiven, at man hiver den innpå uten å legge merke til de sarte og fine smakene som reker faktisk har. Reker er sarte i smaken og har litt sødme. Da er det viktig å trå varsomt når man skal velge drikke til.

VINBLADET 04 | 2013 5


ØL HVETEØL

Kongen av sommerøl En klassisk weissbier er lys både i farge og smak. Kanskje er det derfor den er en sommerfavoritt for mange? TEKST: STEPHEN FULKER, BUTIKKEN VIKA

Det finnes mange ølstiler som kan kalles for hveteøl. Belgisk wit, berliner weisse og gose er alle basert på hvete fremfor bygg. Til og med Belgias særpregede, spontangjærede øltyper, lambic og geuze er faktisk hveteøl. Men det som de fleste forbinder med navnet hveteøl er tysk weissbier. Tysk øl basert på hvete heter enten weissbier (hvitt øl) eller weizenbier (hveteøl). Ølet er et av få tyske øl som er overgjæret. Dette betyr at ølet gjæres på en relativt høy temperatur (cirka 17 grader) og at gjær dermed kommer til overflaten av gjæringskaret.

HISTORISK SOMMERØL Weissbier kommer fra Bayern der det først ble brygget tidlig i det sekstende århundre. Det er litt av et mirakel at weissbier klarte å overleve i Bayern hvor undergjæret (lager) øl var veldig populært. Bruk av hvete var egentlig ikke tillatt under renhetsloven i Tyskland, og mellom 1600 og 1800 var det kun den politisk mektige Wittelsbach familien som hadde lov til å brygge hveteøl. Familien sørget også for at weissbier kunne brygges om sommeren når det var forbudt å brygge andre øltyper. Weissbier-monopolet var en viktig pengekilde for Wittelsbach familien og for Bayern i nesten 150 år, før øltypen gradvis ble mindre populær. I 1812 ble det tillatt å brygge weissbier for flere aktører, men interessen blant folket fortsatte å synke. Ankomsten av mer avanserte kjølesystemer for øl rundt 1870 hjalp ikke, siden populære undergjærede ølstiler som bock og lager

6 VINBLADET 04 | 2013

da kunne brygges året rundt. Weissbier forsvant så og si fra markedet. De siste årene har ny interesse for tradisjonelle øltyper ført til et oppsving for weissbier. Fra å utgjøre tre prosent av ølmarkedet i Bayern i 1960, står hveteøl nå for hele 35 prosent av markedet.

SMAK DELIKAT OG FRISK Klassisk weissbier er lyst både i farge og smak. Weissbier brygget i Tyskland må inneholde minst 50 prosent maltet hvete, men mange bryggerier bruker enda mer. Resten av maltet er vanligvis lyst byggmalt. Bruk av hvete har lite påvirkning på ølets aroma, men det gir en lys, delikat karakter og litt økt friskhet. Ølet er relativt tørt, med en fin kremete brus og tett skum som er resultatet av annengangsgjæring på flaske. Ølet er vanligvis ikke filtrert, og weissbier kan også kalles for hefeweizen som betyr «gjær hvete» på tysk. Gjærrestene som er igjen på flasken bidrar til ølets smak, og er også en god næringskilde fordi gjæret inneholder ulike vitaminer. Når weissbier helles over i et glass, er det i Bayern vanlig å snu flasken litt kraftig til slutt for å få ut de siste gjærrestene. Men det lages også weissbier som er filtrert. Dette ølet heter kristallweizen, og det har aldri blitt like populært som sin ufiltrerte slektning.

AROMA NELLIK, BANAN OG RØYK Det som mest kjennetegner weissbier er en distinkt aroma-

profil. Aromaen kommer ikke fra hvete, men fra spesielle gjærstammer. Gjæret til weissbier kom opprinnelig kun fra en gjærbank i byen Weihenstephan hvor det finnes en av verdens viktigste bryggeskoler. Nå er lignende gjærstammer tilgjengelige fra andre gjærbanker i blant annet Tyskland og USA. Fermentering med disse gjærstammene produserer estere som gir særskilte aromaer som nellik, tyggegummi, banan og røyk. I en dårlig weissbier kan disse aromaene bli syntetiske, unaturlige og dominerende. Bedre utgaver kombinerer en tydelig fruktighet med et sunt preg av lys malt. I tillegg gjæret som er igjen i de ufiltrerte variantene kan bidra med nøttaktig eller brødbakst aromaer. Humle er ikke en viktig ingrediens i weissbier, og bitterheten er ofte ganske diskret.

VERDT Å VITE SÅRBAR FERSKVARE Weissbier er lavt i alkohol og humle og er basert på lyst malt. Det betyr at ølet er noe mer sårbart enn mange andre øltyper og kan nesten regnes som en ferskvare. Weissbier (og egentlig alle øl) bør oppbevares på et kjølig og relativt mørkt sted. Det bør serveres i et høyt glass som gir plass til skummet. I USA og Storbritannia var det i en periode populært å servere weissbier med en skive sitron. Ber man om dette i Tyskland, kan man regne med himling med øynene hos servitøren! Sitronen vil ødelegge de delikate aromaene i hveteølet og kan også ødelegge skummet.


BEN MOUNSEY

Weissbier og mat Weissbier smaker lett og delikat og passer derfor best til mat som også er litt tilbakeholden i smaken.

EGG Egg kan være vanskelig å kombinere med vin, men fungerer bra i kombinasjon med weissbier. Egget vil ikke oppleves metallisk i munnen slik det gjerne gjør når man drikker vin til. I tillegg kan egg smake litt nøytralt, og noe esterpreg fra ølet kan ”krydre” kombinasjonen.

KAMSKJELL Kamskjell er en super kombinasjon med weissbier. De er litt søtlige og umamirike i smaken, noe som krever litt sødme og ikke minst fruktighet i ølet. Weissbier er blant verdens fruktigste øl, og er sjelden helt tørt. Ølet er samtidig lett nok til ikke å overkjøre de fine aromaer i kamskjellene.

REKER Reker fungerer bra av samme årsak som kamskjell, men i tillegg er det viktig å tenke når og hvor man spiser reker. Det er gjerne om sommeren ute på terrassen i solskinnet – et perfekt sted og tidspunkt for weissbier!

CHEVRE Frisk og litt fet fransk, belgisk eller nederlandsk geitost er en morsom kombinasjon med weissbier. Ølets fruktige aromaer passer bra med litt syrlig ost, og fettet i osten er en god kombinasjon med ølets fremtredende og kremete brus.

VINBLADET 04 | 2013 7


FR ANKRIKE ALSACE

ALSACE Matvennlige viner med særpreg TEKST: JON LINDAHL, VAREFAGLIG RÅDGIVER I VINMONOPOLET FOTO: ANNE ENGGRAV

Få viner er mer matvennlige enn de hvite fra Alsace. Med mye smak, høy friskhet og saftig munnfølelse passer de til alt fra reker og asiatisk til røyket bondekost. Når valgte du sist tørr Riesling fra Alsace i stedet for tysk? Hva skjer i Alsaces vinverden om dagen? Husker ikke. Vet ikke. Alsace virker litt forslitt, litt passé. Og vi innrømmer det, vi har ikke lansert mye spennende fra Alsace de siste årene. Men det er vår feil. For i Alsace lager de noen av verdens beste hvitviner. Vi lanserer tolv hvitviner fra Alsace i juli som viser kvaliteten regionen kan by på. De fleste er tørre viner basert på Riesling, men du finner også tørr Pinot Gris og halvtørr Gewurztraminer. Ti av de tolv er i tillegg økologisk eller biodynamisk produsert og kommer fra enkeltvinmarker.

navn. De tyske anene går som regel ikke mer enn en eller to generasjoner tilbake, og Alsace har tidvis vært under tysk styre. De dekorerte og skakke bindingsverkhusene har dannet små landsbyer og ligger som perler på en snor i nord-sør retning. Rundt dem er et åpent og innbydende kulturlandskap av vinmarker. Jordsmonnet er svært variert og de beste vinmarkene ligger i sør- og østvendte åssider vest for hovedveien. Enda lenger vest, bak åssidene skjermer Vosgesfjellene for kjølige vinder og regn fra vest. Fjellene gjør Alsace til en tørr og varm vinregion og uten dem hadde Alsace kanskje ikke produsert vin i det hele tatt. Forholdene er ideelle for å dyrke Riesling, Pinot Gris, Gewurztraminer og Muscat, de såkalte edle druene, men også andre som Pinot Blanc og Sylvaner.

TYSKE TRADISJONER OG FRANSKE FJELL

Alsace er Frankrikes minste region på størrelse med halve Telemark og grenser i nordøst mot Sveits og Tyskland. Den tyske innflytelsen er tydelig med surkål og flesk som tradisjonell mat og Riesling som viktigste drue. Bynavn som Bergheim og Katzenthal klinger tysk og Kreydenweiss og Ostertag er vanlige etter-

8 VINBLADET 04 | 2013

MER PÅ NETTBRETT Nettbrettutgaven av Vinbladet finner du gratis i både AppStore og Google Play.

VISSTE DU AT… Fire av fem alsaceviner lages på én druetype. Ser du gentil eller edelzwicker på etiketten er flere druetyper blandet. Flasketypen er bestemt ved lov så alle viner, uansett kvalitet eller farge må tappes på den. Derfor får du heller ikke Alsace i papp. Skrukork er tillatt, men i det konservative Alsace er det sannsynligvis en glipp i lovteksten som ble skrevet før skrukorken var et tema. Vendanges tardives (VT) på etiketten betyr sent innhøstede druer. Vinene kan være tørre eller søte. Kun Riesling, Pinot gris, Gewurztraminer og Muscat er tillatt. Sélection grains nobles er sent innhøstede druer av samme type som VT, men med edelråte som konsentrerer smakene. Vinene blir søte, tyktflytende og med lang ettersmak.


FRA VENSTRE: Jean-Christoph Bott hos Bott-Geyl forklarer at det granittholdige jordsmonnet er ideelt for Riesling i Alsaces største grand cru-vinmark, Schlossberg. Hesten Quidonc og Domique Meyer pløyer om våren for for å få luftigere og bedre jord. Her i grand cruvinmarken Brand. Riquewihr kunne vært fra et Grimmeventyr og var en av de få landsbyene som unnslapp helskinnet fra siste verdenskrig. Arkitekturen er typisk for Alsace. Det er like vanlig å finne økologiske grønnsaker og andre økologiske matvarer som økologisk vin i Alsace.

VINBLADET 04 | 2013 9


FR ANKRIKE ALSACE MOMENT FOTOGRAFI

GRAND CRU PREMIER CRU KOMMUNE

ALSACE GRAND CRU ALSACE + VINMARK ALSACE + KOMMUNE

BURGUND

ALSACE

BURGUND

ALSACE

FORVIRRENDE KVALITETSINNDELING

Matvennlige druer De viktigste druene i Alsace gir ganske ulike vinstiler. Tilsammen passer de til nesten all slags mat. RIESLING

PINOT GRIS

GEWURZTRAMINER

Riesling er Alsaces viktigste drue. Den viser jordsmonnet best, mener mange produsenter. De gode vinene har høy aromakonsentrasjon og rikelig med friskhet så de smaker saftig slik saftig, moden frukt gjør. De beste viser dybde og du kan kjenne noe saltaktig og krydret vi gjerne kaller mineralitet. Vinene er tørre og som regel litt fyldigere og med mer moden fruktighet enn de tyske, men det varierer etter produsent og årgang.

God Pinot Gris har moden og sjenerøs fruktighet, god friskhet, men er ikke så frisk som Riesling. De kan smake fersken og krydder, noen sier røyk, og har gjerne noe lakrisaktig i ettersmaken. Ser du på etiketten er det umulig å vite om du kjøper tørr, halvtørr eller søt vin. Noen produsenter har begynt å merke baketiketten med en sødmeskala, men til forvirring bruker de ulike skaler. Våre to nyheter er tørre.

Dette er druen mange elsker eller hater. De dårlige smaker bare gammeldame-parfyme, mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne som aprikos, litchi, roser og krydder. Vinene kan være fra tørre til søte, vi lanserer en halvtørr. Et tips er å lagre god Gewurztraminer. De blir mindre aromatiske og utvikler spennende aromaer og smaker litt tørrere etter noen år.

TIL MAT

TIL MAT

TIL MAT

De enklere har middels smaksintensitet og høy friskhet som er ideelt til reker eller laks. De mer konsentrerte og komplekse passer bedre til mer smaksrik mat som krabbe, grillet fisk, spekeskinke eller grillet svin. Hummer og østers er også god mat til de fyldigste.

Krabbe er såpass smaksrikt at god Pinot Gris passer. Vinene har også nok friskhet til å passe til røkt fisk. Mange andre viner blir overkjørt av den røkte smaken. Smaksrik og delikat kinesisk mat passer også godt med tørr Pinot Gris.

10 VINBLADET 04 | 2013

Aromatiske viner med sødme er litt mer utfordrende til mat, men oster, spesielt munster eller andre kittoster passer godt, fondue inkludert. Sterk asiatisk mat, som kinesisk eller thai kan gi spennende aromakombinasjoner.

Uten å kjenne produsentene eller vinmarken er det vanskelig å vite hvor god vinen fra Alsace egentlig er. Alsace har nemlig bare to nivåer i kvalitetshierarkiet for hvitvin: Vanlig regional kvalitet eller topp enkeltvinmarkskvalitet (AOP Alsace, AOP Alsace Grand cru). Det virker jo kanskje enkelt og oversiktlig, men det finnes jo en mengde viner som er et sted midt i mellom som kan enten være en middels god grand cru eller en veldig god regional vin. Små drypp av forbedringer er i ferd med å skje. Innen den laveste kategorien AOP Alsace finnes det nå to nye nivåer: Et kommunenivå og enkeltvinmarksnivå. Noen utvalgte kommuner eller enkeltvinmarker (lieut-dits) kan stå på etiketten. Det betyr at druene kun kommer derfra og kravene til dyrking og produksjon er strengere. Dette minner om Burgunds kommune- og premier cru-nivå, men kvalitetene er foreløpig ikke like tydelig adskilte i Alsace. De 51 grand cruene har nå også blitt egne appellasjoner. Det betyr at hver grand cru nå kan ha strengere regler enn de tidligere generelle grand cru-reglene. Med noen unntak er kun Riesling, Pinot Gris, Gewurztraminer og Muscat tillatte grand cru-druetyper.

STILER OG ÅRGANGER VI LANSERER Generelt har produsenter som Zind-Humbrecht, Bott-Geyl, Léon Boesch og Eblin-Fuchs fyldige viner med preg av fullmoden frukt, mens Trimbach og Roland Schmitt har litt friskere og slankere viner med mer sitrusaktig aroma. Domaine Ostertag og Kreydenweiss ligger et sted i mellom. Disse produsentene finner du i mange av våre butikker. Vi lanserer viner fra fire årganger som preger vinene på ulikt vis:

2012

Vanskelig årgang i Frankrike på grunn av mye nedbør. Pinot Gris og til dels Riesling klarte seg bra i Alsace.

2010   2011

er en varm årgang og gir fyldige viner med fullmoden frukt med god friskhet.

er kjøligere med senere innhøsting som gir høyere friskhet og mer nyanserte aromaer. Lave avlinger sørget for ekstra høy konsentrasjon i vinene det året.

2009

likner 2011, ikke fullt så varm. Vinene har god friskhet og moden fruktighet.

Andre gode årganger: 2008, 2007, 2005 og 2001.


Satser biodynamisk Alsace er verdens største på biodynamisk druedyrking og produsentene vi har møtt overbeviser oss med sine resultater. – Det var forbløffende å se hvordan nesten døde vinmarker våknet til liv med biodynamisk dyrking, forteller André Ostertag. Han er én av mange Alsaceprodusenter som dyrker biodynamisk eller økologisk i Alsace. Over 13 prosent av vinmarkene i Alsace er økologisk eller biodynamisk sertifisert, mens gjennomsnittet for Frankrike er fire. At rent jordbruk er så viktig her har nok sammenheng med nærheten til Tyskland som lenge har vært på en grønn bølge, og at landbruksskolene i Alsace tidlig benyttet dyktige konsulenter med biodynamisk bakgrunn som tidlig overbeviste flere produsenter til å konvertere. BIODYNAMISK ER MER ENN ØKOLOGISK

Å dyrke økologiske druer betyr at man ikke bruker syntetiske sprøytemidler i vinmarken. Å dyrke biodynamisk er en mer omfattende form for økologisk. Syntetiske sprøytemidler er forbudt. I tillegg brukes spesielle organiske preparater i vinmarken eller i komposten som ikke kan komme fra konvensjonelt landbruk.Bestemte planter, kugjødsel og kisel tilsettes i ørsmå (homeopatiske) mengder enten i gjødselen eller i vinmarken. De setter i gang ulike prosesser i vinplanten som skal være gunstige for veksten av planten og modningen av druene. Preparatene kan tilsettes ved å følge en spesiell kalender som tar hensyn til månens og planetenes plassering i forhold til hverandre, men dette er ikke

et krav for å bli sertifisert. Kritikerne mener dette er uvitenskapelige metoder og er særlig skeptiske til at kosmiske krefter påvirker livet i vinmarken og modningen av druene. ER DET RELIGION?

Like lett som det er å kritisere biodynamisk landbruk er det å forstå produsentenes argumenter for å drive det. Ostertag forklarer det slik: –Det er religion i den forstand at effekten på vinplantene av biodynamisk dyrking ikke fullt ut kan forklares vitenskapelig. Du må bare akseptere og tro. På den annen side er det mange aspekter av vitenskapen vi ikke fullt ut kan forstå, men hvor vi aksepterer det vi ser og tror. Vi testet selv to felt, ett økologisk og ett biodynamisk rett ved siden av hverandre, med samme jordsmonn, samme klima og samme alder på druestokkene. Det var forbløffende hvordan veksten på planten var mer optimal og fikk dypere røtter med biodynamisk dyrking. Det ble et lett valg å legge om. MER OPTIMAL DRUEMODNING

Olivier Humbrecht hos ZindHumbrecht ble også overbevist. –Vi gjødslet med biodynamisk gjødsel og så hvordan livet i jorda forandret seg nesten umiddelbart. Jeg kan ikke forklare fullt ut hvorfor, men plantene er nå sterkere, sunnere og med færre sykdommer enn før, fortsetter han. – Druene blir optimalt modne tidligere enn naboens som driver konvensjonelt. Dette gir mer

Olivier Humbrecht hos ZindHumbrecht merket umiddelbar forskjell på plantenes vekst etter at de forsøkte med biodynamisk gjødsel. Her foran huset sitt og vinmarken Herrenweg ved Turckheim.

Biodynamisk og økologisk sertifiserte viner merkes i butikken. Det er også mulig å søke på økologisk eller biodynamisk på vinmonopolet.no.

friskhet og litt mindre alkohol i vinene samtidig som de smaker av fullmoden frukt. Jeg har ikke angret en dag, sier den ingeniørutdannede vinmakeren, som også er Frankrikes første Master of Wine.

sjoner og de har en merkbar sterk tilknytting og kjærlighet til vinmarkene, menneskene, landsbyen og regionen. De må bruke mer tid og flere folk i vinmarkene enn tidligere, men det gir god jord og arbeid til flere. Når du bruker mye tid i vinmarken, har du naturligvis større sjanse for å få gode druer. Produsentene opplever at biodynamisk dyrking modner druene mer optimalt og at vinene får mer energi og livlighet. Ti av de tolv vinene vi lanserer er økologisk eller biodynamisk sertifisert.

MÅLET ER GOD VIN

Flere av produsentene vi snakket har en pragmatisk tilnærming til biodynamisk produksjon. Først og fremst skal de lage god vin, og de opplever at den biodynamiske fremgangsmåten gir best resultat. Men de legger ikke skjul på at valget også er etisk begrunnet. De ønsker å bevare jordsmonnet og miljøet for fremtidige genera-

MER PÅ NETTBRETT Nettbrettutgaven av Vinbladet finner du gratis i både AppStore og Google Play.

VINBLADET 04 | 2013 11


FR ANKRIKE ALSACE

På reisefot i Alsace

Kan vi friste med tur til vinområdene i Alsace? Ta med kamera og god appetitt! TEKST OG FOTO: ANNE ENGRAV, VAREFAGLIG RÅDGIVER I VINMONOPOLET

THINKSTOCK

Alsace ligger helt nordøst i Frankrike. MARLENHEIM

STRASBOURG MOLSHEIM

OBERNAI BARR

DAMBACH-LA-VILLE KINTZHEIM RIBEAUVILLÉ

SÉLESTAT BERGHEIM

RIQUEWIHR KAYSERSBERG

COLMAR TURCKHEIM

ÉGUISHEIM

ROUFFACH

GUEBWILLER

THAN

ROUTE DU VIN

Route du Vin er ikke bare en bilvei, Du kan også velge mellom 50 merkede fotturer i og rundt vinmarkene. De små landsbyene langs veien har bevart byggestilen slik den var i middelalderen med fargerike bindingsverkshus, og man sitter med følelsen av å reise rundt i et Grimm-eventyr.

170 km med gode opplevelser VINTUR

En vinturist i Alsace kommer ikke utenom Route du Vin - veien som snirkler seg gjennom hele vinområdet i Alsace, fra Marlenheim i nord til Thann i sør. Det er en 170km lang tur spekket med små landsbyer fulle av blomster og bindingsverk. Bruk en eller flere dager på disse landeveiene gjennom vinmarker og små byer. Nyt det åpne vinmarksdekkede landskapet, med de skogkledte Vosges-fjellene og middelalderslott i bakgrunnen. Bruk god tid. Litt fordi det er mye å se på, og litt

12 VINBLADET 04 | 2013

fordi veiene ikke inviterer til høy fart. Byene har bevart byggestilen slik den var i middelalderen med fargerike bindingsverkshus, og man sitter med følelsen av å reise rundt i et Grimm-eventyr. Men du reiser ikke alene. Busslaster med turister er ute i samme ærend. Ingen grunn til panikk av den grunn. Alsace har, på tross av mengden av bussturister og billige souvenirer, klart å bevare sin tidløse sjarm og rolige atmosfære. Det er mange sjanser til å smake vin langs veien. Vinkjellere som er åpne for vinsmakinger finner du

overalt, og det er en fin anledning til å bli bedre kjent med alle de forskjellige vinstilene som lages i området. Route du Vin er ikke bare en bilvei, men det er også mange flotte fotturer. Du kan velge mellom rundt 50 merkede turer i og rundt vinmarkene. Ikke bare får du se vinmarkene på nært hold, men det er også informative skilter som gir god informasjon om vinmarkene og arbeidet i kjelleren. Vær oppmerksom på at det kan være noen restriksjoner for publikum under innhøstingen.

Turistkontorene vil kunne hjelpe deg med kart og gode råd. En fin tur starter i Eguisheim rett syd for Colmar. Fotturen tar rundt to timer. Skiltingen underveis forteller detaljert om forholdene i vinmarkene, druetyper og hva som foregår i vinkjelleren på det aktuelle tidspunktet. Her er det bare å suge til seg lærdom og nyte den flotte panoramautsikten over byen og slottene.

www.alsace-wine-route.com


Godt håndtverk OST

I en liten og velassortert ostebutikk i gamlebyen av Colmar finner vi Jacky Quesnot. Han er høvdingen i den familiedrevne ostebedriften, la Fromagerie St. Nicolas. –Vi er fem familiemedlemmer som driver med ost nå, forklarer Jacky. –I tillegg til å selge ost har vi en egen ostekjeller to mil fra Colmar der vi modner alle ostene våre til perfeksjon. Vi henter ost derfra hver dag som vi selger i butikken eller i mathallen. Dessuten kjører sønnen min rundt på markedene i regionen og selger ostene våre der, sier Jacky og viser ivrig frem ostene som ligger i disken. –Vi har oster fra hele Frankrike. Alle kommer fra små gårder og meierier som lager håndverksoster av topp kvalitet. Når det gjelder regionens oster er det en han er spesielt stolt av, det er selvfølgelig Munster. –Munster i seg selv er ikke noe hokus pokus. Du kan finne Munster fra England og USA, men det er bare i Alsace du finner AOP Munster og AOP Munster Geromé. Her i Alsace lager vi Munster av melk fra vosge-kuer som har beitet i fjellene her, og det blir en helt spesiell smak av det. Det er mange forhold som påvirker næringen i gresset, og gresset har mye å si for hvordan melken smaker, og tilslutt hvordan osten smaker. Selv om Munster er mest kjent, finnes det flere andre oster fra området. –Bargkass er også en kumelksost. Det er en hardost som er lagret i tre, fire eller seks måneder og kan minne om parmesan med litt mindre salt. Geit-eller sauemelksost finnes, men det er sjeldent. Det er nok kumelk vi er best på. Dessuten er det populært med ferskost her. Vi har en lokal dessert som lages av ferskost med fløte, sukker og kirsebærbrennevin. Med så mange oster som skal lagres forskjellig kan det være vanskelig å finne frem som kunde, men det har han en enkel løsning på: –Det er bare å komme til meg det så skal jeg hjelpe deg, avslutter Jacky Quesnot, og kaster seg inn i neste ostediskusjon med en ny kunde.

–98 prosent av vinene vi serverer er økologiske. Det er et naturlig valg for oss å satse på kvalitets-produsenter som driver økologisk eller biodynamisk, men det aller viktigste er at vinen er god, sier innehaver av Vinbaren l`un des sens Alexandre Dumont (til venstre) og assistenten Jaufré Mas.

Uvanlig vinbar VINBAR

Jacky Quesnot er høvdingen i den familiedrevne ostebedriften Fromagerie Saint Nicolas.

Vinbaren L`un des sens er en skjult skatt rett bak turiststrømmen i Colmar sentrum. Her kan du velge mellom rundt 300 viner som serveres på glass. Innehaveren Alexandre Dumont og medhjelperen hans, Jaufré Mas, inviterer til en spennende vinopplevelse i den intime baren sin. Alle vinene på l`Un des Sens kommer fra produsenter de selv har besøkt og handlet direkte fra. Flesteparten av vinene er franske, men de har også tyske, østerrikske og noen sveitsiske viner i kjelleren. –98 prosent av vinene vi

serverer er økologiske. Det er et naturlig valg for oss å satse på kvalitetsprodusenter som driver økologisk eller biodynamisk, men det aller viktigste er at vinen er god, sier Alexandre. Det finnes ingen vinliste her. Alle vinene serveres nemlig blindt, det vil si at gjestene ikke vet hva de får i glasset. –Vi spør hva du liker og hva slags type vin du har lyst på, og så velger vi en vin som vi tror er riktig for deg. Tar vi feil får du selvsagt en annen vin. Og hvis du absolutt må velge selv kan du gå i vinskapet eller kjelleren og forsyne

deg, smiler Alexandre og legger til: –Finner du en vin du liker godt er det ikke noe problem å kjøpe den med deg hjem. I tillegg til å være en bar er vi nemlig også en vinbutikk. Etter å ha tilbrakt en kveld som gjest i vinbaren, kan vi skrive under på at det er vel verdt et besøk. Servicen var behagelig og passe slentrende, og vinene vi fikk servert overrasket og imponerte. Det føltes både befriende og trygt å overlate vinvalgene til våre verter, og de var treffsikre i sine valg. Her kommer vi gjerne tilbake.

VINBLADET 04 | 2013 13


FR ANKRIKE ALSACE

GODE ADRESSER I COLMAR Med høy tetthet av Michelinstjerner og mye god mat og vin, er det vanskelig å spise dårlig i Alsace. Her er våre favorittsteder i Colmar.

L´EPICURIEN 11 Rue Wickram Denne hyggelige lille bistroen disker opp med god og vellaget bistromat i et uhøytidelig miljø. Veien er kort til markedet, og det merkes på maten som er full av ferske, gode råvarer. Vinutvalget er imponerende, og det samme er prisene. LA COCOTTE DE GRAND-MÉRE 14 Place Ecole De kaller seg bistrorant, og har tatt med seg det beste fra to verdener. Her er hvite duker og fine viner kombinert med uformell stemning og tradisjonell mat. Menyen står på tavle og skiftes ut hver dag. Sesongens råvarer blir respektert, og du får gode vintips på kjøpet. Åpen til lunsj og middag.

Alfred Lauth byr på sild og seg selv på matmarkedet. Plassen rundt mathallen i Colmar flommer over av gode tilbud hver torsdag formiddag.

Spiselige spesialiteter Cuisine d´Alsace er ikke helt fransk og ikke helt tysk. Med stolte tradisjoner og gode råvarer er et besøk i Alsace en fest for den matglade.

tradisjonell smakstilsetning. Den spises vanligvis med brød, men det er også vanlig å servere den på varme poteter. KOUGLHOF

FLAMMKUCHEN/ TARTE FLAMBÉE En tynn pizzabunn med crème fraîche, løk og bacon. MUNSTER Blant de eldste ostene i Frankrike. Navnet kommer fra monasterium (kloster) og viser til at det var munkene som oppfant denne osten. Både Munster og Munster Geromé lages på samme måte, men Munster kommer fra vestsiden av fjellene mens Geromé kommer fra østsiden (Lorraine). Det er en myk rødkittost laget på kumelk. Aromaen blir sterkere ved lagring, og kan lukte ganske intenst. Smaken er litt syrlig og salt, men mildere enn lukten skulle tilsi. Det finnes flere smaksatte varianter. Karve er en

14 VINBLADET 04 | 2013

Brioche med mandler og rosiner som stekes i en tradisjonell kakeform. CHOUCROUTE En kjent og elsket rett fra middelalderen. Finstrimlet kål får fermentere så den blir myk og syrlig. Kokes med lokal hvitvin og serveres med potet og forskjellige typer svinekjøtt som pølser, røkt eller urøkt bacon og svineknoke. BRETZEL En kringleformet gjærbakst som har seig skorpe og er myk på innsiden. Den salte varianten er mest vanlig, søte typer finnes også. En typisk snack som selges overalt.

ASPARGES Alsace er et av svært få områder i Frankrike der det dyrkes asparges. De er spesielt kjent for de hvite, og er du i Alsace i april-mai vil spisestedene flomme over av ferske hvite asparges. PRESSKOPF Hodekjøttet på grisen kokes med hvitvin og krydder og legges i gelé. Serveres i skiver som forrett. SILD Ikke nødvendigvis den retten du forventer å finne midt inne i landet mellom fjellene, men sild er altså en vanlig ingrediens i cuisine Alsace. Og det er svenskene som har skylda. På 15-1600 tallet var svenske militære stasjonert i Colmar. De importerte vin til Sverige og sendte sild tilbake i de tomme fatene. Siden da har sild vært en vanlig del av kosten her.

BRASSERIE D`AUBERGE I HOTEL BRISTOL 7 Place de la Gare Styr unna turistfellene og kom hit for skikkelig cuisine d`Alsace. Brasseriet holder til i fine lokaler i Hotel Bristol, og enda bedre, kjøkkenet deles med restauranten på hotellet som er tildelt en stjerne i Michelinguiden. Her har du mulighet til å prøve ut regionens spesialiteter som choucroute og tête au veau (kalvesylte). VINBAREN L`UN DES SENS 18 rue Berthe Molly En vinbar med høy kompetanse og lave priser. De serverer kalde småretter som skinke- og pølsetallerkener og grønnsaksdipper. Lokalet er lite så det kan lønne seg å bestille bord. FROMAGERIE SAINT NICOLAS 18 rue Saint Nicolas, eller i mathallen Kvalitetsost i alle varianter. Dessuten har de nydelig smør, yoghurter og ferskoster. Utsalget i mathallen er ikke noe dårligere enn butikken i gamlebyen, og personalet er flinke til å gi råd.

MATHALLEN 13 rue des Ecoles Rett ved «Lille Venezia» ligger byens mathall. Det er en 150 år gammel bygning full av flotte lokale råvarer. Få med deg utendørsmarkedet rundt mathallen hver torsdag formiddag. Her selger lokale bønder og mathåndverkere sin produkter.


Lars

Martin

Martin Våge-Hansen (32) begynte i oppvasken som femtenåring. Så blei det utdanning og ti år i kokkefaget før han begynte på Vinmonopolet Kvadrat i Sandnes, der han er butikksjef. Martin er oppteken av å bruke råvarer i sesong og å lage klassiske retter med ein ny vri.

Lars Wien Midtsundstad (40) har fagbrev som kokk og er utdanna vinkelner. Han driv eit eige firma som tilbyr foredrag om mat og vin. Han er òg butikksjef på Raufoss. Lars er oppteken av å lage sunn og skikkeleg mat.

Ann-Kristin

Ann-Kristin Terøy (28) er utdanna kokk. No jobbar ho deltid på Vinmonopolet i Florø. Som småbarnsmor er ho oppteken av sunn, rask mat laga frå grunnen.

POLKOKKANE

SOMMAR ER SJØMAT Polkokkane presenterer i denne utgåva sine favorittar frå havet og gir deg drikketipsa du treng. TEKST: KRISTINE SANNE, REDAKTØR OG IDA BRENDEN ENGHOLT, INFORMASJONSKONSULENT FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

Bla om for inspirasjon VINBLADET 04 | 2013 15


POLKOKKENE SJØMAT

ANN KRISTIN

Blåskjel med potetbåtar og aïoli (4 porsjonar) Blåskjel 2 kg blåskjel 1 fennikel 1 vårløk 1 løk 1/2 sitron, pressa 1 chilipepar utan frø 1 fedd kvitløk 2 dl kvitvin Olje eller smør til steiking Kutt fennikelen og løken i strimlar, og finhakk chilipeparen og kvitløken. Steik alt i ei panne, og vend inn blåskjela før du sper med vin og sitronsaft. Kok opp under lokk og damp til skjela opnar seg.

1 3

2 1 –Viss ein skal ha gjester, er det lurt å koke pastaen på førehand. Kok til han så vidt er mjuk, hell av vatnet og la han stå. Bland inn litt olje og rør av og til. Pastaen blir ferdigkokt når han blir varma i saus eller olje, seier Martin. 2 –Det er viktig at ingrediensane til aïolien er romtempererte slik at dei ikkje skil seg. Skulle det likevel skje, er trikset å tilsetje litt iskaldt vatn, seier Ann-Kristin. 3 –Reins og kutt avokadoen og vend forsiktig inn så det ikkje blir grautete. Hugs at avokado treng litt lime for ikkje å bli brun.

Det er få feller å gå i når du skal velje drikke til sjømat. God, tørr kvitvin med eller utan bobler blir sjeldan feil. Men sjømat har litt ulike eigenskapar. Generelt kan vi seie at jo søtare og saltare sjømaten smaker, desto fruktigare kan vinen vere. For eksempel er reker ofte salte, søte og milde i smaken. Då passar det med ein frisk og fruktig vin, det vil seie ein vin som ikkje er lagra lenge eller har eikepreg. Her er det mykje å velje mellom, og det beste er nesten å velje ut frå den drua du helst føretrekkjer. Er sjømaten du skal ete, mindre søt og salt, så kan fruktigheita i vinen vere meir dempa, for eksempel muscadet til blåskjel.

– Eg dampar blåskjela i kvitvin med fennikel, løk, kvitløk og chilipepar. I tillegg tilset eg litt sitron. Dette tilfører retten syre og sterk smak, seier polkokk Ann-Kristin Terøy frå Florø. – Blåskjela sin jordlege, urteaktige aroma passar best med druesortar som ikkje er så aromatiske. Chardonnay frå for eksempel Chablis eller lenger sør i Burgund, Muscadet frå Loire eller Grüner Veltliner frå Austerrike har alle tilstrekkeleg friskheit, og det fruktige er litt dempa – somme har til og med sjøaktige aromaer som ein òg finn i skjela. – Dersom du bruker chilipepar, kan det vere lurt med litt restsødme i vinen. Vel då for eksempel ein Riesling, tilrår Florø-kokken.

BLÅSKJEL

Blåskjel er litt salte, ikkje spesielt søte, men magre og kjøttfulle i konsistensen. Dei milde aromaene minner om noko nøtte- og urteaktig i tillegg til sjø. Dei er ikkje like friske som reker og kan fort bli mektige.

16 VINBLADET 04 | 2013

LINGUINI MED SJØMAT

Butikksjef på Sandnes-polet og kokk Martin Våge-Hansen sin sommarfavoritt er linguini med sjømat. Med gode råvarer slår denne retten sjeldan feil. Det er òg vanskeleg å

Potetbåtar 800 g poteter Smør Salt og pepar Skjer potetene i båtar, bland inn smør og ha på salt og pepar. Steik potetene i omn på 200 gradar i cirka 35 minutt eller til dei er møre. Aïoli 3 eggeplommer 2,5 dl nøytral olje 2 fedd kvitløk 2 ts sennep 2 ts sitronsaft Ha eggeplommene, kvitløk, sennep og sitronsaft i ein behaldar og køyr dei til ein jamn masse med ein stavmiksar eller ei kjøkkenmaskin. Det er viktig at alle ingrediensane har lik temperatur, elles skil dei seg. Spe oljen inn til slutt.

bomme på vinen – så lenge han er kvit! – Vinen må likevel ha ein del fylde og konsentrasjon for ikkje å forsvinne heilt mot smakane i retten, påpeiker Martin. Han legg til at raudvin ikkje vil bli bra til pastaretten. – Raudvinen vil lett gi ei litt metallisk munnkjensle saman med tomatane og syra i retten, seier han. URTEBAKT TORSK

Lars Wien Midtsundstad har torsk som sin sommarfavoritt. – Torsk har ein ganske nøytral smak og toler meir tilbehøyr enn skaldyr, som er søtare og meir delikat i smaken enn torsk. Proteinstrukturen i torskekjøttet gjer at fisken kan passe med raudvin. Retten eg presenterer i dag, er likevel ein lett rett som bør ha lett drikke til, seier Lars.


MEIR PÅ NETTBRETT! ANN-KRISTIN SITT DRIKKEFORSLAG I nettbrettutgåva fortel Ann-Kristin deg korleis ho tenkjer når ho skal finne drikke til denne retten. Nettbrettutgåva av Vinbladet finn du gratis både i App Store og på Google Play.

VINBLADET 04 | 2013 17


POLKOKKENE SJØMAT

MARTIN

Linguini på sommarleg vis med fisk og skaldyr (4 porsjonar) Ingrediensar 200 g tørka linguini 200 g kvit fisk utan bein, i grove bitar 4 stk. rå sjøkreps, delte i to 12–16 hjarteskjel (ev. andre skjel) 8 modne plommetomatar, i grove terningar 1 kinesisk kvitløk, finhakka 1 raud chilipepar, finhakka 1 bunt vårløk, finkutta 1 neve fersk spinat, vaska og reinsa 12 minigulrøter, blansjerte og skålda 1 bunt fersk basilikum 1 persillekvast 1 sitron 2 dl tørr kvitvin 4–6 ss god virgin olivenolje Salt og pepar Kok pastaen nesten ferdig, sil av vatnet og vend inn litt olje. Legg til side mens du lagar resten av retten. Kutt alle grønsakene så du har alt klart. Varm ei vid gryte godt opp. Ha i kreps, skjel og hell over vinen. Tilset så tomatar, chilipepar, kvitløk og olivenolje, og la dette syde litt. Ha så i fisken. Pass på å ikkje røre for kraftig for då kan fisken gå i oppløysing. Smak til med salt, pepar og sitron, og juster eventuelt med litt sukker dersom syra er for kraftig. Vend så inn gulrøtene, spinaten og vårløken. Rett før servering vender du inn pastaen og urtene og smaker til ein siste gong.

DRIKKEFORSLAG FRÅ POLKOKKANE

KVITVINSDAMPA BLÅSKJEL

LINGUINI MED SJØMAT

URTEBAKT TORSK

Blåskjel har ein tydeleg sjøaroma. Prøv ein vinho verde frå Portugal. Denne har god friskheit og harmonerer med blåskjela. Viss du bruker varme krydder som chilipepar, ville eg gått for ein Riesling med noko sødme.

Olje, tomatar og krydder gjer denne retten utfordrande å finne vin til. Eg anbefaler kvitvin frå Galicia i Spania med druene Albariño eller Godello. Desse har høg konsentrasjon og god syrestruktur som fungerer fint med tomatane. Elles vil ein manzanilla sherry fungere godt. Det klassiske nøtteaktige preget med sjø og salt harmonerer godt med retten.

Retten min har ein del feitt og syre, og vinen bør ha god frukt, bra friskheit og fylde – gjerne med aromaer i tropisk stil. En Riesling eller ein musserande vil passe veldig godt. Føretrekkjer du øl, ville eg valt ein spontangjæra type som for eksempel geuze. Vil du drikke raudvin, bør denne vere lett og saftig.

18 VINBLADET 04 | 2013

MEIR PÅ NETTBRETT! MARTIN SITT DRIKKEFORSLAG I nettbrettutgåva fortel Martin deg korleis han tenkjer når han skal finne drikke til denne retten. Nettbrettutgåva av Vinbladet finn du gratis både i App Store og på Google Play.


MEIR PÅ NETTBRETT! LARS SITT DRIKKEFORSLAG I nettbrettutgåva fortel Lars deg korleis han tenkjer når han skal finne drikke til denne retten. Nettbrettutgåva av Vinbladet finn du gratis både i App Store og på Google Play.

LARS

Urtebakt torsk med avokadosalsa og sitronaïoli (4 porsjonar)

800 g torskefilet Chilipepar etter ønske Olivenolje Salt og pepar Pensle fisken med olivenolje og chilipepar, og krydre med salt og pepar. Steik under grillen i omnen på 250 gradar, 2–3 minutt på kvar side til han er gyllen. Eventuelt kan fisken grillast på kolgrill.

Avokadosalsa 2 avokadoar 1 lime 1 ss finhakka raudløk 2 ss hakka frisk koriander 1 ss olivenolje 1 finhakka raud chilipepar

Sitronaïoli med crème fraîche 1,5 dl majones 1,5 dl crème fraîche Safta av ein halv sitron Salt og pepar

Skjer avokadoen i små terningar. Bland olivenolje og limesaft, og vend inn avokado, raudløk, koriander og chilipepar. Smak til med salt og pepar.

Server retten saman med ein enkel salat.

Bland saman alle ingrediensane.

SJEKK DITT LOKALE POL

Hos ditt lokale Vinmonopol finn du ei hylle med drikke som passar til sjømat. Det er dei tilsette i butikken som har valt ut produkta.

VINBLADET 04 | 2013 19


PORTRETTET MERETE BØ

Perfeksjonisten Vinanmelder Merete Bø (36) har opplevd det perfekte mange ganger. Men for å gjenfinne magien, må hun lete på nye steder.

INGVILD WEDAA TENNFJORD

har møtt Merete Bø Vinanmelder i Dagens Næringsliv

– JEG ER LEI AV GÅSELEVER, sier Merete Bø. Vinanmelderen i Dagens Næringsliv har som jobb det vi andre har som fantasi. Hun er reisende i verdens ypperste viner, og måltidene som akkompagnerer dem. Problemet er bare dette; selv det fantastiske blir en vanesak. – Ja, det er sant. Magien forsvinner for meg. Mer og mer dessverre. Bø konkurrerte som vinkelner, ble norgesmester to ganger, nordisk mester og sikret seg solide plasseringer i både EM og VM. Hun har brukt år på perfeksjonen. Den tåler dårlig møtet med middelmådighet. – Jeg henger meg ofte opp i den ene negative detaljen. At champagnen ikke var kald nok. At kelneren var litt sur. Jeg har jobbet i restaurantbransjen selv, og vet hvor lite som skal til for å gi et smil. – Blir du ofte skuffet? – Ja. Spesielt når folk ikke innfrir på et høyt nivå. – Savner du magien? – Jeg opplever den fremdeles. Det skjer bare sjeldnere og sjeldnere. – Hva er perfekt for deg? – Ironisk nok søker jeg meg tilbake til det enkle og ekte. Lapskaus og raspeballer. Det er perfekt for meg. I et land med forbud for alkoholreklame, blir de få som skriver om vin uhyre viktige, både for importører og forbrukere. En anmeldelse fra Merete Bø kan sende salget av en vin til himmels, eller ut av sortimentet. Bø har

20 VINBLADET 04 | 2013

så mye makt at hun aller helst ikke vil tenke på det. – Jeg forsøker å fastslå kvalitet i vin, uavhengig av min egen smak. – Hva blir du lei av? – Alt som smaker likt. Vin som er designet for å tjene penger og tilfredstille et stort publikum. Vin som er konstruert og laget uten talent. Da handler vin ikke lenger om smak, kultur og geografi. Det blir som Grandiosa. – Men de vinene kan fremdeles smake godt? – Alle liker det sødmefylte. Hadde ikke menneskene likt det søte, hadde vi ikke overlevd som art. MENGDEN VIN som skal smakes er nærmest uhåndterbar. Du kan jo forestille deg selv, om du skulle ha smakt og spyttet deg gjennom hele Vinmonopolets sortiment. Når du er ferdig står bestillingsutvalget og spesialslippene for tur. Etter det venter nye årganger, og enda flere viner som ennå ikke er sluppet på markedet. – Hver eneste dag får jeg telefoner fra importører som vil jeg skal smake vinen deres. Har ikke tid, har ikke tid, svarer jeg ofte. – Hvordan velger du? – Jeg forsøker å smake så mye som mulig. Mange ganger ser jeg et bord fylt av viner, og tenker dette ikke er noe jeg kommer til å skrive om. Men jeg må smake likevel. Fordi i en promille av tilfellene blir jeg overrasket. Hvis jeg ikke forsøker, går jeg glipp av den ene. JAKTEN PÅ DEN UNIKE SMAKEN. De uslepne diamantene. Vinene som konsentrerer smak og natur i en høyere enhet. Det er mysteriet i vin. – Kjæresten min sier jeg er min egen verste fiende fordi jeg stiller så høye krav til meg selv. Ingen sjef har pålagt meg å arbeide utover natten. Men det er så mye i vinverden som jeg


Jeg skulle ønske jeg kunne gi mer blaffen, men det kan jeg ikke. Jeg er en perfeksjonist. Og jeg virkelig elsker denne jobben. Jeg er privilegert som får gjør det jeg liker mest, hver eneste dag.

VINBLADET 04 | 2013 21


PORTRETTET MERETE BØ

«Slutt å kjøpe samme vin gang på gang. Det er så mye godt å smake på. Ved å finne ut hvilken druesort favorittvinen din er laget på, kan du enkelt utvide horisonten din.»

burde skrive om. Jeg har svært vanskelig for å si nei til alt jeg føler jeg burde ha gjort. – Har du noe fritid? – Det er ganske lite. Det er et helvete av og til. Jeg skulle ønske jeg kunne gi mer blaffen, men det kan jeg ikke. Jeg er en perfeksjonist. Og jeg virkelig elsker denne jobben. Jeg er privilegert som får gjør det jeg liker mest, hver eneste dag. SOMMEREN MERETE VAR FEMTEN ÅR, hang hun lite sammen med de andre tenåringene på Voss. Hun satt hjemme og så på video. Via bekjente hadde hun fått tak i et seksten timers opptak av vindronninga Jancis Robinsons dyptpløyende gjennomgang av de viktigste druesortene. Da båndet var slutt, spolte hun tilbake og trykket play igjen. Det var også den sommeren hun for første gang forstod at hun klarte å smake forskjell på ulike kommuner i Bordeaux. – Jeg husker veldig godt første gangen jeg smakte en god champagne. Jeg må ha vært ti. – Ga foreldrene dine deg champagne da du var ti? – Ikke et helt glass, nei. Men jeg fikk alltid smake litt. Særlig pappa oppmuntret meg til å forstå at vin er kultur. Vin er ikke farlig. – Det er en ellers utbredt holdning i Norge? – Ja. Hvis du drikker et glass vin til lunsj på mandag, har du et problem. Hvis du drikker tjue glass i løpet av helgen, da har du ikke et problem. Jeg mener det er motsatt. KANSKJE BEGYNNER denne historien enda tidligere. La oss skru klokka tilbake til da hun er tretten år. I stuen sitter foreldrene, mens ungen kokkelerer på kjøkkenet. Syv retter serverer hun dem, og menyen er sirlig trykket opp og lagt ved siden av tallerkenen. – Det smakte sikkert helt forferdelig, sier hun og forsøker å tøyle smilet som sprekker opp i ansiktet. Er hun blyg? Merete Bø har den sjeldne kombinasjonen av en eldre kvinnes visshet om egen kompetanse, pakket inn i en ungjentes vikende blikk og sjenerte smil. Hun er

22 VINBLADET 04 | 2013

vanskelig å favne og konkretisere, nesten som de beste vinene. Akkurat idet du tror du har fanget dens vesen, forandrer den seg igjen. Så, la oss holde oss til fakta. Hva vet vi? Bø har et godt hode. Perfekt for pugging av vinmarker i Burgund og etiketter fra sære vinland som Laos og Usbekistan. Selvsagt trodde hun at juss-studier ved Universitetet i Bergen ville være perfekt etter gymnaset. Seks måneder senere var all entusiasme og lærelyst sugd ut av henne. Hun orket ikke. Akademia fikk vente. Å ta vinkelner-utdannelse var egentlig en plan B. – Universitetet var forferdelig. Jeg synes det var utrolig kjedelig. Men jeg elsker å lære. Med vin fikk jeg kombinert min interesse for historie, geografi og mat, sier hun. Etter det går det fort. Hun har knapt fullført Diploma-studier i vin, før hun begynner å konkurrere. Allerede i sin første konkurranse går hun til topps i NM. – Hvordan klarte du det så raskt? – Jeg vet ikke. Jeg var overrasket selv. Men jeg sier alltid til unge vinkelnere som vil konkurrere: Hvis du ikke liker å lese, glem det. Du kan være flink på det praktiske, men det er teorien som får deg til finalen. Det er rart, er det ikke? At noe så sanselig som vin, drar bak seg svært lass med fakta. – Du må ha kunnskap for å overleve i denne bransjen. – Det høres brutalt ut? – Senest i dag ble jeg korsfestet av en importør fordi jeg hadde skrevet at vinen deres hadde 14 prosent alkohol i stedet for 12,5. Det synes jeg faktisk er litt voldsomt. Jeg prøver veldig hardt å unngå feil, men har ikke alltid tid til å dobbeltsjekke alt. – Skjer det ofte? – At jeg får kjeft? Jeg forsøker så godt jeg kan å unngå det. En gang fikk jeg kjeft fordi jeg skrev om en vin som koster 88 kroner. Avsenderen kalte det «uteligger-vin». Andre ganger får jeg kjeft fordi jeg skriver om for dyre viner. – Vin-miljøet virker ikke så raust? – Nei. Det handler mye om tall.

DET VAR KANSKJE DE BESTE vinårene av hennes liv, de på Bagatelle. Bø hadde knapt nok tid til å sove. Hun levde på kuvertbrød og petit four fra kjøkkenet. På dagen skrev hun for Dagens Næringsliv. På ettermiddagen tok hun på seg uniformen, og loset finansfiffen, kjendiser og matinteresserte gjennom måltidene på restaurant Bagatelle i Bygdøy Allé. – Det var fantastisk. Verden kom inn på Bagatelle. Jeg gikk ikke glipp av noe. – Hva var det beste? – Alt. Jeg lærte noe nytt hver eneste dag i to år. Jeg fikk smake viner jeg aldri har vært i nærheten av å smake siden. Det ga meg kunnskap og opplevelser for livet, sier hun. To år, så gikk hun videre. Et sånt hardkjør er uansett ikke ment å vare evig. Underbart er kort, er det ikke sånn det heter i sangen? Problemet for de fleste av oss er at vi aldri kommer dit i utgangspunktet. Kan du finne magien i en vin på boks? Kanskje. Men det nytter i alle fall ikke å lete i den samme boksen, igjen og igjen. – Hva er dine beste råd til andre som vil lære mer om vin? – Slutt å kjøpe samme vin gang på gang. Det er så mye godt å smake på. Ved å finne ut hvilken druesort favorittvinen din er laget på, kan du enkelt utvide horisonten din. Jeg synes det er tragisk at folk ikke eksperimenterer mer. – Kanskje de synes det er skummelt? – Hvis ikke smaksløkene dine blir utfordret, vil aldri smaken din utvikle seg. Alt handler om å vekke nysgjerrigheten. – Er du fremdeles nysgjerrig? – Å ja. Det eneste jeg ønsker meg er mer tid. Tid til å smake og skrive. TIRSDAGKVELD. Den er nærmest blitt hellig. Da åpner hun og kjæresten en flaske vin. Hun håper ikke lenger på magi. Til det skjer det for sjelden. Men hun håper på at vinen skal kunne overraske. – Da slapper jeg helt av. Ingen analyser. Ingen jobb. Hvis noen hadde bedt meg om en poengsum da, hadde jeg bare svart: Det aner jeg ikke.


JULI – AUGUST

SLIK KJEM DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET

AKTUELT

BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO

frå Vinmonopolet

HER FINN DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EIN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MAN, TIR, TORS OG FREDAG KL 0800-1800 ONSDAG KL 0900-1800, LAURDAG KL 0900-1500

ILLUSTRASJONER: TORE STRAND OLSEN

ALKOHOL OG HELSE

Korleis står det til med eige forbruk? Dei fleste av oss har eit forhold til alkohol. Somme drikk berre på fest, mens andre unner seg nokre glas midt i veka. Men når blir forbruket usunt? Vinmonopolet har laga ein film som tek for seg problematikken rundt det å definere forholdet ein har til alkohol. TEKST: IDA BRENDEN ENGHOLT, INFORMASJONSKONSULENT

Anten vi liker det eller ikkje, så har alkohol blitt ein del av kulturen vår. Med tida har norske drikkevanar endra seg, og alkohol er for mange ikkje lenger berre noko ein tek fram til fest. Når alkoholen blir ein del av kvardagen, kan det vere vanskeleg å definere kva forhold ein har til alkohol, og om det er normalt eller usunt. Mens somme synest det er heilt naturleg med eit glas vin til maten på ein tysdag, meiner andre at alkohol berre bør nytast i helger og ved spesielle høve. Så korleis skal

ein vite når forbruket er for høgt? Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) publiserte i 2010 rapporten «Hva er misbruk og avhengighet?». Her blir det slått fast ved hjelp av statistisk materiale at alkohol er svært utbreidd og akseptert i samfunnet. Sidan 60-talet er alkoholkonsumet i Noreg dobla, og det er derfor naturleg å rekne med at alkoholmisbruket òg har auka. Oppfatningane i befolkninga av kva som kan reknast som alkoholmisbruk, har òg endra seg gjennom dei siste 50 åra. Mens ein på 1960-talet i stor grad såg på det å drikke alkohol eit par gonger i månaden saman med venner og bli nokså påverka som alkoholmisbruk, er det svært få som meiner det same i dag. Det har derimot alltid vore einigheit om at det kan kategoriserast som misbruk når ein drikk åleine og blir sterkt påverka eit par gonger for veka. I dag eksisterer det ingen klar definisjon for når ein er avhengig eller misbrukar av alkohol.

Det er mange ulike gråsoner og ulike oppfatningar om når alkoholkonsumet er for høgt. Også eiga magekjensle kan vere lur å lytte til dersom ein er usikker på om ein har kryssa ei grense. Det er i alle fall ingen tvil om at det kan vere lurt å vere bevisst på sitt eige alkoholforbruk. For meir informasjon, sjå filmen «Konsum» på nettsidene våre: www.alkohologhelse. vinmonopolet.no MER PÅ NETTBRETT OG VINMONOPOLET.NO Nettbrettutgaven av Vinbladet finner du gratis i både AppStore og Google Play. Se alle filmene om alkohol og helse på våre nettsider.

VINBLADET 04 | 2013 23


AKTUELT KUNDESENTERET

24 VINBLADET 04 | 2013


JULI – AUGUST

SLIK KOMMER DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET

AKTUELT

BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO

fra Vinmonopolet

HER FINNER DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MAN, TIR, TORS OG FREDAG KL 0800-1800 ONSDAG KL 0900-1800, LØRDAG KL 0900-1500

FOTO: SCANPIX

DRIKKE FOR ALLE

Drikke for alle

Den tid er forbi da alkoholfritt på Polet var halvgode viner. Nå tilbys eplemost, alkoholfri vin og alkoholfritt øl av topp kvalitet. I den nye folderen «Drikke for alle» kan du lese mer om produksjon av eplemost, alkoholfritt øl og vin, samt få oppskrifter på alkoholfrie drinker. GOD DRIKKE UTEN ALKOHOL

SANDEFJORD ER LANDETS BESTE POL! Blomqvist Kunsthandel er ansvarlig for mottak, oppbevaring og utlevering av auksjonsobjekter og gjennomføring av auksjonene. Innlevering og utlevering av auksjonsobjekter og gjennomføringen av auksjonene vil skje i Blomqvists lokaler i Tordenskiolds gate 5 i Oslo sentrum.

Norges første vinauksjon 25. november avholder Vinmonopolet og auksjonshuset Blomquist Norges første vinauksjon. Vinmonopolet vurderer verdien på objektene som folk fra det ganske land de siste tre månedene har sendt inn. – Vi har så langt verdivurdert 750 varelinjer. Av disse er 400 godkjent for salg i auksjonen, sier Arnt Egil Nordlien, produktsjef i Vinmonopolet. Allerede begynner kjelleren hos Blomquist og fylles opp. Så langt ligger det noen hundre gamle flasker og venter på nye eiere. BORDEAUX FRA 1950

– Vi har blant annet en flott flaske Bordeaux (Pomerol) fra 1950. Denne årgangen er ikke så kjent, da kvantiteten var svært liten dette året i Pomerol. Men kvaliteten på det lille som ble laget er helt fantastisk. Denne flasken er nærmest umulig å finne nå for tiden, sier Nordlien. På grunn av reklameforbudet kan ikke Vinbladet nevne navn på produsenten.

Varen har fått en verdivurdering på 25 000 kroner. Nordlien understreker at det ennå ikke er skrevet en kontrakt med selgerne, noe som betyr at salgsobjektene per i dag i prinsippet kan bli trukket fra auksjonen. STOR PÅGANG

Det er fremdeles mulig å henvende seg dersom man har en flaske eller flere man vurderer å selge. Ta kontakt på e-post (auksjoner@ vinmonopolet.no) eller se vinmonopolet.no for mer informasjon. Her er det en link i kolonnen til høyre hvor man finner alt man trenger av informasjon både som kjøper og selger. – Responsen så langt har vært en god del større enn vi forventet. Foreløpig er det stort sett kun selgere vi har hatt kontakt med, men flere kjøpere har også meldt sin interesse, sier Nordlien. Hos Blomquist har allerede rundt 75 personer registrert seg for å sikre seg plass under selve auksjonen. På grunn av den store responsen vurderes det nå å utvide auksjonen med flere dager.

Hvert år kårer Vinmonopolet «årets butikk» blant landets 281 pol. I mangel av eksterne konkurrenter er det viktig å skape intern konkurranse. Vinneren plukkes ut fra kriterier som service, varefaglig kompetanse, sosial kontroll og økonomi. Det er tredje gang butikken i Sandefjord tar seieren. – Butikken i Sandefjord har, i tillegg til høyt kundefokus, en særstilling på butikkdrift og drives på en måte som er til etterfølgelse for andre, sa kjededirektør Elisabeth Hunter under en høytidelig prisutdeling i Oslo.

VINMONOPOLET RETT TIL TOPPS! Vinmonopolet er for første gang målt i TNS Gallups omdømmeundersøkelse og går rett til topps. – Det er imponerende å se hvordan Vinmonopolet over tid evner å levere – for ikke si overlevere – i forhold til publikums forventninger, sier Morten Hestmann i TNS Gallup til bladet Kampanje. – Det blir ikke mindre imponerende av at Vinmonopolet, på grunn av sin alkoholpolitiske oppgave, har et begrenset antall butikker og kortere åpningstider enn andre. I denne situasjonen klarer de allikevel å tilby en kompetanse, kundeservice og tilgjengelighet som tilfredsstiller forventningene de møtes med fra både vanlige vinkonsumenter og kjennerne, sier Hestmann.

VINBLADET 04 | 2013 25


AKTUELT KUNDESENTERET FOTO: ELLEN JARLI

NORGES TER! ESEN BESTpEåKraUdNhDar Vinmonl oto-pps

ått ti To år enter g n, kundes iceprise rv e s polets e d un K t n s e te g blind i kårin største Norges entre. s e d n u av k

Vinens

1881 Daglig svarer de på flere hundre spørsmål. Vi har sett på de vanligste temaene. Daglig tar rundt 400 personer kontakt med kundesenteret. Mange vil ha råd om drikke til mat, eller vil ha råd om mat til en vin de har stående. En del lurer også på prisen på varer de har hjemme, eller de ønsker å bestille produkter. – Vi merker godt hva avisene skriver om. Da skal «alle» ha det produktet, forteller medarbeider Morten Kröger.

Alle vil ha tapas Vi ser klare trender i hva folk spiser og drikker. Nå er det helt klart en tapas-trend blant folk og drikken er gjerne rosévin eller øl. – Tapas er jo egentlig bare et fancy ord for et koldtbord, kanskje med større innslag av retter fra middelhavslandene og gjerne noe asiatisk. Her er det mange alternative drikkevalg, så vi stiller gjerne noen spørsmål til innringeren for å vite mer om hva som skal serveres. Vi prøver også å bli litt kjent med personen for å forstå hva slags drikke han eller hun vil foretrekke, sier Morten. Han anslår at halvparten av alle som ringer for varefaglige spørsmål ønsker råd om drikke til tapas. 26 VINBLADET 04 | 2013

–Det er viktig å smile gjennom telefonen, det er kunden som skal være i fokus og det er kunden som skal være fornøyd. Det sier Eirill Romnes er leder for landets beste kundesenter.

Bryllup og vinlotteri Nå er det bryllupssesong, mens vinlotteriene har tatt ferie. Henvendelsene går i bølger i takt med hva nordmenn flest holder på med. – I sommerhalvåret har vi mange henvendelser om bryllups- og konfirmasjonsmenyer. Da ser vi at nordmenn gjerne går tilbake til det tradisjonelle med en variant av reker til forrett, noe vilt til hovedrett og is med jordbær til dessert – eller tapas da! Stadig flere vil ha tapas også i disse anledningene. Kundesenteret får ofte hele menyer som de setter vin til, beregner antall flasker man trenger og bestiller også varene ved behov.


DISSE SVARER NÅR DU RINGER:

Drikke i dåpsgave Mange ringer for å få anbefalt produkter de kan gi bort i dåpsgave. Dette er en britisk tradisjon som etter hvert har blitt stadig vanligere her til lands. Før du gir en slik gave anbefaler kundesenteret deg å tenke igjennom om foreldrene til dåpsbarnet har egnede forhold til å lagre vin og om du tror at en ung voksen vil sette pris på gaven. En god årgangs champagne er kanskje det smarteste å kjøpe og vil være en fin flaske å åpne på 18-års dagen.

Medarbeiderne på kundesenteret har solid varefaglig kunnskap og holder jevnlige smakinger for å holde seg oppdatert.

Importere vin selv Kundesenteret får mange henvendelser fra folk som ønsker å importere vin på egen hånd, kanskje fordi de smakte en spesiell vin på forrige ferietur. Rådet da er å gjøre dette på egen hånd, det vil si kjøpe vinen fra utenlandske nettbutikker, bruke deres system for utsendelse og få tollet varene inn selv. Vinmonopolet bistår gjerne, og på vinmonopolet.no har vi laget en kalkulator for å beregne prisen på privatimport.

ELLEN Spesialområde: Whisky, mat og vin

MALIN Spesialområde: Rhône, mat og vin

CHRISTIAN Spesialområde: Chile, øl

JANE Spesialområde: Mat og vin

MORTEN Spesialområde: Akevitt, lagringsvin, mat og vin

ELSBETH Spesialområde: Champagne, Rhône

Vinklubber Kundesenteret hjelper gjerne til med tema og opplegg for vinklubber. På vinmonopolet. no er det også en vinskole og et ferdig opplegg som vinklubber kan følge.

Norske produkter

RING OSS PÅ

04560

Mange ønsker å kjøpe varer som er produsert i Norge. Under vareutvalg på vinmonopolet.no er det et eget menypunkt for norske varer.

ALLE ILLUSTRASJONSBILDER: THINKSTOCK

Vin til hobbysjokolade En ringte og lurte på hva vi anbefalte av drikke til Hobby-sjokoladen han skulle spise… Vil ha varer på døra i Oslo Oslo har desidert størst tetthet av Vinmonopol i Norge. Likevel er det her de aller fleste ber om å få levert varene hjem til seg…

MARITA Spesialområde: Mat og vin

Verdi på dåpsgave En kvinne hadde fått noe vin i dåpsgave. Så viste seg at foreldrene hadde drukket opp gaven. Innringeren ønsket å få verdsatt gaven for å kreve penger av foreldrene… Veibeskrivelse Ganske mange ringer fra bilen og spør om veien til nærmeste pol. Kundesente-

ret prøver og hjelpe – av og til ved hjelp av karttjenester. Kundesenteret vet mye, men lommekjente i hele Norge er de dessverre ikke. Da er det godt å få hjelp av kollegaene i butikk. En dame lurte på om hun kunne levere inn druer fra hagen sin og få tilbake vin. Slik gjorde hun jo med eplene sine …

E-POST kundesenter@ vinmonopolet.no

Dårlig vin til håndverker En mann spurte om vi kunne anbefale en dårlig vin som han skulle gi til elektrikeren.. Sjokolade eller blomster Kundesenteret leverer dessverre ikke sjokolade eller blomster. Veldig mange spør om dette …

VINBLADET 04 | 2013 27


JULI – AUGUST

FAGPRAT med fagavdelingen

Snakk om smak Blyantspiss og lavasteiner med hint av gammelt saltøy og kaprifoler. Vil du ha et glass? TEKST: ANNE ENGGRAV, VAREFAGLIG RÅDGIVER I VINMONOPOLET ILLUSTRASJONER: FRODE SKAREN

Mange oppfatter vinspråket som sludder og snobberi, og det er lett å latterliggjøre. Hvem har vel ikke trukket på smilebåndet av merkelige vinbeskrivelser? Vil jeg egentlig drikke noe som lukter og smaker av blyantspiss eller tørt lær? Smak er vanskelig å beskrive. Det blir litt som å beskrive musikk. Det er vanskelig å formidle en musikkopplevelse med ord som gir mening for andre. Slik er det også med vin. Utgangspunktet er din egen sanseopplevelse av et sammensatt produkt fullt av nyanseforskjeller. Språket kommer fort til kort i slike sammenhenger. LUBBEN OG SJENERØS

I fagavdelingen skal vi denne gangen se litt nærmere på ulike måter å uttrykke seg på

28 VINBLADET 04 | 2013

når vi snakker om vin. Siden vinspråket ikke har sitt eget vokabular må vi bruke ord og uttrykk fra andre områder. Hvilke områder vi låner uttrykk fra varierer. Det mest nærliggende er å sammenlikne vinen med lukt og smak av andre spiselige ting som sitron, bringebær eller sjokolade. Vinen kan også gi assosiasjoner til lukten av ikke-spiselige ting som blyantspiss og lær. For noen er det mer logisk å bruke metaforer for å beskrive en vin. Ved for eksempel å bruke menneskelige eller dyriske egenskaper eller termer fra musikk eller kunst kan noen lage seg et bilde av hvordan vinen smaker. Andre igjen er mer opptatt av følelsen vinen vekker. Kunsten er å finne beskrivelser av vinen som ikke blir for søkte.

TÅKEPRAT

Noen ganger kan ordene skape mer distanse enn de er forklarende. Vinspråket er i så måte lett å misbruke. Bruker du mange nok «vinord» virker du kanskje som en ekspert, men det er ikke sikkert at noen skjønner hva du sier. Mange av begrepene som brukes om vin er diffuse og uten et klart definert innhold. Det gjør det vanskelig å snakke sammen. Når du sier bløt, tenker jeg på sødme, mens du kanskje mente en vin med lite tannin. Der fagspråket kommer til kort er det bedre å bruke dine egne ord. Kanskje det blir lettere å forstå og prate om vin hvis vi klarer å uttrykke oss friere om hva vi sanser? Det er tross alt ikke hvilke ord du bruker som er det viktigste, men meningen bak dem.


FAGTERMINOLOGI

Vinspråket ERIK THALLAUG

Alle fag har et fagspråk, og det må være nøyaktig og ha rom for å uttrykke nyanser og små variasjoner. Vinterminologien er nok fremdeles i sin spede barndom, men det gjøres stadig små fremskritt.

VINMONOPOLET

EVY ANDERSEN

AROMAHJULET

Et knippe vinmonopolansatte jobber med å vurdere vin, blant annet for mulig innkjøp. Dommerne sitter i egne båser, fri for lukter, lyder eller andre stimuli. For å jobbe mest mulig koordinert har de utviklet egne termer som er samlet i en ordliste.

Professor i vitikultur og ønologi ved Universitetet i California Davis, Ann C. Noble, utviklet aromahjulet på begynnelsen av 1980-tallet. Hun så behovet for å å standardisere begrepene som handler om aroma i nøytrale, ikke-dømmende grupper. Aromahjulet er en sirkel med tre nivåer. Det innerste nivået er det mest generelle. Det midterste er litt mer spesifikt, og det ytterste det mest detaljerte. For eksempel er rosin, som du finner i ytterste sirkel, en presisering av tørket frukt, som igjen er en presisering av kategorien fruktig. Fordelen med en slik inndeling er at det fjerner fokuset på detaljer. Det som er sviske for deg er kanskje rosin for meg, men vi er enige i at det er tørket frukt. Aromahjulet omfatter allikevel bare nettopp aromaene, og vin er så mye mer enn det. Verken munnfølelse, friskhet, fylde, sødme eller tannin får plass i dette hjulet. Aromahjulet kan kjøpes på winearomawheel.com VINMONOPOLET

Ekspertspråk i Vinmonopolet Når Vinmonopolet lanserer viner blir de vurdert av et dommerpanel som heter sensorisk prøveinstans, SPI. Her sitter det et knippe kvalifiserte ekspertdommere som er trenet i å smake og vurdere vin. Alle ordene og begrepene dommerne bruker er definert og Håkon Skurtveit diskutert i fellesskap, og samlet i en ordliste. Fagansvarlig for SPI, Håkon Skurtveit, er tydelig når det gjelder viktigheten av et felles språk. –For at et panel skal fungere må det være koordinert, og for å koordinere oss må vi bruke de samme ordene. Derfor har vi en egen ordliste

med definerte termer. –Når noe er vanskelig å uttrykke, som aroma og munnfølelse i vin, har vi en tendens til å være fleksible og nikke og si jada når noen sier «den er jo ganske elegant, men litt kantete i utgangen». –Vi i SPI er vi avhengige av et utvalg definerte ord, som er tilstrekkelig presise til at vi kan trene og diskutere slikt som har betydning for kvalitet i vin. Et eksempel er begrepet topptoner som svært ofte er viktig for fruktkvaliteten i vin. Da vi diskuterte hva disse topptonene egentlig var, kom vi fram til at det handler om aromaer som minner om blomster og balsam. Dermed definerer vi nå topptoner som lette (også et upresist begrep) duftinntrykk som minner om blomst og/eller balsam. Det funker bra. Uttrykk som elegant og finesse har vi droppet fordi det blir for upresist og generelt til å gi mening i vår jobb.

MERKELAPPEN HJELPER DEG Vi i Vinmonopolet er opptatt av å formidle hva du kan forvente å få når du kjøper våre produkter. Alt vi lanserer er prøvesmakt, og på alt vi selger er det en liten beskrivelse av farge, lukt og smak. Ordene som brukes her skal være lette å forstå. Det du ikke vil finne er om den som har smakt vinen synes den er god eller dårlig. Det er nemlig opp til deg å bestemme.

VINBLADET 04 | 2013 29


FAGPR AT VINSPR ÅKET

En vin, fire kulturer Hva du har i glasset vil også i stor grad påvirkes av hvem du er. Se bare på hva som skjer når samme vin, en Crozes Hermitage av god kvalitet, smakes av fire vineksperter fra ulikeland. Alle er enige i at dette en god vin, men smaksreferansene varierer fra kultur til kultur. ENGLAND: Dark crimson. Peppery

nose – pretty dry and savage at the moment. But great vitality. Bone dry and a little less flattering than the 2006. Wait a while for it to soften – still pretty chewy but very classic. ASIA: Cinnamon and attractive spices

on the palate. Warm, generous with unobtrusive tannins and a rounded palate profile. Great fruit profile and perfect with many Asian pork dishes. USA: This is darn close to perfect North-

ern Rhone Syrah. Bacon, Cracked pepper, thick, black but not heavy, nothing overdone, simply surreal in its heavenly expression of the grape - pure, radiant, fresh, low alcohol with an insane level of extraction (naturally) - still medium bodied despite it’s grapey texture. NORGE: Saftig, klassisk og svært

rypekråspreget med flott, saftig, leskende og lang frukt. Lekker, saftig og god vin som oser av kjølig, norsk natur. Passer til norsk viltkjøtt.

I DANMARK…

Også danskene vet å sette ord på det. En av de ledende danske aviser brukte uttrykket «som at stikke hovedet ind i livmoderen på en hest» til å beskrive en rødvin. Om bakgrunnen for uttrykket er en selvopplevd erfaring vites ikke.

30 VINBLADET 04 | 2013

Geir Salvesen er en av landets mest leste og erfarne vinjournalister. Hans anmeldelse av Ch. Musar 1987 i Aftenposten 2. september 1994 (se sitatet over) vakte oppsikt med et ualminnelig frodig språk, og den blir fremdeles trukket frem som eksempel på uvanlige aromareferanser. Vi spurte Salvesen om historien bak denne etter hvert så beryktede omtalen. – Jeg kom over en vin som vanskelig lot seg beskrive med vanlige begreper som «tørket fruktighet», eller animalsk, eller varm, eller noe lignende. Siden vinen da kom fra Libanon, hvor det jo hele tiden var krig, og bomber og blindgjengere – og sikkert kameler og dadler, kunne jeg låne begreper derfra. – Det hører med til historien at omtalen først ble sensurert av desken i Aftenposten (det var litt strengere den gang), men jeg fikk smuglet den inn igjen like før trykking. Når kolleger og andre kritiserer meg for denne omtalen – som altså var laget på pur moro, er mitt motspørsmål følgende: – Er det noen som husker noe av det du skrev for 19 år siden?

GYLDENDAL

NORGES MEST BERØMTE VINOMTALE


Alternative beskrivelser

HVITVIN

Chenin Blanc 2010 fra Loire i Frankrike.

BESKREVET MED SPI-SPRÅKET SPI står for sensorisk prøveinstans, og det er dette språket dommerne i Vinmonopolet bruker: God intensitet. Sunn. Særpreget, litt diffus frukt, nøtt, balsam, hint sopp/floraktig, modent eple. Litt utviklet. Litt ru.

RØDVIN

Gevry Chambertin (Pinot Noir) 2010 fra Burgund i Frankrike. BESKREVET MED SPI-SPRÅKET SPI står for sensorisk prøveinstans, og det er dette språket dommerne i Vinmonopolet bruker: God intensitet. Sunn, sval og tiltalende, topptoner, nyknuste røde og mørke bær, blomst, litt anis. Bringebær, hint krydder og balsam, ung. Litt fat, saftig, hint undermodent.

BESKREVET MED LYRISKE VIRKEMIDLER I mange situasjoner er det stemningen vinen skaper som er det viktigste. En måte å formidle hva som er i flasken på kan være å beskrive stemningen i vinen, eller den lyriske fortolkningen av den. Hva synes du om denne beskrivelsen? Som å møte et ukjent dyr med lukkede øyne. Kjenne pusten av varmt liv fra noe som både kryper og flyr.

BESKREVET SOM ET MENNESKE Noen ganger skulle man nesten tro det var vinmakeren som ble beskrevet, og ikke vinen. Vi tok det på alvor og brukte bare ord som vanligvis beskriver mennesker. Det gir jo meningen dette, eller hva? Elegant, tynn, spenstig, litt nervøs og nevrotisk på en fin måte, lett melankolsk.

BESKREVET SOM MUSIKK Vin og musikk blir ofte koblet sammen For den musikkinteresserte kan det være både nyttig og relevant å sortere viner i musikksjangere. Vår hvitvin ble plassert i denne båsen: Folkrock

BESKREVET SOM ET DYR Å finne vinens motstykke i dyrenes verden kan være meningsfylt. Et dyr vekker mange assosiasjoner om både dyrets utseende og egenskaper, og på den måten vil det si ganske mye om hva du synes om vinen. Vår rødvin ble en Rødrev

ERIK THALLAUG

Hvordan går det når vi legger fagspråket vårt til siden og prøver å beskrive vin på en annen måte? Blir det enklere å forstå hvordan en vin lukter og smaker om den er beskrevet som musikk eller kanskje som et dyr? Fagavdelingen har testet alternative vinbeskrivelser:

4 gode råd Heldigvis finnes det ingen regler for hvordan du skal uttrykke deg. Vi drister oss allikevel til å gi deg noen få tips for å få et bedre vinspråk.

1 Bruk forståelige ord og uttrykk. En selvfølge kanskje, men det er lett å ty til referanser som andre ikke har mulighet til å forstå. Tyggispapiret fra sommeren til 3.klasse eller mormors vinterkåpe er ikke allmenne referanser.

2 Ikke lek ekspert. Bruk ditt eget språk til å uttrykke deg med, ikke heng deg opp i slik du tror en vinekspert prater. Det er innholdet i det du sier, ikke formen som er viktig.

3 Konsentrer deg om det som er i glasset. Ikke om forventningene til hvordan vinen skal være, eller hvem som er i rommet.

4 Hev blikket. Ikke heng deg opp i detaljer. Det er ikke så viktig å plassere den ene aromaen du ikke finner et navn på når den du prater med ikke vet om vinen er søt eller tørr.

OG HVA SYNES TILFELDIGE FORBIPASSERENDE OM BESKRIVELSENE VÅRE? Vi lot tilfeldig forbipasserende prøve de samme vinene for å se om de forstod hvilke viner som passet til de forskjellige beskrivelsene. Det viste seg at menneskelige egenskaper og dyr var ganske relevante sammenlikninger. Musikksjangere og lyriske fortolkinger ble, kanskje ikke helt uventet, litt for abstrakt og subjektivt. Musikk eller poesi blir nok ikke å finne i Vinmonopolets beskrivelser i nær fremtid, men det er en artig øvelse å leke litt med måten vi utrykker oss på. Ikke bare for å bli mer bevisst på hva som er i glasset, men også på hvilke ord vi bruker. Prøv selv! Hva slags bil er din favorittvin – og hvorfor?

ERIK THALLAUG

VINBLADET 04 | 2013 31


FAGPR AT SIERR A NEVADA

Vinmarken Cerro de la Monjas (bildet til venstre) ligger 1368 moh med Sierra Nevada og fjellet Mulhacen (til høyre) ragende over vinmarken

DER INGEN S I Sierra Nevada ligger de beste vinmarkene på rundt 1000 meters høyde. Dette sikrer lang modning TEKST: PIERRE MARCHES, PRODUKTSJEF I VINMONOPOLET

– Fra denne vinmarken kan vi iblant se Afrika-kysten, sier Rosa Valenzuela fra vineiendommen Barranco Oscuro. Rosa står med meg på toppen av Sierra de la Contraviesa i Andalucía, i vinmarken Cerro de la Monjas, antakelig Europas høyeste fastlandsvinmark. Bak oss, 3479 meter oppe i den klare himmelen, rager Mulhacen, Spanias høyeste fjell på fastlandet. Vinmarken på 1368 meter over havet ligger rett bak strendene langs solkysten. Rosa Valenzuela og ektemannen Manuel satset på å plante druer i dette området på begynnelsen av 1980-tallet. Dette til tross for advarsler om at druedyrkning i denne høyden ville bli vanskelig, om ikke umulig.

32 VINBLADET 04 | 2013

TRIVES I HØYDEN

Ekteparet Valenzuela er ikke de eneste som har hatt suksess med å anlegge vinmarker på originale steder. Som produktsjef i Vinmonopolet reiser jeg en del, og jeg har smakt mye god vin fra vinmarker der man i utgangspunktet skulle tro det var umulig å dyrke kvalitetsdruer. I Mendoza i Argentina lå det vinmarker i ørkenen og i Cafayate, 900 kilometer nordover, vinmarker 2 500 moh omringet av tre meter høye kaktuser og milevis av øde daler og fjell. I Mosel, Douro dalen, Ribeira Sacra og Banyuls, har man dyrket vindruer på stupbratte klipper i flere hundreår. Vinstokker befinner seg ofte der, på ugjestmilde, bratte og næringsfattige marker, i dag fordi dette gir flott druekvalitet og historisk sett, fordi korn,

frukter eller grønnsaker ble dyrket på fruktbar og flat land. Sør-Spania er for varmt til å dyrke noen særlig gode vindruer, og de fleste vinmarkene rundt Sierra Nevada befinner seg derfor mellom 750 og 1368 moh hvor det er kjøligere enn nedover mot dalen. Høyde over havet er viktig for god druemodning, men hvorfor en fjelltopp, utsatt for vind fra alle kanter? HØYDEN ER VESENTLIG

Ifølge Rosa Valenzuela, er det nettopp denne uvanlige posisjonen som sikrer den flotte druekvaliteten de høster hvert år. Den kjølige vinden fra Sierra Nevada i nord sikrer en lang og god modning mens den tørre og varme vinden fra sørkysten sørger for sykdom- og råtefrie planter. Dette bekreftes


KULLE TRU… og relativt kjølig stil til tross for Spanias sterke sol. av to andre produsenter området. Og som Valenzuela dyrker de andre, Los Barrancos og Bodega Cuatro Vientos (fire vinder), uten kjemikaler og uten bekjempningsmidler. Det dyrkes mye forskjellige druer i Sierra Nevada, tilsynelatende med liten hensikt til klimatiske forhold. Kjøligklima varianter som Cabernet Sauvignon, Merlot, Sauvignon Blanc og Chardonnay dyrkes ved siden av Syrah, Tempranillo, Garnacha og andre varmklima varianter. Den grønne Vijiriega, eneste lokal druetype, dyrkes hovedsakelig for musserende vin men er også veldig interessant som endruevin eller i blandinger. Vinstilen defineres av omgivelsene: Høyde over havet gir lang modning og en relativ kjølig stil till tross for vekstsesongens høye temperaturer, mye sollys gir mye sukker,

mye polyphenol og mye farge mens det karrige jordsmonnet gir konsentrerte druer og intens fruktighet. DOP-STATUS

På slutten av det 19. århundre når vinlusa ødela Europas vinmarker ble Sierra Nevadas lange og tradisjonsrike vinhistorie nærmest avsluttet. Renessansen kom for rundt 30 år siden da en håndfull nytenkende produsenter så regionens potensiale. Et nytt kapitel skrives i dag etter at Spanias myndigheter i 2011 ga Vino de Calidad de Granada DOPstatus. Fremtiden er nå helt åpen med gode og nye markedsutsikter.

FAKTA Arkeologiske funn viser en dynamisk vinindustri i Sierra Nevada ca. 230 før Kristus. Ca. 50 % av vinmarksarealet er ved 1000 moh DOP Vino de Calidad de Granada siden 2011, første årgang i markedet er 2009 20 produsenter med DOP viner Vinstilen preget av sol, høyde over havet og karrig jordsmonn: mye farge, mye stoff, intens fruktighet, og forfriskende syre. Hoveddruetypene er: Blå varianter: Tempranillo, Garnacha Tinta, Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Monastrell, Romé og Petit Verdot Grønne varianter: Vijiriego, Sauvignon Blanc, Chardonnay, Moscatel de Alejandría, Moscatel de grano menudo o morisca, Pedro Ximenez, Palomino, Baladí Verdejo og Torrontés

VINBLADET 04 | 2013 33


ETTERSMAK PER M ÆLENG

Jungelens lov og løvens metthet Når folk stiller seg i kø 22 timer før en butikk åpner så har de gode grunner for det. ANLEDNINGEN var burgunderslippet i spesialbutikkene i februar, og de som var på plass da butikken åpnet, husker nok ennå de første sekundene. I det minste gjør jeg det. Ikke på grunn av vinen jeg kjøpte eller den jeg ikke hadde råd til å kjøpe. Det jeg husker er det oppmerksomme, nervøse og avventende suget i køen på utsiden av butikken i timene før kl 10. All the usual suspects var på plass, jeg kjente igjen ansiktene fra tidligere nyhetsslipp. ALLE NYHETSSLIPP er forskjellige i spesialbutikkene. Noen foregår i dannede former, der kundene føler seg beskjemmet ved å øke tempoet inn i butikken fra slentrende via raskt gående til løpende. Det tar seg liksom ikke ut å løpe, og noen ganger er det ingen som gjør det selv om enkelte er nær ved å løpe. Men når naboen ved siden i køen heller ikke gjør det, holder man seg for god til å vise manglende selvkontroll, og begge slentrer en tanke raskere inn i lokalet. Andre ganger er det noen som begynner å løpe, uten at det nødvendigvis fører til at andre oppgir trav til fordel for ujevn galopp. Noen løper, andre går. Det er greit. LENGE FØR burgunderslippet åpnet denne torsdagen i februar, visste jeg at all skam og skjensel var lagt igjen hjemme. Ingen i køen

glød, opprømthet, forventning og grådighet. Vanligvis snakker folk sammen i køen om hva de er ute etter, hva de prioriterer, men denne gangen var folk stillere, mer vaktsomme og konsentrerte, og bedre forberedt enn ved tidligere anledninger. De hadde lest lanseringslistene med ugleblikk, de var beredt.

PER MÆLENG Per Mæleng er spesialrådgiver i Vinmonopolet og har ansvar for produktutvikling i spesialbutikkene. Han har en magistergrad og doktorgrad i litteraturvitenskap og har skrevet om vin i mer enn 20 år.

hadde planer om å spasere slentrende mykt inn i lokalet, som på en strand i august. Det hevdes at man kan lukte frykt. I den grad det er mulig tror jeg også at man kan lukte interesse,

DA DØRENE ÅPNET var all oppmerksomhet konsentrert om å finne de ønskede vinene. Noen satset på fordelingsvinene og hadde skaffet seg tidlige kølapper mens langt de fleste sprintet med varierende eleganse inn i butikken for å finne vinene de hadde sett seg ut som de beste og mest interessante. Det var nå kjøpspsykosen satte inn blant dem som ikke raskt fant «sine» viner. Av frykt for ikke å få kjøpt noen godbiter, begynte de å se på hva andre handlet, og rev til seg flasker fra de samme kassene. Etter 15 minutter hadde den verste stormen lagt seg. Spenningen var utløst, adrenalinsjokket gikk over i gryende tilfredshet. Kanskje fikk jeg ikke tak i akkurat de vinene jeg var ute etter, men jeg fikk tak i mye bra likevel. Det er det viktigste. Jungelens lov ble erstattet av løvens metthet – roen senket seg over jegerne. Torsdagen har blitt hverdag igjen. Hvem hadde trodd at den kunne bli det for én time siden?

Det hevdes at man kan lukte frykt. I den grad det er mulig tror jeg også at man kan lukte interesse, glød, opprømthet, forventning og grådighet.

34 VINBLADET 04 | 2013


THINKSTOCK

KVITTER FRA TWITTER Hvordan sier man til den kjempehjelpsomme dama på polet at det eneste man bryr seg om er alkoholprosenten? Uten å virke boms? Elin @ottikri Dama på Vinmonopolet: «Smaken din overrasker meg, jenter på din alder vil vanligvis ha den der, men du har klasse.» Lydia @LydiaWho

LES I NESTE UTGAVE

#Vinmonopolet er blant verdens mest profesjonelle og kvalitetsbevisste vinhandlere. Det vil altså #Venstre ha en slutt på. Dem om det. Jørgen A. Schyberg @mrjorgen Håper aldri vi får vin i butikk. Vinmonopolet er genialt med utvalg og tilgjengelighet. Grøsser bare med tanken. May Liss H. Wasmuth @maylhw Skjønner ikke helt hva folk tror vi vil oppnå ved salg av vin i butikk. Jeg er for bedre ølutvalg & salg av sterkøl, men polet er fantastisk. Martin Hobster @MartinHobster

I september er viner fra klassiske områder tema for Vinmonopolets nyhetsslipp. I Vinbladet får du en innføring i de klassiske områdene. Vi har også spurt et knippe vinentusiaster om deres favoritt-klassiker, og polkokkene forteller om sine favorittkombinasjoner med klassisk mat og vin. Vinbladet har også møtt en av de største i den internasjonale vinverdenen. Den britiske kvinnen og vinskribenten Jancis Robinsom har karret seg helt til topps i vinhierarkiet. Les hennes historie. Vi gir deg også tips om drikke til asiatisk mat, og vi avslører hemmeligheten bak smaken i vin. Hvorfor smaker ulik vin forskjellig?

QUIZ

VIN

STERKVIN

BRENNEVIN

ØL

LETT

LETT

LETT

LETT

I hvilket land ligger Dourodalen?

Hvilket land produserer mest vermut?

Hva slags brennevin lages det på Cuba?

Fra hvilket land kommer stout?

MIDDELS

MIDDELS

MIDDELS

MIDDELS

Hva slags vintype er Provence mest kjent for?

Finnes det tørr Marsala?

Hva slag brennevin brukes i coctailen «Cosmopolitan»?

Hvilket øl kalles ølets champagne?

VANSKELIG

Hva er den viktigste druetypen i Sherry?

VANSKELIG

Hva er bocksbeutel?

VANSKELIG

VANSKELIG

Hva er nasjonalbrennevinet i Brasil?

Hva er den største forskjellen på en dubbel og en tripel?

VIN: Portugal. Rosévin. En typisk flaskefasong fra Franken i Tyskland. STERKVIN: Italia. Ja. Palomino. BRENNEVIN: Rom. Vodka. Cachaça. ØL: Irland. Geuze. Alkoholnivået. VINBLADET 04 | 2013 35


Avsender: AS Vinmonopolet Pb. 6953 St. Olavsplass 0130 Oslo

VARENUMMER: 1211101

Gratis nettbrettutgave av Vinbladet! I denne utgaven av Vinbladet på nettbrett tar Polkokkene for seg sjømat. Du får oppskrifter og filmer med gode drikketips. Du finner Vinbladet gratis i Google Play og AppStore. I nettbrettutgaven får du i tillegg til alt innholdet i papirutgaven også flere bilder, mer dybdeinformasjon og film. Hvis du fortsatt ønsker papirutgaven av Vinbladet gratis tilsendt må du huke av for «abonnement Vinbladet» nederst i din profil på www.vinmonopolet.no.

SPILL FILM

BESTE DIGITALE MAGASIN Gullpin 2012

36 VINBLADET 04 | 2013

Vinbladet 03/2013  
Advertisement